Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf / Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Per Kristian Øyen ordfører Eldbjørg Hogstad bysekretær Saksliste Utvalgs- saksnr Innhold Saker til behandling Unntatt offentlighet Arkiv- saksnr PS 08/53 Nytt ventilasjonsanlegg i Idrettshallen. 2008/1769 PS 08/54 Justering av husleiesatser 2008/1607 PS 08/55 Godtgjørelse folkevalgte - Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2008/1849 PS 08/56 Oppnevning av møtefullmektiger til forliksrådet 2008/1940 PS 08/57 PS 08/58 PS 08/59 Søknad om fritak for verv som nestleder i Forliksrådet Valg av kommunens representant til plan- og bygningsrådet for å ivareta barns interesser Barnehjemsaken: Utbetaling av oppreisningsbeløp 2008/ / /667

2 PS 08/60 PS 08/61 PS 08/62 Orientering om tilgjengelig næringsareal i kommunen FG Eiendom AS - søknad om kjøp av næringstomt i Rørgata Søknad om håndgivelse av tomt til nasjonalt familiesenter 2008/ / /1918 PS 08/63 Plan for kompetanseutvikling /1845 PS 08/64 Utbygging av boligfelt Sommerro Myran Etappe 4 PS 08/65 PS 08/66 PS 08/67 PS 08/68 D/S Framnæs. Eventuell driftsavtale mellom sundbåtselskapet og stiftelsen. Bystyrereglementet 13b - Tilleggsforslag fra Viggo Jordahl Ng Kiwi Romsdal og Nordmøre - Søknad om salgsbevilling for alkoholholdig drikk i ny dagligvareforretning Kiwi Rensvik Høringsuttalelse: Avtale konsolidering av museumsdrift mellom Stiftelsen Nordmøre Museum og lokalmuseene / kommunene 2008/ / / / /540 PS 08/69 Referatsaker Liste over referatsaker /94 PS 08/70 Norsk Fotohistorisk forening, avd. Kristiansund - Søknad om tilskudd til utstillingen "Byggeskikk fram til 1940"

3 Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Knut Andreas Stai Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 08/ Nytt ventilasjonsanlegg i idrettshallen Med bakgrunn i tidligere vedtak og utviklingen i saken vil rådmannen foreslå at Formannskapet legger saken frem for Bystyret med følgene i n n s t i l l i n g 1. De gamle ventilasjonsanleggene i idrettshallen saneres som planlagt, og de erstattes med ett nytt anlegg som kan nyttegjøre fjernvarme til oppvarming. 2. Prosjektets budsjettramme økes med 1,8 mill kroner slik at den nye budsjettrammet utgjør 3,7 mill kr. Merkostnaden finansieres med økt låneopptak som innarbeides i investeringsbudsjettet ved 1. tertial Nye enøk utredninger, som etterisolering av idrettshallens østvegg, utsettes. Tiltaket vurderes i tilknytting til rullering av økonomiplan. Tidligere behandlinger Sak: Dato: Tittel: PS 06/65, BYST, Realisering av kunstisbane. Tilrettelegging for mottak av fjernvarme i Atlanterhavsbadet og idrettshallen. PS 07/47, BYST, Vedrørende realisering av kunstisbane på Atlanten. Forslag til avtale om varmelevering, tilskudd til tilrettelegging for parkering på banedekket og forslag til enøk tiltak i idrettshallen. Vedtak: Pkt. 3; Investeringen finansieres med økt låneopptak på kr som innarbeides i budsjett Pkt. 5; I forbindelse med de planlagte ombyggingsarbeidene i idrettshallen saneres de 5 gamle ventilasjonsanleggene og erstattes med ett nytt anlegg. Merkostnaden kr finansieres med økt låneopptak som innarbeides i budsjett for 2007 i forbindelse med neste tertialrapport. Nytt pkt. 6 ble vedtatt oversendt til formannskapet; I forbindelse med planlagt ombyggingsarbeider i Idrettshallen, utredes det gjennomføring av ENØK tiltak som etterisolering. F. eks. å isolere glassveggen mot øst.

4 Vedlegg Notat fra Norconsult av , Atlanten Idrettspark Ny ventilasjon, gjelder rådgiverens kommentar til endringer og kostnadsøkninger. Forslag til revidert budsjett av Bakgrunn Norconsult as har utarbeidet kravspesifikasjonen for totalentreprisen for ett nytt ventilasjonsanlegg i Idrettshallen og på vegne av Kristiansund kommune gjennomført tilbudskonkurranse med forhandling. Det ble innmeldt 6 interesserte tilbydere, men ved fristens utløp var det kun innkommet tilbudsdokumenter fra 2 totalentreprenører. Etter kontrollregning, evaluering og forhandlinger, innstiller Norconsult på videre kontraktsforhandlinger med tilbyder nr 1: 1. YIT 2. Gunnar Karlsen I økonomiplan er gjeldende prosjektramme 1,9 mill kr til ombygging for fjernvarmemottak og til nytt ventilasjonsanlegg i Idrettshallen. Innkomne tilbud på ventilasjonsanlegget ligger høyt over prosjektrammer. Norconsult har forhandlet med entreprenørene om omfang og kostnader, men det har ikke vært mulig å redusere kostnadene nevneverdig. For å bygge det nye ventilasjonsanlegget er det behov for å øke prosjektrammen med 1,8 mill kr, slik at den nye budsjettrammen utgjør 3,7 mill kr. Norconsult har i brev av redegjort for kostnadsøkningen, følgende hoveddeler ligger betydelig høyere enn forventet ved budsjettering: Tilbyders generelle kostnader, prosjektering, etc Luftbehandlingsanlegg Automatikkanlegg kr kr kr Totalentrepriser og risiko for uforutsette kostnader I et eksisterende bygg vil det alltid være forhold som kan dukke opp underveis som ikke er forutsette. Det er derfor ikke uvanlig at rehabiliteringsprosjekter medfører tilleggskostnader og budsjettoverskridelser. Dette gjelder for både totalentrepriser og andre kontraheringsformer. Årsakene til dette kan være feil i mengdeberegninger, avglemte poster i beskrivelser, koordineringsproblemer, andre avglemte - eller uforutsette forhold. En fordel med totalentrepriser er at deler av denne risikoen vil være totalentreprenørens ansvar. Ulempen med totalentrepriser er at det til slutt kan bli uforholdsmessig dyrt dersom totalentreprenøren opererer med en høyere risikomargin. Når usikkerheten er større er det naturlig at pristilbudene blir tilsvarende høyre. På tilbudsstadiet i totalentrepriser vil det normalt ikke være utført detaljprosjekteringen, og entreprenørens tilbud må i stor grad foregå ved hjelp av erfaringspriser, uten de vanlige postene med beskrivelsestekst og mengde. Med bruk av tradisjonelle entrepriseformer, for eksempel administrerende sideentreprenør, rapporteres som regel tilleggskostnadene i forbindelse med behandling av sluttoppgjør. I totalentrepriser fremkommer gjerne kostnadssprekken i forbindelse med priskonkurransen, men byggherren har da som regel den fordelen at han kan avlyse prosjektet.

5 Utredning av ENØK - tiltak som etterisolering, for eksempel å isolere glassveggen mot øst. Viser til politisk sak 07/47, bystyrets vedtak pkt. 6, om utredning av mulig ENØK tiltak, isolering av Idrettshallens glassvegg mot øst. En slik utredning er foreløpig ikke forelagt formannskap. I flere år har det vært bevilget investeringsmidler, 0,5 mill kr, til ENØK tiltak, men ikke i budsjett for Rådmann foreslår derfor at nye enøk utredninger avventes. Vurdering Det er forutsatt at byggearbeidene skal gjøres i skoleferien og være ferdig til skolestart til høsten. Det var i utgangspunktet avsatt en romslig byggetid, men ny politisk behandling, fulle ordrebøker og et fortsatt presset byggemarked i byen kan bli problematisk i forhold til opprinnelig ferdigtidspunktet. Avtalen med Atlanten Kunstisbane as, om mottak av fjernvarme, forplikter kommunen i forhold til å tilrettelegge for mottatt av lavtemperatur fjernvarme i hele den berørte bygningsmassen, men det vil neppe være avtalebrudd om idrettshallen ikke er tilrettelagt fra første dag. Kostnader med tilpassinger i varmesentralen for badet er anslått til ca 0,65 mill kr og må uansett gjøres før kunstisbanen settes i drift. Øvrige arbeider gjelder ventilasjon og varme i idrettshallen, og kommunen kan velge å utsette denne anskaffelsen i noen år, i håp om en markedsutvikling med lavere entreprenørpriser. På den annen side er det flere forhold som gjør det fordelaktig å gjennomføre rehabiliteringen som planlagt. De fem 30 år gamle ventilasjonsanleggene som brukes i dag representerer klare driftsulemper og risiko for havari. Først og fremst vil et nytt ventilasjonsanlegg tilfredsstille nye forskriftskrav, luftmengder, behovsstyring og etc. Videre vil de planlagte investeringene gjør det mulig å benytte fjernvarme til oppvarming av idrettshallen. Nytt ventilasjonsanlegg innebærer et lavere energiforbruk og reduserte driftsutgifter, men stigningen i investeringskostnad øker også inntjeningstiden til ca 10 år. Fungerende Rådmannen i Kristiansund Karl Kjetil Skuseth Kjell Sæther Kommunalsjef

6 Arkiv: U74 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Knut Andreas Stai Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 08/ Justering av husleiesatser Under henvisning til ovenstående dokumenter foreslår rådmannen at formannskapet ovenfor bystyret avgir følgende i n n s t i l l i n g 1. Ordningen med faste leiebeløp i omsorgsboliger videreføres. - Gjeldende satser for omsorgsboliger i 2008; 2-roms: 5227 kr /mnd og 3- roms: 5750 kr /mnd, økes ikke. - Gjeldende satser for omsorgsboliger for utviklingshemmende i 2008; 2-roms: 4182 kr /mnd og 3-roms: 4705 kr /mnd, heves til samme nivå som øvrige omsorgsboliger. 2. Ny gjengs leie regulering iverksettes. Dagens grunnsatser økes med 6,5 % i samsvar med den gjennomførte markedsundersøkelsen. 3. For omsorgsboliger for utviklingshemmende og for øvrige kommunale utleieboliger sendes skriftlig varsel til leietakerne om iverksettingstidspunkt og den nye husleien, jf. Husleieloven. 4. Budsjettkonsekvenser innarbeides i Budsjett og Økonomiplan Vedlegg. - V1, Forslag til justerte husleier for 140 omsorgboliger, inklusive boliger for utviklingshemmede. - V2, Forslag til justerte husleier for øvrige 393 kommunale boliger. - V3, Eksempel bostøtteberegning, minstepensjonist, husleie 5227 kr/mnd - V4, Eksempel bostøtteberegning, utviklingshemmet, husleie 4182 kr/mnd - V5, Eksempel bostøtteberegning, utviklingshemmet, husleie 5227 kr/mnd Bakgrunn. Viser til bystyrets behandling den , sak PS04/90, Fastsettelse av husleienivå i kommunalt disponerte boliger. For omsorgsboliger ble det vedtatt faste husleiesatser.

7 For øvrige kommunale boliger ble det vedtatt at husleien skal være tilsvarende 95 % av gjengs leie. Om husleieloven og bestemmelser for husleiereguleringer. Dagens husleielov ble innført i januar 2000 og medførte en rekke begrensninger i forhold til husleiereguleringer, blant annet et maksimumsnivå for høyeste tillatte husleie i boliger, også kalt gjengs leie. Når kommunen iverksetter ny gjengs leie regulering skal leietakere i boligene varsles skriftlig om ny leiesats. Etter loven kan den nye leien tidligst settes i verk etter 6 måneder. I tillegg har alle nye leieforhold en fredningsperiode på 3 år. I overgangsperioden vil det av den grunn forekomme forskjeller i leiesatsene. Det vil også gå 3 år før kommunen oppnår full virkning av husleieøkningen. Til orientering er antall inn- og utflyttinger pr år ca 100. Totalt 659 boliger med kommunal tildelingsrettighet, inklusive Frei. Kategori: Dagens husleiesatser: (2008 priser) 140 omsorgsboliger inklusive 2- roms omsorgsbolig, kr/mnd med faste husleiesatser: boliger for 3- roms omsorgsbolig, kr/mnd utviklingshemmende *1) 3- roms (for utviklingshemmede), roms (utviklingshemmede), kr/mnd kr/mnd 393 ordinære utleieboliger *2) Sum 533 boliger 126 boliger og baser som er mindre interessante i sammenheng med husleieinntekter og regulering av husleiesatser Totalt 659 boliger og baser med beregnet husleie, tilsvarende 95 % av gjennomsnittlig markedsleie: Grunnpris, 690 kr/m2 Basispris for eksternt bodareal, 105 kr/m2 Basispris for fellesvaskeri, 627 kr/år med bystyrebestemt metode for beregning av husleiesats i Kristiansund inkl Frei. Baser, avlasting og korttidsboliger: - Diverse adresser (29 utleieboliger, kommunen betaler husleien selv) Stiftelser: - Grimsteds Stiftelse (12 utleieboliger, eget stiftelsesregnskap) - Stiftelsen Omsundet Trygdeboliger (5 utleieboliger, eget stiftelsesregnskap) - Stiftelsen Frei Trydeboliger (10 utleieboliger, eget stiftelsesregnskap) Omsorgsboliger som er solgt til den omsorgstrengende: - Roligheten -, Boksaspenenga -, Karitunet brl (32 utleieboliger, brukeren er selv ansvarlig for fellesutgifter og kapitalkostnadene til innskuddet) Boliger hvor det pågår ombygging: - Dalegata 52 og Utsikten 2 (26 utleieboliger, husleie avklares seinere) Diverse boliger: - Presteboligene, Freiveien 92D, Rensviktunet 15A (12 utleieboliger, statens fastsetter husleiesatsene for presteboligene, og Baugen i arken er ikke i bruk) med kommunal tildelingsrettighet. *1) Kommunen har tildelingsrettigheter i forhold til 22 tilrettelagte boliger på Frei, men kommunen eier ingen av disse. De er alle solgte med tildelingsklausul eller organisert som stiftelser. Husleiesatsene er derfor ikke bystyrebestemt.

8 *2) 393 ordinære utleieboliger er inklusive 26 utleieboliger på Frei. De kommunale boligene på Frei er innarbeidet i kommunens eksisterende system for husleiebergning. De 26 ordinære utleieboliger på Frei har fått egen stedsfaktor slik at den beregnede husleien skal harmonere med markedsleien: 1,00 Kirkelandet sentralt 0,95 St. Hanshaugen, Karihola, Innlandet, Gomalandet 0,90 Nordlandet, Dale 0,80 Frei For Frei er standardfaktorene, etc., er foreløpig ført inn med sjablongmessige verdier. Gjengs leie regulering vil bli gjennomført ved kontrollbefaring i forbindelse med inn- og utflyttinger. Utgifter til strøm, varme, driftsutgifter i fellesareal, etc. Denne saken omfatter netto husleiesatser. Alle leietakere vil i tillegg ha utgifter til normalstrøm. Noen leietakere får også radiatorvarme fra felles varmesentral og kommunens utgifter til kjelstrøm og fyringsolje blir fordelt mellom leietakerne. Kommunen har 4 leilighetsbygg med vannbåren varme fra felles varmesentral, JP Clausensgt 7, Grunden 3, Langvn 10-12, Bergan omsorgsboliger. For de fleste kommunale utleieboligene er det egen måler for normalstrømforbruk i hver boenhet. Leietaker mottar selv faktura fra strømleverandøren. For noen boliger er det felles målere for normalstrøm. Eksempler på dette er; Bergan omsorgsboliger, Grunden 3, Bekkefaret, Eventyrvn, Numedalsvn, Smørsoppen, Langvn og JP Clausensgt 7. Leietakere mottar et a konto beløp på husleiefakturaen for strøm, beløpet varierer, men utgjør ca 1000 kr/mnd. Ved årets slutt blir det foretatt en avregning. For JP Clausensgt 7 fordeles utgiftene etter areal, mens utgiftene ellers fordeles likt mellom leietakerne. Byggekomiteene valgte i sin tid felles målere da dette var (og fortsatt er) den rimeligste ordningen for leietakerne. Ulempen med dette kan være redusert motivasjon for strømsparing og økt kommunal administrasjon. Leilighetene i Roligheten 1 har også felles strømmåler som administreres av KBBL. Bostøtteordningen. Ved beregning av bostøtte er maksimum godkjent boutgift kr/mnd for utviklingshemmede (reglene for ung /ufør), mens den er kr/mnd for minstepensjonister. Se vedlagte beregningseksempler. Beløpsgrenser er eksklusive strøm og fyringsutgifter. Tabellen under viser 3 eksempler på det økonomiske beregningsgrunnlaget for en minstepensjonist og en utviklingshemmet i omsorgsbolig i Kristiansund. For utviklingshemmet /ung ufør er det vist 2 beregningseksempler, en for dagens husleie og en for den foreslåtte nye husleien. minstepensjonist kr/mnd utviklingshemmet kr/mnd utviklingshemmet kr/mnd Utbetalt brutto beløp ( /12 mnd) 9292 ( /12 mnd) ( /12 mnd) Bostøtte Husleie *1) *2) Strøm, oppvarming Skatt Netto *1) Dagens husleiesats *2) Forslag til ny husleiesats Om subsidiering av husleiesatser i omsorgsboliger.

9 Omsorgsboligene er vanlige kommunalt eide boliger eller andelsleieligheter i borettslag. Med omsorgsboliger menes: Bolig som er tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg fra kommunen, og at boligen inngår som en del av pleie- og omsorgstjeneste. Denne kategorien boliger omfatter i dag også boliger for utviklingshemmede, men disse har en lavere husleiesats. Omsorgsboligene er spesielle i den forstand at det må foreligge personalbaser i umiddelbar nærhet med pleieressurser. Det er derfor vanskelig å beregne en markedsleie eller en gjengs leie. Bystyret vedtok i 2001 faste husleiesatser for omsorgsboliger. Dette innebærer en viss subsidiering av husleien. Subsidiering for denne gruppen boliger er forskjellen mellom vedtatte husleiesatser og med de faktiske kostnadene med etablering og drifting av boligene. For de kommunalt eide boligene er det vanskelig å fremskaffe relevante regnskapstall, men for omsorgsboliger organisert i borettslag så gjenspeiler felleskostnadene de reelle kostnadene med etablering og drifting av leilighetene. Eksempel fra 2-roms omsorgsbolig, de sist etablerte borettslagene: Borettslagets Utgifter til Husleieinntekt: Netto: navn: felleskostnad: Roligheten brl Boksaspenenga brl Karitunet brl Sum for 29 utleieenheter: For disse 29 utleieenhetene utgjør overskuddet kr Dette er ikke nok til å dekke kommunes kostnader med innvendig vedlikehold, husleietap i klargjøringsperiodene og administrasjonsutgifter. De 29 undersøkte utleieenhetene indikerer at de 107 omsorgsboligene får en mindre subsidiering. Forslag til justerte husleiesatser i 140 omsorgsboliger, inklusive boligene for utviklingshemmede. Bystyret vedtok i 2001 en maksimalpris for husleie i 2-roms omsorgsbolig, kr/m 2. I 2004 omgjorde Bystyret maksimalprisordingen til en fastprisordning og det ble vedtatt en tilsvarende fastpris for boliger for utviklingshemmede. Etter dette har konsumprisstigning vært bestemmende for de årlige reguleringer. Sats nr: Antall boliger: Type bolig: Gjeldende sats: (kr/mnd) Forslag til ny sats: (kr/mnd) roms omsorgsbolig roms omsorgsbolig roms for utviklingshemmede roms for utviklingshemmede Sats 1 og 2: Med bakgrunn i at husleiesatsene for omsorgsboligene i utgangspunktet er høyere enn maksimum godkjente boutgift i tilknytting til bostøtte, foreslås det her at de 2 satsene beholdes. Sats 3 og 4:

10 Det foreslås at gjeldende husleiesatser for boliger for utviklingshemmede heves til samme nivå som for omsorgsboligene. Ved 100 % utleiegrad vil økningen berøre 33 boliger og utgjøre ca kr/år. Jf husleieloven skal leietakere motta skriftlig varsel og den nye leien kan tidligst settes i verk etter 6 måneder. Hovedargumentet for å gjennomføre en slik økning er økte husleieinntekter til kommunen og at særreglene for utviklingshemmede (ung /ufør) tilsier at mesteparten av økning blir kompensert ved bostøtte. Den foreslåtte husleieøkningen på ca 1000 kr/mnd vil medføre at en utviklingshemmet i gjennomsnitt vil få ca 400 kr/mnd mindre å rutte med. På den annen side må det også anføres at mange utviklingshemmede har ekstrautgifter knyttet til tilsyn, omsorg, transport, m.v. som mange minstepensjonister ikke har. Forslag til justerte husleiesatser i øvrige 393 kommunale boliger. Kommunens er en forholdsvis stor markedsaktør. For at kommunen ikke skal drive prisene opp, har Bystyret tidligere vedtatt at husleie i kommunale boliger skal tilsvare 95 % av markedsleien. Det foreslås ikke endringer på dette området. I perioden til har konsumprisveksten vært tilnærmet null. Kommunens husleiepriser i 2007 og 2008 er derfor identiske. Markedsleien i Kristiansund har steget vesentlig mer enn konsumprisindeksen de siste 3 årene. I samsvar med kommunens vedtatte regler på området, har administrasjonen av den grunn fått gjennomført en ny undersøkelse av husleienivået i kommunen. I 2005 gjorde Sivilingeniør Edvin Bakken AS en tilsvarende markedsundersøkelse som resulterte i en basisleie kr 660 kr/m2 for. Konsumprisindeksregulering har satt denne opp til dagens nivå som er 690 kr/m 2. Den nye prisundersøkelsen i januar 2008 har resultert i en basisleie kr 735 kr/m 2. Dette tilsvarer en husleieøkning på 6,5 %. En økning av basisleien på 6,5 % vil berøre 393 boliger. Eksempelvis vil husleien for de kommunale 2-roms leielighetene på Barmanhaugen øke fra kr/mnd til kr/mnd. Detaljert oversikt over nye og gamle husleiesatser følger vedlagt. Når den er blitt gjeldende for alle leiekontraktene og under forutsetning av 100 % utleiegrad, vil økningen utgjøre ca kr/år. Det er da kun medregnet boliger som påvirker kommunens netto husleieinntekter. Avlastingsleieligheter, baser, presteboliger og leiligheter som midlertidig ikke er i bruk er ikke med i den beregnede husleieøkningen. Jf husleieloven skal leietakere motta skriftlig varsel og den nye leien kan tidligst settes i verk etter 6 måneder. Deler av den beregnede inntektsøkningen fra husleie vil kunne resultere i økte utgifter på sosialhjelpsbudsjettene. Det foreligger ikke tilgjengelig informasjon som kan gjøre det mulig å beregne hvor mye dette vil kunne utgjøre. Før saken behandles av bystyret legges den fram til uttalelse for eldrerådet og rådet for funksjonshemmede. Rådmannen i Kristiansund Karl Kjetil Skuseth Kjell Sæther Kommunalsjef

11 Arkiv: 080 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Eldbjørg Hogstad Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 08/ Godtgjørelse folkevalgte - Råd for mennesker med nedsatt funksjonevne Ordføreren ber formannskapet legges saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Ordførerens innstilling Bystyret Kristiansund vedtar tillegg i Arbeids- og økonomiske vilkår for folkevalgte, slik at Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne godtgjøres i godtgjørelsesgruppe 4. Reglementet gjøres gjeldende fra første møte i møtet og reguleres årlig første gang fra Saksopplysninger Fellesnemnda for Kristiansund og Frei vedtok i møte godtgjørelse til folkevalgte etter kommunevalget En arbeidsgruppe ledet av Maritta B. Ohrstrand utarbeidet forslaget som ble vedtatt, der tidligere prinsipper for utregning av godtgjørelsen ble videreført. Det betyr at godtgjørelsessatsen er relatert til ordførers godtgjørelse med en fastsatt o/oo sats. Godtgjørelsen er kategorisert i 6 forskjellige godtgjørelsesgrupper etter antatt arbeidsbyrde. I bystyrets møte ble det oppnevnt et nytt utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette rådet var ikke tatt med i betraktning da godtgjørelsessatsene for de forskjellige råd og utvalg ble vedtatt.

12 Vurdering Ordføreren antar at arbeidsmengde og aktivitet i dette rådet vil tilsvare den aktiviteten som f.eks er i eldrerådet, og vil foreslå at Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne innpasses i godtgjørelsesgruppe 4 med kr 772 for leder og kr 579 for medlemmer og møtende varamedlemmer pr. møte. Satsene skal i likhet med de øvrige satser reguleres pr Ordføreren i Kristiansund Per Kristian Øyen Eldbjørg Hogstad bysekretær

13 Arkiv: X43 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Eldbjørg Hogstad Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 08/ Oppnevning av møtefullmektiger til forliksrådet Ordføreren ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Ordførerens innstilling Til møtefullmektiger til forliksrådet i Kristiansund oppnevnes: Saksopplysninger Ordningen med å oppnevne møtefullmektiger i stedet for hovedstevnevitne - ble vedtatt av Stortinget i juni 2004 ved lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet), jf. tvistemålsloven 44 nytt fjerde ledd som lyder: Ved hvert forliksråd skal det være et utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet. Medlemmene av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil fire år av gangen. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om antall medlemmer og deres kvalifikasjoner og godtgjørelse mv. En ny forskrift om forliksråd (forliksrådsforskriften) ble vedtatt ved kongelig resolusjon 16. desember Forliksrådsforskriften 3 gir nærmere regler om utvalget av møtefullmektiger for forliksrådet. Paragrafen lyder: Ved hvert forliksråd skal det være et utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet. Medlemmene av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil fire år av gangen. Antall medlemmer i utvalget må tilpasses saksmengden i forliksrådet

14 og kommunens innbyggertall. Som et minimum skal det være 3 medlemmer i utvalget I kommuner med mer enn innbyggere skal det være minst 5 medlemmer i utvalget. Som fast møtefullmektig kan oppnevnes enhver person som er over 25 år med alminnelig god samfunnsmessig kunnskap og som godt behersker skriftlig og muntlig norsk språk. Medlemmer i utvalget skal i forbindelse med oppnevningen gjøres kjent med at de i den enkelte sak skal være uavhengig av andre interesser enn partens, slik at deres handlinger ikke påvirkes av uvedkommende hensyn, herunder egne interesser. Maksimal godtgjørelse til møtefullmektig tilsvarer maksimalsatsen for møtegodtgjørelse i henhold til forskrift 23. juli 1993 nr. 768 om maksimalsatser for utmåling av sakskostnader i forliksrådet 1 annet ledd og 2. Godtgjørelsen dekkes av vedkommende part. Ordningen trådte i kraft fra 1. januar 2006, og kommunene ble bedt om å foreta oppnevningen innen utgangen av januar Bystyret i Kristiansund behandlet saken i møte der følgende personer ble oppnevnt: Kari Kvande Pettersen Asbjørn Jordahl Bjørn Eeg Saken legges nå på ny frem for bystyret, slik at evt. nye møtefullmektiger kan oppnevnes. En kommune av Kristiansunds størrelse bør oppnevne 3 møtefullmektiger. Siden det heter at valgene gjøres for en 4-årsperiode, er det naturlig at denne perioden følger valgperioden slik den fungerer for forliksrådene fra Den som oppnevner utvalget er ansvarlig for at medlemmene får beskjed om oppnevnelsen og de plikter dette innebærer. Sekretariatet må få de nødvendige oversikter over utvalgsmedlemmene med adresse, telefonnummer og e-postadresse hvis vedkommende har det, slik at sekretariatet kan orientere parter som trenger en møtefullmektig for forliksrådet i kommunen. Kommunens ansvar for fullmektigene vil være begrenset til å utvise rimelig aktsomhet ved utvelgelsen og til å fjerne vedkommende fra utvalget dersom man får kjennskap til forhold som gjør det utilrådelig at han eller hun fortsatt er medlem. Kristiansund kommune Per Kristian Øyen ordfører Eldbjørg Hogstad bysekretær

15 Arkiv: 080 Arkivsaksnr: 2008/55-18 Saksbehandler: Eldbjørg Hogstad Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 08/ Søknad om fritak for verv som nestleder i Forliksrådet Ordføreren ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Ordførerens innstilling Kim Nyland Storbukt fritas for sitt verv som nestleder i forliksrådet for resten av perioden Sigrun Mokkelbost oppnevnes som ny nestleder i forliksrådet for resten av perioden Kim Nyland Storbukt oppnevnes som ny 1. varamedlem for Fremskrittspartiet / Høyre. for resten av perioden Saksopplysninger Vi har mottatt brev fra Kim Nyland Storbukt, nestleder i forliksrådet, som ber om fritak for sitt verv som nestleder i forliksrådet. Søknaden er begrunnet økonomisk, ettersom det ikke gis tapt arbeidsgodtgjørelse i forbindelse med møtene. Vurdering Ordføreren har full forståelse for at man ikke kan tape betydelige inntekter for å skjøtte et tillitsverv.

16 Kommuneloven åpner for så vidt også for fritak i slike tilfeller, der det i 15.2 heter: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Dette må selvsagt bli skjønnsmessig, men i dette tilfellet må det være snakk om uforholdsmessig belastning. Oversikt over forliksrådets valgte medlemmer følger vedlagt. Ordføreren har forstått det slik at man kan gå inn for følgende enkle løsning: Sigrun Mokkelbost tiltrer nemnda som fast medlem og nestleder. Hun har tidligere vært medlem av forliksrådet og har derfor god og nyttig erfaring. Kim Nyland Storbukt tiltrer nemnda som varamedlem. Kim Nyland Storbukt synes dette kan være en grei ordning, da han finner vervet interessant og evt. kan møte når han har fri ved fravær. Ordføreren har også forstått det slik at denne løsningen er i samsvar med de tanker som Fremskrittspartiet og Høyre har i denne saken. Ordføreren i Kristiansund Per Kristian Øyen Eldbjørg Hogstad bysekretær

17 KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL PS 07/5 VALG AV BYSTYREVALGTE STYRER, RÅD OG UTVALG FOR PERIODEN BYSTYRET Saknr: PS 07/5 Saksbeh: Eldbjørg Hogstad Arkivsaknr: 07/1232- Møtedato: Arkivkode: 033 Brev av: FORLIKSRÅD Listene over faste og vararepresentanter ble presentert. Forslag på leder og nestleder ble fremmet. Det ble ikke fremmet andre forslag. Bystyret fattet følgende enstemmige VEDTAK Forliksrådet har følgende sammensetning for perioden : Representanter 1. Tor Stølen - leder (AP) 2. Marian Brennesvik Hansø (KrF) Vararepresentanter 1. Tor Larsen (SV) 2. Anne Jacobsen (AP) 1. Kim N. Storbukt, nestleder (Frp) 1. Sigrun Mokkelbost (H) 2. Berit Solveig Thoresen (Frp) 3. Helge Aasprong (H) Kristiansund bystyre, Per Kristian Øyen ordfører Eldbjørg Hogstad bysekretær Saken oversendes til sekretariat forliksråd Saken oversendes til alle valgte

18 Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2008/55-9 Saksbehandler: Petter Ingeberg Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 08/ Valg av kommunens representant til plan- og bygningsrådet for å ivareta barns interesser Rådmannens innstilling Spesialkonsulent Gunvor Rolland utpekes som kommunens representant til plan- og bygningsrådet for å ivareta barns interesser i henhold til paragraf 9-1 i plan og bygningsloven. Som vara utpekes skolefaglig rådgiver Gunn Otnes. Funksjonstiden er frem til 1. januar 2011 Saksopplysninger I henhold til paragraf 9-1 i plan- og bygningsloven skal kommunestyret peke ut en etatsjef eller annen tjenestemann som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser i plan- og bygningsrådet Planleggingsmyndigheter i kommunen Kommunestyret skal ha ansvaret for og ledelsen av kommuneplanleggingen og arbeidet med reguleringsplaner i kommunen. I hver kommune skal det være et fast utvalg for plansaker. I kommuner med parlamentarisk styreform, jf kommuneloven kapittel 3, kan kommunestyret selv legge utvalgets funksjoner til kommunerådet. Kommuneloven 31 nr. 6 kommer ikke til anvendelse når kommunerådet behandler saker som etter loven her er lagt til det faste utvalget for plansaker. Kommunestyret skal peke ut en etatsjef eller annen tjenestemann som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser når det faste utvalget etter denne paragraf utarbeider og behandler forslag til planer. I siste periode har denne funksjonen blitt ivaretatt av kulturkonsulent Helen Haga med spesialkonsulent Gunvor Rolland som vararepresentant. Rolland arbeider ved utviklingsseksjonen som barnehageområdet som arbeidsfelt.

19 Helen Haga har nå bedt om avløsning. Rådmannen tilrår at spesialkonsulent Gunvor Rolland utpekes som representant med skolefaglig rådgiver Gunn Otnes som vararepresentant. Gunn Otnes har kontorsted ved utviklingsseksjonen og har arbeider spesielt med sentral administrasjon av grunnskole og skolefritidsordning. Funksjonstiden følger inneværende valgperiode. Til orientering så har også ungdomsrådet en observatør i plan- og bygningsrådet. Saken sluttbehandles av formannskapet i henhold til vedtatt delegasjonsreglement. Rådmannen i Kristiansund Just Ingebrigtsen

20 Arkiv: H32 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Bjørn Elgsaas Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 08/ Barnehjemsaken: Utbetaling av oppreisningsbeløp Rådmannens innstilling Etter vedtak i Oppreisningsutvalget vil Kristiansund kommune utbetale oppreisningsbeløpene uten å trekke fra eventuelle økonomiske krav som kommunen har overfor enkeltpersoner som faller inn under ordningen. Saksopplysninger I forbindelse med oppreisningsordningen for tidligere barnehjemsbarn i Kristiansund er det blitt stilt spørsmål om hvorvidt det er aktuelt å vurdere om kommunale restanser som enkeltpersoner har skal gå til fratrekk før en foretar en eventuell utbetaling i forbindelse med ordningen. Som det framgår i tidligere utredninger og vedtak i saken er ordningen opprettet for å gi en moralsk unnskyldning for de som eventuelt har blitt utsatt for overgrep eller omsorgssvikt på barnehjemmet i Kristiansund. En eventuelt utbetaling av pengebeløp er å betrakte som en moralsk oppreisning og som kompensasjon for den smerte og lidelser tidligere barnehjemsbarn er blitt påført. Rådmannen mener derfor det vil være feil å legge opp til en ordning der kommunen gjennom Oppreisningsutvalget tilkjenner personer en økonomisk oppreisning for så i neste omgang gå til fratrekk av økonomiske krav som kommunen har mot enkeltpersoner.

21 Rådmannen vil anta at en slik ordning vil oppfattes som om kommunen gir med den ene handa og tar tilbake med den andre. Etter samtaler med kommunens økonomiavdeling er ikke en slik gjennomføring i strid med gjeldende regelverk. Flere andre kommuner som gjennomfører lignende oppreisningsordninger for tidligere barnehjemsbarn og som Kristiansund kommunen har vært i kontakt med, har også lagt seg på samme løsning som den som fremmes her. Som orientering kan det opplyses om at i følge vedtektene 5 vil personer som er blitt innvilget statlig billighetserstatning få avkortet den kommunale oppreisningen med tilsvarende beløp. Rådmannen i Kristiansund Karl Kjetil Skuseth Fung. rådmann

22 Arkiv: 611 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Geir Aakvik Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 08/ Orientering om tilgjengelig næringsareal i kommunen Rådmannens innstilling Formannskapet tar rådmannens saksframlegg til orientering. Saksopplysninger Rådmannen ble i formannskapets møte anmodet om å lage en oversikt over disponibelt areal til næringsformål ut fra en antakelse om at det nærmet seg knapphet på slike areal, samt en oversikt over virksomme håndgivelsesavtaler. Rådmannen velger å ta utgangspunkt i gjeldende arealdel av kommuneplan der bl.a. areal til næringsformål er vist. Planen skiller mellom eksisterende og framtidig utbygging på vedtakstidspunktet, og rådmannen antar det kan være behov for å få en oppdatert og mer detaljert beskrivelse av status nå. Videre antar rådmannen at det er ønskelig at oversikten skiller mellom kommunal og privat eid grunn. Tilstedeværelsen av kommunal infrastruktur (veg, vann og avløp) fram til de ulike utbyggingsområdene vil kunne være avgjørende for om et område er klart for utbygging og disse forholdene omtales derfor også kort. En muntlig presentasjon med projektor der det etterfølgende materialet knyttes direkte til kartpresentasjoner vil kunne være både mer lettfattelig og mer utfyllende. Dersom formannskapet ønsker det, kan rådmannen gi en slik presentasjon i selve møtet. Fiskeribasen (kartvedlegg1) Ledige arealer på fiskeribasen eies i sin helhet av kommunen med unntak av ei ubebygd tomt på ca 3,5 mål som ble solgt til Vartdal Plastindustri for mange år siden uten bygge-

23 fristklausul. Av de ca 40 mål ledige områdene som kommunen eier, har eksisterende bedrifter forkjøpsrett på ca 7 mål. I tillegg har GC Rieber opsjon på kjøp av ca 5 mål. Løkkemyra (kartvedlegg 2) Område Eier Størrelse (mål) Kommunal infrastruktur Reguleringsplan Rørgata nord Privat 10 Ok Kun flatereg.plan Rørgata øst Kommunal 67 Kun for vestre halvdel Kun flatereg.plan Gamle skytterbane og østover Privat 112 Vegløsning mangler. Samtale med Avinor om vilkår for utbygging pågår Haukvikenga Kommunal 33 Noe vei mangler, vann og avløp uavklart, rundkjøring og avkjøringsrampe på området? Handelsparken øst Privat 15 Ok, ferdig opparbeidet Ja Rest Leithe-eiendommen Privat Vann og avløp uavklart Ja Haukvikenga øst Privat 21 Vann og avløp uavklart Ja Nei, flateplan for deler av området Ja, men ny plan for flyplasskryss under arbeid Oversikten viser at det er betydelig areal (310 mål) avsatt til framtidig næringsutvikling, men det er flere forhold som gjør at mange av områdene helt eller delvis ikke er tilgjengelige for næringsetablerere på kort sikt. For området nordvest for vestenden av flyplassen foreligger det ikke reguleringsplan (under utarbeidelse), og FG Eiendom er som utbygger og opsjonshaver i dialog med Avinor om vilkår for evt. utbygging i området. Haukvikenga (øst for Ello) kan for tiden ikke bebygges da det er uklart om området helt eller delvis vil beslaglegges av framtidig flyplasskryss når firefelts innfartsvei skal realiseres. Det kommunale ledningsnettet i området er dessuten sprengt når det gjelder mottak av overvann og kloakk. Dette blir kanskje avhjulpet i løpet året, men begrenser inntil videre mulighetene også for tilstøtende næringsareal mot sør og øst. Til gjengjeld er det i tillegg til ovennevnte områder ca 50 mål ubebygde næringsareal fordelt på 7 enkelttomter som kommunen solgte i løpet av I tillegg har Vestbase planer om å bygge ut ca 40 mål som sjøfylling sentralt på basen. Dette er imidlertid avhengig av at den forannevnte utbyggingen nordvest for flyplassen realiseres (frigir utsprengte masser til sjøfyllinga). Kvennbergmyran (kartvedlegg 3) Reguleringsplanen for Kvennbergmyran gir rom for utbygging av ca 215 mål til næringsformål. Av dette ca 70 mål solgt til Briksdalen Eiendom (Smartclub med partnere) og til flyplasshotell (ca 20 mål). Det resterende arealet er inntil videre brukt til deponi av steinmasser fra Atlanterhavstunellen. Deler av steinmassene vil være hensiktsmessig å bruke til masseutskifting lokalt i området (utskifting av myrmasser på Smartclubtomta). Det er usikkert når steinmassene kan flyttes og frigi areal til næringsaktivitet. Husøya (kartvedlegg 4) På Husøya er det i arealdelen av kommuneplanen avsatt to atskilte områder på nordsiden av øya, begge i privat eie. Mot øst er det avsatt ca 70 mål nytt næringsareal og Bolga Industripark har utarbeidet skisser for utvikling av området.

24 Mot nordvest har Mekvik Maskin fått tillatelse til å sprenge ut et område som ferdig utsprengt vil utgjøre ca 90 mål. Reguleringsplanarbeid er igangsatt. Sødalen (kartvedlegg 5) I Sødalen er omtrent alle de kommunale næringstomtene utsolgt (2 mindre tomter igjen). Noen av de solgte eiendommene er ikke bebygde til sammen ca 20 mål ubebygd areal. I arealdelen er det avsatt utvidelsesareal mot øst på ca 150 mål. Området er i privat eie og det foreligger ikke reguleringsplan for området. Rådmannen kjenner ikke til at grunneierne har vist interesse for å bygge ut området. Oppsummering Innenfor gjeldende areal av kommuneplan er det avsatt ca 1000 mål til næringsformål som ikke er tatt i bruk til formålet. Om lag 260 mål av dette er i kommunal eie, herav ca 40 mål på fiskeribasen. Kun ca mål av det resterende er tilrettelagt, eller kan raskt tilrettelegges, for utbygging. Som nevnt foran, har det i løpet av det siste halvannet året blitt solgt næringstomter som enda ikke er bebygd i størrelsesorden 50 mål. I tillegg er ca 15 mål ferdig opparbeidet øst for Handelsparken og ca 33 mål i Orvikan er regulert og kan opparbeides relativt raskt. Mulige områder i revidert plan Arbeidet med revisjon av arealdelen av kommuneplanen er i gang og rådmannens forslag til revidert plan er planlagt framlagt i august Rådmannen vil ikke foregripe utfallet av dette arbeidet, men det er naturlig å peke på utvidelse av næringsområdet på Kvennbergmyran mot øst og nord som mulige utbyggingsområder (ca 250 mål). På Freiøya er det kommet innspill om utbygging av havn/næringsområde ved Kopparholman. Området mangler atkomst og annen infrastruktur og ligger atskilt som en egen satelittutbygging. Dersom direkteatkomst over til Husøya mot øst kan etableres, vil dette, eller det mellomliggende området, være interessant å bygge ut, men trolig ikke realistisk i den aller nærmeste framtid. Oversikt over gjeldende opsjonsavtaler Kommunen vedtok i 2006 å tilby tre bedrifter opsjon på kjøp av næringstomt og én bedrift i Med unntak av GC Rieber Oils på fiskeribasen er alle disse opsjonene tiltrådt av bedriftene. GC Rieber Oils har etter at kommunens opsjonstilbud forelå, ført forhandlinger med kommunen om utforming av avtalen. Bedriften har nylig underskrevet avtale og den har en varighet på ett og et halvt år. Rådmannen i Kristiansund Karl Kjetil Skuseth fung. Geir Aakvik plansjef

25 Arkiv: 611 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Geir Aakvik Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 08/ FG Eiendom AS - søknad om kjøp av næringstomt i Rørgata Rådmannens innstilling Kristiansund kommune tilbyr FG Eiendom AS å kjøpe en næringstomt i Rørgata på Løkkemyra på de vilkår som framgår av vedlagte avtale. Saksopplysninger FG Eiendom AS søker via e-post om tomt i Rørgata på Løkkemyra for oppføring av bygg til næringsmiddelproduksjon og industrivirksomhet. Tomta ligger nord og øst for Bergens Rør As, se vedlegg 3 og 4. Tomtearealet er ca 21 mål. Bedriften opplyser at den også har avtale om kjøp av den ca 10 mål store nabotomta som kommunen vedtok å selge til Waage Transport AS i desember 2006 (PS 06/167). Denne tomta er delvis opparbeidd og planert, men ikke bebygd. Vurdering Deler av den omsøkte tomta, ca 7 mål mot nord, ligger utenfor det området som i kommuneplanens arealdel og reguleringsplanen for Løkkemyra er avsatt til næringsformål. Vedkommende areal er avsatt som landbruks, natur- og friluftsområde og tomteanmodningen omfatter første del av den turstien som leder opp til Kvernberget og den såkalte Lomundalløypa som går rundt Kvernberget. Uavhengig av foreliggende søknad har spørsmålet om utvidelse av denne delen av næringsområdet på Løkkemyra vært reist som ledd i arbeidet med revisjon av arealdelen av kommuneplanen. Rådmannen vil frarå at kommunen som grunneier selger grunn til næringsformål før slik arealbruk er hjemlet i godkjent arealplan. Bedriften opplyser at den i alle tilfelle er interessert i kjøp av den resterende delen av tomta, ca 14 mål. Rådmannen har i egen sak framlagt for formannskapet en orientering om ledige næringsareal i kommunen. Det framgår av denne at tilgangen på kommunale næringsareal klargjort for utbygging nå er svært begrenset samtidig som kommunen mottar en jevn strøm av forespørsler om ledig tomt for etablering av næringsvirksomhet. Det har imidlertid ikke vært forespørsler om kjøp av areal i dette området det siste året. Kommunen har tidligere vurdert naboareal til Norsk Metallretur AS (tidligere Jema) som

26 aktuelt for tilsvarende eller tilknyttet virksomhet og har av den grunn vært tilbakeholdne i forhold til andre aktører. Rådmannen vurderer dette som mindre aktuelt nå. Den omsøkte tomta består mye av fjell i dagen i til dels sterkt skrånende terreng. Det er derfor ønskelig at det aktuelle området blir utsprengt, planert og tilrettelagt for næringsvirksomhet samlet og som ledd i en helhetlig plan for utnytting av området. Rådmannen ser det derfor som hensiktsmessig at én kjøper kan utvikle hele området slik det her legges opp til. Rådmannen hadde gjerne sett at det forelå en mer konkret, offentlig dokumentasjon av behovet for størrelsen av tomta. Rådmannen vil imidlertid vise til at kjøperen er en seriøs, lokal aktør som gjennom praksis har vist stor kompetanse og gjennomføringsevne som nærings- og områdeutvikler. Rådmannen vil derfor tilrå at kommunen tilbyr bedriften å kjøpe området på de vilkår som framgår av vedlagte avtale. Bedriften har framsatt ønske om at fristen for byggestart i forhold til kommunens tilbakekjøpsrett settes til to år fra inngått avtale, jf. pkt 4 i avtalen. Denne tilbakekjøpsretten er ikke nedfelt i kommunens retningslinjer ved salg av næringsareal, men har vært praktisert ved alle tomtesalg de siste årene og fristen har vært ett år med noen få enkeltunntak. Rådmannen mener knappheten på areal tilsier at denne praksisen bør få anvendelse også i foreliggende sak, og at spørsmålet om forlengelse blir tatt opp med kommunen dersom dette i ettertid viser seg ønskelig for bedriften. Rådmannen i Kristiansund Karl Kjetil Skuseth fung. Geir Aakvik plansjef

27 Arkiv: 611 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Geir Aakvik Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 08/ Søknad om håndgivelse av tomt til nasjonalt familiesenter Rådmannens innstilling Kristiansund kommune tilbyr Guris gave Familiesenter opsjon på kjøp av en ca 10 mål stor tomt vest for fiskeribasen på Goma til etablering av landsdekkende familiesenter på de vilkår som framgår av vedlagte kart og opsjonsavtale. Saksopplysninger Grete Reitan har tatt initiativ til å etablere et nasjonalt familiesenter for familier med medlemmer med spesielle behov, bl.a. Downs syndrom og cerebral parese. Hun opplyser at det ikke fins noe slikt tilbud i Norge eller i Norden. Hun har tidligere sendt forespørsel til kommunen om å få disponere tomt ved Storskarven til formålet. Dette har administrasjonen stilt seg skeptisk til og tilrådd henne å se etter andre lokaliseringsalternativ. I e-post til rådmannen viser hun til møte med kommunen der kommunen hadde vist til et område sør for Dunkarsundet/vest for fiskeribasen der kommunen i utgangspunktet ville stille seg positiv til å vurdere en lokalisering av familiesenteret. I e-posten meddeler Reitan at styringsgruppen for prosjektet i etterkant av møtet med kommunen har vedtatt å satse på dette tomtealternativet. Familiesenteret skal være en kurs- og veiledningstilbud til familier som nevnt foran. Senteret skal også inneholde 12 leiligheter der familier kan bo. Arealbehovet er ikke endelig definert, men det er ønskelig med 8-12 mål. Tomten tilfredsstiller arealkravene og andre lokaliseringshensyn er også vurdert som tilfredsstilende av styringsgruppen og engasjerte arkitekter. Kristiansund kommune har tidligere

28 Vurdering Det aktuelle området er i arealdelen av kommuneplanen i hovedsak avsatt til næringsformål. En mindre del mot sør er avsatt til friområde. Deler av det samme næringsområdet er tidligere omdisponert til barnehage (nord for gangveien som går opp til Røsslyngveien/Gomalandet barneskole). Næringsområdet ble i sin tid avsatt som et reserve-/tilleggsareal til fiskeribasen. Området egner seg mindre godt til dette da området delvis er bebygd med hybelhus og boliger. Terrenget stiger relativt bratt opp mot Gomalandet barneskole. Det vil bli kostbart å innløse boligene og det vil kreve mye sprenging og skape høye skjæringer å få dette området i plan med fiskeribasen og rådmannen vurderer det som et mindre attraktivt areal for framtidig næringsutvikling. Området mellom det avsatte næringsarealet og det eksisterende boligområdet i sør og vest er i arealdelen avsatt som friområde. Etter rådmannens vurdering har området liten verdi som et aktivt friområde da det er vanskelig tilgjengelig og rådmannen har ingen merknader til at en del av dette friområdet tas i bruk til familiesenter. Rådmannen vil imidlertid peke på at det omsøkte formålet formelt sett er i strid med gjeldende arealdel av kommuneplan og at en utbygging av området enten krever at planen endres eller at det blir gitt dispensasjon fra planen, jf. pkt 3 i opsjonsavtalen. Det er ikke avtalt pris for erverv av tomten. Rådmannen tilrår at rådmannen får fullmakt til å avtale om det skal betales vederlag for tomten, og evt. størrelsen på denne, etter forutgående samtaler med ordføreren. Rådmannen i Kristiansund Karl Kjetil Skuseth fung. Geir Aakvik plansjef

29 Arkiv: 430 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Kathrine Gjestad Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 08/ Plan for kompetanseutvikling 2008 Rådmannens innstilling Formannskapet slutter seg til plan for kompetanseutvikling 2008 for grunnskolen i Kristiansund. Saksopplysninger Kompetanseutvikling i grunnskolen Kompetanseutvikling er et sentralt virkemiddel i reformen Kunnskapsløftet, ved at skoleledere og lærere gjennom et kompetanseløft skal rustes og stimuleres til å møte utfordringene knyttet til de endringer i innhold og struktur som reformen innebærer. Faglig og sosial læring er skolens kjerneoppgaver, men norsk og internasjonal forskning har vist at vi ikke har lykkes tilstrekkelig med å realisere idealet om en opplæring tilpasset hver enkelt elev. Det er blant elever i den norske grunnskolen, store og systematiske forskjeller i læringsutbytte og en uforholdsmessig høy andel elever tilegner seg for dårlig grunnleggende ferdigheter. Tilpasset opplæring er et sentralt virkemiddel i reformen. Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Opplæringen skal legges til rette slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og også kunne oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål. Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Tilpasset opplæring kjennetegnes hos den enkelte elev ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler, samt variasjon i organisering av og intensiteten i opplæringen. Gjennom å gi lærerne økt kompetanse i fag vil lærerne bedre kunne møte elevenes ulike forutsetninger. Kompetanseutvikling er også et godt egnet verktøy til å skape erkjennelse og motivasjon til å videreutvikle eller endre praksis, og vil da også være en forutsetning for dette, ved at ny praksis ofte fordrer ny kompetanse hos arbeidstakerne.

30 Staten tilrettelegger for satsing på kompetanseutvikling av ansatte i grunnskolen, gjennom årlige øremerkede tilskudd. En forutsetning for tildeling av dette tilskuddet, er at skoleeier forplikter sin satsing på kompetanseutvikling gjennom å skissere tiltak i en ettårig plan for kompetanseutvikling for ansatte i grunnskolen. Disse skal ta utgangspunkt i de prioriteringer og tiltak som er beskrevet i kommunens Strategi for kompetanseutvikling , som ble politisk behandlet i Også den ettårige planen må politisk behandles og det må der fremkomme skoleleiers egenfinansiering. De tiltak og prioriteringer beskrevet i Plan for kompetanseutvikling 2008 baserer seg på de områder Strategi for kompetanseutvikling peker på, samt behov som skolene har gitt tilbakemelding om i en kartlegging foretatt i januar En arbeidsgruppe bestående av rektor Einar Lilleby fra Atlanten ungdomsskole, konstituert rektor Gunn Fagerlie Johannessen fra Allanengen skole, Asbjørn Dypbukt fra Utdanningsforbundet og Kathrine Gjestad fra Utviklingsseksjonen har sammenfattet og prioritert tiltakene for Stor innsats og fokus Reformen representerer nye utfordringer for skoleeier ved at mange av oppgavene i forbindelse med innføringen av en skolereform, som tidligere var fylkets ansvar, nå er lagt til skoleeier. En stor oppgave for skoleeier har vært kompetanseutvikling av ansatte i grunnskolen. Målsetningen for kompetanseutviklingen er å sette skolene i bedre stand til å gi elevene god opplæring i et stadig mer kunnskapskrevende og mangfoldig samfunn. De forventninger og ambisjoner som settes i nasjonale føringer, skal oppfylles gjennom lokale strategier for kompetanseutvikling og oppbygging av lokale kvalitetsvurderingssystem. Dette krever en aktiv skoleeier med god kunnskap om hvilke tiltak som kan bidra til å nå de ønskede målsetninger for grunnopplæringen. Dette har skapt et større behov for en arena for erfaringsutveksling og samarbeid blant skoleeiere, og her på Nordmøre har det skolefaglig samarbeidet økt i omfang i disse årene. Nettverk Nordmøre har vært et samarbeid bygget på behovet for arena for erfaringsutveksling, men med innføring av Kunnskapsløftet har de samarbeidende kommunene Aure, Averøy, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Surnadal, Sunndal og Tingvoll utvidet dette samarbeidet til også å omfatte felles strategier for kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling. Sentrale samarbeidsområder er kompetanseheving av skoleledelse og lærere gjennom felles etter- og videreutdanning, ekstern skolebasert vurdering, erfaringsutveksling og lokalt læreplanarbeid. I tillegg har regionen et tett samarbeid om felles faglige utfordringer. Ett eksempel på dette er regionens arbeid med å utvikle en felles plan for lesing i alle fag for Trinn. Denne planen skal være et bidrag i arbeidet for å heve kvaliteten på leseopplæringen i grunnskolen på Nordmøre. Planen vil bli fulgt opp med felles kompetanseheving av personalet i grunnskolen på Nordmøre. Aktivitet i 2007 Basert på den politisk vedtatte Plan for kompetanseutvikling 2007, har det vært en rekke etter- og videreutdanningstilbud for ansatte i grunnskolen i gamle Frei og Kristiansund. I samarbeid med kommunene i Nettverk Nordmøre, har vi arrangert felles kursdager på Nordmøre for alle ansatte i grunnskolen før skolestart. I august 2007 fikk rundt 750 lærere og assistenter tilbud om 40 ulike kurs fordelt på de to dagene 14. og 15. august. Kursholdere fra ulike høgskole- og universitetsmiljø reiste mellom de tre kursstedene Sunndal, Surnadal og Kristiansund, og holdt dagskurs med ulike faglige tema. Arrangementet har fått navnet Nordmørsløftet, og vil bli arrangert for tredje gang i august Erfaringene vi har gjort oss med dette arrangementet har vært gode. Det faglige tilbudet til lærerne blir bedre, da samarbeidet har gitt oss mulighet til å gi tilbud om flere kurs. Satsingen på matematikk i Kristiansund kommune ble videreført i Vi har gjennom et etablert samarbeid med Matematikksenteret, gitt våre matematikklærere tilbud om deltakelse i fagnettverk med faglig påfyll og erfaringsdeling. I tillegg organiserte skoleeier et videreutdanningsløp i matematikk, der lærere i Frei og Kristiansund fikk