Til innholdsfortegnelsen > HÅNDBOK. i lokale lønnsforhandlinger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Til innholdsfortegnelsen > HÅNDBOK. i lokale lønnsforhandlinger"

Transkript

1 Til innholdsfortegnelsen > HÅNDBOK i lokale lønnsforhandlinger 2013

2 Da disse forkortelsene brukes gjennom hele heftet, forklares de for ordens skyld innledningsvis: Negotia vil i heftet enkelte steder bli omtalt som forbundet. Negotias største avtalemotparter: NHO Næringslivets Hovedorganisasjon er den største arbeidsgiverforeningen i Norge. De største gruppene er bedrifter innenfor håndverk, industri, service og IKT/ kunnskap. Virke Virke er landets ledende nærings- og arbeidsgiverorganisasjon innen privat tjenesteytende sektor. HSH representerer bedrifter fra en rekke bransjer innen handel, service, utdanning og helse. (Tidligere HSH) Spekter Arbeidsgiverforeningen Spekter har et mangfold av medlemsbedrifter innenfor privat sektor. Opprinnelig representerte Spekter virksomheter som var i offentlig eie, eller som nylig var blitt skilt ut fra forvaltningen.

3 HÅNDBOK I LOKALE LØNNSFORHANDLINGER 2013

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNTEKTSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR TARIFFOPPGJØRET NEGOTIAS AMBISJON FOR HOVEDOPPGJØRET GENERELT... 2 INTERNASJONAL ØKONOMI... 2 NORSK ØKONOMI... 2 FORVENTET ÅRSLØNNSVEKST... 3 PRISSTIGNING... 3 SKATTEENDRINGER FRONTFAGET... 4 INKLUDERENDE ARBEIDSLIV... 5 ATYPISK ARBERID... 5 LIKELØNNS- OG LIKESTILLINGSTILTAK... 5 ARBEIDSTID... 6 PENSJON... 6 KOMPETANSE... 7 FASE 1 FORBEREDELSER TIL LOKALE LØNNSFORHANDLINGER... 8 LØNNSPOLITIKK... 8 HVORDAN UTARBEIDES KRAVET?... 9 HVORDAN FINNE UT AV BEDRIFTENS ØKONOMI?... 9 KAN PRODUKTIVITET MÅLES FOR VÅRE MEDLEMMER?...10 FREMTIDSUTSIKTER...10 KONKURRANSEEVNE...10 BEDRIFTSMESSIGE FORHOLD...11 BRANSJEMESSIGE OG LOKALE FORHOLD...11 ET GJENNOMSNITTSKRAV KAN BESTÅ AV FØLGENDE DELER:...11 GENERELT OM UTARBEIDELSE AV KRAV, OG OM BRUK AV STATISTIKK...13 HVORDAN SKAL KRAVET BEREGNES OG SETTES OPP?...13 HVA MED OVERHENG?...14 HVA MED STILLINGSOPPRYKK?...14 FASE 2 GJENNOMFØRING AV LOKALE LØNNSFORHANDLINGER LØNNSFORHANDLINGSKALENDER TIDSPLAN FOR DE LOKALE FORHANDLINGENE...15 FORHANDLINGENE...16 AVSLUTNING AV DE LOKALE FORHANDLINGER PROTOKOLL...16 NÅR BØR MAN BRYTE?...17 DERSOM PARTENE IKKE KOMMER TIL ENIGHET LOKALT...18

5 ORGANISASJONSMESSIG BEHANDLING...18 RÅDGIVENDE NEMND...18 FASE 3 AVSLUTNING AV LOKALE LØNNSFORHANDLINGER ADMINISTRASJONENS BEHOV FOR INFORMASJON...20 ØVRIGE NHO OMRÅDER OLJEOVERENSKOMSTEN...21 SALGSFUNKSJONÆRAVTALEN...21 BILSELGERAVTALEN...21 VIRKE OMRÅDET VIRKE FUNKSJONÆRAVTALEN...22 LISTE OVER INDIVIDUELLE LØNNINGER...22 RETT TIL FORHANDLINGER...22 UTARBEIDELSE AV KRAV...23 VED UENIGHET OM LØNNSTILLEGGETS STØRRELSE...23 LANDSOMFATTENDE TARIFFAVTALE FOR ADMINISTRATIVT PERSONALE (LTAP)...23 HUK-OMRÅDET...24 SPEKTER ANDRE TARIFFOMRÅDER VEDLEGG 1 ORD OG UTTRYKK VEDLEGG 2 KRAV OM LØNNSFORHANDLINGER VEDLEGG 3 BEREGNING AV LØNNSKRAV VEDLEGG 4 REGNSKAP OG NØKKELTALL VEDLEGG 5 EKSEMPEL PÅ UENIGHETSPROTOKOLL VEDLEGG 6 EKSEMPEL PÅ EN LØNNSPOLITIKK VEDLEGG 7 LIKELØNNSARBEID VEDLEGG 8 - INNSYN I LØNNSOPPLYSNINGER I FORKANT AV LØNNSFORHANDLINGER VEDLEGG 9 OVERSIKT OVER SAKSBEHANDLERE I FORBUNDET VEDLEGG 10 INNRAPPORTERINGSSKJEMA LØNNSOPPGJØRET

6 Kjære tillitsvalgte og forhandlingsutvalg! I fjor økte årslønnen for alle ansatte i Norge med i gjennomsnitt 4 prosent. Det betyr at de fleste fikk økt kjøpekraft. Negotias lønnsbarometer viser at våre medlemmer gjorde det litt bedre enn det. Dette skyldes trolig at våre medlemmer kjenner bedriften sin godt, at de er gode forhandlere og er tydelige på å kreve sin andel av den verdiskapningen de har bidratt til. Det er heldig for samfunnet generelt, og den enkelte bedrift spesielt, at de lokale forholdene påvirker lønnsveksten. Slik får man skreddersydde løsninger og unngår ulempene ved å skjære alle over en kam. Det føles bra å gjøre en innsats for en bedrift som vet å dele verdiskapningen med de ansatte. I januar i år utga Negotia et temahefte som inneholder flere artikler om emner vi vet er viktige for medlemmene våre. Spesielt vil jeg fremheve artikkelen om «særlig uavhengig stilling». Les den! Sjekk om dere har medlemmer som er feildefinert som særlig uavhengig og dermed går glipp av overtidsbetaling og antakelig arbeider alt for mye. Ta også en titt på artikkelen om utvalgsarbeidet om lønnsparagrafen i Funksjonæravtalen mellom Negotia og NHO. Her etterlyser vi innspill fra dere som bruker lønnsbestemmelsen hvert år i de lokale lønnsforhandlingene. I år bør dere notere ned hva som fungerer og hva som kan bli bedre, og gi oss en tilbakemelding. Det setter vi stor pris på. I år er det mellomoppgjør. For de av dere som er omfattet overenskomster med 2. års reguleringsklausul, betyr det at sentrale tillegg blir forhandlet i skrivende stund. Det er samordnet oppgjør og Negotia deltar i YS-delegasjonen i forhandlingene for privat sektor. Først ute er NHO-oppgjøret, deretter kommer tariffområdene Virke og Spekter. Negotias medlemsklubber forbereder seg til lokale lønnsforhandlinger i disse dager. Årsregnskapene studeres, medlemmenes lønn kontrolleres og all relevant argumentasjon angående de fire kriteriene samles i en smart forhandlingsstrategi. Målet er å oppnå en reallønnsvekst for medlemmene gjennom å kreve vår andel av verdiskapningen. Det går i hovedsak svært bra i Norge, så vi mener det bør være både vilje og evne til gode oppgjør i år. Sjekk nettsidene våre for temaheftet og for å få med deg lønnskonferansene der du bor. De arrangeres av avdelingene rundt om i landet fra slutten av april. Rådgiverne i Negotia er klare til å hjelpe dere med råd og veiledning i de lokale lønnsforhandlingene ved behov. Som alltid finner dere telefonnumrene bakerst i dette heftet. Bruk håndboka aktivt, vi lager den som en hjelp til dere i de lokale forhandlingene. Lykke til! Oslo 2. april 2013 Inger Lise Rasmussen forbundsleder 1

7 INNTEKTSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR TARIFFOPPGJØRET 2013 NEGOTIAS AMBISJON FOR HOVEDOPPGJØRET 2013 Generelt 2013 er et mellomoppgjør. Det betyr at det skal forhandles om generelle lønnstillegg på tariffavtaler som har 2. års reguleringsklausul. Dette er overenskomster hvor det fremforhandles sentrale tillegg, i tillegg til at det skal gjennomføres lønnsforhandlinger lokalt. For Negotia gjelder dette overenskomstene Funksjonæravtalen Virke, Oljeoverenskomsten NHO og Taxioverenskomsten NHO. Det er samordnet oppgjør i år, det vil si at det blir ført fellesforhandlinger i privat sektor under YS ledelse direkte med arbeidsgiverorganisasjonene NHO og Virke. Samtlige forbund i privat sektor stiller seg bak YS krav og blir enige (eller uenige) i felleskap om resultatet. Negotias største tariffavtale Funksjonæravtalen NHO, har ingen sentrale tillegg. Det vil som vanlig bli lokale lønnsforhandlinger for de som er omfattet av den. Det spesielle i et mellomoppgjør er at selve overenskomsten ikke blir revidert før til neste år. Det vil si at fredsplikten rår på denne overenskomsten frem til hovedoppgjøret I Norge starter årets lønnsoppgjør med at frontfaget (konkurranseutsatt eksportindustri, unntatt olje- og energisektoren) forhandler frem et resultat for arbeiderne på overenskomster med sentral lønnsfastsettelse. Partene som først skal ut er Fellesforbundet (LO), og bedrifter i Norsk Industri (NHO). Deretter kommer andre overenskomster i privat sektor, så staten og kommunesektoren. I Norge er det lang tradisjon for at frontfaget fastlegger den økonomiske rammen for hele tariffoppgjøret. Negotias mål for lønnsoppgjøret 2013 er at våre medlemmer skal få sin andel av den verdiskapningen de har bidratt til, og at etterslep og skjevheter skal rettes opp. Vi legger til grunn at det vil være rom for reallønnsvekst for alle medlemmer og vi vil sikre våre medlemmer en lønnsutvikling på linje med utviklingen i det private næringsliv for øvrig. Negotia er tydelig på at det skal gjennomføres reelle forhandlinger etter overenskomstens bestemmelser og at det skal gis lønnstillegg i tråd med tariffavtalens hensikt. Det innebærer at klubbene vil oppnå forskjellig resultat avhengig av de lokale forholdene. Statistikk viser at denne lønnsformen gir en bedre lønnsutvikling over tid. Beskrivelsen av den økonomiske situasjonen i Norge er i hovedsak hentet fra Det Tekniske Beregningsutvalgets (TBU) rapport på Arbeidsdepartementet nettsider om inntektspolitikk. For øvrig vises det til YS inntektspolitiske retningslinjer, som er lagt ut på Internasjonal økonomi Veksten i verdensøkonomien avtok også i I eurosonen, hvor det er høy arbeidsledighet, var veksten negativ. Det er de fremvoksende økonomier (som Kina, India og Brasil) som forventes å trekke veksten opp i år. Selv om det er usikkerhet knyttet til et eventuelt sammenbrudd i eurosonen, så oppfattes dette som mindre sannsynlig nå enn i fjor. Norsk økonomi Norsk økonomi er fortsatt solid, på tross av svekket økonomi i Europa. Lav ledighet, høy inntektsvekst og store overskudd på driftsbalansen gir Norge et godt utgangspunkt. TBU oppgir at brutto nasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge hadde en vekst på 3,5 prosent i 2012, mot 2.5 prosent året før. For Norge samlet var veksten på 3,2 prosent. Det sterkeste bidraget til økningen i BNP Fastlands-Norge kom fra bygge- og anleggsvirksomhet, som økte med hele 7,4 prosent fra 2011 til 2012, og stod for nærmere 0,5 prosentpoeng av veksten i fastlands-bnp. 2

8 Konkurranseevnen for industrien har svekket seg de siste årene. Gjennomsnittlige timelønnskostnader for ansatte i industrien i Norge i 2012, var anslagsvis 69 prosent høyere enn gjennomsnittet av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta. Tilsvarende anslås de norske timelønnskostnadene for industriarbeidere alene å ligge 69 prosent høyere enn hos handelspartnerne i EU. At timelønnskostnadene er høyere i norsk industri enn i industrien hos våre handelspartnere reflekterer norsk økonomis høye produktivitet og inntektsnivå, men også en høyere lønnsvekst de siste årene. Husholdningenes disponible realinntekt økte med 4 prosent i Regnet per innbygger var økningen 2,6 prosent. Lønnsinntektene etter skatt var den største bidragsyteren til veksten. Reallønn etter skatt økte i gjennomsnitt med 3,2 prosent fra 2011 til 2012 mot 2,9 prosent året før. I 2012 økte sysselsettingen 2,2 prosent, mot 1,4 prosent året før. Bygge- og anleggsvirksomheten, annen markedsrettet tjenesteyting, samt utvinning og tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass har vist en sterk sysselsettingsvekst de siste to årene. Sysselsettingsveksten i industrien var 0,7 prosent. Arbeidsledigheten var på 3,2 prosent ved utgangen av 2012, en økning på 0,2 prosentpoeng i forhold til samme tid året før. Økningen kom først og fremst blant personer under 25 år. SSB, Norges Bank og Finansdepartementet anslår at veksten i BNP for Fastlands-Norge i 2013 blir på 3 prosent. Økt etterspørsel fra oljevirksomheten og en sterk vekst i husholdningenes inntekter bidrar positivt til innenlandsk etterspørsel og veksten i Fastlands- Norge. Den svake internasjonale utviklingen kan bidra til lavere produksjonsvekst i eksportnæringene og dertil også mer moderate investeringer innen disse næringene. Det ligger an til en mindre økning i antall sysselsatte i 2013 enn i Ifølge prognosene vil sysselsettingen vokse med mellom 1¼ til 2 prosent i SSB og Finansdepartementet anslår at arbeidsledigheten vil holde seg på 3,2 prosent i SSB, Norges Bank og de største bankene antar at husholdningenes forbruk øker med rundt 3 prosent i 2013, mens Finansdepartementets anslag er på 4 prosent. Husholdningenes forbruk vil trolig øke bl.a. som følge av en økning i husholdningenes inntekter, økt boligformue og lave renter. Forventet årslønnsvekst TBU oppgir at årslønnsveksten i 2012 var 4 prosent for alle lønnstagere under ett, mot 4.2 prosent året før. Årslønnsveksten fra 2011 til 2012 i NHO-bedrifter var på 4 prosent både for industriarbeiderne og for industrifunksjonærene. Industrifunksjonærene hadde en årslønnsvekst på 4,7 prosent året før. Det ser ut til at bonus og uregelmessige tillegg reduserte lønnsveksten med vel 0,25 prosentpoeng. Årslønnsveksten i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,3 prosent. Innen dette området trakk høy turnover og økt innslag av unge arbeidstakere lønnsveksten ned. Kontorfunksjonærene innen varehandelen hadde en lønnsvekst på 4,7 prosent. Fortsatt vekst i sysselsetting bidrar også til inntektsvekst i 2013 om enn noe mer beskjedent enn i SSBs anslag for lønnsveksten i 2013 er 3,8 prosent. De andre prognosene Norges Bank og Finansdepartementet er noe høyere, og ligger i intervallet 4 til 4¼ prosent. Her må det spesifiseres at man mener årslønnsvekst, noe som dermed inkluderer glidning. Glidning vil si lønnstillegg som blir gitt utenfor lønnsoppgjøret, som for eksempel skifte av stilling. Prisstigning Konsumprisindeksen (KPI) steg med 0,8 prosent fra 2011 til 2012, mot 1,2 prosent året før. Et markert fall i elektrisitetsprisen var hovedgrunnen. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) steg fra 2011 til 2012 med 1,2 prosent, 3

9 ned fra 0,9 prosent året før. Den lave prisveksten må blant annet sees på bakgrunn av at kronen har styrket seg, noe som har bidratt til fall i prisene på importerte konsumvarer. Norskproduserte primærnæringsvarer steg mindre i pris enn gjennomsnittet. Prisene på tjenester med arbeidslønn som dominerende priskomponent hadde sterkest vekst på 3,1 prosent i TBU anslår at konsumprisindeksen (KPI) som årsgjennomsnitt vil øke med rundt 1,5 prosent i Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2013 er blant annet knyttet til utviklingen i energiprisene, som ofte svinger sterkt gjennom året. Det er også stor usikkerhet knyttet til kronekursen, samt utviklingen i oljeprisen. Finansdepartementet og Norges Bank spår en vekst i KPI på om lag 2 prosent, mens SSBs anslår KPI-veksten til 1,5 prosent. Skatteendringer 2013 Fradraget for fagforeningskontingent økt med 2,7 prosent til 3850 kroner. Øvre grense for minstefradraget for lønnstakere øker fra kr til kr Innslagspunktet for toppskatt, trinn 1, økes fra kr i 2012 til kr i 2013, dvs en økning på 4 prosent. Innslagspunktet på trinn 2 er kr i Personfradrag økes fra kr til kr i skatteklasse 1 og fra kr til kr i skatteklasse 2. Reisefradraget forblir uendret med en nedre grense på kroner. Personfradrag økes fra kr til kr i skatteklasse 1 og fra kr til kr i skatteklasse 2. Statens satser for kilometergodtgjørelse ved yrkeskjøring økes til kr. 4,05 pr. km for de første km og til kr 3,40 pr. km for kjøring utover km. Frontfaget Frontfagsmodellen har lenge hatt bred tilslutning i norsk fagbevegelse. Modellen tilsier at konkurranseutsatt næringsliv, representert ved industrien, skal forhandle først og danne normen for alle andre lønnsoppgjør i både privat og offentlig sektor. Dette er begrunnet i at man antar at fag som konkurrerer på verdensmarkedet med konkurranseutsatte produkter ikke tar ut høyere kostnadsvekst enn økonomien tåler. Frontfaget må være representativt for konkurranseutsatt sektor, funksjonærlønninger må hensyntas. Offentlig sektors lønnsforhandlinger må ta hensyn til lønnsveksten i hele konkurranseutsatt sektor. Det private næringsliv og offentlig sektor er gjensidig avhengig av hverandre. Offentlig sektor er avhengig av en velfungerende privat sektor for å sikre finansiering, mens privat sektor er avhengig av gode tjenester fra offentlig sektor. Gode skoler, veier og øvrige offentlige tjenester er viktig for å kunne konkurrere i internasjonale markeder. Toppledere i alle sektorer må vise samme ansvarlighet som lønnstakere generelt i samfunnet. Negotia slutter opp om prinsippene bak frontfagsmodellen, men mener at modellen må praktiseres på en måte som sikrer fortsatt legitimitet i samfunnet. Frontfagsmodellen må ikke praktiseres så rigid at det skaper alvorlige problemer i andre tariffområder i privat og offentlig sektor. Negotia er opptatt av at frontfaget ikke praktiseres på en måte som hindrer nødvendig omstilling. Frontfaget må være normen som andre områder måles mot, ikke et absolutt tak som ingen kan gå over. Norge trenger for eksempel flere hender i helse-, pleie-, og omsorgssektoren. Et viktig virkemiddel for å få rekruttere disse arbeidstakerne er lønn. Flere 4

10 områder i privat og offentlig sektor har behov for å trekke til seg mer arbeidskraft og frontfagsmodellen må ikke stå i veien. Inkluderende arbeidsliv Behovet for arbeidskraft er en av de største utfordringer vi står overfor i årene som kommer. Etter hvert som befolkningen eldes og vi går lenger på skole, vil en stadig mindre andel av befolkningen være i yrkesaktiv alder. Vi må finne tiltak som gjør at vi har tilstrekkelig arbeidskraft også i fremtiden. Høyest mulig sysselsettingsgrad er et sentralt mål for Negotia. YS Arbeidslivsbarometer viser at en økende andel av arbeidstakere ser det som sannsynlig å måtte redusere sin arbeidsinnsats som følge av helseproblemer. Arbeidslivet må legges til rette for at flest mulig kan være i arbeid lengst mulig. Dette må til for å opprettholde verdiskapningen. Negotia mener at all organisering av arbeidsliv; arbeidstidsordninger, sosiale bestemmelser og kompensasjonsordninger, må ha som fokus at folk skal kunne delta i arbeidslivet gjennom hele yrkeskarrieren. Negotia vil være en aktiv part i avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv, som er det viktigste redskapet partene har for å bidra til målet om flest mulig i arbeid. Videre må sykefraværet reduseres. I tillegg til at samfunnet trenger alle hender i arbeid så er kostnadene knyttet til sykefravær og uførhet store. Dette tapper samfunnet for midler som kunne vært brukt på andre gode formål. Negotia vil kjempe for å beholde sykelønnsordningen som et viktig fundament i velferdsstaten. Atypisk arbeid De fleste ansettelser er faste og i vanlige topartsrelasjoner. Vi ser imidlertid at dette er i ferd med å endre seg, særlig internasjonalt. Atypiske ansettelsesformer, det vil si utleie av arbeidskraft, korte oppdrag, ansettelsesforhold kamuflert som enmannsforetak og andre lignende konstellasjoner blir vanligere. Negotia mener at fast ansettelse i to parts relasjoner også i fremtiden må gjelde i Norge. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om innleie av arbeidskraft må beholdes. Negotia mener at «vikarer» innleid gjennom vikarbyråer skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som ansatte i virksomheten. Likelønns- og likestillingstiltak I YS arbeidslivsbarometer for 2011 fremkommer det at inntektsforskjellene har blitt noe mindre selv om utjevningen i Norge går senere enn i andre land. Skjevheter i lønnsforholdene mellom kvinner og menn har flere og sammensatte årsaker. En av disse er at det fortsatt er kvinnene som tar hovedansvaret for det ulønnede arbeidet i hjemmet. Dette kommer til uttrykk gjennom en betydelig større grad av deltidsarbeid blant kvinner. Det er påvist at kvinner taper om lag ett års lønnsutvikling for hvert barn de får, mens menn tjener på å få barn. Det er i samfunnets interesse at kvinner velger å få barn og denne urettferdigheten kan ikke aksepteres. Likelønnsperspektivet må primært ivaretas innenfor de respektive tariffområdene og Negotia har tidligere krevd tariffmessig regulering av denne skjevheten i tariffområder hvor dette er hensiktsmessig. Negotia vil fortsette å jobbe for dette likelønnstiltaket. Det er også slik at kvinner i stor grad sysselsettes i yrker hvor bruk av deltidsstillinger er utbredt med den følge at det også er flest kvinner som jobber ufrivillig deltid. Negotia mener at styrket rett til full stilling vil kunne redusere forskjellene i arbeidslivet. 5

11 Arbeidet med sikte på likelønn kreves videreført i alle tariffområder og på alle samfunnsområder som har betydning for likelønnsarbeidet. Det gjelder bl.a. i rekrutteringssammenheng, i sammensetningen av styrer og råd og ikke minst i virksomhetenes personalpolitikk. I vedlegg 7 har vi utarbeidet konkrete forslag til hvordan man kan gå frem i likelønnsarbeidet i forbindelse med de kommende lønnsforhandlingene. I tillegg finnes det en brosjyre om Likelønn på nettsidene våre under «Lønns- og arbeidsvilkår». Arbeidstid Fordelingen mellom arbeidstid og fritid er viktig. I vårt moderne samfunn opplever stadig flere at skillet blir utvannet. Mange er tilgjengelige for arbeidsgiver nær sagt hele døgnet. Mobiltelefon, bærbar PC, mobilt bredbånd, hjemmekontor osv. gjør at arbeidstakerne kan nås til en hver tid og forventes å stille opp. Det er behov for et klarere skille mellom arbeid og fritid slik at fritiden blir vernet. Stadig flere ansatte får definert sine stillinger som særlig uavhengig/ledende stillinger og får derfor ikke betalt ekstra for verken ubekvem arbeidstid eller overtid. YS arbeidslivsbarometer viser at svært mange arbeidstakere ikke får overtidsbetaling selv om de blir pålagt overtidsarbeid. Det er viktig å se med et kritisk blikk på denne utviklingen. Negotia er opptatt av at arbeidet organiseres slik at de ansatte påføres minst mulig belastninger. Bemanning kuttes til et minimum for å spare og arbeidstakere må av den grunn finne seg i stadig mer ubekvemme arbeidstidsordninger. Vi ser blant annet mange små deltidsstillinger, delte dagsverk og hjemmevaktordninger som er belastende for de ansatte. Gjennomgang av arbeidstidsordninger må derfor være en sentral del av virksomhetenes HMS arbeid. Negotia vil kjempe for normalarbeidsdagen, og mener at arbeidsmiljøloven allerede inneholder tilstrekkelig fleksibilitet. Kvelds-, natt- og helgearbeid er ubekvemt og dette må også i fremtiden kompenseres. Stadig flere arbeidsgivere ønsker å inngå avtaler om å fravike arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser med hjemmel innstillingsretten. Negotia har en ansvarlig praksis i denne sammenheng. Arbeidsmiljølovens arbeidstidskapitel er laget for å beskytte arbeidstakerne og skal bare fravikes når det er helt nødvendig - og da mot økonomisk kompensasjon. Pensjon Negotia vil fortsette arbeidet for at de nødvendige tilpasningene av tjenestepensjon til fleksibel alderspensjon i folketrygden gjennomføres på en slik måte at medlemmenes rettigheter ivaretas. Synliggjøring av konsekvensene av pensjonsreformen vil bli viktig i tiden fremover. Private tjenestepensjoner skal tilpasses ny folketrygd og det er viktig at det legges til rette for videreføring av gode pensjonsordninger også i privat sektor. Negotia mener det er mulig å videreføre ytelsesbaserte pensjonsordninger også i den nye folketrygden. Innskuddsgrensene i innskuddspensjonsloven må justeres og tilpasses ny folketrygd samtidig som det åpnes for etablering av hybride tjenestepensjonsordninger. Det er også på tide å vurdere om lov om obligatorisk tjenestepensjon bør endres for å sikre at alle arbeidstakere får en bra alderspensjon. Den nye uføretrygden, og alderspensjon for uføre fra 67 år, som skal iverksettes fra 2015, er nå vedtatt av Stortinget. YS har påpekt at uføretrygdede vil få vesentlig bedre alderspensjon enn de som tar ut tidligpensjon og at dette ikke er forenlig med arbeidslinja. Negotia mener at en viktig oppgave i forhandlingene vil være å sikre at verdien av uførepensjonen i offentlig tjenestepensjon videreføres og tilpasses uførestønaden i folketrygden. 6

12 Kompetanse Negotias målsetning med utdannings- og kompetansepolitikken er å opprettholde høy sysselsetning og verdiskapning i det norske samfunnet. Befolkningens kompetanse må samsvare med arbeidslivets behov. Riktig kompetanse til arbeidsoppgavene som skal løses er viktig for å opprettholde god kvalitet både i privat og offentlig sektor. Mange bedrifter må konkurrere i et internasjonalt marked og offentlig sektor vil måtte håndtere utfordringer fra blant annet de demografiske endringene som Norge står ovenfor. Kompetanse og livslang læring spiller en nøkkelrolle for vår økonomiske velferd framover. YS Arbeidslivsbarometer viser at norske arbeidstakere ligger helt på topp når det gjelder mestring, mening med arbeidet og muligheten til å lære nye ting i jobben. Likevel oppgir en tredjedel av arbeidstakerne at de sjelden eller aldri opplever at arbeidsgiver legger til rette for faglig utvikling og/eller etter og videreutdanning. Negotia vil bidra til at partene i arbeidslivet legger til rette for at flere får ta del i etter- og videreutdanning, men myndighetene må bidra med økonomiske incentiver som stimulerer til at flere kan få realisert sin faglige utvikling. De fleste arbeidstakere utvikler ny kompetanse i arbeidslivet og gjennom aktiv samfunnsdeltagelse. Negotia mener at all kompetanse, formell og real, skal verdsettes. Arbeidsgiver bør søke å legge til rette for at arbeidstakerne får gjort bruk av den kompetanse de har. Partene innenfor den enkelte tariffavtale må finne systemer for å dokumentere og verdsette den samlede kompetanse til arbeidstakerne. Kompetanse-utvikling gjennom utdanning og arbeid skal begge vektlegges lønnsmessig og på den måten være en ytterligere motiverende faktor for arbeidstakernes deltakelse i etter- og videreutdanning. Den realkompetansen arbeidstakerne utvikler på arbeidsplassen må kunne dokumenteres slik at kompetansen enkelt kan formaliseres i utdanningssystemet. På denne måten vil arbeidsplassen som kompetansearena styrkes samtidig som tilgangen på formalisering av kompetanse blir lettere. 7

13 FASE 1 FORBEREDELSER TIL LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Forberedelsene til de årlige lønnsforhandlingene er en av de viktigste oppgavene tillitsvalgte har i løpet av året. Gode og grundige forberedelser gjør forhandlingene mye enklere og er en forutsetning for å lykkes. Vi tar utgangspunkt i tariffavtalen Funksjonæravtalen NHO (heretter omtalt som FA), men øvrige overenskomster har lokale lønnsforhandlinger etter samme mal. Kommer de tillitsvalgte til forhandlingsmøtet med bare generelle synspunkter, er sjansene store for at man forlater forhandlingene uten noe forpliktende resultat. Sørg for at dere har utarbeidet konkrete krav som dere kan legge fram i forhandlingsmøtet og at dere har en gjennomarbeidet argumentasjon knyttet til kravene. Kravene bør være utarbeidet i samråd med medlemmene. De skal kunne komme med forslag og diskutere kravene klubben vil legge fram, om enn ikke alltid alle detaljer og argumenter dere har tenkt å bruke. Avhold medlemsmøte i forkant av det første forhandlingsmøtet. De tillitsvalgte bør i fellesskap gjennomgå lønnsbestemmelsene. Vi anbefaler at dere i forkant av forhandlingene tar kontakt med andre fagforeninger med lokal lønnsdannelse i bedriften. Dersom man etablerer et samarbeid vil det gjøre dere sterkere og mulig for dere å nå de mål dere har satt dere foran årets lønnsforhandlinger. For å kunne bedømme forutsetningene for lokale lønnstillegg og gjøre seg opp en mening om størrelsen på dem, må de tillitsvalgte få tilgang til all relevant informasjon. De fire kriteriene ligger til grunn for lokale lønnstillegg. Dermed blir det viktig at de tillitsvalgte, og forhandlingsutvalget, setter seg inn i de regnskapene bedriften legger fram og forklarer, og foretar en selvstendig vurdering av det som framlegges. Det kan være at bedriften går så det suser. Da er det viktig å få god uttelling på grunn av bedriftens økonomi. I god tid før forhandlingene starter har de tillitsvalgte i henhold til FA 6.2.1, krav på å få utlevert følgende viktige opplysninger fra bedriften: 1) De tillitsvalgte har krav på full oversikt over klubbmedlemmenes lønn, - opplysninger som er nødvendig for å utarbeide krav. 2) De tillitsvalgte har krav på opplysninger fra bedriften om den gjennomsnittlige lønnsutviklingen fra de foregående år for de ulike arbeidstakersammenslutninger og arbeidstakerkategorier ved bedriften. 3) Informasjon om de økonomiske rammene for avsluttede forhandlinger for andre arbeidstakergrupper i bedriften. 4) Bedriftens regnskap skal fremlegges og presenteres for de tillitsvalgte. Se vedlegg 4 Regnskap og nøkkeltall. Lønnspolitikk Forbundet anbefaler som en del av forberedelsene til de lokale lønnsforhandlingene at klubbene fokuserer på lønnspolitikk. Bedriftens lønnspolitikk er vårt viktigste virkemiddel for å kvalitetssikre den lokale lønnsfastsettelsen. Lønnspolitikken skal vise hvordan medarbeiderne kan påvirke sin egen lønnsutvikling gjennom retningslinjer for hvordan arbeidsinnsats, kompetanse, ansvar og resultat vurderes og kompenseres. En godt gjennomarbeidet lønnspolitikk skal bidra til å unngå tilfeldig lønnsfastsettelse. FAs lønnsbestemmelse 6, innledes med å omtale lønnspolitikk. Bestemmelsen poengterer at det er av stor betydning å ha en bevisst lønnspolitikk i bedriftene, som fundamentet for en systematisk lønnsfastsettelse. For å unngå tilfeldige lønnstillegg er bestemmelsen innrettet 8

14 mot den enkelte lønnsmottaker. Blant annet er det nedfelt i FA at en lønnspolitikk skal gjøre prinsippene for hva som innvirker på den enkeltes lønn kjent, slik at den enkelte medarbeider gis muligheter til å øke sin lønn gjennom for eksempel kompetanseutvikling, økt ansvar, fleksibilitet, eller forbedrede resultater. FA bygger på prinsippet om individuell lønnsfastsettelse og lønnsdifferensiering. Lønnspolitikken bør derfor også inneholde klare og målbare kriterier for hvordan lønnen fastsettes. Det er viktig for den enkelte å kunne vite hva man blir målt opp mot og hvordan egen innsats kan gi utslag lønnsmessig. Sentralt i den individuelle lønnsfastsettelsen står kommunikasjon mellom den enkelte arbeidstaker og nærmeste leder. Det er nå nedfelt i FA at "individuell lønnsfastsettelse forutsetter dialog/samtale mellom leder og medarbeider". For at den enkelte skal kunne påvirke sin lønn er man avhengig av systematiske tilbakemeldinger fra sin nærmeste overordnede. I forkant av lønnsoppgjøret bør det gjennomføres lønns- /utviklingssamtaler hvor arbeidstaker og leder i fellesskap vurderer de kriterier som skal påvirke den enkeltes lønnsutvikling. I FA 6.1 er det nedfelt at Lederen skal gi medarbeideren en tilbakemelding om den vurdering som er gjort, begrunnelsen for denne og eventuelle lønnsmessige konsekvenser.. Merk her at bestemmelsen også pålegger bedriften å vurdere de individuelle lønningene for medlemmer som er fraværende på grunn av svangerskaps-/adopsjonspermisjon. For å kunne ivareta dette, må de som er fraværende i permisjon også få en lønns-/utviklingssamtale på lik linje med øvrige medarbeidere. Etter 6.1 skal lønnspolitikken utarbeides i samarbeid mellom bedrift og tillitsvalgte og må være kjent for alle, både ledere og ansatte. I mange bedrifter ser vi at dette området er nedprioritert. Forbundet er av den oppfatning at det er av avgjørende betydning for at de lokale forhandlingene skal fungere, at det finnes en skriftlig lønnspolitikk utarbeidet av partene i fellesskap. Også NHO sentralt støtter oss i dette synet. Vi anbefaler at klubbene jobber for å få på plass en skriftlig lønnspolitikk før de lokale forhandlingene tar til. Dersom bedriften ikke har en forsvarlig og bevisst lønnspolitikk på plass før forhandlingene anbefaler vi at dette blir et forhandlingstema ved de lokale lønnsforhandlingene. I vedlegg 6 til håndboka har vi lagt ved et eksempel på hva som kan være elementene i en lønnspolitikk. Det understrekes at en lønnspolitikk må utarbeides og tilpasses den enkelte bedrift. Eksemplet er kun ment som et hjelpeverktøy til å komme i gang med utformingen av en lønnspolitikk. Hvordan utarbeides kravet? Hvordan finne ut av bedriftens økonomi? Forhandlingene gjennomføres på bakgrunn av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet, dvs. de fire kriteriene, bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne jf. FA Videre skal lønnsnivået tilpasses bedriftsmessige, bransjemessige og lokale forhold. De lokale parter skal i fellesskap gjennomgå de fire kriterier i forkant av de lokale forhandlingene for å prøve å komme frem til en felles forståelse for hva som ligger i de ulike kriteriene. Dette er viktig for å unngå at kriteriene brukes forskjellig fra år til år. Dersom dere er flere fagforeninger som skal ha lokale lønnsforhandlinger i bedriften, anbefales det å samarbeide om et felles syn på de fire kriteriene. Kriteriene er basert på hele bedriften, og vil derfor ikke være forskjellige fra klubb til klubb internt. Dersom en forening skal ha mer enn en annen må det kravet ta utgangspunkt i noe annet enn de fire kriteriene, for eksempel skjevutvikling over tid. 9

15 Når kravene skal utarbeides er det naturlig å ta utgangspunkt i bedriftens økonomi. Hva viser driftsregnskapet, har man god kapasitetsutnytting, er inntjeningen tilfredsstillende? I hovedsak handler årsregnskapet om hvorvidt det finnes et overskudd (en verdiskapning), har overskuddet økt, er gjelden redusert etc.? Det kan være vanskelig å få en dekkende oversikt over bedriftens reelle situasjon, ikke minst i større konsern. Bedriftens presentasjon av regnskapet for de tillitsvalgte blir derfor veldig viktig og det er om å gjøre for de tillitsvalgte å få stilt spørsmål og få avklart alle sider ved bedriftens økonomi. Noen har kanskje erfaring med bedriftsledere som i andre sammenhenger framhever egen og medarbeidernes delaktighet i bedriftens gode årsresultat for så på drøftingsmøte før lønnsforhandlingene svartmale bedriftens økonomi. Det lønner seg å ha noen basiskunnskaper i bunn, vi anbefaler derfor at dere tar en titt på vedlegg 4 om regnskap og nøkkeltall. Årsrapporten er en verdifull kilde til informasjon om hvordan bedriften har gjort det siste året, og den lages av de aller fleste virksomheter. Årsrapporten lages som regel til aksjeeiere og vil derfor ha en noe mer positiv ordlyd enn hva dere møter fra ledelsen i forhandlingene. Den inneholder årsregnskapet, styrets årsberetning og skal gi et rettvisende bilde av den forretningsmessige utviklingen og resultatet til bedriften, i tillegg til en beskrivelse av sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor. Hvis bedriften oppnår gode resultater, er forbundet av den oppfatning at våre medlemmer skal ha sin rettmessige andel av de verdier de har vært med på å skape. Dersom en bedrift har råd til å gi aksjeutbytte, overføre midler fra disponible konti til eierne og/eller lønne lederne bedre, har den også råd til å gi de ansatte tillegg. Kan produktivitet måles for våre medlemmer? Arbeidsproduktivitet uttrykker bruttoproduksjon per arbeidstaker målt i hele årsverk eller timeverk, eller enklere sagt produksjon i forhold til antall arbeidstimer i perioden. Men for funksjonærene er det ikke helt enkelt å måle produktivitet i og med at arbeidsoppgaver og krav til kompetanse og ansvar er ulike. En enkeltperson, avdeling eller bedriftsenhet kan ikke alene godskrives et oppnådd resultat. Det vesentligste er helheten. Et resultat kan heller ikke måles bare gjennom kvantitative mål, men også gjennom kvalitet, kundetilpasning, leveransetider o.a. Enkelte målefaktorer for funksjonærer kan være antall solgte enheter, ordrer, bestillinger, betjente kunder, faktureringsgrad, kundebesøk, volum og lignende. De tillitsvalgte bør også være oppmerksomme på eventuelle endringer, f.eks. i forbindelse med nedbemanning hvor de overskytende oppgaver blir fordelt mellom gjenværende kolleger. Fremtidsutsikter Dette kriteriet vil det ofte være uenighet om lokalt. Bedriften ser gjerne mørkere på fremtiden enn det vi gjør. Som hovedregel sier vi at fremtidsutsikter bør handle om forholdsvis nær fremtid, og om ting vi vet er på trappene, ikke bare noe vi tror i et skremselsbilde. Gode kilder som sier noe om framtiden kan være styrets årsberetning og/eller årsrapporten. Disse skal inneholde bedriftens eget syn på fremtidige utfordringer og usikkerhetsfaktorer. Budsjettet skal gi en klar pekepinn om hva bedriften anser som oppnåelig inntjening i fremtiden. Andre elementer er uttalte muligheter for vekst, ordrebeholdningen, lov- og skatteendringer som står på trappene og som vil ha direkte konsekvenser for bedriften m.m. Konkurranseevne Konkurranseevne kan bl.a. beskrives av utviklingen av markedsandeler sett i sammenheng med fortjenestemarginer. Økte markedsandeler tilsier en bedret 10

16 konkurranseevne. Endringer om dette vil være viktig informasjon for de tillitsvalgte i forkant av lønnsforhandlingene. I tillegg kan for eksempel økt kompetanse blant de ansatte, og nye produkter være med på å bedre konkurranseevnen i bedriften fremover. Bedriftsmessige forhold Med bedriftsmessige forhold menes i utgangspunktet omtrent det samme som de fire kriterier. Men begrepet knyttes også opp mot lønnsmessige forhold for andre grupper i bedriften. For våre medlemsgrupper er det viktig at deres gjennomsnittlige lønnsnivå blir sammenliknet med lønnsnivåene for andre arbeidstakergrupper i bedriften, på bakgrunn av arbeidets innhold, funksjon, ansvar og krav til realkompetanse. Lønnstilleggene for våre medlemmer skal derfor tilpasses, i forhold til lønnsnivåene for andre bedriftsgrupper. Dersom våre medlemmers prosentuelle lønnsutvikling i forhold til ledere i bedriften er negativ, så vil det kunne begrunne et krav om lønnsøkning med basis i disse bestemmelsene. Bransjemessige og lokale forhold Ikke alle våre medlemsgrupper har andre grupper i bedriften å sammenlikne seg med. Da er det ekstra viktig å vektlegge lokale forhold, dvs. hva tilsvarende stillingsgrupper tjener i andre bedrifter innen samme geografiske område. Denne sammenlikningen føres på tvers av bransjene. Og vi må om mulig trekke fram bransjemessige forhold, dvs. hva tilsvarende stillingsgrupper i andre bransjebedrifter tjener. I en del bransjer fins landsomfattende statistikk som viser hva gjennomsnittlig lønnsnivå er i bransjen. Selv om arbeidsgiverne kan ha felles interesse av å holde arbeidstakerne nede lønnsmessig, vil de samtidig være opptatt av hver for seg å ha et konkurransedyktig lønnsnivå for å beholde og skaffe seg kvalifisert arbeidskraft. Her er det et konkurranseforhold dem imellom. Arbeidstakere på sin side søker naturlig tilsvarende eller bedre arbeid i området eller bransjen, ikke minst om lønnen ikke holder tritt med lønnsutviklingen for øvrig. Særlig i et stramt arbeidsmarked er arbeidsgiverne derfor redde for å bli utkonkurrert på lønn, og dermed mottakelige for argumenter og krav fra de tillitsvalgtes side. Enkelte bransjer i Negotia samarbeider og utveksler informasjon om resultatene fra de lokale forhandlingene. Ta gjerne kontakt med din bransjekoordinator for å dele informasjon. Et gjennomsnittskrav kan bestå av følgende deler: A) Generelt tillegg, som kan deles inn i: I) Kompensasjon for prisstigningen Nødvendig tillegg som må til for å kompensere for forventet prisstigning, og som gis til alle. II) Reallønnsøkning Et tillegg som er nødvendig for å oppnå en økning i reallønnen ut over prisstigningen. Et slikt tillegg må begrunnes i den generelle utviklingen i norsk økonomi, og utviklingen i bedriftens/bransjen. Tillegget skal normalt tilfalle alle. B) Individuelle tillegg. FA bygger på prinsippet om individuell lønnsfastsettelse og lønnsdifferensiering og kravet bør derfor også utformes med tanke på dette. Individuelle tillegg kan f.eks. være basert på ytelsesvurdering, alders og kvalifikasjonstillegg. Arbeidstakernes kompetanse og betydning for virksomheten vil gjennomsnittlig øke med antall års erfaringer. 11

17 Videre kan et typisk krav bestå av følgende komponenter: C) Skjevhetsjustering. Det kan tenkes ulike typer skjevhet som bør rettes opp gjennom lønnsoppgjøret: I) Feil lønnsplassering av enkeltmedlemmer ( 6.3.) II) III) IV) For lav lønnsmessig innplassering av hele stillingskategorier av ansatte (f.eks. kan sekretærer, eventuelt mellomledere, betraktet som gruppe ligge for lavt lønnsmessig, f.eks. sammenlignet med relevant lønnsstatistikk). Utjevning av kjønnsmessige betingede lønnsforskjeller, dvs. kvinner ligger systematisk lavere lønnsmessig plassert enn sine mannlige kolleger. Dette skal holdes utenom rammen. Intern skjevhet, dvs. andre grupper av ansatte har relativt sett dratt ifra (eller nærmet seg) forbundets medlemmer lønnsmessig, f.eks. fagarbeidere, øvrige funksjonærgrupper. D) Spesialbegrunnede tillegg. Her bør man fange opp spesielle forhold som tilsier en særlig lønnsmessig utvikling, f.eks.: I) Markedstillegg, f.eks. når det finnes særlige behov for å beholde spesielt etterspurt arbeidskraft, eller hvis bedriften har et lite konkurransedyktig lønnsnivå sammenlignet med bransjen eller distriktet for øvrig. II) Tillegg for ekstraordinær innsats, dvs. hvis lokal avtale eller spesielle situasjoner gjør det nødvendig med en ekstrainnsats i perioden. E) Resultatlønn og bonus. Resultatbasert lønn eller bonus bør prinsipielt behandles som et isolert spørsmål, og bør ikke blandes sammen med det øvrige oppgjøret. Vanligvis er det arbeidsgiver som foreslår slike ordninger, og klubben som gir respons. Forbundet er ikke avvisende til denne typen avlønning, men det er viktig at dere passer på at grunnlønnen øker, og at bonus forblir en liten andel av lønnen totalt. Bonus må ikke bli noe alternativ til fast grunnlønn. Arbeidsgiversiden ønsker ofte overgang til denne typen av mer variable lønnsordninger, og klubbene bør forberede seg på å håndtere forslag av denne typen fra arbeidsgiversiden. F) Særavtaler/Andre krav. FA 2 forutsetter at avtalen som er en rammeavtale, utfylles med lokale særavtaler. I Hovedavtalens 4 finnes regler for hvordan særavtaler skal settes opp. I funksjonæravtalens bilag om korte velferdspermisjoner, fastslås det at det skal inngås lokal særavtale om dette temaet. Vanlige tema for en særavtale kan være reisegodtgjørelse, permisjonsordninger, arbeidstid, overtid, lønnssystem, pensjonsordning osv. Særavtalen må ikke være i strid med FA, Hovedavtalen eller norsk lov, men ellers er det ingen begrensninger. Forbundet arbeider for at det meste av arbeidsvilkår og ansettelsesbetingelser skal være nedfelt i lokale særavtaler mellom partene. Dette er å foretrekke fremfor at ordningene bare finnes i bedriftens personalhåndbok, bedriftsinterne bestemmelser osv. I det siste tilfellet kan bedriften endre vilkårene uten videre. Er et arbeidsvilkår nedfelt i en avtale kan ikke bedriften uten videre gå bort fra det som gjelder, noe som gir oss betydelig større trygghet. Lokale særavtaler bør ha samme utløp som FA, dvs. 31/5. 12

18 Forbundet anbefaler at klubbene utarbeider og fremmer krav om særavtaler i forbindelse med lønnsoppgjørene. Det kan være strategisk nødvendig og riktig å samarbeide med andre lokale fagforeninger i dette arbeidet. En særavtale skal undertegnes av de lokale partene, og den må ha en utløpsdato (vi anbefaler her som nevnt 31/5), og den skal videre ha en oppsigelsestid på 2 mnd. Særavtalen kan dekke flere tema, men det er ikke noe i veien for at den kan inneholde bare en bestemmelse, f.eks. et bedriftsinternt reiseregulativ. Generelt om utarbeidelse av krav, og om bruk av statistikk Før kravene settes opp bør klubben gå nøye igjennom den lokale situasjonen og de spesielle forholdene som preger egen medlemsgruppe. Alle elementer bør vurderes, og det samlede kravet som leveres ledelsen bør reflektere de forhold som er aktuelle. Det er en fordel at lønnskravet bygges opp av flere komponenter som vist på sidene før (se for øvrig vedlegg 2 - krav om lønnsforhandlinger). Dette gjør det lettere å begrunne kravene, og det er i seg selv egnet til å skape en ryddig og positiv forhandlingssituasjon. Det kan være fornuftig å sjekke om det i løpet av året har oppstått ledige lønnsmidler, dvs. at noen har sluttet uten at stillingen er erstattet. Ledige lønnsmidler kan også oppstå ved at eldre arbeidstakere med høy avlønning går av og erstattes med yngre krefter med et lavere lønnsnivå. Sjekk også lønnens nominelle og prosentuelle utvikling i årsregnskapet. SSBs lønnsstatistikk er ett mulig hjelpemiddel i lønnsforhandlingene. Statistikk kan til en viss grad brukes for å vurdere egne medlemmers lønnsnivå og lønnsutvikling mht. bransje og stillingsnivå. Arbeidsgiver prøver ofte å avvise bruk av statistikk i lønnsforhandlingene. Statistikk er riktig nok ikke et regulativ som viser hva lønnen til den enkelte ansatte skal være, men den viser hvordan lønnsbildet faktisk ser ut. Det vil imidlertid alltid være tyngden i argumentene og evnen til å "selge" kravet som blir avgjørende for hvilke resultat man oppnår. SSBs statistikker er tilgjengelig på nettet under adressen: NHO gir hvert år ut en egen Funksjonærstatistikk. Negotia har tilgang til denne statistikken, som blir lagt ut på våre hjemmesider under «Lønns- og arbeidsvilkår», Lønn. Denne statistikken er mer variert hva gjelder yrker enn SSB sin, og vil kunne være et hjelpemiddel under forberedelsene og gjennomføringen av lønnsforhandlingene. Hvordan skal kravet beregnes og settes opp? Klubbens krav skal settes opp i prosentform der basis hele tiden er medlemmenes samlede lønnsmasse. Det er enighet mellom Negotia og NHO om at dette er en naturlige og riktige beregningsform for dette tariffområdet. (se eksempel på kravberegning i vedlegg 3). Man bør derfor som hovedregel legge opp til at både krav og tilbud skal være i prosentform og insistere på dette hvis arbeidsgiver velger en annen form. FA forutsetter månedsavlønning av forbundets medlemmer, og tilbud som baserer seg f.eks. på kroner pr time skal derfor regnes om til prosent. Dette siste er også viktig fordi andre funksjonærgrupper får prosenttillegg. At kravet skal være i prosent betyr imidlertid nødvendigvis ikke at det skal være en prosentprofil. Man kan godt kreve at en viss andel av lønnspotten fordeles som et flatt kronetillegg til samtlige medlemmer. Det er opp til klubbene å vurdere hva slags profil man vil kreve. 13

19 Hva med overheng? De fleste av forbundets lokale lønnsoppgjør baserer seg på en såkalt avtaleperiode-modell som går fra f.eks. 1/7 ett år til 1/7 neste år. Dette betyr at man får et lønnstillegg pr en dato, og eventuell senere justeringer ute i perioden. Vanligvis regnes ikke tillegget ut på årsbasis, og det beregnes heller ikke gjennomsnittslønn pr kalenderår. Så lenge dette ikke gjøres skal det ikke beregnes eller tas hensyn til overheng. Overheng er et makroøkonomisk begrep som brukes i sentrale lønnsforhandlinger, ikke i lokale. Det får kun anvendelse i tariffområder som bruker kalenderåret som referanse, og der lønnstilbudet kommer i form av et gjennomsnittstillegg for et helt år, som så omregnes til effekt pr en dato. (Se vedlegg 1 - Ord og uttrykk.) Hva med stillingsopprykk? Det er viktig å være klar over FA 6.2.2, 7.ledd, når man utarbeider krav. I denne bestemmelsen sies det klart at lønnsøkning som følge av stillingsendring ikke skal inngå i beregningen av den gjennomsnittlige totale reguleringen. I praksis betyr dette at en lønnsjustering som følge av at et medlem har fått ny og mer krevende jobb internt, eller en jobb med et nytt innhold, ikke skal tas med som en del av oppgjøret. I mange tilfeller bruker arbeidsgiver lønnsoppgjøret til å foreta slike justeringer, noe som betyr at potten blir mindre enn den skulle ha vært. Iflg. FA 8.1,skal lønnsendring finne sted samtidig med stillingsendring. 14

20 FASE 2 GJENNOMFØRING AV LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnsforhandlingene er ikke en prosess som skal gjøres unna på noen hektiske sommer uker i juni måned. De lokale lønnsforhandlinger er som beskrevet nedenfor, en prosess som pågår hele året. I FA er det i forhandlingsbestemmelsen innført tidsfrister for alle intervaller av lønnsforhandlingene. Dette kan illustreres ved hjelp av en lønnsforhandlingskalender. Lønnsforhandlingskalender 2013 Januar Februar Mars April Mai Juni Forberedelser til de lokale forhandlinger Gjennomgå bedriftens lønnspolitikk Utarbeide tidsplan for lønnsforhandlingene Fortsette forberedelser til de lokale forhandlinger Regnskapet presenteres av bedriften Lønnskonferanser Utlevering av opplysninger fra bedriften i henhold til FA Ferdigstille årets lokale krav Lokale forhandlinger bør være påbegynt før Juli August September Oktober November Desember 15. september 1. oktober 1. november 31. desember Sommerferie Lokale forhandlinger bør avsluttes. INNRAPPORTER RESULTATET til: Negotia! Frist for å sende inn protokoll (Det er ikke nødvendig å sende inn protokoll med mindre forhandlinge ne ender i BRUDD) Frist for å oversende lokale lønnstvister til organisasjonsmessig behandling. 20. oktober Organisasjonsmessig behandling av lokale lønnstvister skal være gjennomført. Frist for å sende over tvister som skal behandles av den Rådgivende Nemnd til NHO. Den Rådgivende Nemnd skal ha ferdigbehandlet tvistene. Tidsplan for de lokale forhandlingene Vi anbefaler at det i forkant av forhandlingene, eventuelt i det første møtet med bedriften, settes opp en tidsplan for gjennomføring av de lokale forhandlingene. Dette gjør forhandlingene mer oversiktlige og forhindrer at bedriften trenerer oppgjøret. 15

21 Forhandlingene Forhandlingsretten ligger hjemlet i FA I denne bestemmelsen slås det fast at det en gang årlig skal gjennomføres reelle, lokale forhandlinger mellom partene med utgangspunkt i de fire kriterier, dvs. bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. De lokale parter skal i fellesskap gjennomgå de fire kriterier i forkant av de lokale forhandlingene. Begge parter skal møte til forhandlingene med nødvendige fullmakter. Forhandlingsutvalget bør derfor diskutere lønnsoppgjøret med medlemmene før forhandlingene starter, slik at forbundets medlemmer har en felles forståelse for hvilke krav som stilles. Man må ta seg nødvendig tid til gjennomføring av forhandlingene på forsvarlig vis. Hastverk er lastverk. Under møtet kan hver av partene kreve særmøte ("time-out") for intern diskusjon i forhandlingsutvalget eller nødvendig konsultasjon med forbundets administrasjon, klubbstyre eller medlemsmøte. Hvor mange møter de lokale parter må gjennomføre for at forhandlingene tidsmessig kan sies å være forsvarlig, vil være individuelt fra bedrift til bedrift. Men dersom det kun gjennomføres et møte av en generell karakter, vil klubben kunne hevde at det ikke er reelle forhandlinger. Bruk kunnskapene om forståelsen av avtalebestemmelsene, om lønnsforhold og annen tilgjengelig dokumentasjon, og ikke minst medlemmenes egne forhold, aktivt i forhandlingene. Det er viktig for resultatet. Det er viktig å merke seg følgende: 1. Det er klubben som må utarbeide og oversende krav, og gjennom dette aktivt ta initiativet til å kreve forhandlinger. 2. Bedriften har ikke anledning til å fastlegge eller sende ut årets lønnsreguleringer før forhandlingene er gjennomført. 3. Forhandlingene tar utgangspunkt i de fire kriteriene forhandlingsutvalget skal behandle og begrunne hvert kriterium i de lokale forhandlingene. 4. Temaer for forhandlingene kan være premisser og hovedtrekk for årets lønnsoppgjør, lønnsnivået og lønnsutviklingen ved bedriften, de økonomiske rammer som legges til grunn, samt ramme og profil for oppgjøret. Også forholdet mellom generelt og individuelt tillegg kan være gjenstand for forhandlinger. 5. Det er anledning til å ta opp lønnsforhold for enkeltpersoner og spesielle grupper, f.eks. i forbindelse med uriktig avlønning eller andre skjevheter. Avslutning av de lokale forhandlinger protokoll I forhandlinger med arbeidsgiver har de tillitsvalgte/forhandlingsutvalget rett til å forplikte medlemmene ved å underskrive en forhandlingsprotokoll. Men dere har også rett til å konferere med medlemmene før dere underskriver. Klargjør den videre prosedyren for behandling av forhandlingsresultatet med forhandlingsmotparten Det er ikke helt uvanlig at medlemmene uttrykker sin misnøye med resultatet, og sender forhandlerne tilbake til bordet. Og noen ganger medfører det et bedre resultat. På den annen side; dersom dere springer frem og tilbake mellom forhandlingsbordet og medlemmene, vil bedriften kunne hevde at dere ikke har de nødvendige fullmaktene til å forhandle og at det derfor ikke er reelle forhandlinger. Så det å konferere med medlemmene underveis bør brukes med omhu og helst når det er noe prekært. 16

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 Innledning YS anser at det er rom for reallønnsøkning i 2012. Norsk økonomi går fremdeles godt, men krisen i internasjonal økonomi gjør situasjonen usikker. Konkurranseutsatt

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2012

Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2012 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E OSLO Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2012 Dok. 1 13. april kl. 12:00 Innledning YS Kommune Oslo har som målsetting for

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2012

Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2012 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2012 Dok. 1 29. mars kl. 09:00 Innledning YS Kommunes målsetting for lønnsutviklingen

Detaljer

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2010 2012

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2010 2012 INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2010 2012 Innledning Ved inngangen til tariffoppgjøret 2010 er det betydelig usikkerhet om hvilke rammebetingelser norsk økonomi vil ha den nærmeste tiden. Vi har bak oss en periode

Detaljer

Til innholdsfortegnelsen > HÅNDBOK. i lokale lønnsforhandlinger

Til innholdsfortegnelsen > HÅNDBOK. i lokale lønnsforhandlinger Til innholdsfortegnelsen > HÅNDBOK i lokale lønnsforhandlinger 2011 Da disse forkortelsene brukes gjennom hele heftet, forklares de for ordens skyld innledningsvis: Negotia vil i heftet enkelte steder

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

HÅNDBOK. i lokale lønnsforhandlinger

HÅNDBOK. i lokale lønnsforhandlinger HÅNDBOK i lokale lønnsforhandlinger 2015 Da disse forkortelsene brukes gjennom hele heftet, forklares de for ordens skyld innledningsvis: Negotias største avtalemotparter: NHO Næringslivets Hovedorganisasjon

Detaljer

NHO har sammen med Negotia, Parat og YTF gjennomført revisjon av Funksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer:

NHO har sammen med Negotia, Parat og YTF gjennomført revisjon av Funksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer: TariffNytt Revisjon av Funksjonæravtalen NHO har sammen med Negotia, Parat og YTF gjennomført revisjon av Funksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer: 5.7 Ny bestemmelse Tilgjengelighetsteknologi

Detaljer

HÅNDBOK. i lokale lønnsforhandlinger

HÅNDBOK. i lokale lønnsforhandlinger HÅNDBOK i lokale lønnsforhandlinger 2016 Da disse forkortelsene brukes gjennom hele heftet, forklares de for ordens skyld innledningsvis: Negotias største avtalemotparter: NHO Næringslivets Hovedorganisasjon

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011 Lokale forhandlinger Abelia 5. mai 2011 Før forhandlingene Lønnssystem/lønnsfastsettelse Lønnspolitikk Retningslinjer og vurderingskriterier De fire kriterier felles forståelse Informasjon Lønnsdata for

Detaljer

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2014

Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2014 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E O S L O Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2014 Dok. 1 8. april kl. 09:30 2 Innledning YS Kommune Oslo har som målsetting

Detaljer

Hovedorganisasjonen Virke og Tekna 2012-2014. Overenskomst Virke/Tekna

Hovedorganisasjonen Virke og Tekna 2012-2014. Overenskomst Virke/Tekna Hovedorganisasjonen Virke og Tekna 2012-2014 Overenskomst Virke/Tekna OVERENSKOMST 1. april 2012 31. mars 2014 mellom Hovedorganisasjonen VIRKE på den ene siden og Tekna på den andre side INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger Forhandlingsøkonomi 2015 Temakurs B-delsforhandlinger Gardermoen, 11. mars 2015 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011

Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011 Dok. 1 27.04.11 1. Innledning Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Kommune (YS-K) redegjør

Detaljer

Lokale lønnsforhandlinger

Lokale lønnsforhandlinger Håndbok Lokale lønnsforhandlinger Gjennomføring av lokale lønnsoppgjør og den personlige samtalen Lønnsbestemmelsen i overenskomsten for butikksjefer m.fl. og overenskomsten for daglig leder, diverse

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2009

Inntektspolitisk uttalelse 2009 Inntektspolitisk uttalelse 2009 Mellomoppgjøret 2009 gjennomføres i en tid med stor usikkerhet og lav økonomisk vekst både internasjonalt og i Norge. Dette må ikke påvirke de langsiktige utfordringene

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2010

Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2010 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2010 Dok. 1 8. april kl. 12.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 Innledning Ved inngangen til

Detaljer

Tariffpolitiske retningslinjer for perioden

Tariffpolitiske retningslinjer for perioden Tariffpolitiske retningslinjer for perioden 2016 2018 Deltas medlemmer er i hovedsak ansatt i virksomheter innen offentlig tjenesteyting. De bidrar til å produsere den offentlige velferden og er sentrale

Detaljer

PROTOKOLL. ObservatOrer Sveinung Berger (Delta/STAFO), Roy Tommy Jensen (Delta/STAFO), Ove Helleseth (Tide Buss (YTF)), Selma Smeby Lium (Negotia)

PROTOKOLL. ObservatOrer Sveinung Berger (Delta/STAFO), Roy Tommy Jensen (Delta/STAFO), Ove Helleseth (Tide Buss (YTF)), Selma Smeby Lium (Negotia) PROTOKOLL Den 3. og 4. september 2014 ble det avholdt forhandlinger om revisjon av Funksjonæravtalen mellom NHO og Negotia med tilslutning fra Parat og YTF. Tilstede: Negotia Nils Blomhoff, Nina MØglestue,

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13 1 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1.1Utvikling 1.2Målsetting 2 HANDLINGSPLAN OG LØNNSPOLITISKE UTFORDRINGER 2.1Målsetting for handlingsplan 2-1-1 Alternativ lønnsplassering 2.2Lønnspolitiske retningslinjer

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2014. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2014. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2014 Oslo kommune KRAV NR. 2 23. april 2014 kl. 10.00 2 Dette kravet erstatter Akademikernes krav nr. 1 Innledning Regjeringen har fornyelse og effektivisering av offentlig

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN. Forhandlinger. Introduksjon til forhandlinger i privat sektor og Spekter

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN. Forhandlinger. Introduksjon til forhandlinger i privat sektor og Spekter START INTRO GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Forhandlinger Introduksjon til forhandlinger i privat sektor og Spekter Hovedtemaer 1. Forhandlinger eller drøftinger 2. Forhandlinger

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TARIFFOPPGJØRET 2012 DEBATTNOTAT Forord Til kommuner, fylkeskommuner og bedriftsmedlemmer Kjære medlem av KS! I 2012 står vi foran et hovedtariffoppgjør. Det betyr

Detaljer

Inntektspolitisk policydokument ved mellomoppgjøret 2005

Inntektspolitisk policydokument ved mellomoppgjøret 2005 YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Brugt. 19, Postboks 9232, Grønland, 0134 Oslo Tlf. 21 01 36 00 Telefaks: 21 01 37 20 Inntektspolitisk policydokument ved mellomoppgjøret 2005 Vedtatt YS Representantskap

Detaljer

OVERENSKOMSTENS DEL B MELLOM FELLESKJØPET AGRI LEDERNE

OVERENSKOMSTENS DEL B MELLOM FELLESKJØPET AGRI LEDERNE OVERENSKOMSTENS DEL B MELLOM FELLESKJØPET AGRI OG LEDERNE 2014 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Formål... 3 2 Avtalens omfang... 3 3 Avtaleopprettelse... 3 4 Lønnsbestemmelser... 4 5 Individuell oppsigelse...

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim.

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim. Tariffhefte- til inntekstoppgjøret 2008 1 Lederen Lønnsveksten i Norge påvirkes av mange faktorer. Som del av en global økonomi, blir vi stadig mer sårbar for svingninger i internasjonal økonomi og merker

Detaljer

PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016

PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016 PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016 Spesialrådgiver Roger Matberg Norsk økonomi Hvor peker pilene? Norsk økonomi Norge har store utfordringer knyttet kostnadsnivået i industrien. Lønnskostnadene i Norge

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

Lokale lønnsforhandlinger for funksjonærer

Lokale lønnsforhandlinger for funksjonærer Lokale lønnsforhandlinger for funksjonærer Veileder 2 Innhold Forord... 3 1. Kort om begrepene «arbeider» og «funksjonær»... 4 2. Tariffavtaler for funksjonærer... 5 2.1 Funksjonæravtaler med LO-forbund...

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2011

Inntektspolitisk uttalelse 2011 Inntektspolitisk uttalelse 2011 Offentlig sektor skaper store verdier. Verdiskapingen her er avgjørende for den samlede verdiskapingen i økonomien og privat sektors evne til å være konkurransedyktig. En

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Parats tariffundersøkelse Gjennomført i perioden 28. september 16.

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge

Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge Sandefjord, 12. juni 2014 Spesialrådgiver Karsten Kragh Langfeldt Stammespråket Ramma Årslønnsvekst Disponibel ramme Lønnsoverheng

Detaljer

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN Utfordringer og muligheter knyttet til lokal lønnsfastsettelse Større frihet til lokal lønnsdannelse Lønnsdannelsen for arbeidstakere i kommunesektoren

Detaljer

TARIFFREVISJONEN. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde. 1.mai 2012

TARIFFREVISJONEN. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde. 1.mai 2012 DOK 2 14.JUNI 2012 KL 14.00 TARIFFREVISJONEN Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde 1.mai 2012 Fagforbundet Musikernes fellesorganisasjon Fellesorganisasjonen Delta Kateketforeningen

Detaljer

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger TEMASKRIV Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Sist oppdatert januar 2011 For de fleste av NITOs medlemmer avtales lønnen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker individuelt ved ansettelse. Den

Detaljer

Sendt til: Virkes medlemmer som er bundet av eller følger Avtale for reiselivsbransjen mellom Virke og Handel og Kontor (HK).

Sendt til: Virkes medlemmer som er bundet av eller følger Avtale for reiselivsbransjen mellom Virke og Handel og Kontor (HK). Nr: 6/2014/GM Dato: 11.04.2014 Sendt til: Virkes medlemmer som er bundet av eller følger Avtale for reiselivsbransjen mellom Virke og Handel og Kontor (HK). TARIFFOPPGJØRET VÅREN 2014 - ENIGHET I FORHANDLINGENE

Detaljer

Nesodden kommune. Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD

Nesodden kommune. Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD Nesodden kommune Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD NESODDEN KOMMUNE, SEPTEMBER 2010 LOKAL LØNNSPOLITIKK NESODDEN

Detaljer

Din lønn. som leder og betrodd ansatt

Din lønn. som leder og betrodd ansatt Din lønn som leder og betrodd ansatt Påvirk lønnen din! Lønnsnivå skal fastsettes på grunnlag av arbeids- og ansvarsområde, erfaring og kompetanse. Ledere og betrodde ansatte er nøkkelpersoner i utviklingen

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Tariffoppgjøret 2007. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007

Tariffoppgjøret 2007. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007 Tariffoppgjøret 2007 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007 Reguleringsbestemmelsen for 2. avtaleår i staten 1.4.4 b): Partene er enige om at forhandlingene skal

Detaljer

Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter. Konferanse om lønnsoppgjøret 2010

Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter. Konferanse om lønnsoppgjøret 2010 Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter Konferanse om lønnsoppgjøret 2010 Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter Alle bedrifter som er bundet av avtaler med LO - NTL, FLT, EL & IT, Handel og Kontor, Fagforbundet:

Detaljer

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 3, 26. april 2012, kl.09.30 Unio viser til krav 1 og 2 og opprettholder disse. Hovedtariffoppgjøret 2012 må fremme likelønn og

Detaljer

DIN LØNN. som leder og betrodd ansatt

DIN LØNN. som leder og betrodd ansatt DIN LØNN som leder og betrodd ansatt 1 PÅVIRK LØNNEN DIN! Lønnsnivå skal fastsettes på grunnlag av arbeids- og ansvarsområde, erfaring og kompetanse. Ledere og betrodde ansatte er nøkkelpersoner i utviklingen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg 18.01.2016 kl. 18:0016/00034 Formannskapssalen 18.01.2016Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Dato: 18.01.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Personalavdelingen Namsos. Dialog omhovedtariffoppgjøret 2014. Utvalg Namsos formannskap. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Personalavdelingen Namsos. Dialog omhovedtariffoppgjøret 2014. Utvalg Namsos formannskap. Rådmannens innstilling Namsos kommune Personalavdelingen Namsos Saksmappe:2014/206-1 Saksbehandler: Egill Vatne Saksframlegg Dialog omhovedtariffoppgjøret 2014 Utvalg Namsos formannskap Utvalgssak Møtedato Rådmannens innstilling

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...

Detaljer

Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør

Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør Parats tariffkonferanse Scandic Oslo Airport, 1. mars 2016 Helle Stensbak, sjeføkonom YS Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen

Detaljer

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART?

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? SKIFT OG TURNUS NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? Arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er 33,6 timer per uke i bedrifter med tariffavtale.

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4 Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4 Disposisjon / agenda Rede grunnen for gode forhandlinger jfr HTA 3.2.1 HTA om kapittel 3.4 Foreslått revisjon av lokal lønnspolitikk Verktøy

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet Kapittel 4 Arbeidsmarkedet 5 4.1 Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak Antall i tusen. Sesongjustert 1) 5 1 Registrerte ledige og arbeidsmarkedstiltak AKU-ledighet

Detaljer

Overenskomsten videreføres med følgende endringer:

Overenskomsten videreføres med følgende endringer: Overenskomsten videreføres med følgende endringer: 1 OMFANG..som er medlem av LO/EL & IT 4 FAGPRØVE Lærlingen skal gis varsel... 6 LØNNSBESTEMMELSER Minstelønnssatser: Fagarbeidere med 4 ½ år læretid (f.eks.

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016 Debattnotat Hovedtariffoppgjøret 2016 KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter Forord Gjeldende hovedtariffavtale (HTA) på KA-området utløper 30.04.2016. Det vil si at våren 2016 er det som

Detaljer

PROTOKOLL. Anders Aarskog Else Rieck Gunn-Inger Johnsson, Transcom Norge AS Trine Sommerfelt Stenberg, Gausdal Landhandleri AS

PROTOKOLL. Anders Aarskog Else Rieck Gunn-Inger Johnsson, Transcom Norge AS Trine Sommerfelt Stenberg, Gausdal Landhandleri AS PROTOKOLL Den 23. april 2012 ble det forhandlet om revisjon av Funksjonæravtalen og Landsomfattende tariffavtale for administrativt personale mellom Hovedorganisasjonen Virke og Negotia og Funksjonæravtalen

Detaljer

Fellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten

Fellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten Tariffrevisjonen 2014 Fellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten Fellesforbundets forhandlingsutvalg Knut Øygard forhandlingsleder, Fellesforbundet Tone Granberg Løvlien klubbleder, Dagbladet

Detaljer

TIPS TIL LOKALE FORHANDLINGER

TIPS TIL LOKALE FORHANDLINGER Forhandlingshefte Lederen har ordet: Innhold: Leder... 3 BFs lønnspolitikk slår fast at bibliotekarer skal sikres lønns- og arbeidsvilkår som anerkjenner og verdsetter deres utdanning, kompetanse, funksjon

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret!

DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret! Handel og Kontor i Norge Svarsending 1030 0090 Oslo DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret! Tid for fellesskap og rettferdighet! Nå er det igjen klart for tariffoppgjør mellom

Detaljer

P R O T O K O L L. År 2012, den 26. og 27. april er det avholdt hovedforhandlinger mellom SAMFO og Lederne om Overenskomsten for butikksjefer m.fl.

P R O T O K O L L. År 2012, den 26. og 27. april er det avholdt hovedforhandlinger mellom SAMFO og Lederne om Overenskomsten for butikksjefer m.fl. P R O T O K O L L År 2012, den 26. og 27. april er det avholdt hovedforhandlinger mellom SAMFO og Lederne om Overenskomsten for butikksjefer m.fl. Til stede fra SAMFO: Astrid Flesland, Jan Aksel Knudsen,

Detaljer

LOs representantskap 22. februar 2011

LOs representantskap 22. februar 2011 LOs representantskap 22. februar 2011 TARIFFPOLITISK UTTALELSE - HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJØRET 2011 1. Forhandlingsgrunnlaget Dette ble formulert som følger i privat sektor: Reguleringsbestemmelser for

Detaljer

Det økonomiske bakgrunnsbildet mellomoppgjøret 2015

Det økonomiske bakgrunnsbildet mellomoppgjøret 2015 Det økonomiske bakgrunnsbildet mellomoppgjøret 2015 Kilde: Finansavisen 2 Den kollektive fornuft Stein Aabø i Dagbladet "Når krisen truer, virker den norske modellen på et rørende vis. Det kan nesten se

Detaljer

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Lokale forhandlinger 2012 Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Hva vi skal snakke om: Økonomisk ramme Parter Hjemler Forberedelser Fremgangsmåte Roller og oppførsel Tariffoppgjøret

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Møterom Dønnamannen Møtedato: 14.02.2012 Tid: 13:30-00:00 Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22

Detaljer

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen År 2012, den 12. september ble det gjennomført tariffrevisjon av Overenskomst for Kraftlinjefirmaene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Til stede: Fra Norsk Arbeidsmandsforbund:

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten

Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten Tariffrevisjonen 2014 Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten Fellesforbundets forhandlingsutvalg Knut Øygard forhandlingsleder, Fellesforbundet Anne Rønningsbakk klubbleder, Nr 1 Trykk

Detaljer

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder.

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder. MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2010-007 mellom FELLESFORBUNDET på den ene side og NHO REISELIV på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2010 Riksavtalen samt mellom FELLESFORBUNDET Og bedrifter som

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015

Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015 Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015 25. februar 2015 1. Økonomiske utsikter 2 2. Arbeidsmarkedet 4 3. Produktivitet, valuta og bytteforhold 5 4. Konkurranseevne og lønnsutvikling 5 5. Gjennomføring

Detaljer

Forhandlingene skal være sluttført innen 1. oktober 2013 og ankefrist er satt til 15. oktober 2013.

Forhandlingene skal være sluttført innen 1. oktober 2013 og ankefrist er satt til 15. oktober 2013. Nr: 22/2013 Dato: 17.06.2013 Sendt til: Virksomheter bundet av Landsoverenskomst for Spesialisthelsetjenesten TARIFFNYTT 22/2013 LOKALE FORHANDLINGER Dette tariffnytt omhandler gjennomføring av lokale

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

Oslo kommune krav I Mellomoppgjøret 2015

Oslo kommune krav I Mellomoppgjøret 2015 Oslo kommune krav I Mellomoppgjøret 2015 24. april 2015 kl. 12.30 INNLEDNING Reguleringsbestemmelse for mellomoppgjøret 2015, Oslo kommune Det vises til Overenskomsten kapittel 18, 18.3.2 2. avtaleår.

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret 2010 -Spekter. Krav 1 (del A) 14. april 2010 kl 13.00

Hovedtariffoppgjøret 2010 -Spekter. Krav 1 (del A) 14. april 2010 kl 13.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 -Spekter Krav 1 (del A) 14. april 2010 kl 13.00 I Innledning Innledning. Sektoren står overfor store utfordringer for å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere. Gode arbeidsvilkår,

Detaljer