Universell utforming og drift og vedlikehold

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universell utforming og drift og vedlikehold"

Transkript

1 Universell utforming og drift og vedlikehold Dokumentasjon av dagens praksis og utforming av forslag til nye standardkrav for å ivareta universell utforming gjennom hele året Region sør Veg- og Transportavdelingen Samfunnsseksjonen Dato:

2 2 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Universell utforming i drift og vedlikehold Dokument nr.: 1 Filnavn: Rapport 4. mai 2012.docx Revisjon - Dato 4. mai 2012 Utarbeidet av ENB Kontrollert av Asbjørn Arnevik Godkjent av Asbjørn Arnevik Beskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder

3 3 FORORD Statens vegvesen Region sør startet sommeren 2011 utviklingsprosjektet «Universell utforming og drift og vedlikehold». Formålet var å belyse hvilke problemstillinger man møter ved drift og vedlikehold av universelt utformede anlegg og utarbeide forslag til nye standardkrav for å ivareta universell utforming gjennom hele året. Arbeidet har vært utført av en arbeidsgruppe bestående av følgende personer: Asbjørn Arnevik Statens vegvesen, Telemark Prosjektleder Elisabeth Skuggevik Statens vegvesen Region sør Fagansvar uu Lasse Berge Statens vegvesen, Buskerud Fagansvar drift Kjetil Nergaard Statens vegvesen, Buskerud Fagansvar drift Vibeke Schau Statens vegvesen Region sør Fagansvar TS John Kristian Stormyr Statens vegvesen, Aust Agder Fagansvar byggherre Egil Torodd Andersen Deltasenteret, BUFdir Fagansvar uu Jon Berg fra Vegdirektoratet har deltatt på enkelte møter. Rambøll ved Elin Beate Børrud har deltatt i siste del av prosjektet og har også ført rapporten i pennen. Prosjektet er forankret hos Regionvegsjefen gjennom behandlingen av strategi for universell utforming i januar Prosjekteier er Veg- og Transportavdelingen ved Samfunnsseksjonen. En takk rettes til Norges Handikapforbund ved Tore Amblie Bjørback og Norges Blindeforbund ved Beate Alsos som med kort tidsfrist rakk å lese utkastet til rapport og komme med gode tilbakemeldinger og innspill. Notodden, 4. mai 2012 Asbjørn Arnevik Prosjektleder Ramboll

4 4 SAMMENDRAG Bakgrunn og formål Universell utforming er ett av fire hovedmål i Nasjonal transportplan I inneværende planperiode har universell utforming av anlegg knyttet til kollektivtrafikk vært i fokus. I forslaget til NTP rettes søkelyset mot rutevis planlegging og universell utforming av hele reisekjeder, samt drift og vedlikehold av disse rutene. Universell utforming skal opprettholdes gjennom året over sammenhengende strekninger. Formålet med dette prosjektet er å forene fagfeltene universell utforming og drift og vedlikehold og belyse hvilke problemstillinger man møter ved drift og vedlikehold av universelt utformede anlegg. Gjensidig læring og kompetanseheving er også et viktig mål. Prosjektet skal gjennomføres i to faser. Fase 1 omhandler dokumentasjon av dagens praksis og utforming av forslag til nye standardkrav for å ivareta universell utforming gjennom hele året. I fase 2 skal de nye standardkravene prøves i praksis i to sykkelbyer i Region sør, og tiltakene og resultatene skal evalueres og dokumenteres. Denne rapporten omhandler fase 1. Dagens situasjon Det er utført studier av strekninger i fire byer Region sør; Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Arendal. Formålet har vært å dokumentere dagens praksis og på bakgrunn av dette beskrive utfordringer i grenseflaten mellom universell utforming og drift og vedlikehold. Analysene er utført ut fra et brukerperspektiv, det er ikke tatt stilling til om arbeidet som er utført er i henhold til kravene eller ikke. Funnene fra strekningene er oppsummert og delt inn i gruppene fysiske barrierer, orienteringsbarrierer og miljøbarrierer. Med tanke på framkommelighet og barrierer for bevegelse, er vinteren den største utfordringen i driftssammenheng. Basert på erfaringene fra analysestrekningene, anser arbeidsgruppa drift- og vedlikeholdsoppgavene i lista nedenfor som viktigst for å opprettholde universell utforming gjennom hele året. Tiltakene er ikke satt i prioritert rekkefølge og gjelder arealer for gående og syklende. Brøyting med fokus på detaljer. Feiing vinterstid enten det er «bar veg» eller «hvit veg». Feiing gir jevnt underlag og god friksjon på snødekke. Sanding skaper god friksjon og kan fungere som visuell ledning. Feiing sommerstid gir et rent og attraktivt underlag og man unngår eventuell støvplage. Fjerning av løse gjenstander i gangarealene som tar plass og står i vegen. Sørge for å opprettholde naturlige ledelinjer, både fysiske og visuelle, gjennom vegetasjonsfjerning, feiing og renhold. Lukke brudd på ledelinjer for eksempel ved hjelp av vegmerking. Sørge for å opprettholde god kontrast der dette er brukt som et virkemiddel, blant annet på trappetrinn, ved ledelinjer osv. Sørge for god belysning ved å reparere lyskilden/skifte pærer raskt, fjerne vegetasjon som skygger for lyskilden osv. Fjerne allergifremkallende vegetasjon som burot før den blomstrer. I tillegg er det viktig å huske på at universell utforming i størst mulig grad skal opprettholdes ved arbeid på veg, både når det gjelder framkommelighet og orienterbarhet. Rambøll

5 5 Universell utforming over alt hele året Noen strekninger og steder er mer viktige enn andre med hensyn til universell utforming, som anlegg for myke trafikanter med høy gang- og sykkeltrafikk, kollektivknutepunkter, sentrumsområder og forbindelser mellom målpunkter som er universelt utformet. Arbeidsgruppa er av den oppfatning at for å få gjennomslag for tiltak som opprettholder universell utforming gjennom året, må det tas noen grep både av organisatorisk, informasjonsmessig og kompetansemessig karakter. Universell utforming er ennå et nytt begrep i drift- og vedlikeholdssammenheng, og det må skapes nødvendig oppmerksomhet rundt behov og tiltak for å opprettholde universell utforming over året. Arbeidsgruppa foreslår 3 tiltak for å underbygge dette: Definere og dokumentere hvilke strekninger som er uu-strekninger Definere og beskrive tiltak for disse strekningene i en «uu-driftsplan» Definere en driftsklasse for G/S-veger som har en høyere standard enn dagens klasse GsB, men uten bruk av salt. Definisjon og dokumentasjon av uu-strekninger er viktig for at både byggherre og entreprenør skal være bevisste på kvalitetskravene på strekningene. En uu-driftsplan skal være en spesifikasjon av drift og vedlikehold på en uu-strekning, med angivelse av hvilke områder som skal driftes etter bestemte standardkrav. Det er her ikke primært tenkt å sette krav ut over kravene i Hb 111, men mer en systematisering og synliggjøring av uu-strekningen og den standarden denne skal driftes og vedlikeholdes etter. En ny driftsklasse for G/S-veger foreslås fordi vi mener det er behov for en driftsklasse der uustandard eller en høy grad av framkommelighet blir opprettholdt også i områder med innlandsklima, der det ikke er naturlig å bruke salt og der standarden kan opprettholdes uten bar veg. Innspill til Statens vegvesens Håndbok 111 Arbeidsgruppa leverte i mars 2012 innspill til Hb 111, Standard for drift og vedlikehold av riksveger, til Vegdirektoratet. Innspillene ble behandlet i april. Vegdirektoratet skilte i større grad enn arbeidsgruppa mellom krav i håndbok og krav i kontraktsdokumenter. Kun et fåtall av innspillene ble derfor tatt inn som endring i Hb 111. Blant annet ble alle innspill med hensikt å tydeliggjøre budskapet avvist. Som en følge av dette blir fokus på kontrakten med tilhørende dokumenter og opplæring om universell utforming i drift- og vedlikeholdsmiljøet enda viktigere. Forslag til tiltak Arbeidsgruppa har sett det nødvendig å øke kompetansen om og oppmerksomheten rundt universell utforming for å oppnå den nødvendige kvaliteten på drift og vedlikehold av uustrekninger. Dette krever tiltak på ulike nivå i organisasjonen. Arbeidsgruppa har valgt å dele tiltakene inn i strukturelle tiltak, kompetansehevende tiltak og kulturelle tiltak. Forslag til strukturelle tiltak: Utarbeide uu-driftsplan som en del av konkurransegrunnlaget for driftskontraktene. Oppdatere og endre krav i alle relevante dokumenter og håndbøker. Utføre RAMS-analyser på universelt utformede anlegg og strekninger. Vurdere kostnader for drift og vedlikehold i alle planfaser. Utvikle metoder og utstyr og sette krav til bruk og resultater (kvalitet). Ramboll

6 6 Forslag til kompetansehevende tiltak: Fokus på universell utforming og drift og vedlikehold i plan- og byggeprosessen. Universell utforming inn i drift- og vedlikeholdsfaget. Universell utforming inn i hver kontrakt. Universell utforming inn som en del av strategisk kompetanseutvikling i Statens vegvesen. Opplæring av leverandører/utviklere av maskiner og utstyr. Forslag til kulturelle tiltak: Organisasjonskultur er per definisjon vanskelig å endre. Endringer kommer langsomt og gjerne som følge av en kombinasjon av strukturelle tiltak, kompetansehevende tiltak og kulturelle tiltak. Arbeidsgruppa vil allikevel peke på noen forhold som viktige: Være synlig og fokusere på de gode eksemplene. Aktiv «markedsføring» av universell utforming i drift- og vedlikeholdsmiljøet. Arbeid med dagens kultur ikke mot den. Flerfaglighet og samhandling er nødvendig. Mange er på samme arena til samme tid med samme mål, og det gjelder å samle alle gode krefter. Kostnader Det er gjort få undersøkelser av hva det koster å drifte uu-anlegg i forhold til anlegg om ikke er utformet i tråd med universell utforming. Dette gjelder både kostnader på bedriftsnivå og på samfunnsøkonomisk nivå. Arbeidsgruppa har derfor ikke klart å framskaffe pålitelige kostnadstall for drifting av universelt utformede anlegg. Noe av årsaken til dette er at fagområdet er nytt slik at man ikke har rukket å opparbeide seg gode erfaringstall. Dessuten medfører konkurransesituasjonen at det er vanskelig å få et bilde av de faktiske kostnadene. Det å skaffe seg oversikt over kostnadene bør stå sentralt i det videre arbeidet. En nylig utkommet svensk rapport (VTI-rapport 735) konkluderer med at de samfunnsøkonomiske kostnadene (i form av ulykkeskostnader) ved å ha lav standard på drift og vedlikehold av gang- og sykkelvegnettet er betydelig høyere enn kostnaden for driftstiltakene. Dette indikerer at gjennomføring av universell utforming i drift og vedlikehold kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Innspill til fase 2 Fase 2 skal ha en mer praktisk tilnærming enn fase 1 med uttesting av metoder og utstyr. Arbeidsgruppa mener det er viktig at fase 2 fokuserer på: Testing og evaluering av utstyr og metoder i forhold til de foreslåtte kravene i Hb 111. Tilpasning av utstyr i forhold til oppgave, blant annet størrelse på maskiner og utstyr. Testing av den foreslåtte vinterstandarden GsB med høy standard uten bruk av salt. Kostnader ved drift og vedlikehold av universelle anlegg og strekninger kontra «vanlige strekninger» Utforming, gjennomføring og evaluering av uu-driftsplan som verktøy for å oppnå ønsket standard. Rambøll

7 7 INNHOLD 1. INNLEDNING Universell utforming Bakgrunn og formål Overordnede mål og rammer Andre relevante dokumenter/arbeid Metode DAGENS SITUASJON Analysestrekninger Fysiske barrierer Orienteringsbarrierer Miljøbarrierer Vedlikeholdsvennlighet UNIVERSELL UTFORMING - OVER ALT HELE ÅRET? Rutevis tilnærming - definering av uu-strekninger Hva er vinterstandard? Hvilke drift- og vedlikeholdstiltak er viktigst? INNSPILL TIL HB FORSLAG TIL STRUKTURELLE TILTAK Utarbeide en uu-driftsplan Oppdatering/endring av relevante dokumenter og håndbøker RAMS-analyser av alle uu-anlegg Vurdering av kostnader for drift og vedlikehold Metoder og utstyr FORSLAG TIL KOMPETANSEHEVENDE TILTAK Kompetanse inn i plan- og byggeprosessen Universell utforming inn i drift- og vedlikeholdsfaget UU-opplæring inn i hver kontrakt Opplæring blant alle ansatte i Statens vegvesen Opplæring av leverandører og utviklere av maskiner og utstyr FORSLAG TIL KULTURELLE TILTAK KOSTNADER INNSPILL TIL FASE REFERANSER VEDLEGG Ramboll

8 8 1. INNLEDNING 1.1 Universell utforming Statens vegvesen bruker følgende definisjon på universell utforming: «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av de fysiske forholdene i hovedløsningen slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig». For Statens vegvesen betyr dette at alle skal kunne reise, uavhengig av funksjonsevne. Definisjonen ble utviklet av Syse-utvalget som utarbeidet grunnlaget for tilgjengelighets- og diskrimineringsloven (NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet). Universell utforming handler ikke bare om å fjerne barrierer som hindrer bevegelse, men også barrierer knyttet til orientering og miljø. Evnen til å orientere seg handler som oftest om å se, høre og forstå. Miljømessige barrierer kan være relatert til allergi og astma, som for eksempel røyking på offentlige steder, bruk av rengjøringsmidler, allergifremkallende materialer eller planter, eller vegstøv og eksos. 1.2 Bakgrunn og formål Universell utforming er ett av fire hovedmål i Nasjonal transportplan I inneværende planperiode har universell utforming av anlegg knyttet til kollektivtrafikk vært i fokus. I forslaget til NTP rettes søkelyset mot rutevis planlegging og universell utforming av hele reisekjeder, samt drift og vedlikehold av disse rutene. Universell utforming skal opprettholdes gjennom året over sammenhengende strekninger. I Statens vegvesen Region sør er det mange som har god kompetanse på drift og vedlikehold, og mange som har god kompetanse på universell utforming. Det er imidlertid få som har kompetanse innen begge fagfeltene og hvordan de forholder seg til hverandre. Formålet med dette prosjektet er å forene de to fagfeltene og belyse hvilke problemstillinger man møter ved drift og vedlikehold av universelt utformede anlegg og utarbeide forslag til nye standardkrav for å ivareta universell utforming gjennom hele året. Gjensidig læring og kompetanseheving er også et viktig mål. Prosjektet skal gjennomføres i to faser. Fase 1 omhandler dokumentasjon av dagens praksis og utforming av forslag til nye standardkrav for å ivareta universell utforming gjennom hele året. I fase 2 skal de nye standardkravene utprøves i praksis i to sykkelbyer i Region sør, og tiltakene og resultatene skal evalueres og dokumenteres. Denne rapporten omhandler fase 1. Prosjektet har mål på flere nivåer: Overordnet mål: Prosjektet skal legge fram forslag til en ny, felles universelt utformet drift- og vedlikeholdsstandard for Statens vegvesen (Håndbok 111, Standard for drift og vedlikehold av riksveger) med fokus på hele reisekjeder. Resultatmål for fase 1: Prosjektet skal øke kompetansen blant ansatte i Statens vegvesen, entreprenører og brukerorganisasjoner og gi økt fokus på universell utforming i drift- og vedlikeholdsarbeid. Prosjektet skal legge fram forslag til en ny drift- og vedlikeholdsstandard der universell utforming er ivaretatt, for utprøving i fase 2. Fokuset skal være på hele reisekjeder. Prosjektet skal danne et grunnlag for forslag til opplegg for gjennomføring av fase 2. Rambøll

9 9 1.3 Overordnede mål og rammer Det finnes en rekke dokumenter og overordnede føringer som forankrer arbeidet med universell utforming. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, Plan og bygningsloven, NTP og Region sørs strategi for universell utforming anses mest relevante for dette prosjektet. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2009) stiller krav til universell utforming ved tilrettelegging av fysiske løsninger. Statens vegvesen risikerer å bryte loven hvis en ikke sikrer tilgjengelighet for alle. Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål (aktivitets- og rapporteringsplikten). Plan og bygningsloven I plan og bygningslovens 1 heter det: «Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak». NTP og etatenes forslag til NTP Universell utforming er ett av fire hovedmål i Nasjonal transportplan I etatenes forslag til NTP for blir fokus også rettet mot drift og vedlikehold knyttet til universell utforming: «Universell utforming skal ivaretas gjennom drift og vedlikehold gjennom året og over hele strekninger. Standardene er ikke sammenfallende mellom ulike infrastruktureiere. Transportetatene skal innarbeide tiltak for økt universell utforming i ordinære vedlikeholds- og utbedringsprosjekter. Skal universelle løsninger være tilgjengelige hele året, må infrastruktureiere ta større ansvar for å sikre enhetlig og forutsigbar standard på vinterdriften. Særlig viktig er det å sikre planlegging og drift av et sammenhengende gangvegnett i byer og tettsteder og til kollektivtransporten. Vinterdriften må gi fotgjengere sammenhengende kvalitet på gangnettet uavhengig av ansvarsforhold, og bør derfor prioriteres. Transportetatene har en viktig rolle i utvikling av rutiner og standarder». Region sørs strategi for universell utforming I Region sørs strategi for universell utforming er det knyttet mål og tiltak til seks ulike områder: 1) Kommunikasjon og kompetanse, 2) planlegging/prosjektering, 3) bygging og gjennomføring, 4) drift og vedlikehold, 5) tilrettelegging og 6) styringssystem. Målene innenfor drift og vedlikehold er beskrevet slik: 1. Færrest mulig skal ekskluderes fra å benytte infrastruktur som Statens vegvesen har ansvaret for på grunn av at standard for drift og vedlikehold ikke er oppfylt. 2. Universell utforming skal, så langt som mulig, ivaretas i funksjonskontraktene og i entreprenørenes gjennomføring av sine oppgaver. 3. Region sør skal arbeide aktivt for at kravene til drift og vedlikeholdsstandarden av gang- og sykkelveger, fortau og holdeplasser skjerpes. 1.4 Andre relevante dokumenter/arbeid Nasjonal gåstrategi og nasjonal sykkelstrategi I arbeidet med NTP er det utarbeidet en nasjonal gåstrategi og en nasjonal sykkelstrategi (februar 2012). I begge strategiene er bedre drift og vedlikehold av gang- og sykkelarealer ett av virkemidlene for å øke andelen som går og sykler. Universell utforming skal ligge til grunn for all utforming, og universell utforming må opprettholdes gjennom året. Rutevis planlegging og lik standard på tvers av ansvarsgrenser er også temaer som trekkes fram. Ramboll

10 10 Det er viktig at disse dokumentene og det videre arbeidet med å få flere til å gå og sykle sees i sammenheng med arbeidet med universell utforming i drift og vedlikehold. Arbeidsvarsling Ett av de foreslåtte virkemidlene/tiltakene innenfor den nasjonale gåstrategien under temaet drift og vedlikehold er å «bidra til høyere krav til framkommelighet og informasjon til de gående ved anleggsarbeider». Å opprettholde kravene om universell utforming på strekninger hvor det utføres arbeid på eller ved vegen, er en utfordring. Statens vegvesen Region sør utførte i 2011 en temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid basert på data fra dybdeanalysene av dødsulykker i vegtrafikken for årene Av de 23 drepte som utgjør datagrunnlaget, var 12 myke trafikanter. 8 av disse ble påkjørt av tunge kjøretøy. Det er i svært liten grad ekstrematferd eller grove trafikantfeil i vegarbeidsulykker. Det har ikke vært en del av denne arbeidsgruppas mandat å vurdere universell utforming i forbindelse med arbeid på veg, men viktigheten av videre arbeid på dette området understrekes på det sterkeste. Trafikksikkerhet og universell utforming bør sees i sammenheng. 1.5 Metode Arbeidet i prosjektet har foregått på følgende måte: Heldags arbeidsmøter/seminarer over en eller flere dager i arbeidsgruppa. Gruppemedlemmene utførte individuelle studier av utvalgte strekninger i Arendal, Hønefoss, Kongsberg og Drammen. Formålet med studiene var å dokumentere dagens praksis og på bakgrunn av dette beskrive utfordringer i grenseflaten mellom universell utforming og drift og vedlikehold. I tillegg ble strekningen i Arendal befart av arbeidsgruppa i februar måned i forbindelse med et arbeidsmøte. Noen av gruppas medlemmer har deltatt på eksterne kurs eller seminarer, som for eksempel Vinterkonferansen Disse har da fått ansvar for å etterspørre og bringe relevant informasjon tilbake til gruppa. Prosjektleder har informert om prosjektet og problemstillingen på ulike arenaer, blant annet på drift- og vedlikeholdskurs i regi av Tekna, internt i Statens vegvesen og på regional konferanse om universell utforming. Arbeidsgruppas forslag til endringer av Hb 111 har vært på uformell høring hos brukergruppene. Informasjon og dokumentasjon underveis i prosjektet har blitt lagt ut på e-room. Her har flere fagpersoner innenfor drift og vedlikeholdsmiljøet i Statens vegvesen blitt invitert til å følge med på prosjektet. Rambøll

11 11 2. DAGENS SITUASJON 2.1 Analysestrekninger Det er utført studier av strekninger i fire byer Region sør; Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Arendal. Formålet har vært å dokumentere dagens praksis og på bakgrunn av dette beskrive utfordringer i grenseflaten mellom universell utforming og drift og vedlikehold. Analysene er utført ut fra et brukerperspektiv. Det er ikke tatt stilling til om arbeidet som er utført er i henhold til kravene eller ikke. Strekningene som ble vurdert er vist i tabell 1. Tabell 1: Analysestrekningene By Strekning UU-utformet? Drammen Jernbanestasjon - bussholdeplass Strømsø torg Ja Bussholdeplass «Maxi» - Maxi kjøpesenter Nei Kongsberg Kollektivterminal sentrum øst via Storgata Sølverksgata - Kirkegata - Bussedalen Rogstadbakken Sandsværveien Delvis Nei Nei Hønefoss Hønengata Delvis Arendal Fra Arendal sentrum til Vippa bro ved Nidelv camping på Hisøy Delvis Alle strekningene er viktige gang- og sykkeltraseer og omfatter objekter som kollektivterminal, bussholdeplass, torg, gågate, fortau, gang- og sykkelveg, sykkelfelt, gangfelt, kryssingssteder og lyskryss. Vest i Kongsberg sentrum er det gammel bebyggelse som strekningsvis er vernet/fredet. Dette gir spesielle utfordringer både når det gjelder universell utforming og gjennomføring av drift og vedlikehold. En nærmere beskrivelse av analysene fra Drammen, Kongsberg og Arendal er lagt som vedlegg 1, 2 og 3. Funnene fra strekningene er oppsummert og delt inn i gruppene fysiske barrierer, orienteringsbarrierer og miljøbarrierer. I tillegg kommer vi med noen betraktninger rundt vedlikeholdsvennlighet. 2.2 Fysiske barrierer Med tanke på framkommelighet og barrierer for bevegelse, er vinteren den største utfordringen i driftssammenheng. Typiske eksempler er dårlig brøyting med snøkanter som hindrer framkommelighet, smale fortau og manglende fjerning av snø på og rundt sittebenker på bussholdeplasser og andre steder, se figur 1 og 2. Behovet for-, og muligheten til å ta seg en hvil er viktig for mange, og kanskje enda viktigere om vinteren enn om sommeren. Ramboll

12 12 Figur 1: Snøkanter ved gangfelt. Figur 2: Ikke lettt eller fristende å hvile på disse benkene. Et annet forhold som ble observert fleree steder, var dårlig brøyting rundt signalstolper i anropsstyrte gangfelt. Bildet i figur 3 err fra Arendal. Å skulle trykke på knappen for å få f grønt lys medførte vanskeligheter enten man varr funksjonsfrisk eller ikke. Rambøll

13 13 Figur 3: Vanskelig atkomst til trykknapp ved anropsstyrt gangfelt. Reklameplakater, skilt og andre uønskede elementer i gangarealene står der uavhengig av årstid, og kan være til hinder både for myke trafikanter og for de som skal utføre drift- og vedlikeholdsarbeid, se figurr 4. Figur 4: Uønskede elementer i gangarealene. Ramboll

14 14 Maskiner og utstyr er ikke alltid tilpasset vegnettet for myke trafikanter, ofte er utstyret for stort eller tungt. Dette kan medføre at gang-eksempel kan dårlig brøyting av busslommer medføre at bussen ikke og sykkelvegene kjøress i stykker og at nøyaktigheten i arbeidet blir for dårlig. For kommer helt inntil kantsteinen, se figurr 5. Dette kan igjen gi brudd på reisekjeden vinterstid, selv om den opprinnelige utformingen er i tråd med prinsippene for universell utforming. Figur 5: Dårlig utbrøyting mott kantstein i busslomme gjør at bussenn ikke kommer helt inntil påstigningsområdet. Grenser mellomm ulike systemløsninger kan medføree barrierer eller sprang i kvalitet, som for eksempel mellom oppvarmede og ikke oppvarmedee arealer. Det virker også som om brøyting på tvers av vegens lengderetning (ved gangfelt og kryssingspunkter) medfører utfordringer. Dette viste seg også gjennomgående på trafikkøyer. Figur 6: Iskant i overgangen mellom areal med gatevarme og areal uten gatevarme. Rambøll

15 15 På trafikkøyene var bredden for myke trafikanter oftest smalere enn bredden på gangfeltet, noe som er uheldig blant annet for svaksynte. Dette skyldtes noen steder at trafikkøya var bygget på denne måten, men også at det var brøytet for smalt. Til entreprenørens forsvar kan vi si at det mange steder er valgt ulike typer underlag på trafikkøya, noe som s gjør dett vanskelig å drifte på en god måte. Figur 7: Dårlig brøytet ved gangfelt. Med tilpasset utstyr ville antakelig resultatet ved gangfeltet i figur 7 vært bedre. Liten plass til snølagring medfører ofte praktiske problemer for entreprenøren og kan gi redusert framkommelighet, dårlige siktforhold s ogg økt risiko for ulykker. Figur 8: Uheldig lagring av snø, rett ved ett gangfelt. Ramboll

16 Orienteringsbarrierer Vinteren gir orienteringshemmede utfordringer fordi taktile og visuelle v ledelinjer blir borte under snø og is. Naturlige kontraster forsvinner mer eller mindre, somm kantstein og gangfelt. Figur 9: Taktil merking blir borte under snøø og is. Figur 10: Gangfelt blir lite synlig. En annen side av saken er at svært få, både blant byggherre ogg entreprenører, har kunnskap om viktigheten av de naturlige ledelinjene, og hvordan drift og vedlikehold kann bidra til at disse Rambøll

17 17 opprettholdes gjennom helee året. Dettee kan for eksempel væree å sørge for r å holde vegetasjon og snø borte fra gjerder, støyskjermer eller andre tydelige kanter/ /flater. Det er viktig å spille på lag med sesongen, og bruke de muligheter som finnes. Mørk sand mot hvit snø kan for eksempel gi kontrast og hjelpe svaksynte. Figur 11: Gjerde og kantstein kan fungere som ledelinjee om sommeren, men ikkee om vinteren, med mindre det fokuseres spesieltt på dette. 2.4 Miljøbarrierer Fordi analysestrekningene ble vurdert på høsten og om vinteren, har vurdering av miljømessige barrierer, som allergifremkallende vegetasjon, vært lite i fokus. Arbeidsgruppa er imidlertid av den oppfatning at også her kan det gjøres tiltak lokalt, som for eksempel gjennom fjerning av burot på bussholdeplasser, kollektivknutepunkter og andre viktige steder. Ramboll

18 Vedlikeholdsvennlighet Vedlikeholdsvennligheten varierer mye på de ulike strekningene. Generelt er nyere veganlegg enklere å drifte enn gamle, men også innenfor nye anlegg/strekninger er det forbedrings- til potensialer. Dette gjelder både uu-strekninger og strekninger som s ikke er utformet i henhold universell utforming. Bildene i figur 12 er hentet fra Kongsberg, der bebyggelsen er verneverdig. Fortauene er enkelte steder svært smale og har flere f «feller»» som er lettt å snuble i. De trange gateprofilenee med få eller ingen arealer å lagre snø på, krever rask bortkjøring av snø. Her oppstår det også utfordringer med at grunneierne flytter snøen tilbake til vegen/ /fortauet etter brøyting. Figur 12: Smale fortau sommer og vinter. Rambøll

19 19 Figur 13 viser hvordan store steiner gjør det vanskelig å rydde snø vinterstid. Steinenee er lagt der for å hindre snikkjøring inn og ut avv P-plassen. Figur 13: Steiner gjør det vanskelig å brøyte. Ramboll

20 20 3. UNIVERSELL UTFORMING - OVER ALT HELE ÅRET? Noen strekninger og steder er mer viktige enn andre med hensyn til universell utforming, som anlegg for myke trafikanter med høy gang- og sykkeltrafikk, kollektivknutepunkter, sentrumsområder og forbindelser mellom målpunkter som er universelt utformet. Det er et mål at universelt utformede anlegg og strekninger skal opprettholde sin uu-funksjon gjennom hele året. Men hva med strekninger som ikke har uu-utforming, men som binder sammen to viktige målpunkt som er uu-utformet? Det er ikke mulig å «drifte opp» et anlegg som ikke har uu-standard til uu-standard, men man kan allikevel ha som mål at tilgjengeligheten skal være best mulig ut fra stedets/strekningens forutsetninger. 3.1 Rutevis tilnærming - definering av uu-strekninger Hvilke strekninger som er uu-strekninger og dermed skal opprettholde sin uu-funksjon gjennom året, må defineres tydelig. Dette gjøres i utgangspunktet av byggherre i samarbeid med kommune og eventuelt fylkeskommune. Prosessen med å definere uu-strekningene, det vil si hvem som deltar og hvordan dette gjøres, må vurderes nærmere. Beskrivelsen blir en del av konkurransegrunnlaget. Etter hvert som nye anlegg bygges universelt utformet, vil antall uustrekninger øke. På samme måte som grøntområder har en egen skjøtselsplan, foreslår arbeidsgruppa at definerte uu-strekninger får en «uu-driftsplan». Navnet «uu-driftsplan» er ikke helt godt da det kan misforstås hvem som har ansvaret for å lage planen. Arbeidsgruppa har vurdert andre navn som «uu-driftskrav», «uu-driftsmal» og «uu-driftsinstruks», men ikke kommet fram til et fullgodt navn. En uu-driftsplan vil være en spesifikasjon av drift og vedlikehold på en rute, med angivelse av hvilke områder som skal driftes etter bestemte standardkrav. Det er her ikke primært tenkt å sette krav ut over kravene i Hb 111, men mer en systematisering og synliggjøring av den standarden uu-strekningen skal driftes og vedlikeholdes etter. En viktig bieffekt av dette er at prioriterte strekninger synliggjøres som en enhet, og at både byggherre og entreprenør er bevisst behovet for sammenhengende god standard over disse strekningene. Dette vil gi praktiske føringer både for utførelsen av drift og vedlikehold, og for oppfølging og kontroll av kvaliteten. En uu-driftsplan vil være spesifikk for en bestemt rute, men etter hvert som vi får erfaringer med uu-driftsplanene, vil det antakelig være mulig å generalisere de viktigste forholdene i en mal. UU-driftsplanen er nærmere beskrevet i kapittel 5.1. Som grunnlag for NTP er det utarbeidet en nasjonal gåstrategi og en nasjonal sykkelstrategi. Den nasjonale gåstrategien understreker behovet for et sammenhengende og finmasket gangnett. Fotgjengerne legger opp sine ruter etter direkte og logiske linjer, der korte avstander er viktig for å spare tid og energi. Gangnettet bør differensieres mellom hovedvegnett, hovedruter, øvrige gangforbindelser og snarveger. Det er naturlig å tenke seg at hovedrutene er der man først prioriterer uu-standard hele året. 3.2 Hva er vinterstandard? I Hb 111, kapittel 9.4, «Vinterdrift, ferdselsareal for gående og syklende», er det i dag to klasser for vinterdrift av gang- og sykkelveger. GsA baserer seg på bruk av salt for å oppnå bar vegbane, mens GsB baserer seg på vinterdrift uten bruk av salt («hvit veg»). Arbeidsgruppa foreslår å innføre en ny driftsklasse. Dette fordi vi mener det er behov for en driftsklasse der uu-standard eller en høy grad av framkommelighet opprettholdes, men uten bruk av salt. Med dette forslaget blir vegnettet for gående og syklende delt i tre driftsklasser: Rambøll

21 21 GsA (barvegstandard) beholdes som tidligere, og benyttes for strekninger med spesielt høy gang- og sykkeltrafikk og andre viktige ruter, også uu-strekninger. For å oppnå bar veg skal vegen brøytes og kostes før den saltes. Ny GsB er en driftsklasse hvor vi tenker oss vinterdriften utført i hovedsak med plog og kost, og hvor nødvendig friksjon etableres ved hjelp av sand. Sand vil på en uu-strekning også kunne fungere som optisk ledning på hvitt underlag, men dette krever at underlaget er jevnt og homogent. Denne driftsklassen vil være naturlig å bruke i strøk av landet hvor bar veg vil innebære bruk av store mengder salt, det vil si i kaldt innlandsklima. Ny GsC tilsvarer dagens GsB og tenkes benyttet for mindre trafikkerte deler av G/Svegnettet, hvor ingen elementer eller delstrekninger er universelt utformet. Behovet for å bruke denne driftsklassen vil bli mindre etter hvert som større og større deler av transportsystemet blir universelt utformet. Innsatsen ved værhendelser er den samme ved GsB som GsA, men kravet til standard på underlaget er forskjellig. Forskjellen mellom GsB og GsC ligger i innsatstid og strømønster. 3.3 Hvilke drift- og vedlikeholdstiltak er viktigst? Hvilke drift- og vedlikeholdstiltak som er viktigst for å opprettholde universell utforming gjennom året, kan variere fra sted til sted. Arbeidsgruppa har diskutert om det er riktig å prioritere noen typer tiltak framfor andre, som for eksempel å fokusere på fysiske barrierer framfor orienteringsbarrierer, men det synes vi er vanskelig både ut fra et faglig og et etisk perspektiv. Som det ble sagt fra en representant i arbeidsgruppa: «De viktigste tiltakene er de vi ikke får til». Basert på erfaringene fra analysestrekningene, anser arbeidsgruppa disse drift- og vedlikeholdsoppgavene som viktigst for å opprettholde universell utforming gjennom hele året. Tiltakene er ikke satt i prioritert rekkefølge og gjelder arealer for gående og syklende. Brøyting med fokus på detaljer. Feiing vinterstid enten det er «bar veg» eller «hvit veg». Feiing gir jevnt underlag og god friksjon på snødekke. Sanding skaper god friksjon og kan fungere som visuell ledning. Feiing sommerstid gir et rent og attraktivt underlag og man unngår eventuell støvplage. Fjerning av løse gjenstander i gangarealene som tar plass og står i vegen. Sørge for å opprettholde naturlige ledelinjer, både fysiske og visuelle, gjennom vegetasjonsfjerning, feiing og renhold. Lukke brudd på ledelinjer for eksempel ved hjelp av vegmerking. Sørge for å opprettholde god kontrast der dette er brukt som et virkemiddel, blant annet på trappetrinn, ved ledelinjer osv. Sørge for god belysning ved å reparere lyskilden/skifte pærer raskt, fjerne vegetasjon som skygger for lyskilden osv. Fjerne allergifremkallende vegetasjon som burot før den blomstrer. I tillegg er det viktig å huske på at universell utforming i størst mulig grad skal opprettholdes ved arbeid på veg, både når det gjelder framkommelighet og orienterbarhet. Ramboll

22 22 4. INNSPILL TIL HB 111 Arbeidsgruppa leverte 27. mars innspill til Hb 111, Standard for drift og vedlikehold av riksveger til Vegdirektoratet. Innspillene ble lagt direkte inn i en revisjonsutgave av Hb111, med forslag til endringer og enkelte kommentarer (Revisjonsutgave 098, datert ). En oversikt over innspillene med referanse til kapittel og begrunnelse er gjengitt i tabell 2. Vegdirektoratet behandlet innspillet på møte 24. april Innspill som ble tatt til følge er markert med fet skrift i tabellen. Tabell 2: Oversikt over innspillene til Hb 111 og hva som er tatt til følge. Kapittel Forslag til endring Begrunnelse Operativ standard for vegruter Tilføye «tilgjengelighet (blant annet gjennom å opprettholde universell utforming)» som mål i tillegg til trafikksikkerhet og framkommelighet for en rute Drift og vedlikehold av uu skal skje rutevis. Tilgjengelighet favner flere områder enn framkommelighet og er mer beskrivende i forhold til uu. Spesielle vurderinger 1 Felleskrav 1.1 Generelle krav, Mål for drift og vedlikehold 1.1 Generelle krav, Universell Utforming 1.3 Inspeksjon Generell inspeksjon 1.3 Inspeksjon Enkel inspeksjon Tilføye «universell utforming» i tillegg til miljøforhold og kulturminner. Universell utforming med forklaring legges inn som eget mål i tabellen. Kapittelet utvides fra å beskrive objekter til å beskrive strekninger/ruter. Beskrivelse av planer for drift og skjøtsel og «prioriterte uu-strekninger». Krav om at generell inspeksjon av prioriterte uu-strekninger gjøres hver uke, og at inspeksjon av anlegg for gående/syklende gjøres til fots eller ved bruk av sykkel. Universell utforming føyes til blant andre forhold inspeksjonen skal vurdere. Universelt utformede anlegg krever en spesiell vurdering for å fastlegge operativ standard. Drift og vedlikehold av objekter skal sikre uu på lik linje med framkommelighet, TS, miljø, service og vegkapital. UU er et av fire hovedmål i NTP. Ny NTP krever fokus på sammenhengende ruter/strekninger framfor enkeltobjekter. Definisjon av prioriterte uu-strekninger med tilhørende planer for drift er et tiltak for å oppnå dette. Framkommelighet/tilgjengelighet for myke trafikanter generelt og personer med funksjonsnedsettelse spesielt setter høye krav til kvalitet. Dette oppnås gjennom inspeksjon med høy frekvens. Inspeksjon fra bil gir ikke godt nok resultat. Som en følge av målet om at uu skal opprettholdes gjennom drift og vedlikehold. 1.4 Sikt Tilføye nye beskrivelser av sikt for syklende basert på revisjon av Hb 017. Siktkrav for syklende har lenge vært utydelig beskrevet. Opprettholdelse av sikt for syklister er viktig for trafikksikkerheten, og vil komme alle myke trafikanter til gode. Opprettholdelse av siktkrav er i de fleste tilfeller et driftstiltak, og Hb 111 er langt mere brukt i driftsmiljøet enn Hb 017. Rambøll

23 23 Kapittel Forslag til endring Begrunnelse 2.2 Vegdekke på fortau og gang- og sykkelveg Gangfelt føyes til under listen av elementer som inngår i definisjonen. Case-studiene/befaringene viser at standarden på drifting av gangfelt generelt er dårligere enn langsgående elementer. Standarden på gangfeltene må være god da vi leder alle trafikantene hit. Viktig for framkommelighet, tilgjengelighet og sikkerhet. 2.2 Vegdekke på fortau og gang- og sykkelveg Spesifisering av at visuelle og taktile ledelinjer skal opprettholdes gjennom drift og vedlikehold, og at nærmere krav beskrives i driftsplanen for uustrekningen. Forsterkning/forklaring av eksisterende budskap. 2.5 Steindekke Spesifisering av at visuelle og taktile ledelinjer skal opprettholdes gjennom drift og vedlikehold, og at nærmere krav beskrives i driftsplanen for uustrekningen. Forsterkning/forklaring av eksisterende budskap. 2.6 Vegdekke på trafikkdeler, midtdeler, trafikkøy og sentraløy Påpekning av at der gangfelt eller kryssingspunkt for myke trafikanter går over en trafikkøy, må standarden her være like god som for tilstøtende fortau eller G/S-veg, samt at krav beskrives i uu-driftsplan dersom objektet inngår i en prioritert uustrekning. Case-studiene/befaringene viser at standarden på drifting/vedlikehold av trafikkøy generelt er dårligere enn langsgående elementer. Standarden må være god da vi leder alle trafikantene over her. Viktig for framkommelighet, tilgjengelighet og sikkerhet. 2.7 Kantstein Ordet «ledelinje» føyes inn i beskrivelsen for å gjøre denne mer forklarende. Påpekning av at uu skal opprettholdes hele året. 2.8 Avvannings- og dreneringssystem Gang- og sykkelveg, fortau og gangfelt føyes til i overskriften og i kapittelet for øvrig Trapp Kommentar om feil henvisning. Forsterkning/forklaring av eksisterende budskap. Å unngå vann på gang/sykkelveger, fortau og gangfelt er viktig, spesielt i perioder når vannet kan fryse. Dette var ikke spesielt godt beskrevet her eller andre steder i Hb Bruer av betong, stål, tre og annet Universell utforming/tilgjengelighet for alle brukergrupper føyes til blant kvaliteten ved framkommeligheten over en bru. Som en følge av målet om at uu skal opprettholdes gjennom drift og vedlikehold og at bruer må inngå i helheten Redningsutstyr Påpekning av at redningsutstyr skal være synlig og lett tilgjengelig for alle Tunnelrenhold Ny setning om at rengjøringsmidler skal være allergivennlige. Forsterkning/forklaring av eksisterende budskap. UU omhandler også miljøforhold/allergi. Ramboll

24 24 Kapittel Forslag til endring Begrunnelse 5.4 Vegoppmerking Ny setning om at der vegoppmerking er brukt som et element på en prioritert uu-strekning, skal denne driftes i henhold til uu-driftsplanen for strekningen. Vegoppmerking kan fungere som visuelle ledelinjer. Denne funksjonen må opprettholdes som planlagt. 5.6 Ledelys Ny setning om at der ledelys er brukt som et element på en prioritert uustrekning, skal denne driftes i henhold til uu-driftsplanen for strekningen. Ledelys kan fungere som visuelle ledelinjer. Denne funksjonen må opprettholdes som planlagt. 5.7 Trafikksignalanlegg Ny setning om at der signalregulerte gangfelt er anropsstyrt, skal alle brukergrupper ha atkomst helt fram til trykknappen, både sommer og vinter. Case-studiene og befaringen viste flere eksempler på dårlig brøyting rundt signalstolpene. Det var vanskelig selv for funksjonsfriske å fysisk komme fram til trykknappen. Viktig tiltak både med hensyn til framkommelighet og trafikksikkerhet. 5.8 Bom Ny setning om at bom eller bilsperre på tvers av gang- og sykkelveger skal ha kontrastfarge og refleks, samt at de må plasseres slik at alle myke trafikanter kan passere, inkludert rullestolbrukere Rekkverk Ny setning om at rekkverk med stolper av tre langs gang- og sykkelveger ikke må ha skader (f.eks. tresplinter) som gående/syklende kan hekte seg fast i eller skade seg på Rekkverk Nytt avsnitt om rekkverk for trapper og ramper; hvis rekkverk skiftes skal nytt utformes ihht. Hb Gjerde Ny setning om at gjerder kan ha funksjon som ledelinje, og at drift og vedlikehold av gjerder med denne funksjonen gjøres i henhold til uudriftsplan for strekningen. Det er krav om kontrastfarge og refleks på nye bommer, men denne blir ofte fort ødelagt/redusert. Det har vært flere ulykker i mørke der syklister har kjørt på dårlig merkede bommer. Splinter som stikker ut av rekkverkstolpene er en typisk brøyteskade. Disse kan være direkte farlige hvis man er uheldig og faller mot dem eller hekter seg opp i dem. Rekkverk for trapper er dårlig beskrevet i Hb 111, jamfør punkt 2.14 lenger opp i tabellen. Gjerder kan fungere som visuelle ledelinjer. Denne funksjonen må opprettholdes som planlagt Støyskjerm og støyvoll 5.20 Leskur med venteareal Ny setning om at støyskjerm kan ha funksjon som ledelinje, og at drift og vedlikehold av gjerder med denne funksjonen gjøres i henhold til uudriftsplan for strekningen. Ny setning om at burot i og rundt leskur skal fjernes før pollenspredningen starter. Støyskjerm kan fungere som visuelle ledelinjer. Denne funksjonen må opprettholdes som planlagt. Burot er en plante mange er allergisk mot, og som ofte vokser i vegkanter og grøfter Avfallsbeholder Ny setning om at avfallsbeholder ikke må plasseres slik at den hindrer universell utforming. Detaljene er viktig for å opprettholde uu-standard. Rambøll

25 25 Kapittel Forslag til endring Begrunnelse 5.23 Stativ for sykkelparkering Ny setning om at løse sykkelstativ ikke må plasseres slik at de hindrer universell utforming. Detaljene er viktig for å opprettholde uu-standard Servicebygg Lagt inn ordet «alle» i setningen «Servicebygg skal være rene, trygge og tilgjengelige for alle trafikanter». 6.1 Sideanlegg Ny setning om at sideanleggene skal driftes og vedlikeholdes slik at universell utforming opprettholdes. 6.1 Sideanlegg Lagt inn nye ord i setning: Rasteplass skal motivere og gi mulighet for hvile, adspredelse, rekreasjon og naturopplevelser for alle trafikanter, uavhengig av funksjonsevne. Forsterke eksisterende budskap. Forsterkning av eksisterende budskap siden dette gjelder en hel rekke offentlige områder der uu er svært viktig, som kollektivknutepunkt, ferjeleie, rasteplass, parkeringsplass mm. Forsterke eksisterende budskap. 6.1 Sideanlegg Renhold av sideanlegg Ny setning om at rengjøringsmidler ikke skal være allergifremkallende. UU omhandler også miljøforhold/allergi. 6.2 Toalett Lagt inn nye ord i setning: Toaletter skal være rene, trygge og tilgjengelige for alle trafikanter, uavhengig av funksjonsevne. 6.2 Toalett Ny setning om at avfallsbeholdere i toalettrommet ikke må plasseres slik at de hindrer tilgjengelighet eller universell utforming. 6.3 Bord, benk, stol Ny setning om at bord, benker og stoler skal driftes og vedlikeholdes slik at uu opprettholdes. 6.4 Lekeapparat Ny setning om at lekeapparat skal driftes og vedlikeholdes slik at uu opprettholdes. Forsterke eksisterende budskap. Detaljene er viktig for å opprettholde uu-standard. Forsterke eksisterende budskap. Det er viktig at foreldre med funksjonsnedsettelse har god atkomst til lekeapparatene der barna deres leker. 7.1 Naturlike områder, kantslått 7.1 Naturlige områder, kantslått Ny setning om at der støyskjerm, gjerder, mur eller andre vertikale flater er definert som ledelinjer på en prioritert uu-strekning, skal vegetasjonen driftes og vedlikeholdes i henhold til uu-driftsplanen for ruta. Ny setning om at langs prioriterte uu-strekninger skal burot og andre allergifremkallende planter fjernes fra vegkanter og områder rundt busskur og holdeplasser før pollenspredningen starter. Vegetasjon foran vertikale flater kan redusere ledelinje-effekten. UU omhandler også miljøforhold/allergi. Ramboll

26 26 Kapittel Forslag til endring Begrunnelse 7.2 Parklike områder Ny setning om at der hvor prioriterte uu-strekninger inngår som en del av parklike områder eller der blomsterplantninger grenser inn mot universelt utformede strekninger, må naturlige ledelinjer ivaretas. Forsterkning/påminnelse om viktigheten av optiske ledelinjer. 7.5 Blomsterplantninger Ny setning om at blomsterplantninger kan fungere som optiske ledelinjer i universelt utformede anlegg, og at ved utskifting av planene bør det ikke plantes vekster som er allergifremkallende. Forsterkning/påminnelse om viktigheten av optiske ledelinjer og at uu også omhandler miljøforhold/allergi. 7.6 Busker Ny setning om at busker kan fungere som optiske ledelinjer i universelt utformede anlegg, og at ved utskifting av buskene bør det ikke plantes vekster som er allergifremkallende. Forsterkning/påminnelse om viktigheten av optiske ledelinjer og at uu også omhandler miljøforhold/allergi. 8.2 Renhold av gang- og sykkelveg, sykkelveg med fortau, fortau trapp og rampe 8.2 om frekvens for å fjerne gjenstander, materialer, belegg og annet avfall 8.2 Fjerning av strøsand I definisjonen av arealene tilføyes «gangfelt» og «tilrettelagte kryssingspunkter» som forklaring på tverrgående forbindelser. «prioriterte uu-strekninger» føyes til steder der renhold kan økes etter spesiell beskrivelse. Benevnelsen «Gang- og sykkelveger mm» erstattes med ordet «traseer». Kommentar i teksten: I dag gjelder driftsklasse GsA, GsB og GsC bare vinterdrift. Vi stiller spørsmål om klassene også kan utvides til å omfatte renhold. Case-studiene/befaringene viser at standarden på drifting av gangfelt generelt er dårligere enn langsgående elementer. Standarden på gangfeltene må være god da vi leder alle trafikantene hit. Viktig for framkommelighet, tilgjengelighet og sikkerhet. Jamfør punkt 2.2 lenger opp i tabellen. Spesiell frekvens legges inn i uudriftsplan ved behov. Traseer er et enklere og mer dekkende ord. Det virker logisk med driftsklasser som referanse også for renhold. 8.2 Renhold av gang- og sykkelveg, sykkelveg med fortau, fortau trapp og rampe Ny setning om at arealer i hver ende av gangfelt (ventearealer) skal holdes rene. Dette gjelder også der gangfelt krysser trafikkøyer. Case-studiene/befaringene viser at standarden på drifting av gangfelt generelt er dårligere enn langsgående elementer. Standarden på gangfeltene må være god da vi leder alle trafikantene hit. Viktig for framkommelighet, tilgjengelighet og sikkerhet. Jamfør punkt 8.2 og 2.2 lenger opp i tabellen. Rambøll

27 27 Kapittel Forslag til endring Begrunnelse 8.3 Trafikkdeler, midtdeler, trafikkøy og sentraløy Ny setning om at det må sikres atkomst til anropsknapper for signalanlegg både sommer og vinter. Der det er signalstolpe med anropsknapp på trafikkdeler eller trafikkøy, må denne være tilgjengelig, ellers kan den myke trafikanten «strande» på trafikkøya. 9. Vinterdrift, 9.1 Generelt 9. Vinterdrift, 9.1 Generelt 9.3 Vinterdrift veg Krav for alle driftsklasser 9.4 Vinterdrift ferdselsareal for gående og syklende, driftsklasser 9.4 Vinterdrift ferdselsareal for gående og syklende, driftsklasser. Driftsklasse GsA og GsB 9.4 Vinterdrift ferdselsareal for gående og syklende, driftsklasser. Krav for alle driftsklasser Ny setning om at det for prioriterte uu-strekninger skal foreligge en uudriftsplan for forskjellige elementer på strekningen. I lista over objekter med spesifikke krav for vinterdrift, føyes «gangfelt» inn under punkt 8.2. Nytt avsnitt om spesielle regler: På veger/strekninger hvor kjørevegens skulder inngår i prioriterte uustrekninger og på strekninger hvor det er uu-holdeplasser, skal skulderen brøytes og strøs i forhold til kravet for ferdselsareal for gående og syklende. Antall driftsklasser økes fra to til tre: GsA (bruk av salt, bar veg) brukes for strekninger med spesielt høy gang- og sykkeltrafikk og andre viktige ruter. GsB (uten bruk av salt, hvit veg) brukes på steder med kaldt innlandsklima. Underlaget skal ha god framkommelighet og friksjon og innsatsen ved værhendelser skal være som ved GsA. GsC brukes for mindre trafikkerte deler av gang- og sykkelvegnettet. Tidsrommet for godkjent føreforhold utvides fra kl til kl Ny setning om at på prioriterte uustrekninger skal naturlige ledelinjer søkes opprettholdt ved brøyting og strøing. UU-driftsplanen skal sikre riktig driftsstandard og sørge for at viktige detaljer blir ivaretatt. Jamfør punkt 2.2 lenger opp i tabellen. Enkelte steder er kjørevegens skulder eneste atkomst til for eksempel holdeplasser. Der slike strekninger inngår i uustrekninger, må det være tilgjengelighet også vinterstid. Mange steder i landet vil barvegstrategi og bruk av salt kreve uforholdsmessig høyt saltbruk. Vi mener at uu-standard mange steder kan opprettholdes uten bruk av salt, men med riktig bruk av plog, kost og sand. I utgangspunktet mener vi at «godkjent føreforhold» bør følge busstidene/togtidene, men antar at det kan bli praktisk vanskelig å forholde seg til. Vi foreslår derfor å utvide med en time, slik at tidsrommet samsvarer med Region sør sin uu-strategi, dvs. fra kl Forsterkning/påminnelse om viktigheten av ledelinjer, og at dette også gjelder om vinteren. Ramboll

Hvordan skal vi ivareta universell utforming gjennom drift og vedlikehold? Trondheim Asbjørn Arnevik Statens vegvesen Region sør

Hvordan skal vi ivareta universell utforming gjennom drift og vedlikehold? Trondheim Asbjørn Arnevik Statens vegvesen Region sør Hvordan skal vi ivareta universell utforming gjennom drift og vedlikehold? Trondheim 2012-10-30 Asbjørn Arnevik Statens vegvesen Region sør Emner Hva innebærer universell utforming? Prosjektet uu i drift

Detaljer

Universell utforming gjennom drift og vedlikehold? Asbjørn Arnevik Statens vegvesen Region sør

Universell utforming gjennom drift og vedlikehold? Asbjørn Arnevik Statens vegvesen Region sør Universell utforming gjennom drift og vedlikehold? Asbjørn Arnevik Statens vegvesen Region sør Hva innebærer uu? Midlertidig eller permanent funksjonsnedsettelse er ikke til hinder for utfoldelse i samfunnet

Detaljer

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger Fagkonferanse om drift og vedlikehold av universell utforming på veger og uteområder Trondheim 30. oktober 2012 Jon Berg, Byggherreseksjonen

Detaljer

Statens vegvesen. Høring: Statens vegvesen Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av veger og gater. Forslag til revidert håndbok

Statens vegvesen. Høring: Statens vegvesen Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av veger og gater. Forslag til revidert håndbok Statens vegvesen Likelydende brev Se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Ole Peter Resen - Fellie - 22073731 2010/049075-005

Detaljer

FOU, Statens vegvesen, Region sør, Kjetil Nergaard Universell utforming i drift og vedlikehold, fase 2

FOU, Statens vegvesen, Region sør, Kjetil Nergaard Universell utforming i drift og vedlikehold, fase 2 FOU, Statens vegvesen, Region sør, Kjetil Nergaard Universell utforming i drift og vedlikehold, fase 2 Universell utforming i drift og vedlikehold, fase 1 og 2 Bakgrunn Fase 2 (2013-2014) er en fortsettelse

Detaljer

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide

Detaljer

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Ingrid Øvsteng

Detaljer

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold Sykkelbynettverket Regionale samlinger Tema drift og vedlikehold Håndbok HB 111 Standard for drift og vedlikehold Krav til gang- og sykkel- anlegg, sommer og vinter 30. mai 2012 i Alta Jon Berg, Byggherreseksjonen,

Detaljer

Trygt fram hele året. Universell utforming BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst

Trygt fram hele året. Universell utforming BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? 1 FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Ingrid Øvsteng Nasjonal Transportplan Gang-

Detaljer

Foto: Fredrik N. Jensen

Foto: Fredrik N. Jensen 05.12.2014 Foto: Fredrik N. Jensen «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest

Detaljer

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon

Detaljer

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger 2014-11-07 Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Byggherre region sør Kjetil Nergaard Byggherreseksjon Region sør Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Ny HB R610 av 2014

Detaljer

Hvordan tenke drift og vedlikehold når vi planlegger?

Hvordan tenke drift og vedlikehold når vi planlegger? 06.09.2016 Sykkelnettverk 2016 Hvordan tenke drift og vedlikehold når vi planlegger? Byggherre region sør Kjetil Nergaard Byggherreseksjon Region sør Staten vegvesen Hvordan tenke drift og vedlikehold

Detaljer

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 17. november 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon

Detaljer

Foto: Knut Opeide Gående

Foto: Knut Opeide Gående Gående 1 Syklende Trygt fram hele året? Ingrid Rindal Øvsteng, Statens vegvesen Vegdirektoratet 2 Jeg vil si noe om: Mål Prinsipper og bakgrunn Utfordringer Bodø Foto: Tom Melby 3 BILDE AV GOD DRIFT. Hva

Detaljer

OPPDRAG WORKSHOP, TRONDHEIM

OPPDRAG WORKSHOP, TRONDHEIM OPPDRAG WORKSHOP, TRONDHEIM Formål workshop: Kartlegge de viktigste og mest kritiske utfordringene vi har i dag innen drift- og vedlikehold av gs- veger, slik at disse utfordringene kan jobbes videre med

Detaljer

Utfordringer sett fra utfører siden

Utfordringer sett fra utfører siden Trondheim bydrift Utfordringer sett fra utfører siden Foto: Carl-Erik Eriksson Status i dag. Drifter et utvalg kommunale gang/sykkelveger etter GsA standard. Drifter på refusjonskontrakt for SVV riks/fylkesveger

Detaljer

Hva er universell utforming? Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010

Hva er universell utforming? Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010 Hva er universell utforming? Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010 Forankring for arbeidet med uu Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2009) Offentlige myndigheter

Detaljer

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet Universell utforming Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet Om innlegget Hva er universell utforming? Om kvalitet Tilpasning for bevegelse,

Detaljer

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Kommunevegdagene 2011 Ingrid R. Øvsteng, Statens vegvesen, Vegdirektoratet 23.mai 2011 Vi har ulike

Detaljer

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016 Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610 Nettbasert kurs Øystein Larsen Statens vegvesen/vegdirektoratet Innhold i presentasjonen Standardnivå, optimal standard Ulike måter å beskrive standarden

Detaljer

Vinterdrift av g/s-anlegg (og litt om universell utforming) i planfasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS

Vinterdrift av g/s-anlegg (og litt om universell utforming) i planfasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS Vinterdrift av g/s-anlegg (og litt om universell utforming) i planfasen 2014-10-07 Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS Hva jeg skal snakke om.. Noen problemstillinger ift driftsfase og planprosess

Detaljer

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord Agenda! Trafkkulykker tilknyttet vegarbeid og analyse av 33 dødsulykker med sykelister! Vegtrafikkloven krav til

Detaljer

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg ALLE har rett til å komme TRYGT FRAM Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Hva sier den nye vinterdriftsstandarden? Det skal ikke være løssnø og is på riksveger for sykling

Detaljer

Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere. Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt

Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere. Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt Orientering og veifinning Samstemte: Hovedprinsippet skal være å utforme omgivelsene så logisk og enkelt

Detaljer

Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet. Universell utforming som kvalitetsheving av hele reisekjeden

Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet. Universell utforming som kvalitetsheving av hele reisekjeden Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet Universell utforming som kvalitetsheving av hele reisekjeden Universell utforming er ett av fire hovedmål i NTP Tiltak innen fagområdet universell utforming måles på

Detaljer

Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid

Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid basert på dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2009 Arild Nærum, Statens vegvesen Veg- og transportavdelingen region sør Om dybdeanalyser av dødsulykker

Detaljer

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav Vinterdrift Oppgaver og standardkrav Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Kapittel 12: Vinterdrift 1. Innledning omfang - oppgaver - ressursbruk - effekter 2. Strategier

Detaljer

Utfordringer knyttet til drift/vedlikehold i byer

Utfordringer knyttet til drift/vedlikehold i byer Sykkelbynettverket: Nettverksamling Region midt Steinkjer 17.-18.april 2012 Utfordringer knyttet til drift/vedlikehold i byer Terje Lindland Trondheim bydrift Typer sykkelanlegg Blandet trafikk (boliggate

Detaljer

Statens vegvesens arbeid med universell utforming. Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010

Statens vegvesens arbeid med universell utforming. Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010 Statens vegvesens arbeid med universell utforming Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010 Hvorfor er universell utforming viktig i Statens vegvesen? For Statens vegvesen betyr

Detaljer

Standard for drift og vedlikehold

Standard for drift og vedlikehold Kapittel 2 Standard for drift og vedlikehold Ole Peter Resen-Fellie og Øystein Larsen, Statens vegvesen 2.1 Innledning mål og hensikt... 2 2.2 Beskrivelse av standardkravene... 3 2.3 Oppbygging av standarden...

Detaljer

Visjoner og mål for vinterdrift

Visjoner og mål for vinterdrift Kurs i vinterdrift Visjoner og mål for vinterdrift 1 Visjoner og mål for vinterdrift Kapittel A: 2 Jeg vil snakke om Statens vegvesens ansvar Formål, visjon og verdier Nasjonal transportplan Nasjonal handlingsplan

Detaljer

Rapport 457. FOKUS PÅ DRIFT OG VEDLIKEHOLD FOR GÅENDE OG SYKLENDE Anbefalte tiltak for å dekke gapet mellom håndbok og virkelighet

Rapport 457. FOKUS PÅ DRIFT OG VEDLIKEHOLD FOR GÅENDE OG SYKLENDE Anbefalte tiltak for å dekke gapet mellom håndbok og virkelighet Rapport 457. FOKUS PÅ DRIFT OG VEDLIKEHOLD FOR GÅENDE OG SYKLENDE Anbefalte tiltak for å dekke gapet mellom håndbok og virkelighet Anbefalte tiltak for å dekke gapet mellom håndbok og virkelighet Prosjekt

Detaljer

En vintersyklists drøm

En vintersyklists drøm En vintersyklists drøm Om tiltak for mer vintersykling Richard Liodden Sanders Syklistenes Landsforening i Trondheim Gladbudskap! Sats på sykling også vinterstid Svært populært Koster lite - utrolig lønnsomt

Detaljer

Hvordan arbeider vi med å ta igjen etterslep på veg forfallsprosjektet. Jens K. Lofthaug, Statens vegvesen Region sør

Hvordan arbeider vi med å ta igjen etterslep på veg forfallsprosjektet. Jens K. Lofthaug, Statens vegvesen Region sør Hvordan arbeider vi med å ta igjen etterslep på veg forfallsprosjektet Jens K. Lofthaug, Statens vegvesen Region sør Vegnett før og etter 2010 (forvaltningsreformen) Veglengder i Region sør 2500 2000 1787

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1 Kurs i vinterdrift Kapittel F: Metoder og utførelse Brøyting 1 Metoder og utførelse 2 Innhold i presentasjon Generelt om drift av vegnettet Planlegging Brøyting Andre vinterarbeider Høvling Opprydning

Detaljer

Statens vegvesen D2-ID1821a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID1821a Generell inspeksjon 2014-06-11

Statens vegvesen D2-ID1821a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID1821a Generell inspeksjon 2014-06-11 Statens vegvesen D2-ID1821a - 1 D2-ID1821a Generell inspeksjon Innhold 1 Generelt... 1 2 Prosesser, objekter og avvik... 2 1 Generelt Generell inspeksjon, kap. D1, prosess 18.21, skal omfatte prosesser

Detaljer

NY STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER TOM HEDALEN

NY STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER TOM HEDALEN KOMMUNEVEGDAGENE 2010 NY STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER TOM HEDALEN VEGFORUM FOR BYER OG TETTSTEDER Vegforum for byer og tettsteder er et fagnettverk for større bykommuner i Norge.

Detaljer

Vegvesenet Ikke bare veger. Hilde Gulbrandsen, Statens vegvesen, Region Sør

Vegvesenet Ikke bare veger. Hilde Gulbrandsen, Statens vegvesen, Region Sør Vegvesenet Ikke bare veger Hilde Gulbrandsen, Statens vegvesen, Region Sør 1 Vegdirektøren har vedtatt en policy for Statens vegvesens arbeid med UU (2008) Alt som planlegges og bygges i Statens vegvesens

Detaljer

Statens vegvesen D2-ID1821a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID1821a Generell inspeksjon 2015-05-01

Statens vegvesen D2-ID1821a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID1821a Generell inspeksjon 2015-05-01 Statens vegvesen D2-ID1821a - 1 D2-ID1821a Generell inspeksjon Innhold 1 Generelt... 1 2 Prosesser, objekter og avvik... 2 1 Generelt Generell inspeksjon, kap. D1, prosess 18.21, skal omfatte prosesser

Detaljer

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger 10 råd for universell utforming av turveger - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger Elin Katrine Nilssen Temadag på Notodden 26.03.2014 En sammenligning Telemark Sogn og

Detaljer

Sikkerhetsorientert drift og vedlikehold

Sikkerhetsorientert drift og vedlikehold Sikkerhetsorientert drift og vedlikehold Kursopplegg for entreprenører innen drift og vedlikehold Konferanse om sikkerhetsstyring Voss 13. juni 2013 Arild Nærum, Statens vegvesen Veg- og transportavdelingen

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER

REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER Oppdragsgiver Arken/Porsgrunn kommune Rapporttype Trafikkvurdering 10.01.2013 REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER TRAFIKKVURDERINGER 3 (15) REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER

Detaljer

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet Nasjonal gåstrategi Guro Berge Vegdirektoratet Å gå X Gåing Gange Gående Fotgjengere Fotgjengeraktiviteter Definisjon av å gå I veitrafikklovgivningen benyttes begrepene fotgjenger og gående. Gående er

Detaljer

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Bård Nonstad, Statens vegvesen Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Foto: Dagfin Gryteselv, SVV Foto: Knut Opeide, SVV Agenda Driftskontrakter Vinterdriftsklasser for gang-

Detaljer

Drift av sykkelanlegg og fortau i Trondheim. Terje Lindland Trondheim kommune Trondheim bydrift

Drift av sykkelanlegg og fortau i Trondheim. Terje Lindland Trondheim kommune Trondheim bydrift Drift av sykkelanlegg og fortau i Trondheim Terje Lindland Trondheim kommune Trondheim bydrift Miljøpakken Ambisiøse mål for sykkel Ett mål i Miljøpakken er å få på plass et helhetlig sykkelvegnett i Trondheim.

Detaljer

Statens vegvesen. Bruk av kunstige ledelinjer i transportsystemet - presisering

Statens vegvesen. Bruk av kunstige ledelinjer i transportsystemet - presisering Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 0.Postmottak øst, 0.Postmottak sør, 0.Postmottak vest, 0.Postmottak midt, 0.Postmottak nord Veg- og transportavdelingen, Vd Saksbehandler/innvalgsnr: Ingrid Øvsteng

Detaljer

Hovedplan for kommunale veger. Kommunevegdagene Sarpsborg Ivar Faksdal Safe Control Road

Hovedplan for kommunale veger. Kommunevegdagene Sarpsborg Ivar Faksdal Safe Control Road Hovedplan for kommunale veger Kommunevegdagene Sarpsborg 2017-05-31 Ivar Faksdal Safe Control Road Innhold Kommunale veger generelt Hvorfor lage en hovedplan veg Forberedelser Grunnlag Innhold i hovedplan

Detaljer

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift Driftskontrakter Oppland Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift Driftsseksjonen Kontrakter I Oppland er det seks driftskontrakter med funksjonsansvar: KONTRAKT

Detaljer

Råd og tips til universell utforming

Råd og tips til universell utforming Råd og tips til universell utforming Bilde 1 Tilgjengelig for funksjonshemmede Råd og tips til universell utforming i Ringerike Råd og tips til universell ble utarbeidet av rådgivingsgruppen for universell

Detaljer

Utkast til Håndbok 278 Universell utforming, Statens vegvesen. Høringsuttalelse.

Utkast til Håndbok 278 Universell utforming, Statens vegvesen. Høringsuttalelse. Dato: 2. februar 2009 Byrådssak 1047/09 Byrådet Utkast til Håndbok 278 Universell utforming, Statens vegvesen. Høringsuttalelse. HKMO BBY-4550-200601843-70 Hva saken gjelder: Bergen kommune er fra Statens

Detaljer

Erfaringssamling: Fra Plan til Drift og Vedlikehold Bransjetreff Region Sør Arendal 11. november 2014

Erfaringssamling: Fra Plan til Drift og Vedlikehold Bransjetreff Region Sør Arendal 11. november 2014 Erfaringssamling: Fra Plan til Drift og Vedlikehold Bransjetreff Region Sør Arendal 11. november 2014 Jon Dahlen Vegteknologi, TMT-T Vegdirektoratet Innhold i presentasjonen 1. Prosjekt: Fra Plan til Drift

Detaljer

Vinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard

Vinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard Vinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard Bilde; NRK, Brøyt i vei Utfordringer før og nå; krav til vinterstandard Hvilke utfordringer har vi hatt? Overgang fra produksjon til entreprisedrift

Detaljer

Universell utforming på kommunalt vegnett. Egil T. Andersen, Deltasenteret

Universell utforming på kommunalt vegnett. Egil T. Andersen, Deltasenteret Universell utforming på kommunalt vegnett Egil T. Andersen, Deltasenteret Deltasenteret Statens kompetansesenter for deltagelse og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Avdeling i Helsedirektoratet,

Detaljer

Vegseksjonen Stavanger

Vegseksjonen Stavanger NVF seminar Horsens Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,

Detaljer

«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur?

«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur? «Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur? Ingrid Rindal Øvsteng Rådgiver universell utforming Vegdirektoratet 2. november 2011 Definisjon av å gå I veitrafikklovgivningen benyttes begrepene fotgjenger

Detaljer

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger Kommunevegdagene 2010 Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi Njål Hanasand Veg Stavanger 1 Vinterdrift etter funksjonskrav Vinterdrift av riks- og fylkesvegnettet, med gs.veger

Detaljer

Drift og vedlikehold året rundt for å få flere til å gå og sykle!

Drift og vedlikehold året rundt for å få flere til å gå og sykle! Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Drift og vedlikehold året rundt for å få flere til å gå og sykle! Liv Øvstedal, Vegdirektoratet Foto: Knut Opeide Rammer, forventninger Veksten

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

VEGTEKNOLOGI TRONDHEIM APRIL 2013 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEGER IVAR FAKSDAL

VEGTEKNOLOGI TRONDHEIM APRIL 2013 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEGER IVAR FAKSDAL VEGTEKNOLOGI TRONDHEIM APRIL 2013 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEGER IVAR FAKSDAL INNHOLD Hva er en kommunal veg? Metoder (grunnlag) for utførelse av forvaltning, drift og vedlikehold

Detaljer

Utgiver Region sør. Nasjonal gåstrategi Tiltaksplan

Utgiver Region sør. Nasjonal gåstrategi Tiltaksplan Utgiver Region sør Nasjonal gåstrategi Tiltaksplan t i lta k s p l a n Februar 2014 2 NASJONAL TILTAKSPLAN :: GÅSTRATEGI Forord Dette dokumentet er en videreføring av «Nasjonal gåstrategi», vedtatt i Etatsledermøtet

Detaljer

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Katja Rekilä, Statens vegvesen Vegdirektoratet Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift Agenda

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet. Veifinning og orientering en evaluering av standarder og praksis

Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet. Veifinning og orientering en evaluering av standarder og praksis Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet Veifinning og orientering en evaluering av standarder og praksis Forskningsprosjektet Samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Direktoratet for byggkvalitet

Detaljer

Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider

Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider Vedlegg 1 Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider 92 Brøyting 92.1 Snøbrøyting på gater og veier Prosessen omfatter brøyting av gater, gang og

Detaljer

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april 1. Tilskuddsmuligheter innen kollektivtransporten 2. Strategi for universell utforming for Statens vegvesen, Region nord. Ved Randulf Kristiansen, koordinator

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Hensyn til vinterdrift i plan og byggefasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS

Hensyn til vinterdrift i plan og byggefasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS Hensyn til vinterdrift i plan og byggefasen 2014-02-13 Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS Hvorfor skal vi ta hensyn til vinterdrift i planprosessen? Vinterdrift: ca 50 % av kostnadene i driftskontraktene

Detaljer

Produktspesifikasjon. Taktile indikatorer (ID=859) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Produktspesifikasjon. Taktile indikatorer (ID=859) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2013-10-21 Definisjon: Kommentar: Alle Taktile indikatorer (ID=859) Taktile indikatorer er standardiserte

Detaljer

Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid - basert på dybdeanalyser av dødsulykker

Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid - basert på dybdeanalyser av dødsulykker Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid - basert på dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2009 Arild Nærum Veg- og transportavdelingen Region sør Organisering av UAG-arbeidet Beredskapsgrupper

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Sykkel, gange og bærekraftig transport i ny NTP Tilskuddsordninger Gode eksempler på enkle tiltak Pilotprosjekter

Detaljer

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter mars 2017 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift og

Detaljer

Trygg sykling ved anleggsområder

Trygg sykling ved anleggsområder og sikker Trygg sykling ved anleggsområder Sykkelbymøte Sandefjord 25 26.april Anette Krekling, Veg og transportavdelingen SVV Region sør Bakgrunn Halvparten av de drepte var gående eller syklende 20 %

Detaljer

Evaluering av standarder og praksis for tilrettelegging for synshemmede i transportsystemet

Evaluering av standarder og praksis for tilrettelegging for synshemmede i transportsystemet Sammendrag: Evaluering av standarder og praksis for tilrettelegging for synshemmede i transportsystemet TØI rapport 1260/2013 Forfatter(e): Aud Tennøy, Kjersti Visnes Øksenholt, Nils Fearnley og Bryan

Detaljer

God drift og vedlikehold hele året slik at flere velger å gå og sykle!

God drift og vedlikehold hele året slik at flere velger å gå og sykle! Welcome to Hell: Workshop 7. sept. 2016, Stjørdal God drift og vedlikehold hele året slik at flere velger å gå og sykle! «Ferdselsarealet for gående og syklende skal være farbart og attraktivt for fotgjengere

Detaljer

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund Formingsprinsipper Kommunedelplan for sykkel i Farsund Dato: 10.04.2015 Forord Arkitektur er et virkemiddel for å skape attraktive og funksjonelle og universelt utformede anlegg og omgivelser som gjør

Detaljer

Miljøgater Randaberg sentrum

Miljøgater Randaberg sentrum Miljøgater Randaberg sentrum Prosjektopplysninger. Grønn landsby : Universell utforming og trafikksikring av alle trafikkanter. Arkiv nr. 2005057348 Dato: 30.05.2007 Miljøgate Grønn landsby. Hensikt og

Detaljer

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gangog sykkelanlegg. Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gangog sykkelanlegg. Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen, Vegdirektoratet Universell utforming Et virkemiddel for kvalitet på gangog sykkelanlegg Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen, Vegdirektoratet Forankring universell utforming! Plan- og bygningsloven (2009)! Tilgjengelighets-

Detaljer

Statens vegvesen D2-S15-1 Fellesdokument Driftskontrakt Veg. D2-S15 Objektlister og objektterminologi 2015-05-01

Statens vegvesen D2-S15-1 Fellesdokument Driftskontrakt Veg. D2-S15 Objektlister og objektterminologi 2015-05-01 Statens vegvesen D2-S15-1 D2- S15 Objektlister og objektterminologi Innhold Dette dokumentet er et hjelpemiddel for å gi oversikt over hvilke objekter som er knyttet til de ulike prosessene i kap. D1,

Detaljer

Temadag «Universell utforming»

Temadag «Universell utforming» Temadag «Universell utforming» Onsdag 24. april 2013 Fylkestingsalen Tromsø 12.00 Brukermedvirkning i praksis, v/ Linda Alice Grønning 12.45 UU som kvalitetsheving av hele reisekjeden, v/ Ida S. Harildstad

Detaljer

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon Sykkelparkering og -trasé gjennom ny trafikkforplass Drammen stasjon Mye sykkelparkering er fjernet som følge av ombygging av trafikkforplassen på Drammen stasjon. I dette arealet vil sykkeltraseen forlenges

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Kommunevegdagene 2010 ny hb 111

Kommunevegdagene 2010 ny hb 111 Kommunevegdagene 2010 ny hb 111 Standard for drift- og vedlikehold av veger og gater sommerdrift Bergen 5. mai 2010 Ole Peter Resen-Fellie, Vegdirektoratet Hb 111 Anvendelsesområder 1. Kommunikasjon med

Detaljer

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022 Planbestemmelser Vedtatt i Molde kommunestyre, sak KST 72/13, 1 Generelt 1.1 Planområde Planen gjelder for hele Molde kommune.

Detaljer

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Grunnkurs i sykkelplanlegging 7 september 2016 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk

Detaljer

Registrering av infrastruktur Universell utforming av kollektivtransporten langs veg

Registrering av infrastruktur Universell utforming av kollektivtransporten langs veg Registrering av infrastruktur Universell utforming av kollektivtransporten langs veg 18. November 2011 Ingrid Rindal Øvsteng Rådgiver universell utforming, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2010-2019

Detaljer

10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012

10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012 Vår ref.: Dato: 10/1781-04.06.2012 Ombudets uttalelse Norges Blindeforbund hevder at Statens vegvesen (vegvesenet) handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 og plikt til generell

Detaljer

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2008 Ann Karin Midtgaard, Veg-og transportavdelingen, Region sør Finn H Amundsen, Vegdirektørens styringsstab Utviklingsoppgave

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nytt fra Vegdirektoratet La oss snakke litt om Sykkel og gange i ny NTP Gode eksempler på tiltak for økt sykling og gange Pilotprosjekter for nye løsninger

Detaljer

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14))

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Nr. Sted Kostnad Kommentar (Plan og Bygg) 1 Sammenhengende G/S på Tofte-(130 meter gangvei etableres

Detaljer

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 Kolomoen - Kåterud R A P P O R T Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:15.12.2011

Detaljer

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BYER OG TETTSTEDER UTFORDRINGER I BY OG TETTSTED KRAV TIL FREMKOMMELIGHET

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BYER OG TETTSTEDER UTFORDRINGER I BY OG TETTSTED KRAV TIL FREMKOMMELIGHET DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BYER OG TETTSTEDER Joakim Hjertum Bymiljøetaten, Oslo kommune UTFORDRINGER I BY OG TETTSTED Mange kryss og krappe kurver Avkjørsler Lav brøytehastighet Hekker, trær, gjerder o.

Detaljer

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges.

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges. Syklistenes Landsforening er hverdagssyklistenes viktigste interesseorganisasjon. Organisasjonen har høy kompetanse innenfor planlegging og tilrettelegging for sikker og effektiv transportsykling. SLF

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer