Nr Side LOVTIDEND NORSK. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 4 Utgitt 23. september 2004

2 Innhold Side Forskrifter 2002 Mai 13. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven 66a, fjernvarmeanlegg, Nannestad (Nr. 1913) Sep. 4. Forskrift om jakttid på elg, Åmot (Nr. 1916) Juni 19. Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall (BA-avfall), Sola (Nr. 1917) Mars 31. Forskrift om minsteareal for hjort, Gjemnes (Nr. 1918) April 1. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Randaberg (Nr. 991) Mai 10. Forskrift om adgang til jakt og minsteareal for elg, hjort og rådyr, Molde (Nr. 994) Mai 25. Forskrift om lukketidspunkt i serveringssteder og om tidsrammer for salg av øl og skjenking av alkoholholdige drikkevarer, Kristiansund (Nr. 997) Mai 25. Forskrift om avfallsbehandling, Flå (Nr. 998) Mai 27. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lillehammer (Nr. 999) Mai 27. Forskrift om utslepp frå mindre avløpsanlegg, Kvinnherad (Nr. 1000) Juni 4. Forskrift for opnings- og skjenketider for serveringsstadene, Askvoll (Nr. 1001) Juni 4. Forskrift om salstider for øl i butikkane, Askvoll (Nr. 1002) Juni 9. Forskrift om skjenketider for omsetning av alkoholholdige drikker mv. ved uteservering, Ski (Nr. 1003) Juni 14. Forskrift for minsteareal ved tildeling av elg, Nærøy (Nr. 1005) Juni 15. Forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Bindal (Nr. 1007) Juni 17. Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk mv., Trondheim (Nr. 1008) Juni 22. Forskrift om politivedtekt, Valle (Nr. 1009) Juni 10. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Lesja (Nr. 1070) Juni 14. Renovasjonsforskrift, Stavanger (Nr. 1071) Juni 14. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Stavanger (Nr. 1072) Juni 22. Forskrift om renovasjon, Ørsta og Volda (Nr. 1073) Juni 24. Forskrift for innsamling mv. av husholdningsavfall, Harstad (Nr. 1074) Juni 24. Forskrift for hjemmekompostering av organisk avfall, Harstad (Nr. 1075) Juni 24. Forskrift for tømming av slamavskiller, privét, tette tanker mv. og slamgebyr, Harstad (Nr. 1076) Juni 25. Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark (Nr. 1077) Juni Juni 28. Forskrift om vedtekter for forsøk med samordning til en felles statlig etat som omfatter Verdal trygdekontor, Aetat Verdal og deler av sosialtjenesten, Verdal (Nr. 1078) Forskrift om tømming av avløpsanlegg inkludert tette tanker, fett- og oljeutskillere, og bestemmelser om betaling av gebyr, Gol (Nr. 1079) Juni 29. Forskrift for avfallsbehandling, Gol (Nr. 1080) Juni 30. Forskrift om minsteareal, Vikna (Nr. 1081) Juni 30. Forskrift etter konsesjonsloven 7 om nedsatt konsesjonsgrense for Sigdal (Nr. 1082) Mai 13. Forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg, Stord (Nr. 1151) Mai 13. Forskrift om jakttid på elg for Aune-Østby-Essand driftsplanområde, Tydal (Nr. 1152) Mai 26. Forskrift til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, Odda (Nr. 1153) Juni 11. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Berg (Nr. 1154) Juni 16. Forskrift om salgs- og skjenketider for alkoholholdige drikker, Bærum (Nr. 1155) Juni 17. Forskrift om frist for spredning av husdyrgjødsel på eng i Ørland (Nr. 1156) Juni 23. Forskrift om skolebytteregler for Oslo kommunes grunnskoler, Oslo (Nr. 1157) Juli 8. Forskrift om atferdsregler for Oscarsborg befestning, Søndre og Nordre Kaholmen, Bergholmen og Forsvarets eiendom på Søndre Håøya, Frogn (Nr. 1158) Juli 13. Føresegn etter konsesjonslova 7 om nedsett konsesjonsgrense for Finnøy (Nr. 1159) Juli 14. Forskrift om innkreving av finansieringsbidrag til bygging av offentlig veg i Tromsø (Nr. 1160) Juli 16. Forskrift om midlertidig restriksjonsområde EN R169 i forbindelse med båtrace i Oslofjorden, Oslo (Nr. 1161) Juli 16. Forskrift om tidlig jaktstart på grågås i deler av Sør-Trøndelag (Nr. 1162)

3 Juli 17. Forskrift for transporttjeneste for funksjonshemmede i Akershus (Nr. 1163) Aug. 5. Forskrift om havnedistrikt i sjøen for Sirevåg, Hå kommune, Rogaland fylke, sjøkart nr. 13 og 14, Statens kartverks kartserie M 711 blad nr I og 1212 III, Hå (Nr. 1164) Aug. 6. Forskrift om vedtekt for forsøk med overføring av myndighet til miljø- og landbruksforvaltningen i Midtre Namdal, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla (Nr. 1165) Aug. 6. Forskrift om vedtekt for forsøk med overføring av myndighet til Barneverntjenesten i Midtre Namdal, Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla (Nr. 1166) April 15. Forskrift om gebyrregulativ for bygge- og plansaker, Lenvik (Nr. 1177) Mai 18. Forskrift om utvidelse av jakttiden for elg, Brønnøy (Nr. 1178) Juni 9. Forskrift for utslipp av avløpsvann fra bolig- og fritidsbebyggelse, Gran (Nr. 1179) Juni 21. Forskrift om adgang til å føre tilsyn med bygninger og eiendommer i områder med særlig stor fare for brannsmitte, samt 1890-års hus og omsorgsboliger, Bergen (Nr. 1181) Juli 7. Forskrift om utvidet jakttid på grågås for 2004, 2005 og 2006, i deler av Vega (Nr. 1182) Juli 7. Forskrift om utvidet jakttid på grågås for 2004, 2005 og 2006 i deler av Herøy (Nr. 1183) Juli 15. Forskrift om jakttider for hjort og kanadagås, Ringerike (Nr. 1186) Aug. 6. Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Lenvik og Berg (Nr. 1188) Aug. 16. Forskrift om utvidet jakttid for elg jaktåret 2004, Nore og Uvdal (Nr. 1191) Aug. 18. Forskrift om åpning av beverjakt, Gran (Nr. 1192) Juni 24. Forskrift for avfallsbehandling, Hol (Nr. 1210) Juni 24. Forskrift om tømming av avløpsanlegg inkl. tette tanker, fett- og oljeutskillere, og bestemmelse om betaling av gebyr, Hol (Nr. 1211) Aug. 18. Forskrift om jakttid på hjort, Rendalen (Nr. 1212) Juni 14. Forskrift om jakttider for hjort, Sigdal (Nr. 1237) Aug. 26. Forskrift om opa brenning og brenning av avfall i småomnar, Kvinnherad (Nr. 1239) Aug. Sep. 27. Forskrift om fredning av Myntmesterboligen, Myntverksbygningen og Smiebygningen ved Den Kongelige Mynt, Hytteg. 1, gnr. 7087, bnr. 3, Kongsberg (Nr. 1240) Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Karlsøy og Tromsø (Nr. 1241) Sep. 2. Forskrift om unntak frå opningstidsreglane for Røldal og Skare (Nr. 1242) Sep. 3. Forskrift om forsøk med samorganisering av barneverntjenesten for perioden , Kongsvinger og Eidskog (Nr. 1243) Endringsforskrifter 2003 Mai 27. Endr. i forskrift om adgang til jakt etter elg og rådyr, fastsetting av minsteareal for elg og rådyr, Vega (Nr. 1914) Mars 23. Endr. i føresegn om jakttider for hjort og elg, Ulvik (Nr. 990) April 26. Endr. i forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdige drikker m.v., Nittedal (Nr. 993) Mai 24. Endr. i forskrift om åpnings- og skjenketider ved serveringssteder i Frogn (Nr. 995) Mai 24. Endr. i forskrift om salgstider for øl, Frogn (Nr. 996) Juni 10. Endr. i forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger/tradisjonelle ferdselsårer i Deanu gielda Tana kommune (Nr. 1004) Juni 15. Endr. i forskrift om vedtekter vedrørende forsøk med kommunal oppgavedifferensiering innen vegloven og vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter i Drammen (Nr. 1006) Juli 1. Endr. i forskrift om vederlag for å dekke utgifter til tiltak for å sikre skipsfarten i Grenlandsområdet, Telemark (Nr. 1083) Juli 13. Endr. i forskrift om vern for Bjormyr naturreservat, Moland (Nr. 1184) Juli 26. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Kvam og Kvinnherad (Nr. 1187) Aug. 10. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe Infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Flatanger (Nr. 1189) Aug. 13. Endr. i forskrift om fredning av Bøyaøyra naturreservat, Balestrand (Nr. 1190) Diverse 2004 April 15. Opph. av forskrift om skjenketider for øl, vin og brennevin, samt salgstider for øl, Sortland. (Nr. 992)

4 Juni 16. Opph. av forskrift for tvungen renovasjon av matavfall (storhusholdning), Ringsaker (Nr. 1180) Juli 15. Opph. av forskrift om midlertidig vern av deler av Askfjell og Ravnefjell, Lier (Nr. 1185) Aug. 26. Opph. av vedtekt til plan- og bygningsloven 79, Arendal. (Nr. 1238) Rettelser Nr. 3/2004 s. 207 (i forskrift 4. juni 2004 nr. 866 om Verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 25, Ånderdalen nasjonalpark, Tranøy og Torsken kommuner, Troms) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

5 4. sep. Nr NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 23. september 2004 Nr mai Nr Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven 66a, fjernvarmeanlegg, Nannestad kommune, Akershus. Fastsatt av Nannestad kommunestyre 13. mai 2002 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr a, jf. 4. Kunngjort 9. september I Til 66a Fjernvarmeanlegg Nannestad kommune kan kreve at byggetiltak innenfor et område i Nannestad sentrum som omfattes av fjernvarmekonsesjon av 21. desember 2000, etter lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven), tilknyttes det aktuelle fjernvarmeanlegget. Tilknytningsplikten gjelder innen det området som fremgår av kartet merket «Fjernvarme i Nannestad sentrum konsesjonsområde» vedlagt konsesjonssøknad av 27. april Krav om tilknytning skal skje i samsvar med gjeldende retningslinjer vedtatt av Nannestad kommunestyre. Forskriften trer i kraft 13. mai II 27. mai Nr Forskrift om endring i forskrift om adgang til jakt etter elg og rådyr, fastsetting av minsteareal for elg og rådyr, Vega kommune, Nordland. Fastsatt av Vega Formannskap 27. mai 2003 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og 5. Kunngjort 1. juli I I forskrift 30. mai 2002 nr. 597 om adgang til jakt etter elg og rådyr, fastsetting av minsteareal for elg og rådyr, Vega kommune, Nordland, gjøres følgende endring: I del II tabellen skal minsteareal for rådyr være Endringen trer i kraft straks. III 4. sep. Nr Forskrift om jakttid på elg, Åmot kommune, Hedmark. Fastsatt av Åmot kommunestyre 4. september 2003 med hjemmel i forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongen fra 1. april 2002 til og med 31. mars nr. 2 bokstav a, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 19. august Jakttid på elg i Åmot kommune er fra 25. september til og med 14. november. Unntatt fra dette er den delen av Åmot som er med i elgregionen TRÅ (Trysil Rendalen Åmot).

6 19. juni Nr For elgregionen TRÅ er jakttiden i Åmot fra 25. september til og med 31. oktober og fra 5. desember til og med 18. desember. 2. Forskriften gjelder for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars Denne forskriften trer i kraft straks den er kunngjort i samsvar med forvaltningsloven juni Nr Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall (BA-avfall), Sola kommune, Rogaland. Fastsatt av Sola kommunestyre 19. juni 2003 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 32, 49, 51 og 52a og delegeringsvedtak 22. april 2002 nr Kunngjort 26. august Formål Denne forskriften har til formål å fremme en miljømessig og samfunnsøkonomisk forsvarlig håndtering av avfall fra bygge- og anleggsvirksomhet, samt hindre at ulovlig disponering skjer. 2. Virkeområde Forskriften gjelder i Sola kommune for tiltak som krever søknad og tillatelse etter plan- og bygningslovens 93 og som overskrider 400 m 2 bruttoareal. 3. Definisjoner I denne forskriften menes med: Bygg- og anleggsavfall/ba-avfall: Produksjonsavfall fra bygge- og anleggsvirksomhet samt materialer og gjenstander fra riving eller rehabilitering av bygninger. Avfallsprodusent: Tiltakshaver i henhold til plan- og bygningsloven. Ansvarlig søker: Tiltakshavers bindeledd overfor kommunen, jf. plan- og bygningsloven 93b. 4. Opplysninger om planlagt håndtering av BA-avfall Avfallsprodusent skal sørge for at det utarbeides en oversikt over BA-avfall som forventes å oppstå i forbindelse med tiltaket. Det skal redegjøres for fordeling og disponering av avfallet, herunder spesialavfall. Avfallsprodusent skal videre gjøre rede for planlagt håndtering av BA-avfallet, fordelt på ulike fraksjoner. Oversikten skal være dekkende for hele tiltaket, og i samsvar med gjeldende regelverk for håndtering av avfall. Opplysninger om planlagt håndtering i samsvar med første ledd skal oversendes kommunen av tiltakshaver ved ansvarlig søker for samtykke gjennom enkeltvedtak. 5. Opplysninger om faktisk håndtering av BA-avfall Avfallsprodusent skal ha dokumentasjon som viser hvordan BA-avfall som oppstår i forbindelse med tiltaket er blitt disponert. Dersom avfallsmengder eller disponering avviker vesentlig fra det som er oppgitt i samsvar med 4, skal dette grunngis og dokumenteres særskilt. Avfallsprodusent skal sørge for at dokumentasjon er tilgjengelig for kommunen på forespørsel. 6. Administrative kostnader Avfallsprodusent skal betale et gebyr som dekker kommunens kostnader ved behandling av planer for avfallsdisponering. Gebyret settes til kr 2000,. Gebyret må være innbetalt før vedtak etter 4 andre ledd treffes. 7. Tvangsmulkt For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften, eller vedtak truffet i medhold av denne forskriften blir gjennomført, kan kommunen fastsette og frafalle tvangsmulkt til staten i medhold av forurensningsloven Unntak Kommunen kan i særlige tilfeller gjøre unntak for forskriften innenfor den myndighet som er delegert, rammene av forurensningsloven og formålet i 1 i denne forskriften. 9. Klage Enkeltvedtak truffet i medhold av denne forskriften kan påklages til Fylkesmannen. 10. Straff Ved overtredelse av denne forskriften, eller vedtak truffet i medhold av denne forskriften, kommer forurensningsloven 78 og 79 til anvendelse, dersom forholdet ikke faller inn under strengere straffebestemmelser. Kommunen kan begjære offentlig påtale i henhold til forurensningslovens 78 siste ledd, og 79 siste ledd. 11. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft 1. september 2004.

7 1. april Nr mars Nr Forskrift om minsteareal for hjort, Gjemnes kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Gjemnes kommune 31. mars 2003 med hjemmel i forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever 5, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 9. september I 1. I et område avgrenset i sør av kommunegrense mot Nesset og i nord av Storelva, Fosterlågen, Kjerringelva mot Litlvatnet, linje fra Litlvatnet til bro over Åbakkelva, Åbakkelva østover fra bro og Angvikelva, er minstearealet for hjort 3000 dekar. 2. I resten av kommunen er minstearealet for hjort 1000 dekar. Forskriften trer i kraft 31. mars II 23. mars Nr Føresegn om endring i føresegn om jakttider for hjort og elg, Ulvik herad, Hordaland. Fastsett av Ulvik heradstyre 23. mars 2004 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 9 og forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars Kunngjort 1. juli I I føresegn 24. oktober 2002 nr vert det gjort følgjande endring: Del I, jakttid for elg skal lyde: Elg: 10. september 15. november. Endringa gjeld frå og med 23. juni II 1. april Nr Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Randaberg kommune, Rogaland. Fastsatt av Randaberg kommune, Hovedutvalg for nærmiljø og kultur med hjemmel i forskrift 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer jf. lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. Kunngjort 1. juli I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter, samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokument er listet opp nedenfor: Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vann og kloakkavgifter. Forskrift 10. januar 1995 nr. 70 om kommunalt vann- og avløpsgebyr. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Randaberg kommune (dette dokumentet) Øvrige dokumenter: Gebyrregulativ Serviceerklæring Gjeldende sanitærreglement. 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer som abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i Definisjoner Abonnent: Eier/feste av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gards- og bruksnr., eller eget festenr., eller seksjonsnr., under felles gårds- og bruksnr), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte, eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de plasserte bygningene på tomten og utøver festerett slik det fremgår av lov om tomtefeste.

8 1. april Nr Eier/fester av eiendom som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens 65, 66 og 92 har krevd tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsledning. Fast eiendom tilknyttet slamavskiller (septiktank). Boenhet Boliger, leiligheter, hytter, anneks o.l. (bortsett fra rene soveanneks) regnes alltid som separate gebyrobjekt. (dvs. gebyr regnes særskilt for hver enkelt enhet). Med leilighet, liten eller stor, forstås at den minimum inneholder kjøkken/tekjøkken og bad/wc. Bruksareal (BRA) Er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger. For detaljer se NS 3940 og GAB registreringsinstruks. Unntak: Det gjøres ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS Garasjeareal medregnes ikke. Felles privat stikkledning Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private. Fritidsbolig/hytte Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Gebyrregulativ Betegnelse på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Tilknytningsavgift Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. II. Vann og avløpsgebyr 4. Gebyrform Gebyrene omfatter: Tilknytningsgebyr for vann og avløp. Årsgebyr for vann og avløp. 5. Gebyrsatser Fastsettes av kommunestyret og trer i kraft fra det tidspunktet som kommunestyret bestemmer. 6. Tilknytningsgebyrer Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Tilknytningsgebyr for vann- og/eller avløp skal betales: Ved førstegangsoppføring av bygg på eiendommen Når bebygd eiendom blir tilknyttet kommunalt ledningsnett. Tilknytningsavgiften fastsettes i forhold til bebyggelsens størrelse. Det er fastsatt minsteavgift for bygninger. Utover minsteavgiften betales for hver påbegynte 25 m 2. Størrelsen av gebyret fastsettes årlig og fremkommer av gebyrregulativet. Tilknytningsavgift for eiendom er differensiert i 2 grupper. Gruppe 1 Lav sats: Gjelder for boligeiendommer hvor tomtene er gjort byggeklare og det er betalt refusjon for opparbeidelse. Gruppe 2 Høy sats: Gjelder for ny og gammel boligbebyggelse som tilknyttes eksisterende offentlig ledning og ikke blir pålagt kommunal refusjon for dette. For lengre private stikkledninger, dvs. ledninger utover 50 m avstand mellom tilknyttet bolig og tilknytningspunkt offentlig ledning. Kan det søkes om et kommunalt tilknytningstilskudd. Gjeldende sats for tilskuddsbeløp er oppgitt i gebyrregulativet pr. lm. Tilknytningsavgift blir utsendt når bygget er godkjent og forfaller til betaling senest ved tilknytning. Sats for tilknytningsgebyr Industri/forretning/lager/gartneri/jordbruk Se gebyrregulativet. 7. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler. Abonnentsgebyr. Forbruksgebyr. For eiendom som ikke er tilknyttet kommunal avløpsledning, men som har slamavskiller (septiktank) i bruk betales det et årlig tømmegebyr. Samlet abonnementsgebyr og forbruksgebyr for kommunale tjenester skal dekke kommunens forventede kostnader innenfor tjenesteområdet.

9 1. april Nr For fritidsbebyggelse som bare brukes deler av året, skal årsavgiften settes til det halve av helårsboliger. For øvrig samme arealgrenser og utregningsmåte som for bolighus. Årsgebyret skal beregnes fra og med den måneden etter at ferdigmelding er gitt, eller bygget/boligen tatt i bruk. Størrelsen av gebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer i gebyrregulativet. Fast gebyr: Alle abonnenter betaler et like stort fast beløp som framkommer av gebyrregulativet. Forbruksgebyr: Alle næringseiendommer inkludert jordbrukseiendommer og gartnerier skal ha installert vannmåler. Det betales et forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m 3. Unntak for industri der avløpsmengen avviker fra vannforbruket. I slike tilfeller installeres det egen måler for avløpsmengden. Øvrige abonnenter betaler etter faktisk (målt) vannforbruk eller etter stipulert forbruk. Beløpet framkommer i gebyrregulativet. For alle abonnenter regnes avløpsmengden lik vannmengden. 8. Tillegg i årsgebyret Dersom avløpsvannet sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og er fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, eller sentralrenseanlegget, kan det beregnes et tillegg til avløpsgebyret. Tilleggets størrelse fastsettes av det faste utvalget for plansaker. 9. Bestemmelse for installasjon og bruk av vannmåler All leveranse av vann skal skje gjennom måler. For anskaffelse og vedlikehold betales en årlig leie. Etter anskaffelse vil start måling kunne starte enten 1. januar eller 1. juli. For installert vannmåler gjelder følgende: Måleren er kommunen sin eiendom. Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på måleren. Leieren skal holde måleren lett tilgjengelig for avlesning og vedlikehold. Blir en måler borte eller skadet skal leieren omgående meddele dette til kommunen. Kommunen forbeholder seg retten til å kreve full erstatning for tap eller skade. Kommunen skal godkjenne installasjon og vedlikehold, samt eventuell flytting, bytting eller fjerning av måleren. Utgifter til installasjon eller eventuell flytting av måleren betales av leieren. Kommunen kan etter skriftlig søknad fra leieren gå med på kontroll av vannmåleren. Viser kontrollen en feilavlesning på minst 5%, utføres justeringen, eventuelt utskifting av måleren uten utgifter for leieren. I motsatt fall bestemmer det faste utvalget for plansaker hvem, som skal betale omkostningene. Dersom eventuelle feilmålte mengder ikke kan beregnes tilstrekkelig nøyaktig, justeres gebyret for den periode det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen oppstod, og etter at den ble utbedret. For installasjon og bruk av vannmålere gjelder for øvrig kommunens tekniske bestemmelser. 10. Tømming av slam fra slamavskillere (Septiktank) For eiendommer med slamavskiller i bruk gjelder følgene regler: Varsel om når tømming finner sted sendes ut av kommunen For eiendommer med fast bosetting og med toalett knyttet til slamavskilleren, skal slamavskilleren tømmes hvert 2. år. I spesielle andre tilfeller kan kommunen bestemme andre tømmehyppigheter. Tømming i mellom periode kan avtales mot en ekstraavgift, se gebyrregulativet. Denne tømmingen foretas da i stedet for neste planlagte tømming. Tømming skal utføres slik at beboerne ikke unødig blir sjenert av støy og lukt. Anlegget skal etter tømming forlates i lukket stand. Gebyrpliktig skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med bil. Overdekning av kumlokk og lignende med snø, is, jord osv. skal fjernes av abonnenten før tømming med bil. Den som tømmer anlegget skal ha rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å utføre tømmingen. 11. Midlertidig tilknytning Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt er anleggsbrakker. Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av gebyrregulativet. Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester. Midlertidig tilknytning gjelder for inntil 3 år. 12. Innbetaling av gebyr Gebyrene fordeles over 2 terminer pr. år. For eiendommer som betaler etter målt forbruk og/eller avløpsmengde, foretas avregning for en av terminene etter måleravlesning.

10 10. mai Nr Årsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven 6 1. Om renteplikt ved sen betaling og inndrivelse av årsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 26 og 27 tilsvarende. 13. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av delegert myndighet i Randaberg kommune. 14. Klagebehandling Når det etter denne forskriften fattes enkeltvedtak (jf. forvaltningsloven 2, første ledd, bokstav b) følges saksbehandlingsreglene i denne loven. Etter 27 skal en sakspart informeres om vedtaksbegrunnelse, innsynsretten og klageordningen mv. Klageadressat er den instans som har fattet vedtak og normal klagefrist er 3 uker. Vedtak om gebyrenes størrelse som fremkommer av gebyrregulativet, regnes som forskrift, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav c. Dette er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. 15. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. juli Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 15. september om vann- og kloakkavgifter i Randaberg kommune, Rogaland. 1 Ikke kunngjort i. 15. april Nr Forskrift om opphevelse av forskrift om skjenketider for øl, vin og brennevin, samt salgstider for øl, Sortland kommune, Nordland. Fastsatt av Sortland kommunestyre 15. april Kunngjort 1. juli Forskrift 18. februar 1993 nr. 155 om skjenketider for øl, vin og brennevin, samt salgstider for øl, Sortland kommune, Nordland, oppheves. Forskriften trer i kraft straks. 26. april Nr Forskrift om endring i forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdige drikker m.v., Nittedal kommune, Akershus. Fastsatt av Nittedal kommunestyre 26. april 2004 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v Kunngjort 1. juli I I forskrift 27. april 1998 nr. 416 om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdige drikker m.v., Nittedal kommune, Akershus, gjøres følgende endringer: 1 første ledd skal lyde: Serveringssteder skal holdes lukket mellom kl overskriften, første og annet ledd skal lyde: 2. Skjenketid for øl, rusbrus, vin og brennevin Skjenking av øl, rusbrus og vin på serveringssted må ikke finne sted mellom kl , og for uteserveringssteder mellom kl på hverdager. Skjenking av brennevin på serveringssteder må ikke finne sted mellom kl og på uteserveringssteder mellom kl Endringene trer i kraft 1. juli II 10. mai Nr Forskrift om adgang til jakt og minsteareal for elg, hjort og rådyr, Molde kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Molde kommune, seksjon for landbruk og forvaltning 10. mai 2004 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og 5. Kunngjort 1. juli I Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Molde kommune.

11 24. mai Nr II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse er som angitt i tabellen: Del av kommune Elg minsteareal i dekar Hjort minsteareal i dekar Rådyr minsteareal i dekar Fastlandet i indre deler av kommunen øst for Opdølselva, inkludert Skålahalvøya Sekken og Veøya Resten av kommunen III Forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Molde i forskrift 1. april 2002 nr. 334 om høve til jakt etter elg, hjort og rådyr, Molde, Ålesund, Vanylven, Sande, Herøy, Hareid, Volda, Ørsta, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Sula, Giske, Haram, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Aukra, Eide, Frei, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna og Smøla kommunar, Møre og Romsdal. 24. mai Nr Forskrift om endring i forskrift om åpnings- og skjenketider ved serveringssteder i Frogn kommune, Akershus kommune. Fastsatt av Frogn kommunestyre 24. mai 2004 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) 15 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v Kunngjort 1. juli I I forskrift 20. oktober 1992 nr. 820 om åpnings- og skjenketider ved serveringssteder, Frogn kommune, gjøres følgende endringer: Under overskriften «Åpningstid» skal teksten lyde: Serveringsloven 15 Bevertningsstedene kan holdes åpne: Innendørs: Fredag, lørdag, onsdag før skjærtorsdag, skjærtorsdag, 30. april, 16. mai, 17. mai, dag før Kr. Himmelfartsdag, Kr. Himmelfartsdag, 1. og 2. juledag og nyttårsaften fra kl Øvrige dager (søndag torsdag) fra kl Utendørs: Uteserveringer kan holdes åpne alle dager fra kl Det kan fastsettes begrenset åpningstid for den enkelte uteservering ut fra følgende vurderinger: Beliggenhet, nærhet til naboer og topografi Stedets og områdets karakter Omgivelsene om området er belastet med annen støy fra ferdsel eller gate. I uteserveringer er det forbudt med musikk/underholdning etter kl Dører og vinduer på serveringssteder holdes lukket etter kl når det er musikk/underholdning eller støy fra serveringsstedet. Under overskriften «Skjenketider for serveringssteder med skjenkebevilling:» skal teksten lyde: Alkohollovens 4 4 For øl og vin Innendørs: Skjenking av øl og vin er tillatt fra kl til kl fredag, lørdag, onsdag før skjærtorsdag, skjærtorsdag, 30. april, 16. mai, 17. mai, dag før Kr. Himmelfartsdag, Kr. Himmelfartsdag, 1. og 2. juledag og nyttårsaften. Øvrige dager, søndag torsdag, er skjenking tillatt fra kl til kl Utendørs: Skjenking av øl og vin kan foregå fra kl til kl Det kan fastsettes begrenset skjenketid for den enkelte uteservering ut fra følgende vurderinger: Beliggenhet, nærhet til naboer og topografi Stedets og områdets karakter Omgivelsene om området er belastet med annen støy fra ferdsel eller gate.

12 25. mai Nr For brennevin Skjenking av brennevin er tillatt fredag, lørdag, onsdag før skjærtorsdag, skjærtorsdag, 30. april, 16. mai, 17. mai, dag før Kr. Himmelfartsdag, Kr. Himmelfartsdag, 1. og 2. juledag og nyttårsaften fra kl Søndag torsdag kan skjenking av brennevin foregå fra kl til kl Skjenking av brennevin er forbudt på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Utendørs: Skjenking av brennevin kan foregå fra kl til II Endringene trer i kraft ved kunngjøring i. 24. mai Nr Forskrift om endring i forskrift om salgstider for øl, Frogn kommune, Akershus. Fastsatt av Frogn kommunestyre 24. mai 2004 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v Kunngjort 1. juli I I forskrift 19. oktober 1992 nr. 819 om salgstider for øl, Frogn kommune, Akershus, gjøres følgende endringer: Forskriftens tittel og første ledd skal lyde: Forskrift om salgstider for øl og vin og brennevin i lukket forpakning med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent alkohol, Frogn kommune, Akershus I Frogn kommune gjelder følgende salgstider for øl (mer enn 2,50 og lavere enn 4,76 volumprosent alkohol) og vin og brennevin i lukket forpakning med lavere alkoholinnhold enn 4, 76 volumprosent, «rusbrus»: Kl til 2000 mandag fredag Kl til 1800 på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. II Endringene trer i kraft ved kunngjøring i. 25. mai Nr Forskrift om lukketidspunkt i serveringssteder og om tidsrammer for salg av øl og skjenking av alkoholholdige drikkevarer, Kristiansund kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Kristiansund bystyre 25. mai 2004 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) 15 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. 3 7 og 4 4. Kunngjort 1. juli Salgsbevillinger Salg og utlevering av øl under 4,76 volumprosent alkohol kan skje fra kl til kl På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. 2. Skjenketid Brennevin kl Øl og vin kl Åpningstid Serveringssteder med skjenkebevilling Åpningstiden følger skjenketiden med tillegg av 30 minutter etter skjenketidens slutt. Andre serveringssteder Åpningstid fra kl til kl Gatekjøkken kan holde åpent til kl natt til lørdag og natt til søndag. Med gatekjøkken menes serveringssted uten skjenkebevilling som tradisjonelt frambyr enkle, varme retter gjennom luke eller over disk. 4. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Forskrift 2. mai 2000 nr. 497 om lukketidspunkt i serveringssteder og om tidsrammer for salg av øl og skjenking av alkoholholdige drikkevarer, Kristiansund kommune, Møre og Romsdal og

13 25. mai Nr forskrift 20. mai 1997 nr. 522 om innskrenking av åpningstider for skjenkesteder som har adgang til åpningstid etter kl for skjenking av øl og vin, Kristiansund kommune, Møre og Romsdal, oppheves. 25. mai Nr Forskrift om avfallsbehandling, Flå kommune, Buskerud. Fastsatt av Flå kommunestyre 25. mai 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 30, 33, 34, 37, 79, 83 og 85. Kunngjort 1. juli Mål for avfallssektoren Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av forbruksavfall i kommunen. 2. Virkeområde Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer hvor det oppstår husholdningsavfall i Flå kommune, herunder også hver enkelt seksjonerte del av bygning og hver enkelt selvstendige bruksenhet i bygning. Som selvstendig bruksenhet i bygning som ikke er seksjonert, regnes alltid hver enkelt bolig med eget kjøkken. Likt med selvstendig bruksenhet regnes inntil to hybler med felles kjøkken. Utover to hybler som deler felles kjøkken, regnes en bruksenhet per to hybler. Flå kommune avgjør i tvilstilfelle hva som skal regnes som selvstendig bruksenhet i bygning som ikke er seksjonert. Forskriften gjelder også for husholdningsavfall fra hytter, støler og fritidseiendommer, herunder permanent oppsatt campingvogn. Denne forskriften gjelder kildesortering, innsamling, oppsamling og transport av husholdningsavfall. I tillegg omfatter forskriften oppsamling, innsamling og transport av farlig avfall fra husholdninger hvis mengder ikke overstiger den grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall. Forskriften gjelder også eiendommer der det oppstår næringsavfall og som er med i den kommunale renovasjonsordningen. Flå kommune kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser. 3. Definisjoner Avfall (jf. forurensningslovens 27): Kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.m. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og farlig avfall. Abonnent: Eier eller fester av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Bringeordning: Kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass, f.eks. returpunkt, lokalt avfallsmottak, eller annen tilrettelagt felles innsamling. Farlig avfall: Avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Hentested: Sted hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i påvente av innsamling. Henteordning: Kildesorteringssystem der kildesortert og restavfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær kilden som mulig. Husholdningsavfall: Avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som løst inventar og lignende. Kommunal renovasjon: Lovpålagt kommunal renovasjon av husholdningsavfall samt renovasjon av næringsavfall som er med i den samme ordningen. Kildesortere: Å holde avfallets ulike fraksjoner separert fra hverandre etter hvert som de oppstår (ved kilden). Kompostering: Biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med lufttilgang. Lokalt avfallsmottak: Spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert avfall, som er betjent og har faste åpningstider. Næringsavfall: Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Oppsamlingsenhet: Stativ for sekk, plastbeholder, container eller annen godkjent enhet for å henlegge avfall frem til kommunal henting.

14 25. mai Nr Restavfall: Avfall det ikke er opprettet egne sorteringsordninger for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortering og sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall. Returpunkt: Lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor abonnentene kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, for eksempel glass, papir osv. Smitte-, risiko- og/eller problemavfall: Smittefarlig, potensielt smittefarlig, estetisk skjemmende avfall som blod og stikkende/skjærende avfall. Våtorganisk avfall: Lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, hageavfall, kattesand og vått husholdningspapir. Kjøkkenkvern: Mekanisk innretning for neddeling av matrester fra husholdninger som tilføres avløpsnettet. 4. Kommunal renovasjon av avfall Lovpålagt innsamling av husholdningsavfall I Flå kommune er det lovpålagt kommunal renovasjon av husholdningsavfall, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Alle eiendommer mv. som faller innenfor denne forskriftens 2. første og annet ledd omfattes av denne renovasjonsordningen. Kommunen kan etter grunngitt skriftlig søknad, og etter at kommunehelseansvarlig ev. har uttalt seg, gi dispensasjon for særskilte eiendommer. Kommunen kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av avfallet, for å sikre en økonomisk, miljøog ressursmessig best mulig håndtering av avfallet. Uten skriftlig tillatelse fra kommunen kan ingen samle inn husholdningsavfall i Flå kommune. Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjent anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall o.l. i naturen. Kommunal renovasjon Den kommunale renovasjonsordningen omfatter husholdningsavfall samt næringsavfall som er med i den samme ordningen. 5. Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling Næringsavfall omfattes ikke av lovpålagt kommunal renovasjon. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjent anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall o.l. i naturen. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent avfallsbehandling. For næringsavfall som hensiktsmessig kan samles inn sammen med husholdningsavfall kan kommunen tilby innsamling sammen med husholdningsavfallet. For de fleste avfallstyper som ikke omfattes av den tvungne renovasjonsordningen, tilbyr kommunen mottak ved lokale avfallsmottak, sorteringsanlegg eller forbrenningsanlegg. Kommunen kan også, der dette er hensiktsmessig, tilby egen innsamling av næringsavfall som faller utenfor den kommunale innsamlingen. 6. Krav til sortering m.m. av avfallet Abonnenter som omfattes av lovpålagt kommunal renovasjonsordning plikter å kildesortere avfallet etter kommunens henvisning iht. de avfallsfraksjoner kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Avfall som leveres til kommunal renovasjonsordning kan bli manuelt sortert/kontrollert. Abonnenten er selv ansvarlig for at avfall han vil holde konfidensielt er makulert. Alle abonnenter som inngår i lovpålagt kommunal avfallsordning med henteordning skal kildesortere avfallet etter kommunens henvisning i egne oppsamlingsenheter på eiendommen. Alle abonnenter som inngår i lovpålagt kommunal avfallsordning med bringeordning skal kildesortere avfallet etter kommunens anvisning i oppsamlingsenheter på sentrale steder eller på returpunkter. Kildesorterte fraksjoner fra husholdningen kan også leveres til lokale avfallsmottak. Kommunen avgjør hva som kan leveres og antall fraksjoner. Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i oppsamlingsenhetene hos hver abonnent, skal leveres til lokalt avfallsmottak. Farlig avfall skal ikke blandes med annet avfall. For farlig avfall fra husholdninger tilbyr kommunen egen innsamlingsordning, ubetjente mottak og/eller lokale avfallsmottak. For farlig avfall fra virksomheter tilbyr Flå kommune, mot betaling, mottak ved egen mottaksstasjon (Hallingdal Renovasjon, Kleivi, Ål).

15 25. mai Nr Kompostering Hageavfall bør komposteres i egen hage, alternativt leveres til egen mottaksplass for hageavfall. Abonnenter som har eget hageareal som er egnet for bruk av kompost, kan inngå avtale med kommunen om hjemmekompostering av våtorganisk avfall. Abonnenter som tegner slik avtale og derved reduserer sin egen avfallsmengde, kan gis redusert avfallsgebyr dersom våtorganisk avfall ikke legges i oppsamlingsenhetene. Brukeren skal dokumentere kunnskaper om kompostering, og kompostering skal skje i en beholder som er godkjent av kommunen. Komposteringen skal utføres på en hygienisk tilfredsstillende måte som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller er sjenerende for omgivelsene. Abonnenten må selv anskaffe og bekoste beholder. Eventuelle anvisninger fra kommunen skal følges, og det kan bli ført kontroll med at kontrakten etterleves. 8. Anskaffelse av kjøkkenkvern Installering av kjøkkenkvern er bare tillatt når det på forhånd er gitt tillatelse fra kommunen. 9. Anskaffelse av oppsamlingsenheter Abonnenter med henteordning må selv bekoste oppsamlingsenhet (sekkestativ) for restavfall. Andre oppsamlingsenheter leveres abonnenten av kommunen. Hver enkelt enhet er registrert på den enkelte eiendom og skal ikke flyttes ved endringer i eier- eller festeforhold. Oppsamlingsenheter skal være av en slik type og tilstand at avfallet sikres mot skadedyr. Kommunen kan også pålegge flere abonnenter å bruke felles beholder når dette er hensiktsmessig iht. mål i 1. Kommunen kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet eller antallet på oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet, eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte. 10. Plassering av oppsamlingsenheter og krav til veistandard Alle oppsamlingsenheter må plasseres slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til sjenanse (dvs. praktisk og estetisk) for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. På hentestedet skal oppsamlingsenheter plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag i bakkenivå. Det skal settes av tilstrekkelig areal til plassering og håndtering av oppsamlingsutstyr. Enhetene skal plasseres slik at renovatørene er sikret mot forulempninger fra husdyr. Dersom plassering av oppsamlingsenheter utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan kommunen kreve at enhetene omplasseres. Veistandarder Privat atkomstvei som renovasjonsbilen bruker frem til hentested skal være kjørbare for større kjøretøy og ha tilstrekkelige snuplass. Privat atkomstvei skal tåle akseltrykk på 8 tonn, ha veibredde på minimum 3,0 meter, og fri høyde på minimum 4,0 meter (herunder fri for vegetasjon innenfor kjørebane). Vei for manuell transport av oppsamlingsenheter og avfall for øvrig (transportvei) skal være fri for trapper og andre hindringer. Dersom renovatøren må passere dører eller porter, må disse utstyres med stoppere som låser døren eller porten i åpen stilling. I perioder med is og snø må privat atkomstvei, transportvei og hentested være tilstrekkelig måket for snø, sandstrødd og uten fare for takras o.l. Kommunen kan i slike perioder påby en annen plassering av oppsamlingsenhetene enn hva som kreves resten av året. Abonnenter med henteordning skal plassere sine oppsamlingsenheter så nær innsamlingsrute som praktisk mulig innenfor en gangavstand på 20 meter målt fra veikant. Kommunen kan i enkelttilfeller samtykke i annen plassering enn det som er beskrevet ovenfor, mot et ekstragebyr jf. 14. Privat atkomstvei, transportvei, utforming av hentested, avfallsrom etc. skal utføres i samsvar med gjeldende byggeforskrifter og godkjennes av kommunen. 11. Bruk av oppsamlingsenheter Oppsamlingsenheter må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av denne forskriften, og skal ikke inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under håndteringen. Det er ikke tillatt å legge andre typer avfall i oppsamlingsenheten enn det beholderne er beregnet for og som kommunen til enhver tid bestemmer. Det er ikke tillatt å bruke oppsamlingsenhetene til følgende avfall: Smitte- og risikoavfall, flytende avfall, større metallgjenstander, stein og jord, større mengder hageavfall, sand/grus, bygningsavfall, etsende, eksplosivt eller selvantennelig avfall. Farlig avfall skal kun leveres til oppsamlingsenhet som er merket med dette. I tvilstilfeller skal Hallingdal Renovasjon kontaktes på forhånd. Fuktig avfall, skarpe eller knuselige gjenstander, sprøytespisser mv. skal være forsvarlig innpakket før plassering i beholderen. Varm aske må avkjøles helt før den blir emballert og lagt i beholderen. Aske, avfall fra støvsuger og annet avfall som kan gi støvplage, må være emballert slik at det ikke oppstår støvplage under innsamling. For abonnenter med henteordning Alt avfall skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn til fyllekant på sekk, og slik at lokk kan lukkes. Avfallet skal være forsvarlig innpakket og skal ikke pakkes fastere enn at enheten kan tømmes uten

16 25. mai Nr besvær. Maksimal tillatt vekt for 100 liters sekk er 20 kg. På vinterstid er brukeren ansvarlig for at avfallet ikke er frosset fast og dermed ikke lar seg tømme. I tilfeller hvor abonnenten etter avtale bringer avfallet fram til kjørerute på innsamlingsdag, må dette gjøres innen kl samme dag for å ha krav på innsamling. Kommunen er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften. For hytter, fritidsboliger og abonnenter med bringeordning Beholdere som er utplassert og merket for husstander, hytter, fritidsboliger og støler, kan bare benyttes av abonnenter med avgiftsgrunnlag for bringeordning, og bare for de avfallsfraksjonene de er merket for. 12. Kommunens plikter Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støv, støy, lukt o.l. Under transport skal avfallet være sikret slik at det ikke faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Eventuelt etablert sikring av beholder skal benyttes av renovatør. Kommunen har ansvar for utplassering og vedlikehold av oppsamlingsenheter for abonnenter med bringeordning. Kommunen skal sørge for oppstillingsplass, tilstrekkelig kapasitet for de forskjellige fraksjoner og nødvendig renhold av oppsamlingsenhetene. Renovatøren er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet og som brukes iht. denne forskrift. Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutine som fastsettes av kommunen og kunngjøres på egnet måte. Ved endring i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. 13. Abonnentens plikter Abonnenter med henteordning er ansvarlig for oppstilling av oppsamlingsutstyr på sin eiendom, og at det er plassert iht. gjeldende regler. Alle abonnenter er ansvarlig for at bruk av oppsamlingsenheter skjer i samsvar med denne forskriften. Abonnenten står også ansvarlig for nødvendig renhold og vedlikehold av oppsamlingsenheter, hentested og atkomstvei, samt for eventuelle skader på oppsamlingsenhetene pga uhensiktsmessig plassering, feilaktig bruk, hærverk eller lignende. Kommunen avgjør når en enhet må repareres eller fornyes, og foretar reparasjon og utskifting av utlevert utstyr etter behov. Eventuelle endringer i abonnementsforhold skal omgående meldes til kommunen. 14. Gebyrplikt Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i denne forskrift skal betale renovasjonsgebyr. Gebyrets størrelse fastsettes av kommunen for hvert år. Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter å straks melde fra til kommunen dersom eiendommen ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall. Dersom abonnenten ikke har gitt beskjed om abonnementsforhold, og har hatt anledning til å benytte renovasjonsordningen, kan kommunen med tilbakevirkende kraft kreve gebyr for inntil 3 år. For hytter, støler og fritidseiendommer påløper gebyr fra og med året etter at tillatelse til oppføring av bygget er gitt. Dersom eier eller fester kan dokumentere at bygningen ikke er tatt i bruk kan kommunen gi fritak jf. 4. Kommunen kan i enkelttilfeller samtykke i annen plassering av oppsamlingsenhetene enn kravet i denne forskriften. Abonnenten må i så fall betale et ekstragebyr. Ekstragebyr kan også ilegges for eiendommer med spesielle eller vanskelige tømmeforhold. 15. Gebyrdifferensiering For å fremme avfallsreduksjon, kildesortering og gjenvinning kan kommunen innføre differensierte gebyrsatser. Differensiering kan skje på grunnlag av innsamlingsordning, beliggenhet, avfallsmengder, avfallstyper, materialgjenvinning, mv. 16. Innkreving av gebyr og renter Avfallsgebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven 6 1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 26 og 27 tilsvarende. Abonnenten skal betale gebyr for hver bruksenhet, jf. 2. Kommunen kan overlate registrering av abonnementsforhold og innkreving av gebyr til et interkommunalt selskap. 17. Delegering Myndighet etter følgende paragrafer i denne forskriften er med hjemmel i forurensningsloven 83 delegert til Hallingdal Renovasjon IKS: 2, 3, 4, 5 fra annet ledd, 6, 9, 10, 11, 12, 13 og Klageadgang Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 b og forurensningsloven 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningsloven, jf. kap. VI i forvaltningsloven.

17 27. mai Nr Klagen sendes til kommunen. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for kommunen sin faste klagenemnd. 19. Sanksjoner og straff Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt melding fra kommunen om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme oppsamlingsenhet før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle helsemessige problemer kan kommunen også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning. Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift. Overtredelse av denne forskriften kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensningsloven 79 annet ledd. 20. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 1. juli mai Nr Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lillehammer kommune, Oppland. Fastsatt av Lillehammer kommunestyre 27. mai 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr Kunngjort 1. juli Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: 1. åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål, 2. brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke, 3. brenning av avispapir og liknende i vedovn hjemme eller på hytta, 4. St. Hansbål (avfall som bildekk, trykkimpregnert og malt trevirke, plast, isolasjonsmateriale osv. skal ikke brennes på St. Hansbål), 5. ranke- og flatebrenning i skogbruket, 6. vårbrenning av halm i landbruket og brenning av tørt ryddingsvirke, (greiner m.m.) fra beiter og innmark og kantsoner rundt jorder, når avstanden til annen bebyggelse, offentlig veg og friareal er større enn 200 m. I følge brannlovgivningen er det forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogsmark i tidsrommet 15. april til 15. september uten særskilt tillatelse. Planlagt brenning skal meldes brannvernmyndigheten på forhånd. 6. Dispensasjon Rådmannen, eller den han bemyndiger, kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i 4 etter søknad. 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 8. Klage Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunens klageorgan. 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 1 måned etter kunngjøring i.

18 27. mai Nr mai Nr Forskrift om utslepp frå mindre avløpsanlegg, Kvinnherad kommune, Fastsett av Kvinnherad kommunestyre 27. mai 2004 med heimel i forskrift 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg. jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, 52a og 81. Kunngjort 1. juli Verkeområde og formål Denne forskrifta gjeld utslepp av avløpsvatn frå bustader, fritidshus og andre bygg og anlegg med innlagt vatn der utsleppet skal knytast til mindre avløpsanlegg for rensing, og der det ikkje vert stilt krav om eige løyve etter 11 i fl. Lokalforskrifta gjeld såleis (normalt) ikkje utslepp i rensedistrikt, der det er tilknytingsplikt etter pbl. 66, jf. at teksten konkret kan vise til søknadsplikt etter avløpsforskrifta 4. Lokalforskrifta skal forvaltast på grunnlag av melding om einskildutslepp, jf. 4. Utsleppa må tilsaman ikkje overstige 15 PE, ei grense som normalt tillet utslepp frå maks. 23 personar. Formålet med lokalforskrifta er å hindre at utslepp påfører resipienten (= utsleppsområdet i sjø, ferskvatn eller jord) varig skade i høve til sjølvrensingskapasitet, «mål for vassforekomsten» eller omsynet til andre brukarinteresser eller eigna formål. Melding etter lokal forskrift skal erstatte søknader om einskildutslepp utafor rensedistrikt. Ved dispensasjon frå tilknytingsplikta i rensedistrikt (pbl. 66) gjeld søknadsplikta etter avløpsforskrifta (AF) 4, jf. forskrifta her 8. Etter denne lokalforskrifta kan det stillast varierande krav til rensing (mekanisk, biologisk eller biologisk/kjemisk) ut frå omsynet til resipientens restkapasitet og renseevne, eller til andre gode bruksformål, t.d. fiskeri, oppdrett og rekreasjon eller framtidig bruk iflg. kommune- og arealplan. Slamavskillar er minstekrav uansett renseløysing og -grad for utsleppet forøvrig. Dersom det ligg føre særlege grunnar kan kommunen gi mellombels dispensasjon frå aktuelt utsleppskrav, under føresetnad at det vert funne ei akseptabel overgangsordning og tidsfrist for varig løysing som hindrar unødig forureining. 2. Definisjonar og soneinndeling Med avløpsvatn meiner ein i denne forskrifta avløp frå vassklosett, kjøkken, bad, vaskerom og liknande innretningar som nyttar innlagt vatn. Med innlagt vatn er meint vassforsyning frå brønn, cisterne, vassverk eller anna innretning som fører vatnet innomhus for å knytast til installasjonar gjennom tett leidning. Rensedistrikt er nemninga på eit avgrensa område der det for bustadhus vert krevd tilknyting til off. avløpsnett, jf. pbl. 66 nr. 2, 2. ledd, og forskrifta her 8. Utslepp er knytt opp mot utsleppssoner* med ulike rensebehov og krav til rensing, jf. 5 8, og kart: Mekanisk rensing (kvit sone, jf. 5) eller: Strengare rensekrav, t.d. biologisk eller biologisk/kjemisk rensing (blå sone, jf. 6) eller: Andre krav til rensing, og til særskilte reglar for anleggsløysing og kompetansegrunnlag, herunder vedtak om at utslepp skal handsamast etter reglane i 7 (grå sone). Utslepp etter denne forskrifta skal normalt ikkje tillatast innafor rensedistrikt (raud sone, jf. 8) og i markert gul sone på kart (ut mot Sunds- og Opsangervågen), jf. krav om søknad etter AF 4. * Sonene skal identifiserast ved namn eller med referanse til kartvedlegg (min. M 1:50.000). 3. Utslepp utan særskilt løyve (melding) Utslepp av avløpsvatn frå bustader, fritidshus og ev. verksemder som vert omfatta av 1 i denne lokalforskrifta kan finne stad utan særskilt søknad og løyve etter avløpsforskrifta (AF) 4 dersom: 1. melding om utsleppet er sendt kommunen og kommunen ikkje innan 3 veker etter mottak av meldinga, krev at det vert søkt om godkjenning av utsleppet etter avløpsforskrifta 4, og 2. naboar og andre partar er varsla og deretter ikkje krev at utsleppsplanane vert lagt fram for kommunen som søknad etter avløpsforskrifta 4. Kommunen må ha motteke krav om slik saksgang og -handsaming innan 2 veker etter at varselet er sendt, og utsleppet vert etablert og rensa i samsvar med reglar og krav i 5 8, jf. 9 i denne forskrifta, og 3. utsleppet ikkje kan krevjast knytt til offentleg nett, jfr. plan og bygningslova 66, andre ledd. Reglane i første ledd gjeld og når utsleppet vert vesentleg auka. Som vesentleg auke vert m.a. rekna innlegging av vatn, kopling til auka vasskapasitet og installering av vassklosett, bad mv. Kommunen skal innan meldingsfristen normalt gje skriftleg tilbakemelding/godkjenning, med ev. vilkår. Dersom arbeidet med utsleppsanlegget reelt ikkje er starta seinast 3 år etter at melding er sendt kommunen, eller om arbeidet vert stansa og ikkje vidareført dei næraste 2 åra, fell retten til å etablere utsleppet bort. Skulle det oppstå nytt behov for utslepp etter denne tida, må det sendast ny melding, jf. første 3 første og andre ledd. Kommunen kan og på grunnlag av melding eller andre opplysningar om utsleppet vedta forbod mot eitkvart utslepp til jord, ferskvatn eller sjø, og nekte oppføring av nybygg m.a. av omsyn til miljøtilstanden i resipienten eller bruken av denne til samfunnsnyttig formål. Dersom det på eit seinare tidspunkt vert ført fram offentleg kloakk til området der det nye utsleppet er etablert, kan det gjevast pålegg om tilknyting til offentleg leidningsnett, ev. godkjent privat anlegg.

19 27. mai Nr Innhald i melding Melding om nytt eller vesentleg auka utslepp skal innehalda dei opplysningar som er naudsynte for at aktuelle partar og kommunen kan ta stilling til utsleppet, saksgang og krav, og må dokumentere at den planlagte avløpsløysinga er i samsvar med utsleppsreglane i den lokale forskrifta, jf. m.a Meldinga skal gjevast på eige meldingsskjema som følgjer forskrifta som utrykt vedlegg, og normalt vil det på baksida av skjemaet vere kommentarar til forskriftsparagrafene og til kartvedlegget, kfr. ev. kommunen. Dersom utsleppet etter rensing iflg. 7, skal førast til infiltrasjon i grunnen, skal følgjande dokumentasjon vera vedlagt utsleppsmeldinga, eller framskaffast etter krav frå kommunen: Jordprofil med skisse og ev. foto av profil og tilliggjande terreng Situasjonskart som viser plassering av infiltrasjonsflate og ev. analyse-/testsone Kornfordelingsanalyse og ev. infiltrasjonstest, jf. NORVAR-rapport 49/1994/29 Vurdering av utstrøymingsområde for grunnvatn og avstand (djupne) til open resipient, og til næraste drikkevasskjelde, busetnad og landbruksdrenering Vurdering av kor djupt grunnvasspeilet ligg, avstanden til fast fjell, og av terrengfallet. 5. Utsleppsreglar for kvit sone Utsleppet skal førast i lukka leidning via slamavskillar til min. 20 m djupne i god sjøresipient, jf. rettleiande reglar for leidningsdiameter. Der dette ikkje er mogleg, gjeld vilkåra i 6. For slamavskillar gjeld flg. minstekrav til total våtvolum, tal og volum på kammer, i ulike bygg, jf. at krav til ev. verksemder skal vurderast særskilt med bustadkrava som rettleiande mal: Type bygg Total våtvolum (m 3 ) 1. kammer 2. kammer 3. kammer Bustad med klosettavløp 4,0 3,0 0,5 0,5 Bustad utan klosettavløp 2,0 1,5 0,5 Fritidshus med 2,0 1,5 0,5 klosettavløp Fritidshus utan klosettavløp 1,0 0,7 0,3 Slamavskillar skal anten vere prefabrikert eller på anna vis dokumentert å vere i samsvar med retningslinjer for utforming og drift av separate avløpsanlegg (Miljøverndep. T 616). Plassering og utforming av slamavskillar skal vere slik at alle kammer kan tømast frå slamtankbil. Slamavskillar knytt til heilårsbustad skal tømast for slam ikkje sjeldnare enn 2. kvart år, medan det for fritidshus skal foregå tøming etter behov, men ikkje sjeldnare enn 4. kvart år. Bustadhus med vassparande løysingar (t.d. bio-do) og/eller utan tilknyting til avløpsnettet, kan innrømmast same slamtømekrav som fritidshus. Denne paragraf gjeld alle sjønære område i kommunen, der det er praktisk/økonomisk mogleg i leie avløpet til eigna resipient i sjø. Elles gjeld Utsleppsreglar for blå sone Område der utslepp frå bustader og fritidshus naturleg eller ved føringar (bekk, grøft) lett kan gå til sjøområde med avgrensa resipienttilhøve, kan kommunen på grunnlag av meldinga og dokumentasjon av tilhøva på staden kreve at utsleppet skal reinsast for organisk materiale med minireinseanlegg kl. 2. For dei store resipientane i Kvinnherad gjeld likevel krava i 5. Det geografiske verkeområdet for desse reglane er vist som blå sone på kart (juridisk del av forskrifta): Pr. dato gjeld reglane for utslepp til resipientar i Høylandssundet, Storsundet og Ølvesvika/Hyttevågen. Talet på område som desse reglane gjeld for, og avgrensinga av områda, kan endrast ved nytt k.st.vedtak, t.d. som følgje av endringar i tilknytingsplikt, avgrensing av rensedistrikt eller endringar i resipienttilhøva. Partar og organ som endringa vedkjem vil få saka til uttale før vedtak. Tilsvarande gjeld ved utviding av raud sone inn over kvit eller blå sone, jf. revisjon av hovedplan avløp. 7. Utslepp som krev særskilt løyve grå sone Infiltrasjonsanlegg kan nyttast i kombinasjon med standard slamavskillar (sjå 5) eller minirenseanlegg klasse 1. Føresetnaden om dokumentasjon etter 4 (meldinga) i denne forskrifta skal vere oppfylt dersom ein vel slamavskillar, og dessutan skal følgjande vilkår vere tilstades på staden: Planlagt grøftebotn må vere minst 0,5 m over høgste grunnvasspeil, fast fjell eller tette jordlag. Ved utarbeiding av dokumentasjonsgrunnlaget kan kommunen stille krav om og til bruk av t.d. geohydrologisk kompetanse for dei delane av granskingane som gjeld grunntilhøva og jordprofil, og ev. avstandstilhøva til næraste vassforsyningskjelde mv., jf. standard meldingsskjema pkt. 2. Reglane i denne gjeld alle ferskvassforekomstar i kommunen. 8. Utslepp i raud sone (rensedistrikt) Lokalforskrifta gjeld primært utafor rensedistrikta, men i særlege høve eller under spesielle omstende kan flg. reglar gjelde område som ligg innafor, eller har avrenning/terrenghelling til definerte rensedistrikt:

20 4. juni Nr a. Dersom utsleppet ikkje kan krevjast kopla til offentleg nett, jf. pbl. 66 nr. 2, 2. ledd, gjeld vilkåra i 5 7, men utsleppsløyve skal vurderast på bakgrunn av søknad etter avløpsforskrifta 4, med utfylt meldingsskjema. For heilårshus kan tilknyting bli krevd på eit seinare tidspunkt, t.d. ved utviding av avløpsnett eller bustadområde. Reglar om tilknyting, også for fritidshus, kan gjevast i reguleringsplan. b. Utsleppsretriksjonar etter denne kan likevel ikkje gjelde for, eller åleine heimla utsleppsforbod: For stadbunden næring ( men med unntak av bustad/våningshus og bygg på frådelte tomter). Ved oppattbygging etter brann, men nytt utslepp skal meldast etter 4. Ved rehabilitering av eldre heilårsbusetnad utan avløpsanlegg. Unntaket gjeld likevel ikkje rehabilitering av fritidshus utan lovleg utslepp, og når det er aktuelt å kreve melding etter 4. Løysing med tett tank vil berre vere aktuelt i heilt spesielle høve, og primært for eksisterande bygg eller anlegg, der det er påkrevd med raske og mellombelse åtgjerder for å unngå unødig forureiningsskade, jf. 1, 5. ledd. Tanktøming skal skje etter behov, men minst ein gong pr. år. Kommunen kan og stille andre krav for å redusere skade- og forureiningsriskoen, t.d. om at det skal nyttast toalett med redusert vassforbruk. 9. Særskilde føresegner For utslepp som kjem i konflikt med fiskeri- og akvakulturinteresser skal meldar innhente fråsegn frå Fiskeridirektoratet, Region Hordaland. Kvinnherad kommune vil kunne stille strengare krav enn det som elles følgjer av denne forskrifta dersom det vert søkt om løyve til plassering av nye enkeltutslepp tett inn mot oppdrettsanlegg eller i sjøområde som vert mykje nytta til låssetting av fisk. Ved utslepp i sjø skal det i god tid før melding om utslepp innhentast løyve frå Kystverket til utlegging av sjøleidning etter havne- og farvannsloven 18 (søknadsplikt), jf. at det krevs løyve etter havnelova 18 også for arbeid nemnde i pbl. 84 (søknadsplikt for tiltak innafor verkeområdet for pbl.). 10. Ansvar og tilsyn Eigaren av avløpsanlegget er ansvarleg for at heile utsleppet med renseanlegg, leidningar mv. vert drive og halde vedlike slik at krava etter denne lokalforskrifta blir følgd og anlegget fungerer etter rensekrava og formålet med forskrifta. Kommunen fører tilsyn med at denne lokalforskrifta vert handheva, følgd opp og etterkontrollert, og har for å oppnå dette full mynde til å gi pålegg m.a. om endring eller opphør av lovlege utslepp etter fl Iverksetting Denne forskrifta vert sett i kraft for heile kommunen frå 1. juli Fargekart over utsleppssoner mv. er lagt ut på 4. juni Nr Forskrift for opnings- og skjenketider for serveringsstadene, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Askvoll kommunestyre 4. juni 2004 med heimel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Kunngjort 1. juli Serveringsstadene i Askvoll kommune kan halde ope frå kl til kl Skjenking av alkohol skal opphøyre seinast ein halv time før serveringsstaden si stengetid. 2. For innehavarar av alminneleg skjenkeløyve Det kan skjenkast øl (ikkje sterkøl) og vin alle dagar mellom kl Ved slutta lag kan det skjenkast sterkøl og brennevin mellom kl For innehavarar av løyve til å skjenke til slutta lag Det kan skjenkast øl, sterkøl, vin og brennevin mellom kl Ambulerande løyve Det kan skjenkast øl (ikkje sterkøl) og vin alle dagar mellom kl til slutta lag. 5. Skjenking av alkohol i kombinerte anlegg for skule og andre føremål Det kan skjenkast øl (ikkje sterkøl) og vin til slutta lag alle dagar mellom kl Det vert ikkje gjeve dispensasjon utover desse tidene. 7. Brot på forskrifta kan føre til at løyvet kan verte inndrege av Askvoll kommunestyre, jf. alkohollova Forskrifta gjeld frå 1. juli Frå same tid vert forskrift 18. februar 2000 nr. 223 for opnings- og skjenketider for serveringsstadene, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane, oppheva.