Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus"

Transkript

1 Samfunnsanalyse av t lkaliteter i Drammensreginen fr Drammen sykehus

2

3 Innhld 1 Innledning Bakgrunn g prblemstilling Avgrensning av ppdraget Frutsetninger ramme fr ppdraget Analysegrunnlag Lkaliseringsalternativer 9 2 Mål Fastsatte mål fr helsevesenet Nasjnale mål gjennm lv g frskrifter Reginale mål Oppsummering 20 3 Teretisk bakgrunn LkaliseringsTerier Empiriske studier Miljø teri 27 4 Næringsutvikling i dag g i framtiden innledning næringsutvikling i reginen - status Arbeidskraft Oppsummering 39 5 Miljømessige frhld i dag g i framtiden Definisjn av ppgaven Transprt Frurenset grunn Kulturminnevern Landbruksjrd Energi Støy Oppsummering 50 6 Bsetning i dag g i framtiden Definisjn av ppgaven Side 3 av 81

4 6.2 Sykehus sm byfunksjn Teretisk tilrdning av de t lkaliseringene Sentralisering av statlige arbeidsplasser g knsekvensen fr bsettingen Sammenlignbare data Lkalisering av sykehus, arbeidsreiser g valg av bsted, Empiri g erfaringer Valg av bsted avhengig av arbeidspendling Pasienters valg av bsted avhengig av sykehuslkalisering Bsetning ved lkalisering på Ytterkllen Bsetning ved lkalisering på Brakerøya Frhld til nasjnale g reginale føringer Oppsummering 58 7 Byutvikling; urban kvalitet g stedsprfil Byutvikling Identitet g urbane kvaliteter Oppsummering 64 8 Samlet vurdering g anbefaling Sammenstilling i swt Oppsummering Knklusjn 73 9 Andre frhld Generelt Framdrift Grunnfrhld Infrastruktur Kildehenvisninger Side 4 av 81

5 Sammendrag Analysen ser på de samfunnsmessige virkninger fr t ulike alternative lkaliseringer av Drammen sykehus; Ytterkllen i Nedre Eiker g Brakerøya i Lier g Drammen kmmune. Analysen bygger på føringer lagt gjennm nasjnale g reginale mål g strategier fr utvikling innen følgende tema: Næringsutvikling, bsetting, miljø, byutvikling g urban kvalitet Det er kun benyttet eksisterende kilder g datagrunnlag, men det er gjennmført samtaleintervjuer med sentrale persner i planetatene i reginen. SWOT-analysen knytter seg til faktrer på verrdnet nivå der plitiske, markedsmessige g øknmiske frhld påvirkes av en flytting/etablering av sykehuset. Det er gjrt en PEST-analyse (Plitical, Ecnmical, Scial, Tecknlgical) En flytting av et sykehus til et nåværende landbruksmråde vil i str grad påvirke byutviklingen i Drammen g byutviklingen i Buskerudbyen. Med en utflytting til Ytterkllen vil det utvikles et nytt knutepunkt i en allerede fragmentert senterstruktur. Offentlig sektr er pådrivere fr at privat sektr gjennm fr eksempel handelsstanden skal etablere sin virksmhet i bysentrum slik at dette vitaliseres. Det har vært et tydelig måt at Drammen sentrum skal styrkes fr å ppnå vitalisering av et sentrum i frvitring i kampen mt kjøpesentrene. Dersm en velger å flytte ffentlig virksmhet ut av sentrum bidrar det til å gjøre det enda vanskeligere å drive kmmersiell virksmhet innen handel g tjenesteyting i sentrum. Nen av de øknmiske knsekvensene av en utflytting av Drammens største arbeidsplass til Ytterkllen i Nedre Eiker kan bli stre. Det kan frventes å bidra til økt bilbruk g dermed økte klimagassutslipp. Fr Drammen sentrum kan det gi redusert msetning i varehandelen, selv m msetningen frventes å øke i Gulskgen senter g sentrene i Nedre Eiker. Ny infrastruktur må utvikles g kllektivtilbudet må styrkes rundt Ytterkllen, Det vil samtidig redusere ptensialet fr samarbeid g næringsutvikling med eksisterende utdanningsinstitusjn g eksisterende brain hub i Drammen (Papribredden) frdi avstanden dit er større enn i dag. En utflytting av Drammens største arbeidsplass til Nedre Eiker vil kunne bidra til å redusere Drammen sentrum sm ssial arena. Arbeidstakere sm i dag jbber ved sykehuset trekkes ut av sentrum g har dermed i mindre grad behv fr å bruke sentrum sm en naturlig del av gangaksen mellm sykehus g kllektive knutepunkt. Det kan gså bidra til å svekke Drammen sm en ssial arena frdi et bysentrum er så avhengig av å ha arbeidsplasser i sentrum. Det vil gså være lenger avstand til høysklen g Vitensenteret sm har strt behv fr sykehuset i en klyngeknstellasjn med utgangspunkt i Papirbredden. Et sykehus vil i fremtiden bli stadig mer avhengig av teknlgiske utvikling g derigjennm effektivisering g mdernisering. Tilknytning til den teknlgiske kmpetansen med knsulentmiljøer, Vitensenteret g høysklen vil være svært viktig fr begge parter i målet m å videreutvikle kmpetanse g utvikling i en sykehusmessig teknlgisk utvikling. Tmta på Brakerøya er den sm har best målppnåelse knyttet til de samfunnsmålene denne analysen har sett på Side 5 av 81

6 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Det skal bygges et nytt sykehus i Vestre Viken HF sm skal erstatte Drammen Sykehus, g samlkalisere deler av funksjner fra lkalsykehuset i Kngsberg g samle psykiatrien i helsefretaket. Denne analysen vurderer samfunnsmessige knsekvenser ved bygging av et sykehus på t lkaliseringer, den ene i Drammen (Brakerøya), den andre ved Nedre Eiker (Ytterkllen). Oppdragsbestillingen er å drøfte følgende tema i lys av nasjnale g reginale samfunnsplaner: Drøfte ptensial fr næringsutvikling ved de t alternativene Drøfte miljømessige frhld ved de t alternativene Drøfte bsetning i dag g framtidige bsetningsmønster ved de t alternativene Drøfte ptensial fr byutvikling g urban kvalitet ved de t alternativene 1.2 AVGRENSNING AV OPPDRAGET De mtalte punktene er analysert på et verrdnet nivå g bygger på sammenstilling av planmessige føringer, teri, relevant empiri g tilgjengelig dkumentasjn g analyser. En sentral utfrdring har vært tilgang på empirisk dkumentasjn av virkninger av sykehusetableringer. Med en krt tidsramme fr utredningen (12-28 februar) er det ikke gjennmført nen undersøkelser, mdellberegninger eller annet sm kan gi ny infrmasjn. Analysen baserer seg på eksisterende kilder g rapprter sm har relevans fr ppgaven. Det er i besvarelsen fkusert på framtidige knsekvenser, det vil si 2025 g seinere. Nå situasjn i 2014 har ikke hatt fkus. Det ble gjennmført intervjuer med relevant persnell i kmmunene g fylket Side 6 av 81

7 Fagteamet har bestått av følgende fagpersner: Hanne Tftdahl fra Vista Analyse Christiane Jöhnk fra C. F. Møller Anette Olshausen fra Nrcnsult Tne Haraldsen, Dekan ved Avdeling fr samfunnsvitenskap ved Høysklen i Lillehammer har kvalitetssikret arbeidet g kmmet med innspill. 1.3 FORUTSETNINGER RAMME FOR OPPDRAGET Oppdraget fr denne analysen mfatter kun t alternative lkaliteter. Disse er Brakerøya g Ytterkllen Følgende frutsetninger er lagt av Vestre Viken sm ppdragsgiver Det skal etableres en ny tgstasjn i umiddelbar nærhet til Brakerøya lkaliteten Signalene så langt er at jernbaneverket ikke vil etablere en tgstasjn ved Ytterkllen. Jernbaneverket begrunner dette med manglende kundegrunnlag selv med etablering av et sykehus her. Hvis det skal etableres, må en frutsette at sykehusprsjektet tar kstnadene fr en etablering. Sykehusprsjektet har lagt inn kstnadene fr en ny stasjn i Idèfaserapprten. I ppdraget skal det analyseres på frdeler g ulemper ved t situasjner: A) etableres en ny jernbanestasjn. B) etableres ikke ny jernbanestasjn. Prblemstillinger knyttet til frurenset grunn g grunnfrhld vurderes i andre rapprter g mtales derfr bare krt her. Antall ansatte i det nye sykehuset frutsettes å være dekket pp av dagens ansatte i Kngsberg g Drammen. Det legges til grunn en frventet økt spesialisering ved sykehuset i framtiden slik at etterspørselen etter kmpetanse ver tid vil øke. Det skal ikke etableres sentrallager på sykehuset. Alle vareleveranser baserer seg på frakt til sykehuset fra diverse leverandører, fr intern utsendelse til sykehusets desentraliserte lager ute i avdelingene. Antall pasienter i det nye sykehuset frutsettes å øke med beflkningsveksten. Økt pasientbelegg løses delvis ved effektivisering, men persnalet vil øke i framtiden. Se Utviklingsplan- g Idèfaserapprten. Drammen sykehus skal ha følgende funksjner: Områdefunksjn fr følgende kmmuner: Alle i Buskerud Asker g Bærum Svelvik g Sande Jevnaker Psykiatrisk sykehus fr hele reginen, Lier sykehus er under avvikling g aktiviteten på Blakstad sykehus skal verflyttes til det nye Vestre Viken sykehuset, alternativ 2A. Et alternativ, 2 D, er at all sykehuspsykiatri skal inn i det nye sykehuset, men at alderspsykiatrien skal legges til Bærum sykehus. Se Idèfaserapprten Side 7 av 81

8 Lkal sykehus fr følgende kmmuner: Kmmunene i Drammensreginen. Kmmunene i Numedal Kngsberg 1.4 ANALYSEGRUNNLAG Analysen bygger på bruk av følgende metder: 1. Dkumentanalyse 2. Samtalende intervjuer etter intervjumal 3. Bruk av statistikk 4. SWOT-analyse ( ppsummering av resultater etter styrker, svakheter, muligheter g trusler) Dkumentanalyse Analysen bygger på sekundær data. Det er ikke innhentet nye data i frbindelse med denne analysen. Følgende kilder er brukt : Mål definert i styrende dkumenter Ulike analyser gjennmført m tiltaket Andre analyser/empiri gjennmført i frbindelse med andre sykehuslkaliseringer fr andre helsefretak Overrdnede planer g rammebetingelser nasjnalt g reginalt nivå Generell teri/empiri nasjnalt g internasjnalt sm verktøy Andre analyser g muntlige kilder (Vestre Viken) Samtaleintervjuer Det er gjennmført samtaleintervjuer. Det er først g fremst sentrale persner innen den ffentlige frvaltning sm er intervjuet etter en felles intervjumanual (se vedlegg) med åpne spørsmål Statistikk Det er benyttet ulik statistisk grunnlag. Nen eksempler er sm følger: Pendlerstatistikk Beflkningsstatistikk g prgnser Varehandelsstatistikk g kjøpesenterstatistikk Næringsstatistikk Sysselsettingsstatistikk Side 8 av 81

9 1.4.4 SWOT Resultatene ppsummeres i en SWOT analyse med styrker g svakheter samt hvilke eksterne trusler g muligheter med g uten nytt sykehus på de t lkalitetene. 1.5 LOKALISERINGSALTERNATIVER Reginale frutsetninger Dette avsnittet illustrerer de reginale frutsetningene fr lkaliseringene g beskriver de t aktuelle tmtene. Ytterkllen g Brakerøya ligger i Drammensreginen sørøst fr Osl. Reginen inngår i strbyreginen til Osl. Beflkningen vkster sterkt g det frventes at denne utviklingen vil frtsette. Oslreginen har vkst fra 1,26 milliner innbyggere i 2002 til 1,44 milliner innbyggere i 2011 (SSB 2013). Dette er en økning med 11 %. Figur 1-1Beflkningstetthet i Osl-reginen, Kilde SSB Drammen er administrativt sentrum i Buskerud fylke sm strekker seg fra Hemsedalsfjella g Hardangervidda i nrdvest til Hurumlandet ved Oslfjrden. Stre dalfører med elver strekker seg fra høyfjellet mt havet. Den største delen av beflkningen br ved kysten sørøst i reginen. Antall innbyggere per kmmune ved kysten Side 9 av 81

10 Samfunnsanalyse av t lkaliteter i Drammensreginen fr Drammen sykehus ligger mellm g innbyggere. Innlandskmmunene har mindre enn innbyggere. Røde ringer på kartet tilsvarer mråder med innbyggere. Helsefretaket Vestre Viken dekker Buskerud Fylke g i tillegg enkelte kmmuner i Akershus Fylke (Asker g Bærum) g Vestfld (Sande g Svelvik) g Oppland Fylke (Jevnaker). Innbyggertallet i Vestre Viken HF var i 2011 ca Det antas at innbyggertallet vil øke til ca i 2025 g til ca persner i Andelen innbyggere sm er ver 60 år vil øke fra 21 % til 25 %. (Delitte/SSB 2011) Beskrivelse av tmtene I kartet under er mange av utredningsalternativer satt pp. I denne analysen gjelder kun Brakerøya g Ytterkllen. Figur 1-2 Oversiktskart tmtealternativer Ytterkllen ligger i kmmunen Nedre Eiker mellm Drammen g Mjøndalen. Avstanden til Drammen sentrum er 5 km g 4 km til Mjøndalen sentrum. Oppe i skråningen syd fr lkaliteten går E134 g inntil Side 10 av 81

11 Samfunnsanalyse av t lkaliteter i Drammensreginen fr Drammen sykehus tmta i nrd går jernbanen. Delavsnitt av mtrveien er blitt bygd ut til fire spr i Flaten utgjør den største sammenhengende landbruksjrden på denne strekningen. Tmten er str g flat. Området er tilgjengelig med bil eller med buss. Figur 1-3 Lkaliseringsalternativet Ytterkllen Brakerøya Brakerøya er del av det industrielle havnemråde i Drammen sm er under transfrmasjn. Kmmunegrensen mellm Drammen g Lier krysser tmten. Område ligger ved en eksisterende jernbanestasjn g ved E 18. Avstanden til sentrum i Drammen er 1,5 km. Tmten inngår i havnemrådet sm skal utvikles til en ny bydel: «Fjrdbyen» på Lierstranda. Det er planlagt en høy utnyttelse med bliger, næring g ffentlige funksjner. Figur 1-4 Lkaliseringsalternativet Brakerøya Side 11 av 81

12 2 Mål 2.1 FASTSATTE MÅL FOR HELSEVESENET Overrdnet sett er helsevesenets frmål å sørge fr beflkningens helse i en ffentlig styrt helse- g msrgssektr. Dette fremgår av helsefretakslven: Helsefretakenes frmål er å yte gde g likeverdige spesialisthelsetjenester til alle sm trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bsted, øknmi g etnisk bakgrunn, samt å legge til rette fr frskning g undervisning. (LOV nr 93: Lv m helsefretak m.m, 1) Vestre Vikens mål Vestre Viken planlegger fremtidens sykehustilbud fr beflkningen i Vestre Vikens helsemråde. Følgende dkumenter frmulerer mål:! Strategi 2025, gdkjent av styret i Vestre Viken HF 21. desember 2011 (sak 115/2011), denne legger føringer fr alle sider av sykehusdriften! Fase 1 Vestre Viken «Utviklingsplan» datert 5. desember 2012 g gdkjent av styre 19. juni 2013 (sak 36/2013),! Fase 2 Vestre Viken «Idefaserapprten» sm er sendt på høring av styret (sak 67/2013) bygger videre på de mål sm er utarbeidet i dkumentene ver. Videre er målsettingene g kravene sm er satt pp i dkumentene vurdert i frhld til de fkusmrådene dette ppdraget har. De punktene sm er markert med grått er vurdert til å ikke være direkte relevante i frhld til fkus fr dette ppdraget Side 12 av 81

13 Samfunnsanalyse av t lkaliteter i Drammensreginen fr Drammen sykehus Figur 2-1 Strategi 2025 med definerte hvedmål. 1. Sikre kvalitet i helsetjenestene på høyt nivå nasjnalt g internasjnalt 2. Være et attraktivt sykehus med gd tilgjengelighet fr pasienter, pårørende g ansatte 3. Ha gde sammenhengende behandlingskjeder fr akutt g planlagt behandling 4. Samlkalisere sykehuspsykiatri g smatikk 5. Ha frskning g undervisning på høyt nivå 6. Dekke minst 80 % av sykehustilbudet til beflkningen innen eget mråde 7. Være kstnadseffektivt (drift) på nivå med de beste i landet Figur 2-2Utviklingsplanens definerte hvedmål. Viktige mmenter sm er knytte til lkalisering av sykehus er satt pp:! Krt g akseptabel reiseavstand fr flertallet av dem sm skal ppsøke sykehuset (pasienter, pårørende g ansatte samt samarbeidspartnere).! Lkalisering i sentralt eller bymessig strøk med gde kmmunikasjnsfrhld, nærhet til hvedferdselsårer, jernbane g med bredt tilbud av kmmunikasjnsmidler (buss, gde parkeringsmuligheter ved bruk av egen bil). Gjerne med gangavstand, eller mulighet fr å sykle, til jbb fr ansatte Side 13 av 81

14 Ved valg av tmt er det satt pp følgende sm må undersøkes: 1. Tmtens størrelse bør være på 250 mål 2. Tmtens beliggenhet bør være i nærheten av jernbane g hvedvei sm riksvei eller eurpavei 3. Reiseavstander skal være krtest mulig fr akuttransprt, pasienter g ansatte 4. Tmten bør være tpgrafisk uten sterk skrånende terreng eller sterkt kupert terreng 5. Tmtens byggbarhet g grunnfrhld må være akseptable 6. Tmtens utfrming må egne seg fr frmålet. En smal g lang tmt kan ikke benyttes 7. Miljøhensyn av hensyn til nærmiljø g samfunn fr øvrig 8. Helikpterlandingsplass fr akuttransprt 9. Avklare med reguleringsmyndighet, tmteeiere, vegvesen g jernbaneverket før endelig valg 10. Avklaring vedrørende eventuelle fredninger av bygninger, arkelgiske funn på tmten 11. Avklaring vedrørende tilgang til energi, vann g avløp 2.2 NASJONALE MÅL GJENNOM LOV OG FORSKRIFTER Under gjennmgås nasjnale g reginale rammer g føringer fr å se hvilke samfunnsmål sm er gjeldene. De t lkalitetenes egnethet drøftes i frhld til disse samfunnsmessige mål g føringer. I tillegg trekkes gså fram lvverk sm legger føringer fr ønsket samfunnsutvikling sm er særlig aktuelle ved vurdering av de t lkalitetene Lv m frbud mt diskriminering på grunn av nedsatt funksjnsevne (diskriminerings- g tilgjengelighetslven) (LOV ) har følgende frmålsparagraf: Lvens frmål er å fremme likestilling uavhengig av funksjnsevne. Likestilling innebærer: a) likeverd, b) like muligheter g rettigheter, c) tilgjengelighet g d) tilrettelegging. Lven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjns hemmende barrierer g hindre at nye skapes Side 14 av 81

15 2.2.2 Lv m flkehelsearbeid (flkehelselven) (LOV ) har følgende frmålsparagraf: Frmålet med denne lven er å bidra til en samfunnsutvikling sm fremmer flkehelse, herunder utjevner ssiale helsefrskjeller. Flkehelsearbeidet skal fremme beflkningens helse, trivsel, gde ssiale g miljømessige frhld g bidra til å frebygge psykisk g smatisk sykdm, skade eller lidelse. Lven skal sikre at kmmuner, fylkeskmmuner g statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak g samrdner sin virksmhet i flkehelsearbeidet på en frsvarlig måte. Lven skal legge til rette fr et langsiktig g systematisk flkehelsearbeid Statlige planretningslinjer ( 6-2) Brukes fr å knkretisere de nasjnale frventningene til planleggingen g markere nasjnal plitikk på viktige mråder i planleggingen. Klima- g energiplanlegging (datert 4. september 2009) Frmålet med disse statlige planretningslinjene er å: Sikre at kmmunene går fran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Sikre mer effektiv energibruk g miljøvennlig energimlegging i kmmunene. Sikre at kmmunene bruker et bredt spekter av sine rller g virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Areal g transprtplanlegging(datert 20. august 1993) Målet med disse statlige planretningslinjene er: Arealbruk g transprtsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøknmisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gde løsninger, trygge lkalsamfunn g bmiljø, gd trafikksikkerhet g effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å ppnå gde reginale helhetsløsninger på tvers av kmmunegrensene Kngelig res Statens frventninger Hvert fjerde år gir staten uttrykk fr sine frventninger til hvilke ppgaver sm skal løses gjennm kmmunal g reginal planlegging. Det siste frventningsbrevet ble vedtatt ved kngelig reslusjn 24. juni Her var følgende hvedfkus: 1) Klima g energi. Det frventes bl.a. at det legges til rette fr redusert energibruk g klimagassutslipp, energieffektivisering, utbygging av frnybar energi g tilpasning til klimaendringene. 2) By g tettstedsutvikling. Det frventes bl.a. at det hindres nedbygging av verdifulle landbruks-, naturg friluftsmråder, en arealbruk sm bygger pp under kllektiv-, sykkel- g gangtransprt, handelsvirksmhet g andre private g ffentlige tjeneste- g servicefunksjner lkaliseres sentralt g i tilknytning til knutepunkter fr kllektivtransprt, vektlegger frtetting g transfrmasjn i sentrum g rundt kllektivknutepunkter g bidrar til å frhindre byspredning. 3) Samferdsel g infrastruktur. Det frventes bl.a. at areal- g transprtplanleggingen samrdnes slik at behvet fr transprt reduseres g grunnlaget fr klima- g miljøvennlige transprtfrmer styrkes, unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsmråder, kulturlandskap g dyrka mark, g inngrep i viktige kulturminner g kulturmiljø. 4) Verdiskaping g næringsutvikling. Det frventes bl.a. at det legges til rette fr næringsutvikling sm invlverer flere sektrer g bransjer, i samspill med ffentlige virksmheter g tjenester. 5) Natur, kulturmiljø g landskap. Det frventes bl.a. mdispnering av de mest verdifulle jrdressursene g redusere ppsplitting av viktige arealer begrenses Side 15 av 81

16 6) Helse, livskvalitet g ppvekstmiljø. Det frventes bla. styrker faktrer sm bidrar psitivt til flkehelsen, g svekker frhld sm kan ha negative helsevirkninger NOU 2011:3 Kmpetansearbeidsplasser drivkraft fr landet I NOU 2011:3, Kmpetansearbeidsplasser drivkraft i hele landet, peker departementet på hvrdan Nrge med sin høyt utdannete beflkning, har et knkurransefrtrinn i kunnskapsintensive næringer. I meldingen pekes det på at det er sannsynlig g ønskelig fra et ressursperspektiv at veksten i nrsk næringsliv hvedsakelig skjer innenfr næringer sm nyttiggjør seg av arbeidskraft med høyere utdanning. Tilgangen på arbeidsplasser styres av hvilke reginer sm har beflkningsvekst g hvilke sm ikke har det. Meldingen fremhever at hdene blir stadig viktigere g at kmpetanseintensive arbeidsplasser g høyere utdanning vkser i takt g er gjensidig frsterkende. Kmpetansearbeidsplasser har betydning både fr mstilling av nrsk øknmi g reginal utvikling. Meldingen peker på at det er grunn til å anta at lkaliseringsbetingelsene fr kmpetansebedrifter er frskjellig fra det sm gjelder fr annen industri. Utvalget mener det er viktig å styrke reginale sentra fr å skape attraktive b- g arbeidsmarkedsreginer g økt dynamikk i arbeidsmarkedet. Reginers attraktivitet kan økes gjennm fkus mt: Rbuste arbeidsmarkeder Flere kmpetansearbeidsplasser Styrket rekruttering Reginal kunnskapsinfrastruktur (vår utheving) Omstilling Utvalget fremmer blant flere følgende frslag til tiltak: " Ved pprettelsen av statlige arbeidsplasser bør man velge lkalisering i reginale sentra sm bidrar til å utvikle rbuste arbeidsmarkeder. " Gi universiteter g høyskler sterkere insentiver til å samarbeide med lkalt næringsliv. Utvalget ppfrdrer til økt samarbeid mellm utdanningsinstitusjner g ffentlige g private arbeidsgivere fr å sikre relevansen g finansieringen av desentralisert etter- g videreutdanningstilbud Klimameldingen Meld. St. 21, ( ) Miljøverndepartementet I tråd med klimafrliket er den nrske klimaplitikken innrettet mt følgende verrdnede mål. Innenfr Kytprtkllens første frpliktelsesperide, vil Nrge verppfylle Kyt-frpliktelsen med 10 prsentpeng. Nrge skal fram til 2020 påta seg en frpliktelse m å kutte de glbale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prsent av Nrges utslipp i Nrge skal være karbnnøytralt i Sm en del av en glbal g ambisiøs klimaavtale der gså andre industriland tar på seg stre frpliktelser, skal Nrge ha et frpliktende mål m karbnnøytralitet senest i Det innebærer at Nrge skal sørge fr utslippsreduksjner tilsvarende nrske utslipp i Side 16 av 81

17 Dette skal blant annet ppnås gjennm følgende: Ha sm mål at veksten i persntransprten i strbymrådene skal tas med kllektivtransprt, sykkel g gange. I g mkring strbymrådene skal kllektivfrmål g sykkeltiltak gis økt priritet ved frdeling av samferdselsbevilgningene Distriktsmeldingen: Ta heile Nreg i bruk Meld. St. 13, ( ) Reginal g kmmunaldepartementet Regjeringa vil ppretthalde hvudtrekka i busetnadsmønsteret. Vi vil nytte dei menneskelege g naturgjevne ressursane i heile landet fr størst mgleg nasjnal verdiskaping, sikre likeverdige levekår g gje alle reell fridm til å busetje seg der dei vil Åpen, trygg g skapende hvedstadsregin St.meld. nr. 31 ( ), Reginal g kmmunaldepartementet Meldingen frmulerer i kapittel 9 mål fr lkal utvikling g definerer rller g virkemidler: Områdeutvikling g attraktiv hvedstad Ut fra regjeringens ønske m vekstkraftige byer sm er drivkraft i nasjnal g reginal utvikling, vil vi føre en ffensiv plitikk fr å utvikle byens kvaliteter, frtrinn g muligheter. Regjeringen vil derfr styrke hvedstadens stedskvaliteter g bidra til balansert utvikling i hvedstadsreginen gjennm tiltak fr bedre miljø, inkludering g reduserte levekårsfrskjeller i mråder med særlige utfrdringer. Målet skal nås gjennm bruk av følgende virkemidler: Lkaliseringsbeslutninger sm støtter lkale g reginale planer fr en bærekraftig byutvikling. Utfrming av statens bygg g anlegg Områdesatsinger sm fremmer en balansert byutvikling, inkludering g frbedringer av levekår i samarbeid med kmmunen. Gd strategisk bruk av statlig eiendm. Strategisk bruk av eiendm betyr i denne sammenhengen regjeringens vilje til å bruke statens eiendm fr å bidra til å ppfylle viktige strategier i lkalsamfunnet, sm samrdnet areal- g transprtplitikk (rett funksjn på rett sted) g fr velferdssatsinger sm barnehageløftet. Å utvikle gde lkalsamfunn i en attraktiv hvedstadsregin har lkale myndigheter selv ansvar fr, g de har de sentrale virkemidlene. Regjeringen vil gjennm hvedstadsplitikken bidra fr å løse særlige utfrdringer Flkehelsemeldingen St.meld. nr. 34 ( ), Helse- g msrgsdepartementet GODE STEDER GIR GODE LIV Utvikling av gde steder krever samrdning med en miljø- g helsevennlig areal- g transprtplanlegging. Det skal være mulig å gå eller sykle til arbeid, skle, daglig handel g i ssiale sammenhenger. Det er nødvendig å utvikle attraktive kllektivakser g kllektivknutepunkter. Kmmunene må gjennm sin planlegging priritere utbygging av både servicetilbud, bliger g næringsmråder langs disse kllektivaksene g i knutepunktene. Målet er at de fleste innbyggerne skal kunne gjøre sine daglige Side 17 av 81

18 gjøremål nær bligene, uten å være avhengig av bil. Trenger de å frflytte seg ver større avstander, skal det gså være krt vei til nærmeste tg, buss eller trikkehldeplass. Det reduserer stress, øker hverdagsaktiviteten g reduserer klimagassutslipp. I spredtbygde strøk vil gd ffentlig transprt være viktig. I stedsutvikling vil lkalisering av sykehus, barnehager, skler, kulturbygg, næringsliv g handel påvirke stedskvaliteter g hvrdan vi innretter vårt daglige liv Framtidens byer - KMD Framtidens byer er et samarbeid mellm staten g de 13 største byene i Nrge m å redusere klimagassutslippene g gjøre byene bedre å b i. Drammen er en av de 13 Framtidens byer. Målet er å samarbeide fr å bygge byer fr framtiden. Med næringslivet; slik at klimavennlige prdukter blir hverdagslige. Med staten; så ikke den legger stre arbeidsplasser dit det ikke går buss eller trikk. (Vår utheving) Med innbyggerne; slik at vi hele tiden bygger byer der flk vil b. Framtidens byer skal i følge departementets nettside sørge fr nettpp dette samarbeidet. Målet fr Framtidens byer Drammen er å bidra til en bærekraftig byplitikk. (KMDs nettside m Framtidens byer) Nasjnal transprtplan (St. meld. Nr. 26 ( ) Framkmmelighet Trafikksikkerhet Miljø Universell utfrming Redusere reisetider i g mellm landsdeler Halvere antall drepte g hardt skadde i vegtrafikken innen 2024 Bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med Nrges klimamål Bidra til at hele reisekjeder blir universelt utfrmet Redusere avstandskstnader mellm reginer Oppretthlde g styrke det høye sikkerhetsnivået i jernbane- luft- g sjøtransprt Bidra til å ppfylle nasjnale mål fr ren luft g støy Bedre påliteligheten i transprtsystemet Bidra til å redusere tapet av naturmangfld Redusere rushtidsfrsinkelser fr kllektivtransprt i de fire stre bymrådene Begrense inngrep i dyrket jrd Bedre framkmmeligheten fr gående g syklende 2.3 REGIONALE MÅL Areal- g transprtplan Buskerudbyen , Reginal plan vedtatt 7. februar 2013 Buskerudbyen har sm mål at det skal bli enklere fr innbyggerne å ta buss g tg g at det skal være lettere å sykle eller gå til jbben. Målet er å redusere reiser med privatbil g øke andelen kllektivreiser g bruk av sykkel. Blant pririterte satsingsmråder er å fremme attraktiv by- g stedsutvikling g en arealutvikling med mindre behv fr biltransprt. Kllektivknutepunktene i Buskerudbyen skal være langs jernbanen; Kngsberg, Vestfssen, Hkksund, Mjøndalen, Gulskgen, Drammen, Brakerøya g Lier Side 18 av 81

19 Målet er å frtette innenfr en radius av 1000 meter fra disse stasjnene. Hvedmålene med relevans fr denne prblemstillingen er sm følger: HOVEDMÅL 1 Utbyggingsmønster g transprtsystem skal være klimavennlig 1.1 Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, basert på prinsipper m en flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanen g kllektivtransprt-systemet, med bevaring av verrdnet grøntstruktur g jrdbruksmråder. 1.2 Bymrådet skal være ledende innen reduksjn av klimagassutslipp fra transprtsektren HOVEDMÅL 2 Transprtsystemet skal være effektivt g rasjnelt fr alle brukere 2.1 Transprtsystemet skal på en rasjnell måte, både fr persner g gds, knytte det flerkjernede bymrådet sammen, til Oslmrådet g til utlandet. 2.2 Transprtsystemet skal være effektivt, både fr innbyggere g næringsliv. Miljøvennlig kllektivtransprt av høy kvalitet, med tilgjengelighet fr alle, skal være en grunnstamme slik at behvet fr biltransprt blir lavest mulig. HOVEDMÅL 3 Det skal legges til rette fr attraktive byer g tettsteder i alle kmmuner 3.1 Det skal legges til rette fr livskraftige byer g tettsteder i alle kmmuner sm urbane knutepunkter/kmmunesentra, med bsteder, arbeidsplasser, handel, service-, kultur- g fritidsaktiviteter. Samspillet med landdistriktene skal ivaretas. 3.2 Vekstkraften i Drammen g Kngsberg skal utnyttes til beste fr hele Buskerudbyen. Vekst i alle kmmuner bør skje ved at bligutbygging, arbeidsintensiv næringsutvikling g ffentlig virksmhet lkaliseres ved knutepunkter langs jernbanen g kllektivsystemet fr buss. 3.3 Tilrettelegging fr arealkrevende næringsliv skal ivaretas i et reginalt perspektiv i Buskerudbyen slik at knflikter med ønsket by- g tettsteds- utvikling minimeres Klimahandlingsplan 2030 fr Oslreginen De tre fylkeskmmunene Osl, Akershus g Buskerud gikk i 1999 sammen m å utfrme en reginal klimaplitikk fr Oslreginen. Målet fr hele Oslreginen er freslått til: Oslreginen skal redusere klimagassutslippene med 50 prsent innen 2030, sett i frhld til 1991-nivået Samarbeidsalliansen Oslreginen Samarbeidsrådet er det høyeste rgan fr Oslreginen. Følgende strategier anbefales sm premissgivende fr en samarbeidsplattfrm fr Oslreginen: Utvikle utbyggingsmønster, samferdsel g kmmunikasjn - utvikle en felles, verrdnet areal- g transprtstrategi fr reginen Styrke kmpetanse g verdiskaping - etablere utvidet samarbeid m innvasjn g utvikling av internasjnalt knkurransedyktig næringsliv i reginen Styrke felles prfilering, nasjnalt g internasjnalt - etablere utvidet samarbeid m internasjnal markedsføring av Oslreginen sm en knkurransedyktig næringsregin g et attraktivt besøksmål Utvikle samarbeid m ssial infrastruktur - utvikle felles utnyttelse av investeringer i ssial infrastruktur Fylkesdelplan fr handel, service g senterstruktur i Buskerud (2003) Fylkesdelplan fr handel, service g senterstruktur fr Buskerud er i tråd med Riksplitisk bestemmelse fr etablering av kjøpesentre. Fylkesdelplanen har sm mål å bidra til å utvikle sterke g attraktive sentra. Planen har definert en senterstruktur med fire gegrafiske nivåer. Drammen, Hønefss g Kngsberg sm Side 19 av 81

20 reginsentre, syv distriktssentre g 16 lkalsentre (herunder Lierbyen, Mjøndalen m fl) i tillegg til nærsentre kmmunene selv definerer. Nye kjøpesentre er frutsatt lkalisert innenfr avgrensede sentrumsmråder i byer g tettsteder. Målet er å styrke byenes g tettstedenes rlle sm handels- g tjenestesentre slik at disse fremstår sm ssiale g kulturelle møteplasser. Det legges vekt på bruk av kllektive transprtmidler sm transprtvalg. 2.4 OPPSUMMERING De nasjnale g reginale mål, strategier g føringer sm er relevante i denne prblemstillingen ppsummeres sm følger: Drive frskning g utdanning i samarbeid med utdanningsinstitusjnene Skape et attraktivt arbeidsmiljø med høy kmpetanse Tilby likeverdige helsetjenester av høy kvalitet til beflkningen Sikre høy kvalitet på helsetjenester sammenliknet med nasjnalt g internasjnalt nivå Være et attraktivt sykehus med gd tilgjengelighet fr pasienter, pårørende g ansatte Reiseavstander skal være krtest mulig fr akutt transprt, pasienter g ansatte Ved pprettelsen av statlige arbeidsplasser bør man velge lkalisering i reginale sentra sm bidrar til å utvikle rbuste arbeidsmarkeder Flest mulig skal kunne gå g sykle til jbb sm del av målet m økt fremkmmelighet g bedret flkehelse Bidra til en samfunnsutvikling sm fremmer flkehelse i tråd med nasjnale føringer. Utbyggingsmønsteret i Buskerudbyen skal være arealeffektivt basert på prinsipper m en flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanen g kllektivtransprtsystemet med bevaring av verrdnet grøntstruktur g jrdbruksmråder. Det skal legges til rette fr livskraftige byer g tettsteder i alle kmmuner sm urbane knutepunkter/kmmunesentra med bsteder, arbeidsplasser, handel, service, kultur g fritidsaktiviteter Byenes g tettstedenes sm handels- g tjenestesentre styrkes i Buskerud. Oslreginen skal redusere klimagassutslippene med 50% innen 2030 (i frhld til 1991-nivå). Bidra til bevaring av verrdnet grøntstruktur g jrdbruksmråder Side 20 av 81

21 3 Teretisk bakgrunn 3.1 LOKALISERINGSTEORIER I dette avsnittet vil vi trekke frem det teretiske grunnlaget fr analysen. Til dette bruker vi teri sm befatter seg med reginal utvikling g lkaliseringsvalg g sm vi mener er relevant fr lkaliseringen av sykehuset i Drammensreginen. Vi begynner med en krt frklaring av Christallers sentralstedsteri fra 1930-tallet g frtsetter med en beskrivelse av utviklingen i etterkrigstiden med hjelp av Sieverts (Cities between cities). Til slutt vil vi redegjøre fr terier sm analyserer sammenhengen mellm det sm kalles «kunnskapssamfunnet» i dag g reginal utvikling (Sctt, Mretti) Christaller sentralstedsterien (1936) Gegrafen Walter Christaller utviklet på 1930-tallet sentralstedsterien. I det ideelle rmmet utvikler det seg ifølge terien en struktur av steder på ulike hierarkitrinn. Byene på det høyeste trinnet har funksjner sm steder på et lavere nivå i hierarkiet mangler. Byene på det høyeste trinnet har derfr str betydning fr reginal utvikling. Slik dannes det et system av sentre, middelsentre g undersentre. Etter denne terien har ulike tjenester ulik rekkevidde, sm dermed gså bestemmer reginens utvikling g mfang. Figur 3-1 Christallers idealbilde av sentralstedsstrukturen Christallers idealbilde stemmer naturlig nk ikke med virkeligheten. Systemet fr stedshierarkiet har blitt endret gjennm ulike lkaliseringsvalg i etterkrigstiden. Det er vkst frem nye frmer fr byer sm har fått ulik utfrming g betegnelse: Edge city, Suburbia, Levitttwn eller Zwischenstadt (mellmby). En lang rekke aktiviteter lkaliseres utenfr det hierarkiske mønstret. Fr eksempel vil møbelbutikker (sm f eks IKEA g Skeidar) ikke lkalisere seg i sentrum, men på steder sm er gdt tilgjengelig fr et strt antall innbyggere gjerne i nærheten av stre transprtårer. Tilsvarende situasjn har vi gså sett ved Side 21 av 81

22 sykehusetableringer sm fr eksempel diskusjner rundt lkalisering av sykehus i Østfld g Møre g Rmsdal. Figur 3-2 Neste utviklingsledd i sentralstedsterien; Lkalisering av funksjner mellm byer Til trss fr at senterstrukturen er mer nyansert g sammensatt enn Christallers idealbilde, ser vi at planstrategien i Buskerudbyen likner på den hierarkiske strukturen til Christaller. De eksterne handelstilbudene sm nevnt ver er gså i mtstrid med de riksplitiske retningslinjene fr handel. Idealbildet til Christaller kan frtsatt synes å likne idealbildet til reginale planer. Målet er en hierarkisk struktur, mens vi kan si at virkeligheten frstyrrer bildet Thmas Sieverts - Zwischenstadt (2000) Thmas Sieverts har undersøkt måten byer har vkst i etterkrigstiden. Han bruker begrepet Zwischenstadt ( mellmby ) sm er betegnelsen fr urbaniserte reginer hvr de suburbane rmmene blir uavhengige av byen i sentrum. Regin g sentrum inngår ett nytt frhld til hverandre med nye vekselvirkninger. Sieverts definerer slik: handler m ppløsningen av den kmpakte histriske eurpeiske byen g m håndtering av en ny byfrm sm brer seg ut i hele verden. Landskapet sm blir by eller byen sm blir landskapet. Jeg kaller denne frmen frenklet fr Zwischenstadt. Det er byen mellm de gamle histriske bykjernene g det åpne landskapet, mellm steder sm livsrm g ikke-stedene sm vervinner rmmet.(s. 7) Ifølge Sieverts ppstår Zwischenstadt sm følge av tilbakegangen av industrien, økning i kunnskaps- g tjenestenæring, flere mtrveier, digitale frbindelser g lengselen til landrmantikk g bykmfrt samtidig. Vårt samfunn kjennetegnes av privat mbilitet, arbeidsdeling, spesialisering, ønske m nærhet til natur med mye privat rm. Dette påvirker bsettingsmønstret. Videre vil sammenslåing til større enheter av ffentlige institusjner g privat næring bidra til ekstern lkalisering. Den gamle frestillingen m sentralitet fungerer ikke lenger. Den gikk ut fra at tilbud i nærmrådet kunne nås i gangavstand. Dette nivået er i ferd med å gå i ppløsning. I dag ser vi at mer spesialiserte tilbud (sm sykehus, utdanningsinstitusjner g kjøpesentre mv) lkaliseres i større avstand fra bykjernen g disse nås kun med ffentlig kmmunikasjn eller privatbil. Avstand mellm kunde g tilbud, pasient g lege har økt betydelig. I en slik utvikling var Sieverts pptatt av at den gamle bykjernen frtsatt skulle bære ansvar fr å ppretthlde den identiteten sm byen hadde. Utfrdringene fr bykjernen har imidlertid økt i takt med økt utflytting av ulike funksjner byen tidligere hadde. En utflytting av stre ffentlige institusjner bidrar til utviklingen av slike mellmbyer (Zwischenstadt) Side 22 av 81

23 3.1.3 Enric Mretti (2013) The New Gegraphy f Jbs Mretti arbeider med øknmisk gegrafi ved Universitetet i Califrnia der utviklingen i Silicn Valley er et undersøkelses- g analysemråde. Hvedtrekkene i Mrettis arbeid handler m hvrdan nen reginer vkser, mens andre frvitrer næringsmessig. Den viser gså at de såkalte brain hubs (kmpetanseklyngene) vkser mer enn andre mråder. Kmpetansearbeidsplassene samlkaliseres i nen byer g drar med seg mye annen næringsaktivitet. Mretti viser at de byer sm har flest kmpetansearbeidsplasser vkser mest innen alle næringssektrer. Mens arbeidstakere med høy utdanning (høy kmpetanse) har større villighet til å flytte fr å begynne i det de ppfatter sm interessante jbber, er det samme ikke tilfelle fr de med lavere utdanning. De har lavere villighet til å flytte dit det kan være arbeid fr dem. Med høy villighet til å flytte utvikles clusters (klyngedannelser) av kmpetansebedrifter der disse har sine hvedseter. I USA er Silicn Valley et slikt mråde. Her skjer en sterk tilflytting g en sterk øknmisk vekst. Mtstykket er de gamle industristedene sm mister sin øknmiske aktivitet. Mretti peker på det faktum at de mrådene sm utvikles sm kmpetanseklynger samtidig ppnår en sterk vekst innen tjenesteytende næringer. Det er derfr ikke bare kmpetansearbeidsplassene sm øker, men gså en rekke andre næringer sm ppstår sm følge av økt etterspørsel etter varer g tjenester. Denne samme tendensen har vi sett i fr eksempel Bærum i Oslreginen (Vista Analyse, 2013) der kmpetanseklyngen på Frnebu g i Lysaker har gitt en sterk vekst i antall arbeidsplasser i Bærum i periden Samtidig har veksten innen arbeidsplasser i tjenesteyting g varehandel fulgt veksten i kmpetansearbeidsplasser. En skulle tr at tmteprisene sm øker sm følge av økt etterspørsel etter areal til kntrbygg ville bidratt til at lager, service g lgistikk ble trukket ver i mråder med lavere tmtepriser. Men slik er det ikke. Knklusjnen er med bakgrunn i Mrettis analyser at med vekst i kmpetansearbeidsplasser sm er samlkalisert i brain-hubs øker den generelle øknmiske aktiviteten slik at de byene der disse ppstår generer langt større vekst enn andre byer. Fr å nå målet m næringsvekst vil det derfr være sentralt å samlkalisere kmpetansearbeidsplassene til mråder der slik næring allerede eksisterer. Det vil da gi et sterkere vekstgrunnlag. Det er altså samling g ikke spredning sm er drivkraften. Mretti trekker pp tre krefter sm frklarer kreftene knyttet til attraksjn/agglmerasjn. Byer med riktig næringskmpetanse g arbeidstakere med riktig kmpetanse styrker sin egen psisjn, gjennm en genererende g selvfrsterkende vekst. Andre byer derimt går mtsatt retning. Det handler m en tipping-pint dynamikk. Videre er det er faktum at når først et kmpetansekluster er etablert, er det vanskelig å flytte det. Et etablert kmpetansemiljø har vist seg å være gegrafisk stabilt ver tid ( pathdependency ). Den tredje faktren er at reginer sm ikke har innvasjnsklustere vil finne det vanskelig å starte et nytt. Mrettis teri er ikke direkte verførbar til nrske frhld blant annet frdi mbiliteten hs arbeidstakere i USA er langt høyere. Silicn Valley utviklet seg rundt Stanfrd University. Men næringsutvikling basert på kunnskap g innvasjn er sentralt gså i Nrge. Innvasjn Nrge har fr eksempel priritert nettverksutvikling, kmpetanseklustere g innvasjn sm strategiske satsingsmråder. Trger Reve har gså begrunnet hvrfr kmpetanseklynger er viktig fr reginal utvikling i Nrge Trger Reve m fl (2012) Et kunnskapsbasert Nrge Frfatterne tar fr seg hva Nrge skal leve av når ljen tar slutt. Hvrdan kan nrske bedrifter hevde seg på det internasjnale markedet når vi har verdens høyeste kstnadsnivå? Deres knklusjn er at næringslivet krever kmpetanseutvikling g Nrge må derfr satse sterkere på kmpetanse slik at kunnskap g kmpetanse kan gi grunnlag fr næringsutvikling i fremtiden. Den teretiske kplingen ligger i Michael Prters klyngetenkning. Frfatterne har utviklet en mdell sm beskriver næringslkalisering langs seks attraktivitetsdimensjner 1) klyngeattraktivitet, 2) utdanningsattraktivitet, 3) talentattraktivitet, Side 23 av 81

24 4) frsknings- g innvasjnsattraktivitet, 5) eierskapsattraktivitet g 6) miljøattraktivitet. I tillegg til disse må bedriftene utnytte de seks attraktivitetsdimensjnene gjennm kunnskapsinteraksjn, samarbeid g rivalisering. Dette mtales sm kunnskapsdynamikk. Denne dynamikken er et resultat av samhandling mellm bedrifter i næringsklyngen, kunnskapsinstitusjner g andre tjenester Mer m kmpetanseklynger g knkurranseevne Fungerende reginale næringsklynger stimulerer nyetableringer, innvasjnsevne g knkurransestyrke fr bedriftene. Graden av mdenhet i klyngen er vesentlig fr hvrdan klyngen fungerer. Nrmann & Isaksen Klyngegvernance (2009) Et av rasjnalene bak fkuset på klynger de siste årene er knyttet til det systemiske innvasjnsperspektivet. Innenfr dette perspektivet hevdes det at kunnskap er den viktigste ressurs g læring den viktigste prsess i mderne øknmier (Lundvall 1990). Læring er en interaktiv g ssial prsess, ne sm innebærer at innvasjn gså må betraktes sm en interaktiv g ssial prsess. Asheim & Isaksen (2009) har identifisert seks mekanismer sm kan fremme innvasjnsprsessene i klynger/nettverk av bedrifter. Mekanisme Spesialisering i reginale nettverk av bedrifter Kmplementaritet Felles nrmer, vaner g ufrmelle regler Innvasjnspress Utvikling g spredning av kunnskap Interaktiv læring mellm bedrifter g kunnskapsrganisasjner Effekt på innvasjnsprsesser Større muligheter fr ppbygging av unik kmpetanse i bedrifter, sm stimulerer innvasjnsevnen Gd tilgang på g kjennskap til spesialiserte innsatsfaktrer Stimulerer tillitsfullt samarbeid m innvativ aktivitet mellm aktører Styrker knkurranse mellm lkale aktører m å være innvativ Tilgang på unik kunnskap fra andre lkale aktører Oppbygging av unik, reginal kunnskapsbase Dette perspektivet er videreført i analyser av ulike klyngers kunnskapsbase, der det hevdes at en klynges kunnskapsbase er bestemmende fr læringsprsessene sm pågår i klyngen g dermed gså klyngens innvasjnsmdell. Dette har betydning fr klyngens lkalisering g gegrafiske utbredelse. Empiriske undersøkelser viser at klynger med en analytisk kunnskapsbase fte lkaliseres i nærheten av kunnskapsinstitusjner. De er tilknyttet nettverk med spesialister innenfr sitt kunnskapsfelt g den innvative aktiviteten er frskningsdrevet. Klynger med en syntetisk kunnskapsbase er ikke like avhengig av å være lkalisert nær en større frskningsinstitusjn. De vil imidlertid fte preges av en viss samlkalisering der bedriftene blant annet kan trekke på et spesialisert arbeidsmarked. I tillegg til lkalt samarbeid, skjer innvasjner i slike klynger fte innenfr relasjnene i de glbale verdikjedene sm klyngen er en del av (jfr. f.eks. Haraldsen & Fraas) Side 24 av 81

25 Klynger/nettverk varierer i gegrafisk utbredelse g lkaliseringsmønster. Det er allikevel et viktig aspekt ved alle klynger/nettverk. Det er at de knstitueres av bedrifter sm i større eller mindre grad samarbeider innenfr et eller flere mråder, g at dette samarbeidet bidrar til å fremme klynge-/nettverksbedriftenes knkurranseevne. Klynger/nettverk vil således kunne fremme strdrifts- g/eller samdriftsfrdeler sm er eksterne i frhld til den enkelte bedrift men interne i frhld til klyngen/nettverket. Slike frdeler vil kunne ppstå innenfr ulike virksmhetsmråder (prdukt- g prsessutvikling, spesialisert arbeidskraft, spesialiserte tjenester, kmmunikasjn, rganisering, samdrift i administrative tjenester, sv.) g bidrar til å øke kvalitet g/eller redusere kstnadene fr den enkelte bedrift. Samtidig vil slike klynger/nettverk fte preges av en dynamisk knkurranse sm er en sentral driver fr kntinuerlig innvasjn. Dette betegner Dahmén sm gap filling, dvs. når en av bedriftene i klyngen gjennmfører en innvasjn må de andre følge etter, hvis ikke reduseres knkurranseevnen til hele klyngen/nettverket. Klyngedannelser gjennmgår ulike utviklingsfaser g perider med ulik grad av dynamikk g mdenhet. NIBR knkluderer med at man bør stille krav til at det er interaksjner g utviklet fellestiltak mellm klyngeaktørene fr å kunne snakke m en reginal klynge, men har samtidig åpenhet fr spekteret av dynamiske faser i klyngeutvikling. Menn (2008) har gjennmgang av begrepet i sin analyse Næringsklynger - hvrdan kan de beskrives g vurderes. De peker på mangfldet av klynger fra gegrafiske knsentrasjner til nasjnale næringer. Nettverk g klynger kan befinne seg på flere nivåer i utviklingsfaser. Figuren under eksemplifiserer ulike faser. Samlkaliseringer g knsentrasjner (Individuelle) inisasv Ufrmelle neuverk/klynger Frmaliserte neuverk/klynger AkSve g innvasve neuverk/klynger Figur 3-3 Eksempler på utviklingsfaser fr nettverk/klynger Oppsummering I dette kapitlet har vi trukket pp ulike lkaliseringsterier g terier sm knytter seg verdien av å samlkalisere kunnskapsbedrifter med universitets g høyskler 3.2 EMPIRISKE STUDIER Vista Analyse. Næringsutvikling i Oslreginen Vista Analyse har gjennmført en kartlegging av næringsutvikling i Oslreginen. Blant funnene i analyse var at 64 prsent av arbeidsplassene i Osl/Akershus er i Osl, sm gså har 71 prsent av kmpetansearbeidsplassene. Næringsstrukturen i Akershus er differensiert, reginalisert g ulikt frdelt i delreginene. Bedriftene ligger mange steder spredt i randsnen rundt byer g tettsteder i Akershus Side 25 av 81

26 Dette gjelder fr både kmpetanse-arbeidsplasser, ffentlig tjenesteyting, prduksjn g arealkrevende handel g service. Sentralisering, øknmisk vekst, glbalisering g plitikk er viktige drivkrefter fr næringsutviklingen i Oslreginen. Plitiske enkeltføringer på nasjnalt nivå har betydning fr næringsutvikling i stre reginer, sm eksempel at hvedflyplassen er lagt til Gardermen g at universitet g veterinærhøyskle er lagt til Ås g at A-Hus er lagt sentrumseksternt i Lørenskg. Oljesektren er en viktig pilar i landets øknmi. Bedrifter sm er knyttet til denne sektren trekker vestver ut av Osl. Det utvikles en teknlgiakse fra Skøyen, via Lysaker/Frnebu g Asker til Kngsberg. Lkaliseringen er blant annet frårsaket av hvr den aktuelle arbeidskraften br. Utvikling rundt Gardermen har vært begrenset til flyplassrelatert virksmhet. Ullensaker er fr langt unna Osl g der høykmpetansens br, til at Gardermen er blitt et næringssenter fr kmpetansearbeidsplasser slik vi ser ved flyplasser i andre byer. Gardermen frventes å vkse i takt med glbalisering g øknmisk vekst. Med kmpetansebedriftenes sterke preferanse mt vestkrridren, frventes Gardermens ptensial å knytte seg til videre vekst innen distribusjn, transprt, lgistikk sammen med kurs/knferanse g flyplasshandel. Lørenskg g Skedsm har tilrettelagt fr arealkrevende virksmhet sm trekker ut av Osl, eller ikke har funnet areal i Osl. Stre ffentlige virksmheter/etater (Psten, A-Hus) ligger i Lørenskg, men har ikke bidratt til bydannelse i kmmunen. Dest lenger unna man kmmer Osl, dest svakere frventes næringsveksten innen kmpetansearbeidsplasser å være. Analysen knkluderer med at det blir viktig å avsette sentrumsareal til kntrbygg, selv m det ikke er etterspørsel i dagens marked, slik at ikke sentrum utvikles fr bliger alene. Byene må bygges med næring sm langsiktig mål. Etter gjennmgang av næringsstrukturen i ulike avstandssner fra knutepunktene, finner vi at en str andel av bedriftene ikke ligger i selve sentrumsmrådet, men i en ring rundt. Dette er i analysen mtalt sm smultringbyer. Dette er en str svakhet i utviklingen av urbane kvaliteter g vitale bysentre TØI Sentralisering g reginfrstørring Reginfrstørring innebærer økt rekkevidde sm gjør at flk kan velge arbeidsplass ver et større gegrafisk mråde. Det gir økte pendlingsavstander g det bidrar til styrket bsetting rundt sentrene. Reginfrstørringen knytter seg først g fremst til utbygging av veinettet. Utviklingen i bsettingsmønsteret viser at reginfrstørring medfører økt bsetting i mråder sm får bedre tilgjengelighet til reginhvedsentre. Interaksjnsterien tilsier at sentralisering av arbeidsplasser vil øke attraktiviteten fr nen pendlingsmål, mens andre vil tape i knkurransen. I en slik situasjn vil en frvente at pendlingsmønsteret knsentreres m færre g større arbeidsplassknsentrasjner. Samtidig vil vi få en økt utpendling fra kmmuner med lav egendekning av arbeidsplasser Department fr Business Innvatin & Skills. UK - Smart Cities (2013) Vekstmuligheter knytter seg til en smartere tilnærming til transprtarbeid, helse g energi. Bedre tilgjengelighet g bedre kmmunikasjn vil bidra til mer effektive byer g et bedre utgangspunkt fr å ppnå øknmisk vekst g likeverdig kvalitet i britiske byer. Med en slik strategi kan UK styrke sin psisjn sm kunnskapsleverandør. Utviklingen av Smart Cities er underlagt egne strategier gjennm arbeid i Smart Cities Frum g bruk av Fresight prgrammer g felles rammeverk sm mtstykke til de tradisjnelle bydannelser. Prsjektet mfatter primært mellmstre byer i et arbeid fr bedre synergi g bedre interaksjn med mål m bedre knkurranseevne, bærekraft g utvikling Side 26 av 81

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Samfunnsanalyse av t lkaliteter i Drammensreginen fr Drammen sykehus Innhld 1 Innledning 6 1.1 Bakgrunn g prblemstilling 6 1.2 Avgrensning av ppdraget 6 1.3 Frutsetninger ramme fr ppdraget 7 1.4 Analysegrunnlag

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune Revisjn av kmmuneplan fr Kngsvinger. Erik Dahl, kmmunalsjef Samfunn Kngsvinger kmmune Dette er et åpent møte m K planen, sm er under arbeid. Kngsvinger har en kmmuneplan fra 2003. Kmmuneplanens arealdel

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedat Saksnr Saksbehandler Frmannskap 17.01.2012 003/12 HNY Saksansv.: Andreas Fuglum Arkiv:K2-N00, K3- &30 : Arkivsaknr.: 11/7269 Uttalelse til Planprgram

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl.

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedat: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. 16:30 Eventuelle frfall meldes til tlf. 62 80 80 13. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon» Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling,

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat ST 09/11 Havnestyre 27.01.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dat: 17.01.2011 Saksnummer: 2010/229 Sak: NTP-2014-2023.

Detaljer

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen Vedlegg 1 Ajurføring av samarbeidsavtalen, justeringer er merket med rødt Samarbeidsavtale m klimavennlig areal- g transprtutvikling i bymrådet Lier Kngsberg Areal, transprt g miljøprsjekt Buskerudbyen

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011 2012

HANDLINGSPLAN 2011 2012 VEDLEGG TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ, 2015 HANDLINGSPLAN 20 1. OM HANDLINGSPLANEN SOM EN DEL AV SNP Strategisk Næringsplan mfatter disse elementene: Visjn, sm gjelder i et tidsperspektiv mt 2020

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat 52/12 Havnestyre 24.05.2012 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Teknisk avdelingen Per Gisle Rekdal Dat: 25.03.2012 Saksnummer: 2010/229 Sak: Nasjnal

Detaljer

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011 Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet

Detaljer

Oppsummering fra dialogmøte med Valdres 8. juni 2015

Oppsummering fra dialogmøte med Valdres 8. juni 2015 Oppsummering fra dialgmøte med Valdres 8. juni 2015 Velkmmen g bakgrunn fr samlinga v/wibeke Børresen Grpen g Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskmmune (vedlegg 1) Prsessen fr dialgmøtet, presentasjn av deltakerne

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Hege Cecilie Bjørnerud

Hege Cecilie Bjørnerud Hege Cecilie Bjørnerud Hvaler har økt med 300 fler innbyggere de siste 5 årene - 4 384 fastbende Større økning enn Østflds største kmmuner - 7.7% siden 2010 Str g økende andel av senirer - Antall innbyggere

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

RØYKEN KOMMUNE MØTEINNKALLING NR. 3/12

RØYKEN KOMMUNE MØTEINNKALLING NR. 3/12 RØYKEN KOMMUNE MØTEINNKALLING NR. 3/12 Organ: Samarbeid-LHR 2012-2015 Møtested: Haugestad, Lierbyen Møtedat: 08.10.2012 Tid: 09.30 Etter møtet vil det være anledning til å delta på rientering m statsbudsjettet

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3 1a. Innledning.. 4 1b. Oppsummering.. 6 1c. Arbeidsmåte i frprsjektet.. 8 1d. Oppbygging av dkumentet.. 9 1 DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b.

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Begrepsppgave (20 %) Gi en krt definisjn av 4 av de 8 begrepene. Frslagene til definisjn under er kun veiledende. Mange av begrepene er behandlet flere steder

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 RØYKEN KOMMUNE HØRINGSUTKAST Planprgram Kmmuneplanens samfunnsdel 1 INNHOLD 1 Frmålet med planarbeidet... 3 1.1 Utviklingstrekk i røyken kmmune... 3 1.2

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Det er tillatt å levere besvarelser både på engelsk g nrsk. En del begreper fra pensum er gså naturlig å skrive på engelsk selv m besvarelsen er skrevet på

Detaljer

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til: Fagavdelingen Styresak nr. 5/10 SAMHANDLING SOM STRATEGISK VERKTØY I NORDLANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Dkumenter i saken : Saksnr.: 2010/75 Dat: 08.02.2010 Trykt vedlegg: Samhandlingsrefrmen

Detaljer

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19 Tallfrslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp g KrF 2016-19 Drift 2016 2017 2018 2019 Fylkesveier vedlikehld 30 Vestmarksveien 20 Avsetning miljøfnd 30 Sammenslåing sne 3s g 2S 10 Oscarsbrgperaen 0,25

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI STATUSRAPPORT JUNI 2012 PROSJEKTET SPR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI Ved prsjektleder Vidar Bjørn Prsjektet løper ver fire år 2010-2013. I tillegg til ne egen finansiering, er prsjektet gjrt mulig

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres?

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres? Hvrdan går det med Kvam sett utenfra g hva kan gjøres? Knut Vareide telemarksfrsking.n 1 2, 9 2 1,5 9 Beflkningsutviklingen er kngen av alle indikatrer. Kvam har hatt beflkningsnedgan fram til fr t år

Detaljer

Trender og utvikling i logistikkbetydning

Trender og utvikling i logistikkbetydning Vi kmbinerer frretningsfrståelse g teknlgi Trender g utvikling i lgistikkbetydning fr nrsk næringsliv Tllpst Futurum, 20. 22. april Marianne Rygvld, Idea Cnsulting AS Innhld Lgistikk g knkurranseevne Hva

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak: Arkivkde: Saksbeh.: 201000395 : Frde Ott/ Marianne Schwerdt/ Gunnar Sinnes Behandles av utvalg: Møtedat: Utvalgssaksnr. Frmannskapet Administrasjnsutvalget Bystyret

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

Øyer den beste kommunen å leve i!

Øyer den beste kommunen å leve i! Øyer den beste kmmunen å leve i! Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel 2013-2025 Høringsfrist: 5. april 2013 5. Octber 2015 Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei ADMINISTRASJONSSJEFENS UTREDNING - KOMMUNEREFORM Administrasjnssjefens innstilling: :::

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM

OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM Vedtatt i kmmuneplanutvalget 27.11.13. 2 INNHOLD: Sentrale begreper:... 3 1. Ski kmmune ønsker innspill til utarbeiding av sentrumsplanen... 4

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

Høringsutkast - forslag til planprogram

Høringsutkast - forslag til planprogram Frslag til planprgram REGIONAL PLAN FOR AKERSHUS 2016-2030 IDRETT FRILUFTSLIV FYSISK AKTIVITET 1 Høringsutkast - frslag til planprgram HØRINGSFRIST 15. OKTOBER 2014 Reginal plan fr idrett, friluftsliv

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur.

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur. Invitasjn til dialgknferanse Tema: Ny rammeavtale på kundeinfrmasjnselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur. Innledning Omfanget g kmpleksiteten i ffentlig transprt er knstant økende stadig

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer

Ansvar for å foreslå løsninger i en ny kommune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prosjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie og omsorg

Ansvar for å foreslå løsninger i en ny kommune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prosjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie og omsorg Arbeidsgruppe: Ansvar fr å freslå løsninger i en ny kmmune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prsjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie g msrg Arbeidsrapprt 01.09.15 Arbeidsrapprten er et dkument

Detaljer

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole.

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole. Energi g miljøprsjekter ved Risør videregående skle. Risør videregående skle er sm første institusjn i Aust Agder fylkeskmmune sertifisert sm Miljøfyrtårn. Arbeidet med å bli sertifisert sm Miljøfyrtårn

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Gausdal kommune inn mot 2026

Gausdal kommune inn mot 2026 Kmmuneplanens samfunnsdel Gausdal kmmune inn mt 2026 «Sammen får vi det til.» Frslag til høringsutkast Alle kmmuner skal ha en kmmuneplan. Planen gir rammer fr utvikling av kmmunesamfunnet, g viser hvrdan

Detaljer

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet?

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet? 1. Finnes det en egen arktisk identitet? (navn etc.) Dette var et spørsmål jeg selv ble interessert i fr flere år siden sm student nesten så langt unna Arktis man kmme, nemlig i Australia, da jeg gang

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en norsk modell?

INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en norsk modell? INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en nrsk mdell? Det histriske perspektivet Universiteter del av lkal fyrstemakt g av Kristenheten Ett språk Omreisende studenter Knkurranse (til en viss grad) m prfessrer

Detaljer

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Styresaknr. 42/05 REF: 2005/000199 DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Saksbehandler: Jørn Stemland Dkumenter i saken: Trykt vedlegg : Oppsummering av Helse Nrd sin behandling av

Detaljer

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS OG nn KOMMUNE 1. AVTALEPARTENE Firmanavn: Business Regin Bergen AS Org. nr: 992 159 790MVA Pstadresse: Strandgaten 6, 5013

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rllag kmmune Arbeidsversjn En freløpig plan, sm grunnlag fr invlvering, frankring g nye innspill, før den suppleres g legges fram fr plitisk behandling. Endelig versjn vil

Detaljer

R-01. Nyskaping og teknologiutvikling i Nord-Norge. Resultater fra evaluering av NT-programmet. Arne Isaksen. STEP rapport / report ISSN 0804-8185

R-01. Nyskaping og teknologiutvikling i Nord-Norge. Resultater fra evaluering av NT-programmet. Arne Isaksen. STEP rapport / report ISSN 0804-8185 STEP rapprt / reprt ISSN 0804-8185 R-01 1996 Arne Isaksen Nyskaping g teknlgiutvikling i Nrd-Nrge. Resultater fra evaluering av NT-prgrammet Arne Isaksen STEP Strgaten 1 N-0155 Osl Nrway Osl, mai 1996

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 REFERAT 1 MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 Dat / sted: Til stede: Fredag 13. mai 2016, Akershus fylkeskmmune fylkestingssalen Lars Salvesen (Akershus), Hanne Lisa Matt g Sandra

Detaljer

Grunnlag for Teknas IKT politikk

Grunnlag for Teknas IKT politikk Grunnlag fr Teknas IKT plitikk Innhld Innledning... 2 Persnvern g digitale rettigheter... 3 IKT sm allmennkunnskap... 5 Nasjnal infrastruktur... 6 IKT g samfunnsutvikling... 7 Arbeidsmarked... 8 Grønn

Detaljer

Status Trøndelagsprosessen

Status Trøndelagsprosessen Status Trøndelagsprsessen KS Vårknferanse 20.05.15 Odd Inge Mjøen, fylkesrådmann Bakgrunn Strtinget fastsl i juni 2014 at det skal være et flkevalgt mellmnivå. Regjeringen har fulgt pp dette med Utredninger

Detaljer

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

TILLITSVALGTE: Intervjuguide TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten

Detaljer

OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM

OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM Behandlet i Kmmuneplanutvalget i Ski kmmune 19.06.13 2 INNHOLD: 1. Ski kmmune ønsker innspill til utarbeiding av planen fr Ski vest... 3 2. Planprsessen...

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Kari Christensen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Planprogram for kommuneplanen 2013 2025 for Asker kommune

Planprogram for kommuneplanen 2013 2025 for Asker kommune Planprgram fr kmmuneplanen 2013 2025 fr Asker kmmune Rådmannens frslag, 12. ktber 2012 Del 1 - Hveddkument Del 1 - Hveddkument Innhldsfrtegnelse: Frrd g innledning... 2 Hva er en kmmuneplan?... 3 Planprgrammet

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter plitikkmråder i Statens persnalhåndbk 1. Bemanning 1.1 Spørsmål g svaralternativer 1. Hvilken type virksmhet arbeider du i nå? (ett svar mulig)

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei ORGANISASJONSSTRUKTUR LEIRFJORD KOMMUNE Administrasjnssjefens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

Høringsfrist 1. oktober

Høringsfrist 1. oktober Reginal strategi fr flkehelse i Telemark 2012-2016 Høringsutkast, revidert utgave september 2013 Høringsfrist 1. ktber www.telemark.n/flkehelse Frrd Fylkestinget vedtk Frslag til Reginal planstrategi 2012-2016

Detaljer

Behovsplan omsorgsbygg 2016 2029. Høringsforslag

Behovsplan omsorgsbygg 2016 2029. Høringsforslag Behvsplan msrgsbygg 2016 2029 Høringsfrslag 2. februar 2016 1 Innhld 1 Innledning... 4 1.1 Frmålet med prsjektet... 4 1.2 Avgrensing... 4 1.3 Prsjektrganisering... 5 1.4 Prsess g medvirkning... 5 1.5 Lvgrunnlag...

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

FORORD 3 INNSATSOMRÅDER OG AKTIVITETER I 2009 4. Profilering 4. Kompetanse og verdiskaping 5. Areal og transportutvikling 5. Sosial infrastruktur 6

FORORD 3 INNSATSOMRÅDER OG AKTIVITETER I 2009 4. Profilering 4. Kompetanse og verdiskaping 5. Areal og transportutvikling 5. Sosial infrastruktur 6 Årsrapprt 2009 Utkast pr.25.1.2010 INNHOLD: FORORD 3 INNSATSOMRÅDER OG AKTIVITETER I 2009 4 Prfilering 4 Kmpetanse g verdiskaping 5 Areal g transprtutvikling 5 Ssial infrastruktur 6 Oslreginens rlle i

Detaljer