Innhold: Nøkkeltall og viktige hendelser 3. Konsernsjefens forord: Et krevende år 4. Geografisk plassering av virksomheten 6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold: Nøkkeltall og viktige hendelser 3. Konsernsjefens forord: Et krevende år 4. Geografisk plassering av virksomheten 6"

Transkript

1

2 Innhold: Nøkkeltall og viktige hendelser 3 Konsernsjefens forord: Et krevende år 4 Geografisk plassering av virksomheten 6 Viktigste hendelser Konsernledelse og organisasjon 7 Visjon, verdier, forretningsprinsipper og mål 8 Strategiske satsninger frem mot Eierstyring og selskapsledelse 10 Skagerak Nett 12 Skagerak Kraft 16 VÆROMSLAG GA KRAFTIG FALL I SYSTEMPRISEN I 2011 NOK/MWh jan. feb. mars april mai juni juli aug. sept. okt. nov. des. Skagerak Kraft rekordlave magasiner våren 2011 ga høye priser, men en regntung sommer førte til prisras. Side 16 Skagerak Varme 20 Skagerak Naturgass 22 Skagerak Elektro 24 Stab HMS og kostnadsstyring 26 Ytre miljø 30 Nytt hovedkontor innflyttingsklart 32 Samfunnsregnskap 33 Sponsorsamarbeid 34 Intervju med styreleder Steinar Bysveen 36 Skagerak Naturgass Gasellebedrift for tredje år på rad. Side 22 Styrets beretning 38 Regnskap, regnskapsprinsipper og noter 44 Revisors beretning 73 Om rapporten 75 Larvik Håndballklubb vant Champions League med Skageraks logo på brystet! Side 35

3 SKaGEraK ENErGI ÅrSrappOrt 2011 NØKKELTALL 3 Nøkkeltall Finansielle Forhold: ENHET Brutto driftsinntekter mill kr Driftsresultat (EBIT) mill kr Årsresultat mill kr Driftsmargin 1 46,0 % 53,7 % 44,6 % 51,2 % Avkastning på egenkapitalen 2 18,1 % 21,3 % 6,6 % 13,4 % BALANSE: Sum eiendeler mill kr Gjeld mill kr Egenkapital mill kr KONTANTSTRØM: Utbytte og eieruttak utbetalt i året mill kr Kontantstrøm fra årets virksomhet mill kr Investeringer i alt mill kr ANTALL ANSATTE: Kvinner Menn I alt PRODUKSJONEN: Kraftproduksjon GWh Nettkunder antall Nett km Varmeleveranse GWh Gassleveranse GWh ANDRE FORHOLD: Kjøp av varer og tjenester mill kr Kostnadsført skatt og offentlige avgifter mill kr Sykefravær prosent 4,6 4,9 4,5 4,4 Skader med fravær per million arbeidstimer (H1) 7,8 6,6 6,1 6,4 En klimavennlig virksomhet Godt for klima Selskapets hovedoppgave er å produsere og distribuere vannkraft. I tillegg distribuerer selskapet naturgass og fjernvarme, som også er bra for klimaet. All virksomhet skal preges av miljøhensyn. Ekstremår Det var tørt og kaldt i 1. halvår og vått og varmt i 2. halvår. Det gjorde at kraftprisene gjennom året svingte kraftig. I snitt falt strømprisene cirka 12 prosent fra Det gjorde at resultatet ble litt dårligere enn i Kostnadsfokus Kostnadsforbedringsprogrammet fra i 2010 er snart i mål med en samlet besparelse på 126 millioner kroner og 87 årsverk, takket være god innsats i hele organisasjonen. 1 (Driftsresultat * 100) / Brutto driftsinntekter 2 (Årsresultat * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital NORGES STØRSTE NETTSELSKAPER I 2011, ANTALL NETTKUNDER I 1000 Hafslund Skagerak Energi BKK Agder Energi Eidsiva Energi Lyse Fortum Trønderenergi NTE Troms Kraft Skagerak Energi er Norges nest største nettselskap, målt i antall kunder. Bare Oslo-baserte Hafslund er større. Skagerak Energi er også blant de ti største kraftprodusentene og blant de største leverandørene av naturgass. Selskapet bygger opp fjernvarmevirksomhet i Vestfold og Grenland. I tillegg har selskapet en elektro-entreprenørvirksomhet, som er betydelig i sitt område

4 4 SKaGEraK ENErGI ÅrSrappOrt 2011 KONSERNSJEFEN «Vi vil i 2012 legge særlig vekt på å forbedre vårt kvalitetssystem, for å sikre effektive og trygge arbeidsmetoder for våre medarbeidere i alle fem forretningsområder.»

5 SKaGEraK ENErGI ÅrSrappOrt 2011 KONSERNSJEFEN 5 Konsernsjefens forord Et krevende år For Skagerak Energi ble 2011 et år som bød på krevende utfordringer. Vi gikk inn i det nye året med rekordlave magasinfyllinger, og mange lurte på hvordan det skulle gå når vi kom til «vårknipa» i mai. God disponering av vannet, kombinert med tidlig snøsmelting, gjorde at vi kom oss igjennom denne krevende perioden uten store problemer. I løpet av sommeren endret bildet seg fullstendig. Sommerferien regnet bort for dem som oppholdt seg i Norge, og det fortsatte med et rekordartet regn helt frem til jul, slik at vi gikk inn i det nye året med et rekordhøyt fyllingsnivå. I slutten av desember kom stormen Dagmar og feide med seg hustak, trær og ledningsmaster i de mest utsatte områder. Vi slapp relativt billig fra dette, men våre montører hadde full hyre i romjula. Vi er vant til at været skifter, men mye tyder på at vi nå også ser konturene av værtyper vi må forberede oss mer på: Store skiftninger, mildere og våtere vær, samt hyppigere tilfeller av kraftig vind. I Skagerak Energi vil vi gjøre det som er nødvendig for å forberede oss på endringene, slik at våre kunder fortsatt har sikker strømforsyning, at vi tar vare på våre verdier, og gir vårt bidrag til å redusere utslipp av klimagasser. Norge er i en heldig situasjon siden nesten all kraft produseres av kostnadseffektiv og klimavennlig vannkraft. Vi skal fortsette å bygge ut vannkraft. I år får vi forhåpentlig konsesjon på utbygging av mer enn 200 GWh energi i Sauland Kraftverk. I tillegg prioriterer vi utbygging av småkraftverk, hvor vår 20 prosents eierandel i Småkraft AS vil gi det største bidraget. I løpet av de neste 10 årene skal Norge og Sverige stimulere til å bygge ut i overkant av 26 TWh fornybar kraft gjennom til delinger av el-sertifikater. Vi hilser åpningen av dette sertifikatmarkedet i januar i år velkommen, og skal ta vår andel av produksjonsøkningen og vel så det. Vår utbygging av fjernvarme og anlegg for distribusjon av naturgass gir også et godt bidrag til reduserte klimagassutslipp. Andre utslipp, som nitrogenoksider, svoveldioksid og støv blir også betydelig redusert som følge av at oppvarming av boliger vris fra olje og parafin til spillvarme fra industrien, flisfyrte anlegg eller varmepumper basert på sjøvann. Det samme skjer når industrien velger å bruke naturgass fremfor olje i sine anlegg. Skagerak Energi er opptatt av å ha en tydelig struktur for eierstyring og selskapsledelse. Det ble gjort et viktig arbeid for å styrke vår håndtering av risiko i Vi vil i 2012 legge særlig vekt på å forbedre vårt kvalitetssystem, for å sikre effektive og trygge arbeidsmetoder for våre medarbeidere. Vi legger stor vekt på arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Sykefraværet viser en riktig utvikling, og har falt i Utviklingen av personskader er vi fortsatt ikke fornøyd med, og innsatsen på dette området vil bli styrket i Dette henger også nøye sammen med det arbeidet vi gjør for å beskrive sikre arbeidsmetoder. Vi hadde dessverre en alvorlig personskade i november i fjor. En operatør ble rammet av en såkalt lysbue under høyspentarbeid, og pådro seg alvorlige brannskader. Vedkommende er nå under rehabilitering, og forhåpentligvis snart tilbake i arbeid. Når slike alvorlige hendelser inntreffer, har det ikke bare sviktet ett sted. For meg, som øverste leder i konsernet, betyr dette at vi må se på hvordan hele organisasjonen arbeider for å forebygge alvorlige hendelser. NVE har besluttet at det skal installeres nye målere hos alle strømkunder innen utgangen av Dette er målere som skal kommunisere med nett - selskapene automatisk, og som foretar avlesning hver time. Det gjør at kundene i prinsippet kan tilpasse forbruket av strøm etter prissvingningene. Som kjent kan markedsprisene i perioder svinge i løpet av døgnet. Systemet skal også kunne fungere sammen med internett. For oss som eier strømnettet, vil de nye målerne gi informasjon som gjør at vi kan bygge ut og drive nettet på en smartere måte. Konsernets resultat etter skatt ble 664 millioner kroner, mot 874 millioner kroner i Høyere kraftpris i 2010 forklarer det meste av resultatforskjellen. Vi legger stor vekt på en fornuftig og effektiv utnyttelse av de ressursene vi er satt til å styre. Kostnadsforbedringsprogrammet i konsernet ble startet i 2010, og skal gi en årlig reduksjon på 126 millioner kroner og 87 årsverk innen utgangen av Ved utgangen av 2011 er store deler av reduksjonen i antall årsverk oppnådd ved frivillige ordninger og god innsats i hele organisasjonen. Knut Barland Konsernsjef

6 6 SKaGEraK ENErGI ÅrSrappOrt 2011 KONSERN Skagerak Energi på kartet Heleide kraftverk Deleide kraftverk Fjernvarme Deleid fjernvarme Naturgass Elektro Nett VIKTIGE HENDELSER I 2011 Ny konsernorganisering, hovedområde Marked opphører. Det etableres et eget «Flyttefot-prosjekt». Larvik Håndballklubb vinner Champions League. JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI Monterer strøm og gatelys i byen Kaputiei i Kenya sammen med Agder Energi. Tidenes laveste magasinfylling: 18,1 prosent. Avtale med Hjartdal kommune om medeierskap i Sauland Kraftverk AS. Stortinget vedtar Lov om elsertifikater.

7 SKaGEraK ENErGI ÅrSrappOrt 2011 KONSERN 7 Konsernets organisasjon Konsernsjef Knut Barland Konsernstab og -tjenester Barbro Malmgren Økonomi, finans og strategi Robert Olsen Nærings- og myndighetskontakt Thorleif Leifsen Skagerak Nett AS Skagerak Kraft AS Skagerak Elektro AS Skagerak Varme AS Skagerak Naturgass AS Torkil Jacobsen Finn Werner Bekken Kjetil Mikelborg Ingrid Sørum Melaaen Grant Gundersen NVE vedtar å innføre AMS (avansert måle- og styringssystem) fra Skagerak lanserer ny visjon. Verdensrekord: Odd-spiller Jone Samuelsen scoret mål med hodet fra 58,13 meter. Medarbeider i Skagerak Nett får store brannskader etter høyspentulykke i Larvik. JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER Den nest våteste sommer siden 1900 har gjort magasinfyllingen til normal. Kjetil Mikelborg ny adm dir i Skagerak Elektro, som flytter inn i nytt bygg på Enger i Porsgrunn. Skagerak Naturgass kåres til Gasellebedrift av Dagens Næringsliv for tredje år på rad.

8 8 SKaGEraK ENErGI ÅrSrappOrt 2011 KONSERN Visjon og verdier Visjon Skagerak Energi skal være en framtidsrettet leverandør av ren energi for velferd, vekst og utvikling. Forretningsidé Skagerak Energis forretningsidé er å skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved å: Produsere, transportere og selge strøm. Utvikle og levere energirelaterte produkter og tjenester. Verdier Kompetent Bruke kunnskap og erfaring til å nå ambisiøse mål og bli anerkjent som ledende innenfor vår bransje. Ansvarlig Skape verdier med omtanke for medarbeidere, kunder, miljø og samfunn. Nyskapende Tenke nytt, utvikle muligheter og skape løsninger. Forretningsprinsipper Skagerak Energis forretningsprinsipper er vedtatt av styret og legger vekt på fri og åpen konkur ranse, åpenhet knyttet til politisk påvirkningsarbeid og god dialog med konsernets interessenter. Prinsippene stiller krav til medarbeidere på alle nivåer, samt forretningspartnere og andre som opptrer på konsernets vegne. Prinsippene omhandler forhold som: Bærekraftig verdiskapning og fremragende miljøprestasjoner. Like muligheter og ikke-diskrim in ering. En sunn og sikker bedriftskultur. Etisk forretningsdrift arbeid for anti-korrupsjon, anti-hvitvasking og anti-prostitusjon. Det er opprettet en uavhengig varslingskanal for brudd på forretningsprinsippene og annen uønsket adferd som sikrer anonymitet for varsler. Last ned forretningsprinsippene i full tekst fra Overordnede mål for konsernet MARKED Skagerak Energi skal være en regional pådriver for restrukturering og videreutvikling av markedet for energirelaterte produkter og tjenester, med fokus på miljø, klima og kostnadseffektivitet. DRIFT OG ØKONOMI Gjennomføre tiltak som reduserer kostnadene med 126 millioner kroner innen Gjennomsnittlig brutto driftsmargin (EBITDA/Netto driftsinntekter) på minst 60 prosent over siste tre år. ORGANISASJON HMS Skagerak Energi skal være en attraktiv arbeidsgiver som tiltrekker, videre - utvikler og beholder motiverte medarbeidere med riktig kompetanse. Ingen skader på mennesker, miljø eller materiell. Delmål i perioden: Sykefravær mindre enn 4 prosent. H1 mindre enn 4 (antall skader med fravær per millioner arbeidstimer). H2 mindre enn 9 (antall skader i alt per millioner arbeidstimer).

9 SKaGEraK ENErGI ÅrSrappOrt 2011 KONSERN 9 Strategiske satsninger frem mot HMS: Hensynet til HMS skal prege all virksomhet. Det skal fokuseres på atferdsbasert sikkerhet (ABS-observasjoner), rapportering av uønskede hendelser og konkrete forbedringer. Etterlevelse skal følges opp ved regel messige interne systemrevisjoner og annet tilsyn. Lederes HMS-engasjement skal styrkes gjennom målbare tiltak og aktiviteter. 2. Kraftproduksjon: Kapasiteten skal fra 2011 til 2020 øke med 775 GWh, fordelt på deltagelse gjennom Småkraft AS (450 GWh), egne nyanlegg (300 GWh) samt opprustning/utvidelser (25 GWh). Av det langsiktige målet på 900 GWh fra 2004 til 2020 er 125 GWh realisert ved inngangen til Mulighetene ved innføring av el-sertifikater vil bli utnyttet aktivt. Mulig produksjon ved bruk av annen teknologi enn vannkraft overvåkes i vår region. Deleierskap i eventuelle vindprosjekter vil søkes på kommersielt grunnlag, dersom fremtidig kartlegging påviser utbyggbare vindkraftressurser i vår region. Muligheter for oppkjøp i fortrinnsvis deleide kraftverk skal undersøkes. 3. Nettvirksomhet: Skagerak Nett skal være blant de 25 prosent beste selskapene av et utvalg av sammenlignbare nettselskap i NVEs effektivitetsmåling (DEA), målt ved glidende 5-årssnitt. Stordriftsfordeler vil kunne oppnås ved samordning med tilliggende nett, men samordning med andre nettselskaper er også aktuelt. Det er lagt en strategi for reinvesteringer basert på levetiden til komponentene i nettet. Det skal fokuseres på å hente ut de gevinster som ligger i dagens driftsmodell (Skagerakmodellen). I planperioden skal det legges vekt på å finne en god balanse mellom det å ha egne ressurser og å bruke konkurranse utsatte tjenester. I dette arbeidet skal myndighetenes kompetansekrav for nettvirksomhet, samfunnets krav til forsyningssikkerhet og eiernes krav til effektiv drift legges til grunn. 4. Fjernvarme: Selskapet skal være markedsledende i Telemark og Vestfold. Selskapet skal ha en positiv EBITDA innen Ekspansjon innenfor fjern - varme skal fortsette ved utnyttelse av eksisterende og nye konsesjoner. 5. Naturgass: Selskapet skal være markedsleder i Telemark, Vestfold, Agder og Buskerud, og være en regional pådriver for konvertering fra olje til miljøvennlig bruk av gass. Selskapet arbeider med å finne løsninger for import av gass på skip, og på den måten kunne tilby langt større gassvolumer til industri og maritim virksomhet. Videre ekspansjon av salg av biogass gjennom det planlagte avfalls - anlegget i Vestfold vurderes også. 6. Skagerak Elektro: Selskapet skal være markedsleder på elektroentreprenørog enøktjenester i Telemark og Vestfold med tyngde innenfor infrastruktur og offentlig virksomhet. Selskapet skal ha fokus på lønnsomhet, og utnytte markedsmuligheter som underbygger konsernets visjon og forretningsidé. «Skagerak Energi har en fokusert forretningsstrategi, og satser innenfor områder selskapet har god kompetanse.» Styreleder Steinar Bysveen 7. Strømsalg: Eksponeringen mot sluttbrukermarkedet gjennom eierskapet i Fjordkraft AS (48 prosent) vil minimum opprettholdes på dagens nivå. 8. Effektiv og markedsorientert: For å sikre konkurransekraftige interne tjenester og effektiv ressursbruk i forretningsområdene, skal regelmessig bench marking gjøres mot de beste i markedet. Nær kontakt med markedet er viktig for å stimulere kreativitet og forbedre og videreutvikle nye tjenester og ideer. De enkelte virksomheters kunde- og markedsorientering vil derfor vektlegges i virksomhetenes strategiske utvikling. 9. Klima: Selskapets virksomhet er meget viktig for klima og miljø. I strategiperioden skal dette gjøres tydeligere både ekstern og internt, slik at vår rolle forstås, og det legges grunnlag for en ytterligere forbedring av Skageraks bidrag. 10. Politisk arbeid: Skagerak Energi skal, i samarbeid med andre aktører, drive næringspolitisk arbeid med tanke på å forbedre selskapets rammebetingelser. 11. Kommunikasjon: Kommunikasjonsarbeidet i selskapet skal støtte det næringspolitiske arbeidet, styrke konsernets merkevare og omdømme, samt bidra til god intern kommunikasjon mellom ledelse og ansatte på tvers i konsernet. 12. Restrukturering: Det forventes på lang sikt en videre strukturendring av energibransjen i Norge. Administrasjonen vil derfor utrede mulige og alternative utviklingsretninger for hvordan Skagerak Energi bør posisjonere seg.

10 10 SKaGEraK ENErGI ÅrSrappOrt 2011 KONSERN Robert Olsen, konserndirektør for Økonomi, finans og strategi.

11 SKaGEraK ENErGI ÅrSrappOrt 2011 KONSERN 11 Eierstyring og selskapsledelse Skagerak Energi styres av eierne gjennom krav fastsatt av generalforsamlingen og styret. Disse kravene er formalisert i vedtekter og en rekke andre underliggende dokumenter, for å sikre en verdiskapning i tråd med selskapets mål og verdier. I 2011 ble det etablert et systematisk arbeid med risikohåndtering på tvers av konsernet. Eierskapet i Skagerak Energi er delt i tre aksjeklasser, der klasse A-aksjer gir ekstra innflytelse i lokaliseringsspørsmål. A-aksjene utgjør 33,38 prosent av aksjene, og eies av de tre Grenlandskommunene Porsgrunn, Skien og Bamble. Statkraft Regional Holding eier resten av aksjene. Det er vedtatt en aksjonæravtale i Skagerak Energi-konsernet som gir én styre representant fra hver aksjeklasse vetorett også i enkelte andre saker av strategisk betydning, herunder ansettelse av konsernsjef. Aksjene i Skagerak Energi kan bare erverves av Staten, kommuner og fylkeskommuner, eller selskaper eiet av disse. Det foreligger en gjensidig forkjøpsrett til aksjene. STYRING ETTER FORMELLE KRAV All ledelse og styring skjer etter tre typer krav: Eksterne regler (Aksjeloven og andre lover), interne regler, og egen dømmekraft. Ledere og ansatte måles på etterlevelse av disse tre forholdene. «Myndighets- og fullmaktsstruktur i Skagerak Energi-konsernet» regulerer myndigheten som er gitt de ulike organer og nivåer mellom konsernstyret, konsernsjef, styret i datterselskaper og ledelsen i datterselskaper. Her er oppgaver og ansvar for konsernstyret, konsernsjefen, datterselskapenes styrer og datter - selskapenes ledelse beskrevet. Styret vedtar rullerende forretningsstrategier for selskapet hvert år. Den gjeldende strategien gjelder til og med For å sette strategien ut i livet vedtas det handlingsplaner og målkort for konsern, selskaper og avdelinger. Målkortene inneholder nøkkeltall og indikatorer vurdert som de viktigste driverne for å nå de mål som er fastsatt. De ansatte får sine mål fastlagt gjennom den årlige mål- og utviklingssamtalen med sin overordnede. For 2011 vil det bli delt ut kollektiv variabel lønn (KVL) til alle ansatte i Skagerak-konsernet. KVL avhenger av oppfyllelsen av målene i konsernets målkort, og vil maksimalt kunne være på kroner per ansatt med årslønn inntil kroner. For ansatte med inntekt over , vil KVL maksimalt kunne utgjøre 5,45 prosent. På operativt nivå er det utarbeidet håndbøker for den praktiske utøvelse av ulike funksjoner i selskapet. En god beskrivelse av arbeidsprosesser er viktig for sikkerheten og kvaliteten på det arbeidet som utføres. Organisasjonen legger også vekt på lik etterlevelse av disse retningslinjene gjennom opplæring og ledelse. God kvalitetsstyring på det operative nivå er en viktig del av HMS-arbeidet i selskapet. Det vil være særlig fokus på disse forhold i RISIKOHÅNDTERING Skagerak Energi ønsker å oppnå et bevisst forhold til risiko i alle deler av verdikjeden. Arbeidet med risiko gjøres med utgangspunkt i målene for selskapets virksomhet. På alle nivåer skal man spørre: Hva kan gå galt, slik at målene ikke nås? Våren 2011 ble det innført en mer hel hetlig risikostyring på ledernivå i konsernet og i hvert forretningsområde. Ansvaret ligger i linjen. Etter en årlig kartlegging av risikofaktorer settes risiko - verdier ut fra en systematisk vurdering av sannsynlighet og konsekvens. Risikomatriser gir en hjelp til å prioritere tiltak for å redusere eller omgå risiko. Gjennom 2011 har vi erfart at ambisjonene ofte er større enn det en klarer å følge opp, og at de beskrevne risiko - faktorer med tilhørende handlingsplaner ikke alltid er konkrete nok. Det skjer likevel en læring på dette feltet, og intensjonen fremover er at risikostyring skal bli en naturlig måte å tenke på for alle som arbeider mot et mål og fatter beslutninger. Risikovurderinger bør derfor skje kontinuerlig gjennom året. Minimumskravene til den administrative behandlingen av risiko er: Årlig gjennomgang i forretningsområdets ledergruppe av områdets risikobilde med et oppdatert risikoregister/tiltak. Årlig gjennomgang av de viktigste risikofaktorer/tiltak for selskapsstyrer/ konsernstyre. Obligatorisk risikovurdering ved oppstart av større prosjekter, dvs. prosjekter som må godkjennes i selskaps- eller konsernstyrer. BEDRIFTSDEMOKRATI I henhold til aksjelovens bestemmelser sitter tre representanter for de ansatte i konsernstyret. Tillitsvalgtarbeidet i Skagerak Energi skjer i to fora: Tillitsvalgtforum, der de tillitsvalgte fra de fem organisasjonene (EL&IT, Nito, Tekna, Delta og Fagforbundet) og konserntillitsvalgt møter, og i Konsernutvalget, der de tillitsvalgte møter konsernledelsen.

12 12 SKaGEraK ENErGI ÅrSrappOrt 2011 SKAGERAK NETT SKAGERAK NETT Antall kunder: Netto driftsinntekter: 904 millioner kroner Driftsresultat: 274 millioner kroner Antall ansatte: 386 Konstituert nettdirektør Torkil Jacobsen flankert av medarbeiderne Odd Granseth (t.v.) og Arild Sivertsen.

13 SKaGEraK ENErGI ÅrSrappOrt 2011 SKAGERAK NETT 13 Skagerak Nett Et stabilt år tross storm og kraftig nedbør Driftsresultatet i Skagerak Nett ble i 2011 svekket med 95 millioner kroner til 274 millioner kroner. Dette ga en avkastning på nettkapitalen på 10,6 prosent. Mens inntekter fra nettvirksomheten økte marginalt til 904 millioner kroner, økte driftskostnadene med 105 millioner kroner til 630 millioner kroner. Økningen i driftskostnadene skyldes i stor grad at planendringer i pensjoner gav unormalt lave kostnader i resultatregnskapet for Stormen Dagmar, som raserte distribusjonsnett på Nordvestlandet, ble også merkbar for Skagerak Energi. Sammenlignet med ødeleggelsene på Nordvestlandet var virkningene svært beskjedne. KILE-kostnadene, som er kompensasjon som nettselskapene må betale kundene ved strømavbrudd, steg i 2011 til samme nivå som Dette reduserte overskuddet med 35,5 millioner kroner. Energitapet i overføringsnettet ble redusert med 47 GWh fra 2010 til I 2011 ble det beregnet et energitap på 411 GWh, som representerer en kostnad på 164 millioner kroner. Energitapet varierer fra år til år avhengig av forbruk hos kundene og overføring av produksjon fra kraftverkene. Skagerak Nett har områdekonsesjon for Vestfold og Grenland. Driften av virksom heten har vært stabil gjennom Skagerak Nett leverte 7127 GWh og hadde ved årets utløp nettkunder. Det er i 2011 investert totalt 191 millioner kroner i nettselskapet, herav 68 millioner kroner i reinvesteringer og 74 millioner kroner i nyinvesteringer. NVE-kapital i nettvirksomheten er 2723 millioner kroner, på linje med NVE-kapital er det kapitalgrunnlag regulator regner avkastning på. REGULERTE INNTEKTER Nettselskapene er monopolister i sine områder. Gjennom vedtak om inntektsrammer fastsetter NVE nettselskapenes tillatte inntekter. Forenklet kan man si at inntektsrammen fremkommer som 40 prosent av egne kostnader og 60 prosent av en kostnadsnorm. Kostnadsnormen fastsettes gjennom en effektivitetsanalyse av norske nett - selskaper der effektiv drift gir en høyere avkastning på nettkapitalen. KILEkostnadene inngår i kostnadsgrunnlaget for effektivitetsanalysene, i tillegg til selskapets egne driftskostnader. Selskapet fastsetter tariffene, som sammen med kundenes forbruk bestem - mer den faktiske inntekten fra nettvirksomheten. Avvik mellom tillatt inntekt og faktisk inntekt i det enkelte regnskapsår utgjør en mer- og mindreinntekt, og tariffene settes slik at akkumulert merog mindreinntekt over tid går mot null. Skagerak Nett arbeider kontinuerlig med effektivisering av virksomheten. REORGANISERING Skagerak Nett ble fra 1. september 2010 organisert i fire seksjoner etter ett enkelt prinsipp: Det finnes nett og det finnes kunder. Begge skal forvaltes og driftes. Det gir til sammen fire seksjoner: Netteier Nettproduksjon Nettkundeforvalter Nettkundeutfører Fra 1. januar 2011 ble Kundeservice og den gjenværende delen av Metor AS integrert i Skagerak Nett. De cirka 80 ansatte ble plassert under én felles ledelse i avdelingen «Nettkunde utfører». Personell fra Metor og Kundeservice skal betjene kundene, og ledes av seksjonssjef i Nettkundeutfører. Dette gjelder eksterne henvendelser og interne behov for måling, avregning og fakturering. I tillegg skal til svarende fellesløsninger med kraftomsettere fortsatt ivaretas. Ambisjonen om å betjene andre kraftselskaper er forlatt i og med at Metor avvikles og legges inn i Skagerak Nett. En foreløpig evaluering av reorganiser - ingen viser at det er oppnådd flere positive effekter. Den største endringen lå i å slå sammen de to nettnivåene, regionalnett- og distribusjonsnett - seksjonen. Nå utarbeides felles analyser, det gjøres felles innkjøp og mannskapene styres enhetlig. De besparelser som ble anslått er nådd, samtidig som kvaliteten på planleggingen er bedre. Arbeidet med å utvikle organisasjonen ytterligere i tråd med prinsippene fra 2010 fortsetter.

14 14 SKaGEraK ENErGI ÅrSrappOrt 2011 SKAGERAK NETT Nettinvesteringene skal minimere samlede kostnader Nye beregninger viser at årlige re-investeringer i nettet bør vokse fra 126 millioner kroner i 2012, til 270 millioner i Dette er en mindre økning enn tidligere antatt. Det er gjennomført en ny LCC-analyse (Life Cycle Cost) i løpet av I forhold til analysene fra 2007 er det foretatt flere forbedringer: Datagrunnlaget er mer korrekt Forventet levetid på mange komponen ter er økt på grunn av bedre kunnskap om faktisk levetid Enhetsprisene for en rekke komponen ter er justert I den nye LCC-analysen er nyverdien av hele nettet beregnet til 13 milliarder kroner, hvis alt skulle byttes ut i dag. Til sammenligning er verdien i selskapets balanse bare 3,8 milliarder kroner. Behovet for utskiftninger og reinvesteringer i nettet for 2012 er vurdert til 126 mil lioner kroner, eller 0,97 prosent av nyverdien, noe som betyr at det ville tatt cirka 100 år å skifte ut hele anlegget. Dette er imidlertid en for lav utskiftingstakt. De nye beregningene viser at reinvesteringene, basert på den nye levetiden komponent ene har i dag, bør økes til 2,08 prosent per år, noe som innebærer en total utskifting på cirka 50 år i gjennomsnitt. Ved reinvesteringer er det et mål å mini - mere kostnadene knyttet til fire elementer: Investeringer Drift og vedlikehold Avbrudd Energitap I tillegg skal det legges vekt på endel andre forhold som ikke lar seg tallfeste like lett: Helse, miljø og sikkerhet Ytre miljø Omdømme Leveringskvalitet Når det er tatt hensyn til alle disse forholdene, viser beregninger at det er mulig å redusere reinvesteringene de neste 30 årene med cirka 750 millioner kroner, i forhold til hva man mente i Opp - trappingen av reinvesteringen er blitt langsommere enn beregningene fra 2007 la opp til. De neste ti årene skal det reinvesteres for til sammen 1409 millioner kroner. SYSTEMSPENNING Skagerak Nett har et langsiktig mål om å standardisere driftsspenning på tre nivåer: Lavspenning 400 V Mellomspenning 22 kv Regionalnett 132 kv Arbeidet med denne standardiseringen vil ikke bli forsert. For å oppnå lønnsomme utskiftinger må det ses på store og kostnadstunge områder for oppgradering. Dette gjennomføres ved at det installeres nye komponenter designet for disse spenningsnivåene. STATNETT-UTBYGGING Statnett planlegger å bygge en ny 420 kv-ledning fra enten Herum i Bamble kommune eller Kragerø til Rød i Skien kommune. Dette prosjektet kalles «Nettforsterkning Grenland» og vil kunne få store konsekvenser for Skagerak Netts regionalnett i området. Planen innebærer blant annet at det bygges en ny transformatorstasjon (420/132 kv) på Vold i Skien som den nye 420 kv-ledningen fases innom, og en ny 420/300 kv-stasjon enten på Herum eller i Kragerø. Dette gir mulighet til å fjerne 53 kilometer 132 kv-ledninger. Samtidig må det bygges 15 kilometer ny ledning, slik at netto reduksjon blir på 38 kilometer regional nett. Skagerak Nett vil først kunne starte på sin del av prosjektet når Statnett er ferdig med sitt prosjekt. «Nettforsterkning Grenland» er positivt for både Skagerak Nett og miljøet. For kundene betyr prosjektet bedre leveringssikkerhet. TUNG ARV Etableringen av Skagerak Energi i 2001 innebar at Skagerak Nett arvet en lite optimal nettstruktur. I Vestfold hadde hver kommune sitt nettselskap, med hver sin måte å drive og investere i nettet. Distribusjonsnettet i de fleste byene besto av en stor mengde gamle kabler med små tverrsnitt, og derfor liten overføringskapasitet. Når det ble behov for å styrke kapasiteten, ble det etablert nye kabel - forbindelser, samtidig som at de gamle kablene ble beholdt som reserve. Resultatet ble en uoversiktlig nettstruktur. Siden regionalnetteieren Vestfold Kraft ikke var eier av distribusjonsnettet, var det vanskelig å få til en totalvurdering av hvilket nettnivå, regional- eller distribusjonsnett, det ville være mest økonomisk og driftsmessig gunstig å investere i. SKK var eier av både distribusjonsnett og regionalnett, og kunne derfor bygge et nett med mer hensiktsmessig og oversiktlig struktur. ANTALL NETTKUNDER INVESTERINGER I NETTET mill kroner Reinvesteringer Nyinvesteringer FÆRRE LANGE AVBRUDD Skagerak Energi Landsgjennomsnittet ,5 2,0 1,5 1,0 0,

15 SKaGEraK ENErGI ÅrSrappOrt 2011 SKAGERAK NETT 15 AMS: Smartere utnyttelse av strømmen Skagerak Nett startet i 2011 arbeidet med å planlegge dataløsninger som gjør det mulig å kommunisere med «sikringsskapene» til selskapets nettkunder. Snart får kundene bedre oversikt over forbruket, og kan spare penger ved å tilpasse forbruket til prisutviklingen gjennom døgnet. For Skagerak Nett betyr dette en mulighet til å gjennomføre en enda bedre styring av nettet. Investeringer i nettet blir smartere, ved å være tilpasset det eksakte forbruket hos store og små kunder. Etter flere år med diskusjon om innføring av såkalt AMS (Avansert måle- og styringssystem) vedtok NVE i 2011 en forskrift som sier at alle nettselskaper skal innføre AMS fra 1. januar Formålet er å bedre ressursutnyttelsen i kraftsektoren, og gevinsten skal tilfalle både kundene og selskapene. Fordelen for Skagerak Netts kunder vil bli flere: Kunden vil få en oversikt over sitt forbruk per time på internett, og kan se om forbruket er fornuftig i forhold til hvordan prisen på strøm svinger i løpet av døgnet. Kundene kan i fremtiden styre sitt forbruk slik at strømregningen blir lavest mulig. De nye systemene skal også kunne kommunisere med andre målere, som vann- og gassmålere. For nettselskapet er det en stor fordel å vite eksakt hvordan uttaket av strøm (effekt) endrer seg igjennom døgnet, og hvordan belastningene i nettet fordeler seg. På den måten kan nettet dimensjoneres og utformes mest mulig kostnadsbesparende, samtidig som leveringssikkerheten ivaretas overfor kundene. AMS er derfor en nødvendig forutsetning for å utvikle effektive nett - løsninger, også kalt «Smart Grid». ENKLERE UTKOBLINGER Det vil også bli enda enklere å lokalisere eventuelle feil og elektronisk kontrollere at alt fungerer på ulike knutepunkter i nettet. I krisesituasjoner vil nettselskapet ha mulighet til å redusere forbruket hos den enkelte forbruker via det nye systemet. I dag er det ikke mulig å begrense forbruket hos enkeltkunder på den måten, man er nødt til å koble ut hele områder. Med AMS kan man håndtere nød - situasjoner uten å ramme særlig sårbare kunder. For samfunnet som helhet er det en fordel at strømforbruket utjevnes ved at kundene i større grad flytter forbruket over til tider der prisene er lave. Det betyr at Norge kan dimensjonere kraftforsyningen lavere, og på den måten spare kostnader. I tillegg må man regne med at det nye kommunikasjonssystemet, og de baken - forliggende datasystemene vil føre til utvikling av tjenester, som i dag ikke er vanlige eller kjent for Skageraks kunder. STOR INVESTERING Innføring av AMS er den største myndighetspålagte investeringen på svært lenge. Ifølge NVEs beregninger vil innføring av AMS for Skagerak Nett alene medføre investeringer på 522 millioner kroner og årlige driftskostnader på 35 millioner kroner. Dette vil bli dekket over inntektsrammen vedtatt av NVE, og i første omgang slå ut i økte nett-tariffer for kundene. På lengre sikt vil et mer rasjonelt nett og et bedre tilpasset forbruk imidlertid føre til besparelser for kundene. Hvis Skagerak Nett er mer effektive i å innføre AMS enn gjennomsnittet av nettselskapene, vil selskapet tjene på det. På den måten har selskapet et incentiv til å redusere kundenes kostnader. Det er NVE som bestemmer nettselskapets inntekter. Skagerak Nett vil i løpet av 2012 ta en rekke viktige beslutninger knyttet til innføring av AMS. Blant annet skal selskapet avgjøre hvor mye det skal gjøre selv, og hvilke tjenester det skal kjøpe. Det skal også legges ut flere anbud på leveranser av forskjellig utstyr. AVKASTNING NETTKAPITAL i prosent Selskapets eget avkastningsmål Avkastning KILE*- KOSTNADER mill kroner NVE-EFFEKTIVITET i prosent * KILE-kostnader er en kompensasjon nettselskapene må betale på grunn av strømbrudd

16 16 SKaGEraK ENErGI ÅrSrappOrt 2011 SKAGERAK KRAFT SKAGERAK KRAFT Kraftproduksjon 2011: 4885 GWh Netto driftsinntekter: 1658 kroner Driftsresultat: 1140 millioner kroner Antall ansatte: 110 Finn Werner Bekken, administrerende direktør for Skagerak Kraft, på Hogstad Kraftstasjon i Siljan.

17 SKaGEraK ENErGI ÅrSrappOrt 2011 SKAGERAK KRAFT 17 Skagerak Kraft Væromslag ga prisfall I januar 2011 var vannbeholdningen i magasinene på det laveste nivået siden Det var kaldt og forbruket var meget høyt. Tidlig snøsmelting reddet landet fra en meget anstrengt forsyningssituasjon, før en rekordvåt sommer og høst fylte magasinene til de høyeste nivåer som er registrert. Disse unormalt raske svingningene førte også til svært store prisutslag. I første kvartal var prisen høy, med et snitt på cirka 52 øre/kwh på systemprisen på NordPool. I tredje kvartal sank prisen kraftig til et snitt på 28 øre. Snittprisen for året ble 36,7 øre/kwh, tydelig under fjorårets pris på 42,50 øre/kwh. I tillegg til lavere pris var også produksjonen i Skagerak Kraft lavere i 2011 enn i Det ble i fjor produsert 4885 GWh mot 4958 GWh i I et normalår skal selskapet kunne produsere 5,2 TWh. Skagerak Krafts produksjon utgjorde 3,8 prosent av Norges samlede kraftproduksjon i fjor, mot 4,0 prosent i Kombinasjonen av lavere priser og marginalt lavere produksjon, gjorde at netto driftsinntekter fra egen kraft - produksjon falt med 283 millioner kroner til 1658 millioner kroner. Driftsresultatet falt med 315 millioner kroner til 1140 millioner kroner. Prisfallet på cirka 13 prosent forklarer det meste av dette. Brutto forbruk av kraft i Norge falt fra 132 TWh i 2010 til 125 TWh i 2011, en nedgang på 5,2 prosent. Produksjonen økte fra 124 TWh til 128 TWh, og Norge hadde i 2011 en netto eksport av kraft på cirka 3 TWh. Skagerak Kraft har 110 ansatte i 104,5 årsverk. Normal produksjonskapasitet er økt med 9 GWh i løpet av Virksomheten har investert 159 millioner kroner i Den langsiktige etterspørselen etter kraft i Norge vil avgjøres av den økonomiske veksten og eventuell teknologisk innovasjon som endrer dagens sammenheng mellom vekst og energiforbruk. Den viktigste faktoren bak den langsiktige økonomiske veksten er befolkningsutviklingen. I 2011 vokste befolkningen i Norge med , noe som tilsvarer en by på størrelse med Drammen. Alle disse skal ha lys og varme, og kjøper varer og tjenester som krever bruk av strøm. Norge vil runde fem millioner innbyggere i 2012 og seks millioner i 2028, ifølge den siste befolkningsfremskrivingen til Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrås anslag gir en meget høy vekst de neste årene, med en årlig vekst på hele i Det skyldes først og fremst en kraftig arbeidsinnvandring fra hele Europa, men også at norske kvinner antas å fortsette å være blant de mest fruktbare i Europa. Disse framskrivningene fra 2011 er vesentlig høyere enn de som ble gjort i 2010, da arbeids - innvandringen ble undervurdert. På lengre sikt tror Statistisk sentralbyrå at arbeidsinnvandrerne vil ha en høyere tilbøyelighet til å reise hjem enn tidligere. De tror derfor på en redusert vekst allerede fra Å anslå nettoinnvandring fram i tid medfører stor usikkerhet, men mye ligger til rette for at Norges arbeidsmarkedssituasjon vil være bedre enn andre deler av Europa i lang tid. Hvis alt skulle slå til og vi forsetter å vokse med samme takt etter 2014, vil Norge nå 9,2 millioner innbyggere i løpet av 50 år. NYE UTBYGGINGER Skagerak Kraft AS har, sammen med KRAFTIG BEFOLKNINGSVEKST i mill 13,5 12,5 11,5 10,5 9,5 8,5 7,5 6,5 5,5 4, Tinfos AS og Notodden Energi AS, søkt om konsesjon for å bygge ut et nytt kraftverk i Hjartdal kommune. Konsesjonen vil bli gitt til Sauland Kraftverk AS. Utbyggingen vil gi 218 GWh ny kraft i et normalår, og er dermed et viktig tilskudd av fornybar energi. Skagerak Energi skal eie minst to tredjedeler av anlegget. Kommunestyret i Hjartdal kommune vedtok i april 2011 å anbefale utbygging av Sauland Kraftverk, og å gå inn på eiersiden i Sauland Kraftverk AS med en eierandel på minimum ti prosent. En avtale mellom kommunen og de tre andre opprinnelige prosjekteierne, som regulerer kommunens inntreden i Sauland Kraftverk, ble undertegnet i juni Konsesjonssøknaden er nå til behandling i NVE og det er ventet en avklaring i løpet av Et utbyggingsvedtak av Brokke Nord og Sør med Skarg Kraftverk skal også behandles i Her er det gitt konsesjon til en utbygging på 175 GWh, hvorav Skagerak Energis andel vil utgjøre 55 GWh. Småkraft AS har en målsetting om å bygge ut 2,5 TWh, og eies av fire selskaper i Statkraft-alliansen. Skagerak Energi eier 20 prosent av selskapet. Hovedalternativ Høy befolkningsvekst

18 18 SKaGEraK ENErGI ÅrSrappOrt 2011 SKAGERAK KRAFT Store damutbedringer, for sikkerhetens skyld Skagerak Kraft står foran store investeringer i sine damanlegg i årene som kommer. Foreløpige anslag viser at cirka en halv milliard kroner vil bli brukt i de neste 15 til 25 år. Investeringene kommer som følge av nye retningslinjer fra NVE. Januar 2010 trådte den nye dam - sikkerhetsforskriften i kraft. De nye bestemmelsene klassifiserer alle dammer etter det skadepotensial de har. Største skadepotensial gir klasse 4, minst skade - potensial klasse 0. Skagerak Energi har mer enn 50 dammer klassifisert fra 1 til 4 og like mange uklassifiserte (0). For dammer i klasse 4 innebærer et eventuelt dambrudd konsekvenser for minst 150 boenheter. Forskriften krever at alle dammer i denne klassen skal kunne tåle jordskjelv og den størst tenkelige flom (tusenårsflom). De skal også utstyres med bombekappe av storstein. Alle dammer og klassifiserte vassdragsanlegg skal ha jevnlige kontroller og oppfølging. En dam i klasse 1 skal kunne tåle en flom som gjentas hvert 500 år, men behøver ikke dimensjoneres for jordskjelv. I tillegg til generell damsikkerhet har NVE ansvaret for at regulanten følger opp pålagte konsesjonsvilkår, så som fiske - utsetting og andre miljøtiltak med tanke på allmennheten. Ombyggingene vil ikke gi økt kraft - produksjon, til tross for at enkelte dammer heves betydelig. De første store ombyggingsjobbene er allerede ute på anbud, og flere vil komme i løpet av Her er noen av de største: Dam Sønstevatn ved Uvdal kraftverk, som er en steinfyllingsdam, er pålagt ombygget med kroneheving og plastring på begge damsider, samt etablering av nød tappe - luke i tunnel under dammen. Kostnad anslagsvis 125 millioner kroner. Dam Tilsleifjord i Sør-Aurdal, som er en steinfyllingsdam, er pålagt hevet med 2,7 meter. Dammen er 800 meter lang og hevingen vil kreve cirka m 3 sprengstein. Kostnad anslagsvis 130 millioner kroner. Dam Dalsfos ved Dalsfos Kraftstasjon i Kragerø har et langt nålestengsel, der staver av tre danner tettingen i deler av flomløpet. Denne typen flomavledningsorgan er ikke lenger godkjent og må bygges helt om. I tillegg skal det bygges ny tappeluke. Kostnad anslagsvis 55 millioner kroner. I tillegg til disse store enkeltprosjektene i nær fremtid, venter det store ombygginger i Hjartdøla kraftverk, der 10 dammer skal rehabiliteres for om lag et par hundre millioner kroner. Ved Sundsbarm kraftverk er to dammer klassifisert i klasse 4 og må bygges om for å kunne tilfredsstille de nye damforskriftene. Finansierer ny fisk Skagerak Kraft setter ut cirka fisk årlig i ulike vassdrag etter direktiver fra de ulike fiskeforvaltere ansatt hos Fylkesmannen. Det er dette organ som er tillagt fiskeforvalningsansvaret ved vassdragsutbygginger. MAGASINFYLLINGEN I NORGE GIKK FRA KRISE TIL OVERFLOD Normal... OG FØRTE TIL KRAFTIG FALL I SYSTEMPRISEN I 2011 NOK/MWh 1,000 0,900 0,800 0,700 0,600 0,500 0,400 0,300 0,200 0,100 jan. feb. mars april mai juni juli aug. sept. okt. nov. des jan. feb. mars april mai juni juli aug. sept. okt. nov. des.

19 SKaGEraK ENErGI ÅrSrappOrt 2011 SKAGERAK KRAFT 19 Dalsfosdammen i Kragerø. Foto: ruhne Nilssen KRAFTPRODUKSJON OG -FORBRUK i twh Kraftproduksjon Forbruk LAVERE FORBRUK GA NETTO EKSPORT i twh Forbruk Produksjon Netto eksport

20 20 SKaGEraK ENErGI ÅrSrappOrt 2011 SKAGERAK VARME SKAGERAK VARME Levert energi: 44 GWh Netto driftsinntekter: 30 millioner kroner Driftsresultat: -21 millioner kroner Antall ansatte: 15 Ingrid Sørum Melaaen, administrerende direktør i Skagerak Varme, sammen med kollega Oddvar Arnø ved den nye varmesentralen som reiser seg i Slagen i Tønsberg.

21 SKaGEraK ENErGI ÅrSrappOrt 2011 SKAGERAK VARME 21 Skagerak Varme Varmesentraler under bygging i Tønsberg, Horten og Skien Det ble i 2011 startet bygging av varmesentraler i Tønsberg, Horten og Skien. Fra høsten 2012 er det full drift i alle anlegg, og kapasiteten vil være mer enn tredoblet. Miljøvennlig varme vil dermed fra høsten 2012 nå frem til nye kunder. Mer enn 100 GWh ny varme vil strømme gjennom nylagte rør og gi varmt vann til dusj, vask og oppvarming. Det er en dobling fra nivået i I dag har selskapet fjernvarmeanlegg i Porsgrunn, Skien, Horten og Tønsberg i drift. Tønsberg: 130 millioner kroner er investert i en ny varmesentral plassert ved Skagerak Energis bygg på Slagen. Med en kapasitet på 45 MW blir anlegget, hvor det fyres med miljø- og klimavennlig flis, selskapets største. Sentralt i Tønsberg har det vært stort aktivitet i forbindelse med graving av 9,5 km nye rørgater. Grøftegravingen for fjernvarme-infrastruktur startet i Horten: I Horten er varmesentralen basert på varmepumpeteknologi der energi fra sjøvann skal konverteres til 20 GWh fjernvarme og fjernkjøling i Det er gravd cirka 2,1 km fjernvarmegrøft, hvorav 1,2 km er med fjernkjøling. Her er totalinvesteringen på cirka 110 millioner kroner. Skien: Datterselskapet Skien Fjernvarme, hvor AT-Skog og Løvenskiold Fossum er de andre eierne, utvikler fjernvarmeanlegget i Skien. Fra høsten 2012 vil et flisfyrt anlegg på Mæla stå ferdig med kapasitet til å levere 60 GWh. Klosterøya er inkludert i konsesjonsområdet fra november. Skagerak Varmes anlegg i Porsgrunn er basert på spillvarme fra Yaras fabrikker. Ustabile leveranser førte til problemer med å drifte spillvarmeanlegget i første kvartal For å innfri kundeforpliktelser i Porsgrunn, ble anlegget i denne perioden fyrt med fossilt brensel. En revidering av konsesjonen i Porsgrunn i desember gir Skagerak Varme mulighet for å bygge og drive en ny spillvarmesentral på Herøya. Vekst i kundemassen for å tilrettelegge for oppkobling av permanente sentraler basert på fornybart brensel i 2012, førte til en økt omsetning for varmekonsernet fra 25,3 millioner i 2010 til 30,1 millioner kroner i Utfordringene knyttet til bortfall av spillvarme, og flere midlertidige anlegg basert på gass, førte til at 2011 ble et svakt år økonomisk, og resultatet før skatt ble minus 24,5 millioner kroner, mot minus 16,7 millioner kroner i Det ble levert 44 GWh varme i Fjernvarmevirksomhet er generelt sterkt påvirket av høye kapitalkostnader ved inves teringer i rør og varmesentral, prisen på strøm og prisen på innsatsfaktoren gass. Salgsprisen er regulert av Energiloven og skal ikke overstige strømprisen. Temperaturen styrer etterspørselen. Lavt oppvarmingsbehov gir sviktende salg, og høyt oppvarmingsbehov krever spisslastfyring med kostbar oljeprisavhengig gass. Gjennomføringen av investeringene beskrevet ovenfor, gjør at også avskrivninger og netto finanskostnader har økt i 2011 og vil øke i Skagerak Varme legger stor vekt på de ansattes sikkerhet. Det samme gjelder sikkerheten til underleverandører. I prosjektene er en egen HMS-spesialist engasjert for å sørge for at det er en høy HMS-standard under bygging av de tre anleggene i Tønsberg, Horten og Skien. Det har ikke forekommet alvorlige personskader under anleggsperioden i Det var ingen skader blant de 15 ansatte, og sykefraværet var på 0,8 prosent. Eierandelen på 38,89 prosent i Thermokraft AS i Notodden ble solgt i Gammel gravplass avdekket Siden byggingen av fjernvarmenettet i Tønsberg kom skikkelig i gang i 2009, har to arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) fulgt i gravemaskinenes spor. Riksantikvaren har fulgt selskapets rørgate gjennom Storgata, og slik fått dokumentert at det var her den gamle «Stræti» gikk. Det er funnet rester av et solid plankedekke og steinbrolegging. Arkeolog Gro Edvardsen forteller at det blant annet er gravd frem en hodeskalle fra en gammel gravplass i Møllegaten og en gullring i Nedre Langgate. De gjenstandene som er funnet blir oversendt Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Der blir de konservert og bevart for ettertiden. Noen av gjenstandene kan kanskje komme tilbake på lån når Slottsfjellmuseet i Tønsberg åpner en permanent middelalderutstilling.

22 22 SKaGEraK ENErGI ÅrSrappOrt 2011 SKAGERAK NATURGASS SKAGERAK NATURGASS Levert energi: 264 GWh Netto driftsinntekter: 126 millioner kroner Driftsresultat: 12 millioner kroner Antall ansatte: 6 Grant Gundersen, administrerende direktør i Skagerak Naturgass, og driftstekniker Kristian Nilsen ved LNG-anlegget på Moflata i Skien.

23 SKaGEraK ENErGI ÅrSrappOrt 2011 SKAGERAK NATURGASS 23 Skagerak Naturgass Gassellebedrift vurderer kjempesprang Skagerak Naturgass oppfyller i 2012 for fjerde år på rad kriteriene for å bli kåret til Gasellebedrift av Dagens Næringsliv. Levert gassvolum i 2011 var hele 45 prosent høyere enn i Nå utredes muligheten for å mangedoble volumene ved å starte import av gass med tankskip var et svært godt år for Skagerak Naturgass. Selskapet har ekspandert fra Vest-Agder, rundt Oslofjorden, til Østfold, og åpnet en rekke nye terminaler. Frakt av naturgass i biler med selskapets logo har gitt selskapet økt synlighet i et stort område. Omsetningen i 2011 var 126,2 millioner kroner, mot 79,7 millioner kroner i Resultatet før skatt ble 10,3 millioner kroner, mot 8,2 millioner kroner i Selskapet har ved utgangen av gassanlegg. Fire av disse ble åpnet i 2011: Lemminkäinen, Søndeled HansaBorg, Sarpsborg Oleon, Sandefjord Findus, Sandefjord I tillegg ble det rett over nyttår i 2012 åpnet et anlegg i Lier ved Drammen. Selskapet utreder ekspansjonsplaner i to retninger. Det ene er å kjøpe gass fra et biogassanlegg i Vestfold. Anlegget vil bli bygd og eid av andre, men Skagerak Naturgass ønsker å kjøpe den miljø - vennlige gassen og selge den til kollektivtrafikken i Vestfold og Grenland. Selskapet undersøker også mulighetene for vesentlige utvidelser av salget av LNG til større industrikunder, samt til et voksende marked innenfor drift av skip. Forretningskonseptet baseres på import med skip fra kontinentet, til en mottaksterminal som vil lokaliseres i Grenlands - regionen. I siste del av 2011 har det vært forhandlinger for å sikre en langsiktig forsyningskjede av LNG, samt drøftinger med aktuelle kunder. Samtaler pågår også med rederier, for leie av egnet skip. Enova vil gi støtte til finansieringen av mottaksterminalen. Selskapet legger stor vekt på helse, miljø og sikkerhet. Det var i 2011 tilsammen to sykedager blant de seks ansatte (0,2 prosent sykefravær), og det var ingen personskader eller alvorlige hendelser. Alle ansatte var på brannsikkerhetskurs i 2011, og lærte der hvordan gass oppfører seg i en brann og hvordan man effektivt skal slukke. Ved eventuell brann er kommunalt brannvesen ansvarlig, men en representant for selskapet vil alltid rykke ut for å kunne bistå med råd. GASSANLEGG/ETABLERINGSÅR: Moflata, Skien 2004 Herøya, Porsgrunn 2004 Tønsberg 2006 Herøya trinn II 2007 Røra, Skien 2010 Bamble 2010 Vennesla 2010 Søndeled, Risør 2011 Sarpsborg 2011 Sandefjord 2011 Drammen/Lier 2012 Larvik 2012 GASSOMSETNING i GWh

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon 2 Ringeriks-Kraft AS Administrerende direktør Ole Sunnset 13 ansatte Ringeriks-Kraft Produksjon AS Ringeriks-Kraft

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen For ett år siden Utsikter for 2009: Lavere ressursbeholdning ved inngangen til 2009 enn til 2008 gjør

Detaljer

Økonomiske resultater

Økonomiske resultater Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for 2010 vises i parentes. Regnskapsprinsipper og forutsetning om fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekrefter styret at regnskapet er avlagt

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Hafslund ASA. Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet. Generalforsamling. 5. mai 2003. Konsernsjef Rune Bjerke

Hafslund ASA. Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet. Generalforsamling. 5. mai 2003. Konsernsjef Rune Bjerke Hafslund ASA Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet Generalforsamling 5. mai 2003 Konsernsjef Rune Bjerke Hafslund på rett vei Gamle Hafslund - 100 års historie - Konsolidering & restrukturering

Detaljer

Tillegg til Registreringsdokument datert 13. desember 2012. Agder Energi AS

Tillegg til Registreringsdokument datert 13. desember 2012. Agder Energi AS datert 13. desember 2012 Kristiansand, 18.11 2013 2. Ansvarlige bekrefter at opplysningene i prospektet så langt kjenner til er i samsvar med de faktiske forhold, at det ikke forekommer utelatelser fra

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q3 2015

Energi Kvartalsrapport Q3 2015 Energi Kvartalsrapport Q3 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q3 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 30. SEPTEMBER (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Per Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Investorpresentasjon. Årsrapport 2014 30. april 2015

Investorpresentasjon. Årsrapport 2014 30. april 2015 Investorpresentasjon Årsrapport 2014 30. april 2015 Agenda Selskapsoversikt Strategi og investeringer Finansiell info Finansiering og likviditet Vår visjon Et ledende norsk konsern innen fornybar energi

Detaljer

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettutvikling og nettinvesteringer Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettet på Agder! ca 172 000 kunder ca 80 innmatningskunder 18 600 km el-nett 57 transformatorstasjoner ca 7.500

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Halvårsrapport 2014 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON

Halvårsrapport 2014 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON Halvårsrapport 2014 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON 26. august 2014 Agenda Selskapsoversikt Strategi og investeringer Finansiell info Finansiering og likviditet 2 Et ledende norsk konsern innen fornybar

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010.

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010. NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK HOLDING AS Vår ref.: 201000005-9/010 Steinkjer, den 15.09.2010 Sak 7/2010 Halvårsrapport Viser til vedlagte halvårsrapport. Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling

Detaljer

Et rendyrket energikonsern

Et rendyrket energikonsern Et rendyrket energikonsern Hafslund foretok i 2011 endringer i organisasjonen slik at konsernet nå framstår som et mer rendyrket energikonsern enn tidligere, med fokus på fornybar energi og infrastruktur

Detaljer

Analytisk informasjon Konsern

Analytisk informasjon Konsern Analytisk info Side 79 / 93 Analytisk informasjon Konsern Avkastning engasjert kapital, ekskl. REC Avkastning engasjert kapital, eksl. REC Avkastning egenkapital, ekskl. REC Avkastning egenkapital, eksl.

Detaljer

Nettregulering og fjernvarme

Nettregulering og fjernvarme Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 17. november 2014 Dette er EB Et av Buskeruds største selskap Omsetning: 1 361 mnok Driftsresultat: 427 mnok Utbytte: 186 mnok Verdi eiendeler: 9,8 mrd Kraft: Norges

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010 Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag NTE NETT Nett AS ENERGI Østersund 17.02.2010 Konsernsjef i NTE og styreleder i Torbjørn R. Skjerve Nett NTEs fire pilarer Energi Marked Forr.utvikl.

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Alle grafer og diagrammer

Alle grafer og diagrammer Home / Dette er Hafslund / Alle grafer og diagrammer Alle grafer og diagrammer Barnas miljøfestival - besøkende Annonse Aftenposten om Øya-samarb. Andel av Venture portefølje inkl REC Andre steder Østfold

Detaljer

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016 Eidsiva Energi AS Presentasjon til Hedmark fylkesting. april 6 Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Norges femte største energiselskap Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 3 millioner kroner i utbetaling

Detaljer

Kvartalsrapport 1 kvartal 2014

Kvartalsrapport 1 kvartal 2014 Kvartalsrapport 1 kvartal 2014 HOVEDPUNKTER 1. KVARTAL 2014 RESULTATET Konsernets driftsinntekter for første kvartal utgjorde 186 millioner kroner mot 218 millioner kroner i tilsvarende periode i 2013.

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 01-2014

KVARTALSRAPPORT 01-2014 KVARTALSRAPPORT 01-2014 HOVEDPUNKTER PR. 1. KVARTAL 2014 Konsernets driftsinntekter i 1. kvartal var på 2 650 mill. kr mot 2 725 mill. kr i samme periode i 2013 1). Nedgangen i inntektene skyldes i hovedsak

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune. NTE Holding konsern Første halvår 2015 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune. Konsernet har tre forretningsområder: NTE Energi, som

Detaljer

Smart strømmåler innen 2019

Smart strømmåler innen 2019 Januar 2015 Nytt fra Skagerak Smart strømmåler innen 2019 Bruk «Min side»! Endring i forbruksavgift og nettleie Endring i forbruksavgift og nettleie Med virkning fra 1.1.2015 endres nettleien for privatkunder.

Detaljer

De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner.

De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner. NTE Holding konsern Første halvår 2009 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et konsern eid av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Virksomheten omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi- og

Detaljer

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Agder Energi - Vannkraft Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Innhold. Kraftsituasjonen i Europa og Norge Agder Energis eksisterende vannkraftaktiva Reinvesteringer i eksisterende anlegg Agder Energis

Detaljer

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1 Årsrapport 2006 Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 2 STYRETS ÅRSBERETNING INNLEDNING Skagerak Elektro AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013 FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013 HOVEDPUNKTER 2013 DRIFTEN Konsernets driftsinntekter i 2013 utgjorde 733 millioner kroner mot 978 millioner kroner i 2012. Høyere inntektsrammer og høyere kraftpriser trekker

Detaljer

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11 TAFJORD Presentasjon 13.09.11 Nordvestlandets største energiselskap 275 ansatte 29 000 strømkunder / 32 000 nettkunder Ti heleide kraftstasjoner Største netteier i Møre og Romsdal Produserer og leverer

Detaljer

Hafslund ASA 10. juli 2014 Finn Bjørn Ruyter, konsernsjef

Hafslund ASA 10. juli 2014 Finn Bjørn Ruyter, konsernsjef Hafslund ASA 1. juli 214 Finn Bjørn Ruyter, konsernsjef Hovedpunkter 2. kvartal 214 Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 624 mill 1 prosent høyere enn fjoråret som følge av resultatfremgang innen

Detaljer

Forretningsområde Energi

Forretningsområde Energi Forretningsområde Energi Konsernstruktur i Agder Energi AS Konsernsjef Økonomi/ Finans Organisasjon Informasjon FO Energi FO Nett FO Marked FO Tjenester - AE Produksjon AS - AE Varme AS - Norsk Varme-

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Tore Olaf Rimmereid Innhold Kort om E-CO Energi El-sertifikatmarkedet og konsekvenser for E-CO Energi Kraftmarkedet fremover Noen strukturelle utfordringer

Detaljer

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Resultat 3. kvartal 2011 Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Hovedtrekk 3. kvartal 2011 Driftsinntekter på 714 millioner (701 millioner) Driftsresultat i 3. kvartal på 48,8 millioner

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 6. november 2012 Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer Konsernstrategi / eierstrategi Framtidsutsikter Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Årsrapport 2013 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON

Årsrapport 2013 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON Årsrapport 2013 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON 30. april 2014 Agenda Selskapsoversikt Strategi og investeringer Finansiell info Finansiering og likviditet 2 Et ledende norsk konsern innen fornybar energi

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

MILJØSTYRING I SKAGERAK KRAFT

MILJØSTYRING I SKAGERAK KRAFT MILJØSTYRING I SKAGERAK KRAFT Fremtidens Byer, Sandnes 15 april 2013 "Forankring av miljøledelse i det private en suksesshistorie fra Skagerak Kraft" Ingrid Thorsdal, Seksjonssjef Kvalitet & HMS Skagerak

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Resultater 2. kvartal 2002

Resultater 2. kvartal 2002 Resultater 2. kvartal 2002 Presentasjon for analytikere Konsernsjef Rune Bjerke Mandag 19. august 2002 Konsernets resultat 2. kvartal 2002 Forbedringer i driften innen Kraftomsetning: reduserte kostnader,

Detaljer

agder energi GENERALFORSAMLINGSSAK

agder energi GENERALFORSAMLINGSSAK agder energi GENERALFORSAMLINGSSAK SAK 05/14: Godkjennelse av årsregnskap for 2013 for Agder Energi AS og FORSLAG TIL VEDTAK konsernet, samt styrets årsberetning - herunder utdeling av utbytte med 707

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

Løsninger og nytteverdi?

Løsninger og nytteverdi? 1 Løsninger og nytteverdi? Vi har ikke fasit på spørsmålene som stilles, men vi har i dag en løsning som fungerer godt for Hafslund Vi har gått en lang og brokete vei fram mot dagens organisering av nettvirksomheten

Detaljer

Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD

Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD TAFJORD er et energi- og kommunikasjonskonsern på Nordvestlandet. Konsernet består av morselskapet Tafjord Kraft AS, de heleide datterselskapene

Detaljer

Unntatt offentlighet ihht Offl 13, fvl 13.1 pkt.2 (oppl. av konkur.messig betyd.)

Unntatt offentlighet ihht Offl 13, fvl 13.1 pkt.2 (oppl. av konkur.messig betyd.) Arkivsak-dok. 12/01050-1 Saksbehandler Jan Gunnar Thors Saksgang Styret for Drangedal everk KF Kommunestyret Møtedato Unntatt offentlighet ihht Offl 13, fvl 13.1 pkt.2 (oppl. av konkur.messig betyd.) DRANGEDAL

Detaljer

Konsern analytisk informasjon

Konsern analytisk informasjon Analytisk informasjon Analytisk info Side 82 / 96 Konsern analytisk informasjon } Avkastning engasjert kapital } Egenkapitalavkastning Prosent Prosent 12 9 9,2 2 15 1 15,5 6 5 3-5 212 213 214 215-1 212

Detaljer

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk. SOM NORGES NEST

Detaljer

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 RAPPORT 1. KVARTAL 2008 (Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i 2007) KONSERNRESULTAT Konsernresultatet før skatt og minoritetsinteresser pr 31.03

Detaljer

Periodens resultat ble 98 millioner kroner, noe som er 22 millioner kroner bedre enn 1. halvår 2012.

Periodens resultat ble 98 millioner kroner, noe som er 22 millioner kroner bedre enn 1. halvår 2012. NTE Holding konsern Første halvår 2013 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et energikonsern eid av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Etter en omorganisering i 2013 har konsernet tre forretningsområder,

Detaljer

Analytikerpresentasjon 1. kvartal 2012 1. kvartal 2012

Analytikerpresentasjon 1. kvartal 2012 1. kvartal 2012 Analytikerpresentasjon 1. kvartal 212 1. kvartal 212 Hafslund ASA 4. mai 212 Finn Bjørn Ruyter CEO Hafslund ASA 4. mai 212 Finn Bjørn Ruyter, CEO Hovedpunkter 1. kvartal 212 EBITDA på 67 mill, ned 7 prosent

Detaljer

Om samfunnsansvar og Lyse

Om samfunnsansvar og Lyse Om samfunnsansvar og Lyse Ivar Rusdal Styreleder, Lyse Energi AS Eierseminar i Agder Energi AS Hovden 27.10.09 Meny: 1. Hva er «samfunnsansvar»? 2. Formelle rammer: Nødvendige men ikke tilstrekkelige 3.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Inntektsrammereguleringen FASIT dagene 2008 5. februar 2008 Stig Olav Wiull rådgiver Seksjon for økonomisk regulering Innhold Hovedtrekkene i inntektsrammereguleringen

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Foreløpig årsregnskap 2014 Foreløpig årsregnskap 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune.

Detaljer

Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015. Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko

Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015. Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015 Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko Resultat 2014 Hovedtall GRS IFRS 2014 2013 2014 2013 Driftsinntekter mill. kr 8 269 8

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Skagerak Energis GRI-indeks

Skagerak Energis GRI-indeks Skagerak Energis GRI-indeks Global Reporting Initiative (GRI) er en internasjonal organisasjon som har utarbeidet et svært anerkjent rammeverk for rapportering på samfunnsansvar. Rammeverket utvikles etter

Detaljer

Organisering av avfallshåndteringen. Skagerak Energi konsern

Organisering av avfallshåndteringen. Skagerak Energi konsern Organisering av avfallshåndteringen Skagerak Energi konsern VÅR VISJON Skagerak Energi skal være et regionalt forankret energikonsern med fokus på å utvikle miljøriktige energiløsninger side 2 FORRETNINGSIDÉ

Detaljer

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD Presentasjon for Windcluster Norway Trondheim 11. desember 2014 Kristian Aa, Fosen Vind AS Hva vi har gjort: Etablert selskapet Utredet prosjektene Planene for vindkraft

Detaljer

Q1 KVARTALSRAPPORT09 E-CO ENERGI

Q1 KVARTALSRAPPORT09 E-CO ENERGI Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q1 KVARTALSRAPPORT09 E-CO ENERGI KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2009-31. MARS 2009 (Tall for 2008 i parentes)

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport

Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1 Årsrapport 2007 Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 2 STYRETS ÅRSBERETNING INNLEDNING Skagerak Elektro AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS.

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leders/konsernsjefens ansvar og forpliktelser, samt sette rammene

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Foreløpig årsregnskap 2012

Foreløpig årsregnskap 2012 Foreløpig årsregnskap 2012 Akershus Energi Konsern www.akershusenergi.no Foreløpig årsregnskap 2012 Akershus Energi Konsern Hovedpunkter i 2012 Økt vannkraftproduksjon, 2 587 GWh i 2012 (2 440 GWh i 2011).

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Skagerak Energis GRI-indeks

Skagerak Energis GRI-indeks Skagerak Energis GRI-indeks Global Reporting Initiative (GRI) er en internasjonal organisasjon som har utarbeidet et svært anerkjent rammeverk for rapportering på samfunnsansvar. Rammeverket utvikles etter

Detaljer

Styring og kontroll i Eidsiva

Styring og kontroll i Eidsiva Konsernpolicy Styring og kontroll i Eidsiva Policyeier Operativeier Fagansvarlig Ola Mørkved Rinnan Leif Henning Asla Leif Henning Asla Dokumentnr: 83457 Godkjent: 30.06.2015 Innhold 1 Innledning... 2

Detaljer

Års- og kvartalsresultat Eiermøte 6. mai 2013. Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko

Års- og kvartalsresultat Eiermøte 6. mai 2013. Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko Års- og kvartalsresultat Eiermøte 6. mai 2013 Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko Årsresultat 2012 Samfunnsregnskap 2012 Kvartalsresultat 1. kvartal 2013 Resultat 2012 Årsresultat

Detaljer

www.e-co.no E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE

www.e-co.no E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-CO Energi E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE 2 Et ledende energikonsern Kjernevirksomhet: Kraftproduksjon Norges nest største vannkraftprodusent med middelproduksjon

Detaljer