Fjernvarme kan bli merkevare FJERNVARME NOVEMBER 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fjernvarme kan bli merkevare FJERNVARME NOVEMBER 2009"

Transkript

1 FJERNVARME NOVEMBER 2009 Fjernvarme kan bli merkevare Gjør deg klar til møtet med Grevlingen Greta og Reven Rune. I den flerårige svenske fjernvarmekampanjen «Fjärrvarme, ja tack!» brukes koselige dyr og grønt gress for å bygge fjernvarme som merkevare for klima og miljø. Nå kan kampanjen dukke opp i Norge, gjennom et samarbeid mellom de to landenes branseorganisasjoner. Side 34 35

2 Innhold ENERGI FJERNVARME Kjøligere for fjernvarme NVE mener at nedgangen i antall søknader om fjernvarmekonsesjon skyldes at målet for vannbåren varme snart kan være nådd. Dette er Norsk Fjernvarme uenig i. Regjeringens avgiftspolitikk stimulerer i hvert fall ikke til videre utbygging. Tallene viser at årets ti søknader innebærer en kraftig nedgang sammenlignet med fjorårets 43 og de 69 søknadene i Energi Fjernvarme skriver i denne utgaven at NVE per i dag har om lag 60 søknader på mellom 30 og 40 prosjekter inne til behandling. Til nå i år har NVE gitt 23 konsesjoner til nye prosjekter og avslått 11 konsesjonssøknader NVE mener grunnen til det reduserte antall søknader kan være at potensialet for vannbåren varme nå er benyttet i Norge og viser til at vi er tett på å ha 4 TWh fjernvarme i drift, som er myndighetenes mål for Daglig leder Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme mener søkernedgangen er midlertidig og vil ta seg opp allerede neste år. Hun er enig med NVE i at målsettingen om 4 TWh fjernvarme vil bli nådd i år. Men hun peker i tillegg på målsettinger knyttet til både klimaforliket og EUs fornybardirektiv. Hun mener den nye målsettingen kan være 12 TWh i Samtidig peker Norsk Fjernvarmes styreleder Rune Volla på inkonsekvensen i Regjeringens mål og bruk av midler i forslaget til statsbudsjett. Han viser til at Regjeringen framhever både videre utbygging av fjernvarme i regjeringsplattformen, og at norsk avfall skal brennes i Norge. Dette står i sterk kontrast til fortsatt forbrenningsavgift i statsbudsjettet. Derfor er det viktigste politiske tiltaket akkurat nå for å få til ytterligere utbygging og bruk av fjernvarme å få fjernet forbrenningsavgiften på avfallsforbrenning i høstens budsjettbehandling i Stortinget. Potensialet snart er nådd Fjernvarmeforeningen er uenig i NVEs vurdering om at potensialet for vannbåren varme snart er nådd. Til nå i år har NVE mottatt svært få søknader på fjernvarmekonsesjoner. Side Snuser på svensk kampanje I Sverige har fjernvarmebransjen brukt millioner på å bygge fjernvarmens klima-image. Nå lukter norske selskaper på det svenske kampanjemateriellet. Side Foto: SVENSK FJÄRRVARME Underjordisk radiator I Oslo skal man i framtiden få varme fra granitten som ligger flere tusen meter under jorda. Med «ti radiatorrør» blir varmeproduksjonen 5 MW i første omgang. Side Energi Fjernvarme er et bilag til Energi utgave Redaktør Ola N. Nedrelid Redaksjonssjef Øystein Meland Design Therese G. B. Hansen Vinh Tran Annonser Fredrik Kveen Tlf: Faks: Jonny Wedde Tlf: Faks: Utgiver Europower AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: Faks: ISSN Eier Energi eies av Europower AS, som igjen eies av NHST Media Group. NHST utgir også Dagens Næringsliv, Europower, Upstream, Fiskaren og en rekke andre publikasjoner. Abonnement Tlf: Faks: Trykk HA Grafisk AS Forsidefoto Foto: Svensk Fjärrvarme

3

4 Rammebetingelser ENERGI FJERNVARME Hold farten oppe! Framfor klimatoppmøtet i København forventer Norsk Fjernvarme at EU og Norge holder farten oppe med å få til avtaler om utslippsreduksjoner. Her hjemme må forbrenningsavgiften fjernes. av ola n. nedrelid Styreleder Rune Volla i Norsk Fjernvarme er klar på at et klimasamarbeid krever at alle løfter seg litt over egne saker for å oppnå ett felles gode. Uansett forventer han at EU vil gjennomføre målene i fornybardirektivet, og at CO 2 -markedet vil bli kraftig strammet inn ved neste korsvei i Forbrenningsavgiften. Det politisk viktigste tiltaket akkurat nå for å få til en ytterligere utbygging og bruk av fjernvarme her hjemme er å fjerne forbrenningsavgiften på avfallsforbrenning. Enova har støttet utbygging av fjernvarme med mer enn 2 milliarder kroner. Det har vært investert i forbrennings- og fjernvarmeanlegg for 8 10 milliarder. Avfall er en viktig bioressurs, og sentral i videre utbygging av fjernvarmen i Norge, sier Volla. Energi skriver i sin siste utgave at budsjettvinner i den norsk-svenske søppelkrigen er SFT og svenskene? Regjeringen har foreslått å beholde forbrenningsavgiften på avfall. Dette gir svenske forbrenningsanlegg en konkurransefordel, og vi vil oppleve en fortsatt økt strøm av trailere med norsk avfall til Sverige. Avfall er et viktig brensel i norsk fjernvarme, og den manglende konkurranseevnen til norske anlegg vil gi et stort tilbakeslag for fjernvarmeutbyggingen i Norge, sier Volla. Han mener at svenskene er klare vinnere, fordi de får norske bioressurser som reduserer utslippene i Sverige. Samtidig mener han at SFT neppe feirer budsjettforlaget som noen seier. SFT har selv pekt på hvor dårlig avgiften fungerer og ser det antagelig heller ikke som noen fordel at norsk avfall transporteres til Sverige, sier Volla Hvordan skjer arbeidet med å få fjernet den norske forbrenningsavgiften? Arbeidet med å sikre norske avfallsforbrenningsanlegg konkurransevilkår på linje med svenske fortsetter. Vi tror det er mulig å få alle til å innse at dagens situasjon er rent tap for Norge. Vi kaster bort en viktig ressurs som ville bidra til reduserte klimagassutslipp i Norge og til utfasing av titusenvis av oljekjeler. Samtidig konkurranseevne: Avfall er et viktig brensel i norsk fjernvarme, og den manglende konkurranseevnen til norske anlegg vil gi et stort tilbakeslag for fjernvarmeutbyggingen i Norge, sier styreleder Rune Volla i Norsk Fjernvarme. vil de e ksisterende fjernvarmeanleggene som har basert seg på avfallsvarme, måtte erstatte dette med fossil energi inntil nye anlegg for fornybar energi er på plass, sier Rune Volla. Han tilføyer at Regjeringen fremhever videre utbygging av fjernvarme i regjeringsplattformen, og at norsk avfall skal brennes i Norge. Dette står i sterk kontrast til fortsatt avgift i statsbudsjettet. Han stoler imidlertid på at en ny finansminister kan rydde opp i denne floken. Foto: sissel graver Grunnfondet. På spørsmål fra Energi om hvilke andre deler av statsbudsjettet som det jobbes videre med, framholder Volla at han er fornøyd med økningen til grunnfondet: Enova får dermed økte midler til blant annet fjernvarme. Samtidig er Volla fornøyd med og støtter at det endelig innføres CO 2 -avgift på gass til oppvarmingsformål: Det er helt logisk at fossil gass avgiftsbelegges for sin klimaeffekt på linje med andre fossile energikilder. NVE har fått økte økonomiske rammer. Hvordan vil dette kunne slå ut for fjernvarme? Vi håper at disse benyttes til å prioritere konsesjonsbehandlingen og til økt kapasitet på behandling av fjernvarmekonsesjoner. Hva er status for klagene fra Norsk Teknologi? De fleste av klagene er behandlet og avslått. Norsk Teknologi har ikke fått gjennomslag for noen av sine argumenter, som vi mener er til dels virkelighetsfjerne og lite relevante. Men de har jo oppnådd å forsinke utbyggingen av fjernvarme i flere byer. Rune Volla er opptatt av at det skjer mye positivt for fjenvarmen på markedssiden. Varmeog byggebransjen har gitt ut en Veileder for enkle vannbårene anlegg, ved Sintef Byggforsk, som viser at med nye metoder er det bare marginale prisforskjeller ved å installere elvarme og vannbåren varme. «Energiomlegging». Varmebransjen har også startet et kursprogram som heter «Energiomlegging», med støtte av Enova og Lavenergiprogrammet. Det skal kurse alle mulige aktører som er i inngripen med vannbåren varme, fra fyrteknikere og rørleggere til arkitekter og planleggere, slik at de har god informasjon om ny teknologi og nye metoder på området. Dette starter opp våren 2010, og kurs skal holdes over hele landet. Dette samstemmer fint med nye tekniske byggeforskrifter som pålegger oppvarming med energifleksible anlegg for å redusere bruk av elektrisitet og fossilt brensel til oppvarming, sier styreleder Rune Volla i Norsk Fjernvarme

5 Ledende på fjernvarmeløsninger Stålrør PEX-rør Kobber-flex Stålflex - Vi har den optimale løsning! Uansett hvilke lokale forhold som gjelder har vi en helhetsløsning som lever opp til dine forventninger og ditt krav om leveringssikkerhet og lave driftskostnader. I LOGSTORs produktprogram inngår tre komplette muffesystemer; sveisesystemet, krympesystemet og det mekaniske stålfittingssystemet. LOGSTOR rørsystem kan etableres nesten uten bruk av preisolerte fittings. Bend kan utføres som krympe- og mekanisk løsning opp til Ø315 mm. Avgreninger kan utføres som sveise- og krympeløsning opp til Ø315 mm (hovedrør) eller som mekanisk løsning helt opp til Ø780 mm. Dette gir større fleksibilitet i hele prosjektet. Men et fjernvarmerørsystem er ikke sterkere enn det svakeste ledd. Derfor gjelder LOGSTORs høye kvalitetskrav hver eneste komponent i systemet. I vårt brede program av muffeløsninger finner du alltid en sikker løsning til ditt prosjekt - uansett om du benytter sveisemuffer, krympemuffer eller stålmuffer. Renovering og vedlikehold av muffer kan raskt ødelegge driftsøkonomien i et fjernvarmenett. Direkte kostnader alene for utskifting av en muffe koster raskt kroner. Det er derfor viktig at du velger riktig. LOGSTOR - ditt sikre valg SGP - din trygge partner [ Vi dokumenterer forskjellen ] Tlf Logstor - Energi_helside.indd :53:17

6 Fjernvarmekonsesjoner ENERGI FJERNVARME Mener potensialet s Tildelte konsesjoner så langt i 2009 Konsesjonær Berørte kommuner Konsesjon gitt Konsesjons-utløp Skien Fjernvarme AS Skien kommune Klosterøya AS Skien kommune Istad Nett AS Molde kommune Bio Varme AS Stjørdal kommune Akershus Fjernvarme AS (endret Skedsmo og Sørum kommuner Akershus Fjernvarme AS (som over) Skedsmo og Rælingen kommuner Eidsiva Bioenergi AS Østre Toten kommune Fredrikstad Fjernvarme AS Fredrikstad kommune Kongsberg Næringspark AS Kongsberg kommune Bio Varme AS Nannestad kommune Hafslund Fjernvarme AS Ullensaker kommune Nordmøre Energiverk AS Kristiansund kommune Åsnes Fjernvarme AS Åsnes kommune Hafslund Fjernvarme AS Oslo kommune Eidsiva Bioenergi AS Kongsvinger kommune Raufoss Næringspark ANS Vestre Toten kommune Daimyo Rindi Energi AS Gjøvik kommune Drammen Fjernvarme KS Drammen kommune Østfold Energi AS Sarpsborg kommune Hafslund Fjernvarme AS Oppegård kommune Tangen Energi AS Kragerø kommune TrønderEnergi Varme AS Hitra kommune Viking Varme AS Larvik kommune Hammerdalen Fjernvarme AS Larvik kommune Østfold Energi AS Sarpsborg kommune Trondheim Energi Fjernvarme AS Harstad kommune Foto: NVE NÆR MÅLET: NVE, her representert av direktør Agnar Aas, mener det kan være en sammenheng mellom redusert søkertall og at myndighetenes mål om nye 4 TWh fjernvarme innen 2010 er innen rekkevidde. Til nå i år har NVE mottatt svært få søknader på fjernvarmekonsesjoner. NVE mener nedgangen skyldes færre nye konkurrerende søknader, og at målet for vannbåren varme snart er nådd. av marte bakken Årets ti nye søknader er en klar nedgang fra fjorårets 43 søknader og de 69 søknadene som NVE mottok i Ifølge Jørgen Kocbach Bølling i seksjon for energikonsesjon er dermed konsesjonskøen under kontroll. Per i dag har vi rundt 60 søknader på mellom 30 og 40 prosjekter inne til behandling. Det betyr at det er konkurranse om svært mange av prosjektene, og når vi gir en konsesjon, reduseres ofte køen med mer enn én søknad, sier Kocbach Bølling. Ifølge ham har NVE så langt i år gitt 23 konsesjoner til nye fjernvarmeprosjekter og avslått 11 konsesjonssøknader. Konkurranseskapt. Seksjonssjef Arne Olsen mener noe av grunnen til søkernedgangen kan være at potensialet for vannbåren snart er benyttet i Norge. Vi er nå tett på å ha 4 TWh fjernvarme i drift, som er myndighetenes mål innen 2010, sier Olsen til Energi. Han viser til målet om 4 TWh ny vannbåren varme er basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen år 2010, fra Stortingsmelding 29 fra 1998/99. Seksjonssjefen mener også nedgangen i søkertallet framstår som noe større enn den virkelig er. De høye søkertallene i 2007 og 2008 er et lite bedrag, for det var konkurranse på to tredeler av prosjektene. Det var konkurransen som

7 ENERGI FJERNVARME Fjernvarmekonsesjoner snart er nådd prosjektene. Det var konkurransen som resulterte i de høye søkertallene. I år har vi derimot ikke fått inn like stor andel søknader med konkurrerende prosjekter, sier han. Reduserte klager. Olsen tror ikke det høye antallet klagesaker som er blitt oversendt Olje- og energi departementet (OED), har avskrekket fjernvarmeaktøren fra å søke om konsesjon. I år er 15 saker sendt til OED for klagebehandling. Nei, klageprosessen er en rettighet for berørte med rettslig klageinteresse. Problemet her har vært Norsk Teknologi som står bak 13 av de 15 klagesakene i år, sier han. Nå når flere av klagene fra Norsk Teknologi er blitt avvist av OED, mener dermed seksjonssjefen at klageomfanget vil bli redusert i framtiden? Norsk Teknologi har fått klagesakene avvist og har på den måten lagt ned våpnene sine, sier Olsen. Gjennomgang. Kocbach Bølling vil ikke spekulere i årsaken til søkernedgangen, men forteller at den reduserte søknadsmengden vil gi saksbehandlerne tid til å prioiritere andre oppgaver enn konsesjonsbehandling _NE_fjernvarme:220X :23 Side 1 En av oppgavene vil ifølge ham være å gå gjennom allerede tildelte konsesjoner. Vi vil gå gjennom konsesjonene og se på hvor mange fjernvarmeprosjekter som er blitt realisert, og om det er mye som ikke er realisert, sier han til Energi. Fjernvarmeprosjektene som ikke er satt i drift innen konsesjonsfristen, vil miste konsesjonen. Kocbach Bølling har estimert at fjernvarmekonsesjonene tildelt fra 2002 og fram til i dag, har en potensiell energiproduksjon på 3,5 TWh. Dette hadde vært et godt bidrag til de nye 4 TWh vannbåren varme, som er målet i Stortingsmelding 29 fra 1998/99, kommenterer han. Mer penger. Andre oppgaver som vil få mer fokus framover, er ifølge Kocbach Bølling, fjernkjøling, tilsyn av fjernvarme og konsesjonsbehandling innen andre energibærere, som vindkraft. Dette bekreftes av Arne Olsen, som likevel understreker at køen av fjernvarmekonsesjoner vil kreve enda noen år med behandling. Tvinger fram endringer Norsk Energi - ledende innen alle ledd i utbygging av fjernvarme Norsk Energi Hoffsveien 13, 0275 Oslo Tlf.: Kontakt oss! Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi

8 Konsesjoner ENERGI FJERNVARME Tvinger fram endringer Foto: NVE Foto: FREDRIK KVEEN/EUROPOWER UENIGE: NVE og Norsk Fjervarme er uenig om fjernvarmepotensialet i Norge. Seksjonssjef Arne Olsen (bildet) i NVE har overfor Energi Fjernvarme uttrykt tvil om økningen i saksbehandlerkapasitet vil komme fjernvarmesøknader til gode. Fjernvarmebransjen er uenig med NVE om at fjernvarmepotensialet i Norge kan være benyttet, men etter at de største prosjektene er realisert, ser de for seg store endringer i fjernvarmeutbyggingen framover. AV MARTE BAKKEN Seksjonssjef Arne Olsen i NVE uttaler til Energi Fjernvarme at en av årsakene til nedgangen i fjernvarme konsesjonssøknader kan være at potensialet for å utnytte varme snart er benyttet i Norge. Dette er fjernvarmebransjen uenig i. Det er riktig at det er gitt konsesjoner for alle de store byene i Norge, men det er flere aktuelle mindre steder. Dessuten er det behov for å utvide fjernvarmeområdene i byene med tanke på befolkningsveksten fram mot 2050, kommenterer leder Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme. Mindre anlegg. Morten Fossum, leder av forretningsutvikling i Trondheim Energi Fjernvarme, er enig med Juhler. Potensialet er ikke benyttet, men de mest interessante mulighetene for å realisere fjernvarmeutbygging er nå dekket, sier Fossum til Energi Fjernvarme. Derfor mener han anleggene framover vil bli mindre og ligge utenfor de store byene og større tettsteder, hvor det i dag er fjernvarmeutbygging eller den er under utvikling. Dette vil igjen påvirke bransjen, ved for eksempel å åpne for nye aktører som lokale bønder. Fossum ser også for seg at det kan bli en periode med konsolideringer framover. For Trondheim Energi Fjernvarme vil det ikke bli aktuelt å gå inn i veldig små prosjekter. Det er utfordrende for store aktører å få lønnsomhet i små anlegg. For vår del vil det være mest aktuelt å bygge mindre anlegg ut i fra de allerede etablerte store anleggene til selskapet, sier han. Uenige. Fossum mener antallet konsesjonssøknader har vært veldig høyt de siste årene. Det har vært et rush i antall søknader og planer om utbygging de siste årene, så jeg mener nedgangen er naturlig, sier han og viser til utviklingen mot mindre utbyggingsprosjekter i fjernvarmebransjen. Juhler er ikke enig med Fossum. Hun mener søkernedgangen skyldes at fjernvarmebransjen er inne i en utbyggingsfase og at finanskrisen har satt en demper på planleggingen. Vi regner med antallet konsesjons søknader vil ta seg opp allerede neste år, sier hun til Energi. Ikke til fjernvarme. Juhler er enig med seksjonssjef Arne Olsen i at den eneste offentlige målsetningen om 4 TWh ny vannbåren varme innen 2010 vil bli nådd i løpet av året. Fjernvarmelederen peker imidlertid på målsetninger knyttet til både klimaforliket og EUs fornybardirektiv, og regjeringens fjernvarmesatsing gjennom Enova, og mener den nye målsettingen kan være 12 TWh innen Ifølge Juhler vil disse planene og den forventede oppgangen i antall konsesjonssøknader kreve flere konsesjonsbehandlere. NVE fikk også avsatt ekstra midler i forslag til statsbudsjett for Seksjonssjef Olsen tror derimot ikke at dette vil komme fjernvarmen til gode. Kanskje blir det noe til seksjonen, men jeg tror ikke det blir noe mer til fjernvarme og vind. Det vil kanskje dryppe litt på nett- og småkraftkonsesjonsbehandling, sier han. Olsen presiserer at det ikke er tatt en avgjørelse om dette enda. Olsen påpeker at det vil ta noen år å komme gjennom de 60 søknadene som allerede ligger inne til behandling hos NVE

9 STOR For oss er enhver kunde stor og viktig, samme hvor stor eller liten bestillingen er. Har vi lovet å levere, gjør vi det til avtalt dato. Vi holder det vi lover. STØRRE Vi har klart å vokse og bli større, til tross for lavkonjunktur og mange konkurrenter. De siste fire årene har vi mer enn fordoblet omsetningen vår. Rørene våre inngår nå i fjernvarmenettene i Norge, Sverige og flere andre land. STØRST Til det store norske markedet vårt har vi valgt vår største selger, Peder Gillerborn. Han er ikke bare høy (205 cm på strømpelesten), men også veldig hyggelig. Han har den største erfaringen med fjernvarmerør som du kan tenke deg. Ta gjerne kontakt med ham: Powerpipe produserer og lagerfører produkter for distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling. Hemmeligheten bak suksessen vår er foruten kvaliteten på produktene våre menneskene i selskapet vårt, som driver virksomheten frem med sin vilje og sitt engasjement. Hos oss får du klare svar og en leveringsdato som overholdes. Vi har alltid de samme sjåførene som kjører til Norge. De er hyggelige og imøtekommende, alltid klare til å hjelpe. Rørene får du i tide, den personlige varmen får du på kjøpet. Foto: Mats Udde Jonsson Vi holder det vi lover Ellesbovägen 101, Hisings Kärra. Tel Fax E-post

10 Markedsføring Fjernvarme som merkevare I Sverige har fjernvarmebransjen brukt millioner på å bygge fjernvarmens klima-image. I spissen for kampanjen står Grevlingen Greta, som er å finne på bannere i fjernsynsreklame og på Twitter. AV ØYSTEIN MELAND, STOCKHOLM På åttitallet hadde man i Sverige mellom 80 og 90 prosent olje i fjernvarmen, nå er kun tre prosent igjen. Dette var en utvikling foreningen mente måtte få oppmerksomhet. For oss er kampanjen en måte å vise at vi er Sveriges tause klimabevegelse. Fjernvarmen har betydd mer for Sveriges mulighet til å nå klimamålene enn noe annet. Sånn er det. For noen år siden gjorde vi en meningsmåling som viste at folk flest var ganske uvitende om hva fjernvarme er, og at det var lite kunnskap om fjernvarmens klimanytte, forteller kommunikasjonssjef Annika Johannesson til Energi. Kampanjen. Foreningen bestemte seg for å gjøre noe. Resultatet ble «Fjärrvarme, ja tack!»-kampanjen, som nå har pågått i sju år. Siden den gang har satsingen gått gjennom flere stadier, og er i dag inne i det andre året av en treårig satsing. Neste år skal kampanjen foreløpig avsluttes Dette er en profilskapende kampanje som spiller på følelser. I begynnelsen forsøkte vi å favne svært bredt: fra femten år og oppover. Nå har vi avgrenset dette til 25 år og oppover. Fordi vi ønsket å spille på følelser og hadde en så ung målgruppe, valgte vi fra starten fjernsyn som medium for annonsene, og det er fortsatt grunnlaget for den sentrale kampanjen. Senere har vi komplettert dette med annonsering i presse, med fokus på miljø, villaeiere og beslutningstakere, sier Johannesson. Resultatene. Vi har gjort holdningsundersøkelser tre ganger i kampanje perioden, og neste år skal vi gjøre én til. Så langt viser undersøkelsene at kjennskapen til fjernvarme har økt også når det gjelder rollen fjernvarme spiller i klimaspørsmålet. Den eneste tilbakemeldingen vi har hatt som ikke er positiv, er at noen har problemer med å forstå hvem som er avsenderen, forteller Johannesson. Medlemmene. Kampanjen blir finansiert gjennom en særskilt avgift fra medlemmene. Vi har tilpasset materiellet i kampanjen slik at det kan brukes lokalt. Det er ganske mange som har benyttet disse annonsene med egen logo og tekst, eller så har man benyttet symbolet «Fjärrvarme, ja takk», forteller Johannesson. Mye markedsføring skjer i områder hvor det er utbygging på gang, og hvor man har behov for å kommunisere til potensielle kunder, påpeker Johannesson. Merkevarebygging. Svensk Fjärrvarme har medlemmer som både er private og offentlige selskaper, og med stor forskjell i størrelse. Annika Johannesson ser stor forskjell på hvordan medlemmene bruker kampanjen. Jeg tror «branding» er viktig for store selskapene, og de kan derfor ha praktiske problemer med å benytte materiellet. EON eier for eksempel et førtitalls nett, og kan vanskelig blande inn «Fjärrvarme, ja tack!» i sine kampanjer fordi det vil være vanskelig i forhold til å skulle bygge EON-merket, kombinert med de lokale merkevarene. En del større kommunale selskap som har datterselskap med forskjellige navn, opplever det samme. Men vi har også en del mindre selskaper blant medlemmene som ikke ville hatt råd til å gjøre noe eget hvis ikke dette materiellet var tilgjengelig, sier Johannesson.

11 Markedsføring DYRELIV: Den svenske fjernvarmeforeningen har bygget en kampanje basert på grevlingen Greta. I en storstilt kampanje på fjernsyn og i aviser setter foreningen fokus på fjernvarmens klimabidrag. Grevlingen Greta har også benyttet sosiale medier for å spre informasjon om fjernvarme, som på Twitter (under). Følg Greta på twitter.com/gravlingengreta Illustrasjoner: SVENSK FJÄRRVARME fjernvarme Asplan Viak kan bistå fra konsesjonsfase til prosjektering og anleggsoppfølging.

12 Markedsføring Illustrasjoner: NORSK FJÄRRVARME Får nordisk fjernvarmehjelp Den norske fjernvarme foreningen får nå hjelp av sine svenske og danske søsterforeninger for å få fart i markedsføringen av fjernvarme. En ny kampanje skal i første omgang rette seg mot de byene der det i dag foreligger fjernvarmekonsesjoner. AV MORTEN FREDHEIM SOLBERG På et dagsseminar om fjernvarme og markedet den 27. oktober kom det fram at den norske fjernvarmeforeningen skal få benytte seg av markedsføringsmateriell den svenske og danske fjernvarmeforeningene har utviklet. Hittil er det utarbeidet et begrenset utvalg informasjonsmateriell til bruk i Norge. Hvor stort markedsføringsprosjektet blir i Norge, er opp til de enkelte selskapene. Den norske foreningen har ikke like mye penger til informasjon som de har hatt i Sverige og Danmark. Vi har fått støtte fra Enovas lavenergiprogram, men må likevel gjøre det beste ut av det vi har, sier Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme. Vi utvikler konseptet med hjelp fra Sverige og Danmark. De bedriftene som ønsker å bruke materiellet, betaler selv for trykkingen, og står fritt til å bruke materiellet slik de selv ønsker, fortsetter Juhler. Hun opplyser at markedsføringen i første omgang har som mål å nå flest mulig av innbyggerne i de byene der det er tildelt fjernvarmekonsesjoner. Desentralisert kampanje best. Den svenske fjernvarmeforeningen har i flere år hatt en om fattende kampanje for å gjøre svenske forbrukere bevisst på fjernvarmens fordeler. I årene 2005 til 2007 brukte svenskene 14 millioner svenske kroner på å bygge omdømme for fjernvarme. Et nytt prosjekt startet opp igjen i år, og vil pågå ut Fra 2008 har Dansk Fjernvarme brukt to millioner danske kroner på en opplysningskampanje. Danskene brukte her materiell fra den svenske fjernvarmeforeningen. I Danmark har de en masse effekter samt noen korte reklamefilmer. Det trykte materialet kan i stor grad brukes av norske bedrifter siden språkene er så like, opplyser Juhler. Opprinnelig var den svenske markedsføringen av fjernvarme en sentralstyrt prosess, der man blant annet hadde en nasjonal fjernvarmedag. Denne strategien passet ikke alle bedrifter og aktører. Strategien var mislykket, så de så seg etter hvert nødt til å legge om til en mer desentralisert strategi, sier Juhler. Derfor har hun tro på at de i Norge kan få mest ut av en desentralisert prosess der selskapene selv tar initiativet. Europeisk samarbeid. Nå har den svenske foreningen overført sitt informasjonsmateriell og sine maler til den europeiske fjernvarmeorganisasjonen Euroheat. Dermed legges det til rette for at markedsføringen av fjernvarme får lik layout i hele Europa. Alle har dårlig råd for tiden, så det er fint at svenskene gjør dette, sier Juhler. Samtidig er det svenske fjernvarmemiljøet interessert i å eksportere sin kunnskap. Sverige ønsker å være en foregangsnasjon, og ønsker å selge sin kunnskap til andre land, sa Jon Tveiten, administrerende direktør i Norsk Energi, under sitt innlegg på seminaret

13

14 Geotermisk energi ENERGI FJERNVARME Tårnet: Boretårnet plassert ved siden av energi- og gjenvinnings etatens avfallsforbrenningsanlegg på Haraldrud i Oslo. Anlegget leverer energi til Hafslund Fjernvarme. Under Haraldrud: Slik vil borehullene se ut under Haraldrud i Oslo. I første omgang skal bare den høyre delen bores. Ved å bruke teknologi fra oljebransjen med avviksboring vil ti rør forbinde produksjonsbrønnen (rød strek) med injeksjonsbrønnen (blå strek). Vannet sirkulerer og tar med varme fra meters dyp. Radiator på me Hafslunds fjernvarmeanlegg på Haraldrud i Oslo skal få varme fra granitten meter under avfallsanlegget. Planen er å starte boringen av brønnene neste sommer. Med «ti radiatorrør» blir varmetilskuddet 5 MW i første omgang. av claude r olsen Det norske selskapet Rock Energy har utviklet en metode som sikrer både jevn og forutsigbar tilførsel av energi fra dyp geotermisk energi. Med støtte fra Enova på 28,3 millioner kroner og avtale med Hafslund Fjernvarme har selskapet tatt et langt skritt mot kommersialisering av metoden. Vi tror dypvarme vil bli en viktig energikilde verden over. Den er hittil uutnyttet, sier administrerende direktør Thor Erik Musæus i Rock Energy AS. Selskapet har patentert en ny teknologi som skal gjøre jordvarme til et konkurransedyktig energialternativ. Det blir første gang i verden at dypvarmeteknologien brukes i et fullskala anlegg for jordvarme. I motsetning til vanlige utnyttelse av jordvarme som i Nydalen i Oslo der de borer meter ned i bakken, skal Rock Energy bore meter ned. Her tappes varmeenergien i tørt fjell. Det unike med den nye teknologien er å bore flere parallelle hull nede i fjellet. Evig varmekilde. Teknologien er hentet fra oljeindustrien der avviksboring av brønner er helt vanlig. Fra overflaten bores først den meter dype pro duksjonsbrønnen der det varme vannet skal komme opp. Deretter bores injeksjonsbrønnen der det avkjølte vannet skal sendes ned. Borehullet svinger først vekk fra produksjonsbrønnen ned til meter før boret styres tilbake mot bunnen av produksjonsbrønnen. Avviksboringen gjentas ti ganger slik at det vil gå ti parallelle rør fra injeksjonsbrønnen til produksjonsbrønnen. Hele systemet fylles med vann som sirkulerer langsomt rundt og varmes opp av bergarten. Det oppvarmede vannet leveres til Hafslund fjernvarme og vil holde grader celcius. Hvert av de meter lange rørene samler energi tilsvarende 0,5 MW. Den totale kapasiteten blir dermed 5 MW. Prisen per kilowattime produsert varme vil ligge på øre i pilotanlegget når støtten fra Enova er tatt med. Vi tror vi kan komme ned i øre per kwh når vi har bygget et par anlegg, sier Musæus. Dersom varmtvannet også skal brukes til elproduksjon, regner han med at prisen vil ligge på øre/kwh for elektrisiteten og øre/kwh for et kombinert varme- og strømanlegg. Målet er å være konkurransedyktig med vindenergi

15 ENERGI FJERNVARME Norsk Kulde AS har historie tilbake til Selskapet har vokst til å bli en av Norges ledende entreprenører innen industriell kjøleteknologi, spesialisert innen design, produksjon, installasjon og service. NH3 HØYTEMPERATUR VARMEPUMPER FOR FJERNVARMEANLEGG OG PROSESSINDUSTRI Illustrasjon: Rock Energy eters dyp Boringen er planlagt å starte sommeren 2010 med produksjonsstart på anlegget annet halvår 2011, forutsatt at finansieringen er på plass. Støtten fra Enova er et viktig første steg. Budsjettet for pilotanlegget er 110 millioner kroner. Verdensmarked. Pilotanlegget på Haraldrud i full skala skal bare produsere varme. Nye anlegg vil trolig også produsere elektrisk kraft. Selskapet har gjort sonder inger i Tyskland der støtteord ningene for jordvarme er svært gode Vi er møtt med stor interesse for et kombinert kraft- og varmeanlegg, men først vil de se at pilotanlegget i Oslo fungerer. Med Norges erfaring fra olje- og gassvirksomheten med avviksboring kombinert med kunnskapen om geologi, har vi muligheten til å ta et spennende verdensmarked, sier Musæus. Når brønnen bores ned til meter, treffer det granitt de fleste steder i verden. Metoden som hittil har vært benyttet, har vært å bore en produksjonsbrønn og en injeksjonsbrønn for deretter å sprekke opp fjellet mellom brønnene. Vannet skulle sirkulere gjennom sprekkene i fjellet mellom de to brønnene. Dette har vist seg meget vanskelig å få til på kommersiell måte, samtidig som metoden for oppsprekking kan utløse jordskjelv. Et forsøk i Basel utløste en rystelse på 3,7 på Richters skala. Ved å bore hull som vannet sirkulerer i har Rock Energy eliminert denne faren Naturlig kuldemedium Miljøvennlig kuldemedium Høy virkningsgrad/cop Effekt fra 0,5 MW 200 MW Max temperatur 100 ºC Min temperatur -40 ºC Lave driftskostnader Lave vedlikeholdskostnader

16 Forskning Flere kilowatt av hvert k ITALIENSK: Avfallstrevirke kan fyres i forbrenningsanleggene uten at det går ut over virkningsgraden. Her fra A2A i Brescia i Italia. Foto: SINTEF/THOR NIELSEN Forbrenningsanleggene for avfall kan øke produksjonen av strøm kraftig. I et av EUs største avfallsprosjekter har virknings graden økt fra 22 prosent til 30 prosent. Og det kan bli enda høyere. AV CLAUDE R. OLSEN EU-prosjektet NextGenBioWaste som ledes av Sintef Energiforskning, nærmer seg målstreken etter fire års intenst arbeid i sju land. Forskerne er i ferde med å tolke ferdig dataene før de samles en siste gang 30. november. EU-kommisjonen får sluttrapporten i februar Energi har fått noen av de foreløpige konklusjonene fra forsøkene: Den elektriske virkningsgraden i anlegg som brenner avfall er økt fra 22 til 30 prosent. Levetiden på kritiske komponenter i varmevekslere er doblet. Ved å ta i bruk avfallstrevirke er brenselkostnadene redusert med én million euro per år for et 100 MW biomasseforbrenningsanlegg. Opprettholde den elektriske virkningsgraden for anlegg erstatter jomfruelig biobrensel med avfallstrevirke på 33 til 35 prosent. Vi har kommet i mål på mer eller mindre alt vi hadde i målsettingen. Vi er veldig fornøyd med det, sier prosjektleder Lars Sørum ved Sintef Energiforskning. NextGenBioWaste med et budsjett på 30 millioner euro har sett på hele verdikjeden fra håndtering av avfall og biomasse via forbrenning og rensing til leveranse av energi. Forsøkene er gjort i 12 forbrenningsanlegg og en rekke laboratorier hos de 17 partnerne. Konkurransedyktig med vind. Prosjektet er fulgt med stor interesse blant eierne av de mange forbrenningsanleggene som leverer varmt vann til fjernvarmeanlegg over hele Europa. De fyres med avfall fra husholdninger og industri som de får betalt for å håndtere, eller av trevirke som de må kjøpe inn. Et problem for å få lønnsomhet er lav virkningsgrad i kraftproduksjonen. Forskerne har greid å øke den elektriske virkningsgraden ved å øke temperaturen i fyrkjelen. Tidligere lot ikke det seg gjøre å kjøre over 400 grader og 40 bars trykk fordi det ble for mye slagg på innsiden av kjelen. Ved å sprøyte inn tilsetningsstoffer kan temperaturen økes til grader og trykket til bar. Det øker virkningsgraden til 30 prosent, og kraftprisen ut fra forbrenningsanlegget blir konkurransedyktig med vindkraft på land. Nå har forskerne fått blod på tann. Over tid ønsker vi å forbedre virkningsgraden til 40 prosent for avfall og kanskje så høyt som 50 prosent for biomasse. Da er vi på nivå med de fossile energibærerne som kull og naturgass, sier Sørum. Alternativt brensel. Markedet for biobrensel er heller labert. Kostnadene for biobrensel i Europa, inklusive Norge, er så høye at det går ut over lønnsomheten for forbrennings anleggene. Innkjøperne ser derfor etter alternative brensler. Da er avfallstrevirke et fristende alternativ. Prisen ligger i størrelsesorden et par øre per kilowattime sammenlignet med trevirke fra skogen på øre per kilowattime

17 kilo avfall Spennende annonsemuligheter I 2010 kommer Energi til å ha fire fjernvarmebilag BETYDNING: NextGenBioWaste kan få stor betydning for lønnsomheten i norske forbrenningsanlegg, sier Lars Sørum. Utfordringen med avfallstrevirke er at det inneholder mange uønskede stoffer som pcb, tungmetaller, maling og spiker. Forskerne er kommet frem til metoder som gjør at dette trevirket kan brennes uten problemer i forbrenningsovnen, og som ikke øker utslippene til luft. Vattenfall bygde om et anlegg i Sverige til å brenne 100 prosent avfallstrevirke. Nå sparer selskapet rundt en million euro per år i brenselkostnader. Det skjer uten at det går ut over energi effek tiviteten, som fortsatt ligger på 33 til 35 prosent. Forbrenningsprosessen bedres ved å bruke en miks av tilsetningsstoffer som sprøytes inn i brennkammeret, blant annet for å fjerne klor som bidrar til kraftig korrosjon i kjelen. Tilsetningsstoffene mot korrosjon binder også nitrogenoksidene slik at forbrenningsanlegget ikke trenger den tradisjonelle sisteprosessen før røkgassen slippes ut i luft. Norsk mulighet. I dag produseres mye av fjernvarmen (topplasten) i Norge fra olje og gass, mens avfall står for 35 prosent og biomasse for 15 prosent, i tillegg til noe el. For Norge med lave støtteordninger for bioenergi kan kombinerte anlegg bli en nøkkelbrikke, Når vi bygger ut mer fjernvarme, er det å ta ut mer strøm et viktig bidrag til å få lønnsomhet, fordi du kan få større omsetning av biomassen. Insentiver som grønne sertifikater og teknologi som optimaliserer for kraftproduksjon kan utløse bygging av større anlegg for kraftproduksjon i Norge fra både biomasse og avfall, sier Sørum. Største delen av forskningsresultatene er åpne. Teknologien er testet i stor skala på anlegg rundt om i Europa og er tilgjengelig for dem som skal bygge nye anlegg, og for dem som vil gjøre tiltak på sine eksisterende anlegg. sier Sørum. Foto: NEXTGENBIOWASTE Bestillingsfrist Februar 05. februar Mai 04. mai August 23. juli November 22. oktober Vær tidlig ute! Ta kontakt med annonseavdelingen Fredrik Kveen Jonny Wedde

18 Siden sist Tafjord med ny oljefyr l l l Tafjord Kraftvarme AS fordobler kapasiteten på Grautneset i Ålesund ved å installere en ny for brenningsovn. Prisen på ovnen er 300 millioner kroner, og det har tatt to år å planlegge og bygge den. Den vil være i full produksjon i midten av november, noe som ifølge Sunnmørsposten gir en årsproduksjon på 150 GWh fjernvarme i Ålesundsområdet. MB Effektiv rensing av røykgass l l l Det våte elektrofilteret Renergi SSP fra Svensk Rökgasenergi skiller ut de partiklene som er for små til at røykgasskondensatoren klarer å skille dem ut. Renergi SSP kan skille ut partikler mindre enn 1 mg/nm3, og består av ioniseringselektronikk og en pumpe. Den skal være vedlikeholdsfri. MB Rena utvider l l l Rena Fjernvarme AS investerer 2,5 millioner kroner i en utvidelse av rørnettet, et nytt flislager og en ny oljekjel til spisslast. I fjor leverte anlegget mindre varmeenergi enn forventet blant annet på grunn av for dårlig utendørs lagring av flis, som gjorde flisa fuktig. Flislageret bygges derfor rett ved siden av fyringsanlegget, slik at flisa lagres under tak. MB Renser kondensvann l l l Renergi VBH fra Svensk Rökgasenergi, renser vannet som har blitt kondensert i røykgasskondensatoren gjennom ulike trinn. Først fanges de større partiklene opp av et lamellsystem og pumpes ut, mens kondensatet rennes forbi og inn i et sandfilter. Der utskilles resten av partiklene, mens det rene vannet renner ned i en tank. MB Fjernvarmeoptimalisering l l l En svensk forskningsrapport betrakter fjernvarme som ett system fra produksjon til kunden, og viser at det er mulig å optimalisere systemet ved å redusere returtemperaturen fra forbrukerne. Dette gir økt effekt av røykgass kondens erin gen hos fjernvarmeprodusentene og økt overføringskapasitet. Sistnevnte øker også når avkjølingen forbedres hos de mest sentrale fjernvarmesentralene. MB Milliongevinst på felles graving I Bergen samordner BKK gravearbeidet med kommunen, Telenor og BossNett. Slik sparer partene penger, samtidig som byens innbyggere spares for ulempene ved oppgravde gater. av marte bakken Både BKK Varme og BKK Nett er en del av samarbeidet. Den såkalte Graveklubben legger ned rør for fjernvarme, strøm, bossug, vann- og avløp samtidig når grøftene først ligger åpne. Alle klubbmedlemmene har behov for å grave i Bergen sentrum de neste årene, og skal til sammen bruke 100 millioner kroner på å grave opp gatene i bykjernen i Penger å spare. Ifølge deres beregninger, sparer de rundt førti prosent av kostnadene ved å samarbeide. Vi deler på alle kostnadene knyttet til gravingen, som trafikkavvikling og grøftegraving, sier utbyggingssjef Terje Strøm i BKK Varme til Energi. Strøm har ikke konkrete tall på hvor mye selskapet sparer på samarbeidet. Vi har ikke estimert kostnadene ved å grave hver for oss, siden dette ikke er aktuelt, sier utbyggingssjefen. Han tilføyer at samarbeidet er positivt for selskapenes omdømme, som ofte blir dårligere i forbindelse med gravearbeid. Dobler fjernvarmen. BKK Varme satser stort på fjernvarmeutbygging i Bergen fram mot Vi har nå en årlig produksjon på 170 GWh, og skal øke denne til i hvert fall 250 GWh innen Dette tilsvarer 100 nye kunder, sier utbyggingssjefen. I tillegg skifter Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune ut gamle vann- og avløpsledninger, BKK Nett AS skifter ut gamle kabler og øker forsyningskapasiteten, mens BossNett er et nytt selskap med behov for å installere sitt rørnett for avfallshåndtering. Byrådsvedtak. Klubben ble dannet etter at byrådet vedtok nye retningslinjer for koordinering av graving i sentrum i BKK Varme kjenner ikke til noe tilsvarende samarbeid i andre norske byer. Vedtaket i byrådet førte til samarbeid mellom alle ledningseiere i byen. Vi møtes cirka én gang i måneden og koordinerer graveplanene våre, sier Strøm. Byrådet satte også et krav til at arbeidet knyttet til graving og legging av rør og ledninger, skal pågå mellom klokken 06 og 22 for å sikre rask framdrift

19 Siden sist Foto: BORÅS ENERGI OCH MILJÖ Vellykket varme- og energikombinasjon KOMBINAT: Borås Energi och Miljö planlegger et storskala anlegg med fjernvarme- og energiproduksjon. Svensk forskning viser at det kan lønne seg både økonomisk og miljømessig å integrere produksjon av fornybare drivstoff i fjernvarmesystemet. AV MARTE BAKKEN I svensk fjernvarmebransje går diskusjonen om lønnsomheten ved såkalte energikombinat, det vil si ett anlegg som kan kombinerer ulike typer varme- og energiproduksjon. Den svenske rapporten har vært et bidrag i denne debatten. Den har vurdert den økonomiske, tekniske og miljømessige gevinsten av å integrere produksjon av drivstoff basert på biomasse i fjernvarmesystem. Et av de viktigste resultatene fra forskningen, er at fjernvarmeaktørene bør kunne øke lønnsomheten ved å investere i et bioenergikombinat, sier forsker Erik Axelsson i Svensk Fjärrvärme til Energi. Axelsson understreker at økt lønnsomhet forutsetter at fjernvarmeverkets lokale forutsetninger tas hensyn til og utnyttes best mulig. Forskningen vurderte blant annet produksjon av etanol og pellets i ulike fjernvarmesystem, noe som viste seg å gi en signifikant reduksjon av klimagassutslippene. Det er ikke overraskende at klimaregnskapet blir positivt, når vi erstatter fossilt drivstoff med biobrensel, kommenterer fjernvarmeforskeren. Han viser til at det allerede finnes fjernvarmeverk med integrert pelletsproduksjon i Sverige, mens det finnes flere pilotprosjekt med etanol. Axelsson jobber nå videre med Borås Energi och Miljö, som jobber med å integrere blant annet etanolproduksjon i sitt fjernvarmesystem. Selskapet ønsker å bygge et energikombinat innen Vedlikehold av ildfast murverk Salg av feieutstyr for røykrør Feiing av røykrør Kjelesjauing Besøksadresse: Verpetveien 33, 1540 Vestby Postadresse: Postboks 190, 1541 Vestby tlf.: , fax:

20 Med fjernvarme mot k Dansk fjernvarme Med klimamøtet like rundt hjørnet er det fra alle kanter stort fokus på klima og miljø. Hvis klimamålene skal nås, er fjernvarme en uunnværlig medspiller. av sissel graver Det sa styrelederen i Dansk Fjernvarme Uffe Bro til de 1700 deltakerne på landsmøtet i oktober. Fjernvarmen er forutsetningen for å kombinere komfort med klimavennlige løsninger og forutsetningen for å nå målet om CO 2 -nøytral oppvarming i Foreningen jobber også aktivt for å redusere energiforbruket og har i snart et halvt års tid forhandlet med myndig hetene om den kommende planen for besparelser. Vi er kommet veldig langt og gleder oss over at fornuften har seiret på vesentlige punkt. Her tenker jeg spesielt på at besparelser i ledningsnettet kan telles med som energisparing, og at et kollektivt solvarmeanlegg like naturlig som et individuelt anlegg, kan regnes med som et effektiviseringstiltak. Varmeplan Danmark. Uffe Bro forsikrer at Varmeplan Danmark ikke er «enda en rapport i rekken»: Dansk Fjernvarme har jobbet aktivt for å gjenopplive begrepet varmeplanlegging, og det har skjedd mye siden foreningen tok initiativ til et FoU-prosjekt om varme planlegging, for å vise hvordan oppvarmingen kan bli stort sett CO 2 -nøytral allerede i Planen har fått et velfortjent aktivt liv. Den er et viktig redskap for å gjøre oppmerksom på behovet for varmeplanlegging. Ingen ting kommer av seg selv heller ikke den miljøriktige varmen. Kommunene er blitt mer oppmerksomme på oppgaven Gamle Leirdals vei 7, 1081 Oslo Foto: Dansk fjernvarme varmeplanlegging: Dansk Fjernvarme har jobbet aktivt for å gjenopplive begrepet varmeplanlegging, sier styreleder Uffe Bro

21 Annonse fagblad ENERGI FJERNVARME Dansk fjernvarme klimamål etter at klima- og energiminister Connie Hedegaard oppfordret alle kommuner til å få fart på prosjektforslaget om konvertering av naturgass til fjernvarme. Men vi har dess verre også sett grelle eksempler på at kommuner har laget noe klimajuks, selv om deres hensikt har vært å skape grønne vinner-prosjekter, sier Uffe Bro. Barrierer. Uffe Bro mener at mange fjernvarmeverk allerede har en plan i skuffen, men at det er et par vesentlige barrierer. Dette gjelder blant annet ved økonomisk kompensasjon til naturgasselskapene, og tilsidesettelsen av oppsigelsesfristene i våre vedtekter i den kommende forbruker beskyttelsesloven. Vi har startet forhandlinger med naturgasselskapene for å finne en felles retningslinje for kompensasjonsbetaling er «lige om lidt», og hvis vi ikke griper det riktig an, risikerer vi at Danmark ikke når klimamålene, sier han. Den andre barrieren går ut at forbruker beskyttelsesloven fra 1. januar 2010 sier, at en forbruker etter fem måneder kan tre ut av varmeverket med én måneds varsel, hvor ved tektene opererer med opp til halvannet år. Problemet er at jo kortere oppsigelsesvarslet er, jo større er usikkerheten for å få med nye forbrukere til å bidra med kapitalomkostninger som de nye ledningsnettene medfører. Vi presser fortsatt på for å få fjernet denne barrieren. Krever mer forskning. Uffe Bro understreker at en bred utvikling av varmeforsyningen krever stadig større fokus på forskning og utvikling: Her er det ikke nok at vi hver og én har fokus på egne sær interesser. Det er behov for helhetstenkning når mange energikilder skal prioriteres og integreres. Men aller mest er det behov for at det i det hele tatt blir forsket. En rekke virksomheter, organisasjoner og institusjoner har etablerte foreningen Fjernvarmens Utviklingssenter. Han sier at formålet med denne foreningen er å sikre forskning, utvikling, test og utdannelse innen for fjernvarmesektoren. Initiativet viser at fjernvarme bransjen gjerne tar teten. Det er likevel fortsatt behov for politisk oppbakking, og jeg vil oppfordre politikerne til å få fjernvarme mer inn i forskningsprosjektene. I løpet av det siste året har vi etablert tre nye erfa-grupper, så vi har nå totalt ti aktive grupper for å dele erfaringer og vitenskap. De tre nye gruppene er om solvarme, biogass og geotermi. Jeg nevner det her fordi disse temaene får stadig større oppmerksomhet også fra politisk side, og det er derfor gledelig at medlemmene er så engasjerte. Det er en stor styrke i fjernvarme sektoren at vi utveksler viten og erfaringer både til gagn for oss selv og for hele samfunnet, sier styre leder i Dansk Fjernvarme Uffe Bro. Trepellets til salgs Miljøvennlig og rent biobrensel Bestill idag! Rendalen Biobrensel produserer trepellets av høy kvalitet: - 8mm pellets i klasse 1 - høy brennverdi - lavt askeinnhold Leveres eller hentes i: - Bulk - Storsekk - 16 kg sekk Ring eller kontakt oss på e-post: Hjemmesider:

22 Kronikk ENERGI FJERNVARME gjenvinning: Vi blir stadig flinkere på sortering og materialgjenvinning av avfall. I 2006 ble 31,2 prosent av Norges avfall materialgjenvunnet. Foto: Rune Endresen/DN God avfallspolitikk er god klimapolitikk Alt avfall som ikke kan materialgjenvinnes bør energigjenvinnes. Dette er god utnyttelse av ressursene, og også god klimapolitikk. av olaf brastad, bellona Vi blir stadig flinkere på sortering og materialgjenvinning av avfall. I 2006 ble 31,2 prosent av Norges avfall materialgjenvunnet. Det er en økning på sju prosent fra Samtidig har mengden deponert avfall gått kraftig ned, fra nesten 40 prosent i 1995, til 25 prosent i Selve mengden avfall som ble deponert gikk ned fra nesten tre millioner tonn til 2,4 millioner tonn. Deponiforbud. Bellonas store seier i avfallspolitikken, deponiforbudet for organisk/ nedbrytbart avfall, trådte endelig i kraft i Derfor er det ventet at mengden avfall som blir deponert vil fortsette å synke. Dette er gode nyheter fordi deponering av nedbrytbart avfall er sløsing av ressurser. I tillegg står landets søppel fyllinger for betydelige metangassutslipp, og bidrar dermed til global oppvarming. Biogass. I stedet må alt materialgjenvinnes som materialgjenvinnes kan. Blant annet må en del våtorganisk avfall brukes til produksjon av biogass. Dette vil være et viktig bidrag til å gjøre deler av transportsektoren fossilfri. I Fredrikstad kjører busser på biogass, og i Oslo vil en betydelig del av bussene i fremtiden kjøre på biogass produsert av innbyggernes matrester. Busser som går på matrester, og ikke forurensende fossilt brennstoff, er både god klimapolitikk og god ressursutnyttelse. Fjernvarme. Betydelige avfallsmenger kan ikke materialgjenvinnes. Det er denne resten som bør brennes og energigjenvinnes. Noe bør gå til fjernvarme, og noe bør gå til industrivarme. Oslo, Trondheim og Bergen er gode eksempler på at avfall benyttes til miljøvennlig energi i fjernvarmesystemet. Fjernvarme er et godt alternativ til oljefyr, som både er klimafarlig, og et lokalt forurensingsproblem. I tillegg bidrar det til å få ned elektrisitetsforbruket. Norges elektrisitet kommer stort sett fra fornybar vannkraft, men strøm er en høyverdig energikilde som bør brukes til andre ting enn oppvarming av hus. For eksempel til elektrifisering av transportsektoren. Industrivarme. Avfallet fra Fredrikstads innbyggere har i mange år levert miljøvennlig energi til industrien i området. I nabobyen Sarpsborg, benytter Borregård fabrikker stadig mer avfall som energi for å produsere avanserte trekjemiske produkter og cellulose, mens Norcem i Brevik benytter avfall for å produsere sement, og erstatter dermed store mengder kull og olje. Sammenheng. I alle tilfeller ser vi sammenhengen mellom god ressursutnyttelse og lavere utslipp av klimagasser. Derfor er en god og bærekraftig avfallspolitikk viktig i kampen mot klimaendringene. Enten det er materialgjenvinning eller energigjenvinning til fjernvarme eller industrivarme, så kan avfall erstatte fossil energi produksjon eller energikrevende utvinning av nye ressurser

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarmeberedskap Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarme er underlagt bestemmelsene i energiloven og beredskapskapitlet i loven. I forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften)

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014 Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen Budskapsplattform våren 2014 Fart og presisjon til veivalg og realisering - der energiforsyning og forbruk møtes Vi bistår med veivalg og effektiv realisering

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

Nettregulering og fjernvarme

Nettregulering og fjernvarme Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Tentativt program for dagen

Tentativt program for dagen Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og

Detaljer

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Energi for Norge. Hva kan vi velge?

Energi for Norge. Hva kan vi velge? Tekna Hedmark og Oppland Energi i ledninger Energi i rør Hvordan utnytte begge deler best mulig Energi for Norge. Hva kan vi velge? Gjøvik 28. september 2011 Hans H. Faanes 1 Energipolitikken må balansere

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer