Hovedplan vann og avløp

Transkript

1 Hovedplan vann og avløp

2 Hovedplan vann og avløp Bakgrunn Hovedplan vann og avløp for Rælingen kommune legger overordnede føringer for prioriteringer og investeringer innen resultatområdet gjennom planperioden. Planen viderefører tidligere plan fra 2007 og skal være kommunens styringsverktøy for å nå de fastsatte mål og oppfylle myndighetskrav. Planen er utarbeidet i første halvår 2011 av arbeidsgruppen bestående av: Henning Colbjørnsen, Rælingen kommune Knut Lindboe, Rælingen kommune Ane Kristiansen, Sweco Norge AS Ole Einar Garder, Sweco Norge AS Rælingen, juli 2011 Mål Side 1

3 Overordnede mål: Rælingen kommunes abonnenter skal forsynes med nok og godt vann, via et sikkert nett med et økonomisk effektivt forsyningssystem. Avløpsnettet i Rælingen skal være riktig dimensjonert og med tilfredsstillende kvalitet. Kommunen skal ha gode driftsrutiner for å oppnå en velfungerende avløpstjeneste. Mål for planperioden: Mål 1: Hvorfor: Hvordan: Mål 2: Hvorfor: Hvordan: Vanntapet reduseres til 30 % i løpet av planperioden. For å holde gebyrer lave og sikre vannleveransen i kvalitet og mengde. Ved å fortsette utskifting av ledningsnettet med ca 2 % årlig der områder med gammelt, dårlig nett prioriteres. Samtidig skal det arbeides kontinuerlig med systematisk gjennomføring av lekkasjesøkprogram. Redusere innlekking av fremmedvann på spillvannsnettet til 20 % i løpet av planperioden. For å holde gebyrer lave, redusere avløp som skal renses, redusere overløp og spillvannsutslipp til Nitelva og Øyeren. Ved å fortsette utskifting av ledningsnettet med ca 2 % årlig der områder med fellessystem og høye overløpsutslipp prioriteres. Mål 3: Hvorfor: Hvordan: Optimalisere overvåkningsanlegget for bedre driftskontroll. For å effektivisere driften, forenkle lekkasjesøk og dermed redusere lekkasjetapet. Bedre kontroll over utslipp fra overløp og driftstid på pumper. 4-8 nye sonemålere. Implementering av mengdeberegning på overløpsutslipp og logging av driftstid på pumper. Mål 4: Hvorfor: Hvordan: Gyldige, oppdaterte VA kart med registrerte driftshendelser For å effektivisere driften, gjøre analyser av nettet, forenkle lekkasjesøk, yte bedre abonnentservice. Kontinuerlig oppdatering av kartet, både av nye anlegg og eksisterende. Implementere rutiner for registrering av driftshendelser. Side 2

4 Rammebetingelser Rælingen kommunes forvaltning og utvikling av drikkevannsforsyning, avløp og vannmiljø styres til dels av rammer fra sentrale myndigheter og til dels av lokale rammer både naturgitte forutsetninger og kommunale planer og bestemmelser. Innenfor dette rammeverket må tigjengelig kompetanse og teknologi utnyttes for å oppnå de fastsatte målene. Overordnede myndigheters direktiver og forskrifter Det finnes en rekke lover, forskrifter og direktiver som legger føringer for den kommunale forvaltningen. De viktigste for drikkevann og vannmiljø er omtalt nedenfor. EUs vanndirektiv er et overordnet rammedirektiv som skal sikre vannkvalitet i vannforekomster. I Norge er det gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen satt som overordnet mål at alt vann skal ha god kjemisk og økologisk tilstand innen For å oppnå dette må forurensinger fjernes og tiltak settes inn for å gjøre forbedringer. Arbeidet er organisert i prosjekter som eies av kommunene. Foreløpig er det satt i gang pilotprosjekter for to vassdragsområder, MORSA og PURA. Det må ventes at dette arbeidet i løpet av planperioden vil kreve betydelig innsats fra kommunen til både administrasjon og gjennomføring av tiltak. Forurensingsforskriftens del 4 omhandler avløp og er hjemlet i forurensingsloven. Kommunen har fått større ansvar gjennom denne forskriften og er nå ansvarlig myndighet for godkjenning av utslipp opp til pe. I Rælingen omfatter dette avløp fra spredt bebyggelse som ikke er tilknyttet kommunalt nett. Forskriften gir også bestemmelser for fastsettelse av vann- og avløpsgebyrer tilsvarende kostnadene for investering, drift og vedlikehold av vann- og avløpsanleggene. Drikkevannsforskriften trådte i kraft 1. januar 2002 og har som formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og kvalitet, og å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning, samt at det er helsemessig betryggende. Forskriften setter krav til prøvetaking og analyse av drikkevannet med hyppighet, analyseparametre og kvalitetskrav. I henhold til forskriften skal kommunen utarbeide beredskapsplaner for drikkevannsforsyningen. Forskrift om miljørettet helsevern pålegger kommunen å arbeide for fremme av folkehelse og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunale rammebetingelser Side 3

5 For å styre kommunens utvikling i ønsket retning har kommunen vedtatt planer og forskrifter innenfor det statlige rammeverket. Kommuneplanen sier hvor det kan bygges og gir viktige føringer for utbygging av kommunens vann- og avløpsanlegg. Kommuneplanen inneholder også bestemmelser om båndlegging av areal omkring drikkevannskilder og vassdrag. Reguleringsplanene viser hvordan det skal bygges. Dette er også bestemmende for fremføring av vann- og avløpsnett. Befolkningsutvikling Rælingen kommune har det siste året hatt befolkningsvekst på 2 %. Tilflytting og høye fødselstall ligger bak dette. Folketallet 1. januar 2011 er I SSBs framskrivning av befolkning fram mot 2030 opereres det med tre alternative utviklinger. For middelalternativet, MMMM, opereres det med en årlig befolkningsvekst på omkring 1,1 % for kommunen. For alternativet med høy vekst, HHMH, er tallet omkring 1,4 %. I kommunens planavdeling blir det lagt til grunn en årlig befolkningsvekst på 1,5 % fram mot Legger man SSBs alternativ for høy vekst til grunn vil befolkningen i kommunen i år 2020 ha innbyggere. FIGUR 1 BEFOLKNING I RÆLINGEN [SSB 2010 ALTERNATIV HHMH] Utbygging av nytt VA-nett bekostes av utbygger som utløser behov for dette. Ledninger overdras normalt vederlagsfritt til kommunen ved driftsstart. Interkommunalt samarbeid Gjennom selskapene NRA IKS, NRV IKS har det lenge vært samarbeid på VA-siden. På kommunalteknisk side er også de interkommunale selskapene ROAF IKS og NRBR IKS. På grunn av EUs vanndirektiv pågår det også et omfattende samarbeidsprosjekt for å imøtekomme direktivet. Arbeidet er organisert gjennom vannområdene Leira/Nitelva og Øyeren. Rælingen er med i begge disse vannområdene. Det er også mindre formelle samarbeidsfora på Romerike, som for eksempel om spredt avløp, for å utveksle erfaringer og samordne praksis. Side 4

6 Organisering av avdelingen Rælingen kommune solgte ledningsnettet i 2002 til NRV AS og RA-2 AS. Prosessen i forkant av salget medførte at mange prosjekter ble utsatt i påvente av et salg. Etter salget ble ikke etterslep på vedlikehold tatt tak i, og da Rælingen kommune kjøpte tilbake ledningsnettet i 2006 var det ikke gjort større investeringer i nettet på ca 10 år. Etter overtagelsen av VA nettet i 2006, har avdelingen vært i kontinuerlig utvikling både på kompetanse og kapasitet. Avdelingen har brukt tid for å finne et aktivitetsnivå og en organisering som er nødvendig for nå målene som er satt. Sett bort i fra kapasitetsmangel innenfor kartlegging og dokumentasjon, mener man at avdelingen nå innehar den kompetanse og kapasitet som skal til for nå de fastsatte mål, og løse de oppgaver som er lagt til avdelingen. Side 5

7 Dagens situasjon Omkring 99 % av kommunens innbyggere er i dag tilknyttet kommunal vannforsyning og avløpsnett. Rælingen kommune kjøper renset drikkevann og leverer kloakk for rensing til det interkommunale selskapet NRV/NRA der kommunen er deleier. Kommunen eier selv et ledningsnett på totalt 193 km ledninger som gradvis er bygget ut gjennom i de siste 60 år. Ledningsnettet som ble anlagt mellom 1950 og 1980 er i dårlig forfatning med høy lekkasjeandel på vannforsyningen og høy innlekking av fremmedvann på avløpsnettet. Dette gir følgende hovedproblemer for disse områdene: Utslipp av urenset kloakk til vassdrag på grunn av underkapasitet ved pumpestasjoner og avløpsnett i forbindelse med nedbørhendelser. Pumping av store mengder regnvann til rensing med kostnader til pumpedrift og rensing. Store ressurser går med til reparasjoner av lekkasjer på vannforsyningsnettet. Fare for innsug av forurenset vann i utette vannforsyningsrør og felleskummer. Det jobbes målrettet med utskifting av gammelt ledningsnett i kommunen. Gjennom de siste 5 år er ledningsnettet på Løvenstad fornyet. Dette har gitt merkbar nedgang i vannforbruk, overløpsutslipp og pumping av avløpsvann i dette området. Samtidig har lekkasjer i andre områder økt de siste årene. FIGUR 2 ALDER PÅ LEDNINGSNETTET Side 6

8 Avløpsnett Kommunen eier og forvalter et avløpsnett på om lag 63 km ledninger. Det eldste nettet er bygget ut som felles avløp (AF) der regnvann (overvann) og kloakk (spillvann) går i samme rør. Hovedutfordringen på avløpssiden er utette rør og innlekking av fremmedvann i de delene av nettet som er bygget før omkring AF-systemet bidrar også med store mengder regnvann inn på systemet, og det kommer også inn en del fremmedvann fra feilkoblinger på både kommunale og private ledninger. Gjennomsnittlig avløpsmengde fra Rælingen til rensing ved NRA var i l/s. Forventet mengde ut fra innbyggertallet i kommunen er omkring 36 l/s. Det anslås at innlekking på avløpsnettet grunnet utette rør og feilkoblinger er omkring 25 %, eller totalt for året omkring 0,37 mill m3 avløpsvann. Reduksjon av denne mengden vil gi reduserte driftskostnader på pumpestasjoner og rensegebyr til NRA. FIGUR 3 GJENNOMSNITTLIG MENGDE AVLØP LEVERT TIL RENSING 2010 Innlekking av fremmedvann på avløpsnettet fører også til utslipp av urenset kloakk til Øyeren og Nitelva fra overløp ved kraftigere nedbør og snøsmelting. I 2010 er det registrert en total driftstid på 719 timer på nødoverløp fra pumpestasjoner i Rælingen. Fylkesmannen har i sin kontrollrapport krevd at også mengde avløpsvann i alle overløp rapporteres. Det arbeides med å få metode og rutine for dette på plass i løpet av høsten Utskifting av delene av nettet som er AF-system til separatsystem vil fjerne en vesentlig del av mengden regnvann/fremmedvann til pumpestasjonene og redusere overløpsutslippene betydelig. Avløpspumpestasjoner Det er i alt 16 større og mindre avløpspumpestasjoner i kommunen. NRA/NRV eier og drifter de to største stasjonene PA1 Rælingsbrua og PA2 Rudsberget. Kommunen har satt ut drift av sine Side 7

9 stasjoner til NRV/NRA. Kommunen har som mål å redusere antallet pumpestasjoner ved å bygge om et antall til selvfallsløsninger. Et kart over avløpssystemet med pumpestasjoner vises på neste side. Side 8

10 FIGUR 4 AVLØPSNETT OG AVLØPSPUMPESTASJONER I RÆLINGEN KOMMUNE 15 av pumpestasjonene overvåkes gjennom kommunens driftskontrollsystem. Her kan kommunens og driftselskapets personell fjernovervåke driften på stasjonene. Alarmer om driftstans og andre Side 9

11 definerte hendelser går automatisk ut til driftspersonell. Avløp fra spredt bebyggelse Opprydning i avløp fra spredt bebyggelse har pågått kontinuerlig siden Området ved Bye og Uller vil bli avkloakkert i løpet av 2011, da gjenstår området ved Grini og Nes. Utover dette vurderer kommunen det som ikke kostnadssvarende å utvide avløpsnettet vesentlig for å tilknytte flere. Dette er en situasjon som kan endre seg ved for eksempel nye utbyggingsområder. Regnvannsoverløp og nødoverløp I forbindelse med alle pumpestasjonene er det nødoverløp som trer i kraft ved driftstans eller manglende kapasitet til å pumpe avløpsvannet som renner inn til stasjonen. Ved kraftig snøsmelting og kraftige nedbør hender det at driftspersonell stanser de sørligste stasjonene for å heller få utslippene til Øyeren enn at avløpsvannet blir pumpet mot Nitelva og går i overløp ved en av stasjonene langs denne og ut i en mer sårbar resipient. I 2010 ble det registrert følgende driftstider på overløpene ved pumpestasjonene i Rælingen: TABELL 1 DRIFTSTID PÅ OVERLØP I 2010 Pumpestasjon Registrert driftstid på overløp 2010 [timer] PA2 1 PA8 0 PA9 11 PA 11 0 PA PA PA16 9 PA17 61 Fylkesmannen har satt som krav at det i tillegg til driftstid også rapporteres mengde avløpsvann i overløp. Det arbeides med å implementere metoder og rutiner for dette innen høsten Overvannshåndtering Overvann skal i størst mulig grad håndteres lokalt. Om dette ikke lar seg gjør skal det kobles på overvannsnettet. Ved større plasser, takarealer og lignende skal det søkes etter løsninger som Side 10

12 fordrøyer eller infiltrerer overvannet, før det eventuelt slippes på overvannsnettet. For å unngå økt belastning på dagens nett bør det innarbeides krav for maksimalt tillat påslipp fra nye overvannsanlegg. Dette bør ligger på nivå med den naturlige avrenningen fra områdene. Overvåkningsprogram Rælingen kommune er med i vannområdene Leira-Nitelva og Øyeren. I Leira-Nitelva er det et pågående overvåkningsprogram. Overvåkningen er treårig og utføres av NIVA og Bioforsk. Dataene vurderes i forhold til tilstandskriterier gitt i EUs rammedirektiv. Som et av vassdragene i første planperiode er det et mål at Leira skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen Oppgjør fra interkommunale selskaper I forbindelse med oppgjørene fra selskapene RA-2 AS og NRV AS, blir det realisert verdier som skal tilbakebetales til eierkommunene og abonnentene. Dette er verdier som utelukkende kan brukes i selvkostregnskapet. Dette er en prosess som ikke er avsluttet, derfor er det stor usikkerhet om størrelsen og når tilbakebetalingen skal skje. Det vil ikke bli tatt høyde for disse verdiene verken i planleggingen av tiltak eller gebyrutviklingen. Men som i forrige planperiode vil verdiene brukes til å redusere gebyrene. Side 11

13 FIGUR 5 NY AVLØPSLEDNING HAMMEREN AAMODT KLAR FOR INSTALLASJON Vannforsyning Hovedutfordringen på vannforsyningssiden er lekkasjer. Det jobbes målrettet med å skifte ut gamle ledninger og kontinuerlig med systematisk lekkasjesøk og -reparasjon. Vannforbruk Vannforbruket i Rælingen kommune har de siste fem årene variert mellom et snitt på 48 l/s og 59 l/s. Tar man utgangspunkt i et normalt befolkningsforbruk på 200 l/pe*d ville man forvente et forbruk på gjennomsnittlig 37 l/s (2010). Lekkasjen i nettet kan derfor anslås å være på 38 % (2010). Side 12

14 FIGUR 6 VANNFORBRUK RÆLINGEN Lekkasjene på nettet skyldes i stor grad ledninger anlagt før 1980 der korrosjon og slitasje sammen med dårlig materialkvalitet har ført til brudd. Ledninger av grått støpejern er spesielt utsatt for større lekkasjer da dette materialet er sprøtt og kan sprekke ved belastninger når materialkvaliteten er redusert. En stor andel av lekkasjene stammer fra de private ledningene som går på privat grunn fra kommunalt nett inn til abonnenten. Det er viktig at også disse ledningene blir skiftet ut i forbindelse med rehabilitering av kommunalt nett i samme område. Dette kan sikres gjennom pålegg om utskifting av private ledninger ved rehabilitering av områder. Høydebasseng To høydebasseng i kommunen sikrer stabile trykkforhold på vannforsyningen og leveranse av vann til største del av kommunen ved strømstans på pumper. NRV har også egne basseng på sitt overføringsnett. Interkommunale anlegg NRV/NRA eier tre trykkøkningsstasjoner på sitt overføringsnett. Dette tilknytter også reservevannskilden Nordbysjøen. Rælingen kommune har også tre trykkøkningsstasjoner på sitt nett. Disse er alle koblet til driftsovervåkningssystemet. Side 13

15 FIGUR 7 VANNFORSYNINGSNETT, HØYDEBASSENG OG TRYKKØKNINGSSTASJONER I RÆLINGEN KOMMUNE Side 14

16 Felleskummer Det finnes et mindre antall felleskummer for spillvann og vannforsyning i kommunen. Disse representerer potensielle forurensningspunkter i vannforsyningen ved undertrykk i nettet. Kummene blir hovedsakelig utskiftet i forbindelse med planlagt rehabilitering av nettet. Brannvannsdekning Kommunen skal levere tilstrekkelig mengde vann for brannslokking i utbygde områder av kommunen. Det er ikke gjort noen systematisk kartlegging av kapasiteten i nettet, men tilbakemeldinger fra brannvesenet tyder på at den er tilstrekkelig. Det er gitt en anbefaling i beredskapsplanen for vannforsyning om at det utarbeidet temakart for brannvannsdekning ved bruk av nettmodell. Det legges til grunn for planen at dette blir gjennomført i løpet av de nærmeste årene. Private vannmålere Det er i dag omkring 6 % av abonnentene i kommunen som har installert vannmåler. Det er en målsetning at flere skal over på disse for en riktigere avregning av gebyrene og en bevisstgjøring av den enkeltes vannforbruk. FIGUR 8 LEKKASJE FRA VANNLEDNING Side 15

17 Vannmiljø Rælingen kommune er med i vannområdene Leira-Nitelva og Øyeren. I Leira-Nitelva er det pågående et overvåkningsprogram. Overvåkningen er treårig og utføres av NIVA og Bioforsk. Dataene vurderes i forhold til tilstandskriterier gitt i EUs rammedirektiv. Leira er i første planperiode, dvs. at vassdraget skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen Vannområdene er organisert slik: I 1998 ble det gjennomført prøvetaking av en rekke bekker i Rælingen. I løpet av 2011 blir det på nytt gjennomført prøvetaking. Prøvetakingen er i regi av Rælingen kommune og skal utføres av Bioforsk. Målet er å måle resultat av de tiltakene som er gjennomført innenfor opprydning i private avløpsanlegg. Side 16

18 Tiltaksvurdering I planleggingen av tiltak og investeringer de nærmeste 10 årene er det nødvendig å vurdere hvilke metoder og teknologier for rehabilitering av VA-nettet som skal benyttes. Det må også tas stilling til riktig investeringstakt for kommunen. Basert på områdenes tilstand munner dette ut i en prioritert kostnadsfestet tiltaksplan. Gjennom de siste 20 årene har grøftefrie løsninger vunnet stadig større terreng innen rehabilitering av vann- og avløpsanlegg. Dette er en stor sekkbetegnelse som omfatter forskjellige teknologier der fellesneveren er eliminering av graving. Enkelte av disse teknologiene baserer seg på at eksisterende rør beholdes og forsterkes med en ny innvendig foring. Andre baserer seg på boring av ny trase eller utblokking av eksisterende rør med inntrekking av ny ledning. Styrken og konkurransefortrinnet til de grøftefrie løsningene finner man i hovedsak i tettbebygde områder der kostnadene forbundet med graving er høye. På avløpssiden bør fallforholdene på avløpsledningene være gode for bruk av disse metodene. Tradisjonell grøfting blir fortsatt ofte foretrukket når det skal rehabiliteres flere ledningsnett samtidig. Dersom det er snakk om separering av felles avløp vil også denne løsningen oftest være mest fordelaktig. I Rælingen kommune legger man vekt på å samkjøre prosjekter mellom VA og veiavdelingen for å redusere de samlede investeringene. For å oppnå denne gevinsten forutsettes ofte bruk av tradisjonell grøfting, men det kan være tilfeller der grøftefrie løsninger sammen med rehabilitering av vei er den totalt sett rimeligste løsningen. For VA-området kan det ikke forsvares å velge en dyrere løsning enn nødvendig for å redusere kostnader på annen resultatenhet, uten at det blir kompensert for dette gjennom overføring av gevinst/tap mellom enhetene. Side 17

19 FIGUR 9 MONTASJE AV VANNKUM Med en fornyelsestakt på 2 % årlig av kommunens nett på 193 km ledninger er det nødvendig å skifte ut om lag 3,8 km ledninger årlig. Ettersom de tre nettypene i stor grad ligger i samme grøft kan man anta en nødvendig grøftelengde på omkring 2 km årlig. Grøftekostnad vil variere etter beliggenhet, grunnforhold og flere andre forhold. En gjennomsnittlig grøftekostnad på kr per meter anses å være et konservativt anslag som tar inn alle nødvendige installasjoner som pumpestasjoner og annet i forbindelse med anleggene. Dette gir nødvendig investering på omkring 10 mill kr årlig. For å ta høyde for mer akutte utbedringer i forbindelse med lekkasjer bør det settes av ytterligere 1,5 mill kr årlig til slike investeringer. Avskrivning av avdelingens utstyr med 0,5 mill årlig er også tatt inn i investeringsplanen. Områder med høy lekkasjeandel på vannforsyningen og høy grad av innlekking på avløpsnettet bør prioriteres høyt for utskifting. AF-systemer bør ha høyeste prioritet for utskifting. Felleskummer for vann og avløps bør også prioriteres høyt for utskifting. Det vil normalt være fordelaktig å gjennomføre en systematisk områdevis utskifting for å kunne friskmelde soner. Ledningsnettet i en sone er ofte bygget ut i samme periode og man har den samme tilstanden på nettet i hele sonen. Det er nødvendig med et visst volum på entreprisene for å få gode enhetspriser. Samtidig må ikke entreprisene bli for store slik at mindre, lokale entreprenører, som ofte vil gi gode priser, ikke har kapasitet til å delta i konkurransene. Denne planen tar kun for seg en prioritering av områder og tiltak. Det forutsettes at det utarbeides detaljerte saneringsplaner for hvert område for å klarlegge metode og omfang for saneringsarbeidet. Side 18

20 Tiltaksområder Det gis i det følgende en områdevis vurdering av vann- og avløpsnettet i kommunen med prioriterte tiltak for hvert område. Løvenstad Blystadlia Løvenstad var fokusområdet i forrige planperiode på grunn av dårlige vannledninger og høy lekkasje. Store deler av ledningsnettet har blitt rehabilitert i løpet av de siste fire årene. Det gjenstår noe utskifting på Torgenholtet, Kurlandsvegen og Løkkevegen. Særlig Torgenholtet er prioritert på grunn av felles avløpssystem og dårlige vannledninger. Blystadlia har ledninger fra slutten av 1970 og begynnelsen av 1980, og er av akseptabel kvalitet. Strømsdalen og Linjevegen blir skiftet ut i løpet av Dette området er prioritert på grunn av felles avløpssystem og dårlig tilstand på vannledninger. Rud Rud har i stor grad ledninger fra perioden Området har dårlig og tildels svært dårlig kvalitet på ledningsnettet, både av spillvann og vannledninger. Det antas høy grad av innlekking av fremmedvann. Ledningsmaterialer er i hovedsak vannledninger av grått støpjern, og avløpsledninger av betong. Området har totalt 56 km ledninger og prioriteres rehabilitert fra 2015 og ut planperioden. I løpet av denne perioden kan anslagsvis 20 km ledninger skiftes ut. Aamodt Ledningene på Aamodt er i størst grad anlagt i perioden 1960 til 1970 med hovedvekt av vannledninger i grått støpejern og avløpsledninger i betong, totalt er det 35 km med ledninger i området. Det prioriteres tiltak i området tidlig i denne planperioden grunnet ledningstilstand og prioritert separering av fellesavløp. Kirkeby Hammeren Området har et ledningsnett på omkring 14 km. Dette er i hovedsak bygget ut mellom 1970 og Materialene er støpejern på vannforsyningssiden og PVC og betong på avløpssiden. Det gjenstår noe avkloakkering på Hammeren, men området er godt dekket av kommunale ledninger. Det er ikke prioritert å gjøre tiltak i området i løpet av planperioden. Smestad Hektner Ledningsnettet på Smestad og Hektner er i likhet med bebyggelsen i området i hovedsak bygget ut mellom 1980 og Det er i alt 24 km ledninger i området av god kvalitet. Det er ikke prioritert å gjøre tiltak i området i løpet av planperioden. Jahr Grini I området Jahr Grini finnes det ikke kommunale avløpsledninger. Det er prioritert tiltak å etablere kommunalt avløpsnett i dette området. På vannforsyningssiden er dekningsgraden god og kvaliteten på ledningsnettet akseptabel. Side 19

21 Nordby På Nordby er det omkring 18 km med kommunale VA-ledninger. Disse er i hovedsak anlagt på 1980-tallet. Vannledningen mellom Nordby skole og Nordbyvegen beskrives å være av noe dårlig kvalitet. Ellers er området godt dekket av kommunale ledninger med akseptabel kvalitet. Side 20

22 Investeringsplan Investeringsplanen er basert på tiltaksvurderingen og anbefalt investeringsramme. Tabell 2 Investeringsplan vann og avløp Nye prosjekter Elveledning-Nordby Selvfallsledning Uller Linjevegen/Strømsdalen Dublering av VL til ytre Rælingen 4432 Aamodt Nedre Aamodt Øvre Utskifting biler, maskiner Selvfallsledning Nes Rud-området Små prosjekter SUM Tidligere vedtatte prosjekter Per Oppegaardsveg Granvegen, Fjellvegen, Kurlandsvegen, Hans Holtsveg, Torgenholtvegen, Westye Egebergsveg Strømsdalen, Løkkevegen Gangvei Fjerdingby, Smestad SUM Revidert Hovedplan og Saneringsplan Side 21

23 Gebyrutvikling. Å tegne en fremtidig utvikling av gebyrene byr på noen utfordringer, også på kort sikt. Det er mange faktorer som avgjør utviklingen. Det legges opp til en økt investering fram til 2015, kostnadene knyttet til dette påvirker selvkostregnskapet men er samtidig helt avgjørende for å holde driftskostnadene på et lavt nivå. Ettersom lånene har nedbetaling på 40år er det i hovedsak driftkostnadene og rentenivået som i størst grad påvirker det årlige selvkostregnskapet. Driftskostnadene påvirkes igjen av kjøp av vann og rensetjenester, altså prisene til NRV og NRA, samt mengdene av vann og avløp. Siden 2006 er det årlig betalt tilbake til kommunene fra selskapene ettersom de har hatt positive årsresultat. Dette er i stor grad brukt til å rehabilitere gamle ledninger, men også for å holde gebyrene nede. Det gjenstår betydelige verdier i de gamle NRV AS og RA-2 AS, hvor mye og når dette skal tilbakebetales er fortsatt ikke avklart. I Rælingen er det lagt opp til å tilbakebetale verdiene på samme måte som tidligere med en kombinasjon av rehabilitering og utjamning av gebyrene. Under vises det til en antatt utvikling av gebyrene ut i fra forutsetninger om 1,5 % befolkningsvekst og 5,0 % rente, ellers legges det til grunn nominelle verdier fra For å opprettholde en utskiftingstakt på ledningsnettet som gjør det mulig å fortsette å redusere vanntapet, og innlekking på avløpet må gebyrene opp. Det legges opp til å komme opp på et nivå hvor det er dekningsbidrag i løpet av planperioden, det legges også opp til en utjamning av utviklingen ved bruk av fondsmidler. FIGUR 10 GEBYRUTVIKLING BASERT PÅ INVESTERINGSPLAN Side 22

24 Måloppnåelse Mål Oppnåelse i 2010 Oppnåelse i 2020 Redusere vanntapet til 30 %. Ikke oppnådd vanntap på 38 % i Oppnådd vanntapet estimeres redusert til omkring 30 % i Redusere innlekking av fremmedvann på spillvannsnettet til 20 %. Ikke oppnådd total innlekking på omkring 25 % i Oppnådd for avløpsnettet totalt. Total innlekking estimeres til 20 % i Målet oppnås ikke i enkelte soner. Utvide og optimalisere overvåkningssystemet. Mangler sonevannmålere. Ingen beregning av mengde overløpsutslipp. Delvis oppnådd. 6 nye sonevannmålere for bedre kontroll av vannforbruk. Registrering av mengde avløpsvann i overløp. Gyldige, oppdaterte VA-kart med driftshendelser. Ikke oppnådd. Flere områder er ikke registrert. Driftshendelser blir ikke registrert i systemet. Etter planen skal dette være oppnådd gjennom systematisk registrering av områder og implementering av rutiner for registrering av driftshendelser. Side 23