Studieplan for bachelorstudium i Bibliotek- og informasjonsvitenskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieplan for bachelorstudium i Bibliotek- og informasjonsvitenskap"

Transkript

1 Studieplan for bachelorstudium i Bibliotek- og informasjonsvitenskap Innledning...2 Målgruppe...2 Opptakskrav...2 Læringsutbytte...2 Kunnskap og ferdigheter...2 Generell kompetanse...2 Innhold...2 Studiets oppbygning...3 Organisering og arbeidsformer...4 Arbeidskrav...4 Studieprogresjon...4 Praksis...4 Internasjonalisering...4 Vurdering og sensur...4 Vurderingsuttrykk...5 Første studieår...6 Emnegruppe Bibliotek og samfunn...6 Emne Bibliotek og samfunn 1 (15 studiepoeng)...6 Emnegruppe Litteratur og bruker...9 Emne Teksthistoriske linjer (15 studiepoeng)...9 Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 (15 studiepoeng) Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2 (15 studiepoeng) Andre studieår Emnegruppe Bibliotek og samfunn Emne Bibliotek og læring (5 studiepoeng) Emne Undersøkelsesmetoder i teori og praksis (10 studiepoeng) Emnegruppe Litteratur og bruker Emne Teori og analyse (10 studiepoeng) Emne Tekststudier (5 studiepoeng) Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning Emne Kunnskapsorganisasjon 2 (15 studiepoeng) Emne Brukere, gjenfinning og systemer 2 (15 studiepoeng) Tredje studieår Emnegruppe Bibliotek og samfunn Emne Bibliotekutvikling (15 studiepoeng) Emnegruppe Litteratur og bruker Emne Moderne skandinavisk litteratur (15 studiepoeng) Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3 (15 studiepoeng) Bacheloroppgave (15 studiepoeng) Fordypende valgfag Emne Mellom forandring og forankring: Endringsledelse i bibliotek (15 studiepoeng) Emne Biblioteket som læringsarena: Skolebibliotek (15 studiepoeng) Emne Utforming av nettsteder (15 studiepoeng) Website Production (15 ECTS Credits) Emne Vindu mot verden: Oversatt og fremmedspråklig litteratur i Norge (15 studiepoeng)

2 Bachelorstudium i Bibliotek- og informasjonsvitenskap Bachelor Program in Library and Information Science Innledning Bibliotek- og informasjonsvitenskap gir en bred innføring i organisering, gjenfinning og formidling av ulike medieformer og tekster, der brukeraspektet står sentralt. Informasjon, kunnskap og kultur i det flerkulturelle og digitale samfunnet vektlegges. Studiet kvalifiserer til arbeid i bibliotek, og også til arbeid i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjons- og kulturformidling inngår. Studiet er organisert i større emnegrupper, der også de forskjellige metodefagene inngår. Det er en sterk sammenheng mellom studiets forskjellige deler. Målgruppe Bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innen biblioteksektorens ulike deler og i virksomheter der dokumenthåndtering, formidling av informasjon samt kultur- og litteraturformidling inngår. Opptakskrav For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering. Læringsutbytte Kunnskap og ferdigheter En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap har bred kunnskap om bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale temaer og problemstillinger, og om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes. kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen bibliotekog informasjonsvirksomhet. har kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer for profesjonsutøvelse innen biblioteksektorens ulike deler og i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjonsog kulturformidling inngår. Generell kompetanse En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap har evne til analytisk tenkning og refleksjon. kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger. kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre. kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet. har beredskap til å møte forandringer i yrkeslivet. har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger. kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet. Innhold Studiet er delt inn i tre emnegrupper: bibliotek og samfunn i hovedsak med samfunnsfaglig metodegrunnlag 2

3 litteratur og leser i hovedsak med humanvitenskapelig metodegrunnlag kunnskapsorganisasjon og gjenfinning i hovedsak med metoder og redskaper fra matematikk og informatikk Emnegruppene blir nærmere presentert under hvert enkelt studieår. Studiets oppbygning Studiet er treårig og fører til graden Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til søknad om opptak til masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Søkere med generell studiekompetanse og bestått årstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan søke om innpassing til bachelorstudiet. 1. semester Bibliotek og samfunn (15 sp) Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 (15 sp) 5-ukers praksis (ingen studiepoeng) 2. semester Teksthistoriske linjer (15 sp) 3. semester Teori og analyse (10 sp) Kunnskapsorganisasjong og gjenfinning 1.2 (15 sp) Tekststudier (5 sp) Kunnskapsorganisasjon 2 (15 sp) 4. semester Bibliotek og læring (5 sp) Undersøkelsesmetoder i teori og praksis (10 sp) Brukere, gjenfinning og systemer 2 (15 sp) 5. semester Bibliotekutvikling (15 sp) Bacheloroppgave (15 sp, fortsetter i 6. semester) Enten: Moderne skandinavisk litteratur (15 sp, fortsetter i 6. semester) eller: Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3 (15 sp, fortsetter i 6. semester) 6. semester Fortsettelse av fag fra 5. semester Valgfritt fordypningsemne (15 sp) 3

4 Organisering og arbeidsformer Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, øvingsoppgaver, oppgavegjennomgåelser, skrivekurs, studiebesøk, diskusjoner, prosjektarbeid, studentpresentasjoner, gruppearbeid, seminarer, kollokvier, veiledning, respons, praksis og selvstudium. Arbeidskrav Omfanget på de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Studieprogresjon Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Alle eksamener må være bestått ved ordinær eksamen eller ved ny/utsatt eksamen før kandidaten kan fortsette på trinnet over. Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan innvilges av avdelingsstyret etter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det. Praksis I bachelorstudiet inngår ti ukers praksis i bibliotek, arkiv eller beslektede virksomheter. De ti praksisukene er fordelt på to perioder. Første praksisperiode er lagt til begynnelsen av 2. semester første studieår. Etter første praksisperiode skal studentene skrive en praksisrapport som skal godkjennes av faglærer. Første praksisperiode avsluttes med et obligatorisk praksisseminar. Godkjent praksis, praksisrapport og praksisseminar er en forutsetning for å få 1. studieår godkjent. e får også en intern praksisopplæring ved høgskolens læringssenter som en obligatorisk del av første studieår. Annen praksisperiode er lagt til slutten av 4. semester. Denne inngår som del av emnet Kunnskapsbasert bibliotekpraksis (10 studiepoeng). skal i andre praksisperiode gjennomføre en selvstendig undersøkelse av et emne som er av interesse for praksisstedet. Alle må gjennomføre praksisukene selv om de kan vise til lang arbeidserfaring fra bibliotek. Internasjonalisering Studenter ved bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan søke om utveksling ett eller to semestre tredje studieår. Utdanningen har avtaler innenfor Erasmus- og Nordplusprogrammet. e kan også søke på HiOs avtaler utenfor Europa. Mer informasjon finnes på avdelingens nettsider. Vurdering og sensur Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former. Omfanget på de ulike oppgavene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen i de enkelte emnene fremgår av emnepresentasjonene. Alle oppgaver blir vurdert av intern sensor. Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme vurderingskriteriene. I de fleste emnene vil et utvalg på 25 prosent av oppgavene også bli vurdert av ekstern sensor. I enkelte emner er det to interne sensorer. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, skal den eksterne sensoren sensurere sammen med alle interne sensorer. Mer informasjon om vurdering og sensur finnes i emnepresentasjonene. Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. 4

5 Vurderingsuttrykk Vurderingsuttrykket veksler mellom en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, og Bestått/Ikke bestått. Vurderingsuttrykket fremgår av emnebeskrivelsene. 5

6 Første studieår Emnegruppe Bibliotek og samfunn Emne Bibliotek og samfunn 1 (15 studiepoeng) Libraries and Society (15 ECTS Credits) Emnet består av tre delemner med integrerte arbeidsoppgaver. Delemnene tar opp bibliotekets og bibliotekarens roller ut fra tre ulike perspektiv: Samfunn, bruker og bibliotekar: forholdet til bruker og samfunn Organisering av bibliotektjenester: organisering og utvikling av tjenester Medier og marked: medier og teknologisk utvikling Læringsutbytte Kunnskaper har bred kunnskap om biblioteket som samfunnsinstitusjon og bibliotekarprofesjonens rolle kjenner til bibliotekfeltets historie og tradisjoner. har innsikt i hvordan politiske, økonomiske og teknologiske rammer påvirker biblioteksektoren. har innsikt i bibliotekenes rolle i det flerkulturelle samfunnet. har kunnskap om organisering og utvikling av bibliotektjenester i offentlig og privat sektor. har kjennskap til analog og digital dokumentproduksjon og -distribusjon, endringer innenfor dette området og nye dokument- og kommunikasjonsformer, internasjonalisering, statlige reguleringer og opphavsrett. Ferdigheter kan diskutere biblioteket og bibliotekarens rolle, bibliotekutvikling, organisering og rammevilkår, både i historisk og aktuelt perspektiv. kan finne fram til og vurdere informasjon og fagstoff og fremstille dette i skriftlige oppgaver slik at det belyser en faglig problemstilling. kan benytte prinsippene for faglig forfatterskap med særlig vekt på korrekt sitering, referering og kildeangivelser, og kan sette opp litteraturlister. Organisering og arbeidsmåter Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid med veiledning og selvstudium. Arbeidskrav To skriftlige gruppeoppgaver skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer. Vurdering Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Vurderingsformen er en 3-dagers individuell hjemmeeksamen. 6

7 Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Pensumlitteratur Bibliotek og samfunn 1 Pensumlisten gjelder for ordinære studenter ved utdanningen. Dersom du går på Fjernstudiet, kan pensumlisten avvike noe. I så fall er det pensumlisten knyttet til de enkelte kurspakkene som gjelder for deg. Skrivekurs Høsten 2011 Fagansvarlig: Synnøve Ulvik Pensum kunngjøres i forbindelse med skriveuken. Delemne Samfunn, bruker og bibliotekar Høsten 2011 Fagansvarlig: Øivind Frisvold Audunson, R. A. (2001). Folkebibliotekenes rolle i en digital framtid: Publikums, politikernes og bibliotekarenes bilder. I R. A. Audunson & N. W. Lund (Red.), Det Siviliserte samfunn: Folkebibliotekenes rolle ved inngangen til en digital tid (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Byberg, L., & Frisvold, Ø. (2001). Hvorfor folkebibliotek?: Et tilbakeblikk på bibliotek og politisk legitimering ved tre hundreårsskifter. I R. A. Audunson, & N. W. Lund (Red.), Det Siviliserte informasjonssamfunn: Folkebibliotekenes rolle ved inngangen til en digital tid (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Frisvold, Ø. (Red.). (2004). Bibliotek - kultur og samfunn: Artikkelsamling. Oslo: Høgskolen i Oslo. Inneholder artikler av bl.a. Arne Martin Klausen (om kulturbegrep), Arne Kokkvoll (om arbeiderkultur), Pierre Bourdieu (fra "Distinksjonen"), Marianne Gullestad (om norsk kulturell egenart), Einar Niemi (om samer og kvener), Kulturbrev av 1945 og Pensumartikler er merket med *. Frisvold, Ø. (2004). Bibliotek - kultur og samfunn: Lærebok. Oslo: Høgskolen i Oslo. Et av følgende verk velges: Mangset, P. (1992). Kulturliv og forvaltning: Innføring i kulturpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: s , eller: Vestheim, G. (1995). Kulturpolitikk i det moderne Noreg. Oslo: Samlaget, eller: 7

8 Dahl, H. F., & Helseth, T. (2006). To knurrende løver: Kulturpolitikkens historie Oslo: Universitetsforlaget. Delemne Organisering av bibliotektjenester Høsten 2011 Fagansvarlig: Synnøve Ulvik [Bibliotekvederlagsloven (1987)]. Lov om bibliotekvederlag. Lokalisert 13. august 2010 på Verdensveven: Børde, C., & Søndersrød, V. (2008). På rett hylle med Åndsverkloven: En veiledning i opphavsrett for arkiv, bibliotek og museum. Oslo: ABM-utvikling. 104 s. (ABM-skrift 45) [Folkebibliotekloven (1985)]. Lov om folkebibliotek. Lokalisert 13. august 2010 på Verdensveven: Forskrifter er også pensum. Moseid, T. (Red.). (2011). Bibliotek i Norge. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilgjengelig i Fronter i korridoren BIBIN Fjernundervisning. [Pliktavleveringslova (1989)]. Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument. Lokalisert 13. august 2010 på Verdensveven: Forskrifter er også pensum. Sanda, K.G. (udatert) Hovedpunkter fra rapporten Hvordan lykkes med interkommunalt samarbeid? Bø. Telemarksforskning. Hentet fra nettet 28. juni 2011: vedpunkter,%20tf%20rapport.pdf St. meld. nr. 23 ( ), dvs.: Det kongelege kultur- og kyrkjedepartement. ([2009]). Bibliotek: Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid. [Oslo]: Kultur- og kyrkjedepartementet. (St. meld. nr. 23 ( )). Lokalisert 13. august 2010 på Verdensveven: St. meld. nr 24 ( ), dvs.: Det kongelige kultur- og kirkedepartementet. ([2009]). Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv. [Oslo]: Kultur- og kirkedepartementet. (St. meld. nr. 24 ( )). Lokalisert 13. august 2010 på Verdensveven: Pensum: s [Åndsverkloven (1961)]. Lov om opphavsrett til åndsverk m.v.: Åndsverkloven. Lokalisert 13. august 2010 på Verdensveven: Kapittel 1 i forskriften er også pensum. Enkelte artikler kan komme i tillegg. 8

9 Supplerende lesing (ikke pensum): ABM-utvikling (2006). Bibliotekreform 2014: Del II Norgesbiblioteket nettverk for kunnskap og kultur. Oslo: ABM-utvikling. Lokalisert 13. august 2010 på Verdensveven: Kommunenes sentralforbund. (2005, mars). Interkommunalt samarbeid styrker og svakheter ved ulike modeller. Hentet fra ks_samarbeidsnotat_ doc Delemne Medier og marked Høsten 2011 Fagansvarlig: Kjell Ivar Skjerdingstad Detaljert pensumliste kommer Emnegruppe Litteratur og bruker Emne Teksthistoriske linjer (15 studiepoeng) Perspectives on Literature in History (15 ECTS Credits) Emnet utvikler studentens sjangerkunnskaper og forståelse for hvordan produksjon og lesing av litteratur har forandret seg gjennom tidene. I emnet inngår en bred historisk og sosiologisk gjennomgang av litteratur for barn og voksne. Læringsutbytte Kunnskaper ser sammenhengene mellom samfunnsendringer, litteraturproduksjon og lesing. har forståelse for grunnleggende sammenhenger mellom utvalgte litterære verk og deres samtid i ulike perioder fra antikken til vår egen tid. Ferdigheter kan redegjøre for hvordan sjangerkonvensjoner oppstår og forandrer seg. kan reflektere over ulike formidlings- og aktualiseringsmåter for litteratur. behersker elementær vitenskapelig skriving. behersker elementær utstillingsteknikk. Organisering og arbeidsmåter Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer og selvstudium. Det inngår et eget heldagsseminar om bestselgerlitteratur, et eget skrivekurs og et utstillingsseminar. Arbeidskrav 9

10 Tre oppgaver skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer. To oppgaver er knyttet til skrivekurset: en artikkel og en skriftlig og/eller muntlig respons. Èn oppgave er knyttet til utstillingsseminaret: å lage en bokutstilling. Vurdering Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Vurderingsformen er en 3-dagers individuell hjemmeeksamen. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Pensumlitteratur Teksthistoriske linjer Våren Fagansvarlige: Helge Ridderstrøm og Tonje Vold Kanonlitteratur og sjangerteori: Ridderstrøm, H. (2008). Litteraturhistoriske tekstpraksiser. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ridderstrøm, H. (2012). Tekstsamling: Sjangerteori, bokhistorie og teksteksempler. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. Tveit, Å. K. (2004). Innganger: Om lesing og litteraturformidling. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 7 er pensum i år; de andre kapitlene leses senere i løpet av studiet. Barnelitteratur Primærlitteratur, korttekster og uttdrag Alle utdragene blir trykket opp i en egen tekstsamling: Tveit, Å.K. (2011). Barne- og ungdomslitteratur. Hefte 1: Teksteksempler. Oslo: Høgskolen i Oslo. Hansen, M. (1974). Lille Alvilde. I K. Skjønsberg (Red.), Gavnlige og morende fortællinger for børn (s ). Oslo: Aschehoug. Originalverket utgitt Moe, J. (1974). Beate og Viggo Viking. I K. Skjønsberg (Red.), Gavnlige og morende fortællinger for børn (s.21-26). Oslo: Aschehoug. Originalverket utgitt Alcott, L. M. (1923). Småfrøkner: Fortelling. Kristiania: Aschehoug. Oversatt av Elise Horn. Zwilgmeyer, D. (1950). Eiebakke. I D. Zwilgmeyer, Vi barn. Sjustjernen. Oslo: Aschehoug. Originalverket utgitt Løland, R. (1974). Vaarblomsten. I K. Skjønsberg (red.), Gavnlige og morende fortællinger for børn (s ). Oslo: Aschehoug. Originalverket utgitt i R. Løland, Kvitebjørnen,

11 Ott, E. (1939). Siri fra Svalbard. Oslo: Aschehoug. Oversatt av Esther Normann Treider. Kvasbø, A. (1962). Vi ror i natt. Oslo: Gyldendal. Hopp, Z. (2005). Trollkrittet. Bergen: Vigmostad & Bjørke. Originalverket utgitt Keene C. (1972). Detektiv Nancy Drew og det stjålne armbånd. Oslo: Forlagshuset. Oversatt av Ivar Grotnæss. Vestly, A. (1954). Hemmeligheten. I A. Vestly, Ole Aleksander på farten. Oslo: Tiden. Prøysen, A. (1967). Kjerringa som ble så lita som ei teskje. Oslo: Tiden. Originalverketutgitt Wernström, S. (1975). Trellene. Oslo: Cappelen. Oversatt av Jo Ørjasæter. Ambjørnsen, I. (1987). Farlig søppel. I I. Ambjørnsen, Pelle og Proffen: Kjempene faller. Oslo: Cappelen. Knutsen, P. (1988). Svart cayal. Oslo: Cappelen. Harald Roseløw Eeg. (1996). Svidd. Oslo: Aschehoug. Eriksen, E. L. (2002). Pitbull-Terje går amok. Oslo: Aschehoug. Storck, Å. (2004). Badedrakten. Oslo: Damm. Oversatt av Marianne Viermyr. Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 (15 studiepoeng) Knowledge Organisation and Retrieval 1.1 (15 ECTS Credits) Emnet er knyttet til temaområdene brukere og deres informasjonsbehov, katalogisering, klassifikasjon og indeksering, referansearbeid og informasjonssøking, og vevpublisering. Læringsutbytte Kunnskaper ser sammenhenger i feltet kunnskapsorganisasjon og gjenfinning. har innsikt i grunnleggende problemstillinger, tilnærmingsmåter og løsninger innen dette området. har kunnskap om brukere og deres informasjonsbehov. forstår hvordan organisering av informasjon kan legge til rette for søking og gjenfinning. har kjennskap til grunnleggende teorier, metoder, standarder, hjelpemidler og verktøy for arbeidet med å beskrive, gjenfinne, tilgjengeliggjøre, velge og vurdere ulike typer informasjonskilder. 11

12 forstår sammenhengen mellom struktur og utseende i utformingen av nettsteder. Ferdigheter kan utforme grunnleggende beskrivelser av dokumenter med tanke på lagring, søking og gjenfinning. kan velge mellom, vurdere og bruke ulike metoder og hjelpemidler for referansearbeid og informasjonssøking. kan bruke relevante standarder for vevpublisering. Organisering og arbeidsmåter Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, oppgaver, øvelser, selvstudium og gruppearbeid. Arbeidskrav Én skriftlig gruppeoppgave knyttet til en kombinasjon av vevpublisering og referansearbeid/informasjonssøking skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer. Vurdering Eksamen i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 må være bestått, og alle arbeidskrav godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2. Vurderingsformen er en skriftlig, individuell 4-timers eksamen. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Pensumlitteratur Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning1.1 Høsten 2011 Taylor, A. G., & Joudrey, D. N. (2009). Organization of recorded information. I A. G. Taylor & D. N. Joudrey, The organization of information (3rd ed., s. 1-38). Westport: Libraries unlimited. Se også egne lister over de ulike temaområdene i kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1. Vevpublisering Høsten 2011 Fagansvarlig: Tor Arne Dahl Googles startveiledning for søkemotoroptimalisering. (2008, 13. november). Hentet 20. mai 2011 fra Tilgjengelige nettsteder: Design og koding. (2006). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Deltasenteret. Hentet fra Forelesningene og tilhørende presentasjoner er også pensum. Disse legges etter hvert ut på: 12

13 Referanse- og støttelitteratur: Castro, E. (2007). HTML, XHTML & CSS : visual quickstart guide (6th ed). Berkley: Peachpit Press. Omfang 480 s. 5. utgave kan også brukes. På nett?: Tilgjengelighet og web i ABM-sektoren. (2008). Oslo: ABM-utvikling. Hentet fra Stauffer, T (2003). Absolute beginner's guide to creating web pages (2nd ed.). Indianapolis: Que Publishing. Omfang: 368 s. Zeldman, J. (2007). Designing with web standards. Berkeley: New Riders. Omfang 410 s. Boken anbefales spesielt dersom du har lært presentasjonsbasert HTML tidligere. Katalogisering Høsten 2011 Fagansvarlige: Unni Knutsen og Kim Tallerås Katalogiseringsregler: Anglo-American cataloguing rules, second edition (3. utg.). (2007). Oslo: Nasjonalbiblioteket. 2. utg. fra 1998 kan også benyttes med rettelser ( ) Hegna, K. (2002, 16. april). Universell bibliografisk kontroll: Mål, midler, teknologi. Hentet fra Knutsen, U. (2009). Fragmentering eller fellesløsning? Hentet fra Pensum: Kap. 1-5 Knutsen, U. (Red.). (2011). Katalogisering: Oppgavesamling. Oslo: Høgskolen i Oslo. Den Norske katalogkomité (1999). NORMARC: Format for utveksling av bibliografiske data i maskinleselig form (2. utg.). Oslo: Nasjonalbiblioteket. Suppleres med revisjoner ( ) Finnes også i elektronisk form på: Omfang ca 225 sider i utskrift. Spangen, I. C. (2000). Register til NORMARC (2. utg.). Oslo: Nasjonalbiblioteket. Kan vurderes innkjøpt. Klassifikasjon og indeksering Høsten 2011 Fagansvarlig: Synnøve Ulvik, Marit Kristine Ådland, Anita Sandberg og Anne-Stine Husevåg 13

14 Ådland, M. K., & Anjer, J. (2009). Klassifikasjon og indeksering. Oslo: Høgskolen i Oslo. Pensum: Kap Dewey, M. (2002). Deweys desimalklassifikasjon (5. norske forkortede utg.). Oslo: Nasjonalbiblioteket. 2 bind. Innledningen og innledningene til hjelpetabellene er lesepensum. Rettelser og endringer til verket publiseres på: Referansearbeid og informasjonssøking Høsten 2011 Fagansvarlig: Jofrid Holter og Gerd Berget Undervisningshefter Holter, J. (2011). Opplysningssøking: Utvalgte referanseverk. Oslo: Høgskolen i Oslo. Omfang ca 75 s. Lesepensum *-merket materiale finnes i artikkelsamlingen Berget, G. & Holter, J. (Red.). (2011). Referansearbeid og informasjonssøking 1.1. og 1.2: Artikkelsamling. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. Berget, G., & Holter, J. (2008). Håndbøker. Oslo: Høgskolen i Oslo. Tilgjengelig i fagets Fronterrom. * Casell, K. A., & Hiremath, U. (2009). Reference and information services in the 21st century: An introduction (2. utg.). London: Facet. Pensum: Kap. 1-3, 13, 15 * Chowdury, G. G. (2004). Introduction to modern information retrieval. London: Facet. Pensum: Kap. 11 * Fisher, K. E., Erdelez, S., & McKechnie, L. (Red.). (2005). Theories of information behavior. Medford, NJ: Published for the American Society for Information Science and Technology by Information Today. (ASIST monograph series). Pensum: Kap. 3 og Theories: Kap. 2, 5, 16, 21, 63 og 64 * Ford, C. (2008). Crash course in reference. Westport, CT: Libraries Unlimited. Pensum: Kap. 3, 9 Fransson, J. (2007). Effektivare informationssökning på webben: Handbok i konsten att söka information. Ronneby: Hexaförlag. Hentet fra og Pensum: Kap * Hinman, L. M. (2008). Searching ethics: The role of search engines in the construction and distribution of knowledge. I: A. Spink & M. Zimmer (Red.), Web search: Multidisciplinary perspectives (s ). Heidelberg: Springer. 14

15 * Sauers, P. (2009). Searching 2.0. London: Facet. Pensum: Kap. 4 * Schiff, S. (2006, 31. juli). Know it all: Can Wikipedia conquer expertise?. The New Yorker. Hentet fra Tate, M. A. (2010). Web wisdom: How to evaluate and create information quality on the web. Boca Ranton, FL: CRC Press. Pensum: Kap. 2-4 * Werts, C. E. (2010). Comparing search engines for quick and dirty answers. Online, 34 (1), Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2 (15 studiepoeng) Knowledge Organisation and Retrieval 1.2 (15 ECTS Credits) Emnet er knyttet til temaområdene katalogisering, klassifikasjon og indeksering, referansearbeid og informasjonssøking samt databaseteori. Læringsutbytte Kunnskaper forstår problemstillinger, tilnærmingsmåter og løsninger innen feltet kunnskapsorganisasjon og gjenfinning. har kunnskap om hvordan ulike hjelpemidler og verktøy kan anvendes i arbeidet med dokumentbeskrivelse, lagring, søking og gjenfinning. kan vurdere funksjonaliteten i dokumentbeskrivelsene. forstår prinsippene for datamodellering. kan vurdere ulike typer informasjonskilder i forhold til et gitt informasjonsbehov. Ferdigheter kan utforme grunnleggende beskrivelser av dokumenter med tanke på lagring, søking og gjenfinning. kan bruke hjelpemidler og verktøy for dokumentbeskrivelse, lagring, søking og gjenfinning. kan modellere relasjonsdatabaser. kan velge mellom ulike typer informasjonskilder i forhold til et gitt informasjonsbehov. kan bruke hensiktsmessige søkestrategier. Organisering og arbeidsmåter Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, oppgaver, øvelser, selvstudium og gruppearbeid. Arbeidskrav Én temaovergripende gruppeoppgave. Arbeidskravene skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer. Vurdering Eksamen i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 må være bestått, og alle arbeidskrav godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2. Vurderingsformen er en skriftlig, individuell 6-timers eksamen. 15

16 Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Pensumlitteratur Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2 Databaseteori Våren 2012 Fagansvarlig: Tor Arne Dahl Berget, G. (2010). Relasjonsdatabaser og datamodellering (3. utg.). Oslo: Høgskolen i Oslo. Katalogisering Våren 2012 Fagansvarlig: Unni Knutsen og Kim Tallerås Katalogiseringsregler: Anglo-American cataloguing rules, second edition (3. utg.). (2007). Oslo: Nasjonalbiblioteket. 2. utg. fra 1998 kan også benyttes. Knutsen, U. (Red.). (2011). Katalogisering: Oppgavesamling. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. Den Norske katalogkomité. (1999). NORMARC: Format for utveksling av bibliografiske data i maskinleselig form (2. utg.). Oslo: Nasjonalbiblioteket. Suppleres med revisjoner: (http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/normarc ) Eller.: Kompendium datert oktober 2011, utgitt av Høgskolen i Oslo og Akershus. NORMARC-formatet finnes også elektronisk på: Omfang ca. 225 sider i utskrift. Spangen, I. C. (2000). Register til NORMARC (2. utg.). Oslo: Nasjonalbiblioteket. Kan vurderes innkjøpt Klassifikasjon og indeksering Våren 2012 Fagansvarlige: Synnøve Ulvik, Marit Kristine Ådland, og Anita Sandberg Ådland, M. K., & Anjer, J. (2009). Klassifikasjon og indeksering. Oslo: Høgskolen i Oslo. Pensum: Kap Dewey, M. (2002). Deweys desimalklassifikasjon (5. norske forkortede utg.). Oslo: Nasjonalbiblioteket. Rettelser og endringer til verket publiseres på: 16

17 Universal decimal classification: Abridged edition. (2003). London: British Standards. Referansearbeid og informasjonssøking Våren 2012 Fagansvarlig: Jofrid Holter og Jørn Helge Dahl Undervisningshefter Hald, O. H. (2011). Litteratursøking: Utvalgte referanseverker. Oslo: Høgskolen i Oslo. Lesepensum (*-merket materiale finnes i artikkelsamlingen Berget, G. & Holter, J. (Red.). (2011). Referansearbeid og informasjonssøking 1.1. og 1.2: Artikkelsamling. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.) * Bell, S. S. (2009). Librarian s guide to online searching (2. Utg.). Westport, CT: Libraries unlimited Pensum: Kap. 2 (s ), 3 (39-49) og 11 (s ). Hald, O. H. (2010). Litteratursøking: Studieplan med oppgaver (8. utg.). Oslo: Høgskolen i Oslo. Andre studieår Emnegruppe Bibliotek og samfunn Emne Bibliotek og læring (5 studiepoeng) Libraries and Learning (5 ECTS Credits) Innholdet i kurset er i hovedsak knyttet til temaene læring og læringsteori, undervisningsmetoder, veiledningsstrategier og veiledningsteknikker, informasjonssøkeprosessen, informasjonskompetanse, elevers og studenters informasjonssøkeatferd, utdanningsbiblioteket som pedagogisk ressurs, læringssentermodellen, og bibliotekaren som veileder og pedagog. Læringsutbytte Kunnskaper har kunnskap om og forståelse for bibliotekets og bibliotekarens rolle i undervisning og læring. kjenner til teorier om og modeller for læring, undervisning og veiledning, kjenner til teorier om og modeller for informasjonssøkeatferd. forstår sammenhengen mellom informasjonssøking, informasjonsanvendelse og læring. Ferdigheter 17

18 kan anvende aktuelle teorier og modeller for å forklare og reflektere over problemstillinger innen feltet. Organisering og arbeidsmåter Arbeidsformene veksler mellom forelesninger og selvstudium. Arbeidskrav Det gis ingen arbeidskrav i emnet. Vurdering Vurderingsformen er en skriftlig, individuell 3-dagers hjemmeeksamen. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Pensumlitteratur Bibliotek og læring Våren Fagansvarlig: Ellen Hjortsæter Litteratur merket med * finnes i Hjortsæter, E. (Red.) (2012). Bibliotek og læring: Artikkelsamling. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. * Boger, T.S., & Tufte, G.C. (2009). Erfaringer fra samarbeid mellom fagseksjon og bibliotek i emnet samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Uniped, 32 (1), * Bruce, C. (1997). The seven faces of information literacy. Adelaide: Auslib Press. Pensum: S. 1-13, 110 * Fagerli, H. M. (2007). Fra bibliotek til læringssenter og litt til. DF Revy 30 (2), 4-6. * Folkesson, L. (2004). Samspel mellan lärare och skolbibliotekarier. I M. Ullström (Red.), Sök för att lära: Om lärande, informationssökning och bibliotek (s ). Lund: Bibliotekstjänst. Granberg, M. (2005). Pedagogikk for bibliotekarer. Oslo: Høgskolen i Oslo. Pensum: Del I Læring og del II Undervisningslære/didaktikk. * Hansson, B. (2009). Handledning: Ett biblioteksperspektiv. I B. Hansson & A. Lyngfelt (Red.), Pedagogiskt arbete i teori och praktik: Om bibliotekens roll för studenters och doktoranders lärande (s ). Lund: BTJ förlag. Inglar,T. (2002). Lærer og veileder: Om pedagogiske retninger, veiledningsstrategier og veiledningsteknikker. Oslo: Gyldendal akademisk. Pensum: Del I Veiledningsstrategier. * Johnston, B., & Webber, S. (2003). Information literacy in higher education: A review and case study. Studies in Higher Education, 28, [335]

19 * Pors, N. O. (2005). Studer ende, Google og biblioteker: Om studerendes brug af biblioteker og informationsressourcer. København: Biblioteksstyrelsen. Pensum: Sammenfatning, s * Thomas, N.P. (2004). From library skills to information skills instruction: Kuhlthau's Information Search Process (ISP). I N.P. Thomas, Information literacy and information skills instruction (s ). Westport, CT: Libraries Unlimited. *Torras, M.-C., & Sætre, T.P. (2009). An educational platform for information literacy. I M.-C. Torras, & T.P. Sætre, Information literacy education: A process approach: Professionalising the pedagogical role of academic libraries (s. 9-30). Oxford: Chandos. Emne Undersøkelsesmetoder i teori og praksis (10 studiepoeng) Research Methods Theory and Practice (10 ECTS Credits) Emnet gir studentene en introduksjon til bibliotek- og informasjonsvitenskap som forskningsfelt. Temaer er problemformulering, operasjonalisering, innsamling og analyse av data, kvantitative og kvalitative metoder og forskningsmessige tilnærminger, observasjon som metode. tolkning og bruk av tabeller, regneark og aktuell statistikk. Læringsutbytte Kunnskap har innsikt i kvantitative og kvalitative samfunnsfaglige metoder. har, gjennom en praksisperiode, opparbeidet seg kjennskap til hvilke formål slike metoder kan tjene i profesjonsfeltet. Ferdigheter kan gjennomføre enklere undersøkelser og analyser innenfor praksisfeltet. kan anvende samfunnsfaglige metoder og teori i arbeid med oppgaveløsning i sitt videre studieforløp. Organisering og arbeidsmåter Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, øvinger og selvstudium. I tillegg gjennomføres det en fem ukers praksisperiode hvor studenten gjennomfører en selvstendig undersøkelse av et emne som er av faglig interesse for praksisstedet. Tema for oppgaven velges fra en liste med prosjektforslag utarbeidet av de ansvarlige for de tre emnekretsene ved bibliotekutdanningen. e skal bruke 50 % av sin arbeidstid til å gjennomføre prosjektet og å skrive prosjektrapporten, og tilbys noe individuell veiledning med prosjektet. Prosjektrapport innleveres umiddelbart etter avsluttet praksis og til gitt frist. Arbeidskrav Det gis ingen arbeidskrav i emnet. Vurdering Vurderingsformen er en prosjektrapport. 19

20 Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Pensumlitteratur Undersøkelsesmetoder i teori og praksis Våren 2012 Fagansvarlig: Anita Sandberg Audunson, R. (2007). Library and Information Science Education: Discipline, Profession, Vocation. Journal of Education for Library and Information Science, 48 (2), Høivik, T. (2011). En innføring i norsk bibliotekstatistikk. Hentet fra https://docs.google.com/document/d/1qyqxzeke4vi_alhqfcmnccq- 2qNx_CvWy2hrD4UD3c8/edit?pli=1# Johannessen, A., Tufte P.A., & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt. Ross, C. (2006). What role does reading play in the life of the reader. I C. Ross, L. McKechnie, & P. M. Rothbauer, Reading Matters. Westport: Libraries Unlimited. (s ). Emnegruppe Litteratur og bruker Emne Teori og analyse (10 studiepoeng) Theory and Analysis (10 ECTS Credits) Emnet utvikler studentens litterære kompetanse. øves i nærlesning. Det legges spesiell vekt på studentens skriftlige formidlingskompetanse. Læringsutbytte Kunnskaper har kunnskap om tekstvitenskapelig, litteraturvitenskapelig og litteratursosiologisk teori og metode. Ferdigheter kan analysere, fortolke og kvalitetsvurdere skjønn- og faglitterære tekster. er i stand til å overføre sin kompetanse i tekstanalyse til å fortolke også andre kulturelle uttrykk. kan argumentere for egne vurderinger av tekster og teksters kvalitet. kan påvise sosiale og kulturelle forskjeller i resepsjon, lesevaner og bruk av litteratur. Organisering og arbeidsmåter 20

21 Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, øvelser, kollokviegrupper med veiledning, studentpresentasjoner og selvstudium. Arbeidskrav En skriftlig, individuell analyseoppgave skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer. Vurdering Arbeidskravet må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Vurderingsformen er en skriftlig, individuell 4-timers eksamen. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Pensumlitteratur Teori og analyse Høsten Fagansvarlig for generell innføring: Knut Oterholm For barnelitteraturdelen: Åse Kristine Tveit For faget Bestselgerlitteratur med og uten Nobelpris: Cecilie Naper Skjønnlitteratur og sakprosa: generell innføring Tekster merket * finner du i tekstsamlingen til faget Pensumtekst til gjesteforelesning (24.10) om tegneserier kommer. Askeland, N., Otnes, H., Skjelbred, D., & Aamotsbakken, B. (2003). Tekst i tale og skrift: Innføring i tekstarbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: s og s *Brodersen, R. B., Bråten, F., Reiersgaard, A., Slethei, K, & Ågotnes, K. (c2007). Tekstens autoritet: tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: 27-39, 47-61, * Dahle, G. (1994). Hvor har du gjemt det du glemte? I Gro Dahle, Regnværsgåter. Oslo: Cappelen * Gripsrud, J. (2006). Mediekultur, mediesamfunn. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: s og s *Grøn, R. (2010). Formidlingens kontekster. I Rasmus Grøn, Oplevelsens rammer Former og rationaler i den aktuelle formidling af skønlitteratur for voksne på danske folkebiblioteker København: Department of Information Studies Royal School of Library and Information Science, Denmark Pensum: Janss, C., & Refsum, C. (2003). Hva er lyrikk? I C. Janss & Christian Refsum, Lyrikkens liv. Innføring i diktlesning. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: s Krogh, T. (2009). Hermeneutikk om å forstå og fortolke. Oslo: Gyldendal akademisk. Pensum s

22 *Langeland, H. (2011). Fortellingens stemmer I H. Langeland, Fortellerkunst: Håndbok i litterære teknikker. Oslo: Tiden. Pensum s * Littau, K. (2006). The Role of Affect in Literary Criticism. I Karen Littau, Theories of reading Books, Boddies and Bibliomania. Cambridge Polity Press. * Nedreaas, T. (1945). Jeg skal ha revansje. I Torborg Nedreaas, Bak skapet står øksen. Oslo: Aschehoug. * Penne, S. (2010). Literacy, litteratur og ulike lesemåter i mediesamfunnet. I Sylvi Penne, Litteratur og film i klasserommet Didaktikk for ungdomstrinnet og videregående skole. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: s Skei, H. (2006). Å lese litteratur: Lærebok i litterær analyse. Oslo: Gyldendal akademisk. Pensum: s , *Smidt, J. K. (2005). Narrativ analyse. I Jofrid Karner Smidt (Red.), Tekstsamling: Emnegruppe Litteratur og bruker II. Oslo: Høgskolen i Oslo. *Smidt, J. (1995). Blir teksten til i lesningen? Om resepsjonsteori. I E. M. Petersen (Red.), Litteratursociologi: En antologi (s ). Ballerup: Bibliotekcentralen. * Tvedt, T. (2004). The native strikes back: Om budbringeren og verdensbeskrivelser. Samtiden (4), *Tveit, Å. K. (2005). Elementer til bruk ved analyse av lyriske tekster. I Jofrid Karner Smidt (Red.), Tekstsamling: Emnegruppe Litteratur og bruker II. Oslo: Høgskolen i Oslo. Tveit, Å.K. (2004). Innganger: Om lesing og litteraturformidling. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: s og s *Aamodt, B. (1973). Samfunnet. I Bjørn Amodt, Tilegnet. Oslo: Gyldendal. Aspaas, Ø. (2008). Presentasjoner Leserorientert teori. I Øystein Aspaas, Fire litteraturteoretiske retninger med røtter i 1960-årene. Oslo: Unipub. Pensum: s og s Følgende tekster pensumtekster brukes til analyse i undervisningen: * Dahle, G. (1994). Hvor har du gjemt det du glemte? I Gro Dahle, Regnværsgåter. Oslo: Cappelen. * Nedreaas, T. (1945). Jeg skal ha revansje. I Torborg Nedreaas, Bak skapet står øksen. Oslo: Aschehoug. * Tvedt, T. (2004). The native strikes back: Om budbringeren og verdensbeskrivelser. Samtiden (4), * Hauge, O.H. (1971). Lauvhyttor og snøhus. I Olav H. Hauge, Spør vinden. Oslo: Noregs boklag. Dessuten velges en av fem tekster til analyseøvelse i egen obligatorisk arbeidsoppgave: Lyrikk: 22

23 Enten * Aamodt, B.(1981). Musikk. I B. Aamodt, Knuter, Mulm og andre dikt. Oslo Gyldendal. Eller * Falkeid, K. (2003). Kjensgjerninger. I K. Falkeid, Blå dikt. Oslo: Gyldendal. Eller begge. Novelle: *Aidt, N. M. (2008). Kvinnen i baren. I Naja M. Aidt, Bavian. Lysaker: Dynamo forlag. Bruk gjerne dansk utgave: Aidt, N. M. (2006). Kvinnen i baren. I Naja M. Aidt, Bavian. København: Gyldendalske boghandel, Nordisk Forlag A/S. Artikkel: *Reinertsen, M. (2010). Dø med stil og i stillhet. I Morgenbladet 25. juni. Novelle for barn: * Osland, E.(2004). Veslebror og Karlson. I Nær nok. Oslo: Samlaget. Annen litteratur av interesse (ikke pensum) Andersen, L. A., Steen, I. M., & Aase, L. (1988). Språkbruksanalyse. Oslo: Samlaget. *Andersen, P. T (1987). Kritikk og kriterier. I Jan Kjærstad (Red.), Vinduet, 41, (2), Grepstad, O. (1997). Det litterære skattkammer: Sakprosaens teori og retorikk. Oslo: Samlaget. Janss, C., & Refsum, C. (2003). Lyrikkens liv: Innføring i diktlesning. Oslo: Universitetsforlaget. Johnsen, E. B. (1995). Den andre litteraturen: Hva sakprosa er. Oslo: Cappelen akademisk. Kittang, A., Linneberg, A., Melberg, A., & Skei, H. H. (Red). (2003). Moderne litteraturteori: En antologi (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Lothe, J. (2003). Fiksjon og film: narrativ teori og analyse (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Lothe, J., Refsum, C., & Solberg, U. (1997). Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. Olsen, M., & Kelstrup, G., (Red.). (1981). Værk og læser: En antologi om receptionsforskning. København: Borgen. Smidt, J. K. (2002). Mellom elite og publikum: Litterær smak og litteraturformidling blant bibliotekarer i norske folkebibliotek. Oslo: Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo: Unipub. Vagle, W., Sandvik, M., & Svennevig, J. (1994). Tekst og kontekst: En innføring i tekstlingvistikk og pragmatikk. Oslo: Landslaget for norskundervisning i skolen (LNU) / Cappelen. Vagle, W. (1995). Kritisk tekstanalyse. I J. Svennevig, M. Sandvik, & W. Vagle, Tilnærminger til tekst: Modeller for språklig tekstanalyse (s ). Oslo: Landslaget for norskundervisning /Cappelen akademisk forlag. 23

24 Barnelitteratur, humor og bilder Tekster merket * vil bli trykket opp i tekstsamling til faget som vil foreligge ved semesterstart. Tema: Barnelitteraturteori * Appleyard, J. A. (1990). Introduction. I Becoming a reader: The experience of fiction from childhood to adulthood. Cambridge: Cambridge University Press. *Bache-Wiig, H. (1996). Den dobbelte stemmen i barnelitteraturen. I Norsk barnelitteratur: Lek på alvor. (s ). Oslo: Cappelen akademisk. *Nikolajeva, M. (2004). Barnbokens byggklossar. Lund: Studentlitteratur. Pensum: Kap. 1 og utdrag fra kap. 2 og 4 Penne, S. (2003). Noen lesere på mellomtrinnet akkurat nå. En undersøkelse av åringers lesing av skjønnlitteratur. Oslo: Høgskolen, Avd. for lærerutdanning. Pensum: Kap og kap *Westin, B. (2002). Vad är barnlitteraturforskning. I S. Bergsten (Red.), Litteraturvetenskap: en innledning. (s ). Lund: Studentlitteratur. Tekster til analyse *Christensen, L.S. (1992). Ingens. Oslo: Cappelen. Pensum: Novellen Jubel, s Holm, D. (2010). Edderkopper. Bergen: Mangschou. Kleiva, R. (1997). Ikkje gløym å klappe katten. Oslo: Samlaget Saint-Exupéry, A. de (2008). Den lille prinsen. Oslo: Aschehoug 1. no.utg. 1962, original utg Tema: Bildeanalyse *Barthes, R. (1994). I tegnets tid. Oslo: Pax. Pensum: Bildets retorikk, s *Traavik, I. (2007). Innføring i bildeanlayse (s ). Oslo: Unipub. Pensum: Lesing og tolking av bildebøker, s Tekster til analyse Hole, S. (2008). Garmanns gate. Oslo: Cappelen Damm. Sendak, M. (1970). Til huttetuenes land. Oversatt av Anne-Cath Vestly. Oslo: Cappelen Originaltittel: Where the wild things are, Renberg, T. og Torseter, Ø. (2010). Gi gass, Ine. Oslo: Cappelen Damm. Tema: Humor * Flekkøy, K.M. (1967). Alvordord om skjemt. Syn og segn, s

25 *Reiersen, T. (2005). Begreper for humor. (s ). (Hovedfagsoppgave, Universitetet i Tromsø). Tromsø: Universitetet i Tromsø. Pensum: Kap. 3. Tekst til analyse Nesbø, J. (2010). Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje. Oslo: Aschehoug Bestselgerlitteratur med og uten nobelpris Tekster merket med * vil bli trykket opp i eget faghefte som kan kjøpes i Akademika fra og med semesterstart. Faglitteratur * Cawelti, J. G. (1995). Notater til en typologi for litterære formler. I A. Elgurén & A. Engelstad (Red.), Eassys om kriminallitteratur (s ). Oslo: Cappelen. * Gripsrud, Jostein. (1995). Kriminelt godt - og dårlig. I A. Elguren & A. Engelstad (Red.), Under lupen: Essays om kriminallitteratur (s ). Oslo: Cappelen akademisk. * Haugen, T. (1995). Fantastisk litteratur: Deriblant science fiction og heroisk fantasilitteratur. [Oslo]: Biblioteksentralen. * Kolbjørnsen, T. (1999). Melodrama. I P. Larsen og L. Hausken (Red.). Medier, tekstteori og tekstanalyse (s ). Bergen: Fagbokforl. Naper, C. (2007). Kvinner, lesning og fascinasjon. Oslo: Pax. Pensum: S , 21 27, , * Rønning. H. (udatert). Manglende respekt: Om intellektuelles forhold til populærkulturen. I C. Naper (Red.), Mord og melodrama (s. 3 11). Oslo: Høgskolen i Oslo. Skjønnlitteratur Kvitebjørn kong Valemon. (1983). I P. C. Asbjørnsen & J. Moe (Red.), Samlede eventyr (s ). Stabekk: Den norske bokklubben. Undset, S. (1964). Kransen. Oslo: Den norske bokklubben. Opprinnelig utgitt i Sandemo, M. (1982). Trollbundet. Oslo: Bladkompaniet. Ford, J. (2009). Hotellet på hjørnet av bitter og søt. Oslo: Pantagruel eller Paduro, L. (2010). Forårsblæst over Havana. København: Sohn forlag. I tillegg kommer det i timene til å bli referert til andre bestselgerforfattere som Victoria Hislop, Cecilie Samartin, Tatiana de Rosnay m.fl. 25

26 Emne Tekststudier (5 studiepoeng) Textual Studies (5 ECTS Credits) Den teoretiske kunnskapen fra emnet Teori og analyse ligger til grunn for emnet. vil kunne velge mellom ulike tematiske områder å fordype seg i. Læringsutbytte Kunnskaper har kunnskap om hvordan ulike tekster og sjangre anvender ulike metodiske og teoretiske strategier. Ferdigheter behersker selvstendig analyse av litterære tekster eller visuelle uttrykk. behersker muntlig formidling. er i stand til å gi muntlig/skriftlig respons på andres innlegg. er i stand til å skrive anmeldelser og/eller andre formidlende tekster forankret i egne analyser og problemstillinger. Organisering og arbeidsmåter Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, studentpresentasjoner og selvstudium. Arbeidskrav En muntlig presentasjon av en tekst eller et tema i plenum. Vurdering Arbeidskravet må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Vurderingsformen er en mappe, bestående av èn lengre eller flere kortere tekster. Vurderingsuttrykket er Bestått / Ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Pensumlitteratur Tekststudier Høsten Litteratur, kritikk og kvalitet Faglærer: Kjell Ivar Skjerdingstad Detaljert pensumliste kommer senere. Tekstene vil være tilgjengelige i Fronter. Sakprosa Faglærer: Åse Kristine Tveit Detaljert pensumliste kommer senere. Mord og kjærlighet: Mer om bestselgerlitteratur med og uten nobelpris Fagansvarlig: Cecilie Naper 26

Pensumliste. BoS : Emne bibliotek og samfunn 1 - Skrivekurs. Pensum. Samfunn, bruker og bibliotekar [ca. 380 s.]

Pensumliste. BoS : Emne bibliotek og samfunn 1 - Skrivekurs. Pensum. Samfunn, bruker og bibliotekar [ca. 380 s.] Emnekode: BIB1100 Emnenavn: Bibliotek og samfunn Studieår: 2014-2015 Kull: 2014-2015 Semester: Studieprogram: Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Avdeling: ABI Fagansvarlig / emneansvarlig:

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i digital kommunikasjon Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 60 studiepoeng og tas på heltid over 1 år. Det er også mulig å ta det på deltid over

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap STUDIEPLAN Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap 60 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 24.september 2015.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Norsk årsstudium Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2011/2012 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går over ett år på heltid. Det er mulig å ta studiet på deltid

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet [Godkjent SU-fakultetet, dato] NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2017/2018 Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse. Studiet gir oppdatert

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Norsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Studieplan for Norsk 1 ( trinn)

Studieplan for Norsk 1 ( trinn) Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 1 (8.-13. trinn) Norsk språk og litteratur i et globalisert samfunn Studieåret 2017/2018 Norsk 1 (8-13) Norsk språk og litteratur i et globalisert samfunn

Detaljer

Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn)

Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner som et

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Emneplan Kulturjournalistikk

Emneplan Kulturjournalistikk Emneplan Kulturjournalistikk Emnekode og emnenavn JKULT6000 Kulturjournalistikk Engelsk emnenavn Arts and Culture Journalism Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester Høst og vår Undervisningsspråk

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn)

Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn) januar 17 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn) Flerspråklighet og litterære kulturmøter Studieåret 2017/2018 Norsk 2 Flerspråklighet og litterære kulturmøter består av to emner og går over

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet FORFATTERSTUDIUM 2 Navn Forfatterstudium 2 Forfattarstudium 2 Study in Creative Writing 2 Omfang 60 studiepoeng Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Detaljer

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre. Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh. dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Obligatoriske emner i Master i barnehageledelse Emnene kan inngå i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

Emneplan for vevpublisering og informasjonsarkitektur (15 studiepoeng)

Emneplan for vevpublisering og informasjonsarkitektur (15 studiepoeng) Emneplan for vevpublisering og informasjonsarkitektur (15 studiepoeng) Vevpublisering og informasjonsarkitektur (15 studiepoeng) er det andre av fire emner i studieplan for design og kommunikasjon i digitale

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Kull 2015 Bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap

Kull 2015 Bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap Kull 2015 Bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap (Kort) introduksjon til søkere I informasjonssamfunnet inngår dokumenter som aviser, (e-)bøker, musikk, film, blogger, facebook, twitter og dataspill

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre

Detaljer

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd vår 2012 Sist revidert av fagansvarlig 01.03.2014 1 Studieprogrammets

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. STUDIEPLAN Undervisningsspråk: Norsk, svensk, dansk og engelsk. Generelle forkunnskaper: Allmenn studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. Studiemål og læringsutbytte

Detaljer

EXFA-275 Examen facultatum

EXFA-275 Examen facultatum EXFA-275 Examen facultatum Engelsk: Examen facultatum Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: 1 Vurdering: vår Emnekode: EXFA-275 Misjonshøgskolen - MHS Emneansvarlig: Knut Alfsvåg

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget ved TKD

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng)

Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng) Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng) Norwegian for interpreters (15 ECTS) Bachelornivå Studieprogramkode: NFT Emnekode: NFT6000 Deltid Emnet etablert og emneplan godkjent av rektor 5. juli 2012

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Innhold. Norsk. Ingen

2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Innhold. Norsk. Ingen 2NK27 Norsk Emnekode: 2NK27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Fagplanen bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanning fra april 2003. Målområdene i faget er: 1. 2. 3. Faglig

Detaljer

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2017-2018 Sist endret 01.02.17 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Language learning in ECEC institution Studiepoeng 30

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning

Detaljer

Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS)

Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS) Emneplan for Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS) Visual Communication Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget

Detaljer

Studieplanendringer Bachelorstudium i arkiv og dokumentbehandling og Årsstudium i arkiv og dokumentbehandling

Studieplanendringer Bachelorstudium i arkiv og dokumentbehandling og Årsstudium i arkiv og dokumentbehandling Til studieutvalget Dato: 17. desember 2013 VEDTAKSSAK NR 26/12 Saksnr.: Skriv inn saksnr. Journalnr.: Skriv inn journalnr. Saksbehandler: Anne Drag Tidemand-Fossum og Liv Gjestrum Studieplanendringer Bachelorstudium

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 ( trinn) Studieåret 2016/2017

Studieplan for Norsk 2 ( trinn) Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) Flerspråklighet og Studieåret 2016/2017 Faglig innhold Norsk 2 Flerspråklighet og består av to emner og går over to semester. Begge emnene omfatter både

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Engelsk 2 Engelsk 2 for 5-10 er et fleksibelt studium innen amerikansk og britisk litteratur og kulturkunnskap, skreddersydd for å videreutvikle kompetansen til lærere innen sentrale emner i engelskfaget.

Detaljer

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato:

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Norsk som andrespråk Studiet går over to semestre 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 Drama Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium på ett semester og omfatter 30 studiepoeng. Studiet kan inngå i en bachelorgrad. Innledning I studiet

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil gjøre det mulig for studenter med en master (minimum 90 studiepoeng) å bli tatt opp på FSV sitt doktorgradsprogram

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Studieplan Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 1 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Studieplan for Norsk 1 ( trinn) Studieåret 2016/2017

Studieplan for Norsk 1 ( trinn) Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 1 (8.-13. trinn) Norsk språk og litteratur i et globalisert samfunn Studieåret 2016/2017 Faglig innhold Norsk 1 Norsk språk og litteratur i et globalisert samfunn gir kunnskap

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Coaching i én-til-én-relasjoner og coaching som ledelsesverktøy Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i «Coaching» er et studium på bachelornivå. Studiet har et

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2011/2012 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Med joik som utgangspunkt, 15 stp

Med joik som utgangspunkt, 15 stp NO EN Med joik som utgangspunkt, 15 stp Den sørsamiske kulturen er en viktig del av regionens og nasjonens felles kulturarv. Den sørsamiske musikken, joiken, utgjør derfor en naturlig del av det kulturelle

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn)

Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Med joik som utgangspunkt, 15 stp

Med joik som utgangspunkt, 15 stp NO EN Med joik som utgangspunkt, 15 stp Den sørsamiske kulturen er en viktig del av regionens og nasjonens felles kulturarv. Den sørsamiske musikken, joiken, utgjør derfor en naturlig del av det kulturelle

Detaljer

Pedagogikk 3. studieår

Pedagogikk 3. studieår Pedagogikk 3. studieår Emnekode: BFØ102_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel STUDIEPLAN FOR Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse og sosialfag 15 studiepoeng Kull 2013 Godkjent av: dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

Reiselivsledelse - bachelorstudium

Reiselivsledelse - bachelorstudium Reiselivsledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Norsk hotellhøgskole Fører til grad: Bachelor i reiselivsledelse

Detaljer

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Bachelor s assignment Bachelorstudium barnehagelærerutdanning 15 studiepoeng Deltid og Ablu Emnekode deltid: BLD3900 Emnekode arbeidsplassbasert: BLA3900?

Detaljer