Prosjektrapport. Reparasjon Ansvar. Oktober Offerfokusert tilnærming i arbeid med straffedømte KRIMINALOMSORGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport. Reparasjon Ansvar. Oktober 2009. Offerfokusert tilnærming i arbeid med straffedømte KRIMINALOMSORGEN"

Transkript

1 KRIMINALOMSORGEN Prosjektrapport Reparasjon Ansvar Offerfokusert tilnærming i arbeid med straffedømte Oktober 2009 Pål Grav Ass. friomsorgsleder i Nordland /

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: I SAMMENDRAG side 2 II INNLEDNING.side 3 Kort om restorative justice i kriminalomsorgen side 3 Målsettingen med prosjektet side 5 Kinderegget side 7 III ORGANISERING OG PROSJEKTDRIFT side 8 IV PROSJEKTET OG FORHOLDET TIL KONFLIKTRÅDET.side 10 V CASE side 12 Anders Birger Carl Daniel VI REFLEKSJONER side 19 VII VEDLEGG Brev tilknyttet casene "Fokus på offer" Omtale av filmen "Facing the Demons" Infomateriell om prosjektet Referanselitteratur

3 I SAMMENDRAG Rapporten beskriver et faglig utviklingsarbeid med restorative justice tilnærming. Innsats er rettet inn mot straffedømte i 3 av kriminalomsorgens enheter i Bodø. Målsettingen er å introdusere offerperspektivet i kontakten med de dømte, utvikle økt bevisstheten om offerets situasjon og utløse gjenopprettende prosesser mellom straffedømte og deres offer. Arbeidet med målgruppa resulterte i intervensjonen "Fokus på offer". Dette konseptet er tilrettelagt som en manual for arbeid i gruppe. Rapporten beskriver gjenopprettende arbeid med 4 straffedømte som også involverer deres offer. Det konstateres at det var vanskelig å få i gang gjenopprettingsprosesser mellom gjerningsperson og offer, og det diskuteres ulike forhold som påvirker dette arbeidet. Videre settes fokus på kriminalomsorgens rolle i et gjenopprettingsperspektiv og hvilket ansvar og rolle det er mulig for etaten å inneha i et slikt arbeid. IMALL MINDI DIKUll PEOPLE AVERAGE MINDI Dif 1111 EVENTI GREAT MIND1 D1JCUIJ IDEM Visdomsord, veggplakat i en menighet i township Atlantis, Cape town, Sor-Afrika 2

4 II INNLEDNING Kimen til Reparasjon &Ansvar prosjektet oppstod gjennom deltakelse i lederutviklingsprogrammet (LUP) som ble gjennomført i kriminalomsorgen region nord i 2007/2008. En oppgave for alle deltakere i dette programmet var å gjennomføre et utviklingstiltak i egen organisasjon. Jeg valgte et prosjekt der fagutvikling skulle stå i sentrum. Ledelsesaspektet, som stod sentralt i LUP, skulle ivaretaes gjennom involvering av medarbeidere i 3 av kriminalomsorgens enheter i Bodø. Den faglige tilnærmingen i selve arbeidet skulle baseres på prinsippene for "restorative justice". Prosjektideen fikk sin tilslutning både lokalt i de tre enhetene og i Kriminalomsorgen region nord. Prosjektperioden varte fra til og der undertegnede var prosjektleder. Finansieringen ble ivaretatt med prosjektmidler fra region Nord, kompetansemidler fra Husbanken og driftsmidler fra Friomsorgen i Nordland. Bodø fengsel og Bodø overgangsbolig bidro gjennom selv å dekke opp for tilretteleggere som ble opptatt med prosjektarbeidet i turnusen og på sin frivakt. Kort om restorative justice i kriminalomsorgen Det er vanskelig å oversette det engelske begrepet -restorative justice- til godt norsk. Begrepet blir gjerne oversatt med "gjenopprettende rett" eller "gjenopprettende rettferdighet". Den filologiske debatten rundt begrepsavklaringen er imidlertid neppe sluttført.( ref Siri Kemèny, sekretariatet for konfliktrådene, Krus-konferanse, mars 2009). Jeg velger i fortsettelsen å dels bruke den engelske benevnelsen (forkortet rj) og begrepet "gjenopprettende arbeid/ prosesser" RJ som tilnærming har fått mye positiv fokus de siste tiår. Tilnærmingen har utviklet seg fra praksis til teori dvs at det vi i dag forbinder med og kaller restorative justice praksiser, dels utviklet seg og var der før noen begynte å utvikle en mer sammenhengende teori med klare verdier og prinsipper (Kemèny). I dag opptar temaet så vel teoretikere, praktikere, byråkrater og politikere. Ideologien og praksisen kan betraktes fra mikro- til makronivå, - eksempelvis slik vi kjenner den fra tilrettelagte møter på individnivå i konfliktråd og til demokratiske rettsoppgjør som ledd i nasjonsoppbyggingen som pågikk f eks i Sør-Afrika etter apartheid regimet (Sannhetskommisjonene). RJ har tre kjerneelement: Lovbrudd dreier seg om at en mellommenneskelig relasjon er blitt ødelagt, eller at det er blitt skapt en negativ relasjon (det sosiale element) Gjenopprettende rett forutsetter deltakelse fra de som er berørt, dvs gjerningsperson, fornærmet, lokalsamfunn (det demokratiske element) 3

5 Gjenopprettende rett forutsetter at skaden repareres, eller anstrengelser i retninga av at så mye av skaden som overhodet mulig blir gjort godt igjen (det reparerende element) Relevante spørsmål i denne sammenheng er: Hvem er blitt skadet? Hva er deres behov? Hvem sitt ansvar er det å gjøre noe med disse behovene? Til sammenligning spør dagens rettssystem: Hvilken lov er blitt brutt, hvem gjorde det og hva fortjener de i straff? Den blindede fru Justisia. Veggmaleri ved Justispalasset i Cuzco, Peru 411 En prosessorientert definisjon som Europarådet og FN benytter for RJ er følgende (Tony Marshall, England): RJ er en glenopprettende prosess hvor alle parter som er berort av et lovbrudd samarbeider for i fellesskap å bestemme hvordan man skal handtere ettervirkningen av lovbrudd og komplikasjoner for fremtiden. 4

6 En mer målorientert definisjon lyder (Bazemore og Walgrave): RJ er en mulighet for å skape rettferdighet ("gjore rett") etter at et lovbrudd har funnet sted slik at den individuelle, relasjonelle og sosiale skaden som er forårsaket av lovbruddet blir reparert. Gjennom ulike offentlige styringsdokument (bla Soria Moria erklæringen og St. meld 37) gies det her hjemme i Norge i økende grad innspill til at kriminalomsorgens praksis bør kunne utvikles mer i tråd med de gjenopprettende prinsipper. Det blir hevdet at tilnærmingen bidrar rehabiliterende og forebyggende overfor gjerningsperson, og ikke minst at offer for krenkelser og skade i større grad får ivaretatt sine behov. Dette anses å være viktige bidrag til økt trygghetsfølelse og bedret livskvalitet for den enkelte som er blitt rammet av kriminalitet. Disse signalene om større fokus på gjenoppretting innenfor dagens straffende rett skjer parallelt med et økende press for å styrke offerets rettslige stilling i straffesaker. Stortingsmelding 37 utpeker konfliktrådene som hovedleverandør av restorative justice i straffesakskjeden. Konfliktrådene har i flere år ervervet kompetanse og erfaringskunnskap i forhold til denne tilnærmingen. Målsettingen med prosjektet Noen underliggende hypoteser som ble stilt i innledningen til prosjektet var følgende: Hvis det er sant at kriminalitet ikke bare handler om å bryte lover og regler, men også innebærer krenkelse av andre menneskers rettigheter, og med den konsekvens at det skaper konflikt mellom mennesker, - så sitter kriminalomsorgen med ansvar for et stort antall mennesker som har etablert større eller mindre konflikter med sine omgivelser. Hvis det er sant at det ordinære strafferettsapparatet i liten grad greier å ivareta prosesser i den mellommenneskelige konflikten som er oppstått mellom gjerningsperson og fornærmet,- så sitter kriminalomsorgen med ansvar for et stort antall mennesker som ikke har fått tilstrekkelig anledning til å få gjort noe aktivt med det mellommenneskelig aspektet ved sin kriminalitet. I tillegg vet vi for lite om følgende: I hvilken grad foreligger det et behov hos den straffedømte (krenkeren) for å ta tak i den mellommenneskelige siden av den konflikten som hans straffbare handling har skapt? Og hvis behovet ikke er uttalt til stede hos domfelte, kan det i så fall tilrettelegges for å øke motivasjon i denne retning? (utvikling av offerbevissthet). 5

7 Kan i så fall kriminalomsorgens ansatte tilrettelegge og utføre dette motivasjonsarbeidet? Hvis det framkommer et ønske fra den domfelte om kontakt mot den fornærmede i saken, - o o Hvordan vil i så fall den krenkede part oppleve at representanter for straffegjennomføringssystemet initierer en slik prosess? Hvordan vil kriminalomsorgens medarbeidere oppleve sin rolle i dette arbeidet? Prosjektleder i forsoningsposisjon. Skulpturpark i Cape-Town 6

8 Kinderegget,- Tre ting på en gang I litteratur som presenterer restorative justice blir det ofte lagt vekt på hvordan denne tilnærminga står i kontrast til de tradisjonelle tilnærmingene i straffesystemet vårt. Restorative justice stiller eksempelvis andre spørsmål. Her er en er opptatt av hvem som har opplevd krenkelse og hva det har ført til for den enkelte. Det reises bl a spørsmål om hvordan ansvar og forpliktelse i kjølvannet av krenkelsen best mulig kan ivaretas, - av gjerningsperson og av nærsamfunnet. De to andre og mer tradisjonelle perspektiv i tilnærmingen til behandling av straffedømte er gjerne omtalt som Det straffende perspektivet Det rehabiliterende perspektivet. Det er imidlertid mulig å betrakte de tre perspektiv som ikke- konkurrerende, og mer som ulike dimensjoner i den helhet vi som system (kriminalomsorg) forholder oss til. Den straffende dimensjonen i kriminalomsorgens virke vil alltid (?) være tilstede, - kriminalomsorg gjennomfører per definisjon straff på vegne av samfunnet. Foreligger det problematikk som tilsier rehabiliterings- /reintegreringsbehov hos den dømte, vil målsettingen også være å jobbe med dette under straffegjennomføring. Det er med en slik innfallsvinkel en målsetting å tilrettelegge for at tilbakefall til ny kriminalitet unngås hos den dømte. Den rehabiliterende dimensjonen vil derfor i større eller mindre grad også være til stede. "Reparasjon og Ansvar" introduserer det tredje perspektivet inn i kriminalomsorgens arbeid: Det gjenopprettende perspektivet. Fokus settes på hvem som er blitt rammet og hvilke behov disse måtte ha. Perspektivet introduseres som en utvidelse og som et supplement til de to andre. Sagt med andre ord: Innenfor en strafferettslig ramme med påført pine(fokus på samfunnets behov), arbeides det også med (re)habilitering (fokus på domfeltes behov) og samtidig også med gjenopprettende rettferdighet (fokus på offerets behov og aktiv deltakelse). En interessant spørsmål kan være om disse tilnærmingsmåtene henger sammen i den forstand at de både blir meningsfulle og gjensidig forsterkende når de far fungere i en integrert sammenheng. Eller det slik at det straffende elementet vil ødelegge for det gjenopprettende? Tre ting på en gang er det mulig? 7

9 III ORGANISERING og PROSJEKTDRIFT 3 ulike arena Prosj ektet omhandlet arbeid på tre av kriminalomsorgens enheter i Bodø: Bodø fengsel, Bodø overgangsbolig og Nordland friomsorgskontor i Bodø. 41 Bakgrunnen for denne organiseringen var motivert av flere forhold: Ulikheten i rammebetingelser i strafferegimene (lukket, åpen, frihet), Ulikhet i straffbare handlingene (type og alvorlighetsgrad) Utvikling av en felles faglig og ideologisk tilnærming for medarbeidere i ulike strafferegimer Frikjøp. Prosjektleder ble frikjøpt hele perioden fra ordinær drift ved sin enhet. Prosjektleder fungerte likevel som stedfortreder samt deltok på en del møtevirksomhet mm i kontoret. Kontorsted var friomsorgskontoret. Styringsgruppe bestod av enhetsledere og rådgiver ved region nord: Magnus Vibe, Nordland friomsorgskontor Sigurd Schultz, Bodø overgangsbolig Geir Broen, Bodø fengsel Marit Oxås, rådgiver ved Kriminalomsorgen region nord. Tilretteleggere I samarbeid med enhetsledere ble det pekt ut 3 medarbeidere fra hver enhet som skulle fungere som prosjektets "spesial-agenter", - eller tilretteleggere som vi valgte å benevne 1111 funksjonen. På bakgrunn av at prosjektet var initiert hos friomsorgen ble alle de fem førstekonsulentene i denne enheten med i prosjektet. Utvelgelsen av tilretteleggere ble i hovedsak overlatt til enhetsleder. Enhetsleders vurdering av egnethet og ikke minst forhold som angikk enhetens interne behov og ressursdisponering var avgjørende faktorer her Skolering Oppstart-kurs med basis i restorative justice som ideologi og tilnærming ble gjennomført for alle tilretteleggere. Kurset ble internt tilrettelagt av prosjektleder og organisert i 3 bolker hver på tre timer. Motivational interviewing (M I) kurs del 2, to dager, for alle tilretteleggere. Perspektivmøter: For å etablere en mer utvidet forståelse av gjenoppretting, forsoning, skyld /skam mm ble det arrangert såkalte perspektivmøter for tilretteleggergruppa: Teologisk perspektiv, ved prest Egil Arnsby Psykologisk perspektiv, ved psykiater Lasse Djerv. Film : Tilretteleggergruppa har sett film "Facing the deamons" (australsk) (omtale av film og erfaringer med bruk av den følger som vedlegg) 8

10 sammen med konfliktrådsledelsen i Salten og leder for Felles ansvar. I tillegg har gruppa sett filmen "De usynlige" (norsk) på kino. Annet: Prosjektleder har i prosjektperioden, i regi av Høgskolen i Bodø, fått anledning til å besøke Cape town i Sør-Afrika. Her ble det anledning til å få et innblikk i arbeidet som ble gjort i rettsoppgjøret etter apharteid-regimet i landet (sannhetskommisjoner) I forbindelse med enhetens fylkesmøte i Brüssel flkk prosjektleder også anledning til å se litt på hvordan arbeidet med gjenoppretting er blitt organisert i Belgia. Arbeid med tilretteleggergruppene Friomsorg 6 Møter i enhet med tilretteleggere Over an sboli 14 Fen sel 6 SUM 26 Antall felles samlinger med tilretteleggere: 7 3 innforing RJ 1 Dvd "facing the deamons" 2 perspektivmøter 1 "de usynlige" 9

11 411/ IV PROSJEKTET OG FORHOLDET TIL KONFLIKTRÅDET. R&A og konfliktrådet har begge konflikthandtering som et av sine hovedmål. Konfliktrådet har kompetanse og erfaringskunnskap på konflikthandtering,- vesentlig utenfor kriminalomsorgens virksomhetsområde. Konfliktrådet vektlegger sitt fortrinn som nøytral meklingsinstans i sin markedsføring. Konfliktrådet er ikke aktivt inne med sitt tilbud i kriminalomsorgens enheter i Bodø i dag. Konfliktrådet som aktør i gjennomføring av samfunnsstraff blir i liten grad brukt. Prosjektet etablerte tidlig kontakt med konfliktrådet i Salten. Formålet var både å informere om prosjektet og etablere en faglig kontakt innenfor rj tilnærmingen. Konfliktrådet deltok i fagmøte der de sammen med tilretteleggergruppa bl a diskuterte filmen "Facing the deamons". Konfliktrådet hadde et eget innslag i en gruppe samfunnsstraff dømte hos friomsorgen under tiltaket "Fokus på offer". Det var planlagt innslag i samme tiltak ved overgangsbolig, men dette falt ut pga sykdom. Prosjektet har derfor ikke hatt et klart definert samarbeid med konfliktrådet. Noe av bakgrunnen for dette var prosjektets målsetting om bl a å utforske hvordan kriminalomsorgen selv kunne jobbe med de straffedømte med sikte på offerbevissthet og gjenopprettende prosesser. En ekstern aktør inn i dette arbeidet ble derfor vurdert som kompliserende i forhold til å finne svar på de spørsmål som innledningsvis ble reist. Prosjektet ville erverve kunnskap fra egen posisjon i straffegjennomføringssystemet. Prosjektet holdt det imidlertid åpent hvorvidt en gjenopprettende prosess skulle kunne skje i egen regi eller i samarbeid med konfliktrådet > Ser en på posisjonen prosjektet har opp mot konfliktrådets posisjon, vil vi se følgende bilde: Posisjon i forhold til perspektiv: Straffende (Re)habiliterende/ Gjenopprettende reinte rerende rettferdi het Konfliktråd Nei Nei JA Reparasjon & JA JA JA Ansvar i kriminalomsorgen Et relevant spørsmål vil være om konfliktrådets avgrensede posisjon kan gjøre det enklere og mer hensiktsmessig å tilrettelegge for restorative prosesser i deres regi. Erfaringer fra samarbeid mellom fengsel og konfliktråd gjort bl a i Agder og Arendal fengsel viser at flere saker blir ført fram til gjenopprettende møter. Et samarbeid mellom konfliktrådet i Nord- 10

12 Trøndelag og Verdal fengsel viser det samme. I sist nevnte samarbeid har de valgt en arbeidsmodell der 2 betjenter også har konfliktmeglingskompetanse. Denne "dobbelkvalifiseringen" medfører at skottene mellom ulike de ulike etatene blir færre, og at det i langt større grad blir saksforholdet som styrer hvilken aktør som kommer på banen, - betjenten eller ekstern megler fra konfliktrådet. R & A prosjektet er på ingen måte et argument for at kriminalomsorgen alene har de beste forutsetninger for å skape gjenopprettende prosesser under soning av straff. Til det er effekten, målt i saker med gjenopprettende prosesser, for lav. Jeg kommer tilbake til refleksjoner om kriminalomsorgens posisjon og funksjon på slutten av denne rapporten. 11

13 41. V CASE Anders Mann på 44 år. Første gang jeg er i kontakt med ham er i forbindelse med innhenting av personundersøkelse. Han er på dette tidspunktet akkurat sluppet ut fra varetekt og er siktet for seksuelle overgrep mot stedatter. Jeg vurderer at mannen er i akutt krise, - han er strekt deprimert og har gjort forsøk på å ta sitt eget liv. Han har fått kortvarig hjelp i psykiatrisk institusjon, men er utskrevet og reist tilbake til familiens felles hjem. Hans kone har reist fra stedet med sin datter og et felles barn. Både påtalemyndighet og fengsel er opptatt av at friomsorgen etablerer kontakt med ham snarest. 111, Jeg besøker ham i hans hjem da han ikke greier å reise inn til kontoret ved egen hjelp. Jeg finner ham i halvmørket, liggende på golvet i sin egen stue med alle persienner ned og gardiner godt fortrukket. Han erkjenner å ha forgrepet seg seksuelt på stedatteren og at dette har pågått over tid. Han gir uttrykk for at det er hans ansvar, ene og alene, og at han har et stort behov for å kunne gi henne en uforbeholden unnskyldning. Denne unnskyldningen ønsker han å overbringe direkte til henne. Han forteller at han ikke har fått anledning til å gjøre dette så langt i prosessen. Barnevernet opplyser til friomsorgen at fornærmede ikke ønsker å treffe ham. Anders får etter hvert bistand fra lokalt hjelpeapparatet og blir psykisk mer stabil. 1 perioden mellom personundersøkelse og dom er det relativ hyppig kontakt mellom friomsorg og Anders. Han får en ubetinget dom på 1 år og 6 måneder. Han soner 2/3 tid og blir løslatt på prøve fra frigangsavdeling og med 3 måneders møteplikt for friomsorgen. "Tristan". Kunstutstilling i Justispalasset i Briissel, Beliga 2008 Ved løslatelse flytter han fra familiens bolig og etablerer seg på nytt sted i leid hybelleilighet. Han er sysselsatt i attføringstiltaket som ble etablert under soning. Det etableres kontakt med psykiatrisk dagsenter som etter hvert fungerer som en sosial base og "trygg havn" for ham i en ellers uoversiktlig og sårbar situasjon. 12

14 Han ønsker "ryddehjelp" i forhold fornærmede i saken, jentas mor (ektefelle) og i forhold til hvilken kontakt det er mulig å ha med sønnen. Vi blir enige om at jeg henvender meg til fornærmedes mor, - presenterer ønsket, og inviterer til en samtale. Mor lever på hemmelig adresse og vi går derfor via hennes bistandsadvokat for å formidle henvendelsen. (Brevet, i anonymisert form, vedlagt.) Moren responderer på telefon kort tid etter å ha mottatt brevet. Jeg opplever henne utforskende og litt avventende i forhold til hva Anders (og jeg) ønsker å få til. Hun aksepterer imidlertid invitasjonen om samtale med meg ut fra å gjøre seg nærmere kjent med hva som ligger av muligheter i en slik kontakt. Få dager etter har jeg samtale med mor på kontoret: Hun er opptatt av at datteren, som går på skole annet sted, ikke skal bli utsatt for å påtreffe Anders når hun er på besøk i byen. Datteren har klart formidlet at hun da heller vil avstå fra å besøke familien. Mor ønsker hjelp til å finne en løsning på dette i fellesskap med Anders. Mor er opptatt av yngste sønn og kontakten med Anders. Etter overgrepet er denne kontakten blitt regulert og tredje person er med for å ha tilsyn. Mor finner ordningen uhensiktsmessig, og greier heller ikke å begrunne den ut fra sin kunnskap om Anders og risiko vurderinger. Hun har imidlertid akseptert løsningen etter press fra omgivelsene. Hun innrømmer overfor meg at hun lar Anders møte gutten også uten tilsyn. Hun opplever dette dobbeltspillet som uredelig overfor alle parter, men har vanskelig for å stå opp og argumentere mot de som mener tilsyn i samværet er påkrevd. Mor sin nye samboer har klare restriktive oppfatninger om kontakten med Anders. Mor deler ikke disse vurderingene og kjenner på at hun kommer i klem. Hun ønsker at samboer inviteres inn i samtalen med meg, men mener likevel det er urealistisk pga hans fiendtlige innstilling. På denne bakgrunn blir vi enige om å invitere Anders til en fellessamtale. Direkte - møtet mellom artene: Mor og Anders møter på friomsorgens kontor etter avtale. Begge to er rimelig avslappet i situasjonen. De har hatt en del kontakt med hverandre i forbindelse med besøksordning for sønnen og er derfor blitt vant til å forholde seg til hverandre etter bruddet. Anders er dessuten forberedt på morens ønsker da han har fått dette presentert fra meg i egen samtale og har i tillegg blitt kontaktet av mor om samme tema. Anders gir uttrykk for at han aksepterer fornærmedes ønsker og behov, - selv om han altså selv har et behov for å møte henne. Han tar videre ansvar for å sjekke ut hvilke muligheter han har for å ta opphold utenfor byen når besøk fra fornærmede blir varslet i forkant. Mor sier seg tilfreds med en slik avtale. Mor ønsker at samboer inviteres inn i samtalen hun har meg vedr samvær mellom far og sønn. Mors samboer tilskrives på denne bakgrunn (anonymisert brev vedlagt). Kort tid etter ringer samboer og avviser bryskt og kontant invitasjonen. 13

15 4111/ Samtaler med mor vedr risiko og samvær fortsetter imidlertid. Anders har besluttet å ikke opponere på gjeldende besøksordning selv om han mener den er unødvendig og uhensiktsmessig. Etterord: Det oppstår ingen uønskede situasjoner med fysisk møte mellom fornærmede og Anders. Partene har ingen direkte kontakt med hverandre. Moren bryter samboerskapet og flytter med sønnen flere mil unna. Anders sitt samvær med sønnen går av den grunn inn i en ny fase med færre muligheter for treff. 411 Birger 23 år gammel mann som sitter i varetekt mistenkt for å ha legemsbeskadiget sin baby. Friomsorgen har fått i oppdrag å utføre personundersøkelse. Birger innrømmer i vår første kontakt ingen skyld i skadene på babyen og hevder det hele skyldes uhell. Han vurderes til å være i psykisk dårlig forfatning på utredningstidspunktet. 41, Han skader seg selv ved å skjære opp underarmene og han etterspør hjelp fra psykolog,- noe fengselet ikke kan gi ham dette tidspunkt. Som varetektsfengslet blir han etter en tid overført til overgangsbolig. Her stabiliserer han seg psykisk og begynner å fungere i arbeid Birger forteller at hele hans tilværelse er ramlet sammen så å si over natta. Parallelt med at han ble fengslet befinner hans samboer, som også er mor til barnet, seg på sykehuset sammen med babyen. Babyen har med stor sannsynlighet fått varige skader. Det er mange berørte personer i saken (mor, barn, besteforeldre på begge sider, offentlige myndigheter) som kan ha ulike interesser og behov i saken. Birger uttrykker et stort behov for å komme i dialog med sin samboer. De har noe kontakt på telefon og at det går en del tekst meldinger dem i mellom. Han er usikker på det meste etter det som har skjedd og vet ikke hva han har å forholde seg til framover. Han ønsker hjelp til å 11, finne en farbar vei. På denne bakgrunn kontaktes barnets mor på telefon og hun informeres om den kontakt jeg har med Birger. Hun sier seg villig til å komme til friomsorgskontoret for å snakke mer direkte omkring situasjonen. Jeg forespeiler henne muligheten av å møte Birger sammen med oss. Hun holder det åpent hvorvidt hun ønsker å møte ham, men vil først ha en samtale med undertegnede og hans primærkontakt ved overgangsbolig. Bekreftelse på denne samtalen og avtalen sendes som brev og med kopi til Birger (brev vedlagt). Moren til babyen møter til samtale med undertegnede og primærkontakten. Sammen med henne møter også en venn som bistår henne. Hun formidler at hun er opptatt av at kontakten dem i mellom blir regulert da hun opplever Birger sine mange henvendelser som plagsomme 14

16 og av og til utidige. Hun ønsker ikke at han skal få møte datteren på nåværende tidspunkt og at dette må avvente til etter rettssak. Hun ønsker ikke et direkte møte med Birger, men vil gjerne ha hjelp av oss som mellommenn til lage en skriftlig avtale med ham. Rett etter denne samtalen møter vi Birger og legger fram morens behov og ønsker for nærmeste fremtid. Birger hadde håpet på en mer forsonende holdning fra samboeren og han tar hennes ønsker tungt. Siden første samtale med ham har han blitt mer klar på at det er han som har skadet barnet. Avtalen som nedfelles skriftlig dem i mellom får følgende hovedpunkter: Birger erkjenner ansvaret for vold og skader på datteren og vil forplikte seg til møte skadelidtes behov på en konstruktiv måte. 1 det ligger det at han vil ta hensyn til de behov moren og eventuelt andre har i saken. Kontakt og utveksling mellom Birger og mor/datter reguleres på ulike måter Birger sier seg villig til å møte besteforeldrene Birger vil delta i foreldreveiledningskurs hvis han får plass Vi har også møte med Birger sin mor som kommer på besøk. Hun ønsker, uansett hva som har skjedd, å støtte sin sønn og også være et bindeledd mellom barnets mor og Birger. Birger forblir i varetekt på overgangsbolig. Han løslates i påvente av rettsbehandling, får arbeid og flytter ut i egen leilighet. Han får tilbud om foreldreveiledningskurs men møter ikke. Han ffir en lengre ubetinget dom som i dag er under avsoning i åpent fengsel. Carl 43 år gammel mann. Forvaringsdømt for vold. Soner dom ved overgangsbolig. Carl deltar i tiltaket -Fokus på offer" som kjøres på overgangsboligen. Etter den første kvelden har han "ffitt nok" og ber seg fritatt fra del to. Både gruppedeltakere og gruppeledere så at noe skjedde med Carl den første kvelden. Fra å holde god avstand til tema så det ut til at innholdet mer og mer begynte å berøre hans egen historie. På bakgrunn av hans domsgrunnlag fant vi det hensiktsmessig å følge ham opp individuelt etter denne første økta. Carl formidler i samtale med oss at han har behov for å gjøre noe med den mellommenneskelige siden av straffesaken. Han har utøvd fysisk, psykisk, seksuell og materiell vold i en familiesituasjon. De største krenkelsene har skjedd i forhold til samboer. Hans primære behov nå var å få godtgjort i forhold til samboerens ene datteren som var sterkt involvert i hans voldsbruk. Han kjenner på at han ikke har fått snakket med henne og at han skylder henne en god unnskyldning. Vi går flere runder med Carl for å sjekke ut hans motivasjon og posisjon i forhold til offer i saken. Som gjennomfører av straff har overgangsbolig regelmessig kontakt med tidligere samboer og varsler på telefon når han har permisjon. Denne rutinen setter familien stor pris på og kjenner at den er med på å trygge deres tilværelse. Overgangsboligen vet at eks-samboer er sterkt traumatisert og føler stor utrygghet i forhold til Carl. Hun engster seg for løslatelsen som kommer og er ikke trygg på hva Carl er i stand til å gjøre med dem. 15

17 Den tillitsfulle kontakten som er skapt mellom eks-samboer og overgangsbolig gjør det mulig å utforske mer om familiens behov. Det vil være mulig å se dette i forhold til de ønsker som er kommet fra Carl om reparasjon. Spørsmålet vi stiller oss er: 411 Hvordan kan vi, med ansvar for straffegjennomføring og rehabilitering, også tilrettelegge for størst mulig trygghet for offer ved en framtidig løslatelse? Vi (fengselsleder, primærkontakt og prosjektleder) bestemmer oss for å etablere en tettere dialog om dette og inviterer oss over til familien. Vi blir tatt vel i mot av eks-samboer og hennes to døtre i begynnelsen av 20- årene. Møtet blir en meget sterk opplevelse for alle parter. Vi får høre om hvordan familien i mange år har opplevd grove krenkelser fra Carl. Vi får høre mange historier om psykisk terror og manipulering, og om hvordan det hele kuliminerte med voldsbruk som nesten tok livet av ekssamboeren. Den ene datteren var vitne til hendelsen og hennes inntreden berget trolig livet til moren. Vi far et godt innblikk i mekanismer som gjør det mulig for mennesker å tilpasse seg og overleve i samliv med en til tider så sterkt avvikende person som Carl. 41) Alle tre forte11er at det er første gang de samlet får anledning til å fortelle sin historie. Hver på sin kant har de hatt hjelpere i ettertid, men aldri har de fått anledning til sammen å fortelle om sine traumer, tanker og følelser. Gjennom døtrenes fortellinger oppdager også moren mye fortrengt historie, og det blir vondt å erkjenne at hun i sitt samliv med Carl ikke har ivaretatt barnas behov for trygghet på en god nok måte. De gir alle tre uttrykk for at det er godt å få snakket med personer som har myndighet i forhold til straffegjennomføringen, og som har en definert rolle å spille i forhold til innhold og avslutning av soning. Alle tre gir de uttrykk for at de ønsker en styrt samtale med Carl før løslatelsen. De kjenner 11, sterkt på behovet for å fortelle hva han har forårsaket av lidelser i livet deres og at de ikke vil ha mer med han å gjøre i framtida. Samtalene med Carl på overgangsbolig fortsetter etter vårt besøk. Vi forteller om familiens behov for trygghet og at vi vil ha fokus på dette hvis vi får til en prosess dem i mellom. Vi formulerer de restorative spørsmål til Carl: "Vi vet hva som skjedde vi har lest dommen, vi har snakket med deg og vi har snakket med x, y og z: Hva tenkte du på den tida dette skjedde? Hva har du tenkt på i ettertid? På hvilken måte har x, y, z, blitt berørt av dine handlinger? Hva tenker du at du bør gjøre for å gjøre mest mulig godt igjen? " 11, Carl utfordres i forhold til hva det er han ønsker å formidle og hvordan han vil framlegge det. Han får bl a i oppgave å skrive ned punkter som han vil vektlegge. Disse punktene samtaler vi om som en forberedelse på det som vil komme (vedlagt). Vår bekymring som tilretteleggere for en gjenopprettende prosess mellom partene knytter seg til risikovurderingen. For det første har Carl en historie som handler om at han er i stand til å gjenta krenkelser overfor personer som han tidligere har krenket. Carl sine forsikringer om at det ikke vil skje denne gangen kan derfor ikke garanteres. Hans begynnende åpenhet rundt krenkelsene, der han beskriver og forteller om sine voldshandlinger på en ikke tildekkende måte, kan forståes som en positiv utvikling. En åpen og uproblematisk fortelling om 16

18 krenkelser, der liten skyld og skam oppleves, kan på den annen side tolkes som at personen ikke er følelsesmessig berørt, og derfor også predikere en større sjanse for at atferden fortsetter. Vi vurderer at Carl har en følelsesmessig dybde i sin fortelling og at den ikke framstilles uproblematisk. En slik begynnende evne til å vise åpenhet kan fungere som en beskyttelsesfaktor i forhold til framtidig fungering. For det andre vurderer vi at den følelsesmessige relasjonen mellom partene kan bli problematisk. Ved å tilrettelegge for en prosess som er tenkt å fungere helende og trygge personer, kan det i denne saken også føre til at andre ulike følelser reaktiveres. Vi har tidligere sett hvordan Carl har manipulert og fått sympati i familien på tross av grove krenkelser. De fornærmede har i hans fravær under soning greid å ta ut større distanse til ham og gir i dag klart uttrykk for at de ikke ønsker å ha med Carl å gjøre i sitt framtidige liv. En prosess der partene møtes kan imidlertid utløse følelsesmessig reaksjoner hos de fornærmede som de sier de ikke ønsker å oppleve. Et møte risikerer å bli kontra indikert i den forstand at Carl, ved å tolke en imøtekommende respons hos den andre part, kan få et lite håp om at det er mulig å gå videre på relasjonen etter møtet. Det er avgjørende for oss i prosjektet at vi ikke medvirker til å stille familien i en slik posisjon som kan traumatisere dem på ny. Vår vurdering blir derfor at vi vi I forsøke å få til et tilrettelagt møte mellom partene, men der de er fysisk atskilt og kan kommunisere gjennom lyd og bilde (videokonferanse). Vi ønsker å bistå familien med å være fysisk tilstede hos dem og samtidig støtte Carl ved at primærkontakt er sammen med ham. Dato for møtet ble avtalt og tekniske avtaler med ekstern aktør (videokonferanse) inngått. Før vi kom til møtet brøt imidlertid Carl vilkår for soningen på overgangsboligen (alkoholforbudet) og ble tilbakeført til forvaringsanstalt. Overgangsbolig har vært premissleverandør for hans soningsforløp i lukket anstalt og har også vært direkte i samtale med ham under soningen der. Overgangsbolig har også opprettholdt kontakt med eks-samboer per telefon i denne tiden. Etter flere måneder i lukket anstalt har han nylig kommet tilbake til overgangsbolig. Muligheter for en restorative prosess mellom partene vurderes fortsatt å være tilstede. Daniel Mann på 27 år. Straffedømt for legemsfornærmelse, skadeverk og brudd på legemiddelloven. Han er dømt til 42 timer samfunnsstraff med gjennomføringstid på 120 dager. Daniel deltar i tiltaket "Fokus på offer" under samfunnsstraff. Han gir klar tilbakemelding underveis om at han ønsker hjelp til å løse en vanskelig sak for ham. Han har tenkt mye på en episode der han utøvde grov vold og skadet en sambygding. Episoden skjedde ved inntrenging i offerets bolig og kom fullstendig uforberedt på offeret. Daniel har ikke fått ryddet i forhold til denne personen og forteller at dette plager ham. Vi tilbyr å hjelpe ham i forhold til dette, og holder også fram muligheten av å bruke konfliktrådet i arbeidet. Daniel har tidligere erfaring med bruk av konfliktråd. Han bestemmer seg for at arbeidet opp mot offer skal tilrettelegges av oss som gjennomførte "Fokus på offer". 17

19 Gjennom forberedende samtaler med Daniel får vi vite mer om hendelsen, hvem som var involvert og hvordan han tenker omkring dette i dag (de restorative spørsmål). Det viser seg at 11/ offerets mor og søster også var involvert i hendelsen. Mor og søster kom til boligen og ble delaktig i konflikten rett etter voldshandlingen hadde skjedd. I samarbeid med Daniel blir vi enige om at det kan være mest hensiktsmessig å rette en henvendelse til moren i første omgang. Moren responderer umiddelbart positivt på telefonisk henvendelse fra oss. Hun forteller at hun synes det er uholdbart at de ikke har fått snakket ut etter hendelsen og at de "går og skuler" på hverandre i det lille lokalmiljøet. Hun vil gjerne medvirke til at forholdene endres. Hun forteller at hennes sønn fortsatt er sterkt preget av det som skjedde. Hun er usikker på om han vil inngå dialog med Daniel. Hun forteller at hans søster pådro seg skade under hendelsen og at hun bør forespørres. Vi avtaler at hun forbereder sin sønn og datter på at vi kontakter dem om få dager med sikte på å få til en forberedende samtale. Sønnen (offeret) er tilbakeholden når vi kontakter ham på telefon. Han er usikker på om det har noe for seg og sier han ikke stoler på Daniel sine hensikter. Han gir ingen lovnader om å stille på samtale med oss. Søsteren er også svært reservert, men vil møte til samtale med oss. Samtalen med de tre foregår i morens hjem. Alle har møtt, og sønnen har også med seg sin kjæreste. Det kommer fram at sønnen fortsatt har post-traumatiske reaksjoner etter hendelsen. Han har skiftet bolig og sier han i dag låser tre dører mellom seg og utsida når han er hjemme fordi han er utrygg. Han forteller at han er blitt mobbet mye av Daniel i oppveksten og at han ikke stoler på ham. Han hevder Daniel også står bak nedsettende omtale av ham på et nettsted. Dette ønsker han fjernet før han eventuelt vil snakke med ham Søsteren forteller at hun i tumultene den aktuelle kvelden ble skadet. Hun anmeldte forholdet, men saken ble henlagt av politiet. Hun kan tenke seg å stille opp på et møte med Daniel. Moren er klar på at hun ønsker en runde med Daniel. Hun vil stille uansett hva sønnen bestemmer seg for. Hun mener det vil være en god måte å rense lufta på og at de på den måten kan få visshet om hvor de har hverandre. Daniel blir informert om hvordan familien tenker omkring et møte. Han har besørget sletting 41, av nedsettende omtale lagt ut på nettstedet. Han kjenner sterkt på at han gruer seg til et møte med familien. Han er redd for hva som kommer fra dem og er usikker på hva han greier å få formidlet. Han er redd for at han ikke skal få sagt noe som helst. I samtale med ham går vi gjennom hans begrunnelser for ønsket om godtgjøring og rollespiller hvordan han kan framsi sitt budskap. Daniel føler seg fortsatt utrygg selv med lovnad om aktiv support fra tilrettelegger under selve møtet. Strategien han kjenner seg mest bekvem med, hvis han selv går i stå, er at tilrettelegger lager en intervjusituasjon med ham i møtet for å få fram hans budskap. Vi bestiller egnet møtelokale i bygda. Det er fortsatt åpent om offer for voldshandlingen vil komme. Møtet må imidlertid utsettes da Daniel ikke er i stand til å gjennomføre. Møtetidspunkt for andre gang avtales. Vi henter Daniel ved et dagsenter som han bruker i samfunnsstraff. Hans kjæreste har nylig reist fra ham og han føler seg i dårlig stand til å takle 111 den belastningen et møte med offer vil være for ham. Etter en lengre samtale blir vi enige om 18

20 at Daniel ringer til moren og forteller hva som har skjedd. Daniel gjennomfører telefonsamtalen. Hans tilbakemelding er at moren var forståelsesfull og aksepterte hans situasjon og avgjørelse. Samtidig inviterte hun ham til å ta kontakt ved en seinere anledning slik at de fikk snakket sammen. Daniel gir overfor oss uttrykk for stor lettelse etter samtalen og var etter omstendighetene fornøyd med det han hadde fått til. VI REFLEKSJONER: Faglig utviklingsarbeid kan forstås som en virksomhet der en på bakgrunn av kunnskap en har, systematisk prøver å forandre eller utvikle en virksomhet i forhold til et eller flere mål. Utviklingsarbeid skaper erfaringskunnskap og et grunnlag for videre refleksjon. Jeg har i det følgende valgt å ta utgangspunkt i noen sentrale spørsmål som ble stilt i starten av prosjektarbeidet. Samtidig dukker det opp nye spørsmål som ikke uten videre kan besvares. 1. Har straffedømte behov for å gjøre opp for seg på det mellommenneskelige planet? Mange av oss endringsfokuserte medarbeidere i kriminalomsorgen liker å tro at den som krenker, innerst inne og kanskje veldig godt gjemt, har en moralsk nerve som sier at det riktige er å gjøre uretten mest mulig god igjen overfor de som er blitt rammet. Vi "behandlere" liker å tro at vi med litt innsats kan aktivere denne latente moralske standarden og utløse både vilje og evne til å gjøre noe i egen sak. Samtidig vet vi at mange lovbrytere har svekkede forutsetninger for å kunne utvikle en slik moralsk standard, (evne til å skille mellom seg selv og andre, et umodent forsvarssytem, evne til å tåle kritikk, påta seg skyld osv.) Dette er jo også noe av forklaringen på at de opererer utenfor loven. Majoriteten av domfelte vi har møtt i prosjektet har i første runde gitt uttrykk for at de ikke har et behov for å strekke seg i retning av gjenoppretting mens de er under straffegjennomføring. 13egrunnelsene for dette er noe ulike. Flere domfelte ga uttrykk for at de hadde vært i kontakt med offer og at de eksempelvis hadde bedt om unnskyldning. Mange fortalte at de hadde møtt ansikt til ansikt med den andre part før rettssaken. Noen fortalte at de også hadde fått anledning til å gjøre det under rettsforhandlingene. Flere domfelte vi hadde dialog med under prosjektperioden ga uttrykk for at de hadde gjort seg ferdig med denne mellommenneskelige delen, og at det derfor ikke var noe mer å hente der. 19

21 11. Deres egen subjektive opplevelse av hva som skjedde i etterspillet av lovbruddet er interessant for seg. Men graden av kontakt og gjenoppretting er ikke undersøkt. Det hadde derfor vært interessant å få undersøkt denne delen av et gjenopprettingsarbeid nærmere på en mer vitenskapelig måte. Og ikke minst hadde det vært interessant å få kunnskap om hvorvidt offer hadde sammen oppfatning av "etterarbeidet" som det gjerningsperson ga uttrykk for: "Har gjort det, - ingen ting mer å hente!" På den annen side finnes det straffedømte som åpenlyst gnages av selvbebreidelse og anger. Disse vil forhåpentligvis være lett synlige og derfor også lettere tilgjengelige for støtte og tilrettelegging. 2. Kom kriminalomsorgen i posisjon til å påvirke målgruppa med et gjenopprettende perspektiv? Finnes det strukturelle hinder i forhold til påvirkningsarbeidet? 411 På bakgrunn av de straffedømtes deltakelse, engasjement og tilbakemeldinger i dialoggruppa er det grunn til å konkludere med at kriminalomsorgen kom i posisjon på en troverdig og ivaretaende måte. God tilrettelegging og et gjennomtenkt konsept i møtet med gruppa var forutsetningene for dette. 20

22 Legitimiteten De innsatte og samfunnsstraff dømte møtte til temamøtene vi inviterte til. I noen grad ble det fanget opp negativ respons hos innsatte ved lukket avdeling i fengsel. Denne vegring for å delta ble respektert og ble ikke gjort til noe større tema. De få dømte som i lukket avdeling opplevde vår intervensjon som en tilleggsbelastning/ekstra straff fikk derfor lov til å avstå. Flere av tilretteleggerne, og spesielt i fengsel, var opptatt av frivillighetsaspektet ved intervensjonen. De var opptatt av at deltakelse i tiltaket "fokus på offer" ikke skulle være tvang, men samtidig ønsket de at flest mulig deltok. For å skape størst mulig klarhet rundt legitimiteten for intervensjonen i enheten forsøkte vi derfor å innarbeide en grunnholdning, 'forpliktelsen", som skulle ligge i bunn for vårt arbeid. Vi sa: Restorative justice som ideologi insiterer på at den moralsk riktige handlingen er å rydde etter seg så godt som overhodet mulig. Vi har tro på at dette er av det gode for alle parter. Som straffedømt ved overgangsbolig, frigangsavdeling og friomsorg vil vi derfor at du under din straffegjennomforing, sammen med oss, utforsker hvilke mulighetene du har for å gjøre mest mulig godt igjen den skade/ krenkelse du har forvoldt andre personer gjennom ditt lovbrudd/ din livsforsel. Denne holdningen ble forsøkt lagt inn i kommunikasjonen med domfelte så tidlig som mulig (f eks ved innsøking til de ulike kontrakts avd) slik at tilnærmingen ikke skulle komme som en overraskelse for den domfelte på et seinere tidspunkt. Intern/ekstern innsats Prosjektleder fungerte som en ekstern ressurs overfor enhetene. Den lokale tilrettelegger i enheten inntok en tilbaketrukket posisjon i gjennomføringen av dialog-gruppa. Det er derfor godt mulig at de domfelte opplevde denne intervensjonen som løsrevet fra enhetens ordinære tilrettelagte soningsinnhold. Vi har derfor ikke fått et fullgodt svar på hvordan responsen ville ha vært hvis tiltaket alene hadde vært gjennomført av interne tilretteleggere. På bakgrunn av de mål prosjektet hadde om å teste egne muligheter for rj-arbeid ble konfliktrådet bare forsøksvis brukt inn mot målgruppa. Erfaringsgrunnlaget er for lite til å oppsummere noe her. Det er likevel grunn til å tro at et samarbeid med konfliktrådet i "Fokus på offer" vil kunne være hensiktsmessig. Tiltaket kan da bygges ut i omfang, f eks med et ekstra møte, og en kan fa presentert konfliktrådets funksjon og mulighet på en god måte for målgruppa. 3. Traff intervensjonen slik den var tenkt? Intervensjonen, "Fokus på offer", var i utvikling under hele prosjektperioden. Til å begynne med ble filmen "Facing the demons" brukt for å fa i gang gruppeprosessen. Vi erfarte 21

23 imidlertid etter hvert at denne innfallsvinkelen ikke fungerte optimalt da det var vanskelig å fa fokus tilbake på domfeltes egen situasjon etter å ha sett fllmen. Dialog-gruppe ble av forskjellige grunner ikke kjørt like strukturert i lukket avdeling i fengsel som i overgangsbolig, frigang og friomsorg. Fengsel-varianten var i større grad preget av vi var ute i avdelingen, flere ansatte var til stede etc. Det var vanskeligere å fa til en nær kommunikasjon i ei slik gruppe. 411 Intervensjonen fanget utvilsomt deltakernes oppmerksomhet. Det førte til refleksjoner og diskusjoner. Mange deltakere delte sine historier. Mange viste fram for de andre hva de hadde gjort og hvordan de hadde kjent på oppgjøret i ettertid. Andre ble svært tankefulle underveis og åpnet lite opp for innsyn fra andre. Noen ra rapporterte at de hadde blitt inspirert og tatt initiativ til samtale med nær familie underveis i tiltaket. 111/ Dialog-gruppa ser ut til å ha fungert positivt i forhold til offer-bevissthet og utfordret på ansvar og forpliktelser. Dette arbeidet har i seg selv en egenverdi og kan betraktes som et kvalitativt godt innhold i straffegjennomføringen. 4. Hvorfor genererte intervensjonen så få gjenopprettingsprosesser? Dialog-gruppene vi hadde med de straffedømte utløste ffi konkrete saker der domfelte ønsket å gå videre på sin sak. Dette kan ha sammenheng med flere forhold. La oss se på noen av dem: 1. kriminalomsorgen sin dobbeltrolle som straffegjennomfører og igangsetter av restorative prosesser er uforenlig 2. innretningen på intervensjonen og det påfølgende arbeidet 3. egenskaper og kompetanse hos kriminalomsorgsmedarbeideren 4. egenskaper hos de straffedømte Vår erfaring var som tidligere nevnt at kriminalomsorgen hadde legitimitet og troverdighet i. forhold til tema og dialog med de straffedømte. Det kom heller ingen signal om at vi var i en posisjon som var uegnet til å assistere med å ta spørsmål videre ut til offer. Vi har imidlertid ikke kunnskap nok til å si om posisjonen likevel har vært en medvirkende årsak til at så få tok. sin sak videre med oss

24 I de 4 casene, som alle representerer kontakt med offersida, har kriminalomsorgens saksbehandler hatt en sentral rolle i arbeidet. Det ble ikke i noen av disse sakene stilt spørsmål ved om innsatsen rettet mot offer skulle ivaretas av andre enn kriminalomsorgen. Snarere tvert i mot så det ut til at de domfelte opplevde kriminalomsorgens posisjon som hensiktsmessig i forhold til de initiativ som skulle gjøres. En forsiktig konklusjon på dette er derfor at dobbeltrollen neppe ser ut til å være den avgjørende faktor som vanskeliggjør prosessen. Ad 2 Er "Fokus på offer" et lite egnet konsept for å utløse saker? (I så fall, hvor ligger svakheten?) Burde vi i enda større grad ha rettet innsats mot enkeltpersoner basert på kunnskap om person og situasjon? Prosjektet hadde denne strategien også. I soningsmiljøet i fengsel utløste den ingen saker. (Egentlig litt forunderlig med så mange personer i målgruppa?) En refleksjon nå i etterkant er om det individuelle oppfølgingsarbeidet som skjedde etter dialog-gruppa ble for dårlig ivaretatt. Ideen her var at det var den lokale tilrettelegger som skulle følge opp, - eventuelt i samarbeid med domfeltes primærkontakt/ kontaktbetjent. Dette ble også en administrativ utfordring da et slikt arbeid er avhengig av turnus og tilstedeværelse. Inntrykket er derfor at noe av "trokket.' forsvant etter at gruppe- intervensjonen var ferdig. Info - flyveren som den domfelte fikk med seg var tydeligvis ikke alene et godt nok insitament til at de selv tok kontakt med sin tilrettelegger igjen. Flere tilretteleggere ga tidlig i prosjektet også signal om at de ikke så for seg å ha en aktiv rolle i forhold til utadrettet kontakt mot offer. De ville avgrense sitt arbeid til intervensjonen i enheten, og at det mer utadrettede arbeidet skulle ivaretas av prosjektleder. Da mesteparten av fokus på dette tidspunkt var rettet inn mot tiltaket i målgruppa var det greit å gi aksept for dette. I ettertid kan det imidlertid stilles spørsmål om denne avgrensinga i funksjon også hadde en begrensende innvirkning på oppfølgingsarbeidet som ble gjort. Ad 3 Erfaringene viser at rj- perspektivet utfordret tilretteleggere på områder der de har liten erfaringskompetanse. De fleste startet som noviser i forhold til arbeidet, - og uansett arbeidsfelt tar det som kjent lang tid å klatre kompetansestigen til kompetent utøver. I tillegg til liten erfaringskunnskap vil også ulike personlige forutsetninger hos den enkelte være avgjørende i forhold til hvor bekvem den enkelte kjenner seg i forhold til utfordringene. Det er avgjørende at den som skal arbeide med gjenopprettende arbeid har en solid personlig og faglig plattform å stå på. For det første krever tilnærmingen medarbeidere som er trygge på hva de gjenopprettende ideene handler om og hva de gjenopprettende prosessene kan gå ut på. For det andre må de også greie å sette verdien av denne tilnærmingen inn i en helhetlig sammenheng, der straffegjennomføring og rehabilitering er de dominerende områdene fra før. 23

25 For å gå inn i arbeidet med tilrettelegging av møter og eventuelt gjennomføre dette må de også ha kunnskap om slik metodikk og også ha trygghet nok til å handtere mennesker som ikke administreres gjennom straffegjennomføringsloven. 111 sum er dette er høye krav til kriminalomsorgsmedarbeideren. I ettertid er det lett å erkjenne at skolering av tilretteleggere kunne ha vært mer vektlagt. Det var en engasjert gruppe medarbeidere som deltok, og som så ut til å ha et faglig løft så lenge tilnærmingen hadde gruppas felles fokus. Det ble imidlertid for mange vanskelig å holde engasjement og fokus oppe over tid ute i enhetene i kombinasjon med andre arbeidsoppgaver. Kvalitativ god skolering, et vedvarende fokus og dedikerte medarbeidere som finner mening i å arbeide etter RJ- prinsippene vil være avgjørende elementer for hvorvidt denne tilnærmingen i regi av kriminalomsorgen vil kunne fungere. Det er fortsatt min oppfatning at en skolert og dedikert medarbeider vil kunne utrette svært mye gjennom sitt engasjement og velutviklet "radar" for gjenoppretting. En annen forutsetning er at det også gis tid til denne type arbeid. Ad 4 Selvsagt er det fristende å sette mye av forklaringen på denne "kontoen", - jmfr det som tidligere er anført i min første refleksjon. Det er mennesker, som med ulike forutsetninger, allerede har fått samfunnets oppgjør med ugjerningen og som de no tar konsekvensene av. Vi vet lite om hvor stort behovet er for å reparere og ta ansvar på det mellom-menneskelige planet er i denne fasen av strafferosessen.. Etter prosjektperioden vil jeg mene at behovet ikke framstår påtrengende stort. 5. Hvordan opplever offeret kontakten med kriminalomsorgen? Sakene der prosjektet hadde kontakt med offer er beskrevet med fire case i denne rapporten. Til å begynne med knyttet det seg stor usikkerhet i forhold til hvordan henvendelser fra prosjektet ville bli tatt i mot. Det ble vektlagt å lage skriftlig henvendelser i saker der det ikke var etablert relasjon fra tidligere (Anders og Birger) I de to andre sakene (Carl og Daniel) var kontakten enten allerede etablert eller den ble tatt på telefon. Felles for den første kontakten er en litt avventende og utforskende respons hos mottaker. Bare mor til Daniel responderte ubetinget positivt med en gang. Det er opplagt et behov for å la en slik henvendelse synke og til å ta seg tid til å gjøre egne refleksjoner, konsultere andre etc. Ingen av de direkte offer avslo vår henvendelse om forsamtale med oss. Alle som vi i første hand tok kontakt med møtte derfor prosjektet i et formøte for å bli videre informert om muligheter. Bare samboer til offerets mor i sak Anders reagerte negativt på henvendelsen fra prosjektet. I kontakt med offer forsøkte vi å klargjøre vår posisjon på følgende måte: 24

Restorative Justice i fengsel.

Restorative Justice i fengsel. Kari Melhus Rådgiver v Husbanken region Midt-Norge Konfliktrådet i Sør-Trøndelag Havnegt 2 30. november 2009 Restorative Justice i fengsel. FRA SORIA MORIA ERKLÆRINGEN. Regjeringen vil ha en aktiv helhetlig

Detaljer

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes NOU 2008: 15 Barn og straff - utviklingsstøtte og kontroll Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet Oppnevnt ved kgl. res. 20. april 2007 Fremla utredningen 16. oktober 2008 Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet

Detaljer

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper Oslo Fengsel MASH Mangfoldig aktivisering som hjelper Den historiske bakgrunnen for opprettelsen av MASH Fengselssykehuset ble nedlagt 1989 Psykiatrisk fagteam med personell som var ansatt på Dikemark

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 TO DOMMER Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 Rettslige rammer Straffeloven 195, første ledd Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel 2 inntil

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo

Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo Ide Ideen kom etter oppstarten av prosjektet Restorative justice i Verdal fengsel. Prosjektet handler om samhandling, konfliktløsning og inkludering knyttet

Detaljer

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Spesialergoterapeut Seksjon psykoser, Levanger Psykologspesialist Seksjon psykoser, Levanger Psykiatrisk klinikk

Detaljer

NFSS Årskonferanse 25.03.10

NFSS Årskonferanse 25.03.10 NFSS Årskonferanse 25.03.10 I drift 2008: Barnehuset Bergen Barnehuset Hamar I drift 2009: Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo 2010 (høst) Barnehuset Stavanger

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 BARNEOMBUDET Justis- og politidepartementet v/ statsråd Knut Storberget Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 Brudd på

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Grep for å håndtere overgrep. Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012

Grep for å håndtere overgrep. Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012 Grep for å håndtere overgrep Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012 Bakgrunnen for pakken Telefon fra Trollheim vekst Kursendring Fra det små til det

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 17

Innhold. Forkortelser... 17 Innhold Forkortelser... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Fra fengselslov til straffegjennomføringslov... 19 1.2 Straffegjennomføringens rettskilder... 21 1.2.1 Overordnede rettskilder... 22 1.2.2 Grunnleggende

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis Post.doc. Jane Dullum Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet Undersøkelsens bakgrunn Del av et prosjekt finansiert

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as, Dag Brekke

Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as, Dag Brekke Jon Gangdal DEN USYNLIGE KRIGEN HISTORIEN OM EVA OG VOLD MOT KVINNER OG BARN I NORSKE HJEM 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as,

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid

Detaljer

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid

Detaljer

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning En oppsummering av pårørende rådgivning i PIO-senteret 2007 2012 PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning Innledning I september 2008 ble Pårørende

Detaljer

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Forslag til tiltak Utredning fra arbeidsgruppe oppnevnt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning februar 2010 Avgitt juni 2011 Oppdatert til 16.06.

Detaljer

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling Forberedende utredninger St.meld. nr. 20 (2005-2006) om Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere St.meld. Nr. 37 (2007-2008) NOU 2008:15 Barn og

Detaljer

Tverretatlig akuttjenester for barn og unge

Tverretatlig akuttjenester for barn og unge Tverretatlig akuttjenester for barn og unge Bakgrunn En ide fra samarbeidsmøter mellom ledere på barnevernvakta, St.Hansgården og den gang ungdomsklinikken, i dag kalt akutt ambulant enhet Et faktum at

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) NORGES HØYESTERETT Den 18. april 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00799-A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim) mot A

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer

HANDLINGSPLAN VED MOBBING

HANDLINGSPLAN VED MOBBING HANDLINGSPLAN VED MOBBING TILTAK 1. Når man blir vitne til eller gjort oppmerksom på fysisk eller psykisk mobbing eller plaging a. Den voksne oppsøker situasjonen, får oversikt over problemet og rydder

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Orientering om Rådgivningskontorene i Norge

Orientering om Rådgivningskontorene i Norge 1 Orientering om Rådgivningskontorene i Norge Velkommen Bodø 23.04.2008 Rådgivningskontoret for Salten, sted Bodø. 2 Hvem er vi? Etablert som prøveprosjekt i 1996 Permanent ordning fra jan. 2007 Gratis

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen.

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. 1 Erlend Dalhaug Daae Den største yrkesgruppa i Kriminalomsorgen som jobber med domfelte og siktede personer er fengselsbetjenter og verksbetjenter.

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

NORGES HØYESTERETT HR-2015-02042-A, (sak nr. 2015/1248), straffesak, anke over dom,

NORGES HØYESTERETT HR-2015-02042-A, (sak nr. 2015/1248), straffesak, anke over dom, NORGES HØYESTERETT Den 12. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02042-A, (sak nr. 2015/1248), straffesak, anke over dom, I. A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Straffegjennomføring i Norgerhaven fengsel, Nederland NORSK

Straffegjennomføring i Norgerhaven fengsel, Nederland NORSK Straffegjennomføring i Norgerhaven fengsel, Nederland NORSK Norge har inngått avtale med Nederland om å leie Norgerhaven fengsel fra 1. september 2015. Fengselet er en avdeling av Ullersmo fengsel og ledes

Detaljer

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis?

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis? ØVELSER 3 personer i hver gruppe Øvelsene kan gjøres i rekkefølge (dersom det er tid) eller gruppen velger de øvelsene som virker interessante. Plansjene som ligger ved kan være til hjelp under øvelsene

Detaljer

Kalfarhuset oppfølgingssenter

Kalfarhuset oppfølgingssenter Kalfarhuset oppfølgingssenter Innhold Om Kalfarhuset oppfølgingssenter Målgrupper 5 Individuell oppfølging 5 Vårt særpreg 5 Brukermedvirkning 5 Foto: Bilde fra skiheis; Lene M Gunnarson Øvrige bilder;

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Tolk i terapi og psykososialt arbeid. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo, RVTS Øst

Tolk i terapi og psykososialt arbeid. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo, RVTS Øst Tolk i terapi og psykososialt arbeid. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo, RVTS Øst 1 Her kan du få svar og råd i forhold til noen av dilemmaene som kan dukke opp når du arbeider med tolk. Dette er fordypende

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Likestillings-

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol ET TRYGT SAMFUNN Samarbeidsprosjekt initiert av politiet, konfliktrådet og friomsorgskontoret i Nord- Trøndelag Formål: mer helhetlig innsats for å redusere tilbakefall til kriminalitet blant lovbrytere

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien

Tilbakeføringsgarantien Tilbakeføringsgarantien Tanker Tanker & Tips & tips Nr. Nr.1, november oktober 2010 2010 1 På vei mot en trygg og forutsigbar løslatelse Arbeidet med å virkeliggjøre intensjonene i Tilbakeføringsgarantien

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Søgne kommunes barnehager 2013-2014 Vi er ikke like, men like verdifulle Ett liv i dine hender Et barn som blir kritisert, lærer seg å fordømme. Et barn som opplever fiendtlighet,

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby Generalsekretær Kari Sundby Rehabilitering av stoffavhengige - et pårørendeperspektiv Pårørendes livssituasjon Familien i behandling og rehabilitering Rehabilitering innen TSB Rehabilitering i kommunen

Detaljer

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer