~ ~t 34~L~J IE~6iM*z~ ~$:

Transkript

1 11~ ~ 4; ~: 4 I~z,, fl.1 i 4; v 1_ - I ~ 7,çj~ ~ ~t 34~L~J IE~6iM*z~ ~$: 4 s ~ ~ kl i

2 Ii~r~Iic~IcI Større ungdomspolitisk arbeid Kontakt med medlemsorganisasjonene Tosidig samarbeid Medlemsorganisasj oner Representasjon Styringsstrukturen Sekretariatet Landsrådet for norske barne og ungdomsorganisasjoner Rolf Hofrnosgt OSLO Telefon: Telefaks: Telex: ncorn n Telegramadresse: Cajeeuropa Oslo Illustrasjoner: Svein Nyhus, side Ingunn Trosby Nesse Foto: Nils Hidle, side 1,3,4,7,8, 11, 13 Bjarte Rørmark, side 15 Layout, sats og paste: Kevin Beesoo A1~. ~.-i-~~i 1 i i-i -I~ side 3 side 5 side 10 side 12 side 13 side 14 side 15 Trykk: Egset trykk, Volda Framsidebildet: Ungdomstida må gi unge mulighetfor å prøve ogfeile. Kvalifisering til det voksne livet er mer enn skolegang.

3 ~ IFh~I 1 i i-i çj -I~ SI:~,~I_~ I...~ JcIc3rr1spc~I ILisI~ s~rri~ IJ nder samarbeidet LNU paraplyen vokst seg harsterkere. det ungdomspolitiske Våren 1993 kunne LNU-organisasjonene ta mot en ungdomsmelding som hadde sitt opphav i et LNU-initiativ, Ungdomsmeldinga, «Ungdomspolitikk mot et nytt hundreår», bygger flere av sine grunntanker på de verdier og holdninger som LNU-samarbeidet har fremholdt. Blant annet er det lagt vekt på at ungdomstida skal være en tumleplass der det må være anledning til å prøve og feile, og organisasjonene blir holdt fram som viktige aktører. Meldinga markerer slik et klart brudd med tidli gere ungdomspolitikk som i alt for stor grad har hatt en ensidig fore byggende sosialpolitisk innfalisvinkel. Meldinga er et stort steg mot større anerkjennelse av de frivillige barne- og ungdomsorganisasjo nene. På det internasjonale området har organisasjonene fått en økt anerkjennelse for sitt demokratiarbeid. I november 1993 bevilget Utenriksdepartementet to millioner kroner for 1994 til demokrati fremmende samarbeid med organisasjoner i Aust- og Sentral-Eu ropa. Dette er en gledelig framgang fra den første bevilgningen for to år siden. «Ungdoms muligheter på boligmarkedet» var det første dokumentet der alle medlemsorganisasjonene sto samlet bak en virkelighetsbeskrivelse og foreslo tiltak som kunne bedre situa sjonen. «Ungdoms muligheter på boligmarkedet» ble lagt fram i Ungdomspolitisk program var det neste store samarbeidspro sjektet. Gjennom nært samarbeid for å skape konsensus, lyktes det å samle LNU-organisasjonene om felles holdninger til et vidt politisk spekter. Programmet omfattet blant annet arbeidsmarkeds tiltak, boligpolitikk, utdanningspolitikk, nærmiljø- og fritids politikk, i tillegg til en rekke andre tema, som da var aktuelle for bame- og ungdomsorganisasjonene. Ungdomspolitisk program ble vedtatt på Barne- og ungdomstinget ~ ed den bakgrunnen Ungdomspolitisk program gir, har det vært mulig for LNU samarbeidet å spille en stadig med aktiv rolle på det ungdomspolitiske feltet. LNU arbeider aktivt i forhold til forskjellige politiske prosesser som har betydning for unges hverdag og dermed også for bame og ungdomsoiganisasjonene. Blant annet kommer LNU regelmes sig med innspill til Regjeringens budsjettarbeid, og til arbeidet LNU-styret (fra venstre:) Tor Hugne Olsen, Jørgen Lundsveen, Krister Granli, Vedis J7ilç Bjarte Rørmark Kjersti Kleven, Karen Anne Kjendlie og Jørgen Kaurin Fossum. På hukfremst: Anne Mossik og Solrun Merete Roland Kristian Bae, Anne Sofie Opsahl og Solveig Barstad~ var ikke tilstede da bildet ble tatt.

4 -I~ med forskjellige stortingsmeldinger. LNU-samarbeidet utvikler seg stadig, og omfatter nå et bredt spekter av politiske spørsmål med relevans for ungdom og for barne og ungdomsorganisasjoner. Rapporten om ungdoms muligheter til å etablere seg, «Motvindsgenerasjonen» fra 1992 har vært et viktig redskap for å sette ungdoms situasjon på den politiske dagsorden. ~ gså 1993 er en milepæl i LNUs historie også av den grunn at representantskapsmøtet tok konsekvensen av at samarbeidsorganet ikke bare er for ungdomsorganisasjoner. Det nye navnet er «Landsrådet for norske bame- og ungdomsorgani sasjoner (LNU)». Bame- og ungdomstinget vedtok også at det skal igangsettes et arbeid for å øke LNUs kunnskap om barn og barns fritid har det vært arbeidet aktivt for å utvide kompetanse og felles plattform på hele det barne- og ungdomspolitiske området. Arbeidet med et revidert ungdomspolitisk program har stått sentralt. I tillegg har det vært arbeidet spesielt med spørsmål om situasjonen for ungdom i storbyer, med særlig vekt på innvandrerungdom. LNUs økonomi har i hele året vært stabil. Regnskapet er ~ort opp med et driftsresultat på kr ,- og med et driftsresultat på kr 88455,- Gjennom flere år har LNU utviklet gode verktøy for styring og planlegging av LNTJs økonomiske virksomhet. LNU er i vesentlig grad finansiert via offentlige bidrag, først og framst fra bame- og familiedepartementet via faste drifistilskudd. I tillegg får LNU et fast drifistilskudd fra NORAD til u-landsaktivitetene. medlemsor ganisasjonenes bidrag utgjør bare en liten del av LNUs inntektsside og kommer fram i form av medlemskontingenter og deltakeravgif ter. Det er en viktig rettesnor for LNU å sikre finansiering av tiltak på en slik måte at offentlige bevilgninger til samarbeidsorganet ikke skal redusere medlemsorganisasjonenes muligheter til offentlig støtte. Økonomisk er det forholdsvis stor avstand mellom det som kan kalles basisvirksomheten i LNU og den totale omsetningen. Prosjektfinansiering forklarer dette avviket alene. Styret i LNU gleder seg over framgangen i samarbeidet. Styret og sekretariatet vil takke for godt samarbeide, hyggelig og nyttig kontakt med medlemsorganisasjonene og andre samarbeidspartnere i J Oslo, 16. februar 1994 Kjersti Kleven (leder) Solveig Barstad (nestleder) Vedis Vik Bjarte Rørmark Jørgen Kaurin Fossum Krister Granli Karen Anne Kjendlie Kristian Bae Jøigen Lundsveen Anne Mossik Tor-Hugne Olsen Anne Sofie Opsahi Solrun LNUfikk ny ledelse i Kjersti Kleven (tv) avløste W årgrethe Sunde som leder og Solveig Barstad (t.h) erny nestleder

5 ~I S~R1i~I~cI i,-1~ i~ 5 KcrL~kL m~l ~cli~rr~ sc~.~~r~ is~sj c~ri~ LNU er et interesseorgan for bame- og ungdomsorganisasjonene. Vi har arbeidet for bedre ranimebetingelse~ både av økonomisk og ilcke økonomisk karakter. Vi har videre rendyrket rollen som et kompetansesenter på allmenne spørsmål som gjelder barn og ung dom. Dette arbeidet har i stor grad vært preget av videreføring av intensjonene fra rapporten om motvindsgenerasjonen. Representantskapsmøtet (Bame- og ungdomstinget, BUl) er den viktigste møteplassen for og med medlemsorganisasjonene i LNU, Representantskapsmøtet i 1993 ga uttrykk for et økt bamepolitisk engasjement, med særlig tilknytning til barns deltakelse innen orga niserte virksomheter. Som et ledd i LNUs økte barnepolitiske enga sjement vedtok Barne- og ungdomstinget å endre navn til Landsrådet for norske bame- og ungdomsorganisasjoner. Representantskapsmøtet vedtok et nytt prinsipprogram for LNU samt en revisjon av vedtektene. Det har vært god kontakt med med lemsorganisasjonene. Våren 93 ble det gjennomført en besøksrunde som omfattet de aller fleste organisasjonene. Målet med disse besøkene var å få økt kjennskap til organisasjonenes virksomhet, pleie person lig kontakt og gi informasjon om LNUs arbeid. LNU bruker medlemsorganisasjonene aktivt til å hente kompetanse i sitt daglige arbeid arrangerte LNU flere dis kusjonsmøter og sendte mange forslag og dokumenter på høring til medlemsorgani sasjonene, Det foregår også en daglig, ufor mell kontakt med medlemsorganisasjonene der sekretariatet henter informasjon og innspill fra de organisasjonene som har spesiell kunnskap og erfaring på en rekke saksfelt. Styrking av det frivillige barne- og ungdomsarbeidet har styrking av lederarbeidets status vært et prioritert om råde. LNU har tatt initiativ overfor Barne- og familiedepartementet, BFD, med tanke på å revidere «Flere ledere og bedre ledere», en handlingsplan for lederutvikling utarbeidet i samarbeid mellom de partementet og LNU. En viktig del av arbeidet med å heve lederes status har vært å sikre bedre fraværsregler og tilleggspoeng for tillitsvalgte i organisa sjonene. LNU har brukt slagordet om at utdanning også foregår uten for skolens fire vegger for å komme i en dialog med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet på dette temaet. Så langt har dette ikke ført fram. Spørsmålet om status for arbeid i organisasjonene var også tema på Hadelandskonferansen. Der gav alle barne- og ungdomsorganisa sjonene, også de som står utenfor LNU samarbeidet, full støtte til LNU sine innspill om status og til kommentarene LNU hadde utar beidet til Statsbudsjettet for Kultur LNU har i 1993 lagt vekt på å styrke organisasjonenes plass i kulturbildet, særlig ovenfor Kulturdepartementet og Norsk Kulturråd. Arbeidet med å styrke rammebetingelsene gjennom særskilte støttebeidet i rammen av de frivillige bame- og ungdomsorganisasjonene har vært et sen tralt tema. Så langt har dette arbeidet ikke ført fram til kroner og ører. Men både Kulturmeldinga og Ungdomsvedlegget slår fast at det må etableres særskilte støt teordninger for barn- og ungdoms kulturarbeid. Utfordringen etter dette politiske gjennomslaget er å realisere politisk godvilje i økonomisk uttelling. Det er avholdt drøftelsesmøter med medlemsorganisasjonene for å belyse de behov organisasjonene har knyttet til sitt kulturengasjement, overfor Kulturdeparte mentet og Norsk Kulturråd. LNU har gjennom samtaler og innspill til Kulturdepartementet tatt initiativ til en gjennomgang avnorskkulturråds bevilg ninger til barne- og ungdomsformål. Det er særlig vektleggingen av voksenprodusert kultur for barn og unge på be kostning av bam og unges egne produksjoner som har vært LNUs ankepunkt. LNU har hatt samtaler med Kommunenes Sentralforbund som har til formål å ffi etablert et konstruktivt samarbeid med henblikk på å heve statusen til det amatørbaserte kulturarbeidet i regi av bame og ungdomsorganisasjonene overfor kommuner og fylker. Gjennom innspill til Kulturdepartementet knyttet til Nordisk Råds prioriteringei hvor barn og unge er et av satsingsområdene, har vi tatt til orde for en økning innenfor de eksisterende støtteordninger som administreres av Nordisk Ungdomskomitè. Våre innspill er ikke blitt vektlagt i tråd med våre intensjoner. LNU har i 1993 hatt utbredt kontakt med NORAD-systemet i spørsmålet om internasjonalt knltursamarbeid. Dette har vært knyt tet til konkrete prosjektforslag fra medlemsorganisasjonene, der LNU har vært et bindeledd til NORAD. Kulturmeldinga og Ungdomsvedlegget slårfast at det må etableres særskilte støtteordninger for barn- og ungdoms kulturarbeid. Uçfordringen etter dette politiske gjennomsiaget er å realisere politisk godvi~e i økonomisk uttelling.

6 i.&i-s;i-r1i~ic:iiriçj -I ~ LNU har i løpet av åretført en dialog med Barne- og Familiedepartementet med tanke på åfå gjennomført en utredning av organisasjonenes økonomiske ran1nlevilkårpå nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Kulturprosjektet På slutten av året fikk LNU en bevilgning fra Norsk Kulturråd for å gjennomføre et treårig prosjekt. Prosjektet skal utvikle og prøve ut modeller for barn og unges medvirkning i kulturorganisasjoner. Ak tiviteten skal foregå i medlemsorganisasjonene men det skal admi nistreres fra LNIJ. På slutten av 1993 ble det tilsatt prosjektkoordi nator. Veiledning og dokumentasjon En brosjyre om organisasjonenes demokratiarbeid er produsert. Denne gir en presentasjon av samarbeid mellom nor ske og utenlandske organisasjoner iaust og Sentral-Europa og i utviklingsland. Brosjyren er et ledd i arbeidet med å syn liggjøre organisasjonenes internasjonale engasjement. LNU har i 1993 hatt økt kontakt med fagmiljøer knyttet til demokratisering og frivillige organisasjoners rolle. Dette har vært viktig i arbeidet med å utvikle egen argumentasjon på disse områdene, særlig i forhold til myndighetene. LNU har hatt en rekke møter med N0RAD og Utenriks departementet om demokratisamarbeid. I dette arbeidet har dokumentasjonen om organisasjonenes engasjement på området vært sentralt i argumentasjonen. LNU har i løpet av året ført en dialog med Barne- og Familiedepartementet med tanke på å få gjennomført en utredning av organisasjonenes økono miske rannnevilkår på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. LNU har i 1993 hatt brei kontakt med følgende forskningsmiljøer: * Program for ungdomsforskning * Norsk by- og regionsforskningsinstitutt * Norsk Byggforskningsinstitutt * Senter for Barneforskning LNU har i tillegg hatt sporadisk kontakt med andre miljøer med relevant kompetanse. Skoleringstilbud LNU har i 1993 arrangert kurs, konferanser og seminarer med deltakelse fra sentralleddene i organisasjonene. Følgende skole ringstilbud er blitt gjennomført i perioden: * dagsseminar om statsbudsjettet * dagsseminar om seksuelle overgrep mot barn og unge i organisasjonene * dagsseminar om Regjeringas forslag til langtidsprogram, med sær lig vekt på Ungdomsvedlegget * dagsseminar om likestilling * Topplederkurs i internasjonalt arbeid * Kurslederkurs i informasjonsarbeid Kurslederkurset var en del av mediepakka «Medlemmer & Me dier». Kursmateriellet ble ferdig ved årsskiftet og tatt i bruk i Informasjonsavdelinga har også deltatt på sentrale samlinger i noen organisasjoner og holdt innledninger om temaet. I tilknytning til dagsseminaret om seksuelle overgrep mot barn og unge i organisasjonene, etablerte LNU et samarbeid med Redd Barnas Senter mot seksuelle overgrep for å legge forholdene til rette for et større skoleringstilbud rettet mot våre medlemsorganisasjoner. Redd Barnas Sen ter, RBS, fikk økonomisk støtte fra BFD til skolering av frivillige organisasjoner. Skoleringen var et samarbeid med RBS og våre tre speiderorganisasjoner og omfattet fem regionale konferanser. Konferansene dekket hele landet og var åpne for våre medlemsorganisasjoner. Høsten 1993 arrangerte LNU et dagsseminar om likestilling og kjønns-spørsmål i organisasjonene. Seminaret var en del av forberedelses prosessen finm mot Nordisk Forum i Fin land i desember 1993 gjennomførte LNU et topplederkurs i internasjonalt arbeid, med hovedtema internasjonale ungdomsstr ukturer og interkulturell læring. Kurset samlet ca. 30 deltakere fra LNUs medlemsorganisasjoner og fra Youth for Europe-administrasjonen. Skolefritidsordninger LNIJ har fulgt opp stortingsmeldinga som omhandler skolestart for 6-åringer og skolefritidsordninger, SF0, gjennom høring i Stortin get, samt avgitt høringsuttalelse. I forbindelse med denne høringen ble det lagt vekt på rammevilkårene for barne- og ungdomsorganisa sjonenes deltakelse i SF0, og manglende mangfold i SF0 gjennom større vektlegging av kvantitet fremfor kvalitet. Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF) har gjennom fellessekretariatet gitt signaler om å nedsette ei arbeids gruppe som skal se på 3. sektors innsats i SF0. Statsbudsj ettet LNU laget i år for første gang systematisk innspill til de ulike fagdepartementene på statsbudsjettets tekst. Innspillene la vekt på organisasjonenes betydning som livsarena for barn og ungdom. De tok også opp demokratisamarbeid og utdannings- og etablerings problematikk, samt la vekt på at statsbudsjettet skulle følge opp in tensjonene i Ungdomsvedlegget til regjeringens langtidsprogram. Innspillene ble oversendt Kulturdepartementet, Kirke-, forsknings og utdanningsdepartementet, Finansdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepar

7 ~b~i~ii.1çj I ~ tementet og Bame- og farniliedepartementet. LNU fulgte opp statsbudsjettet med et informasjonsmøte for organisasjonene, og møter med Familie-, kultur- og administrasjons komiteen, Utenrikskomiteen og Kommunalkomiteen i Stortinget. I møtene med stortingskomiteene tok LNU utgangspunkt i innspillene til statsbudsjettet. Det har kommet mange positive tiibakemeldinger fra medlemsorganisasjonene på LNU-arbeidet i forhold til budsjet tet. Studie og informasjonstur fra Mellom-Amerika LNU har hatt et utvidet samarbeid med or ganisasjoner og landsråd i Mellom-Amerika siden Som et ledd i dette hadde LNU besøk av seks representanter fra ungdoms organisasjoner i Nicaragua, El Salvador og Guatemala. Besøket ble avviklet i desember. Målet var å øke organisasjonenes kunn skap om regionen, styrke kontakten og sam arbeidet mellom organisasjonene i Noige og Mellom-Amerika, og fra LNUs side identi fisere mulige samarbeidsområder med ungdomsrådene i Nicaragua og El Salvador. Programmet var lagt opp i samarbeid med organisasjonene, og bestod av to deler. En del med informasj onsutveksling med særlig fokus på Mellom-Amerika, og en del med vekt på likheter og forskjeller i organisasjons arbeid i Norge og Mellom-Amerika. Barne- og ungdomstinget (BUT) Representantskapsmøtet, Barne- og ungdomstinget, var i 1993 på Gran Hotell, Bolkesjø i Telemark. Ledere fra i alt 51 organisasjoner deltok og diskuterte utfordringer i bame- og ungdomspolitikken. Statssekretær Stig E. Fossum, Bame- og Familiedepartementet, innledet til debatt om regjeringens langtidsprogram, med vektleg ging av det særskilte ungdornsvedlegget «Ungdomspolitikk mot et nytt hundreår». Barne- og ungdomstinget inneholdt for øvrig fem seminar med ulike tema som opptar lederne i bame- og ungdomsorganisasjonene. Det ble vedtatt fem resolusjoner, disse omhandlet: Skolen og organisasjonsarbeid, Unge i forhold til arbeid og utdanning, Demo krati og deltaking, Rasisme samt Om reformen i videregående skole. Barne- og ungdomstinget vedtok å endre LNUs navn til; Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner. Representantskapet valgte ny ledelse i LNU etter at Margrethe Sunde og Gunnstein Inste~ord hadde frasagt seg gjenvalg. Kjersti Kleven og Solveig Barstad ble valgt til henholdsvis leder og nestle der. LNU informasjon LNU-info er den månedlige informasjonssendinga til medlemsorga nisasjoner og tillitsvalgte i LNU kom det totalt ut 19 sendin ger. Smånytt - det kortfattetc nyhetsbrevet - ble gjort til fast post i alle ordinære utsendinger. De halvårlige informasjonsmøtene om LNU for nykommere i det sentrale ungdomsorganisassjonsmiljøet, 180 minutt med LNU, ble nedlagt i Deltakelsen på møtene har gått jevnt nedover, og heller ikke nyvalgte tillitsvalgte kommer på slike tilstelinger. Istedet har LNU åpnet for skreddersydde opplegg for den enkelte organisa sjon. Invitasjon til slike orienteringer er sendt ut i LNU info. Kontakt med samiske organisasjoner LNU har i løpet av året hatt kontakt med Norske Samers Riksforbund - Ungdomsutvalget og Sametinget. Kontakten med NSR-U var i 1993 vesentlig bedre enn på flere år, blant annet med bidrag til Ungdomsnytt. Samarbeid med de funksj onshemmedes organisasjoner LNU har i 1993 samarbeidet med de funksjonshemmedes organisasjoner for å kartlegge de behov olganisasjonene har for støtteordninger til den faglige delen av sin virksomhet fra Sosialdeparte mentet (SOS). I dette arbeidet har BFD som samordningsansvarlig vært innlem met for å øve press på sos i forhold til å erkjenne sitt faglige ansvar overfor de funksjonshemniedes organisasjoner. Kontakt med Barne- og Ungdornsrådene (BUR) på fylkesplan LNU har lagt vekt på å tilføre BURa kompetanse i forhold til å f~ lle rollen som samarbeids- og interesseorgan på ~ lkesplan. En inten sjonsavtale ble inngått mellom BURa og LNU. Avtalen innebærer at LNU skal tilby skolering og rådgivning slik at BURa raskere kan fungere i tråd med intensjonene som lå til grunn for etableringen av BUR. LNU har gjennom fordelingsutvalget bidratt til å endre krite riene for «Gruppe 5-midlene» til å gjelde kompetanseheving av BUR. LNU har deltatt i BURa sitt arbeidsutvalg som observatør og se kretær, og gjennom dette arbeidet gitt ut ~re informasjonssendinger (BUR-au informerer) samt arrangert den årlige BUR-konferansen. Kontakt med Utlendingsdirektoratet (UD!) LNU evaluerte i løpet av året sitt samarbeid med UDI. Resultatet av evalueringen var at man holder fram med dagens ordning der UDI, i samarbeid med BURa, arrangerer kurs for organisasjonene. LNU distribuerer informasjon om organisasjonenes muligheter til å få prosjektstøtte gjennom UDI. Barne og Ungdomstinget satte barnepolitikk på LNUs dagsorden. Bildet erfra plenumsdebatten.

8 i ~rri I cl i i-i -I~ Sa,nir og Tariq har bare halvparten så stor sjanse til å være organisasjons medlemmer som ~norske unge. Storbyengasj ement LNU har i 1993 satset mye på å opparbeide sin kompetanse på storby og innvandringsproblematikk, Ved utgangen av 1993 var arbeidet med rapporten fra prosjektet på det nærmeste ferdig. Rapporten presen terer kunnskaper om storby og storbyungdom, og om innvandrer ungdom som en viktig del av ungdomsgruppen i storbyene. Rappor ten drøfter også de barrierer som virker mellom storby- og innvandrer ungdom og de frivillige organisasjonene, og hva organisasjonene kan gjøre for å nå disse gruppene. Rapporten danner utgangspunktet for utarbeiding av metoder og hjelpemidler for organisasjonenes arbeid på dette feltet. Situasjonsbeskrivelsen i rapporten vil også danne grunnlaget for LNU s standpunkt i slike saker i Ungdomspolitisk program og barnepolitisk engasjement. LNU har gjennom dette arbeidet vært i kontakt med en rekke organisasjoner og enkeltpersoner i innvandrermiljøet. Disse kontaktene representerer et viktig nettverk for organisasjoner som ønsker å samarbeide med innvandrerorganisasjoner i sitt nærmiljø. Anti-rasistisk arbeid LNU har vært observatør i arbeidet med den norske anti-rasisme kampanjen i LNU har fått ansvaret for å følge opp Nor ges ansvar for den europeiske anti-rasisme kampanjen. Registrering av samarbeids-organisasjoner Arbeidet med registrering av ungdomsoiganisasjoner i utviklingsland, har vært en løpende aktivitet i Dette har vært viktig i arbeidet med å etablere kontakt mellom norske og utenlandske organisasjoner. Registrering av prosjektsamarbeid mellom ungdomsorganisasjo ner i Norge og i Sør har i 1993 utviklet seg til å bli mer systematisk. Denne oversikten er et viktig verktøy når det gjelder rådgivning og veiledning overfor organisasjonene, og synliggjøring av deres enga sjement overfor myndigheter. TV- aksjon I samarbeid med medlemsorganisasjonene og en rekke solidaritets og bistandsorganisasjone~ søkte LNU om TV-aksjonen for Søknaden ble ikke innvilget, men konseptet som ble utviklet til søk naden, og de konkrete prosjektforslagene som ble lagt fram, har vært viktige bidrag både til arbeidet med prosjekter og en mer overordnet debatt om organisasjonenes rolle i bygging av nye demokratier. Ledertreningsarbeid Etter gjennomføringen av et ledertreningsprosjekt med Ungarn i , har mulighetene for å bruke det samme konseptet i samar beid med andre landsråd vært gjenstand for en fortløpende vurde ring. LNU deltok på en studietur til Polen arrangert av det danske ungdoms-rådet i april 1993, for å vurdere mulighetene for et nær mere samarbeid med det polske ungdomsrådet (PRM). Erfaringene fra denne turen førte til at LNU valgte å legge planene om et ledertren ingsprosjekt med Polen på is. Det har lenge vært et behov for en helhetlig gjennomgang av L.NUs Aust-Vest engasjement, og høsten 1993 ble det utarbeidet en handlingsplan som trakk opp retnings linjer for det framtidige engasjementet til LNU overfor Aust- og Sentral-Europa. Midt-Austen I april 1993 arrangerte LNU et møte med medlemsorganisasjonene for å kartlegge eksisterende samarbeid med Midt-Austen og å diskutere et framtidig engasjement for LNU i denne regionen. Bygd på erfa ringene fra dette møtet, samt diskusjoner i utvalg og sekretariat, valgte LNU å delta på en studietur til Midt-Austen sammen med Landsrådet for Sveriges Ungdoms organisasjoner (LSU) i september Erfaringene fra denne turen dannet grunn lag for en utredning om hva som kan bli LNUs målsettinger og prioriteringer i et eventuelt framtidig engasjement i Midt Austen. delegasjon med tre representanter fra de libanesiske ungdomsorganisasjonene. Besøket ble brukt til å skape kontakt med relevante samarbeidsorganisasjonei og til å drøfte fram tidige samarbeidsområder. Samfunnskontakt LNU prioriterer å holde sentrale samfunnsaktører og beslutningsta kere orientert gjennom direkte kontakt og nært samarbeid. Organisasjonskampanjen ble ikke videreført i Generell sam funnskontakt var avgrenset til utsending av pressemeldinger i noen få saker. Presseklippene talte 168. Dette er 22 mer enn i Opp fordringen til ungdom om å bruke stemmeretten har gitt høyest ut telling med tilsammen 45 klipp. Andre gjengangere var klipp som handlet om rasisme, kultur og ungdomsutveksling. U-landsinformasj on U-landsinformasjonen i 1993 har særlig vært knyttet til LNUs reise i Sør-Afrika, og studiebesøket fra Mellom-Amerika. Informasjonsarbeidet har vært drevet både gjennom Ungdomsnytt, organisasjonsutsendelsene, og i direkte kontakt med medlemsor ganisasjonene. Arbeidet med en mer systematisk gjennomgang av u-lands informasjonen har vært en viktig del av arbeidet. Det ble gjennom-

9 ~mwicii.içj i ~ ført en systematisk undersøkelse hos medlemsorganisasjonene om behov og interesser knyttet til Nord-Sør informasjon, som danner grunnlag for det videre arbeidet. Det ble også etablert kontakt med pressebyrået IPS, med sikte på å opprette fleksible abonnementsordninger på Nord-Sør stoff, til passet organisasjonene. Dette arbeidet ble også rettet inn mot de an dre nordiske landsrådene. Ungdomsinformasj on LNU konsentrerte sitt engasjement om ungdomsinformasjon omkring avklaringer om rollefordeling i ungdoms informasjonsarbeidet. Det ble gjennomført et møte med Barne- og ungdomsavdelinga i BFD der dette var hovedtema. Som en del av dette ble det utarbeidet forslag til Ung dommens Pressetjeneste. Ungdomsnytt Kvartalsmagasinet Ungdornsnytt hadde i 1993 også et femte ekstra nummer om Mel lom Amerika. Publikasjonen ble lagt om til billigere produksjon og økt sidetall. Redak sjonen i Ungdomsnytt mottar stadig oftere bidrag fra medlemsorganisasjonene. Det melder seg også flere abonnente~ i tillegg til at redaksjonen har tilbydd abonnement til flere nye grupper. Blant annet har det vært positiv respons fra stortingsrepresen tantene. Barne- og ungdomspolitikk LNUs ungdomspolitiske engasjement har dette året blitt preget av regjeringens «Ungdomsmelding» (Særskilt vedlegg til Stortingsmel ding nr. 4, ) og revisjonen av Ungdomspolitisk program. LNU har vært involvert i utfonningen av ungdomsmeldinga, og fulgte meldinga opp med et møte med Stortingets finanskomite. LNU le verte også skriftlige uttalelser til en rekke stortingskomiteer i sammen heng med behandlingen av ungdomsmeldinga. LNU la her vekt på helhetlig oppvekst- og ungdomspolitikk samt ungdomstida som tum leplass. LNU oppfordra BFD til å opprette et statssekretærutvalg som skal ha ansvar for den tverr-departementale samordningen av ungdomspolitikken. Ungdomspolitisk program LNU har i løpet av året lagt det ideologiske grunnlaget for et nytt ungdomspolitisk program. Programmet vil ta mål av seg til å fortelle hvorfor samfunnet trenger en ungdomspolitikk. Programmet tar sikte på å legge grunnlaget for LNUs ungdomspolitiske engasjement i åra framover. Det vil bli et program preget av visjoner om ei framtid ungdom kan kjenne seg igjen i. Programmet vil legge vekt på ta hen syn til alle aspekter ved ungdoms hverdag. LNU har i denne sam menhengen arrangert et debattmøte med medlemsorganisasjonene der dette ble diskutert. Barnepolitisk engasjemet LNU satte ned ei arbeidsgruppe bestående av representanter fra ulike bame- og ungdoms organisasjone~ med særlig vekt på arbeidet av og med barn. Arbeidsgruppa skulle klargjøre organisasjonenes behov for at LNTJ øker sitt barnepolitiske engasjement. Innstillingen fra arbeidsgruppa ble lagt fram for styret i desember Ungdomsutveksling Arbeidet med et å etablere et praktisk og økonomisk rammeverk rundt organisasjonsutveksling mellom Nord og Sør (U-Leder Programmet), har stått sen tralt i Med midler fra NORAD gjennomførte LNU en utredning om or ganisasjonenes behov og mulige former på et slikt program. Rapporten ble dis kutert med organisasjonene og NORAD. Basert på denne ble det utarbeidet en søk nad til NORAD om drift av en piotibse, med videre planer om kontinuerlig drift. Etter at Foreningen Norden bygget ut sitt engasjement i forhold til NORDPLUS og NORDPLUS j~ har LNU trukket seg ut av spørsmål vedrørende nordisk utveksling. Atlantis Ungdomsutveksling Atlantis - Norsk Stiftelse for Ungdomsutveksling - hadde i 1993 er stabilt økonomisk år. Stiftelsen ser ut til å ha lagt bak seg de økono miske vanskelighetene som preget oppstarten overtokatlantis det administrative ansvaret for Ungdoms kortet fra Barne- og familiedepartementet. I tillegg drev Atlantis pro grammet «Youth for Europe» som en prøveordning, i påvente av godkjenning av EøS-avtalen deltok omtrent 400 unge og ungdomsledere i den norske delen avyouth for Europe. Atlantis hadde ellers utveksling av 1212 au-pair, 200 på språk utveksling og på inboundavdelinga deltok ca 900 i Atlantis sine til bud. LNU har særlig arbeidet overforatlantis for at Stiftelsen skal bli et best mulig redskap for bame- og ungdomsorganisasjonene, Som et ledd i dette ble det i 1993 etablert en informasjons- og rådgivnings avdeling som blant annet skal bistå medlemsorganisasjonene i spørs mål som gjelder utveksling. Kontakt med departementene LNU har et nært samarbeid med Barne og faniiliedepartementet. I tillegg til halvårlige gjensidige informasjonsmøter med bame- og ungdoms avdelinga er det et ofte uformell kontakt på aktuelle saksområder. LNU har vært involvert i utformingen av ungdoms meldinga, og fulgte meldinga opp med et møte med Stortingets finanslcomite.

10 ii s.iriii~iciir-iiçj i ~ LNUs hoved çamarbeidområder i sør er det sørlige Afrika og Mellom- Amerika. (iii: Stein Arne Hove) LNU har flertallet av medlemmene i Fordelingsutvalget, som er ned- ~ j ~J j ~ satt av BFD for å fordele den økonomiske støtten til barne- og ung- = domsorganisasjonene. Fordelingsutvalget har i 1993 hatt et omfat- S ~ 111 ~ ~ I ~I tende arbeid i forhold til de nye retningslinjene for støtte som ble fastsatt av BFD i Særlig har arbeidet med overgangsordninger Baltikum og Russland for organisasjoner som ønsker å tilpasse seg de nye reglene, bydd på LNU har deltatt i prosessen med utformingen av Østersjøforum. utfordringer. østersjøforumet er ment å bli en plattform for kontakt og samarbeid LNU gjennomførte i 1993 en rekke møter med mellom landsrådene rundt Østersjøen. LNU ga innspill til arbeids Utenriksdepartementet og NORAD på gruppa som ivaretar planleggingen av Nord-Sør spørsmål. Dette var i stor grad dette forumet. knyttet opp til diskusjoner om demokrati- I desember ble det gjennomført en samarbeid mellom barne- og delegasjonsreise til Russland, der målset ungdomsorganisasjoner. tinga var å kartlegge oieanisert ungdoms- Kontakten med Utenriksdepartemen- aktivitet og å formidle kontakt mellom tet utgjorde i 1993 et sak-til-sak samar- norske og russiske ungdomsorganisasjo beid, der LN J hadde en løpende dialog ner. Avhengig av diskusjonene etter denne med departementet angående demokrati- turen, vil LNU vurdere å arrangere en midler til organisasjonene og om ordnin- større studietur for medlemsorganisasjo gen med Ungdomsobservatører til FNs nene til Russland i Generalforsamling. I begge disse viktige sakene opplevde LNU å få gjennomslag SADC-samarbeidet for sin argumentasjon. Departementet har SADC-samarbeidet preget særlig den føravsatt to millioner kroner til organisa- ste delen av arbeidsperioden. I samarbeid sjonenes demokratiarbeid i Aust i med landsrådene i Danmark og Sverige, LNU ble videre tildelt midler som gjorde og ungdomstrukturene i Zambia, ble det det mulig å sende to Ungdomsobserva- gjennomført en konferanse om tører til FN høsten demokratisering og organisasjonenes Det ble avholdt et kontaktmøte mel- rolle. Konferansen fant sted i Zambia, lom Utenriksministeren og LNUs med- med deltakere fra et bredt spekter av lemsorganisasjoner. ungdomsorganisasjoner i hele SADC-re LNU har i perioden ikke lyktes med å utvikle direkte kontakt gionen, inkludert Sør-Afrika. I tillegg til hovedtema var konferan med politisk ledelse i Kulturdepartementet (KD) etter utskiftinger/ sen viktig i arbeidet med å utvikle SADC-samarbeidet på ungdomsendringer i ledelsen. Arbeidet for å etablere kontakt og samarbeid på sida, og tilpasse det de nye politiske og sosiale forholdene i regio saksbehandlemivå i KD har også vært vanskelig, og LNU har ikke nen. lykkes slik vi vil i For første gang gjennomførte LNU en studietur til Sør-Afrika, LNU har deltatt i en referansegruppe til utredningen om «Ung- Målet var å få en oversikt over organisasjonens arbeid i landet, og dom, begynnerlønninger og arbeidsløshet». Utvalget som utarbeidet vurdere mulige samarbeidsområder mellom norske og sør-afrikan utredningen var nedsatt av Administrasjonsdepartementet. ske organisasjoner. Besøket var svært viktig i arbeidet med å utvikle LNUs direkte engasjement med organisasjoner i Sør-Afrika. Oppfolging av Rio-konferansen Oppfølgingen av turen ble særlig knyttet til spørsmål om velger- Som ledd i arbeidet med oppfølgingen av Rio-konferansen, var LNU skolering, der LNU arbeidet med et prosjektforslag fra et bredt sam engasjert i etableringen av et nytt samarbeidsorgan for miljø- og mensatt utvalg av sør-afrikanske organisasjoner. LNU valgte å ikke utviklingsorganisasjoner (ForUM). Målet var å sikre organisasjons- gå videre med dette prosjektet. Det var ikke mulig å samle alle medbredden og ungdomsperspektivet i arbeidet, og LNU ble valgt inn i lemsorganisasjonene for prosjektet. det første styret. I alt arbeidet med det sørlige Afrika foregår det et utstrakt samar Arbeidet i Kontaktutvalget for Fredskorpset (KU) har vært pre- beid mellom de nordiske landsrådene. LNU har deltatt på fire for get av diskusjonen om behovet for et slikt utvalg, og mulige andre diske samordningsmøter i former for kontakt og informasjonsutveksling. Utvalgets anbefaling til NORAD ble at utvalget i sin nåværende form burde nedlegges. Mellom-Amerika Andre saker har vært Nord-Sør meldinga, og Frcdskorpsets plasse- Mellom-Amerika har vært den andre regionen som har preget LNUs ring og rolle i NORAD. Nord-Sør engasjement. I tillegg til studiebesøket fra Mellom-Ame rika, har LNU fortsatt kontakten med det Latin-Amerikanske nett-

11 A1. BS IRI~I~I iri ~1~ -I- verket CONSULTA. Mye av dette arbeidet har skjedd i nær kontakt med det spanske ungdomsrådet, og LNU deltok på den internasjo nale euro-latinamerikanske konferansen i Spania. Dette har vært viktig i arbeidet med å utvikle kontakten til det regionale samarbei det i Latin-Amerika. Internasjonale Samarbeidsorganisasjoner Spørsmålet om globalt ungdomssamarbeid har stått sentralt i det in ternasjonale arbeidet. LNU deltok på generalforsamlin gen til det globale samarbeidsorganet World Assembly ofyouth (WAY) og søkte om medlemsskap. Skifte av ledelsen i WAY førte også til en mye tettere kontakt med sekretariatet i organisasjonen. Nordisk Kontaktmote NKM er det beslutningstakende organet i samarbeidet mellom de nordiske landsrådene ble det gjen nomført to møter, et i Grønland og et i Oslo der LNU var arrangør. Framtidig organisering av det nordiske sam arbeidet, og samkjøring av det internasjonale engasje mentet har stått sentralt på møtene. Ungdommens Nordisk Råd (UNR) LNU var teknisk arrangør av UNR 1993, som fant sted i Oslo i februar. LNU ansatte en prosjektkoordinator som ansvarlig for forberedel sen. Før UNR, ble det i samarbeid med Nordisk Råd arrangert et forberedelsesmøte for de norske ungdomsdelegatene. Som teknisk arrangør av UNR, var LNU representert i UNRs arbeidsutvalg. Gjennom dette har en deltatt på fire møter. I samarbeid med Nordisk Råds sekretariat på Stortinget, startet planleggingen av en ungdomskonferanse i Det europeiske ungdområdet LNU har i 1993 fulgt opp arbeidet innenfor det europeiske ungdomsrådet (CENYC). Dette er et samarbeidsorgan for 27 nasjo nale ungdomsråd i Europa. Medlemskapet i CENYC gir oss infor masjon om utviklingen av ungdomsarbeidet både i europeiske land og i andre regioner, og er en viktig kanal inn i de andre europeiske ungdomsstrukturene innenfor Europarådet og EF. Sammen med de andre nordiske land har LNU fortsatt arbeidet for å styrke det politiske innholdet i CENYC, og vært en pådriver for at CENYC skal utvikle en helhetlig ungdomspolitikk. LNU har også støttet CENYC i utviklingen mot å bli et all-europeisk ungdomsråd. LNU har også startet en diskusjon med medlemsorganisasjonene om deltakelse i de forskjellige europeiske ungdomsfora, og forventnin gene til samordning og effektivitet. LNU sto som arrangør av CENYCs eksekutivmøte i novembe~ og deltok ellers på de andre vedtektsfestede arrangementene i LNU deltok videre på ulike seminarer i regi av CENYC, og satt repre sentert i arbeidsgruppa som sto for planleggingen av CENYCs semi nar om rasisme i desember. Europarådet LNU deltok i forberedelsene til 4. ungdomsministerkonferanse. LNU deltok også på Ungdomsministerkonferansen i Wien. LNLJ var i 1993 representert i den rådgivende komiteen (Advisory Committee), i styringsorganet (Governing Board) for det europeiske ungdomssentret (EYC) og i ungdomsfondet (EYF). LNU var også med som rådgiver for den norske regjeringen i Europarådets styrings komite for ungdomsspørsmål (CDEJ). LNU har i disse fora særlig arbeidet for lansering av en bred europeisk kampanje mot rasisme, og har deltatt aktivt i prosessen med å utarbeide retningslinjene for denne kampanjen. LNU satt representert både i arbeidsgmppa som har lagt opp retningslinjene for Europarådets symposium om rasisme, og i gruppa som har arbeidet med rasismekampanjen innenfor Nord- Sør sentret. LNU tok videre del i Europarådets arbeid gjennom å tilby organisasjonene skoleringskurs i regi av ungdomssentret. LNU har hatt mye kontakt med Europarådets Nord-Sør senter i Lisboa. Dette har særlig vært i tilknytning til den europeiske rasisme kampanjen, og arbeidet med det internasjonale TV-prosjektet «One World». Dette har også vært viktig når det gjelder å etablere kontakt med NRK på disse spørsmålene. Ungdomsforumet i EF LNU har vært representert i Ungdomsforumets arbeidsgruppe om Nord-Sør spørsmål. Dette har vært viktig både med tanke på sam ordningen av de europeiske ungdomsorganisasjonenes engasjement, kontakt med representanter fra organisasjoner i Søi og kunnskap og informasjon om Nord-Sør spørsmål generelt og EFs utviklings samarbeid spesielt. LNU har observatørstatus i Ungdomsforumet, og har i 1993 del tatt på de vedtektsfestede arrangementene. LNU er representert i arbeidsgruppa som omhandler nord-sør spørsmål og i ad hoc gruppa som behandler likestillingsspørsmål. LNU har vært pådriver i arbeidet med å sikre Inter Rail-ordnin gen for unge under 26 år. Blant annet etter påtrykk fra Ungdoms forumet, har den Europeiskejembane unionen vedtatt at tilbudet skal fortsette. LNU var teknisk arrangør av UNR 1993, som fant stedi Oslo i februar Bildefra behandlingen av resolusjonene under UNR - møtet.

12 År srn~iciiriçj i Medlemsorganisasjoner 1993 Medlemmer Lag Observatørorganisasjoner AFS-Norge Internasjonal ungdomsutveksling (AFS) Det Norske Totalavholdsselskaps ~ ANSA-Sambandet for Norske Studenter i Utlandet (ANSA) Barneforbund (DNTB) Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) ~ Blå Kors Ungdomsforbund (BKU) Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon CISV Norge Internasjonale Barneleire (CISV) Ungdom (FFOU) Den Norske Turistforenings Ungdom (DNT-U) Den Norske Santalmisjon Bame- og ungdomsavdeling (DnS-BU) Det Norske Lutherske Indremisjonsselskap b. og u. avd. (DNLI-BUA) LOs Ungdomsutvalg (LO) O Det Norske Misjonsforbunds Ungdom (NMU-mi) Det Vestlandske Indremisjonsforbund b. og u. avd. (DVI-BUA) Distriktshøgskolestudentenes Det Norske Misjonsselskaps Ungdomsorganisasjon Landsforbund (NMSU) (DHL) Norges Kommunistiske Ungdomsforbund Europeisk Ungdom (EU) Norges Kristelige Studentforbund (NKS) ~ Framfylkingen Frelsesarmeens Ungdom (FAU) Norske Samers Riksforbund ~ IOGTs Juiiiorforband (IOGT-J) Ungdomsutvalg (NSR-U) Juvente Kristelig Folkepartis Ungdgom (KiFU) observatørorganisasjoner ~ Landslaget for Norges Lærerstudenter (LNL) I Metodistkirkens Ungdomsforbund (MU) Motorførernes Avholdsforbunds Ungdomsforbund (MA-U) LNU hadde ved utgangen av Natur og Ungdom (N&U) Noregs Ungdomsiag (NU) medlems- og observatørorganisasjoner Norges Bame- og Ungdomskorforbund (NOBU) derav 54 med fullt medlemsskap og 6 med ~ Norges Blindeforbunds Ungdom (NBFU) ObsefVatørstatus. Norges Bygdeungdomslag (NBU) Norges Diabetesforbund (NDF-SU) Norges Gymnasiastsamband (NGS) Norges Handikapforbunds Ungdom (NHF) Norges KFUK-KFUM (KFUK-KFUM) Norges KFUK-Speidere (KFUK-sp.) O Norges KFUM-Speidere (KFUM-sp.) Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (NKSS) Norges Konservative Musikkorps Studentforbund (NKSF) (NMF) ~ Norges Sjakkforbunds Ungdom (NSFU) E Norges Speiderforbund (NSF) Norsk Folkehjelp Sanitet - Ungdomsutvalg (NFSU) Norsk Frilynt Ungdomsforbund (NFU) Norges Norsk Målungdom Unge Venstre (NUV) (NMU-må) ~ Norsk Skoleorkesterforbund (NSOF) Norsk Studentunion (NSU) Norske Baptisters Ungdomsforbund (NBUF) Norske 4H (4H) ~ Senterungdommens Landsforbund (SUL) Sosialdernokratisk Studentforbund (SSF) Sosialistisk Ungdom (SU) ~ Ungdom Mot Narkotika (UMN) Ungdom Mot Stoff (UMS) Unge Høyres Landsforbund (UHL) ~ Unge Norske Katolikkers Forbund (UNKF) Youth for Understanding (YFU) Yrkeskoleelevenes og lærlingenes interesseorganisasjon (YLI) organisasjoner

13 -I~ II~~i~.-~s~i-iL~ ~ I-I Nasjonal sektor Fordelingsutvalget for ungdomsinidlene (nominert fra LNU) Tor Ame Gangsø, LNU Vara: Unni Fortun, LNU Margrethe Sunde, LNU, fram til , Kjersti Kleven, LNU, fra Vara: Bjarte Rørmark, LNU Åslaug Elvebakk, DnS Vara: Sverre Try, MU Pål Chr. Roland, KrFU Vara: Vidar Korneliussen, AUF Målfrid Fuglås, 4H Vara: Ingun Røberg Atlantis - Norsk Stiftelse for Ungdoms utveksling Styrerepresentanter oppnevnt av LNU til 31. mars 1993: Gunnstein Instefjord, leder Tor Ame Gangsø, nestleder Målfrid Fuglås Bjørn Tore Østeraas Styrerepresentanter oppnevnt av LNU fra 1, april 1993: Margrethe Sunde, leder Tor Arne Gangsø, nestleder Bjøm Tore Østeraas Målfrid Fuglås Kristen Ulstein Fordelingsutvalget for Youth for Europe Åsta Tale Strand, LNU Alko-Kutt LNU er tilsiutta kampanjen og har representasjonsrett på generalforsamlinga. Forbrukerrådet (Forbruker- og administrasjonsdepartementet) Atle Faye, NMU-må. LNU har møtt på landsmøtet i Forbrukerrådet Ungdomskanipanjen mot rasisme LNU har hatt observatørstatus i styrings gruppa. Bjørn Tore Østeraas Trygve Hoffs minnefond Ki~stine Rønning, NBU Nasjonalkommisjonen for UNESCO, fag utvalget for utdanning Pål Chi. Roland, KrFU, fram til 1. novem ber Hanne Yndestad, NU, etter 1. no vember Konsultativ komite for Ungdommens Fredspris: Lederen i LNU Kultur mot rasisme Dag Enda!, LNU Vara: Katrin Meløy, NMF Referansegruppe i tilknytning til en ut redning om ungdom, begynnerlonn og ar beidsloshet (Administrasjonsdepartementet) Tor-Hugne Olsen, LNU Internasjonal sektor Nordisk Ungdomskomite Margrethe Sunde, LNIJ Vara: Kjersti Kle ven, LNU Nordisk Kontaktkonferanse LNU kan møte med en observatør Advisory Committee EYFIEYC I Governing Board. Thor Gjermund Eriksen EFs Ungdomsforums arbeidsgruppe om likestilling. Solveig Barstad, UHLVara: Tor Hugne Olsen Cenyc eksekutivmote i Oslo: Kjersti Kleven, Tor Arne Gangsø, Gunnar Andreas Holm, Ellen Rømniing U-Iandssektoren Ungdomskampanjen 1985 TorAme Gangsø, LNU, medlem i kampanje rådet. Gunnar Andreas Holm, LNU, sekre tær for kampanjerådet ForUM Amund Johnsrud, NBU, medlem i interim styre fram til 26. august Målfrid Fuglås, 4H, styremedlem etter 26. august Vara: Amund Johnsnid Kontaktutvalget for Fredskorpset Ragnhild Rammer, NBU, leder Gunnstein Instefjord, KrFU EF s Ungdomsforums ad hoc-gruppe om Nord-Sør-spørsmål Jøigen Lundsveen, NGS Landsforeningen mot AJDS (LMA) Nils Ridle, styremedlem fram til 24. mai LNU valgte deretter å melde seg ut av Program for Ungdomsforskning- NAVFI RSF: TorArne Gangsø Vara: Bjøm Tore Østeraas Landsrådet for Heimevernet (Forsvarsdepartementet) Elisabeth Aspaker, UHL Vara: Margrethe Sunde, IJMN. Kristen Ulstein, LNU Vara: Erling Rimestad, AUF Statsminister Gro Harlem Brundtiand åpner Ungdommens Nordiske Råd. LNU var i 1993 teknisk arrangor av UNR, r. h. ]~r Arne Gangso.

14 SLyr i r~çjsslrsi I~Li.. ~ Fram til representantskapsmøtet april 1993 hadde styret denne sammensetninga: Margrethe Sunde, U~v1N, leder Gunnstein Inste~ ord, KrFU, nestleder Kristian Bae, DNT-U Solveig Barstad, UHL Kjersti Kleven, KFUK-KFUM Jørgen Lundsveen, NGS Katrin Meløy, NMF Anna Moxnes, 4H Tor-Hugne Olsen, NIJV Bjarte Rørmark, NOBU Solrun M. Roland, NKSS Geir Waage, AUF (trakk seg januar 1993) Hanne Yndestad, NU Nils Hidle var de ansattes representant. Etter representantskapsmøtet hadde styret denne sammensetninga: Kjersti Kieven, KFIJK-KFUM, leder Solveig Barstad, UHL, nestleder Kristian Bae, DNT-U Jørgen Lundsveen, NGS Tor-Hugne Olsen, NUV Bjarte Rørmark, NOBU Solrun M. Roland, NKSS Karen Anne Kjendlie, EU Anne Sofie Opsahl, NBU Anne Mossik, NMS-U Krister Granlie, ANSA Jørgen Kaurin Fossum, Juvente Vedis Vik, SU Nils Hidle var de ansattes representant. Arbeidsutvalget Fram til representantskapsmøtet: Margrethe Sunde, UMN Gunnstein Instef]ord, KrFU Solveig Barstad, U}IL Bjarte Rørmark, NOBU Etter representantskapsmøtet: Kjersti KJeven, KFUK-KFUM Solveig Barstad, UHL Bjarte Rørmark, NOBU Jørgen Kaurin Fossum, Juvente Vedis Vik, SU Ars.iii~IcIiriiçj -I ~ Utvalg LNU har i 1993 hatt tre faste utvalg. Utval gene har vært sammensatt av styremedlemmer og medlemmer nominert fra organisa sjonene. Nasjonalt utvalg fram til representantskapsmøtet: Bjarte Rørmark, NOBU, leder Thor Grønnerød, SUL Nina Hansen, KFUK-S Katrin Meløy, NMF May Elin Stener, UMN Kristin Tverranger, DNLI-BUA Geir Waage, AUF~ (trakk seg januar 1993) HanneYndestad, NU Etter representantskapsmøtet: Bjarte Rørmark, NOBU, leder Kristian Bae, DNT-U Solrun M. Roland, NKSS Anne Sofie Opsahi, NBU Sølvi Kaupang Paulsen, NU Elin Totland, Juvente Karl Eivind Eriksson, NDF Line Henriette Holten, KrFU Emst Georg Hovland, NBUf, fram til 26. no vember. Ole Svinningen, NBUF, etter 26. november Roger H. Schjerva, SU NordenÆuropa utvalget fram til representantskapsmøtet: Solveig Barstad, UHL, leder Kristian Bae, DNT-U Erlend Bjørtvedt, SU Steinar Haugsvær, LNL Amund Johnsrud, NBU Karen Anne Kjendlie, EU Kjersti Kieven, KFUK-KFUM Jørgen Lundsveen, NGS Pål Chr, Roland, KrFU Etter representantskapsmøtet: Jørgen Kaurin Fossum, Juvente, leder Krister Granlie, ANSA Tor-Hugne Olsen, NUV Karen Anne Kjendlie, EU Solbjørg Aune, BKU Erlend Bjørtvedt, SU Steinar Haugsvær, LNL Bodil Onsaker Berg, 411 Pål Chr. Roland, KrFU U-landsutvalget fram til representantskapsmøtet: Gunnstein Inste~ord, KrFU, leder Elisabeth Drøyer, UHL Ida Hagen, Juvente Ragnhild Hammer, NBU Rut Jørstad Krüger, NGS Ragnar Moen, KFUK-KFUM Anna Moxnes, 411 Tor-Hugne Olsen, NUV Solrun M. Roland, NKSS Etter representantskapsmøtet: Vedis Vik, SU, leder Jørgen Lundsveen, NGS Anne Mossik, NMS-U Ida 0. Hagen, Juvente Kristin Jevne, 411 Randi Lilletun, BKU Hilde Lytomt, NUV Gry Aalde, NOBU Rut Jørstad Krdger, NSU Kontrollkomiteen fram til representantskapsmøtet: Marit Amstad, SUL Kåre Stige, MA-U Elisabeth Aspaker, UHL Etter representantskapsmøtet Marit Amstad, SUL Pål Christian Roland, KrFU Hanne Yndestad, NU Valgkomiteen fram til representantskapsmøtet: Thor Gjermund Eriksen, SU Kjærsti Evjen, NOBU, (trakk seg) Målfrid Fuglås, 4H Pål Chr. Roland, KrFU Ingun Røberg, UNN Trine Marit Stensen, KFUK-KFUM Etter representantskapsmøtet: Steinar Haugsvær, LNL Gry Aalde, NOBU Tonje Westby, AUF Ingun Røberg, UMN Eva Baggerød, NBUF Hans Petter Uleberg, NSF

15 At~.t~ ~ I cl i ri çj ~1 ~~:3 I~5 S~Icr~L~ti~L~L LNU har kontorer i RolfHofinosgt. 18 og kontorsamarbeid med Atlantis Ungdoms utveksling. Dette samarbeidet innebærer at LNU selger noen kontortjenester til Atlantis. LNU har i perioden foruten de faste stillingene hatt en prosjektmedarbeider på nasjonal sektor; arbeid med storby/innvandrerspørsmål. Etter avtale med Bame- og familiedepartementet stiller LNU saksbehandlingskapasitet til Fordelingsutvalget for ungdomsniidlene. Denne ordninga trådte i kraft 15. mars 1993, og funksjonen er i perioden lagt til kontorleder i LNU. Generalsekretær: Tor Arne Gangsø Nasjonal konsulent - samordningsansvar: Unni Fortun (permisjon) Roar Thun (vikar) Nasjonal konsulent: Bjarn Tore Østeraas Internasjonal konsulent - samordningsansvar: Gunnar Andreas Holm Internasjonal konsulent: Ellen Rømming (fra 22. februar 1993) Informasjonskonsulent: Nils Hidle Økonomikonsulent: Amt Chr. Aslaksen Kontorleder: Grete Jacobsen (permisjon fra I. mars) Åsta Tale Strand (vikar fra 15, mars) Kontorfullmektig: Berit Olsen Odden Kontorfullmektig: Inger Margrethe Nyen Kontorfullmektig: Anita Arsjø Sivilarbeider: Runar Chr.Aas (til I. mars 1993) Steinar Knudsen (fra 1. april 1993) Kontormedarbeider - sysselsetting: Kevin Beesoo (fra 1. februar 1993) Engasjement - utredning av U-lederprogrammet: Birgitte Løes (fram til 1. mars 1993) Engasjement - storby/innvandrerprosjekt: Merete Larsen (fra 23. mars 1993) Engasjement - forberedelse Ungdommens Nordiske Råd 1993: Jørgen Kaurin Fossum (1/5 stilling fram til 1. mars 1993) Renholdsbetjent - deltid Hans Jørgen Heer (fra 1. november 1993) LNU - sekretariatei fra v. Roar Thun, AnitaArsjø, Bjørn Tore østeraas, Ellen Rømming, Tor Arne Gangsø, Merete Larsen, Gunnar Andreas Holm, Nils Hidle, Åsta Tale Strand~ Arnt Christian Aslaksen, Steinar Knudsen, Inger Margrethe Nyen, Berit Olsen Odden, Kevin Beesoo.

16 Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner, RolfHofmosgt 18, 0655 OSLO, Telefon: , Telefaks: