Boligmarkedet som sprengtes

Transkript

1 14. AUGUST AUGUST 2012 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG Boligmarkedet som sprengtes Bolighaier utnytter studenter side 38 Leieprisene til himmels side 6 Japan åpner utvekslingsporten side 18 Stor studentguide side 32 - Norske studenter er under altfor lite press side 57

2 2 Leder På egne ben Velkommen som fersk student! Du går nå inn i en ny fase i livet, en fase som gir deg en hel del muligheter. Du kan være oppe hele natten, bruke penger på hva du vil, og sove gjennom alarmlyden til vekkerklokka. Samtidig oppdager du etterhvert at du må stå opp om morgenen, og at pengene må gå til annet enn tull. Du må være et ansvarlig menneske, og foreldrene dine holder deg ikke lenger i hånden. Det er skummelt, men potensialet er endeløst. Trondheim er frivillighetshovedstaden i Norge, og bare fantasien setter grenser for hva du kan engasjere deg i. Du kan være fotograf, konsertarrangør, studentpolitiker eller servitør. Valget er ditt. Hva med å engasjere seg i NTNUIs undervannsrugbylag? Du tjener ikke en krone, men får muligheten til å gjøre Trondheim til Norges beste studentby. Ifølge Studentenes helse og trivselundersøkelse er trivselen jevnt over bedre for studenter med frivillige verv. Det bør ikke komme som noen overraskelse. Frivillighet gir deg en meningsfylt hobby, samtidig som du blir kjent med mange nye mennesker. Det er heller ingen hemmelighet at arbeidsgivere setter pris på at du har gjort noe annet enn å bare sitte på lesesalen i studietiden. Din nyervervede frihet har derimot en bakside. Plutselig går det opp for deg hvor ensom man kan være i en stappfull forelesningssal med hundrevis av mennesker. Kanskje er du den eneste i vennegjengen som studerer i Trondheim, og da er det opp til deg å finne noen nye. Personene du hadde en småklein fadderfest med i går er ikke umiddelbart fullgode erstatninger for verken moren din, faren din, eller bestevennen din. Kanskje deler de ikke dine interesser. I verste fall har dere ikke annet til felles enn at dere begge er smånervøse fordi dere aldri før har bodd så langt hjemmefra. Da er det viktig å være ditt eget ansvar bevisst: Selv om Trondheim er den beste studentbyen i Norge, lander ingenting i fanget på deg. På samme måte som du nå har ansvar for å betale husleien din selv, har du ansvar for at du ikke blir sittende inne foran datamaskinen hver kveld. Løsningen er enkel: Du må møte folk. Det kan være under fadderuka, på fotballbanen eller som frivillig på Samfundet. Studentlivet kan være så mye mer enn bare lesesaler, eksamen og småpenger fra Lånekassen. Det kan være den beste tiden i livet ditt, men det blir ikke bedre enn du gjør det til selv. leder 10 Foto: Anette Morvik Robberstad 48 Foto: Anette Morvik Robberstad Full rulle Amerikanske tilstander i byen. Tvinges til arbeid Dårlig økonomi fører studentene ut i arbeid. Museum i ilden 42 Foto: Øyvor Lyngstad Karevoll Trondheim Kunstmuseum må tåle både flaggkritikk og bombetrussel. Singsakerbakken 2e, 7030 Trondheim Tlf: E-post: ud@underdusken.no annonse@underdusken.no Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Erland Årstøl tlf: DAGLIG LEDER Benedicte Midhaug Torsvik tlf: NYHETSREDAKTØR Marie Sigstad tlf: REPORTASJEREDAKTØR Kaia Holen Lovas tlf: KULTURREDAKTØR Ingrid Anna Teigen tlf: NETTREDAKTØR Camilla Muren tlf: GRAFISK ANSVARLIG César Mondragón tlf: FOTOREDAKTØR Anette Morvik Robberstad tlf: ILLUSTRASJONSSJEF Håvard Karlsen tlf: MARKEDSANSVARLIG Fredric Hoem tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Jonathan Holt Thorbjørnsen tlf: ØKONOMI- og distribusjons ansvarlig Magnus Christoffersen tlf: MASKINIST Emilie Brunsgård Ek tlf: JOURNALISTER Eivind Digranes, Karoline Larsen Mork, Jonathan Holt Thorbjørnsen, Bjørn Grimsmo, Bård Jahnsen, Kristoffer Svendsen, Amund Rolfsen, Lena Gravdal, Line Brox, Eirin Konstad Nilsen, Emil Flakk, og Markus Tobiassen FOTOGRAFER Severin Sadjina, Øyvind Aak, Hans Kristian Ryttersveen, og Øyvor Lyngstad Karevoll ILLUSTRATØRER Håvard Karlsen, Simen August Askeland, Allan Ohr, Helene Engeness Mørk og Evita Bergstad GRAFISK MEDARBEIDER Peter Andreas Voigt ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ida Nordahl, Elisabeth Lien, Synne Marie Sollie, Guro Sunde DATA Andreas Sløgedal Løvland, Anniken Hofgaard, Mats Svensson, Magnus Kirø, Stine Lilleborg, og William Berg KORREKTUR Line Hammeren, Karolina Lid, Krista Indrehus, Bjørn Grimsmo, Bendik Laukeland Knapstad, og Markus Tobiassen OMSLAGSFOTO Hans Kristian Ryttersveen Takk til Toys R Us Trondheim BAKSIDEFOTO Severin Sadjina FUNGERENDE NETTREDAKTØR Eivind Digranes FUNGERENDE KULTURREDAKTØR Anders Tangenes GRAFISK UTFORMING César Mondragón Spit liker jeg ikke verken på klær eller i avisa. Miljøtrykksak fra Trykkpartner Grytting AS. Lisensnr Sertifikat nr. 1638

3 Nyhet Illustrasjon: Allan Ohr Is i magen Stål i bein og armar. Det kjem godt med som ny student på leigemarknaden. kommentar Karolina Gjelland Lid Journalist Denne veka tek eit nytt studiesemester til. Fleire tusen nye studentar kan glede seg til fadderveker, moro og mange ny opplevingar. Då er det kjipt å vere blant dei som framleis ikkje har tak over hovudet. Dette er ein gjengangar kvar gong eit nytt studieår tek til. Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) melder om to tusen studentar på venteliste for studentbustader, og nasjonalt er talet femten tusen. Dette femner berre om dei som har søkt offentlege studentbustader. Ifylgje Norsk studentorganisasjon dekkjer bustadskapasiteten til SiT mindre enn femten prosent av studentane. Resten må finne seg tak over hovudet privat. Då er det gull verdt å vere utleigar. Som ny student veit ein kanskje ikkje kva by ein endar opp i før svaret kjem i frå Samordna opptak 20. juli. Då byrjar òg kappspurten på hybelmarknaden. Leigeprisane stig i takt med etterspørselen. Ikkje fordi brorparten av studentane nødvendigvis har råd, men fordi utleigarane kan ta seg råd til det. Dei veit at når studiestart nærmar seg vil det vere nok av desperate studentar som er nøydde til å ta hyblar som kostar langt meir enn kva studentbudsjettet tillet. Tilbodet treng ikkje forsvare prisen. Det finst ingen marknadsmekanismar som kan hindre ein slik auke. Til det er leigetakarane for mange, og bustadveksten for liten. Sjølvsagt er ikkje alle private utleigarar like pengegriske, og mange studentar finn seg hyblar til overkommelege prisar som svarar til produktet dei får. Problemet er å luke ut uansvarlege aktørar og skape Det bør komme eit klarare regelverk på plass, og høve for folk til å melde ifrå ein marknad som freistar dei som er seriøse og ansvarlege. Difor bør det komme eit klarare regelverk på plass, og høve for folk til å melde ifrå. Då vil utleigarane få eit insentiv til å vere skikkelege mot leigetakarane sine. Samstundes treng ein meir utbygging for å kunne komme behovet i møte. Kristin Halvorsen og SVs ynskje om to tusen nye studentbustader årleg på nasjonal basis er såleis eit velkomme forslag, men då må òg byggestøtta frå staten aukast, som styreleiar Amund Aarvelta i SiT påpeiker i Aftenposten. Skal studentsamskipnadane kunne levere hyblar til prisar som er tilpassa studentar, må det offentlege ta ein større del av kaka. Viss ikkje kan ein heller ikkje vente studentvenlege prisar på privatmarknaden. Som studentar kan me heller ikkje heilt skrive frå oss ansvaret for stoda. Som ein stor del av leigetakarane i Trondheim er me heilt klart med på å drive prisane opp. Alle kan ikkje bu rett attmed Gløshaugen eller Kalvskinnet. Å bu i sentrum er ingen menneskerett, som boligdirektør Terje Bostad i SiT påpeiker. Å kunne bu rimeleg i den byen ein studerer er heller ikkje det, men det bør vere eit mål. Om du framleis manglar plass å bu er ikkje håpet ute. Marknaden løyser seg som regel opp utover hausten, og moglegheiter opnar seg opp. I alle fall før neste studiestarts kappløp tek til. Fram til dess er det beste rådet å ha is i magen.

4 4 N SIDEN SIST NTNU tapte i tingretten UD FOR Siden SIST: 1000 kan miste studieplass Atlantis Medisinske Høgskole i Oslo har i dag for dårlig kvalitet til å tilby høyere utdanning, ifølge en rapport fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut). Rundt tusen studenter kan dermed stå i fare for å miste studieplassen hvis ikke skolen oppfyller kravene Nokut stiller, skriver Universitas. Nokut mener blant annet at studiene skolen tilbyr i ernæring og medisinfag kvalifiserer dårlig til arbeidslivet. Skolens eier har samtidig tjent gode penger, og tatt ut nesten hele overskuddet på 17 millioner som utbytte i løpet av fire år. Studentene ved høyskolen reagerer kraftig. Overskuddet burde gått til å gjøre skolen bedre. Det er ikke greit at eieren sitter igjen med alle pengene når vi klager på at utdanningen er dårlig, sier en av studentene til Universitas. Tidligere førsteamanuensis i kjemi Elisabeth Egholm Jacobsen jobbet ved NTNU i sju år. Da hun krevde fast ansettelse, skal den daværende instituttlederen ha reagert kraftig, og skal ifølge dommen ha sagt «Det er det dummeste du har gjort, nå kommer jeg aldri til å gi meg. Vi har passet oss vel for å inngå en forpliktelse overfor deg.» Det skriver Adresseavisen. Jacobsen fikk ikke fornyet sin arbeidskontrakt, og endte opp som arbeidsledig. Tingretten dømte NTNU til å betale 1,3 millioner i erstatning til Jacobsen, i tillegg til at hun får tilbake jobben. NTNU er usikre på om de vil anke avgjørelsen systemutviklings-studenter ved NTNU må ta eksamen på nytt etter at de fikk utdelt en gammel eksamen i vår. 75 år siden Immatrikulering. Hvad innebærer ikke det ordet. Høitid. Frysninger på ryggen. Enden av smokingslipset som stikker op i nakken. Snubler jeg i trappetrinnet? Skal jeg trykke rektor hårdt i hånden? To piker. Søte, men piker skulde ikke gå på høiskoler, ikke de man er sammen med. Stakkars de må ha luen på sig og passe på dusken hele tiden. 25 år siden Avisenes annonsesider om «bolig søkes» er mer nedslående lesning enn noensinne. Fortvilte studenter prøver alle slags lokkemidler for å få tak i bolig: Husverter fristes med multer, vodka eller hytte på Sørlandet. De som har mulighet til det bruker foreldrenes titler: «Direktør Hansen søker hybel til sin datter...» Forkastelig? Slik situasjonen er nå, finner vi det hvertfall forståelig. «Noen spør hvorfor vi tilbyr økonomistudier på Bali. Vel, vårt tallsystem stammer fra India, som har nær tilknytning til Bali.» HEGE OLEIVSGARD Daglig leder i Gateway College Klager på sabbatseksamen Studenter fra Syvendagsadventistkirken reagerer på at NTNU nekter å gi dem fritak fra å ha eksamen på lørdager, skriver Universitetsavisa. Lørdagen regnes som sabbat og hviledag for den religiøse gruppen. - Religionsfrihet er noe vi i Norge tar som en selvfølge. Å måtte velge konteeksamen i stedet, stiller jeg meg ganske uforstående til, sier leder Reidar J. Kvinge for adventistsamfunnet i Norge til Universitetsavisa. NTNU tilbød studentene gyldig fravær fra eksamenene, og konteeksamener. Studentene er ikke fornøyde, og har tatt saken videre til Likestillingsog diskrimineringsombudet. 10 år siden Lederne i Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) reiser på miljøtoppmøte i Sør-Afrika. Billetten sponser miljøverstingen Statoil. Jeg ser overhodet ikke noe problem med at Statoil betaler billetten vår. Selskapet er en av flere samarbeidspartnere, og vi skal ikke representere Statoil på toppmøtet, sier ISFiT-leder Øystein Mørch.

5 6 N Toppsak 7 I klinsj på leiemarkedet 3 på visning Boligmangelen skyter leieprisene i været. Kunnskapsministeren kan ikke love en løsning. 1. Hva tenker du om prisnivået i Trondheim? 2. Har du vurdert å søke hos SiT? 3. Synes du det er nok boliger på leiemarkedet? Private vil på banen VANSKELIG Å FINNE BOLIG: Vi har bodd i Trondheim i ett år, og vet hvilke tilstander det er rett før semesterstart, sier Marianne Rotihaug. Bolig Tekst: FOTO: Eirin Konstad Nilsen eirinknil@underdusken.no Anette Morvik Robberstad To tusen studenter står for tiden på Studentsamskipnaden i Trondheims (SiT) venteliste for studentbolig. For student Marianne Rotihaug var det uaktuelt å vente til august før hun og venninnen begynte å lete etter leilighet. Vi har bodd i Trondheim i ett år, og vet hvilke tilstander det er rett før semesterstart. Vi begynte å lete allerede i april, men selv da var det vanskelig å finne en plass å bo, sier hun. Hun og venninnen er i gang med å flytte inn i en liten treroms på Ila, noe de betaler 5500 kroner hver i måneden for. Prisen var egentlig uaktuell, men etter hvert som vi gikk på stadig flere visninger uten hell valgte vi denne leiligheten da et tilbud endelig kom. Det var kjedelig å måtte betale for juli når vi ikke skulle bo der, men å vente til august hadde nok gått ut over nattesøvnen, sier Rotihaug. Stadig flere må leie Prisen på solgte boliger, boligprisindeksen, i Trondheim har i år økt med 8,5 prosent sammenlignet med andre kvartal i Det er nest mest på landsbasis, ifølge SSB. Daglig leder Solveig Prisen var egentlig uaktuell, men etter hvert som vi gikk på stadig flere visninger uten hell valgte vi denne leiligheten. MARIANNE ROTIHAUG student Hjallen Moan hos Utleiemegleren mener denne prisstigningen skyldes den generelle boligmangelen i Trondheim. I Trondheim er det ikke nok leieboliger på markedet. Det settes i gang for få byggeprosjekter for kjøp og salg, noe som fører til at stadig flere drives inn i leiemarkedet, sier hun. Å bygge flere studentboliger tror hun vil føre til lavere leiepriser. Dersom studentene får tilgang til flere og rimeligere boliger vil dette selvsagt påvirke leieprisene. Studentene utgjør en stor gruppe på leiemarkedet i Trondheim, sier Moan. Forutsetter velgeroppslutning Boligdirektør Terje Bostad i SiT framhever at det ikke mangler byggekapasitet fra deres side. Vi kan bygge opptil to tusen boliger, slik Kristin Halvorsen ønsker, forutsatt at vi får lån- og tilskuddsmuligheter fra Kunnskapsdepartementet, sier han. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen understreker at dette igjen forutsetter velgeroppslutning. Vi har doblet innsatsen når det gjelder studentboliger i forhold til den forrige regjeringen, og bygget om lag tusen nye studentboliger i året. Jeg har foreslått at SV går inn for å doble tallet igjen i neste stortingsperiode, men om vi får gjennomslag for det avhenger av SVs oppslutning ved stortingsvalget, sier hun. Reguler prisene Marianne Rotihaug etterlyser en tydeligere prisregulering på leiemarkedet fra statlig hold. Vi burde ha et makstak for hva utleiere kan ta i Norge, slik det er i mange andre land. Boligene leies ut til råpriser, og når markedet er så presset har vi som studenter gjerne ikke noe valg, sier hun. Moan hos Utleiemegleren trekker fram hvordan et høyere antall seriøse utleiere kunne bidratt positivt. Det er en kjensgjerning at etterspørselen i august driver leieprisene oppover, noe som fører til at flere utleiere forventer samme pris også resten av året. Vi skulle gjerne hatt flere seriøse utleiere i Trondheim, sier hun. AHA Eiendom ferdigstiller for tiden studentboliger på det tidligere sykehuset St. Elisabeth i Trondheim. Daglig leder Pål Pettersen Berg opplever markedet som kaotisk. Å vente på det offentlige er ren drømmetenkning. Situasjonen vi ser i dag gjentar seg tross alt år etter år. Vi har studenter som gråter til oss på telefonen fordi de ikke finner bolig, sier han. Berg stiller seg kritisk til prisene SiT tar for sine studentboliger. En tredjedel av pengene de får for å bygge boliger kommer fra tilskudd. Når SiT i tillegg får ekstra gunstige lån, og ofte gratis tomt, mener jeg prisene deres burde vært halvparten av hva det er på det private markedet, sier han. Boligdirektør Terje Bostad i SiT mener de opererer med gunstige priser. Ulikt leieprisene på det private markedet har våre priser kun økt med to til tre prosent det siste året. Vi synes det er godt gjort at vi klarer å holde vårt prisnivå nede, når kostnader som kabel- TV, kommunale avgifter og den generelle lønnsøkningen har steget med fire prosent, sier Bostad. Han trekker også fram hvordan SiTs boliger gagner studentene. Det finnes mange som ønsker å bygge studentboliger, men hos SiT går overskuddet til studentene, og ikke til private aktører med egne interesser, sier Bostad. Berg i AHA Eiendom mener svartmalingen av det private markedet ikke holder mål. Det er et problem at man kun tenker på de små aktørene som leier ut til blodpris når man omtaler private aktører. På St. Elisabeth koster derimot hyblene fra 4500 kroner i måneden, sier han. Han bygger gjerne flere studentboliger i framtiden. Om vi hadde hatt liknende forutsetninger som SiT kunne vi bygd mye mer effektivt enn dem. Se på havna i Trondheim for eksempel, her kunne vi lett bygd tusen nye studentboliger på det som i dag er tomme parkeringsplasser, sier Berg. UD Linn Skaugen Sosiologistudent ved NTNU 1. Det er for høye priser, og mye dårlig standard på boligene. 2. Nei, det er vanskelig når man får beskjed så sent hva man kommer inn på. 3. Nei. Quentin Baert Utvekslingsstudent ved NTNU 1. Det er alt for dyrt her. 2. Ja, men jeg har ikke fått plass. 3. Nei, jeg har inntrykk av at det er flere hjemme i Frankrike. Jostein Aasheim Ingeniørstudent ved HiST 1. Jeg har heldigvis spart opp litt penger etter å ha jobbet et år, men for en vanlig student er det helt klart for høyt. 2. Jeg søkte for en halv måned siden og har ikke fått svar. 3. Nei.

6 PÅ TIDE Å FLYTTE HJEMMEFRA Hos AnnA og CLARA FInnER DE ALT TIL DIn nye bolig 6 90 Pr. stk. fra Pr. stk. 78 Pr. stk. fra 6 48 Pr. stk. fra 8 64 Pr. stk. fra 7 58 Pr. stk. fra Søstrene Grene tar forbehold for trykkfeil, utsolgte varer og leveringssvikt Pr. stk. fra Pr. stk. fra 34 Pr. stk. fra 1. Tesil sølv 6,90 - Svarte siler pr. stk. fra 10,48 2. Sleiv og stekespade i bøk 5,98 3. Oppbevaringsglass, liten størrelse 50 ml 6,78 - Oppbevaringsglass, stor størrelse 950 ml 21,78 4. Urtekniv 6,48 Bambus skjærebrett 23,30 5. Hvit skål 10,58 - Hvite tallerkener 19 cm 8,64 - Hvite tallerkener 24 cm 11,78 Hvite tallerkener 26,5 cm 15,86 6. Kurver s/5 pr. stk. fra 19,90 - Liten kurv pris pr. stk 7,58 7. Shotglass 4,87 - Vannglass 22 cl 5,77 - Vinglass 10,88 - Tekrus 6,60 - Teegg 9,38 8. Kubbelys, svarte, hvite og grå 15,66 9. Kjøkkenklut 11,98 - Flaskerenser 7,88 - Oppvaskebørste 12,96 Finn mere inspirasjon på Bloggen - Møt oss på Facebook

7 10 N NYHET MÅ JOBBE: Benedikte Svendsen jobber tre til fem dager i uka i tillegg til studiene. Halvtidsstudenten Prorektor Berit Kjeldstad ved NTNU mener det ikke går an å være heltidsstudent med deltidsjobb. Samtidig tvinger stram økonomi studenter ut i arbeid. Studentøkonomi Tekst: FOTO: Benedicte Midthaug Torsvik bentor@underdusken.no Anette Morvik Robberstad Benedikte Svendsen studerer journalistikk ved Norges Kreative Fagskole, og har rundt 1500 kroner igjen av studielånet når husleien er betalt hver måned. Hun jobber tre til fem dager i uken i en kiosk ved siden av fulltidsstudiene. Jeg hadde ikke klart å leve bare på støtte fra Lånekassen. Jeg må ha mat, og uten arbeidsinntekt klarer jeg ikke å dekke alle utgiftene. Som student skal man ha råd til å kunne unne seg mer enn knekkebrød og kyllingkjøttdeig, sier hun. Hun mener at jobben i utgangspunktet ikke går ut over studiene, selv om hun føler at hun må si ja hvis de spør om hun kan jobbe i skoletiden. Hun har vært i arbeid siden hun var 12 år, og opplevde det som vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet i Trondheim. Jeg begynte å lete på Nav og finn. no da jeg fikk studieplassen i mai i fjor, men fikk jobb først i oktober. Det er få som svarer. Hadde jeg ikke fått denne jobben ved hjelp av en bekjent hadde jeg lett ennå, sier Svendsen. «Heltidsstudent» et misforstått begrep Statistikken til Lånekassen viser at studenter ikke har vært fattigere i forhold til resten av befolkningen på minst 37 år. Prorektor Berit Kjeldstad ved NTNU frykter at dette går ut over studiekvaliteten. Rammene er så stramme at studentene blir tvunget til å jobbe. Vi støtter studentene i at det ikke er holdbart. Det går i utgangspunktet ikke an å være heltidsstudent med deltidsjobb. Da må studentene ta av fritiden sin til å jobbe, og ikke av studietiden, sier hun. En heltidsstudent er en student som tar 60 studiepoeng. En deltidsstudent tar færre studiepoeng enn dette. Kjeldstad tror dette er noe mange studenter ikke er klar over. Vi forutsetter at studentene bruker den tiden på studiene som kreves, sier hun. Deltidsstudier en løsning Kjeldstad mener at dårlig studentøkonomi også kan gå ut over frivillighetskulturen. Må studentene bruke fritiden på å jobbe har de ikke tid til å engasjere seg i frivillighetsarbeid. Frivillighetskulturen er viktig for å fremme læringsmiljøet, sier hun. Hun mener at det kan være en utfordring at mange studenter ikke prioriterer studiene. En løsning kan være at studenter som ønsker å jobbe kombinerer dette med deltidsstudier. Vi har ikke noe i mot at noen velger å ta deltidsstudier, så lenge dette er et avklart premiss i forkant. Det er for mange heltidsstudenter som ikke klarer å gjennomføre på normert tid, kanskje flere burde valgt deltidsstudier, sier Kjeldstad. Skal ikke trenge ekstra støtte Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener at ingen studenter skal være avhengige av å jobbe under studiene. Det skal heller ikke være nødvendig å få økonomisk støtte hjemmefra. Jeg forstår det godt om noen foreldre ønsker å hjelpe barna sine i denne perioden, men ikke alle har foreldre som kan bidra, sier hun. Hvordan vil Kunnskapsdepartementet definere heltidsstudenten? Det som er viktig for meg er at studentene skal ha nok tid til studiene og at alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning, også de som ikke får økonomisk hjelp hjemmefra i studietida, sier Halvorsen. UD

8 12 N Studentpolitikk Høstens bevegelser Vi har snakket med studentlederne i Trondheim for å finne ut hva som rører seg i høst. Kan du presentere organisasjonen din med én setning? Hva er på dagsorden i høst? Har du noen tips til studentene? TEKST: Marie Sigstad FOTO: Øyvind Aak Leder Alexandra Løvland i Velferdstinget 1. Velferdstinget fordeler pengene fra semesteravgiften til velferdstilbudene i Trondheim og studentsamskipnaden slik at studentene får en best mulig studietid. Leder Linn Christin Haugen ved Studentersamfundet 1. Samfundet er studentenes storstue i Trondheim, huset er basert på frivillighet og tilbyr et unikt kulturtilbud med blant annet konserter, fester, møter og debatter. 2. I høst skal vi fortsette med å tilby store konserter. Det blir også gjensyn med gamle artister som har gjestet Samfundet tidligere, og samfundsmøter med dagsaktuelle tema. I tillegg skal vi teste ut noen nye, spennende konsepter. 3. Engasjer deg, du får så mye igjen for det. Du får et nytt miljø, nye venner og en unik erfaring som du ikke får av studiene. Fungerende leder Anja Ziolkowski i Studenttinget ved NTNU 1. Studenttinget jobber for at studiehverdagen til studentene ved NTNU skal bli bedre. Vi arbeider blant annet med eksamensavvikling og studiekvalitet. 2. Vi vil sette fokus på de med usynlige funksjonshemninger, for eksempel psykiske lidelser og dysleksi. Disse studentene trenger flere rettigheter og bedre tilrettelegging i sin studiehverdag. Vi prøver også å få til et prosjekt kalt «Students at risk». Her jobber vi for at internasjonale studenter som blir kastet ut av universitetet sitt på grunn av manglende ytringsfrihet i sitt eget land, får studere ved NTNU. 3. Nyt tiden mens du fortsatt er student. Husk at Trondheim også er mer enn en studieby. 2. Vi vil blant annet arbeide med å videreføre deltidssykemelding for studenter som en fast ordning. Studentene bør ha like rettigheter som vanlige arbeidstakere, og ikke bli tvunget til å være enten heltidsstudent eller heltidssykemeldt. 3. Husk at det er lett å engasjere seg. I stedet for å bare klage, gå til riktig person og ta problemet videre. Hver enkelt student har stor påvirkningskraft. Leder Gina Helstad i Studentparlamentet ved Høyskolen i Sør-Trøndelag 1. Studentparlamentet sikrer studentenes rettigheter og jobber for en så bra som mulig studiehverdag for studentene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). 2. Vi vil blant annet jobbe for at det skal koste like mye å trene på idrettsbyggene til SiT for HiST-studenter som for NTNU-studenter. Her må vi legge press på ledelsen i HiST for at de bidrar med mer penger slik at dette blir mulig. I tillegg vil vi jobbe for at studentene ikke blir økonomiske tapere når de skal i praksis utenfor byen. 3. Engasjer deg. I tillegg vil jeg som sykepleier oppfordre alle til å bruke kondom, og til å drikke ett glass vann før de legger seg i fadderperioden. UKEsjef Jørgen Espnes 1. UKA er 1500 engasjerte, frivillige studenter som sammen skaper Norges største, bredeste og lengste kulturfestival. 2. I høst fortsetter arbeidet med å skape organisasjonen og med opplæring av nye frivillige. Vi skal også starte så smått med litt planlegging av festivalen. 3. Det er veldig lurt å engasjere seg utenfor studiene. Det finnes mye læring i frivillige verv, da får du virkelig oppleve hvordan det er å være student i Trondhei ISFiT-president Kaja Juul Skarbø 1. Den internasjonal studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) er verdens største internasjonale studentfestival. Det er et møtested for framtidens unge ledere fra hele verden, og også en kulturfestival for alle. 2. I høst skal festivalen lages, ideene som er skapt skal settes ut i live og vi skal få med mange flere frivillige studenter. Vi skal i tillegg skape mer oppmerksomhet rundt festivalen. 3. Å engasjere seg, gjøre noe en liker utenfor studiene. Dersom en ønsker å bli med på noe stort, vil jeg anbefale studenter å søke ISFiT. Det er viktig å ha det gøy i studietiden.

9

10 16 N NYHET MEW (DK), KAIZERS ORCHESTRA, SPIRITUALIZED (UK), RAGA ROCKERS GRANDADDY (US), FIRST AID KIT (S), JONAS ALASKA, BIG K.R.I.T (US) 17 DEN SVENSKA BJÖRNSTAMMEN (S), KYLESA (US), AVI BUFFALO (US), STEIN TORLEIF BJELLA, TEAM ME, JEFF THE BROTHERHOOD (US) RUSTIE (UK), MIKHAEL PASKALEV, TOTALLY ENORMOUS EXTINCT DINOSAURS (UK), SUMMER CAMP (UK), HIGHASAKITE FREMMED RASE FREMFØRER PISSPREIK, SIGURD JULIUS, SWEDEN, DRIVER DRIVE FASTER (UK), SAMEBLOD (S), EYE OF HORUS CONURBIA, BLOMST, KARI HARNESHAUG, AMISH 82, FLASHBACK CARUSO MIN STUDIETID TIBE T:ØMMERMENN foto: Geir Mogen Nils Arne Eggen Tidligere Rosenborg-trener. Velferdstilbud i knipe Velferdstinget må øke semesteravgiften eller kutte i tilbudene til SiT for at hjulene skal gå rundt til neste år. STUDENTVELFERD Tekst: FOTO: Marie Sigstad marisig@underdusken.no Øyvor Lyngstad Karevoll Velferdstinget (VT) har ikke nok penger til å videreføre alle velferdstilbudene Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) tilbyr. Dette gjelder blant annet psykososial helse, barnehage, SiT råd og helserefusjonsordningen. Det er semesteravgiften studentene betaler som går med til å dekke disse tilbudene. Leder Alexandra Løvland i VT forteller at det blir nødvendig å øke semesteravgiften eller kutte i tilbudene til SiT. Hver eneste krone av semesteravgiften går til velferdstilbud, og det er vi, studentene, som bestemmer over den. Vi har hele tiden gått i null, men nå klarer vi ikke lenger å holde budsjettet uten å gjøre noe, sier hun. Vanskelig å kutte tilbud Løvland tror det kan bli vanskelig å kutte i tilbudene som allerede eksisterer. SiT har veldig mange gode velferdsordninger som er lette å forsvare. Vi bruker mye penger på psykososial helse til en liten del av studentene, men dette er til stor hjelp for de som trenger det så sårt, sier hun. Psykososial helse har hatt en økning på 45 prosent i antall henvendelser fra første kvartal i fjor til i år. Dette fører til at køene blir lengre og SiT må kjøpe tjenester utenfra for å dekke behovet. VT bestemmer hvilke tilbud som blir prioritert, og psykososial helse står høyt på denne lista, sier Løvland. Helsesøster og frivillighetskoordinator er to nye prøveordninger hos SiT, og det har nå blitt bestemt at helsesøsterordningen blir et permanent tilbud. Her har vi påtatt oss en utfordring. Hvis vi må kutte i tilbud, har vi lite lyst til å kutte i nye ordninger som Dilemma: Alexandra Løvland i Velferdstinget tror det kan bli vanskelig å kutte i tilbud som allerede eksisterer. har vist seg å fungere godt. Samtidig er det disse tilbudene som står i fare for å kuttes, siden vi ikke har fått på plass faste ansatte ennå, sier hun. En nødvendig økning SiT må gå gjennom hva de bruker pengene sine på før de sender en søknad til Kunnskapsdepartementet om å øke semesteravgiften. Administrerende direktør Knut Solberg i SiT tror det blir nødvendig med en slik økning. Det er en god stund siden semesteravgiften har økt. Vi har hele tiden en generell prisstigning i samfunnet, i tillegg til at SiT har fått flere nye, gode tilbud, sier han. Solberg mener det er opp til studentene hvor mye de vil bidra med å finansiere velferdstilbudene. En kan regne med at semesteravgiften økes med opptil hundre kroner. De fleste er imidlertid enige om at det er nyttig og riktig å opprettholde de tilbudene vi har i dag, sier han. UD Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? Jeg syntes jeg passet til å være pedagog, og ville derfor blir lærer. Historie og litteratur er to fagfelt som alltid har interessert meg, så valget var nokså enkelt. Også spilte jeg jo fotball på landslaget, så idrett ble en naturlig ting og studere i tillegg. Hva er ditt beste studieminne? Jeg har egentlig bare fine minner, så det er vanskelig å peke ut ett. Men jeg giftet meg og fikk barn tidig, så det var jo om å gjøre å bli ferdig og komme seg i jobb. Derfor ble man naturligvis veldig opptatt av fag også. Hva er det verste studieminnet? Har ingen dårlige studieminner, men bosituasjonen den gangen var ikke akkurat den beste. Vi bodde i familiebolig på Sogn studentby, og lånte mye av folk rundt om for å klare oss. Hvordan var du som student? Med familieliv og plass på landslaget ble det mye reising, som også førte til at jeg var ganske flittig. Men det var i grunn i alle, jeg hadde flinke medstudenter og vi var opptatt av å bli ferdig med studiene. Har du noen råd til dagens studenter? Feste mindre og lese mer. Neida, jeg tror dagens studenter er like faglig interessert som det vi var. Men det beste rådet jeg kan gi er vel at du må finne noe du virkelig liker, for du skal tross alt jobbe med det resten av livet. Av Silje Løvstad Thjømøe TRONDHEIM, MARINEN 17. OG 18. AUGUST 2012 FESTIVALPASS KJØPER DU PÅ BILLETTSERVICE.NO OG PSTEREO.NO

11 18 N TRANSIT 19 Japan åpner øyene Verden Rundt Etter mange år med isolasjon fokuserer Japan nå på utveksling. Satser på utveksling: Den japanske regjeringen vil få flere utvekslingsstudenter til landet, samtidig som de vil sende flere ut. JAPAN Tekst: FOTO: Bård Jahnsen bahjahn@underdusken.no Michael Vito/flickr I en tid hvor verden blir mindre og mindre er det overraskende at et land som blir sett på som et av verdens ledende land innenfor innovasjon, er blant de dårligste landene i verden på globalisering og utveksling. Ved universitetet i Tokyo, som er et av Japans største, dro bare 53 studenter på utveksling i Dette tilsvarer rundt 0.4 prosent av studentmassen. Til sammenlikning studerer omtrent 8 prosent av norske studenter i utlandet. Den japanske regjeringen har nå innsett hvor viktig globalisering er, og prøver nå å få flere japanske studenter til å studere i andre land. Samtidig prøver de å tiltrekke seg flere utvekslingsstudenter, men utfordringene de møter er mange og vanskelige. Treige universiteter Professor Minejo Nakashima ved det internasjonale universitetet i Akita (AIU) mener at utviklingen ved de japanske universitetene har stått stille. Mange av de japanske universitetene er store og meget tradisjonelle. De er treige til å forandre seg, noe som gjør det vanskelig å gjennomføre reformer. Derfor har de liten erfaring med utveksling, sier Nakashima. Han mener at behovet for japanske N JAPAN fakta om: Japan har over 700 universiteter. Bare 8 av disse universitetene sendte over 100 studenter på utveksling i 2009, ifølge the Asahi Shinbun. Det er nå rundt internasjonale studenter i Japan. Målet er internasjonale studenter innen studenter med erfaring fra andre land vokser og vokser. Vi ser nå at næringslivet skriker etter studenter med kompetanse fra utlandet. Flere og flere bedrifter innser at gode engelskkunnskaper og et globalt nettverk er nødvendig for å være konkurransedyktige i et verdensomspennende marked, sier han. Nye universiteter, nye muligheter Nakashima tror en løsning på globaliseringsproblemet kan være å opprette helt nye universiteter med utveksling som hovedfokus. Blant disse nye universitetene som allerede er opprettet er AIU og Ritsumeikan Universitetet (RU). Ved RU er nesten 50 prosent av studentmassen utvekslingsstudenter. Studentene ved AIU har et obligatorisk ett-årig utvekslingsopphold, og all undervisning foregår på engelsk. Det er vanskelig å endre etablerte universiteter. Jeg tror mye av suksessen til AIU kommer av at vi har bygget et universitet fra bunnen av, sier Nakashima. Språkproblemer En av de få japanske studentene som har vært på utveksling er bachelorstudenten Yukie Nakamura. Hun tilbragte et semester i Manchester, England. Jeg tror grunnen til at så få japanske studenter drar på utveksling er at de er redde for at engelskkunnskapene deres ikke holder mål. Selv om engelskundervisningen i grunnskolen har blitt bedre enn den var, er det fortsatt mange som føler at de ikke mestrer språket godt nok til å dra ut, sier Nakamura. Hun tror også at universitetene må bli flinkere til å legge til rette for utveksling. Det snakkes lite om mulighetene man har for å dra ut av Japan. Jeg tror at hvis universitetene hadde vært flinkere til å reklamere for utveksling så ville mange flere tatt deler av utdanningen sin i andre land. Flere av mine venner er interesserte, men Mange av de japanske universitetene er store og meget tradisjonelle. Derfor har de liten erfaring med utveksling. MINEJO NAKASHIMA Professor ved AIU de vet ikke hvilke muligheter de har, forteller Nakamura. Stor etterspørsel Professor Paul Midford, som leder Japan-programmet til NTNU, forteller at NTNU mottar mange japanske studenter fra flere universiteter, og at de har et utstrakt samarbeid både innenfor næringsliv og høyere utdanning. Han forteller at utvekslingen går begge veier. Det er en stor etterspørsel etter utenlandsk arbeidskraft og kompetanse i Japan. NTNU har mange utvekslingsstudenter i landet, spesielt innenfor teknologi- og ingeniørfag, sier Midford. Han mener språket er den største barrieren for utveksling til Japan. Tradisjonelt sett har stort sett alle forelesninger på japanske universiteter og høgskoler foregått på japansk, men ifølge Midford er dette i ferd med å endre seg. Han mener Japan har blitt mer interessert i å tiltrekke seg utenlandske studenter de siste årene. Den japanske regjeringen har introdusert en rekke programmer for å øke antallet utvekslingsstudenter. Blant annet har de arrangert konkurranser blant universitetene om å tiltrekke seg flest utvekslingsstudenter. Dette har ført til at en del store universiteter har opprettet egne avdelinger hvor undervisningen foregår på engelsk, sier Midford. Et av disse programmene er Global 30-initiativet, hvor tolv universiteter mottar statlig støtte til sine internasjonaliseringsprogrammer. UD Må fjerne graviditetstesting Delhi Charter School i Lousiana har en ordning hvor de tvinger kvinnelige studenter de mistenker er gravide til å ta en graviditetstest, melder the Guardian. Hvis testen viser seg å være positiv, blir studenten mest sannsynlig utvist fra skolen. Menneskerettighetsforkjempere har kalt ordningen for diskriminerende og grunnlovsstridig. Offentlige myndigheter har sett at over 70 prosent av tenåringsjentene som ble gravide forlot skolen på uforståelig vis, og har nå beordret skolen til å fjerne ordningen. Diskriminering i Iran Seks av ti nye studenter i Iran er kvinner, men å ta en høyere utdanning blir stadig vanskeligere for kvinnene i landet, skriver University World News. Oftere enn før blir kvinnelige studenter nektet adgang til prestisjetunge universiteter. Enkelte studier, som ingeniør- og petroleumsfag, er nærmest forbeholdt menn. Kvinnene må ta til takke med studier innen informasjon, teologi og iransk litteratur. Universitetene hvor kvinner får studere blir også beskyldt for å aktivt diskriminere sine kvinnelige studenter for å minske antallet. Streiket i 96 dager SAIH skriver at studenter fra Vest-Sahara blir hindret fra å ta høyere utdanning. I Vest-Sahara finnes det ingen universiteter, så saharawiene må søke seg til Marokko hvor de bare har lov til å studere i to byer. 34 saharawiske studenter søkte seg til Universitetet i Casablanca i fjor høst, men ingen ble tatt opp. De startet en streik som varte i 96 dager, til de endelig fikk snakke med rektoren og kunnskapsministeren. I løpet av denne streikeperioden ble de angrepet av hunder, spylt ned med vann og fikk teltene sine tent på av universitetsadministrasjonen.

12 21 Fra bredbånd til hurtigbånd Forskningsprosjektet TimeIn skal finne løsninger for å hindre forsinkelser når vi kommuniserer på internett i sanntid. Tekst: ILLUS: Karoline Larsen Mork karlm@underdusken.no Håvard Karlsen Utfallet av et internettspill kan bli urettferdig når to forskjellige spillere opplever det samme spillet ulikt. Det kan også oppstå misforståelser og feil ved netthandel. Postdoktor Andreas Petlund ved Universitetet i Oslo, og prosjektleder i TimeIn forklarer at dette er fordi det oppstår forsinkelser i nettet. I dag er internett designet for å kunne sende store datamengder raskt, noe som fører til at overføring av mindre datamengder ofte blir forsinket. Nedlastning av en stor fil blir prioritert foran sending av små mengder data i sanntid, som på sosiale medier eller ved spill, sier han. Jakter på de «tynne» strømmene Forskerne i TimeIn vil finne ut hvordan «tynne» datastrømmer fungerer for at internett kan bli raskere. Nedlastning krever «brede» datastrømmer, men bruk av internett i sanntid krever bare «tynne» datastrømmer fordi det kun sendes data når det skjer noe, for eksempel i et online-spill, sier Petlund. Han forklarer at begge datastrømmene deler en «flaskehals» og får slik like mye av kapasiteten. De tynne strømmene vil likevel alltid tape mot de brede og ikke klare å ta tilstrekkelig plass i flaskehalsen. Dette fører til forsinkelser for dem som bruker internett i sanntid. Det er viktig å forstå hvordan tynne strømmer klarer seg i konkurranse med annen trafikk på nettet. Det vil hjelpe til å designe systemer som gir en mer rettferdig prioritering mellom brede og tynne datastrømmer, sier han. Hjelper ikke å kjøpe «raskt bredbånd» Petlund forklarer at internett-leverandører som reklamerer med «raskt internett» er misvisende. Det er raskt i den forstand at du kan laste ned en stor fil på kort tid, men det er ikke nyttig dersom det du er ute etter er god responstid, sier han. Ved å kartlegge de tynne strømmene håper forskerne at de kan rettferdiggjøre at det bør gjøres endringer i for eksempel rutere. Forsinkelser i nettet kommer blant annet av køer i operativsystemer og rutere. Slike forsinkelser skal vi undersøke nærmere for å gjøre overføringene raskere, sier han. Vil påvirke internasjonal utvikling TimeIn-prosjektet, som mer utfyllende heter «Traffic behaviour of interactive time-dependent thin streams on the modern internet», skal holde på til utgangen av 2015 og er støttet av blant annet Uninett, Universtetet i Oslo og Cisco Norge. Petlund forklarer at det finnes mange lignende prosjekter som har fokus på å redusere internettforsinkelser. Å våkne opp til lynraskt internett på alle tjenester er kanskje for mye å håpe på, men resultatet av vårt og andres prosjekt vil bidra til å forstå problemene bedre, og forhåpentligvis påvirke utviklingen internasjonalt, sier han. UD

13 22 N DagsOrden 23 Den usynlege gifta Ifølge direktør Ellen Hambro i Klima- og forureiningsdirektoratet kan antibakterielle stoff i sykkelbuksene dine gje deg forstyrringar i immunforsvaret. Tekst: Eivind Digranes Illustrasjon: Allan Ohr Intervju med Ellen Hambro Direktør i Forureiningsdirektoratet Dei seinare åra har det blitt eit auka fokus på dei mange helseskadelege miljøgiftene vi dagleg utsetjast for. I den svenske dokumentaren «Underkastelsen», som i vinter blei vist på NRK, blei det avslørt at dei fleste har overraskande høge nivå i blodet av nokre av dei verste miljøgiftene, som PCB, kvikksølv, bromerte flammehemmarar og ftalater. Kva gjer slike miljøgifter med oss? Ettersom dei er lite nedbrytelege, kan miljøgifter få irreversible langtidseffektar for både helse, dyr, og miljø. Miljøgifter fører med seg eit vidt spekter av skader på folkehelsa, deriblant kreftframkallande effektar, skader på arvestoff, nedsett reproduksjonsevne og redusert immunsystem. Hormonforstyrrande stoff overførast blant anna frå mor til nyfødt gjennom amming, noko som kan ha dramatiske effektar for barnets kognitive evner, hemme vekst, og føre til lærevanskar. Eingongseksponering av ørsmå mengder om gangen er ikkje farlig i seg sjølv, men det er den samla totalbelastninga over tid vi er bekymra for. Saman med klimautfordringane står miljøgifter for den største miljøutfordringa i dag. Kva er dei største kjeldene som eksponerer oss for miljøgifter? Miljøgifter finst overalt rundt oss. Før kom mesteparten frå industrien, gjennom utslipp frå piper og rør. Dette har vorte kraftig redusert dei seinare åra. I dag finn vi dei fleste miljøgiftene i produkt vi brukar kvar dag, som mat, mobiltelefonar, elektriske apparat, reingjeringsmidlar, barneleiker og kosmetikk. Helseskadelege kjemikalium blir til dømes brukt i vassavstøytande kler, PCB har blitt brukt i fugelim, og antibakterielle stoff som kan føre til forstyrringar i immunforsvaret har blitt brukt i sykkelbukser. Ettersom dei fleste varer i dag blir produsert i og importert frå utlandet, blir ein aukande del av miljøgiftene importert til Noreg frå andre land. I seinare tid har det i debatten om miljøgifter blitt eit auka fokus på den såkalla cocktail-effekten, altså at ulike kombinasjonar av kjemikalium skapar blandingseffektar som kan forsterke eller motverke kvarandre. Kvifor er cocktaileffekten så problematisk? Stoff som i utgangspunktet har ein relativt liten effekt åleine, kan i møte med andre stoff danne kjemiske reaksjonar som kan vere ekstremt helseskadelege. Forsking kan tyde på at nye samanblandingar av ulike miljøgifter dei seinare åra mellom anna har ført til auka frekvens av ADHD, og redusert fertilitet hos menn. I dag veit vi veldig mykje om eigenskapane Ein aukande del av miljøgiftene blir importert til Noreg frå andre land. til ei rekke enkeltstoff, men vi veit alt for lite om samanblandinga av desse. Cocktail-effekten er ei av dei største utfordringane rundt miljøgifter i dag, både fordi vi har så lite kunnskap om dei ulike kombinasjonane, og fordi slike kjemiske prosessar er svært vanskelege å forske på. I dag finst det over syntetiske stoff i bruk i ulike forbrukarartiklar. Ifølge mange forskarar veit vi også svært lite om kva for stoff som faktisk er helseskadelege, og det kjem stadig nye miljøgifter vi ikkje har oversikt over. Har vi kontroll på miljøgiftene? Vi har mykje meir kontroll no enn før. Det har blitt satt på plass eit omfattande felles europeisk regelverk for miljøgifter, kalla REACH, for å avgrense bruk og auke kontrollen av farlege miljøgifter. Noreg stiller også strengare krav til både industrien og produkt enn dei fleste andre land, og vi har hatt store forbetringar dei seinare åra. Berre utslipp av kvikksølv har blitt redusert med nesten 70 prosent sidan 1995, og Klima- og forureiningsdirektoratet har jobba aktivt for å redusere og forby dei mest skadelege stoffa. Både PCB og fleire av dei verste flammehemmarane har blitt ulovlege i Noreg. Samtidig er det stadig nye miljøgifter i omlaup som vi ikkje veit noko om. Problemet er at produsentar stadig vekk finn opp nye stoff som dei brukar til ulike formål, og det er vanskeleg å ha kontroll over alle. Det burde gå raskare å få restriktive regelverk på plass for å få bukt med miljøgiftene så snart dei kjem på marknaden. Kva kan privatpersonar gjere for å minske eksponeringa for helseskadelege kjemiske stoff? Diverre veit nok Ola Nordmann for lite om kva for helsemessige konsekvensar miljøgifter følgjer med seg, og bryr seg nok heller ikkje så mykje. Befolkninga må bli meir bevisste forbrukarar, og aktivt kjøpe produkt som er fri frå miljøgifter. Det kan ein blant anna gjere ved å velje svanemerka produkt, som er trygge og miljøvenlege varer det stillast særskild strenge krav til. I tillegg kan ein gå inn på erdetfarlig.no, som er ei god informasjonskjelde om miljøgifter i Noreg. Som kunde burde ein også krevje meir av butikkane, og etterspørje produkt fri frå helseskadelege kjemikalium, for slik å påverke kva som står i butikkhyllene. UD

14 24 Meninger Hvem tør å gi boligmarkedet rett medisin? Boligprisene i Norge fortsetter å peke mot himmelen og media er full av innslag om kommende boligboble, gunstige renter og penger som både har blitt tjent og kan tjenes ved å investere i eiendom. Bolig har blitt et meget ettertraktet spekuleringsobjekt. De med nok penger nøyer seg ikke med å kjøpe en bolig til seg selv, men kjøper gjerne også en de kan leie ut til studenter eller til barna sine for å få skattefradrag og gode leieinntekter. Boligprisene har fordoblet seg hvert tiår de siste tyve årene i Norge. Kjøpte du en leilighet til 1 million for tyve år siden er den verd omtrent 4 millioner i dag. Gevinsten om du selger er skattefri. Kjøper du en leilighet til 2 millioner og verdien kun stiger med 4-5 % årlig (som antatt framtidig lønnsvekst) vil du kunne tjene om lag 20 % årlig skattefritt på din egenkapital på kroner. Dette er nesten for godt til å være sant! Problemet er at det som ser ut som en super investeringsmulighet for noen, er blitt et stort samfunnsproblem for andre. For deg som er student og ikke får lån i banken til egen leilighet ser virkeligheten veldig annerledes ut. Du må dekke høye leiepriser med et allerede alt for stramt studielån og stipend som ikke har hold tritt med inflasjonen de siste årene. Mange studenter tvinges til å jobbe hver helg og på ettermiddager for å klare å betale husleie, strøm, transport og mat. Øking av egenkapitalkrav Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Jonathan Holt Thorbjørnsen på: meninger@underdusken.no Boligmarkedet utvikler seg i en retning som kan få store samfunnsøkonomiske følger. Medisinen finnes, men ingen tør å gi den. Boligpolitikk Baard Salvesen Unge Venstre til 15 prosent har bare forsterket problemet for dem som står uten bolig, siden boligeiere kan bruke hjemmet sitt som sikkerhet for så å kjøpe mer, leie ut og få enda mer i fradrag. Dette er en blodig urettferdig politikk som fører til at dine foreldres valg en gang i tiden om å eie eller leie kan bestemme om du får et eget husvære eller ikke. Gjeldende politikk har blitt en fest for dem med penger til å investere, men har samtidig bidratt til å skvise ut tusenvis av mennesker med lavere kjøpekraft som flyktninger, nyutdannede og barn av fattige foreldre. Dagens boligpolitikk skaper sosiale skiller og er nærmest vedtatt usosial, men finnes det gode tiltak som kan endre dette? Det må selvfølgelig frigjøres mer areal for boliger, det må bygges mer, tettere og høyere. Prisnivået på en hybel i Trondheim er rekordhøyt. og økte sist kvartal med nesten 13 prosent. Mangelen på utleieboliger er akutt og det rammer spesielt studentene hardt. I dag dekker SiT bare knappe 14 prosent av studentboligbehovet i Trondheim - den nasjonale målsettingen er at samskipnaden skal stå for 20 prosent. Bare slik kan subsidierte studentboliger ha den markedsregulerende effekten de er tiltenkt. Det mest omdiskuterte tiltaket, foreslått av flere ungdomspartier, er å redusere skattefradraget til de som eier bolig, eller ta det helt bort for bolig nummer to eller tre. Selv i tider Frist: onsdag 22. august Illustrasjon: Simen August Askeland med ekstremt lave renter, stabil prisøking og lave ligningsverdier, som i seg selv gjør det lønnsomt å eie, fortsetter staten gjennom skattefradraget å overføre penger fra de som leier bolig og gjerne har lavere kjøpekraft, til alle de som eier. Det haster å gjøre noe med situasjonen. Flere boliger og lavere leie for studentene betyr mer tid til studier og en bedre studentøkonomi, og sannsynligvis flere som fullfører studiene og kan tilføre samfunnet verdifull kompetanse. Det er god statspolitikk. Problemet er at dette tiltaket ikke er en valgkampvinner. Ingen vil stemme på det fornuftige partiet som vil redusere skattefradraget. Kanskje er det på tide med et boligopprør blant ungdommen. Engasjer deg! FRIVILLIGHET Linn C. Haugen Leder for Studentersamfundet i Trondhjem Mange snakker om studenttiden som den beste tiden i livet sitt. Man opplever en veldig frihet, man blir kjent med mange nye mennesker og man driver med ting man interesserer seg for. Dette er ting som er felles for alle studenter. Hva er det da som gjør det å være student i Trondheim Trygghet, lov og orden VANDEL Jan Erik Haugdal Politioverbetjent og leder av team Forebyggende og Operativ kontroll Et nytt studieår står for døren, og Sør-Trøndalag politidistrikt ønsker i den forbindelse å ønske både nye og gamle studenter velkomne til Trondheim. Dette ønsker vi i utgangspunktet å gjøre med en utstrakt hånd og ikke med en løftet pekefinger. Trondheim blir av mange utpekt som den beste studentbyen i Norge. Dette handler ikke bare om den tiden man sitter i en forelesningssal på høyskoler eller universitet men også de tilbud og aktiviteter man kan benytte seg av på fritiden. Kriminalitet gjør noe med trygghetsfølelsen til mennesker og det er bare å erkjenne at studenter også blir rammet av den kriminaliteten som så unikt? Jo det er det gode frivillighetsmiljøet. Vår første leder Edgar Schieldrop sa «høiskolen gjør dere til studerende, vi, Samfundet gjør dere til studenter.» For hvor kan du oppleve band som Motorhead, Susanne Sundfør, Datarock og Røyksopp? Hvor kan du oppleve beste festene, cafeene og barene, teater, kino, kor, orkester, festivaler og heftige debattmøter? Hvor kan du oppleve alt dette under samme tak? Jo på Samfundet! skjer i vårt distrikt. Politiet ønsker derfor å gjøre dere kjent med at det har vært en stor økning av den posten vi kaller «Tyveri fra person på offentlig sted». Dette gjelder ikke minst når man er på de største restaurantene. Det finnes fingernemme personer som ødelegger kvelden gjennom det å stjele lommebøker, mobiltelefoner med mer. Studentenes fremkomstmiddel, sykkelen, står heller ikke alltid der hvor man sist plasserte den. Deres sykler representerer store verdier og det er mange av dem på små geografiske områder. Sørg for at disse til enhver tid er låst og plassert om mulig i boder eller sykkelgarasjer. Voldshandlinger kommer man heller ikke utenom. Det er en realitet at sjansen for å bli rammet av slike handlinger er større når man er påvirket og det er derfor viktig at man kontrollerer dette og holder inntaket på et akseptabelt nivå. Vi i politiet setter Those who mind don t matter, and those who matter don t mind. Bernard M. Baruch ( ) Samfundet er den naturlige samlingsplassen for studentene i Trondheim! Samfundet er det som har gjort studietiden for så mange til noe helt spesielt! Er det derfor en ting du må få med deg som ny student er det: Bli med på Samfundet! Jeg lover deg: Å engasjere seg og jobbe som frivillig vil gi deg nye venner, nye erfaringer, opplevelser og minner. Kom og opplev studentlivet på Samfundet, engasjer deg! Gjør det beste ut av studietiden din! pris på å se at glade mennesker går hjem sammen etter fest og ikke alene det er både tryggere og koseligere. Om det skal inntas alkoholholdig drikke, foretrekker vi at det gjøres i det private rom eller på restaurant. Rykter om at politiet ikke slår ned på dette, er sterkt overdrevne. Noen studenter er heldige og kommer tidlig i gang med høyere utdanning ja faktisk så tidlig at de ikke er gamle nok til å komme inn på enkelte utesteder i Trondheim. La ikke dere dette gjelder bli fristet til å låne id-papirer fra andre eller «fikse» på egne kort. Huskeregel som er vært å følge: Rusen varer noen timer, studietiden noen år la ikke konsekvensene vare livet ut. Dette ble vel egentlig en utstrakt hånd med en pekefinger på vei opp. Lykke til med studiene og status som student i Trondheim. Studentkvitter Under Dusken følger Trondheims studentliv på Twitter. Følg oss på twitter.com/underdusken Når man finner ut at den nye roommaten skal gå på Gløshaugen Jeg er så lykkelig nå at jeg i grunnen synes litt synd på alle som ikke skal bort for å studere. #Torp @NilsMKilling "Tina e jo fra NTNU, nei vent Dragvoll" Fagpolitisk ansvarlig setter standarden i plenum på Har vært på Rockheim museet i Trondheim og funnet ut at hele Tromsø/Bergen 90's house/ techno-miljøet er sortert under Drum'n'bass. "Do you want kurv?" spurte pappa litauern. Lite vitende om at "kurv" på litauisk betyr Dagene rundt semesterstart er det to steder man ikke kan oppholde seg. Det er IKEA og Er på jobb, men alt jeg tenker på #isfitfølelsen Ta et verv og påvirk din og andres studiehverdag. En gang blir det 11 måneders studiestøtte! #ikkegiopp Toilet paper in norway is very low Etter å ha levd på gjenglemte knekkebrød i 8 uker på NTNU åpnet omsider SiT-kiosken etter ferien! Klar for nye studenter på Når mellomnavnet ditt på Facebook er "Dritafull" tipper jeg du er tidenes mest interessante

15 26 M KRONIKK Rom for utdanning Skal man integrere romfolket i det norske samfunnet, må man inkludere de unge i utdanningssystemet vårt. ROMFOLKET Bertine Tønseth Kommunikasjonssjef for Studentenes fredspris Tuva Rønnes Oppfølgingssjef for Studentenes fredspris Forhatt, forbannet, beglodd og kanskje til og med beskutt står romfolket utenfor det norske samfunnet. I sommer har det blitt debattert høylytt om hva man skal gjøre med problemgruppen rom. Etter flere års forsøk på å rekruttere barn og unge rom i skolen har ikke norske myndigheter lykkes. Vi trenger forbilder, solskinnshistorier og motivatorer fra romafolket for å kunne lykkes med dette integreringsprosjektet. Skole = jobb = integrering «De fleste norske romfolk fullfører ikke grunnskolen myndighetene vet ikke engang hvor mange norske rombarn som er i skolepliktig alder. Få har arbeid. Mange går på trygd, er funksjonelle analfabeter og bor i kommunale boliger, tross flere tiår med satsing på å få norske romfolk på skole og inn i vanlige boliger og jobber». Slik maler NRK et mørkt bilde av romkulturen i Norge, og det trolig ganske korrekt. Romfolket er ikke bare en sesongvare vi ser ankomme om våren og bli ut sommeren. I Norge bor det rom med norsk statsborgerskap, mens Amnesty International mener antallet bosatte er Om lag 15 prosent av unge rom fullfører videregående skole. Mangel på utdanning gir vanskeligheter for å få seg jobb, som igjen gjør det vanskelig å bli integrert i samfunnet. Ved å snu på denne ligningen kan man enkelt si at skolegang og utdanning er nøkkelen til integrering av romfolket. Kor e alle helter hen? I 2011 ble rom og kroat Duško Kostic tildelt Studentenes fredspris for hans arbeid for å inkludere romfolket i samfunnet. Til tross for at denne folkegruppen har en lang historie i Kroatia, og i Europa generelt, lever likevel mange på siden av samfunnet. Kostic er grunnlegger av «Association for Roma Frienship». Tanken bak denne organisasjonen er å tilby en møteplass for kroater, romfolk og andre minoriteter i hans hjemland. Kostic peker på mangelen på forbilder fra romkulturen som et hinder for å styrke rekrutteringen av rom i utdanningssystemet. Straks en rom ansees som vellykket, er ikke han eller hun lenger rom, fordi det ikke passer inn med det bildet man har av romfolket. På en annen side mener han at man som rom må legge sin kulturelle bakgrunn til side for å kunne komme seg opp og frem. Kostic er en av få rom som har tatt høyere utdanning. Han oppsøker ungdom og deres foreldre aktivt for å oppfordre til å ta høyere utdanning og bli en del av samfunnet, og han snakker av egen erfaring. I Kostic hjemby, Beli Illustrasjon: Helene Engeness Mørk Manastir, går 85 rombarn på videregående skole, mens i den ellers svært like nabolandsbyen er det kun én. Forskjellen på disse områdene er at kun det ene har en pådriver for skolerekruttering i landsbyen. Så lenge vi har rombosetninger i Norge, må vi jobbe aktivt for å gi dem muligheten til å ta del i samfunnet. Å lære seg språk og få utdanning er essensielt for å kunne integreres på lang sikt. Samtidig er det viktig å tilrettelegge for at man kan ta vare på romkulturen sin, selv om man på skolen lærer om den norske levemåten. I Norge skal det være rom for rom.

16 Reportasje 29 Mild makthaver Samfundets nye leder, Linn Christin Haugen, skal lede en medlemsmasse som teller over Hun er bekymret for hva hver og en av dem synes om henne. TEKST: Camilla Muren FOTO: César Mondragón R fakta om: Linn Christin Haugen Født i Oslo 5. desember Overtok ledervervet ved Samfundet 17. mai, og skal sitte i ett år. Studerer industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Samboer med Jørgen (25). Torsdag 22. september 1910 henger 18 år gamle Åge Falck-Rytter opp en hvit lapp i vestibylen på Norges Tekniske Høiskole. Det er bare seks dager siden han og resten av høyskolens aller første kull ble immatrikulert. «Studentene anmodes om at møte i det matematiske auditorium lørdag førstkommende kl. 4 for at drøfte opprettelsen av et Studentersamfund». 101 ÅR OG 159 DAGER SENERE sitter Linn Christin Haugen (23) på en ensom stol helt foran i en stor sal malt i rødt, gull og blått. Hun var rolig da hun holdt åpningsappellen sin, men nå knyter det seg i magen. Hun føler at hun svarer dårlig på de første spørsmålene under utspørringen. Hun er eneste forhåndsmeldte kandidat, men er likevel avhengig av å overbevise flertallet av de som sitter der foran henne. De har sterke meninger, de som fyller stolene denne kvelden, om hva Det runde røde har vært, og ikke minst hva det skal være i fremtiden. Lar de henne inngå i denne tradisjonen? En over hundre år gammel tradisjon som har fostret justisministre, professorer og direktører. «Gullklubben», som de kalles. Lederne for Studentersamfundet i Trondhjem. Jeg hadde forberedt meg ekstremt godt. Jeg hadde snakket med mange tidligere ledere, mange i det sittende styret og andre sentrale personer på Samfundet. Jeg hadde også sjekket gamle referater for å se hvilke spørsmål som har blitt stilt på tidligere ledervalg, sier Linn. Forberedelsene lønner seg. Hun klarer seg godt, ekstremt godt. Hun er overbevisende, trygg og svarer stødig og gjennomtenkt selv om timene blir mange og magen trygler om mat etter å ha vært offer for Linns nervøsitet tidligere på dagen. I stedet blir den fylt med champagne, mye champagne. Hun skal ta vare på byens ry, føre tradisjonene videre. Linn Christin Haugen er nyvalgt leder for Samfundet. Det blir en sen kveld. DET HAR GÅTT EN MÅNED. Nå sitter hun i en kontorstol med føttene krøllet opp under seg. Hunter-støvlene ligger slengt på gulvet ved siden av. Jeg liker at alle bare «bam-bam-bam!» Vi har egentlig pause, men alle sitter og jobber og skriver mail likevel. Vi er så effektive! Ja, vi skal liksom ha pause nå. Jeg synes vi bør skaffe en pauseanvsarlig. Jørgen Haug Theodorsen (23) titter smilende opp fra dataskjermen et lite øyeblikk. Linn har samlet sine ferske disipler til lederseminar. De er håndplukkede, de som sitter rundt bordet. Styret hennes. Når hun står der, på talerstolen i Storsalen og snakker til Samfundets medlemmer, totalt, skal hun være sikker på at i alle fall de syv nikker anerkjennende. Jeg er redd for å mislykkes, men jeg er kanskje aller mest redd for å bli mislikt. Det er medlemmer som kan mene noe om deg. -Ja, det er det som skremmer meg mest. Dette med hvordan jeg skal forholde meg til at jeg kan få mange tusen mennesker mot meg hvis jeg tar en upopulær avgjørelse. Kan det gjøre deg mindre beslutningsdyktig at du er redd for å tråkke noen på tærne? Ja, det tror jeg. På en annen side gjør det kanskje at jeg jobber ekstra hardt for å finne den løsningen som er best for alle. Det er klart at man ikke kan sitte i et verv som dette og alltid ha mennesker som er fornøyd med det du gjør, men jeg er likevel redd for hva folk mener og tenker og sier. Føler du at det er en svakhet? Ja, absolutt. Du kan bli et hinder for deg selv? Ja. For er det en ting Linn frykter mer enn noe annet, er det å bli sittende igjen alene.

17 30 R POrtrETT Uansett hvor hun er i livet må det være noen andre der også. TILBAKE PÅ LEDERSEMINARET har føttene til Linn funnet en ny posisjon, men de er fortsatt ikke i kontakt med gulvet. Samfundsmøter! Organisasjonsstruktur! Hun skyter håndflatene ned i bordet for hvert av ordene. Linn snakker og snakker, både på utpust og innpust. Hun flytter seg på stolen, føttene er så vidt nedom gulvet før de dras opp igjen, hun veiver med armene. Men så plutselig stopper hun. Kroppen fryser. Hva synes dere om dette, egentlig? Nå har tre styrer brukt mye tid på dette, og da må vi ta tak i dette og få det gjennomført, sier Morten Ansteensen (21). De andre nikker også. De er enige med henne, de er med henne. Heldigvis. VIKTIGE DATOER for det kommende året skal spikres. Linn får opp kalenderen sin på storskjerm. De mange organene Samfundets leder har møteplikt i har allerede okkupert store deler av høsten. De bestemmer når det skal holdes styremøter, seminarer, fester, hytteturer og juleavslutning. Til slutt er det få blanke dager igjen i Jeg er for dårlig til akkurat nå, i alle fall å disponere tiden min riktig. Armene gestikulerer ikke som de pleier, de ligger rolig på kafébordet foran henne. Men nå er alt så nytt og spennende og jeg har lyst til å lære mest mulig om hvordan Samfundet fungerer og bli kjent med flest mulig mennesker. Så jeg har hospitert hos de driftende gjengene hele våren etter at jeg ble valgt, og ofte til klokken fire-fem om morgenen nesten hver dag. Hva med skolen, da? Det er vanskelig å prioritere det, men jeg har fortsatt planer om å bli ferdig på normert tid. Det er veldig viktig å tenke på at jeg først og fremst er student. Jeg er redd for å mislykkes, men jeg er kanskje aller mest redd for å bli mislikt. LINN CHRISTIN HAUGEN Samfundetleder Hun har ikke råd til å ta fri fra skolen, og NTNU tilbyr ikke studiepoengsreduksjon til studenter med frivillige verv, på tross av at vervene krever opptil 60 timers arbeidsinnsats hver uke. Det er også viktig å huske på at jeg tar på meg dette vervet i kraft av å være student. Jeg representerer studentene, og dersom jeg ikke hadde studert selv ville det vært det samme som å lure medlemmene litt synes jeg. TID TIL VENNER og kjæreste skal det nok bli likevel. Linn har en hobby, en lidenskapelig hobby, og som med alt annet vil hun gjerne dele den med andre. Det har ført til at samboer Jørgen, om enn noe motvillig, kan navnet på både mammaer og babyer i Teen Mom for ikke å snakke om hvilke konflikter som opptar rike husmødre i New Jersey. Søppel-tv! Jeg elsker søppel-tv! Det er min måte å slappe av på. Jeg føler på mye press og stress i hverdagen min, og da er det så deilig med helt hjernedød underholdning. Hun ramser opp titler i fleng, snakker så fort at pusten så vidt henger med. Hun overrasket venninnene sine da de lå på sofaen og zappet mellom kanalene og Linn stoppet ved noe de andre knapt ville vedkjenne seg. Og så Linn da, som er så skarp, så intelligent, så profesjonell og talentfull, ser hun på sånne ting? Men hun overbeviste venninnene og nå møtes de hver søndag for tvilsom tv-underholdning, eventyrbrus og Disney-filmer. Man må skille mellom hvem man er privat og hvem man er profesjonelt. For meg er det viktig med en balansegang, jeg er både barnslig og voksen, både ordentlig og fjollete. DET KOMMENDE ÅRET er det den seriøse og profesjonelle siden som skal i fokus. De tynne armene skal banke klubben i bordet når Storsalen fatter vedtak, hun skal åpne og heve Samfundsmøter. Linn skal offisielt være lederen for Det runde røde. Hun skal føre en av Trondheims stolteste tradisjoner videre. Byen skal fortsatt få merke at den er en studenterby. UD

18 Studentguide Det kan bruke tiden din på mye annet enn studier. Under Dusken viser deg hvordan. TEKST: Frida Alexandersen og Erland Årstøl FOTO: Åge Hojem GRAFIKK: César Mondragón 1 Munkholmen 7 Solsiden 13 Trondheim Torg Den lille øya i Trondheimsfjorden er et populært utfartssted på varme sommerdager. Historien sitter i veggene, Munkholmen har tidligere vært både kloster, fengsel og festning. Solsiden er Trondheims svar på Aker Brygge. Her finnes en mengde populære utesteder, kafeer og restauranter som holder liv i området utover kvelden. Med sine 73 butikker er Trondheim Torg Midtbyens største og travleste kjøpesenter. 2 Ila Brainnstasjon 8 Café Løkka 14 Familien Denne lille kulturkafeen huser mer enn den ser ut til å ha plass til innenfor de røde veggene. Ila Brainnstasjon har en konsertscene hvor det skjer noe hver dag, alt fra søndagsjazz til stand-up, språkkafé og quiz. En gammel, gul brygge på Solsiden huser Trondheims koseligste kafé og konsertlokale, Café Løkka. Med et bredt barkart, hjemmelagde milkshakes og upåklagelig god stemning er Café Løkka verdt et besøk. Utestedet og konsertarenaen Familien beskriver seg selv som «utestedet ved rimelighetens grense». Her finner du åtte faste DJs som holder liv i lokalet, som ofte fylles til randen i helgene og under de faste tirsdagskonsertene. 3 Ilaparken 9 Bakklandet Skydsstasjon 15 Nidarosdomen Denne lille oasen ligger midt i en av Trondheims koseligste bydeler, Ila. Når solen skinner bader parken i den hele dagen, og folk trekker hit for å grille, ta en øl, spille badminton, eller hygge seg på andre måter. Et av Bakklandets eldste hus er hjem til den antikvarlignende kafeen Bakklandet Skydsstasjon. Her henger 1800-tallet igjen i veggene, maten og kakene er hjemmelaget, mobiltelefon er forbudt og kakaoen er himmelsk. Tittelen nasjonalhelligdom gis ikke ut på billigsalg. Nidarosdomen er Norges flotteste bygg, og har en imponerende arkitektur både innvendig og utvendig. Den tilknyttede erkebispegården huser riksregaliene. 4 Club Gossip 10 Mormors Stue 16 Pirbadet Club Gossip er et av Trondheims største utesteder. Med tre etasjer som spiller forskjellig musikk, flere barer og åpningstider hver dag, er det alltid fest på Gossip. I et lite smug ved Thomas Angells gate finner du Mormors Stue. Her får du husets egne, ferske bakevarer, kaker og varmmat til studentvennlige priser, alt i et lokale som tidligere har vært både smie og stall. Pirbadet på Brattøra er Norges største innendørs badeannlegg. Som student kan du til studentpris benytte deg av fasiliteter som sauna, utendørs boblebad eller det 50 meter lange idrettsbassenget. 5 Club Downtown 11 BrukBar & Supa klubb 17 Studentersamfundet Det yrer av liv på Club Downtown i helgene. I tillegg til dansegulv og bredt barkart har Downtown en pianobar, hvor talentfulle pianister spiller opp til en litt annerledes fest hver helg. 6 Den Gode Nabo 12 Alle trondhjemmeres gode nabo ligger ikke bare ved, men også delvis på Nidelva. Blir lokalet med lav takhøyde og skjeve gulv for intimt, kan du drikke ølen din ute på Den Gode Nabos flytebrygge. Kafé på dagtid, ellevill festarena om natten. Her arrangeres det blant annet konserter, quiz og bingo. I helgene koker det nesten over på Trondheims svetteste dansegulv i Supa klubb i kjelleretasjen. Rockheim Nasjonalmuseet for pop og rock befinner seg i en lysende rektangulær boks på Brattøra. Det ikoniske bygget huser et vell av utstillinger om pop og rock fra 1950-tallet til i dag. Samfundet er trondheimsstudentenes storstue og drives på frivillig basis av de rundt medlemmene. På dagtid kan du besøke Samfundets kafeer og restauranter, og på kveldstid kan du ta en øl eller drink i en av Husets utallige barer. I Storsalen eller på en av Husets andre scener holdes konserter og andre kulturarrangementer hver dag, i tillegg til at Samfundet annenhvert år arranger Norges største kulturfestival, UKA, og den internasjonale studentfestivalen ISFiT. Vil du ta del i husets aktiviteter som frivillig kan du søke innen 2. september.

19 BLI MED I NORGES STØRSTE NETTVERK AV INGENIØRER OG TEKNOLOGER! OG FÅ BLANT ANNET: NITO STUDENTFORSIKRING JOBBSØKERKURS KARRIEREVEILEDNING TEKNISK UKEBLAD JURIDISK BISTAND Les mer og meld deg inn på:

20 36 R AKTUALITET 37 Haisommer Ser du etter et nytt sted å bo? Pass på så du ikke blir huseiernes bytte. TEKST: Kaia Holen Lovas og Kristoffer Svendsen FOTO: Hans Kristian Ryttersveen og César Mondragón

21 38 R AKTUALITET 39 skader på møblene, var det ikke noe problem. Da høsten kom med snø og regn, begynte det å renne vann gjennom taket og ned på sofaen. Guttene sendte mail, og Norinvest Bolig AS sa de skulle komme. Etter lang ventetid sendte Tvedt en krass mail til huseier og vaktmester. Svaret kom først på nyåret. Da unnskyldte de seg med at de hadde vært på ferie. Vi satt vi bare en bøtte på sofaen, men vi kunne ikke bruke den på en måneds tid uten å få vann i hodet, forteller Tvedt. I sommer har guttene også fått krav om å betale gebyr for en vaskejobb som i utgangspunktet var i orden. Da vi skulle flytte hadde vi en ordentlig «militærvask» på vegger og gulv, og vi mente at vi hadde gjort en veldig god jobb. De fikk en muntlig avtale på vaskingen var god nok. Senere kom beskjeden om at vasken ikke var godkjent, sammen med et krav på 1000 kroner for leie av vaskefirma. Dette finner vi oss ikke i i det hele tatt. Dette er et rent kontraktsbrudd. Vi fikk beskjed om at hvis vaskingen ikke ble godkjent skulle vi få en dag til å rette det opp på. Det fikk vi ikke. Det virker som om dette var penger de hadde tenkt til å trekke fra oss i utgangspunktet. BENEKTER SKYLD. Beathe Hermanstad i Norinvest avfeier imidlertid anklagelsene som blir satt fram. Det foreligger ikke krav på kr 1000,- for vasking. Når det gjelder skaden, er det normalt at leietakerne gir beskjed om eventuelle skader som oppstår innen 14 dager etter skaden har skjedd, og her tok det vel bortimot en måned før vi fikk beskjed og vaktmester var på befaring, sier Hermanstad. Problemet med depositumet mener hun ligger hos banken. Resten av problemstillingene har ikke Hermanstad noen kommentar til. MØRKETALL. I et marked med mange kyniske aktører er det greit å vite at noen ivaretar dine interesser som leieboer. Leieboerforeningen fikk 2300 henvendelser på landsbasis i 2011, og oppretter nå en egen avdeling i Trondheim. Advokatfullmektig Marianne Røed i Leieboerforeningen tror disse tallene bare er toppen av isfjellet. Jeg blir overrasket om det ikke finnes mørketall. Det finnes mange alvorlige og kritikkverdige bosituasjoner. Vi ser mange saker hvor utleier overhodet ikke forholder seg til vanlig norsk husleielov, sier hun. Hun mener en av grunnene til problematiske leieforhold er det pressede boligmarkedet, der mange unge leietakere er nødt til å ta til takke med det de får. Spesielt studenter er i en sårbar situasjon. Man står i fare for å bli utnyttet, sier Røed. HADDE IKKE NOE VALG. I Kjøpmannsgata 16 bor nå Bendik Jørgensen, en venn av Kim Tvedt. På tross av at han hadde hørt om kameratenes opplevelser med utleieren, valgte han å flytte inn. Denne leiligheten er såpass mye bedre enn den vi hadde at vi hoppet bare på tilbudet. Jeg kjente leiligheten fra før av og jeg vet at de fleste utleiefirma er ganske kjipe, siden de vet at de kan komme ganske langt med hva de vil. Jørgensen har opplevd langt verre tilfeller før. Der vi bodde før var vi sju gutter. Badet var knøttlite og i dårlig stand. Ledningsnettet var ulovlig. Den elektriske kursen på badet ble delt med to soverom og en stikkontakt i stua. Dessuten venter vi fortsatt på depositum. Men JUSHJELPSOMME: Vegar Dalen og Eline Raphaug hos Jushjelpa tilbyr gratis juridisk bistand, og er populære blant studentene. Studiestart er høysesong for boligklager. R Dette er er saken: Ved semesterstart i august står fortsatt mange studenter over hele landet uten et sted å bo. De siste årene har utleieprisene eksplodert, med en stigning på 12,8 prosent det siste året (tall fra hybel.no). Et presset boligmarked gjør at studenter ofte tvinges inn i ulovlige utleieforhold. De vanligste problemene er fuktskader, ulovlige oppsigelser, husleieøkninger, utkastelser, mangler ved uteleieobjektet og problemer med depositum. Både huseiere og leietakere har for dårlige kunnskaper om husleieloven. Det mener Leieboerforeningen og Jushjelpa. Pensjonistene og de asiatiske turistene har dratt hjem. August er kommet, og Trondheims gater ligger øde. Det er stille før stormen. Raskere enn du rekker å si «depositum», skyller bølgen med studenter innover byen. Igjen fylles den gamle stad med jenter, øl og dram. Men dette havet av spenning og moro er ikke bare trygt farvann. Med stadig flere studenter, og altfor få hybler, er det et sprengt marked som venter kunnskapsspirene. Dette finnes det noen som vet å utnytte. DÅRLIG BEHANDLET. De forrige utleierne våre fremsto som useriøse og hadde minimal respekt for sine leieboere. Kim Tvedt viser oss inn i sokkelleiligheten på Nardo, hvor han flyttet inn i sommer. Etter et tre år langt leieforhold med utleiefirmaet Norinvest Bolig AS så han seg lei. Han kan fortelle om et leieforhold fullt av økonomisk rot og kommunikasjonssvikt. Depositumet skulle vært utbetalt med en gang vi flyttet ut. Vi venter fortsatt på å få tilbake kroner. For noen av oss betyr dette at vi må bo hjemme en måned ekstra i sommer. Nå har vi sendt brev til banken og bedt dem utbetale pengene ettersom huseieren ennå ikke har gjort det. Høsten 2009 flyttet Tvedt og to venner inn i en leilighet i Kjøpmannsgata 16 i Trondheim sentrum. Første husleie måtte de betale kontant, uten å få kvitttering. Guttene syntes det var rart, men var så fornøyde med sin nye leilighet at de godtok det. De hadde ikke noe system som registrerte at vi hadde betalt. I flere måneder fikk vi purringer på foregående husleier. Det var slitsomt siden vi visste vi hadde betalt, vi ville jo ikke prøve å lure huseieren på noen måte, forteller Tvedt. Kontrakten med Norinvest Bolig AS gikk ut i juni, men guttene fikk også regning på husleie for juli. Det har de heldigvis fått ordnet opp i, men det var kun én av mange irritasjonsmomenter for Tvedt og samboerne. Vi følte at vi var eksemplariske leieboere, holdt det fint hjemme og fikk aldri noen klager. Vi føler oss dårlig behandet. I tillegg til økonomisk trøbbel fant de også en fuktskade i taket. Vi oppdaget skaden rett etter at vi hadde flyttet inn og meldte fra om det med en gang. Norinvest svarte at så lenge det ikke kom noen BOLIGTRØBBEL: Kim Tvedt (venstre bilde) er slett ikke fornøyd med sin forrige utleier Norinvest Bolig AS. Kameraten Bendik Jørgensen tok over leiligheten fordi han mente at det var det beste alternativet. De fleste utleiefirma er ganske kjipe, siden de vet at de kan komme langt med hva

22 40 R AKTUALITET 41 de forrige huseierne våre er greie altså, de var bare litt sløve. Jørgensen har bodd flere steder i Trondheim før han flyttet til Kjøpmannsgata. I løpet av de tre siste årene har husleieutgiftene hans økt med omtrent 2000 kroner per måned, og han har opplevd å møte mange spesielle huseiere. Det ene stedet jeg bodde, var det døtrene til huseieren som sørget for driften. Kjæresten til hun ene pleide å låse seg inn i leiligheten vår i feriene og røyke. Under slike forhold kan det være greit å vite hvilke rettigheter man har som leietaker. Jørgensen forteller om mangler ved leiligheten han bor i, men han er ikke sikker på hva som er hans og hva som er huseiers oppgave å fikse. Det er en sprekk i et av vinduene, lysarmaturet på kjøkkenet virker ikke, det sto tre falleferdige klesskap her. Vi fikk bare beskjed om at dette fulgte med, sier Jørgensen. Han vet ikke om han har krav på at Norinvest skal komme og fikse disse tingene, nå som han har flyttet inn. Nå får jeg plutselig i fleisen at «det er ditt problem». De burde de i det minste sagt i fra om dette. Jeg tenker å ta med kontrakten til Jushjelpa. STOR PÅGANG. Jørgensen er ikke den eneste som besøker Jushjelpa for tiden. De har travle dager i sommermånedene, spesielt rundt studiestart. Fordi jushjelpa tilbyr gratis juridisk bistand, oppsøkes de av mange studenter. Blant sakene vi får inn, er boligforhold dominerende. En femtedel av sakene i 2011 var husleierelaterte, forteller daglig leder Vegar Dalen. Hvert år setter vi rekord. Hittil i år har vi allerede behandlet flere saker enn vi gjorde i hele 2011 til sammen. Utviklingen henger sterkt sammen med det pressede markedet. Det er veldig få boliger i Trondheim. Derfor finner folk seg i mer. Kanskje er leiligheten billig, kanskje er den rett og slett det beste alternativet, sier Eline Raphaug, som er leder for husleiegruppa. Det er imidlertid ikke alle som finner seg i hva som helst. Kim Tvedt er klar til å ta opp kampen med sin gamle utleier, Norinvest Bolig AS. Norinvest har lagt seg ut med feil studenter. Hvis de ikke gir seg i denne saken blir det rabalder, og da er det nok flere som får høre det. Jeg tipper det er en del studenter som ikke er like sikre på ting som vi er, og da kan de fort bli lurt dersom situasjoner som dette skulle dukke opp. De er nok lettere å utnytte. Norinvest har lagt seg ut med feil studenter. Hvis de ikke gir seg i denne saken blir det rabalder. KIM TVEDT Student For Tvedt og vennene har dette blitt til en prinsippsak. Det er helt uakseptabelt at de bryter kontrakten på denne måten. Hvis vi ikke får den avtalte summen skal vi lage leven. LES LOVEN. Eline Raphaug er leder for husleiegruppa hos Jushjelpa. Hun tror en stor del av problemet er at mange ikke har satt seg inn i husleieloven. Det synes hun er synd. Husleieloven er veldig bra. Den verner leietakere på en god måte. Utleiere har få rettigheter sammenlignet med leietakerne. Dette er egentlig en lov som er veldig greit utformet, og lettfattelig også for dem som ikke studerer jus, mener Raphaugen. Blir folk utnyttet med vilje eller er utleierne bare klønete? Vi ser mye av begge deler. Men det er klart det er kamp om leilighetene i Trondheim, så vi har inntrykk av at folk finner seg i det meste. Det er nok også mange som ikke tør å si fra, sier Vegar Dalen. Både små og store utleiere blir klagd inn. Det at du har flere utleieobjekter betyr ikke at du har alt på plass, sier Raphaug. Er det mange av de samme navnene som går igjen hos dere? Ja, sier hun. Advokatfullmektig Marianne Røed i Leieboerforeningen er enig i at for få følger lovene. Husleieloven ivaretar leietakers rettigheter, men hovedproblemet er at reglene ikke følges. En av årsakene til de kritikkverdige utleieforholdene i norske byer er at kontrollen er for dårlig, sier hun. Røed mener man kan unnskylde leietakerne for manglende kunnskaper. Hun synes derimot det er kritikkverdig at utleiere har så lite kjennskap til huseierloven. Det er skremmende at utleier ikke vet hva de holder på med. Vi har et bra, men fragmentert regelverk som få har oversikten over. Man burde utarbeide et hefte med «enkel boligfakta» for utleiere og leietakere, og styrke kommunens kontroll med leiligheter. Leieboerforeningen samarbeider nå med kommunaldepartementetet om å utarbeide en oversiktsside over hva man kan gjøre som leietaker. Kim Tvedt har flere advokatkontakter, og vet hvordan loven fungerer. Han gir seg ikke før han får ryddet opp i forholdet til Norinvest Bolig AS. Vi har vært gode leietakere. Vi har til og med malt stua, kjøkkenet og et av soverommene. Det så ikke ut når vi flyttet inn, så vi pusset opp. Vi fikk maling, men jobben gjorde vi helt gratis. Tvedt synes det er ufint å behandle leietakere på denne måten. Vi er ikke interessert i å lage så mye styr, men vi kommer til å gjøre det av prinsipp hvis vi ikke får pengene våre. Jeg føler meg dolket i ryggen, sier han. UD TIPS TIL DEG SOM LEIER BOLIG Sørg for å ha en skriftlig kontrakt. På nettsteder som forbrukerportalen. no kan du finne oversiktlige og gode kontrakter. Ikke overfør depositumspenger til huseiers private konto. Dersom utleier ønsker en depositumskonto skal den opprettes i ditt eget navn. Vær obs på prisøkning. Husleien kan kun økes med konsumprisindeksen én gang i året. Dersom den skal økes ytterligere, skal du ha bodd i leiligheten i minst to og et halvt år, og det skal varsles et halvt år i forveien. Om du har betalt for mye, har du rett til å kreve tilbake pengene når leieforholdet er slutt. Gjennomgå leiligheten, ta bilder og påpek mangler så du ikke får skylda dersom noe skulle vise seg å være feil med leiligheten senere. Aldri betal noe før du har fått et bevis eller dokumentasjon på hvor mye noe koster. Alltid ha bevis på hva du har betalt. Dersom huseier beskylder deg for en skade ligger bevisbyrden hos ham, ikke deg. Husleieloven finner du blant annet på

23 42 R Smårep 43 En liten bit Norge og Amerika «Jeg tror dagens biler nesten presis tilsvarer de store gotiske katedraler: Jeg snakker om en æras øverste kreasjon (...) konsumert i bilde, om ikke i bruk, av en hel befolkning som verdsetter den som en ren magisk gjenstand.» Roland Barthes, fransk filosof TEKST: Bjørn Grimsmo FOTO: Øyvor Lyngstad Karevoll Det er helga 10. til 12. august at en spesifikk gruppe pilegrimer inntar Olavs by. Denne gangen er det ikke spaniere i buss som er gjestene, men deltakerne i «Hot august nights» i regi av American Car Club (ACC) Trondheim Norges største treff for «amcar»-fantaster. I Trondheim er det veldig mye Mustang, Corvette og Camaro små søte biler, forklarer president Gunn Irene Smistad i ACC Trondheim. Hun kommenterer Under Duskens observasjon av en detalj som selv den verste motoranalfabet måtte få med seg: Det går veldig mye i Ford Mustang på Torget i Trondheim denne dagen. Mustang er produsert i store opplag. Den er nærmest som en amerikansk folkevogn å regne. Det er rimelig å skaffe reservedeler til den, og den er ikke så stor den er lettere å parkere, blant annet. Det er mer enn man kan si om mange av glisene som duver forbi rundt soluret, de reneste paradeflåter i krom, lakk og halefinner. Det er en regntung fredag ettermiddag, og kveldens arrangement er «cruisingparty» alt som kan rulle og er «made in USA» er velkomment. EPLET OG STAMMEN. Jeg er oppvokst med Mustang selv, smiler Smistad, og viser fram det røde eksemplaret hun ankom Torget med for noen minutter siden den tilhører hennes far. Kveldens biltreff er løst og uformelt utover diverse klassiske hits levert av Trønderbataljonen fra en provisorisk scene, har ikke arrangementet noe program. Vi rusler rundt, og kommer i tale med eieren av kveldens dyreste Mustang. Dette er en 67-modell, cabriolet. Jeg kjøpte den fra statene. Da den kom hit oppdaga vi veldig fort at den var helt råtten og opprusta innvendig. Men jeg og forloveden min bestemte oss for å sette den sammen på nytt. Hun er enda mer hekta på bil enn meg, forklarer Kjell Fredheim. Det tok dem 18 måneder, og Fredheim har til sammen betalt kroner, hvorav var kjøpsprisen. Det er bare panseret og forskjermene som stammer fra den opprinnelige bilen, men han har hatt Ford til å godkjenne den som en original. Selv om det gikk fint til slutt, og han er fornøyd med resultatet, har han advarselen klar: Det er veldig synd å oppleve noe sånt, og det kommer jo etter hvert barn og barnebarn som kan oppleve det samme, det er det som er cluet her. Man bør faktisk aldri handle veteranbil uten fagfolk til stede. Ikke alle er her for å vise fram den blankeste lakken. Raymond Finckenhagen har troppet opp med sin Chevrolet Master fra 1936 i urestaurert tilstand. Jeg fant den på Finn.no. Vanligvis driver jeg med folkevogn, men det var på tide med noe amerikansk. Jeg var ikke sikker på hva jeg ville ha, annet enn at det måtte være eldst mulig. LOVLIG FORT. Veteranbilistene er et fredsomt folkeferd, kan det late til, men lørdag kveld klokka sju våkner villdyret og trekker mot Lade. Dette er «Street Legal» dragrace, sier Gunn Irene Smistad, mens hun viser Under Dusken rundt den annekterte rette strekningen av Haakon VIIs gate. Gule betongklosser skiller bane fra tribuner. Vi har 99 påmeldte biler her, og alle er blitt gjennomgått teknisk for sikkerhets skyld. I kveld er det fire klasser som skal kappkjøre langs den rette strekningen: bracket, junior (barn i spesialbygde, små dragstere), street og «bad boys». De voksne klassene er ordnet etter antatt tidsforbruk og et komplekst sett av regler. Det er ikke lett å beskrive kjønnsrollene her i korte setninger. Oppmøtet er i overveldende grad mannlig, men kvinnene som deltar er desto mer høylytte og synlige, både i burnout og junior-dragster. Været er bedre, og det er bra. Det elektroniske tidtakingssystemet har slått seg vrangt, og det blir forsinkelser i programmet. Ronje Krabberød er kommentator, og holder stemningen oppe mens vi venter. Dette er en veldig folkelig sport, det er veldig ærlig, sier han som introduksjon. Det er bare å ta på hjelm og klær som ikke brenner altfor godt, skaffe en engangslisens, og så kan du kjøre street legal dragrace. Ikke alt er like alvorlig ment. Krabberød skildrer en mer primitiv amerikansk fortid, med nitro og spektakulære kræsj. Men de som er kommet til Lade for å se brennende biler, har kommet feil. Her er sikkerheten i høysetet. «Street legal» indikerer biler som er godkjent for alminnelig kjøring på norske veier. RING INN OG VINN. Teknikerne prøver og feiler, og til slutt tar de oppmøtte racerne saken i egne hender og gir oss en spontan burnout-forestilling. Med overopphetet gummi farger de lufta hvit og asfalten svart, før de én etter én forsvinner i generell retning av Lade kirke. En metanol-drevet dragster i full størrelse er også framme på banen. Slike trenger spesialbygget underlag for å kjøre skikkelig, men det er anledning for å ruse motoren litt, for show. Lyden er ikke like mye en lyd, som nærmere et primalbrøl et slags dyr som trenger seg uønsket inn i kroppen. Doningen bykser nedover gata, og jubelen tar over så snart sjokket har lagt seg. Klokka er nærmere ni når tidtakingssystemet endelig er på plass. Den formelle konkurransen kan begynne. To og to lines bilene opp. I bracket-klassen er handicap formalisert bilene gis en starttid etter hvilken «dial-in» man har oppgitt, det vil si hvilken tid man mener bilen vil kjøre de to hundre metrene på. Går det fortere enn dial-in-tida, blir man diskvalifisert. Dette gir et trangt vindu hvor reaksjonstid er alfa og omega dette er ingen villmannssport. De prøver likevel, med brøl og krigsmaling. To og to leverer de varene: drømmen om Amerika, formidlet med krom og hestekrefter. Motordur og jubel følger oss ut i en augustnatt som kanskje endelig begynner å bli varm. UD

24 44 R Sidespor Dårlige kjøreforhold Flybussen, jeg vil slå opp! TEKST: Silje Løvstad Thjømøe ILLUSTRASJON: Helene Engeness Mørk Jeg hater Flybussen. Misforstå meg rett, selve konseptet med at passasjerer skal tas til og fra flyplassen er selvsagt en god idé. Det er bare det at det ikke fungerer i Trondheim by. Og likevel, hver eneste gang jeg skal til Værnes setter jeg meg på den samme ubrukelige bussen. Det toppet seg sist gang, med like lang busstur fra Værnes til sentrum, som flyturen fra Torp til Trondheim. Og mens en av passasjerene ble hjulpet av åtte stopp for sent, fant en annen passasjer ut at sjåføren hadde gitt bort kofferten hennes for enda flere stopp siden. For ikke å snakke om min «one night stand» med Værnesekspressen. Jeg vil ikke gå i detalj, men la oss si det slik: Det var langsomt, keitete, ubehagelig, dyrt og vondt. Jeg er ikke lett å tilfredsstille. Jeg innrømmer det. Har alltid krevd mye, og skulle helst ha alt unnagjort i går. Også må du være billig. Det er mye å forlange av den andre parten. For tiden er det disse to som konkurrerer om min gunst. Men med så mange mennesker som skal til og fra flyplassen daglig, og med to så dårlige flybusselskaper, synes jeg det burde være rom for en til. La meg fortelle deg en liten historie. Det var en fin forsommerdag i den gamle by. Utenfor studentenes storstue sto jeg, klar for å se hjembyen og familien igjen. Det betød også et treff med Flybussen, selv om jeg ikke ville. Vi var liksom kommet inn i den faste stimen, der han kjørte på og gjorde hva han ville, uansett hvor lang tid det tok og hvor irritert jeg ble. Flybussen ga f., for han var den mest populære i byen, og alle ville ha ham. Mens jeg uvillig speidet etter ham, så jeg til min overraskelse en ukjent komme mot meg. Han var skinnende ren, uten påskrift og med blanke vinduer. «Airport» stod det, og jeg var solgt da jeg forstod at han var billigere enn de andre. 50 kroner for en student, riktignok med vanlige seter og mindre enn min gamle kjenning, men likevel, en drøm. Strake veien til Værnes, uten å tøffe seg med å dunke den automatiske bagasjeluka i hodet på folk eller kjøre omveien om palasset til Stordalen. Den ukjente holdt seg for god for slik stormannsgalskap. Og 30 minutter til Værnes, det må jo være verdensrekord. Jeg var imponert, og kanskje endelig klar for et langvarig forhold. Dessverre for meg så jeg ham aldri igjen. Ingen profil på Facebook, ingen nettside, ingen rutetabell i busskurene. Ingen hadde engang hørt om den hvite bussen. Kan jeg ha innbilt meg hele seansen i et desperat forsøk på å glemme min begredelige flamme? Kanskje var det bare et stunt? Kanskje ble den hvite prinsen utkonkurrert av de to andre bøllene? Det burde da være mer enn nok plass til ham; de to andre leverer elendig. Så hvite buss, hvor faen er du? Kom og hent meg!

25 Kultur Reis deg, stå opp! Ila brainnstasjon vil være hjertestarter for unge og lovende musikere. Tekst: Ingrid Anna Teigen Bilde: Øyvind Aak Målet med konsertene er å gi unge musikere en sjanse til å eksponere seg og vise hva de er gode for, samt å komme i kontakt med likesinnede. Isak Paasche Hoel er ansvarlig for å hente inn artister til Ila brainnstasjons nye arrangementskonsept, «Up and coming». Det skal hjelpe ukjente artister til å få en fot innenfor kulturlivet i Trondheim. Scenen står klar både for de som vet at de har noe å fare med, og de som ikke har tro på talentet sitt, men som kommer når jeg ringer og tilbyr dem å opptre på Brannstasjonen. skoleangler renommé, men som han tror kan komme langt med musikken sin, bare de får litt starthjelp. Jeg har selv gått på musikklinjen på Heimdal videregående skole, og vet at det finnes en bråte talentfulle og håpefulle artister i byen som ikke blir hørt, fordi de forskjellige kulturinstitusjonene ikke vet om dem. Han forteller at han ikke velger artister med hensyn til sjanger, og at scenen på Ila vil fylles med alt fra svartmetall til hvit støy. Vi er ikke kresne når det kommer til hvilken type musikk som kan spilles her. Vi vil at Ila Brainnstasjon skal fylles med alle typer musikk. Likevel må musikken selvfølgelige justeres etter lokalet, og ikke ikke lokalet etter musikken. Det er forøvrig ikke bare tanken på at lokalet skal fylles med musikk som driver Paasche Hoel. Mest av alt vil han at Brainnstasjonen skal kunne finne uoppdagede talenter, og hjelpe dem videre. «Up and Coming» skal være hjertestarteren som bringer nytt liv til den unge, utøvende musikers verden, sier han.ud

26 46 47 K KulturkommentaR Kulturpuls lest og hørt MIN Anbefaling Klovner i kamp De som dreper kulturen Illustrasjon: Simen August Askeland Foto: Promo - Jeg har ikke skjult at jeg har kjørt kombi. Men det virker som pressen har gjemt det bort. Klovnerapperne i juggalo-gruppen Insane Clown Posse har bestemt seg for å saksøke etterforskningsbyrået FBI, melder vice.com. Bakgrunnen er at FBI hvert år publiserer en liste over USAs farligste kriminelle gjenger, og inkluderte i 2011 de infamøse Juggaloene. «Juggalo» er betegnelsen på en gruppe rappere tilknyttet plateselskapet Psychopathic Records og deres tilhengere, da spesielt tilhengere av gruppen Insane Clown Posse. Det mest distinktive kjennetegnet på den smale subkulturen er en avansert klovnesminke. Etter at FBI har klassifisert dem som farlige og kriminelle, har det fått konsekvenser som at kleskjeden Hot Topic har sluttet å selge klesmerkene deres, og klær med logoen til Insane Clown Posse regnes nå som en «gjenguniform» land har sendt de fem Justin Bieber-klonene i popgruppen One Direction til topps på sine lister så langt i år. Tom-Erik Gyth Gitarist og vokalist, Whisper City Hva er ditt bidrag til kulturlivet i Trondheim? Spiller gitar og synger i det alternative rockebandet Whisper City, og vi prøver jo som alle andre band å tilby noe unikt til kulturlivet. Nå er det booking for høsten, og det er gjennom konserter at jeg virkelig føler at jeg bidrar med noe. Hva går det i på Ipoden om dagen, og hvorfor? Hører på veldig mye forskjellig til enhver tid, men det siste jeg har kommet over som virkelig skiller seg ut er debutalbumet til det franske prog-rockbandet Magma fra Måten de inkorporerer fri-jazz i sin egen form for prog, gjør dem til et særdeles friskt pust både i musikk generelt og i en tidsepoke der de fleste progartister hadde veldig lett for å følge hverandres ideer og sound. Hvordan kan Trondheim forbedres som kulturby? Jeg tror det hadde vært smart å få til et konsertområde som kan trekke store internasjonale artister. Trondheim Rock har jo hatt Whitesnake, Gary Moore, Kiss og Iron Maiden de siste årene, men det mangler fortsatt et område som er dedikert kun til slike begivenheter. kommentar Ingrid Anna Teigen Kulturredaktør «Først kommer maten, siden kommer moralen.» Kjenner du Maslows behovspyramide? Pyramiden postulerer at dersom de primære behovene er dekt, vil mennesket ønske å realisere sitt eget potensial i form av selvutvikling og kreativitet. Dersom man senere fratas de basale godene, mister det kreative sin mening. Nå kan det se ut til at den samme psykologien gjelder for Europas kriserammende stater. En stor del av kulturscenen drives ved hjelp av fellesskapets penger. Som en direkte konsekvens av de økonomiske negangstidene i Europa, ser man nå en bølge av kutt innenfor kultursektoren. Italia, Nederland, Storbritannia, Irland og Hellas er blant landene som får kulturbudsjettene sine kuttet med over 25 prosent i løpet av kort tid. Kulturdepartementene i Portugal og Slovenia har blitt lagt ned, og det går rykter om at Storbritannia vurderer å kvitte seg med sitt. Kontinentets kulturliv går med andre ord en grim framtid i møte. I mars ga en gruppe tyske akademikere ut boka Kulturinfarktet for mye av alt, og overalt det samme, der de hevder at offentlig kulturstøtte har økt ut av kontroll. Forfatterne tar til orde for å stenge halvparten av alle statlig finansierte kulturinstitusjoner, og omfordele pengene. Boken har, ikke uventet, skapt stor kontrovers. Kun de som når ut til et bredt publikum vil overleve. Et av problemene med regnestykket til forfatterne er at de ikke tar inntektene disse landene får via kulturturisme med i beregningen. De negative effektene ved å stenge kulturforetak vil derfor bli langt mer omfattende enn det forfatterne hevder. Likevel, selv om jeg ikke er enig med konklusjonen i Kulturinfarktet, anerkjenner jeg debatten som svært viktig og aktuell. Det er høyst nødvendig at de som bevilger penger på fellesskapets vegne er kritiske til hvorvidt det er rett å å beholde kulturarenaer, når folk flest ikke har jobb eller nok penger til å betale inngangsbilletten. Hvorvidt det er den kunsten folk vil se, eller den de bør se, som skal vises på kulturscenen er en gammel diskusjon. Det nye er at subsidiene nå må rasjonaliseres på en helt annen måte enn tidligere. De foretakene som ikke kan dekke utgiftene sine vil bli stengt. Det vil føre til flere kommersielle produksjoner, og en regresjon i den kunstneriske aktiviteten. Kun de som når ut til et bredt publikum vil overleve. Videre vil dette medføre at kunsten får større underholdningsverdi, men mister sin politiske rolle som samfunnskritiker og -katalysator. Det virkelige kulturinfarktet skjer her og nå, rett foran oss. De kulturelle og kreative sektorene kan bare være «nyttige» i ordets aller videste forstand. Det vil si nyttig med hensyn til å forstå oss selv og hva vi holder på med. Kunstscenen er også stedet for de ubehagelige sannhetene. På den må styresmaktene gi avkall på kontrollen, og legge seg åpne for kritikk. Sturla Berg Johansen forteller til Dagbladet at pressen ikke bryr seg om hans kvinnelige bekjentskaper. Dødsgod kaffe Kaffekjeden Starbucks, for mange best kjent som et mye brukt motiv på Instagram-bilder lagt ut på Facebook av jenter i 20-årsalderen, går stadig nye veier for å øke omsetningen. I South Carolina i USA har kjeden nå åpnet en filial hos et begravelsesbyrå, skriver oddculture.com. Eier av begravelsesbyrået, Chris Robinson, begrunner dette med at kaffe alltid har vært nært knyttet til deres familiebedrift. Dermed kan begravelsesgåere nå slå av en prat med en Starbucks-barista og kjøpe en Tall Latte før de går inn til seremonien i kapellet som ligger i samme bygg. Kaféfilialen vil være åpen for både sørgende og tilfeldig forbipasserende, men om det blir gitt spesielle sørgerabatter vites ikke. Tyson på skrå bredder Mike Tyson er en mann med mange talenter. I tillegg til sin slagkraftige boksekarriere, skuespillertalentet og den skjøre sangstemmen, avslutter Tyson i disse dager sitt eget selvbiografiske Broadway-show kalt Mike Tyson:Undisputed Truth. Skuespillet, som har Tyson i hovedrollen som seg selv, er skrevet av eksbokserens kone, og forteller hans side av de mange kontroversielle historiene fra hans liv, skriver Examiner. Er du kakse nok til å kjøpe de dyreste billettene, følger et møte med selveste Tyson etter forestillingen med på kjøpet. Dette er et tilbud blant annet rappsyngeren Little John har benyttet seg av. Showet er regissert av ingen ringere enn den Oscar-vinnende regissøren Spike Lee, mannen bak filmer som Inside Man, Malcolm X og Joe s Bed-Stuy Barbershop: We Cut Heads. Hva er din beste konsertopplevelse? Vanskelig å avgjøre. Den beste audiovisuelle opplevelsen må nok ha vært Ulver på Samfundet i Måten de blandet sin dystre avant-garde med video var fantastisk. Til tider kunne det være veldig intenst i form av kontroversielle virkemidler, men det gjorde bare opplevelsen sterkere. Har du noen alternative kulturopplevelser å anbefale? Vet at det er et ganske bra filmmiljø i byen. Samfundet har veldig mange bra og av og til obskure filmer på plakaten. Av Jonathan Thorbjørnsen

27 K 48 TOPPSAK 49 Eksplosivt budskap fra Trondheim Kunstmuseum kommentar I løpet av sommeren har Trondheim Kunstmusuem måtte tåle både en bombe trussel og kritikk for flaggvalget utenfor museet. Diskusjonen om museets posisjon i samfunnsdebatten har plutselig blitt brennende aktuell. Emil Flakk Journalist Museum Tekst: FOTO: Marte Ingebrigtsen maring@underdusken.no Anette Morvik Robberstad På åpningsdagen for utstillinga Sammen ved Trondheim Kunstmuseum (TKM) 19. juli leverte en mann en sekk i museets resepsjon og fortalte at sekken inneholdt en bombe. Museet ble umiddelbart evakuert og en bombegruppe fra politiet tok seg inn i bygget. Trusselen var falsk, men hendelsen vakte en debatt om hva en slik handling innebærer. Jeg har veldig vanskelig for å ta lett på denne saken. Det er så mye mer sammensatt enn hva mange tror, sier kurator for utstillingen og direktør ved Trondheim Kunstmuseum, Pontus Kyander. Provoserer Utstillinga presenterer først og fremst felleskap som befinner seg utenfor nasjon, etnisitet og religion. Kyander mener at bombetrusselen mot museet umulig kan sees som noe annet enn en demonstrasjon mot dette budskapet. Det er noe i utstillingas tanke og innhold som provoserer, sier han. Han mener det ubehagelige er nødt til å inngå når man forholder seg til en slik tematikk. K fakta om: Dette er saken: 20. juli ble Trondheim Kunstmuseum utsatt for en bombetrussel i forbindelse med utstillinga Sammen. I den påfølgende debatten uttalte museumsdirektør Pontus Kyander at TKM aldri vil flagge med nasjonalflagg så lenge han er direktør. Trondheim Kunstmuseum har den største kunstsamlingen i Midt-Norge, med rundt 400 verk. Det er ikke meningen at en slik utstilling skal være mild og snill, sier han. Sammen ønsker å speile det fellesmenneskelige på alle mulige måter. Den tar for seg både konkrete og symbolske felleskap. Tanken er ikke at alle verkene skal eksemplifisere felleskap direkte, men at utstillinga som helhet skal speile begrepet, sier han. Flaggdebatt I etterkant av bombetrusselen mot museet gikk diskusjonen raskt bort fra spørsmålet om fellesskap da Kyander uttalte på TKMs Facebook-side at nasjonalflagget ikke hadde noen plass ved deres lokaler. Kunstmuseet skal være en nøytral institusjon med hensyn til nasjon, sier han. Utsagnet til museumsdirektøren møtte motbør fra flere hold. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg så det i avisen. Norge er fremdeles et land og en nasjon, og på offentlige bygninger flagges det med nasjonens flagg, sa Trondheimskunstner Håkon Bleken til NRK. Direktør Erlend Høyersten ved Kunstmuseene i Bergen sa til Klassekampen i sommer at han synes flaggutspillet var lettbent og pompøst. - Dette tar fokus vekk fra kunsten. Trondheim Kunstmuseum skulle heller hevdet seg gjennom utstillingene. Det finnes så mye kunst man kan formidle som fokuserer på disse spørsmålene, sa han. Ifølge Kyander er imidlertid dette er en problematikk som strekker seg mye lenger enn selve flagget, Vi er jo ikke først og fremst interessert i å diskutere flagg. Vi er derimot interessert i å diskutere nasjonalitet, integrering og inkludering. Hvorfor er det så vanskelig å presentere en type felleskap som ikke identifiserer seg med nasjon og flagg eller religiøse symboler? Museene må være samfunnsaktører Museumsdirektør Axel Christophersen ved Vitenskapsmuseet synes det er et trist at man risikerer å møte motstand når man opptrer kritisk og samfunnsengasjert i offentligheten, slik TKM har gjort i denne saken. Samtidig ser han at slik opptreden er en del av det moderne museets funksjon. Hvis museene ønsker å være samfunnsengasjerte og ta del i samfunnets viktige diskusjoner og debatter, så stiller vi oss lagelig til for hogg. Og da er ikke vi mindre interessesante som terrormål enn andre institusjoner. Det er kanskje sånn vi er nødt til å tenke framover. Hvis du sier A må du også si B, sier Christophersen. Pontus Kyander er enig i at museet har veldig vanskelig for å forsvare seg mot slike hendelser. Vi er jo en åpen institusjon og en del av det åpne samfunnet. Alle skal kunne gå inn her. Og i det norske samfunnet er det nettopp slik det skal og bør være, sier han. Politisk kunst Axel Christophersen mener kunsten kan være et effektivt medium for å uttrykke politiske tanker. Det er helt åpenbart at kunst alltid har hatt og alltid vil komme til å ha en politisk betydning, sier Christophersen. Han understreker at det er museenes oppgave å synliggjøre mangfoldet og tvetydigheten i verkenes politiske intensjoner. Det bør være grunnleggende tenkning ved ethvert moderne museum, med de virkemidlene et museum har, at de bidrar både til kunnskap og til kritisk diskusjon omkring forhold som er viktige i samfunnet. Han mener museene har et ubenyttet potensial til å være samfunnsaktører. Hvis de skal overleve, må museene være aktuelle på denne måten. Det nytter ikke lenger å bare være pedagogiske institusjoner. Pontus Kyander ved TKM er enig. Det er en veldig gammeldags idé at kunsten er noe som skal passivt konsumeres. Kunst bygger på interaksjon og diskusjon, sier han. UD Vil UTFORDRE: Kunst bygger på interaksjon og diskusjon, sier Pontus Kyander ved TKM. Hvass eller vassaktig kunst? Pontus Kyander har prøvd seg på debatt i Norge og fornektet den norske flaggfetisjen. Det var kanskje ikke så lurt. En bombetrussel var det som skulle til for å bringe debatten på ville veier. Plutselig ble det kjekkel om nasjonen som samfunnslim, en rimelig ukomfortabel debatt i tiden etter 22. juli og nasjonale rosetog. Kommentarfeltene nevnte Sverige som selveste skrekken, der folket har skydd flagget og dermed gitt høyreekstremistene monopol på nasjonalsymbolet. Men det var vel uansett ikke dette Kyander hadde lyst til å snakke om. Hans poeng var nemlig at kunsten er og blir et kosmopolitisk prosjekt. Det fordrer en debatt om hva fellesskap egentlig er. Er du norsk nok om du bøyer verb rett og nyter brunost på skiva? Kanskje. Må vi virkelig vifte med flaggene våre til armene detter av? Åkke som er Kyanders mål prisverdig: Han ønsker at kunsten skal terge oss litt, fordi snill kunst mest blir kjedelig hyllevare. Det er naturlig at kunstnerne føler de må ta denne debatten. Undertrykking av kunstnerne oppstår nettopp når det frilynte sinnelaget utfordrer lojaliteten til nasjonen eller rettere sagt staten. Sånn sett er det merkelig at disse kulturinstitusjonene ikke utfordrer staten i større monn. Statlige midler skal de ha, og her går trolig grensen for Kyanders mot. Selvfølgelig er det umulig å drive kritikk uten dagens brød. Likevel: Statsmakten er en langt mer potent aktør enn patriotismen, der sistnevnte i verste fall utarter seg som høylytt brauting om binders og fjellheimen. Om Kyander vil de rådende maktene til livs, slik at kunsten blir ren og udelt kritikk, bør han fornekte staten ikke nasjonen.

28 50 51 K KULTUR Forberedt improvisator Etter femti år med saksofonen i hendene er John Pål Inderberg fortsatt redd for å feile. Potensiale: Festningens store areal bidrar til at Trondheim også kan være en attraktiv by for større, langtreisende artister. Kulturminne kan bli konsertområde Kristiansten Festning er ett steg nærmere å bli Trondheims nye konsertstorstue, men det betyr neppe at byen vil bli oversvømt av store, internasjonale artister med det første. KONSERTARENA Tekst: FOTO: Line Brox broxline@underdusken.no Anette Morvik Robberstad I fjor ble det satt fokus på hvor man kan anlegge nye konsertarenaer i Trondheim. Denne sommer har Trondheim kommune undersøkt hvorvidt Kristiansten Festning kan fungere som den nye, store konsertarenaen i byen. I studien har de kommet fram til at dette er et gjennomførbart prosjekt. Byens kulturaktører ønsker festningen velkommen som Trondheims storstue. Det som gjør Kristiansten Festning så velegnet er den bynære beliggenheten, og at de fleste dermed kan benytte seg av kollektivtransport, å gå eller sykle for å komme seg fram, sier markedsansvarlig Bård Flikke for Pstereo Publikumsmektig Festningens store areal bidrar til at Trondheim også kan være en attraktiv by for større, langtreisende artister. Arenaen kan enkelt omstilles for ulike kapasitetsbehov: fra mellomstore konserter med 10 til publikummere, til riktig store konserter med plass til publikummere og mer, sier Flikke. Skeptisk til endring Byantikvar Gunnar Houen stiller seg imidlertid kritisk til at festningen, som også er et kulturminne, kan bli konsertarena. De grønne rammene som allerede er vel etablert rundt festningen vil få en helt annen bruksverdi. Det er viktig at Trondheim opprettholder et kulturminnemiljø der alle har muligheten til å benytte seg av et nærliggende friområde som kan bidra til ulike individuelle aktiviteter, sier han. Houen er bekymret for at det fremmes ønske om flere arrangementer dersom konsertene på festningen blir vellykkede. Dette vil ha stor gevinst, men da kan det rimeligvis bli flere. Det kan skape problemer for naboer som blir utsatt for støy, som jeg dessverre er redd for ikke vil få sine behov hørt, legger Houen til. Parkområdet består Leder Erling Moe i kultur,- idretts,- og friluftskomiteen i Trondheim kommune tror derimot ikke at en konsertarena vil ødelegge for det tilbudet festningen i dag tilbyr som parkområde. - Det er ikke stor nok tilgang på de store artistene, verken økonomisk eller landsdekkende, til at noe mer enn rundt tre store konserter årlig vil være spesielt aktuelt, sier han. Det betyr at parkområdene ellers i året vil kunne bli brukt på akkurat samme måte som de brukes i dag. Moe mener også det er vesentlig å ha en god dialog med beboerne i området rundt festningen som kan bli utsatt for støy. - At alle stemmer blir hørt er et viktig poeng. Vi håper å kunne utarbeide scenen slik at områdene rundt vil bli minst mulig plaget av støyen en slik konsert naturligvis vil påføre, sier han. Krever tilrettelegging Bård Flikke og Erling Moe er enige i at nøye bearbeidelse og tilrettelegging må ligge til grunn for realiseringen av en slik arena. Flikke anbefaler en gradvis økning i størrelse av arrangementer. Det bør ikke forventes at byen blir tilbudt mange konserter av det aller største formatet allerede neste år, sier han. Nå avventes politisk enighet og en godkjennelse fra fylkesantikvaren frem til forslaget ferdigbehandles i bystyret i september. UD KULTURProfil Tekst: FOTO: Erland Årstøl arstol@underdusken.no Eirik Indergaard Musiker John Pål Inderberg kommer gående med saksofonbagen under armen. Mannen som nettopp sluttet som professor ved jazz-linja på NTNU, er åpenbart fortsatt travel. Jeg kom nettopp fra en plateinnspilling med en tidligere student, sier han. Inderberg har en lang rekke plateutgivelser bak seg. Likevel omtaler Inderberg seg selv som spontanmusiker. Det høres kanskje ut som et paradoks, men det krever grundige forberedelser å være spontanmusiker, sier Inderberg. Forberedelsene får han unnagjort på øygruppa Kapp Verde ved Afrikas vestkyst, hvor han bor isolert i noen uker hvert år. Jeg står på taket av et pensjonat og ser utover Atlanterhavet. Der øver jeg på saksofonen min, time etter time, uke etter uke, forteller Inderberg. Det er ingen ferietur? Det er et slit i enshomhet, men et nødvendig slit. Isolasjonen er tung, jeg er et sosialt menneske. Det viktige samspillet Tross ensomheten på Kapp Verde, er han opptatt av det det sosiale med jazzmusikken. Samspillet er viktigst, vi skal gjøre hverandre gode. Når jeg står på scenen, er jeg mest interessert i hva som skjer i de andre musikernes hoder, sier Inderberg. Dette har også satt preg på ham som lærer. Når det oppstår band med både studenter og lærere, er det et tegn på gjensidig respekt. Det er helt essensielt for pedagogikken. Den dag i dag Vi prøvde å bli kvitt sammenkoblingen mellom jazzmusikk og horehus, sprit og narkotika. reiser jeg rundt og spiller med tidligere studenter, sier Inderberg. Tør å feile Inderberg har spilt saksofon i femti år. Mye har forandret seg siden han først begynte. Jeg fikk fort stempelet «cool jazz». Nå for tiden driver jeg med alt fra svensk folkemusikk til tangoinspirert jazz. Han forteller at han med årene har blitt mer trygg på seg selv. Nå kan jeg si ja til mye mer enn jeg gjorde før. Jeg er med i 8-10 prosjekter nå, sannsynligvis vil rundt halvparten mislykkes i mine egne ører, forteller han. Tryggheten kommer også til uttrykk på scenen. Jeg gjør feil hele tiden. Man må tørre å vise svakhet både på scenen og som pedagog. Jeg tror publikum setter pris på det. Så du er ikke redd for å feile? Jo, det er vondt å blottlegge seg, men man må gjøre det. Det er kanskje grunnen til at mange musikere sliter med rus og alkohol, sier Inderberg. Gjorde jazz mer stuereint Inderberg var med på å grunnlegge jazz-linja på 70-tallet. I oppstarten fikk de kritikk for å prøve å institusjonalisere jazzmusikken. Vi prøvde å bli kvitt sammenkoblingen mellom jazzmusikk og horehus, sprit og narkotika, sier han. Siden da har jazz blitt mer stuereint, og studentene ved jazz-linja har satt seg i respekt. Internasjonale musikere oppdaget at studentene våre jobbet på nesten samme måte som de gjorde. Selv om han har slutta i jobben ved NTNU, har han fortsatt full timeplan i et år framover. Jo eldre jeg blir, jo mer ettertrakta blir jeg som musiker, sier Inderberg og smiler. UD