Lektorbladet. KS: Arbeidstidstyven? Tidsskrift for fag, kultur og utdanning. Nr , 13. årgang. Illustrasjon: Pål Dybwik

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lektorbladet. KS: Arbeidstidstyven? Tidsskrift for fag, kultur og utdanning. www.norsklektorlag.no Nr. 2-2014, 13. årgang. Illustrasjon: Pål Dybwik"

Transkript

1 Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Lektorbladet KS: Arbeidstidstyven? Nr , 13. årgang Illustrasjon: Pål Dybwik

2 Leder Foto: Johnny Syversen Evalueringa etterpå Redaktør Inger Johanne Rein I dag skal eg evaluere ein lærar. Då eg gjekk på Stranda vidaregåande skule på slutten av 1980-talet, fekk eg aldri noko tilbod om å evaluere lærarane mine. Ikkje hadde vi minlarer.no heller. Vi snakka sjølvsagt om lærarane våre mykje mellom timane og utanom skuletid: Han er kjedeleg. Ho er streng. Han har humor. Ho er sur. Han er snill med karakterane - ho er for streng. Eg trur sjeldan eller aldri vi diskuterte om dei var fagleg dyktige, men det var mange gode lærarar på Stranda vidaregåande skule. Og i dei fleste klassene var det god stemning og gode læringsmiljø. Mange var lærarane eg hadde ville fått gode skussmål frå klassene dersom det hadde vore evalueringar den gongen. Ein av lærarane eg likte best, ville truleg ikkje fått det difor skal eg evaluere han. Den dag i dag trur eg neppe Ola veit kor mykje eg har sett pris på undervisninga hans i norsk og engelsk. Eg har aldri fortalt at han gav meg eit fagleg forsprang då eg starta på forkurset i fonetikk og lingvistikk, og seinare på nordisk ved Universitetet i Bergen. Ola snakka begeistra til oss 17- og 18-åringane om språkhistorie og produksjon av språklydar. Han teikna ganer og tunger så krittet knakk for å vise oss fonemposisjonane. Han forklarte etymologien i lokale stadnamn. Han kunne ramle ut i lange faglege forklaringar dersom han høyrde nokon seie Eva med eit tonem som ikkje samsvarte med dialekta elles. - Er dette eksamensrelevant!? Slutt å prate om det vi ikkje treng å vite! Mange i klassa var høglydt kritiske til denne faglege iveren hans og det faglege nivået i timane. Han var for universitetsfagleg, og alle timane hadde har eg skjønt seinare eit svært høgt læringstrykk. Han var streng. Han kravde mykje av oss elevane. Det var smått med humor, men verst av alt: Han var streng med karakterane. Dette er i ferd med å bli 25 år sidan. For å vere sikker på at eg ikkje hugsar feil, sjekka eg med ei venninne av meg som gjekk i same klasse på Stranda. Kva tenker ho om undervisninga til Ola etter alle desse åra? Her er svaret: - Han var ein kunnskapsrik lærar som inspirerte meg enormt. Han viste samanhengen til andre språk (og latin), og opna ei forståing og interesse for språk i meg som varer ved. Det var synd at denne iveren hans sikkert blei broten ned av uinteresserte elever som viste til at «dette ikkje er pensum». Eg likte alltid timane til Ola, men kvaliteten på det han gjorde og formidla har eg først blitt fullt klar over i ettertid. Et lykkekomma Jeg ble holdt inne 40 minutter mer enn de 30 som er lov, skrev en elev i en klage på muntlig eksamen. Altså 70 minutter, én time og ti minutter. Dermed fikk hun medhold av klagenemnda. Men det var ikke sant. Eksaminator, sensor, samlet tid på hele partiet alt talte mot henne, men nemnda trodde henne likevel. Språkrøre Det er ikke hver dag et komma - i dette tilfellet et manglende komma - får en så lykkelig innvirkning på livet vårt. Det skulle stått slik: Jeg ble holdt inne i 40 minutter, mer enn de 30 som er lov. 10 minutter mer, altså, som hun fikk ekstra som vennlig hjelp for å dempe eksamensnervene. Et komma her, men ikke der, og vips, så er det boret et nytt hull i en synkende skoleskute. Husk å peke nese til lektorer som tror de gjør jobben sin riktig! 2 02/2014

3 Nr Innhold Vil ha todelt eksamen i fremmedspråk Kjærester på jobben? Er det lurt? 34 Ut over gode akademiske ferdigheter, beskrives jakten på den gode lærer som å lete etter en ikkeeksisterende nål i en høystakk og som søket etter Den hellige Gral Lønnsoppgjøret 2014 I april starter et svært spennende oppgjør. Les om lønn, arbeidstid, streik og lokal kollektiv forhandling. 2 Leder 4 Politisk leder har ordet 6 Lønnsoppgjøret Streik 8 Forhandlingssjefen i KS snakker 10 Undervisningsoppdraget 11 Lokal kollektiv lønn 12 Holden 3 14 Fafo: Åsmund Arup Seip 15 Vil ha endring i staten 16 Eksamen hjelpemidler og juks 20 Styrt uttrekk til eksamen 23 Cand.smile 24 Fravær 26 Elevene skal evaluere 27 Bok: Det store skolesviket 28 Nokut-evaluering 29 Svake i matematikk 30 Nedbemanning 31 Sensur på billigsalg 32 Organisasjonsnytt 34 Debatt 36 Fra generalsekretæren 38 Juridisk talt 39 Kontaktinformasjon Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: Akersgata 41, 0158 Oslo Telefon: Fax: ISSN: X Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS E-post: Nettside: Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Gro Elisabeth Paulsen, Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Inger Johanne Rein, Årsabonnement: kr 350,- Annonser: Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Materiellfrist for Lektorbladet 3/2014 er 29. april Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 31. mars /2014 3

4 Politisk leder har ordet Foto: Johnny Syversen Politisk leder Gro Elisabeth Paulsen Kommunekællær? Nei,takk! Geléfrukter finnes i mange varianter og kan hete Jelly Bears, Weingummi eller Turkish Delight. I Norge har vi seigmenn. I min barndom, i Østfold, gikk seigmennene under navnet kommunekællær. Ifølge folkevisdommen eller folkefordommene var kommuneansatte seige og langsomme og hadde alltid veldig god tid. Ente no stress. Ifølge den samme folkevisdommen skulle man aller helst være bjønn om vintærn og lærer om sommærn. Det er verdt å merke seg at å være lærer om vinteren ikke var særlig attraktivt. Nå vil altså KS gjøre lærerne til kommunkællær både vinter og vår, og særlig om sommeren. Dette skjer samtidig som regjeringen har oppnevnt en Produktivitetskommisjon som blant annet skal bidra med ny kunnskap om produktiviteten i offentlig sektor, slik at man i neste omgang kan finne fram til bedre måter å bruke offentlige midler på. Skolen er selvsagt meget viktig, ikke minst når målet er bedre offentlige tjenester. Framstøtet fra KS om at rektor suverent skal kunne utmåle undervisningstimer og arbeidsbyrde for undervisningspersonalet, kan leses som et ønske om å øke produktiviteten på kort sikt. Kostnadene skal ikke øke, men det skal arbeidsinnsatsen. Men blir dette produktivt utenfor de administrative regnearkene og bortenfor den gjengse tidshorisonten på fire år? Norsk Lektorlag alene har imidlertid ikke nok makt til å hindre KS i å treffe ukloke avgjørelser. I Sverige foreligger nå en offentlig utredning om hva som skjedde i svensk skole etter at den ble kommunalisert for over tjue år siden. Rapporten (SOU 2014:5) ble presentert på den svenske regjeringens nettside under overskriften: Kommunaliseringen av skolan blev ett misslyckande. Rapporten er deprimerende lesning, for den beskriver et skolepolitisk landskap som dessverre er velkjent også på norsk side av Kjølen. Rapporten sier blant annet at den lærerledede undervisningen minket i mange kommuner, og at den egendisponerte delen av lærernes arbeidstid (förtroende arbetstid) ble redusert. Slik er føringene også i den arbeidstidsstrategien som KS har fulgt det siste tiåret. Ifølge rapporten har svenske læreres arbeidsbelastning og mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon blitt verre med kommunaliseringen. Mål- og resultatstyringen har vist seg å være mer ressurskrevende enn man hadde tenkt seg, og rektorenes og lærernes arbeidsbelastning har økt kraftig. Vi gjenkjenner også det kommunale kravet om at staten ikke skal styre, men ha tillit til at lokale krefter vet best. I Sverige ble da også reglene endret slik at det ble enklere for kommunene å ansette lærere med lav kompetanse/ufaglærte og det har kommunene benyttet seg av. I Norge har KS argumentert imot strengere krav til lærerkompetanse fordi det er umulig å rekruttere kompetente personer, men uten å nevne at dette beror på at lønnsnivået ikke er konkurransedyktig. Den svenske rapporten kaller en spade for en spade og peker på at kommunene som arbeidsgivere har hatt ansvaret for lærernes dårlige lønnsutvikling og for deres synkende status. 4 02/2014

5 I den svenske skolen har kommunene fått råde grunnen i to tiår, mens kommunaliseringen i Norge har gått langsommere. Etter at KS valgte konfrontasjon med samtlige lærerorganisasjoner i januar, ser vi tegn til et politisk klimaskifte. I skrivende stund har både fylkespolitikere og kommunepolitikere manet KS til besinnelse i arbeidstidsforhandlingene, og det stilles meget kritiske spørsmål ved både mandat og fremgangsmåte. Et oppslag den 20. februar i Kommunal Rapport, kommunenes egen avis, tyder på at mange ordførere slett ikke har bestilt noen konfrontasjon med undervisningspersonalet. KS har muligens kun hentet sin bestilling fra rådmenn og kommunale teknokrater, og det kan forklare at ordbruken er så preget av styringsideologiske klisjeer og et heller distansert forhold til skole og undervisning. I skrivende stund er det helt uvisst hvordan vårens basketak om arbeidstidsordningene i skolen vil ende. Men to ting er klare: - Selv om KS skulle vinne frem med noen av sine krav, har de denne vinteren tapt svært mye anseelse og tillit. Det vil ta lang tid å reparere den skaden som har oppstått ved at KS har boltret seg i rollen som lærertukter nr.1. - Fremtiden tilhører ikke dem som senker læreryrkets status og derfor må nøye seg med en middelmådig grunnutdanning for befolkningen. OECD-rapporten Skills Strategy Diagnostic Report Norway fra 18. februar minner om dette. Selv om rundt voksne nordmenn ligger på laveste nivå i lesning, scorer den voksne befolkning høyt og plasserer Norge på 6. plass blant 23 land ved testing av lesing, regning og problemløsning innenfor en teknologrik sammenheng. Voksne nordmenn har gått i en god skole. Men dessverre: In contrast, and unlike most of the countries that participated in the survey, Norwegian youth, aged 16 to 24 years old, were the age group whose performance was among the worst. De som har vært skoleelever i perioden mellom 1995 og frem til i dag, har fått en dårligere grunnutdanning enn de burde. Dette har skjedd i en periode da læreryrkets attraktivitet har nådd et lavmål. Det trengs en tydelig snuoperasjon, og den kan ikke skje uten en markant kursendring i skolens personalpolitikk til det bedre. Oppskriften på en dårlig personalpolitikk innen utdanningssektoren ble formulert av Helle Hedegaard Hein, seniorforsker ved Copenhagen Business School, i Lektorbladet 01/2014: Det verste du kan gjøre mot sterke kunnskapsmennesker, er å be dem levere under standard. De ønsker rammer som kan være med på å sikre høyest mulig faglig nivå. Den største kilden til stress blant de yrkesmessige toppyterne er ikke arbeidspresset, men følelsen av å gå på kompromiss med faglige verdier. Det raseriet som har møtt KS de siste ukene, springer ut fra en klar oppfatning om at KS vil ha en skole der kunnskapsmennesker skal tvinges til å levere under standard, og altså skal slutte å være sterke kunnskapsmennesker. I stedet skal de støpes i en kollektiv form til seigmenn; søte, føyelige og bøyelige og med et næringsinnhold som ikke gagner ungdom i vekst. Det har versert rykter om at KS i vårens tariffoppgjør kanskje vil presentere en godtepose i form av ekstra lønnstillegg for å sukre sine beske krav til ny arbeidstidsavtale. Men etter erfaringene med Skolepakke I og II for 12 år siden, lar man seg ikke friste så lett. Skolepakkene har demonstrert at det er meget uklokt å bytte økt arbeidsbyrde mot høyere lønn. Det ekstra lønnsløftet for undervisningspersonalet ble meget raskt spist opp, mens den økte arbeidsbyrden er permanent og tvinger flere til å velge mellom å levere faglig arbeid under standard, eller å arbeide gratis. Godteposen viste seg å ligne marshmallows; mest luft og en klebrig skuffelse for den som er sulten. Sterke kunnskapsmennesker vil slett ikke forvandles til kommunekællær. Norges mest kjente seigmann-varemerke heter Laban. Fortellingen fra Første Mosebok om hvordan Laban svindlet Josef og fikk ham til å arbeide i dobbelt så lang tid som avtalt, før han endelig fikk Rakel som hustru, hører med til barnelærdommens kapittel om morallære. Vi lærte at en avtale om sju årsverk skal overholdes og ikke hales ut til fjorten. Striden om arbeidstidsavtalen i skolen, og ikke minst erfaringer med retolkninger av avtalen om godtgjøring for arbeid ut over årsverket, har virket demoraliserende i flere år. Norsk Lektorlag har ønsket, argumentert for og krevet en ny og klarere avtale. Vi har ønsket en kombinasjon av sentrale sikringsbestemmelser basert på de nasjonale læreplanene og gode prosedyrer for lokale justeringer basert på elevtall, kompleksitet og behov for etter- og videreutdanning. Vi vil også ha ordninger som sikrer ressurser til skolen, slik at heller ikke rektorer skal presses til å levere under standard. Rektorer skal heller ikke presses til å bli Labaner. Vi vil derfor arbeide hardt for bedre løsninger i det forestående tariffoppgjøret, og vil bruke alle lovlige midler som kan ha riktig effekt. Norsk Lektorlag alene har imidlertid ikke nok makt til å hindre KS i å treffe ukloke avgjørelser. Vår rolle er å argumentere og informere om konsekvensene og sørge for at de som sitter med makten, ikke kan skylde på at de ikke visste, eller at de ikke har møtt motstand og motargumenter. Vi skal fortsette å minne om at skolen trenger sikringskost, ikke sukkerspinn og seigmenn. Men etter en god middag må KS gjerne tilby lærerstanden noe godt til kaffen /2014 5

6 Tariffoppgjøret TARIFFOPPGJØRET Forhandlingsstart: KS 3. april Stat 7. april Spekter 7. april Oslo kommune 8. april Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det innebærer at det både skal forhandles om lønn og om andre forhold i tariffavtalene. I KS kompliseres oppgjøret av at arbeidstidsavtalen i skoleverket dras inn i oppgjøret. Frist for avslutning av hovedoppgjøret i offentlig sektor er onsdag 30. april kl Dersom partene ikke blir enige, går oppgjøret til megling. Da kobles Riksmekleren inn, og den videre prosessen avgjør om det blir enighet eller streik. Årets meklingsfrist blir trolig satt til 21. mai. Hva blir lønnsveksten? I forslaget til statsbudsjett har regjeringen anslått en lønnsvekst på 3,5 prosent i Finansdepartementet har landet på 3,6, mens statistisk sentralbyrå 13. mars justerte opp anslaget til 3,8 prosent. Økonomi etter påske Det er ikke tradisjon for å åpne med økonomikrav i de første forhandlingsmøtene. Dersom dette oppgjøret følger mønsteret fra tidligere oppgjør, vil man først levere lønnskrav etter påsken, som i år faller midt i lønnsoppgjøret. Kjøpekraft En lønnsøkning kan bli spist opp av stor prisvekst. Uten økning i lønnen taper du kjøpekraft når prisene øker. Prisstigningen er ventet å ligge på 2,5 prosent i 2014, mot 2,1 prosent i Når LO snakker om at medlemmene må ha reell lønnsvekst, snakker man om at lønnsveksten må ligge over prisveksten. Overheng De ulike forhandlingsområdene har ulikt overheng. Overheng er differansen mellom gjennomsnittlig månedslønn i desember og gjennomsnittlig månedslønn for hele fjoråret. Lønnstillegg gis ofte fra 1. mai, derfor er lønna de påfølgende åtte månedene større. Differansen er overhenget som viser de budsjettmessige virkningene fjorårets lønnsutvikling har for hele det nye året. Denne prosenten tas med inn i oppgjøret som midler som allerede er brukt opp/vunnet. I KS er overhenget på 0,4 prosent, i Oslo kommune er det på 0,88 prosent og i staten 0,8 prosent. Gangen i et hovedtariffoppgjør Hvem forhandler først? Tariffavtalene i privat sektor utløper i slutten av mars, mens avtalene i offentlig sektor utløper i slutten av april. Dette fører til at privat sektor forhandler først, etterfulgt av statlig sektor og kommunal sektor. I et forbundsvist oppgjør er det vanlig at industrifagene i privat sektor forhandler først, og danner det som kalles frontfaget. Så er det de lavtlønte Etter at industrien har forhandlet fram et resultat som skal representere hva norsk økonomi kan tåle av lønnsøkning uten å tape for mye i forhold til konkurrentene i utlandet, starter forhandlingene i flere lavlønnsfag. For fagbevegelsen er det viktig at det første oppgjøret blant lavlønnsfagene gir et godt resultat, slik at det kan sette en standard for de forhandlingene i lavlønnsfag som følger 6 02/2014 etterpå. Oftest er det Fellesforbundet og NHO Reiseliv som forhandler først. Deretter kommer offentlig sektor Hovedtariffavtalen i staten, KS og Oslo kommune forhandles parallelt, men vanligvis sluttføres forhandlingene i staten før partene i kommunal sektor inngår avtale. Arbeidstakerorganisasjonene er samlet i de fire hovedsammenslutningene LO, YS, Akademikerne og Unio. I hvert av de tre tariffområdene har de sin egen forhandlingsdelegasjon. I staten er det kun hovedorganisasjonene som kan forhandle, mens i kommunal sektor inngår KS formelt tariffavtale med hvert enkelt forbund. Forhandlingene er likevel koordinert slik at forbundene inngår i forhandlingssammenslutninger, og det inngås en felles tariffavtale. men så kommer industrifunksjonærene på høsten Industrien har lokale forhandlinger til høsten. Dette kan være lokale forhandlinger for arbeidere og for funksjonærer. Når disse gruppene i industrien forhandler lønn lokalt etter sommeren, blir den totale rammen for industrien noe høyere enn «malen» som legges inn i hovedoppgjøret på våren. Arbeidsgiversiden og privat sektor snakker om frontfag, mens arbeidstakere i offentlig sektor snakker om utvidet frontfag. Det har stått strid om lønnsveksten til funksjonærene skal regnes inn i rammen for frontfaget når rammen i offentlig sektor skal legges. Det tradisjonelle frontfaget var «gutta på gølvet». Ved å telle med både ansatte med lav og høy utdanning i industrien, får man det som er kalt utvidet frontfag.

7 La stå! Streiker om vi må Norsk Lektorlag er budd på streik om det vert naudsynt for å trygge ein god arbeidstidsavtale i skulen. Tekst: Inger Johanne Rein I førekant av tariffoppgjeret er det naturleg for einkvar organisasjon å planlegge for konfliktberedskap for å vere godt budd om ein må gå til det skrittet å ta medlemmer ut i streik. Norsk Lektorlag har i vår lagt opp til ein beredskap som gjer at vi er klar til å ta ut medlemmer i streik om det vert naudsynt. Streikegrunnlag Etter at det vart brot i forhandlingane med KS om arbeidstidsavtalen (SFS 2213), vart denne forbundsvise særavtalen trekt inn i hovudtariffoppgjeret. Dersom partane ikkje klarer å bli samde i forhandlingane, går oppgjeret til mekling før det eventuelt skulle bli streik. Etter ei mekling er det to moglege utfall: Meklingsskissa vert godteken eller forkasta. Dette kan skje anten ved at ein hovudorganisasjon samla seier ja eller nei til skissa eller at fagforeiningane innanfor same hovudorganisasjon svarer ulikt. Dei ulike scenaria har ulike tidsrammer for når dei kan gå ut i konflikt. Dette er regulert i hovudavtalen. Det kan òg skje at meklar ikkje klarer å legge fram ei skisse. I så fall er alle i konflikt. Den som eventuelt blir tatt ut i streik, vil få spesiell beskjed om dette dersom Norsk Lektorlag/Akademikerne skulle ta ut nokon i konflikt. Økonomisk skadeslause Streikebidraget frå Norsk Lektorlag gjer at streikande medlemmer vert haldne økonomisk skadeslause. Det same gjeld dersom medlemmer vert ramma av permitteringar fordi andre kollegaer er i streik. I samband med permittering skal ein ha 14 dagars skriftleg varsel før permittering eventuelt vert iverksett. Ryddig Vi veit at det i ein tilspissa situasjon ofte blir høg temperatur på skulane, og at det enkelte stader kan bli stort press på våre medlemmer frå kollegaer i andre fagforeiningar. Det er særs viktig i ein slik situasjon at våre medlemmer berre følgjer informasjon dei får frå Norsk Lektorlag. I ein eventuell konflikt er Norsk Lektorlag ein sjølvstendig part, og det er viktig å merke seg at Norsk Lektorlag har, og har hatt, ulike vurderingar og strategiar enn andre lærarorganisasjonar i tariffoppgjera. Uavhengig av korleis ulike organisasjonar vel å gå til konflikt, skal ein opptre ryddig og korrekt overfor kvarandre. Dersom oppgjeret i 2014 endar i konflikt, vil alle medlemmer få naudsynt informasjon via nett, brev og e-post. 02/2014 7

8 Tariffoppgjøret Arbeidstidsavtalen ingen er fornøyd med - Ingen er fornøyd med arbeidstidsavtalen i skolen. Men hva er det som mangler for å understøtte kvalitetsutviklingen i skolen? Derom strides de lærde. Og om hvem som er de lærde. Tekst: Inger Johanne Rein Uttalelsen kom fra forhandlingssjefen i KS, Per Kristian Sundnes, da han gikk på talerstolen for å forsvare KS forslag til ny arbeidstidsavtale. Han var blant sine egne på Skoletinget 2014, en KS-konferanse som i mars samlet rektorer og rådmenn fra hele landet. Likevel, etter uker med mediestorm, en gråtkvalt styreleder og økende kritikk fra politisk hold, var det en forhandlingsleder som trådte forsiktig. De beste intensjoner - Alle involverte parter i avtalen har de beste intensjoner. Vi både må, vil og kan få til en ny arbeidstidsavtale som er et verktøy til bedre kvalitet i norsk skole. Dette er målet vårt i KS, og målet til de andre partene. Og da burde vi får det til, sa han fra talerstolen. - Dette er en avtale der KS og lærerorganisasjonene er part i avtalen. Elevene er det ikke, men alle påberoper seg å ha fokus på elevenes interesser. Undervisningstiden til lærerne har blitt mindre. Vi har et krav om endringer på dette i den revisjonen vi nå er inne i, sa han. Muligheter og begrensninger - Lærerne vil ha en arbeidstidsavtale som tilstreber tid til faglig oppdatering, kompetanseutvikling, tett oppfølging av elever og tid til å forberede variert undervisning. I avtalen ligger det muligheter for å skape rom for samarbeid, mer fokus på utvikling, men det ligger også muligheter for begrensninger i det samme. Med en endret arbeidstidsordning, og et mindre komprimert skoleår, vil lærerne være mer tilgjengelige både for elever og ledelse, sa han. - Etter at forhandlingsansvaret for skoleverket ble overført til KS, har det ikke skjedd en eneste stor endring i arbeidstidsavtalen. Vi ønsker at lærerne skal bli mer tilgjengelige for skoleleder, sa Sundnes. Gro Elisabeth Paulsen var til stede på Skoletinget Jeg opplevde Per Kristian Sundnes som langt spakere og mer på defensiven enn jeg har sett han tidligere i vinter, forteller hun. 8 02/2014

9 Tariffoppgjøret 2014 Forhandlingssjefen svarer KS foreslår at dagens årsrammer skal videreføres, men hvorvidt og hvordan det skal være adgang til lokale justeringer av rammene det er et forhandlingstema. Tekst: Inger Johanne Rein Hva med lærerstandens frykt for at dette bare handler om økonomi: Hvordan få mer undervisning per lærer og at dette vil gå ut over kvaliteten? - Leseplikten, altså systemet med årsrammer for undervisning, er videreført i KS forhandlingsutspill. Det vil altså fortsatt være slik at årsrammene legges til grunn ved fordeling av undervisningen. Det er imidlertid et faktum at arbeidsbelastningen blant norske lærere er svært ujevn. Noen lærere jobber forferdelig mye, andre mindre. Vi ønsker en større fleksibilitet der rektor har muligheter for å utjevne ulikheter i arbeidsbelastningen i lærerstaben, på samme måte som andre ledere har denne muligheten. Dette mener vi er et viktig grep for både å beholde nyutdannede lærere i skolen, og for å øke kvaliteten på undervisningen. KS ønsker ikke at lærerne generelt sett skal undervise mer enn i dag, og økonomi kan ikke brukes som argument for å fravike årsrammene for undervisning. Er dette å tolke slik at dere går inn for at de sentralt fastlagte årsrammene i dagens avtale skal videreføres? I hvilken grad skal skolene lokalt kunne utvide og innskrenke rammene? - Ja, KS går i utgangspunktet inn for at disse rammene skal videreføres. Hvorvidt og hvordan det skal være adgang til lokale justeringer/tilpasninger, er et forhandlingstema. Det komprimerte arbeidsåret som gir store perioder med avspasering og fri, er et gode. Er dere redd for rekrutteringen om dette blir borte? Nei. Lærerne vil fortsatt ha et komprimert arbeidsår, selv om det blir noe mindre komprimert de steder der dette anses som hensiktsmessig. Fordelen vil da bli at arbeidsåret blir mindre intenst, fordi man flytter oppgaver som ikke er direkte elevrelatert, ut av elevåret og over på dager da elevene ikke er på skolen. Da kan lærerne konsentrere seg om læringsoppdraget i de ukene elevene er på skolen. Er det realistisk å tro at alt forarbeidet kan gjøres før man har truffet elevene? Nei, det er ikke realistisk, og det tror verken KS eller skoleeierne. Dersom man tenker etter- og videreutdanning i sommerukene, hvor og hvem arrangerer? I den grad det er aktuelt med etter- og videreutdanning i deler av det som er arbeidsfrie perioder, vil universitets- og høgskolesektoren tilpasse seg. Dersom det er etterspørsel etter etter- og videreutdanning i f.eks. første halvdel av august, er vi ganske sikre på at de vil tilby dette. Ser du for deg at man lokalt kan avtale mer fleksible ferier? Vinterferie i januar, langhelg i mai? Ja, med en mer fleksibel arbeidstidsordning og en mer kollektiv organisering av skolen hvor man snakker om våre elever i stedet for mine elever, vil det også bli lettere med fleksibilitet på det området. Hvordan sikre at ikke kommuner med dårlig økonomi utnytter en mer fleksibel arbeidstidsavtale til å spare penger på bekostning av kvalitet? Jeg ser ikke hvordan en mer fleksibel arbeidstidsordning kan brukes til å spare penger. Årsrammene for undervisning består i KS forhandlingsutspill. En mer fleksibel arbeidstidsordning vil brukes til lokalt å kunne bruke lærerressursene på den måten som gir enda bedre læringsresultater. En helt annen sak er at en god kommuneøkonomi også vil være garantist for god skoleøkonomi. Den utfordringen bør rettes til Stortinget og politikerne der, ikke til KS eller våre medlemmer. Hvorfor er virkelighetsforståelsen så ulik hos skoleeier og lærerstand? La meg sitere nestlederen i Utdanningsforbundet, Steffen Handal. - De beste skolene er kollektivt orienterte, de har felles refleksjonsprosesser, de forbedrer hverandre. Vi trenger mer av dette, ikke mindre. Det er helt i tråd med KS syn, og viser at virkelighetsforståelsen slett ikke er så ulik som enkelte ønsker å få det til å se ut som. Vi får også henvendelser fra lærere som mener at det hadde vært en fordel å starte f.eks. én uke før elevene kommer på skolen i stedet for de 2-3 dagene som er i dag, for å få et bedre planlagt skoleår og få mindre stress når elevene starter på skolen. Dette er også i samsvar med undersøkelser Utdanningsdepartementet har foretatt. Vil en mer kontortidpreget hverdag utløse overtidsbetaling i perioder med arbeidstopper? KS har ikke noe mål om en «kontortidpreget hverdag» for lærerne, dersom begrepet betyr 37,5 timers arbeidsdag året gjennom. Det ligger i læreryrkets natur at arbeidsbelastningen varierer gjennom året, og det er viktig med en arbeidstidsordning som tar høyde for dette. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om gjennomsnittsberegning av arbeidstid åpner for dette. Overtidsbetaling vil i et slikt system utløses når man blir pålagt å arbeide mer enn de maksimumsrammene som er fastsatt. Intervjuet med Per Kristian Sundnes ble gjort 17. mars /2014 9

10 Tariffoppgjøret 2014 Undervisningsoppdraget Norsk Lektorlag har foreslått en arbeidstidsmodell som både sikrer lærernes behov for sentral sikring av tid til å undervise og KS ønske om lokal fleksibilitet. Tekst: Inger Johanne Rein Norsk Lektorlag har, i samarbeid med andre foreninger i Akademikerne, ved flere anledninger lagt frem krav overfor KS om en ny og bedre arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet. Fungerer dårlig særlig i videregående skole - Vi har pekt på at dagens arbeidstidsavtale (SFS2213) ikke fungerer godt nok, og særlig ikke i videregående skole, sier Otto Kristiansen. Dagens avtale er basert på tanken om allmennlærersystemet og undervisning på lavere trinn, der elevene ikke skal ha standpunktvurdering i fagene. - Når arbeidsbelastningen kun måles ut i undervisningstimer, og KS hevder at bortfall av undervisningstimer i faget er en lettelse for faglærer, får vi en uholdbar situasjon. De siste årene har vi fått utallige henvendelser om at skoler reduserer det antallet timer som lærere får til å undervise i faget, forklarer han. Dette «bortfallet» innebærer en effektivisering som har stor betydning på skolebudsjettene, men som øker arbeidspresset både for faglærere og for elever som skal vurderes etter alle læreplanens mål, selv om timetallet er høvlet ned. Fag A Fag A Fag A xfag A timer Ikke forsvarlig Norsk Lektorlag er klar over at mange rektorer har fått instrukser om at overtidsgodtgjøring skal unngås, og at dagens SFS2213 mangler klare nok bestemmelser som kan sikre at retten til overtidsgodtgjøring ivaretas. Vi er også klar over at antall elever per klasse er for stort på mange skoler. Når det er forventet tilpasset opplæring for hver enkelt elev, kan arbeidsmengden bli uoverkommelig for den enkelte faglærer. Kravene til dokumentasjon av underveisvurdering og grunnlag for standpunktvurdering øker belastningen kraftig for den faglærer som har ansvar for svært mange elever. Med 30 elever per klasse, og fire eller flere klasser, blir arbeidsbelastningen formidabel, og dagens SFS2213 sikrer ikke en forsvarlig arbeidssituasjon. Har foreslått ny avtale Norsk Lektorlag har de siste årene forsøkt å få KS med på tanken om at vi trenger en bedre avtale, som kan gjøre lærer- og lektoryrket attraktiv for personer som ønsker å gjøre en god undervisningsjobb. For å få KS med på dette, har vi foreslått en konkret modell som vi har kalt Undervisningsoppdrags-modellen. Siden detaljene i en slik modell nødvendigvis må bli et forhandlingstema, har vi i første omgang lagt vekt på prinsippene. Hovedprinsippet sier at når en faglærer får ansvaret for å undervise et fag, skal det følge et visst antall arbeidstimer til å utføre oppdraget. Siden læreplanene i fagene er like omfattende over hele landet, må det avtales sentralt et minsteantall arbeidstimer som følger oppdraget. Eksempel: En lærer - fire undervisningsoppdrag Fag A, der læreplanen tilsier at elevene får 110 undervisningstimer, skal regnes som + y 70 timer- én stor elevgruppe 200 timer - etterutdanning IKT 217, 5 timer til rektors disposisjon =1 687,5 minimum 300 arbeidstimer for den faglærer som får dette undervisningsoppdraget. Dersom faglærer får fire klasser i fag A, vil dem sentrale avtalen sikre - eller reservere arbeidstimer til å planlegge, forberede og gjennomføre undervisning og et minimum av elevoppfølging. Summen av sentralt fastsatt minste arbeidstimetall kalles i vår modell X. Trekker man X fra årsverket på 1 687,5 timer får man Y. Arbeidstimene i Y disponeres av rektor. Rektor styrer og leder dessuten arbeidstimene i X gjennom timeplanlegging, skolenes årsplaner og frister for standpunktvurderinger osv. Dersom rektor har gitt faglærer svært store eller svært krevende elevgrupper, kan rektor ta av Y for å gi faglærer mer tid. Ellers kan rektor bruke Y til etterutdanning, fellesmøter og annet etter behov. Dersom rektor mener at faglærer har stort behov for videreutdanning, kan han redusere undervisningsoppdragene, og dermed reduseres X. Dette kan gi stor fleksibilitet, men samtidig vil vi ha en sentral avtale som sikrer at et forsvarlig minsteantall arbeidstimer reserveres for undervisningsarbeidet. Så langt har vi oppfattet det slik at KS ikke vil ha slike sentrale bestemmelser /2014

11 Tariffoppgjøret 2014 Kollektive lokale forhandlinger gir bedre uttelling Norsk Lektorlag mener det er grundig dokumentert at sentrale lønnsoppgjør gjør lektorene til lønnstapere vis-á-vis sammenlignbare grupper. Tekst: Inger Johanne Rein Norsk Lektorlag vil derfor, også i dette oppgjøret, kreve å bli omfattet av de samme forhandlingsbestemmelsene som de andre Akademiker-medlemmene i det kommunale tariffområdet. Vi vil kreve kollektive lokale forhandlinger i kapittel 5. Denne formen for lønnsdannelse vil i større grad ansvarliggjøre arbeidsgiver når det gjelder hver enkelt arbeidstakers lønnsutvikling, og det vil være noe helt annet enn dagens «liksom-forhandlinger» med en liten lokal pott i kapittel 4. Denne typen forhandlinger blir også undergravd ved at tilleggene «spises» opp når man som følge av økt ansiennitet går opp i minstelønnssystemet. Norsk Lektorlag tror reelle kollektive lokale forhandlinger vil gi medlemmene den beste lønnsutvikling, fordi slike lokale oppgjør: gir den enkelte fagforening større autonomi i forhandlingsprosessen gir større kontroll over egen andel av lønnsmidlene gir rom for ulike kombinasjoner av generelle og individuelle krav gir Norsk Lektorlag lokalt anledning til over tid å utøve en solidarisk lønnspolitikk for medlemmene kan tilpasses lokale forhold og muligheter Det er en utbredt misforståelse at Norsk Lektorlag går inn for trynetillegg, der rektorene kan gi lønnstillegg ut fra usaklige og uforutsigbare kriterier. Dette er uttrykk for en dyp mistillit til egen arbeidsgiver, og det er urovekkende at denne mistilliten er utbredt på en del skoler. I den grad dette forekommer, er dette et symptom på et ledelsesproblem som neppe oppstår som resultat av lokale lønnsforhandlinger basert på god forhandlingsskikk. - Allerede i dag er det slik på de fleste skoler at det finnes goder som arbeidsgiver fordeler blant ansatte, det være seg undervisning i attraktive fag og attraktive elevgrupper, gunstig arbeidstid, permisjoner eller læremidler. Det kan være godt betalte vikartimer, tilbud om kurs og etterutdanning. Dersom denne fordelingen er saklig og velbegrunnet, blir det akseptert at det er en viss forskjellsbehandling. Dette er ikke det samme som trynetillegg, sier Otto Kristiansen. - Kollektive lokale forhandlinger forutsetter at det foreligger en lokal lønnspolitikk alle involverte parter har vært med på å utvikle. Vi har tro på at våre tillitsvalgte kan påvirke grunnlaget for lokal fastsetting av lønnskriterier. Disse vil ofte være basert på utviklingsmål og virksomhetsplaner ved den enkelte skole og nasjonale mål for skolen. Men det vil også være nødvendig å få med kriterier som sikrer lektorene økonomisk uttelling for kunnskap, kompetanse, erfaring, innsats og samfunnsmessig betydning. Gjennom reelle, kollektive lokale forhandlinger kan våre tillitsvalgte bidra til åpne og ryddige lokale prosesser, slik at ledelseskulturen i skolen blir mindre autoritær, sier Kristiansen. - Men det er viktig å understreke at kollektive lokale forhandlinger ikke er et mål i seg selv, men et middel for bedre lønnsutvikling for våre medlemmer. Skulle de vise seg ikke å svare til forventningene, må vi orientere oss i retning av et bedre forhandlingssystem, sier han videre. På arbeidsplasser der Norsk Lektorlag har enkeltmedlemmer, kan sekretariatet komme inn og hjelpe med de lokale forhandlingene. - De må da melde fra til oss sentralt. Enten sørger vi for at man blir ivaretatt av en forhandler fra en annen akademikerforening lokalt, eller vi forhandler på vegne av medlemmet overfor arbeidsgiver, forteller Jon Sand, som har forhandlet for en rekke enkeltmedlemmer i Norsk Lektorlag. Forhandlingskapitlene i KS-området Hovedtariffavtalen for KS-området består av tre ulike forhandlingskapitler som de ansatte er plassert i. I kapittel 3 er lederne, som forhandler lokalt, i kapittel 4 er det sentral lønnsregulering, og i kapittel 5 skjer all lønnsdannelsen gjennom kollektive lokale forhandliger. Kap : Øverste ledere i kommuner og fylkeskommuner, bl.a. rådmenn Kap : Andre ledere, bl.a. rektorer og skoleledere med budsjett- og personalansvar Kap. 4 B: Andre kommunalt ansatte enn undervisningspersonalet, bl.a. barnehagelærere, pedagogiske ledere Kap. 4 C: Undervisningspersonalet blant annet lektorene Kap. 5: Akademikerkapitlet, ansatte med utdanning på masternivå eller høyere Oslo kommune I KS-området har Akademikerne hatt lokale kollektive forhandlinger for de fleste av medlemmene sine siden Hovedorganisasjonen ønsker lokale forhandlinger innenfor et kollektivt forhandlingssystem også i Oslo kommune. Det ble et viktig gjennombrudd i 2012 da advokatene hos Kommuneadvokaten skulle få sin lønn fastsatt gjennom frie lokale forhandlinger i virksomheten. 02/

12 Tariffoppgjøret 2014 Holden 3: Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Systemene for lønnsdannelse i Norge fungerer godt. Samarbeidet mellom arbeidslivets parter og myndigheter om inntektspolitikk, samt høy grad av koordinering i lønnsdannelsen, har bidratt til en god utvikling. Dette er en av hovedkonklusjonene fra Holden 3-utvalget. Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen Holden 3-utvalget overleverte NOU 2013:13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi til finansminister Siv Jensen i desember Frontfaget som norm over tid Holden-utvalgets hovedkonklusjon er at konkurranseutsatt industri (frontfaget) fortsatt skal forhandle først. Dette var da også et viktig premiss for arbeidet. Resultatet i frontfaget skal danne en norm for lønnsutviklingen også i andre tariffområder. Det påpekes i NOUen at «en troverdig ramme verken skal være gulv eller tak for lønnsveksten, men en norm som andre forhandlingsområder skal forholde seg til». I tillegg slår utvalget fast at normdannelsen skal gjelde over tid, og at frontfagets profil ikke er overførbar til andre tariffområder. Profil og norm Forsker Kristine Nergaard mener at begreper som norm og profil kan skape gnisninger i oppgjørene. Akkurat begrepet «norm» er det nok mange forhandlingsledere som kommer til å møte i framtidige forhandlinger, når de skal utforme krav og motkrav, sa hun på et frokostseminar rett etter at Holden 3-rapporten ble framlagt. Profilen i et oppgjør sier noe om hvordan pengene fordeles innenfor den ytre økonomiske rammen. Er det lavlønnsprofil med kronetillegg eller er det prosentvis økning som gagner de høytlønte? At profilen fra industrien ikke skal overføres, betyr at det er betydelig forhandlingsrom. Særlig for offentlig sektor er dette viktig, siden profilen her har skapt strid, sa Nergaard. Fafo-forskeren så i det store og hele få nyheter i utvalgets sluttrapport. - Den forsvarer i stor grad dagens organisering av lønnsforholdene og den norske modellens status quo, påpekte hun. Tilpasses ulike behov Holden 3-utvalget påpeker tydelig at partene i de ulike forhandlingsområdene selv har ansvar for fordelingen av rammen mellom ulike grupper innen sitt område. - Det innebærer blant annet at profilen i oppgjøret i frontfaget ikke skal overføres til andre sektorer, men bestemmes på bakgrunn av behovene i de enkelte sektorene. Særlig kan prioriteringene være en utfordring i offentlig sektor, hvor lønnsforskjellene er mindre enn i privat sektor. - Dette betyr at partene er enige om at de respektive tariffområdene selv må finne løsninger som er tilpasset egne utfordringer. Det er en klok tilnærming, sier Akademikernes representant i utvalget, Greta Torbergsen. Koordinering viktig Holden 3-utvalget påpeker at den høye organisasjonsgraden og den høye koordineringen i lønnsdannelsen i Norge har ført til mindre lønnsforskjeller, høyere sysselsetting og lavere arbeidsledighet enn det som kan bli resultatet med en mer desentralisert lønnsdannelse. Få andre land har en større andel sysselsatte, lavere andel arbeidsledige og en jevnere inntektsfordeling enn Norge. Resultatet i frontfaget skal danne en norm for lønnsutviklingen, men profilen er ikke overførbar til andre tariffområder /2014

13 Tariffoppgjøret 2014 Sentrale oppgjør gir sammenpresset lønnsstruktur Arbeid i kommunal sektor lønner seg mest om du er ufaglært, ikke om du har en lang universitetsutdannelse. Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen Holden 3-utvalget peker på at Norge har en jevn lønns- og inntektsfordeling, særlig sett i et internasjonalt perspektiv. Internasjonale studier viser en klar tendens til at koordinering og samordning i lønnsdannelsen går sammen med mindre lønnsforskjeller. Det bidrar til at flere får ta del i verdiskapingen i økonomien. Det gir også mindre lønnsforskjeller i offentlig enn i privat sektor. Svakere lønnsvekst med høy utdanning - I en rekke forhandlingsområder har flere år med lav- og likelønnsprofil i oppgjørene bidratt til å løfte lavtlønte og redusere forskjellene i lønn mellom kvinner og menn, og dermed bidratt til større grad av sammenpressing av lønnsstrukturen i offentlig sektor hvor grupper med høy utdanning har hatt en svakere lønnsvekst, står det å lese i rapporten. Kapittel 5 Norsk Lektorlags lønnspolitikk er utviklet nettopp på en slik bakgrunn. Å ta arbeid i kommunal sektor lønner seg mest om du er ufaglært, ikke om du har en lang universitetsutdannelse. Erfaringene etter 2002 viser imidlertid en lønnspolitisk mulighet for lektorene i skoleverket: En overføring til kapittel 5 med lokal kollektiv lønnsdannelse vil, med stor sannsynlighet, innebære bedre økonomisk uttelling for høy kompetanse. Høyere lønnsvekst Holden 3-utvalget er tydelige på at kollektive lokale forhandlinger i privat sektor ivaretar behovet for koordinering, ansvarlighet og fleksibilitet på en god måte. Det er verdt å merke seg, med lektorlagsøyne, at gjennomsnittlig årslønnsvekst for ledere og langtidsutdannede i alle årene etter at lønnssystemet ble endret i 2002, har vært høyere enn i øvrige stillinger. Kapittel 5 som Akademikerne oppnådde for sine medlemmer, med unntak av undervisningspersonalet har med andre ord fungert etter hensikten. 60 Prosentvis lønnsvekst i kap 4B, 4C og 5 i perioden (KS) Prosentvis lønnsvekst i kap 4B, 4C og 5 i perioden (KS) 52,9 Det gjenstår å se om KS i vårens forhandlinger vil komme Akademikernes krav om opprettelse av en ny kode i kapittel 5 for undervisningsstilling i møte ,5 42, ,6 30,8 33,8 30,7 36, Kap. 4B Kap. 4C Kap. 5 Lærer Adjunkt Adjunkt m/tillegg Lektor Lektor m/tillegg Kommunalt ansatte i kapittel 5 har hatt den beste lønnsutviklingen i KS de siste ti årene. 02/

14 Tariffoppgjøret 2014 Arbeidstidsavtalen kompliserer Fafo-forsker mener arbeidstidsavtalen i skoleverket ikke har noe i en hovedtarifforhandling å gjøre. Han synes det mest spennende ved oppgjøret er det man snakker minst om: At man er rykende uenig på arbeidstakersiden om hvem som fortjener mest lønn. Tekst: Inger Johanne Rein - Etter storstreikene i 2012 tror jeg at alle forhandlingspartene ønsker et oppgjør som går glattere enn i 2012, sier Fafo-forsker Åsmund Arup Seip. Arbeidstid ikke et egnet tema i et hovedoppgjør Arbeidstidsavtalen i skolen er ikke et forhandlingstema som legger til rette for et enkelt oppgjør i kommunene. Erfaringene viser at store endringer av arbeidsforhold og arbeidsbetingelser er veldig utfordrende å trekke inn i et hovedtariffoppgjør. - Jeg tror partene i arbeidstidsavtalen må komme til enighet om ny arbeidstidsavtale i forhandlinger, og ikke i mekling. Denne typen avtaler egner seg ikke i et hovedoppgjør, sier Arup Seip. Han tror ikke en rikslønnsnemnd vil ta tak i en arbeidtidsavtaleforhandling som har gått i lås. - Det ville være eksepsjonelt om rikslønnsnemnda ville behandle denne, sier han. Tar neppe en dansk Arup Seip har ikke noen tro på at KS har nok støtte til å ta «en dansk». I Danmark i 2013 tvang staten og arbeidsgiverne lærerne inn i normalarbeidstid med 37,5 timer til tross for enorme protester. - Dersom KS skulle gjort noe liknende i Norge, måtte de hatt støtte fra staten. Og dét ser det ikke ut for meg som om de har. Det ser ikke ut som om de er helt enige internt heller, sier han med henvisning til kritikken norske ordførere har kommet med mot KS. Streik utfordrende i offentlig sektor - Det er klart problematisk med streik i offentlig sektor, der en streik ikke rammer arbeidsgiver på samme måte som i privat sektor, sier han og viser til at streik ofte er mer av et spill om opinionen og om støtte og forståelse. - Dels kan den skape politisk press der og da, dels er det langsiktig påvirkning av politikk på områder der man ønsker å få til endringer eller økte bevilgninger. Jeg kan ikke tenke meg et forhandlingssystem som ville fungere godt uten mulighet for streik. Da ville vi hatt et mye mer lukket system. Vil alltid ha moderasjon Politiske signal i forkant av oppgjørene inviterer til en rimelig grad av moderasjon, mener Seip. Norge er et land med høyt kostnadsnivå, og relativt høye lønninger. - Jeg tror partene er innstilt på å følge opp Holden-utvalgets anbefalinger. Det vil være viktig å ta hensyn til lønnsglidningen privat så får det bli en vurdering om man ser på året før eller stipulerer rammen i funksjonæroppgjøret i industrien, sier han. Det mest interessante - Det mest interessante i lønnsoppgjørene er det det snakkes minst om, nemlig at man er rykende uenige på arbeidstakersiden, sier Arup Seip. Han mener det ble veldig tydelig i oppgjøret i Unios utdanningsgrupper med mange sykepleiere og førskolelærere har i noen avtaleområder andre interesser enn LO, som representerer de største gruppene med lav utdanning og lavere lønn. Her ligger det en spenning, mener Fafo-forskeren, men felles syn på sentrale forhandlinger holder gruppene samlet. Lokale forhandlinger - Akademikerne på sin side vil forsvare de med høyest utdanning ved å sørge for størst mulige lokale tillegg framfor sentrale. LO ønsker det stikk motsatte. Grunnen er at de med lav utdanning kommer dårligst ut i de lokale lønnsforhandlingene. Både Unio og Akademikerne vil at utdanning skal lønne seg mer, men de er uenige om hvorvidt det løses best gjennom sentrale eller lokale forhandlinger, sier Arup Seip. Antallet arbeidskonflikter gikk ned på tallet. Antall konflikter i Norge er relativt lavt, sammenlignet med andre land. (SSB) 14 02/2014

15 Tariffoppgjøret 2014 Akademikerne krever systemendring i staten Lønnsdannelsen i offentlig sektor, spesielt i staten, er betydelig mer sentralisert enn i privat sektor. Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen Holden 3-utvalget anbefaler at lønnsoppgjørene også i offentlig sektor må bidra til gode tjenester og høy produktivitet. Lønnsdannelsen må være fleksibel nok til en effektiv allokering av arbeidskraft og også gi rom for nødvendige strukturelle endringer. Akademikerne ønsker en systemendring, slik at lønn forhandles på virksomhetsnivå også i statlig sektor. Virvar av tabeller, trinn og koder Forhandlingssjef for Akademikerne stat, Rikke Ringsrød, og leder i Akademikerne, Knut Aarbakke, ber Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner ta grep nå: - Holden III-utvalget, som nylig leverte sin anbefaling om lønnsdannelsen i Norge, slår fast at 80 prosent av all lønnsdannelse i Norge skjer ute i den enkelte bedrift eller virksomhet. Unntaket er staten. Her fastsettes 90 prosent av lønnsveksten for statsansatte av en håndfull mennesker i et møterom i Oslo. Avtaleverket er kjennetegnet av et virvar av lønnstabeller, lønnstrinn, lønnsspenn og stillingskoder. Stivbent galskap Man kan ikke ansette en pilot i politihelikopteret, fordi denne stillingskoden ikke finnes i staten. Dermed må piloten ansettes som spesialrådgiver. Når man lønnsregulerer sentralt, klarer man ikke å fange opp at det er signalingeniører Jernbaneverket sliter med å rekruttere. Og vi får ikke nok tollere til Bjørnefjell, fordi arbeidstidsbestemmelsene er for stivbente. Eksemplene over viser galskapen. Vi får ikke gode ledere og dyktige medarbeidere på grunn av rigide systemer. Nå må staten gå inn i den moderne tidsalderen også når det gjelder lønns- og personalpolitikk. For den som tviler på at det må tas grep i staten, anbefaler vi å lese Gjørv-kommisjonen. Eller den rykende ferske danske produktivitetskommisjonen, som slår fast at økt produktivitet og gjennomføringskraft i offentlig sektor fordrer mer frihet til ledere og medarbeidere. Tiden er overmoden -Nå er tiden overmoden for å ta grep der vi vet de virker i lønns- og personalpolitikken. I vårens hovedtariffoppgjør kan vi starte med å fjerne lønnstabellene, stillingskodene og lønnstrinnene. Og så må vi flytte lønnsdannelsen ut til den enkelte virksomhet. Det betyr ikke at lønnsoppgjørene blir dyrere, for den totale lønnsveksten skal fortsatt fastsettes sentralt. Men det betyr at vi bruker pengene smartere, fordi fordelingen skjer ute i virksomhetene, skriver Ringsrød og Aarbakke. Økt produktivitet - i alle sektorer I februar oppnevnte regjeringen en egen produktivitetskommisjon som blant annet skal vurdere produktivitetsutviklingen de siste tiårene, og finne de viktigste årsakene til at veksten i produktivitet har vært svakere de siste ti årene. Kommisjonen skal også identifisere områder der utfordringene for effektiv produksjon er særlig store, både i offentlig og privat sektor. I andre fase legges det opp til at kommisjonen konsentrerer seg om et utvalg av problemstillinger, og foreslår tiltak som kan øke produktiviteten. Produktivitetsvekst i skolen Det er viktig at Produktivitetskommisjonen bidrar med ny kunnskap om produktivitet i offentlig sektor. Klarer vi å bruke ressursene våre enda bedre innenfor det offentlige, betyr det bedre kvalitet på tjenestene for innbyggerne. Regjeringen er opptatt av å bruke offentlige midler på best mulig måte, for å sikre gode skoler, barnehager og eldreomsorg for innbyggerne, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding. Statsråden håper kommisjonen vil levere konkrete anbefalinger om hvordan produktiviteten kan økes, både i kommunal og statlig sektor. Holden 3-utvalget mener også at lønnsdannelsen må bidra til økt produktivitet framover, i alle sektorer: «Også i offentlig sektor er det viktig at lønnsoppgjørene bidrar til gode tjenester og høy produktivitet. Lønnsdannelsen må være fleksibel nok til å understøtte en effektiv allokering av arbeidskraften og gi rom for nødvendige strukturelle endringer.» Les mer: produktivitetskommisjonen.no 02/

16 Aktuelt Internett i flere eksamensfag Utdanningsdirektoratet mener eksamensforsøkene med tilgang til Internett er vellykket og vil i 2014 utvide med flere fag. Noen sensorer nekter å være med på forsøket. Tekst: Inger Johanne Rein Et medlem i Norsk Lektorlag takket nei til sensoroppdrag i internasjonal engelsk da han ble kjent med at noen av besvarelsene kunne være fra skoler/klasser som skal ha tilgang til alle hjelpemidler under eksamen. Disse elevene får samme oppgaver som alle andre elever, og han opplevde det som meget uklart hvordan sensorene skal vurdere disse besvarelsene opp mot hverandre. - Vellykket forsøk - Forsøket med tilgang til intranett til eksamen har gått over to år, og fortsetter i to nye, forteller Sissel Skillinghaug, avdelingsdirektør på avdeling for vurdering i Utdanningsdirektoratet. Skillinghaug sier at hun ikke er kjent med at flere har takket nei til sensoroppdrag på grunn av denne eksamensformen. Hun opplyser at bakgrunnen for forsøket var at Utdanningsdirektoratet i økende grad får henvendelser fra skoler som benytter nettbaserte hjelpemidler i opplæringen, og som ønsker at elevene skal få tilgang til disse hjelpemidlene også under eksamen. - Aktiv bruk av Internett er etter hvert en integrert del av opplæringen i mange fag, og det er sånn sett et relevant hjelpemiddel for elevene å ha tilgang til Internett på selve eksamensdagen. Forsøket rettet seg til skoler som allerede jobber på denne måten, og som ønsket å være med. Hensikten med forsøket var å se om Internett kunne være et hjelpemiddel på linje med andre hjelpemidler. Forsøket anses i all hovedsak å være vellykket, sier hun. Underkommuniserer utfordringer ved nettilgang Rita Helgesen, styremedlem i Norsk Lektorlag, er svært skeptisk til det de mener er en snikinnføring av alle hjelpemidler, og ser det som betenkelig at de samme oppgavene blir gitt uavhengig av Internett-tilgang. - Dette betyr ikke at det aldri skal gis oppgaver der elevene kan bruke alle hjelpemidler, men da er oppgaveformuleringene mer krevende enn ved «tradisjonelle» oppgaver. Vurderingen er også ulik, avhengig av hvilke hjelpemidler elevene har kunnet bruke. En sensor som skal sensurere ulike besvarelser, må dermed opptre med to ulike sett kriterier, og disse bør være kjent og omforent i god tid, påpeker hun. Helgesen mener Utdanningsdirektoratet underkommuniserer at elever som har tilgang til alle hjelpemidler, med litt innsikt i teknologi lett kan omgå reglene og få hjelp til å løse oppgavene /2014

MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III

MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III Bakgrunn for Holden III Lønnsoppgjørene og de påfølgende streikene i 2012 Partssammensatt gruppe med representanter fra alle hovedorganisasjonene og

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

å sette pris på akademisk arbeidskraft

å sette pris på akademisk arbeidskraft å sette pris på akademisk arbeidskraft Kort informasjon om Norsk Lektorlags lønnspolitikk april 2007 1 Innhold: o Norsk Lektorlags lønnspolitikk o Lønn er prisen på arbeidskraft o Velferdsstaten er avhengig

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge

Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge Sandefjord, 12. juni 2014 Spesialrådgiver Karsten Kragh Langfeldt Stammespråket Ramma Årslønnsvekst Disponibel ramme Lønnsoverheng

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Vår ref: ASA Oslo 7. mars 2014

Vår ref: ASA Oslo 7. mars 2014 Finansdepartementet Vår ref: ASA Oslo 7. mars 2014 Høring - Rapport fra utvalg om lønnsdannelse Det vises til høring om Holdenutvalgets innstilling (NOU 2013:13). Det er ikke utarbeidet et særskilt høringsnotat,

Detaljer

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger Forhandlingsøkonomi 2015 Temakurs B-delsforhandlinger Gardermoen, 11. mars 2015 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger

Detaljer

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN Utfordringer og muligheter knyttet til lokal lønnsfastsettelse Større frihet til lokal lønnsdannelse Lønnsdannelsen for arbeidstakere i kommunesektoren

Detaljer

Lønns- og forhandlingssystemet i staten

Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 nr. 2 trådte i kraft 5. september 1958. Loven innførte tariffavtalesystemet i statlig sektor. Lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 04.03.2015 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Personalforum Møre og Romsdal

Personalforum Møre og Romsdal Personalforum Møre og Romsdal Quality Hotel Alexandre, Molde 20. januar 2016 Karsten K. Langfeldt, KS Forhandling - bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår for alle Hovedtariffavtalen arbeidstakere i

Detaljer

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Til Lokallagsleder i NKF Rundskriv L 15-2006 Oslo, 30. november 2006 Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Det er nå bestemt at forhandlinger

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2011. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2011. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2011 KS tariffområde KRAV NR. 1 27. april 2011 kl. 12.00 Innledning Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i KS, kap. 4.A.4 Regulering 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2014. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2014. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2014 Oslo kommune KRAV NR. 2 23. april 2014 kl. 10.00 2 Dette kravet erstatter Akademikernes krav nr. 1 Innledning Regjeringen har fornyelse og effektivisering av offentlig

Detaljer

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Hovedtariffavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Parter Tariffavtaler Del A Forhandlingsordninger Hovedavtalen

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET

MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET TID: 18.06.2014 - etter formannskapsmøtet STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Lønnsdannelse Lønnsprosesser Personalpolitikk

Lønnsdannelse Lønnsprosesser Personalpolitikk Lønnsdannelse Lønnsprosesser Personalpolitikk FKT 20. mars 2013 Trygve Nøst, KS Bedrift Små bedrifter, særlige utfordringer Partene i bedriften: Arbeidsgiver: Daglig leder, styreleder Arbeidstaker: De

Detaljer

SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 1. Hjemmelsgrunnlag m.v. Denne særavtalen er inngått med hjemmel i HA del A 4-3. Hovedtariffavtalens bestemmelser og aktuelle

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel:

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 12/1290-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Strategikonferansene 2014

Strategikonferansene 2014 Strategikonferansene 2014 Utfordringer som vil prege oppgjøret i 2014 Sykelønn Økonomi Ny arbeidstidsordning i skolen KS Bedrift? Minstelønn/ garantilønn Lokale forhandlinger Resultat tariffoppgjøret 2014

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 28.02.2013 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Hvilke strategier virker?

Hvilke strategier virker? Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi

Detaljer

Tariff 2012 medlemsmøter i Utdanningsforbundet Vest-Agder 5. og 6. mars 2012. Kolbjørg Ødegaard

Tariff 2012 medlemsmøter i Utdanningsforbundet Vest-Agder 5. og 6. mars 2012. Kolbjørg Ødegaard Tariff 2012 medlemsmøter i Utdanningsforbundet Vest-Agder 5. og 6. mars 2012 Kolbjørg Ødegaard Tariffområder der Utdanningsforbundet er involvert KS ca. 94.000 medlemmer, Utdanningsforbundet er part Unio

Detaljer

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Hovedtariffavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Parter Tariffavtaler Del A Forhandlingsordninger Hovedavtalen

Detaljer

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4 Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4 Disposisjon / agenda Rede grunnen for gode forhandlinger jfr HTA 3.2.1 HTA om kapittel 3.4 Foreslått revisjon av lokal lønnspolitikk Verktøy

Detaljer

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser 3.2 Lokal lønnspolitikk siste setning endres slik: Arbeidstakere i foreldrepermisjoner og andre lønnede permisjoner skal gis muligheter for lønnsutvikling

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN VADSØ KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Side 1 av 11 Vadsø kommune LØNNSPOLITISK PLAN VADSØ KOMMUNE Vedtatt av Vadsø bystyre 22.04.2008 RÅDMANNEN Side 2 av 11 INNHOLD 1. Innledning 2. Mål for lønnspolitikken 3. Stillinger og lønn 3.1

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes

Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Partene har forhandlet om en regulering for 2. avtaleår, jf. HTA kapittel 4 pkt. 4.4. Forhandlingsresultatet er nå vedtatt av KAs styre og av

Detaljer

Lokale forhandlinger. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Lokale forhandlinger. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Lokale forhandlinger Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Resultat, protokoller, tabeller, møteboka Gå inn på din medlemsgruppe og velg «lønnsoppgjøret 2012» s2 Resultat,

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELING

FAG- OG TIMEFORDELING FAG- OG TIMEFORDELING Sist oppdatert: 23.2.11 Hensikten med denne informasjonen er å forklare begreper som leseplikt og årsrammer, og å vise til de styringsdokumentene skolen må forholde seg til. Innhold

Detaljer

TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK

TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK ARBEIDSTVISTLOVEN OG TJENESTETVISTLOVEN Arbeidstvistloven (lov om arbeidstvister) gjelder for kommunesektoren, Spekterområdet og privat sektor, og Tjenestetvistloven (lov om offentlige

Detaljer

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser KS krav/tilbud nr. 3 av 28. april 2010 kl. 16.00 Vedlegg 3 KS forslag til endringer fremkommer i kursiv og gjennomstreket tekst. Kommentarer er merket med fet understrek. Kapittel 3 Generelle lønns- og

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret i 2014

Hovedtariffoppgjøret i 2014 Hovedtariffoppgjøret i 2014 Fylkespersonalsamling i Molde 13. juni 2014 Kjersti Myklebust KS Forhandling Tilbakeblikk Forhandlinger om SFS 2213 Oppstart november brudd i januar forhandlingene brakt inn

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

Forhandlingsøkonomi. Dagens temaer. Men først. Modul II alle tariffområder Soria Moria, 4. 6. november 2014. Lønnsforhandlinger i Norge

Forhandlingsøkonomi. Dagens temaer. Men først. Modul II alle tariffområder Soria Moria, 4. 6. november 2014. Lønnsforhandlinger i Norge Forhandlingsøkonomi Modul II alle tariffområder Soria Moria, 4. 6. november 2014 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger

Detaljer

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Lokale forhandlinger 2012 Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Hva vi skal snakke om: Økonomisk ramme Parter Hjemler Forberedelser Fremgangsmåte Roller og oppførsel Tariffoppgjøret

Detaljer

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016 Debattnotat Hovedtariffoppgjøret 2016 KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter Forord Gjeldende hovedtariffavtale (HTA) på KA-området utløper 30.04.2016. Det vil si at våren 2016 er det som

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13 1 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1.1Utvikling 1.2Målsetting 2 HANDLINGSPLAN OG LØNNSPOLITISKE UTFORDRINGER 2.1Målsetting for handlingsplan 2-1-1 Alternativ lønnsplassering 2.2Lønnspolitiske retningslinjer

Detaljer

Utvalg om lønnsdannelsen

Utvalg om lønnsdannelsen Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden Frontfagsforhandlingene, 13. mars 214 Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014 KS TILBUD NR. 3 30. april 2014 kl. 10.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2014 KS opprettholder krav/tilbud nr. 1 og 2 av hhv. 3. og 24. april 2014 med mindre annet fremkommer.

Detaljer

Hvordan påvirke lønnsutviklingen?

Hvordan påvirke lønnsutviklingen? kunnskap gir vekst Hvordan påvirke lønnsutviklingen? FAPs seminar15. 16. mars 2012 v/frank O. Anthun Forskerforbundets lønnsstrategi Lønnsgapet skal fjernes. Lønnsutviklingen innen vår sektor skal være

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Tariffrevisjonen pr. 1.5.2012 - det anbefalte forslaget er vedtatt

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Tariffrevisjonen pr. 1.5.2012 - det anbefalte forslaget er vedtatt B-rundskriv nr.: B/06-2012 Dokument nr.: 11/02117-24 Arkivkode: 510 Dato: 05.07.2012 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Tariffrevisjonen pr. 1.5.2012 - det anbefalte

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2012 Oslo kommune KRAV NR. 1 13. april 2012 kl. 12.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave. Dette forutsetter en ansvarlig

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Arbeidslivsdag UiA 2013

Arbeidslivsdag UiA 2013 Arbeidslivsdag UiA 2013 Når utlyses stillinger? Hver kommune utlyser i felles annonse (hovedutlysning). Denne gjelder for faste stillinger og vikariater fra skolestart høsten 2013. Søknadsfrist som regel

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret i 2014

Hovedtariffoppgjøret i 2014 Hovedtariffoppgjøret i 2014 Informasjonskonferanser juni 2014 Hege Mygland Elin Kværnø Mål for dagen: informasjon om resultatet i uravstemningsperioden Tilbakeblikk Hovedtariffavtalen Økonomi; avtalte

Detaljer

Tariffoppgjøret 2007. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007

Tariffoppgjøret 2007. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007 Tariffoppgjøret 2007 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007 Reguleringsbestemmelsen for 2. avtaleår i staten 1.4.4 b): Partene er enige om at forhandlingene skal

Detaljer

VEILEDER SFS 2213. Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

VEILEDER SFS 2213. Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring VEILEDER SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 1.8.2014-31.12.2017 1 Avtalens pkt. 3 - Arbeidsåret Elevenes skoleår (skoleruta) fastsettes i forskrift av kommunen/fylkeskommunen,

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd

Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Saksnummer: 11/604 Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Hele uttalelsen, datert 23.09.2011 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er ansatt i et offentlig etat X. A er

Detaljer

ak:! 1 t j g Doknr.: PROTOKOLL Tor Grønvik Bjørn Sævareid

ak:! 1 t j g Doknr.: PROTOKOLL Tor Grønvik Bjørn Sævareid UTDANNINGSFORBUNDET In n: 2 9 JUN 2011 ak:! 1 t j g Doknr.: PROTOKOLL [Ark Beh: År 2011, den 22.juni ble det holdt forhandlinger om særavtale for undervisningspersonalet i folkehøgskolene, Til stede fra

Detaljer

LOKAL LØNNSPOLITIKK I BERGEN KOMMUNE

LOKAL LØNNSPOLITIKK I BERGEN KOMMUNE Saksnr: 201300321-20 Saksbehandler: INKV Delarkiv: ESARK-0804 LOKAL LØNNSPOLITIKK I BERGEN KOMMUNE Innholdsfortegnelse: 1. Om dokumentet 2. Innledning 3. Sentrale og lokale stillingsbestemmelser 4. På

Detaljer

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TARIFFOPPGJØRET 2012 DEBATTNOTAT Forord Til kommuner, fylkeskommuner og bedriftsmedlemmer Kjære medlem av KS! I 2012 står vi foran et hovedtariffoppgjør. Det betyr

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE

KRISTIANSUND KOMMUNE KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 4 MØTEINNKALLING FOR Administrasjonsutvalget MØTE NR.: 01/04 TID: 12.01.2004 13:00 STED: RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes til tlf. 71586151. Bare arbeidsgiverrepsentantene innkalles

Detaljer

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Bordsak Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 22/14 14/843 KS Strategikonferansen

Detaljer

Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen

Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen Tariffavtaler avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Akademikernes lønnspolitikk i staten

Akademikernes lønnspolitikk i staten Akademikernes lønnspolitikk i staten Fra tillitsvalgt til leder modul II Soria Moria 19. - 21. november 2013 Jon Ole Whist Advokatfullmektig/rådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Hva

Detaljer

Kollektiv arbeidsrett - en innføring

Kollektiv arbeidsrett - en innføring Kollektiv arbeidsrett - en innføring Tillitsvalgtkurs Modul 1 Region Helse Midt Trondheim, 04.-05. mars 2015 Spesialrådgiver/advokat Kristin Krogvold Rådgiver/advokatfullmektig Jan Eikeland Jus og arbeidsliv

Detaljer

Hovedtariffavtalen i Staten

Hovedtariffavtalen i Staten Hovedtariffavtalen i Staten Grunnkurs for tillitsvalgte Gabels Hus 9.- 10. september 2015 advokat/ sektoransvarlig stat Anette Bjørlin Basma 1 Hva er Hovedtariffavtalen (HTA)? Regulerer lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

Forhandlingsøkonomi Modul II alle tariffområder

Forhandlingsøkonomi Modul II alle tariffområder Forhandlingsøkonomi Modul II alle tariffområder Soria Moria 19. 21. november 2013 Henrik Skomedal Pål Alm-Kruse Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Temaer som vil

Detaljer

Lønnspolitisk plan. for. Flekkefjord kommune

Lønnspolitisk plan. for. Flekkefjord kommune Lønnspolitisk plan for Flekkefjord kommune Vedtatt av: 22.02.2007 1 Innhold 1. Målet for lønnspolitikken 1.1 Innledning 1.2 Kommunens lønnspolitikk 1.3 Målet med den lønnspolitiske planen 1.4 Hvem planene

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2010. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2010. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2010 Oslo kommune KRAV NR. 1 8. april 2010 - kl 14.00 Innledning Likelønnskommisjonen konkluderte i sin NOU 2008:8 Kjønn og lønn at en del av lønnsgapet mellom kvinner og menn

Detaljer

P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene.

P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene. P R O T O K O L L Til protokollen 1. Utvalg Seniorpolitikk Det nedsettes et partssammensatt utvalg s skal vurdere og eventuelt foreslå ulike virkemidler for å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i

Detaljer

-HOVEDAVTALE -HOVEDTARIFFAVTALE -I KS-OMRÅDET. -v/liv Torill Evenrud, sektoransvarlig kommune -liv@econa.no

-HOVEDAVTALE -HOVEDTARIFFAVTALE -I KS-OMRÅDET. -v/liv Torill Evenrud, sektoransvarlig kommune -liv@econa.no -HOVEDAVTALE -HOVEDTARIFFAVTALE -I KS-OMRÅDET -v/liv Torill Evenrud, sektoransvarlig kommune -liv@econa.no 1 Disposisjon 1. Oversikt over avtaleverket 2. Hovedavtalen del B A. Samarbeid og medbestemmelse

Detaljer

Akademikerne kommune. Lokale forhandlinger etter HTAs kap. 3.4 og kap. 5.2 (kortversjon) Foredragsholdere: Jon Ole Whist, Legeforeningen

Akademikerne kommune. Lokale forhandlinger etter HTAs kap. 3.4 og kap. 5.2 (kortversjon) Foredragsholdere: Jon Ole Whist, Legeforeningen Akademikerne kommune Lokale forhandlinger etter HTAs kap. 3.4 og kap. 5.2 (kortversjon) Foredragsholdere: Jon Ole Whist, Legeforeningen Temaer som bl.a. vil bli berørt Kort om Akademikerne Gjennomføring

Detaljer

Lokale lønsforhandlingar kap 3 og 5. OU-12, 6.9.2011, Molde Jorunn Sagevik

Lokale lønsforhandlingar kap 3 og 5. OU-12, 6.9.2011, Molde Jorunn Sagevik Lokale lønsforhandlingar kap 3 og 5 OU-12, 6.9.2011, Molde Jorunn Sagevik Lokal lønspolitikk, kap 3.2. må gjøres kjent for alle ansatte. Arbeidsgiver tar initiativ til regelmessig revidering av lokal lønnspolitikk.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2015/250 Klassering: 512 Saksbehandler: Karsten Saugestad DEBATTHEFTET 2015 - UTTALELSE FRA STEINKJER KOMMUNE Trykte vedlegg:

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 26.06.09 Ref. nr.: 09/7450 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 39/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

LØNN OG ARBEIDSVILKÅR VI UTDANNER NORGE

LØNN OG ARBEIDSVILKÅR VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 LM-SAK 6.3/15 LØNN OG ARBEIDSVILKÅR VI UTDANNER NORGE 6.3.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak: Lønn og

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet i Ullensaker løfter denne saken til fylkeslaget slik at det kan fremmes som sak på Landsmøtet, høsten 2015:

Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet i Ullensaker løfter denne saken til fylkeslaget slik at det kan fremmes som sak på Landsmøtet, høsten 2015: Alle vedlegg til sak 9 Sak til årsmøtet 17.03, 2015, i Utdanningsforbundet i Ullensaker. Voksenopplæringen inn i lov- og avtaleverk for at opplæringstilbud, lønn og arbeidstid blir mer enhetlig og sidestilt

Detaljer

Tariffinformasjon. Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016

Tariffinformasjon. Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016 Tariffinformasjon Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016 Mekling og mulig streik Parat og Norsk Industri ble ikke enige i årets revisjon av Industrioverenskomsten. Det

Detaljer

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Overordnede mål og prinsipper for lokal lønnpolitikk... 3 Hvem omfattes av planen?... 4 Taushetsplikt...

Detaljer

Den norske offentlige avtalemodellen

Den norske offentlige avtalemodellen Den norske offentlige avtalemodellen Konflikt og politik i den offentlige aftalemodel FAOS seminar, 14. januar 13-16.40 Åsmund Arup Seip Fafo, Oslo Lovreguleringen Arbeidstvistloven 2012 (1915) Tjenestetvistloven

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN. Forhandlinger. Introduksjon til forhandlinger i privat sektor og Spekter

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN. Forhandlinger. Introduksjon til forhandlinger i privat sektor og Spekter START INTRO GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Forhandlinger Introduksjon til forhandlinger i privat sektor og Spekter Hovedtemaer 1. Forhandlinger eller drøftinger 2. Forhandlinger

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering av undervisningspersonalet Kjersti Myklebust, KS Forhandling HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen HTA kap. 1 1: Begrepet undervisningspersonalet

Detaljer

2.1.11 Tariffoppgjøret 2002 2.1.12 Tariffoppgjøret 2003

2.1.11 Tariffoppgjøret 2002 2.1.12 Tariffoppgjøret 2003 2.1.11 Tariffoppgjøret 2002 Det ble brudd mellom Kommunenes Sentralforbund på den ene siden og LOs forhandlingssammenslutning, Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon og Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

Detaljer