Hjerterehabilitering i primærhelsetjenesten - erfaringer fra snart tre års drift på NIMI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hjerterehabilitering i primærhelsetjenesten - erfaringer fra snart tre års drift på NIMI"

Transkript

1 Organ for Norsk Idrettsmedisinsk forening/dnlf og Faggruppen for Idrettsfysioterapi NUMMER ÅRGANG Tema: Net voloreh enimp Hjerterehabilitering i primærhelsetjenesten - erfaringer fra snart tre års drift på NIMI Skader ved offpistekjøring i Hemsedal skisenter Håndballgutta på tur Idrettsmedisinsk høstkongress 2013 Senebelastningsskader; profylakse og rehabilitering Reisebrev fra World Games i beachhåndball

2 ISSN Organ for Norsk Idrettsmedisinsk Forening/DNLF og Faggruppen for Idrettsfysioterapi Nr Årgang 28 Adresse Norsk Idrettsmedisin co. Ingrid Eitzen Torjusbakken Oslo 2Tema: Net voloreh enimp Utgiver Leder i NIMF: Eva Birkelund Leder i FFI: Trine Moholdt Redaksjon Redaktør: Ingrid Eitzen Redaksjonskomite: Bjørn Fossan og Hilde Moseby Berge Nr Årgang 28 Skader ved offpistekøyring i Hemsedal skisenter - basert på eit materiale registrert av Harald Lystad, kommunelege i Hemsedal Annonse Ingrid Eitzen Formål Norsk Idrettsmedisin er medlemsblad for Norsk Idrettsmedisinsk Forening og Faggruppen for Idrettsfysioterapi. Tidsskriftet skal belyse tverrfaglige idrettsmedisinske forhold rettet mot toppidrett, mosjonsidrett og fysisk aktivitet. Tidsskriftet skal kunne stimulere til debatt og diskusjon av faglige og organisatoriske forhold. Ut fra dette kan tidsskriftet være med å påvirke utviklingen av idrettsmedisin i Norge. Abonnement Tidsskriftet produseres 4 ganger i året og sendes ut elektronisk til medlemmer av Norsk Idrettsmedisinsk Forening og Faggruppen for Idrettsfysioterapi, samt andre interesserte abonnenter. Layout Follotrykk as, 1405 Langhus Tlf , Neste nummer: Mars 2014 Forsidefoto: Fotograf: Ingrid Eitzen Yngve Vågen Venås, medisinstudent ved Universitetet i Oslo. Jobbar på Søvnlaboratoriet ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Hjerterehabilitering i 6-8 primærhelsetjenesten Skader ved Vegleia av Cecilie Røe, Professor II - Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Kontakt angåande artikkel: Yngve Vågen Venås e-post: offpistekøyring i Samandrag: Denne studien skildrar skadane som oppstod off-piste i Hemsedal skisenter i perioden 2001 til Den eksisterande kunnskapen på dette området er mangelfull. Målet var difor å karakterisere off-pisteskadane og avdekke eventuelle trendar. Alle skadde i Hemsedal Skisenter har vorte registrert sidan Data frå vintersesongane 00/01, 03/04, 06/07 og 10/11 vart henta ut (N=3397). Denne studien fokuserte på dei som skada seg offpiste (N=400). Andelen av skader som skjedde off-piste vart signifikant mindre frå 2001 til Dei som vurderte seg sjølv som gode eller ekspertar utgjorde ein signifikant større del av skadane off-piste enn av skadane totalt. Det var ei signifikant auke i kollisjon med fast Hemsedal skisenter Håndballgutta gjenstand som årsak til skade off-piste frå 2001 til på tur Nye doktorgrader Idrettsmedisinsk Høstkongress 2013 Adresseendring Meldes for FFI til: Eller gå direkte inn på for å endre adressen selv. Meldes for NIMF til: og: Seneoverbelastningsskader; profylakse og rehabilitering Reisebrev fra World Games Nyheter fra Senter for Idrettsskadeforskning

3 3 Redaktørens kommentar Kjære NIM-leser, Da var det (snart!) jul igjen og vi sender ut det siste nummeret av NIM for Under årets høstkongress hadde vi egen stand for NIM tusen takk til alle som kom innom, slo av en prat, og spiste litt smågodt :) Ekstra pris satte vi på dere som fylte ut spørreskjemaet vi hadde laget, med tanke på å gjøre NIM enda bedre for dere lesere. To av dere som svarte på skjemaet er trukket ut og har mottatt en NIM t-skjorte i posten. Et av ønskene som gikk igjen hos flere, var å få bladet tilbake i papirutgave. Dette kommer dessverre ikke til å skje men vi minner igjen om at dere enkelt kan laste ned hele bladet, eller eventuelt bare de artiklene dere er mest interessert i, som PDF fra linken dere mottar. Noen kommenterte at de har problemer med å få linken til å fungere, eller ikke forstår hvordan man åpner den. Hvis dere har slike problemer, send oss en mail på com, så kan vi hjelpe dere. Flere ønsket seg også flere kasuistikker. Vi er veldig glade for allerede nå kunne imøtekomme dette ønsket, ved å presentere en ny fast spalte: Klinikk 24 s casehjørne. Her vil vi i hvert nummer få en ny kasuistikk fra Klinikk 24 i Tromsø. Vi håper flere miljøer og klinikker vil la seg inspirere til å skrive egne kasuistikker, og oppfordrer og utfordrer dere alle: Skriv til oss! Vi har plass til mange flere kasuistikker, og hjelper dere gjerne med det skriftlige. Det siste nummeret for i år er stappfullt av innhold; blant annet fagartikler i spennet fra hjerterehabilitering til skiskader, reisebrev, rapport fra Høstkongressen og nyheter fra Norges Idrettshøgskole. Vi håper og tror at det skulle være lesestoff av interesse for de aller fleste. Til slutt hører det med å takke alle bidragsytere gjennom året som har gått. Stor takk til alle som har skrevet artikler. En spesiell takk til Lars Goplen og Kathrin Steffen som faste bidragsytere. Hilde Moseby Berge og Bjørn Fossan i redaksjonskomiteen fortjener takk for godt samarbeid, og grafiker Kjell Ove Erlandsen ved Follotrykk, som setter sammen hvert nummer av NIM fra alle mine filer tusen takk! Sist, men ikke minst, så er vi er helt avhengige av støtten fra våre trofaste annonsører. Vi håper dere vil være med oss videre i En god jul og et godt nytt år ønskes dere alle! Ingrid Eitzen

4 Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet Eva Birkelund, leder NIMF 4 Kjære NIM-leser, Årets høstkongress i Sandefjord var en faglig og sosialt flott opplevelse. Påmeldingen var stor, og måtte stenges før fristen gikk ut. Antall deltagere var ca 650 og svært gledelig! Interessen for work-shops var overveldene, og dessverre var det mange som ikke fikk plass til tross for at de satt klare til å melde seg på i det listene ble lagt ut på nettet. Listene ble fulltegnet nesten like raskt som ved Birken. Vi ser at interessen for hands-on er stor, og vil forsøke å øke antall work-shops så langt det praktisk er mulig. Til alle dere som ikke fikk plass er det bare å beklage! Fagprogrammet var variert og godt, og falt forhåpentligvis i smak hos både leger, fysioterapeuter og øvrige yrkesgrupper. Det var høyt nivå på frie foredrag og prisforedragene. Det er gledelig at interessen for forskning er stor i miljøet! Kongressen i sin helhet gikk knirkefritt. Vi var litt urolige for at et så stort antall deltagere ville overskride hotellets kapasitet, men de gjorde en flott jobb. Maten var god, og særlig imponerende var det å servere perfekt kveite til over 400 personer under lørdagens bankett! Et stort høydepunkt under kongressen var å utnevne Lars Kolsrud som æresmedlem i NIMF. En mann med stor kunnskap, stort hjerte og brennende engasjement for idrett og fysisk aktivitet gjennom mange år. Jeg håper, og tror, han fortsatt har energi til å bidra i miljøet i årene framover. Takk til kongresskomiteen v/ Krister Næss, Døvre Event og Rica Park Hotell, deltagere, æresmedlemmer, forelesere og utstillere som bidro til at årets høstkongress ble vellykket! Våren er et stykke unna enda, men jeg vil allikevel minne om IOCs World Conference in Prevention of Injury and Illness in Sports som avholdes i Monaco April Jeg vil også oppfordre alle til å sette av datoen for årsmøtet 12. mars Det blir avholdt en fagsesjon med vekt på skulder og hofte i tilknytning til årsmøtet. Velkommen! Helt til slutt ønsker jeg dere en fortsatt fin adventstid, og en riktig god jul! Trine Moholdt, leder FFI Hei godtfolk! Nok en vellykket høstkongress er tilbakelagt, denne gang i Sandefjord. Kongressen i år var smekkfull og vi måtte faktisk stenge påmeldingen for første gang i historien (?). Årets kongress var den 30. i rekken, noe som ble markert med en jubileumsmiddag for tidligere styremedlemmer i FFI og NIMF, samt tidligere kongresskomiteer. For FFI er det viktig å kunne bidra litt til at de som har gjort en innsats for det gode idrettsmedisinske miljøet opp igjennom årene skal fortsette å møtes. Jeg vil spesielt takke Inggard Lereim for hans gode innsats for å få (gjen)opprettet Idrettsmedisinsk Råd! Dette er et viktig og nødvendig organ for idretten i Norge og vi mener det er svært uheldig at dette ikke har fungert de siste årene. Vi opplevde også denne gang stor interesse for work-shopene på kongressen, og alle disse var fulltegnet i løpet av få minutter. Også i år var det mange gode abstract-presentasjoner og de beste ble honorert med gjeve priser. Gratulerer så mye til vinnerne! Under kongressen annonserte vi hele sju nye autoriserte idrettsfysioterapeuter, gratulerer til alle dere. I disse dager endrer vi navnet på denne godkjenningen til å hete Idrettsfysioterapeut FFI. Grunnen til dette er at NFF ønsker at vi ikke skal bruke autorisasjon, siden dette ikke er en offentlig autorisasjon. Men det er ingen endringer i kravene til godkjenning, kun i tittelen. Det er også mange av våre medlemmer som jobber for spesialitet i idrettsfysioterapi. Et enstemmig landsmøte i NFF vedtok en resolusjon om at det skal være en hovedsak for forbundet å jobbe for en offentlig spesialistgodkjenning i det kommende året. Det er viktig og bra! Det går mot jul og mange planlegger vinterens aktiviteter. I februar kommer Ann Cools til Oslo for å være kursleder på vårt skulderseminar. Påmeldingslink har allerede åpnet, det er begrenset med plasser, så vær snar! Dette vil, som alle kursene vi arrangerer, ha et klinisk fokus. Datoene for seminaret er februar. Torsdag 27.februar vil vi avholde årsmøte i FFI. Vi håper du tar turen! Saker til årsmøtet meldes til undertegnede. Jeg vil igjen oppfordre dere til å følge med på FFIs hjemmesider. Vi prøver å holde disse oppdatert til enhver tid. Gi oss gjerne beskjed om det er noe som skjer rundt deg, så kan vi legge det ut. Jeg ønsker dere alle en riktig, riktig god jul og et godt nytt år!

5 Wireless (R)evolution for terapeuter 5 Vi presenterer vår nyeste innovasjon, Chattanooga Wireless Professional En revolusjonerende muskelstimulator, uten ledninger! Chattanooga følger nå opp suksessen i Norge med vår innovative trykkbølge apparat med neste revolusjonerende produkt, Wireless Professional en trådløs muskelstimulator, spesielt tilpasset for våre nordiske terapeuter og klinisk arbeid i det daglige liv. Med ubegrenset mobilitet uten ledninger, kan pasientene gjøre funksjonelle øvelser og samtidig forbedre ytelsen gjennom elektroterapi. Med moderne design, brukervennlig grensesnitt (selvfølgelig på Norsk), tilpasser patenterte Muscle Intelligence -teknologi Trådløs Professional til hver pasients unike muskel fysiologi. Stimulatoren er programmert med de mest populære programmene som er enkle å finne. Du er i gang med behandlingen etter bare tre klikk! For oss handler det om evolusjon gjennom revolusjonerende produkter for å gi enkle og pålitelige produkter, for å hjelpe deg til og hjelpe andre. Distribuert i Norge av: Altius Gruppen AS tlf: by DJO Nordic AB Murmansgatan Malmö Tel

6 Hjerterehabilitering i primærhelsetjenesten - erfaringer fra snart tre års drift på Nimi 6 Birgitta Blakstad Nilsson, Fysioterapeut/PhD, seniorforsker på Nimi e-post: uio.no Det finnes i dag overbevisende dokumentasjon for at rehabilitering som inkluderer fysisk trening ved hjerte- og karsykdommer bedrer pasientenes kondisjonen, livskvalitet, risikoprofil og prognose 1. Hjerterehabilitering har tradisjonelt vært spesialisthelsetjenestens ansvar. I henhold til Samhandlingsreformen skal rehabiliteringen foregå der pasienten bor. Det er bred enighet, også politisk, om at en satsing på rehabilitering er avgjørende for å lykkes med samhandlingsreformen. I en overgangsperiode forutsetter det samarbeid mellom spesialist og primærhelsetjenesten. Tidlig oppstart av hjerterehabilitering med hjerteskole og lett trening har i flere tiår vært drevet av spesialisthelsetjenesten. Oslo universitetssykehus (OUS) har imidlertid redusert sitt rehabiliteringstilbud til hjertepasienter og siden april 2012 ikke hatt noe rehabiliteringstilbud til denne pasientgruppen. Dette til tross for overbevisende evidens for at hjerterehabilitering bør starte tidlig med mobilisering, informasjon om risikofaktorer og kartlegging av treningsbehov. En nylig publisert meta-analyse av Haykowsky og medarbeidere 2 viser at den største endringen i remodellering (hjertets strukturelle endring og form) etter infarkt ble funnet i studier hvor treningen startet en uke etter infarkt og varte i inntil seks måneder. Som en del av vårt kardiologitilbud på Norsk idrettsmedisinsk institutt (NIMI) tilbyr vi rehabilitering til hjertepasienter. Vi har fra avtale med RHF Sør Øst om 45 rehabiliteringsplasser per år. Dette er oss bekjent det eneste senteret i Oslo som har avtale med Helse Sør Øst om poliklinisk hjerterehabilitering. Rehabiliteringen har hovedfokus på trening og forutsetter at pasientene er ferdigbehandlet og har delta på hjerteskole ved sitt lokalsykehus. Vi er for tiden to fysioterapeuter som har ansvar for all treningen av hjertepasienter. Vi har et tett samarbeid med kardiolog og klinisk fysiolog med hensyn til testing og medisinsk oppfølging. I løpet av rehabiliteringsfasen er det i tillegg tilbud om gruppeundervisning med klinisk ernæringsfysiolog og klinisk psykolog (stressmestring). Det finnes mange modeller for hjerterehabilitering, og det er store forskjeller nasjonalt og internasjonalt. Fysisk trening i form av intervalltrening med høy intensitet og gruppebasert informasjon med utgangspunkt i brukers behov om sykdom, treningslære og annen livsstilsintervensjon er hovedelementene i Ullevålsmodellen 3. Modellen kan også tilpasses med lav-moderat intensitet i tidlig fase eller til pasienter som av ulike grunner ikke bør belastes på høy intensitet (85-95% av maksimal hjertefrekvens). Modellen har en godt dokumentert effekt på fysisk yteevne og livskvalitet hos pasienter med kronisk hjertesvikt etter rehabilitering i fire måneder, både på kort og på lang sikt (12 måneder) 4. Hjertesviktstudien fra Ullevål er den første som har vist gode langtidseffekter av trening hos pasienter med kronisk hjertesvikt. Pasientene i studien ga tilbakemelding om at den høye intensiteten ga dem trygghet til å fortsette å trene også på egenhånd. Pasientene rapporterte også gruppesamhold og lystbetont musikk som motiverende faktorer. Den samme modellen brukes innen hjerterehabilitering i forskjellige grupper/faser nasjonalt. I tidlig rehabiliteringsfase (fase 2a) er hensikten ikke primært å øke kondisjonen, men å bli trygg på fysisk aktivitet, mobilisering av thorax (spesielt etter hjerteoperasjon) komme i gang og få informasjon og veiledning om videre trening og de helsemessige gevinstene av å øke fysisk form.

7 7 Direkte måling av maksimalt oksygenopptak (VO 2peak ) blir betraktet som gullstandarden når det gjelder å bestemme aerob kapasitet. For best mulig tilpasset trening bør det utføres en arbeidsbelastningstest med måling av VO 2peak, der man måler arbeidskapasiteten ved arbeid med store muskelgrupper (sykling, gange/løp). Testen gir et godt grunnlag for individuell dosering av fysisk trening og kan være avklarende for pasienten med hensyn til hvor stor fysisk anstrengelse hun/han er i stand til å tåle. Gjentatte tester vil også kunne gi objektive data om endring og for å vurdere resultatet av treningen 5. For pasienten vil dette bety større trygghet og tiltro til egen mestring. Infarktpasienter kan starte trening med høy intensitet to til fireuker etter hendelse mens hjerteopererte bør vente fra syv til åtte uker. En bedring av arbeidskapasitet på 1 MET (metabolic equivalent; tilsvarer ca. 3,5 ml/kg/min i oksygenopptak) gir 12 % reduksjon i mortalitet både hos friske og hjertepasienter 6. Basert på nylige publiserte oversiktsartikkel av Valkeinen og medarbeidere 7 er det mye som tyder på at tidligere effektstudier av hjerterehabilitering har inkludert treningsprogrammer med lav til moderat effekt og dermed ikke oppnådd den ønskelige økingen på 1 MET. Studier fra NTNU i Trondheim har også vist meget gunstige effekter på blant annet VO 2peak ved å trene intervalltrening med høy intensitet både hos pasienter med kronisk hjertesvikt 8 og koronarpasienter 9 sammenlignet med moderat treningsintensitet. En nylig publisert studie av Aamot og medarbeidere har også vist at treningsmodellen ikke er avgjørende for å oppnå effekt av høy-intensitets intervalltrening til koronarpasienter som er motivert for å trene 10. Det er stort behov for dokumentasjon på langtidseffekter av tiltak for å endre livsstil hos hjertepasienter. Derfor oppfordres det til å utføre forskningsbaserte evalueringer som kan vurdere effekter av hjerterehabilitering over tid (mer enn 12 måneders oppfølging). Effektresultater bør sammenstilles med oversikter over omfang og kostnader av rehabiliteringen, og dermed bidra til analyser av kostnad-nytte effekt. Alle pasienter som blir henvist til hjerterehabilitering på NIMI, blir forespurt om å delta i en prospektiv kohorte-studie (The Oslo HeartExstudy) hvor hensikten er å evaluere hva som predikerer suksess med rehabiliteringen og som predikerer endring over tid. Sekundært ønsker vi å evaluere endringer i VO 2peak og livskva litet etter deltagelse på hjerterehabilitering i primærhelsetjenesten etter 12 uker og etter 15 måneder. Per dags dato er det inkludert 141 pasienter i denne kohorten og foreløpige resultater viser at gjennomsnittet i denne kohorten øker sitt maksimale oksygenopptak med > 4ml/kg/min og har en klinisk signifikant bedring av sin livskvalitet. Populasjonen består primært av pasienter som er behandlet for et akutt koronarsyndrom med percutan coronar intervensjon (PCI/utblokking), bypass kirurgi, samt pasienter som er hjerteklaffoperert. De fleste pasientene blir henvist direkte fra OUS, men vi får også henvist pasienter fra de andre lokalsykehusene i Oslo, samt fra fasleger (via Sentral Enhet for Rehabilitering). Før oppstart og etter uker utføres flere undersøkelser for å vurdere effekt av rehabiliteringen: - Arbeidsbelastningstest med EKG og måling av maksimalt oksygenopptak (VO2peak) etter individuell protokoll på tredemølle eller ergometersykkel.

8 8 Forts. fra foregående side: Hjerterehabilitering i primærhelsetjenesten - VO2peak i ml/kg/min - Maks hjertefrekvens og blodtrykk - Ventilasjon - Livskvalitet med generisk livskvalitetsskjema SF-36 (short form) og COOP-WONCA - Vekt og kroppsmasseindeks - Systolisk og diastolisk blodtrykk - Hvilepuls - Røykestatus - Demografiske data Etter gjennomført arbeidsbelastningstest får pasientene en times individuell samtale med fysioterapeut for å utarbeide individuell treningsplan og henvisning til gruppebasert trening etter Ullevålsmodellen med tilpasset treningsintensitet basert på testresultater. Treningstilbudet består i gruppetrening to ganger per uke i 12 uker i tillegg til veiledet egentrening med pulsklokke og bruk av Borg skala. Gruppene vil bli satt sammen på to forskjellig nivåer på bakgrunn av: - testresultater (slik at intensiteten i gruppen blir optimal) og - alder (for å tilstrebe best mulig gruppedynamikk). Etter rehabiliteringsfasen vil pasientene få informasjon/veiledning om hvor de kan fortsette å trene i regionen. Det finnes flere godt etablerte treningsgrupper som driver frisktrening (fase 3) i Oslo. Det vil også være mulig å fortsette med frisktrening på NIMI. Stabile koronarpasienter og hjerteopererte må ikke nødvendigvis rehabiliteres på sykehus eller på rehabiliteringsinstitusjon. Behovet for rehabilitering er imidlertid stort og arbeidet med kompetanseformidling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten bør derfor prioriteres i de kommende år. Ved å bedre koordinering samt ressursbruk og ved å legge til rette for helhetlige behandlingsforløp mellom spesialist- og primærhelsetjenesten vil hjerterehabilitering i primærhelsetjenesten gi flere pasienter et meget godt tilbud som kan kombineres med et aktivt arbeidsliv. Det er etter forfatterens syn særdeles vanskelig å forsvare at spesialisthelsetjenesten ikke opprettholder tidlig rehabilitering som inkluderer hjerteskole/ veiledning og tilpasset trening til pasienter behandlet for et akutt koronarsyndrom med PCI eller bypass kirurgi samt ved annen hjertekirurgi. Dersom rehabilitering skal forgå der pasienten bor er det en forutsetning at spesialisthelsetjenesten først kartlegge pasientenes motivasjon og rehabiliteringspotensiale, inklusiv vurdering av fysioterapeut gjennom tidlig trening. I en stor by som Oslo bør det finnes flere senter som tilbyr trening og rehabilitering til hjertepasienter. Ved å legge til rette for bedre kunnskapshåndtering, helhetlig behandlingsforløp og god praksis gjennom å styrke og utvikle eksisterende strukturer fra spesialisthelsetjenesten vil pasientene og helsevesenet kunne oppleve et bedre rehabiliteringstilbud i primærhelsetjenesten i fremtiden. til hjertepasienter. Ved å legge til rette for bedre kunnskapshåndtering, helhetlig behandlingsforløp og god praksis gjennom å styrke og utvikle eksisterende strukturer fra spesialisthelsetjenesten vil pasientene og helsevesenet kun-ne oppleve et bedre rehabiliteringstilbud i primærhelsetjenesten i fremtiden. Referanseliste 1. Taylor RS, Brown A, Ebrahim S, et al. Exercise-based rehabilitation for patients with coronary heart disease: systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. The American journal of medicine. May ;116(10): Haykowsky M, Scott J, Esch B, et al. A Meta-analysis of the effects of Exercise Training on Left Ventricular Remodeling Following Myocardial Infarction: Start early and go longer for greatest exercise benefits on remodeling. Trials. 2011;12: Nilsson BB, Hellesnes B, Westheim A, Risberg MA. Group-based aerobic interval training in patients with chronic heart failure: Norwegian Ullevaal Model. Phys Ther. Apr 2008;88(4): Nilsson BB, Westheim A, Risberg MA. Long-term effects of a group-based highintensity aerobic interval-training program in patients with chronic heart failure. Am J Cardiol. Nov ;102(9): Ades PA. Cardiac rehabilitation and secondary prevention of coronary heart disease. N Engl J Med. Sep ;345(12): Myers J, Prakash M, Froelicher V, Do D, Partington S, Atwood JE. Exercise capacity and mortality among men referred for exercise testing. N Engl J Med. Mar ;346(11): Valkeinen H, Aaltonen S, Kujala UM. Effects of exercise training on oxygen uptake in coronary heart disease: a systematic review and meta-analysis. Scand J Med Sci Sports. Aug;20(4): Wisloff U, Stoylen A, Loennechen JP, et al. Superior Cardiovascular Effect of Aerobic Interval Training Versus Moderate Continuous Training in Heart Failure Patients. A Randomized Study. Circulation. Jun ;115(24): Rognmo O, Hetland E, Helgerud J, Hoff J, Slordahl SA. High intensity aerobic interval exercise is superior to moderate intensity exercise for increasing aerobic capacity in patients with coronary artery disease. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil. Jun 2004;11(3): Aamot IL, Forbord SH, Gustad K, et al. Home-based versus hospital-based highintensity interval training in cardiac rehabilitation: a randomized study. European journal of preventive cardiology. Apr

9 Allsidig ultralydsystem fra GE 9 Utviklingen av ultralyd har tatt store steg de siste årene, og dagens apparater er svært brukervennlige samtidig som man oppnår detaljrike bilder med høy oppløsning. Dette har gjort ultralyd til et viktig diagnostisk hjelpemiddel, og stadig flere allmennleger går til anskaffelse av ultralyd. Ultralyd kan bidra til en sikrere diagnostisering av pasienter i tillegg til å være et spennende verktøy i hverdagen. Alere kan tilby et bredt spekter av apparater fra GE Healtcare. Ultralyd fra GE gir deg et system med høy ytelse på alt fra bilde kvalitet til brukerergonomi. Velg mellom ulike modeller av bærbare og stasjonære systemer. Alle apparatene har egenskaper som DICOM (opsjon), CrossXBeam (spatial compunding), SRI (Speckle Reduction Imaging), THI (Tissue Harmonic Imaging), og ikke minst en utrolig prosessering av rådata. Logiq e Vårt bestselgende apparat til både leger og fysioterapeuter. Systemet er i laptopformat og leveres m/tralle eller docking (dockingen har 3 probeporter). Apparatet har de samme innstillingsmulighetene og funksjonene som de større stasjonære modellene. Deriblant simultan split screen, Logiqview (panoramabilder opp til 60mm), esmart Trainer (USB modul med 3D animerte scanningteknikker), easy3d og automatisk IMT måling. Logiq P6 Stasjonært system med utrolig bildekvalitet. Matriseprobe, Hybrid Contrast og elastografi er bare noen av de avanserte egenskapene. Du jobber raskere og smartere med - 2D- og doppleroptimalisering, auto kalkulasjoner, automatiske IMT målinger og en kommentarassistent. Venue 40 Bærbart system m/tralle eller docking. Lekkert design med touchscreen. Quick touch kommandoer for dybde, gain, frys og lagre. Bildene kan lagres på SD kort eller USB. Dette apparatet er spesielt godt egnet til muskel og skjelett undersøkelser, og har svært god bildekvalitet. DICOM som opsjon. Finnes med applikasjon for blant annet anestesi, point of care og muskel/skjelett. Enkel rengjøring av skjerm. Logiq S7 Stasjonært system designet for å levere bilder av høy kvalitet ved alle typer undersøkelser. Denne skanneren er spekket med alt man trenger av funksjoner og er samtidig enkel og intuitiv i bruk. Blant funksjonene finner du elastografi, flow kvantifisering og nåleprogrammet B-steer+. Med GE sin S-Agile Acoustic Architecture og en kraftfull prosessor oppnås en fantastisk bildekvalitet. Er du interessert i ultralyd og ønsker et tilbud eller en demonstrasjon av et av våre apparater? Send en epost til så kontakter vi deg. Alere AS, Pb 93 Kjelsås, 0411 Oslo l Telefon: l Fax: alere.no 2013 Alere. Med enerett. Alere logoen og Alere er varemerker for Alere gruppen med selskaper. Annonse 2013 NO 1/1-side.indd :13

10 Skader ved offpistekøyring i Hemsedal skisenter - basert på eit materiale registrert av Harald Lystad, kommunelege i Hemsedal 10 Samandrag : Denne studien skildrar skadane som oppstod off-piste i Hemsedal skisenter i perioden 2001 til Den eksisterande kunnskapen på dette Av Yngve Vågen Venås medisinstudent ved Universitetet i Oslo. Jobbar på Søvnlaboratoriet ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Vegleia av Cecilie Røe, Professor II - Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Kontakt angåande artikkel: Yngve Vågen Venås e-post: området er mangelfull. Målet var difor å karakterisere off-pisteskadane og avdekke eventuelle trendar. Alle skadde i Hemsedal Skisenter har vorte registrert sidan Data frå vintersesongane 00/01, 03/04, 06/07 og 10/11 vart henta ut (N=3397). Denne studien fokuserte på dei som skada seg off-piste (N=400). Andelen av skader som skjedde off-piste vart signifikant mindre frå 2001 til Dei som vurderte seg sjølv som gode eller ekspertar utgjorde ein signifikant større del av skadane off-piste enn av skadane totalt. Det var ei signifikant auke i kollisjon med fast gjenstand som årsak til skade off-piste frå 2001 til Introduksjon: Mange skadar seg i norske skisenter (1). Fleire studie omhandlar aktiviteten som går føre seg i dei preparerte løypene (2, 3), men hittil har det vore lite fokus på off-pisteområdet. Off-piste eller frikøyring er eit relativt nytt fenomen i Noreg. Sjølv om Sondre Norheim dreiv med laussnøkøyring alt på midten av 1800-talet, er det fyrst i forbindelse med telemarkskia sitt inntog i norske alpinsenter på 1980-talet at omfanget av denne aktiviteten vart stort (4). Det nye telemarksutstyret gav Skader ved offpistekøyring i skader oppstått i alpinanlegget frå 1982 og dette materialet tel i 2013 nesten skader. Mange av desse Hemsedal skisenter skadane oppstår off-piste (7). Skisenteret er ikkje ansvarlege for det som den gamle teknikken og tradisjonen - basert på eit materiale registrert av Harald Lystad, kommunelege i Hemsedal ein ny giv. Sidan har utstyret fortsett går føre seg utanfor dei preparerte den rivande utviklinga, og snowbo- løypene (8), men som helsepersonell ardarar og alpinistar har også slengt seg på off-pistebølgja (5). Det nye utstyret opnar off-pisteterrenget opp for fleire og mindre erfarne utøvarar. Frikøyring har vorte svært populært både blant ungdom og vaksne menn (4). Ein kan spørje seg om utstyr og pågangsmot står i stil med kunnskap og erfaring? Og vil denne nye aktiviteten føre med seg mange skader? Kommunelegen i Hemsedal, Harald Lystad, har engasjert seg mykje i arbeidet med å førebygge skader i skisenteret (6). Han har registrert Foto: Øystein Venås Sørensen. Skikjøreren er Erlend Haus.

11 har vi ansvar for førebygging og behandling av desse skadane også. Auka kunnskap er difor nødvendig. Formålet med studien var å kartlegge kva som kjenneteiknar skadane ved off-pistekøyring i tilknyting til Hemsedal Skisenter. Det var ynskjeleg å avdekke eventuelle trendar i perioden 2001 til Studien kan truleg også bidra til førebygging av off-pisteskader i framtida I 00/01 var fall 400 det som førte til skade i 86.7 % av tilfella off-piste. Talet har minka gradvis 200 til 74.7 % i 10/11. Denne endringa er signifikant om ein tek utgangspunkt 0 i eit 00/01 signifikansnivå 03/04 på p< /07 I same periode 10/11 har kollisjon Skader med totalt fast gjenstand 774 som årsak 912 til skade auka 889 frå 12.4 % 822 i 00/01 til 24.1 % i 10/11. Denne auken er også signifikant med p<0.05. Skader offpiste Besøkstal i tusen Materiale og metode: Data er henta frå skadestatistikken til kommunelege Harald Lystad og frå Alpinanleggenes Landsforening sine besøkstal for Hemsedal skisenter i perioden Skadestatistikken til Lystad inkluderer alle som har vore til legeundersøking etter skade i Hemsedal skisenter. Den inkluderer ikkje dei som skadar seg på toppturar der skiheisen ikkje er nytta som framkomstmiddel. Eit skjema vert fylt ut for kvar registrerte pasient. Delar av utfyllinga vert gjort av skipatruljen medan resten vert gjort av legane ved legekontoret. Det er eitt legekontor i Hemsedal og legedekninga har vore stabil i perioden frå 2001 til Skjemaet baserer seg på avkryssing og enkle stikkord innanfor 38 kategoriar der fem av kategoriane skal fyllast ut av ein lege. Sju av kategoriane: skiutstyr, skiferdighet, hvor skjedde skaden, hendelsesforløp, skadetype, brukt hjelm og lokalisajon av skaden, er nytta i denne analysen. Dei statistiske berekningane er gjort i NCSS 9. Signifikansnivå på 0.05 er nytta. Resultat: Figur 1 Utvikling av skader og besøkstal i Hemsedal Skisenter frå 2001 til Figur 1: Utvikling av skader og besøkstal 00/01 03/04 06/07 10/11 Skader totalt 00/ / / / Skader offpiste Besøkstal i tusen Skader totalt Skader offpiste Besøkstal i tusen Utvikling av skader og besøkstal /01 03/04 06/07 10/11 Skader totalt Skader offpiste Besøkstal i tusen I 00/01 stod alpinistar for 38.9 % av skadane som skjedde off-piste. Denne andelen auka til 65.1 % i 10/11. Andelen av skadde som stod telemark sank i same tidsrom frå 28.3 % i 00/01 til 8.4 % i 10/11. Andelen av skadde som stod snowboard sank også i dette tidrommet, men ikkje like mykje som telemark, frå 32.7 % i 00/01 til 25.3 % i 10/11. Figur 2: Hendelsesforløp ved skader totalt 100,0% Fall selv Påkjørt Kjørte på andre Kollisjon med fast Kollisjon gjenstand med heis 00/01 88,3% 5,4% 3,3% 2,6% 0,4% 80,0% 03/04 88,6% 6,5% 2,3% 2,6% 0,0% 06/07 84,7% 6,9% 3,1% 4,7% 0,7% 60,0% 10/11 87,5% 5,5% 2,5% 3,8% 0,7% 40,0% Slår ein saman tala for dei som vurderte seg sjølv som ekspert eller god i off-pistegruppa utgjorde dei 82.5 % av skadane i 10/11, medan middels og nybyrjar utgjorde 17.5 %. Med tanke på ferdigheit når ein ser på talet av skader totalt viser det seg 100,0% at 62.5 % av dei skadde vurderer seg sjølv som god eller ekspert, Fall selv medan ,0% % ser på seg sjølv som middels eller nybyrjar i 10/11. Prosentdelen av skader som god og ekspert utgjer off-piste er signifikant Påkjørt (p<0.01) 60,0% høgare enn prosentdelen som god og ekspert utgjer av skader totalt. 40,0% 20,0% Hendelseforløp ved skader totalt Kjørte på andre Kollisjon med fast gjenstand Figur 2 Kva som førte til skaden, % vis fordeling av skader off-piste Figur 2: Hendelsesforløp ved skader totalt Fall selv Påkjørt Kjørte på Kollisjon med Kollisjon Fall selv Påkjørt andre Kjørte på andre fast gjenstand Kollisjon med fast heis Kollisjon gjenstand med heis 00/01 88,3% 88,3% 5,4% 3,3% 2,6% 2,6% 0,4% 0,4% 03/04 88,6% 88,6% 6,5% 2,3% 2,6% 2,6% 0,0% 0,0% 06/07 84,7% 6,9% 3,1% 4,7% 0,7% 06/07 84,7% 6,9% 4,7% 0,7% 10/11 87,5% 5,5% 2,5% 3,8% 0,7% 10/11 87,5% 5,5% 2,5% 3,8% 0,7% 100,0% 80,0% 60,0% 40,0% 20,0% 0,0% Hendelseforløp ved skader totalt 00/01 03/04 06/07 10/11 Fall selv Påkjørt Til samanlikning var fall det som førte til skade i 87.5 % av skadane totalt i 10/11, medan kollisjon med fast gjenstand utgjorde 3.8 %. Kollisjon med fast gjenstand utgjer ein signifikant (p<0.01) større prosentdel off-pist enn av skader totalt. Figur 3 Kva som førte til skaden, % vis fordeling av skader totalt. Figur 3: Hendelsesforløp ved skader offpiste Kjørte på andre Kollisjon med fast gjenstand Kollisjon med heis Fall selv Påkjørt Kjørte på Kollisjon med andre fast gjenstand 00/01 86,7% 0,9% 0,0% 12,4% 03/04 85,6% 0,0% 1,0% 13,5% 06/07 75,5% 3,1% 0,0% 21,4% 10/11 74,7% 1,2% 0,0% 24,1% Fall selv Påkjørt Kjørte på andre Kollisjon med fast gjenstand 00/01 86,7% 0,9% 0,0% 12,4% 03/04 85,6% 0,0% 1,0% 13,5% 06/07 75,5% 3,1% 0,0% 21,4% 10/11 74,7% 1,2% 0,0% 24,1% 20,0% 0,0% I 00/01 brukte 22.5 % av dei som skada seg off-piste hjelm medan talet i 10/11 var på 84.3 %. Av skader totalt var det til samanlikning 15.2 Figur 4: Hjelmbruk vs hodeskader Hendelsesforløp ved skader offpiste 00/01 03/04 06/07 10/11 Fall selv Påkjørt Kjørte på andre Kollisjon med fast gjenstand Hjelm offpiste Hjelm totalthodeskade offpiste Hodeskade totalt 00/01 22,5% 15,2% 9,7% 10,1% 03/04 30,8% 29,5% 9,6% 10,9% 11

12 12 Forts. fra foregående side: Skader ved offpistekøyring i Hemsedal skisenter % som brukte hjelm i 00/01 og talet auka kraftig til 81.7 % i 10/11 (p<0.01). Av skadane som skjedde off-piste i 10/11 var lokalisasjonen som følgjer: kne 24.1 %, skulder 12.0 %, rygg/ sete 10.8 %, arm 10.8 %, hand 10.8 %, legg 9.6 %, ankel/fot 7.2 %, hovud 6.0 %, mage/bryst 4.8 %, lår 3.6 % og nakke/hals 0%. Tala har stort sett vore stabile gjennom tiårsperioden med kne på topp og lår og nakke/hals på botnen. Hovudskader har vist ei nedgåande, men ikkje signifikant trend frå 9.7 % i 00/01 til 6.0% i 10/11. Diskusjon: Tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det er ei aukande interesse for off-pistekøyring i norske alpinanlegg. Andelen av dei besøkande i norske alpinsenter som køyrde off-piste auka frå 22.3 % i 2001 til 34.8 % i Difor skulle ein òg tru at talet på skader off-piste ville auke. I Hemsedal Skisenter har derimot tala på skader off-piste gått ned i same periode. Nedgangen er ikkje stor, men sidan talet på skader totalt har auka utgjer off-pisteskadane ein signifikant mindre del i 10/11. Når i tillegg besøkstalet i skisenteret har gått opp i perioden, tyder mykje på at dei som køyrer off-piste i Hemsedal Skisenter skadar seg mindre enn tidlegare. For å forklare denne nedgangen kan ein tenkje seg at dei som køyrer off-piste har vorte meir forsiktige dei siste åra. Eller at utstyret har vorte betre. Resultatet med tanke på skiutstyr peika i retning av at stadig fleire køyrer alpint både i og utanfor løypene. Med alpinutstyr fylgjer også utløysarfunksjon på bindingane, noko som kan vere med å redusere talet på skader off-piste. Telemark, som tradisjonelt har stått for mange av skadane off-piste, har også fått bindingar med utløysarfunksjon. Alle desse faktorane kan vere med på å forklare at talet på skader har gått ned trass i den auka populariteten off-piste har hatt. Anna litteratur på området fortel også om ei klar auke i omfanget av off-piste og frikøyring (4). Det vert spådd at talet på skader vil auke grunna den auka populariteten frikøyring har fått. Dette har alt gjort utslag på statistikken over skredulykker der frikøyrarar står for ein aukande del av dei som vert tekne av snøskred (9). Ein stor prosentdel av dei som skadar seg off-piste ser på seg sjølve som ekspertar innanfor sin disiplin, medan det er relativt få som klassifiserer seg som nybyrjarar. Delen som ser på seg sjølv som ekspertar har i tillegg auka med 10 % frå 00/01 til 10/11. Av skader totalt er det meir balanse mellom ferdigheitsnivået av dei skadde. Det er truleg dei mest erfarne ski- og brettkøyrarane som er på utkikk etter nye utfordringar. Det finn dei i det upreparerte landskapet. Nybyrjarane held seg i løypene og skadar seg difor oftare der. Desse funna kan vere med på å avkrefte frykta mi for at nytt og betre utstyr fører til at mindre erfarne søkjer tidlegare til off-pisten. Det kan virke som utviklinga av ferdigheiter og utstyr går i takt. Dei som vurderer seg sjølv som gode eller ekspertar stod for 82.5 % av skadane off-piste i 10/11. Dette viser at om ein skal drive førebyggande arbeid blant offpiste køyrarar bør ein sikte seg inn mot dei erfarne ski- og brettkøyrarane. Slik vil ein nå den største gruppa av dei som skadar seg off-piste. Likevel må ein ta omsyn til at det er visse svakheiter med resultata når det gjeld ferdigheit. Denne kategorien er sjølvrapportert og inneheld ein stor grad av subjektiv vurdering. Det kan tenkjast at utøvarane berre har fått betre tru på seg sjølv og eigne ferdigheiter i perioden. Dette kan ligge bak veksten i god/ekspert gruppa i perioden. Utifrå resultata kan det virke som dei som køyrer off-piste er ei selektert gruppe med tanke på ferdigheiter. Dette kan vere tilfelle, men det kan også hende at denne gruppa er selektert med tanke på trua på seg sjølv og eigne ferdigheiter. Dei som trur dei er flinke søker til offpisten for nye utfordringar. Her skadar dei seg og klassifiserer seg sjølve i etterkant som gode eller ekspertar på bakgrunn av ei subjektiv vurdering. Dette kan også vere ei forklaring på den store forskjellen når det gjeld ferdigheiter på skadde i og utanfor dei preparerte løypene. Off-piste er fall den klart hyppigste årsaken til skade. Det same gjeld i løypene. Logisk nok er kollisjon med fast gjenstand hyppigare blant skadane off-piste enn blant skader totalt. Off-pisten er som oftast full av tre og steinar ein kan kollidere med. Det som likevel er verdt å merke seg er at kollisjon med fast gjenstand som årsak til skade off-piste har auka jamt frå 00/01 til 10/11. Ein teori rundt årsaken til dette kan vere at skia i dette tidsrommet truleg vart breiare. Dette vil føre til at ein flyt betre oppå laussnøen og slik få større fart off-piste. Det kan tenkjast at auka fart fører til både fleire og alvorligare kollisjonar. Den enorme utviklinga når det gjeld breidde på ski ser ut til å ha flata noko ut. Vil dette føre til at talet på kollisjonar med fast gjenstand vil stabilisere seg eller vil det framleis auke? Kan aukinga i kollisjonar skuldast at ferdigheitene også har auka slik at fleire køyrer fort i skogen? Eller køyrer folk off-piste på nye område der det er tettare mellom dei faste gjenstandane (tre og steinar)? Alt dette vert berre spekulasjonar som ikkje kan bekreftast utifrå studiet mitt, men som det hadde vore svært interessant og sett nærare på. Hjelmbruk har tydelegvis vorte vanlegare både i og utanfor løypene. Dette samsvarar med forsking som er gjort på dette området (10). Det er interessant å sjå om den auka hjelmbruken har ført til færre hovudskader i den same perioden. I dette materialet ser det ikkje ut til at andelen av hovudskader har gått ned som følgje av auka hjelmbruk. Det kan vere at hovudskadane har vorte mindre alvorlege i perioden som følgje av hjelmbruk, men dette kan ikkje tala mine avdekke.

13 Hendelsesforløp ved skader offpiste 100,0% 80,0% Figur 60,0% 4 Påkjørt Hjelmbruk ved skadetidspunktet og talet på hovudskader frå ,0% til %-vis fordeling. 20,0% Hjelm Hjelm Hodeskade Hodeskade 0,0% offpiste totalt offpiste totalt 00/01 03/04 06/07 10/11 00/01 22,5% 15,2% 9,7% 10,1% 03/04 30,8% 29,5% 9,6% 10,9% 06/07 72,7% 57,5% 12,0% 10,9% 10/11 84,3% 81,7% 6,0% 11,6% Figur 4: Hjelmbruk vs hodeskader Fall selv Kjørte på andre Kollisjon med fast gjenstand Hjelm offpiste Hjelm totalthodeskade offpiste Hodeskade totalt 00/01 22,5% 15,2% 9,7% 10,1% 03/04 30,8% 29,5% 9,6% 10,9% 06/07 72,7% 57,5% 12,0% 10,9% 10/11 84,3% 81,7% 6,0% 11,6% Til samanlikning var fall det som førte til skade i 87.5 % av skadane totalt i 10/11, medan kollisjon med fast gjenstand utgjorde 3.8 %. Kollisjon med fast gjenstand utgjer ein signifikant (p<0.01) større prosentdel off-pist enn av skader totalt. Konklusjon: Til tross for aukande interesse for off-piste har andelen av skader som skjer off-piste vorte signifikant mindre siste ti år. Det er off-pistekøyrarar som beskriv seg som gode/ekspertar som står for dei fleste skadane. Fall som årsak til skade utgjer hovuddelen av skadane off-piste. Det er gledeleg at hjelmbruken har auka så kraftig i perioden. Utfordringa for tida framover ligg i å nå dei som klassifiserer seg som gode/ekspertar med fallførebyggande arbeid. Eit anna satsingsområde kan vere å bremse aukinga av skader som oppstår etter kollisjon med fast gjenstand. Data brukt i denne artikkelen er tilrettelagt og stilt til disposisjon i anonymisert form av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS (NSD). Verken Statistisk sentralbyrå eller NSD er ansvarlege for analysen av data eller tolkingane som er gjort i artikkelen. 90,0% 80,0% 70,0% 60,0% 50,0% 40,0% 30,0% 20,0% 10,0% 0,0% Hjelmbruk vs hodeskader 00/01 03/04 06/07 10/11 Hjelm offpiste Hjelm totalt Hodeskade offpiste Hodeskade totalt Takk til: Harald Lystad for lån av eit omfattande og interessant materiale. Cecilie Røe for kyndig og inspirerande vegleiing. 4. Odden A. Frikjøring i Norge: en studie av aktivitetens mønster og omfang, samt utøvernes bakgrunn og motiver for friluftslivsutøvelse. Stryn: 2002 Oct 27. Report No. 5. Odden A. Hva skjer med norsk friluftsliv?: en studie av utviklingstrekk i norsk friluftsliv Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet; , 6 s. : fig. p. 6. Tveito M. Skiskadeeksperten. Tidsskr Nor Lægeforen. 2005;125( 6): Ekeland A, Lystad H, Holtmoen A, Nordsletten L. Injuries in powder skiing. Scandinavian journal of medicine & science in sports. 1996;6(6): Litteraturliste: 1. Ueland O, Kopjar B. Occurrence and trends in ski injuries in Norway. British journal of sports medicine. 1998;32(4): Sulheim S, Holme I, Rodven A, Ekeland A, Bahr R. Risk factors for injuries in alpine skiing, telemark skiing and snowboarding--case-control study. British journal of sports medicine. 2011;45(16): Bere T, Florenes TW, Nordsletten L, Bahr R. Sex differences in the risk of injury in World Cup alpine skiers: a 6-year cohort study. British journal of sports medicine Alpinanleggenes Landsforening. Ansvar og sikkerhet i nedfarter: Anbefalte retningslinjer utarbeidet av Alpinanleggenes Landsforening [pdf] [updated 2005 Des cited 2013 Sep 2.]. Available from: hefter/ansvar_og_sikkerhet_i_nedfarter.pdf. 9. Brattlien K. snoskred.no [Internetpage] [cited 2013 Sep 9.]. Available from: Ulykker/. 10. Cundy TP, Systermans BJ, Cundy WJ, Cundy PJ, Briggs NE, Robinson JB. Helmets for snow sports: prevalence, trends, predictors and attitudes to use. The Journal of trauma. 2010;69(6):

14 Håndballgutta på tur 14 Håndball er en av Norges største idretter målt i antall medlemmer. Per hadde Norges Håndballforbund medlemmer, fordelt på 7500 spillende lag og 712 klubber. Idretten Av Harald Markussen fysioterapeut/manuellterapeut på Nimi og det norske herrelandslaget i håndball. e-post: nimi.no vår blir også stadig større i Norge, medlemstallet har økt 8% siden 2011 (Norges Håndballforbund). Håndball er en sport med høy hastighet og hyppige retningsforandringer, hopp, landinger og kontakt mellom spillere. Dette disponerer for idrettsskader relatert til både over- og underekstremitetene (Myklebust m.fl., 2011; Vlak og Pivalica, 2004). Moller m.fl. (2012) så på forekomsten av både akutte skader og belastningsskader som ga fravær fra trening og/eller kamp hos elitehåndballspillere (menn og kvinner). 517 deltakerne rapporterte via short message service text messaging (SMS). I løpet av 31 uker ble det rapportert inn 448 skader. 165 var belastningsskader (37%) og 283 (63%) var akutte skader. For seniorspillerne var insidensen av belastningsskader relatert til kne (0,5 pr 1000 deltakelsestime) og skulder (0,4 pr 1000 deltakelsestime) høyest representert. For deltakerne mellom 16 til 18 år var insidensen for belastningsskader 0,4 pr 1000 deltakelsestime for både skulder, kne og legg. Mens hos de yngste deltakerne, under 16 år, hadde belastningsskader relatert til legg høyest insidens, 1,1 pr 1000 deltakelsestime (Moller, et al., 2012). Dette er tall som underbygger behovet for en god langsiktig oppfølging av håndballspillere generelt. For landslaget er tett oppfølging spesielt viktig med tanke på at vi generelt sagt har færre topputøvere på herresiden enn de nasjonene vi konkurrerer med om å nå verdenstoppen. Behovet for medisinsk oppfølging er også omfattende sett i lys av de senskader etter konkurransestopp som en lang karriere på landslagsnivå kan gi. Organisering av herrelandslagenes medisinske team På herresiden har vi per nå fire landslag. Dette er landslag menn senior (LMS), landslag menn rekrutt (LMR), landslag menn 94 (LM94) og landslag menn 96 (LM96). I løpet av høsten etableres også landslag menn 98. Helseteamet for disse lagene består av 1 idrettslege, 6 fysioterapeuter og en massør. Seniorlagene har også med idrettspsykolog på utvalgte samlinger. Fra er undertegnede engasjert i 50% stilling som medisinsk

15 koordinator for helseteamet. Totalt sett vil dette teamet ende nær 250 samlingsdøgn i Håndballforbundet (NHF) satser betydelige ressurser på tett oppfølging av spillere knyttet til landslagene. Hvordan jobber det medisinske teamet? Med etableringen av medisinsk koordinator ønsker vi først og fremst å få en tettere oppfølging av landslagsspillere mellom samlinger i regi av NHF. For å få til dette har vi fra februar 2013 gjennomført ukentlig nettbasert skaderegistrering av samtlige spillere som er aktuelle for et av våre landslag på herresiden. I skrivende stund følges 105 landslagskandidater opp på herresiden. Spillere som er aktuelle for landslagene blir fortløpende meldt inn til medisinsk koordinator av landslagstrenerne. Skaderegistreringen sendes ut via Questback. Malen for skaderegistreringen har vi fått av Olympiatoppen (OLT), som i sin tid utarbeidet dette systemet for å følge opp de forskjellige idrettene i forkant av London OL. Helseteamet retter herved en stor takk til Olympiatoppen og spesielt Ben Clarsen for lån og hjelp. Foreløpig har vi god svarprosent på elektronisk skademelding, ca 80%. Vi bruker informasjonen for å kartlegge skadepanoramaet, forberede oss og spillerne til samlinger samt å ta direkte kontakt med spiller og klubb der dette er ønsket. Spillere på de to seniorlagene screenes årlig av landslagslege med blodprøver, hjertescreening og intervju etter OLT-skjema for helseundersøkelse av landslagsutøvere. Dette danner grunnlag for eventuelle individuelle tiltak for forebygging av sykdom, forebygging av skader og optimalisering av restitusjon. Vi gjennomfører også fra i år såkalt Functional Movement Screening (FMS) og andre utvalgte funksjonstester på samtlige 104 landslagskandidater på herresiden. Målet med dette er å i større grad individualisere basistreningen, samt å få et system for test-retest av basisferdigheter. EM kvalifisering herrer På ettermiddagen 9. juni møtes troppen på Gardermoen. Vi reiser til København denne kvelden, og videre til Tyrkia tidlig dagen etter. Det er 17 spillere og 5 ledere i alt, destinasjonen er byen Adana i Tyrkia. Det sportslige utgangspunktet er at vi ligger som nummer to i vår kvalifiseringsgruppe, der de to beste går videre til EM-sluttspillet i Danmark Foran oss på tabellen har vi Frankrike, et lag som har dominert EM, VM og OL de siste årene. Senest i OL i London 2012 tok Frankrike gullet. De to lagene bak oss på tabellen er Tyrkia og Litauen. Vi har to relativt klare seire mot disse lagene tidligere i kvalifiseringen, med henholdsvis 18 og 7 mål. Vi har også to tap mot Frankrike, en med 7 og en med 4 mål. Vinner vi en kamp til så er vi kvalifisert til EM-sluttspillet. Det betyr mye for mange på og rundt laget, og man merker tydelig optimismen og spenningen i troppen. Det er urolig og opptøyer i Tyrkia, utenriksdepartementet er kontaktet, men avgjørelsen om å reise er tatt. Håndball er en idrett som domineres av europeiske land. Tyrkia ligger som kjent langt sør i Europa, og det er ikke ofte våre landslagsspillere på herresiden konkurrerer i sydlige strøk. Vi er imidlertid godt forberedt med tanke på varmeakklimatisering. Doktor Torgalsen har holdt foredrag på forrige samling om hva som kan vente oss klimamessig utendørs, på hotellet og i hallen. Tyrkia Flyreisen går som smurt, og vi ankommer Adana ca klokken 13 i behagelige 37 grader. På hotellet blir vi denne gangen positivt overrasket, på tross av lokaliseringen i en trang og rimelig sliten gate ellers. Airconditionen virker og rommene er store. Doc inspiserer kjøkkenet, og går god for maten som serveres. Vi blir fort vant til 3 retters servering både til lunsj og middag under oppholdet, upåklagelig. Vanligvis har herrelandslaget et fellesrom på reisene våre. Der forebygger vi brakkesyke og fremmer lagånden med alt fra playstation på storskjerm, brettspill, bord-curling samt en og annen vaffelsteking med medbragt røre og kaffetrakting. Hotellet i Adana har ingen store fellesrom som passer til dette, men det er lite andre gjester så vi etablerer base for sosiale samlinger i lobbyen. På samlinger trener vi hovedsakelig 2 økter per dag. To håndballøkter eller en håndballøkt og en fysisk økt. På kampdager gjennomføres ofte en kort og lett taktisk økt på morgenen. Det viser seg at spillehallen ikke er tilgjengelig for trening på ankomstdagen, som vi hadde et ønske om. Dette løser vi ved at landslagets fysiske trener gjennomfører en 40 minutter lang basisøkt i et konferanserom. Høye håndballgutter, hopping og lav takhøyde viser seg å være en middels bra match. Friskestua etableres på rommet til meg som fysioterapeut. Her settes opp benk og vi pakker opp utstyr som i følge Doc kan brukes til å gjennomføre middels store feltoperasjoner. Vi prøver å unngå det, og lykkes som regel. I dag tas det opp status på skader meldt gjennom skaderegistreringen, samt nytilkomne skader. Det ser bra ut, kun en spiller har behov for redusert håndballtrening til en økt per dag. Vi setter opp medisinsk plan for samlingen. Det gjøres avtaler for teiping og annet som skal være på plass før avreise til trening. Doc gjentar hygieneinformasjonen. Det er relativt lange dager for helseteamet på samling. Dagen begynner som oftest og avsluttes når siste undersøkelse ellers behandling er gjennomført. I mesteskap med kamper som kan vare frem til klokken blir det ofte lange dager og netter med en tropp på spillere. En ny positiv overraskelse venter oss på morgentreningen dagen etter. Hallen er nyoppusset og fin. Her skal det visst arrangeres middelhavsleker om en mnd. Og jaggu er det ikke en velfungerende aircondition i hallen også, skuldrene til lege og fysioterapeut senkes til et akseptabelt nivå. Rengjøringspersonalet i Tyrkiske idrettshaller er svært rause, også med såpa på banen. Skuldrene på lege og fysioterapeut heves igjen. Treningene frem til kampdag gjennomføres uten de stor uhell. Det oppstår ingen nye skader som medfører fravær fra trening. En av spillerne opplever magesmerter oppkast. Han isoleres fra de andre spillerne, og tas hånd om av Doc. Kampdag På kampdagen gjennomføres en lett taktisk trening om morgenen. Gutta går inn i før-kampmodus, det inntas overraskende store mengder mat til lunsj og de fleste spillerne slapper av på rommet mellom lunsj og kampmåltid. Dette er den roligste perioden for 15

16 16 Forts. fra foregående side: Håndballgutta på tur helseteamet på samlingene, meg-tid på samling er sjelden vare. Avreise planlegges alltid slik at vi er i hallen 1,5 timer før kamp. Kampforberedelsene følger et fast mønster, og hver spiller har sine egne rutiner for å komme på rett spenningsnivå. Selve oppvarmingen er felles. I dag skjer det som helst ikke må skje. Landslagskapteinen gjør et spensthopp fra dyp knebøy. Han legger seg rett ned på gulvet, og forteller om en akutt smerte midt i korsryggen. Etter undersøkelser er vurderingen discogen smerte uten utstråling, og landslagstrener Robert Hedin informeres om at spilleren ikke er disponibel i kampen. I første omgang av kampen følger lagene hverandre tett. Det norske laget virker preget av stunden. Spillet på banen er tøft, og til tider litt vel tøft. Som fysioterapeut prøver jeg å følge med i de ulike situasjonene for å se eventuelle skademekanismer. Det er ikke alltid like lett, engasjementet er høyt. Så skjer det igjen. Visekapteinen vår blir taklet stygt med en albue i ansiktet. Jeg blir kalt ut på banen, spilleren ligger på magen og det er en del blod på gulvet. Det viser seg at leppa har fått et dypt og langt kutt. Doc tar med seg spilleren i garderoben for å sy. De to anførerne er med dette ute. Men likevel snur spillet til vår fordel, og vi leder klart til pause. Andre omgang utvikler seg som første omgang sluttet. Vi vinner til slutt med 12 mål på bortebane i Tyrkia, og er dermed kvalifisert til EM-sluttspillet i Danmark! Kvelden brukes til å slikke noen sår og forberede avreise tidlig dagen etter. Arendal Dagen etter reiser vi hjem til Norge, og skal spille siste kamp mot Litauen i Arendal Reisen går igjen fint, og vi ankommer hotellet i Arendal Vi har en treningsdag i Arendal. Trening og kamp skal gjennomføres i Sør Amfi, en fantastisk bra hall for håndball. Arrangementsstaben på sørlandet er i verdenstoppen. Men de har heldigvis spart litt på såpa. Ingen akutte skader på treningene dagen før kamp denne gang heller. Hvordan vil det faktum at vi allerede er klare for mesterskapet påvirke prestasjonen? Vi har jo skikkelig lyst å vise oss frem på hjemmebane. På kampdag er hallen fylt til randen av elleville tilskuere. I begynnelsen av 2 omgang får vår keeper en knallhard straffe midt i ansiktet. Resultatet er redusert sikt og klister på øyet. Øyedråper er fast inventar i medisinkofferten, og problemet kan håndteres i løpet av kort tid. Keeperen kan fortsette spillet. Kampen mot Litauen viser at vi er et bedre lag. Trenerne gir mange spillere tid på banen, og gutta holder seg på beina og intensiteten oppe hele kampen. Vi vinner Så er det hele brått over for denne gang. Alle som har jobbet med lag kan kanskje kjenne igjen vakuumet som kommer dagen etter en lang samling. Man har stått på timer mandag til søndag, fra 1-3 uker. Det har vært mange oppturer og noen nedturer. Vi har som igjen sett flere haller, hotellrom og flyplasser i løpet av reisen. Ikke alltid får vi sett så mye av stedene vi besøker. Hva er drivkraften da? Det er for meg følelsen av å tilhøre laget, det å tilhøre en prestasjonskultur. Å oppleve samholdet i det medisinske teamet, samholdet i ledergruppen og samholdet mellom spillere og ledere. Å dele en seier er fantastisk, men det er også veldig godt å erfare hvordan laget har jobbet seg gjennom vanskelige situasjoner sammen. Takk for samlingen. Vi avslutter med kampropet: UBUNTU! Referanser: Myklebust G, Hasslan L, Bahr R, Steffen K. (2013). High prevalence of shoulder pain among elite Norwegian female handball players. Scand J Med Sci Sports Jun;23 (3): Moller M, Attermann J, Myklebust G, Wedderkopp N. (2012). Injury risk in Danish youth and senior elite handball using a new SMS text messages approach. Br J Sports Med. Jun;46 (7): Vlak T, Pivalica D. (2004). Handball: the beauty or the beast. Croat Med J Oct;45 (5): trends, predictors and attitudes to use. The Journal of trauma. 2010;69(6): Alle foto: Harald Markussen/privat

17 17

18 Nye doktorgrader Disputas ved NTNU 5. desember 2013: Inger Lise Aamot «Feasibility of high-intensity interval training in cardiac rehabilitation» 18 Inger Lise Aamot Veiledere: Asbjørn Støylen (hovedveileder) og Trine Karlsen (biveileder) Institutt: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Finansieringskilde: Samarbeidsorganet Helse Midt-Norge og NTNU. Sammendrag av avhandlingen Intervalltrening på høy intensitet (85-95 % av maksimal hjertefrekvens) har vært vist å være en gjennomførbar, vel tolerert og tidseffektiv treningsintervensjon med tanke på å øke maksimalt oksygenopptak hos hjertepasienter, på kort sikt. De fleste treningsstudiene er imidlertid gjennomført i treningslaboratorier, med nøye overvåking av treningsintensitet. I klinikken gjennomføres treningen som gruppetrening, med et stort antall pasienter som deltar hver gang. Dermed er muligheten for direkte intensitetsstyring og kontroll mindre. Det overordnede formålet med denne avhandlingen var derfor å undersøke gjennomførbarhet av intervalltrening, både i en klinisk sammenheng og som hjemmebasert hjerterehabilitering. En randomisert studie ble gjennomført for å evaluere gjennomførbarhet og effektivitet av et 12 ukers hjerterehabiliteringsprogram bestående av intervalltrening, på to norske sykehus. Nitti pasienter med hjertesykdom ble inkludert og tilfeldig trukket til enten gruppetrening, tredemølletrening eller hjemmebasert trening. Deltakerne styrte intensitet selv ved hjelp av pulsklokker, og de trente intervalltrening to ganger i uka. Resultatene viste at tredemøllegruppa økte oksygenopptaket betraktelig mer enn de som trente hjemme, på grunn av at flere i hjemmetreningsgruppa ikke trente etter protokoll. Ved analyse av de som trente etter protokoll, var det derimot ingen forskjell mellom gruppene i økning i maksimalt oksygenopptak. Oppnådd treningsintensiteten var som foreskrevet i alle grupper og de aller fleste gjennomførte hele treningsperioden. Vi gjennomførte deretter en oppfølgingsstudie etter et år for å undersøke hvor mange av deltakerne som fortsatte å trene etter hjerterehabilitering med intervalltrening. Av de 83 deltakerne som fullførte hjerterehabiliteringen var 76 av dem tilgjengelige i denne studien. Etter et år var maksimalt oksygenopptak var fremdeles betraktelig høyere enn ved oppstart. De som hadde trent hjemme viste en sterk tendens til høyere fysisk aktivitet sammenlignet med de som hadde trent på sykehus. Ellers var det ingen betydningsfulle forskjeller mellom gruppene. Til slutt gjennomførte vi en crossover studie hvor vi undersøkte om intensitetsstyring ved hjelp av subjektiv opplevelse av anstrengelse var tilstrekkelig for å komme opp i ønsket treningsintensitet under intervalltrening i hjerterehabili-tering. Vi fant at subjektiv opplevelse av anstrengelse resulterte i lavere treningsintensitet enn ønsket, og betydelig lavere sammenlignet med når treningen ble styrt ved hjelp av pulsklokker. Avhandlingen oppsummert viser at intervalltrening kan gjennomføres effektivt også i klinikk eller som hjemmetrening i hjerterehabilitering. Hjemmetrening ser ut til å bidra positivt til videre fysisk aktivitet. Ønsket treningsintensitet under intervalltrening oppnås best ved hjelp av pulsklokker.

19 Disputas ved NTNU 20.juni 2013: Jørn Heggelund «Fitness, health and exercise training therapy in patients with schizophrenia» Jørn Heggelund Veiledere: Professorene Gunnar Morken, Jan Hoff og Jan Helgerud Institutt: Nevromedisin Finansieringskilde: St. Olavs Hospital, NTNU. Sammendrag av avhandlingen Pasienter med schizofreni dør tidlig på grunn av hjertekarsykdom (HK) og har redusert gangfunksjon. Redusert fysisk arbeidskapasitet er nært knyttet til risiko for HK og til gangfunksjon målt som mekanisk nytteeffekt men har vært mangelfullt beskrevet for schizofreni gruppen. Få har undersøkt om trening kan normalisere fysisk arbeidskapasitet hos pasienter med schizofreni. I denne PhD avhandlingen har vi; I) sammenlignet utholdenhet (peak oksygenopptak) hos pasienter med schizofreni med normalverdier fra befolkningen, og evaluert sammenheng mellom utholdenhet, risikofaktorer for HK og livskvalitet, II) undersøkt effekten av effektiv utholdenhetstrening på mekanisk nytteeffekt for gange, risikofaktorer for HK, psykiatriske symptomer og livskvalitet, III) sammenlignet effekter av maksimal styrketrening og konvensjonell styrketrening hos friske, og IV) undersøkt effekten av maksimal styrketrening på maksimal styrke, mekanisk nytteeffekt for gange, psykiatriske symptomer og livskvalitet hos pasienter med schizofreni. I artikkel I, fant vi at utholdenheten til menn med schizofreni er 74 % av det normale. Forskjellen tilsvarer nærmere 30 år med aldring. For kvinner er utholdenheten 89 % av det normale, men ikke signifikant redusert. Kontrollert for alder, kjønn og røyking er det er 28 ganger mer sannsynlig at pasienter har en eller flere risikofaktorer for HK, hvis utholdenheten er redusert. Opplevelsen av god fysisk funksjon, generell helse, vitalitet og sosial funksjon øker med økende utholdenhet i pasientgruppen. 33 pasienter deltok i studien. I artikkel II, fant vi at 8 uker med intensiv aerob intervalltrening økte utholdenheten med 12 % og mekanisk nytteeffekt for gange med 12 % sammenlignet med ingen effekt i kontrollgruppen som spilte dataspill (Tetris). Ingen av gruppene endret psykiatriske symptomer eller risikofaktorer for HK. I artikkel III, fant vi at maksimal styrketrening gir større endring i maksimal styrke, eksplosiv styrke og arbeidsøkonomi sammenlignet med konvensjonell styrketrening som ofte benyttes av begynnere og i trening av pasienter. I artikkel IV, fant vi at 8 uker med maksimal styrketrening økte maksimal styrke med 38 % og mekanisk nytteeffekt med 20 % hos pasienter med schizofreni sammenlignet med ingen effekt i kontrollgruppen som trente på å spille Tetris. Konklusjonen på avhandlingen er at pasienter med schizofreni har redusert fysisk arbeidskapasitet og at det trolig bidrar til økt risiko for HK og redusert livskvalitet. Intensiv aerob intervalltrening og maksimal styrketrening øker utholdenhet, styrke og gangfunksjon og bør bli en del av standard behandling. 19

20 Disputas UiO 1. november: Eirik Kristianslund «Motion analysis of drop jumps and cutting maneuvers» 20 Eirik Kristianslund Veiledere: Førsteamanuensis Tron Krosshaug, professor Roald Bahr og professor Lars Engebretsen. Institutt: senter for Idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole og Medisinsk Fakultet, Universitetet i Oslo Sammendrag av avhandlingen I denne avhandlingen har forsker og lege Eirik Kristianslund undersøkt hvordan kvinnelige håndballspillere gjennomfører hopp- og fintebevegelser. Tidligere forskning tilsier at spillernes knebelastning påvirker risioken for en fremre korsbåndsskade. Hvert år opereres omtren 1600 nordmenn for denne skaden, og de fleste skader seg i ballidretter. En korsbåndskade setter utøveren ut av spill i 6-12 måneder, og mange blir tvunget til å avslutte sin idrettskarriere som følge av skaden. På sikt utvikler mange artrose. Tidligere studier har imidlertid vist at mange av skadene kan forebygges, og med riktig trening kan skadeforekomsten reduseres med mer enn 60%. Trening av finteteknikk er en viktig komponent i slik skadeforebyggende trening. Kristianslund og medarbeidere fant at finteteknikk med smale finter, knær over tær og landing på tærne kan redusere knebelastningen betydelig. Bevegelsen fallhopp anvendes ofte for å identifisere spillere med redusert knekontroll. Fra en sammenlikning av hopp- og fintebevegelser fant Kristianslund og medarbeidere at det var liten sammenheng mellom hvilke utøvere som har høy knebelastning i de to bevegelsene. Dette viser problemene med å bruke hopptester til å vurdere skaderisiko ettersom skaden oftest skjer i forbindelse med fintebevegelser. Avhandlingen viser også at noen av de tidligere anvendte metodene for selve bevegelsesanalysen kan påvirke resultatene og lede til feil konklusjoner. Disse funnene vil kunne ha betydning for valg av me toder i fremtidig bevegelsesanalyse. For å gi klare svar om skaderisiko er man nødt til å teste utøvere før de blir skadet, og undersøke forskjellene mellom de som skader seg og de som holder seg skadefrie. Doktorgradsprosjektet til Kristianslund er en del av et større prosjekt i eliteserien for kvinner i håndball og fotball, hvor 1000 spillere er blitt testet siden Når dette prosjektet er fullført, vil vi ha mer kunnskap om hva som øker risikoen for fremre korsbåndsskader, og hvordan spillerne bør trene for å unngå fremtidige skader. Teksten er bearbeidet og gjengitt med tillatelse fra Norges Idrettshøgskole ved Andreas Birger Johansen. Foto: Andreas Birger Johansen.

21 21 IDÉ DESIGN LAYOUT TRYKK FERDIGGJØRING ar spissfollotrykk AS h de fleste kompetanse på trykksakområder innen kan hjelpe produksjon. Vi ser i framdeg med alle fa fra idé og stillingen, helt duksjon utforming til pro. og distribusjon r pris Ta kontakt fo Håndverksveien 2, Berghagan industriområde Postboks 96, 1403 Langhus Tlf.: Fax: E-post:

22 Klinikk 24 s casehjørne Langvarig lyske- og hamstringsproblematikk hos fotballspiller 22 Aktuell historie Mannlig fotballspiller på 21 år. Vært på landslag og involvert i tippeligaklubb. Kommer pga. smerter ved tuber ischiadicum med utstråling mediodistalt 10 cm. Han har også smerter i os pubis med radierende smerter langs adduktor longus. Alt lokalisert til høyre side. MR Av Tord Morten Moen Manuellterapeut Klinikk24, Tromsø. viser margødem fra ramus inferor til ramus superior pubis, samt ødem i obturatorus externus. Tidligere MR av lumbal columna påvist lite prolaps. Spilleren har hatt plager i totalt 4 år, men nylig oppstod akutt forverring. Han forteller at tidligere rehabilitering har vært passivt preget, og at når den har rettet seg inn mot aktiv rehabilitering så har behandlingen blitt avsluttet uten noen spesifikk klargjøring mot fotball. Føler selv at han ikke har vært klar. Har presset seg gjennom de siste 4 årene og har vært mye inn og ut på grunn av smerter. Fokuset har ofte vært å bare klare seg gjennom uken, for så å spille kamp. Status ved første konsultasjon er at han ikke klarer å spille eller gjøre noen fotballignende bevegelser uten smerter. Han har også smerter i daglige aktiviteter og av og til i hvile. Undersøkelse: Fysisk fremstår han som bra trent, ingen anisomeli eller andre avvik. Nevro: Noe nevromekanosensitiv n. Ischiadicum ved slump test, ellers ua Lumbal columna: Noe hypomobil, ellers god kontroll og godt samspill med hofte og bekken. Hamstrings: Svakhet og smerter ved test av mediale hamstrings Adduktorer: God lengde og god kraft ved isometriske tester på benk. Weak link testing i sideliggende med fot på benk provoserer smerter, har her en klar sidefoskjell i styrke. Sliding (modifisert fra Askling) tester er også provoserende, både i sagital og frontalplanet. 1-bens knebøy: God stabilitet Palpasjon: Smerter utspring adduktorer og utspring hamstrings, mest mediodistalt her. Vurdering: Adduktor tendinopati? Semimembranosus tendinopati? Obturator externus tendinopati? Osteitis pubis? Etter undersøkelsen syntes jeg det var vanskelig å komme med en helt klar vevsdiagnose. Jeg valgte derfor å jobbe mer rettet mot en patomekanisk diagnose, og hva som var hans funksjonelle problem. Jeg vurderte totaliteten til å være sekvele etter mislykket rehabilitering med nedsatt muskulær utholdenhet og styrke. Behandling: Første ledd var å ta utøveren ut av all fotballaktivitet. Dette ble gjort i januar under oppkjøringen til sesong. Han spilte da i 2. divisjon. Det ble igangsatt et rehabiliteringsopplegg hvor fasene ble styrt av funksjon og symptomfrihet snarere enn tid. Fase1: Varighet 4 uker 1 x daglig Øvelser rettet mot stabilitet og mobilitet i hofte og lumbal. (Disse skal være gjennomgående i hele rehabiliteringen.) Instruert i progresjon og variasjon. Ingen løp Forlengende øvelser for hamstrings, psoas og adduktorer. (modifisert fra Askling) 3 runder med ESWT langs utspringet av adduktor longus og tuber ischiadicum, samt 10 cm mediodistalt. Minimum 7 dager mellom hver behandling.

23 Fase 2: Varighet 4 uker Annenhver dag Starter opp med løp, instruerer i symptomfri progresjon. Legger på flere øvelser for hamstrings og adduktorer, tar i bruk prinsipper fra heavy slow resistance training. 1 runde med ESWT over samme område som sist Fase 3: 4 uker I denne perioden slapp smertene i det daglige, han kjente heller ingen smerter under øvelsene. Løps- og spurtøvelser, vekt på retningsforandringer. Hele tiden fokus på symptomfri rehabilitering Fortsetter med spesifikke øvelser for hamstrings og adduktorer, legger på mer plyometriske utfordringer. Fase 4: 4 uker Gradvis tilbake til fotball. Avtaler legges med spiller og trener for å styre progresjonen og hindre overivrighet Legger på ett og ett element per fotball økt med minimum 1 dags hvile mellom hver. Oppsummering: Utøveren fikk komme gradvis tilbake til spill gjennom mer og mer spilletid på B-lag, før han ble erklært klar for spill med A-laget. Han spilte fast gjennom resten av sesongen, og er nå 10 måneder senere symptomfri. Han har jobbet med adduktor og hamstringsøvelsene som et forebyggende tiltak, kombinert med 11+ øvelsene før hver eneste trening og kamp. Hva har jeg lært? Ærlig arbeid, nøyaktighet og tid er avgjørende faktorer for å lykkes med kroniske lyske- og hamstringsproblemer. I tillegg er det essensielt med compliance fra utøveren og aksept fra treneren. Foto: André Fagerborg 23 Bilde 1 Bilde 2-5 Bilde 3 Tung adduksjonstrening i lukket kjede. Jobber inn mot Slidere i ulike retninger for å fasilitere aktiv forlenging av plyometrisk trening. Fokus på stabilitet i hele kjeden.. hofte muskulatur. Vurderer viktigheten av å ha en normal bevegelighet i kontralaterale hofteleddsbøyere som viktig for bekkenets stilling i affisert stilling. Disse øvelsene setter krav til stabilitet i columna, mobilite og styrke i hofter. Bilde 4 Bilde 5

24 Respons fra leserne Muskel-skjelettradiologi refleksjoner i forbindelse med innlegg i siste nummer ved radiolog Roar Pedersen 24 Aller først flott at det er dannet en muskel-skjelettundergruppe i Radiologforeningen. Og flott at en erfaren radiolog som RP tar opp diverse Av Per Sunde lege ved Skulderklinikken/ Klinikk Frogner problemområder. Jeg mener også at han med sitt bidrag i NIM 3 om bildediagnostikk for allmenlegene - Bildediagnostikk ved muskel-skjelettlidelser i allmennpraksis bragte inn en del nyere, moderne trender. For fortsettelsen av dette er det nå viktig at også RP som nåværende leder i nevnte gruppe, og som så vidt jeg vet styremedlem i Radiologforeningen, ser sin besøkelsestid til å strekke hendene ut horisontalt / lateralt til andre utøvergrupper enn radiologene. Med det mener jeg at han må begynne med å se at nær alle radiologmiljøene i Norge har forsømt seg når det gjelder bruk av ultralyd på muskelskjelettområdet. Det er bemerkelsesverdig at RP i år 2013 i en artikkel om muskel-skjelett-billeddiagnostikk i et idrettsmedisinsk tidsskrift ikke omtaler ultralyd! Her er det mange oppgaver å gripe fatt i. Toget ruller, og radiologene behøves med all sin tyngde. Jeg skal ikke her repetere velkjente argumenter for og imot de forskjellige modalitetene. Vi vet dessverre mye om at money rules the world... Jeg tror likevel at verden nå er i ferd med å innse at man ikke kan/ bør leve med fortsatt neglisjering av ultralydbruk innen en rekke felter innen muskel-skjelett. Når det for eksempel gjelder skulder, er min påstand at det nå begynner å bli gjennomslag for at de fleste non-traumatiske skuldre utmerket godt i erfarne hender kan ultralydscreenes for å avdekke/utelukke kliniske relevantheter. Meg bekjent er det knapt noen norske radiologer som behersker både MR og ultralyd. Enhver muskel-skjelettradiolog som ikke gjør det vil ideelt sett ha et handicap. Og hvis jeg skulle si det litt brutalt: Enhver radiolog har som ikke-kliniker allerede et handicap i forhold til en erfaren kliniker når det gjelder å sette morfologiske funn inn sine rette sammenhenger. Jeg kjenner til at RP er en dyktig og ivrig MR-entusiast. Det er mulig han som undertegnede er litt engstelig for at ultralyd nå sprer seg kanskje litt vidløftig noen ganger uten tilstrekkelige treninger i mange (kanskje for mange?) separate kliniske miljøer med betydelig fare for manglende kvalitetssikringer. Når det er sagt: Mitt ståsted er at den bølgen som nå går for ultralyd blant diverse klinikere både både leger og andre bør hilses velkommen. Norske radiologer bør her spille en sentral veilederrolle som det gjøres i enkelte ledende miljøer ute i verden. Med andre ord: Det er haugevis av både praktiske og faglige utfordringer. Jeg tror at dedikerte radiologer vil gjøre klokt i å alliere seg med de toneangivende kliniske miljøene, og at de sistnevnte på sikt bedre enn i dag forsøker å samordne sine ultralydmiljøer.

25 FFI IDRETTSFYSIOTERAPISEMINAR MED ETTERFØLGENDE ÅRSMØTE Tema: Skulder-rehabilitering: Overføre vitenskapen til klinikken. Teori og praksis. Dato: Torsdag 27. februar og fredag 28. februar 2014 Sted: Oslo, Ullevål stadion, UBC Kursholder: Professor Ann Cools, Belgia Pris: FFI medlemmer kr NFF medlemmer kr Ikke NFF-medlememmer kr For mer informasjon, følg med på FFIs facebookside eller på hjemmesiden: 25 Faggruppen for Idrettsfysioterapi avholder årsmøte torsdag like etter at faglig program er ferdig. Alle medlemmer er velkomne! Det vil bli servert pizza i forkant av årsmøtet. VELKOMMEN! Faggruppen for Idrettsfysioterapi NIMF INVITERER TIL KVELDSKURS MED ETTERFØLGENDE ÅRSMØTE TORSDAG 12. MARS 2014 Sted: Olympiatoppens lokaler ved Sognsvann Program: : Bespisning : Klinisk undersøkelse av skulder. Teori, demonstrasjon og praktisk trening. Ved Nils Gunnar Juel : Klinisk undersøkelse av hofte. Teori, demonstrasjon og praktisk trening. Ved Nils Gunnar Juel : Årsmøte i NIMF Egenandel for mat kr 150,- som betales kontant ved fremmøte. Påmelding innen 5.februar til: VELKOMMEN! Mvh. styret i NIMF, ved Eva Birkelund, leder Anne Brodwall, møteansvarlig Bent Ingebrigtsen, møteansvarlig

26 Idrettsmedisinsk Høstkongress Årets Idrettsmedisinske høstkongress gikk av stabelen i Sandefjord november, med rekordstor deltagelse. Det faglige programmet inneholdt et vidt spekter av temaer innen de to store Av Ingrid Eitzen Fysioterapeut/PhD Redaktør Norsk Idrettsmedisin e-post: com hovedfeltene Idrettsmedisin og Fysisk Aktivitet og Helse. Plenumsforelesningene hadde fokus på blant annet skulder- og albueskader, sykelig overvekt, kvinnehelse og trenings- og helsetrender. Karim Khan, Heather McKay og Ann Cools var de store internasjonale profilene i år, og de innfridde forventningene med gode og lærerike forelesninger. I tillegg fikk alle vi som var tilstede oss både en god latter og noe å tenke på, da Kristian Fjellanger, forfatteren av boken «Feit mitt liv som tjukkas», holdt sitt foredrag om skammen ved å være sykelig overvektig, og hvordan han ved hjelp av kostholdsendring og trening har klart å slanke vekk halve kroppsvekten. Årets vinnere av Takeda Nycomeds forskningspriser: Marianne Martinsen (i midten) og Hege Grindem. Lengst til venstre prisutdeler Brita Sangholt fra Takeda Nycomed. Som alltid var det også en rekke gode workshops og frie foredrag. De seks beste frie foredragene var nominert til Takeda Nycomeds forskningspriser. Marianne Martinsen, stipendiat ved Sesjon for Idrettsmedisin, Senter for idrettsskadeforskning på Norges idrettshøgskole vant reisestipend på kroner for å kunne presentere studien «The brief eating disorder in sport-questionnaire (BEDS-Q): ny enkel metode tilpasset unge kvinnelige elite-idrettsutøvere» ved American College of Sport Medicines kongress i 2014 i Orlando. Hege Grindem, stipendiat ved Norsk Forskningssenter for Aktiv rehabilitering (NAR) og Seksjon for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole vant stipend på kroner for studien «Rekonstruksjon eller ikke-operativ behandling etter fremre korsbåndskade: knefunksjon, idrettsdeltakelse og nye kneskader». Vinner av NIM-prisen for beste kasuistikk gikk til Stian Rosnes, fysioterapeut ved Stavanger Idrettsklinikk, for kasuistikken «En personlig kasuistikk av et osteoaskrom i venstre tibia hos en 7 år gammel jente», som ble publisert i NIM nummer Stian var dessverre ikke til stede på kongressen, men Maria Øgreid Leitao mottok prisen på prisvinnerens vegne. Til slutt gikk den prestisjetunge Nimiprisen til Ben Clarsen, fysioterapeut og stipendiat ved Sesjon for Idrettsmedisin, Senter for idrettsskadeforskning på Norges Idrettshøgskole. Clarsen fikk prisen for studien «Development and validation of a new method for the registration of overuse injuries in sports injury epidemiology: the Oslo Sports Trauma Research Centre (OSTRC) overuse injury questionnaire». Artikkelen ble publisert i British Journal of Sports Medicine i oktober 2012 og kan leses i sin helhet via denne linken: content/47/8/495.full?sid=9dc38d8e- 0f0b d1-ccf8bb814ec6 Ben Clarsen mottar Nimi-prisen på kroner fra Terje Halvorsen, adm.direktør ved Nimi.

27 Æresmedlemskap i NIMF: Overlege Lars Kolsrud Lars Kolsrud gratuleres med æresmedlemskapet av NIMF-leder Eva Birkelund. Lars Kolsrud ble under Høstkongressen utnevnt til æresmedlem i NIMF. Lars ble utdannet fysioterapeut i 1974 og lege i 1981, ble autorisert som idrettsmedisiner i 1993 og spesialist i fysikalsk medisin i Han har over flere tiår ytt stor og meget bred innsats for foreningen, og vært sterkt bidragende til utviklingen av både NIMF og idrettsmedisinen nasjonalt og internasjonalt. Lars har hatt tallrike engasjementer både som formann i NIMF og som laglege for en rekke ulike elite- og landslag fra 1986 og frem til i dag. Han har også vært lege ved tre vinter-ol (2002, 2006 og 2010) og to sommer-ol (1988 og 2000). Videre har Lars vært dopingkontrollør både nasjonalt og internasjonalt siden 1992, og vært prosjektleder for Idrettsforbundets spesialistgruppe i doping. Han har skrevet to bøker, holdt et stort antall forelesninger og foredrag i inn- og utland, ved særforbundseminarer og kongresser, og bidratt som komitemedlem og møteleder ved en rekke anledninger. I begrunnelsen for æresmedlemskapet trekkes det frem at Lars har et stort nettverk både blant utøvere og kolleger, er faglig oppdatert og deler raust sine kunnskaper med andre. Han har vist positive holdninger i det praktiske liv som vi gjerne forbinder med det beste av norsk idrettsmedisin, og vært en meget god og viktig miljøskaper med sitt gode humør og empatiske, uselviske vesen. Lars Kolsrud har frontet idrettsmedisin og utøvere i media på en god måte. Vi gratulerer Lars med vel fortjent ærsmedlemskap! 27 Under banketten lørdag kveld var det flere som mottok velfortjent heder og ære. Lars Kolsrud ble utnevnt til æresmedlem av NIMF etter lang og tro tjeneste for det idrettsmedisinske miljøet i Norge. Terje Halvorsen mottok blomster for flott innsats gjennom årene som leder av NIMF. Videre ble følgende utnevnt som autoriserte Idrettsleger NIMF og Idrettsfysioterapeuter FFI: Eva K. Birkelund (NIMF) Arne Haugli (NIMF) John Inge Netland (NIMF) Finn Håkon Reknes (NIMF) Tone Grønmo (NIMF) Nils Ivar Leerand (NIMF) Yngve Myhre (FFI) Maria Sommervold (FFI) Torstein Kvamme Liavåg (FFI) Anne Jahren (FFI) Maria Øgreid Leitao (FFI) Tord Morten Moen (FFI) Stian Rosnes (FFI) Tidligere leder av NIMF, Terje Halvorsen, fikk blomster som takk for innsatsen Alt i alt var årets kongress en stor suksess - vi gleder oss allerede til vi ses igjen i Tromsø i 2014! Noen av de nye autoriserte Idrettslegen og Idrettsfysioterapeutene, f.v. Tone Grønmo, Tord Morten Moen, Maria Øgreid Leitao, Anne Jahren, Maria Sommervold og Finn Håkon Reknes. De øvrige var ikke til stede da bildet ble tatt.

28 Han er ikke negativ til andre modaliteter i Seneoverbelastningsskader; profylakse og rehabilitering FFI høstseminar 2013 Av Aleksander Killingmo Fysioterapeut/MSc Idrettsvitenskap ved Nimi og BJørkelangen Fysikalske Institutt. e-post: 28 Faggruppen for idrettsfysioterapi holdt vårt årlige høstseminar på Ullevaal stadion 12. og 13. September. Vi ønsket å se nærmere på seneoverbelastningsskader, hvordan de best behandles og hvordan forebygge slike skader, basert på forskningsbasert kunnskap og klinisk erfaring. Christian Couppé, PhD fra Sportsmedisinsk institutt ved Bispebjerg hospital og universitetet i København holdt seminaret. I tillegg fikk vi høre om bruken av PRP og sklerosering på senelidelser av Thomas Torgalsen, lege ved Olympiatoppen. Maria Øgreid Leitao, spesialist i idrettsfysioterapi ved Stavanger idrettsklinikk, presenterte en aktuell utøverkasusistikk. I: Tendinopatier Hva er tendinopati egentlig? Seminaret startet friskt med en grundig gjennomgang av senens anatomi og fysiologi, samt en innføring i makrobildet av mekanotransduksjon. Verdt å merke seg er, at som kjent for mange, tendinopati ses på som en seneoverbelastningsskade, og ikke en inflammatorisk tilstand. Tendinopatier kjennetegnes av flere degenerative faktorer man kan se i et mikroskop (fascikulære mikrorupturer, uorganiserte kollagenfibriller, hyperplasi, metaplasi, økt andel grunnsubstans, økt vanninnhold og innvekst av nerver og blodkar), men altså ingen tegn til aktiv betennelse. Vi fikk også presentert forskning som viser en forventet bruddstyrke på ca 1000kg per kvcm i en frisk sene, og at trening gjennom mekanotransduksjon viser seg å gi senevev som er tykkere, men som også er sterkere på kvcm i tverrsnitt. Det synes jeg er litt morsomt, og nyttig, å ha med i forklaringsmodellene til pasienter tilbake i klinikken. Hvem? Risikofaktorene for senelidelser er mange, og varierte. Menn er mer utsatt enn kvinner, og økende alder, høy vekt, kroppssammensetning og diabetes er kjente risikofaktorer. I tillegg finnes det noen genetiske faktorer, slik at de som har hatt slike senelidelser tidligere eller har familie som har vært plaget antagelig er ekstra utsatt. Aktive pasienter som endrer treningsvaner skal man være obs på. Både økt treningsvolum og/eller intensitet, endret treningsunderlag (gjerne til hardere), ensidig belastning og endret treningsform kan være utløsende faktorer. Det viser seg også blant idrettsutøvere at bl.a. de som er gode hoppere, samt de som har nedsatt dorsalfleksjon i ankelen, er mer utsatt for belastningsskader i senene Figur 1: i underekstremiteten. Biomekaniske varianter som calcaneovalgus og valgu sering av knær kan også være bidragsytende for å utvikle en senelidelse. Undersøkelse I København har Christian Couppé pasienter med tendinopatier som blir henvist til ham av andre fysioterapeuter og leger i Danmark. Han anslår at av disse pasientene, er det bare 50% som har faktisk tendinopati. Dette understreker at klinisk undersøkelse er vanskelig, testene har ikke god reliabilitet eller sensibilitet, differensialdiagnosene er mange, og en klinisk diagnose kan være usikker til tross for at pasientene har vært hos erfarne klinikere. I tillegg til å ha risikofaktorene nevnt over i bakhodet, oversikt over treningsdagbok og verdiene fra spørreskjemaer for smerte og funksjon (VISA-A, KOOS) Figur 1

29 For å understøtte den kliniske diagnosen anbefaler Christian diagnostisk til idrett ultralyd. Det er en god, Tilbake rask og relativt billig form for undersøkelse, og Redusert idrettsaktivitet synes nødvendig i perioden Christian har fordelen at det er vil en dynamisk instruere undersøkelse de fleste idrettsutøvere i HSR protokoll. med rehabilitering, Etterhvert men noe kan tillates. som Pasienten senen hvor man kan få bilder fra forskjellige vinkler og kan anvende en smertemonitoreringsmodell tilheler og plagene forsvinner, må utøveren forberedes til idrett. Dette gjøres best ved leddstillinger. Ultralyd med Doppler fungerer (figur 2), hvis pasienten klarer selv å holde seg til utøveren godt Det for å oppdage vist gradvis innvekst at kollagensyntesen av kappilærer trener i senen, mer øker plyometrisk, kraftig når vevet med 2-3 belastes, dagers retningslinjene men restitusjon kurven og administrere flater mellom aktivitet raskt i henhold hver økt men ut er ved igjen sensitivt varig for aktivitet, bevegelse. En ultralydundersøkelse treningen har også styrke i at må den er tilpasses et Figur hver 1 viser en enkelt matrise med vurderinger utøvers som toleranse ligger og den enkelte idretts kra slik at styrketrening ganske raskt tar ut potensialet til denne. for økt Denne pedagogisk produksjon verktøy for av å forklare kollagent pasienten hva bindevev, som til grunn samtidig for å velge HSR som eller eksentrisk av senen trening. I begge tilfeller skal treningen være tung, og For senen, vil strekken fra eksentrisk eller HSR styr- fortsetter To load or å not stresses to load ved HSR er skadet, omfanget og eventuelt vise fremgang. Som videre protokollen et screeningverktøy aktivitet. kan ultralyd Blir fortsettes fange belastningen i tillegg opp smerte for tolereres langvarig, til denne under treningen, eller treningen. men den etterpå. generelle Det ketrening belastningen handler om være den samme. Begge for progresjon treningsformene stor av krefter asymptomatiske som patologiske senen forandringer utsettes i senen og for, Treningen men skal vedvare tid i til 8-12uker skikkelig før fremgangen restitusjon, fører til at man rekrutterer og monitorering et større antall muskel- av totalbelastningen Figur 3 (figur 3): tillates. Pasienten kan anvende en smertemonitoreringsmodell (figur 2), hvis pasienten klarer selv å holde seg til retningslinjene og administrere aktivitet i henhold til denne. Figur 2: Figur 2 To load or not to load For senen, vil strekken fra eksentrisk eller HSR styrketrening være den samme. Begge treningsformene fører til at man rekrutterer et større antall muskelfibre, og derfor stresser senen jevnt i hele tykkelsen. Dette påvirker senen i større grad en ved ordinær (fortsatt løpetrening, ikke aktivitetstilpasning) vil de katabole faktorene ved trening forebygge plager i et tidlig stadium. Den mest åpenbare utfordringen med ultralyddiagnostikk er dag, mens den eksentriske treningsprotokollen vurderes. HSR protokollen trenes bare annenhver overgå de anabole i senevevet, og resultanten blir negativ. Etter 48 timer avtar resultatet er sterkt avhengig av en god undersøker, er anbefalt 2ganger per dag, 7 dager i uken, men produksjonen av kollagent bindevev, og utsatt for artefakter. som er den positive Christian effekten filosoferer om av at også denne tunge treningen kan lastes tyngre og brukes med samme frekvens styrketreningen, og det er på tide med nytt påfyll, altså som en HSR ny treningen. treningsøkt. som bakteppe for den kliniske undersøkelsen, bør en kliniker se på biomekanikken i noen funksjoner og hvordan dette belaster senen. Videre danner Christian konsentrisk selv grunnlaget styrketrening. for diagnosen ved å palpere senen etter smerte, fortykning og krepitasjon. I skulderen, hvor direkte palpasjon av rotatorcuffen er vanskeligere, bruker han impingement-tester. Hans erfaring er at styrke og strekktester ofte er negative, tross reell tendinopati. Behandling Christians behandlingsmodell er basert på kunnskapen som foreligger fra forskningen, og erfaring fra klinikken. Han jobber med pasienter med forskjellig bakgrunn, og poengterer at det for ham ikke finnes en universell oppskrift. Alle behandlingsforløp må individualiseres, men hovedtiltaket er alltid styrketrening. Han tar utgangspunkt i to styrketreningsprotokoller: Den eksentriske protokollen utviklet av Håkan Alfredsson, og en tung langsom styrketrenings protokoll (HSR) som han selv har vært med på å utvikle. En sene vil, hvis den avlastes helt, miste en hel del av sine mekaniske egenskaper, og meget langsomt bedres ved gjenopptrening. Belastes den som tidligere, vil den mest sannsynlig fortsatt overbelastes slik at degenerasjonen av vevet fortsetter. Det gjelder å belaste tilstrekkelig, slik at man får den gode virkningen av mekanotransduksjon, men ikke tillater belastningen å bli så stor at plagene forverres. Han er ikke negativ til andre modaliteter i tillegg, som laser, tryggbølgebehandling, injeksjonsterapi eller NSAID s, som i noe forskning har vist begrenset effekt, men tilbyr ikke slike modaliteter selv. 29

30 30 Forts. fra foregående side: Senebelastningsskader fibre, og derfor stresser senen jevnt i hele tykkelsen. Dette påvirker senen i større grad en ved ordinær konsentrisk styrketrening. En sene vil, hvis den avlastes helt, miste en hel del av sine mekaniske egenskaper, og meget langsomt bedres ved gjenopptrening. Belastes den som tidligere, vil den mest sannsynlig fortsatt overbelastes slik at degenerasjonen av vevet fortsetter. Det gjelder å belaste tilstrekkelig, slik at man får den gode virkningen av mekanotransduksjon, men ikke tillater belastningen å bli så stor at plagene forverres. Det er vist at kollagensyntesen øker kraftig når vevet belastes, men kurven flater raskt ut ved varig aktivitet, slik at styrketrening ganske raskt tar ut potensialet for økt produksjon av kollagent bindevev, samtidig som av senen fortsetter å stresses ved videre aktivitet. Blir belastningen for langvarig, eller den generelle belastningen for stor (fortsatt løpetrening, ikke aktivitetstilpasning) vil de katabole faktorene ved trening overgå de anabole i senevevet, og resultanten blir negativ. Etter 48 timer avtar produksjonen av kollagent bindevev, som er den positive effekten av den tunge styrketreningen, og det er på tide med nytt påfyll, altså en ny treningsøkt. Tilbake til idrett Christian vil instruere de fleste idrettsutøvere i HSR protokoll. Etterhvert som senen tilheler og plagene forsvinner, må utøveren forberedes til idrett. Dette gjøres best ved at utøveren gradvis trener mer plyometrisk, med 2-3 dagers restitusjon mellom hver økt. Denne treningen må tilpasses hver enkelt utøvers toleranse og den enkelte idretts krav. HSR protokollen fortsettes i tillegg til denne treningen. Det handler om progresjon av krefter som senen utsettes for, men tid til skikkelig restitusjon, og monitorering av totalbelastningen (figur 3): Profylakse Forskning har vist at det er adaptasjon til trening i senevev. Styrketrening forårsaker hypertrofi av senen, og øker senestivhet og styrke, som igjen øker senens toleranse for bel astning. Dette er vist av blant andre Couppé et al. (2008), som fant økt tverrsnittsareal på patellasenen ved hele senens lengde hos badmintonspillere og fektere etter jevnlig trening gjennom flere år. Dermed kan man tenke at det går an å bruke tung styrketrening også for å forebygge senelidelser. For å ha effekt av dette trengs det, i tillegg, et bevisst forhold til senens totalbelastning og risikofaktorer. For å kontrollere totalbelastningen av en sene bør vi tillate maksimalt 10 % øking av treningsvolum per uke. Treningen bør være variert og restitusjon også vektlegges. Noen utøvere kan redusere risikoen for senebelastningsskader ved å endre kroppssammensetning, men dette passer ikke alle. Ugunstig teknikk og åpenbare feilstillinger i ankel, kne og hofte bør korrigeres. Til slutt Tendinopatier er alvorlige skader. Det kan potensielt stoppe en idrettskarriere. Å behandle en tendinoapati krever et disiplinert rehabiliteringsopplegg og tid. Ofte mye tid. Det vil ofte være vanskelig, kanskje umulig å rehabilitere tendinopatier i sesong for idrettsutøveren. Ofte vil man søke å kontrollere plagene i sesong, for så å forsøke å helbrede senen etter sesongen. II: Injeksjonsterapi Thomas Torgalsen presenterte sine erfaringer fra Nimi og Olympiatoppen om hvordan man kan behandle tendinopatier når treningsprotokoller ikke lykkes. Han har gode erfaringer med injeksjonsterapi for akilles- og patellarsenen, men forutsetter at det forsøkes treningsprotokoll før dette settes i gang. Han understreket også at det var viktig at man fulgte en eksentrisk- eller tung langsom styrketreningsprotokoll etter injeksjonsterapien, slik at resultatet av terapien blir best mulig og risikoen for tilbakefall blir redusert Thomas undersøker senelidelser både klinisk og med ultralyd. For å behandle med injeksjonsterapi forutsetter han tydelig strukturforandringer, mer enn 8mm senefortykkelse, grad 2-3 neovaskularisering og gjennomført aktivitetstilpasning og 6-8 ukers treningsprotokoll uten tilfredsstillende resultat. Blodplateberiket plasma (PRP) er et autologt blodprodukt med økt konsentrasjon av blodplater. Dette brukes i økende grad på senelidelser. Ved Olympiatoppen behandler Thomas en del pasienter med dette. Pasienten får da PRP injisert rundt senen og inn i eventuelle rupturområder. Det injiseres ikke mot motstand. Injiseringen er guidet ved ultralyd. Pasienten må deretter avlaste i to døgn. Dette gjentas tre ganger med en uke mellom hver injeksjon. Denne terapien er fortsatt i et tidlig stadium, og det finnes flere måter å fremstille PRP med en større eller mindre andel vekstfaktorer, trombocytter og plasma. Så langt vet man svært lite om fordeler og ulemper med forskjellig type PRP, ei heller hvilke mengder som skal brukes eller behandlingsfrekvens. Olympiatoppen er nå med i en mulitsenterstudie hvor de har som mål å få litt mer innsikt i dette. Det er mulig å tenke seg at dette kan være god behandling for alle slags senelidelser, men også partielle muskelrupturer, bruskskader og artrose. Så langt har det vist lovende resultater som stimuli for å få kjeveimplantater til å feste seg. III: Jumpers knee mange fasetter Mot slutten av torsdagen presenterte Maria Øgreid Leitao sin utøverkasuistikk hvor en av hennes håndballspillere har vært plaget med jumpers knee over flere år. Hun presenterte en mangefasettert tilnærming med treningsstyring, øvelsesbehandling og progresjon. Pasienten opplevde oppturer og nedturer, mer og mindre smerte i aktivitet gjennom rehabiliteringen. Konklusjonen ble ganske klar: Det er viktig med en individualisert, bred tilnærming til seneoverbelastningsskader, og det tar tid. Forekomst Tendinopatier er svært vanlige. I undersøkelser om forekomst viser det seg at inntil 50% av idrettsutøvere og 3% av yrkesaktive har slike plager. I tillegg er det vist at de aller fleste degenreative seneforandringer er asymtompatiske. Ultralyd For å legge til rette for god kvalitet i ultralydundersøkelse anbefaler Christian at undersøkerne kurses godt, og trener mye, men også at det benyttes standardiserte retningslinjer. Han anbefaler at ved gråskala undersøkelse gjøres dette på oppstrammet sene, med bevegelse av senen og med standardiserte innstillinger og standardiserte målepunkter. For dopplerundersøkelse forteller han at det er en fordel om senen er avspent, at man er nøye på å unngå bevegelse, at apparatet er optimert for lav flow og at det også her brukes standardiserte mål. Pasienten bør ikke komme rett fra trening eller aktivitet, det vil gi et bilde mer for høy innvekst av kar. For mer læring og informasjon om ultralydundersøkelse anbefales: Ultrasoundcases.info

31 31

32 Reisebrev fra World Games i beachhåndball 2013 i Cali, Colombia 32 Beachhåndball er en fartsfylt, spennende og publikumsvennlig idrett, som har blitt utøvd i Norge siden Sporten er spesielt populær i Sør-Europa, hvor for eksempel Italia, Spania og Kroatia har Av Marte Fagerheim Manuellterapeut på Nimi og det norske landslaget i beachhåndball. e-post: eget seriespill og tallrike turneringer hvert år. I 2009 arrangerte Norge EM, som ble et fantastisk mesterskap med herlig sol, supert publikum og et Norgessølv som smakte fryktelig godt. De siste årene har mesterskapene blitt lagt til forholdsvis eksotiske steder; for eksempel Oman, hvor fjorårets VM gikk av stabelen. Da hentet jentene hjem bronse, og kvalifiserte seg med det til World Games i Colombia denne sommeren. Beachhåndball spilles etter de samme prinsippene som håndball, men er likevel ganske så annerledes. Banen er 27 x 12 meter, og hvert lag har tre utespillere + en målvakt/spesialist. To av utespillerne bytter angrep/forsvar, og spesialist bytter med målvakt angrep/forsvar. Det gis ett poeng for vanlige scoringer, og to poeng for flyvere, piruetter, straffer, målvaktscoringer og mål fra spesialist. Omgangene er på 2 x 10 minutter, og det spilles om omgangspoeng på samme måte som i volleyball. Om det står 1-1 etter to omganger, spilles såkalt shoot out, hvor hvert lag får fem løpende solostraffer mot keeper. Laget som får flest poeng her vinner kampen, alternativt spilles det golden goal til man har fått en vinner. World Games er et multisportsarrangement som ble arrangert for første gang i Det inkluderer idrettsgrener som ikke er OL-grener, for eksempel orientering, surfing, squash, tautrekking, sumobryting, dans og frisbee. Arrangementet i Cali var det 9. World Games, og hadde 2870 deltakere fra 98 nasjoner. Norge hadde med 28 deltakere, og fikk til sammen 7 medaljer; 3 sølv og 4 bronse. Som en kuriositet kan det nevnes at 1000 av medaljene som ble produsert til lekene hadde skrivefeil; det sto Word Games i stedet for World Games, og jentene lo godt da de fikk utdelt sine bronsemedaljer! Cali er Colombias nest største by, med 2,4 millioner innbyggere, og er mest kjent som verdens salsaby nr en. I anledning World Games hadde 8000 ekstra politifolk kommet til byen, og vi hadde 3-4 av disse rundt oss til enhver tid. Med ca 2000 drap i Cali årlig er det ikke verdt å ta noen sjanser, så vi nikket pent og pyntelig da ordre ble gitt. Alle beachkampene ble spilt på byens største tyrefekterarena, med plass til tilskuere. Til tross for massivt vakthold ble likevel en av bagene til jentene stjålet, med telefon og lommebok i. Dette var visstnok det eneste tyveriet i løpet av de to ukene lekene varte. Det er ingen tvil om at det er fryktelig spennende for jentene å reise til nye verdensdeler for å gjøre det de synes er morsomst i verden! Men dette innebærer også en god del mer planlegging og bekymringer for landslagsfysio n enn for eksempel sommerens EM som ble holdt i Randers i Danmark. Planleggingen starter allerede ved billettbestilling. Arrangørene bestemte at vi skulle komme kun to dager før første kamp, noe som ga oss en utfordring med tanke på retningslinjene ved jet-lag. Her anbefales det at man bruker en dag pr time tidsforskjell, og Cali ligger 7 timer etter norsk tid. Dermed måtte vi starte tidsforskyvningen hjemme, med en ½ time pr dag i seks dager før avreise. Totalt tok turen nedover ca 24 timer med to stop-overs, noe som var det beste vi fikk til ved billettbestilling. Reiserute og reisetidspunkt er absolutt relevant, men ikke alltid lett å gjøre så optimalt som mulig, spesielt med de budsjetthensyn som må tas. Vi tilrettela treningstider og mattider så godt vi kunne, men når så mange utøvere skal trene, er det ikke enkelt å få flyttet på allerede gitte treningstider. Alt i alt fikset jentene tidsakklimatiseringen veldig bra. Vaksiner var neste punkt på planleggingslisten. De aller fleste av spillerne var med på fjorårets VM i Oman, og trengte i utgangspunktet dermed kun gulfebervaksine. Noen av de nye spillerne måtte imidlertid fylle på alt av barnevaksiner, samt ta de mer eksotiske variantene, og dette måtte også gjøres i god tid. Mat og hotellhygiene er noe vi alltid sjekker ved ankomst. I teorien høres dette ut som en enkel sak i praksis fungerer det ikke alltid. Denne gangen hadde vi frokost på hotellet, mens lunsj og middag ble servert i en gigantisk mathall, hvor de resterende 2860 utøvere med støtteapparat også skulle spise. «HVA KAN JEG SPISE??!» er spørsmålet som alltid dukker opp, og dermed byr på nok en utfordring for fysio n. I forkant har spillere som tidligere har opplevd matproblematikk på utenlandssamling tatt Dukoral og biola/ idoform forebyggende. Alle får utdelt hver sin antibac flaske og blir bedt om å

33 bruke sunn fornuft i forhold til matvalg. Men mat må man jo ha. Vi har alltid med havregrøt, knekkebrød og diverse pålegg fra Norge, så jentene får i seg god frokost. Underveis kjøper jeg inn et lager med nøtter, bananer, kjeks og lignende, og i tillegg har vi med Maximbarer og Maxim drikkepulver fra forbundet. I Cali ble vi behandlet som superkjendiser. Politieskorte hvor enn vi gikk, ville tilstander utenfor kamparena, hvor alle ville ha bilder, autografer, korsleggelse av barna og ikke minst gi oss gaver. Dette var veldig uvant og selvfølgelig morsomt, men i høyeste grad også en potensiell smittekilde. Antibac n var med overalt, og gode hygienerutiner likeså. Varmeakklimatisering er en annen utfordring. Jentene hadde god kjennskap til dette etter VM i Oman i fjor, hvor gradestokken viste 45 grader midt på dagen, og luftfuktigheten gjorde det vanskelig å puste utendørs. Cali var tidvis i overkant varmt, spesielt ved treningsøkter midt på dagen. Jentene har etter hvert blitt rutinerte i varmen, hvor enhver pause brukes i skyggen til å skylle ben og kjøle ned hode og ansikt, tørke svette og fylle på med vann, sportsdrikk og natriumklorid. Underveis i mesterskapet veies hver enkelt utøver daglig, og har de gått ned mer enn Olympiatoppens retningslinjer på max 2 % av vekt, må tiltak settes i verk med økt salting av mat, mer væskeinntak etc. Skadeforekomsten i beachhåndball er vesentlig lavere enn i innehåndball, noe som korrelerer med blant annet reglene som forbyr kontakt/takling. De aller fleste behandlingene på fysiobenken er derfor rettet mot slitne og sure muskler etter løping, hopping og piruetter i sanda. Akuttsituasjonene på banen ser man hovedsakelig der forsvarspillere lander på angrepsspillere etter et innhopp (forsvarspillere kan hoppe inn og blokke skudd mens de kaster seg og de lander da ofte oppå stakkaren som hoppet inn for å skyte), eller når spillerne har fått sand i øynene. Når man reiser uten lege, blir det også noen telefoner hjem til «bakvakt» Thomas Torgalsen på Olympiatoppen om generell helseproblematikk. På reiser som dette har jeg med en del medisiner som man trenger godkjenning fra Statens Legemiddelverk for å ta med til utlandet. At papirene var i orden, kom godt med da medisinkoffert og medisinbag ble borte etter flyturen fra Bogotà til Cali. Den hadde blitt hanket inn på gjennomlysningskontroll, og måtte overnatte på flyplassen mens tollkontrollørene gikk gjennom innholdet. Ekstra teip og en førstehjelpstaske i håndbagasjen var til god nytte i mellomtiden! Det er sjelden man møter så bra medisinsk system som vi gjorde i Cali. Ved utdeling av akkreditering ved ankomst fikk alle utdelt hvert sitt forsikringskort, som ga alle rettigheter til sykehus og legepersonale på campus. På hver arena var det ambulanse og lege tilstede, samt frivillige som hele tiden kom med vann og is, og sto parat til å svare på hvert minste spørsmål. En vanlig dag som fysioterapeut/manuellterapeut for beachhåndball kan bestå av behandling og teiping før morgenøkt, handling av bananer, vann og nøtter samt andre praktiske gjøremål, og behandling og teiping igjen før siste treningsøkt. På kampdager har vi som regel ikke balløkt på morgenen, og da har jeg 33

34 Tema: Net voloreh enimp 34 gjerne basisøkt/restitusjonsøkt/skadeforebyggende/bevegelighetstrening. Siden vi kun har ni-ti spillere på laget, og åtte av dem er ute på banen eller benken, er laget svært sårbart for skader, hvilket krever 100 % oppfølging til enhver tid. Spillerne vet viktigheten av å si ifra ved hver minste skade/plage/vondt, men så er det opp til meg å avgjøre hvorvidt det er nødvendig å iverksette tiltak. Som fysioterapeut og manuellterapeut på beachlandslaget kommer man borti situasjoner man sjelden kommer borti på klinikken; alt fra gruppetrening på flyturer, via dopingkontroll som kan ta mange, mange timer i varmere strøk, til å sitte på sykehus med en spiller utover natta. Man er døgnkontinuerlig på jobb, og må forvente alt fra å stå opp om natta etter en sms fra en spiller med magetrøbbel til å stå opp grytidlig for å lage havregrøt til frokost. Man må være litt altmuligmann, med ansvar for alt fra sosiale aktiviteter og gruppedynamikk, til å tilrettelegge for optimal restitusjon og være tilgjengelig som samtalepartner når noen har behov for det. Men når resultatene kommer i form av en bronsemedalje, er alle små detaljer, sene kvelder og all planlegging definitivt verdt det! World Games var en STOR opplevelse for alle, toppet med en nydelig bronsemedalje og en uforglemmelig avslutningsseremoni med tilskuere og et forrykende show, hvor alle utøvere og støtteapparat gikk seiersrunder nede på banen, med flagget stolt på brystet. Selve prikken over i-en kom i form av et spektakulært fyrverkeri og en nasjonalhymne hvor samtlige sang med. Mot jet-lag ved hjemreise østover kan vi avsløre den beste medisin: Danse salsa all night long, for så å sette seg på flyet! Samtlige spillere sov 12 timer sammenhengende fra Bogotà til Frankfurt, og våknet noenlunde friske og opplagte ved ankomst Europa. Neste år går VM av stabelen i Brasil, og vi satser på nok en medalje!

35 Informasjon fra autorisasjonskomiteen i NIMF angående godkjenning som Idrettslege NIMF Det har i den senere tid kommet en god del spørsmål fra leger som ønsker å bli autorisert som Idrettslege NIMF om hva som kreves både av klinisk virksomhet og av kurs som kan brukes for å bli autorisert. Autorisasjonskomiteen har drøftet dette og ønsker å gi en utfyllende informasjon om hva som vil bli vektlagt Det gis derfor nedenfor en oversikt over kriteriene for vurderingen og deretter noe utdyping av de enkelte punkter. Kriterier for godkjenning som idrettslege NIMF 1) Søkeren skal være medlem av NIMF og ha norsk autorisasjon som lege. 2) Søkeren skal inneha en klinisk spesialitet og være godkjent spesialist i Norge. 3) Søkeren skal ha fullført Trinn I og Trinn II kurs i Idrettsmedisin, hvert på 40 timer med avsluttende eksamen for hvert av kursene. Eksamen må være bestått 4) Søkeren må ha 150 timer kurs/seminarer innen idrettsmedisinske emner. Av dette skal søkeren ha deltatt på minst 3 Idrettsmedisinske Høstkongresser. 5) Søkeren må dokumentere gjennomgått antidopingkurs i regi av Antidoping Norge og deltagelse på en offisiell dopingkontroll som observatør. 6) Søkeren skal ha hatt minst 200 timer pasientrettet praksis som laglege eller 200 timer deltidsarbeid ved idrettsskadeklinikk med dokumentasjon for aktiviteten. Vedrørende kravet om klinisk Idrettsmedisinsk virksomhet Ved søknad om godkjenning som Idrettslege NIMF skal man ha norsk godkjenning innen en klinisk spesialitet. I tillegg skal man ha utført klinisk idrettsmedisinsk virksomhet i minst 200 timer. Denne idrettsmedisinske virksomheten vil bare være tellende etter at man har fått sin endelige norske autorisasjon som lege. Virksomheten kan for eksempel finne sted som laglege som innebærer at man er medisinsk ansvarlig for fotballag, ishockeylag og lignende i de øvre divisjoner. Det vil som regel være denne type lag som ansetter lege i et medisinsk støtteapparat. Det kan også gjelde individuelle idretter som friidrett, padling, roing, orientering og lignende. Hovedpoenget er at virksomheten har hatt et visst omfang med diagnostikk, sykdomsovervåking, skadeprofylakse, undervisning etc. Idrettsmedisinsk virksomhet kan også finne sted ved en idrettsskadeklinikk. Med idrettsskadeklinikk menes en virksomhet der en del av arbeidet er idrettsrelatert, eksempelvis akutt traumatologi, legevakt eller ortopedisk poliklinikk, fysikalsk medisinsk poliklinikk og astmapoliklinikk. Det kan også være ansettelse ved privat idrettsmedisinsk senter. Intensjon er at en betydelig del av pasientgrunnlaget skal være idrettsutøvere og fysisk aktive personer fra barnealder opp til i alderdom. Det er ønskelig at den idrettsmedisinske virksomheten skal ha et allsidig preg eller være av et større omfang innen den spesialiteten man innehar eller utdanner seg til. Virksomheten skal dokumenteres i en attest fra oppdragsgiver/arbeidsgiver. Attesten skal beskrive omfang og innhold i virksomheten som er utøvd. Attesten må inneholde tilstrekkelige opplysninger til at en vurdering kan foretas av Autorisasjonskomiteen i NIMF. Det kan også være en fordel at en som laglege har deltatt ved doping kontroller eller har drevet med antidopingarbeid. Dette må også attesteres. Krav til kurs Det er obligatorisk med Grunnkurs Idrettsmedisin Trinn 1 og Trinn 2, med bestått kursprøve. Det må gjennomføres Anti dopingkurs i regi av Antidoping Norge og deltakelse som observatør på en offisiell dopingkontroll. Det er obligatorisk med deltakelse på 3 Idrettsmedisinske Høstkongresser. Tidligere var de oftest godkjent med 25 kurstimer. Godkjente tellende timer på Idrettsmedisinsk Høstkongress er de senere år noe redusert. Det angitte antall tellende timer vil være det som blir godkjent. Hensikten med obligatorisk deltakelse på Høstkongressene er å knytte kontakter i det idrettsmedisinske miljøet. Disse kontaktene kan senere være nyttige diskusjonspartnere og rådgivere. Med hensyn til andre kurs er det viktig at det foreligger muligheter for å vurdere det eksakte innholdet av kurset og relevansen for idrettsmedisin. Det er et gode om det klargjøres at det har vært avholdt kursprøve/eksamen. Kurs med en idrettsmedisinsk vinkling som også er tellende for en klinisk spesialitet inklusive allmennpraksis kan også godkjennes. Kurs innen traumatologi, krigsskader, infeksjons og småkirurgi er også relevant. Kurs vedrørende gjenoppliving, intensivmedisin, astma og allergi vil også kunne godkjennes. Med hensyn til deltakelse på offisiell dopingkontroll kan man kontakte Antidoping Norge og gjøre en forespørsel til dem. Tlf.:

36 Skadeforebygging som e-læring av Kathrin Steffen Senter for idrettsskadeforskning har i samarbeid med Norges idrettsforbund (NIF) utviklet et 2 timers interaktiv e-læringsmodul Idrett uten skader. Nå kan du lære om idrettsskader, skadeforebygging og akuttskadebehandling fra sofa og dra med deg nyttig kunnskap ut til idretten. E-læringsmodulen Idrett uten skader svarer i likhet med de totalt 5 nye modulene på kompetansekrav definert i trenerløypa i NIF. De første modulene ble offentliggjort i utgangen av 2012 og er nå tatt i bruk av de fleste særforbundenes trenerutdanninger, knyttet til nivå i utdanningen (barn og unge). 36 Kurset er åpen for alle: Meld deg på og test deg selv! På kurset Idrett uten skader vil du se typiske eksempler på idrettsskader, deres årsaker og hvordan skadene som oftest skjer, men mest viktig: Hva du som trener kan gjøre for å hindre at dine utøvere blir skadet. Gjennom et pedagogisk opplegg med mange videoeksempler vil du treffe igjen på kjente basisøvelser, men du vil også lære nye øvelser som vi anser som sentrale i skadeforebyggende trening. Kurset Idrett uten skader har også fokus på trenerens rolle i å holde utøverne fri for skader. Skadeforebyggende trening kan enkelt bli en morsom del av treningen med en variasjon i øvelser som lett kan tilpasses idrettens behov. Hva er "trenerløypa"? Trenerløypa er et rammeverk for trenerutdanning i norsk idrett som beskriver mål, prinsipper, retningslinjer og kompetansekrav. Se Trenerløypa. Trenerløypa skal også sikre at kunnskap om skadeforebygging og akutt skadebehandling er en del av standarden for trenerautorisasjonen. Skadeforebygging som en obligatorisk del av trenerutdanningen gir et tydelig signal om at norsk idrett er opptatt av å ivareta en utøvers helse gjennom godt kvalifiserte trenere. E-læringsmodulene var også sterkt ønsket fra de enkelte særforbund. IDRETTSMEDISIN

37 nyheter fra senter for idrettsskadeforskning Les mange spennende og informative artikler ved å følge linken under hver innledning - Bakre korsbåndskade knær som blir operert har dårlig knefunksjon ---Knar-som-blir-operert-har-darlig-knefunksjon/ ved Kathrin Steffen 37 - Ny kunnskap om operasjonsmetoder og funksjonen til bakre korsbånd - Disputas om biomekanikk, knebelastning og korsbåndskader - Rent bord for Senter for idrettsskadeforskning

38 Kongress Kalender 2014 JANUAR : Dansk Idrætsmedicinsk Årkongres Hotel Comwell, Kolding FEBRUAR : FFI Idrettsfysioterapiseminar og årsmøte UBC Ullevål Stadion, Oslo 38 MARS 12.03: NIMF Kveldskurs og årsmøte Olympiatoppen, Oslo : XXIII International Conference on Sports Rehabilitation and Traumatology: Football Medicine Strategies for Joint and Ligament InjuriesMICO, Milano Congressi, Milano APRIL : IOC World Conference Prevention of Injury and Illness in Sport Grimaldi Forum, Monaco : World Congress on Osteoarthritis (OARSI) The Center of New Industries and Technologies (CNIT), Paris MAI : Svensk Idrottsmedicinskt vårmøte Münchenbryggeriet, Stockholm : 16th European Society of Sports Traumatology, Knee Surgery & Arthroscopy (ESSKA) Congress RAI Convention Centre, Amsterdam Tips oss. Denne listen er ikke fullstendig, Hjelp oss å gjøre den bedre. Tips oss om kongresser og seminar som kan være av interesse for våre lesere, så vi kan bidra til at de kan planlegge sin deltakelse i god tid.

39 NY REDAKTØR SØKES Nåværende redaktør av Norsk Idrettsmedisin ønsker å avslutte sitt engasjement, og vi søker etter ny redaktør for tidsskriftet. Redaktøren vil ha det overordnede ansvaret for utgivelsen av bladet, samt arbeide med å videreutvikle bladet i samarbeid med styrene i NIMF og FFI. Tidsskriftet har egen redaksjonskomité og egen kasserer. Honorar og tiltredelse etter avtale. 39 For nærmere informasjon, ta kontakt med nåværende redaktør Ingrid Eitzen leder FFI Trine Moholdt eller leder NIMF Eva Birkelund

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 1 Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 Systematisert rehabilitering av nylig hjertetransplanterte pasienter Kvalitetssikringsprosjekt The HITTS study MSc/spesialfysioterapeut

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Fysisk aktivitet. Barn og ungdom. Berlin 18/9 Einar Ylvisåker

Fysisk aktivitet. Barn og ungdom. Berlin 18/9 Einar Ylvisåker Fysisk aktivitet Barn og ungdom Berlin 18/9 Einar Ylvisåker Fysisk aktivitet i eit førebyggande folkehelseperspektiv Er me vaksne og barna våre aktive nok? Barn, ungdom og fysisk aktivitet - kartlegging

Detaljer

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Lagtrening. for håndballag. www.osloidrettssenter.no

Lagtrening. for håndballag. www.osloidrettssenter.no Lagtrening for håndballag www.osloidrettssenter.no Tren med ditt håndballag på Oslo Idrettssenter Oslo Idrettssenter (OIS) er et unikt treningssenter, der prestasjon står i fokus. Vi har spesialisert oss

Detaljer

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder?

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Innhold Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Fitness fagdag, NIH 8. mars 2013 Grethe Myklebust Akutte og belastningsskader Mål med treningen? Hvordan redusere skaderisiko? Eksempler

Detaljer

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller 1 Agenda for i dag American College of Sports Medicine (ACSM`s) anbefalinger for aerobtrening for pasienter med koronarsykdom og

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan?

22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Aktivitet og trening ved hjertesykdom Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Grethe Frank Strand Idrettspedagog LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.2014 1 Disposisjon Hvorfor

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

VELKOMMEN til hjerterehabilitering

VELKOMMEN til hjerterehabilitering VELKOMMEN til hjerterehabilitering Trenger du hjelp til å komme tilbake i arbeid? Er du redd for å være i fysisk aktivitet? Trenger du hjelp til vektreduksjon? Ønsker du å lære om hjertevennlig kosthold?

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Trening er Bærekaftig Medisin Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Survival of the fittest Peak exercise capacity is found to be the strongest predictor of mortality among both normal

Detaljer

NOCoMM - Norwegian Conference on Manual Medicine. Invitasjon og program 13.-15. november 2014 Rica Hell Hotel, Trondheim

NOCoMM - Norwegian Conference on Manual Medicine. Invitasjon og program 13.-15. november 2014 Rica Hell Hotel, Trondheim TEMA Overhead athletes and their injuries; prevention, treatment and rehabilitation Invitasjon og program 13.-15. november 2014 Rica Hell Hotel, Trondheim NOCoMM - Norwegian Conference on Manual Medicine

Detaljer

Styresak. Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014. Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14

Styresak. Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014. Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 05.02.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014 Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål

Detaljer

NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND

NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi I dette nummeret: Kols og trening det nytter! Nr. 1 Juni 2011 Ahfad University for women Hjerterehabilitering i primærhelsetjenesten

Detaljer

GRUPPEBASERT UNDERVISNING FOR PERSONAR MED KOLS, DIABETES, OVERVEKT OG/ELLER HJARTE-KARSJUKDOM. Helene Fjellheim Midthun, Suldal Kommune

GRUPPEBASERT UNDERVISNING FOR PERSONAR MED KOLS, DIABETES, OVERVEKT OG/ELLER HJARTE-KARSJUKDOM. Helene Fjellheim Midthun, Suldal Kommune GRUPPEBASERT UNDERVISNING FOR PERSONAR MED KOLS, DIABETES, OVERVEKT OG/ELLER HJARTE-KARSJUKDOM Helene Fjellheim Midthun, Suldal Kommune BAKGRUNN Vidareutvikling av «Diabetesprosjektet» som vart gjennomført

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Helhetlig hjerterehabilitering

Helhetlig hjerterehabilitering Velkommen til LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst 1 Helhetlig hjerterehabilitering Basiskurs i hjerterehabilitering LHL-klinikkene

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Treningsprinsipper ved hjertesvikt

Treningsprinsipper ved hjertesvikt 10/4/11 Treningsprinsipper ved hjertesvikt Agenda Begreper Evidensbasert grunnlag for fysisk trening Anbefalinger Kontraindikasjoner Test og målemetoder Treningsmodeller og mengde Birgi1a Blakstad Nilsson

Detaljer

Barmark i alpint. Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen

Barmark i alpint. Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen Barmark i alpint Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen OVERSIKT Skal man trene likt barmark gjennom hele karrieren? Hva skal du fokusere på i treningen din nå?

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim

Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim 1 Betyr oksygenopptaket noe? Økning i maksimalt med 3.5 ml/kg/min gir

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Hans Åge S. Aandahl Fysioterapeut og fysisk trener ToppVolley Norge / NVBF Ullevål 2012 Hva kan forebygges? Bare uhell? Hvorfor forebygge idrettsskader? Idrettsskader

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

GA EFFEKT ETTER 10 UKER

GA EFFEKT ETTER 10 UKER 12% Økning i utstrekk 17% Effektiviserte landinger 19% Reduksjon Overcrossing LSK KVINNER satset i forkant av skadene: GA EFFEKT ETTER 10 UKER ANALYSE: Gjennom riktige tiltak, opptrening og behandling

Detaljer

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Årsberetning 2013 Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Styrets sammensetning 2013 Leder: Ole Jacob Johannessen Nestleder: Espen Lyse Styremedlemmer: Kjersti Trondsen, Stig Arve Alveskjær Varamedlemmer:

Detaljer

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering Høy intensitetstrening og koronar hjertesykdom Seminar NFFs Faggruppe for Hjerte- og lungefysioterapi Stavanger Universitetssykehus 24.-25.03.11 Peter Scott Munk Overlege, PhD Medisinsk klinikk, kardiologisk

Detaljer

Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for Karate

Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for Karate Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for Karate Innledning Planen skal ses som en samlet plan for Norges Kampsportforbunds (NKF) toppidrettssatsning og talentutvikling som skal følge

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Styresak. Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik Helse Miljø og tryggleik (HMT) og sjukefråvær

Styresak. Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik Helse Miljø og tryggleik (HMT) og sjukefråvær Styresak Går til: Styremedlemmar Føretak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 16.09.2010 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik

Detaljer

Håndball. Lek og spill i skole og SFO. Håndball for alle

Håndball. Lek og spill i skole og SFO. Håndball for alle Håndball Lek og spill i skole og SFO Håndball for alle Håndball Lek og spill i skole og SFO Heftet kan også lastes ned fra Fagsiden på www.handball.no. Heftet er utarbeidet av Norges Håndballforbund: Øktinnslag:

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

19.10.2014. Site visit Beijing 16-19.10.14. Nilsen, Ronny

19.10.2014. Site visit Beijing 16-19.10.14. Nilsen, Ronny 19.10.2014 Site visit Beijing 16-19.10.14 Nilsen, Ronny Site visit Beijing 16-19.10.14 Torsdag 16. oktober 2014 reiste undertegnede på site visit til Beijing for å se på forberedelsene til VM i 2015. Ankomst

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark

Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark Onsdag 10.september, sette nettverksgruppa for læring og mestring i Helse Vest, kursen mot Danmark. Me møttes frå nord til sør i Helse Vest på flyplassen

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

Bakgrunn for TEX-studien. TEX-studien. Historikk. PhD prosjekt: Statistikk

Bakgrunn for TEX-studien. TEX-studien. Historikk. PhD prosjekt: Statistikk 1 2 PhD prosjekt: Effekt av Intervalltrening etter Hjertetransplantasjon (HTx) En randomisert, kontrollert studie med 1 års treningsintervensjon TEX-studien Historikk 1960: Lower & Shumway gjorde pionérarbeid

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Informasjon vedrørende Ung:leder-programmet og samling 1

Informasjon vedrørende Ung:leder-programmet og samling 1 Oslo 23. august 2012 Informasjonsskriv 1 av 2 Vedr: Samling 1 den 21-23 sep Informasjon vedrørende Ung:leder-programmet og samling 1 Hei Ung:leder! Gratulerer, du er tatt ut til vårt Ung:leder- program,

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Verksemdsrapport frå Kirurgisk klinikk. Avvik vs. plan

Verksemdsrapport frå Kirurgisk klinikk. Avvik vs. plan 1 Verksemdsrapport frå Kirurgisk klinikk Månad: Mai 2012 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng Denne periode Hittil i år Kirurgisk klinikk Faktisk Plan Avvik vs. plan Faktisk I mai vart det behandla færre

Detaljer

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Volvat Medisinske Senter tilbyr alt du trenger for å komme i form

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Harald Munkvold 1 Fysisk aktivitet -er alle kroppslige bevegelser som resulterer i

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Nærfriluftsliv- førebygging av sosiale helseforskjellar?

Nærfriluftsliv- førebygging av sosiale helseforskjellar? Nærfriluftsliv- førebygging av sosiale helseforskjellar? Universell utforming Fornebu-dagane 2015 Odd Inge Vistad, seniorforskar, NINA-Avdeling for naturbruk TUREN kvifor? utbyttet? «Den gode turen»: Friluftsliv

Detaljer

Medieplan 2015 NETT & PAPIRANNONSER MØTEPLASSEN FOR DEG SOM TRENER WWWW.TRENINGSFORUM.NO

Medieplan 2015 NETT & PAPIRANNONSER MØTEPLASSEN FOR DEG SOM TRENER WWWW.TRENINGSFORUM.NO Medieplan 0 NETT & PAPIRANNONSER MØTEPLASSEN FOR DEG SOM TRENER WWWW.TRENINGSFORUM.NO Norges største nettsted innen kraftsport Treningsforum.no startet opp i 00 og er Norges største nettsted innen kraftsport

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

VELKOMMEN TIL NORGESMESTERSKAP

VELKOMMEN TIL NORGESMESTERSKAP VELKOMMEN TIL NORGESMESTERSKAP 2014 I RYTMISK GYMNASTIKK FOR YNGRE JUNIOR, JUNIOR OG SENIOR INDIVIDUELT. SENIOR LAG, JUNIOR OG SENIOR TROPP, SAMT JUNIOR OG SENIOR DUO/TRIO. Rakkestadhallen 4-6. april Det

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Arkivsak 2010/37 Styresak 004/2011 A Styremøte

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Norgeshus skiskole. www.skiskole.teamnorgeshus.no

Norgeshus skiskole. www.skiskole.teamnorgeshus.no Norgeshus skiskole www.skiskole.teamnorgeshus.no Velkommen til Norgeshus Skiskole Vi i Team Norgeshus setter stor pris på å kunne få spillerom og en hjelpende hånd fra NSF til å vise at også eliteaktivitet

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Skal man få en god fremgang for våre aktive alpinister og skape gode grunnleggende skiferdigheter hos våre nye medlemmer er vi avhengig av et godt trenerkorps. Vår hovedtrener Anders Neteland har sammen

Detaljer

Nyheter fra 2012. 2. serierunde divisjonsspill 28. desember 2011

Nyheter fra 2012. 2. serierunde divisjonsspill 28. desember 2011 Nyheter fra 2012 2. serierunde divisjonsspill 28. desember 2011 Sesongens andre runde i det individuelle divisjonsspillet for Møre og Romsdal ble arrangert av Molde BTK i Skytterhallen i Molde i romjulen.

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det er fantastisk å få treningen tilrettelagt

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

11. Svak nedgang i opplagstala for avisa

11. Svak nedgang i opplagstala for avisa Kulturstatistikk 2004 Aviser og periodika. Svak nedgang i opplagstala for avisa Talet på aviser held seg stabilt i Noreg, medan opplagstala fell. Dei to siste åra har opplagstala gått ned med om lag 67

Detaljer

Strategiske satsinger på Helsefak

Strategiske satsinger på Helsefak Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Fysisk aktivitet og trening hvem, hva og hvorfor Adnan Heric-Mansrud

Fysisk aktivitet og trening hvem, hva og hvorfor Adnan Heric-Mansrud MS Senteret Hakadal AS Fysisk aktivitet og trening hvem, hva og hvorfor Adnan Heric-Mansrud Agenda Myter Hvorfor og hvordan trene Trening vs fysisk aktivitet Menneskets utvikling 1. Myter 1.Man skal ikke

Detaljer

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity Introduction Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave (Bloch 2007) Generate high costs due to loss of productivity (Alexsanderson et al 2004) Return to work, RTW

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_høsten 2014.indd 1 7/4/2014 2:03:17 PM Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene

Detaljer

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter - CatoSenteret Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen CFS/ME avtale med HSØ 2011-2014 Individuelt opphold i gruppe: Ca 35 opphold pr år (28 dager/ 4 uker) Sekundæropphold

Detaljer