Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang. Supertorsk i sikte. Bilag: Polarforskning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Nysgjerrigper, 3 2007. 14. årgang. Supertorsk i sikte. Bilag: Polarforskning"

Transkript

1 Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang Supertorsk i sikte Bilag: Polarforskning

2 Bare dill uten krill Krillen ser eksotisk ut, med fargerikt skall og store, svarte øyne. Men krillen lever verken i Afrika eller Sør-Amerika. Den er tvert imot den aller viktigste skapningen i havet rundt Sydpolen. Derfor må vi passe spesielt godt på den. TEKST: BÅRD AMUNDSEN Hvaler, pingviner, blekksprut, sel, sjøfugl og fisk elsker alle sammen å spise det lille krepsdyret som likner på en reke. Og de er helt avhengige av krillen for å få nok mat og dermed for å kunne leve. Ubalanse i havet? Men hva skjer hvis vi fisker opp for mye krill? Forskerne er engstelige for det. Hvis vi mennesker tar bort for mye krill fra havet, kan det få alvorlige konsekvenser for andre dyrearter. Slik kan det bli ubalanse i havet. Kartlegging rundt Sydpolen Forskningsfartøyet G.O. Sars skal i løpet av Polaråret undersøke hvor mye krill det finnes i Antarktis, altså rundt Sydpolen. Når vi vet det, kan vi bli sikrere på at det er trygt for oss mennesker å høste krill fra havet. FOTO: stein johnsen/samfoto Lever i tette stimer Nå har også vi mennesker åpnet øynene for krillen. Vi kan blant annet gi den som fôr til oppdrettsfisk. Krill er et av de dyrene det fins aller mest av på jorda. Krillen tilbringer det meste av livet sitt i så store og tette stimer av de dekker flere kilometer i hver retning. Dette gjør det lettere for fiskere å få tak i krillen. Hei! Nysgjerrigper markerer Polaråret med et eget bilag, og forteller om forskning på Arktis og Antarktis i de neste seks utgavene. Du kan lese mer om Det internasjonale Polaråret på nysgjerrigper.no. Miljøproblemer er noe av det som opptar forskerne i Polaråret. Miljøødeleggelser engasjerer også barn og unge. Vi er vel alle enige om at det er viktig å ta vare på kloden vår. Kanskje du lærer noe nytt om hvordan hver enkelt av oss kan bidra til å forvalte naturressursene bedre? Visste du at det forskes på vitser, og at vitsene var lengre før i tiden? I dag har vi så dårlig tid at til og med vitsene er blitt kortere. Vitseforskning, offergaver til pytonslanger og supertorsk utenfor Tromsø, er noe av det du kan lese om i bladet du har foran deg. Og selvfølgelig forteller vi om vinnerne av Årets Nysgjerrigper Forskerne fra Holmestrand ved Hillestad skole gikk til topps med forskning på hvorfor vi folder hendene ulikt. Nysgjerrigper gratulerer, og takker alle for innsatsen i årets forskningskonkurranse. Neste år er det kanskje du og klassekameratene dine som stikker av med en av de gjeve prisene eller kanskje dere allerede har gjort det? Lykke til med nytt skoleår! 2 hei nysgjerrigper , 14. årgang

3 Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. Bladet Nysgjerrigper og nett stedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forsknings rådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken Redaksjon: Terje Stenstad Design og illustrasjon: Trykk: Aktietrykkeriet Opplag: Nynorsk oversettelse/ språkkonsulent: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forsk ningsråd, Postboks St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon Nysgjerrigper: Telefon Forskningsrådet: Telefaks: Internett: E-post: ISSN: Forsidebilde: Isbjørnunger. FOTO: MASTERFILE/SCANPIX Innhold Bare dill uten krill... 2 Om: Krill, polarforskning, Antarktis, krepsdyr Mennesket tilba pytonslangen... 4 Om: Offerritualer, arkeologi, pytonslange, Afrika Hva er vitsen?... 6 Om: Vitser, gåter, folkloristikk Forskerfabrikken: Når is blir til vann... 8 Om: Is, vann, klima, polarforskning, eksperimentering, aktiviteter Supertorsk i sikte! Om: Torsk, havforskning, avl, fiskeoppdrett, kveis Bilag om polarforskning Om: Polarforskning, miljøgifter, klima, isbjørn, global oppvarming, klimagasser, drivhuseffekt, nordlys, språkforskning, meteorologi Forskningdagene Om: Forskningsfestivalen Forskningsdagene, Researcher s Night Årets Nysgjerrigper Om: Vinnerne av barnas forskningskonkurranse Kort og godt! Om: SMS, mobiltelefoni, teknologi Quiz / Sudoku Matematiske utfordringer Kryssord / nysgjerrigper.no Nysgjerrignøtta / Løsninger Rundt omkring Om: Tyngdekraft, kragehai, havforskning, flaggermus, Madagaskar, atomkraft, thorium, rovfisk, devotiden MILJØMERKET Trykksak Medlemskap For enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser. Deretter mottar du Nysgjerrigper-bladet fire ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Klassemedlemskap koster: 1 30 blader: 100 kr blader: 200 kr blader: 300 kr blader: 400 kr Du kan også melde deg inn på nysgjerrigper.no Navn på medlem (eller skole og klasse): Adresse: Postnummer:... Poststed: Fylke... Fødselsdato og -år:...telefon: Foresattes/lærers navn: Medlems/lærers e-post: Foresattes/lærers underskrift: Antall elever og lærer(e) i klassen:... Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo nysgjerrigper , 14. årgang innhold 3

4 I denne grotten ofret mennesker spydspisser til ære for pytonslangen. Det er år siden dette skjedde i Afrika. Offer-ritualer er dermed dobbelt så gamle som vi tidligere har trodd. Mennesket tilba For mer enn år siden ofret mennesker spydspisser til ære for pytonslangen i en trang grotte i Afrika. TEKST: YNGVE VOGT FOTO: SHEILA COULSON, UiO Ny forskning ved Universitetet i Oslo viser at mennesket tilba pytonslangen i Afrika for år siden. Oppdagelsen endrer bildet av historien til mennesket. Den spesielle oppdagelsen ble gjort i en grotte i Botswana i det sørlige Afrika. Stedet heter Tsodila-høydene og er egentlig berømt for sine mer enn tre og et halvt tusen hulemalerier. Høydedragene er et hellig sted for en lokal afrikansk stamme som kalles for San-folket. San-folket mener at mennesket stammer fra pytonslangen. Pytonmunn Nede i grotten fant arkeolog Sheila Coulson en stor stein. Den var seks ganger to meter lang. Steinen lignet på forpartiet til en pytonslange. Det var lett å se munnen og øynene på slangen. Mønsteret på steinen så ut som skinnet til en pytonslange. Mønsteret var lagd av menneskehender. Steinalderen For å skjønne mer gravde arkeologen ut en grop foran steinen. I gropen fant hun mer enn gjenstander. Mesteparten var spydspisser. Spydspissene var svært fargerike. Bare de 4 mennesket tilba pytonslangen nysgjerrigper , 14. årgang

5 pytonslangen Sheila Coulson heter arkeologen som gjorde funnene i Afrika. FOTO: STÅLE SKOGSTAD, UIO røde steinene var brent. De eldste spydspissene var mer enn år gamle. Det merkelige var at spydspissene var lagd av en type stein som ikke fantes i området. Steinaldermennesket måtte hente disse steinene flere hundre kilometer unna. Sheila Coulson mener steinaldermennesket tok med seg spydspissene til grotten ene og alene for å ofre dem til pytonslangen. Arkeologene gravde ut en grop foran steinen. I gropen fant de mer enn gjenstander og redskaper. De eldste spydspissene var mer enn år gamle. nysgjerrigper , 14. årgang mennesket tilba pytonslangen 5

6 Hvorfor er noen vitser morsommere enn andre? Det kan en vitseforsker fortelle mye om. TEKST: BÅRD AMUNDSEN «Mange mennesker sto og ventet på en jernbanestasjon. Da de hadde ventet både lenge og vel uten at toget kom, var det endelig en kar som gikk ned på skinnene og kikket bortetter skinnegangen. Etter at han hadde klatret opp igjen på perrongen, sa han: Det var sannelig en rett jernbaneskinne.» Synes du det er en morsom vits? Det gjør du nok ikke. Men hadde du bodd i Norge for 50 år siden, hadde du ledd godt av denne vitsen. Det gjorde nemlig folk den gangen. Dersom folk for 50 år siden hadde fått høre en del av de vitsene vi forteller i dag, ville de nok ha syntes at mange av våre vitser er ganske teite, sier Velle Espeland. Han er forsker i faget folkloristikk og ekspert på vitser. Vitser før Før i tiden var vitsene ofte mye lengre enn i dag. Nå har vi dårligere tid, og kanskje er vi også mindre flinke til å lytte til andre enn folk var før. I dag bør en vits være kort, og den må alltid ha et sluttpoeng. Før var ikke det så viktig. I stedet måtte vitsen bli godt fortalt, og de fleste var nok litt flinkere til å fortelle selve historien enn vi er nå. I stedet for sluttpoenget var det heller situasjonene det ble fortalt om, og måten vitsen ble fortalt på, som folk lo av. Vitser nå I våre dager er humoren i mange vitser nokså mobbete, mener Velle. Han tror at mennesker før ville ha blitt forskrekket om de hadde fått høre en del av de vitsene vi forteller. Gåtevitser er også noe typisk for vår tid. Sånne vitser ender alltid opp i et spørsmål, som tilhørerne ikke må vite svaret på, for at fortelleren skal kunne avsløre det på en overraskende måte. Gåtevitser dukket opp for 40 år siden, og de er fortsatt veldig populære blant barn. En annen vitsetype er elefantvitser, og en elefantvits kan godt fortelles som en gåtevits. Hør bare: Vet du hvordan man vrenger en elefant? Nei? Du stikker hånda inn i munnen og ned gjennom magen på den, tar tak i halen og rykker kraftig til! Æsj! Folklorist En folklorist forsker på fortellinger, eventyr, gudemyter og gamle sagn. Noen forsker også på vitser og gåter. I Norge er Asbjørnsen og Moe to kjente folklorister. De samlet inn mange av de mest kjente folkeeventyrene våre. 6 hva er vitsen? nysgjerrigper , 14. årgang

7 nettsider med norskevitser Gjør du et internasjonalt Google-søk etter ordet «norgehistorier», får du treff. Svenskene liker å fortelle vitser om oss. For eksempel denne: Varför kan inte norrmännen blåsa luft i en cykelslang? Vet ej! Huvudet får inte plats mellan ekrarna. Prøv selv å søke på ordet «svenskevitser», og sjekk hvor mange treff du da får. Da vet du kanskje heller ikke hva som er grått inni og rødt utenpå? Nei? En vrengt elefant. Svenskevitser Ekle vitser som dette er nokså typiske for mye av vitsehumoren i dag, forteller Velle. Han er ikke så sikker på om han liker det. Like vanlig i dag er det vi kaller svenskevitser. Det er akkurat de samme vitsene som svenskene kaller «norgehistorier». Svenskevitser og norskevitser er egentlig verken svenske eller norske. De aller fleste av dem kommer opprinnelig fra USA og er vitser som andre amerikanere har fortalt om polskamerikanere og italiensk-amerikanere. Velle Espeland tror at når nordmenn og svensker godt kan fortelle så mange vitser om hverandre, så er det fordi vi egentlig er veldig gode venner. Barn og vitser Barn bruker vitser mer enn voksne. Slik har det vært lenge. I barneblader har det alltid stått vitser. Om du får tak i noen gamle barneblader, kan du selv forske på hvordan vitsene har forandret seg. Vitser kan forresten brukes til mye. Noe av det smarteste du kan bruke en vits til, er om du og noen andre møtes og ingen kjenner hverandre særlig godt. Forteller du en vits da, er det ofte lettere å komme i snakk og bli bedre kjent. Velle Espeland har forsket på vitser. Han er også opptatt av eventyr og spesielt spøkelseshistorier. FOTO: ANNICA THOMSSON nysgjerrigper , 14. årgang hva er vitsen? 7

8 Når is blir til vann Alt liv på jorda er avhengig av flytende vann. Vanndamp er også ved Hanne S. Finstad viktig for livet. Når vann damper opp fra havene, blir det til skyer og regn. Slik får vi stadig nytt ferskvann som vi kan drikke. Men det er også store områder med is på jorda. Er den viktig, tro? Isbiter Et glass Matolje Slik gjør du 1 Fyll så mange isbiter i glasset som du får plass til. Fyll så vann i glasset Skummet slik at det blir så fullt at noen av isbitene stikker opp over vannflaten. melk Vann utvider seg når det fryser og trekker seg sammen når det tiner. Derfor tar vann mindre plass i flytende form enn når det er frosset til is. Det er grunnen til at havet ikke vil stige selv om isen i Arktis smelter. Men dyr som lever i området, vil få store problemer. Et av dem er isbjørnen. Den er nemlig avhengig av å jakte på sel fra isen. Selv om noen bjørner vil kunne jakte fra øyer i området, er risikoen stor for at de fleste vil sulte i hjel. Engelske forskere mener isen i Arktis er mye tynnere nå enn den var for 40 år siden. Derfor er isbjørnen oppført som en sårbar art. Fortsetter det slik, vil det kanskje bare finnes isbjørn i dyrehager når oldebarna dine vokser opp? Nedkjølt av isen En annen viktig ting med is er at den er hvit. Dermed reflekterer den mye av strålingen den mottar fra sola. Hvis isen tiner og områdene blir erstattet med hav eller land, vil jorda ta til seg mer energi fra sola og bli varmere. Klarer du å lage et eksperiment som viser at hvitt reflekterer mer lys enn mørkere farger? Hvordan oppleves det for eksempel å sitte i steikende sol med klær i ulik farge? Skummet melk Skummet melk 2 Hva skjer nå isbitene smelter? Renner det over? 3 Deretter kan du fylle matolje i det samme glasset og legge en isbit oppi. Hva skjer med denne isbiten? Flyter eller synker den? Hva skjer når isbiten smelter? 8 forskerfabrikken: når is blir til vann nysgjerrigper , 14. årgang

9 Skummet melk Skummet melk Et høyt gjennomsiktig glass eller kar Isbiter lagd av skummet melk Når er vannet tyngst? Fordi vann tar større plass som is enn i flytende form, sier vi at vann har større tetthet enn is. Men flytende vann kan også ha ulik tetthet. Slik gjør du 1 Fyll glassbeholderen med lunkent vann. Plasser den slik at du kan se på den fra siden. 2 Legg en isbit av skummet melk på toppen. Hva skjer? Nytinet melk synker til bunns som et hvitt fossefall. Det skyldes at kaldt vann har større tetthet enn lunkent vann. Det har du kanskje merket når du bader om sommeren. Da er vannet kaldere i dypet enn i overflaten. Vann ved 4 C har aller størst tetthet. Derfor holder som regel vannet på bunnen av dype innsjøer 4 C. Slik er det også om vinteren når innsjøen er dekket av is. Om våren og høsten vil det være en kort periode hvor alt vannet i en innsjø har samme temperatur fra topp til bunn. Fordi det da har samme tetthet, kan det lett røres om bare det blåser litt. Slik blir næringsstoffer fra bunnen og oksygen fra toppen blandet inn i vannet. Det er viktig for alt livet i vannet. Salt og vann Om vinteren har du kanskje lagt merke til at ferskvann fryser lettere enn saltvann i havet. Er det glatt ute, strør folk salt på isen for at den skal smelte. Er det noen sammenheng? Et glass med vann En isbit En fyrstikk Litt salt Slik gjør du Legg isbiten i vannet og fyrstikken oppå isbiten, dryss salt på og følg med på hva som skjer rundt fyrstikken. Klarer du å løfte isbiten opp av vannet ved hjelp av fyrstikken? Hva skjer? Vann inneholder vannmolekyler. De består av to hydrogenatomer og ett oksygenatom og kalles også for H2O. Disse vannmolekylene er tiltrukket av hverandre. De er bundet til hverandre gjennom noe som blir kalt hydrogenbindinger. Salt trenger seg mellom vannmolekylene og ødelegger noen av disse bindingene. Derfor glir de fra hverandre, og isen smelter slik at fyrstikken kan synke nedi. Det samme skjer når man strør salt på isen om vinteren. Fordi det er salt i havet, må havvannet ha en temperatur på 2 ºC før det fryser. Når isen på land smelter På jorda er det mye is som ligger oppå land. Det er spesielt mye innlandsis i Antarktis og på Grønland. Hvis denne isen smelter og renner ut i havet, vil havet stige med mange meter. For å vise andre hva som skjer hvis isen som i dag er på land, smelter, kan flere av dere gå sammen om å lage en modell. Da trenger dere en vanntett kasse, balje eller lignende som kan forestille havet, eller kanskje et plaskebasseng kan gjøre nytten. Dere trenger is eller snø som skal smelte, og en forbindelse til havet slik at smeltevann kan renne ut i det. Kanskje vil dere først ha litt is flytende i «havet» for å vise at det ikke stiger når den smelter? For å gjøre modellen ekstra naturtro kan dere lage noe som blir oversvømmet av «havet» når isen «på land» smelter. Skummet melk nysgjerrigper , 14. årgang forskerfabrikken: når is blir til vann 9

10 Supertorsk FOTO: EKSPORTUTVALGET FOR FISK/PER EIDE På Kvaløya rett utenfor Tromsø ligger Nasjonal avlsstasjon for torsk. Der avler de fram torsk i fangenskap. Målet er å avle torsk som vokser fort. Denne torsken skal bli stamfisken til fiskeoppdrett. TEKST: YNGVE VOGT På avlsstasjonen i Troms bor 300 torskefamilier. Alle torskene er merket slik at man vet hvilke familier de tilhører. Her er ikke noe overlatt til tilfeldighetene. Det er på forhånd bestemt hvilke torsk som skal pare seg med hverandre. Men torsken får ikke gjøre det selv. I mars måned tar de ansatte rognen fra hunnfisken og melken fra hannfisken og blander det sammen i et eget kar. Når eggene er klekket og de nye torskebarna er store nok, blir de flyttet til et anlegg i sjøen. Bare de beste individene får lov til å bli foreldre til nye generasjoner. Resultatet er lovende. Avlsstasjonen har allerede klart å avle torsk som er mer robust enn villtorsken. 10 supertorsk i sikte! nysgjerrigper , 14. årgang

11 Truet av utrydding På få år forsvant torsken utenfor Canada. Det samme kan skje i Norge. I verste fall kan det ta flere hundre år før torsken kommer tilbake. Det foregår et omfattende tyvfiske i Barentshavet. Småfisk blir dessuten dumpet. Et slikt overfiske skader fremtiden til torsken. Fangstmetoden er også et problem. Fiskerne jakter på de største og eldste torskene. Det fører til færre årskull i havet. Da blir torskestammen mer sårbar om det skulle skje noe med ett av årskullene. Torskestammen vil tåle mer om man fisker flere små torsker istedenfor store. Denne taktikken har også en annen fordel: Store fisk har bedre rogn og melke enn små fisk. Avkommet deres vokser mer og holder seg friskere enn avkommet fra små torskeforeldre. i sikte! I mars måned blander de ansatte ved Nasjonal avlsstasjon for torsk rogn fra hunnfisken og melke fra hannfisken. Når eggene klekkes, blir de til torskebarn. Her ser du hvordan stryking av melke foregår. FOTO: FRANK GREGERSEN/ FISKERIFORSKNING Mer om torsk på neste side nysgjerrigper , 14. årgang supertorsk i sikte! 11

12 Laks blir torskemat Villtorsken får mange mineraler når den spiser mye skalldyr. Disse mineralene fins også i laksebein. Utrolig nok vokser oppdrettstorsken mye fortere når den får laksebeinsnadder i maten. Det oppdaget forskere da de knuste laksebein og tilførte laksebeinmel i torskematen. Torsken som fikk ispedd laksebeinmel i maten, vokste raskere enn annen torsk. Ekkelt snyltedyr Halvparten av all torsk har det gjennomsiktige snyltedyret hvalkveis i fiskekjøttet. En fersk telling viser at 19 av 20 torsk har den ekle parasitten i buken. Det er heldigvis ingen fare hvis fisken kokes eller stekes. Det hjelper også å dypfryse fisken i sju dager i tjue minusgrader. Spises fisken rå, kan hvalkveisen gi oss magesyke. Fra hvalbæsj til hvalmage Hvalkveisen er en rundorm som formerer seg i magen til hval. Eggene blir ført ut med hvalbæsjen. De nyfødte larvene er bare 0,2 millimeter store. Larvene blir spist av krill. Selv om torsk og annen fisk spiser krill, overlever hvalkveisen i beste velgående. Det store høydepunktet for snyltedyret er når fisk blir spist av hval. Da kan hvalkveisen virkelig boltre seg. Trives i hvalmagen Hvalkveisen trives aller best i vågehval. Når de formerer seg, er de opptil 23 centimeter lange. Rekorden i en og samme mage er hvalkveis. Da ser hvalmagen ut som en tareskog full av disse snylte-dyrene. Denne gule, lille hvalkveisen ble for noen år siden hentet fra magen til en norsk mann! Foto: Ståle Skogstad, UiO 12 supertorsk i sikte! nysgjerrigper , 14. årgang

13 Bilag til Nysgjerrigper, , 14. årgang Varmere, våtere, røffere Isbjørnen er truet

14 Den kvite kjem I mars gikk startskuddet for Det internasjonale polaråret. I hele 24 måneder skal søkelyset rettes mot forskning i Arktis og Antarktis. Forskningsrådet samordner den norske satsningen og Nysgjerrigper følger opp med eget polarbilag på norsk, engelsk og samisk. Årsaken er at mange interesserer seg for hvordan Nysgjerrigper sprer kunnskap om forskning og vitenskap til barn og unge. Som titusenvis av norske skoleelever allerede vet, oppmuntrer Nysgjerrigper til utforskning og nysgjerrighet gjennom bladet Nysgjerrigper, nysgjerrigper.no, konkurransen Årets Nysgjerrigper og Nysgjerrigpermetoden. Isbjørnen er sjølve symbolet på Arktis det kalde nord. Men no blir han trua frå fleire kantar. TEKST: THOMAS KEILMAN Isbjørnen er det største rovdyret i verda på land, og lever i områda rundt Nordpolen, som blir kalla Arktis. I Noreg finn vi han på Svalbard. Fleire gonger har han vore nær utrydding på grunn av jakt. No tel bestanden omtrent dyr, og han blir godt verna av strenge lover og reglar. Men no blir isbjørnen trua frå andre hald. Global oppvarming (sjå side 16) gjer at leveområda til bjørnen blir mindre. Bamsen trivst best på isen, der han kan jakte på sel og andre dyr. Men sidan det er fare for at temperaturen kjem til å auke, kan isen smelte. Dermed blir det færre område der dyret kan leve. Trua av miljøgifter Isbjørnen har ein tjukk pels, og eit godt lag med spekk som held han varm sjølv om det blir ekstremt kaldt. Vi menneske har ikkje dei same eigenskapane, og bruker derfor klede De neste to årene vil polarforskning sette sitt preg på Nysgjerrigpers tiltak. Forhåpentligvis vil artiklene i dette bilaget bidra til å øke kunnskaper om miljøødeleggelser, global oppvarming, klimagasser, minoritetsspråk og ekstremvær. Vi håper det! På nettstedet kan du lese mer om forskning i polarområdene nå, og i månedene som kommer. Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Redaktør: Marianne Løken Redaksjon: Terje Stenstad Design og illustrasjon: Melkeveien Designkontor Forsidebilde: Masterfile/Scanpix Bilag til Nysgjerrigper Produsert med støtte fra Divisjon for store satsinger, Norges forskningsråd bilag om polarforskning nysgjerrigper , 14. årgang

15 pa er trua FOTO: GV-PRESS til å halde oss varme. Fleecejakker er svært varme og gode. Men kan du tru at den same fleecejakka faktisk er ein fare for isbjørnen? Fleecejakker er laga berre av resirkulerte plastflasker. Jakka er lett og varm, men stoffet er også ekstremt brannfarleg. Dei som lagar fleece, tilset derfor eit spesielt stoff som gjer at fleecen ikkje brenn så lett. Truleg reddar slike flammehemmande stoff liv kvart år. Men dei er også miljøgifter. Gjennom næringskjeda gjer miljøgiftene skade på isbjørnen. På topp i næringskjeda Isbjørnen er på toppen av næringskjeda. Dette betyr at mens han et byttedyr, blir han sjølv ikkje eten av nokon dyr. Isbjørnen et mykje sel, som igjen et fisk. Denne fisken et mindre fiskar, eller andre byttedyr han fangar i havet. Alle desse dyra tek opp miljøgifter som vi menneske lagar og slepper ut. Får servert gift i maten I små mengder er dei ikkje farlege, men dei blir lagra i organismane, og dermed samlar det seg etter kvart opp større mengder i dyr. Spesielt i dyr som har mykje feitt, som sel og fisk i arktiske strøk og isbjørnen. Miljøgiftene er nemleg fettløyselege, noko som betyr at dei blir lagra i feittet på kroppen. Når isbjørnen et sel, får han i seg store mengder miljøgifter som er lagra i selen over lang tid. Blir undersøkt av forskarar No skal ei gruppe norske forskarar undersøkje korleis isbjørnen reagerer på klimaendringane, og kva slags skadar miljøgiftene gjer på isbjørnen. Dei vil setje satellittsendarar på isbjørnar, slik at dei heile tida veit kvar isbjørnane held seg. På denne måten kan dei følgje bjørnens rørsler i takt med endringar i klimaet, navigering og jaktmønstret. Forskarane vil også vite korleis giftene påverkar isbjørnen. For eksempel skal dei undersøkje om giftene skader skjelettet, ved å samanlikne funn med isbjørnskallar frå museum. Forbodne gifter Dei fleste av miljøgiftene som skader isbjørnen, er forbodne i dag. Men fordi dei blir lagra i dyr, tek det lang tid før dei kjem ut av næringskjeda. I mellomtida kan du kanskje vurdere kva for plagg du bruker for å halde deg varm? nysgjerrigper , 14. årgang bilag om polarforskning

16 Varmere, våtere, 2500 forskere er ikke i tvil: den globale oppvarmingen er et faktum. Hva betyr dette for fremtiden, og hva kan vi gjøre? TEKST: THOMAS KEILMAN Temperaturøkninger, endringer i havnivå og været. Gjennom flere år har forskere og andre hatt en mistanke, men nå feier de fleste all tvil til side. Tidligere dette året ga FN ut en lang rapport, skrevet av 2500 forskere og andre bidragsytere. Den er ikke nådig i sin kritikk: Det vi ser i dag, er bare starten på den globale oppvarmingen. Godt og varmt over hele kloden Hva mener vi egentlig med global oppvarming? Først må vi forstå hva klima er. Med klima mener vi rett og slett gjennomsnittsvær. Det betyr hva slags vær som er normalt for det stedet vi snakker om, og perioden vi ser på. Klima kan være lokalt, for eksempel har vi et såkalt temperert klima i Norge. Vi har behagelige sommere, som er omtrent like lange som snørike vintere. Men klima kan også være globalt, og da mener vi gjennomsnittsværet på hele kloden. På jorda er gjennomsnittstemperaturen over ett år omkring 15 grader. Som i et drivhus Grunnen til den høye temperaturen er det vi kaller drivhuseffekten. I atmosfæren over oss er det gasser som slipper inn stråling fra sola, men som samtidig stopper varme som stiger opp. Den mest kjente av disse gassene er karbondioksid. Gassene kalles drivhusgasser eller klimagasser. Drivhuseffekten gjør at varmen blir på jorda. Hadde det ikke vært for disse gassene, hadde jordas gjennomsnittstemperatur vært over 30 grader lavere. Men nå ser ting ut til å endre seg. Når vi mennesker forbrenner kull og gass for å få energi, eller kjører bil og flyr, slippes det nemlig ut store mengder gasser. Og spesielt karbondioksid. Vi er altså med på å øke mengden av klimagasser i atmosfæren. Det fører igjen til at mindre varme slippes ut gjennom atmosfæren. Og da øker temperaturen. Dette er global oppvarming. Ekstremvær Forskere har funnet ut at gjennomsnittstemperaturen har økt nesten overalt på jorda. Noen steder tror de at det i gjennomsnitt er blitt så mye som 10 grader varmere! Og tro det eller ikke, ei varmere jord betyr ikke bare et mer behagelig klima her i nord. Det betyr også lengre og flere tørkeperioder mange steder i verden. Vi vil kunne oppleve flere orkaner og mer regn. Med andre ord, været vil bli mer ekstremt. Issmelting og værforskning En annen konsekvens av at det blir varmere, er at isen og snøen som finnes i polområdene og på høye fjell, vil begynne å smelte. Og fordi mye av smeltevannet fra isen på land renner ut i havet, vil havnivået stige. bilag om polarforskning nysgjerrigper , 14. årgang

17 røffere FOTO: SVEIN HOLO/NN/SAMFOTO/POLARÅRET Denne modellen viser hvor mye is det var i Arktis 12. desember 2006 (til venstre). Til høyre ser du hvor mye lite is som vil være igjen i Beregningene er gjort av verdens fremste klimaforskere. FOTO: AFP/SCANPIX Derfor blir det nå satt i gang flere norske forskningsprosjekter som skal undersøke hvor mye havet stiger når temperaturen øker og isen smelter. Både i Antarktis, på Svalbard og på det norske fastlandet følger forskere nøye med på smeltingen. Været viktig Været i Arktis er viktig for oss her i nord. Spesielt om vinteren dannes det ofte orkaner når varme og kalde luftmasser møtes. Man tror flere skipsulykker de siste årene skyldes slike kraftige vinder. Men hva vil skje med været når temperaturen i Arktis øker? Selv om alle slutter å kjøre bil og fly, og vi ikke brenner kull og gass for å få energi, betyr det ikke at den globale oppvarmingen stopper øyeblikkelig. Klimagasser har lang levetid i atmosfæren, og forsvinner ikke med det første. Men vi kan begrense skadene, ved å kjøre og fly mindre, og velge miljøvennlige måter å varme huset på. På denne måten kan det hende vi gir barna og barnebarna våre en verden det fortsatt går an å leve i. Les mer om drivhusgasser og miljo på nysgjerrigper.no og artikkelen «Den nye energien» i Nysgjerrigper 2/07. Drivhusgassene slipper solstrålene inn, slik at de kan varme opp jorda. Men når solstrålene treffer jorda og reflekteres ut igjen, klarer de ikke trenge ut gjennom drivhusgassene. Strålene blir i stedet sendt tilbake til jorda og gjør jorda enda varmere. nysgjerrigper , 14. årgang bilag om polarforskning

18 FOTO: BJØRN JØRGENSEN/NN/SAMFOTO/POLARÅRET Nordlys i (sol)vinden På stjerneklare vinternetter kan vi oppleve et av naturens vakreste skuespill. Som en pensel, dansende over himmelen, åpenbarer nordlyset fargene og de flotte formene sine. Nå studerer forskere de voldsomme kreftene med nye øyne. TEKST: TERJE STENSTAD Plasseringen på jordkloden gir oss nordmenn «kongetribune» til å studere nordlyset. Naturfenomenet opptrer på kalde, klare vinternetter, og danser over himmelen i penselstrøk av gulgrønt, blodrødt og skarlagen. Nordlyset tennes av elektrisk ladde partikler som sola slynger ut i en fart på over en million kilometer i timen! Denne gasstrømmen kalles også for solvind. Solvinden styrer seg inn mot områdene rundt polene både Nordpolen og Sydpolen. Bare 100 km over bakken stoppes solvinden av luftlaget rundt jorda (atmosfæren). De flotte fargene får nordlyset når solvinden lyser opp gassene i atmosfæren. Skaper ødeleggelser Forskningen på nordlyset gir oss viktig informasjon om hva som skjer i luftlaget rundt jorda. De elektriske ladningene som sendes ut fra sola, kan føre til ødeleggelser på kraftnett og datamaskiner, og virker inn på navigasjon om bord i fly og skip. Nordlysforskningen prøver å gi svar på hvorfor dette skjer. Begge polene Til nå har forskere konsentrert seg om nordlyset, og har ikke undersøkt om det er de samme mekanismene som inntreffer når sørlyset tennes på himmelen over Sydpolen. I Polaråret skal mange forskere prøve å finne ut om solvinden virker likt ved begge polene. Norske forskere skal blant annet hente og samle informasjon fra EISCAT-radarene på Svalbard og i Nord-Norge. De skal også studere observasjoner fra satellitter. Språket bevarer historien Lenge var det slik at samiske og kvenske barn fikk refs fra læreren sin hvis de snakket sitt eget språk. Nå er noen av disse språkene i ferd med å dø ut. TEKST: SIW ELLEN JAKOBSEN Pia Lane er forsker, og hun er kven. Det vil si at forfedrene hennes kom flyttende til Norge fra Finland sammen med mange andre finner, fordi det var sult og uår der de kom fra. Eget språk Pia vokste opp i Finnmark på 70-tallet. Besteforeldrene og foreldrene hennes snakket bare norsk til henne. De hadde lært seg at i Norge skulle det bare snakkes norsk, og de trodde at Pia ville få problemer hvis hun lærte seg morsmålet. Til hverandre snakket de kvensk. Dette er et språk som ligner på finsk, men som likevel er så forskjellig at det i dag er bestemt at det skal regnes som et eget språk. To språk Verken besteforeldrene eller foreldrene til Pia var særlig flinke til å snakke norsk. Pia og andre kvenske barn på hennes alder ble derfor ikke ordentlig kjent med besteforeldrene og foreldrene, og historien deres. Bugøynes (Pykejä på kvensk): Det er ett av to steder i Finnmark som ikke ble brent på slutten av Andre verdenskrig, og det har derfor gammel kvensk byggeskikk. Alle over 60 år, har kvensk som førstespråk. FOTO: PIA LANE bilag om polarforskning nysgjerrigper , 14. årgang

19 Legender om nordlyset Det finnes mange sagn og legender om nordlyset. Enkelte trodde at sjelene til døde mennesker levde videre i nordlyset. Inuittene, urbefolkningen på Grønland og i Canada, trodde nordlyset var skapt av åndene som spilte fotball i himmelen! I Finland trodde enkelte at det fantes ildrever, og at nordlyset var gnistene fra pelsen når revene sprang over fjellene. Opplev nordlyset på Internett hele året: På latinsk kalles nordlyset aurora borealis og sørlyset for aurora australis. Aurora var morgenrødens gudinne i det gamle Hellas. Boreal betyr nordlig, mens austral betyr sørlig. EISCAT EISCAT-radarene er bygd for å studere nordlyset. EISCAT har hovedstasjon ved Tromsø, men det finnes også anlegg i Kiruna i Nord-Sverige, Sodankylä i Nord-Finland og på Svalbard. FOTO: Torfinn Kjærnet/Polaråret Språket forsvinner I dag snakker nesten ingen barn kvensk. Derfor kan språket om noen tiår bli helt borte. Dette vil Pia og andre forskere forsøke å gjøre noe med. Men det finnes verken grammatikk, ordbøker eller lærebøker i kvensk. Forskerne vil derfor samle inn kvenske ord og legge dem inn i et elektronisk system, så det går an å søke på ordene. Slik kan det bli lettere å lage bøker for dem som ønsker å lære seg kvensk. Morsmål viktig Noen mener at innvandrere som kommer til Norge, må slutte å snakke sitt eget språk, for å bli norske. Pia synes dette er feil. Når man slutter å snakke morsmålet sitt, går båndene til tidligere generasjoner tapt, sier hun. Les flere artikler om språk og dialekter på nysgjerrigper.no Pia Lane er språkforsker. FOTO: SIW ELLEN JAKOBSEN nysgjerrigper , 14. årgang bilag om polarforskning

20 Samarbeid for betre ver Storm og uver er vanlegare i nordområda enn andre stader. Derfor er gode vervarsel spesielt viktig her. TEKST: BÅRD AMUNDSEN Veldige stormar kan herje hav og land rundt Nordpolen. Andre gonger kan tåka liggje tjukk, eller det kan snø i dagevis. Veit for lite i dag Dei siste tiåra har meteorologane vorte veldig flinke til å varsle veret for dei nærmaste dagane. Men i Arktis er vervarsla framleis for dårlege. Det kjem av at meteorologane her har få observasjonspostar som forklarer korleis veret utviklar seg. Det kjem også av at dei som skal varsle veret, rett og slett veit for lite om ver og vind i nordområda. 50 forskarar, dei fleste av dei frå Noreg, samarbeider no for å lage betre vervarsel i Arktis. Det viktigaste er å bli flinkare til å varsle storm og uver. Behov for vervarsling Stadig fleire menneske oppheld seg i Arktis, mange som turistar. Samtidig har både Noreg og andre land begynt å hente opp olje og gass frå havet i nordområda. Meir skipsfart er det også blitt. Alle desse treng å vite korleis veret blir, og om det er uver i sikte. Ballongar i atmosfæren For å finne ut meir om veret rundt Nordpolen skal forskarane sleppe ballongar med meteorologiske instrument opp i atmosfæren. Dei skal også sleppe ut bøyar i havet bøyar som kan måle temperatur og vind. Frå eit tysk forskingsfly skal forskarane neste vinter bruke eit avansert laserinstrument som måler vind og fukt. Blir rekna ut av superdatamaskinar Moderne vervarsling er i stor grad basert på reknestykke med millionar av tal. Superdatamaskinar må til for å utføre desse reknestykka. Men svaret som reknestykka gir, er sjølvsagt avhengig av kva for tal du puttar inn. Desse tala må vere så riktige som råd. Det skal verforskarane no prøve å gjere noko med. Vervarsla skal bli betre i nordområda. Det vil mellom anna komme turistar og eventyrarar til gode. Foto: GV-PRESS bilag om polarforskning nysgjerrigper , 14. årgang

21 Forskningsdagene er snart her! Fra 21. til 30. september vil forskere over hele landet vise fram og fortelle om alt det spennende de gjør på jobben. Send læreren din på Nysgjerriper-kurs Under Forskningsdagene dukker Nysgjerrigper opp flere steder i landet. Send læreren din på kurs i Nysgjerrigpermetoden, kom på Nysgjerrigperdagen i Bodø, eller bli med oss på polarferd på Forskningstorget i Oslo. Kanskje blir du inspirert til å sette i gang med et forskningsprosjekt, og delta i Årets Nysgjerrigper 2008? Var din klasse med på å måle nedbør til Regnsjekken under Forskningsdagene i fjor? Gå ikke glipp av årets forskningskampanje: Hvor mye CO 2 bruker du på vei til og fra skolen hver dag? foto: P. HOLTUNG/HIT Forskernes aften Researchers Night blir arrangert samme kveld over hele Europa. I år er datoen fredag 28. september. Nysgjerrigper bidrar til forskernes festaften med forskerkurs for foreldre og barn i Tromsø, Bergen, Tønsberg og flere steder på Innlandet. Meld deg på for det bor vel en liten Nysgjerrigper i deg også? Marin nattevandring Også i år vil Akvariet i Bergen holde åpent for en nattevandring under Researchers Night. Da får publikum mulighet til å se fisk og dyr som livner til etter mørkets frembrudd. Husk å ta med lommelykt! Følg med på nysgjerrigper.no om hva som foregår i nærheten av deg. Les mer under «Hva skjer». Informasjon om Årets Nysgjerrigper 2008 finner du også på nettstedet. «Tegn en forsker»-konkurranse i Europa I forbindelse med Researchers Night blir det arrangert en europeisk tegnekonkurranse inspirert av Nysgjerrigpers «Tegn en forsker»-konkurranse i Vinner av den norske konkurransen vil bli kåret fredag 28. september. foto: Akvariet i Bergen nysgjerrigper , 14. årgang Forskningsdagene

22 Til topps med foldede hender For andre året på rad har Hillestad skole i Vestfold gått til topps i Årets Nysgjerrigper. I år var det 5. klasse som har undret seg over og forsket på hvorfor vi folder hendene ulikt. TEKST: TERJE STENSTAD Vestfold-elevene ble utropt til Årets Nysgjerrigper 2007 av polfarer og eventyrer Liv Arnesen under en seremoni på Vitengarden utenfor Stavanger før skoleferien. Femteklassingene fikk prisen for prosjektet «Hvorfor folder vi hendene ulikt?» Uforklarlig fenomen Elevene fastslo raskt at de folder hendene ulikt. Det har ikke noe med om man er venstrehendt eller ikke, og heller ikke avhengig av kjønn. 5. klasse ved Hillestad skole ble Årets Nysgjerrigper 2007, og vant tre drømmedager i Rogaland. FOTO: TROND RØDVIK Umiddelbart hadde elevene mange forslag til svar, men først skrev de brev til fagfolk. Svarene strømmet inn, og elevene ble stilt overfor mange nye problemstillinger. En av legene fortalte at de har en dominant hånd, et dominant øye, fot og øre. Dette sjekket de ut på seg selv, men klarte ikke å se et tydelig mønster. Arvelig? Etter de omfattende forundersøkelsene hadde de fått mye ny kunnskap, men uten et svar på spørsmålet sitt. De satte opp hypoteser om at folding av hender er a) arvelig, b) skyldes størrelsen på hendene, c) motorisk vane og d) styrt av hvilken hjernehalvdel du har dominant. 200 barnehagebarn I den videre undersøkelsen tok elevene blant annet kontakt med en hjerneforsker ved sykehuset. De tegnet slektstrær, undersøkte folding av hender innad i familien, men avkreftet hypotesen om at folding av hender er arvelig. Hypotesene de hadde mest tro på ble fulgt videre blant annet ved å teste over 200 barn i barnehager. 22 årets nysgjerrigper 2007 nysgjerrigper , 14. årgang

23 Andre vinnere Alle som deltok i konkurransen fikk brev fra juryen, diplom og andre premier. I tillegg ble mange premiert med pengepremier. Vi har ulike måter å folde hendene på. Motorisk vane Den sannsynlige forklaringen er: Folding av hender er en motorisk vane som barn lærer seg. Først i treårsalderen har barn fått ganske stabile foldemønster. Da folder de fleste med samme tommel øverst ved gjentatt folding. Drømmetur 5. klassingene fra Holmestrand vant en tre dagers drømmetur på Jæren, full av morsomme aktiviteter. I tillegg vant de en sjekk på kr som de kan bruke på forskningsarbeid. 2. pris og kroner: Hvorfor lukter Alfabeta merkelig? av klasse ved Neverdal skole i Nordland. Har yngre mennesker bedre følesans i fingertuppene enn eldre mennesker? av 7A ved Storevarden skole i Rogaland. 3. pris og 5000 kroner: Hvordan kan harde ting bli myke? av 2D ved Eiksmarka skole i Akershus. Hvorfor blir det mugg på gammelt brød? av 6B ved Løkeberg skole i Akershus. Vinnere av spesialprisene Les om prosjektene til alle 20 finalistene på nysgjerrigper.no under «Nysgjerrigper-prosjekter». 5. klassingene forsket på 200 barnehagebarn. Kvifor er gravhaugen «Revahaug» så lite kjent blant folk på Dalen? Kan vi gjere noko for at den skal bli betre kjent? av 6. klasse ved Tokke skule i Telemark. Vinner av Kreativitetsprisen, gitt av Ungt Entreprenørskap. Solenergi til direkte bruk av 6. og 7. klasse ved Byremo barneskole i Vest- Agder. Vinner av Energiprisen, gitt av Enova. Hvorfor er mange kakaomugger dårlige? av klasse ved Mindland skole i Nordland. Vinner av Teknologi- og designprisen, gitt av RENATE. Hvorfor blir man brun i sola? av 5A og 5B ved Kurland skole i Østfold. Vinner av Helseprisen, gitt av Kreftforeningen. Hvorfor er det så mange døde albuesnegl og strandkrabber på land? av klasse ved Samfundets skole i Egersund i Rogaland. Vinner av Naturfagprisen, gitt av Naturfagsenteret. nysgjerrigper , 14. årgang årets nysgjerrigper

24 Kort og godt! Du ser dem hver dag. Tomlene som raser over et bitte lite tastatur. De siste årene har vi begynte å «snakke» med hverandre på en helt ny måte med tekstmeldinger. Men hvordan virker SMS? 2 A B C 5 J K L 8 T U V TEKST: THOMAS KEILMAN 3 D E F 6 M N O 9 W X Y Z Bokstavene i forkortelsen SMS står for Short Message Service. Dette er engelsk og betyr noe sånt som kort meldingstjeneste. Meldingen er kort fordi den bare kan inneholde 160 tegn. I Norge bruker vi også ordet tekstmelding. Kort sagt er SMS en måte å «snakke» på mellom mobiltelefoner. Man kan også sende SMS fra en PC til en mobiltelefon. Men prinsippet er det samme. en SMS, blir denne sendt til et senter. I dette senteret blir meldingen lagret helt til den kan sendes til ditt telefontårn og videre til din telefon. Hvis du har slått av telefonen, blir meldingen lagret til du slår den på igjen. Da varsles senteret, og meldingen blir sendt på nytt. Nordmenn var med SMS ble utviklet i slutten av 80-årene i Europa, og nordmenn tok del i dette. Man ville ha et meldingssystem som kunne sende meldinger mellom mobiltelefoner veldig fort. Det var viktig at meldingene også kunne sendes hvis den som skulle motta meldingen, hadde slått av telefonen sin. Den første SMS-en ble sendt i 1992 fra en datamaskin til en mobiltelefon i Storbritannia. igjen. Akkurat på samme måte som du sendte dem. Kanskje du også lurer på hvorfor det er så populært med TV- eller radioprogrammer hvor man kan sende inn SMS og stemme på noe. For det første er det veldig lett for deg. Og siden SMS ikke skaper krøll for systemet, noe som ville skje hvis alle skulle ringe samtidig, kan mange si sin mening på en gang. Da får man inn flere stemmer og penger. HEI! HAR DU DET BRA? JEG Alltid på Telefonen din vil hele tiden sende og motta informasjon så lenge den er på. Selv om du ikke snakker i telefonen, har den hele tiden kontakt med et tårn. Dette tårnet kalles en basestasjon, og kontakten kalles en signaleringskanal. Slik vet mobiltelefonsystemet hvor telefonen din er, og telefonen kan fortelle tårnet at alt er i orden. Når noen ringer deg, forteller tårnet til telefonen din at den må spille ringelyden. Og når noen sender deg I dag er systemet blitt mye bedre, og telefonene også. Nå kan du sende mye mer enn bare tekst. Med MMS kan du sende bilder, video og lyd, i tillegg til tekst. Deler opp Men hvorfor kan man sende bare 160 tegn? Moderne telefoner sender jo meldinger som er mye lengre enn dette? Det stemmer man kan skrive mye lengre meldinger på telefonen. Det som skjer, er at din telefon deler den lange meldingen opp i flere korte meldinger alle på 160 tegn eller mindre. Disse sendes så hver for seg, og telefonen til vennen din setter de sammen HEI! HAR DU D 24 kort og godt! nysgjerrigper , 14. årgang

25 Fremtidens mobiltelefon Det er ikke lenge til mobilen er mye mer enn bare en telefon. Allerede nå kan du spille musikk og spill med den. Du kan ta bilder og holde orden på avtaler. Du kan surfe på nettet ved å koble en datamaskin til mobilen. Alarm Vil du ha det varmt hjemme eller på hytta før du kommer, kan du bruke mobilen til å slå på ovnene. Du ringer, og ved hjelp av noen tastetrykk er det godt og varmt når du kommer. Har du installert alarm, kan du bli varslet på SMS hvis noen prøver å bryte seg inn. ET BRA? JEG HAR VÆRT PÅ TIVOLI. KOZ FRA MEG Skanne bilder Om ikke lenge kan du også skanne bilder og dokumenter med mobilen din. Først fører du den over dokumentet. Telefonen vil ta mange titalls bilder av det. Deretter setter den disse bildene sammen til ett bilde av det opprinnelige dokumentet. Jordskjelvvarsel I Japan kan man få varsel om jordskjelv på mobilen. Og dersom noen skulle bli rammet av katastrofen, kan redningsarbeidere finne savnede personer i en sammenrast bygning ved å lete etter signaler fra telefonen deres. Ganske smart, ikke sant? Intelligente telefoner I fremtiden vil vi få såkalte intelligente mobiltelefoner. Det vil si at telefonen selv holder orden på om den inneholder det nyeste og beste av programvare og tjenester. På denne måten kan den takle alt like godt fra video og lyd til nettsider og vanlig telefoni. Fortsatt en telefon Man prøver nå å utvikle telefoner som kan lære av folks mobilvaner, slik at den ved en senere anledning kan planlegge litt fremover i tid. For eksempel skal telefonen finne ut hvilket nettverk som har ledig kapasitet. Ikke bare fører dette til at kommunikasjonen blir mindre problematisk, men det blir også billigere for deg. Telefonen vil nemlig finne ut hvilket nett som er billigst å bruke. Og forresten du kan fortsatt ringe med den! nysgjerrigper , 14. årgang kort og godt! 25

26 Polar Quiz VED TROND RØDVIK Veit du svaret? 1 poeng: 1. Kor mange isbjørnar fins det att i verda? 2. Kva er gjennomsnittstemperaturen på jordkloden gjennom eitt år? 2 poeng: 3. Dersom det ikkje hadde vore klimagassar i atmosfæren, ville då gjennomsnittstemperaturen på jorda vore 30 grader høgare, 30 grader lågare eller akkurat den same som no? 4. Kva blir nordlys kalla på latin? 3 poeng: 5. Kor mange forskarar frå kor mange land deltar i Det internasjonale polaråret? Litt av kvart 1 poeng: 1. Kor mange teikn kan èi enkel tekstmelding (SMS) innehalde? 2. Kva står forkortinga SMS for? 2 poeng: 3. Kva radioaktivt grunnstoff brukar ein til å lage atomkraft? 4. Eit radioaktivt grunnstoff som fins i berggrunnen i Norge skal kanskje brukast i kraftproduksjon. Kva stoff snakkar vi om? 3 poeng: 5. Kor stor del av den opprinnelege skogen på Madagaskar er borte grunna tømmerhogst? 6. Kva vert prosessen kalla når ei atomkjerne blir spalta i to omtrent like store delar? Litt av kvart teikn 2. Short Messaging Service 3. Uran 4. Thorium 5. Rundt 90% av skogen er borte 6. Fisjon Svar Polar 1. Ca Om lag 15 C 3. 30ºC lågare 4. Aurora borealis 5. Meir enn forskarar frå 60 land Vanskelighetsgrad: Junior Vanskelighetsgrad: Senior Sudoku VED Sudoku er nummer-hjernetrim og populært over hele verden. Les om hvordan du løser sudoku på nysgjerrigper.no quiz / sudoku nysgjerrigper , 14. årgang

27 OPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO Der borte ser dere Colosseum, sier Turid fra taket av Det norske instituttet i Roma. Hun viser Mia og Marius hvor de berømte historiske bygningene ligger. Turid er sjef på instituttet og en god venn av foreldrene til Mia og Marius. Hele familien er på høstferie i Italia. Colosseum ble bygd mellom år 70 og år 80 som et kjempestort amfiteater. Det kunne opprinnelig romme rundt tilskuere. Folk i Roma kom til arenaen for å se på gladiatorkamper, teaterstykker eller henrettelser! Turid kan veldig mye om disse tingene, og barna lytter oppmerksomt. Visste dere at Colosseum nesten er ellipseformet? spør Turid. Nei, men man kan nesten se det, svarer Mia. Kan dere tegne en ellipse? spør Turid. Ja, vi har lært det på skolen. Du lager en løkke av en snor og legger den rundt to tegnestifter du har festet på en papplate. Blyanten brukes til å lage en stram trekant av snoren. Hvis du beveger blyanten en hel runde og passer på at løkken hele tiden er stram, har du tegnet en ellipse, forklarer Marius. Oppgave 1 Tegn en ellipse etter Marius anvisninger. Fest to tegnestifter med 10,4 cm imellom. Lag en hyssingløkke med omkrets 29 cm. Legg løkken rundt de to tegnestiftene og la blyantspissen være det tredje hjørnet i trekanten. Før blyanten en hel runde og pass på at hyssingen er stram. Den tegningen du får, er en skisse av grunnflaten til Colosseum i målestokk 1 : Oppgave 2 Mål opp lengden og bredden på ellipsen du har tegnet, og finn ut hvor langt det virkelige Colosseum er på det lengste. Colosseum er nesten 2000 år gammel og har overlevd flere jordskjelv. Noe har rast sammen, men mye er fortsatt intakt, forteller Turid mens de går ned fra Gianicolo-høyden hvor Det norske instituttet ligger. Ordet Colosseum betyr gigantisk, forteller Turid, og det er det største amfiteateret som ble bygd i det mektige Romerriket. Dere kan bruke solstrålene til å se hvor høyt det er. Pappaen deres er nesten 2 meter høy, og hvis han tar på seg den romerske hjelmen dere kjøpte, blir han nokså nøyaktig 2 meter. Hvis dere måler hvor lang skyggen hans er, og samtidig måler skyggen til Colosseum, så kan dere finne ut hvor høy bygningen er. Mia og Marius setter i gang med å måle. De finner ut at pappas skygge er 3 meter, mens skyggen til Colosseum er 72 meter. Hvis vi tegner en figur, er det lett å se hvordan vi kan regne ut høyden til Colosseum, sier Marius. Oppgave 3 Hvor høy er Colosseum når skyggen er 72 meter lang, og vi vet at skyggen til en 2 meter høy person er 3 meter lang? (Tips: Finn først ut hvor mange meter skygge det blir av noe som er 1 meter høyt.) Løsninger på side 29. nysgjerrigper , 14. årgang matematiske utfordringer 27

Bilag til Nysgjerrigper, 3 2007, 14. årgang. Varmere, våtere, røffere. Isbjørnen er truet

Bilag til Nysgjerrigper, 3 2007, 14. årgang. Varmere, våtere, røffere. Isbjørnen er truet Bilag til Nysgjerrigper, 3 2007, 14. årgang Varmere, våtere, røffere Isbjørnen er truet Den kvite kjem I mars gikk startskuddet for Det internasjonale polaråret. I hele 24 måneder skal søkelyset rettes

Detaljer

barnas forskningskonkurranse

barnas forskningskonkurranse barnas forskningskonkurranse Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, og gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år

Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år 2010 Konkurranseregler Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller flere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere

Detaljer

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser.

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser. Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer på, og send inn en rapport før fristen 1. mai. Det er ingen

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser!

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser! Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Bli med på barnas forskningskonkuranse. premiedryss og spesialpriser!

Bli med på barnas forskningskonkuranse. premiedryss og spesialpriser! Bli med på barnas forskningskonkuranse premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Delta i barnas forskningskonkurranse

Delta i barnas forskningskonkurranse Delta i barnas forskningskonkurranse Om konkurransen Årets Nysgjerrigper er en konkurranse for elever i barneskolen. Oppgaven er å utforske noe man undrer seg over. Hele klassen eller grupper av elever

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Terminprøve i matematikk for 10. trinnet

Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Hausten 2006 nynorsk Til nokre av oppgåvene skal du bruke opplysningar frå informasjonsheftet. Desse oppgåvene er merkte med dette symbolet: Namn: DELPRØVE 1 Maks.

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått?

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR. Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

a) 5 5 b) 7 9 c) 1 0 d) 5 10 Teikn ei tallinje frå 6 til 6. Merk av tala så nøyaktig som mogleg. 2,6 3,8 5 5,9 5,6 0,1 3,8

a) 5 5 b) 7 9 c) 1 0 d) 5 10 Teikn ei tallinje frå 6 til 6. Merk av tala så nøyaktig som mogleg. 2,6 3,8 5 5,9 5,6 0,1 3,8 1 Skriv av og set inn < eller >. a) 5 5 b) 7 9 c) 1 0 d) 5 10 2 Teikn ei tallinje frå 6 til 6. Merk av tala så nøyaktig som mogleg. 2,6 3,8 5 5,9 5,6 0,1 3,8 3 Teikn tallinjer og merk av brøkane. 1 3 6

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Eksamen 25.11.2013. MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 25.11.2013. MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål Eksamen 25.11.2013 MAT1011 Matematikk 1P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: Andre opplysningar:

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Eksamen 25.05.2011. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 25.05.2011. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål Eksamen 25.05.2011 MAT1008 Matematikk 2T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.

Detaljer

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet? Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 3, 4, 7 og 8 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 29.11.2011 REA3028 Matematikk S2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Del 2 skal

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Hjertet med blodåra.

Hjertet med blodåra. Hjertet med blodåra. Bakgrunn for prosjektet. Prosjektet startet høsten 2010. Ungene ble opptatt av sykdom, kropp og kroppens funksjoner, etter at en av våre ansatte ble syk. Ungene ble etter hvert spesielt

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Innovasjon. å skape noe nytt

Innovasjon. å skape noe nytt Innovasjon Innovasjon kaller vi det når vi skaper noe nytt. Det kan være en helt ny vare eller en tjeneste. Men det kan også bety nye måter å lage noe på. Ordet blir ofte brukt i forbindelse med forskning.

Detaljer

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61 Personalia 1 Familie 5 Samtaler 8 På skolen 11 Hva er klokka? 13 Daglige rutiner 16 Måltider 18 Butikk og klær 20 I nærmiljøet 25 Bolig og møbler 28 Transport og reiser 32 Vær og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave!

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Denne boken tilhører Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Her er Sunny og her er Solvej. Hva heter du? Har du

Detaljer

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter klima Luft Det er luft nesten overalt på jorda. Vinden kommer av at det er mye luft noen steder, og mindre luft andre steder. 1 3 år Aktiviteter Vind, blåse, luft, ballong, pust Kjenne på luft ved hjelp

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer