Fylkestinget MØTEINNKALLING

Transkript

1 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkestinget MØTEINNKALLING Møtedato: 22. og kl. 9:00 Møtested: Fylkeshuset Andre opplysninger: SAKLISTE Sak 17/2008 Seksualisert trakassering blant elever og ansatte i videregående skole - resultatrapport... 2 Sak 18/2008 Skolebruksplan 3 - fase Sak 19/2008 Kjøp av Selbu videregående skole Sak 20/2008 Strategi for kompetanseutvikling - Tiltaksplan Sak 21/2008 Årsrapport 2007 med regnskap Sak 22/2008 Behandling av klage på fornyelsen av løyve for persontransport i Klæbu fra Sak 23/2008 Organisering av kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag - fylkeskommunalt busselskap/administrasjonsselskap/forberedelser til anbud Sak 24/2008 Nasjonal transportplan Høringsuttalelse Sak 25/2008 Utredning av høyhastighetsbaner i Norge - søknad fra Norsk Bane AS Sak 26/2008 Arbeid med museumsreformen Orientering, videre organisering og finansiering av prosessen i interimsperioden fram til Sak 27/2008 Retningslinjer for kultur- og idrettsstipend Sak 28/2008 Utvidelse av Røros verdensarv. Fra Røros bergstad til Røros bergstad og Circumferensen Sak 29/2008 Plan for forvaltningsrevisjon Sak 30/2008 Regionalt utviklingsfond - årsrapport Sak 31/2008 Høringsuttalelse på forslaget om regionale forskningsfond Sak 32/2008 Finansiell Strategi - korrigering Sak 33/2008 Ny Trøndelagsplan - høringsutkast Sak 34/2008 Forvaltningsreformen - uttalelse til høringsnotat om forslag til nye oppgaver til det regionale folkevalgte nivået Sak 35/2008 Valg av skjønnsmenn for periode Sak 36/2008 Søknad om fritak fra politiske verv - Olav Nekstad - Suppleringsvalg Sak 37/2008 Søknader om fritak fra politisk verv - Inga Galaaen Røsseth Sak 38/2008 Valg av nytt medlem og varamedlem i fylkestinget for FRP Sak 39/2008 Stjernø-utvalget NOU 2008: 3 Sett under ett Ny struktur for høyere utdanning OBS Vedlegg til saker behandlet i komiteene sendes ikke ut på nytt. FT sak 39/2008 ettersendes Vedtak fra Fylkesvalgstyret, FTsak 38/2008, ettersendes 1

2 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Sak 17/2008 Seksualisert trakassering blant elever og ansatte i videregående skole - resultatrapport Saken behandles i: Møtedato Saknr Opplæringskomitéen /2008 Fylkestinget /2008 Saksbehandler: Solbjørg With Arkivsaksnr: INNSTILLING Opplæringskomiteen rår fylkestinget til å fatte slikt vedtak: Fylkestinget tar delrapporten til orientering. Fylkestinget gis en ny orientering når den endelige rapporten foreligger. Resultatene bearbeides videre med tanke på å lage og iverksette en ahndlingsplan mot seksualisert mobbing og trakassering i de videregående skolene. Til videreføring av prosjektet settes det av totalt kr, kr til prosjektledelse, kr til erfaringsoverføring, kompetanseutvikling og tiltak i de videregående skolene og kr til en kartlegging blant lærlinger. I tillegg kjøpes det tjenester fra Senter mot incest og seksuelle overgrep på kr og gis støtte til nettsted for unge homofile på kr Opplæringskomitéen har behandlet saken i møte sak 19/2008 Protokoll Sake skal behandles av Fylkestinget april. På grunn av teknisk feil kom ikke dette frem i saksframlegget. Før behandling av saken la fylkesrådmannen frem følgende korrigerte innstilling: Opplæringskomiteen tar delrapporten til orientering. Opplæringskomiteen gis en ny orientering når den endelige rapporten foreligger. Resultatene bearbeides videre med tanke på å lage og iverksette en ahndlingsplan mot seksualisert mobbing og trakassering i de videregående skolene. Til videreføring av prosjektet settes det av totalt kr, kr til prosjektledelse, kr til erfaringsoverføring, kompetanseutvikling og tiltak i de videregående skolene og 2

3 kr til en kartlegging blant lærlinger. I tillegg kjøpes det tjenester fra Senter mot incest og seksuelle overgrep på kr og gis støtte til nettsted for unge homofile på kr Votering Korrigert innstilling ble enstemmig vedtatt Vedtak Opplæringskomiteen rår fylkestinget til å fatte slikt vedtaka. Fylkestinget tar delrapporten til orientering. Fylkestinget gis en ny orientering når den endelige rapporten foreligger. Resultatene bearbeides videre med tanke på å lage og iverksette en ahndlingsplan mot seksualisert mobbing og trakassering i de videregående skolene. Til videreføring av prosjektet settes det av totalt kr, kr til prosjektledelse, kr til erfaringsoverføring, kompetanseutvikling og tiltak i de videregående skolene og kr til en kartlegging blant lærlinger.. I tillegg kjøpes det tjenester fra Senter mot incest og seksuelle overgrep på kr og gis støtte til nettsted for unge homofile på kr

4 Saksutredning: Seksualisert trakassering blant elever og ansatte i videregående skole - resultatrapport FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Opplæringskomiteen tar delrapporten til orientering. Opplæringskomiteen gis en ny orientering når den endelige rapporten foreligger. Resultatene bearbeides videre med tanke på å lage og iverksette en ahndlingsplan mot seksualisert mobbing og trakassering i de videregående skolene. Til videreføring av prosjektet settes det av totalt kr, kr til prosjektledelse, kr til erfaringsoverføring, kompetanseutvikling og tiltak i de videregående skolene og kr til en kartlegging blant lærlinger. I tillegg gis det støtte til Senter mot incest og seksuelle overgrep på kr og støtte til nettsted for unge homofile kr Kostnadene tas fra opplæringsbudsjettet og omdispones fra posten Kompetanseheving av personalet inkl. IKT VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Uttrykte vedlegg i saksmappen: Mons Bendixen og Leif Edward Ottesen Kennair: Seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående skole En resultatrapport GJELDENDE FORUTSETNINGER Det er tidligere fattet følgende vedtak i saken: FT sak 79/2006 Strategiplan med budsjett 2007, pkt. 16 Fylkestinget viser til tidligere vedtak i sak 11/2006 om arbeid mot seksualisert trakassering i skolen. Fylkeskommunen trenger tilførsel av kompetanse for å følge opp dette arbeidet og ber om å få forelagt en sak i desembertinget som skal innbefatte ei ettårs prosjektstilling, etter modell av realfagsprosjektet, som får ansvar for å koble dette arbeidet til fagmiljø, rådgivertjenesten, MOT-partnerskapet samt utarbeiding av handlingsplan og ekstern møtevirksomhet om temaet. Arbeidet må ses i sammenheng med samarbeidet med LLH. Rådmannen bes legge fram en kostnadsberegning til saken. FT sak 100/2006 Seksualisert trakassering Fylkestinget vedtar at Sør-Trøndelag fylkeskommune starter et arbeid mot seksualisert trakassering. Arbeidet må ta utgangspunkt i et samarbeid med kommuner, fylkesmann, departement, fagmiljø og interesseorganisasjoner. 4

5 Arbeidet mot seksualisert trakassering skal bidra til økt kompetanse og bevissthet i skolen om fenomenet, og integrering i skolens helsearbeid. Fylkestinget bevilger kr ,- til arbeidet mot seksualisert trakassering. Av bevilget beløp benyttes kr ,- til å engasjere en prosjektleder for ett år. Resterende beløp benyttes til å gjennomføre kartlegging og kompetanseheving. Prosjektperioden løper fra 1. januar FT sak /2007 Strategiplan med budsjett 2008, pkt. 7: Fylkesrådmannen bes legge fram egne saker som omhandler nedenstående tiltak med evt. forslag til omdisponeringer innenfor opplæringssektorens ramme: d) Videreføring av egen stillingsressurs i prosjektet Seksualisert trakassering slik at den kompetansen og kunnskapen som er opparbeidet gjennom prosjektet blir sikret og videreutviklet. FAKTISKE OPPLYSNINGER Fra og ut året ble det tilsatt prosjektleder i 80 %. Funkjonen er fra 2008 videreført og lagt til en av de faste rådgiverne i fagenhet for videregående opplæring.. I prosjektperioden er det til nå satt i verk to omfattende tiltak som omfatter kartlegging og kompetanseheving: a) NTNU, Psykologisk institutt ved Mons Bendixen ble engasjert for å gjennomføre en kartlegging av forekomsten av seksualisert trakassering blant elever og ansatte i de videregående skolene. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse høsten 2007 med deltakere fra 9 skoler. Opprinnelig var planen at 10 skoler skulle delta, men en skole trakk seg. Del I av undersøkelsen besto av en skriftlig spørreundersøkelse til i alt 3260 elever og 175 ansatte. Svarprosenten blant elevene er ca. 50%, men den ikke er kjent når det gjelder ansatte. Våren 2008 skal del II av undersøkelsen som vil være en kvalitativ analyse basert på intervju, gjennomføres, og det skal leveres en endelig rapport fra Psykologisk institutt. b) Konferansen Homo eller hore bare tomme ord? ble avholdt 4. desember på Nova med over 300 deltakere. Konferansen ble arrangert i samarbeid med Trondheim kommune og hadde bred deltakelse fra ungdomsskoler og videregående skoler og fra et stort antall organisasjoner utenom skolen. Når endelig rapport fra kartleggingen er sluttført, har SINTEF v/trond Buland sagt seg interessert i å gå videre med undersøkelsen med tanke på å gi innspill om tiltak, kompetanseheving og kunnskap i skolene. HELHETLIG DRØFTING Resultatene fra den kvantitative delen av undersøkelsen viser blant annet: Seksuell trakassering og krenkelser/overgrep er utbredt blant ungdom Seksuell trakassering finner sted i og utenfor skolen Både gutter og jenter utsettes for dette, og de trakasseres av ungdom av begge kjønn Flest jenter blir trakassert, og flest gutter trakasserer 5

6 Jentene trakasseres mindre på skolen, men det gjelder ikke for guttene Jentene på yrkesfaglige studieprogram utsettes for mer fysisk trakassering, mens jentene på studiespesialiserende program opplever mer verbal trakassering Resultatene indikerer at det å tilhøre en minoritetsgruppe øker sannsynligheten for å bli utsatt for seksualisert trakassering Marginaliserte ungdommer vil være mer i faresonen enn de som opplever høyere status og aksept En av fem ansatte oppgir å bli utsatt for seksualisert trakassering Undersøkelsen indikerer at mange ansatte lar være å gripe inn når de observerer seksualisert trakassering. Resultatrapporten avdekker alvorlig forhold av både fysisk og verbal seksualisert trakassering, og erfaringer tilsier at også digitale medier (internett) tas i bruk i økende grad. Det må derfor utarbeides en handlingsplan for et arbeid som skal motvirke seksualisert trakassering blant unge. Det må er viktig å få i gang et systematisk holdingsskapende arbeid i skolene, og dette arbeidet må pågå kontinuerlig i hele skoleløpet, fra grunnskolen og til videregående skole. Ut fra de resultatene som foreligger, bør det informasjons- og holdningsskapende arbeidet startes opp snarest. Samarbeidet med Trondheim kommune videreføres, og de øvrige kommunene i fylket må etter hvert involveres i arbeidet. Arbeidet knyttes fortsatt opp mot de aktuelle fagmiljøene. Fra Senter mot incest og seksuelle overgrep er det kommet en søknad om kr. i støtte til forebyggende arbeid i de videregående skolene. Spree online, et nettsted for unge homofile har søkt om kr I arbeidet mot seksualisert trakassering er det viktig å ha gode samarbeidspartnere og flere innfallsvinkler til problematikken. Det er derfor ønskelig å bidra med noe støtte til de to tiltakene. Undersøkelsen har ikke omfattet lærlinger, men ut fra resultatene som viser at jenter fra yrkesfag i størst grad utsettes for fysisk trakassering, vil det være interessant å følge opp med en kartlegging av i hvilken grad lærlinger opplever seksualisert trakassering, spesielt jenter i mannsdominerte yrker. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Kartleggingen viser at seksualisert mobbing og trakassering er utbredt i de videregående skolene, og både elever og ansatte utsettes for dette. Det er behov for å følge opp med en kartlegging av i hvilken grad lærlinger opplever seksualisert trakassering, spesielt jenter i mannsdominerte yrker. Fylkesrådmannen vil derfor engasjere Psykologisk institutt til å utvide kartleggingen også til å omfatte lærlinger. Etter at den endelige rapporten foreligger, må resultatene bearbeides videre med tanke på å lage en handlingsplan mot seksualisert mobbing og trakassering i de videregående skolene. Kursing og erfaringsspredning kan tidligst settes i verk høsten Samarbeidet med kommuner og fagmiljø må fortsette. Til videreføring av prosjektet settes det av totalt kr, kr til prosjektledelse, kr til erfaringsoverføring, kompetanseutvikling og tiltak i de videregående skolene og kr til en kartlegging blant lærlinger. I tillegg gis det støtte til Senter mot incest og seksuelle overgrep på kr og støtte til nettsted for unge homofile kr

7 Kostnadene tas fra opplæringsbudsjettet og omdisponeres fra posten Kompetanseheving av personalet inkl. IKT (side 82 i Fylksrådmannens forslag til Strategiplan ). 7

8 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Sak 18/2008 Skolebruksplan 3 - fase 2 Saken behandles i: Møtedato Saknr Opplæringskomitéen /2008 Fylkestinget /2008 Saksbehandler: Roger Nordahl Arkivsaksnr: INNSTILLING Opplæringskomiteen rår Fylkestinget til å fatte slikt vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at prinsippene i fylkesrådmannens konklusjon legges til grunn for det videre arbeidet med skolebruksplan 3.med vedtatte endringer. 2. Utredningene viser at kostnadene ved full rehabilitering/nybygg medfører en større økning av rente og avdragsbelastningen på driftsbudsjettet enn det fylkeskommunen kan dekke i de kommende årene dersom ikke inntektene økes vesentlig eller staten bidrar med en ny investeringssatsing for skolebygg. Det må derfor gjennomføres følgende tiltak: a. Ytterligere arealreduksjon utredes slik at nettobelastningen på driftsbudsjettet kan reduseres. b. Dialog med Trondheim kommune om frigjøring av verdier ved salg av skoleenheter som kan fases ut. c. Det utredes muligheter for ytterligere effektivisering av opplæringsområdet slik at de økte kapitalkostnadene kan dekkes uten at det vesentlig går ut over andre sektorer. 3. Fagskoletilbudet må inngå i det videre utredningsarbeidet. Kulepunkt nr. 2 på side 18 erstattes med: To videregående skoler som samlet tilbyr en tilbudsstruktur for Øyregionen. Det etableres fellesorganer for skolene som kan bidra til en felles utvikling av skoletilbudet. I første omgang etableres felles skoleutvalg, felles rådgivningstjeneste og felles voksenopplæringstilbud og studiesenter for de to skolene fra Side 18. Avsnitt Midtbyen Endres til: 8

9 Mulighetsstudiene i Midtbyn utredes videre. Det utredes: konsekvenser av en reduksjon i skolesteder, kostnadsberegninger, finansieringsmuligheter, utbyggingsmuligheter og vurdering av tidspunkt for gjennomføring av mulighetsstudiene. Vedtak fattes i desember Side 18. Kulepunkt 1 strykes. Videre arbeid med mulighetsstudier for Orkdal videregående skole Punkt 2: Lokalisering av skolene i felles skolebygg går ut. Opplæringskomitéen har behandlet saken i møte sak 13/2008 Protokoll Følgende forslag ble fremmet: 1. Ronny Kjelsberg(Rødt): Nytt punkt 1. Fylkestngett vedtar at prinsippene i fylkesrådmannens konklusjon legges til grunn for det videre arbeidet med skolebruksplan 3 med følgende endringer og presiseringer. a. Alle fysiske skolesteder bør ha sitt eget rektorat for ikke å minke muligheten for daglig ledelse ytterligere. b. Alle de tre videregående skolene i Midtbyen opprettholdes som skolesteder. c. Det er lite ønskelig med elevtall på mye over 1000 på en videregående skole. d. Det utarbeides utviklingsplaner for to alernativer med 3 videregående skoler i Trondheim Øst, med Brundalen, Ladejarlen og Streinda i samsvar med alternativ Ø5, og med Strinda, Ladejarlen og Ringve i samsvar med alternativ Ø4 i rapporten for fase DNA,SV,SP v/ Randi Sollie Denstad(SP): Kulepunkt nr. 2 på side 18 erstattes med: To videregående skoler som samlet tilbyr en tilbudsstruktur for Øyregionen. Det etableres fellesorganer for skolene som kan bidra til en felles utvikling av skoletilbudet. I første omgang etableres felles skoleutvalg, felles rådgivningstjeneste og felles voksenopplæringstilbud og studiesenter for de to skolene fra Flere fellesorganer vurderes senere. 9

10 3. SV,DNA,SP v/solveig Bergstrøm(SV): 1. Side 18. Avsnitt Midtbyen Endres til: Mulighetsstudiene i Midtbyn utredes videre. Det utredes: konsekvenser av en reduksjon i skolesteder, kostnadsberegninger, finansieringsmuligheter, utbyggingsmuligheter og vurdering av tidspunkt for gjennomføring av mulighetsstudiene. Vedtak fattes i desember Side 18. Kulepunkt 1 strykes. 4. Knut Wold(DNA): Videre arbeid med mulighetsstudier for Orkdal videregående skole Punkt 2: Lokalisering av skolene i felles skolebygg går ut. 5,. Morten Ellefsen(FRP): Tillegg til innstillingen: Punkt 3: Fagskoletilbudet må inngå i det videre utredningsarbeidet. Votering: Forslag 2 ble vedtatt mot 4 stemmer(frp,h) Punkt 1 i forslag 3 ble vedtatt mot 4 stemmer(frp,h) Punkt 2 i forslag 3 ble vedtatt mot 4 stemmer(frp,h)) Forslag 4 ble vedtatt mot 4 stemmer(frp,h) Forslag 5 ble enstemmig vedtatt Punkt a i forslag 1 fikk 1 stemme(rødt), og falt Punkt b i forslag 1 fikk 1 stemme(rødt), og falt Punkt c i forslag 1 fikk 1 stemme(rødt), og falt Punkt d i forslag 1 fikk 1 stemme(rødt), og falt Ved alternativ votering mellom innstillingens punkt 1 og punkt 1 i forslag 1 ble innstillingens punkt 1 vedtatt mot 4 stemmer(frp,h). Hele innstillingen med vedtak fattet ved særskilt votering ble vedtatt mot 4 stemmer(frp,h). Vedtak 1. Fylkestinget vedtar at prinsippene i fylkesrådmannens konklusjon legges til grunn for det videre arbeidet med skolebruksplan 3.med vedtatte endringer. 2. Utredningene viser at kostnadene ved full rehabilitering/nybygg medfører en større økning av rente og avdragsbelastningen på driftsbudsjettet enn det fylkeskommunen kan dekke i de kommende årene dersom ikke inntektene økes vesentlig eller staten 10

11 bidrar med en ny investeringssatsing for skolebygg. Det må derfor gjennomføres følgende tiltak: a. Ytterligere arealreduksjon utredes slik at nettobelastningen på driftsbudsjettet kan reduseres. b. Dialog med Trondheim kommune om frigjøring av verdier ved salg av skoleenheter som kan fases ut. c. Det utredes muligheter for ytterligere effektivisering av opplæringsområdet slik at de økte kapitalkostnadene kan dekkes uten at det vesentlig går ut over andre sektorer. 3. Fagskoletilbudet må inngå i det videre utredningsarbeidet. Kulepunkt nr. 2 på side 18 erstattes med: To videregående skoler som samlet tilbyr en tilbudsstruktur for Øyregionen. Det etableres fellesorganer for skolene som kan bidra til en felles utvikling av skoletilbudet. I første omgang etableres felles skoleutvalg, felles rådgivningstjeneste og felles voksenopplæringstilbud og studiesenter for de to skolene fra Side 18. Avsnitt Midtbyen Endres til: Mulighetsstudiene i Midtbyn utredes videre. Det utredes: konsekvenser av en reduksjon i skolesteder, kostnadsberegninger, finansieringsmuligheter, utbyggingsmuligheter og vurdering av tidspunkt for gjennomføring av mulighetsstudiene. Vedtak fattes i desember Side 18. Kulepunkt 1 strykes. Videre arbeid med mulighetsstudier for Orkdal videregående skole Punkt 2: Lokalisering av skolene i felles skolebygg går ut. 11

12 Saksutredning: Skolebruksplan 3 - fase 2 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING 1. Fylkestinget vedtar at prinsippene i fylkesrådmannens konklusjon legges til grunn for det videre arbeidet med skolebruksplan Utredningene viser at kostnadene ved full rehabilitering/nybygg medfører en større økning av rente og avdragsbelastningen på driftsbudsjettet enn det fylkeskommunen kan dekke i de kommende årene dersom ikke inntektene økes vesentlig eller staten bidrar med en ny investeringssatsing for skolebygg. Det må derfor gjennomføres følgende tiltak: a. Ytterligere arealreduksjon utredes slik at nettobelastningen på driftsbudsjettet kan reduseres. b. Dialog med Trondheim kommune om frigjøring av verdier ved salg av skoleenheter som kan fases ut. c. Det utredes muligheter for ytterligere effektivisering av opplæringsområdet slik at de økte kapitalkostnadene kan dekkes uten at det vesentlig går ut over andre sektorer. VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Mulighetsstudier fase 2 Faktarapport fase 2, beskrivelse av de videregående skolene Utdrag av Rapport fase 1 - Skolestørrelse Mulighetsstudier i Øyregionen Tilbudsstruktur i Trondheim Vedleggene er sendt ut i egen forsendelse. Uttrykte vedlegg i saksmappen Rapport egnethet egne skoletomter Rapport nye skoletomter Rapport verdivurdering av skolene i østbyen, midtbyen og Skjetlein videregående skole Elevgrunnlag frem mot 2017 Revidert samarbeidsavtale om inntak mellom Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommuner Notat digitale klasserom Notat internleie Kommuneplanens arealdel, Trondheim kommune Presentasjoner fra studieturen for rektorer, fylkestillitsvalgte og Opplæringskomiteens medlemmer 12

13 BAKGRUNN eller SAMMENDRAG Arbeidet med Skolebruksplan 3 ble startet våren Hensikten med Skolebruksplan 3 er å foreta en større gjennomgang av tilbuds- og skolestruktur, kapasitet, arealbehov og bygninger med sikte på å øke kvalitet og bredde på opplæringen, samtidig som ressursinnsatsen optimaliseres. Målsettingen for arbeidet er å legge grunnlaget for en optimal skole- og tilbudsstruktur i Sør-Trøndelag fylkeskommune som fremmer en videregående opplæring i samsvar med fylkeskommunens ambisjon og styringsperspektiver og nasjonale mål i Kunnskapsløftet. Sentrale tema i arbeidet er: 1. Manglende godkjenning og behov for nødvendig oppgradering og vedlikehold av skolebyggene 2. Sammensetting av skolenes tilbudsstruktur i samsvar med politiske mål 3. Skolenes elevgrunnlag og demografisk utvikling Skolebruksplan 3 gjennomføres i 3 faser. I første fase som ble gjennomført høsten 2007, ble faktagrunnlag kartlagt og problemstillinger for det videre arbeidet trukket opp. Oppdraget for Skolebruksplan 3 fase 2 ble gitt av Fylkestingets gjennom vedtaket etter fase 1 i desember 2007, FT-sak 95/07. Utredninger i samsvar med Fylkestingets bestilling er samlet i vedlegg som følger saken. Resultatet av fase 2 behandles av Fylkestinget i april Etter dette går arbeidet over i fase 3 som strekker seg frem til Fylkestinget i desember Da vil Fylkestinget ta stilling til følgende forhold: o Antall skolesteder i Trondheim og lokalisering av disse frem mot o Fastlegge utviklingsplaner, investeringsplaner og fremdrift gjeldende i planperioden for skoler som er berørt av endringer i skolestruktur eller større endringer i tilbudsstrukturen. o Fastlegge føringer og fremdrift for utviklingsplaner og investeringsplaner gjeldende utover planperioden Etter Fylkestingets vedtak om Skolebruksplan 3 i desember 2008, og vedtak om Strategiplan , går skolebruksplanarbeidet over i en ny fase med planlegging, prosjektering og byggetiltak for vedtatte byggeprosjekter. Det er lagt klare føringer om at Skolebruksplan 3 skal bygge på en desentralisert skolestruktur hvor elevene skal kunne bo hjemme lengst mulig under utdanningen. Videre skal skolebruksplanen preges av miljø og bærekraft. 13

14 FAKTISKE OPPLYSNINGER Arbeidsprosessen Arbeidet med Skolebruksplan 3 er organisert som prosjekt, med egen styringsgruppe bestående av administrativ ledelse og leder, nestleder og opposisjonsleder fra Opplæringskomitéen. En bredt sammensatt referansegruppe bestående av representanter fra arbeidsliv, høyere utdanning, elevene, Trondheim kommune og arbeidstakerorganisasjonene har gitt styringsgruppen innspill underveis. Ved hver skole som er berørt av mulighetsstudier er det opprettet en egen brukergruppe bestående av skolens ledelse, tillitsvalgte og elevrepresentant. I utarbeidelsen av mulighetsstudier for de videregående skolene i Trondheim er det engasjert bistand fra arkitekter. I fase 2 er det lagt stor vekt på deltakelse fra alle berørte parter. Mange møter og flere seminarer er gjennomført. Rektorene ved de videregående skolene er holdt løpende orientert om arbeidet. Fagenhet for videregående opplæring er holdt orientert om arbeidet og gitt mulighet til å komme med innspill. Arbeidstakerorganisasjonene er holdt orientert om arbeidet med Skolebruksplan 3 og gitt mulighet til å komme med innspill gjennom drøftingsmøter med fylkesrådmannen. Mulighetsstudiene er presentert for og behandlet i HAMU (Hovedarbeidsmiljøutvalg for STFK) og AMU (Arbeidsmiljøutvalg for videregående skole i STFK). En egen studiereise til et variert utvalg av videregående skoler ble gjennomført i januar 2008 for komiteens medlemmer, styringsgruppen, tillitsvalgte og rektor ved skolene som er berørt av mulighetsstudiene. Dialogseminar mellom Opplæringskomiteens medlemmer, fylkestillitsvalgte for lærerorganisasjonene og brukergruppene på skolene ble gjennomført i februar Et eget seminar for de mindre distriktsskolene med spesielt fokus på deres utfordringer ble gjennomført i januar Utredninger Det er foretatt en grundig gjennomgang og analyse av fakta vedrørende de videregående skolene. Faktagrunnlaget er samlet i egne hefter som følger saken. For hver videregående skole i Trondheim er det foretatt en grundig vurdering av hvilke muligheter som ligger i videre utvikling av skolen. Oppsummering av mulighetsstudiene med kostnader for de videregående skolene i Trondheim er samlet i eget hefte som følger saken. I forbindelse med mulighetsstudiene er det utarbeidet egne rapporter for analyse av skoletomt i østbyen og verdivurdering av skoleeiendommer. Gjennom arbeidet med mulighetsstudiene for skolene i Trondheim er det lagt vekt på å kunne legge til grunn en kapasitet for skoleplasser som samsvarer med det totale behovet. For skolene i Øyregionen og Orkdalsregionen er det utarbeidet flere mulighetsstudier i samsvar med Fylkestingets vedtak. Disse mulighetsstudiene følger saken. 14

15 Drøftinger og vurderinger om mulighetsstudiene er samlet i rapporten for fase 2 som følger saken som vedlegg. Godkjenning av videregående skoler I Trondheim er det 6 videregående skoler som ikke er godkjent: o Adolf Øiens skole o Brundalen videregående skole o Ladejarlen videregående skole o Ringve videregående skole o Skjetlein videregående skole o Trondheim Katedralskole Fylkestinget har bevilget 105 mill. kroner til godkjenningstiltak (inneklima og universell utforming) og nødvendig oppgradering og vedlikehold ved Trondheim Katedralskole. Ved de øvrige 5 skolene i Trondheim er det et behov for investeringer rettet mot inneklima på universell utforming på 296 mill. kroner før inkludering av usikkerhet på ±15%. Utover investeringer knyttet til godkjenningstiltak, har de fleste videregående skolene i Trondheim et betydelig behov for investeringer knyttet til nødvendig oppgradering og vedlikehold. Oversikt over disse investeringsbehovene går frem av rapporten for fase 2. Gauldal videregående skole, Orkdal videregåande skole og Selbu videregående skole mangler godkjenning i forhold til inneklima og universell utforming. Fylkestinget har bevilget 45 mill. kroner til godkjenningstiltak og oppgradering ved Orkdal videregåande skole. Ved Gauldal videregående skole er det satt i gang et forprosjekt om ny videregående skole samlokalisert med Midtre Gauldal ungdomsskole. Flere av de videregående skolene i Trondheim kan betegnes som små skoler i landsmålestokk. Innenfor en del av utdanningsprogrammene er tilbudet spredt på flere skoler. Dette gir forholdsvis små fagmiljøer på den enkelte skole. Med ungdommens rett til inntak på ett av tre prioriterte utdanningsprogram i henhold til Opplæringsloven og endringer i tilgangen på lærlingplasser, er det nødvendig å foreta justeringer i opplæringstilbudet årlig. Når fagmiljøene er små, er de sårbare for endringer. De kan da stå i fare for å forsvinne helt fra den enkelte skole eller skolens driftsøkonomiske situasjon forverres. Dette vil da kunne gå utover elevenes tilbud om videregående opplæring både på kort og lengre sikt. Skolenes tilbudsstruktur Flere av de videregående skolene i Trondheim kan betegnes som små skoler i landsmålestokk. Innenfor en del av utdanningsprogrammene er tilbudet spredt på flere skoler. Dette gir forholdsvis små fagmiljøer på den enkelte skole. Med ungdommens rett til inntak på ett av tre prioriterte utdanningsprogram i henhold til Opplæringsloven og endringer i tilgangen på lærlingplasser, er det nødvendig å foreta justeringer i opplæringstilbudet årlig. Når fagmiljøene er små, er de sårbare for endringer. De kan da stå i fare for å forsvinne helt fra den enkelte skole eller skolens driftsøkonomiske situasjon forverres. Dette vil da kunne gå utover elevenes tilbud om videregående opplæring både på kort og lengre sikt. 15

16 Skolenes elevgrunnlag Skolestrukturen i Trondheim er ikke nødvendigvis i samsvar med utviklingen i befolkningsog bosettingsmønsteret i byen. Dette medfører at det er en ubalanse mellom tilbudet av skoleplasser og antallet ungdommer i deler av Trondheim, noe som innebærer at en del Trondheimsungdommer får en forholdsvis lang skolevei. HELHETLIG DRØFTING Trondheim Utredninger i fase 2 viser at elevgrunnlaget i ulike områder av Trondheim (østbyen, midtbyen og syd/vestbyen), gir grunnlag for justering av elevkapasiteten mellom områdene i forhold til i dag: Dagens elevtall Elevgrunnlag Østbyen Midtbyen Syd/vestbyen Det vil også være nødvendig å justere tilbudsstrukturen mellom områdene i Trondheim for å nå de politiske målene som er satt i Skolebruksplan 3. Spesielt gjelder dette med økt andel yrkesfaglige elevplasser i midtbyen. Mulighetsstudiene for skolene i Trondheim viser at de fleste skolene har utviklingsmuligheter både i forhold til økt elevkapasitet og kunne tilby et opplæringstilbud i samsvar med politiske målsettinger. Fylkestinget har vedtatt prinsipper og målsettinger for utforming av tilbudsstrukturen: Tilbudsstrukturen ved de videregående skolene i Trondheim bør bestå av profilerte fagmiljø med en balansert fordeling mellom studieforberedende og yrkesfaglige elevplasser (kombinerte skoler) og god representasjon mellom begge kjønn blant elevene. Videregående skoler med elevplasser vil imøtekomme de politiske målsettingene i stor grad: Optimalt elevtall for et bredt og profilert fagmiljø på studiespesialisering beregnes til å ligge på elevplasser. Profilerte tilbud innen idrettsfag eller musikk, dans og drama beregnes til å ligge på elevplasser. Med yrkesfaglige elevplasser gir det grunnlag for 4-5 yrkesfaglige utdanningsprogram som gir skolen et variert tilbud innen yrkesfag. Dette gir yrkesfaglige utdanningsprogram med en klar profil som kan håndtere kortere og lengre endringer i søkermønsteret. Elevplasser innen påbyggingskurs til studiekompetanse for yrkesfaglige elever i forhold til antall yrkesfaglige elevplasser. Antall plasser vil variere med hvilke utdanningsprogram skolen tilbyr. 16

17 Dette vil gi kombinerte skoler med bredde i opplæringstilbudet, jevnbyrdighet mellom yrkesfaglig og studieforberedende opplæring, jevnbyrdighet mellom gutter og jenter og oppbygging av profilerte fagmiljø. Innenfor de ulike områdene i Trondheim gir mulighetsstudiene ulike alternativer: Elevplassene i østbyen kan fordeles på enten 2 eller 3 videregående skoler innenfor dagens skolesteder eller i kombinasjon med en ny skole på Brøset. Elevplassene i midtbyen kan fordeles på 2 videregående skoler innenfor dagens skolesteder. Elevplassene i syd/vestbyen kan fordeles i stor grad innenfor eksisterende bygningsmasse ved dagens skolesteder. Østbyen Mulighetsstudiene for de videregående skolene i østbyen viser at behovet for elevpasser og en tilbudsstruktur i samsvar med politiske målsettinger kan realiseres gjennom flere alternativer: Mulighetsstudier Ø1 Ø2 Ø3 Ø4 Ø5 Ø6 Brundalen, elevtall Brøset, elevtall Ladejarlen, elevtall Ringve, elevtall Strinda, elevtall SUM Elevtall Kostnadsberegninger for disse mulighetsstudiene må veies opp mot alternativer hvor det foretas tiltak for godkjenning (inneklima og universell utforming) og oppgradering. En sammenligning viser følgende netto investeringsbehov: Alternativer og mulighetsstudier for østbyen Alle tall i kr. Godkjenningstiltak Oppgraderingstiltak Tiltak full oppgradering Ø1 Ø2 Ø3 Ø4 Ø5 Ø6 Netto investering Godkjenningstiltak er nødvendig investering rettet mot inneklima og universell utforming Oppgraderingstiltak er godkjenningstiltak og nødvendig oppgradering/vedlikehold Tiltak full oppgradering er oppgradering av alt areal ved skolene Tiltak for å få de videregående skolene i østbyen krever en investering på 311 mill. kroner. Ytterligere investeringer for nødvendig oppgradering beløper seg til 315 mill. kroner. Samlet gir dette et investeringsbehov i østbyen på 626 mill. kroner. Mulighetsstudiene gir netto investeringsbehov fra 747 mill. kroner til 838 mill. kroner. Oppgradering i østbyen på 626 mill. kroner gir godkjente skoler med god standard på det meste av bygningsmassen. Dette vil imidlertid ikke løse utfordringene knyttet til målsettinger om tilbudsstruktur og elevgrunnlag for skolene i området. Mulighetsstudiene gir grunnlag for reduksjon av areal i forhold til arealet som skolene i østbyen disponerer i dag. Dette begrunnes med at nye skolebygg vil kunne gi større grad av 17

18 effektiv arealbruk. Driftsutgifter knyttet til nytt areal vil også være lavere enn for eksisterende areal. Effekten av innsparinger gjennom redusert arealbruk og reduserte driftsutgifter er kapitalisert og fratrukket investeringsbehovet i mulighetsstudiene Ø1-Ø6 Av mulighetsstudiene kommer Ø4 (Brundalen, Ringve og Strinda videregående skoler) best ut økonomisk. Mulighetsstudien vil imidlertid ikke løse utfordringene knyttet til demografi og tilbudsstruktur. I forhold til en samlet vurdering av økonomi, demografi og politiske målsettinger om tilbudsstruktur, kommer mulighetsstudiene Ø1 og Ø3 best ut. Vurdert i et lengre driftsperspektiv av videregående skoler, demografi og tilbudsstruktur anses mulighetsstudiene Ø1 og Ø3 bedre enn oppgradering av dagens skolebygg med 626 mill. kroner. Uansett valg av alternativ mellom oppgradering og mulighetsstudier, vil investeringene medføre finansielle utfordringer. Investeringene vil gi økt netto belastning på fylkeskommunens driftsbudsjett. Det vil derfor være nødvendig med ytterligere vurderinger i det videre arbeidet i forhold til arealreduksjon. Det er også viktig å fortsette dialogen med Trondheim kommune vedrørende tilførsel av verdier som følge av salg og overføring av dagens klausuler til nye skolebygg. Midtbyen Mulighetsstudiene for midtbyen tilsier at videre utvikling av tilbudet ligger best til rette for studieforberedende og lettere/mindre arealkrevende yrkesfaglig opplæring. Vurdering av elevgrunnlaget viser at det er grunnlag for noe reduksjon i elevtallet i midtbyen. Opplæringstilbudet i midtbyen er svært preget av studieforberedende opplæring. Mulighetsstudiene angir at tilbudet i midtbyen kan utvikles til en mer jevnbyrdig fordeling mellom studieforberedende og yrkesfaglig opplæring. Skolene i midtbyen utgjør i dag en felles enhet med 3 skolesteder. Hvert skolested har eget navn og egen ledelse. De ansatte ved skolestedene i midtbyen er tilsatt ved den juridiske enheten. Det er et utstrakt samarbeid mellom skolestedene i midtbyen om det totale tilbudet innenfor studiespesialisering. For å videreutvikle tilbudet i midtbyen og utnytte ressursene optimalt innenfor den juridiske enheten, bør den videre utviklingen skje under en felles ledelse. Ut fra mulighetsstudiene bør den videre utviklingen i midtbyen skje innenfor maksimalt 2 skolesteder. Det er naturlig at Trondheim Katedralskole er en av disse skolene. Vurderingen av hvilket øvrig skolested som ellers skal inngå i den videre utviklingen bør vurderes nærmere i neste fase med utarbeiding av utviklingsplaner. Gjennom utarbeidelsen av utviklingsplaner vil arealbruk, mer hensiktsmessige lokaler og økonomieffektivisering som kan forsvare nybygg, bli utredet. Vedtak om en felles skole for midtbyen lokalisert i en overgangsperiode på flere skolesteder bør skje innen kort tid. Syd/vestbyen I syd/vestbyen er det grunnlag for å øke antallet elevplasser. Mulighetsstudiene for skolene i dette området angir at elevtallet kan økes ved hver av skolene. Valg av utvikling for en skole i området vil imidlertid påvirke de andre skolene. Før det foretas valg om skolenes videre utvikling bør det foretas en grundigere vurdering av hvordan arealene på Byåsen videregående skole kan utnyttes bedre enn i dag. 18

19 Øyregionen Dagens opplæringstilbud ved skolene i Øyregionen (Frøya og Hitra videregående skoler) er delvis overlappende. Dette gir en stor bredde i tilbudet ved hver av skolene og ungdommene i inntaksområdet har store muligheter for å få ønsket opplæringstilbud ved sin lokale videregående skole. Elevgruppene blir imidlertid små, noe som gir skolene utfordringer med å kunne tilby videre opplæringsløp etter Vg1 innenfor en rimelig kostnadsramme. I forhold til ungdomskullene som skolene i Øyregionen skal dekke, bør det legges til grunn en samlet kombinert tilbudsstruktur bestående av både tradisjonelle jente- og guttetilbud. Mulighetsstudier for skolene i Øyregionen er vurdert ut fra ulike alternativer: 1. Fortsatt drift som i dag med to videregående skoler som hver for seg gir en stor bredde i opplæringstilbudet. 2. To videregående skoler hvor tilbudsstrukturen innen yrkesfagene preges av arbeidsdeling mellom skolene. 3. En videregående skole fordelt på to skolesteder. 4. Ny skole i nytt bygg. Alle mulighetsstudiene gir positive og negative effekter. Sett i forhold til Fylkestingets vedtak vurderes følgende alternativer som mest aktuelle for de videregående skolene i Øyregionen: 1. To videregående skoler som samlet tilbyr en tilbudsstruktur for Øyregionen. Det etableres fellesorganer for skolene som kan bidra til en felles utvikling av skoletilbudet. I første omgang etableres felles skoleutvalg, felles rådgivingstjeneste og felles voksenopplæringstilbud og studiesenter for de to skolene fra 1. august Flere fellesorganer vurderes senere. 2. En videregående skole fordelt på to skolesteder i Øyregionen fra 1. august Både alternativ 1 og 2 vil kunne gi en samordnet tilbudsstruktur for de to skolene. Alternativ 2 innebærer felles ledelse for de to skolestedene og vil dermed kunne gi bedre helhetlig ressursforvaltning. Med den store avstanden mellom skolene vil imidlertid alternativ 2 kreve ressurser til stedlig ledelse ved begge skolestedene. Alternativ 2 vil også kreve tid og ressurser til samordning av to kulturer. Begge alternativene innebærer lengre reiseavstand for noen elever. Uansett valg av alternativ bør det vurderes tiltak for å bedre kommunikasjonsforholdene for de elever som rammes. Alternativ 2 vurderes samlet sett å være det beste alternativet. Orkdalsregionen Arbeidsdeling og økt samarbeid har stått på dagsorden for skolene i Orkdalsregionen (Meldal og Orkdal videregående skoler) over lengre tid. Skolene har felles skoleutvalg og ressurssenter. Ved innføringen av Kunnskapsløftet ble følgende alternativer for endret tilbudsstruktur drøftet i skoleutvalget: 19

20 1. Mest likt dagens tilbud 2. Programområdene fordeles på skolene 3. To kombinerte skoler, nærskole for definerte grunnskoler 4. En skole Skoleutvalget valgte alternativ 1. Arbeidet i Skolebruksplan 3 er drøftet i skoleutvalget. For videre arbeid med Skolebruksplan 3 har skoleutvalget fattet følgende vedtak: 1. Skoleutvalget ber fylkeskommunen om å greie ut de forskjellige alternativene for samarbeid mellom skolene i forbindelse med SB3. Dette må inkludere mulighetene for felles ledelse. 2. Utvalget ber om at Orkdal vidaregåande skole blir opprusta i forbindelse med renoveringa slik at skolen får en bygningsmasse som er framtidsretta. Det ser ut som om 45 mill. er for lite for å oppnå dette, og ber om at nødvendige midler blir stilt til disposisjon. 3. Utvalget ber også om at det blir vurdert videre muligheter for samarbeid med kommunen I det videre arbeidet med Skolebruksplan 3 bør samarbeidsmuligheter i samsvar med skoleutvalgets vedtak vurderes nærmere. I tillegg bør det utarbeides mulighetsstudier for lokalisering av skolene i felles skolebygg og mulighetsstudie angående investering og utnyttelse av bygningsmassen ved Orkdal videregåande skole. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Drøftinger og vurderinger i forhold til valg av alternativer går frem av saksfremlegget med vedlegg. Fylkesrådmannens vurdering er at følgende prinsipper legges til grunn for det videre arbeidet med fase 3 i Skolebruksplan 3: Fordeling av elevplasser mellom områdene i Trondheim Kapasiteten ved de videregående skolene i ulike deler av Trondheim skal være i samsvar med skolenes elevgrunnlag. Dette betyr at det legges til grunn: o elevplasser i syd/vestbyen o elevplasser i midtbyen o elevplasser i østbyen Tilbudsstrategi Det legges til grunn en tilbudsstrategi basert på følgende prinsipper: o En desentralisert skole- og tilbudsstruktur o Det skal legges vekt på driftsøkonomiske hensyn ved utforming av de videregående skolenes tilbudsstruktur o Tilbudsstrukturen skal legge til rette for at flest mulig elever kan bo hjemme lengst mulig under utdanningen. 20

21 o Fordelingen mellom studieforberedende og yrkesfaglige elevplasser legges på samme nivå som tidligere år, dvs. et tilbud med 55%-60% yrkesfaglige elevplasser på Vg1. o Flest mulig av de som ønsker studiekompetanse bør oppnå dette gjennom studiespesialisering. o Tilbud for yrkesfaglige elever som ønsker påbygging til studiekompetanse. o Antallet elevplasser innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal i størst mulig grad være minst 100 ved de videregående skolene i Trondheim. o Antallet paralleller innen studiespesialisering skal i hovedsak være minst 4 ved de videregående skolene i Trondheim. o Alle videregående skoler i Trondheim, med unntak av Skjetlein videregående skole, skal være kombinerte og ha en tilbudsstruktur som gir en jevnbyrdig fordeling av antall elever mellom kjønnene. o Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal det legges spesielt vekt på en arbeidsdeling mellom de videregående skolene i Trondheim innenfor de tunge og arealkrevende utdanningsprogrammene. o Elevplassene ved de videregående skolene i distriktet skal samsvare med elevgrunnlaget i inntaksområdet som skolen skal betjene. o Tilbudsstrukturen ved de videregående skolene i distriktet skal gi grunnlag for at elevene kan fortsette på samme skole mellom årstrinnene. o Alle videregående skoler i distriktet skal være kombinerte og ha en tilbudsstruktur som gir en jevnbyrdig fordeling av antall elever mellom kjønnene. Skoleenheter o De videregående skolene i midtbyen (Adolf Øiens skole, Gerhard Schønings skole og Trondheim Katedralskole) organiseres som en videregående skole fordelt på flere skolesteder fra 1. januar o De videregående skolene i Øyregionen (Frøya videregående skole og Hitra videregående skole) organiseres som en videregående skole fordelt på 2 skolesteder fra 1. januar Skolen skal bygge på elevtallet og tilbudsstrukturen som er utredet i mulighetsstudiene. Navn på skolen utredes. Videre arbeid med mulighetsstudier i Trondheim Østbyen Det utarbeides utviklingsplaner for følgende alternativer i østbyen: 1. To videregående skoler i østbyen bestående av Brundalen videregående skole og ny videregående skole på Brøset. Utviklingsplanene skal basere seg på mulighetsstudiene, vurderinger om størrelse og tilbudsstruktur i samsvar med alternativ Ø1 i rapporten for fase To videregående skoler i østbyen bestående av Brundalen videregående skole og Strinda videregående skole. Utviklingsplanene skal basere seg på mulighetsstudiene, vurderinger om størrelse og tilbudsstruktur i samsvar med alternativ Ø3 i rapporten for fase 2 Utviklingsplanene skal vise kostnadsberegninger, finansieringsmuligheter og vurdering om tidspunkt for gjennomføring. Syd/vestbyen Alternativer i forhold til elevplasser og tilbudsstruktur ved de videregående skolene i syd/vestbyen utredes videre. Utredningen skal bygge på bedre utnyttelse av arealene ved 21

22 Byåsen videregående skole, anbefalt elevtall og tilbudsstruktur for skolene i denne delen av byen og mulighetsstudiene. Utredningen skal vise kostnadsberegninger, finansieringsmuligheter og tidspunkt for gjennomføring for alternativene som vurderes. Midtbyen Det utarbeides utviklingsplaner for midtbyen med 2 skolesteder hvor Trondheim Katedralskole inngår i hver av dem. Utredningen skal bygge på anbefalt elevtall og tilbudsstruktur for skolestedene i denne delen av byen og mulighetsstudiene. Utviklingsplanene skal vise kostnadsberegninger, finansieringsmuligheter og vurdering om tidspunkt for gjennomføring. Føringer for arbeidet med utviklingsplaner I arbeidet med utviklingsplaner skal det vurderes: o aktiviteter som skal inngå i skolene utover ungdomstilbudet o sambruk og bydelsfunksjoner som kan inngå i skolene Det skal utvikles felles pedagogisk fundament for skolenes utviklingsplaner Videreutvikling av mulighetsstudiene i mer detaljert form i forhold til skolenes innhold, kostnadsberegninger, tidspunkt for gjennomføring og finansiering Videre arbeide med mulighetsstudier for Orkdalsregionen Det utarbeides mulighetsstudier for de videregående skolene i Orkdalsregionen (Meldal videregående skole og Orkdal videregåande skole): 1. Om økt samarbeid i samsvar med vedtaket fra felles skoleutvalg for skolene. 2. Lokalisering av skolene i felles skolebygg. 3. Utnyttelse av bygningsmassen ved Orkdal videregåande skole på dagens skolested. 4. Nytt skolebygg for Orkdal videregåande skole på annen lokalisering enn dagens skolested. Mulighetsstudiene skal bygge på elevgrunnlaget i inntaksområdet som skolene skal betjene og den tilbudsstruktur som skolene har i dag. 22

23 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Sak 19/2008 Kjøp av Selbu videregående skole Saken behandles i: Møtedato Saknr Fylkesutvalget /2008 Fylkestinget /2008 Saksbehandler: Leif Bretun Arkivsaksnr: INNSTILLING Fylkesutvalget rår Fylkestinget til å fatte slikt vedtak: Fylkestinget vedtar kjøp av skolebygningene som hører til Selbu videregående skole og de bygg som kommunen i dag benytter til lokaler for Mebond barnehage med tilhørende tomt for en pris av kr ,-. Fylkestinget gir tillatelse til iverksetting av et forprosjekt for nødvendige tilpasninger og ombygginger i eksisterende bygg innenfor en samlet ramme på 24,7 mill kr som realiseres som et 0-prosjekt basert på innsparte husleiekostnader. Til planleggingskostnader avsettes kr Kjøpet og planleggingskostnader dekkes gjennom anvendelse av ubundet investeringsfond i 2008 og innarbeides i vedtatt strategiplan gjennom revisjon i juni. De øvrige investeringer finansieres ved låneopptak, og blir å behandle i strategiplanen for Fylkesutvalget har behandlet saken i møte sak 94/2008 Protokoll Representanten Geirmund Lykke(KRF) hadde følgende bestilling i tilknytning til saken: Fylkesutvalget ber fylkesrådmannen utarbeide notat før Fylkestingets behandling med beregning av virkning av redusert avdragstid til 20 år, og med en lånerente på 5 og 6% Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak 23

24 Fylkesutvalget rår Fylkestinget til å fatte slikt vedtak: Fylkestinget vedtar kjøp av skolebygningene som hører til Selbu videregående skole og de bygg som kommunen i dag benytter til lokaler for Mebond barnehage med tilhørende tomt for en pris av kr ,-. Fylkestinget gir tillatelse til iverksetting av et forprosjekt for nødvendige tilpasninger og ombygginger i eksisterende bygg innenfor en samlet ramme på 24,7 mill kr som realiseres som et 0-prosjekt basert på innsparte husleiekostnader. Til planleggingskostnader avsettes kr Kjøpet og planleggingskostnader dekkes gjennom anvendelse av ubundet investeringsfond i 2008 og innarbeides i vedtatt strategiplan gjennom revisjon i juni. De øvrige investeringer finansieres ved låneopptak, og blir å behandle i strategiplanen for

25 Saksutredning: Kjøp og utvikling av Selbu videregående skole i et nullprosjekt FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Fylkestinget vedtar kjøp av skolebygningene som hører til Selbu videregående skole og de bygg som kommunen i dag benytter til lokaler for Mebond barnehage med tilhørende tomt for en pris av kr ,-. Fylkestinget gir tillatelse til iverksetting av et forprosjekt for nødvendige tilpasninger og ombygginger i eksisterende bygg innenfor en samlet ramme på 24,7 mill kr som realiseres som et 0-prosjekt basert på innsparte husleiekostnader. Til planleggingskostnader avsettes kr Kjøpet og planleggingskostnader dekkes gjennom anvendelse av ubundet investeringsfond i 2008 og innarbeides i vedtatt strategiplan gjennom revisjon i juni. De øvrige investeringer finansieres ved låneopptak, og blir å behandle i strategiplanen for VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Utsnitt av reguleringsplan Del av Bellområdet 2. Kjøpekontrakt med nytt punkt 7. BAKGRUNN Saken omhandler kjøp av bygningene med unntak av paviljongen som hører til Selbu videregående skole og de bygg som kommunen benytter til lokaler for Mebond barnehage. Saken omhandler også iverksetting av planlegging for en utbygging av skolen innenfor et 0- prosjekt basert på sparte leiekostnader. Det vises for øvrig til FT-sak Skolebruksplan 3, hvor det ble vedtatt at alle skolesteder skulle opprettholdes. Ellers vises det til behandling av strategiplan hvor det anføres at fylkeskommunen bør være eier av anlegg med langsiktig bruk ( år eller mer ) til fylkeskommunale formål ( basisvirksomhet ) forutsatt at det blir gjennomført nødvendig verdibevarende vedlikehold. Selbu videregående skole ligger innenfor vår basisvirksomhet. FAKTISKE OPPLYSNINGER Selbu videregående skole ble etablert som egen enhet i Tidligere ble opplæring på videregående trinn administrert av Selbu ungdomsskole og som filialklasser. Opplæringa foregikk i ungdomsskolens lokaler og i tillegg bygde Selbu kommune et eget undervisningsbygg for deler av den videregående opplæringa i