Levanger kommune. Vurdering av tilbud Levanger kommunes tjenestepensjonsordning. Utført av. Willis AS

Transkript

1 Levanger kommune Vurdering av tilbud Levanger kommunes tjenestepensjonsordning Utført av Willis AS 10. november 2005

2 Innhold 1. Oppsummering Premie og reservekrav Policy for anvendelse av overskudd Administrasjonskostnader justert for administrasjonsresultat Selskapenes overskuddsevne Mulighet for innsyn og kontroll Service og oppfølgingsrutiner Konklusjon og anbefaling Økonomiske forhold Premieberegning Beregnede avsetninger Vurdering av premieberegningen Vurdering av felleskap Vurdering av service og oppfølging Kundeteam Rett pensjon til rett tid Innsyn og kontroll kontoføring Maskinelle rutiner Lån til ansatte HMS tiltak m.v Kapitalforvaltning Administrasjon og risikoresultat Konklusjon bench-marking side 2 av 22

3 1. Oppsummering Tre selskaper tilbyr offentlig tjenestepensjon; KLP, Storebrand og Vital. Alle tre gav tilbud til kommunen innen frist. Vi har vurdert tilbyderne i forhold til konkurransegrunnlagets kriterier: Nødvendige premiereserver og årlige tilskuddsatser, justert for eventuelle forskjeller mht beregningsprinsipper o Premietariffer og risikoresultat o Tilskuddsatser og resultat for utjevningsfellesskapet Policy for anvendelse av overskudd o Fordeling mellom kunde og eier Egenkapitalbetjening Eventuelle krav om å stille risikokapital o Fordeling mellom kontrakter o Betinget / ubetinget kundetildeling Administrasjonsomkostnader justert for administrasjonsresultat Kapitalforvaltning o Kapitalforvaltningsstrategi o Risikobærende evne o Forventet fremtidig avkastning / risiko Mulighet for innsyn og kontroll o Kontoføring oversikt over alle bevegelser på kontrakten o Medlemslister rettigheter og avsetninger pr person Service og oppfølging o Tilgjengelighet og kompetanse på kundeteam o Bistand i fbm forebyggende arbeid o Kvalitet og punktlighet på leveranser side 3 av 22

4 1.1. Premie og reservekrav Alle premier og reservekrav er så langt det er mulig kontrollert i forhold til underliggerliggende data. Storebrand og Vitals grunnpremier er å betrakte som like. KLPs grunnpremie er 0,3%-poeng høyere enn øvrige tilbydere. Når det gjelder reserveberegningene er det forskjeller i avsetningsnivå. Willis AS har mottatt komplette medlemslister med rettigheter og tilknyttede reserver fra Storebrand og Vital. KLP har ikke gitt denne typen opplysninger. Storebrand og Vitals avsetninger er kontrollert med følgende merknader: KLP har oppgitt noe lavere avsetninger enn det som er beregnet av Storebrand og Vital. Det er ikke mulig for Willis AS å kvalitetskontrollere avsetningene da KLP ikke leverer beregningslister pr. person. Storebrand: Selskapet har oppgitt et reservekrav som ligger noe over oppgitte reserver fra KLP, men lavere enn flytteverdien. Det vil sannsynligvis frigjøres midler i forbindelse med en eventuell flytting. Vital. Totalt beregnede reserver ligger vesentlig høyere enn KLP og ved en eventuell flytting vil manglende reserver som ikke dekkes opp av tilleggsavsetninger og andel kursreserver måtte innbetales av kommunen Policy for anvendelse av overskudd Forsikringsselskapene har forskjellige modeller og forskjellige behov når det gjelder anvendelse av overskuddet i selskapet. Både Storebrand og Vital har hatt som praksis å tilbakeholde overskudd til betjening av egenkapital, mens KLP ikke krever egenkapitalbidrag. KLP derimot har i enkelte år krevd tilbake en andel av overskuddet som innskutt egenkapital. Det har også forekommet at selskapet har sendt krav om ekstraordinær innbetaling av egenkapital. Alle selskapene har hatt behov for å styrke sin bufferkapital og dermed blir en andel av overskuddet tilbakeholdt som tilleggsavsetninger. Størrelsene på avsetningene varier over tid. Faktisk avkastning over tid forteller mye om selskapenes evne til avkastning og gjenspeiler også den policy som det enkelte selskap legger til grunn for sin anvendelse av overskudd. Vi omtaler dette ytterligere under punkt 5. Kapitalforvaltning. På side 18 viser vår graf Endelig godskrevet at gjennom både de siste tre år og siste 6 år har Storebrand og Vital godskrevet kundene noe mer enn KLP Administrasjonskostnader justert for administrasjonsresultat Administrasjonsomkostningene varier noe mellom selskapene. KLP har den laveste kostnaden og har et positivt administrasjonsresultat. Storebrand ligger noe over KLP i kostnadspremie og har et resultat rett under null. Vitals kostnadspremie er på Storebrands nivå og har de senere år hatt negativt administrasjonsresultat, selv om året 2004 må ansees som spesielt pga fusjon. Kostnadene for kollektiv pensjon er beregnet i % av pensjonsgrunnlag Selskapenes overskuddsevne Kapittel 5 benchmarker leverandørene mht overskuddsevne. Vår konklusjon er at det p.t. ikke er grunnlag for å hevde at noen av de tre tilbydere har dokumenterbar høyere sannsynlighet for meravkastning eller større overskuddstildeling. Storebrand har en aktivasammensetning som marginalt kan forventes å gi høyere avkastning over tid, men forskjellen er svært liten relativt til usikkerhetene forbundet med fremtidig utvikling i aksje-, eiendoms- og rentemarkedene. Willis AS legger til grunn tilnærmet lik overskuddsevne Mulighet for innsyn og kontroll Alle selskaper vurderes som tilfredsstillende i forhold til kompetanse om offentlig pensjon og evne til å gi korrekt pensjon til rett tid. Når det gjelder systemer og mulighet for innsyn og kontroll er det markante forskjeller side 4 av 22

5 KLP leverer ikke kontoføring som gir mulighet for å følge betalingsstrømmen i pensjonsordningen. KLP leverer heller ikke medlemslister med rettigheter/reserver. Det er derfor ikke mulig å kvalitetssikre selskapets beregninger. En av årsakene til dette er at KLP beregner gjennomsnittlig avsetning og ikke avsetning basert på registrert aldersgrense. KLP sier nå at dette innføres pr KLPs kvalitetskontroll med hensyn til grunnlagsdata synes svakere enn for de øvrige selskaper. Storebrand leverer detaljerte medlemslister som muliggjør meget god kontroll av selskapets avsetningsberegninger. Storebrand leverer også fullstendig kontoføring med detaljeringsgrad langt ut over myndighetenes minstekrav. I tillegg leverer selskapet kvartalsvise rapporter som viser hendelser og pengestrøm i pensjonsordningen. Storebrand har i tilbudet lagt ved eksempler på kontoføring, kvartalsrapport og en spesifisert serviceavtale. Vital leverer detaljerte medlemslister som muliggjør kontroll. Selskapet leverer også kontoføring i hht forskriften, men har de siste to årene ikke klart å oppfylle tidsfristene. Vital har i forbindelse med fusjonen med Gjensidige konvertert medlemsbestanden til nytt felles datasystem. Vi legger til grunn at Vitals kapasitetsproblemer med kontoføring og ajourhold vil være løst fra Service og oppfølgingsrutiner Alle selskapene oppgir kundeteam for den enkelte kommune. Levanger kommune har hatt god kontakt med KLP s kundeteam gjennom en årrekke. Teamene som tilbys fra Storebrand og Vital synes også å virke solide og tilstrekkelige. Alle selskapene tilbyr bistand til forebyggende arbeid, men har organisert sitt tilbud på området noe forskjellig. Når det gjelder kvalitet og punktlighet på leveranser har kommunen erfaring med KLP. Man har vært rimelig fornøyd med dette., selv om man ønsker at en leverandør er mer proaktiv. Når det gjelder løpende rapportering av utviklingen i ordningen, oppfølging mot prognose, rapportering av pensjonstilfeller med mer, synes Storebrand klart å ha det beste konseptet side 5 av 22

6 2. Konklusjon og anbefaling Vi har her rangert tilbyderne på de enkelte punkter i henhold til tildelingskriteriene, og vi fremstiller vurderingene etter en poengfordeling hvor beste tilbyder oppnår maksimal score på hvert vektet området og de øvrige tildeles poeng etter en vurdering av avstand til nummer 1 : Tilskuddssatser Avsetningskrav Engangseffekter KLP Storebrand Vital Vekt Adm. Kost Kapitalforvaltning Innsyn/kontroll Service HMS etc Totalvurdering Tabellen nedenfor viser forskjeller i premie og tilskuddssats mellom KLP og Storebrand. Forskjellene er av forsiktighetshensyn redusert til 0 over fem år. Nåverdien likviditetsmessig av en overgang fra KLP til Storebrand blir med dette scenariet kr 7,8 mill Tall i mill kr. KLP Storebrand Effekt år 1 Effekt år 2 Effekt år 3 Effekt år 4 Effekt år 5 Sum reelle kr Ordinær årspremie 14,9 14,3-0,6-0,45-0,3-0,15 0 Bruttogaranti 1,1 0,8-1,1-0, 9-0,6-0,3 0 Lønn og G reg 8,7 8, Avsatt til ,6 1,6 0 0 AFP62/65 Medlemsinnskudd -3,5-3, Andel kursreserver - 3, Sum kostnader 23,6 21,9-5,1-1,35-0,9-0,45 0 7,8 Tilbakebetalt egenkapitaltilskudd utgjør kr 6,8 mill (egenkapital må skytes inn ved evt flytting tilbake til KLP) Storebrand har et klart bedre opplegg for økonomisk oppfølging av kommunens pensjonsutgifter, både gjennom kvartalsvise rapporter og årlige kontoutskrifter. KLP leverer ikke kontoføring etter lov om forsikringsvirksomhet ( selskapet har dispensasjon), men har oppgitt at dette vil bli levert fra og med 2006 (for året 2005). KLPs kvalitetskontroll med hensyn til grunnlagsdata synes svakere enn Storebrands. Levanger kommune bør etter vår vurdering fatte følgende beslutning basert på evalueringskriteriene: Vedta flytting til Storebrand fra I side 6 av 22

7 3. Økonomiske forhold 3.1. Premieberegning Selskapene anvender ulike utjevningspremier basert på karakteristika i angjeldende utjevningsfelleskap Satsene nedenfor er før medlemsinnskudd: Nøkkeltall KLP Storebrand Vital Kommentar Grunnpremie 7,80 % 7,68 % 8,2 % Premie administrasjonsreserve 0,30 % Inkl. Inkl. Omkostninger 0,40 % 0,51 % Inkl. Sum årspremie 8,50 % 8,19 % 8,2 % Bruttogaranti 1,10 % 0,50 % 0,65 AFP65 og 85 årsregel 0,90 % 0,58 % 0,45 % Grunnpremien garanteres for ett år av gangen. Administrasjonskostnadene justeres årlig ift selskapets faktiske forbruk Premien utjevnes i forhold til pensjonsgrunnlag, der selskapets utjevningsfellesskap består av kommuner og foretak som omfattes av HTA Utjevnes i fellesskapet i forhold til pensjonsgrunnlaget, men er kun estimat for kostnader i De faktiske kostnadene beregnes etterskuddsvis og overskytende tilbakeføres kommunene eller tilleggsinnbetaling ved underskudd AFP62 0,40 % 0,52% 0,35 Individuell beregning Av elementene over skal AFP62 dekkes av kommunen individuelt (kan utjevnes i KLP), mens de øvrige elementene utjevnes i forhold til pensjonsgrunnlaget. I tillegg vil den årlige premien bestå av reguleringspremier for aktive, fratrådte og pensjonister. Dette utjevnes i forhold til avsatt premiereserver. I tillegg betales engangspremie for årlige lønn og G-reguleringer. Disse kostnadene utjevnes mellom kommunene på grunnlag av andel premiereserver. Basert på et pensjonsgrunnlag pr på kr. 175 mill. er premieberegningen som følger: Tall i mill kr. KLP Storebrand Vital Kommentar Ordinær årspremie 14,9 14,3 14,4 Bruttogaranti 1,9 0,8 1,1 Lønn og G- Beregning basert på 3,3% 8,7 8,7 8,7 regulering lønn og 3,3 G-vekst Avsatt til AFP62/65 1,6 1,6 1,6 Snitt over 5 år Medlemsinnskudd -3,5-3,5-3,5 Sum kostnader 23,6 21,9 22,3 I avsetningene for AFP 62/64 og lønn/g har vi anvendt våre egne analyser som grunnlag for Vital og Storebrand. Ved valg av leverandør anbefales å følge leverandørens egne budsjettforslag. Vi understreker at tallene er basert på pensjonsgrunnlag i Vi har ikke mottatt tilstrekkelig data fra KLP eller Storebrand/Vital som forklarer differansen i engangspremier for AFP 65/66 og bruttogaranti. Det bør derfor tas høyde for en reduksjon over tid i forskjellene på engangspremier KLP relativt til Storebrand og Vital side 7 av 22

8 3.2. Beregnede avsetninger Selskapene oppgir følgende avsetningsgrunnlag Reserveberegning KLP Storebrand Vital Aktive medlemmer Uføre Samlet aktive / uføre AFP-pensjonister Alderspensjonister Sum AFP og AP Etterlattepensjonister Fripoliser Sum netto avsetninger Oppsamlingsreserve Adm.reserve Inkl. Inkl. Inkl. Sum avsetninger Tilleggsavsetninger Kursreserver Sum avsetninger Beregnede kursreserver pr : Ved overføring flyttes 75% av kursreserver. Egenkapitalinnskudd som frigjøres ved flytting er oppgitt til kr Dette er ikke en del av pensjonsmidlene. Storebrands avsetninger for Levanger er marginalt høyere enn i KLP. Storebrands reservekrav for aktive er justert ned i forhold til opprinnelig tilbud pga korreksjon av deltidsgrunnlaget i beregningen. Forskjellene i reservekrav er innenfor de forskjeller man ser ved slike tilbud og kan ha sin årsak i forskjellige avsetningsprinsipper og forskjeller i portefølje. Vital har avsetninger vesentlig over hva KLP har og dette bl.a. ha sin årsak i forskjeller mellom selskapenes beregningsforutsetninger Vurdering av premieberegningen Beregning av totalt pensjonsgrunnlag Sum pensjonsgrunnlag i kommunen danner grunnlag for beregning av de utjevnede premiesatsene. Følgende grupper skal inngå i beregningen av pensjonsgrunnlaget: Yrkesaktive medlemmer Aktiv del av pensjonsgrunnlaget for delvis uføre Aktiv del av pensjonsgrunnlaget for delvis AFP 100% uføre og AFP pensjonister skal ikke inngå i beregningen av grunnlaget side 8 av 22

9 De ulike selskapene har beregnet pensjonsgrunnlaget relativt likt. ( i kr. 1000) Vital kr Storebrand kr KLP kr Grunnpremie Grunnpremien beregnes i utgangspunktet individuelt og avhenger av en rekke faktorer/parametere. Oversikten nedenfor viser denne og mulige avvik mellom selskapene i beregningen av disse Element Kommentar/beregningsmodell Alder Lik beregning av alder Kjønn - Pensjonsgrunnlag Avkortning pga kort tjenestetid Beregning av hypotetisk folketrygd Pensjonsalder Storebrand: Deltidslønn/aktuell deltid*justert arbeidstidsfaktor ved PA Vital: Ikke oppgitt KLP: Ikke oppgitt pt. Uføre og etterlatteytelser skal beregnes med opptjening til 70 år for aldergrense 70, alderpensjon beregnes med opptjening til 67 år. Tilleggspensjon beregnes med hensyn til særtillegg. Storebrand benytter 79,33% som sats, mens KLP benytter et vektet særtillegg (79,33*1/3+74%*2/3). Vital har ikke gitt komplett informasjon her. KLP vil ha noe høyere ytelser enn Storebrand (og sannsynligvis Vital), dette er likevel marginalt. Særalder benyttes i den individuelle beregningen i Vital og Storebrand. KLP anvender pt en gjennomsnittlig beregning. Antagelser om uførhet Antagelser om levealder (dødelighet), giftesannsynlighet, antall barn mv Noe avvik mellom selskapene. Kun Vital har oppgitt eksakt tariff, mens Storebrand og KLP ikke har gitt informasjon om dette. Alle selskapene anvender samme grunnlag for beregning Våre analyser av kommunens kostnader er i overensstemmelse med de beregninger av grunnpremier som Vital og Storebrand opererer med. Årsakene til at KLP ligger noe høyere enn disse selskapene kan delvis forklares med: Utbetaling av uførpensjon ved uføregrad under 25% ligger i KLP som en del av premien, mens Storebrand og Vital legger denne som en del av bruttogarantien KLP beregner reservene basert på antatt gjennomsnittlig pensjonsalder og opererer med en sikkerhetsmargin. De øvrige selskapene beregner dette eksakt. Ulik beregning av særtillegg side 9 av 22

10 Samlet gir disse effektene en grunnpremie i KLP som anslås å være om lag 0,3% høyere enn Vital og Storebrand. KLP har ikke gitt andre opplysninger som kan forklare forskjellen. Øvrig forskjell kan delvis forklares med ulik gjennomsnittsalder og lønn i utjevningsfellesskapene. Våre analyser viser at for eksempel 1 års høyere snittalder og høyere pensjonsgrunnlag totalt kan gi utslag i området 0,5%. En grunnleggende hypotese om at Vital og Storebrand har et samlet fellesskap som har en lavere alder og pensjonsgrunnlag enn KLP, kan ikke utelukkes. Dette skyldes det faktum at tidligere ble det anvendt individuelt beregnede premier i Storebrand og Vital. Denne mekanismen motiverte de kommuner som hadde en gunstig alder og lønnsfordeling til å flytte fra KLP. Vår vurdering er at differansen mellom selskapene er reell og en lavere premiesats i Vital og Storebrand antas å vedvare i de neste 5 årene. Vi mener likevel at denne differansen vil reduseres over tid. Dette fordi gjennom ny tariffavtale og krav om utjevnede premie, vil også kommuner med høyere gjennomsnittsalder og pensjonsgrunnlag kunne nyte godt av den lavere premie i Storebrand og Vital. Vi har liten tro på at disse selskapene er i stand til, eller ønsker, å si nei til kunder med høyere risiko enn fellesskapets gjennomsnitt, så lenge belønningssystemene rettes mot volum, ikke opprettholdelse av premienivå Omkostninger Selskapenes oppgitte omkostningssatser er relative like. Etter vår vurdering bør disse ta hensyn til selskapenes overforbruk som trekkes fra det årlige overskuddet i kontoføringen. Tallene nedenfor er hentet fra KLPs årsrapport og tilbudene fra Storebrand og Vital. Vital har gjennom sin avsetning i regnskapet for 2004 tatt høyde for en fremtidig gevinst ved å ha den rette bemanning og systemer. Endring i fremtidig regelverk sikrer trolig at kundene ikke belastes for slike avsetninger i fremtiden. KLP Storebrand Vital Adm. resultat kollektiv pensjon 9 mill -22 mill -224 mill Bruttogaranti KLP oppgir en beregnet bruttogarantipremie på 1,1%, mens Vital og Storebrand ligger lavere med hhv. 0,65% og 0,50%. Satsene beregnes i forhold til pensjonsgrunnlaget. Nivået på bruttogarantien bestemmes av de hendelser som utløser krav om innbetaling. Dette kan være rene forsikringshendelser som for eksempel uførhet og dødsfall, endringer av beregnet samordningsfradrag og refusjoner i forbindelse med overføringsavtalen. Årsakene til at KLP ligger høyere kan forklares dels ved Faktisk relativt høyere andel av forsikringshendelser i forhold til pensjonsgrunnlaget Praktisering av frigjort uførepensjonsutbetaling ved tidsbegrenset uførestønad fra folketrygden Praktisering av frigjort alderspensjon for personer som står ut over aldersgrense Større andel av fratrådte Ulik historisk praktisering av overføringsavtalen Ved praktisering av refusjonsordningen slik at i de tilfeller nødvendig reservekrav er lavere enn avsatt når en person blir pensjonert, frigjøres det overskytende og reduserer krav om innbetaling til bruttogaranti. I motsatt fall der reservekravet har vært høyere, har selskapene tillatt kommune å betale den overskytende pensjonen over drift. Kommunen har uansett dekket alle kostnadene forbundet utbetalingen, men periodiseringen av avsetningene har vært ulik. Vital har i en viss utstrekning benyttet denne metoden tidligere side 10 av 22

11 I det nye regime med utjevning av bruttogarantikostnadene, skal fellesskapet dekke nødvendig økt reservekrav gjennom innbetaling via bruttogaranti. KLP har anvendt denne metoden. Når selskapene nå beregner bruttogaranti ut fra historiske erfaringer, kommer Vital og Storebrand svært godt ut. Effekten vil ventelig bli redusert raskt. KLP har en større andel fratrådte. For disse er ikke bruttogaranti i tradisjonell forstand en aktuell problemstilling, men merkostnader kan oppstå ved endring i stilling, tidlig fratredelse mv. Her antas KLP ha høyere kostnader, men effekten antas å være liten. Flere forsikringstilfeller kan for eksempel skyldes høyere alder i KLPs bestand Avsetninger til AFP65-66 / 85-års regel AFP fra 62 til 64 år dekkes i henhold til den nye tariffavtalen av den enkelte kommune individuelt og KLP tilbyr utjevningsmodell med 50% eller 100% utjevning. Kostnadene for AFP fra 65 til 66 år dekkes ved innbetaling av engangspremie ved uttak. Engangspremiene utjevnes i forhold til pensjonsgrunnlaget. Kostnadsprosentene er kun anslag, ved årets slutt vil de eksakte kostnadene bli beregnet og fordelt mellom deltakerne i utjevningsfellesskapet. I utgangspunktet er det lite trolig at faktisk AFP uttak (andel av yrkesaktive som tar ut AFP) skal være vesentlig ulik i de ulike selskapene. En mulig forklaring på avviket er noe lavere lønn og gjennomsnittsalder i Vital og Storebrands fellesskap, slik at det er færre som har mulighet til å ta ut AFP og de som tar ut AFP har lavere ytelser. Det foreligger likevel ingen dokumentasjon av grunnlagstallene til Vital og Storebrand. Etter vår vurdering vil en slik forskjell ikke kunne vedvare, og kommunen bør ta høyde for en økning av Vital og Storebrands anslag. Det må likevel understrekes at det foreligger heller ingen dokumentasjon av KLPs anslag. De samme vurderingene over gjelder også uttak av tidligpensjon etter 85-års regel side 11 av 22

12 3.4. Vurdering av felleskap Innledning Etter endring av HTA 27. mai 2004 skal det etableres premieutjevningsfelleskap lik KLPs modell i alle selskap. Fra vil det være ett premiefellesskap for alle kommuner og virksomheter og ett premiefellesskap for fylkeskommuner omfattet at HTA hos hver leverandør. Offentlige pensjonsordninger etablert i Vital og Storebrand før er ikke inkludert i premieutjevningsfellesskapet. Som følge av dette foretas nå utjevning av de underliggende pensjonskostnader på to nivåer: Utjevning av forsikringsrisiko Den individuelle premien beregnes under antagelser om fremtidig levealder, uførhet, giftesannsynlighet og barnehyppighet. Faktiske hendelser utjevnes mellom deltakerne i fellesskapet, for eksempel slik en kunde med mange nye etterlatte og uføre ett år, ikke blir belastet økonomisk for dette, på samme måte blir kunder med få uføre og etterlatte ikke begunstiget Fellesskapet som kommunene blir deltaker i, vil bestå av ALLE kunder med offentlig pensjonsordning Utjevning av premierisiko Den individuelt beregnede premie vil variere i forhold til blant annet kjønn, alder og lønn Sum individuell premie for alle kunder som omfattes av endringen i HTA fordeles på det samlede pensjonsgrunnlag for disse kundene Premieutjevningsfellesskapet omfatter ikke pensjonsordninger for kommuner etablert i Storebrand eller Vital før Beskrivelse av premieutjevningsfelleskap Nøkketall KLP Storebrand Vital Pensjonsgrunnlag 50,2 mrd 8,5 mrd 11 mrd Premiereserve 90,6 mrd 6,0 mrd 14,1 mrd Antall aktive Antall pensjonister Antall uførepensjonister Fratrådtes reserve N/A N/A N/A Selv om utjevningsfellesskapene i Storebrand og Vital er betydelig mindre enn KLP (Felleskommunal Pensjonsordning), er disse likevel tilstrekkelig store til å kunne beholde en stabil premie over tid. Det fremgår av oversikten over at premiereservene i forhold til pensjonsgrunnlaget er høyere i KLP. Dette kan ha betydning for størrelsen på blant bruttogarantien. Videre kan differansen skyldes flere eldre lønnstagere i KLP. Dette gir høyere AFP kostnader i forhold til aktive (relativt flere som er i posisjon til å kunne ta ut AFP de neste årene) Beskrivelse av risikoutjevningsfelleskap Vår vurdering av risikoresultatene i offentlig sektor er at forskjellene selskapene imellom ikke kan forklares med ulik uføregrad i fellesskapet side 12 av 22

13 Livselskapenes organisasjonsform Et forsikringsselskap må organiseres som aksjeselskap, almenaksjeselskap eller gjensidig selskap. Dette fremgår av FVL 3-1 og 3-1 i den nye forsikringsloven ennå ikke i kraft. De lovbestemte sikringskrav er i utgangspunktet identiske uavhengig av organisasjonsform. Kredittilsynets kontroll med selskapenes soliditet er likeledes uavhengig av organisasjonsform. Plikt til å melde fra til Kredittilsynet ved betalingsvansker og reglene om offentlig administrasjon er i hovedsak de samme (Lov av 6. desember 1996 og sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner) Den eneste forskjell mht soliditet er at det i et gjensidig selskap kan være fastsatt i vedtektene at forsikringstakeren må foreta innbetalinger hvis det oppstår økonomiske vanskeligheter. Tariffavtalen sikrer medlemmenes pensjonsrettigheter gjennom at kommunen står ansvarlig for disse. Det er ikke grunnlag for å hevde at valg av organisasjonsform har betydning for forsikredes sikkerhet. Dersom det foreligger en innbetalingsplikt i deltagelse i et gjensidig selskap, står kommunen en større finanasrisiko en ved et rent kundeforhold i et aksjeselskap eller gjensidig selskap uten innbetalingsplikt side 13 av 22

14 4. Vurdering av service og oppfølging 4.1. Kundeteam Alle tilbydere beskriver i detalj hvordan kundeteam og oppfølging vil fungere. Det opprettes et kundeteam med kundeansvarlig og dedikerte personer for oppgjør, medlemsservice m.v. Selskapene tilbyr ulike former for opplæring og kurs i tillegg til løpende oppfølging. Storebrand og Vital har lagt ved detaljert årsplan/ansvarskart for tilflyttingsåret. Storebrand og Vital har også vedlagt eksempel på serviceavtale Rett pensjon til rett tid Grunnforutsetningene for en leverandør av offentlig tjenestepensjon er at selskapet har den nødvendige kompetanse, kapasitet og systemløsninger til å beregne korrekt pensjonsrettighet og utbetale rettidig. Vi har tidligere opplevd tidvis problemer med ajouritet hos enkelte selskap. De senere årene har imidlertid alle tre aktuelle leverandører kunnet vise til gode resultater mht kjerneleveransen. Tilbyderne har blitt forespurt om man aksepterer dagbøter dersom pensjonsutbetaling skulle bli forsinket av årsaker som selskapet har ansvar for. KLP: Det vil ikke være aktuelt for KLP Forsikring å gå inn på et system med dagbøter. Storebrand: Serviceavtale pkt 7b) NOK pr uke en pensjonsutbetaling er forsinket. Vital: Selskapet vil gi kommunen anledning til å ilegge Vital dagbøter, satser etter avtale Innsyn og kontroll kontoføring Selskapenes kontoføring av pensjonsordningen er ved siden av komplette medlemslister med avsetninger kommunens viktigste dokument for å etterkontrollere utviklingen mht tildeling av overskudd, risikoresultat m.v. Vi observerer at det er betydelige forskjeller mellom leverandørene på dette området. KLP: Leverer ikke kontoføring som gjør det mulig å følge pengestrømmen i ordningen. Verken risikoresultat eller utjeningseffekt vises for den enkelte kunde. KLP avsetter p.t.. i hht gjennomsnittlig fratredelsesalder. Dette medfører at avsetningene ikke eksakt gjenspeiler faktisk avsetningsbehov. KLP leverer ikke medlems/pensjonistlister hvor rettigheter/pensjonsbeløp oppgis sammen med avsatte midler pr person. KLP har under arbeid et omfattende forbedringsprogram hvor det er et mål å kunne levere fullstendig kontoføring tidligst for Storebrand: Best i klassen når det gjelder kontoføring/medlemsdata. Storebrand leverer kontoføring med detaljeringsgrad langt utover myndighetenes krav. Risikoresultat splittes på ulike årsaker osv. Selskapet leverer også kvartalsrapporter som gir god innsikt i pengestrømmen i pensjonsordningen. Storebrand har i en årrekke vært førende når det gjelder å forbedre innsyn. Storebrand har lagt ved eksempler på kontoføring og kvartalsrapportering. Vital: Leverer kontoføring i hht minimumskrav, vi savner bedre detaljeringsgrad. Vital har de seneste årene hatt store problemer med å levere kontoføring innen tidsfristen 1. juni. Vi er kjent med at enkelte kommunekunde ennå ikke har mottatt kontoføring for Vital har også problemer med å levere medlemslister disse må foreløpig produseres manuelt med de feilkilder dette gir. Vital opplyser at man i forbindelse med fusjonen er i ferd med å konvertere til nytt datasystem (15. november 2004). Kontoføring ventes å bli forbedret fra side 14 av 22

15 4.4. Maskinelle rutiner Samtlige selskap tilbyr løsninger for maskinell innhenting og behandling av lønnsdata. Storebrand og KLP har også online tilknytning til Rikstrygdeverket Lån til ansatte Alle selskap tilbyr lån til ansatte på kommunale vilkår. Storebrand og Vital vil dekke tinglysingsgebyr for ansatte som ønsker å flytte lånet uansett årsak i forbindelse med en eventuell flytting av pensjonsordningen. I en periode økte KLP lånerenten for ansatte der arbeidsgiver flyttet pensjonsordningen. Denne praksis har KLP forlatt p.t HMS tiltak m.v. KLP: Tilbyr ikke spesifikk pengestøtte til HMS-tiltak, men kommunen kan trekke på KLPs generelle ressurser innen området. Det vil også være mulig å søke støtte til enkeltprosjekter i kommunen. Storebrand: Tilbyr årlig tilskudd på NOK 5 mill. til fordeling blant selskapets kunder. Levanger kommune tilbyd støtte til HMS-tiltak med kr fordelt over en tre års periode. Storebrand tilbyr også kr til dekning av merkostnader ved en eventuell flytting. Vital tilbyr HMS-konto pålydende NOK i en tre - femårsperiode til å kjøpe HMS tjenester fra Vital i hht HMS-produktoversikt i tilbudet side 15 av 22

16 5. Kapitalforvaltning Kapitalforvaltningen i selskapene vurderes ut i fra følgende kriterier Historiske resultater Kapitalbindingskostnader Diversifisering Bufferkapital Historiske resultater De historiske resultatene vurderes dels basert på oppnådd verdijustert avkastning, bokført avkastning og gjennomsnittlig endelig godskrevet avkastning. Videre vurderes resultatene i lys av variasjon fra bransjesnitt. Ved sammenligning av historisk avkastning, anvender vi uvektet avkastning, noe som innebærer at små og store aktører vekter like mye i sammenligningen. Figurene nedenfor viser selskapenes verdijusterte og bokførte avkastning siste hhv. 3 og 6 års periode. Disse viser at forskjeller i avkastning blir mindre ved lengre måleperioder. Blant tilbyderne av offentlig pensjon; KLP, Storebrand og Vital, utgjør forskjell i avkastning kun få tidels prosentpoeng. Verdijustert avkastning (II) Bokført avkastning 8,00 7,00 6,00 5,00 % 4,00 3,00 7,00 6,00 5,00 4,00 % 3,00 2,00 1,00 0,00 Snitt 3 år Snit t 6 år 2,00 1,00 0,00 Snit t 3 år Snitt 6 år KLP Nordea Liv Sparebank 1 Storebrand Vit al Bransjesnit t KLP Nordea Liv Sparebank 1 Storebrand Vital Bransjesnit t Flere resultatposter som risiko- og administrasjonsresultat og avsetning til tilleggsreserver og egenkapitalbetjening blir fratrukket bokført avkastning før overskudd tilført kundens premiefond beregnes. I tillegg til disse årlige posteringene, har alle selskaper i enkelte år blitt pålagt å tilbakeholde overskudd for å styrke reserver. Grafen på neste viser overskudd til kundene før slike ekstraordinære disposisjoner. Tallene gjelder for selskapenes totalportefølje og avvik mellom disse tallene og den enkelte kundes kontoførte overskudd skyldes blant annet forskjell i pensjonsplaner. Igjen er det kun små forskjeller mellom tilbydere av offentlig pensjon side 16 av 22

17 Endelig godskrevet avkastning 7,00 6,00 5,00 4,00 % 3,00 2,00 1,00 0,00 Snitt 3 år Snitt 6 år KLP Nor dea Liv Spar ebank 1 Stor ebr and Vital Br ansjesnitt For bedre å synliggjøre forskjellene mellom tilbyderne har vi i figuren nedenfor vist selskapenes relative avkastning i forhold til gjennomsnittet for bransjen siste 6 år. Måler man selskapene på verdijustert avkastning så er det Vital som skiller seg klart ut positivt med KLP som en god nummer to. Nordea og Sparebank 1 (som ikke tilbyr offentlig tjenestepensjon er klart dårligere enn bransjesnittet) Sammenligner man bokført avkastning endres bildetseg noe ved at det er Vital og Storebrand som kan vise til best resultat i bransjen tett fulgt av KLP. Nordea og Sparebank 1 er fremdeles klart dårligere enn bransjesnittet. Avvik fra bransjesnitt verdijustert avkastning siste 6 år 1,00 0,50 % 0,00-0,50-1,00 KLP Nordea Liv Sparebank 1 Storebrand Vital Avvik fra bransjesnitt bokført avkastning siste 6 år 1,00 0,50 % 0,00-0,50-1,00 KLP Nordea Liv Sparebank 1 Storebrand Vital Siste figur viser endelig godskrevet rente. Endelig godskrevet rente varierer for den enkelte kunde bl.a. avhengig av hvordan pensjonsplanen er utformet. Selskapssnittet gir et godt bilde på i hvilken grad selskapet holder tilbake side 17 av 22

18 avkastning. De senere år har manglende uføreavsetninger vært en viktig faktor som har redusert endelig godskrevet avkastning. Avvik fra bransjesnitt endelig godskrevet avkastning siste 6 år 1,00 0,50 % 0,00-0,50-1,00 KLP Nordea Liv Sparebank 1 Storebrand Vital Diversifisering Figuren til under viser hvordan selskapenes finansielle midler var allokert pr. 31/12/04. Storebrand har høyest aksjeandel og lavere andel av anleggsobligasjoner enn konkurrentene og var således ved inngangen til året rigget mot høy avkastning i aksjemarkedet. Videre har både Vital og Storebrand relativt høy rentefølsomhet i sin obligasjonsportefølje noe som gir god avkastning ved fallende eller stabil rente. Aktivaallok ering % 80 % 60 % 39 % 41 % 32 % 31 % 34 % Andre fin. eiendeler Utlån Sertifikater Anleggsobl. 40 % 21 % 26 % 25 % 29 % Omløpsobl. 17 % Aksjer 20 % 14 % 14 % 14 % 22 % 16 % Eiendom 0 % KLP 18 % 20 % 8 % 10 % 12 % Nordea Liv Sparebank1 Storebrand Vital Basert på denne aktiva-sammensetningen vil Storebrand ha høyest forventet avkastning, men også høyest forventet variasjon i avkastningen side 18 av 22

19 Bufferkapital Bufferkapital er kapital utover minimumskravet på 8% av vektet balanse og danner grunnlag for vurdering av selskapenes soliditet. Høy bufferkapital gir selskapene handlingsfrihet til å kunne investere i midler med høyere risiko og høyere forventet avkastning. Figuren under viser selskapene bufferkapital i forhold til forsikringstekniske avsetninger ved utgangen av Bufferkapitalen representer en kapitalbinding for kundene. Bufferkapitalen bør i så måte utnyttes (settes i arbeid) for at kundene skal kunne nyte godt av kapitalbindingen. Bufferkapital ,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % KLP Nordea Sparebank 1 St orebrand Vit al EK-margin Tilleggsavset ninger Kursreserver Figuren under viser i hvilken utstrekning selskapene har utnyttet bufferkapitalen definert ved Kredittilsynets stresstestbetingelser. Utnyttelse lik 100% tilsier at hvis alle stresstestbetingelser inntrer samtidig, vil selskapenes bufferkapital i sin helhet gå med til å dekke tapet. Bufferkapital utnyttelse % 180 % 160 % 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % KLP Nordea Spar ebank 1 Storebrand Vital side 19 av 22

20 Pga øket aksjeandel fra 2003 og lang varighet på obligasjonsporteføljen hos de fleste aktører, ligger nå utnyttelsen av bufferkapitalen for alle så nær som KLP langt over en rimelig utnyttelsesgrad på %. Dette er mer bekymringsfullt for Storebrand som frittstående aktør enn for Vital som del av DnBNor konsernet. Kapitalbindingskostnader Kostnader forbundet med binding av kapital i forsikringsselskapene defineres som summen av Kostnadene til betjening av egenkapital Tap av avkastning for kundene ved at selskapene holder tilbake midler i tilleggsavsetninger/ kursreserver Tap i avkastning oppstår ved at frigjorte midler kan anvendes til alternative investeringer med høyere avkastning en hva forsikringsselskapene oppnår på sine midler. Figuren under viser kostnadene forbundet med egenkapitalbetjening og kapitalbinding gitt at en bedrift kan oppnå 15% avkastning ved egne investeringer mot anslag for livselskapenes avkastning på 6%. Kostnadene varierer mellom selskapene i hovedsak som følge av at KLP normalt ikke krever egenkapitalbidrag og at Sparebank1 ikke belastet kundene for EK-bidrag i Lavere kostnad i Nordea enn i Storebrand og Vital skyldes lavere nivå på tilleggsavsetninger. I den grad eierne i KLP ikke oppnår avkasning på innskudd egenkapital på linje med avkastningsforventningene for alternativ aksjeinvestering, må dette legges til kapitalbindingskostnadene i KLP. Kapitalbindingskostnader 0,9 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % KLP Nordea Sparebank 1 Storebrand Vit al EK-margin Tilleggsavset ninger Kursreserver side 20 av 22

21 5.1 Administrasjon og risikoresultat Forsikringsselskapene tariffer avviker normalt fra de faktiske observerte administrasjonskostnader og risikoforløp. Eventuelle overskudd og underskudd belastes/godskrives kundenes resultatregnskap (kontoføres). Administrasjonskostnadene for pensjonsforsikringer utgjør fra 0,35% til 1,2% av kundefond. Figuren underviser hhv. over- og underforbruk av kostnader i forhold til utfakturerte kostnader hvilket kalles administrasjonsresultat. Figuren viser at de KLP og Storebrand har kostnadsforbruk tilnærmet i balanse, mens Vital, Nordea og Sparebank1 har tildels betydelige underskudd. Vital satte i tillegg til resultatet som vist her, av 250 mill i restruktureringskostnader i 2004 for perioden Dette utgjør et negativt bidrag på ca. 0,2% av kundefond. Administrasjonsresultat 0,40 0,00 % -0,40-0,80 Kostnader til risikodekninger er avhengig av hvilke dekninger som er inkluderte i pensjonsplanen og kan utgjøre opp mot 50% av årlig premie. Utbetalinger utover innbetalt risikopremie fremkommer som risikoresultat og belastes/godskrives kundene. Figuren til høyre viser det totale risikoresultatet for selskapene i Figuren på neste side viser at Nordea har et solid positivt resultat, KLP og Storebrand er i tilnærmet balanse, mens Sparebank1 og Vital viser negative resultater side 21 av 22

22 KLP har operert med de høyeste premiene og har historisk hatt mest behov for å styrke reservene i ettertid. Det er summen av premie og risikoresultatet som gir den reelle kostnad og ved vurderinger rundt valg av leverandør må konkret premie beregnes. Risikoresultat 0,80 0,40 % 0,00-0,40 Nor dea Liv KLP Spar ebank 1 Stor ebr and Vi tal 5.2 Konklusjon bench-marking De tre leverandører som er aktuelle for kommunesektoren er de som totalt sett kommer best ut i sammenligningen. Det er små forskjeller i avkastning over tid, både målt verdijustert, bokført og som kontoføringsrente. Storebrand har en aktivasammensetning som marginalt kan forventes å gi høyere avkastning over tid, men forskjellen er svært liten relativt til usikkerhetene forbundet med fremtidig utvikling i aksje, eiendoms og rentemarkedene. Kontoføringsrenten vil avvike fra bransje til bransje og kan være forskjellig fra kunde til kunde avhengig av sammensetning og produktvalg side 22 av 22