Planstrategi for Steinkjer Inneholder: Planstrategi og Planprogram for kommuneplanen Vedtatt av kommunestyret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planstrategi for Steinkjer Inneholder: Planstrategi og Planprogram for kommuneplanen Vedtatt av kommunestyret 12.09.12"

Transkript

1 Steinkjer tar samfunnsansvar Planstrategi for Steinkjer Inneholder: Planstrategi og Planprogram for kommuneplanen Vedtatt av kommunestyret

2 Sammendrag Dette er Steinkjer kommunes planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel for inneværende valgperiode. 1. Kommunale tjenester med kvalitet som målbilde. Kvalitet definert som: (4K) a. Kompetent b. Med tilpasset Kapasitet c. Kostnadseffektiv d. En positiv og løsningsorientert utviklingskultur 2. Velferdsutfordringer med tidlig intervensjon og langtidsfrisk som målbilde a. Folkehelse, generell og målretta, basert på Steinkjers helseprofil og HUNT-data b. Tidlig innsats med mål om å hindre marginalisering c. Utdanningsløpet med mål om å hindre frafall i skolen d. Arbeidslivet, øke andelen deltakere 3. Næringsutvikling a. egendekning av arbeidsplasser som målbilde b. både innovasjonskraft, arbeidskraft og rekruttering av kompetanse i fokus 4. Samferdselsutfordringer a. Miljøaspektet inkludert mål om folk og gods over på miljøgode løsninger b. Regionperspektivet med arbeids- og utdanningsfokus c. Trafikksikkerhetsaspektet 5. Regionale og interkommunale utfordringer a. Steinkjers plass i Trøndelag og regionen b. Aktuelle samarbeidsløsninger og samarbeidspartnere 6. Stedsutvikling a. Levende småby b. Bygder i utvikling c. Kultur, idrett og arrangement d. Bolyst og attraktive botilbud e. Ildsjelpolitikk, bygge opp under lokale engasjement, initiativ og begeistring Gjennomgående tema Klima, energi og miljø Inkludering og mangfold samfunnssikkerhet Sammenfattet handler alt dette om å ta et samfunnsansvar. Samfunnsansvar handler om å strekke seg lenger enn det loven krever. Samfunnsansvaret må fordeles på en hver i samfunnet, samt en hver organisasjon, privat og offentlig. Steinkjer kommune må ta sin del av samfunnsansvaret, gjerne i samarbeid med andre. Andre i denne sammenheng kan være regionale myndigheter, andre kommuner, private firma, og ikke minst frivilligheten. Steinkjersamfunnet har her et stort potensiale. Den kommende planprosessen må bli en arena for dialog om hvordan Steinkjersamfunnet sammen kan løse de store samfunnsutfordringene. Motto for planstrategi og planprogram for og arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel er: Steinkjer tar samfunnsansvar

3 1. Planstrategi: 1.1. Hva er planstrategi? Kommunal planstrategi er et nytt verktøy. I den nye plan og bygningslovens kapittel 10. I 10-1 heter det: «Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organ og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves.» 1.2. Dokumentet sitt innhold og planprosessen. Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Selve målene og tiltakene for å oppnå en god samfunnsutvikling skal ikke settes i planstrategien, men vedtas i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunal planstrategi skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet som: Redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø Drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi for å ivareta samordning, utbygging og vern av områder Vurdering av sektorenes planbehov Vurdering av prioriterte planbehov og prioritering av planoppgaver med blant annet behov for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel For at det skal være bred forankring av planstrategien, skal det innhentes synspunkt fra statlige og regionale organer, nabokommuner og befolkningen så prioriteringene i planstrategien er kjent når kommunestyret skal fatte sitt vedtak. Det er ikke anledning til å fremme innsigelse mot planstrategien, men et samarbeid kan løse aktuelle problemstillinger i senere planlegging. Når det gjelder rettslig krav til saksbehandlingen for planstrategi, så skal forslag til vedtak i kommunestyret gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Det anbefales i miljøverndepartementet sin veileder for kommunal planstrategi at dersom en kommune åpenbart står overfor en hovedrevisjon av kommuneplanen, bør det legges vekt på rask behandling av planstrategien og at denne kobles sammen med planprogrammet for kommuneplanen.

4 Det legges opp til at Steinkjer kommune har til felles behandling av planstrategien og planprogrammet. Derfor må dokumentet følge behandlingsreglene etter plan og bygningslovens 11-13, der det heter at forslag til planprogram skal legges ut på høring med frist for uttalelse på 6 uker. Planprogrammet skal deretter vedtas av kommunestyret eller i tråd med delegert myndighet. 2. Nasjonale forventninger og regional planstrategi 2.1. Nasjonale forventninger. Etter plan og bygningslovens 6-1 er det lagt opp til at Kongen hvert fjerde år skal utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette skal følges opp gjennom statlig deltakelse i planleggingen. Det første forventningsdokumentet er datert den I dette dokumentet er det pekt på hva slags hensyn fylkeskommunene og kommunene bør legge vekt på i sin planlegging for å få gjennomført nasjonal politikk. Forventningsbrevet legger vekt på følgende tema: Klima og energi med mål å redusere klimautslipp innen 2020 og kartlegge areal som er sårbare for klimautslipp. By og tettstedsutvikling med reduksjon i omdisponering av dyrkbar mark og økt kollektivtransport. Samferdsel og infrastruktur samordnes og miljøvennlige alternativer utvikles. Det legges til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges. Næringsutvikling i et samspill mellom ulike bransjer og offentlige virksomheter og tjenester. Natur, kulturmiljø og landskap med å legge naturmangfoldet til grunn i kartlegging og bruk av arealene og vurderer arealene i strandsonen i et langsiktig perspektiv. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø med tiltak for å møte eldrebølgen og øke fysisk aktivitet for å forebygge livsstilsykdommer Regional planstrategi. Det skal utarbeides en regional planstrategi etter plan og bygningslovens 7-1 der det skal redegjøres for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer med tema og prioritering av planoppgavene i fylket. Forslag til regional planstrategi var ute på høring høsten Steinkjer kommune har sluttet seg til forslaget om regional planstrategi gjennom vedtak i formannskapet De nasjonale forventningene omfatter en rekke forventninger på områder som samsvarer med de utvalgte satsingsområdene i forslag til regional strategi. Det er godt samsvar mellom de nasjonale forventningene og de regionale strategier. Det legges opp til at den regionale strategien skal endelig behandles i fylkestinget i juni. Den regionale planstrategien er delt i 2 hoveddeler med en del for hele Trøndelag og en del for Nord- Trøndelag. Del 1: Følgende tema er prioritert når det gjelder felles utfordringer og muligheter for hele Trøndelag:

5 1. Klima som utfordring og mulighet felles regional transportplan, rullering av klima og energiplaner. 2. Energi produksjon og anvendelse. Enøktiltak og alternativ energi følges opp. 3. Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv med utarbeiding av felles FoU-strategi for Trøndelag og knytte det til det regionale arbeidsmarkedet. 4. Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv med rullering av strategier i felles landbruksmelding og marin strategiplan. 5. Kommunikasjon interne og eksterne forbindelser med felles regional transportplan. 6. En region og lokalsamfunn som er attraktive for næringsutvikling og bosetting med utarbeidelse strategiske reiselivsplan og kulturnæringsplan og påvirke for unge gjennom yrkesorientering. Del 2: Følgende tema er pekt ut når det gjelder sentrale utfordringer og muligheter i Nord- Trøndelag: 1. Barn og unges oppvekstsvilkår med utarbeidelse av regional plan med vekt på helsestatus og oppvekstsvilkår. 2. Folkehelse med utgangspunkt i "Strategi for folkehelsearbeid i Nord- Trøndelag " der det lages en handlingsplan med årlig rullering. 3. Næringsliv som tar utgangspunkt i befolkning, arbeidsmarked og boligmarked. Prioritering innenfor næringsområdet er gjennom de årlige utviklingsprogrammene RUP og i tillegg utarbeides et Strategisk Regionalt Utviklingsprogram for 4 år med årlige handlingsprogram. 4. Fornybar energi med utfordring å avklare hvor store energiressurser som skal utnyttes hvert år og hvor den skal produseres. 5. Sørsamisk næringsliv og kultur med utarbeiding av et inngrepskart som viser totalbelastningen for reindriften og styrke samarbeid mellom Innovasjon Norge og Reindriftsforvaltningen i Verdiskapingsprogrammet for reindrift. 6. Arealbruk vil ha en regional plan for arealbruk med regionalpolitiske retningslinjer og strategier for arealbruk. Foreløpig tema som har pekt seg ut er lokalisering av handel og tjenester, omdisponering av dyrka jord, areal- og transportplanlegging, differensiert forvaltning i strandsona, arealplanlegging i sjø, ivaretakelse av ulike naturtyper, reindrift, kvikkleireproblematikk, vindkraft og utvikling av tematiske geodata. 3. Utviklingstrekk 3.1. Befolkningsutvikling. Det sterkeste europeiske og nasjonale mønstret vi ser er sentralisering. Typisk fra distrikt til by og fra nord til sør. Det generelle bildet stemmer godt overens med det bildet vi ser for Nord-Trøndelag, - både sett historisk og i et framskrivnings-perspektiv.

6 Det er størst befolkningsvekst i aksen Stjørdal Steinkjer Namsos. Denne utviklingen ser ut til å vedvare. Det som allikevel er interessant er at beregningene baserer seg på forskjellige scenarier. Innbyggertall er med andre ord ikke statisk, men sterkt påvirkelig av blant annet opplevd attraktivitet/bolyst Høy nasjonal vekst (Best case) Ingen netto innvandring (Worst case) Snitt Antatt befolkningsutvikling i Steinkjer prognosert etter lav, middels og høy vekst. Befolkningsutviklingen de senere årene har vært noe over middels.

7 år 6 år 15 år 24 år 32 år 67 år 80 år 90 år Befolkningsutviklingen i Steinkjer fordelt på aldersgrupper forutsatt best case. Her stiger antallet unge voksne i arbeidslivsalder mest (høyt fødselstall og netto innvandring) år 6 år 15 år 24 år 32 år 67 år 80 år 90 år Befolkningsutviklingen i Steinkjer fordelt på aldersgrupper forutsatt worst case. Her minker antallet unge voksne i arbeidslivsalder (lavt fødselstall og netto innvandring).

8 Kalkulert alderssammensetning Steinkjer Høy nasjonal vekst (Best case) Ingen netto innvandring (Worst case) Snitt Befolkningsvekst basert på henholdsvis best case (høy nasjonal vekst) og worst case (Ingen netto innvandring) Vekstraten i befolkningen påvirker også klart befolkningssammensetningen. Forskjellen i den yrkesaktive aldersgruppen år vil i et best/worst case scenario være over 4200 personer. I aldersgruppen 0-5 vil det utgjøre nesten 7000 personer. Grafene viser at det er en fordel med en viss vekst i befolkningstallet. Kommunen må uansett ta høyde for en økning i den eldste befolkningen. Samtidig må kommunen legge til rette for med forebyggende tiltak slik at denne gruppen klarer seg best mulig i sine egne hjem. For å opprettholde bærekraften er det viktig at befolkningen har en balansert alderssammensetning med en størst mulig del av befolkningen i arbeidsstyrken (15-74). Steinkjer vil ved middelsalternativet til befolkningsvekst, uten spesielle tiltak, grovt sett vil opprettholde dagens befolkningssammensetning. Men at økningen i de eldste fra 2025 er større og at Steinkjer fremdeles vil ha utfordringer med "rekruttering" innbyggere mellom 25 og 40 år.

9 Høy nasjonal vekst "best case" Ingen netto innvandring "worst case Figur 1 Antall innbyggere år i best/worst case scenario Hypotesen er at Steinkjer, med det utgangspunktet kommunen har, kan bevege seg i begge retninger. Alt avhengig av i hvor stor grad en makter å mobilisere de kreftene som vil videreutvikle byen. Tro på framtiden vil kunne gjenspeiles i befolkningsvekst/innflytting til kommunen. SSB har framskrevet befolkningsutviklingen basert på forskjellige scenarier. En manglende mobilisering/framtidstro vil kunne gi Steinkjer en svært lav netto innvandring og befolkningsveksten vil kunne begrense seg til noen hundre i de neste 30 år. I motsatt fall vil befolkningsveksten kunne bli i overkant av Et realistisk (middels anslag) er i overkant av Sannsynlig scenario: Befolkningsutviklingen vil i sterk grad påvirke alderssammensetningen i kommunen. Lav vekst/nedgang i befolkningen vil medføre en reduksjon i arbeidsstyrken, men med samme vekst i den eldste delen av befolkningen 3.2. Sterke og svake sider. Steinkjer - Midt i Norge midt i laget! De siste årene har fler og fler forsøkt å anskueliggjøre utviklingen i "kommunenorge" gjennom utvikling av barometer som rangerer kommunene og legger et grunnlag for sammenligning. Alle bruker hovedsakelig tall fra KOSTRA som grunnlag. Validiteten av tall fra KOSTRA har vært diskutert, da de baseres på kommunenes egne innrapporteringer. Men de oppleves som svært godt egnet til å monitorere utviklingen i egen kommune og etter hvert også som grunnlag for sammenligning mellom kommuner Mens KS har vært opptatt av å "måle" tjenesteproduksjon, har NHO i større grad har vært opptatt av næringsutvikling. Ser en på disse samlet vil en kunne danne seg et bilde av hvor Steinkjer står blant landets 430 (nå 429) kommuner. Jevnt over ser det ut til at Steinkjer scorer bedre på bærekraft og næringsutvikling enn tjenesteproduksjon. Det store bildet er allikevel at Steinkjer er "midt i laget" med klare ytterpunkter i form av god score og relativt store utfordringsområder.

10 Dagbladet hadde i 2011 en serie hvor de gjennom å rangere kommunene på forskjellige områder ønsket, i tillegg til å selge aviser, å fortelle befolkningen hvor de skulle bosette seg/flytte, ut fra hvor godt tjenestetilbudet var. 281 kommuner rangerte foran Steinkjer, men Steinkjer ble rangert som en god by å vokse opp i og bli gammel i tillegg til at kommunens økonomi var blant de bedre. Steinkjer kom ikke godt ut på kommunehelse, skole, avgifter og arbeidsmarked Dagbladets kommunebørs basert på utvalgte tall fra KOSTRA (beste kommune rangeres som nr. 1) KS har de siste årene gitt ut et kommunebarometer hvor tjenesteproduksjonen rangeres på en skal fra 1 til 6. Hvor 6 er best. Her kommer Steinkjer særdeles godt ut på administrasjon, effektiv drift (enhetskostnader) og barnehage. Mens grunnskolen ser, på de faktorer som er målt på, ut til å ha store utfordringer. En detaljert oversikt der de enkelte resultat er brutt ned på til sammen 108 nøkkeltall innen de 13 områdene kan fås av rådmannen på forespørsel , Kommunebarometeret 2011 KS (6 er best)

11 NHO søker gjennom sitt barometer å måle kommunens bærekraft. Dette gjennom å se på 13 faktorer fordelt på 4 hovedområder. For å få et sammenligningsgrunnlag har en valgt, i tillegg til å se på Steinkjer isolert, å sammenligne Steinkjer med 5 andre kommuner av noenlunde lik størrelse. Alle i kommunegruppe 13. Sola, Kongsberg fordi de scorer godt på de fleste parametere. Molde fordi vi tradisjonelt har sammenlignet oss med dem. Og Stjørdal/Levanger fordi de er byer i samme fylke. Med hensyn til bærekraft er det spesielt interessant hvor godt kommunen kommer ut med hensyn til andel innbyggere som kun har grunnutdanning og hvor tydelig antall uføre og arbeidsledighet framkommer som utfordringer. Det er også interessant å merke seg hvor godt kommunens kjøpekraft stemmer overens med kommunens rangering på barometeret totalt. En hypotese er at kommunens økonomi henger nært sammen med kommunens arbeidsmarked, demografi og innbyggerens kompetanse Arb.plasser Priv. sysselsetting Uføre Arbeidsledige Befolkningsvekst Eldrebølgen Inngang/utgang Flytting Andel kun grunnskole Andel høyere utd. Utgifter/inntekter Gjeldsbelastning Kjøpekraft Arbeidsmarked Demografi Kompetanse Økonomi Bærekraft Sola 3 Kongsberg 11 Molde 38 Stjørdal 49 Levanger 103 Steinkjer 141 Kommuners bærekraft NHO-2010 Med hensyn til næringsliv indikerer "nærings-nm" at bedriftene i steinkjer, sammenlignet med de andre framstår som solide med verdiskapningsvekst og positiv egenkapital. På den andre siden ser det ut til at vi sammenlignet med de andrekommunene kommer relativt dårlig ut på etableringsfrekvens og vekst i antall foretak.

12 Etableringsfrekvens Vekst i antall foretak Andel foretak med positivt resultat før skatt Andel foretak med positiv egenkapital Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn pristigningen Andel foretak med vekst i verdiskapningen Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Størrelse Sola 3 Molde 51 Stjørdal 63 Steinkjer 71 Kongsberg 125 Levanger 230 Nærings-NM NHO En annen parameter som også ser ut til å være sentralt er "antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen". Stokke kommune kaller dette i sin strategiplan "egendekning av arbeidsplasser". Steinkjer har hatt en økende arbeidsutpendling og i 2010 hadde 7998 steinkjerbygg sin arbeidsplass i Steinkjer, mens 1353 steinkjerbygg pendlet ut av kommunen for å arbeide. Med andre ord en egendekning av arbeidsplasser på 85,5%. Til gjengjeld er det i overkant av 1000 fra nabokommunene som har sin arbeidsplass på Steinkjer. Hvor Inderøyningen utgjør den største gruppen med ca En høy egendekning av arbeidsplasser synes å være et konkurransefortrinn. Lav befolkningsvekst. Det sterkeste europeiske og nasjonale mønstret vi ser er sentralisering. Typisk fra distrikt til by og fra nord til sør. Sammenlignet med det utvalget av kommuner vi har valgt ser en at Steinkjer har hatt en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 0,5 %. Noe som er vesentlig lavere enn Stjørdal, Sola og Kongsberg. Men også mindre enn Levanger.

13 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5 2,27 1,69 1,52 1,54 1,33 1,19 0,95 1,02 0,87 0,72 0,44 0,31 0,23 0,34 0,09 Kongsberg Sola Molde Steinkjer Stjørdal Levanger -0, Befolkningsvekst i % 3.3. Bosettingsmønster. Steinkjer kommune bærer preg av et spredt bosettingsmønster. Utviklingen har vært, og vil i følge SSB fortsatt være, en relativt sterk befolkningsvekst i Steinkjer sentrum. Også for Egge prognoseres vekst. For alle andre deler av kommunen prognoseres nedgang i folketallet Bærekraft Generelt

14 En bærekraftig utvikling kjennetegnes ved at den er rettferdig, gjennomførbar og levedyktig. I tråd med Brundtland-kommisjonens syn må en velge løsninger som ivaretar dagens generasjons velferd, uten å gå på bekostning av framtidige generasjoners behov. En må med andre ord velge løsninger som har lange tradisjoner gjennom odelsretten, som "forpliktet" eier til å levere fra seg eiendommen med større verdi en da en selv overtok. Satt på spissen vil det bety at kommunestyrets oppdrag er å levere fra seg kommunene med en større verdi/bærekraft enn da de overtok. Bærekraften kan defineres som forvaltning av 3 kapitaler: Realkapital vanligvis målt i netto driftskapital, akkumulert regnskapsresultat, arbeidskapital, netto lånegjeld og penger avsatt til disposisjonsfond Miljøkapital høste uten å ødelegge muligheten for reproduksjon Humankapital - summen av kunnskap, produktive egenskaper og tekniske ferdigheter i arbeidsstyrken/innbyggerne Humankapitalen blir foredlet og omformet til finansiell verdi i samspill med realkapitalen og til dels miljøkapitalen. Humankapital er den mest verdifulle ressurs en virksomhet har. Humankapitalen utvikles og vokser i hovedsak på fire måter: når virksomheten tar i bruk mer av det medarbeiderne kan når flere mennesker skaffer sig mer kompetanse som kan utnyttes til verdiskaping av virksomheten når medarbeiderne behandles slik at de utvikler seg positivt og blir gode verdiskapere når mennesker deler sin kompetanse med andre Regjeringen understreker i Perspektivmeldinga (2009) at omkring 80 % av nasjonalformuen per innbygger er nåværende og framtidig arbeidsinnsats. Oljeformuen utgjør om lag 7 %. En logisk slutning er at kommunene må ta bærekraftig utvikling som utgangspunkt for sin virksomhet. Mer konkret: Har kommunen nok realkapital til å gi et forsvarlig/lovpålagt tilbud til innbyggerne? Forvalter kommunen naturressursene på en slik måte at kommende generasjoner kan høste på samme måte? Bruker kommunen humanressursen effektivt?

15 3.4.2 Realkapital Bildet nedenfor viser at den økonomiske situasjonen i vår nærregion er presset. Særlig utfordrende er det også fordi en vet at lave lånerenter de siste årene i stor grad har bidratt til resultatet. For eksempel har Steinkjers renteutgifter blitt redusert med 12,658 millioner fra 2008 til ,8 77, ,9 59,4 11,2 12,3 13,3 13,4 16,4 6 1,7 0,30 1,2 2,30,9 3,3 2,51,7 3 3,1 1,3-1,8-3 Netto driftsresultat (pst.) Økonomisk handlefrihet Akkumulert regnskapsresultat (pst.) Bunnlinja Arbeidskapital (pst.) Likviditet Netto lånegjeld (pst.) Langsiktig gjeld Disposisjonsfond (pst.) Økonomisk buffer Realkapital i inn-trøndelagskommunene 2010 Sannsynlig scenario: Statens og innbyggernes forventinger til kommunenes tjenesteleveranse vil øke betydelig. Noe som medfører økte krav til prioritering, effektivisering og samhandling Næringsliv og sysselsetting. Steinkjer framstår, med unntak av en høyere andel sysselsatte i landbruket, med en sysselsetting som i beskjeden grad skiller seg fra nasjonalt gjennomsnitt når det gjelder bransjesammensetning. En relativt høy sysselsetting inne både handel og undervisning underbygger Steinkjer sin posisjon som et betydelig handels- og utdanningssenter i regionen. Graden av sysselsatte (av total befolkning mellom 15 og 74 år) bosatt i Steinkjer ligger på om lag 70 %, det samme som for resten av landet. Steinkjer er i dag et regionalt senter i en funksjonell arbeids-, bo og serviceregion bestående av kommunene Verran, deler av Namdalseid, Snåsa, Inderøy, Mosvik, Verdal og Levanger. Steinkjer har hatt svak netto innpendling, men er nesten i balanse med hensyn til arbeidsplasser. Samlet sett representerer denne regionen et mangfold av næringsliv og offentlig virksomhet, herunder blant annet sykehus og høgskole, samt en relativt betydelig befolkningsmengde på ca mennesker.

16 Mye tilsier at sysselsettingen innen Steinkjerlandbruket ikke vil øke i årene framover, men at volumproduksjonen vil holde seg stabilt og kanskje øke, men da med færre sysselsatte enn idag. Ut fra nasjonale prognoser med en viss nedgang i den totale industrisysselsettingen, er det heller ikke realistisk å legge til grunn en betydelig sysselsettingsvekst i Steinkjerindustrien. Tertiærnæringene, med både offentlig og privat tjenesteyting, vil både nasjonalt og lokalt utgjøre en stadig større del av den totale sysselsettingen. Dette har vært tendensen i Steinkjer de siste 10 år, og det er grunn til å tro at dette vil fortsette. Nord-Trøndelag, Innherredsregionen og Steinkjer har lavere andel unge voksne; mellom 20 og 40 år, enn resten av landet. Steinkjer har godt med næringsareal for handel og lettere næringsvirksomhet. Steinkjer har en utfordring i å legge til rette for tyngre, arealkrevende næringsvirksomhet som ønsker nærhet til jernbane og E6. Steinkjerregionen (Steinkjer, Leksvik, Inderøy, Verran, Namdalseid og Snåsa) har gjentatte ganger ligget på landstoppen når det gjelder prosess- og produktinnovasjoner. Nyetableringsfrekvensen; den prosentvise antall nyetableringer i forhold til antall eksisterende bedrifter har ligget høyt i deler av de siste ti år, men vi har også sett nedgang i deler av den siste tiårsperioden. Det er en utfordring å etablere samarbeidsløsninger i regionen for å skape en bedre likevekt og bedre samarbeid mot det tunge miljøet i Trondheim Samferdsel og infrastruktur. Steinkjer er fylkeshovedstaden i Nord-Trøndelag. Trøndelagsfylkene framstår i stadig sterkere grad som en arbeidsmarkedsregion. Reisetid er avgjørende for at folk kan velge å bo en plass og arbeide en annen. Dette gjelder både lokalt, der gode veger mellom grendene og sentrum gjør at vi kan beholde levende grender selv om antall sysselsatte i primærnæringene reduseres, og det gleder regionalt, der raske og gode kommunikasjoner gjør at folk kan bo i en kommune og arbeide i en annen. Det er viktig at miljøvennlige alternativer utvikles slik at gods- og persontrafikk kan forholde seg til miljøriktige transportløsninger. Å få ned reisetida med jernbane på strekningen Steinkjer Trondheim er det viktigste bidraget i denne sammenheng regionalt. Elektrifisering av Trønderbanen er første steg i for å oppnå både kortere reisetid og oppnå en mer miljøriktig transportløsning. Lokalt handler det om å etablere gode og fleksible kollektivløsninger både for å skape en god tilbringertjeneste til jernbanen og for å oppnå miljømessige gevinster. Trafikksikkerhet og gode transporttilbud for næringslivet er andre viktige satsingsområder innen samferdsel. Regionalt vil de viktigste satsingsområdene for Steinkjer vil være E6 Trondheim Asphaugen og Fv 17 Asphaugen Namsos. Lokalt vil et godt utviklet fylkesvegnett samt opprusting og vedlikehold av kommuneveger være prioritert. Utbygging av gang- og sykkelveger vil være viktige bidrag både miljømessig og i forhold til folkehelse.

17 Av annen infrastruktur vil et fortsatt godt kommunalt tilbud om vannforsyning og avløpsløsninger være viktig. Videre kan kommunen bidra til at Steinkjer får sin rettmessige andel av statlige og regionale tilskuddsordninger rettet mot bredbåndutbygging Stedsutvikling. Stedets kvaliteter er i mange tilfeller også avgjørende for familiers valg av bostedskommune. Funn i flere forskningsprosjekt og utviklingsprosjekt, blant annet omstillingsprogrammet i Steinkjer, viser at det er to avgjørende faktorer for folks valg av bosted; en relevant arbeidsplass og stedets kvaliteter, og da spesielt sentrum sine (kultur-)tilbud og estetiske kvaliteter. Riktig by- og stedsutvikling er videre viktig for å unngå omdisponering av dyrkbar mark. Om vi ønsker sterke grender og grendesamfunn er det på samme måte som for sentrum viktig at estetikk og stedsutvikling settes i fokus også i grendesenterne slik at vi opplever bygder i utvikling som oppleves attraktive for beboerne. Dette er et viktig element i satsingen på å ta hele kommunen i bruk. Boligutvikling er en sentral del av dette bildet. Befolkning og bosetting i Steinkjer er preget av to forhold: svak befolkningsvekst i Sentrum-Eggeområdet og befolkningsreduksjon i andre deler av kommunen lite nybygging av boliger i sentrum og ingen nybygging i grendene Økt boligbygging i alle deler av kommunen vil trolig bli en hovedutfordring framover. I grendene vil det kreve særskilte stimuleringstiltak. Å bygge kulturopplevelser er viktig for folks identitet. Å videreutvikle Steinkjer som arrangementsby og kunne tilby lokale og regionale kultur- og idrettstilbud vil være med å understøtte Steinkjer som en attraktiv by for kommunens innbyggere og potensielle tilflyttere. Stedsutvikling er et utpreget tverrfaglig anliggende. Steinkjer kommune bør utvikle funksjonelle samhandlingsmodeller både internt, med andre sentrale samfunnsaktører og befolkningen. Det handler om at folk opplever en bolyst i kommunen. Bærekraftig utvikling av Steinkjersamfunnet krever et bedre fakta og erfaringsgrunnlag omkring kulturelle og sosiale forhold. Det er innbyggerne som vet hva som gir bolyst og livskvalitet i deres nærmiljø. Kommunen bør derfor være i kontinuerlig dialog med innbyggerne og motivere dem til å yte større innflytelse på den lokale samfunnsutviklingen med tanke på å øke bo- og livskvaliteten. Steinkjer kommune bør dessuten knytte i all stedsutvikling opp mot Steinkjerprofilens fysiske og emosjonelle verdier, logo og slagord. Profilen bør i langt sterkere grad innarbeides i kommunal aktivitet, lokal næringsvirksomhet og private og offentlige arrangement Miljøkapital Begrepet innebærer at menneskelige inngrep i minst mulig grad skal ha negative konsekvenser for miljøet og samfunnet av hensyn til kommende generasjoner. Offentlige og private organisasjoner må tilrettelegge sine virksomheter for å unngå negative miljøeffekter.

18 Forvalting av natur- og miljøkapital må gjøres på en helhetlig måte, både ved å ta vare på biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold, økologiske prosesser og kulturminneverdier gjennom bærekraftig bruk og vern. På den måten gir naturen grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. I kommunen gjøres dette først og fremst gjennom arealplanene, byggsaksbehandlingen, klima og energiplanen, saksbehandling innen naturforvaltning, kommunens landbruksplan og ikke minst ved at det gjennomføres en vurderinger etter naturmangfoldslovens 8-12 når offentlig myndighet utøves i saker som berører natur. Dette krever at saksbehandlerne er godt oppdatert på naturmangfoldloven og er kjent med hvilke vurderinger som skal gjøres, hvilke databaser som skal sjekkes, hva som er prioriterte arter og utvalgte naturtyper i Steinkjer, samt hvilke mål vi har for ulike vassdrag i kommunen. Den største utfordringen i denne sammenheng er for kommunen å utvikle helhetstenkning og tverrfaglighet på dette området. En slik helhetstenkning stiller også skjerpede krav til politikerne. Energibruket i Steinkjer kommune ligger på gjennomsnittet for de fleste kommunene i Nord- Trøndelag (totalt 648 GWh, per innbygger: ca kwh/år). Mobilt energiforbruk utgjør 39 % av det totale energiforbruket. Dette skyldes først og fremst E6 som går gjennom kommunen, men også noe pendlertrafikk. Elektrisitet er brukt i stor grad til alle stasjonære formål. Biobrensel anvendes i stor grad både i husholdninger og industri. Fyringsolje utgjør en betydelig del av energimiksen i industri og tjenesteyting, og representerer et potensial for klimatiltak. Totale klimagassutslipp for Steinkjer kommune er vel tonn CO2 ekvivalenter. Siden Steinkjer er en stor landbrukskommune med mye kjøttproduksjon, produserer denne sektoren nesten halvparten av alle klimagassutslippene, i form av metan og lystgass. Utslipp fra andre mobile kilder kommer fra landbruksmaskiner og tog. Mobil forbrenning står for 44 % av alle klimagassutslippene i Steinkjer. Stasjonær energibruk medfører kun en relativt lav mengde klimagassutslipp, og representerer ca. 7 % av alle utslippene i kommunen. Det samlede utbyggingspotensialet for fornybar energi er estimert til 383 GWh/år. Trebrensel fra skog, biogass fra husdyrgjødsel, utbygging av småskala vannkraft og utnyttelse av landbruksavfall er de mest aktuelle kildene. Kommunen har to roller i klimasammenheng. Kommunen som premissleverandør: Kommunen forvalter mange saksfelt som påvirker energibruk og utslipp av klimagasser i kommunen. Dette inkluderer blant annet planer for utbygging, arealutvikling og samfunnsutvikling. I tillegg har kommuner mye kunnskap om lokale forhold og er i tett kontakt med befolkningen. Kommunen som forbruker: Kommunene eier 25 % av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. I tillegg er 20 % av de nasjonale klimagassutslippene knyttet til kommunal virksomhet. En annen side av miljøutfordringen er også sammenhengen med befolkningens helsetilstand. En kan jo undre seg over hvorfor antall krefttilfeller i Verran og antall tilfeller av spesifikt lungekreft i Steinkjer har en negativ utviklingstrend i forhold til både landet og Nord-Trøndelag.

19 3.4.4 Humankapital Humankapitalen utgjør som tidligere sagt over 70 % av nasjonens og sannsynligvis en enda større del av kommunens kapital. For eksempel er over 90 % av driftsutgiftene i Steinkjer Kommunes hjemmetjeneste lønn. En naturlig slutning vil være at kommunens bærekraft primært avgjøres av kommunens forvaltning av humanressursen; de ansatte og innbyggerne for øvrig. Humankapitalen består av kunnskap, produktive egenskaper og tekniske ferdigheter i arbeidsstyrken/innbyggerne. Dette inkluderer også det sett av kulturelle verdier og aktiviteter som genererer utviklingskraft i et samfunn. Et levende og aktivt organisasjonssamfunn er blant de viktigste kildene til å mobilisere humankapitalen i kommunen Befolkningsutvikling Se kapittel Arbeidsstyrken I og med at definisjonen på humankapitalen operer med de samlede ferdighetene hos innbyggernes arbeidsstyrke, er det naturlig å ta utgangspunkt i utviklingen av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken defineres som antallet i yrkesaktiv alder Sammenlignet med snittet i Nord-Trøndelag ser en at INVEST-kommunene, minus Verran, har en sysselsettingsgrad over snittet i Nord-Trøndelag. Men det er verdt å merke seg at den er synkende Ny Personer i arbeidsstyrken Sysselsatte % Personer i henholdsvis arbeidsstyrken og sysselsatte i Nord-Trøndelag

20 ,2 67,5 67,1 69,4 69,5 68,7 58,2 58,6 Steinkjer Mosvik Verran Inderøy Utviklingen i antall sysselsatte i INVEST-kommunene Et tankevekkende innspill fra NOU 2011: 3 "Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet". "Blant regionale sentra viser regionen Drammen stor suksess i å rekruttere personer fra utdanningssystemet til jobb samt å få arbeidsledige over i ordinært arbeid. Steinkjer har til sammenligning en spesielt svak tilbøyelighet i å ansette nyutdannede og rekruttere sysselsatte gjennom innflytting samtidig som utflyttingen fra jobb er høyere enn gjennomsnittet." Utenforskapet Opplevd og reell utenforskap beskriver individet i forhold til familie, skole, arbeid og fritid; alle de viktigste sosiale strukturene i samfunnet. Steinkjers kanskje største utfordring er det relativt høye antallet innbyggere utafor det ordinære arbeidsmarkedet. En arbeidsledighet som i snitt de siste 6 årene har ligget på 3,25 % og et økende antall uføre. I 2010 på 10.3 %. Legger en dette sammen med tallet på de som er i en arbeidsavklaringsfase ser en at ca % av befolkningen i yrkesaktiv alder står utafor det ordinære arbeidsmarkedet. Dette tilsvarer i underkant av 4000 personer.

21 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 19 år og under år år år år år år år år år år 67 år og over Kvinner 19 år og under år år år år år år år år år år 67 år og over Snitt arbeidsledighet fordelt på alder og kjønn i Steinkjer siste 10 år Sannsynlig scenario: Stadig fler vil få utfordringer med å etablere seg i det ordinære arbeidsmarkedet på grunn av en økende avstand mellom innbyggernes kompetanse og arbeidsmarkedets forventninger. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 4,1 3,6 3,4 2,8 2,8 2,9 2,6 2,6 2, Kongsberg Sola Molde Steinkjer Stjørdal Levanger Andel arbeidsledige

22 ,5 6,76,8 6,4 9,3 7,5 9,9 10,3 9 9,5 8,6 9, Kongsberg Sola Molde Steinkjer Stjørdal Levanger Andel uføretrygdede Legger en dette sammen med at Steinkjer, sammenlignet med vårt utvalg, har den laveste befolkningen i yrkesaktiv alder skjønner en næringslivsutfordringen og de sosiale/økonomiske utfordringene kommunen står overfor ,5 67,2 66, ,1 65,7 65,1 64,6 64,8 64,6 65, Kongsberg Sola Molde Steinkjer Stjørdal Levanger Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder Bildet forsterkes gjennom å se på utviklingen av arbeidsledige i Steinkjer. Hvor en har hatt en jevn stigning i motsetning til de kommuner vi sammenligner oss med.

23 Kongsberg Sola 1502 Molde 1702 Steinkjer Stjørdal Levanger Antall arbeidsledige år Denne situasjonen gir seg naturligvis utslag også i husholdningenes medianinntekt (kjøpekraft) og andelen husholdninger med lavinntekt. Som er på henholdsvis og 8,9 % sett i forhold til for eksempel Kongsberg hvor de samme parameterne er og 7, Kongsberg Sola Molde Steinkjer Stjørdal Levanger Husholdningenes medianinntekt

24 ,8 8,9 9,1 8,6 8,3 7,6 6,9 7,1 7 6,6 6,1 6 Kongsberg Sola Molde Steinkjer Stjørdal Levanger Husholdninger med lavinntekt (EU-60) Sosioøkonomisk status og utfordringer for kommunale tjenester Det antallet med lavinntektshusholdninger kan også settes i sammenheng med antallet eneforsørgere eksemplifisert med antallet eneforsørgere under 45 år. Noe som naturligvis gir et relativt høyt antall barn av eneforsørgere. Ca. 17 % av barna i Steinkjer er barn av eneforsørgere ,2 16,5 17,8 16,5 17,4 15,8 18, , ,5 10, Kongsberg Sola Molde Steinkjer Stjørdal Levanger Andel eneforsørgere under 45 år Selv om antallet sosialhjelpsmottakere er redusert i Steinkjer de siste årene mottok 515 innbyggere (2,4 %) stønad i 2011 sammenlignet med Stjørdal hvor 398 (1,8 %) innbyggere mottok økonomisk sosialhjelp.

25 den unge generasjonen Det mest utfordrende er allikevel at antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp i alderen år ikke har sunket i perioden. Dette til tross for at kommunen har et utgiftsnivå på kommunale sysselsettingstiltak som ligger langt over de kommuner vi sammenligner oss med her Kongsberg 1124 Sola 1502 Molde 1702 Steinkjer 1714 Stjørdal 1719 Levanger Antall sosialhjelpsmottakere år Kongsberg 1124 Sola 1502 Molde Steinkjer Stjørdal Levanger Netto driftsutgifter til kommunale sysselsettingstiltak Et høyt frafall fra videregående er med på både å forklare og forsterke den trenden. Steinkjer ligger høyt på denne statistikken og det er faktisk nesten 10 % høyere enn i Molde.

26 ,7 24,3 23,4 23,5 24,1 21,6 21,7 21,6 18,4 18,6 19,9 15,2 Molde Sola Levanger Kongsberg Steinkjer Stjørdal Frafall videregående skole i % Det er ikke usannsynlig at «drop-out»-problematikken henger som med elevenes opplevde trivsel. Et område hvor Steinkjer sammen med Molde synes å ha utfordringer. Et bilde som samsvarer med prosenten av elevene som rapporterer at de opplever mobbing , ,3 83,4 81,5 81,8 Molde Steinkjer Sola Kongsberg Levanger Stjørdal Molde Steinkjer Sola Kongsberg Levanger Stjørdal Andel elever i 10-ende klasse som trives på skolen

27 ,4 8,2 8,8 9,1 9,6 10, Levanger Sola Stjørdal Molde Kongsberg Steinkjer Rapportert opplevd mobbing i 7-ende og 10-ende klasse Sammenlignet med Sola, Kongsberg og Molde er det også urovekkende at et så høgt antall elever i 5 klasse har leseferdigheter på laveste nivå. 30,3% i Steinkjer sammenlignet med Kongsberg 22,8. Det hevdes at nettopp leseferdigheten er en grunnleggende mestringsfaktor i skolen. Den store forskjellen kan ikke forklares med innvandrerbefolkning da antallet i Kongsberg er nesten 3 ganger så stort. Erna Solberg sier i sin tale til landsmøtet i Høyre 2012 at rundt halvparten av attføringsklientene er så dårlige til å lese og skrive at de ikke klarer å følge kurs og undervisning. Likevel er det bare 3 prosent av dem som får lese- og skriveopplæring som en del av attføringen! Det kan se ut som om "nøkkelen" til det relativt store «utenforskapet», til sammen cirka i Norge, og dermed "sløsingen" med humankapitalen ligger i hvordan vi som samfunn klarer å handtere de som ikke klarer å skaffe seg tilstrekkelig kompetanse gjennom den ordinære utdannelsen Er det noe med oppvekstmiljøet? Sett i forhold til de kommuner vi sammenligner oss med ligger vi høyt både med hensyn til antall elever med spesialundervisning og barn med omsorgstiltak. Det er allikevel verdt å merke seg at Stjørdal har hatt mye større vekst på disse områdene enn Steinkjer. Med hensyn til barnevern er det store forskjeller hvorvidt undersøkelser fører til tiltak. I Steinkjer er det 35% av undesøkelsene som fører til tiltak, mens det i Sola er 65% og Stjørdal 57%.

28 Kongsberg 1124 Sola 1502 Molde 1702 Steinkjer 1714 Stjørdal 1719 Levanger Antall elever med spesialundervisning Kongsberg 1124 Sola 1502 Molde 1702 Steinkjer 1714 Stjørdal 1719 Levanger Barn med omsorgstiltak per Sosioøkonomisk status og helse Et av forskningens tydeligste funn er sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og helse. Helsen er med andre ord ikke rettferdig fordelt. I ytterste konsekvens kan sammenhengen avleses i form av dødelighet.

29 ,3 259,6 266,8 233,1 236,4 236,5 299,3 296,3 301,4 264,8 251,4 285, Molde Levanger Sola Stjørdal Kongsberg Steinkjer Dødelighet (0-74 år) per 1000 standardisert Dette underbygges av grunnleggende parametere som fødselsvekt, røyking blant kvinner, diabetes og forekomst av hjerte/kar sykdommer og kreft. Et «oppsiktsvekkende» er forekomsten av lungekreft hvor Steinkjers utvikling i motsetning til de byene vi sammenligner oss med har en høy og stigende dødelighet ,2 22,3 21,5 23,9 23,2 24,7 24,3 21, ,6 15,5 16, Molde Sola Levanger Stjørdal Kongsberg Steinkjer Lungekreft. Dødelighet 0-74 år per 1000 standardisert

30 Dette kan være forklaringen på at Steinkjer, sammenlignet med utvalget, har et høgt antall mottakere av pleie og omsorgstjenester. Steinkjer hadde i flere mottakere av pleie og omsorgstjenester enn Stjørdal med mindre befolkning. Dette er en trend for de fleste tjenester. De har et høgt antall brukere!? Som gir et høgt utgiftsnivå, men lave kostnader per bruker Kongsberg Sola 1502 Molde 1702 Steinkjer Stjørdal Levanger Mottakere av pleie og omsorgstjenester antall For en oversikt over forholdet antall bruker/kostnader i Steinkjer sett i forhold til Stjørdal, Molde, Levanger og kommunegruppe 13, se økonomidokumentet for Steinkjer kommune Folkehelse Det stilles stadig større krav i offentlig sektor om å ta i bruk beste tilgjengelig kunnskap som grunnlag for beslutninger og tiltak. Dette gjelder også i folkehelsearbeidet hvor samfunnsutviklinga generelt, utviklinga i helsetilstand og sosiale ulikheter i helse medfører behov for kunnskapsbasert og sektorovergripende innsats på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Beste tilgjengelig kunnskap i folkehelsearbeidet hviler både på forskning og teori, kunnskap ervervet gjennom erfaringer og brukerne eller borgernes kunnskap og medvirkning. Sentrale utfordringer i denne sammenhengen er derfor å skaffe beste tilgjengelig kunnskap og omsette kunnskapen til hensiktsmessig praksis i kommunen for så igjen å hente kunnskap fra praksis til videre bruk i kommunen. Denne komplekse tilnærmingsmåten er nedfelt i lov- og regelverk; ny lov om folkehelsearbeid, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, Stortingsmeldingen om Nasjonal helse- og omsorgsplan, stortingsmelding om kultur, inkludering og deltaking, Plan- og bygningsloven samt i regionale og lokale føringer. Folkehelsearbeid handler dessuten om tilpassede prosesser og aktiviteter som forventes å gi de mest positive effektene på helse. Dette er prosesser og aktiviteter som i hovedsak er basert på erfaringer og brukerkunnskap. Denne kunnskapen er viktig, men kravet om kunnskapsbasert folkehelsearbeid forutsetter også at en skaffer forskningsbasert kunnskap om effekt av tiltak, metoder og verktøy. Det er behov for å videreutvikle og konkretisere en aksjonskjede for at folkehelsearbeidet blir mer målrettet, systematisk og samordnet. Dette omfatter bl.a. definering av muligheter og barrierer i

31 folkehelsearbeidet i en kommune, dialog og avdekking av behovet for ny/mer kunnskap, innhenting og analyse av mer kunnskap og valg av tiltak. Tiltak omfatter både strukturelle og mer praktisk rettede tiltak. I dette ligger klargjøring av hvilke nivå og hvilke aktører i kommunene som bør involveres og hvilke prosesser som bør gjennomføres. Folkehelse må med andre ord både rettes generelt mot alle innbyggere (gatelys, tilrettelegging av gang- og sykkelveger, turområder, folkehelsekampanjer) og målretta tiltak mot enkelte grupper (forebygging av fallulykker, medisinsk opplæring i ressurssenter for seniorer, trimgrupper, frisklivssentraler, FYSAK-skoler et cetera) Kultur Deltakelse i kulturaktiviteter er en måte å høre til i samfunnet på. I det moderne samfunnet er personlig og sosial identitet sterkt knyttet til deltakelse i kulturlivet. Som følge av at kulturtilbud og kulturaktivitet har blitt en mer sentral del av samfunnet og at flere deltar, kan konsekvensene av utenforskap oppleves sterkere enn tidligere. For mennesker som står i fare for å falle utenfor på grunn av arbeidsløshet, sjuksom eller annet, kan deltakelse i kulturlivet bidra til at en ikke opplever seg totalt ekskludert og være med å gi mening i hverdagen, forbedre selvoppfattelsen og høyne livskvaliteten. Den demografiske utviklingen for Steinkjer viser at vi har et underskudd på unge voksne, men gruppen eldre stadig øker. Ut fra dette kunne det vært et strategisk grep å styrke kulturtilbudet for aldersgruppen unge voksne for å bli mer attraktiv for nyetablering. De unge voksne har imidlertid som regel både barn og foreldre, og vil være opptatt at også disse har et godt kulturtilbud. Derfor vil Steinkjer kommune ha livsløpsstandard på kulturtilbudet som hovedstrategi det skal være tilbud for alle som bor i kommunen. I samfunnsdebatten er det stor enighet om at forebygging er bedre enn reparasjon. Å delta i kulturaktiviteter og å oppleve kulturtilbud har vist seg å ha være gode friskfaktorer og ved å dreie samfunnets ressursbruk mot friskfaktorene innen helse og kultur vil samfunnet oppnå både å få mer tilfredse innbyggere, bedre allmennhelse og spare ressurser til kostbar reparasjon. Fysisk aktivitet har god forebyggingseffekt. Steinkjer kommune har mange idrettslag, vi har idrettsanlegg som er tilpasset både topp og bredde, og kommunen kan by på en stor variasjon av turområder og friluftsliv. Deltakelse i kulturlivet enten som utøver eller tilskuer har vist seg å ha god effekt på helsa. Her har kommunen en rekke tilbud, som nevnt i kapitlet over. "Folkekulturen" som er Steinkjers styrke. Profesjonell kunst, musikk og scenekunst står foreløpig svakere. Steinkjerbyggen er ikke publikum/tilskuere til andres kulturuttrykk. Vi vil delta i kulturopplevelser både som skapende utøvere og arrangementsteknisk. Det utvises en sjelden bredde, utøverglede og dugnadsånd i Steinkjersamfunnet. Det gir innhold til Steinkjer "åpen lys og glad" og gjør konseptet "arrangementsbyen Steinkjer" mulig. Det gjør Steinkjer til et attraktivt sted å leve og skaper livskraftige lokalsamfunn og styrker folkehelsa.

32 3.4.5 Oppsummering - Samfunnsansvaret Steinkjer er, på samme måte som Nord-Trøndelag i en «mellomposisjon». Ikke sentral/stor nok til naturlig å ha full effekt av sentraliseringstrenden, men heller ikke så usentral/liten at kommunen ikke vil få tilflytting i årene som kommer. En forventet befolkningsøkning på ca fram mot Det er ikke uvesentlig «hvem som kommer og hvem som blir» i kommunen. Det er viktig at kommunen bidrar til at ungdom som reiser ut kommer tilbake etter endt utdanning, og blir attraktiv for tilflytting. I forhold til humankapitalen kan det se ut som om at Steinkjers hovedutfordring er det relativt stor antallet innbyggere i yrkesaktiv alder som står utafor det ordinære arbeidslivet. Tall tyder også på at mange unge sliter i skole og oppvekst og får en utfordrende inngang til voksenlivet. Sammenlignet med de kommuner vi har sett på har Steinkjer et høgt antall bruker i de fleste tjenestene. Noe som skaper at høgt press både på ansatte og økonomi. Å tenke bærekraftig utvikling synes å være en fornuftig og anerkjent måte å tenke på også når det gjelder kommunens tjenesteyting. Norge er et av de landene i verden med de beste forutsetningene både for å drive bærekraftig selv, men også bidra til andre land/regioners bærekraft. Bærekraft defineres som forvaltning av 3 kapitaler. Realkapital ("penger på bok") Miljøkapital (naturressurser) Humankapital (arbeids og innovasjonskraft) I global sammenheng oppfattes fattigdom, forurensning/global oppvarming og finanskriser som de største truslene mot en bærekraftig klode. En viktig forutsetning for å mestre disse truslene er at en flest mulig makter å følge slagordet "Think global act local". Nasjonalt oppfattes offentlige finanser, klimautslipp og utstøting av mennesker fra arbeidslivet som de største utfordringene/truslene. Om vi ser bærekraftproblematikken med Steinkjer-øyne er offentlig finansiering av tjeneste/velferdstilbudet i kommunen er en utfordring. Det er også grunn til å tro at forventningsgapet mellom innbyggernes forventninger til det kommunale tjenestetilbudet og det kommunen økonomisk kan forsvare, uten spesifikke tiltak, heller vil øke en minske i tiden som kommer. Ser en på de lovene som har kommet de siste årene legges et stadig større ansvar for innbyggernes ve og vel til kommunene gjennom et "sørge for" ansvar. En ser også tendenser til "amerikanske tilstander" ved stadig fler krav og rettsaker rettet mot kommunens kvalitative tjenesteyting. De miljømessige utfordringene i vår kommune dreier seg om energiforbruk og klimagassutslipp. Energiforbruk gjennom en normal stasjonært forbruk og et høyt mobilt forbruk fordi E6 går gjennom kommunen og klimagassutslipp fordi vi har store utslipp fra landbrukssektoren. Det samlede utbyggingspotensialet for fornybar energi er estimert til 383 GWh/år. Trebrensel fra skog, biogass fra husdyrgjødsel, utbygging av småskala vannkraft og utnyttelse av landbruksavfall er de mest aktuelle. Det er videre økt oppmerksomhet på drikkevanns- og luftkvalitet. Vi legger også merke til at

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kristin Volden, Regional planstrategi for Trøndelag og Nord- Trøndelag- uttalelse til høringsutkast.

Kristin Volden, Regional planstrategi for Trøndelag og Nord- Trøndelag- uttalelse til høringsutkast. Inderøy kommune Vår dato Vår referanse 05.12.2011 2011/1152-5 Saksbehandler Deres referanse Kristin Volden, 74124281 Nord- Trøndelag fylkeskommune Regional planstrategi for Trøndelag og Nord- Trøndelag-

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011 Praktisk arbeid med kommunal planstrategi Plankonferanse Bodø, 28-29 april 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2011/2473 Klassering: 120 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk REGIONAL PLANSTRATEGI FOR TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG - HØRING - UTTALELSE

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 Saksframlegg KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar oppstart av

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Regional planstrategi - innhold og prosess

Regional planstrategi - innhold og prosess Regional planstrategi - innhold og prosess Møte med statlige organer, organisasjoner og institusjoner 1. september 2011 Bakgrunn: Regional planstrategi - Ny pbl av 2009 - plikt til å utarbeide RP - En

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Utkast til planprogram Vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag.. Vedtatt i fylkestinget i Sør Trøndelag 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet...

Detaljer

Kommunal Planstrategi for Nome kommune første gangs behandling.

Kommunal Planstrategi for Nome kommune første gangs behandling. Kommunal Planstrategi for Nome kommune 2017-2020 - første gangs behandling. Arkivsaknr: 16/1355 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 2016014141 K1-140 Bjørn Erik Lona Forvaltningsorgan Dato Sak nr Formannskapet

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

Nasjonale forventninger og planstrategi

Nasjonale forventninger og planstrategi Nasjonale forventninger og planstrategi Plankonferanse Mosjøen 2011 Avdelingsdirektør Roar Arne Kvitvik I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag - Høring

Regional planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag - Høring Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2011/6105-2 Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Regional planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag - Høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Kommunal planstrategi Tjøme kommune

Kommunal planstrategi Tjøme kommune Kommunal planstrategi 2016-2017 Tjøme kommune Forslag 21.08.2016 PLANSTRATEGI 2016-2018 Innledning Bestemmelsen om kommunal planstrategi er nedfelt i plandelen til ny plan og bygningslov av 2009, 10-1.

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Sør-Odal kommune Politisk sak

Sør-Odal kommune Politisk sak Sør-Odal kommune Politisk sak Revisjon av den kommunale planstrategien for 2012-2015 - Sør-Odal kommune Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet 18.03.2014 016/14 IBM

Detaljer

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2015 2017 Side 1 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026. Innholdsfortegnelse: Forord Innholdsfortegnelse

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR PORSGRUNN KOMMUNE

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR PORSGRUNN KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/06652-1 Saksbehandler Marius Lid Saksgang Møtedato Formannskapet 16.06.16 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2016-2019 FOR PORSGRUNN KOMMUNE Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Planstrategi Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

Planstrategi Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig Planstrategi 2016-2020 Planstrategi 2016-2020 Hva er planstrategi Planstrategi og plansystemet Innhold i planstrategi Prosess og fremdrift Status gjeldende planstrategi Litt om tidsaspektet ved arealplanlegging

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Velkommen til oppstartseminar for Regional plan for Nordland. Formålet med all planlegging er å

Detaljer

Planstrategi -erfaringer fra en nordtrøndersk kommune

Planstrategi -erfaringer fra en nordtrøndersk kommune Planstrategi -erfaringer fra en nordtrøndersk kommune Per Morten Bjørgum Samfunnsplanlegger Plan- og utredningstjenesten Steinkjer kommune Organisering Plansystemet Planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Kommunal planstrategi. Mosjøen 30. mars 2011 Sigrid Stokke Asplan Viak as

Kommunal planstrategi. Mosjøen 30. mars 2011 Sigrid Stokke Asplan Viak as Kommunal planstrategi Mosjøen 30. mars 2011 Sigrid Stokke Asplan Viak as Vurdering av planbehovet i den gamle loven (PBL 1985) 20-1 Kommuneplanlegging (siste ledd) Minst en gang i løpet av hver valgperiode

Detaljer

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016. Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget ARENDAL KOMMUNE Våre saksbehandlere Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2012/707 / 9 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Forslag til

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Utkast til planprogram Vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag.. Vedtatt i fylkestinget i Sør Trøndelag 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet...

Detaljer

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Anbefalinger og innspill til diskusjon Dialogsamling 1. Bodø 13.12.2011 Fokus Rullerende kommuneplanlegging Den kommunale planstrategien som del av

Detaljer

fb.com/trondelagfylke

fb.com/trondelagfylke Hvorfor? Livskraft, bærekraft og konkurransekraft Nytt fylke og ny folkevalgt region Muligheter for en balansert utvikling i Trøndelag Trøndersk innflytelse nasjonalt Kvalitet i regionens tjenester til

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov - 2012-2015 Det kommunal plansystemet Kommunal planstrategi Samfunnsdel Arealdel Kommunedelplaner Kommunedelplaner Områderegulering

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

PLANPROGRAM. for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

PLANPROGRAM. for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Vedtatt av Gausdal kommunestyre den 21.03.2013 INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal planstrategi 2012-2015 5

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL 2016-2019 Vedlegg: 1: Planstrategi for Gausdal kommune 2012 2015, vedtatt 21. juni

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan Selbu kommune Samfunnsdelen i kommuneplan 2005 2016 2 Innholdsfortegnelse Side Forord 3-4 Visjon og verdier 5 Kommunal tjenesteproduksjon 6 Stedsutvikling og boligtilbud 7 Næringsutvikling 8 Oppvekstmiljø

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Planprogram Fastatt i Fellesnemnda 15.12. 2016, sak 24/16 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet... 2 Bakgrunn... 2 Formål med planarbeidet... 2

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen

Detaljer

Program Mulighetenes Oppland

Program Mulighetenes Oppland Program 10:00-10:30 10:30-11:00 11:00-11:30 11:30-12:15 12:15-12:45 12:45-14:00 PlanOppland Regional planstrategi/fylkesstatistikk Kommunal planstrategi, Gausdal kommune Lunsj Kommunal planstrategi Nord-Aurdal

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Forslag til planstrategi for Nannestad kommune

Forslag til planstrategi for Nannestad kommune Nannestad kommune Plan og strategi Arkivsak: 2015/3508-3 Arkiv: 140 Saksbehandler: Kai Krog Halse Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget 17.08.2016 Forvaltnings- og økonomiutvalget

Detaljer

SAKSFRAMLEGG PLANSTRATEGI , VESTRE TOTEN KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG PLANSTRATEGI , VESTRE TOTEN KOMMUNE Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eirik Røstadsand Arkiv: 502 Arkivsaksnr.: PLANSTRATEGI 2016-2019, VESTRE TOTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling»

Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Kommunekonferansen politikk og plan, Oppdal 29.-30. Januar 2015 Seniorplanlegger Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold «Effektivisering

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 Rådmannens forslag 3.mai 2012 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 2 Innhold BAKGRUNN... 3 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER... 3 FAKTAGRUNNLAG

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Kommunal planstrategi høringsutkast

Kommunal planstrategi høringsutkast Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/836-5 Saksbehandler: Ole Petter Rundhaug Kommunal planstrategi 2016-2019 - høringsutkast Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 30.08.2016 Rådmannens innstilling 1. Formannskapet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Innvandrerråd. Kl.16.00 - Otto Sverdrup samfunnsplanlegger Per Morten Bjørgum orienterer om kommunens planstrategi

MØTEINNKALLING. Innvandrerråd. Kl.16.00 - Otto Sverdrup samfunnsplanlegger Per Morten Bjørgum orienterer om kommunens planstrategi MØTEINNKALLING Innvandrerråd Møtedato: 11.02.2016 Møtested: Steinkjer rådhus, Otto Sverdrup (Galleriet i 2. et.) Tidspunkt: 16:00-18:30 Eventuelt forfall må varsles snarest på e-post: kari.aarnes@steinkjer.kommune.no

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE Befolkningsutvikling - Identitet og stolthet Osen Vi tar vare på hverandre 1. gangs behandlet i Formannskapet 24. mars 2014 sak 4/14 Høring og offentlig ettersyn

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Fylkestinget 7. desember 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale forventninger 1. Gode og effektive planprosesser; 1. Enklere regelverk og bedre samarbeid

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer