Bruk av OPS på fjordkryssingsprosjekt

Transkript

1 Bruk av OPS på fjordkryssingsprosjekt Agenda E39, Tingvoll Sissel Husøy, tlf

2 Om Møreaksen 2

3 Møreaksen Møreaksen ( er ett av veiprosjektene i «Fergefri E39». Prosjektet omfatter tre deler; Tautratunnelen under Romsdalsfjorden, Julsundsbrua mellom Midsund og Molde, samt flere broer mellom Aukra og Midsund (fylkesvei). 3

4 Om Møreaksen Tautratunellen: ny toløps undersjøisk tunnel fra Nerås, under øya Tautra i Romsdalsfjorden fram til Otrøya Tunellen blir omtrent 13 km lang og ca. 330 meter dyp Prosjektet anses å ligge godt innenfor det som er løsbart med dagens kunnskap og teknologi Øst for Otrøya planlegges tunnelen over i hengebru over Julsundet, som knytter seg til eksisterende vei på østsiden av sundet Julsundbrua: ca.1960 meter lang med hovedspenn på 1600 meter. Dette er nesten 300 meter lenger enn Norges lengste hengebru, Hardangerbrua. Den planlegges som firefeltsbro En slik hengebru er godt innen for det som er gjennomførbart med dagens metoder Det planlegges også brosamband mellom Aukra og Otrøya, som forbindes med E39 ved Julsundet. Dette vil være en separat utbygging i fylkeskommunal regi 4

5 Møreaksen som OPS 5

6 Vurdering av Møreaksen som OPS 1. Innledning 2. Prosjektbeskrivelse 3. Introduksjon til OPS 4. Organisering og finansiering med regjeringens nye virkemidler 5. Økonomisk case - samfunnsøkonomi 6. Kommersielt case - markedsvurderinger 7. Finansielt case hvordan finansiere prosjektet 8. Oppsummering 9. Anskaffelsesstrategi og gjennomføring av prosjekt Appendiks 6

7 Økonomiske vurderinger - samfunnsøkonomi 7

8 Møreaksen er særdeles viktig for næringsliv, sysselsetting og bosetting i fylket Netto nytteverdi for Møreaksen er på 2,6 milliarder kroner dess raskere gjennomføring, dess høyere nytte! Møreaksen kan avløse fem ferger på tre strekninger, og reisetiden mellom Molde og henholdsvis Ålesund og Kristiansund kan reduseres til under en time Møreaksen vil koble byene i Møre og Romsdal tettere sammen, og fylket vil bli mer samlet innbyggere bor i regionen, men i dag er det svært lite pendling mellom byene. Med Møreaksen vil fylket fungere som ett felles bo- og arbeidsmarked E39 vil være døgnåpen uten risiko for forsinkelser ved uvær, gjensitting og kø Næringslivet i Møre og Romsdal er rettet mot internasjonale markeder innen blant annet olje, gass, offshore, marin næring og maritim sektor. I totalsum er Møre og Romsdal tredje største eksportfylke i landet, og størst målt i eksportverdi per sysselsatt Møreaksen vil gi næringslivet mulighet for vekst og føre til nasjonal verdiskapning 8

9 Møreaksen er et viktig skritt mot en fergefri E39 Gjennomføring av Møreaksen vil ha flere konsekvenser: Utløse en større etterspørsel på kryssing av Romsdalsfjorden, og gi merkbart høyere trafikkmengde Pendlingsområdet med 45 min reisetid til by skal økes for innbyggere De største byene, Ålesund, Molde og Kristiansund, bindes sammen i en fergefri akse, og regionen sør for Ålesund kobles nærmere de øvrige byene i fylket, samtidig som avstanden mellom Trøndelag og Møre og Romsdal reduseres betraktelig Møreaksen er et viktig skritt på veien mot en fergefri E39 9

10 Kommersielle vurderinger - markeds- og leverandørdialog 10

11 Dialogkonferansen ble gjennomført 11. februar med stor oppslutning Ca 60 deltakere Både politikere, entreprenører, rådgivere og finansielle-, tekniske- og internasjonale og lokale aktører Oppsummering av innspill: Statssekretær Bård Hoksrud Bård Hoksrud støtter utbyggingen av Møreaksen som har høyest prioritet etter Rogfast på E39. Det betyr at det er «trøkk på saken» og at den prioriteres. Det er fult mulig å bygge veien som OPS, den sittende regjeringen er positiv til å kunne benytte OPS som utbyggings- og organisasjonsmodell. Det ble nevnt at det finnes flere finansieringsmuligheter for et slikt prosjekt. Finansielle og kommersielle aktører Det ble gitt signaler fra de finansielle aktørene og Finans Norge at de er klare for et prosjekt som Møreaksen. Nødvendig teknologi og kunnskap er til stede. Det ble uttrykket at en OPS gjennomføring uten privat finansiering vil miste noe av hensikten. Det ble stilt spørsmålstegn ved OPS som gjennomføringsmodell på dette prosjektet, men spørsmålet ble tilbakevist fra salen. Strukturering av prosjektene Ikke entydig svar på om ett eller to prosjekter som OPS Ikke entydig hvilket av prosjektene som egnet seg best

12 I etterkant av dialogkonferansen gjennomførte vi en markedsundersøkelse blant aktører i OPS-markedet Metode: I arbeidet med å identifiserte synspunkter i markedet, har Deloitte intervjuet aktører fra Statens Vegvesen, finansielle aktører og entreprenører. Deloitte har utført intervjuer av personer i følgende selskaper: Statens Vegvesen og Vegdirektoratet DNB, KLP, 3i plc, SEB, NIB m.fl. NCC, Skanska, Veidekke, Bilfinger, Kruse Smith, Allfarveg og Orkdalsvegen m.fl. Intervjuguide til de finansielle aktørene Intervjuguide til entreprenører 12

13 I etterkant av dialogkonferansen har vi gjennomført en markedsundersøkelse blant aktører i OPS-markedet Resultater: Finansielle aktører Struktur - Et 10 mrd-prosjekt er i den øvrige enden av hva aktørene er vant med å se. Dette trenger ikke være et problem hvis prosjektets risiko er kontrollert. Eksempel på risiko er teknisk kompleksitet. - To OPS-prosjekter i pipeline kan være positivt for markedet og øke villigheten til å satse på OPS. - To prosjekter vil skape høyere konkurranse blant aktørene, ettersom internasjonale aktører vil vise større interesse - De fleste mener at 25 år kan være en fornuftig lengde. - Den norske modellen er bra! Risiko - Garantier og forutsigbare kontrakter vil gi trygghet hos de finansielle aktørene, og redusere risikoen i prosjektet. - Sikker statlig kontantstrøm er en forutsetning. - På grunn av Basel-reglementet vil de kommersielle bankene gå inn med kortsiktig finansiering (byggelån), dette er risiko de kan bære best. - Livselskaper er interessert i langsiktig finansiering. Entreprenører - Entreprenører er splittet i syn på kontraktstørrelse og OPS. - Ved å dele prosjektet opp i to vil det være aktuelt for flere aktører å levere tilbud. - Tunnelen og broen er teknisk svært forskjellige, lite synergier mellom de to prosjektene. - Lite problem med grensesnitt mellom broen og tunellen. - Tunellen vil ta lenger tid å ferdigstille enn broen. - Operasjonell periode bør ikke overstige 25 år - Hvis deponier og grunnundersøkelser er ferdig på forhånd er mye av jobben gjort. - Den norske modellen er bra! - Ved Møreaksen er det mye risiko knyttet til grunnforhold og vær og vind. 13

14 I etterkant av dialogkonferansen har vi gjennomført en markedsundersøkelse blant aktører i OPS-markedet Resultater (cont.): Finansiering Leverandørkonsortium Finansielle aktører - En stor del av finansieringen må være privat, det vil være uheldig hvis staten tar hele finansieringsrisikoen. - For at en OPS-modell skal fungere må det være privat risikokapital gjennom hele prosjektperioden. - Ikke nødvendigvis utelukket med statlig deleierskap i OPS-selskapet, men viktig at staten ikke blir majoritetseier. - De finansielle aktørene er opptatt av statlige garantier for å oppnå lavest mulig risiko. - Går gjerne sammen med aktører man kjenner godt og som representerer lav risiko. - Viktig med lokalt kjennskap i et leverandørkonsortium. De internasjonale aktørene vil inngå avtale med lokale aktører. Entreprenører - Entreprenører som er positive til OPS ønsker også privat finansiering. - Hybridmodeller med statlig nedbetaling ved ferdigstillelse kan være positivt. - Ønsker ikke at Staten kommer inn som sentral eier av OPS selskapet. - Internasjonale aktører vil også være interesserte i dette prosjektet. 14

15 Markedsundersøkelsen gir ingen fasitsvar på hvordan prosjektet bør struktureres, mye må drøftes for å finne en god modell Ett prosjekt Størrelse Lite aktuelt for de aller fleste norske entreprenører, både i tilfelle OPS og totalentreprise I grenseland for finansielle aktører Få referanseprosjekter av denne størrelsen Bro og tunnel som to OPSprosjekter OPS Positivt for markedet med to OPS-prosjekter med kort mellomrom i samme område To prosjekter Større konkurranse Mer attraktivt for internasjonale aktører Selv dette i grenseland for store norske entreprenører Bro eller tunnel som OPS Ingen klare svar på hvilket av elementene som egner seg best som OPS 15

16 Møreaksen kan være godt egnet for OPS Vi har gjort en egnethetsvurdering ut fra følgende kriterier: Risikohåndtering Kan risikoelementer overskues og fordeles hensiktsmessig? Funksjonsorientering Er det mulig å fremstille behov som målbare funksjonskrav? Styringsmessige hensyn Kan oppdragsgivers behov for styring i en OPS ivaretas? Helhetlig tenkning Kan bygging, drift og vedlikehold ses på som en helhet? Markedsinteresse Vil det sikres konkurranse og interesse fra leverandører? Er det et lokalt leverandørmarked for drift og vedlikehold? 16

17 Finansiell analyse - ulike betalingsprofiler 17

18 Metodikk Formålet Formålet med de finansielle analysene er å kunne gi en indikasjon på økonomien i prosjektet, samt sensitiviteten i årlige vederlag fra staten, gitt at prosjektet organiseres som OPS. Metodikk OPS Ved organisering som OPS vil leien fra staten måtte være tilstrekkelig til at det møter de økonomiske krav en privat aktør har for å investere i prosjektet, bla. gitt prosjektets investerings-, drifts- og vedlikeholdskostnader, samt den private aktørs finansiering og krav til avkastning. En privat aktør som vurderer en investering i et OPS-prosjekt, vil gjøre en totalvurdering av risikoen i prosjektet og benytte et avkastningskrav som gjenspeiler dette. For en investor i OPS-prosjektet, vil andel innskutt egenkapital (EK) gjenspeile den risiko som ligger i selskapets kontantstrømmer. Tilsvarende vil långivere vurdere risikoen til prosjektet ved fastsettelsen av lånerente og andel lån/ek. Nivået på årlig vederlag fra staten fastsettes slik at internrenten (IRR) på kontantstrøm til investor tilsvarer investors krav til avkastning på innskutt egenkapital. 18

19 Forutsetninger og finansiering Total investering (2014 kroner): Julsundbrua: MNOK Tautratunnelen: MNOK FDVU (2014 kroner) Julsundbrua: 9 MNOK Tautratunnelen: 99 MNOK Byggeperiode (5 år) Leieperiode: 25 år EK-andel: 10% Avkastningskrav (EK-krav, nominelt etter skatt): 10% Gjeldsrenter: 5% per år (avdragsprofil lineært over 23 år.) Investeringstilskudd: 3 scenarier-> 0%, 50%, 80% 19

20 Julsundbrua 20

21 Ved driftsstart Julsundbrua: Kontantstrøm og kapitalleie for OPS-selskapet uten investeringsstøtte. Estimert årlig kapitalleie er på 537 MNOK og FDVU-leie 9 MNOK. Illustrasjon OPS-selskapets kontantstrømmer (nominelle priser) Kontantstrøm i nominelle priser Scenario 3 Investeringskostnad: MNOK FDVU: 9 MNOK Annuitetslån over 23 år Ingen investeringstilskudd Byggekostnader Gjeldsopptak Ege nka pitalinnskudd/-uttak Skatt FDVU (redusert med renteinntekt) Tota lt avsa tt u tbytte Avdrag på gjeld Rentekostnader Kassekreditt end ring Investeringstilskudd Totalt tilført fra Staten Julsundbrua Scenarier 21

22 Ved driftsstart Julsundbrua: Vederlag ved 50 % investeringsstøtte Estimert årlig kapitalleie er på 294 MNOK og FDVU-leie 9 MNOK Illustrasjon OPS-selskapets kontantstrømmer (nominelle priser) Kontantstrøm i nominelle priser Scenario 1 Investeringskostnad: MNOK FDVU: 9 MNOK Annuitetslån over 23 år 50 % investeringstilskudd Byggekostnader Gjeldsopptak Ege nka pitalinnskudd/-uttak Skatt FDVU (redusert med renteinntekt) Tota lt avsa tt u tbytte Avdrag på gjeld Rentekostnader Kassekreditt end ring Investeringstilskudd Totalt tilført fra Staten Julsundbrua Base case 22

23 Ved driftsstart Julsundbrua: Vederlag ved 80 % investeringsstøtte Estimert årlig kapitalleie er på 147 MNOK og FDVU-leie 9 MNOK. Illustrasjon OPS-selskapets kontantstrømmer (nominelle priser) Kontantstrøm i nominelle priser Scenario 2 Investeringskostnad: MNOK FDVU: 9 MNOK Annuitetslån over 23 år 80 % investeringstilskudd Byggekostnader Gjeldsopptak Ege nka pitalinnskudd/-uttak Skatt FDVU (redusert med renteinntekt) Tota lt avsa tt u tbytte Avdrag på gjeld Rentekostnader Kassekreditt end ring Investeringstilskudd Totalt tilført fra Staten Julsundbrua Scenarier 23

24 Julsundbrua: En nåverdibetraktning avdekker at det er små forskjeller i nåverdi av kapitalelementet for de ulike scenariene Illustrasjon Oppstilling av nåverdi, alternative scenarier Nåverdi av scenarier - Ingen investeringstilskudd - 50 % investeringstilskudd - 80 % investeringstilskudd MNOK Uten investeringstilskudd 50 % investeringstilskudd 80 % investeringstilskudd Nåverdi investeringstilskudd Nåverdi årlig vederlag Julsundbrua Scenarier 24

25 Julsundbrua: Sensitiviteter ved ulike investeringstilskudd og ulike avkastningskrav Illustrasjon 2 % økning i EKavkastningskrav øker den årlige kapitalleien med 20 MNOK. 5 % reduksjon av investeringstilskudd ved driftsstart øker den årlige kapitalleien med 25 MNOK. Kapitalleie Investeringstilskudd ved driftsstart EK- avk. 80 % 65 % 50 % 35 % 20 % 6,0% ,0% ,0% ,0% ,0% Julsundbrua Scenarier 25

26 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Deloitte provides audit, tax, consulting, and financial advisory services to public and private clients spanning multiple industries. With a globally connected network of member firms in more than 150 countries, Deloitte brings world-class capabilities and deep local expertise to help clients succeed wherever they operate. Deloitte's approximately 182,000 professionals are committed to becoming the standard of excellence. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services.