KoKom Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. Det hvite hus Haukelandsbakken Bergen

Transkript

1 RAPPORT akuttmedisinske situasjoner. KoKom Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Det hvite hus Haukelandsbakken Bergen Telefon: Telefaks: post@kokom.no Bergen, februar 2006

2 TITTEL RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE KoKom, Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Rapport fra legevaktsleger og ambulansepersonell i akuttmedisinske situasjoner KoKoms hovudoppgave er å monitorere og vidareutvikle medisinsk nødmeldeteneste i Norge Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Web: E-post: Det hvite hus Haukelandsbakken Bergen Haukelandsbakken post@kokom.no FORFATTAR (AR): (Alfabetisk) Arne O. Aksnes, Kristine Dreyer, Hans Kristian Solberg og Terje Olav Øen Layout/red. Kristine Dreyer, Arild Grebstad, Cathrine Strøm og Anne Buset Vassbotn OPPDRAGSGJEVAR(AR) ISBN NR: DELRAPPORT: SAKSNUMMER: OPPDRAGSGJEVAR SIN REF. PROSJEKTNR PROSJEKTLEIAR: (NAMN, SIGN) Kristine Dreyer GRADERING Åpen DATO: SIDETAL OG BILAG: 47 FRAMSIDE- ILLUSTRASJON: KoKom SAMANDRAG: Som del av prosjekt Samhandling mellom helsepersonell i akuttmedisinske situasjoner var det behov for å kartlegge legevaktsleger og ambulansepersonells forventninger til kunnskap i egen og den andres yrkesgruppe. Ved hjelp av en spørreundersøkelse skulle spørsmål innen teknikk, kommunikasjon og beredskap besvares. Resultatene fra spørreundersøkelsen skulle vise hvilke felt det er viktig å fokusere på i en grunnleggende opplæring- og treningspakke for helsepersonell innen samhandling i 1. og 2.linjetjenesten. Spørreundersøkelsen bekrefter at de temaene prosjektgruppen antok var viktige for samhandling mellom helsepersonell i akuttmedisinske situasjoner, faktisk er det. Det innebærer at et opplærings- og treningsprogram må inneholde grunnleggende tema i teori og praksis innen radiokommunikasjon og ansvar/funksjon. Besvarelsene viser at det er relativt liten forskjell på oppfatninger/ holdninger i land og by. Vi har fått styrket grunnlaget for innholdet i opplæringspakken. Opplæringspakken er utarbeidet i form av CD med et lærehefte som beskriver med film og ord ansvar og rollefordeling mellom akuttmedisinske situasjoner.

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORORD 2. SAMMENDRAG INNLEDNING METODE SPØRRESKJEMA Faktaopplysninger Forventninger BEARBEIDE RESULTATER RESULTATER RESULTAT AV FAKTAOPPLYSNINGER RESULTAT AV SPØRREUNDERSØKELSEN Forventninger til ambulansepersonell om radiokommunikasjon Forventninger til lege om radiokommunikasjon Forventninger til ambulansepersonell om utstyr og funksjonalitet Forventninger til leger om utstyr og funksjonalitet GROV OPPSUMMERING AV RESULTATER DISKUSJON KONKLUSJON ANBEFALINGER DEFINISJONER VEDLEGG EN OVERSIKT A) FØLGEBREV TIL SPØRREUNDERSØKELSEN. 18 B) SPØRREUNDERSØKELSEN KOMMENTARER FRA RESPONDENTER RÅDATA: SAMLET PROSENTVIS OVERSIKT...FIGUR B RÅDATA: LEGEVAKTSLEGER SAMLET OVERSIKT FIGUR B RÅDATA: AMBULANSEPERSONELL SAMLET OVERSIKT FIGUR B OVERSIKT OVER GRAF 1-12: FORVENTNINGER TIL EGEN OG ANNEN PROFESJON, ALLE SMÅ VERSUS STORE KOMMUNER 28 Graf 1: Radiokommunikasjon A om A. 29 Graf 2: Radiokommunikasjon L om A. 31 Graf 3: Radiokommunikasjon A og L om A. 32 Graf 4: Radiokommunikasjon A om L. 33 Graf 5: Radiokommunikasjon L om L.. 35 Graf 6: Radiokommunikasjon A og L om L Graf 7: Utstyr og funksjonalitet A om A.. 38 Graf 8: Utstyr og funksjonalitet L om A Graf 9: Utstyr og funksjonalitet A og L om A Graf 10: Utstyr og funksjonalitet A om L Graf 11: Utstyr og funksjonalitet L om L Graf 12: Utstyr og funksjonalitet A og L om L Vedlegg: Tabell 2: Legevaktsordning gjennom døgnet (dag, kveld og natt). Sektordiagrammene er basert på alle data fra begge profesjoner (L og A)

4 1. FORORD Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) skal bidra til at medisinsk nødmeldetjeneste fungerer optimalt som en del av helsetjenesten. Dette gjøres blant annet med å bidra til kompetanseoppbygging i form av å: - Utarbeide opplæringsplaner for personell innen medisinsk nødmeldetjeneste. - Delta i utvikling av systemkrav og enhetlige prosedyrer. Kommunikasjon og samhandling i akuttmedisinske situasjoner blir utført av helsepersonell i et nært og tett samarbeid. For å kunne utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte er det av betydning at alle kjenner til egne og de andres ansvarsområder/oppgaver i de ulike situasjoner. Som del av prosjekt Samhandling mellom helsepersonell i akuttmedisinske situasjoner var det behov for å kartlegge legevaktsleger og ambulansepersonells forventninger til kunnskap i egen og den andres yrkesgruppe. Ved hjelp av en spørreundersøkelse skulle spørsmål innen teknikk, kommunikasjon og beredskap besvares. Resultatene fra spørreundersøkelsen skulle vise hvilke felt det er viktig å fokusere på i en grunnleggende opplærings- og treningspakke for helsepersonell innen samhandling i 1. og 2.linjetjenesten. Resultater fra spørreundersøkelsen og prosjektgruppens erfaringer har også gitt grunnlag for forslag til kompetansekrav for helsepersonell som deltar i akuttmedisinsk beredskap. Disse er presentert i læreheftet som følger i tilhørende cd-rom. Resultater fra spørreundersøkelsen er presentert i denne rapporten. Takk til alle respondenter og gode kolleger for et godt samarbeid! Prosjektgruppen bestod av: Arne O. Aksnes, kommunelege l, Kvam herad Hans Kristian Solberg, beredskapsrådgiver Sørlandet Sykehus HF Terje Olav Øen, ambulansesjef Helse Førde Utarbeidelse av grafer og layout i rapporten; Cathrine Strøm, tilrettelegging; Anne Buset Vassbotn Utvikling og utforming av database; Arild Grebstad Bergen 13. februar 2006 Kristine Dreyer Rådgiver 2

5 2. SAMMENDRAG Hensikten med spørreundersøkelsen var å kartlegge behov for reelle kunnskaper og praktiske ferdigheter hos utøvende legevaktsleger og ambulansepersonell. Spørsmålene i spørreundersøkelsen bygger på respondentenes forankring innen legevakt, nødmeldetjeneste og ambulanse. Et felles skjema ble utarbeidet, og begge gruppene skulle besvare hva de forventer av egen og den andres profesjon. Undersøkelsen fokuserte på forventninger til kunnskap og ferdigheter innen samhandling hos egen og den andre helsepersonellgruppen. Dette inkluderer tekniske prosedyrer, kommunikasjon og beredskap, samt rolle og funksjon ved ulykker. Spørreundersøkelsen bekrefter at de temaene prosjektgruppen antok var viktige for samhandling mellom helsepersonell i akuttmedisinske situasjoner, faktisk er det. Det innebærer at et opplærings- og treningsprogram må inneholde grunnleggende tema i teori og praksis innen radiokommunikasjon og ansvar/funksjon. Forskjellene i forventninger relatert til kommunestørrelse er mindre enn prosjektgruppen forventet. Respondentene svarer ulikt på bruk av telefonfunksjon. Det er interessant å registrere at leger i større kommuner synes denne funksjonen er viktig for ambulansepersonell, mens denne gruppen selv mener den er lite aktuell. Både leger og ambulansepersonell mener at telefonfunksjonen er lite viktig også i mindre kommuner. På en del områder viser det seg at legene er mer utsatt for å få oppgaver ved en stor hendelse når man er i en mindre kommune enn i en større. Svarene kan underbygge at det også blant helsepersonell viser seg at en ikke har god nok kunnskap om hverandres ansvar og oppgaver. Kommentarfeltet var benyttet av mange (se vedlegg 10.2). De belyser igjen det faktum at det er mangelfull opplæring og at helseradionettet ikke er i bruk etter intensjonen. Besvarelsene viser at det er relativt liten forskjell på oppfatninger/ holdninger i land og by. Vi har fått styrket grunnlaget for innholdet i opplæringspakken. Det er i stor grad samsvar mellom ambulansepersonell og legevaktsleger i henhold til de i svar som er gitt og også i henhold til hva vi hadde tenkt å vektlegge. Prosjektet fokuserte bevisst ikke på andre etater sine oppgaver. I henhold til mandat for prosjektet skulle forventninger mellom helsepersonellgrupper undersøkes, og på grunnlag av svar utarbeide en opplæringspakke. Samhandling mellom de ulike etater anbefales som et viktig satsingsområde i et annet prosjekt. 3

6 3. INNLEDNING Dette prosjektet har fått navnet Samhandling mellom helsepersonell i akuttmedisinske situasjoner og supplerer KoKom s håndbok Akuttmedisinsk kommunikasjon og samhandling, informasjon om medisinsk nødmeldetjeneste og akuttmedisinsk arbeid i Norge (versjon 1 i 2000 og versjon 2 i 2002). Håndboka gir en innføring i arbeidsfordeling og ansvarsforhold i akuttmedisinske situasjoner. Primær målgruppe var nye leger i 1. linjetjenesten. I ettertid ser vi at håndboka er blitt godt mottatt innen alle helsepersonellgrupper i både 1. og 2. linjetjenesten. Hovedmål for prosjekt Samhandling mellom helsepersonell i akuttmedisinske situasjoner : å sikre: 1) standard og kvalitet i samhandling mellom helsepersonell i 1.og 2. linjetjenesten 2) minimumsnivå for planlagt handlingsmønster i samhandling mellom helsepersonell Presentasjon av prosjektet: Delprosjekt A Ved hjelp av en spørreundersøkelse kartlegge helsepersonells (legevaktsleger og ambulansepersonell) forventninger om kunnskap og praktiske ferdigheter innen samhandling Beskrivelse: Dette inkluderer forventninger til kunnskap og ferdigheter innen tekniske prosedyrer, kommunikasjon og beredskap, samt rolle og funksjon ved ulykker. Et felles skjema ble utarbeidet for legevaktsleger og ambulansepersonell. Begge skulle besvare hva de forventer av egen og den andre yrkesgruppen Mål for delprosjekt A Resultatet Innhente informasjon som kunne bekrefte eller motsi våre hypoteser og problemstillinger og hva vi ville vektlegge som viktige oppgaver i vår opplæringspakke. Gruppens opplevelse av virkeligheten har vært viktig å få bekreftet stemmer med den oppfatning som resten av fagmiljøet i Norge har. Spørreundersøkelsen er basert på prosjektgruppens oppfatning av hvilke områder som er sentrale, og dermed relevante for opplæringspakken. Samtidig ønsket vi å avklare om det var områder som ikke er sentrale. Hvilke områder som oppfattes som aktuelle å undersøke fremgår av spørsmålene. Spørsmålene er valgt ut i forhold til mandatet, som fokuserer på samhandling og kommunikasjon mellom helsepersonell i akuttmedisinske situasjoner. Andre relevante områder som er viktige for kvaliteten av den akuttmedisinske kjeden vil være med i filmen Presenteres i denne rapporten 4

7 Delprosjekt B Utarbeide opplæringspakke for kommunikasjon og samhandling mellom helsepersonell Beskrivelse: Prosjektet skal utarbeide et anvendelig verktøy i form av et lærehefte og en cd-rom med emner/prosedyrer. Dette skal kunne brukes til både opplæring og egentrening/selvstudium. Opplæringspakken baseres på at målgruppen ikke tidligere har gjennomgått opplæring og trening innen kommunikasjon og samhandling. - Opplæringspakken (heftet og medfølgende cd-rom) skal gi en kort og oversiktlig innføring i hva som er viktig å vite når det haster. Hvilket ansvar har du? Hva er forventet av deg? Hvilke kommunikasjons- og samhandlingsveier finnes? Hvilket utstyr skal brukes? Hvordan skal utstyret brukes? - Forslag til kompetansekrav og mal for sertifisering innen bruk av utstyr skal inngå i opplæringspakken Resultat Presenteres i en egen opplærings/treningspakke Delprosjekt C Utarbeide forslag til kompetansekrav innen akuttmedisinsk samhandling for helsepersonell i beredskap Beskrivelse: Delprosjektet fremmer forslag til kompetansekrav for helsepersonell om hvilke kunnskaper og ferdigheter som kreves for å utøve en forsvarlig tjeneste. Forslaget er utviklet slik at det kan brukes som en sjekkliste for helsepersonell, for testing av egne ferdigheter, samhandlingsprosedyrer og rutiner for øvelse/trening i sjeldnere brukte prosedyrer Resultat Presenteres som en del av opplæringsprogrammet, se delprosjekt B 5

8 4. METODE I oktober 2003 sendte KoKom ut en spørreundersøkelse. Mottakerne omtales heretter i spørreundersøkelsen som respondenter. Hver respondent fikk et informasjonsbrev sammen med et spørreskjema (se vedlegg 10.1a og b). Målgruppen for spørreundersøkelsen var helsepersonell som utøver akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (prehospitale tjenester). Spørreundersøkelsen ble sendt ut til ambulansesjefer/ledere og kommuneleger/ medisinsk ansvarlig, men forventningene er rettet mot ambulansepersonell og primærleger som gruppe. Spørsmålene i spørreundersøkelsen bygger på respondentenes forankring innen legevakt, nødmeldetjeneste og ambulanse. 4.1 SPØRRESKJEMA Spørreskjemaet var tredelt. Innledningsvis var det rettet spørsmål mot kommunen som respondenten jobber i, hans/hennes profesjon, forventninger både til utøvende legevaktsleger og ambulansepersonell samt plass for kommentarer. Spørreskjemaets oppbygning: Faktaopplysninger: Populasjonsstørrelse Profesjon Legevaktsordning Forventninger: Ferdigheter og kjennskap til radiokommunikasjon Kjennskap til funksjon og tilgang til utstyr ved ulykker Egne kommentarer: Åpent felt til respondenten for egne kommentarer Faktaopplysninger Spørreundersøkelsens innledende spørsmål er størrelsen på kommunen (populasjonsstørrelse) som respondenten jobber i. Alternativene er: , , eller innbyggere. I denne rapporten definerer vi kommuner opp til innbyggere som små kommuner. Store kommuner definerer vi som kommuner over innbyggere. Organisering av legevaktsentral kan variere gjennom døgnet. Respondentene krysset av for hvilken ordning som ble brukt på dagtid, kveld og natt. Alternativene var: Egen LV-sentral, egen legevakt, interkommunal legevaktsentral eller interkommunal legevakt Forventninger Uavhengig av profesjon skulle respondentene svare ut i fra hans/hennes forventninger om begge profesjoners kompetanse, ferdigheter, kjennskap, tilgang på utstyr med mer. Respondenten krysset av for hvilken profesjon han/hun har. De andre spørsmålene skulle besvares uavhengig av hans/ hennes profesjon. Spørsmålsalternativene var: må kunne (MÅ), bør kunne (BØR) eller om det ikke er nødvendig (NEI). Hver problemstilling var belyst med flere spørsmål (se tabell under). 6

9 Oversikt over problemstillinger med underspørsmål: Problemstilling: Radiokommunikasjon: Spørsmål Praktiske ferdigheter for bruk av utstyr: - Sende status - Svare på oppkall fra sentral eller annen bruker - Sende oppkall til LV - Sende oppkall til AMK - Sende sikkerhetsalarm - Bruke telefonfunksjon - Skifte kanaler i egen kommune og til nabokommune - Bruke redningskanal en og tofrekvent - Bruke snudd kanal - Bruke taleforvrenger Begrepsforståelse: - Forstå hastegrad basert på Norsk indeks for medisinsk nødhjelp Kjennskap/kunnskap til prosedyrer: - Prosedyre for svar på rød respons - Prosedyre for svar på oppkall - De vanligste statuskodene Utstyr og funksjon ved ulykker: Tilgang på ustyr: - Ha tilgang til hvit vest (merkevest) - Ha tilgang til utrykningsklær - Ha tilgang til akuttutstyr for sikring av frie luftveier og sirkulasjon Kjenne eget og andres ansvarsområde: - Funksjonsinnholdet i rollen som fagleder sanitet (helse) - Kjenne funksjonsinnholdet i rollen som Operativ leder sanitet (helse) - Kjenne oppgaver og funksjoner hos andre nødetater/redningsressurser - Sikker opptreden på skadested, kjenne risiko og faremoment Kjenne beredskapsplaner: - Kjenne krise/beredskapsplan for lokal helsetjeneste herunder også ambulansetjeneste Medisinsk faglig kompetanse: - Kunne gi medisinsk behandling på skadestad - Ha kjennskap til gjeldene algoritme for A- HRL - Ha kjennskap til prinsippene for moderne traumebehandling utenfor sykehus 4.2 BEARBEIDE RESULTATER I denne rapporten sammenlignes prosentvise verdier mellom og innen samme gruppe av respondenter. Prosentene er beregnet ut i fra svarfordelingen (MÅ, BØR, NEI) for hver 7

10 respondent. Prosentvis fordeling av svarene (MÅ, BØR, NEI) sammenlignes innen profesjonen og mellom profesjonene. Da svarene ble bearbeidet, ble svarene fra MÅ og BØR slått sammen. Dette ble gjort for å lettere synliggjøre hva som forventes av en profesjon (MÅ eller BØR) og hva som ikke forventes (NEI). Svarene er organisert i en database (Microsoft Access), se vedlegg , fig B.1.1 Rådata samlet prosentvis oversikt, , fig B.2.1 Rådata Legevaktsleger samlet prosentvis oversikt og , fig B.3.1 Rådata Ambulansepersonell samlet prosentvis oversikt. Alle skjema med utfylte faktaopplysninger er tatt med. Svar fra respondentene er angitt i numeriske verdier (eksakt antall) og i prosent. For behandling og presentasjon av dataene har vi brukt Microsoft Excel. Det er stor forskjell i datamengde mellom profesjonene og populasjonsstørrelsene. Konsekvensen er at de numeriske tallverdiene ikke er sammenlignbare. Dataene presenteres derfor i prosent. Svarene (MÅ/BØR og NEI) sammenlignes mellom og innen profesjonene. I de tilfellene hvor datamateriale er lavt (under 10), er de numeriske verdiene interessante for å vurdere validiteten av verdiene. Resultatene fra vår spørreundersøkelse er delt inn i faktaopplysninger og forventninger. Faktaopplysningene er uavhengig av profesjon, mens forventningene kan være forskjellige mellom profesjonene. Svarene vurderes samlet (både legevaktsleger og ambulansepersonell) for faktaopplysningene og separat for forventninger. Heretter forkortes legevaktsleger med L. Forkortelsen A uttrykker ambulansepersonell. 8

11 5. RESULTATER De fleste kommuner i Norge har en populasjonsstørrelse på under innbyggere. I vår undersøkelse hadde alle populasjoner en høy svarprosent (se tabell 1). For mer informasjon om svarene, se vedlegg 10.3: Figur B.1.1 samlet prosentvis oversikt + vedlegg 10.4:Figur B.2.1 leger samlet oversikt+ vedlegg 10.5 Figur B.3.1. ambulansepersonell samlet oversikt. Ikke alle respondenter svarte på alle spørsmål. Antall svar kan derfor variere på et bestemt spørsmål. Tabellen nedenfor gir en oversikt over svarprosent for utlevert spørreskjema. Spørreundersøkelsen er sendt ut til kommuneleger, og det er kommet svar fra 205 kommuner når det gjelder svar fra Legevaktsleger (L). Noen ambulansesjefer kopierte spørreskjemaet og leverte dette til ambulanselederne og - personell. Følgen av det er at vi fikk en svarprosent på mer enn 100 %. Tabell 1. Fordeling av antall svar sett i forhold til kommunestørrelsen. Tallene i siste kolonne er antall kommuner i Norge med den aktuelle populasjonsstørrelsen. Kommunestørrelse: Leger (L) Antall svar fra: Ambulansepersonell (A) Totalt antall svar Antall kommuner i Norge Små kommuner: Store kommuner: Sum store kommuner Totalt antall RESULTAT AV FAKTAOPPLYSNINGER Organisering av legevaktsentral og legevakt i kommunene varierer gjennom døgnet. På dagtid i små kommuner med populasjon under har 25 % egen LV-sentral, versus 37 % i de store kommunene. I små kommuner er 24 % av LV-sentralene organisert interkommunalt, mot 20 % i store kommuner (med populasjon over ). For egen legevakt er fordelingen relativ lik, 44 % i små mot 37 % i store kommuner. Bare 6 % av de små kommunene og 7 % av de store har interkommunal legevakt på dagtid. Organisering på kveld og natt er relativ lik med hensyn til tid på døgnet. 38 % har interkommunal LV-sentral på natt mot 27 % i store kommuner. 24 % i små og store kommuner har interkommunal legevaktordning på natt-tid. 22 % av de små kommuner har egen legevakt mot 27 % av de store. For mer informasjon, se tabell 2. (side 48) 9

12 5.2 RESULTAT AV SPØRREUNDERSØKELSEN Svarene fra spørreundersøkelsen deles inn etter profesjon og populasjonsstørrelse (små og store kommuner). Spørsmålene er knyttet til to problemstillinger: 1) Radiokommunikasjon med 14 spørsmål 2) Utstyr og funksjon ved ulykker med 11 spørsmål En detaljert oversikt over problemstillingene presenteres i metodekapittel. Profesjonenes forventninger var delt inn i svaralternativene: nei (NEI) og må eller bør (MÅ+BØR). Grafene har vært sentrale i prosjektgruppens arbeid med drøfting av svarene på spørreundersøkelsen. De er lagt som vedlegg til rapporten. (Vedlegg 10.6, Graf 1 12). Selv om det var ambulansesjefer/ledere og kommuneleger/medisinsk ansvarlige som var med i undersøkelsen, er forventningene (eller mangel på sådan) rettet mot ambulansetjenesten/ambulansepersonell som gruppe eller primærleger som gruppe Forventninger til ambulansepersonell om radiokommunikasjon Alle A i både store og små kommuner (se Graf 1) forventer at A må kunne alt som er definert om radiokommunikasjon, med følgende unntak: 15,52 % av A i små kommuner mener A ikke trenger kunne telefonfunksjon 5,36 % av A i små kommuner mener A ikke trenger kunne bruke snudd kanal 5,36 % av A i små kommuner og 0 % av A i store kommuner mener A ikke trenger kunne bruke taleforvrenger Alle L i både store og små kommuner (se Graf 2) forventer at A må kunne alt om radiokommunikasjon med følgende unntak 5,00 % av L i store kommuner mener A ikke trenger kunne sende status 5,00 % av L i store kommuner mener A ikke trenger kunne sende oppkall til LV 5,16 % av L i små kommuner mener A ikke trenger kunne sikkerhetsalarm 20,25 % av L i små kommuner og 10,53 % i store kommuner mener A ikke trenger kunne telefonfunksjon 19,85 % av L i små kommuner og 7,14 % i store kommuner mener A ikke trenger kunne bruke snudd kanal 17,93 % av L i små kommuner og 5,88 % i store kommuner mener A ikke trenger kunne bruke taleforvrenger Graf 3 viser svar fra A og L samlet, og illustrerer at det er en stor grad av enighet i gruppene når det gjelder forventninger til A Forventninger til lege om radiokommunikasjon På dette området (se Graf 4) var det såpass stor forskjell på forventningene fra A og L at svarene på enkeltspørsmål er behandlet hver for seg. Alle A i både store og små kommuner (se Graf 4) forventer at L må kunne: 10

13 Sende oppkall til LV og AMK Svare på rød respons Prosedyre for svar på oppkall Sikkerhetsalarm Forstå hastegrad basert på Norsk indeks for medisinsk nødhjelp Et mindretall av L i store og små kommuner (se Graf 5) har ikke forventninger til at L skal kunne dette. Ca 16 % av A og L samlet (se Graf 6) mener at L verken trenger å kunne sende statusmeldinger eller kjenne de vanligste statuskodene. Dette gjelder i noe større grad for større enn for små kommuner. 100 % A (se Graf 4) forventer alle L må kunne skifte kanal. Ca 20 % av L i små og store kommuner (se Graf 6) mener dette ikke er nødvendig. Ca 30 % av både A og L (se Graf 6), noen flere L enn A, mener L ikke trenger kjenne telefonfunksjonen. 47,98 % av både A og L i små kommuner (se Graf 6), og 32,26 % i store kommuner, noen flere L enn A, mener L ikke trenger bruke snudd kanal. 36,00 % i av både A og L små kommuner (se Graf 6), og 32,43 % i store kommuner, noen flere L enn A, mener L ikke trenger kunne bruke taleforvrenger Forventninger til ambulansepersonell om utstyr og funksjonalitet Alle A i både store og små kommuner (se Graf 7) forventer at A må kjenne til/ha tilgang til beskrevne funksjoner og utstyr. Alle L i små og store kommuner (se Graf 8) mener A må kjenne til/ha tilgang til beskrevne funksjoner og utstyr, med følgende unntak: 5,56 % av L i store kommuner mener A ikke trenger kjenne til krise-/beredskapsplan for lokal helsetjeneste 4,52 % av L i små kommuner mener A ikke trenger tilgang på hvit vest 2,58 % av L i små kommuner mener A ikke trenger tilgang til utrykningsklede 5,37 % av L i små kommuner mener A ikke trenger kjenne til rollen som fagleder helse 4,03 % av L i små kommuner mener A ikke trenger kjenne til rollen som operativ leder helse 2,55 % av L i små kommuner mener A ikke trenger kjenne til krise-/beredskapsplan for lokal helsetjeneste Graf 9 (se vedlegg) viser svar fra A og L samlet, og bekrefter at det er en stor grad av enighet i gruppene når det gjelder forventninger til A Forventninger til leger om utstyr og funksjonalitet Alle A i både små og store kommuner (se Graf 10) mener L må kjenne til/ha tilgang til beskrevne funksjoner og utstyr, med følgende unntak: 14,29 % av A i store kommuner mener L ikke trenger tilgang på hvit vest 6,25 % av A i store kommuner mener L ikke trenger kjenne til sikker opptreden på skadested Et stort flertall av L (se Graf 11) mener L må kjenne til/ha tilgang til beskrevne funksjoner og utstyr, med følgende unntak: 11

14 5,78 % i små kommuner og 4,55 % i store kommuner mener L ikke trenger tilgang på hvit vest 13,22 % i små kommuner og 20,83 % i store kommuner mener L ikke trenger tilgang til utrykningsklær 4,53 % i store kommuner mener L ikke trenger kjenne til rollen som fagleder helse 4,07 % i små kommuner og 4,17 % i store kommuner mener L ikke trenger kjenne til rollen som operativ leder helse 8,33 % i store kommuner mener L ikke trenger kjenne til funksjoner og oppgaver hos andre nødetater 12,50 % i store kommuner mener L ikke trenger kjenne til krise-/beredskapsplan for lokal helsetjeneste Graf 12 (se vedlegg) viser svar fra A og L samlet vedrørende utstyr og funksjonalitet, og bekrefter at det er en stor grad av enighet i gruppene når det gjelder forventninger til L. 5.3 GROV OPPSUMMERING AV RESULTATER Forskjellene i forventninger relatert til kommunestørrelse er mindre enn prosjektgruppen forventet Respondentene svarer ulikt på bruk av telefonfunksjon. Det er interessant å registrere at leger i større kommuner synes denne funksjonen er viktig for A, mens A selv mener den er lite aktuell. Både L og A mener at telefonfunksjonen er lite viktig også i mindre kommuner Noen forventninger, for eksempel mht. sikkerhet på skadested, kunne fordelt seg annerledes i forhold til kommunestørrelse enn det undersøkelsen viser Svarene kan underbygge at det også blant helsepersonell viser seg at en ikke har god nok kunnskap om hverandres oppgaver og ansvar På en del områder viser det seg at legene er mer utsatt for å få oppgaver ved en stor hendelse når man er i en mindre kommune enn i en større Både A og L forventer at A skal beherske radiokommunikasjon og radioutstyr. Det er også store forventninger til at A (større blant A enn blant L) skal beherske spesielle funksjoner som telefonfunksjon, taleforvrenger og snudd kanal. A forventer at L (Graf 4) skal beherske følgende funksjoner, mens et mindretall av L mener L ikke trenger det (Graf 5): Sende oppkall til LV-sentral og AMK Skifte kanal Svare på rød respons Prosedyre for svar på oppkall Sikkerhetsalarm Forstå hastegrad basert på Norsk indeks for medisinsk nødhjelp En relativt stor andel (ca. 1/3) av både A og L forventer ikke at L skal kunne bruke telefonfunksjon, snudd kanal eller taleforvrenger. 12

15 6. DISKUSJON Generelt Utgangspunktet for å sende ut en spørreundersøkelse var å ha solid bakgrunn for egne oppfatninger. Relatert til størrelsen på kommunene viser det seg at det er en viss forskjell på forventningene, særlig til hva legevaktslegene skal kunne. Hvorvidt dette har med legevaktsordning eller størrelse på kommunene å gjøre er vanskelig å konkludere med. Det har også vært interessant å se på vurderingene som legegruppa gjør av ambulansepersonell og omvendt i henhold til disse problemstillingene. En del av spørsmålene gir sammenfallende svar, mens andre viser heller noen forskjeller på hva som oppfattes som relevant eller ikke. Dette kan gi grunn til å vurdere en del av spørsmålene grundigere på et senere tidspunkt, for å se hvordan størrelse på kommunen har innvirkning på forventningene om kvalifikasjonsnivå på helsepersonell. Merknader til metodikk: - Var spørsmålene relevante, har svarene tilstrekkelig validitet? Ble det lagt for tydelige føringer i spørsmålsformuleringen? Noen entydige svar på disse spørsmålene, er ikke mulig å gi utfra det materialet vi har å forholde oss til. Men problemstillingene ble drøftet i prosjektgruppen og de formulerte spørsmålene ble ansett som dekkende for hva vi ville spørre om. - Noen har besvart spørsmål ut fra hvordan situasjonen er, og ikke i forhold til hva de forventer av aktuell profesjon. Av svarene kan vi lese at noen ikke satt av tid til å lese beskrivelsen av hvordan spørsmålene skulle besvares. Vi presiserte hensikt med å svare for: hva du forventer av din egen og den andre yrkesgruppen. Dette gjenspeiles spesielt i Legens forventninger til Ambulansepersonells praktiske ferdigheter ved bruk av radiokommunikasjon. De praktiske ferdigheter er der, men til eksempel å sende status til LV-sentral fra ambulansepersonell blir glemt eller prosedyre ikke fulgt. - Det kan tyde på at det er for liten teknisk kunnskap eller kjennskap til begreper til å kunne oppfatte og besvare enkelte spørsmål riktig (for eksempel bruk av snudd kanal, taleforvrenger mv.) Vi velger å tolke dette til at det er et behov for en definisjonsliste i en opplæringspakke. - Vi ser det som en svakhet i undersøkelsen at det er ord og utrykk som ikke er oppfattet rett. Noen av de svar vi har fått, gir en mistanke om at det er en mistolking av spørsmålet. Med andre ord: har respondenten hatt tilstrekkelig kunnskap eller kjennskap til stoffet for å svare på enkelte spørsmål? Årsak kan også være at noen av spørsmålene var for lite klargjørende. - Inndeling i forhold til kommunestørrelse kunne vært gjort annerledes. Dette gjelder særlig kommuner med mindre enn innbyggere, som kunne vært delt i flere kategorier. Årsaken til valgte grenser var legeforeningens inndeling for refusjonsregler. Vi er usikre på gevinst av en eventuell annen inndeling. Men vi ser at vi ved å dele inn i små og store kommuner fikk en relativ god oversikt over likheter/ forskjeller mellom land og by. - Andre metoder enn spørreundersøkelse kunne gitt andre svar enn det vi har fått fram. Det ble vurdert å anvende en praktisk testmetode i noen kommuner, men prosjektgruppen vurderte at dette ville ta for mye tid. - Vi vurderte ikke å definere ord/uttrykk brukt på skjema. Svar og kommentarer viser som tidligere nevnt, at det er et behov for en begreps/ definisjonsliste i en opplæringspakke. 13

16 7. KONKLUSJON Vi har fått styrket grunnlaget for innholdet i opplæringspakken. Det er i stor grad samsvar mellom Ambulansepersonell og Leger i henhold til de i svar som er gitt og også i henhold til hva vi hadde tenkt å vektlegge. Prosjektet fokuserte bevisst ikke på andre etaters oppgaver, ettersom mandatet var å undersøke forventninger mellom helsepersonellgrupper og på grunnlag av dette utarbeide en opplæringsplan. Totalt sett er det relativt liten forskjell mellom store og små kommuner i syn på både hva som forventes av Ambulansepersonell og Leger. Ut fra erfaringen om at Leger i bykommuner i minkende grad deltar aktivt i akuttmedisinske situasjoner kan dette tyde på en lignende utvikling også i små kommuner. Alle av Ambulansepersonell og nesten alle Leger mener Ambulansepersonell må beherske eller ha kjennskap til alle temaer spørreundersøkelsen fokuserer på når det gjelder utstyr og funksjonalitet. Et stort flertall av både Ambulansepersonell og Leger mener det samme om Leger. Vi har sett variasjon mellom by og land og da spesielt i forhold til Legenes svar. Ambulansepersonellet svarer rimelig likt i begge kommunestørrelser. Leger i store kommuner har større forventninger til Ambulansepersonell enn Leger i små kommuner både når det gjelder kommunikasjon og utstyr/ferdigheter. Dette kan tyde på at Leger i store kommuner ikke forventer at Legen skal spille en like aktiv rolle som i små kommuner. Det er et spørsmål om forventningene både A og L har til Leger er bygget på hva man mener burde gjelde mer enn hva som er situasjonen i praksis. Uansett underbygger dette behovet for opplæring og trening. Hvorvidt alle respondenter har svart på hva som forventes eller hva som er praksis er en liten svakhet ved undersøkelsen. Spørreundersøkelsen bekrefter at de temaene prosjektgruppen antok var viktige for samhandling mellom helsepersonell i akuttmedisinske situasjoner faktisk er det. Et opplærings- og treningsprogram må derfor inneholde de fleste av temaene, både når det gjelder kunnskap og ferdigheter. 14

17 8. ANBEFALINGER Leger og Ambulansepersonell bør ha en felles grunnopplæring i henhold til hvordan nødmeldesystemet er bygd opp og virker. Dette burde være en del av grunnopplæringen til norsk helsepersonell. Det må satses på felles opplærings/ treningskurs og øvelser. Regelmessige erfaringsutveksling mellom samhandlende personell, samt en felles forståelse av begreper vil legge et bedre grunnlag for samhandling. Det anbefales at samhandling mellom de ulike etater bør bli et viktig satsingsområde i et annet prosjekt. 15

18 9. DEFINISJONER Definisjonene under er hentet fra KITHs Definisjonskatalog for AMK-/LV-sentraler 1. Profesjoner: Ambulansesleder/sjef Ambulansepersonell Fagleder helse (FH) Kommunelege Legevaktslege Legevaktsjef Medisinsk rådgivning Medisinsk ansvarlig for legevakt/systemansvar Operativ leder helse (OLH) Ledere i ambulansetjenesten Personell i ambulansetjenesten med autorisasjon eller lisens Person som har ansvar for den medisinske virksomheten i evakueringskjeden fra hendelsessted via samleplass til sykehus Administrativ funksjon i kommuner Lege i legevakt Sjef for legevaktordning Telefonveiledning som gis til innringer, med hensikt å få denne til å iverksette tiltak på stedet for å hindre ytterligere forverring av tilstand, for å lindre angst og smerte, eller for egenomsorg Funksjon som ivaretas av kommunelege eller legevaktsjef Person ansvarlig for organiseringen, ledelsen og koordineringen av det operative medisinske apparatet på hendelsesstedet Tjenester: Interkommunal legevakt Interkommunal legevaktsentral Legevakt (LV) Legevaktsentral (LV-sentral) AMK-sentral Formelt samarbeidsordning mellom kommuner om felles legevaktordning Formelt samarbeidsordning mellom kommuner om felles legevaktsentral Organisert vaktordning med lege i vakt, for dekning av nødvendig helsehjelp etter lov om helsetjenesten i kommunene Fagsentral betjent av helsepersonell (fortrinnsvis sykepleier), for mottak, prioritering og formidling av henvendelse til legevakt eller oppdrag til hjemmesykepleier og jordmor, rådgivning til innringer og varsling av leger og ambulanser ved behov for medisinsk nødhjelp. Betjening av medisinsk nødtelefon 113 og koordinering av ambulanser. 1 Definisjonskatalogen kan bestilles hos KITH (Kompetansesenter for IT i helsevesenet AS). Postadresse: Sukkerhuset, 7005 Trondheim. Telefon: , Telefaks: , e-post: firmapost@kith.no. Katalogen er også tilgjengelig på Internett: 16

19 10. VEDLEGG EN OVERSIKT 10.1 A) Følgebrev til spørreundersøkelsen. B) Spørreundersøkelsen Kommentarer fra respondenter Figur B.1.1 Rådata: Samlet prosentvis oversikt Figur B.2.1 Rådata: Legevaktsleger samlet oversikt Figur B.3.1. Rådata: Ambulansepersonell samlet oversikt Oversikt over Graf 1-12: Forventninger til egen og annen profesjon, alle små versus store kommuner: Graf 1: Radiokommunikasjon A om A Graf 2: Radiokommunikasjon L om A Graf 3: Radiokommunikasjon A og L om A Graf 4: Radiokommunikasjon A om L Graf 5: Radiokommunikasjon L om L Graf 6: Radiokommunikasjon A og L om L Graf 7: Utstyr og funksjonalitet A om A Graf 8: Utstyr og funksjonalitet L om A Graf 9: Utstyr og funksjonalitet A og L om A Graf 10: Utstyr og funksjonalitet A om L Graf 11: Utstyr og funksjonalitet L om L Graf 12: Utstyr og funksjonalitet A og L om L 17

20 10.1 A) FØLGEBREV TIL UNDERSØKELSEN Undersøkelse om kunnskap, praktiske ferdigheter og forventninger for legevaktsleger og ambulansepersonell. Ledd i prosjekt ved KoKom: Opplæring og trening i samhandling mellom helsepersonell i akuttmedisinske situasjoner. Bergen, oktober 2003 Til et utvalg av landets medisinsk ansvarlige leger for legevakt og ambulanseledere. Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) skal bidra til at medisinsk nødmeldetjeneste fungerer optimalt som en del av helsetjenesten. Dette gjøres blant annet ved å bidra til kompetanseoppbygging ved utarbeidelse av opplæringsplaner. Prosjekt Opplæring og trening i samhandling mellom helsepersonell i akuttmedisinske situasjoner har som mål å sikre standard og kvalitet i kommunikasjon og samhandling mellom helsepersonell. Det er i dag ikke god nok opplæring og trening innen kommunikasjon og samhandling i den tidlige akuttmedisinske fase. Vi ønsker å sikre at det er et tilbud om minsteopplæring. Prosjektet skal; a) spesifisere krav til kunnskap og ferdigheter innen kommunikasjon og samhandling i den tidlige akuttmedisinske fase b) utarbeide et lærehefte både i papir og i elektronisk format. Prosjektet er begrenset til å omhandle prosedyrer innen kommunikasjon og samhandling, ikke akuttmedisinske prosedyrer. Med denne undersøkelsen ønsker vi å kartlegge behov for reelle kunnskaper og praktiske ferdigheter hos legevaktsleger og ambulansepersonell. Et felles spørreskjema er utarbeidet for et utvalg medisinsk ansvarlig lege for legevakt og ambulanseledere. Svarene som avgis vil anonymiseres og skal brukes som ledd i prosjektarbeidet. Du skal besvare begge kolonner, altså både for egen profesjon og den andre helsepersonellgruppen. Kryss av for hva du synes er optimalt. Dine forventninger skal synliggjøres. Vi håper du har anledning til å fylle ut og returnere dette skjema innen 1-en- uke til KoKom Det hvite hus Haukelandsbakken Bergen Med vennlig hilsen Egil Bovim Direktør Kristine Dreyer Sykepleiekonsulent 18