Møteinnkalling. Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Rissa helsetun Brettingen Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Rissa helsetun Brettingen Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes til servicetorget, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Odd - Arne Sakseid Leder RI-KRF Randi Kvitland Brødreskift Nestleder RI-SP Harald Fagervold Medlem RI-PP Karl Idar Frengen Medlem RI-HØ Gerd Janne Husby Medlem RI-AP TID TYPE SAK TEMA GJESTER MERKN AD 09:00 Åpning v/leder 09:10 Info Innføring i Helse- og omsorgssektoren v/helse- og omsorgssjef 09:30 PS Bosetting flyktninger NAV-leder 10:00 Info NAV NAV-leder 10:30 Pause 10:40 PS Boligpolitisk plan 11:00 Rådmannen informerer 11:10 HOM veien videre 11:30 Lunsj -1-

2 Saksnr Sakstittel Lukket Saker til behandling i Hovedutvalget for omsorg i Rissa PS 5/15 Bosetting av flyktninger i perioden PS 6/15 Boligpolitisk plan for Rissa

3 -3-

4 SakertilbehandlingiHovedutvalgetforomsorgiRissa -4-

5 SakertilbehandlingiHovedutvalgetforomsorgiRissa -5-

6 RISSA KOMMUNE Arkiv: F30 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 5/15 Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Saksbehandler: André Sagmo BOSETTING AV FLYKTNINGER I PERIODEN Vedlegg 1 Anmodning fra IMDi om bosetting av flyktninger Sakens bakgrunn og innhold: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi Midt-Norge) sendte 10. august 2015 en anmodning til Rissa kommune om å bosette 20 flyktninger i 2017, 18 flyktninger i 2018 og 18 flyktninger i IMDi ønsker at kommunestyret fatter et rammevedtak for perioden, og at administrasjonen får fullmakt til å disponere plassene for det enkelte år innenfor denne rammen, i samråd med IMDi. Det er presisert i anmodningen at et vedtak om bosetting må fattes uten forbehold, og at anmodningen ikke inkluderer familiegjenforeninger. IMDi vil oppfatte et vedtak bindende for begge parter. Vurdering: Rissa kommune har siden vedtak 86/09 kontinuerlig bosatt flyktninger. Dagens vedtak om bosetting gjelder for perioden med 14, 12, og 12 flyktninger. Vedtaket ble endret i kommunestyret i mai 2015, etter en ekstra anmodning om å bosette flere flyktninger. Det nye vedtaket medførte en økning av 6 flyktninger pr. år for 2015 og 2016, noe som betyr at vi skal bosette hhv. 18 i 2015 og 18 i Erfaringstall fra IMDI sier at ca. 30 % av de flyktninger som bosettes får innvilget familiegjenforening. Dette er flyktninger som kommer i tillegg til de som kommunen har forpliktet seg til å bosette. Ved familiegjenforening, følger det med de samme statlige midler som for en «ordinær» flyktning. Pr. medio oktober 2015, har Rissa kommune bosatt totalt 67 flyktninger (45 voksne og 22 barn). I dag er 33 voksne på introduksjonsprogrammet, 6 er avsluttet, og det er foretatt 14 familiegjenforeninger. NAV Rissa, avdeling Integrering og Opplæring (IO), er en velfungerende avdeling. Det er viktig for avdelingen at kommunen har langsiktige vedtak på bosetting, slik at man har en forutsigbarhet i arbeidet og lykkes med en god integrering av flyktningene. Dette er også viktig med tanke på å skape trygge og gode arbeidsplasser og et godt arbeidsmiljø. NAV Rissa er av den oppfatning at målet for en vellykket integrering og bosetting, er å få så mange som mulig videre inn i utdanningssystemet og deretter videre ut i jobb. De flyktningene som har en utdannelse fra hjemlandet, bør raskt ut i arbeidslivet. Når det gjelder de ufaglærte, kan rask formidling ut i arbeidslivet gi en gruppe som er sårbar for konjunktursvingninger og arbeidsledighet. Rissa kommune har en nåværende arbeidsledighet -6-

7 opp mot 6 %. Kampen om arbeidsplasser har blitt vesentlig tøffere den senere tiden. Dette skaper også større utfordringer med tanke på integrering av flyktninger i arbeidslivet. Den største utfordringen knyttet til bosetting, er fortsatt boliger. Frem til nå har flyktninger blitt bosatt i boliger i både det kommunale og private leiemarkedet. Kommunen har videre begrensede muligheter til å bosette flere flyktninger i kommunale boliger, ettersom det også er andre grupper som har behov for denne type bolig. Bosetting ut i grender og tettsteder er krevende, da infrastrukturen er av en slik karakter, at reise til og fra skolen, levering og henting i barnehage mm, vanskelig går opp med offentlig kommunikasjon. Det anbefales at videre bosetting forankres i en boligpolitisk handlingsplan og at man snarest utreder muligheten for å bygge boliger for flyktninger, med støtte fra Husbanken. Økonomi og tilskuddsbeløp 2015 Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunen gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Det sies i anmodningen at tilskuddene som utløses ved bosetting av flyktninger har økt, samt at IMDi ber kommunen vurdere hvordan bedre finansieringsordninger kan brukes til å bygge opp dimensjonene i kommunens introduksjonsprogram og anskaffe flere boliger til flyktninger. Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2015: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År-1 År-2 Kr År-3 Kr År-4 Kr År-5 Kr Kr (voksen)* Kr (barn)* Kr (enslig voksen) Kr (enslig mindreårig) Barnehagetilskudd Kr (engangstilskudd) Eldretilskudd Kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslige mindreårig Kr Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) *Personer regnes som voksen fra og med året de fyller 18 år. Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år Oppsummering: IMDI anmoder Rissa kommune om å bosette 56 flyktninger i perioden 2017 til 2019, 20 i 2017, 18 i 2018 og 18 i Pr. medio oktober 2015, har Rissa kommune bosatt totalt 67 flyktninger (45 voksne og 22 barn). I dag er 33 voksne på introduksjonsprogrammet, 6 er avsluttet, og det er foretatt 14 familiegjenforeninger. Ved videre bosetting, er det viktig å ha ekstra fokus på bolig, ettersom det pr i dag er den største utfordringen. Rådmannens innstilling: 1. Rissa kommune etterkommer IMDIs anmodning om bosetting av flyktninger i 2017, 2018 og 2019, og bosetter følgende antall: -7-

8 20 flyktninger i flyktninger i flyktninger i Videre bosetting forankres i en boligpolitisk handlingsplan. 3. Rissa kommune utreder muligheten for å bygge boliger, med støtte fra Husbanken, i løpet av de nærmeste årene. -8-

9 lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet M O T TAT T.2OAkI5%Z535 qkjopmannsgt. 3 RISSA KOMMUNE _ Komm.nr.: 1624 Rådhusveien 13 H AUG Rissa RISSA KOMMUNE Brevet bes distribuert til: Ordfører Rådmann DERESREF VÅR REF DATO j ø, f' - - ~ Anmodning om bosetting av flyktninger Kommunene gjør en stadig bedre jobb med bosetting og kvalifisering av flyktninger. Samtidig øker bosettingsbehovet. I 2015 trenger over flyktninger bosettingsplass, men med kommunevedtakene som foreligger er det realistisk å bosette Stortinget har vedtatt at Norge skal ta imot syriske overføringsflyktninger i perioden Samlet sett er det behov for å bosette i alt flyktninger i 4-årsperioden Behovet i 2016 er Det vises til at IMDi tidligere og før flyktningkrisa anmodet Rissa kommune om bosetting av 20 flyktninger for Kommunen vedtok å bosette 12. Statsråd Solveig Horne har i brev av bedt kommunen om å øke bosettingen og ta imot 32 flyktninger i 2015 og 27 i Kommunestyret i Rissa vedtok å bosette ytterligere 6 flyktninger i 2015 og likeså 6 ekstra i 2016; dvs. totalt 18 hvert av årene. IMDi takker Rissa kommune for vedtaket! Bosettingsbehov for planperioden Anmodningen under om fortsatt bosetting av flyktninger er basert på oppdaterte prognoser og plantall for årene , og på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Anmodningen er utarbeidet i samarbeid med KS. Behovet tilsier et nasjonalt plantall på også i Dette gir følgende plantall for kommunen: - 20 flyktninger i For 2018 og 2019 er plantallet per år. Dette gir følgende plantall for kommunen: - minst 18 flyktninger per år. -9-

10 Kommunen står selvsagt fritt til å fatte vedtak utover anmodningen. Vi ber altså kommunen fatte vedtak for årene 2017, 2018 og 2019 i tråd med plantallene. Det er ønskelig at dette gjøres i form av et rammevedtak for perioden , og at administrasjonen får fullmakt fra kommunestyret til å disponere plassene for det enkelte år innenfor denne rammen, i samråd med IMDi. Det er usikkerhet knyttet til plantallene som følge av eventuelle svingninger i antall flyktninger som skal bosettes. IMDi sender årlig et tilsvarende anmodningsbrev til kommunene for å bekrefte eller eventuelt justere plantallene for kommende år på bakgrunn av eventuelle endringer i behovet for bosetting av flyktninger. Kommunens vedtak om bosetting av et tallfestet antall flyktninger må fattes uten forbehold. Anmodningen inkluderer ikke familiegjenforente. IMDi oppfatter at vedtak basert på anmodningen er bindende for begge parter. Skulle det av spesielle grunner ikke Ia seg gjøre å realisere alle plassene, forutsetter IMDi at ubenyttede plasser overføres til neste års bosetting. Svarfrist på anmodningen er 30. november Vedtaket bes sendt skriftlig til IMDi Midt-Norge og på e-post til p_os;1í' ^:.rc med kopi til KS v/nina Gran; * a "'3" Ci'<S."C Økonomi og rammebetingelser Bosettingsmodellen er basert på at kommunene tar sin del av ansvaret ved å si ja til anmodningen, som er utarbeidet i samarbeid med KS. Tilskuddene som utløses ved bosetting av flyktninger er økt. Stortinget har også i revidert nasjonalbudsjett for 2015 vedtatt et ekstra tilskudd og har økt tilskuddsrammen for utleieboliger. IMDi ber om at kommunen vurderer hvordan bedre finansieringsordninger kan brukes til å bygge opp dimensjonene i kommunens introduksjonsprogram og anskaffe flere boliger til nye flyktninger. Ekstratilskudd ved bosetting i 2015 Stortinget har altså besluttet å innføre et ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger i Målgruppen for ekstratilskuddet er todelt: - Kommuner som bosetter flere flyktninger enn anmodningen fra IMDi for 2015 og samtidig flere enn folketallet i kommunen tilsier, vil motta et ekstratilskudd på kroner per person som bosettes utover IMDis anmodning. - Kommuner som bosetter flere flyktninger enn anmodningen fra IMDi for 2015, men ikke flere enn folketallet tilsier, vil motta et ekstratilskudd på kroner per person som bosettes utover IMDis anmodning. Les mer om ekstratilskuddet i vedleggsdelen. Kontakt med IMDi om anmodningen 2-10-

11 IMDi er disponibel for kontakt med kommunene i anmodningsprosessen. IMDi vil samarbeide med fylkesmennene om oppfølgingen av anmodningen. I vedlegget til dette brevet er det redegjort nærmere for bakgrunnen for anmodningen og hvilke tilskudd som utløses ved bosetting. Ta kontakt med IMDi Midt-Norge ved Ashna Sablagi, e-postadresse asa Bimdin:, tlf hvis dere ønsker mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt. Ass. regiondirektør Rune S. Foss kan også kontaktes; tlf og e-post rsf@imdi.no. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Rissa kommune! Med vennlig hilsen for lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet i. \ /F -~. _ L V\ \. v \_*-.,, T_',q( - ' å V\, \2\ gfibt Marit Elin Eide f Ash a Sablagi O regiondirektør saksbehandler Kopi: Helse- og omsorgssjef Hilde Anhanger Karlsen, Rissa kommune; KS; Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 3-11-

12 Nærmere informasjon om anmodningen Permanent kommunal oppgave Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave på lik linje med andre kommunale oppgaver. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former basert på flerårige vedtak og plantall. Antall flyktninger det er behov for å bosette i den enkelte kommune de kommende årene, skal fremgå av prognoser og plantall som gir kommunene best mulig forutsigbarhet. IMDi sender årlig brev til kommunene med oppdaterte prognoser for inneværende år og neste år og rullerte plantall for de tre påfølgende årene. Antall flyktninger som kommunene er anmodet om å bosette per år de fire neste årene ( ), er basert på dagens prognoser og plantall. Anmodningstallene kan bli justert opp eller ned ved neste års rullering dersom prognosene over antall nye flyktninger endres eller hvis kommunene ikke vedtar det antallet plasser det er forventet behov for. Bakgrunnen for anmodningen Kommunene har økt bosettingen av flyktninger betydelig de siste årene, men behovet for å bosette flyktninger øker fortsatt. For å få bosatt både det årlige antallet nye flyktninger og det store antallet bosettingsklare flyktninger som allerede venter i mottakene, er det nødvendig å øke kommunenes kapasitet til et høyere nivå. Kommunene ble våren 2013 bedt om å bosette omlag flyktninger både i 2014, 2015 og Kommunene ble våren 2014 ut fra nye prognoser anmodet om å bosette flyktninger i 2015, og per var det registrert vedtak om å bosette flyktninger i år. IMDis prognose basert på siste signaler er at kommunene vil bosette flyktninger i Dette vil være et meget godt resultat, men likevel 800 færre enn det antallet kommunene ble anmodet om i år, og kommer i tillegg til en manko på plasser fra Etterslepet er derfor stort. På bakgrunn av dagens flyktningkrise ble alle landets kommuner i brev av 23. april fra statsråd Solveig Horne bedt om å gi tilbakemelding på hvor mange flyktninger de kan bosette i løpet av 2015 og Foreløpige signaler fra kommunene per 9. juli på ekstra plasser i 2015 anslås til å være 2 164, og antall ekstra plasser i 2016 anslås tll å vaere 1 782, dvs ekstra plasser totalt i 2015 og Dette inkluderer både foreløpige og endelige vedtak, med og uten forbehold. IMDi er i dialog med kommunene om forståelsen av vilkår/forbehold og for rask iverksetting av vedtakene. Målet i samarbeidsavtalen mellom staten og kommunesektoren er at ved utgangen av året skal alle være bosatt i samsvar med behovet. Det reelle bosettingsbehovet i 2015 har nå økt til , og behovet vil også være i 2016, hvis kommunene bosetter flyktninger i Økningen i bosettingsbehovet skyldes delvis at en høyere andel asylsøkere enn tidligere har beskyttelsesbehov som gjør at de får innvilget oppholdstillatelse

13 Samtidig øker antallet overføringsflyktninger som kommer til Norge etter at Stortinget har vedtatt å ta imot 8 000syrere over 3 år, fordelt på i 2015og 3 ooo i hvert av årene 2016 og Ved utgangen av juni i år ventet flyktninger med oppholdstillatelse på å flytte fra asylmottak til en kommune. En femtedel av dem har ventet i mer enn ett år etter innvilget opphold. Lang ventetid er spesielt belastende for barn. 645 av de som venter på bosetting, er barn i familier. For å få bosatt både det store antallet flyktninger som nå venter i mottakene og det økte antallet syriske flyktninger, er det behov for en særlig innsats fra alle landets kommuner. Dersom kommunene ikke bosetter flere flyktninger i tråd med IMDis anmodning, vil køene og ventetiden i mottakene fortsette å øke. Det er behov for å bosette så mange som mulig av de som venter, i løpet av 2015 og Dersom det bosettes flyktninger i 2015, vil bosettingsbehovet bli både i 2016 og 2017 og reduseres til i 2018 og Kommuner som de siste årene har bosatt få flyktninger i forhold til folketallet i kommunen, oppfordres særskilt om å øke antallet. Dette kan gi grunnlag for flere deltakere i introduksjonsprogrammet, noe som vil medføre økt tilskudd til kommunene og samtidig gi mulighet for å tilrettelegge introprog ram mer robust og effektivt; bl.a. mer hensiktsmessige klassestørrelser. IMDi oppfordrer disse og andre kommuner til å inngå interkommunalt samarbeid om introduksjonsordningen der dette kan være hensiktsmessig. Enslige barn og unge (mindreårige) 12014bosatte kommunene 536 enslige barn og unge (mindreårige under 18år). Bosettingsbehovet for denne gruppen øker kraftig til 750 i 2015 og 750 i 2016, og plantallene er på samme nivå også i 2017, 2018og 2019.Anslagsvis 40% av de enslige barna er under 15 år, mens 60% er over 15 år. Den store økningen i antallet har sammenheng med økningen av bosettingsbehovet generelt. Enslige barn og unge under 18 år er en prioritert gruppe ved bosetting. Det er derfor avgjørende at kommunene i sine vedtak prioriterer bosetting av denne gruppen, og om nødvendig omgjør vedtatte plasser til bruk for denne gruppen. Det er et særlig behov for flere plasser til den andelen som er under 15 år. Kommuner som har ønske om å bosette enslige mindreårige, men ikke er anmodet om dette, bes kontakte IMDis regionkontor for å drøfte en slik løsning. Økonomiske virkemidler Kommunene mottar flere tilskudd fra staten for å dekke utgifter ved bosetting og integrering av flyktninger. IMDi forvalter i 2015 tilskudd for om lag 9 milliarder kroner. Over 99 prosent av midlene går til kommunene, mens resten går til frivillig sektor og til virksomheter og organisasjoner i privat og offentlig sektor i kommunene. Ordinære overføringer til kommunene kommer i tillegg til tilskuddene fra IMDi. Stortinget har besluttet et ekstratilskudd på til sammen 50 millioner kroner som skal fordeles til kommuner som i løpet av 2015 bosetter flere flyktninger enn de er 5-13-

14 anmodet om og mer enn folketallet i kommunene tilsier. Ekstratilskuddet skal fordeles på følgende måte: Kommuner som bosetter flere flyktninger enn anmodningen fra IMDi for 2015 og samtidig flere enn folketallet i kommunen tilsier, vil motta et ekstratilskudd på kroner per person som bosettes utover IMDis anmodning. - Kommuner som bosetter flere flyktninger enn anmodningen fra IMDi for 2015, vil motta et ekstratilskudd på kroner per person som bosettes utover IMDis anmodning. Nærmere informasjon fremgår av eget rundskriv på "c.^:. Vedlagt rundskrivet følger en oversikt som viser hvor mange flyktninger hver kommune må bosette i 2015 forå innfri kravet om bosetting utover IMDis anmodning og det folketallet i kommunen tilsier. Stortinget har også besluttet å øke tilskuddet til utleieboliger med 80 millioner kroner. 50 av de 80 millionene er en varig økning av tilskuddsrammen, mens 30 millionene gjelder Nærmere informasjon om tilskuddsrammen for utleieboliger vil være tilgjengelig på.xs;3j'~;_<:r_":: Nærmere informasjon om de ulike økonomiske virkemidlene ved bosetting av flyktninger, finnes på IMDis hjemmesider fits. 'vv'wm. M: o _ s»<.::. I tillegg vises til rmm..jufe:a:.'=; for informasjon om statlig refusjon av utgifter til kommunale barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (Rundskriv Q-05/2015). «solidaritetsmodell» Dagens bosettingsmodell er basert på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Modellen er en "solidaritetsmodell". Med dette menes at dersom én kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles på de øvrige kommunene. Derfor er det viktig at kommunene bosetter flyktninger i tråd med IMDis anmodning for å sikre en jevn fordeling av ansvar for denne viktige samfunnsoppgaven. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Flyktninger - en ressurs Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en ressurs. Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud til de som bosettes, herunder heldags og helårig introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Både privat og offentlig sektor vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom gode kvalifiseringsprogram kan kommuner i samarbeid med NAV og lokalt næringsliv skreddersy kompetanse som arbeidslivet og evt. kommunen selv trenger. Stadig flere kommuner ser bosetting av flyktninger i sammenheng med sysselsetting 6-14-

15 og befolkningsutvikling. Det er potensiale for økt bosetting når kvalifisering av flyktninger i større grad knyttes til lokalt næringsliv. Dette gjelder spesielt i de kommuner hvor næringslivet ellers må hente arbeidskraft utenfra gjennom arbeidsinnvandring, og når bosetting av flyktninger også kan bidra positivt til den demografiske utviklingen i kommunene. Bolig Å finne egnet bolig til flyktninger kan være en utfordring. Det er avgjørende at kommunenes vedtak om bosetting følges opp gjennom boligplan og aktiv bruk av Husbankens ordninger. Husbankens regionkontor kan kontaktes. Det vises til nærmere informasjon på Husbankens hjemmesider ^t::'/ '-«f'w.fr».fuszarkenino. Kommunene behøver ikke eie boliger selv, men kan leie på det private markedet eller formidle leie hos private. Mange kommuner har valgt denne løsningen ikke minst som et supplement til kommunale utleieboliger. Dersom kommunen har vansker med å finne husvære, er et aktuelt alternativ at flyktninger selv finner bolig. IMDi oppfordrer kommunene til å åpne for at personer kan finne bolig selv innenfor rammer som kommunene fastsetter. Dette kan skje innenfor kommunenes vedtak om bosetting. Mange kommuner bruker denne løsningen som en del av flyktningebosettingen fordi det bidrar til rask og effektiv utnyttelse av plassene i kommunen. Ordningen kan også bidra til at det kan bli mulig for kommunen å bosette flere flyktninger med Iavere kostnad. Ta gjerne kontakt med IMDi Midt-Norge for mer informasjon om dette. Familieinnvandring En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige på bosettingstidspunktet, men en del har familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge etter hvert. At flyktninger får familien sin til landet vil være positivt for integreringen og kan bidra til befolkningsutvikling, men kan også innebære utfordringer med boliger og annen tjenestekapasitet i kommunene. Det anbefales derfor at kommunen har fokus på at det kan komme familieinnvandrede i tillegg til de som bosettes. Familieinnvandrede til personer i målgruppen for integreringstilskudd, utløser også tilskuddet. Se for mer informasjon om tilskuddsordningene. Råd og veiledning fra IMDi IMDi bistår gjerne kommunene sammen med våre samarbeidspartnere for å legge til rette for bosetting. Dette inkluderer: o Bistand i den Iangsiktige planleggingen av bosettingsarbeidet; herunder flerårige vedtak og kvartalsvis bosetting. - Oversikt over tilgjengelige tilskudd fra staten som er ment å dekke kommunale utgifter ved bosetting og integrering av flyktninger (integreringstilskudd, norsktilskudd, særskilt tilskudd for enslige mindreårige, tilskudd for funksjonshemmede, ekstratilskudd, Husbankens boligfinansierings-ordninger m.v.). o Profesjonell bruk av det private leiemarkedet, hvor dette kan sees som en parallell løsning eller et supplement til bruk av kommunale boliger ved bosetting av flyktninger

16 1 - Kunnskap om gode grep og vellykkede tiltak fra andre og evt. sammenlignbare kommuner både innenfor bosetting og introprogram. o Erfaringer fra privat bosetting hvor flyktninger selv får finne seg bolig i en kommune og deretter søkes ut av IMDi i samråd med kommunen; en ordning hvor det ikke utløses utgifter til kommunal boligfremskaffelse. 0 KS arrangerer årlige kurs for nye bosettingskommuner og for nyansatte flyktningearbeidere. Alle kommuner IMDi Midt-Norge samarbeider med om flyktninger, får en fast kontaktperson som kommunen kan rette henvendelser til som gjelder flyktningesamarbeidet. Mer utfyllende informasjon om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider Ta gjerne kontakt med IMDi Midt-Norge hvis dere ønsker mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt

17 Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 6/15 Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Saksbehandler: Hilde Anhanger Karlsen BOLIGPOLITISK PLAN FOR RISSA Vedlegg 1 Boligpolitisk plan for Rissa prosjektskisse Sakens bakgrunn og innhold: Rissa kommunestyre vedtok for første gang en boligsosial handlingsplan. Planen ble deretter rullert i 2007 og i Denne planen var en konkret handlingsplan for fremskaffelse av boliger til vanskeligstilte. Når boligsosial handlingsplan nå skal rulleres, er det et ønske om et bredere perspektiv. Boliger til vanskeligstilte er fortsatt kommunens ansvar, men det er viktig å se dette ansvaret og disse boligene i sammenheng med annet planverk og med det totale boligbildet. Det er derfor ønske om at Rissa kommune lager en boligpolitisk plan for perioden En boligpolitisk plan har utgangspunkt i lovverk, i lokale planer og generelle ordninger, blant annet legger kommuneplanens samfunnsdel føringer for det boligpolitiske feltet på flere vis. Hensikten med en boligpolitisk plan vil være å vurdere innbyggernes behov for boliger. Det innebærer kartlegging av forskjellige målgruppers behov for ulike boligtyper med funksjonalitet, omfang, finansiering og stedlig plassering. Arbeidet med boligpolitisk plan vil bli gjennomført av en arbeidsgruppe, som en planprosess over 8-12 måneder. Foreslått prosjektskisse ligger som vedlegg til saksfremlegget. Rådmannens innstilling: 1. Rissa kommune utarbeider en boligpolitisk plan for tidsrommet

18 Boligpolitisk plan for Rissa Prosjektskisse Hensikten er å vurdere innbyggernes behov for boliger. Det innebærer kartlegging av forskjellige målgruppers behov for ulike boligtyper med funksjonalitet, omfang, finansiering og stedlig plassering. I tillegg er det ønskelig å belyse flere aspekter ved kommunens arbeid. Bakgrunn for planen finnes i lovverk, lokale planer og generelle tiltaksordninger. -18-

19 Innhold Bakgrunn... 2 Relevant lovverk... 2 Lokale planer... 3 Generelle tilskuddsordninger... 4 Sammenheng mellom lover, planverk og ordninger... 4 Mål... 5 Hensikt... 5 Resultatmål... 5 Strategier... 5 Gjennomføring... 7 Informasjon til relevante instanser... 7 Styring- og ansvarslinje... 8 Aktiviteter med tidsangivelse... 9 Ressurser Suksessfaktorer Betydning

20 Bakgrunn En boligpolitisk plan har utgangspunkt i lovverk, lokale planer og generelle ordninger. Dette gjennomgås fortløpende. Først ser vi på relevant lovverk. Relevant lovverk Lov om folkehelsearbeid 7 Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Lov om helse- og omsorgstjenester 3-7 Boliger til vanskeligstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 1 Lovens formål Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. 15 Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 27 Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Lov om planlegging og byggesaksbehandling 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. 5-1 Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte

21 Vi ser at lovverket som berører helse- og sosialfeltet har innholdsmessige krav til kommunen, mens plan- og bygningsloven har formmessige krav. Følgelig trenger vi en tosidig oppskrift. Den bør fortelle hva det boligrelaterte feltet skal dreie seg om og beskrive fremgangsmåten. Nå ser vi på det lokale planverket. Lokale planer Den forrige boligplanen het «Boligsosial handlingsplan» og var en konkret handlingsplan for fremskaffelse av boliger til vanskeligstilte. Nå ønsker kommunen å ha et bredere perspektiv i planen. Følgelig viser vi frem noe av det som står i kommuneplanens samfunnsdel. Der finner vi flere føringer for det boligpolitiske feltet. Kun det mest relevante nevnes her. Kommuneplanens samfunnsdel Mål, strategi og tiltak ved samfunnsområdet «Botilbud i sentrum, bygder og grender»: Mål Bosettingsstrukturen skal bestå av attraktive boligfelt og varierte boligtyper. Det blir fortetting i sentrum og mulighet for større tomter i grendene. Strategi Kommunen utvikler botilbud i samarbeid med private utbyggere og sørger for rask saksbehandling. Differensiert arealforvaltning brukes i overenstemmelse med stedlig tetthet, arealpress og jordkvalitet. Ved forslag om bruk av dyrka mark, til nye boligfelt og næringsareal eller utvidelse av gamle, blir det en grundig politisk vurdering før iverksetting. Tiltak 1. Nye boligfelt legges i hovedsak der det er infrastruktur og offentlig kommunikasjon. 2. Planlegge for reduserte transportbehov. 3. Etablere flere eide og leide leiligheter, særskilt for unge etablerere og personer i vanskelige livssituasjoner. 4. Tilpasse nye bolighus til stedet mht. arkitektur, dimensjon, takform, materialvalg og farge. 5. Planlegge felles uteområder som kan opparbeides med beplantning, møblering og belysning. 6. Skille ut hensiktsmessige mindre småbruk i grendene. 7. Kommunen skal tilrettelegge for attraktive fritidsområder i hele kommunen, og ha en positiv holdning til etablering av fritidsbebyggelse i egnede områder. 8. På kommunens hjemmeside bør det være en oversikt over tilgjengelige boligtomter. 9. Stimulere til vedlikehold av gamle bygg, gjerne med ny bruk. 10. Benytte mulighetsrommet for å utvikle botilbud. Relevante tiltak ved andre samfunnsområder: Tiltak i «Befolkningsfakta og vekst» Tilrettelegge for attraktive boligfelt og varierte boligtyper. Ha nøkkelklare leiligheter og byggeklare tomter. Utvikle strategi for bosetting av arbeidsinnvandrere og folk som pendler til kommunen. Informere og oppfordre innbyggere til kunnskapsbaserte valg når det gjelder folkehelse, miljø og estetikk. Tiltak i «Tjenester i kommunal organisasjon» Gjøre offentlige bygg og steder mer attraktive. Følge opp arbeidet med helsefremmende og forebyggende tiltak. Jobbe for miljøsertifisering i enhetene. Sørge for at estetikk innarbeides i organisasjonen som et sentralt begrep. Tiltak i «Sikkerhet og beredskap» Plassere bygninger og anlegg slik at de ikke utsettes for flom, stormflo, ras og skadevind

22 Generelle tilskuddsordninger Det boligpolitiske feltet har en mengde finansieringsalternativer for innbyggere med forskjellig økonomi og livssituasjon. Noen av de statlige står i oversikten under. Husbankens tilskuddsordninger Grunnlån Husbankens grunnlån skal være et tillegg til finansiering av boliger og sørge for god oppgradering av eksisterende boliger. Grunnlån kan benyttes til oppføring av nye boliger. Det blir stilt krav til kvalitet, miljø og univers ell utforming. Grunnlån Utbedring Ved hovedombygging gjelder de samme k ravene ved universell utforming og miljø/energi som for nybygg. V ed annen utbedring krever Husbanken at utbedringsarbeidene har vesentlige elementer både av universell utforming og tiltak innenfor miljø/energi, og at de inngår i en helhetlig plan. Ved utbedring kan grunnlånet utgjøre inntil 100 % av de utbedringskostnadene Husbanken godkjenner. Startlån Startlån er et boligsosialt virkemiddel som bidrar til at flere kan etablere seg og bli boende i egen eid bolig. Kommunene skal prioritere vanskeligstilte grupper i sitt arbeid med startlån. Hver enkelt kommune skal tilpasse bruken av startlån til egen sosial boligpolitikk og prioritere startlånmidler til vanskeligstilte i kommunen. Bostøtte Bostøtte skal bidra til å redusere boutgifter for husstander m ed lav inntekt. Husbanken og Kommunen samarbeider om bostøtteordningen, og det er kommunen som har all kontakt med søkere. Sammenheng mellom lover, planverk og ordninger Når en knytter de forannevnte lovene sammen med lokalt planverk og generelle tilskuddsordninger, blir kommunens boligpolitiske utfordring ganske tydelig. Det dreier seg kanskje om å være «på høyden» med en rekke oppgaver. Utfordringen lar seg formulere med følgende spørsmål: - Hva består dagens boligfremskaffelse av, inklusive boligtyper og omfang? - Hvilket fremtidig boligbehov har forskjellige målgrupper i befolkningen? - Hvilke boligtyper er aktuelle, inklusive funksjonalitet, finansiering og lokalisering? - Bistås vanskeligstilte med dagens organisering i tilstrekkelig grad med anskaffelse av ny eid eller leid bolig, eller for å beholde eksisterende? - Hvilke andre organiseringsformer kan gi arbeidet med akutt, midlertidig og permanent boligtildeling et bedre løft enn dagens organisering? - Er det kjente boligrelaterte problemer av individuell, gruppevis og/eller samfunnsmessig karakter innenfor kommunens grenser? - Hvilke forebyggende eller avbøtende tiltak er aktuelle på boligrelaterte problemer av individuell, gruppevis og/eller samfunnsmessig karakter? Det er viktig at Husbankens tiltaksordninger får et vesentlig fokus tidlig i prosessen

23 Mål Hensikt Hensikten er å vurdere innbyggernes behov for boliger. Det innebærer kartlegging av forskjellige målgruppers behov for ulike boligtyper med funksjonalitet, omfang, finansiering og stedlig plassering. I tillegg er det ønskelig å belyse flere aspekter ved kommunens arbeid. Bakgrunn for planen finnes i lovverk, lokale planer og generelle tiltaksordninger. Resultatmål Det boligpolitiske feltet skal styrkes ved å legge forskning, ny kunnskap og innbyggernes behov til grunn for sin utvikling. Planen skal kjennetegnes av forsvarlighet og ny tenkning, være bærekraftig samt fremme folkehelse, miljø og estetikk. Strategier a) Planen tar utgangspunkt i dagens boligfremskaffelse og har en vurdering av forskjellige målgruppers boligbehov med særlig vekt på vanskeligstilte. De ulike boligtypene belyses med funksjonalitet, omfang, finansiering og lokalisering i et 4-års perspektiv, hvor både sentrum og bygdene er sentrale. Det nedfelles årlige krav for klargjøring av boligtyper, med adressert ansvar. b) Arbeidet med tildeling av boliger (akutte - midlertidige permanente) vurderes med utgangspunkt i dagens situasjon, og inneholder organisatoriske forslag som gir bedre kvalitet. c) Boligrelaterte problemer av individuell, gruppevis og/eller samfunnsmessig karakter vurderes med tilhørende forebyggende og reparerende løsninger. d) Planprosessen skapes ved aktiv medvirkning fra innbyggere, næringsliv, frivillige, politikere, kommunal administrasjon og andre offentlige instanser. e) Føringene fra kommuneplanens samfunnsdel tillegges vekt. Se figuren under. f) Resultatene fremstilles på en helhetlig og visuelt tilgjengelig måte. Det er viktig at Husbankens stønadsordninger får et vesentlig fokus tidlig i prosessen. Kommuneplanens samfunnsdel er en plan for hele samfunnet. Den berører alle samfunnsområder og innbyggere. Det er en grunnleggende plan som legger føringer for det boligpolitiske feltet på flere vis. Omtrent som i skissen under

24 Boligpolitiske stikkord fra Kommuneplanens samfunnsdel 6-24-

25 Gjennomføring Det foreligger trolig ikke noe krav om planprogram for arbeidet. Følgelig kan en politisk sak før og etter prosessen være tilstrekkelig. Saken vil da inneholde et grunnriss for prosessen. I tillegg bør vi varsle om start av arbeidet, mulighet for medvirkning, samt høring med formidling av resultat. Informasjon til relevante instanser Flere instanser har klare oppgaver innenfor det boligpolitiske feltet. Det gjelder blant annet næringsliv med banker, frivillige organisasjoner med Saniteten, statlige instanser som Husbanken, samt kommunale enheter som Bygg og Eiendom, NAV, Forvaltningskontor og Fosen Inkasso. Vi regner ikke med at alle instansene og gruppene blir aktive deltagere. Det er imidlertid vesentlig å vite hvem som må få informasjon. På det viset kan de selv vurdere å komme med innspill. Interessenter, berørte og samarbeidspartnere Informeres Berøres Involveres Offentlig politisk KST, FSK HOM, Eldreråd og Råd for funksjonshemmede X X X Offentlig administrativt Kommunal administrasjon X X X Husbanken X X X Fylkesmann X Fylkeskommune X Nabokommunen Leksvik X Privat næringsliv Banker X Entreprenører X Private organisasjoner og frivillighet Saniteten X X X Ungdomsråd X X Private personer Innbyggere X X X Unge etablerere X X Enslige X X Ungeetablerere X X Eldre med noe endrede behov X X Vanskeligstilte X X Arbeidsinnvandrere X X Flyktninger X X Avlastning for foreldre med funksjonshemmede barn X X Personer med akuttbehov X X Representant for barn og unge X Trolig blir en del av de forannevnte noe aktive i planprosessen. For å gjøre arbeidet på en helhetlig og lettfattelig måte, benytter vi samme tilnærming som i kommuneplanens samfunnsdel. Det vil si en faktaorientert og reflekterende arbeidsmåte som går over en viss tid. På det viset blir relevante instanser og innbyggere invitert til dialog om boligpolitikk

26 Styring- og ansvarslinje Kommunalt ansvar Nivå Navn Oppdragsgiver/eier Kommunestyre Styringsgruppe HOM Prosjektansvarlig Rådmann Strategigruppe Rådmannens utvidede ledergruppe Prosjektleder Medarbeider med relevant kompetanse Arbeidsgruppe Administrasjon Bygg og Eiendom - P.O.Foss Helse og omsorg - H.Karlsen NAV - A.Sagmo Forvaltningskontor - H. Fissum Rissa Utvikling - O.Aasan Plan, kart og miljø - S.Grimsrud Folkehelsekoordinator E.Støbakk Kommentarer til oversikten: Folkehelsekoordinator informerer og samkjører satsingsgruppa med ansvar for folkehelse, miljø og estetikk. Gruppa består som sagt av E. Støbakk, samt Heide og L.K. Hassel. Kommunikasjonsrådgiver veileder om fremstilling av materialet. Flere kommunale medarbeidere har deltatt på Husbankens seminar i 2015, blant annet Fosen Inkasso samt Plan, kart og miljø

27 Aktiviteter med tidsangivelse Milepæl Tidsrom Aktiviteter Aktører Metoder 1. Okt-Nov 2015 Forankre oppdraget Administrasjon, arbeidsgrupper Informere og ha dialog om forslaget til prosess 2. Des-Jan Kartlegge dagens og vurdere fremtidens: a)boligfremskaffelse, målgrupper og boligtyper b)tildelingsarbeid c)boligrelaterte problemer og løsninger 3. Feb-Mars Ha dialog med: d)innbyggere, næringsliv, organisasjoner, politikere, komm. adm og andre og politikere Flerfaglig arbeidsgruppe Ordfører, rådmann, prosjektleder og rådgivere Lage en oversikt over dagens situasjon med mulige framtidsforslag Informere, reflektere og motta innspill ift. lokale utfordringer 4. April Bearbeide innspill og vektlegge: e)føringer fra kommuneplanens samfunnsdel 5. Mai Lage en plan som styrker det boligpolitiske feltet og f)fremstille resultatene på en helhetlig og visuell måte 6. Juni Evaluere prosessen og resultatet samt saksbehandle planen i politiske utvalg Prosjektleder med arbeidsgruppe og satsingsgruppe Prosjektleder, arbeidsgruppe og satsingsruppe HOM, rådmannens utvidede ledergruppe, prosjektleder, samt arbeids- og satsingsgruppe 7. Juli-Aug Høring Relevante instanser og innbyggere 8 Sep-Okt Vurdere innsigelser og fremme planen politisk Saksbehandler og politikere Bearbeide oversikten over dagens situasjon og mulige framtidsutsikter Logisk refleksjon Refleksjon med fokus på utbedring av prosess og resultat Skriftlige innspill Muntlig dialog og skriftlige vedtak Planprosessen vil vare 8-12 måneder, avhengig av om høring for allmennheten og saksbehandling i utvalgene legges inn. På den ene siden kan man si at dette er veldig lang tid og at det bør være mulig å lage en boligpolitisk plan på mindre tid. På den andre siden så vet man at tid er vesentlig for å skape utvikling og et robust resultat

28 Ressurser Rissa kommune finansierer arbeidet innenfor ordinært driftsbudsjett og det vil bli brukt interne ressurser i prosjektledelsen. Flere kommunale ledere og medarbeidere deltar også i arbeidet. I tillegg forventer en at eksterne deltagere bidrar til prosessen i kraft av sine verv og stillinger. Suksessfaktorer Det er viktig å lykkes med å lage en boligpolitisk plan som legger forskning, ny kunnskap og innbyggernes behov til grunn for sin utvikling. Vi må også være bevisste på faktorer som fører til at resultatmål og strategier fullbyrdes samt at resultater fremstilles på en helhetlig og visuelt tilgjengelig måte. Følgelig vektlegges følgende faktorer: 1. Forankre oppdraget hos prosjektgruppe, rådmannens utvidede ledergruppe og politikere 2. Fremheve mål og strategier 3. Fokusere på alle relevante aspekter ved det boligpolitiske feltet 4. Skaffe fakta og lage fremtidshorisonter 5. Skape en engasjerende og interessant prosess 6. Bidra til kreativ og logisk refleksjon 7. Evaluere prosess og resultat Evaluering kan glemmes i en travel hverdag. Vi bør alltid ta oss tid til å spørre om målet ble nådd. Betydning Det boligpolitiske feltet blir styrket ved å legge forskning, ny kunnskap og innbyggernes behov til grunn for utviklingen. Når planen i tillegg kjennetegnes av forsvarlighet og ny tenkning, er bærekraftig samt fremmer folkehelse, miljø og estetikk, gagner det Rissas omdømme. Planen bidrar trolig også til at flere innbyggere får en tilpasset bolig og opplever «jordnære lykke»