KUNNSKAP OG VENNSKAP. Nyhetsbrev desember

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KUNNSKAP OG VENNSKAP. Nyhetsbrev desember 2014. www.namibiaforeningen.no"

Transkript

1 KUNNSKAP OG VENNSKAP Nyhetsbrev desember 2014 Foto: Sigrid Lindstad INNHOLD: Leder En bedre fremtid? Utfordringer innen utdanning av Sanfolket Damer og klær Høstens aktiviteter Bli med på tur til Namibia

2 2 PUUUUHH Et lettelsens sukk etter finansdebatten på Stortinget nylig. Det så lenge vanskelig ut etter at de to regjeringspartiene la fram sitt forslag til budsjett for neste år og foreslo å kutte antall land som Norge skal støtte fra 116 til 84. I og for seg er det ikke noe galt i det. Men ett av kriteriene for kuttene var statistikk. Mellominntektslandene ble foreslått kuttet ut. For oss betydde det både Namibia og Botswana. Ingen støtte til våre prosjekter fra NORAD utover en utfasingsperiode. Forskjellen mellom rik og fattig i f eks Namibia er blant de største i verden. Vi har nå konsentrert vårt arbeid mer til fordel for urbefolkningen og marginaliserte folkegrupper. Det vil San- og Himbagruppene. De bor ikke innenfor de landegrensene kolonistene i sin tid tegnet. De bor der levegrunnlaget var og dels er. Og de tilhører langt fra mellominntektsgruppene. Tvert i mot. Mulighetene for livsinntekt snarere minker enn øker. Her tror vi langsiktig satsing på tilpasset utdanning i samarbeid med nasjonale og lokale myndigheter i de to landene er løsningen. Uten støtte fra NORAD hadde vi måttet se oss om etter andre inntektskilder. Det er mulig, men ytterst vanskelig. Vi satte i gang det ene virkemiddelet vi hadde, nemlig lobbying. Både mot regjeringens to støttepartier og mot opposisjonen. Vi måtte få fram urbefolkningens vanskelige situasjon og den enda vanskeligere framtida deres dersom verden skulle glemme dem. Namibiaforeningen er knøttliten, men vi er likevel med på å gjøre dem synlige både lokalt og nasjonalt. Om det hjalp, vet jeg ikke, men det var en lettelse å høre Krf s Hans Olav Syversen melde fra talestolen under finansdebatten i Stortinget 1. desember, at humanitært arbeid og frivillig innsats IKKE skal være med i betraktningen når antall land skal reduseres. Geografi skal ikke være avgjørende for frivillig innsats. Det gjør at vi forsatt kan planlegge framover og håpe på en ny flerårig kontrakt med NORAD. En annen gledelig ting som Syversen nevnte i sin tale, var at det skal legges fram en egen sak senere for Stortinget der norsk bistand og eventuell reduksjon av antall land Norge skal konsentrere seg om, skal diskuteres. En slik prinsipiell diskusjon ser vi fram til. Tekst og foto: Sigrid Lindstad Namibiaforeningen er medlem av Innsamlingskontrollen. Namibia er et land i det sørlige Afrika, og grenser til Angola, Zambia, Botswana og Sør-Afrika. Landet har en lang og ugjestmild kyst til Sør-Atlanteren. Styreform: Republikk Hovedstad: Windhoek Folketall: ca 2 millioner Areal: km 2 (ca 2,5 x Norge) Off. språk: Engelsk Valuta: Namibiske dollar (1 N$ = ca 61 øre)

3 3 En bedre fremtid? SKILLS er studentenes bistandsprosjekt ved Høgskolen i Hedmark, og har hovedfokus på Namibia. Landet har en økende modernisering, likevel ønsker flere av stammene en tradisjonell levemåte. For å skape forutsetninger om valg av fremtid er det stort fokus på utdanning av den yngre generasjonen. SKILLS, i samarbeid med Namibiaforeningen, bidrar til muliggjøring av dette. I år reiste seniorrådgiver for internasjonalisering, Trygve Hermansen, sammen med Sandra Høines og Ulrikke Thomsen som representanter for studentmassen fra høgskolen. Behov for utdanning Dagens samfunn i Namibia er preget av en utvikling hvor befolkningen velger å leve på tvers av stammer. Selv om noen velger å leve på tradisjonelt vis, bosetter mange seg i tilknytning til byer. Dette kan by på kommunikasjonsproblemer som følge av stammenes særegne språk. Det offisielle språket etter frigjøringen er engelsk. Utdanning og språkferdigheter er med andre ord en grunnleggende faktor for å eventuelt kunne gå fra en tradisjonell til en moderne livsstil. I kjølvannet av moderniseringen er det også et økende behovet for å bevare og videreføre tradisjonelle kunnskaper og ferdigheter. Dette er derfor satt på dagsorden i utdanningsløpet, med tiltak som for eksempel parent-teacher ordningen hvor foreldre viderefører sin kunnskap. Utfordringer og utvikling Under årets studietur observerte studentene et stort behov for å forebygge frafall underveis i studieløpet. En vesentlig faktor i det forebyggende arbeidet er å øke foreldrenes forståelse for betydningen av skolegang. For å sikre barnas utdanning avhenger dette blant annet av bedret kommunikasjon og opplysning av utdanningens hensikt. Andre foreldre holder barna igjen til fordel for hjelp hjemme i landsbyene. Dette synliggjøres ytterligere etter trinn tre i landsbyskolene, når barna blir nødt til å flytte for å få videre skolegang. Skolene skal i prinsippet dekke kost og losji for barna, men i tidsrom preget av dårlig kommunikasjon, mangel på materiell eller lignende kan det oppstå perioder med mangel på mat. Dette fører til at barna blir hjemme, hvor de har tilgang på mat. En annen faktor i det forebyggende arbeidet er ønsket om å utvide utdanningstilbudet til klasse syv for å forbygge frafall ved flytting. Seniorrådgiver for internasjonalisering ved Høgskolen i Hedmark mener også at hjelp til selvhjelp er et viktig moment å vektlegge i det fremtidige arbeidet. Tross for stor utvikling hos flere av prosjektene, opplevde vi likevel prosjekter som hadde stagnert. Dette skyldes hovedsakelig at stammemedlemmene ikke har tatt eierforhold til prosjektene, men forventer at prosjektlederne til enhver tid skal følge opp behovene som eventuelt skulle oppstå. Utvikling av prosjektene Arbeidet foregår i hovedsak i to regioner og nåværende prosjektledere får stadig større ansvarsområder. Videre utviklingen av prosjektene avhenger derfor av rekruttering av personer med lignende engasjement. Etter oppholdet ser vi at det er nødvendig for Skills-styret å ha større fokus på oppfølging som en del av prosjektutviklingen. Med grunnlag i dette vil tilreisende studenter i tiden fremover i større grad kunne bidra med synspunkter og beslutning om hvilke tiltak som skal gjennomføres. Som bidragsytere er det lett å gå inn med et brennende engasjement for å hjelpe, men det er vel så viktig å bevare befolkningens integritet slik at man ikke umyndiggjør den. Med et kritisk syn for hvordan man kan bedre prosjektarbeidet vil man forhåpentligvis i større grad hjelpe samfunnet til å hjelpe seg selv. Å få anledning til å bidra på denne type prosjekt er ikke bare utfordrende, men også svært interessant og lærerikt som student. Dette er en unik mulighet for å overgå egne grenser, og ikke minst treningsarena for kritisk tenkning og kreativ utvikling. Denne type læring og personlig utvikling er ikke å finne i klasserommet, den kan kun oppnås gjennom erfaring og samhandling med andre mennesker. Sandra Høines og Ulrikke Thomsen

4 Utfordringene innen utdan for Sanfolket i det sørlige A 4 Jennifer Hays har i flere år forsket på San befolkningen i Namibia og Botswana. Hun har konsentrert forskningen sin rundt formell utdanning, tradisjonell kunnskap og livsforholdene. I en artikkel som Namibiaforeningen har fått fra henne skriver hun om Sanfolkets utfordringer innen utdanningssystemet på grunn av holdninger, kultur og naturgitte forhold. Her er et sammendrag av denne artikkelen: Sanfolket bor stort sett i Kalahariørkenen i Botswana og Namibia pluss noen bosettinger i Angola, Sør-Afrika, Zambia og Zimbabwe. San inneholder flere etniske og språklige grupper. Hays begrenser seg i denne artikkelen mest til undersøkelser i Namibia. Som urfolk over hele verden, står San samfunnet overfor drastiske, sosiale endringer, ekstrem marginalisering og fattigdom. Tradisjonelt var de jegere og samlere, men i dag er de småskala agro-pastoralister, gårdsarbeidere eller får statsstøtte. I de fleste steder er jakt nå ulovlig. Men jakt og sanking er fortsatt med i mønsteret som definerer Sanfolket kulturelt. Dieckmann, Thiem, Dirkx og Hays publiserte i 2014 en en større rapport kalt «Scraping the Pot: the San in Namibia two Decades after Independence». Her identifiseres faktorer som bidrar til ekstrem fattigdom for Sanfolket: manglende tilgang til jord og til produktive ressurser, diskriminering og stigmatisering av kultur, begrenset politisk representasjon, deltakelse og konsultasjon, og svært lavt utdanningsnivå. Selv om det er mange frivillige organisasjoner og statlige kontorer som tar opp disse bekymringene, er det en mangel på en helhetlig strategi for utvikling og en mangel på koordinering mellom involverte aktører. Svært ofte er Sankulturen ikke tatt hensyn til i prosessen med oppbyggingen og gjen-

5 5 ning frika nomføringen av prosjektene. Generelt sett er Sanfolket lite med i de beslutningsprosessene som angår dem. Mange Sanfolk ser likevel det formelle utdanningssystemet som deres beste håp om å få tilgang til større økonomiske muligheter og til å få kontroll over egne liv. Dessverre viser praksis stort frafall i den offentlige skolen. Svært få San studenter oppnår nivåer innen utdanning som vil tillate dem å bedre økonomisk status eller delta i økonomiske og politiske prosesser i de landene de bor i. Sanfolket opprettholder et verdensbilde som stammer fra sosial organisering og kostholdstrategier knyttet til en jakt- og sankingslivsstil. Disse inkluderer en dyptgripende, egalitær etikk, en ikke-hierarkisk tilnærming til sosial organisering og til forskjeller i disiplinære strategier når det gjelder undervisning og tidsstyring. Forsøk på å bare inkludere San-elever i de eksisterende systemene har vist seg å være ineffektive. I Botswana anerkjenner regjeringen ikke spesifikke etniske grupper. Det er derfor ikke tall som viser deltakelsen av San barn i den offentlige skolen. En fersk undersøkelse i Namibia viser at 50 % aldri hadde gått på skole, 90 % av de som hadde gått på skolen hadde falt ut før de fikk vitnemål. Offentlig statistikk viser at innmeldingen av San-elever ligger langt under gjennomsnittet. Tallet synker fra 67 % i klassetrinn 1-3, 22 % i klassetrinn 4-7, 6 % i 8-9 klasse og mindre enn 1 % på senior videregående nivå. Sanfolk selv oppfatter dette som et hinder for å forbedre sin økonomiske situasjon og å oppnå en mer lik sosial og politisk status. Blant hindringene nevnes økonomi selv om San-elever og andre marginaliserte grupper er fritatt fra skolepenger. Utgifter til skoleuniform, materiale, toalettsaker og sengetøy er nevnt som grunn til at elvene dropper ut. Dessuten gjør undervisningen at barna ikke kan delta i inntektsgivende arbeid hjemme. I tillegg, fra 4. klassetrinn må fleste av San-elevene forlate hjemmene og bo på internat, som kan være skremmende i en så tidlig alder. Språk representerer en andre stor barriere; mangelen på morsmålslærere og lærebøker er stor. Tradisjonell sosialisering og pedagogisk praksis i San avviker betydelig fra de «vestlige» metodene som benyttes i de formelle utdanningssystemene. San-tradisjonen tolerer ikke aggressiv oppførsel eller konkurranse. De fleste lærer ved å observere; de følger foreldrene og får på den måten detaljert og integrert kunnskap om planter og dyr. Skolepensumet aksepterer ikke denne tilnærmingen noe som fremmedgjør undervisningen for San-elevene; videre lærer andre elever heller ingenting om San-samfunnet og deres rike kultur. Denne dynamikken resulterer i at svært få San-elever lykkes i å kvalifisere seg til høyere utdanning til tross for støtte fra mange forskjellige institusjoner. Det gjør at de ikke kan konkurrere i det formelle arbeidsmarkedet, at de blir sårbare økonomisk, at de opplever store vanskeligheter i tilgangen til informasjon og rettigheter. Hays anbefaler tre tiltak for å bedre situasjonen for Sanbefolkningen: 1. Forbedre gjennomføringen av eksisterende politikk 2. Skape et innbydende læringsmiljø for San i den offentlige skolen 3. Utvikle og styrke alternative tilnærminger til utdanning. Foreløpig er NAMAS den organisasjonen som gjør en innsats fra alle tre vinklingene. I det siste tiåret har NAMAS støttet utdanningstiltak for Nyae Nyae Sanfolket. NAMAS har jobbet tett med den namibiske regjering for å forbedre de pedagogiske alternativene og gjøre dem tilgjengelige for Nyae Nyae-samfunnet med blant andre støtte til morsmålsundervisningen. Med sterkt fokus på samfunnsdeltakelse, tett oppmerksomhet på den lokale dynamikken og en vilje til å samarbeide med nasjonale aktører, er NAMAS et viktig eksempel på «beste praksis» for en utviklingsorganisasjon og donor. Slik støtte er avgjørende for utviklingen av hensiktsmessige, pedagogiske alternative for Sansamfunnene i hele det sørlige Afrika, skriver Jennifer Hays. Tekst: Sigrid Lindstad. Foto: Olav Osland

6 6 Damer og klær Fin hårsveis Tre klesbevisste damer Alle er vi opptatt av utseende uansett hvor vi bor. At det gjelder for de mer tradisjonelt kledde afrikanske damene er jo egentlig ikke så rart. Vi har kanskje aldri sett etter. Veldig mange i offentlig jobber og mange ungjenter kler seg vestlig. De er ikke så interessante i denne sammenhengen med unntak av hårsveisen. Akkurat nå har det store flertallet av jenter og voksne damer lange, tynne fletter som de får satt opp til de vakreste frisyrer. Timesvis tilbringes hos frisøren, som forlenger hver lille flette og danderer dem i kreative topper eller hestehaler. Rene kunstverk som varer minst tre uker. De krølltoppene vi så tidligere, sees nesten ikke nå. Himbadamene har hatt oppsatt hår bestandig. De gnir inn håret i en «lotion» lagd av blant annet fett og knust, rød sandstein. Denne «lotionen» bruker de også på hele kroppen. Tidligere lagde de den sjøl, men nå kjøpes den på butikken. Klærne deres er opprinnelig lagd av geiteskinn. Geita er jo livsinntekta deres, og alt utnyttes. Sjøl pynten på toppen av hodet er kunstferdig lagd av geitemage, sies det. Moten hos himbadamene er smykkene de lager og pynter seg med. Og «alle» har en liten pose rundt halsen til mobiltelefonen. Geitskinnet erstattes etter hvert av vanlig stoff, og skjørtet blir litt lengre. Særlig i byen, dvs Opuowo. Jeg har til og med hørt at noen er observert med bh!! Det kan jeg ikke bekrefte. Hererodrakta stiger i popularitet. Denne drakta som er inspirert av Victoriatida da krinoliner var populære. Hodeplagget med horn skal hedre kvegflokken som er livsinntekta og stoltheta deres. Nå viser det seg at ikke-herero damer også bruker slike drakter bare fordi de liker det! (Kan det være en parallell vi ser i bunadbruken her hjemme. Ikke alle har tilknytning til den bunaden de har.) I et tilfelle snakket jeg med ei dame som egentlig er Himba, men som kler seg i hererodrakt!! I den varmen!! Kommer disse spesielle draktene til å overleve presset fra den vestlige kulturen? Jeg tviler. Men det skulle vært flott å møte ei himbakledd dame som kontorsjef på f.eks. skattekontoret!! Tekst og foto: Sigrid Lindstad NEI svarte Himbamannen. Vi Himbaer bruker ikke sånt. Spørsmålet var om han ikke burde kjøpe seg undertøy når han nå skulle legge ut på tur til en miljøkonferanse i Nigeria. Nei da så! Han og en kollega bega seg ut på flyplassen der vår mann ble stoppet i sikkerhetskontrollen. Vår mann var kledd som himbaer skal, nemlig i skjørt holdt oppe med et belte. Kontrolløren krevde nå at han skulle ta av seg beltet og legge det i boksen sammen med det andre som skulle gjennomlyses. Nei!! Ingen protest hjalp. Den nakne sannhet kom fram, og kulturkollisjonen var et faktum. Det er ikke alltid enkelt å kombinere tradisjonelt og moderne levesett. Men Daniel, tidligere styreleder i HIPO og kollega her, lo godt og lenge, fortalte han. Himbamannen før avreise

7 7 Høstens aktiviteter Høsten er ofte en travel periode for Namibiaforeningen med mange forskjellige aktiviteter. I høst var vi med på «Aktiv for andre», et felles løpe-opplegg for skolene i Elverum, der skolene linket seg til sin organisasjon. Melåsberget, Lillemoen og Søbakken løp inn rundt kr til oss. Ellers hadde vi en namibisk entreprenørskaps-delegasjon på besøk i Sogndal, for å få ideer til utvikling av faget opp til klasse 12. Videre Brjørn Trumet hadde vi besøk av den (t.h.) ble årets namibiske ambassadør Internasjonale Morina Muuondjo til Elverumsing Norden. Prisen til «Internasjonal Elverumsing 2014» ble delt ut til Bjørn Trumet, en pensjonert politimann som har jobbet for norsk engasjement i internasjonale politioperasjoner i en årrekke. Og vi arrangerte vår tradisjonelle afrikanske aften på Glomdalsmuseet, der Jackson og Friends spilte opp. Utenom det hadde FN-sambandet et innlegg om status for tusenårsmålene. Tekst og foto: Olav Osland Entreprenørskap delegasjon på plass i Sogndal Afrikanks aften med Jackson og friends Aktiv for andre Ambassadør fra Namibia på besøk i Elverum UNAM lektorer og entreprenørskapslærere på skolebesøk i Førde.

8 8 Interessert i Namibiatur høsten 2015? Bli med på rundreise i Namibia fra 30. september til 15. oktober Reiseleder er Birgit Andresen. For mer informasjon, ta kontakt med: Birgit Andresen, tlf , Merethe Johnsen, tlf , Informasjon kommer etterhvert også på egen facebook-side og på Takk for fantastisk innsats i år også, av alle som legger ned frivillige arbeidstimer i Namibiabutikken Takk også til lokalbefolkningen som leverer en stor mengde brukte klær og andre ting. HJELP OSS Å HJELPE - MELD DEG SOM SKOLEFADDER Namibiaforeningen driver skolefadderordning i forbindelse med noen av våre prosjekter. Vi er en liten, men effektiv utviklingsorganisasjon. Meld deg på du og, så får informasjon direkte fra felten. Kun kr 200 per måned. Sammen gjør vi store ting, og prosjektene dreier seg kun om utdanning i forskjellige felt. KRYSS AV DATA PÅMELDING Tidl. giver KATEGORIER: Individuell NOK 200,- pr. mnd. Familie NOK 400,- pr. mnd. Bedrift/institusjon NOK 500,- pr. mnd. Skoleklasse NOK 500,- pr. mnd. Navn: Adresse: Vi sender deg avtalegiroskjema for utfylling. Sendes til: Namibiaforeningen, P. Boks 369, 2403 Elverum eller Spørsmål kan stilles til: og/eller Kontaktinformasjon: Postadresse: Pb 369, 2403 Elverum Besøksadresse: Sven Morens veg 7, 2408 Elverum Telefon Kontor/gjestehus i Windhoek: Telefon Olav Osland, daglig leder Tlf Vidar Wie Østlie, økonomiansvarlig Tlf KUNNSKAP OG VENNSKAP

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Kunnskap og Vennskap. -Status på prosjektene i Namibia - Elever hjelper elever - - bildereferat fra Ildbarna og den store strutsekrigen -

Kunnskap og Vennskap. -Status på prosjektene i Namibia - Elever hjelper elever - - bildereferat fra Ildbarna og den store strutsekrigen - Kunnskap og Vennskap Nyhetsbrev 3-2010 1980-2010 www.namibiaforeningen.no -Status på prosjektene i Namibia - Elever hjelper elever - - bildereferat fra Ildbarna og den store strutsekrigen - 2 Leder Det

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Disposisjon Utgangspunkt og målsetning for kunnskapsoversikten

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2014. Hei alle sammen og takk for en flott måned preget av mye fantastisk kjekk lek som har ført til mye LÆRING og vennskaps dannelse. Denne måneden har vennskap

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden U-vett Universitetets videre- og etterutdanning Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden 2008 2010 Utfordringene og fremtidige handlingsvalg De mest sentrale utfordringene for U-vett er -

Detaljer

Årsmelding 2013. www.namibiaforeningen.no «KUNNSKAP OG VENNSKAP»

Årsmelding 2013. www.namibiaforeningen.no «KUNNSKAP OG VENNSKAP» Årsmelding 2013 www.namibiaforeningen.no «KUNNSKAP OG VENNSKAP» Styrets beretning En viktig sak som har preget styrets arbeid dette året, er prosessen med å spisse programaktiviteten til Namibiaforeningen.

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

22 V e r k t ø y k a s s a N R 3 2 0 0 6

22 V e r k t ø y k a s s a N R 3 2 0 0 6 22 V e r k t ø y k a s s a N R 3 2 0 0 6 Syng og sans med kort! Det startet med at William på to år kom hjem fra barnehagen og sang «Bæ, bæ, lille lam» til et illustrert sangkort. En genial idé, tenkte

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

ER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE?

ER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE? ER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE? Baselineundersøkelse om norske videregående elevers holdninger til globale temaer Rapport SEPT/2015 OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen tar for seg holdningene og handlingene

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE NOVEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE NOVEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE NOVEMBER November-sangen: (mel: den gamle nissen) November er så trist og grå, men nyttig likevel for nå må barna tenke på, å lage moro selv! VURDERING: Grønt-flagg I oktober

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Styret i Berg montessoriforening. 9385 Skaland 13.01.2015 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Berg montessoriforening eier skolebygget til Berg montessoriskole

Detaljer

Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB)

Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB) Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB) Først vil jeg berømme helse- og sosialkomiteen for initiativet til dette seminaret. Vi hadde allerede satt på vår agenda at

Detaljer

Søknadsskjema Ny Generasjon-Trainee

Søknadsskjema Ny Generasjon-Trainee Søknadsskjema Ny Generasjon-Trainee Skoleåret 12/ 13 Innhold - Introduksjon til trainee og praktisk info - Søknadsskjema (side 1-7) - Anbefalingsskjema for leder (side 8-11) - Anbefalingsskjema for venn

Detaljer

HVORDAN REKRUTTERE FLERE KVINNER TIL BRANNVESEN? Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

HVORDAN REKRUTTERE FLERE KVINNER TIL BRANNVESEN? Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar HVORDAN REKRUTTERE FLERE KVINNER TIL BRANNVESEN? 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar STATUS TBRT 350 ansatte hvorav 40 kvinner - 6 ber heltid - 4 ber deltid - 9 forebyggende - 7 feiere -

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

Et bærekraftig Telemark

Et bærekraftig Telemark KART INTERNASJONAL STRATEGI 2010-2015 Internasjonal strategi for Telemark fylkeskommune er et styringsdokument som beskriver mål og strategiske prioriteringer for fylkeskommunens internasjonale virksomhet

Detaljer

Duakwa FAbUs misjonsprosjekt

Duakwa FAbUs misjonsprosjekt Duakwa FAbUs misjonsprosjekt 1. Duakwa er FAbUs misjonsprosjekt i tre år fra 2013-2015. 2. Hva synes du om navnet? 3. Duakwa er egentlig en landsby i Ghana og navnet betyr å spire frem. 4. I landsbyen

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Bente Aasheim (Animasjon i skolen) Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Samarbeid mellom foreldre og barnehage. Thomas Nordahl

Samarbeid mellom foreldre og barnehage. Thomas Nordahl Samarbeid mellom foreldre og barnehage Thomas Nordahl 26.11.12 12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig gpå internasjonale

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Hvorfor......Steinerskolen?

Hvorfor......Steinerskolen? Hvorfor......Steinerskolen? ...læring oppstår i samspill mellom mennesker... Steinerskolen - en helhetlig skole Steinerskolen har som mål å utvikle hele mennesket. Skolens pedagogiske idé tar hensyn til

Detaljer

Halvdan Skard. Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005

Halvdan Skard. Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005 Halvdan Skard Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005 I internasjonale fora snakkes det ofte om den nordiske modellen; om velferdsstaten, eller velferdssamfunnet. Om de godene denne modellen innehar i

Detaljer

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange.

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Den andre dagen av professor Tom Tiller Skolen brenner Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Skolen har tatt utvendig fyr. Et enda større problem er det når skolen setter

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! www.greaker.vgs.no Velg språk! Du som leser dette, står antagelig overfor flere viktige valg: Skal jeg velge fransk, spansk eller tysk som fremmedspråk?

Detaljer

2.3 Delelighetsregler

2.3 Delelighetsregler 2.3 Delelighetsregler Begrepene multiplikasjon og divisjon og regneferdigheter med disse operasjonene utgjør sentralt lærestoff på barnetrinnet. Det er mange tabellfakta å huske og operasjonene skal kunne

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

EGET FREMTIDSVALG VIRKER!

EGET FREMTIDSVALG VIRKER! EGET FREMTIDSVALG VIRKER! - Tilpasset utdanning gir San-ungdom en fremtid Namibiaforeningens søknad Operasjon Dagsverk 2014 Vi ønsker å forbedre utdanningsnivåene til minst 10 000 San-ungdommer i Namibia,

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere!

Kjære Nytt Liv faddere! Kjære Nytt Liv faddere! Da er det tid for fadderbrevet for Mai måned. Som vanlig har det vært mange ting som har skjedd. Her er noe av det Som dere sikkert har fått med dere, gjennom de siste fadderbrevene,

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT FOR NAMIBIAFORENINGEN 2012-2014

STRATEGIDOKUMENT FOR NAMIBIAFORENINGEN 2012-2014 STRATEGIDOKUMENT FOR NAMIBIAFORENINGEN 2012-2014 INNLEDNING Et bredt folkelig engasjement førte til at Namibiaforeningen ble stiftet i 1980. Foreningen ble raskt en solidaritetsorganisasjon og senere en

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Åfjord Næringsforening

Åfjord Næringsforening Åfjord Næringsforening nytt fra næringsliv i Åfjord Plansmia er i gang! Åfjord Næringsforening Telefon: 72 53 15 00 Fax: 72 53 15 01 Web: E-post: Adresse: www.aanf.no post@aanf.no Næringstorget, 7170 Åfjord

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME Fjære ungdomsskole Våren 2010 1 En prinsipiell tilnærming: skolens ordensreglement (innledning) Skolen er elevenes, lærernes og andre ansattes daglige arbeidsplass.

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Vokste opp uten bøker

Vokste opp uten bøker http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/article237690-9991.html Vokste opp uten bøker Hashem Jafari hadde knapt nok sett en bok da han flyktet fra Afghanistan som 14-åring for å unnslippe Taliban.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Interkulturell kompetanse og global bevissthet FORSKNING PÅ LÆRERSTUDENTER I PRAKSIS I NAMIBISKE SKOLER

Interkulturell kompetanse og global bevissthet FORSKNING PÅ LÆRERSTUDENTER I PRAKSIS I NAMIBISKE SKOLER Interkulturell kompetanse og global bevissthet FORSKNING PÅ LÆRERSTUDENTER I PRAKSIS I NAMIBISKE SKOLER Klasserommet lærerne og lærerutdanningen Økt diversitet i norske klasserom også økt etnisk mangfold

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Kjære faddere og støttespillere

Kjære faddere og støttespillere Kjære faddere og støttespillere Nå står påsken for tur her hjemme og mange av oss ser frem til å markere høytiden. I Norge har vi tradisjon for å dra på påskefjellet sammen med familie og venner. På denne

Detaljer

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser Faglig påfyllstime La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser 1 2 Misforstår lett (la oss se på et eksempel) 3 Vi skal spise bestemor. 4 Vi skal spise, bestemor. 5 Ulike veier inn

Detaljer

www.namibiaforeningen.no «KUNNSKAP og vennskap»

www.namibiaforeningen.no «KUNNSKAP og vennskap» Årsmelding 2007 www.namibiaforeningen.no «KUNNSKAP og vennskap» Styrets arbeid i 2007 Styret har hatt seks møter i 2007. Viktige saker har blant annet vært ny lønnsinnplassering for foreningens ansatte,

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker elevers læring?

Hvilke faktorer påvirker elevers læring? Hvilke faktorer påvirker elevers læring? Mona Røsseland Doktorstipendiat Universitetet i Agder Internasjonale sammenligninger TIMSS: Trends in Mathematics and Science Study - (hvert fjerde år med elever

Detaljer

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Prosjektet ser på hele studieløpet fra

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn.

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Skille seg? Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Linda var syv år og Tobias var tre. Allerede før de fikk barna hadde

Detaljer

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 1/2016 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtall

Detaljer

OECD Programme for International Student Assessment 2006

OECD Programme for International Student Assessment 2006 OECD Programme for International Student Assessment 2006 Norge Hovedundersøkelsen PISA 2006 Dato / / 2006 Dag Måned SKOLESPØRRESKJEMA Bokmål 523 Institutt for Lærerutdanning og Skoleutvikling UNIVERSITETET

Detaljer