Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus"

Transkript

1 Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus Undersøkelse blant arkitekter og rådgivende ingeniører oktober 2012 Oppdragsgiver: Lavenergiprogrammet

2 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: Utvalg: Å kartlegge kjennskap og kunnskap omkring temaet lavenergi og passivhus for arkitekter og rådgivende ingeniører oktoberl 2012 CATI - telefonintervju 400 Utvalgene er trukket fra bedriftsdatabasen Bizweb. Vi hadde som målsetting å intervjue arkitekter og rådgivende ingeniører. Målsettingen var å intervjue 200 innen hver av disse målgruppene. Totalt omfatter utvalget 400 intervju. Gjennomføringen av intervjuene ble gjort på den måten at vi ringte bedrifter innen bransjene Arkitektvirksomhet og Byggteknisk konsulentvirksomhet. Så spurte vi etter en person i bedriften som tilfredsstilte kriteriene for yrke og funksjon, dvs. arkitekt eller rådgivende ingeniør ingeniør som jobber med prosjektering av bolig og/eller yrkesbygg. Det ble intervjuet 200 i hver av de to gruppene. Det ble ikke satt noen grense for antall ansatte i virksomhetene vi ringte til. Vekting: Feilmargin: Oppdragsgiver: Kontaktperson: Respons Konsulent: Prosjektnummer: Resultatene er vektet der vi presenterer tall for alle gruppene samlet. Disse er da vektet utfra hvor stor den enkelte bransjen er i Norge. Resultatene for hver enkelt gruppe er ikke vektet. Resultatene innenfor de ulike gruppene må tolkes innenfor feilmarginer på +/- 2,9 4,8 prosentpoeng for resultatene fra alle grupper samlet. For de ulike målgruppene er feilmarginene større og resultatene bør tolkes innen feilmarginene +/- 4,1 6,9 prosentpoeng. Lavenergiprogrammet Solveig Irgens Idar Eidset

3 Innhold Innhold... 3 Sammendrag... 4 Innledning... 5 Innledende opplysninger... 6 Involvering i byggeprosjekter på passivhusnivå og rehabiliteringer på nytt forskriftsnivå... 7 Organisert opplæring/kursing Måling av lekkasjetall Kunnskap om passivhus Kunnskap om beregning av energibehov Kunnskap om energieffektivisering og rehabilitering Oppsummering av kunnskapsspørsmålene om passivhus og energieffektivisering Bruk av energiberegningsverktøy ved prosjektering Behov for mer kompetanse innen tema energi Vurdering av egen kompetanse

4 Sammendrag I denne undersøkelsen har vi hatt fokus på hvilken kjennskap, kunnskap og kompetanse arkitekter og rådgivende ingeniører har på feltet passivhus og energieffektivisering. Hovedtrekkene i resultatene kan oppsummeres i følgende hovedpunkter. Et mindretall av arkitektene og de rådgivende ingeniørene i undersøkelsen har vært involvert i byggeprosjekter på passivhusnivå i løpet av de siste to årene. Ser vi alle gruppene samlet, finner vi at 34 % har deltatt i ett eller flere slike prosjekter siste to år. Det er imidlertid en større andel som har vært involvert i rehabiliteringer på nytt forskriftsnivå eller bedre. Her svarer 59 % at de har vært involvert i ett eller flere slike prosjekter siste to år. På spørsmål om hvor stor andel av oppføringer av nybygg og større rehabiliteringer man har vært med på som det har vært målt lekkasjetall ved det siste året, svarer 35 % at dette har vært gjort i mer enn halvparten av prosjektene. 3 av 10 oppgir at dette ikke har vært målt i noen av tilfellene, mens 7 % er usikre. Det er de rådgivende ingeniørene som i størst grad har vært involvert i prosjekter der lekkasjetall er blitt målt i mer enn halvparten av tilfellene (44 % mot 24 % blant arkitektene). Samlet for arkitektene og ingeniørene har 68 % deltatt i organisert læring eller kursing de siste to årene og 36 % har deltatt i organisert opplæring knyttet til temaene lavenergi, passivhus, energirehabilitering, fornybar varme og/eller energieffektiv belysning/utstyr. De vanligste oppleggene for kursing og opplæring er kurs i regi av bransjeorganisasjoner, samt organisert opplæring i bedriften. Det er spesielt blant ingeniørene at det siste er vanlig. Mangel på tid er den største utfordringen i forhold til å kunne delta på organisert opplæring, noe 38 % peker på. Også kostnader knyttet til dette blir nevnt av en del (20 %). For å måle kunnskapen på området passivhus og energieffektivisering stilte vi til sammen 12 utsagn der vi ba dem si om dette stemte eller ikke. Dette avslører at kunnskapen om temaene de tar opp er variabel, og i noen tilfeller mangelfull. Av de 12 påstandene svarer en i gjennomsnitt riktig på 6,4 av dem, altså litt over halvparten. Blant arkitektene er gjennomsnittlig antall riktige svar 7, mens tilsvarende for de rådgivende ingeniørene er 6,2. På spørsmål om hvilke av sju ulike områder innen temaet energi, man ønsket mer kompetanse på oppgir over halvparten av både arkitektene og ingeniørene at de ønsker mer kompetanse på fem av de sju områdene. Dette indikerer at ikke bare er behovet for kompetanseheving til stede, men også at viljen til kompetanseheving på disse områdene er stor. De ulike gruppene ble bedt om å vurdere sin egen kompetanse på de samme sju områdene. På en skala fra 1-10, plasserer de fleste seg rundt eller litt i underkant av midten på de fleste av områdene. Dette indikerer at det er behov for en styrking av kompetansen innen områdene energieffektivisering og passivhus både blant arkitekter og rådgivende ingeniører. 4

5 Innledning Denne undersøkelsen er gjennomført som en telefon- undersøkelse i perioden oktober Utvalget er trukket fra bedriftsdatabase Bizweb. For å nå arkitekter trakk vi ut virksomheter fra bransjekoden Arkitektvirksomhet. For å nå rådgivende ingeniører trakk vi ut virksomheter fra Byggeteknisk konsulentvirksomhet. For sistnevnte gruppe trakk vi også ut de største entreprenørvirksomhetene, dvs. de som har mer enn 100 ansatte. Vi hadde i utgangspunktet ingen begrensinger på antall ansatte i bedriftene, men siden enkeltmannsforetak utgjør relativt store andeler i disse bransjene, ble de større virksomhetene noe prioritert i intervjuingen. Likevel utgjør virksomheter med 1-2 ansatte 60 % av nettoutvalget, mens 27 % er virksomheter med 3-10 ansatte, og 13 % er virksomheter med 11 eller flere ansatte. Brutt ned på målgruppene, er 58 % av intervjuene i arkitektbransjen gjort i virksomheter med 1-2 ansatte, mens 35 % er gjort i virksomheter med 3-10 ansatte, og 7 % i virksomheter med mer enn 10 ansatte. Tilsvarende for bransjen som omfatter rådgivende ingeniører, er 62 % av intervjuene gjort i virksomheter med 1-2 ansatte, mens 21 % er gjort i virksomheter med 3-10 ansatte, og 17 % i virksomheter med mer enn 10 ansatte. Det er gjort 200 intervju i hver av de to målgruppene. For å kunne si noe samlet om disse gruppene, har vi vektet gruppene etter hvor store de to bransjene er i forhold til hverandre. Denne vektingen er gjort på basis av hvor mange virksomheter som er i de to bransjekodene vi har trukket utvalget fra. Siden vi hadde som et ekstra krav at de rådgivende ingeniørene måtte jobbe med prosjektering av bolig og/eller yrkesbygg, samtidig som vi under intervjuingen ekskluderte arkitekter som jobber som landskapsarkitekter o.l., har vi justert vektingen utfra hvor stor andel som falt fra pga. av disse kravene. Det vektede utvalget er basert på en 44/56 % fordeling i forholdet mellom arkitekter og rådgivende ingeniører. Nedenfor gjengis resultatene på spørsmålene både for begge grupper samlet (vektet) og brutt ned på den enkelte målgruppe (uvektet). I figurene er «rådgivende ingeniører» forkortet til «ingeniører». 5

6 Innledende opplysninger Innledningsvis i undersøkelsen stilte vi et par spørsmål for å si noe mer om hvilke områder respondentene arbeidet i. På spørsmål til de rådgivende ingeniørene om hvilket område man er rådgivende ingeniør innen, svarte 75 % at de var rådgivende ingeniør innen bygg, mens 10 % var innen VVS. 15 % oppga at de var rådgivende ingeniør innen andre områder. På spørsmål om hva en hovedsakelig jobber med, får vi følgende fordeling: Jobber du Arkitekter Rådgivende ingeniører Totalt alle hovedsakelig med Bolig 50 % 29 % 38 % Næringsbygg 10 % 32 % 22 % Begge deler 40 % 39 % 40 % Antall spurte

7 Involvering i byggeprosjekter på passivhusnivå og rehabiliteringer på nytt forskriftsnivå Innledningsvis i undersøkelsen stilte vi et par spørsmål om en i løpet av de to siste årene har vært involvert i byggeprosjekter på passivhusnivå og rehabiliteringer til nytt forskriftsnivå eller bedre. 3. Har du de to siste årene vært involvert i byggeprosjekter på passivhusnivå? I tilfelle, hvor mange har du vært involvert i? Har du de to siste årene vært involvert i byggeprosjekter på passivhusnivå? (n=400) Nei, har ikke vært involvert i noen 65% 1-3 prosjekter 27% Over tre prosjekter 7% 1% Samlet for begge målgruppene i undersøkelsen ser vi at 65 % ikke har vært involvert i noen byggeprosjekter på passivhusnivå i løpet av de siste to årene. 34 % har deltatt i ett eller flere slike byggeprosjekter, hvorav 27 % svarer at det dreier seg om 1-3 prosjekter og 7 % at det er snakk om flere enn tre prosjekter. 7

8 Har du de to siste årene vært involvert i byggeprosjekter på passivhusnivå? BruL ned på målgruppe (n= ) 0% 20% 40% 60% 80% 100% Nei, har ikke vært involvert i noen 65% 65% 1-3 prosjekter 27% 27% Over tre prosjekter 8% 7% 1% 1% Arkitekter Ingeniører Det er som vi ser så å si ingen forskjeller mellom de to målgruppene på om de har vært involvert i byggeprosjekter på passivhusnivå i løpet av de siste to årene. Det er imidlertid en tendens til at andelen som har vært involvert i passivhusprosjekter er økende jo større virksomheten de jobber i er. Dette gjelder både for arkitekter og rådgivende ingeniører. Samlet for begge gruppene øker denne andelen fra 31 % blant de som jobber i virksomheter med 1-2 ansatte, til 50 % blant de som jobber i virksomheter med mer enn 10 ansatte. Samlet for begge målgruppene er andelen som har deltatt i slike prosjekter henholdsvis 60 og 65 % blant de som jobber i virksomheter med 1-2 ansatte og 3-10 ansatte, mens 42 % av de som jobber i virksomheter med mer enn 10 ansatte har vært involvert i et eller flere slike prosjekter. 8

9 Vi fulgte opp med spørsmål om man i samme tidsperiode har vært involvert i rehabiliteringer til nytt forskriftsnivå eller bedre, og i tilfelle hvor mange prosjekter det har dreiet seg om. 4. Har du de to siste årene vært involvert i prosjekter for å rehabilitere til nytt forskriftsnivå eller bedre? I tilfelle, hvor mange har du vært involvert i? Har du de to siste årene vært involvert i prosjekter for å rehabilitere Ol nyl forskripsnivå eller bedre? (n=400) Nei, har ikke vært involvert i noen 41% 1-3 prosjekter 38% Over tre prosjekter 21% 1% Det er som vi ser flere som har deltatt i rehabiliteringer til nytt forskriftsnivå eller bedre i løpet av de siste to årene, enn som har deltatt i byggeprosjekter på passivhusnivå. Samlet for begge gruppene er det til sammen 59 % som oppgir å ha deltatt i en eller flere rehabiliteringer til dette nivået, hvorav 38 % svarer at det har vært 1-3 slike rehabiliteringsprosjekter, og 21 % at det har vært mer enn tre. 9

10 Har du de to siste årene vært involvert i prosjekter for å rehabilitere Ol nyl forskripsnivå eller bedre? BruL ned på målgruppe (n= ) Nei, har ikke vært involvert i noen 36% 44% 1-3 prosjekter 42% 34% Over tre prosjekter 21% 21% 2% Arkitekter Ingeniører Det er flere blant arkitektene som har vært involvert i prosjekter for å rehabilitere til nytt forskriftsnivå eller bedre. Mens 55 % av de rådgivende ingeniørene har vært involvert i et eller flere slike prosjekter, er denne andelen 63 % blant arkitektene. Vi finner til dels motsatt tendens når det gjelder slike prosjekter i forhold til størrelsen på virksomheten man jobber i, sammenlignet med det vi fant for prosjekter til passivhusnivå. Her er det en lavere andel som oppgir å ha deltatt i rehabiliteringsprosjekter til nytt forskriftsnivå blant de som jobber i de større virksomhetene, sammenlignet med de som jobber i mindre virksomheter. Dette trekket finner vi både hos arkitektene og de rådgivende ingeniørene. Ser vi disse to spørsmålene sammen, kan vi finne andelen som har vært involvert i et eller flere prosjekter til passivhusnivå, og/eller vært involvert rehabiliteringsprosjekter til nytt forskriftsnivå. Det viser at totalt 74 % har vært involvert i en eller begge av disse typer prosjekter. Blant arkitektene er denne andelen 78 % og blant rådgivende ingeniører er andelen 71 %. 10

11 Organisert opplæring/kursing Vi fulgte opp med noen spørsmål knyttet til organisert opplæring og kursing. Vi begynte med et mer generelt spørsmål om en har deltatt i slik opplæring de siste to årene, og i tilfelle hvordan denne var organisert. Det var her mulig å oppgi flere svar, noe som gjør at svarfordelingen summerer seg til mer enn 100 %. 5. Har du deltatt i noen form for læring eller kursing de to siste årene? I tilfelle, har dette vært LES OPP FLERE SVAR MULIG Har du deltal i noen form for organisert læring eller kursing de to siste årene? I Olfelle har dele vært (n=400) Organisert opplæring i bedrijen 30% Kurs i regi av bransjeorganisasjoner 40% Kurs hos leverandører 16% Universitet/ høyskoler 5% Andre kursholdere 16% Nei, har ikke hak organisert opplæring de siste to år 32% Et flertall av de spurte svarer at de har deltatt i en eller annen form for organisert opplæring og kurs de siste to årene. Til sammen 68 % oppgir at de har deltatt på slik opplæring. Det mest vanlige er kurs i regi av bransjeorganisasjoner, noe 40 % svarer at de har deltatt på. Også kurs organisert av bedriften er relativt vanlig med 30 %, mens 16 % oppgir at de har deltatt på kurs hos leverandører. Bare 5 % har deltatt på opplæring på universiteter/høyskoler. 11

12 Har du deltak i noen form for organisert læring eller kursing de to siste årene? I llfelle har deke vært Bruk ned på målgrupper (n= ) Organisert opplæring i bedrijen Kurs i regi av bransjeorganisasjoner Kurs hos leverandører Universitet/ høyskoler Andre kursholdere Nei, har ikke hak organisert opplæring dee siste to år Arkitekter 14% 19% 8% 3% 4% Ingeniører 23% 36% 41% 39% 31% 35% 30% Selv om det er liten forskjell mellom de to gruppene, er det litt flere blant de rådgivende ingeniørene (70 %) som har deltatt i kurs/opplæring de siste to år, enn blant arkitektene (65 %). Det er som vi ser mer vanlig blant ingeniørene å delta i organisert opplæring i bedriften. Mens 23 % av arkitektene oppgir at de har deltatt på opplæring i bedriften siste to år, er det 36 % blant de rådgivende ingeniørene som svarer det samme. Kurs i regi av bransjeorganisasjoner er imidlertid det begge grupper deltar mest i, med henholdsvis 41 % blant arkitekter og 39 % blant rådgivende ingeniører. Det er en rimelig tydelig tendens til at andelen som har deltatt i kurs/opplæring, øker jo større virksomhet man jobber i. Særlig gjelder dette blant arkitektene, der andelen øker fra 60 % blant ansatte i små virksomheter til 86 % blant ansatte i virksomheter med mer enn 10 ansatte. Blant de rådgivende ingeniørene øker andelen tilsvarende fra 66 til 76 %. 12

13 Vi gikk videre med de som oppga at de har deltatt i organisert læring eller kurs de siste to år, med et mer konkret spørsmål om noe av denne opplæringen var knyttet til temaene lavenergi, passivhus, energirehabilitering, fornybar varme og/eller energieffektiv belysning/utstyr. Det var totalt 271 som svarte på dette spørsmålet, hvorav 131 arkitekter og 140 rådgivende ingeniører. HVIS DELTATT I SPM 5 6. Har du i løpet av de to siste årene vært på organisert opplæring/ kursing knyttet til lavenergi, passivhus, energirehabilitering, fornybar varme, energieffektivt belysning/utstyr? HVIS DELTATT PÅ KURS: Har du i løpet av de to siste årene vært på organisert opplæring/ kursing knylet Ol lavenergi, passivhus, energirehabilitering, fornybar varme, energieffekovt belysning/utstyr? (n=271) Ja 53% Nei 46% Vet ikke 0% 53 % av de som har deltatt i organisert opplæring eller kurs de siste to årene oppgir at deler av denne opplæringen/kursingen var knyttet til temaene lavenergi, passivhus, energirehabilitering, fornybar varme og/eller energieffektiv belysning/utstyr. Sett i forhold til alle spurte kan vi således si at 36 % av arkitekter/rådgivende ingeniører har deltatt i kursing de siste to årene, som har vært knyttet til disse temaene. 13

14 Har du i løpet av de to siste årene vært på organisert opplæring/ kursing knylet Ol lavenergi, passivhus, energirehabilitering, fornybar varme, energieffekovt belysning/ utstyr? BruL ned på målgruppe (n= ) Ja 50% 58% Nei 42% 49% Vet ikke 1% Arkitekter Ingeniører Blant arkitektene som har deltatt på opplæring de to siste årene, oppgir 58 % at denne opplæringen vært knyttet til lavenergi, passivhus, energirehabilitering, fornybar varme og/eller energieffektiv belysning/utstyr. Tilsvarende andel blant de rådgivende ingeniørene som har deltatt i opplæring siste to år, er 50 %. Sett i forhold til alle spurte utgjør dette 37 % blant arkitektene og 35 % blant rådgivende ingeniører. Vi finner også et der er en viss sammenheng mellom deltakelse på kurs om disse temaene og erfaring med temaene i jobbsammenheng, ved at en større andel blant de som har erfaring fra prosjekter på passivhusnivå og/eller rehabilitering til nytt forskriftsnivå, har deltatt på kurs der disse temaene har vært belyst. 14

15 Det kan være mange ting som gjør det utfordrende å delta i organisert opplæring. Vi spurte alle (inkludert de som har deltatt på slik opplæring) om hva som er de største utfordringene for deres virksomhet når det gjelder å få gjennomført organisert opplæring. Det var her mulig å oppgi flere svar, noe som gjør at svarfordelingene summerer seg til mer enn 100 %. 7. Hva er de største utfordringene i din virksomhet for å få gjennomført organisert læring i praksis? FLERE SVAR MULIG Hva er de største u^ordringene i din virksomhet for å få gjennomført organisert læring i praksis? (n=400) Jeg har ikke ld 38% Det koster for mye å gå på kurs 20% Jeg kan det jeg trenger å kunne Ledelsen i bedrijen vil ikke prioritere opplæring Få myndighetskrav ll kompetanse Usikker på innhold/kvalitet på kursene som llbys Det llbys ikke kurs i vårt lokalområde 4% 3% 4% 7% 4% Det er ingen unordringer / Vi går på kurs 28% 8% Vi ser at 28 % av de spurte oppgir at de ikke er noen utfordringer, og at de deltar på de kurs de har behov for. 38 % oppgir imidlertid mangel på tid som en utfordring for å kunne delta på organisert opplæring. Dette ser således ut til å være den største utfordringen. Vi merker oss også at kostnader kan være en utfordring. 20 % nevner dette. Dette kan dreie seg om kursavgifter, men også reiser og evt. opphold og tapte arbeidsinntekter når folk er på kurs. De andre alternativene er det få som trekker fram. Tid og kostnader er begge utfordringer som nevnes oftere blant ansatte i bedrifter med mellom 1-2 ansatte og 3-10 ansatte. Blant ansatte i bedrifter med mer enn 10 ansatte er det hovedsakelig tid som er barrieren (34 %), mens kostnader ser ut til å være et mindre problem (7 %). 15

16 Hva er de største u^ordringene i din virksomhet for å få gjennomført organisert læring i praksis? BruL ned på målgruppe (n= ) Jeg har ikke ld 29% Det koster for mye å gå på kurs 14% 29% Jeg kan det jeg trenger å kunne Ledelsen i bedrijen vil ikke prioritere opplæring Få myndighetskrav ll kompetanse Usikker på innhold/kvalitet på kursene som llbys Det llbys ikke kurs i vårt lokalområde Det er ingen unordringer / Vi går på kurs 5% 3% 2% 3% 5% 3% 8% 6% 6% 2% 10% Arkitekter 12% 5% Ingeniører 42% 49% Det er som vi ser en relativt klar forskjell mellom arkitektene og ingeniørene på dette spørsmålet. Det er først og fremst blant arkitektene det ser ut til å være utfordringer for å få gjennomført opplæring i praksis. Blant arkitektene er det bare 10 % som ikke ser noen utfordringer på dette området, og 78 % som peker på en eller flere av utfordringene på vår liste. Blant arkitektene var det hele 42 % som mente der ikke er noen utfordringer for å få til dette, og 53 % som pekte på en eller flere utfordringer. Omtrent halvparten (49 %) av arkitektene oppgir at å få tid til å gjennomføre opplæring er en utfordring, mens 29 % av de rådgivende ingeniørene oppgir dette som en utfordring. Kostnader blir også nevnt av relativt mange arkitekter (29 %), mens bare 14 % av de rådgivende ingeniørene mener kostnader er en utfordring. Det er som vi ser få som oppgir andre årsaker enn tid og kostnader. 16

17 Måling av lekkasjetall Vi gikk videre inn på måling av lekkasjetall. Vi ønsket å vite hvor stor andel av de nybygg og større rehabiliteringer de har vært med på, som det har vært målt lekkasjetall ved. 8. Hvor stor andel av oppføringer av nybygg og større rehabiliteringer som du har vært involvert i det siste året, har det blitt stilt krav måling av lekkasjetall ved? LES OPP 1-5 Hvor stor andel av oppføringer av nybygg og større rehabiliteringer som du har vært involvert i det siste året, har det blil solt krav måling av lekkasjetall ved? (n=400) Alle 14% De fleste 21% Omtrent halvparten 10% De færreste 19% Ingen 29% 7% Ser vi på begge gruppene samlet ser vi at til sammen 64 % av de spurte i undersøkelsen oppgir at det har vært målt lekkasjetall ved ett eller flere av de nybygg og større rehabiliteringer de har deltatt i siste år. Det er imidlertid bare 14 % som svarer at dette har vært målt i alle tilfellene. Tar vi med de 21 % som svarer at det har blitt målt i de fleste tilfellene, kan vi si at 35 % oppgir at lekkasjetall er målt i mer enn halvparten av nybygg og større rehabiliteringer de har vært involvert i siste år. 29 % oppgir at dette ikke har blitt målt i noen av prosjektene. 7 % svarer at de er usikre på dette. Dette kan bety at de enten er usikre på hvor stor andel det er snakk om, eller de er usikre på om det har blitt målt. 17

18 Hvor stor andel av oppføringer av nybygg og større rehabiliteringer som du har vært involvert i det siste året, har det blil solt krav måling av lekkasjetall ved? BruL ned på målgruppe (n= ) Alle De fleste Omtrent halvparten De færreste Ingen 10% 18% 14% 26% 12% 9% 23% 17% 35% 24% 8% 6% Arkitekter Ingeniører Som vi ser er det de rådgivende ingeniørene som i størst grad har deltatt i prosjekter der lekkasjetall har blitt målt i alle eller de fleste tilfellene. Til sammen 44 % av ingeniørene oppgir at lekkasjetall har vært målt i over halvparten av nybygg/større rehabiliteringer de har vært involvert i. Tilsvarende andel blant arkitektene er 24 %. 35 % av arkitektene oppgir at lekkasjetall ikke har vært målt i noen nybygg/større rehabiliteringer siste året, mens dette oppgis av 24 % av de rådgivende ingeniørene. 18

19 Kunnskap om passivhus En viktig del av denne undersøkelsen var å forsøke å måle kunnskap om passivhus og energieffektivisering. Istedenfor bare å basere oss på egen vurdering av kompetanse på området, valgte vi å utvikle en del utsagn om dette. Disse utsagnene var enten riktige eller feil, og vi ba respondentene vurdere om hver enkelt av dem stemte eller ikke stemte. Vi begynte med fire utsagn om passivhus. 3 av disse utsagnene var feil, mens den siste var riktig. Nedenfor presenteres andelene som har svart riktig på det enkelte utsagn, dvs at de har svart at det ikke stemmer der utsagnet er feil og at de har svart at det stemmer der utsagnet er riktig. 9. Så skal jeg lese opp noen utsagn om hva passivhus er. For hvert av dem vil jeg vite om du mener dette stemmer eller ikke. Utsagn om passivhus - andeler som har svart rikog på det enkelte utsagn - samlet for begge grupper (n=400) 9a) En passivhusvegg må ha minst 40cm isolasjon (Ikke riklg) 53% 9b) Kravene ll lujlekkasjer i teknisk forskrij llfredsslller også kravene ll passivhus (Ikke riklg) 44% 9c) Passivhus i Norge trenger ikke varmeanlegg (Ikke riklg) 70% 9d) Passivhus i Norge krever balansert venllasjon med varmegjenvinning (Riklg) 81% 19

20 Utsagn om passivhus - andeler som har svart rikog på det enkelte utsagn - brul ned på målgruppe (n= ) 9a) En passivhusvegg må ha minst 40cm isolasjon (Ikke riklg) 45% 63% 9b) Kravene ll lujlekkasjer i teknisk forskrij llfredsslller også kravene ll passivhus (Ikke riklg) 41% 47% 9c) Passivhus i Norge trenger ikke varmeanlegg (Ikke riklg) 74% 68% 9d) Passivhus i Norge krever balansert venllasjon med varmegjenvinning (Riklg) 84% 79% Arkitekter Ingeniører Det er som vi ser av figurene noe variabel kunnskap om hva som er riktig eller galt når det gjelder utsagnene vi stilte om passivhus. At luftlekkasjekravene i teknisk forskrift ikke også tilfredsstiller kravene til passivhus er det under halvparten i begge målgruppene som vet. 44 % av begge gruppene samlet svarer at disse kravene ikke tilfredsstiller kravene til passivhus, fordelt på 41 % av arkitektene og 47 % av ingeniørene. For påstanden om at en passivhusvegg må ha minst 40 cm isolasjon er det samlet så vidt over halvparten som svarer riktig på, dvs at dette ikke stemmer. Her er imidlertid kunnskapen klart bedre hos arkitektene med 63 % som svarer riktig, enn blant ingeniørene der 45 % svarer riktig. For de to siste påstandene er kunnskapen imidlertid bedre. Samlet er det 70 % som avslører at påstanden om at passivhus i Norge ikke trenger varmeanlegg er feil, fordelt på 74 % blant arkitektene og 68 % blant ingeniørene. Den påstanden som flest svarer riktig på er påstanden om at passivhus i Norge krever balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Dette har 81 % svart riktig på, dvs at påstanden stemmer, fordelt på 84 % blant arkitektene og 79 % blant ingeniørene. Det kan altså se ut som om kunnskapen om passivhus er noe bedre blant arkitektene enn blant de rådgivende ingeniørene, dersom vi måler det etter kunnskap til de fire utsagnene vi har spurt om. Ser vi dette i forhold til om de har vært involvert i prosjekter på passivhusnivå siste to år, finner vi en viss tendens til at kunnskapen er bedre hos de som har vært involvert i slike prosjekter. Dette gjelder for påstanden a) og c), mens det for påstandene b) og d) er temmelig likt. For påstand a) er andelen som svarer riktig 67 % blant de som har vært involvert i passivhusprosjekt, mens den er 46 % blant de som ikke har vært involvert. Tilsvarende for påstand c) er andelen som svarer riktig 75 % blant de som har erfaring fra passivhusprosjekter og 68 % blant de som ikke har slik erfaring. Med unntak av påstand d), er det en gjennomgående tendens til at kunnskapen øker jo større bedrift man jobber i. Vi finner noe av de samme trekkene i forhold til om en har deltatt i kurs/opplæring knyttet til lavenergi, passivhus, energirehabilitering, fornybar varme, energieffektivt belysning/utstyr, de siste to årene. 20

21 Vi har så langt vist andelene som har svart riktig på den enkelte påstand. Dette betyr ikke nødvendigvis at de har svart direkte galt på påstanden. En del har vært usikre på om den enkelte påstand har vært riktig eller gal, og således svart at de er usikre. På de neste sidene gjengir vi de fullstendige svarfordelingene både samlet for alle gruppene (vektet), og brutt ned på de to målgruppene, for å vise disse forskjellene. Det fremgår av disse at for alle påstandene er det flere i alle gruppene som svarer riktig på påstandene enn som svarer direkte galt. En passivhusvegg må ha minst 40cm isolasjon - IKKE RIKTIG (n=400) 34% 53% 14% En passivhusvegg må ha minst 40cm isolasjon - IKKE RIKTIG - brul ned på målgruppe (n= ) 29% 37% 45% 63% 9% 18% Arkitekter Ingeniører 21

22 Kravene Ol luplekkasjer i teknisk forskrip OlfredssOller også kravene Ol passivhus - IKKE RIKTIG (n=400) 34% 44% 21% Kravene Ol luplekkasjer i teknisk forskrip OlfredssOller også kravene Ol passivhus - IKKE RIKTIG BruL ned på målgrupper (n= ) 32% 37% 41% 47% 23% 20% Arkitekter Ingeniører 22

23 Passivhus i Norge trenger ikke varmeanlegg - IKKE RIKTIG (n=400) 19% 70% 11% Passivhus i Norge trenger ikke varmeanlegg - IKKE RIKTIG BruL ned på målgruppe (n= ) 19% 19% 68% 74% 8% 14% Arkitekter Ingeniører 23

24 Passivhus i Norge krever normalt balansert venolasjon med varmegjenvinning - RIKTIG (n=400) 81% 11% 8% Passivhus i Norge krever normalt balansert venolasjon med varmegjenvinning - RIKTIG BruL ned på målgrupper (n= ) 84% 79% 12% 11% 5% 10% Arkitekter Ingeniører 24

25 Kunnskap om beregning av energibehov Vi fulgte opp med fire påstander omkring beregning av energibehov, hvorav a) og b) er feil, og c ) og d) er riktige. Utsagn om beregning av energibehov - andeler som har svart rikog på det enkelte utsagn - samlet for begge grupper (n=400) 10a) Neko energibehov er et ukrykk for den energien som blir levert for å dekke byggets samlede energibehov, inkludert systemtapet (Ikke 18% 10b) Kravet ll vindusareal er strengere når du bygger passivhus enn når du bygger i henhold ll TEK10 (Ikke riklg) 39% 10c) Større venllasjonskanaler fører ll lavere SFP (Riklg) 43% 10d) Det vil også være kuldebroer i lavenergi og passivhus (Riklg) 60% 25

26 Utsagn om beregning av energibehov - andeler som har svart rikog på det enkelte utsagn - brul ned på målgruppe (n= ) 0% 20% 40% 60% 80% 100% 10a) Neko energibehov er et ukrykk for den energien som blir levert for å dekke byggets samlede energibehov, inkludert systemtapet 14% 21% 10b) Kravet ll vindusareal er strengere når du bygger passivhus enn når du bygger i henhold ll TEK10 (Ikke riklg) 10c) Større venllasjonskanaler fører ll lavere SFP (Riklg) 42% 37% 43% 42% 10d) Det vil også være kuldebroer i lavenergi og passivhus (Riklg) Arkitekter Ingeniører 54% 65% Det kan se ut som det er en del usikkerhet omkring temaet beregning av energibehov både blant arkitekter og rådgivende ingeniører. For tre av de fire påstandene svarer færre enn halvparten riktig. Spesielt lav er kunnskapen omkring påstand a) om at netto energibehov er et uttrykk for den energien som blir levert for å dekke byggets samlede energibehov, inkludert systemtapet. Denne påstanden er ikke riktig, noe bare 18 % (14 % av arkitektene og 21 % av ingeniørene) har svart. 55 % (58 % av arkitektene og 53 % av ingeniørene) mener påstanden er riktig, noe som altså er galt. For påstandene b) og c) er kunnskapen noe bedre, men fortsatt ikke bedre en at færre enn halvparten svarer riktig. Bare påstand d) om at det også vil være kuldebroer i lavenergi- og passivhus (som er riktig) er det et flertall både blant arkitekter (54 %) og ingeniører (65 %) som svarer riktig på. Ser vi dette i forhold til om de har vært involvert i prosjekter på passivhusnivå siste to år, er det en viss tendens til at kunnskapen er noe bedre. For påstand a) svarer 25 % av de som har erfaring med passivhus riktig, mot 14 % blant de som ikke har erfaring. For påstand b) svarer 45 % av de som har erfaring med passivhus riktig, mot 36 % blant de som ikke har erfaring. For påstand c) svarer 59 % av de som har erfaring med passivhus riktig, mot 35 % blant de som ikke har erfaring. Og til sist svarer 65 % av de som har erfaring med passivhus riktig på påstand d) mens 56 % blant de som ikke har erfaring gjør det samme. Effekten av å jobbe i et større miljø i forhold til kunnskap om beregning av energibehov, er til en viss grad tilstede, men den er mindre tydelig enn for påstandene om passivhus. Vi finner også en noe bedre kunnskap for alle de fire påstandene hos de som har deltatt i kurs/opplæring knyttet til lavenergi, passivhus, energirehabilitering, fornybar varme, energieffektivt belysning/utstyr. På de neste par sidene gjengir vi de fulle svarfordelingene også på påstandene om beregning av energibehov. Vi merker oss her at både for påstand a) og b) er det flere som svarer feil enn riktig i begge målgruppene. Det er også verdt å merke seg den store andelen usikre i påstand c). Like mange (43 %) er usikre som det er som svarer riktig på påstanden. Dette indikerer at dette er et tema de er utrygge på. 26

Kompetansekartlegging innen byggenæringen Prosjekterende ledd

Kompetansekartlegging innen byggenæringen Prosjekterende ledd Kompetansekartlegging innen byggenæringen Prosjekterende ledd Undersøkelse i byggenæringen 12. november 7. desember 2015 Oppdragsgiver: Lavenergiprogrammet Prosjektinformasjon Formål: Å kartlegge kjennskap

Detaljer

Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus

Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus Undersøkelse i byggenæringen 7. mars 14. april 2012 Oppdragsgiver: Lavenergiprogrammet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no www.responsanalyse.no Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Landsomfattende omnibus

Detaljer

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni

Detaljer

Bruk av vikarer i barnehagen

Bruk av vikarer i barnehagen Bruk av vikarer i barnehagen Medlemsundersøkelse blant førskolelærere 11. 28. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 28. juni 2013 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

Build Up Skills Norge. Guro Hauge Lavenergiprogrammet

Build Up Skills Norge. Guro Hauge Lavenergiprogrammet Build Up Skills Norge Guro Hauge Lavenergiprogrammet BuildUp Skills prosjekt Status quo analysis Handlingsplan Gjennomføringsplan INorge Koordinator: Direktoratet for byggkvalitet Prosjektleder: Lavenergiprogrammet

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune

Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune Innbyggerundersøkelse i Midsund kommune 28. sept. 6. okt. 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Midsund kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 28. sept.

Detaljer

Kjennskap)og)kunnskap) om)lavenergi)og) passivhus)

Kjennskap)og)kunnskap) om)lavenergi)og) passivhus) Kjennskap)og)kunnskap) om)lavenergi)og) passivhus) Undersøkelseibyggenæringen) 28.november 16.desember2013 Oppdragsgiver: Lavenergiprogrammet 2 Prosjektinformasjon) Formål:)) Åkartleggekjennskapogkunnskapomkringtemaetlavenergiogpassivhusfor

Detaljer

Foreldres holdning til pedagogisk tilbud i barnehagene

Foreldres holdning til pedagogisk tilbud i barnehagene Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Foreldres holdning til tilbud i barnehagene Undersøkelse blant foreldre med barn i barnehage August 2011 Prosjektinformasjon FORMÅL

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune Tilhørighet og veivalg for Eide kommune Innbyggerundersøkelse i Eide kommune 13. 19. mai 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Eide kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 13. 19. mai 2015 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Utbygging av vindmøllepark i Lebesby. Oppdragsgiver: Lebesby Kommune. Dato: 12. februar 2004. Konsulent: Idar Eidset

Utbygging av vindmøllepark i Lebesby. Oppdragsgiver: Lebesby Kommune. Dato: 12. februar 2004. Konsulent: Idar Eidset Utbygging av ark i Lebesby Oppdragsgiver: Lebesby Kommune Dato: 12. februar 2004 Konsulent: Idar Eidset Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon: 55 54 10 50 Opinion i Oslo: Pb. 2947 Tøyen,

Detaljer

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge Krav og muligheter til framtidens bygg Guro Hauge Hva har skjedd til nå? 2000-2005: Lavenergiboliger som forbildeprosjekter 2005: Soria Moria lavenergiboliger som forskriftsstandard 2007: TEK 2007 2008:

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen

Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember 2008-23. januar 2009 Oppdragsgiver: Bergen kommune Samferdselsetaten -1- FORMÅL TIDSROM FOR KAMPANJEN

Detaljer

Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen

Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember 2008-23. januar 2009 Oppdragsgiver: Bergen kommune Samferdselsetaten -1- FORMÅL TIDSROM FOR KAMPANJEN

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Holdning til sammenslutning av Aust-Agder og Vest-Agder fylker

Holdning til sammenslutning av Aust-Agder og Vest-Agder fylker Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Holdning til sammenslutning av og Vest-Agder fylker Innbyggerundersøkelse 29. april 24. mai 2010 Oppdragsgiver: fylkeskommune og Vest-Agder

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Økonomisk situasjon for skolen

Økonomisk situasjon for skolen Økonomisk situasjon for skolen Medlemsundersøkelse blant rektorer og skoleledere 9. 21. januar 2015 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 9. 21. januar 2015 Datainnsamlingsmetode: Formålet

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge TNS Gallup desember 00 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen Utvalg

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen

Norsk på arbeidsplassen Norsk på arbeidsplassen - En kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien INNHOLD 2 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 1. Innledning... 2. Data... 3. Oppsummering...

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen. Legetjenester. Landsomfattende omnibus 11. - 12. mai 2009. Oppdragsgiver: Legeforeningen

Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen. Legetjenester. Landsomfattende omnibus 11. - 12. mai 2009. Oppdragsgiver: Legeforeningen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Legetjenester Landsomfattende omnibus 11. - 12. mai 2009 Prosjektinformasjon FORMÅL Måle tilfredshet med legen og legetjenester DATO FOR GJENNOMFØRING

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Trening og sunn livsstil

Trening og sunn livsstil Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Trening og sunn livsstil Oslo omnibus 11. - 16. mars 2010 Prosjektinformasjon FORMÅL Måle valg av sunt kosthold og trening DATO FOR GJENNOMFØRING

Detaljer

Fondsundersøkelsen 2013

Fondsundersøkelsen 2013 Fondsundersøkelsen 2013 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Verdipapirfondenes forening (VFF) Oslo, mai 2013 Innhold Hovedfunn: Fondsundersøkelsen 2013 s. 3 Handlinger og holdninger s. 4-15 Forventninger

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Passivhus Energitak svarende Passivhus nivå Hvorfor Passivhusnivå? Virkning av tak på miljø og drift Passivbygg Et bygg nesten

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Meldal kommune Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Meldal kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Build Up Skills. Up Skills - Organisering i Norge. Den norske byggenæringen (I) Build Up Skills Norge Status analyse

Build Up Skills. Up Skills - Organisering i Norge. Den norske byggenæringen (I) Build Up Skills Norge Status analyse 2.3)Organisering) For gjennomføringen av Build Up Skills Norway er det organisert en partnergruppe bestående avlavenergiprogrammet,byggenæringenslandsforening,direktoratetforbyggkvalitet,enova, NorskeRørleggerbedriftersLandsforening,NorgesByggmesterforbund,Entreprenørforeningen

Detaljer

Enova forbildebygg. Anne Gunnarshaug Lien København 091209

Enova forbildebygg. Anne Gunnarshaug Lien København 091209 Enova forbildebygg Anne Gunnarshaug Lien København 091209 Marilunden, Stavanger Ladeveien, Oslo Runde miljøbygg Forbildeprogrammet 2010 Hva er et godt forbildebygg? Aktuelle forbildebygg Hvorfor støttes

Detaljer

Analyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn

Analyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn Analyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn Bakgrunnsinformasjon om undersøkelsen Datainnsamlingsmetode: Denne undersøkelsen er gjennomført av Apeland Informasjon og Reputation Institute på oppdrag fra

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak Beregnet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dokument type Rapport Dato Mars 2014 BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak BRUKERUNDERSØKELSE BARN I STATLIGE OG PRIVATE BARNEVERNTILTAK

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Dokumentasjonsrapport 03/2009 Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Bedriftsundersøkelse 2009 Bedriftsundersøkelsen 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG...

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

Undersøkelse for Rogaland Fylkeskommune Bibliotektjenestene. 23. mai 2013

Undersøkelse for Rogaland Fylkeskommune Bibliotektjenestene. 23. mai 2013 Undersøkelse for Rogaland Fylkeskommune Bibliotektjenestene 23. mai 2013 Prosjektinformasjon OPPDRAGSGIVER FORMÅL DATAINNSAMLINGSMETODE Rogaland Fylkeskommune, Bibliotektjenestene Formålet med undersøkelsen

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008 Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard 30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger. Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden Skog og Tre 2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden Hvem er vi? 06.06.2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 2 Målsetting: Energieffektivt byggeri med større bruk

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Skoleledelse, åpenhet, og karrieremuligheter

Skoleledelse, åpenhet, og karrieremuligheter Skoleledelse, åpenhet, og karrieremuligheter Undersøkelse blant rektorer i videregående skole 2. 9. oktober 2012 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 2. 9. oktober 2012 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Viktighet av åpenhet for ledere i skoler og barnehager

Viktighet av åpenhet for ledere i skoler og barnehager Viktighet av åpenhet for ledere i skoler og barnehager Landsomfattende omnibus 8. 10. oktober 2012 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 8. 10. oktober

Detaljer

P FOR PRODUKTPLASSERING 2015

P FOR PRODUKTPLASSERING 2015 Kjennskap til og forståelse av P FOR PRODUKTPLASSERING 015 1 015 Ipsos. Oppsummering P 35% kjennskap Svak økning med to prosentpoeng i kjennskap fra 014 Kjennskapen er høyest under 40 år 7% kunnskap Kun

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Opinion Perduco juni 2013 Forventet tid i nåværende stilling Forventet tid i nåværende stilling (prosent) Under 1 år 1-2 år 3-4 år 5-9 år 10 år eller lengre

Detaljer

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Landsomfattende undersøkelse blant yrkesaktive 13. 23. november 2012 Oppdragsgiver: Akademikerne Prosjektinformasjon Formål: Måle kjennskap og holdning til pensjonsordninger

Detaljer

Brukerundersøkelsen SFO 2008 - rapport etatsnivå

Brukerundersøkelsen SFO 2008 - rapport etatsnivå Brukerundersøkelsen SFO 2008 - rapport etatsnivå Samarbeid mellom skole og SFO Læring gjennom lek og aktivitet Leksehjelp Trygghet i SFO Trivsel i SFO Informasjon om feltarbeid Hvem er spurt om hva Forklaring

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført for kommunene Kvinesdal, Farsund og Flekkefjord Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunene Kvinesdal,

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Valg av OL-by i 2018 Landsomfattende Omnibus 11. - 14. desember 2006

Valg av OL-by i 2018 Landsomfattende Omnibus 11. - 14. desember 2006 Valg av OL-by i 2018 Landsomfattende Omnibus 11. - 14. desember 2006 Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING 11. - 14. desember 2006 Måle hvilken by som foretrekkes som Norges vinter-ol i 2018

Detaljer

Enova SF. Strategi og virkemiddel. "Et energieffektivt og fornybart Hordaland" Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012

Enova SF. Strategi og virkemiddel. Et energieffektivt og fornybart Hordaland Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012 Enova SF Strategi og virkemiddel "Et energieffektivt og fornybart Hordaland" Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012 Christian R. Hemmingsen, Områdeleder Næringsbygg og Offentlige bygg Enova SF Vårt

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling. Landsomfattende Omnibus 5. - 16. februar 2009

Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling. Landsomfattende Omnibus 5. - 16. februar 2009 Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling Landsomfattende Omnibus 5. - 16. februar 2009 Oppdragsgiver: Norsk psykiatrisk forening i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund og Norsk Psykologforening

Detaljer

HELP & håndverkerne. November 2015

HELP & håndverkerne. November 2015 HELP & håndverkerne November 2015 Sammendrag Om lag 1,6 millioner nordmenn (20 år +) kjøper håndverkertjenester privat hvert år Mange av disse oppdragene er småoppdrag (ca 40% er 5000 kroner eller lavere),

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 10. - 23. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer