Ugreit med Euroland Må noen bli rike fdffdsfsf ff først?

Transkript

1 Ugreit med Euroland Må noen bli rike fdffdsfsf ff først? Månedsbrev 08/2016 En markedsøkonomi med solide incentiver til verdiskapning vil uvegerlig føre til store forskjeller. Det er statens oppgave, gjennom en egnet finanspolitikk, å sørge for en egnet omfordeling. Arne Jon Isachsen Centre for Monetary Economics (CME)

2 2 I boken Volvo Lastvagnar av Erlend Loe står det et sted at forfattere bør begrense bruken av utropstegn til 2 for hele sitt forfatterskap sett under ett. Bruk av utropstegn kan tyde på en form for latskap. Man vil gjerne fremheve noe. Men gidder ikke skrive eksplisitt hva. Tyr til utropstegn, og regner med at leseren selv fyller ut. I Med ordet selvsagt er det noe av det sam- me. Man tar for gitt at leseren helt umiddel- bart er enig i det som følger. Og slipper der- med unna en nøyere begrunnelse som kanskje ikke alle lesere ville ha kjøpt. Ved bruk av ordet selvsagt kan man mani- pulere leseren til å være enig i noe han ved nærmere ettertanke ville reservert seg mot. Eller leseren kan komme til å kjenne på en følelse av forlegenhet. Om jeg ikke er enig, mon tro om det da er noe galt med meg? Her er første selvsagt i omtalte artikkel: Økonomisk vekst er selvsagt ikke et mål, men et virkemiddel til et bedre liv for mange. Vel, er nå det så sikkert da? Se bare på hvordan land konkurrerer om å ha størst vekst i produk- sjon. Da Kina for noen år siden gikk forbi Japan og kunne notere seg for verdens nest største bruttonasjonalprodukt, var ikke det noe landets ledere så vel som den jevne kineser var både glade for og stolte over? Endelig er Japan satt på plass. Økonomisk vekst var helt åpenbart et mål i seg selv. Her er selvsagt for andre gang: De som tjente aller mest på måten den økonomiske veksten i Kina ble gjennomført på, var selvsagt godt plasserte menn i kommunistpartiet, insiderne. Hvorfor var det så opplagt at godt plasserte menn i Partiet skulle tjene aller mest på den økonomiske veksten? Hva med utenlandske foretak som etablerte seg som paddehatter i Kina? Eller kreative forretningsmenn? Eller mektige militære som rådde over maktmidler ingen andre hadde? Ordet selvsagt bør brukes med påholden penn. Men blir det alltid det? II I en avisartikkel jeg nylig leste stod ordet selvsagt å lese hele 4 ganger. Erlend Loes regel om en begrensning på 2 i et helt for- fatterskap for bruk av utropstegn er kanskje å gå litt langt for ordet selvsagt? Men for en avisartikkel er vel 4 i overkant? Ved nærmere ettertanke, burde man ikke forvente at godt plasserte menn i kommunist- partiet ville ha fellesskapets interesser for øynene og ikke sine egne? Kommunismen innebærer jo å yte etter evne og å motta etter behov. Hadde denne barnelærdommen gått dem hus forbi? Selvsagt for tredje gang: Det er selvsagt ikke vanskelig å forstå at de som virkelig tjener på denne korrupsjonen ikke er de første til å kjempe for egalitære velferdsstatsreformer som kan

3 2 LITT OM DENG XIAOPING Deng Xiaoping, som var født i 1904, var Kinas faktiske leder fra 1978 og frem til sin død i Dengs siste store inngrep var hans såkalte Sydlige Reise vinteren 1992, som sikret at lederne i Beijing gjenopptok en politikk basert på økonomiske reformer. Den største faren var ikke høyreavvik, mente Deng, slik Mao hadde fryktet, men venstreavvik, nemlig motstand mot innføring av markedsøkonomiske reformer. Egentlig litt stilig, om man kan bruke det uttrykket, å minnes at Deng, som satt med makten frem til han var godt over 90 år, sørget for at hans etterfølgere ikke kunne innta slike posisjoner etter fylte 70 år. Og at de skulle sitte på åremål; to ganger fem år for de syv (i en periode ni) medlemmene av den faste komiteen i Politbyrået som utgjør den øverste ledelsen i Midtens Rike. Hvorvidt Kinas øverste ledere i dag, Xi Jinping, vil følge malen som Deng streket opp, gjenstår å se. Mer konkret, vil Xi tre tilbake i 2022 når hans andre femårs periode som generalsekretær i Det kinesiske kommunistpartiet er over? redusere privilegiene deres. Om de som virkelig har tjent på korrupsjon en stund skulle begynne å bli engstelige for fremtiden at folket kunne tenkes å gjøre opprør ville de ikke da kunne tenkes å gå inn for velferdsreformer? Slik at de fordelene de allerede hadde oppnådd, ikke ble tatt fra dem? Kina. Eller til bistand til andre land, for den saks skyld. Så mye om ordet selvsagt. Flisespikkeri vil mange si. Dem om det. III Fjerde og siste gang vi møter ordet selvsagt i omtalte artikkel har som oppspill argumentet om at man bør utsette nødvendige tiltak for bedre helse og utdannelse til landet er blitt rikt nok: Dette er selvsagt ikke noe annet enn en absurd prioritet til privat forbruk til de få. Er det selvsagt at de midlene som ikke brukes til helse og utdannelse går til absurd prioritert forbruk til de få? Kunne vel tenkes at pengene gikk til investeringer i realkapital og til økt eksport i stedet? Som i stor grad har vært tilfellet i Så til innholdet i artikkelen Produsere først og fordele siden som professor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo har skrevet, og som stod på trykk i Dagens Næringsliv den siste lørdagen i juli. Kalle Moene er en usedvanlig dyktig professor. Hans produksjon av viten- skapelige artikler er imponerende og hans formidlingsevne likeså. I 2011 fikk han Forskningsrådets formidlingspris. Og i april i år mottok han Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning.

4 3 Når den enkelte får lønn for eget strev, streves det mer. I omtalte avisartikkel som har undertittelen En politikk som gjør noen rike først kan gjøre mange fattige for alltid, trekker professor Moene frem et kjent utsagn av Deng Xiaoping, som overtok som Kinas leder etter Mao: For at vi alle skal bli rike, må noen bli rike først. Et av de første grepene Deng tok var å la bøndene dyrke jorda på individuell basis, det såkalte Houshold responsibility system. Eie jorda gjorde de ikke. Men hva den kastet av seg var den enkelte bondens eiendom etter å ha avstått noe av avlingen til fellesskapet. Men det er også noe skummelt med stor vekt på incentiver. Hvorfor det? Fordi over tid vil et system preget av frihet og likhet lett føre til større forskjeller. De flinke og arbeidsomme får en stadig større andel av kaka. Rett nok en kake som over tid blir større. I en markedsøkonomi bestemmes samlet pro- duksjon og fordelingen av den samtidig. Med stor vekt på incentiver til økt produksjon og det var nettopp det Deng jaktet på var det vanskelig å unngå at forskjellene økte. Jeg kan ikke se at noe vil gå galt om vi tillater de 80 millioner menneskene som bor i Guangdong og Fujian å bli rike først. Avskaffelse av store kollektive gårdsbruk ved i stedet å la den enkelte familie være enheten i landbruket førte til et kraftig opp- sving i produksjonen. Like raskt som kollekti- viseringen hadde funnet sted på tallet, ble nå dekollektiviseringen satt i verk tidlig på tallet. Hva var hemmeligheten bak denne suksess- en? Bøndene ble stilt temmelig likt. Og den enkelte bonde fikk frihet til selv å bestemme hva som skulle produseres og hvordan. Incen- tivene kom på plass. Når den enkelte får lønn for eget strev, streves det mer. Samlet produk- sjon øker. I samme retning trakk opprettelsen av fire så- kalte Special Economic Zones (SEZs) allerede i 1979 hvorav den i Shenzhen på fastlandet innenfor Hong Kong var den klart største. Her ble det lagt til rette for at heleide utenlandske foretak kunne etablere seg. SEZ- ene ble vinduer mot verden. Tiden for endring var kommet. Til dem som fryktet at provinsene Guangdong og Fujian, der de fire første SEZ- ene ble etablert, skulle få urimelige fordeler fremfor resten av Kina, sa Deng dette: Jeg kan ikke se at noe vil gå galt om vi tillater de 80 millioner menneskene som bor i Guangdong og Fujian å bli rike først. 1 over tid vil et system preget av frihet og likhet lett føre til større forskjeller. 1 Dette avsnittet bygger på kapittel 2 i min bok Kinas vei.

5 4 IV Under den franske revolusjonen i 1789 ble begrepene Liberté og Egalité supplert med et tredje, Fraternité, eller brorskap. Solidaritet, ville vi kanskje si i dagens Norge. Slik at en samfunnsordning fremkommer der de mindre heldig stilte også blir tatt vare på. Det er her støtet må settes inn. Slik at de forskjellene en markedsøkonomi uvegerlig skaper, blir redusert kraftig når staten har tatt sitt over skatteseddelen og sørget for en passende omfordeling av godene. 19 august 2016 Home Page: