JUNI 2010 FISKEHELSE. Ny kunnskap om østersparasitt og sykdommen marteiliose. ... side 10

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JUNI 2010 FISKEHELSE. Ny kunnskap om østersparasitt og sykdommen marteiliose. ... side 10"

Transkript

1 JUNI 2010 FISKEHELSE Ny kunnskap om østersparasitt og sykdommen marteiliose... side 10

2 Fagtidsskriftet Fiskehelse INNHOLD ISBN Utgiver: Tekna Fiskehelseforeningen Faglig gruppe i Tekna Adresse: Tekna Fiskehelseforeningen Postboks 2312 Solli 0212 Oslo Redaksjonen Redaktør: Kjetil Korsnes Redaksjonsmedarbeider: Jostein Grip Layout: Anne Edholm Medlemskontakt Tekna etablerer ny faglig gruppe Tekna Havbruk... 4 Viral Hemarogisk Septikemi Virus (VHSV) langs Norskekysten, Sandlund et al Ny kunnskap om østersparasitten Marteilia refringens /M. maurini mulige implikasjoner for Norges fristatus for sykdommen marteiliose, Mortensen et al Smittespredning resultater fra forskningsprosjektet AREAPATHOGEN, Mortensen et al How to keep your business healthy! Chun Li Stikkvaksinering av torsk - sammenligning av vekst og bivirkninger, Hanche-Olsen et al Skriveveiledning til fagtidsskriftet Fiskehelse Spørsmål eller kommentarer til styret i Fiskehelseforeningen sendes til: Vi ber om at medlemmer som har fått ny epostadresse melder fra til medlemskontakten, slik at informasjon fra foreningens styre når ut til dere. Forside illustrasjon: Futurestep 2

3 Annonsering i tidsskriftet Fiskehelse Fiskehelse utgis av Fiskehelseforeningen, en faglig gruppe i Tekna. Målgruppen for tidsskriftet er fiskehelsebiologer, veterinærer, konsulenter, forskere, forvaltning, oppdrettere og andre interesserte i fagfeltet. Bladet finansieres av annonser og abonnement. Pris på annonser: Helside kr Halvside kr Prisene er ekskl. MVA Fiskehelse inneholder faglige artikler der forskere og andre fagfolk skriver om aktuelle problemstillinger innenfor fiskehelse og akvakultur. I tillegg er det presentasjoner av mastergrader i fiskehelse og informasjon fra Fiskehelseforeningen. Henvendelser angående annonser i tidsskriftet Fiskehelse sendes til: Kjetil Korsnes Abonnere på tidsskriftet Fiskehelse Ved å abonnere på tidsskriftet Fiskehelse får du aktuell informasjon om hva som foregår innenfor fagfeltet akvakultur og fiskehelse. Bladet koster kr 100 pr. utgave. Abonnement opprettholdes inntil eventuell oppsigelse. Studer fiskehelse! Profesjonsstudium i fiskehelse/akvamedisin - Norge trenger flere fiskehelsebiologer - Kan fisk få influensa og feber? Blir de like slappe som oss mennesker? Hvordan er det å være syk når man er fisk, og hvordan blir man frisk? Kan man vaksinere en fisk? Disse og mange andre spørsmål jobber fiskehelsebiologer med å besvare. Noen har vi funnet svar på, men det er mange gåter. Hvis du har interesse for dyrehelse, biologi og bioteknologi, og har en realfaglig bakgrunn fra videregående skole, har du gode forutsetninger for å studere fiskehelse/akvamedisin. Fiskehelsebiologer utdannes til å arbeide med biologiske problemstillinger i skjæringspunktet mellom fiskehelse, miljø, produksjon og teknologi, dermed har de en nøkkelrolle i Norges viktigste fremtidsnæring, fiskeoppdrett. Henvendelser angående abonnement sendes: Tekna Fiskehelseforeningen Artikler i tidsskriftet Fiskehelse Er du interessert i å skrive en artikkel i tidsskriftet Fiskehelse, kan du ta kontakt med redaktør. For skriveveiledning til fagtidsskriftet Fiskehelse, se s. 26. Se mer om fiskehelse på youtube.com/studerfiskehelse 3

4 Tekna etablerer ny faglig gruppe Tekna Havbruk Kjetil Korsnes, Tekna Fiskehelseforeningen, Postboks 2312 Solli, Dronning Mauds gt. 15, 0201 Oslo, Tone K. Juel, Tekna Kontaktperson Tekna: Eli Haugerud, Tekna Havbruk er en ny faggruppe opprettet i juni Den har blitt til gjennom informasjonsmøter arrangert i Trondheim, Oslo, Tromsø og Bergen. Oppmøtet har vært bra og har samlet flere engasjerte folk fra bransjen. Det viste seg at det er både behov for og ønske om en havbruksgruppe i Tekna. Bakgrunn Havbruks- og fiskerinæringen er en svært stor sektor der mange teknologer jobber, og er Norges nest største eksportnæring etter olje. Tekna har mange medlemmer som har sitt daglige virke innenfor denne sektoren, men det har ikke 4

5 5

6 vært en faggruppe eller faglig gruppering som fanger opp disse medlemmene og ivaretar deres faglige interesser. Den eneste faggruppen som ligger i randsonen er Tekna Fiskehelseforeningen (FHF), men denne er i utgangspunktet dannet for å ivareta yrkesgruppen fiskehelsebiologer som har egen autorisasjonsordning. FHF får stadig henvendelser fra Tekna-medlemmer som jobber innenfor havbruk og ønsker seg inn i FHF. I tillegg får FHF alle høringer relatert til havbruk og fiskeri, men har ikke kapasitet til å besvare alle. Etablering av en faggruppe Havbruk vil representere en styrking av fagsiden i Tekna, og samtidig være en god plattform for å rekruttere nye medlemmer fra denne næringen. En ny faggruppe innen havbruk vil også kunne samarbeide tett med Tekna Fiskehelseforeningen. Etablering av Tekna Havbruk Med dette utgangspunktet ble det tatt initiativ til å danne en egen faggruppe innenfor havbruk. Informasjonsmøter ble arrangert gjennom Teknas avdelinger i de største byene, der hensikten var å få innspill på hva en slik faggruppe skal inneholde og hvordan den kan etableres. Det kom rundt personer på hvert av disse møtene, og interesserte ble oppfordret til å delta i interrimstyret. I alt 12 personer har etter disse møtene meldt sin interesse for å sitte i dette interimstyret for faggruppen. Disse vil sitte som fungerende styre inntil første årsmøte formelt velger et styre. Interimsstyret vil være med å starte Havbruksgruppen og utforme forslag til hva gruppen skal jobbe med og hvilke aktiviteter den skal ha. Alle er derfor invitert til å komme med innspill på faglig aktivitet (se kontakt info nederst). Første møte for interrimstyret et satt til 27. august i Bodø. Faglig aktivitet På møtene kom det fram flere forslag til faglig aktivitet. Et viktig moment var at gruppen bør være tverrfaglig, også ved sammensettingen av styret i faggruppa. Den bør legge fokus på næringen og ha aktiviteter som gjenspeiler alle sidene av bransjen. Samarbeid med andre lignende aktører i bransjen og nettverksbygging ble også fremhevet som viktig. Det ble også foreslått at Havbruksgruppa skal jobbe med å få fram viktigheten av havbruk som næringsvei i Norge. Hvem kan bli medlem? Etter R-møtet i 2009 er Teknas faglige grupper åpne for alle Teknas medlemmer. En kan være medlem av flere faggrupper, f eks både Tekna Havbruk og Tekna Fiskehelseforeningen. Hvert enkelt medlem må aktivt melde seg inn i de faglige grupperinger som er av interesse. Etter interrimstyrets møte i august vil det bli sendt ut informasjon pr epost til de som har meldt sin interesse for gruppen. Interesse kan meldes til Tekna Havbruk, Eli Haugerud, 6 Tekna - en fagforening for deg som ønsker et bredt faglig tilbud Tekna arbeider aktivt med å fremme rekruttering, utdanning, forskning og utvikling innen teknisknaturvitenskapelige fagområder. Mer informasjon om faglige arrangementer: Mer informasjon om Teknas faglige grupperinger: (Fagmiljøer)

7 Viral Hemoragisk Septikemi Virus (VHSV) langs Norskekysten Glade toktkamerater utenfor Svolvær. Fra venstre: Ann Kristin Jøranlid, Nina Sandlund og Rolf Hetlelid Olsen. Foto: Rolf Hetlelid Olsen Nina Sandlund, Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen, Øivind Bergh, Havforskningsinstituttet Renate Johansen, Veterinærinstituttet I 2009 startet prosjektet Viral Haemorrhagic Septicaemia Virus (VHSV) in wild and farmed fish in Norway hvor Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet samarbeider om å få frem økt kunnskap om smittefaren av VHS-virus mellom villfisk og oppdrettsfisk. Prosjektet skal gå over tre år, ut En viktig del av dette prosjektet er screening av ulike ville fiskebestander for VHS-virus i norske kystnære farvann. Flere av Havforskningsinstituttets tokt vil bli brukt for å samle inn materiale. Viral hemoragisk septikemi (VHS), tidligere kalt Egtvedsyke da den første gang ble påvist i Egtved, Danmark, i slutten av 1940-årene på regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i ferskvann. Selve viruset ble første gang påvist ved dyrking i cellekultur av Mogens Jensen i VHSviruset er et negativt enkelttrådet RNA ( ssrna) virus i familien Rhabdoviridae, genus Novirhabdovirus. Dette viruset er kjent for å være tilpasningsdyktig med mange potensielle verter. Hittil er viruset isolert fra mer enn 50 arter, og både ferskvanns- og saltvannsfisk er rapportert å være bærere av ulike varianter av viruset. Et verdenskart med alle VHS-virus påvisninger kan studeres på følgende link: Viruset kan forårsake systemisk infeksjon i fisk, og dødeligheten varierer med fiskeart, livsstadium og genotypen av viruset. Både i oppdrett av regnbueørret og piggvar (Scophthalmus maximus) har VHS vært et problem. Det er ikke uvanlig at dødelighet hos regnbueørretyngel ligger opp mot %, mens dødeligheten hos eldre og større regnbueørret ofte er noe lavere (Review av Skall et al. 2005). Det samme gjelder for piggvar. VHS-virus har ikke blitt påvist ved temperaturer over 18 C og utbrudd kommer gjerne om våren ved varierende eller hurtig stigende temperaturer. Viruset er påvist på laks i Nord-Amerika, men hittil har ikke viruset vært påvist på laks i Europa. I Norge har både laks og regnbueørret i oppdrett vært overvåket for VHSvirus gjennom et overvåkningsprogram som startet i I direktiv 91/67 EEC, som dette overvåkningsprogrammet baserer seg på, heter det seg at i løpet av en toårsperiode skal alle oppdrettsanlegg med arter mottakelige for VHSvirus, undersøkes. Prøver av milt, hodenyre og enten hjerte eller hjerne fra tretti fisk fra hver lokalitet undersøkes vha dyrking i cellekultur. Patologi Et tegn på infeksjon kan være unormal svømmeaktivitet. Fisken kan observeres med svømmende i spiral/sirkel i overflaten. Ytre tegn kan være utstående øyne (eksoftalmi), 7

8 blødninger ved øyne og finnebasis, mørk pigmentering og bleke gjeller. Lesjoner i hud kan også forekomme. Av indre tegn er væske i bukhulen (ascites) og blødninger på indre organer som lever, milt og tarm er vanlig. Histologiske undersøkelser viser ofte nekroser i hematopoietisk vev (milt, nyre lever). Det er også gjerne i disse vevene man påviser viruset vha immunhistokjemi. Sykdommen kan også forekomme i en nervøs form, der viruset først og fremst er å finne i nervevev. I slike tilfeller observeres blødninger og nekroser i hjernen. I VHS-utbruddet på regnbueørret i Storfjorden 2007 ble både hemoragisk og nervøs form observert (Dale et al. 2009). Første påvisning av viruset på marin fisk skjedde først i 1979 da viruset ble isolert fra torsk i Østersjøen (Jensen og Larsen 1979). Utbrudd av VHS-virus er satt i sammenheng med høy dødelighet av Stillehavssild (Clupea pallasi) i Nord-Amerika. En artikkel av Marty og medarbeidere (2003) konkluderer, på bakgrunn av data samlet inn mellom 1994 og 2000, at VHS-virus er viktigste sykdomsframkallende organisme hos stillehavssild, og kan være med på å regulere bestandens størrelse. Det er ikke usannsynlig at viruset kan ha betydning for regulering av ville bestander også i norske farvann. Sild og torsk har vært og er økonomisk viktige arter i norske fiskerier, og forekomsten av VHS-virus i ville bestander av bl.a. disse artene er derfor viktig å ha kjennskap til. Bakgrunnen for det pågående prosjektet er påvisningen av VHS på regnbueørret i Storfjorden på Sunnmøre høsten 2007 (www.vetinst.no/vhs-rapport2008). Dette var den første påvisningen av VHS i norske farvann siden Før dette hadde sykdommen blitt påvist i ulike regnbueørretanlegg i en tiårsperiode fra Norge har hatt internasjonal fristatus fra VHS-virus siden Med unntak av Storfjorden gjelder dette fortsatt, men forvaltningen er omdiskutert, og behovet for ny kunnskap er stort. Norge produserer i dag ca tonn med regnbueørret. Selv om vi i Norge, med unntak av utbruddene i Storfjorden, ikke har hatt utbrudd av sykdommen på over 30 år, har VHS vært et velkjent problem både ellers i Europa og USA, og har medført store økonomiske tap for oppdrettere av regnbueørret. Danmark som tidligere har vært hardt rammet av sykdommen, har nå fått sykdommen under kontroll gjennom et omfattende saneringsprogram fra oppdretternes side (se link _og_akvakultur/akvakultur/bek%c3%a6mpelsen_af_ VHS.htm). Det spesielle med utbruddet i Storfjorden var varianten eller genotypen av VHS-viruset som ble påvist. VHSutbruddet i Stordfjorden er første påvisning av genotype III hos regnbueørret. Dette gjør utbruddet i Storfjorden unikt. Det er fire kjente genotyper av VHS-virus, genotype I-IV. Genotypene I er delt inn i ulike subgrupper hvor Ia er mest utbredt i europeiske ferskvannsoppdrett av regnbueørret, mens isolater innenfor subgruppe Ib er isolert fra marine arter i Kattegat og i Østersjøen. VHS-virusisolatene som tilhører genotype II, er også isolert fra marine arter i Østersjøen. Genotype III derimot er funnet i marine arter Prøvetaking av kveite, 15,5 kg. Til venstre Ann Kristin Jøranlid, til høyre Nina Sandlund. Foto: Rolf Hetlelid Olsen i området i og rundt Nordsjøen og Skagerrak, samt i forbindelse med sykdomsutbrudd hos piggvar i oppdrett i Skottland. Genotype IV er bare påvist i Nord-Amerika og har skapt utbrudd av VHS hos ulike arter i the Great Lakes (Brudeseth 2009). Danske og skotske kolleger har vist at regnbueørret ikke er særlig mottakelig for marine isolater av VHS-virus ved smitteforsøk. Disse forskningsmiljøene er partnere i det pågående norske prosjektet. Toktvirksomhet Forekomsten og utbredelsen av VHS-virus i villfisk har tidligere vært studert i ulike havområder som Østersjøen, Skagerrak, Norskehavet, områdene rundt de Britiske øyer og Barentshavet, men i liten eller ingen grad langs Norskekysten. Dette er noe av det vi håper å undersøke nærmere i løpet av prosjektperioden. To tokt er allerede gjennomført. Første tokt gikk over tre uker på forskningsfartøyet Jan Mayen og dekket kyst- og fjordstrøkene fra Tanafjorden (Finnmark) til Haltenbanken (Trøndelagskysten). Tokt nummer to ble foretatt om bord på Håkon Mosby og tok for seg den resterende strekningen fra Trøndelagskysten og sør til Stadt. I løpet av dette toktet ble det samlet inn prøve-materiale fra bl.a. Storfjorden, der VHS-utbruddet fant sted i Til sammen på disse toktene er det samlet inn ca 6500 organprøver fra 1630 fisk fordelt på 37 arter. Prøvene er nå til opparbeiding ved Veterinærinstituttet. Samleprøver fra 5 fisk undersøkes i cellekultur og enkelt organer undersøkes med PCR. Nylig er det foretatt prøvetaking av sild som er fisket ulike steder langs Vestlandskysten. Materiale er for tiden til opparbeidelse, og alle prøver så langt er negative. Andre prosjektaktiviteter Seinere i prosjektet er det planer om å utføre molekylærbiologiske studier av virusisolater, studere epidemiologien, 8

9 i tillegg til eksperimentelle studier med viruset. Det kan også bli aktuelt å utføre studier hos våre skotske og danske samarbeidspartnere, blant annet ved EUs referanselaboratorium i Århus. Håpet med prosjektet er å oppnå økt kunnskap om utbredelsen av VHS-virus i både ville fiskebestander og oppdrettet fisk, hvilke genotyper av viruset som finnes i ulike områder, og hvilke fiskearter de affiserer. Vi vet at det finnes reservoarer hos ville marine bestander, men vet ikke i hvilken grad disse kan utgjøre en trussel mot oppdrettsfisk. Vi vet at virus kan oppformeres hos regnbueørret i oppdrett, men ikke i hvilken grad slik oppformering kan utgjøre en trussel mot ville bestander av ulike arter. Viruset smitter horisontalt mellom fisk, men det er fortsatt usikkert om viruset smitter vertikalt. Mer kunnskap om smittekilder og smittereservoarer vil være nødvendig for å kunne gi best mulig råd om forvaltning av sykdomsutbrudd i framtida. Litteraturliste: Brudeseth BE (2009) Novirhabdovirus infections of fish with emphasis on VHSV pathogenesis. Thesis for the degree of Doctor philosophiae, Norwegian School of Veterinary Science. Jensen M (1963) Preparation of fish cell cultures for virus research. Bull. Off. Int. Epiz: 59: Jensen NL, Larsen JL (1979) Ulcus-syndrome in cod (Gadus-morhua). I A Pathological and histopathological study. Nordisk Veterinaer Medicin. 31: Marty GD, Quinn TJ, Carpenter G, Meyers TR, Willits NH (2003) Role of disease in abundance of a Pacific herring (Clupea pallasi) population. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences. 60: Skall H, Olesen NJ, Mellergaard S (2005) Viral haemorrhagic septicaemia virus in marine fish and its implications for fish farming - a review. Journal of Fish Diseases: 28: Europharma AS er Norges ledende leverandør av fiskehelseprodukter. Hovedkontoret ligger på Leknes i Lofoten. Selskapet er i tillegg etablert i Canada, USA, Storbritannia og Chile. Omsetningen i selskapene var 310 millioner kroner i Europharma er en del av konsernet Nordly Holding AS, med søsterselskap innen farmasi, fiskefôr og laboratorietjenester og logistikk. Konsernet hadde ei omsetning på 775 millioner kroner i Kundeansvarlig/Key Account Manager Vi søker etter en selger/key account manager med kunnskap og erfaring fra fiskeoppdrett til ei nyopprettet fast stilling. Sentrale arbeidsoppgaver Du skal være en fagressurs og kunnskapsformidler for våre kunder og må derfor være faglig sterk innen fiskeoppdrett. Du vil delta i salg og markedsarbeid i samarbeid med våre øvrige selgere. Noe reiseaktivitet må påregnes. Kvalifikasjoner Du må ha utdanning innen fiskehelse eller akvakultur og erfaring med fiskeoppdrett. I tillegg er det en fordel om du har erfaring med salgs- og markedsarbeid. Egenskaper Du har god forretningsforståelse og gode kommunikasjons- og samarbeidsevner. Du er en dyktig relasjonsbygger og vi forventer at du jobber selvstendig og strukturert. Har høy gjennomføringsevne og viser stort engasjement. Vi tilbyr En spennende og utfordrende stilling i et konsern i svært positiv utvikling. Vi har et uformelt arbeidsmiljø med rom for personlig utvikling og påvirkning. Arbeidsstedet er Leknes. For mer informasjon om stillingen, kontakt: Jim Roger Nordly, tlf Karl Ove Reinsnes, tlf Søknad med CV sendes: innen 14. juli. Se også bedriftens nettside: 9

10 Ny kunnskap om østersparasitten Marteilia refringens /M. maurini mulige implikasjoner for Norges fristatus for sykdommen marteiliose Stein Mortensen, Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen, Lisbeth S. Harkestad, Havforskningsinstituttet Sykdommen marteiliose, forårsaket av protozoen Marteilia refringens, har vært regnet som spesifikk for flatøsters. Nyere forskning viser at også blåskjell er vertsarter for denne parasitten. Skal vi opprettholde fristatus for sykdommen og eksportere levende blåskjell fra norske anlegg må vi ut og lete... finnes det Marteilia i norske blåskjell? Marteiliose Marteiliose er en parasittsykdom forårsaket av protozoen Marteilia spp. Sykdommen er opprinnelig beskrevet fra flatøsters, men finnes hos flere skjellarter. Registrerte vertsarter for Marteilia er østersartene Ostrea edulis, O. angasi, O. puelchana og O. chilensis. Parasitten finnes også i blåskjell (Mytilus edulis og M. galloprovincialis) og hjerteskjell (Cardium edule). Der er også registrert ett enkelt sykdomsutbrudd i kamskjell, Argopecten gibbus. Slekten Marteilia er så langt inndelt i artene: Marteilia refringens/maurini, M. sydnei, M. lenghei, M. maurini, M. christenseni og Marteiloides chungmuensis. Marteiliose forårsaket av M. refringens har hatt alvorlige konsekvenser for østersnæringen i Europa. Det er vanskelig å produsere østers i områder hvor det finnes Marteilia spp. Informasjon om sykdommen og M. refringens finnes blant annet i en oversiktsartikkel av Berthe m fl (2004). Marteiliose er listeført som en meldepliktig sykdom av OIE (http://www.oie.int/eng/maladies/en_classification2008.htm). I Europa gjennomføres forvaltningen av sykdommen i henhold til EU-direktiv 2006/88, hvor marteiliose i vedlegg IV er oppført som listeført sykdom under non exotic diseases. Sykdommen er regnet som eksotisk i Norge og overvåkes (i tillegg til bonamiose) gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for østers. Dette overvåkingsprogrammet gjennomføres av Veterinærinstituttet. Livssyklus hos Marteilia spp. Vi mangler en del grunnleggende kunnskap om Marteilia spp. Den komplette livssyklusen er ikke kjent, heller ikke hvordan parasitten overføres fra vert til vert. Det antas at den har ett eller flere livsstadier i helt andre organismer enn skjell. En hypotese er at dyreplankton kan representere mellomverter på et trinn i utviklingen. Dette er basert på funn av Marteilia refringens i copepoden Paracartia grani på den franske Atlanterhavskysten (Audemard m fl 2002), samt i flere andre dyreplankton i et skjelldyrkingsområde på den spanske Middelhavskysten (Carrasco m fl 2007). Det har imidlertid ikke vært mulig å fullføre livssyklusen eksperimentelt, og funnene har derfor ikke klargjort livssyk lusen i nevneverdig grad. Mangelen på kunnskap kompliserer fremdeles mange sider av studiene av denne parasitten både med hensyn til fylogeni, vertsspesifisitet og mulige smitteveier. 10

11 Marteilia refringens i flatøsters Marteilia refringens er opprinnelig beskrevet fra flatøsters. Dagens kjente utbredelsesområde for Marteilia spp. i østers er Atlanterhavskysten i Europa, fra Storbritannia til Portugal, Middelhavet inkludert nordlige Adriaterhavet, den Persiske Gulf og Nord-Hellas. De alvorligste tilfellene er registrert langs den franske Atlanterhavskysten og i Spania. Marteilia maurini i blåskjell Marteilia sp. er funnet i blåskjell (både M. edulis og M. galloprovincialis) i Hellas, Marokko og Hellas. Parasitten ble opprinnelig beskrevet som M. maurini. Blåskjell er vanligvis ikke like alvorlig angrepet av parasitten som det som er beskrevet fra marteiliose hos østers. I noen områder har imidlertid dødelighet hos blåskjell blitt knyttet til marteiliose, og det er rapportert noen få alvorlige tilfeller. I Frankrike ble britiske M. edulis satt ut i Aber Benoit i et område med blåskjell som hadde påvist Marteilia sp. Hele den innførte bestanden med blåskjell døde, mens de lokale skjellene ikke ble syke. Artsbestemmelse og vertsspesifisitet M. maurini og M. refringens ble opprinnelig beskrevet som to ulike arter, vertsspesifikke for henholdsvis blåskjell og østers. Det er imidlertid ikke mulig å skille M. maurini og M. refringens ved hjelp av morfologiske kriterier (Longshaw m fl. 2001). Det ble funnet en genetisk dimorfisme i de to vertsartene som tydet på at det var to arter av Marteilia i Europa; M. refringens i østers og M. maurini i blåskjell (M. edulis og M. galloprovincialis) (Le Roux m fl. 2001). Det ble senere funnet koinfeksjoner av østers og blåskjell med begge de genetiske typene. Dette var sjeldent og kun funnet i områder der prevalensen av begge typene var høye. Molekylærbiologiske studier konkluderte med at Marteilia fra østers og blåskjell var to forskjellige stammer/typer av samme art (Lopez-Flores m fl. 2004). Typene ble kalt O (for oysters) og M (for mussels). På bakgrunn av koinfeksjonene ble det gjort videre studier av genetisk polymorfisme hos Marteilia refringens som konkluderte med at typene ikke er relatert til vertsart (Novoa m fl. 2005). Blåskjell regnes i dag derfor som vertsart for M. refringens, på lik linje med østers. Fra ulike skjelldyrkingsområder er det imidlertid rapportert om at parasitten kan være til stede kun i én art, selv om både blåskjell og østers dyrkes i området. Kunnskapsstatus er at forholdet mellom mulige stammer/typer av Marteilia spp. og deres vertsarter ikke er avklart, men den rådende oppfatning er at dette er en parasitt som sannsynligvis tilpasser seg ulike vertsarter. Variasjonen og vertsspesifisiteten kompliseres av at vi fremdeles ikke kjenner den komplette livssyklusen til denne parasitten. 11

12 Hvis parasitten har en livssyklus med flere vertsarter/trinn og eventuelt flere alternative veier, er det en mulighet for at variasjonen er et resultat av hvilken utviklingssyklus den aktuelle Marteilia sp. har gjennomgått. Overvåking av marteiliose Overvåking av marteiliose er flere ganger diskutert på møter arrangert av EUs referanselaboratorium for skjellsykdommer, senest på det årlige referanselaboratoriemøtet i Nantes i 2008 (Anonym 2008) og møte/arbeidsmøte i La Tremblade Basert på den kunnskapen som de siste årene er opparbeidet om vertsforholdene til Marteilia refringens anbefaler referanselaboratoriet at både østers (Ostrea edulis) og blåskjell (Mytilus edulis og/eller M. galloprovincialis) inkluderes i de respektive nasjonale overvåkingsprogrammene for marteiliose. Marteilia sp. er nylig påvist i et blåskjellanlegg i Sverige. Dette er farlig nær de norske bestandene. Norges fristatus for marteiliose Norge har fristatus for østerssykdommene bonamiose og marteiliose. Fristatusen er oppnådd på bakgrunn av negative resultater fra overvåking av østers i Norsk overvåkingsog kontrollprogram for østers. Overvåkingen er gjort av østersbestander og østers i skjelldyrkingsanlegg langs kysten fra Oslofjorden til Romsdalen. Nord for dette er det ikke levedyktige østersbestander. Det finnes ikke data fra blåskjell, verken fra overvåkingsprogrammet eller andre undersøkelser. Frihet for marteiliose i norske blåskjell er frem til nå således ikke dokumentert. Norges fristatus for marteiliose ble diskutert på referanselaboratoriemøte og arbeidsmøte i La Tremblade i mars Konklusjonen var at fristatus ikke ville ha blitt gitt på bakgrunn av dagens situasjon, altså uten undersøkelser av blåskjell, og uten noen data fra skjell nord for Romsdalen. Formelt betyr dette at fristatusen muligvis kan bli trukket tilbake. Forvaltningsmessig betyr mangel på data at Norge i prinsippet ikke kan eksportere levende blåskjell til EØS-land som ikke har marteiliose, jfr OIE Aquatic Animal Health Code, kap Vi ga på bakgrunn av dette en tilråding om å inkludere undersøkelser av Marteilia sp. i blåskjell i det norske overvåkingsprogrammet, og blåskjell er nå inkludert i overvåkingen. Konklusjoner Den komplette livssyklusen hos Marteilia refringens er fremdeles ukjent. M. refringens og M. maurini regnes i dag som synonymer for én art. Navnet M. refringens vil ha fortrinn. Blåskjell regnes som vertsart for M. refringens, på lik linje med østers. Norges fristatus for marteiliose ville ikke ha blitt gitt på bakgrunn av dagens situasjon, uten undersøkelser av blåskjell. Inkluderingen av blåskjell i overvåkingsprogrammet for bonamiose og marteiliose er sentralt for å kunne opprettholde Norges fristatus for marteiliose. Referanser Anonym (2007). OIE Aquatic Animal Health Code, tenth edition, ISBN Anonym (2008). Report of the Annual Meeting of the National Reference Laboratories for Mollusc Diseases. Nantes March IFREMER. Audemard, C., Le Roux, F., Barnaud, A., Collins, C., Sautour, B., Sauriau, P.G., De Montaudouin, X., Coustau, C., Combes, C. og Berthe, F.C.J. (2002). Needle in a haystack: involvement of the copepod Paracartia grani in the life-cycle of the oyster pathogen Marteilia refringens. Parasitology 124: Berthe, F.C.J., Le Roux, F., Adlard, R., Figueras, A. (2004). Marteiliosis in mollusks: a review. Aquatic Living Resources 17: Carrasco, N., Inmaculada, L.-F., Alcaraz, M., Furones, D., Berthe, F.C.J og Arzul, I. (2007). First record of a Marteilia parasite (Paramyxea) in zooplankton populations from a natural estuarine environment. Aquaculture 269: Council Directive 2006/88/EC of 24 October 2006 on animal health requirements for aquaculture animals and products thereof, and on the prevention and control of certain diseases in aquatic animals. Official Journal of the European Union. Le Roux, F., Lorenzo, G., Peyret, P., Audemard, C., Figueras, A., Vivares, C., Gouy, M. og Berthe, F. (2001). Molecular evidence for the existence of two species of Marteilia in Europe. Journal of Eucaryotic Microbiology 48: Longshaw, M., Feist, S.W., Matthews, R.A. og Figueras, A. (2001). Ultrastructural characterisation of Marteilia species (Paramyxea) from Ostrea edulis, Mytilus edulis and Mytilus galloprovincialis in Europe. Diseases of Aquatic Organisms 44: Lopez-Flores, I., de la Herran, R., Garrido-Ramos, M., Navas, J., Ruiz-Rejon, C. og Ruiz-Rejon M. (2004). The molecular diagnosis of Marteilia refringens and differentiation between Marteilia strains infecting oysters and mussels based on the rdna IGS sequence. Parasitology 129: Novoa, B., Posada, D. og Figueras, A. (2005). Polymorphism in the sequences of Marteilia internal transcribed spacer region of the ribosomal RNA genes (ITS-1) in Spain: genetic types are not related with bivalve hosts. Journal of Fish Diseases 28:

13 VÅRE DOKUMENTERTE LØSNINGER SIKRER DEG BÆREKRAFTIG DRIFT FISKEHELSE juni 2010 Vi tilbyr gode løsninger for akvakulturnæringen. Dokumenterte vaksiner og produkter for bakterie, virus- og parasittkontroll skal sikre deg god avkastning år etter år. Vårt mål er å gi veterinærer og produsenter de løsningene og den støtten som trengs. Subsidiaries of Merck & Co., Inc., Whitehouse Station, NJ, USA Thormøhlensgate 55, 5008 BERGEN Tlf: , Fax: , 13

14 Smittespredning resultater fra forskningsprosjektet AREAPATHOGEN Stein Mortensen, Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen, Lars Asplin, Havforskningsinstituttet Kjetil Korsnes, Høgskolen i Bodø Peder A. Jansen, Veterinærinstituttet Magne Aldrin, Norsk Regnesentral Oppdrettsnæringen er en av Norges største eksportnæringer, og de siste årene har verdien av oppdrettsfisk passert verdien av fangst fra tradisjonelt fiskeri. Smittsomme sykdommer blant oppdrettsfisk utgjør en konstant trussel mot næringen, både av økologiske grunner fordi smitten kan spres til vill fisk, og ikke minst gir sykdommene i seg selv et betydelig verditap. Langs store deler av kysten ligger oppdrettsanleggene tett, og det er et betydelig press for å få etablert flere anlegg og øke produksjonskapasiteten. Hvis utviklingen av næringen skal være bærekraftig og etisk forsvarlig, må sykdomssituasjonen holdes under kontroll og smittespredning unngås. Forvaltningen av fiskesykdommer har i stor grad vært basert på å etablere sikker avstand mellom anlegg. Nyere studier av strømbildet i fjordstrøk og kunnskap om smittespredning tilsier imidlertid at avstand i seg selv ikke er et holdbart kriterium. Avstandsreglene er derfor modne for revisjon. Prosjektet Prosjektet AREAPATHOGEN (Modeling disease dispersal in marine fish aquaculture in Norwegian coastal areas: Contributions to a new concept of area management?) hadde som mål å bidra til å etablere modeller som kan beregne smittespredningspotensial, risikovurderinger og på denne måten gi et bedre grunnlag for et bærekraftig forvaltningsregime. Det er arbeidet med viktige spørsmål knyttet til spredningsproblematikken både hos marin fisk som torsk og kveite, og laksefisk. Prosjektet har vært organisert som et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Norsk Regnesentral. Målsettingene for prosjektet har vært å bidra til å etablere en bedre kunnskapsplattform for å kunne utvikle modeller for bruk av kystsonen til havbruk som reduserer risiko for horisontal spredning av fiskesykdommer. En sentral del av dette arbeidet er å etablere gode modeller for spredning basert på strømmodeller, og modeller for risikoberegning, basert på tilgjengelige og relevante data. Det er avgjørende for modelleringen at det opparbeides biologiske data som kan legges inn i modellene. Målene for prosjektet har vært å bidra til å kunne beregne levetid og spredningspotensial til viktige sykdomsfremkallende organismer i oppdrett, å kunne modellere spredningen av disse organismene, samle inn og prosessere data om sykdomsutbrudd og sammenlikne resultatene med en modell som beskriver partikkelspredning i fjordsystemer og evaluere mulighetene for å kunne kombinere ulike modelleringsverktøy. På bakgrunn av dette vil det være mulig å forbedre beregninger av smittespredning, beregne nødvendig avstand mellom anlegg og utvikle forbedrede modeller for bruk av fjord- og kystområder til oppdrett. Francisella I prosjektet er det gjennomført studier av smittestoff som er relevante for oppdrett av både marine fiskeslag og laksefisk. Det er utført studier av overlevelsesevnen til bakterien Francisella noatunensis, som forårsaker sykdommen francisellose hos torsk. Bakterien er påvist i miljøprøver, men spredningspotensialet er så langt lite studert. Målinger av bakteriens relative overlevelsesevne under ulike salthol- 14

15 Oppdrettsanlegg for torsk i Loppa. Foto: Eksportutvalget for fisk/per Eide dighets- og temperaturbetingelser viser at miljøforhold kan virke inn på overlevelse og derav spredningspotensial. Bakterier som ble tatt opp av filtrerende blåskjell ble ufullstendig inaktivert. Det ble påvist infeksiøse bakterier i skjellenes fordøyelsessystem etter opptak og i utskilt faeces. Dette kan bety at bakterien potensielt kan spres med faecespartikler fra filtrerende dyr. Nodavirus Studier av nodavirus, som gir sykdom på marin fisk, har vært utført i et samarbeid med Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bodø. Her har vi sett på risiko for spredning av nodavirus i oppdrett av laks og torsk. Fokus har vært på mottakelighet og vurdering av risiko for overføring av viruset mellom ulike fiskeslag. På bakgrunn av resultatene fra prosjektet og gjennomgang av tilgjengelig litteratur har det vært foreslått tiltak som kan gjennomføres for å unngå at nodavirusinfeksjoner skal føre til økende sykdomsproblemer. Modellering Norsk Regnesentral og Veterinærinstituttet har laget stokastiske simuleringsmodeller for å beskrive hvordan en smittsom sykdom spres mellom oppdrettanlegg. Disse modellene er blant annet brukt i et case-studium av pankreassyke (PD) hos laks. PD er en alvorlig sykdom hos laks (Salmo salar) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss), forårsaket av salmonid alphavirus (SAV). I prosjektet er det gjennomført et fullskala studium av sannsynlighetsberegning av PD i norsk oppdrettslaks i forhold til risikofaktorer knyttet til smitteveier eller mottakelighet. Månedlige rapporter av antall fisk og gjennomsnittsvekt fra alle anlegg i Norge, ble brukt for å identifisere grupper av fisk, og grupper som ble satt ut og slaktet i perioden ble inkludert i studien. Registrerte PD-utbrudd ble brukt for å identifisere smittede grupper. Utbruddene ble definert til å vare fra den måneden diagnosen ble stilt, og til gruppen ble slaktet. Alle grupper hvor det ikke ble registrert PD ble regnet som kontrollgrupper. Til sammen ble 143 PD grupper og 1079 kontrollgrupper inkludert i studien. Risikofaktorer ble knyttet til gruppene og analysert ved hjelp av logistisk regresjon og generaliserte additive modeller (GAM). Resultatene viser at smittepress, en variabel utviklet for å beregne potensialet for lokal smittespredning, har en sterk innvirkning på sannsynligheten for å registrere et PD-utbrudd i en gruppe av fisk. Funksjonen som beskriver effekten av smittepress økte kraftig, ettersom smittepresset økte fra 0 til moderate verdier knyttet til anlegg som har mellomstor fisk med PD innenfor en avstand som er mindre enn to kilometer, hvorpå funksjonen jevnet seg ut. 15

16 Studien understreker at den horisontale smittespredningen er viktig i spredningen av PD i norsk oppdrett, og at sikkerhetstiltak er påkrevd for å kontrollere horisontal spredning og redusere antall PD-utbrudd i norsk oppdrett. Det er utviklet en stokastisk simuleringsmodell for å beskrive hvordan en smittsom sjukdom spres mellom oppdrettsanlegg. Sannsynligheten for at smitte skal oppstå ved et anlegg med frisk fisk, avhenger blant annet av avstanden til nærliggende anlegg med smittet fisk. Modellen har blitt anvendt på ILA, PD, og HSMB, og resultatene viser at sjøavstand mellom anlegg er en faktor av stor betydning for smittefaren, særlig for de to siste sjukdommene. Modellen kan brukes til å simulere framtidige smitteutbrudd ved ulike framtidsscenarier, og dermed undersøke effekten av ulike tiltak for å redusere smittefaren, som relokalisering av anlegg eller vaksinering. Når det gjelder bruken av numeriske modeller og smittespredning, har prosjektet i stor grad bidratt til å utvikle denne metodikken internt på Havforskningsinstituttet. Arbeidet er gjort i samarbeid med utvikling av modeller for spredning av lakseluslarver. Modellen for spredning av lakselus brukes nå for å gi faglige råd til forvaltningsmyndigheter med hensyn til spredningspotensial og påvirkning overfor villfisk. Resultatene for lakselus er at spredningspotensialet er høyt mer enn 100 km fra kilden. Spredning kan skje raskt, og det er store variasjoner (dvs. som regel liten grad av forutsigbarhet). Vi har også brukt tilsvarende modell for å vurdere spredning knyttet til SAV- og PDproblematikk, og finner kvalitativt de samme resultatene som for lakselus. Siden SAV antas å spre seg mer som en konsentrasjon i vannmassene (og ikke som en partikkel, slik som lakseluslarver) vil det foregå en betydelig fortynning fra kilden. Vi finner relativt lave konsentrasjoner igjen km fra kilden, men det gjenstår mer utførlige studier av dette rent kvantitativt. Felles forum Prosjektet arrangerte et seminar om smittespredning og modellering. Seminaret var delt inn i to hoveddeler. Den første fokuserte på biologiske data som kan brukes i smittespredningsmodeller med hovedvekt på spredning av virus sykdommer hos fisk. Som eksempel ga en gjennomgang av data om Salmonid Alfavirus, som forårsaker PD hos laks, kombinert med en presentasjon av Veterinærinstituttet og Norsk Regnesentrals modellering av spredningen av denne sykdommen, en god bakgrunn for diskusjon om datagrunnlag for modelleringen. Erfaringene fra seminaret tilsier at det bør etableres et felles faglig forum for videre samarbeid, både uformelt og formelt (gjennom fremtidige prosjekter). Et slikt forum kan ha stor nytteverdi i videreføringen av modelleringsstudiene. Det er et klart behov for dialog mellom fagmiljøene, slik at vi oppnår en kontinuerlig prosess hvor relevante data blir lagt inn i modellene og hvor modellene blir brukt som grunnlag for å forbedre havbruksforvaltningen og arbeidet med å bekjempe og forebygge fiskesykdommer. Ettersom flere fagmiljø arbeider med modellering, med ulik faglig vinkling og metodebruk, setter en optimal utvikling av dette fagfeltet klare krav til alle aktørene som arbeider med disse problemstillingene, og fordrer en stor grad av samarbeid. Et forum, som diskutert på seminaret, vil være et godt virkemiddel. Spredningen av sykdommer i oppdrettsnæringen tilsier at dette vil være et viktig skritt videre for å forebygge problemer. Modellene som er utviklet i prosjektperioden vil bli raffinert og videreutviklet som verktøy for å beregne risiko og smittespredning. Det ligger en stor utfordring i å videreføre prosessen med å kombinere ulike modellverktøy og integrere biologiske data i modellene. Publikasjoner fra prosjektet Aldrin, M. (2008). Spredning av smittsomme fiskesjukdommer mellom oppdrettsanlegg. Artikkel i Norsk Regnesentrals årsrapport Aldrin, M., Storvik, B., Frigessi, A., Viljugrein, H. Jansen, P. A. (2010). A stochastic model for the assessment of the transmission pathways of heart and skeleton muscle inflammation, pancreas disease and infectious salmon anaemia in marine fish farms in Norway. Preventive Veterinary Medicine, Vol. 93, p Asplin, L., Boxaspen, K.K., Sandvik, A.D. (2009). Lakselussituasjonen i Hardangerfjorden våren S I: Agnalt, A.-L., Bakketeig, I.E., Haug, T., Knutsen, J.A. og Opstad, I. (red.). Kyst og havbruk Fisken og havet, særnr Asplin L.,Sandvik. A.D., (2009). Fjordmiljøet påvirker lakselusa. Norsk fiskeoppdrett, 6a, s Korsnes, K. (2009). Smittespredning hos oppdrettsfisk med nodavirus som eksempel. Europharma Focus 2: Korsnes, K. (2008). Nervous necrosis virus (NNV) in farmed Norwegian fish species. PhD thesis. University of Bergen. Korsnes, K. (2009). Nodavirus et virus fisken må leve med? Intervet Agenda nr 2. Published by Intervet Schering-Plough Animal Health. Korsnes, K., Karlsbakk, E., Devold, M., Nerland, A.H., Nylund, A. (2009).Tissue tropism of nodavirus in Atlantic cod Gadus morhua after intraperitoneal challenge with a virus from Atlantic halibut Hippoglossus hippoglossus. Journal of Fish Diseases 32: Kristoffersen A. B., Jansen P.A. (2009). Den største risikofaktoren for utbrudd av PD er smittestatus i nabolaget. Norsk fiskeoppdrett , Nr 11 Nov

17 Kristoffersen, A.B., Viljugrein, H., Kongtorp, R.T., Brun, E., Jansen, P.A. (2009). Risk factors for pancreas disease (PD) outbreaks in farmed Atlantic salmon and rainbow trout in Norway during Preventive Veterinary Medicine, 90: Mortensen, S., Asplin, L., Jansen, P.A., Korsnes, K. og Nylund. A. (2009). Smittespredning i kystsonen, s I: Agnalt, A.-L., Bakketeig, I.E., Haug, T., Knutsen, J.A. og Opstad, I. (red.). Kyst og havbruk Fisken og havet, særnr Patel, S, Korsnes, K, Bergh, Ø, Vik-Mo, F, Pedersen, J, Nerland, A.H. (2007). Nodavirus in farmed Atlantic cod (Gadus morhua) in Norway. Diseases of Aquatic Organisms 77: Sandvik, A.D., Asplin, L., Boxaspen, K.K. (2009). Spredning av lakselus i Hardangerfjorden og andre fjorder. Naturen, 4, s Wangen, I.H. (2009). Observations on the survival of Francisella noatunensis in water and in blue mussels (Mytilus edulis). Thesis for the degree Master of Science in Aquamedicine. Department of Biology, University of Bergen. How to keep your business healthy! Chun Li, Norwegian College of Fishery Science, University of Tromsø, Breivika, 9037 Tromsø, Hans-Matti Blencke, University of Tromsø Financial crisis spreads globally. We are suffering from it. We can not influence world financial crisis but we could control outbreaks of fish diseases. Norway is famous for fishery and also plays an important role in marine culture of cold water fishes like Atlantic salmon, rainbow trout and cod. In fact, Norway is one of the world s biggest producers of Atlantic salmon. Our farming fishes are living in an open marine environment and the typical amount of bacteria there is about per liter of sea water. Feeding and excretions of fish will increase the number of bacteria present. A few of them are pathogenic. They cause problems for our farming products and might even be lethal. Due to fish diseases there is a substantial loss of animal value which adds up to approximately 10% [1]. A serious threat is the resistance of these pathogens to antibiotics due to misuse. Since the first antibiotic, penicillin, was discovered in 1928, more antibiotics have been developed. However, their wide application for the treatment of infectious diseases both in humans and animals resulted in new resistances. Therefore, it is difficult to control today s outbreaks by the use of conventional antibiotics. In addition, the strict regulations for food safety require the limited usage of traditional drugs. Although the use of vaccines to immunize fish is part of the solution, we still need to deal with outbreaks of disease. The need for the replacement and/or supplement of conventional antibiotics will inevitably spur the search for novel antimicrobial drugs. The nature is beautifully formed with yin and yang. You will find a balance from the nature. Antimicrobial peptides (AMPs) have a significant role in the innate immune system in both vertebrates and invertebrates and have promising capacities for drug development. They are characterized as short amino acid sequences ( amino acids), having a net positive charge and being amphiphilic in their active forms. AMPs have a remarkable capability to kill and/or inhibit infectious pathogens like bacteria, fungi and viruses. How do these small molecules tell the difference between their targets and host cells? How do they carry out their killing function? The answers to these questions are likely to result from the difference of the prokaryotic and eukaryotic membranes. The outer cytoplasmic membrane leaflet of bacteria is heavily composed of lipids with negatively charged phospholipid headgroups. Therefore the positively charged AMPs are attracted to the surface of bacteria. On the other hand, the outer leaflet of the membranes of plants and animals is composed of lipids with no net charge at all. With increasing concentration of AMPs, they insert into the bilayer and form trans-membrane pores. These pores can cause cellular contents to leak out, induce hydrolases as well as other changes reducing bacterial viability. In addition, recent studies indicate that pore-forming is not the 17

18 only killing mechanism for antimicrobial peptides. Some peptides are also able to interact with intracellular targets such as binding DNA and protein molecules resulting in inhibition of bacterial replication, protein expression and other metabolic processes. The oceans are a gold mine. The intelligent and diligent miners can discover the treasures. Oceans cover approximately 71% of earth surface and are the centre of global biodiversity. Many marine natural products are discovered annually. Today, marine natural products are emerging as excellent resources for novel potential drugs. Our research group from Norwegian College of Fishery Science has spent years to discover novel antimicrobial peptides in animals from the arctic Norwegian Sea. Recently, we isolated and characterized a few novel antimicrobial peptides from the green sea urchin (Strongylocentrotus droebachiensis) [3] as well as arasins [4] and crustins [5] from the spider crab (Hyas araneus). Sea urchins, kråkebolle in Norwegian, are dispersed throughout the Norwegian coast. These species grow among algae on hard rocky sea bottom from the tidal zone down to about 40 meters [2]. Although sea urchins haven t gained any attention in the Norwegian public, urchins are already famous in East Asian and a few European countries as a delicious food. Now sea urchins are not only considered as the fabulous material for cuisine but also an open window for bioprospecting research to discover new drugs. Two of the discovered novel antimicrobial peptides are isolated from blood cell (called coelomocyte) extracts of the green sea urchin (S. droebachiensis). The active form of the peptides are quite small molecules with positive net charges which are composed of 48aa (5.6 kda) and 51aa (5.8 kda), respectively. They are cysteine-rich peptides containing six cysteine residues and likely forming three intra-molecular disulfide bridges. These peptides show very strong activities against both Gram-positive and Gram-negative bacteria such as Staphylococcus aureus, Corynebacterium glutamicum, Escherichia coli and Listonella (Vibrio) anguillarum. Their minimal inhibitory concentration (MIC) values are only from 1.3 to 5 µm. Furthermore, their low haemolytic activity makes them promising as possible drug lead compounds. AMPs from the green sea urchin shed light on the pos- Europharma AS er Norges ledende leverandør av fiskehelseprodukter. Hovedkontoret ligger på Leknes i Lofoten. Selskapet er i tillegg etablert i Canada, USA, Storbritannia og Chile. Omsetningen i selskapene var 310 millioner kroner i Europharma er en del av konsernet Nordly Holding AS, med søsterselskap innen farmasi, fiskefôr og laboratorietjenester og logistikk. Konsernet hadde ei omsetning på 775 millioner kroner i Kundeansvarlig/Key Account Manager Vi søker etter en selger/key account manager med kunnskap og erfaring fra fiskeoppdrett til ei nyopprettet fast stilling. Sentrale arbeidsoppgaver Du skal være en fagressurs og kunnskapsformidler for våre kunder og må derfor være faglig sterk innen fiskeoppdrett. Du vil delta i salg og markedsarbeid i samarbeid med våre øvrige selgere. Noe reiseaktivitet må påregnes. Kvalifikasjoner Du må ha utdanning innen fiskehelse eller akvakultur og erfaring med fiskeoppdrett. I tillegg er det en fordel om du har erfaring med salgs- og markedsarbeid. Egenskaper Du har god forretningsforståelse og gode kommunikasjons- og samarbeidsevner. Du er en dyktig relasjonsbygger og vi forventer at du jobber selvstendig og strukturert. Har høy gjennomføringsevne og viser stort engasjement. Vi tilbyr En spennende og utfordrende stilling i et konsern i svært positiv utvikling. Vi har et uformelt arbeidsmiljø med rom for personlig utvikling og påvirkning. Arbeidsstedet er Leknes. For mer informasjon om stillingen, kontakt: Jim Roger Nordly, tlf Karl Ove Reinsnes, tlf Søknad med CV sendes: innen 14. juli. Se også bedriftens nettside: 18

19 sibility of developing new drugs for fish health. One of our collaborators in China is focusing on this aim. Although it is a long journey to convert our research from the laboratory to products on the market, the perspectives of the future encourage us to invest our knowledge and resources to find a way to keep your business healthy! 1. %20pres.%2014.6_340.pdf 2. Li, C., et al., Strongylocins, novel antimicrobial peptides from the green sea urchin, Strongylocentrotus droebachiensis. Dev Comp Immunol, (12): pp Stensvåg, K., et al., Arasin-1, a proline-arginine rich antimicrobial peptide isolated from the spider crab, Hyas araneus. Dev Comp Immunol, (3): pp Sperstad, V. S., et al., Characterization of crustins from the hemocytes of the spider crab, Hyas araneus, and the red king crab, Paralithodes camtschaticus. Dev Comp Immunol, (4): pp &key= Authors: Dr. Chun Li, a researcher in Professor Klara Stensvåg s group, Norwegian College of Fishery Science, University of Tromsø. He got his bachelor and master education in China and his PhD in University of Tromsø. He has experience in marine culture like hatching clam, shrimp and fish species. He is also one of the founders of the Chinese Norwegian Aquaculture Information Platform (CNAIP) (www.aqua-online.org). Mobile: address: Dr. Hans-Matti Blencke is a microbiologist and received his PhD in Germany. He is a researcher at Professor Klara Stensvåg s group at the Norwegian College of Fishery Science and the MabCent-SFI (Centre on marine bioactives and drug discovery) at the University of Tromsø. address: Tekna - en fagforening for deg som ønsker et bredt faglig tilbud Tekna arbeider aktivt med å fremme rekruttering, utdanning, forskning og utvikling innen teknisknaturvitenskapelige fagområder. Mer informasjon om faglige arrangementer: Mer informasjon om Teknas faglige grupperinger: (Fagmiljøer) 19

20 Stikkvaksinering av torsk sammenligning av vekst og bivirkninger Ragnhild Hanche-Olsen, Helgeland Havbruksstasjon, Næringshagen i Sandnessjøen, Torolv Kjeldulvsonsgate 39, 9905 Sandnessjøen Arve Nilsen, Veterinærinstituttet, Seksjon for miljø- og smittetiltak, Trondheim Anja Bråthen Kristoffersen, Veterinærinstituttet, Seksjon for epidemiologi, Oslo Bakgrunn I oppdrett av torsk forekommer flere smittsomme sjukdommer, med Francisella og noda-virus som de to mest omtalte og fryktede de siste årene. Klassisk vibriose er imidlertid den mest utbredte bakterielle sjukdommen, den påvises i alle faser fra yngel til matfisk og er den viktigste enkeltårsaken til den økte bruken av antibiotika til oppdrettstorsk de siste årene. Sjukdommen skyldes infeksjon med bakterien Vibrio (Listonella) anguillarum. Det gjennomføres rutinemessig vaksinering av all torsk mot vibriose. Bruk av dyppvaksinering av yngel varierer, men all fisk blir stikkvaksinert. Pharmaq har de siste par årene markedsført en oljebasert vaksine med samme virkestoff, mens Intervet ønsket å teste ut sine oljebaserte vaksiner i felt. Begrunnelsen for å ta i bruk oljebasert vaksine har først og fremst vært å gi mer langvarig og sterkere beskyttelse mot Vibrio (Listonella) anguillarum. Oljebasert vaksine kan også brukes ved introduksjon av andre bakteriekomponenter der det er nødvendig, som atypisk Aeromonas salmonicida (atypisk furunkulose). Valget mellom vannbasert eller oljebasert vaksine mot vibriose er ei avveining mellom pris, effekt og bivirkninger. Det vi vet fra vaksinering av laks er at bruk av oljebaserte vaksiner øker risikoen for bivirkninger i form av sammenvoksninger, redusert tilvekst og nedklassing av slaktefisk. Samtidig er en god og langvarig beskyttelse mot bakterielle sjukdommer nødvendig for å unngå sjukdomsutbrudd og påfølgende bruk av antibiotika. Yngel med en snittvekt på 50 gram. Fiskene ble delt i fire forsøksgrupper og ei kontrollgruppe ved randomisering for å få mest mulig lik snittvekt og størrelsesspredning i de fem gruppene. Alle fisk ble individmerket med pit-tag i ryggmuskulaturen, det ble valgt å ikke plassere merkene i bukhula for å unngå eventuelle økte bivirkninger. De fire forsøksgruppene ble vaksinert med fire ulike vaksiner; 0.05 ml og 0.1 ml oljebasert vaksine fra Intervet og 0.1 ml oljebasert og vannbasert vaksine fra PHARMAQ. Kontrollgruppa ble individmerket, men ikke vaksinert. Fisken ble tilfeldig fordelt på to kar etter vaksinering, og fordelt slik at det var like mange fra hver av de fem gruppene i hvert kar. Karene ble deretter overført til to merder ved Helgeland Havbruksstasjon og etter 7 måneder ble fisken slått sammen i én merd. Det ble tatt vekt og lengde av fisken 1.5, 5 og 9 måneder etter vaksinering. I tillegg ble graden av bivirkninger vurdert og scoret uten kjennskap til vaksinetype/gruppetilhørighet. Resultat Metode Til forsøket ble det brukt 2105 torsk fra Nordland Marin 20

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen IMTA, smittevernprinsippet og sykdom Stein Mortensen Noen grunnleggende prinsipper Utsetting av levende organismer sjø er i prinsippet ikke lov (i henhold til Naturmangfoldsloven) Transport av levende

Detaljer

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Helsestatus hos oppdrettstorsk Helsestatus hos oppdrettstorsk Hege Hellberg Sats på Torsk, Bergen 2011 Oversikt Kort om Veterinærinstituttets rolle som nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer Fiskehelserapporten 2010 Hvordan

Detaljer

Screening, rett for noen hvem har rett?

Screening, rett for noen hvem har rett? Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere

Detaljer

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Vera Lund og Helene Mikkelsen, Fiskeriforskning Susanna Børdal og Merete B. Schrøder, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Kjersti Gravningen, PHARMAQ

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ +HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ 7RUHÃ+nVWHLQÃRJÃ%ULWÃ+MHOWQHVÃ 2JVnÃLÃÃKDUÃKHOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃVWRUWÃVHWWÃY UWÃJRGÃ /DNVHOXVÃHUÃIRUWVDWWÃHQÃDYÃGHÃYDQOLJVWHÃLQIHNVMRQVV\NGRPPHQHÃPHQÃ DQJUHSÃDYÃGHQQHÃSDUDVLWWHQÃLÃODNVHRSSGUHWWÃNRQWUROOHUHVÃLÃGDJÃYHGÃKMHOSÃ

Detaljer

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg... Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet Vi vil gjerne samarbeide med deg... ... om økt lønnsomhet FoU Innovasjon Service Produkter Brukerstøtte og bærekraft i anlegget ditt Service Yter

Detaljer

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen Sykdommer i villfisk, stamfisk og oppdrettsfisk Bakterielle Francisellose, Fransicella piscicida syn.

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Trond E. Isaksen 1, Karl F. Ottem 1, Egil Karlsbakk 2, Linda Andersen 1, Are Nylund 1 1 Institutt for biologi, Universitetet i Bergen 2 Havforskningsinstituttet

Detaljer

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun Francisellose - ikke bare Norge????? Francisellose. villfisk oppdrettsfisk Affiserte fiskearter Bekreftet Francisellose:

Detaljer

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere

Detaljer

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 Resultater fra FHF-prosjekt (900799): Hva betyr ny PDvariant

Detaljer

Smittepress fra lakselus

Smittepress fra lakselus Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

VHSV Storfjord 2007-2008

VHSV Storfjord 2007-2008 VHSV Storfjord 2007-2008 Are Nylund Institutt for biologi Universitetet I Bergen 2008 VHS virus utbredelse Group I: European inland waters and northern marine coastal areas Group II: Marine isolates from

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

Infeksjoner og sykdommer hos villaks

Infeksjoner og sykdommer hos villaks Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm 4. mai 2010 Infeksjoner og sykdommer hos villaks Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Noen infeksjoner og sykdommer hos vill laks Vi vet en god del

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun

Detaljer

Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen

Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen Fagseminar i Ålesund 10.september 2008 v/ Seniorrådgiver Rune T Knutzen Mattilsynet, Regionkontoret for Trøndelag, Møre

Detaljer

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet -eller reagerer vi bare på behov som oppstår? Arnfinn Aunsmo Forsker Norges veterinærhøgskole (Nå AquaGen) Strategi (wikipedia) Ordet kommer fra gresk «strategia»

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! PatoGen Analyse AS Forebygg smitte - reduser risiko! Real-Time PCR analyser for å fastslå smittestatus i fisk Kompetanse og beslutningsgrunnlag for å forebygge smitte

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Odd Magne Rødseth, AquaGen Blå bioteknologi hvordan bruke bioteknologiske metoder for å utvikle havbruksnæringen?

Detaljer

Oppsummering fra VHS-møtet fra Veterinærinstituttet. Irene Ørpetveit, Veterinærinstituttet

Oppsummering fra VHS-møtet fra Veterinærinstituttet. Irene Ørpetveit, Veterinærinstituttet Oppsummering fra VHS-møtet fra Veterinærinstituttet Irene Ørpetveit, Veterinærinstituttet Bygger på presentasjonene til Niels Jørgen Olesen, EUs referanselaboratorium, Danmark Mike Snow, FRS Marine Laboratorium

Detaljer

Norge; et lite land, men store merder.

Norge; et lite land, men store merder. Norge; et lite land, men store merder. Skal norske bedrifter engasjere seg i Europeiske havbrukssatsinger? TEKMAR 2011 Britannia 07.12.2011 Noralf Rønningen Project and Development Manager Annual turnover

Detaljer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Ragnar Thorarinsson, Seniorrådgiver fiskehelse Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Program Nettverksmøte Sats på torsk. Tromsø 13.02.2008

Detaljer

Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk?

Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Nasjonal plattform for alternativer Renate Johansen renate.johansen@veths.no Ja, vi trenger mer forsøksfisk for å løse

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur

EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur Faglig kontakt under eksamen: Elin Kjørsvik Tlf.: 918 97 578 Eksamensdato: 03.06.2011

Detaljer

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus

Detaljer

Resirkulering i marin akvakultur

Resirkulering i marin akvakultur Resirkulering i marin akvakultur Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk, Avd. Marin ressursteknologi To culture fish one has to culture the water kinesisk ordtak 1 Stabilitet - mikrobielt miljø Uttrykk

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur

EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur Faglig kontakt under eksamen: Elin Kjørsvik Tlf.: 918 97 578 Eksamensdato: 25.05.2009

Detaljer

ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi

ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi Programkonferansen HAVBRUK 2012, Stavanger 16-18 april 2012 ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi Trude M Lyngstad a, Anja B Kristoffersen a, Monika J Hjortaas a, Magnus Devold b, Vidar Aspehaug

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker Anne-Gerd Gjevre, Duncan Colquhoun, Terje Steinum, Mona Gjessing, Kai-Inge Lie and Anne-Berit Olsen Disposisjon Betydningen av kronisk gjellebetennelse

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Kontroll med lakselus. Frank Nilsen Professor & Director Sea Lice Research Centre, Department of Biology, University of Bergen

Kontroll med lakselus. Frank Nilsen Professor & Director Sea Lice Research Centre, Department of Biology, University of Bergen Kontroll med lakselus Frank Nilsen Professor & Director Sea Lice Research Centre, Department of Biology, University of Bergen 9 partners 4 academic and 5 from industry What is an SFI? SFI = Centre for

Detaljer

TEKMAR 2007 Valg og drift av lokaliteter Nye muligheter for folk og utstyr. Rett produksjon på rett plass! Et blikk på Norges konkurransefortrinn

TEKMAR 2007 Valg og drift av lokaliteter Nye muligheter for folk og utstyr. Rett produksjon på rett plass! Et blikk på Norges konkurransefortrinn TEKMAR 2007 Valg og drift av lokaliteter Nye muligheter for folk og utstyr Rett produksjon på rett plass! Et blikk på Norges konkurransefortrinn Arne Ervik Innhold Naturgitt fortrinn Ulike påvirkninger

Detaljer

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD 10. September 2008 SkatteFUNN 2008 2011 Prosjekteier Villa Miljølaks AS Av Ragnar Øien 1 Litt historie og status:

Detaljer

Patogener hos ville laksefisker

Patogener hos ville laksefisker Patogener hos ville laksefisker Patogener hos ville laksefisker Are Nylund, Øystein Staveland, Oddvar Repstad, Endre Blindheim, Stian Nylund, Heidrun Plarre, Patricia Apablaza, Øivind Brevik Fiskesykdomsgruppen,

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing Disposisjon Kort om gjellenes form og funksjon og vanlige funn ved gjellesykdom Agensfunn og årsak til gjellesykdom: ligning

Detaljer

Henning Andre Urke Seksjon for Fisk og akvakultur henning.urke@niva.no

Henning Andre Urke Seksjon for Fisk og akvakultur henning.urke@niva.no Foto:F. Hovland AquaStrøm et nyutviklet verktøy for drifts- og miljøoptimalisering av matfiskoppdrett Henning Andre Urke Seksjon for Fisk og akvakultur henning.urke@niva.no 29. april 2008 1 NIVA: noen

Detaljer

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver Åse Helen Garseth 1*, Eirik Biering 1, Camilla Fritsvold 1 og Arnfinn Aunsmo 2 1. Veterinærinstituttet

Detaljer

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' Hammerfest' Tromsø' Bardufoss' Alta' Kirkenes' Ansa%e' Studenter' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' ca.'3000' ca.'12'500' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' 1 BFE i tall 355 årsverk ca 420 ansatte

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle Frisk Fisk 2013 Hans Vanhauwaert Bjelland, Kevin Frank, Erik Høy, Andreas Myskja Lien SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Det biologiske prinsipp

Det biologiske prinsipp Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health is vital to all of us all of the time Det biologiske prinsipp Vår hjerne

Detaljer

Kompetanseheving skjellpatologi

Kompetanseheving skjellpatologi Nr. 5-2009 r a p p o r t f r a H A V FOR S K N I N G e n Nov 2009 www.imr.no Kompetanseheving skjellpatologi Modulbasert videreutdanning inklusiv intern opplæring ved Havforskningsinstituttet 2006-2009

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk 1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Strategic tematisk satsingsområde ved NTNU FAO initiativ innen eksponert havbruk Yngvar Olsen NTNU Marint strategisk satsingsområde 2 Bakgrunn: Globale

Detaljer

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Lynkjapt tilbakeblikk på hvorfor vi har en biproduktforordning: Kugalskap, munn

Detaljer

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG

Detaljer

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator)

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator) Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017 Pål Arne Bjørn (koordinator) grenseverdi tar ikke hensyn til områdebelastning overvåkning

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City

Detaljer

Piscine orthoreovirus (PRV) detektert i røde og svarte foci i hvit musklatur

Piscine orthoreovirus (PRV) detektert i røde og svarte foci i hvit musklatur Melanin-problematikken hos oppdrettslaks - Piscine orthoreovirus (PRV) detektert i røde og svarte foci i hvit musklatur Stud. med. vet / forskerlinjestudent Håvard Bjørgen FHFs Havbrukssamling 14. oktober

Detaljer

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Prosjektdeltagere Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen,

Detaljer

Laksefi sk. Kapittel 4

Laksefi sk. Kapittel 4 Laksefi sk Kapittel 4 9 4.1 Produksjon av laks o g regnbueørret i 24 24 ble et nytt rekordår for norsk laksenæring med et slaktekvantum på langt over 5 tonn. Gode priser til oppdretter, sett i forhold

Detaljer

Veterinærinstituttet. Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat. Helse hos vill laksefisk. Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse.

Veterinærinstituttet. Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat. Helse hos vill laksefisk. Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse. Veterinærinstituttet Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat Helse hos vill laksefisk Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse Våren 2011 Helse hos vill laksefisk Om Veterinærinstituttet Sjukdommer hos villfisk

Detaljer

Havet som matfat i globalt perspektiv

Havet som matfat i globalt perspektiv Havet som matfat i globalt perspektiv Havdagen, Hav i sentrum Litteraturhuset, Oslo, 11. oktober 2011 Torgeir Edvardsen 1 Bakgrunn Verdensbefolkningen Verdens matproduksjon Landarealer er begrenset Knapphet

Detaljer

FRISK fisk. I forskningsfronten mot AGD Veiskille i kampen mot lakselus Bygger marin biosikkerhet. Norwegian Veterinary Institute

FRISK fisk. I forskningsfronten mot AGD Veiskille i kampen mot lakselus Bygger marin biosikkerhet. Norwegian Veterinary Institute Norwegian Veterinary Institute FRISK fisk I forskningsfronten mot AGD Veiskille i kampen mot lakselus Bygger marin biosikkerhet Foto: Johan Wildhagen 1 Blå biosikkerhet gir bærekraftig havbruk Som gigantiske

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre Fagansvarlig fiskehelse Foto: J Wiik-Nielsen Disposisjon

Detaljer

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS PatoGen Analyse AS Kompetanse og genteknologiske analyser for biologisk sikkerhet

Detaljer

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk»

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Helge Ege, Statsautorisert revisor Deloitte avdeling Lyngdal 2 Vår rolle i tilsvarende klynger: Deloitte Bergen, sitter på spesialkompetanse,

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015 Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks Abdullah Madhun 05. mai 2015 Risikovurdering-miljøvirkning av norsk fiskeoppdrett Smitteoverføring mellom Oppdrettslaks og Villaks Smitteoverføring

Detaljer

Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV)

Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV) Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV) Aase B. Mikalsen Norges miljø og biovitenskapelige universitet CMS Introduksjon Kardiomyopatisyndrom/Cardiomyopathy syndrome (CMS) «Hjertesprekk» Rammer

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse Ås. ricardo.holgado@bioforsk.no Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp.

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger

Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger Temperatur C F Betydningen av temperatur, fiskestørrelse og lys for utvikling av bivirkninger etter vaksinering av Atlantisk Laks Størrelse Resultater fra

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Mona Dverdal Jansen FHF seminar 28 august 2013 Bakgrunn Pankreassykdom (PD) er en listeført, meldepliktig, smittsom fiskesykdom Frem til

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Arctic Securities. 5. desember 2007

Arctic Securities. 5. desember 2007 Arctic Securities 5. desember 2007 Behandling av kraftkontrakter er regulert av regnskapsstandarden IAS 39 Hovedregel er at denne typen ikke-finansielle kontrakter skal inkluderes i regnskapet til virkelig

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,

Detaljer

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet Nils A. Røkke Direktør Bærekraft SINTEF 1 Tema Klima og 2 graders målet Behovet for en omstilling Sjømatnæringen - klimagassutslipp

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket

Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket Tilstede: Eva-Mari Rahkola (Norges Vel), Bjørn Aspøy (Smart Farm), Mads van Deurs (Smart Farm), Brynjar Berg (Lysefjorden skjell og kråkeboller),

Detaljer

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF WWFs formål WWF arbeider for å Verne mangfoldet av arter og økosystemer Sikre bærekraftig bruk av fornybare

Detaljer

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (redaktører) Hardangerfjordseminaret 3.- 4. mai 2013, Øystese

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer