Ellen Karine Grov og Inger Margrethe Holter (red.) Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie. Sykepleieboken 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ellen Karine Grov og Inger Margrethe Holter (red.) Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie. Sykepleieboken 1"

Transkript

1 Ellen Karine Grov og Inger Margrethe Holter (red.) Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie Sykepleieboken 1

2 CAPPELEN DAMM AS 2015 ISBN utgave, 1. opplag, 2015 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Medisinske illustrasjoner: Kari C. Toverud, MS CMI Omslagsdesign: Bjørg Østvang, Wrap design Omslagsfoto: Stig Weston Sats og ombrekking: Laboremus Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia Papir: 90 g G-print

3 Forord Sykepleiens profesjonsidentitet blir dannet både gjennom utdanning, yrkesutøvelse og forskning og har sterk tradisjon tilbake til Florence Nightingale. I denne boken gir vi en bred innføring i sykepleiefagets kjerneverdier, kjennetegn, arbeidsprosesser og grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Lovverket og yrkesetikken som rammer for yrkesutøvelsen er inkludert. Søkelyset er på sykepleierens kompetanse, ansvar og arbeidsoppgaver, først og fremst i den sykepleiefaglige helsehjelpen til pasienter, men også i ivaretakelsen av pasientens pårørende. Slik synliggjør boken sykepleierens arbeidsoppgaver og særegne bidrag i det helsefaglige teamet. Det er vårt siktemål at den gir sykepleierstudenter en basis av kunnskaper som de drar nytte av i praksisstudier og senere i yrket som sykepleier. Vi har funnet det hensiktsmessig å strukturere boken i tre hoveddeler: Del 1: Å være pasient og pårørende. Kapitlene i del 1 gir innsikt i pasienters og pårørendes spesielle situasjon og i hvordan sykepleieren kan komme syke og sårbare mennesker i møte. Dette er viktig underlagskunnskap å ha med seg i yrkesutøvelsen. Del 2: Å utøve sykepleie. Kapitlene i del 2 omhandler sykepleierprofesjonens verdier, tenkning, kjernekompetanse og arbeidsprosesser. Kapitlene danner basis for gjennomgangen av den kliniske sykepleien i del 3. Del 3: Pasientens grunnleggende behov. Dette er bokens kliniske del. Det er lagt vekt på å presentere systematiske observasjoner, vurderinger, tiltak og arbeidsmetoder som sykepleieren benytter for å ivareta de grunnleggende Forord 5

4 behovene til pasienter i ulike situasjoner. Det blir tematisert at noen pasienter har sammensatte problemer som krever at sykepleieren er i stand til å integrere sine ulike kunnskaper til det beste for hele pasienten. Det ligger i kortene at å lage en bok som denne krever stor innsats fra de som har vært involvert. Vi ønsker å takke alle for verdifulle bidrag og innspill. Spesielt vil vi takke våre medforfattere; det er tross alt de som har skrevet og delt sjenerøst av sine kunnskaper. Særlig takk også til Susan Saga, sykepleier og førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, som har vært fagkonsulent. Takk for uvurderlig innsats til språkvasker Kari Marie Thorbjørnsen. Oslo, februar 2015 Ellen Karine Grov og Inger Margrethe Holter Redaktører Hilde Lærum og Anne Marie Gjeldnes Forlagsredaktører 6 Forord

5 Innhold Del 1 Å være pasient og pårørende 1 Hvem er pasientene, og hvor befinner de seg? Inger Margrethe Holter og Ellen Karine Grov Innledning Hvilke sykdommer dør vi av? Hvilke sykdommer lever vi med? Hvor befinner pasientene seg? Behandlings- og oppfølgingsforløp Brukermedvirkning og brukerrettigheter Psykiske problemer og brukermedvirkning Klagerett Oppsummering Referanser Å bli pasient og hjelptrengende Ellen Karine Grov Når sykdom rammer Hvem er pasienten? Alvorlig sykdom Det vanskelige behandlingsvalget Funksjonssvikt og behov for hjelp Hjelpeløshet Pasienters egne beskrivelser Samspillet mellom pasient og hjelper Hva er nødvendig informasjon for å kunne hjelpe? Pasientens livssituasjon Et utvalg studier om å være hjelptrengende Innvirkningen på livet Velvære Når sykdommen er byrdefull Oppsummering Referanser Innhold 7

6 3 Å være pårørende til en hjelptrengende pasient Ellen Karine Grov Hvem er pårørende? Nettverk og nettverkskart Hva lovverket sier Hvem er hjelptrengende? Pårørendes funksjon Å ivareta en hjelptrengende pasient oppgaver og gjøremål Hva karakteriserer forskningen om pårørende til hjelptrengende? Artikkelsøk som utgangspunkt for presentasjon av forskningsresultater Funn Opplæring av pårørende en modell Kartlegging av pårørendes situasjon Oppsummering Referanser Pasienters og brukeres rettigheter og plikter Olav Molven Rettigheter og plikter Retten til helsehjelp Oversikt Rett til helsehjelp som er påtrengende nødvendig Rett til nødvendig helsehjelp fra kommunens helse- og omsorgstjenester Rett til å få vurdering og rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Tvangsmessig påført helsehjelp Oversikt Tvang i somatisk helsetjeneste Tvang i psykisk helsevern Tvang i behandlingen av rusavhengige personer Retten til fritt sykehusvalg Retten til individuell plan og koordinator Retten til medvirkning og informasjon Medvirkning Informasjon Retten til selvbestemmelse Hovedregelen Manglende samtykkekompetanse Bestemmelsesrett ved manglende samtykkekompetanse Retten til innsyn i journalen Barns og ungdoms særlige rettigheter Retten til vurdering og retten til nødvendig helsehjelp Særlige rettigheter til helsehjelp Særlige rettigheter for barn i helseinstitusjon Innhold

7 Retten til informasjon Retten til selvbestemmelse og medbestemmelse Foresattes og pårørendes rettigheter Begrepsavklaringer Foresattes rettigheter Pårørendes rettigheter Retten til å gjøre bruk av pasient- og brukerombud Retten til å klage Oppsummering Referanser Del 2 Å utøve sykepleie 5 Sykepleierprofesjonens grunnleggende kjennetegn Inger Margrethe Holter Sykepleieutøvelse og sykepleierroller Autorisasjon Hva er sykepleierprofesjonens grunnleggende kjennetegn? Florence Nightingale Virginia Henderson Sykepleiens kunnskapsgrunnlag Sykepleieres ansvar for egen og sykepleiefagets kunnskapsutvikling Måling av sykepleie Sykepleierens bidrag i tverrfaglig samarbeid Oppsummering Referanser Hva er sykepleie? Jorunn Mathisen Sykepleiefagets eldste klassikere Hendersons bidrag til utviklingen av sykepleiefaget Virginia Hendersons bakgrunn Hendersons definisjon av sykepleierens funksjon Henderson om menneskets grunnleggende behov Permanente forhold og patologiske tilstander som påvirker pasientens behov for sykepleie Betydningen av Hendersons teori om sykepleie Sykepleieren som profesjonell yrkesutøver Forskning i sykepleiefaget Sykepleieren i samarbeid med andre faggrupper til beste for pasienten Oppsummering Referanser Innhold 9

8 7 Sykepleierprofesjonens grunnleggende kjennetegn det kunnskapsfilosofiske grunnlaget Hesook Suzie Kim Den profesjonelle sykepleiens pionerer Florence Nightingale og Virginia Henderson En normativ sykepleie Et eksempel fra praksis Sykepleiekunnskap Det filosofiske grunnlaget Sykepleiens fem dimensjoner og kunnskapstyper Oppsummering Referanser Faglig skjønn og omsorg Herdis Alvsvåg Omsorg og skjønn i dagliglivet Å bry seg om Å utøve skjønn Hva vil omsorg og skjønn si i omsorgsarbeid, i profesjonelle sammenhenger? Omsorg forener flere dimensjoner Omsorg og faglig skjønn formidler personorientert profesjonalitet Omsorg søker fruktbare relasjoner respekterer urørlighetssoner Noen ganger trengs svak paternalisme Profesjonelle har et bevegelig forhold til regler og standarder Betydningen av intuisjon og innfall Betydningen av kritisk refleksjon Hva forutsetter faglig skjønn og omsorg? Enkel eller kvalifisert praktisk kunnskap? Oppheve eller bevare spenning mellom teori og praksis? Ulike kunnskapsformer Skjønn: klokskap og riktig bedømmelse Omsorg og faglig skjønn avhengighet, sårbarhet og makt Oppsummering Referanser Kunnskapsbasert praksis Birgitte Graverholt, Gro Jamtvedt og Monica W. Nortvedt Forskning hva er det, og hvorfor trenger vi forskning? Hva er kunnskapsbasert praksis? Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap Kontekst Å arbeide kunnskapsbasert er å sette modellen sammen Trinnene i å arbeide kunnskapsbasert Innhold

9 Helsebiblioteket det viktigste startstedet for å finne forskning og mer S-pyramiden veiviser til oppsummert forskning Systematiske oversiktsartikler bærebjelken i kunnskapsbasert praksis Andre former for beslutningsstøtteverktøy Oppsummering Referanser Karakteristika ved sykepleiepraksis sykepleierens møte med ulike typer situasjoner Marit Kirkevold Akutte situasjoner Uavklarte og ustabile situasjoner Stabile, avklarte situasjoner Helsevurderende og/eller helsefremmende situasjoner Oppsummering Referanser Pasientjournalen og prinsipper i journalføring Ragnhild Hellesø Pasientjournalen Et verktøy for sikring av kvalitet og kontinuitet Pasientens rolle og rettigheter Sykepleiefunksjonen og dokumentasjonsplikten Faglige prinsipper i sykepleieres journalføring Kilder i journalføringen Sykepleieplanen Sykepleieplanens innhold Hjelpemidler i utarbeidelse av sykepleieplaner Hvem utarbeider pasientens sykepleieplan? Hvor dokumenterer sykepleierne? Strukturer for journalføringen Individuelle planer Journalføring og praksissituasjoner Akutte situasjoner Uavklarte og ustabile situasjoner Stabile, avklarte situasjoner Helsevurderende og/eller helsefremmende situasjoner Fra lokal praksis til standardisering Oppsummering Referanser Sykepleierens arbeids- og beslutningsprosess Ann Kristin Rotegård, Marit Solhaug og Ellen Karine Grov Sykepleieprosessen VIPS en modell for dokumentasjon og planlegging Innhold 11

10 Problemfokus eller ressursfokus? Pasientens helseaktiva Ludvig Hansen en pasienthistorie Sykepleieanamnese og pasientstatus Sykepleiediagnose en vurdering av problemer, risiko og helseaktiva Diagnostisering en vurdering basert på forskjellige kunnskapsformer Systematisk kartlegging Forventet resultat Sykepleietiltak Evaluering og pasientresultat Sykepleieplan Oppsummering Referanser Kvalitetsarbeid og pasientsikkerhet Anne Marie Flovik og Tone Rokseth Nasjonalt kvalitetsarbeid God kvalitet trygge tjenester Kvalitetsforskriften Hvordan holde orden i eget hus? Hva er kvalitet? Kommentarer til modellen Hva er pasientsikkerhet? Det nasjonale målet for pasientsikkerhet Kvalitetsindikatorer Faglig forsvarlighet Hva er faglig forsvarlighet? Faglig forsvarlig sykepleie Internkontroll Aktuelle områder for internkontroll Godt kvalitetsarbeid i praksis Risiko- og sårbarhetsanalyser Tilsyn og revisjoner Avvikshåndtering Oppsummering Referanser Etikk i sykepleien Lillian Lillemoen Etikkens plass i sykepleiefaget og -yrket Etisk praksis Etisk kompetanse Etisk teori Omsorgsetikk Innhold

11 Fire-prinsippers etikk Etiske problemstillinger i sykepleie Etikkteori som argumentasjon i sykepleiepraksis Etikkteori som analyse- og drøftingsverktøy Møteplasser for etisk refleksjon Etisk refleksjonsmodell Beslutningsprosesser, en etisk utfordring Vurdering av samtykkekompetanse Beslutningsprosesser ved livets slutt Prioriteringsspørsmål, en etisk utfordring Taushetsplikt Oppsummering Referanser Helsepersonells rettigheter og plikter Olav Molven Regulering av helsepersonells virksomhet Forsvarlighetskravet Oversikt Prinsipielle sider ved kravet Nærmere om lovkravet Taushetsplikt Oversikt Hovedregelen om taushetsplikt Samtykke Opplysningsrett Opplysningsplikt og meldeplikt Dokumentasjonsplikt Oversikt Plikten til å dokumentere Innholdet i dokumentasjonsplikten Ny pasientjournallov og ny helseregisterlov Noen særlige rettigheter og plikter Retten til å bruke medhjelpere Retten til at helsetjenesten tilrettelegger for arbeidet Informasjonsplikten Pliktmessig avhold Forbud mot å motta gaver Å ivareta mindreårige barn som pårørende Varslingsplikt Klagerett og reaksjoner ved brudd på loven Oppsummering Referanser Innhold 13

12 Del 3 Pasientens grunnleggende behov 16 Kommunikasjon menneskets grunnleggende behov for å forstå og å bli forstått Lena Heyn Kommunikasjonens betydning for utøvelse av sykepleie Hva er kommunikasjon? Hvordan blir vi gode til å kommunisere? Hva vet vi om kommunikasjonen mellom sykepleier og pasient? Kommunikasjonsteorier Interaksjonsteorier Kommunikasjonsferdigheter Pasientperspektivet Aktiv lytting Å vise empati Intervensjoner for å bedre kommunikasjonen Kommunikasjon med pårørende Barn som pårørende Kommunikasjon innen helseteamet Flerkulturell kommunikasjon Nonverbal kommunikasjon Å forholde seg til sinne Kommunikasjon med eldre pasienter Spesielle utfordringer i kommunikasjon med personer med demens Oppsummering Referanser Respirasjon Dag-Gunnar Stubberud Respirasjonssvikt Faktorer som kan påvirke respirasjonen Observasjoner og faglige vurderinger Respirasjonen Bevisstheten Hudens farge Sirkulasjonen Kroppstemperaturen Brystsmerter ved respirasjon Prioriterte tiltak ved svikt i respirasjonen Mobilisering av ekspektorat Sikring av frie luftveier Leiring og mobilisering av pasienten Administrering av oksygenbehandling Forebygging av atelektaser Innhold

13 Ventilasjonsstøtte med ikke-invasiv overtrykksventilering Å redusere opplevelsen av angst og utrygghet Å ivareta pasientens behov for velvære Oppsummering Referanser Sirkulasjon Dag-Gunnar Stubberud Sirkulasjonssvikt Faktorer som kan påvirke sirkulasjonen Observasjoner og faglige vurderinger Sirkulasjonen Respirasjonen Bevissthet og mental status Diuresen Væskebalansen Blødninger Syre-base-balansen Kroppstemperaturen Smerter og ubehag Verktøy for systematisk observasjon og klinisk vurdering av pasienten Prioriterte tiltak ved svikt i sirkulasjonen Førstehjelp ved blødning Tiltak ved forstyrrelser i kroppens væske- og elektrolyttbalanse Tiltak ved sirkulatorisk sjokk Forebygging av hjerte- og karsykdom Oppsummering Referanser Bevissthet Dag-Gunnar Stubberud Bevissthetsforstyrrelser Bevisstløshet Forvirringstilstander (delirium) Faktorer som kan påvirke bevisstheten Observasjoner og faglige vurderinger Bevissthetsnivået Bevissthetsinnholdet Delirium Prioriterte tiltak ved delirium Ikke-medikamentelle tiltak Administrering av legemidler Oppsummering Referanser Innhold 15

14 20 Temperaturregulering Dag-Gunnar Stubberud Kroppens temperaturregulering Forhøyet kroppstemperatur Feber Hypertermi Redusert kroppstemperatur Kroppens reaksjoner på hypotermi Observasjoner og faglige vurderinger Kroppens kjernetemperatur Huden Respirasjonen og sirkulasjonen Bevisstheten Allmenntilstanden Feberkramper hos barn Prioriterte tiltak ved forhøyet kroppstemperatur Avkjøling Medikamentelle tiltak ved feber Førstehjelp ved hypertermi Ivaretakelse av pasientens behov for velvære Prioriterte tiltak ved redusert kroppstemperatur Oppsummering Referanser Førstehjelp Mai Britt Lindebjerg og Dag-Gunnar Stubberud Det handler om å handle Medisinsk nødtelefon ABCDE-prinsippet Airways luftveier Breathing respirasjon Circulation sirkulasjon Disability bevissthet og nevrologisk status Exposure avdekking og omgivelser Basal hjerte-lunge-redning (BHLR) Kjeden som redder liv Basal hjerte-lunge-redning på voksne Basal hjerte-lunge-redning på barn og spedbarn Hjerte-lunge-redning med hjertestarter (DHLR) Prioriterte tiltak når en ulykke inntreffer Førstehjelp ved små og store skader i dagliglivet Blødninger og sirkulasjonssvikt Brannskader Drukningsulykker Forgiftninger Skjelettskader Innhold

15 Sårskader Øyeskader Allergi Hyperventilering Besvimelse Neseblødning Kramper Typiske skader og akutte lidelser blant barn og unge Spesielle forhold hos eldre mennesker Psykologisk krise- og stressbearbeiding noen enkle råd Oppsummering Referanser Klinisk undersøkelse Ellen Karine Grov, Desiree Madah-Amiri og Lars Kyte Grunnleggende undersøkelsesteknikker Inspeksjon Palpasjon Perkusjon Auskultasjon Systematisk klinisk undersøkelse Generelt Hodet Ørene Øynene Munnhulen Halsen Hjerte- og karsystemet Respirasjonssystemet Mageregionen (abdomen) Muskel- og skjelettsystemet Huden Nervesystemet Oppsummering Referanse Bakgrunnslitteratur Ernæring Ellisiv Lærum Jacobsen og Asta Bye Ernæring som fysiologisk behov Matens bestanddeler og næringsstoffenes metabolisme Ernæring til ulike grupper Barn og ungdom Eldre Noen etniske minoriteter Observasjoner og faglig vurdering av ernæringsstatus Innhold 17

16 Antropometriske målinger Ernæringsscreenings- og vurderingsskjemaer Sykepleieanamnese ernæringsstatus Kostanamnese Sykdomshistorie (medisinsk anamnese) Sosialanamnese Kliniske undersøkelser Biokjemiske målinger Ubalanse i energiinntaket Overernæring Underernæring Enteral ernæring Parenteral ernæring Ernæringsbehandling ved livets slutt Oppsummering Referanser Eliminasjon VANNLATING Arnhild Fredriksen og Hilde Mathisen Arneberg Vannlating og blæretømming Observasjon av pasientens urin Farge og utseende Lukt Urinmengde Urinprøvetaking ved spontan vannlating Faktorer som kan påvirke blæretømmingen Prioriterte tiltak for å sikre god blæretømming Respekt for pasientens integritet og behov for privatliv Hensyn til kulturelle tradisjoner Tilrettelegging av toalettforholdene Stress og stimuli Vannlating i seng Urininkontinens (urinlekkasje) Ulike typer urininkontinens Konsekvenser av urininkontinens Urininkontinens i forbindelse med kronisk sykdom Mestring av kronisk eller langvarig urininkontinens Hjelpemidler ved urininkontinens Hygiene ved urininkontinens Metoder for kateterisering av de nedre urinveiene Intermitterende kateterisering Permanent kateterisering Suprapubisk kateterisering Oppsummering Referanser Innhold

17 AVFØRING Anne Øverlie Tarmens peristaltikk og motilitet Defekasjon Faktorer som kan påvirke tarmfunksjonen Unormal avføring Irritabel tarm-syndrom Obstipasjon Diaré Fekal inkontinens Observasjoner og faglige vurderinger Anamnese Feces farge, utseende, konsistens og lukt Andre prioriterte tiltak Tiltak ved diaré Tiltak ved obstipasjon Tiltak ved obstipasjonsdiaré Tiltak ved fekal inkontinens Tømming før undersøkelse eller operasjon Obstipasjon og diaré hos barn Avføring og velvære Oppsummering Referanser Hud og vev Solrun G. Holm, Trude A. Hartviksen, Berit Mosseng Sjølie, Rita Solbakken Infeksjonsforebygging Å styrke kroppens motstandskraft Å forebygge skade Pleielidelse Trykksår Klinisk observasjon og vurdering av hud og vev Anamnese hud og vev Inspeksjon og observasjon av huden Inspeksjon av hår, negler, øyne og ører Inspeksjon av nese, munn og svelg Ivaretakelse av hud og vev God hygiene Pasientsentrert tilnærming Kroppspleie som aktivitet Å endre praksis Oppsummering Referanser Innhold 19

18 26 Hygiene og smittevern Unni Sørensen Hva er smittevern? Kort historikk En modell for samspillet mellom pasient, mikrobe og omgivelser Smittekjeden Helsetjenesteassosierte infeksjoner Mikroberelaterte faktorer som påvirker infeksjonsrisikoen Pasientrelaterte faktorer som påvirker infeksjonsrisikoen Faktorer i omgivelsene som påvirker infeksjonsrisikoen Basale smittevernrutiner for å forebygge smittespredning Håndhygiene Hostehygiene Pasientplassering Personlig beskyttelsesutstyr Smitteforebyggende håndtering av utstyr Avfallshåndtering Håndtering av sengetøy og tekstiler Desinfeksjon av hud Trygg injeksjonspraksis Aseptisk arbeidsmetode Isolering av pasienter Infeksjonskontrollprogram Oppsummering Referanser Aktivitet Anners V. Lerdal og Ellen Karine Grov Kroppsfunksjoner og kroppsstrukturer Aktivitet og aktivhet Fysisk aktivitet Kognitiv aktivitet Sosiale og eksistensielle sider ved aktivitet Intensitet Variasjon Utviklingsforløp aktivitet i ulike livsfaser Personlige faktorer Aktivitet, sykdom og helseplager Inaktivitet Fysisk aktivitet hos eldre Dagliglivets aktiviteter (ADL) Barthel ADL-indeks Å assistere den hjelptrengende Livskvalitet Miljø Innhold

19 Oppsummering Referanser Søvn Linda Nilsen Bakken Grunnleggende kunnskaper om søvn Døgnrytme og søvnbehov Søvnfaser og søvnsyklus Normal søvnlengde Døgnrytme og kroppsfunksjoner Søvnen gjennom livet normale forandringer og aldersmessige utfordringer Spedbarn og småbarn Ungdom Unge voksne Eldre Kjønn og søvn Objektiv måling av søvn Subjektiv søvn Søvnhygiene Søvn i sykehus og institusjon Søvnkartlegging en viktig sykepleieoppgave Søvnproblemer og søvnsykdommer Insomni Respirasjonsforstyrrelser Bevegelsesforstyrrelser Døgnrytmeforstyrrelser Oppsummering Referanser Seksualitet Ylva Helland Hva er seksualitet definisjon og innhold Ulike perspektiver på seksualitet De fysiologiske prosessene ved seksuell respons Seksualitet i et livsløpsperspektiv Barn Ungdom Voksne Eldre Seksualitet ved sykdom og nedsatt funksjonsevne Eksempler på sykdommer som kan påvirke seksuallivet Bivirkninger av legemidler på seksualitet Seksualitet som tema i helse- og omsorgstjenesten Å kommunisere om seksualitet Modeller for håndtering av seksuelle utfordringer, spørsmål og problemer Innhold 21

20 Oppsummering Referanser Menneskets psykososiale behov Siren Eriksen Når de psykososiale rammene utfordres eller endres Faktorer som virker inn på psykososial helse Sykepleie og psykososiale behov Sykepleierens perspektiv Personsentrert sykepleie Relasjonen mellom pasient og sykepleier Psykososiale tiltak Psykososiale intervensjoner Oppsummering Referanser Livssyn, verdier og åndelig omsorg Benedicte Sørensen Strøm Livssyn og verdier Åndelige, religiøse og eksistensielle behov Behovet for håp Behovet for mening Forståelse av begrepet åndelige behov en forutsetning Åndelig omsorg et sykepleieansvar Datasamling Åndelig omsorg en hjelp til mestring Oppsummering Referanser Sykepleie til den døende pasienten Lisbeth Thoresen og Marianne Dahl Døden meningsløs og meningsfylt Livets sluttfase Eksistensielle spørsmål og behov Utseende og menneskeverd Et flerkulturelt perspektiv på livets sluttfase Gode beslutningsprosesser og en verdig død Forberedende samtaler Organdonasjon Eutanasi Helsepersonell møter døende på ulike arenaer Å dø hjemme Å dø i sykehus Å dø i sykehjem Uventet død og akutte dødsfall Innhold

21 Pleie og omsorg til døende personer Symptomer og tegn på at døden er nær forestående Informasjon til pårørende Observasjoner og andre prioriterte tiltak Stell av den døende pasienten Når døden har inntrådt Stell av den døde Å snakke med pårørende etter dødsfall Syning Å arbeide med døende pasienter både givende og krevende Oppsummering Referanser Komorbiditet Ellen Karine Grov Når sykdommene blir flere Begrepsavklaring Symptomer, observasjoner og vurderinger Utbredelse av komorbiditet eksempler fra befolkningsstudier Vurdering av funksjonsnivå Hvordan påvirker komorbiditet pasientens behandlings- og oppfølgingsforløp? Hvordan kan vi kvalitetssikre helsehjelpen? Hvordan kan vi ivareta brukermedvirkning? Oppfølging av pasienten etter avsluttet behandling Oppfølging av eldre og gamle pasienter Pasientforløp og behovet for helsehjelp Standardisert forløp og individualisert tilnærming Oppsummering Referanser Om forfatterne Redaktørene Øvrige bidragsytere Stikkord Innhold 23

Del 1 Å være pasient og pårørende

Del 1 Å være pasient og pårørende Innhold Forord... 21 Del 1 Å være pasient og pårørende 1 Hvem er pasientene, og hvor befinner de seg?... 27 Tone Elin Mekki og Inger Margrethe Holter Hvilke sykdommer dør vi av?... 28 Hvilke sykdommer

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering

Detaljer

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15 Problemløsende tilnærming i kliniske vurderingsprosesser Hva noe er? Hva en ønsker å oppnå? Hvordan gå frem for å oppnå det ønskede (målet)?

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10] Litteraturliste (obligatorisk pensum) Emnegruppe 1, kull H09 Alvsvåg, H. (2006). Omsorg - med utgangspunkt i Kari Martinsens omsorgstenkning. I: U. Knutstad & B. Kamp Nielsen (Red.), Sykepleieboken 2 :

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse

Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse 27.08.09 side 1 Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse Her presenteres 4 forslag til årsplaner. De ulike delene av bøkene kan behandles i den rekkefølgen

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med

Detaljer

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid Nr. 1 Tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring. Planlegg og gjennomfør et måltid. Kartlegg ulike

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2/3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytter Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Denne årsplanen må justeres hvert år i forhold til ferier og andre fridager. Lag ukeplaner med utgangspunkt i årsplanen, da vil du hele tiden

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Apotektekniker (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

First Hotel Ambassadør, Drammen

First Hotel Ambassadør, Drammen MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune Høsten 2015 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse

Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Operasjonssykepleieren har sitt arbeid i kirurgisk virksomhetsområde der hun/han møter mennesker i alle livsfaser og

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Sykepleieplan - somatikk

Sykepleieplan - somatikk HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND Sykepleieplan - somatikk Solveig Laukhammer Navn: Veileder: Praksisperiode: Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 2.0 Pasientopplysninger (G1)... 3 3.0 Datasamling (G1)... 4

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...

Detaljer

Berit Farstad, Marianne Brekke, Øystein Registrering 2015 C, BIS 2015 D

Berit Farstad, Marianne Brekke, Øystein Registrering 2015 C, BIS 2015 D Timeplan for BIS 2015 01.07.2015-01.01.2016 Tid Rom Studentgruppe Modul Undervisni Ansvarlig u 34 Ti 18.08.2015 08:00-09:00 Berit Farstad, Marianne Brekke, Øystein Registrering Sørvik 09:00-10:15 202,

Detaljer

Innhold. Kapittel 5 Makt og avmakt i eldreomsorgen... 48 Av Marie Aakre Hvor god er eldreomsorgen?... 48 Etikk og etiske prinsipper...

Innhold. Kapittel 5 Makt og avmakt i eldreomsorgen... 48 Av Marie Aakre Hvor god er eldreomsorgen?... 48 Etikk og etiske prinsipper... Innhold Kapittel 1 Biologisk aldring...................................... 15 Av Olav Sletvold og Harald A. Nygaard Levealder......................................................... 15 Generelt om teorier

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................

Detaljer

Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer. 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver

Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer. 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver NSF strategi: SYKEPLEIERPROFESJON I UTVIKLING: EHELSE

Detaljer

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Mandag 05.01.15 09.00 09.15: Velkommen. Kari Hanne Gjeilo og Petter Borchgrevink 09.15 10.00: Introduksjon til smertefysiologi. Astrid Woodhouse 10.15 11.00:

Detaljer

Klasseledelse i den digitale skolen

Klasseledelse i den digitale skolen Klasseledelse i den digitale skolen 104730 GRMAT Klasseledelse i den digitale skolen 140101.indd 1 23.09.14 13:55 104730 GRMAT Klasseledelse i den digitale skolen 140101.indd 2 23.09.14 13:55 Rune Johan

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Helsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64

Helsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64 Helsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64 jur. rådgiver Lovens oppbygging Kap. 1: Lovens formål Kap. 2: Krav til helsepersonells utfør. Kap. 3: Krav til organisering med mer Kap. 4: Autorisasjon, politiattest

Detaljer

Kapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten Kapittel 2 Salutogenese et viktig steg for å forstå helse?

Kapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten Kapittel 2 Salutogenese et viktig steg for å forstå helse? Innhold Kapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten... 15 Toril Rannestad og Gørill Haugan Helsefremming... 15 Kommunehelsetjenesten... 16 Et ressursorientert perspektiv... 19 Morgendagens brukere

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Hudpleier (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Emnekode: VAIOB10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med

Detaljer

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Er det eget lovverk for eldre? Nei, egentlig ikke. Som norske borgere omfattes både

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ?

Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ? Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ? En kvalitativ studie Team Prosjektleder: Førstelektor Kari Dahl Prosjektmedarbeider: Høgskolelektor Signe

Detaljer

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase Side: 1 Av : 6 Verdal kommune Omsorg og velferd Rev: Erstatter: Utarbeidet av: Ressursgruppe lindrende behandling Godkjent Dato:12.01.10

Detaljer

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Shdirs kompetanse i dispsaker Myndighet til å gi tillatelse til at taushetsbelagte opplysninger kan eller skal brukes

Detaljer

Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen. Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5.

Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen. Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5. Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5. desember 2012 Tema Kort om praksissituasjoner og journalføring Pasienterfaringer

Detaljer

Innhold. Del 1 Forståelse og perspektiver på rusproblemer. Forord... 13

Innhold. Del 1 Forståelse og perspektiver på rusproblemer. Forord... 13 Innhold Forord... 13 1 Rusproblemer en utfordring for samfunnet, helsetjenesten og den enkelte... 15 Stian Biong og Siri Ytrehus Formålet med boka... 15 Målgrupper... 16 Myndighetskrav... 16 Begreper og

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer Emneplan Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag 2015 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Formål...

Detaljer

Håndbok i kvalitetsarbeid for ledere i omsorgstjenestene - 1 -

Håndbok i kvalitetsarbeid for ledere i omsorgstjenestene - 1 - Håndbok i kvalitetsarbeid for ledere i omsorgstjenestene - 1 - Håndbok i kvalitetsarbeid for ledere i omsorgstjenestene Basert på Kvalitetsforskriften/Verdihåndboka, struktur-, prosess- og pasientindikatorer

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging 1 Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt. 2 Tilretteleggingen skal være i overensstemmelse

Detaljer

Nabospråk og nabospråkundervisning

Nabospråk og nabospråkundervisning Nabospråk og nabospråkundervisning 105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 1 16.12.14 09.12 105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 2 16.12.14 09.12 Stian Hårstad

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Faglige og Tverrfaglige pasientplaner:

Faglige og Tverrfaglige pasientplaner: Faglige og Tverrfaglige pasientplaner: Veiledende sykepleieplan vs Forventet pasientforløp NSFs e-helsekonferanse 2009, Tønsberg Hilda Riddervold Aslaug Berge Berit Haugan Ann Kristin Rotegård Historikk

Detaljer

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Formål ( 9-1). Å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for betydelig skade Å forebygge og begrense

Detaljer

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 København 18. mars Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen 1 Litt historie 1981: Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Vinterlys konferansen 11.02.2015 v/seniorrådgiver Gunn Elise Mathisen

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer