kunnskap forbedrer helsen!

Transkript

1 Foto: Synlig.no Fagdag 5. juni 2014 det integrerte universitetssykehuset kunnskap forbedrer helsen! «Å vite når man vet noe og å vite når man ikke vet noe det er kunnskap», sa Konfucius. Kunnskapssenteret er kronen på verket i et flott, nytt sykehus. Selv om Kunnskapssenteret bare er et bygg, fylles det med virksomhet som øker kunnskapen. Fagdagen er en måte å bruke bygget på, her formidles ny kunnskap fra inn- og utland. På Fagdagen er det plass til både helsepersonell, helsepolitikere og helseledere i Kunnskapssenterets auditorier. Professor Ola Dale

2 Fagdag 5. juni kl Plenum KA12 Kunnskapssenteret Åpning Adm.dir. Nils Kvernmo, St. Olavs Hospital og dekan Stig A. Slørdahl, Det medisinske fakultet, NTNU Kunstnerisk innslag Tør vi vite mer? Gudmund Hernes, Professor, forsker, Forskningsstiftelsen Fafo Symposium 1A: KA12 Kunnskapssenteret Den nye hverdagen i infeksjonsmedisin Møteledere: Kåre Bergh Kjersti Wik Larssen Infeksjonsmedisin i Norge de siste 100 år, hvordan blir fremtiden? Johan Bruun, Overlege ved Infeksjonsmedisinsk seksjon, Medisinsk avdeling, Universitets sykehuset i Nord-Norge og Professor ved Universitetet i Tromsø Behandling av infeksjoner uten antibiotika. Faecestransplantasjon som behandling av antibiotikautløst diaré. Bjørn Waagsbø, Stipendiat, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU og Overlege, Medisinsk klinikk, St. Olavs Hospital Smarte bakterier i sår: Hva kan vi lære av tann legen? Brita Pukstad, Overlege, Hud og veneriske sykdommer, St. Olavs Hospital og Første amanuensis, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU Symposium 1B: KA11 Kunnskapssenteret Tilnærming til langvarig sammensatt smertelidelse Møteledere: Olav Fredheim Kari Hanne Gjeilo Tverrfaglig biopsykososial utredning og behandling. Kasuistikk. Petter C. Borchgrevink, Avdelingsoverlege, Avdeling for smerte og sammensatte lidelser og NKSL, St. Olavs Hospital og Professor, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Astrid Woodhouse, Manuell fysioterapeut, Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL), St. Olavs Hospital og Post.doc., Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Lise Brauten, Psykomotorisk fysioterapeut, Avdeling for smerte og sammensatte lidelser, St. Olavs Hospital Psykologisk smertebehandling Heidi Trydal, Psykologispesialist, Avdeling for smerte og sammensatte lidelser og NKSL, St. Olavs Hospital og Lektor, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Pause Pause Infeksjoner i ortopediske leddproteser. Eivind Witsø, Seksjonsoverlege, Ortopedisk avdeling, St. Olavs Hospital Lyme borreliose. Mangefasettert sykdom; hvordan forklarer og behandler vi de «kroniske»? Per Bjark, Rådgiver, Overlege, Avdeling for smitte vern, OUS/Rikshospitalet Persona non grata. Hva gjør vi med de papirløse pasientene? Carine Hyll, Fastlege, Spesialist i allmennmedisin, Lege ved Flyktningehelsetjenesten, Trondheim kommune Tverrfaglig arbeid med HIV-pasienter, oppgaver for HIV-koordinator. Therese Svendsen, Assisterende seksjonsleder, Avdeling for infeksjonssykdommer, St. Olavs Hospital Lunsj Lunsj Muskel-skjelettsmerter som en del av de subjektive helseplagene. Hege Eriksen, Forskningsdirektør, Uni Helse og Professor, Universitetet i Bergen Behandling av ensidige nakkesmerter med radiofrekvensbehandling. Gunnvald Kvarstein, Professor, Universitetet i Tromsø og Overlege, Smerteavdelingen, Universitetet i Nord-Norge Smertemedisin: Et fagområde i sterk utvikling. Audun Stubhaug, Avdelingssjef, Avdeling for smertebehandling, Oslo Universitetssykehus og Professor, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

3 Fagdag 5. juni kl Plenum KA12 Kunnskapssenteret Fra Kunnskap til kunnskapsbasert praksis; Parademasj eller hinderløp? Monica Wammen Nortvedt, Professor, Senter for Kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen Hvordan kan kvalitative forskningsmetoder bidra til utvikling av ny medisinsk kunnskap. Kirsti Malterud, Professor, Uni Helse Symposium 2A: KA12 Kunnskapssenteret Global helse Møteledere: Trond Jakobsen Karl Wesenberg Multiresistant tuberculosis, a global problem Christoph Lange, Professor og leder, Medical Clinic Research Borstel, Tyskland Resistente mikrober, hva tar vi med oss fra feriereiser? Arnfinn Sundsfjord, Overlege, Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res), Avdeling for mikrobiologi og smittevern, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø og Dekan, Det helsevitenskapelige fakultet og Professor, Institutt for medisinsk biologi, Universitetet i Tromsø Kan immunsupprimerte pasienter reise til utlandet? Importerte opportunistiske infeksjoner. Jan Kristian Damås, Overlege, Avdeling for infeksjonssykdommer og Professor, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU Symposium 2B: KA11 Kunnskapssenteret Fedme i befolkningen; Dagens utfordringer og framtidige muligheter Møteledere: Marte Volden Magnus Strømmen Fedme; Kunnskapsstatus og utfordringer i dag. Bård Kulseng, Overlege Endokrinologi, RSSO, St. Olavs Hospital og Førsteamanuensis, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU Hvor går veien videre? Evidens implementering i forebygging og behandling av fedme. Rønnaug Ødegård, Overlege, RSSO, St. Olavs Hospital og Førsteamanuensis II, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU Metabolisk kirurgi; kompetansenettverk. Resultater og fremtidige muligheter Jorunn Sandvik, Overlege, Ålesund Sykehus HF Ronald Mårvik, Overlege, RSSO, St. Olavs Hospital og Professor, Institutt for kreftforskning og mole kylær medisin, NTNU Pause Pause Global kirurgi Håkon Bolkan, Lege i spesialisering, Kirurgisk klinikk, St. Olavs Hospital og Stipendiat, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU Brynjulf Ystgård, Overlege, Gastroent. kirurgi, St. Olavs Hospital Fugleinfluensa, coronavirus og andre virustrusler. Andreas Christensen, Overlege, Medisinsk mikro biologi, St. Olavs Hospital og Stipendiat, Institutt for laboratorie medisin, barne- og kvinne sykdommer, NTNU Tropemedisin i Norge. Bjørn Blomberg, Førsteamanuensis, Overlege, Nasjonalt kompetansesenter for tropiske infeksjonssykdommer, Infeksjonsseksjonen, Haukeland sykehus, Bergen Slutt Slutt Forskningsområder med potensiale for nye effektive, individualiserte behandlingsforløp. Møteledere: Catia Martins Silje Steinsbekk Krystaller som årsak til inflammasjon. Betydning for fedme og arteriosklerose. Eivind O. Samstad, Stipendiat, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU og CEMIR, NTNU Tarmens hemmeligheter. Microbiotas betydning for fedme. Knut Rudi, Professor, NMBU «Our understanding of obesity and its treatments and opportunities for tailored treatments.» Duan Chen, Professor, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU og RSSO, St. Olavs Hospital «Targeting mechanisms of hunger and satiety, and the food-gut-brain axis, in the fight against obesity» Julian Mercer, Professor, Team leader Obesity and Metabolic health, The University of Aberdeen, Rowett Institute of Nutrition and Health, Bucksburn, Aberdeen

4 OM SYMPOSiEnE Det integrerte universitetssykehuset Kunnskap forbedrer helsen! den nye hverdagen i infeksjonsmedisin Ansvarlig: RaiSa Hannula Infeksjoner fi nnes i alle organer, og infeksjonslegene må samarbeide med mange spesialister ved alvorlige infeksjoner. Avansert behandling med kirurgiske implantater øker forekomsten av infeksjoner rundt fremmedlegemer som leddproteser, kunstige hjerteklaffer og karproteser. Organtransplantasjoner og immundempende behandling ved kroniske betennelsessykdommer øker forekomsten av sjeldne infeksjoner. Krig og hungersnød driver mennesker på flukt. Innvandrere og asylsøkere tar med seg sykdommer som ikke fi nnes her fra før, eller som har blitt sjeldne pga bedre hygiene og økt levestandard i Norge. Infeksjonsmedisin er et av få fag som raskt påvirkes av endret epidemiologi. Nye mikrober forårsaker nye sykdomsbilder. Et eksempel på dette er HIV-epidemien på 1980-tallet. Denne nye virussykdommen var dødelig og i utgangspunktet uten behandlingsmuligheter. Over 34 millioner mennesker er smittet i dag. Med tidlig oppstartet behandling kan pasientene oppnå tilnærmet normal livslengde og god livskvalitet. Dessverre er det mange som ikke har tilgang til de medikamentene de trenger og verdenssamfunnet har en stor jobb å gjøre for å sikre alle nødvendig behandling. ny tilnærming til langvarig sammensatt smertelidelse Ansvarlig: PETTER C. BORCHgREVink Smerte er det vanligste symptomet som bidrar til at pasienter oppsøker helsevesenet. Fastleger og organspesifi kke avdelinger i spesialisthelsetjenesten gir god hjelp til mange, men fortsatt lider alt for mange unødig av sterke og langvarige smerter. For å bedre behandlingstilbudet på feltet har St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet ved NTNU opprettet hhv Nasjonal Kompetansetjeneste for Sammen satte Symptomlidelser (NKSL) og European Palliative Research Center (PRC). Dette seminaret handler om langvarige smerter som ikke skyldes kreft, et stort helse- og samfunnsproblem som er den vanligste årsaken til langtidssykemeldinger og uføretrygding. Vi vil presentere nye tilnærminger til pasienter med langvarige, sammensatte smertelidelser. Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL) retter seg inn mot lidelser der biopsykososiale faktorer er spesielt tett vevet sammen og der ingen anerkjente diagnoser fullt ut kan forklare plagene. Mange pasienter med slike lidelser har langvarige smerter som sitt hovedproblem. I tillegg har de andre plager, som søvnproblemer, utmattelse og psykiske lidelser. I stedet for å ha en dualistisk tilnærming, som kan innebære ensidig vekt på psykologiske faktorer eller på medisiner og injeksjoner, må disse pasientene møtes på en helhetlig og nøytral måte. Mange allmennleger og andre i kommunehelsetjenesten har gått i spissen for et slikt syn og hjelper de fleste, men enkelte pasienters problemer krever hjelp fra tverrfaglige enheter i spesialisthelsetjenesten. Derfor anbefaler Helsedirektoratet nå at det opprettes tverrfaglige smerteklinikker i alle helseforetak.

5 OM SYMPOSiEnE Det integrerte universitetssykehuset Kunnskap forbedrer helsen! global helse Ansvarlig: RaiSa Hannula Antibiotika har hatt en stor betydning for bekjempelsen av infeksjoner og har reddet mange liv. Stort og ukontrollert forbruk av antibiotika mange steder i verden har ført til utvikling av resistente bakterier. Uten effektive antibiotika kan vi forvente økt dødelighet om vi ikke forebygger spredning av smitte. En stor andel av verdens befolkning har ikke gode tilbud om helsetjenester der de bor, og det er ujevne leveranser av medikamenter. Noen aktører selger preparater med lite eller ingen aktive virkestoffer og bidrar slik til økt dødelighet og smitte. Investeringene innenfor forskning konsentrerer seg i stor grad om livsstilsrelaterte sykdommer i den vestlige verden. Sykdommer i fattige tropiske land er ofte neglisjerte, selv om de gir stor sykelighet i befolkningen det gjelder. Reiseaktiviteten i verden er høy, også blant nordmenn. Flere enn før har eksotiske reisemål, deltar på opplevelsesreiser eller bor primitivt og tett på lokalbefolkningen. Slik utsetter de seg ikke bare for de vanlige tropesykdommene, men også for mer eksotiske sykdommer. Nye infeksjoner, såkalte «emerging infections» kan bli importert til Norge før de har spredt seg til Europa ellers og vi må være rustet til å håndtere disse sykdommene. Uvanlige infeksjoner kan ramme også kreftpasienter og andre som behandles med cellegift eller immundempende medikamenter. Disse infeksjoner kan være krevende å diagnostisere og behandle. Fedme i befolkningen; dagens utfordringer og framtidige muligheter Ansvarlig: BÅRd kulseng I løpet av de siste 25 år har en raskt økende del av befolkningen utviklet overvekt og fedme, både i Norge og i verden for øvrig. Vektøkningen rammer både barn og voksne. Blant voksne i Norge har nå ca. 25% BMI over 30 (nedre grense for fedme) mot ca. 5% i De metabolske endringer fedmen fører til, kan forklare noe av økningen vi registrerer av diabetes, demens, kreft, lever sykdom, belastningssykdommer og redusert psykisk helse for å nevne noen. Disse endringer har også betydelige økonomiske konsekvenser både på globalt nivå og for rammede individer. Årsaken til økningen i kroppsmasse i et globalt perspektiv er flere, men vi spiser for mye kalorier og beveger oss for lite. På individnivå er fedme mer et resultat av forskjeller i individuelle responser på et fedmedrivende miljø. Gitt samme mengde mat og trening vil noen utvikle fedme mens andre vil beholde normal vekt.

6 PlEnuMSFORElESERE Det integrerte universitetssykehuset Kunnskap forbedrer helsen! gudmund HERnES er sosiolog med PhD fra Johns Hopkins University, professor, FAFO-leder, forfatter og tidligere politiker og statsråd for Arbeiderpartiet. Han er kjent for sin innsats i Levekårsundersøkelsen og Maktutredningen og mange andre verv nasjonalt og internasjonalt. Han har hatt utenlandsopphold ved framstående universitet. Han er æresdoktor ved Universitetet i Umeå og ved Universitetet i Bergen, og har mottatt Forskningsrådets pris for Populær-Vitenskapelig forskning og Norsk Sosiologiforenings æres pris (2010). Hernes var Kirke-, utdannings- og forskningsminister da fullt medisinstudium i Trondheim og NTNU ble vedtatt, og Helseminister da utbyggingen av St. Olavs Hospital kom på Statsbudsjettet. Professor MOniCa WaMMEn nortvedt er prodekan for forskning og leder Senter for kunnskapsbasert praksis, Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Bergen. Senteret tilbyr i dag både videreutdanning og mastergrad i Kunnskapsbasert praksis. Nortvedt har blant annet deltatt og veiledet i prosjekter for implementering av kunnskapsbasert praksis både på sykehus og på sykehjem. kirsti MalTERud er forsker I i Uni Research helse og professor II i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen. Hun har publisert et stort antall empiriske studier om pasienterfaring fra ulike sårbare grupper i møte med helsetjenesten (medisinsk uforklarte helseplager, fedme og overvekt, sykefravær, alkoholproblemer, lesbiske og homofi le). I tillegg har Malterud bidratt til å gjøre kvalitative metoder kjent og anerkjent innen medisinsk forskning nasjonalt og internasjonalt.

7 Fagdag 5. juni 2014 kunnskapssenteret rommer universitetssykehusets største auditorium (380 plasser), Bibliotek for medisin og helse, studentarbeidsplasser og lokaler for forskning og undervisning. Flere av laboratoriene er blant landets mest avanserte. kunnskapssenterets arealer (ca kvm) fordeles temmelig jevnt mellom NTNUs medisinske fakultet og St. Olavs Hospital. Høgskolen i Sør-Trøndelag er part i biblioteket. kunnskapssenterets kliniske del omfatter poliklinikker og sengeområder for hud- og infeksjonssykdommer. Smertesenteret og Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser er også lokalisert i bygget. kunnskapssenteret har betydelig forskningsaktivitet og infrastruktur for forskning. Dette arbeidet drives av Institutt for kreftforskning og mole kylær medisin (IKM) ved Det medisinske fakultet, NTNU. kunnskapssenteret har et medisinsk museum. «Fra kalde isfjell til varme hjerter» er navnet på nåværende temautstilling om ultralyd. I museet fi nner du også gamle gjenstander brukt i pasientbehandling og forskning ved universitetssykehuset og en tidslinje som viser glimt fra den medisinske historien i både Trondheim og verden. kunnskapssenteret inneholder universitetssykehusets høyteknologiske lærings- og presentasjonssystem «Kunnskapsportalen». Kunnskapshjørnet - Foto: Frode Nicolaisen Programansvarlige: Ola dale Medisinsk faglig rådgiver, Forskningsavdelingen, St. Olavs Hospital og Professor, Inst. for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU (leder) kristin RYggEn Avdelingssjef, Hudavdelingen, St. Olavs Hospital jørn klein Forsker, Inst. for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU arild FaXVaag Overlege, Revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital og Førsteamanuensis, Inst. for nevromedisin, NTNU Symposieansvarlige: RaiSa Hannula Avdelingssjef, Avdeling for infeksjonsmedisin, St. Olavs Hospital PETTER BORCHgREVink Avd. overlege, Avd. for smerte og sammensatte lidelser og NKSL, St. Olavs Hospital og Professor, Inst. for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU BÅRd kulseng Overlege Endokrinologi, St. Olavs Hospital og Førsteamanuensis, Inst. for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU Sekretariat: kirsten aune Administrasjonskonsulent, St. Olavs Hospital ingrid anita TindVik Administrasjonskonsulent, St. Olavs Hospital TOnE MERETE FOlluM Førstekonsulent, Det medisinske fakultet, NTNU janne HjEldE WOld Førstekonsulent, Det medisinske fakultet, NTNU Påmelding Forelesningene på Fagdagen er åpen for alle. Men meld deg på, slik at du er sikret plass og lunsjpakke. Du kan melde deg på akkurat de plenumssesjonene og symposiene du vil. Påmeldingsskjema fi nner du på