Legemiddelbruk. Eldre og rusmiddelbruk. Bruk av benzodiazepiner og sovemidler hos eldre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Legemiddelbruk. Eldre og rusmiddelbruk. Bruk av benzodiazepiner og sovemidler hos eldre"

Transkript

1 NETTVERKSSAMLING Ansatte i sykehjem og hjemmetjenester i Østfold 6. november 2012 Quality Hotell & Resort Sarpsborg Eldre og rusmiddelbruk Liv Flesland, spesialkonsulent Eldre og rusmiddelbruk Hva vet vi? Hva kan vi forvente? Eldrebefolkningen øker Lengre levealder, lavere fødselstall, bedre helse 2030: hver 5. nordmann over 65 år, 2050: hver 4. nordmann over 65 år Akseptert å drikke mer Alkoholkonsumet i Norge økt med 40% siste 25 år Antall risikokonsumenter blant eldre vil øke Antall eldre med problematisk rusmiddelbruk og/eller behandlingsbehov vil dobles fra Illegale rusmidler: brukerne blir eldre, og tidligere gamle Aldringens biologiske forandringer økt følsomhet for alkoholens negative effekter Mer fett, mindre kroppsvæske Redusert blodgjennomstrømning i lever Leverenzymene blir mindre effektive saktere nedbrytning av alkoholen Samme mengde alkohol høyere alkoholkonsentrasjon i blodet Lavere toleranse Hemmer hjernefunksjonen i større grad og på flere måter Hindrer koordinasjon og minne Forsterker følelser nedstemthet, irritabilitet, vold Påvirker fordøyelse redusert næringsopptak People over 65 should drink less, a report says: RECOMMENDED SAFE LIMITS FOR DRINKING ALCOHOL BY OLDER PEOPLE SHOULD BE DRASTICALLY CUT, ACCORDING TO A REPORT. THE ROYAL COLLEGE OF PSYCHIATRISTS SAYS PEOPLE OVER 65 SHOULD DRINK A MAXIMUM OF ONLY 1.5 UNITS OF ALCOHOL A DAY. (DOMINIC HUGHES HEALTH CORRESPONDENT, BBC NEWS, june 2011) Alkohol assosiert med >60 sykdommer (WHO,2004) Dårlig balanse bidrar til skader, fall, ulykker Kan forsterke søvnforstyrrelser Sosiale/familiære problemer Experts are warning that older people should cut down on their drinking Legemiddelbruk 65-åringer høyest forbruk Hver femte 70-åring bruker mer enn 10 reseptbelagte legemidler Beroligende, angstdempende og sovemedisin (Folkehelseinstituttet, 2011) Bruk av benzodiazepiner og sovemidler hos eldre Økt tretthet dagen derpå Økt risiko for trafikkulykker Eldre kvinner med legemiddelbruk, en risiko i trafikken (FHI, 2011) Økt risiko for brudd 3% av norske lårhalsbrudd skyldes bruk av hypnotika, (Neutel et al 2012) Kan bli avhengig og vanskelig å stoppe bruken Sovemidler kan gi søvnløshet i seg selv 1

2 Alkohol i uheldig kombinasjon med legemidler Alkoholbruk kan utsette eldre for risiko ved samtidig bruk av enkelte legemidler Kan påvirke hverandres effekt Øker faren for redusert kognitiv funksjon Pustevansker, svimmelhet, dårlig balanse Økt risiko for ulykker og skader Kunnskapsstatus på eldre og rus Lite norsk/nordisk forskning om eldre, aldring og rusmiddelbruk i kontekst Jyrkämä & Haapamäki (2008): behov for forskning på endringer i alkoholbruk og aldring generelt, og alkoholbrukens betydning for eldres helse. EMCDDA (2008): ved behandling av eldre bør det tas hensyn til eventuelle sammensatte helseproblemer Cummings et.al. (2008): av kritisk betydning at de som er ansatt i hjelpetjenestene har en dypere forståelse for rusmiddelbruk blant eldre og har kunnskap om effektive behandlingsstrategier. Det er behov for forskning på temaet..noe er gjort. i utlandet.. Gurnack et. al. (1997): en sammensatt problematikk og eldre rusmiddelbrukere er en krevende pasientgruppe å forholde seg til. Pirzada Sattar et. al., 2007: eldre med en historie med problematisk drikking ser ut til å være en signifikant markør for atferdsforstyrrelse seint i livet, og bør studeres nærmere. Gruppens pårørende hadde et signifikant høyere stressnivå (caregiver distress). Coogle et. al., (2000): screening og proaktiv tilnærming er nødvendig for å identifisere alkoholbruk blant eldre. Bowman og Gerber (2006): muligheter for å bruke kartleggingsverktøy i møte med eldre i ulike settinger. Crome og Crome (2005): eldre mottar ikke spesialisert behandling for rusproblemer, men er i stor grad i kontakt med helse- og sosialtjenester. Der er det mulig å identifisere rusmiddelbruk på et tidlig tidspunkt Berks og McCormick (2008): aktuelle screeningverktøy AUDIT, CAGE og ARPS. Rus og somatikk = eldre rusmiddelavhengige? Undersøkelse fra København (2004) om behov for pleieog omsorgstjenester de kommende 5 år hos personer >39 år i substitusjonsbehandling (LAR): 50% ville ha behov for følgende tjenester: 76% somatiske problemer 31% psykiske lidelser 30-40% sosiale problemer (sosial isolasjon, ensomhet) Hovedandelen bodde i egen bolig og kunne fortsatt bo der med sosial støtte og pleie (hjemmehjelp/hjemmesykepleie) En mindre andel hadde behov for bolig med tilsyn, sosial støtte, praktisk hjelp og pleie En enda mindre andel var så dårlige at de hadde behov for sykehjemsplass De sykeste Noen fikk plass på vanlige sykehjem, men langt fra alle. Problematisk fordi brukere er og føler seg vesentlig yngre enn alminnelige sykehjemspasienter - og vil derfor mistrives Mange er fortsatt aktive rusmiddelbrukere, atferden kan virke støtende på personale og andre beboere og så er det begynt å skje noe i Norge Danmark har løst dette med alternative sykehjem 2

3 Alkoholbruk - HUNT 1(84-85), 2(95-97), 3(06-08) Fordoblet alkoholforbruk hos middelaldrende kvinner og menn 50+ Konsum og hyppighet øker med utdanningsnivå og inntekt Vinforbruket øker - mest hos middelaldrende kvinner Færre eldre er totalavholdende 11% av menn 60+, 6% av menn 70+ antas å ha et problematisk alkoholbruk (i hht CAGE) Benzodiazepiner (HUNT, 2012) Kroniske brukere: 13% menn og 27,5% kvinner (60+) Kroniske brukere og samtidig problematisk drikkeatferd: 7,3% Kroniske brukere rapporterte: lavere livskvalitet og selvvurdert helse mer angst og depresjon flere trengte hjelp til daglige funksjoner og gjøremål Både blant periodebrukere,kroniske brukere og de med høye døgndoser vanligere med balanseproblemer og fall Bramnes, 2012: Produsentene anbefaler kort tids bruk Alle er enige om anbefalingene Men mange følger dem ikke (Neutel et al, 2012) Noen slutter ved enkle inngrep kort informasjon, samtale et enkelt brev kan være nok Rusmiddelbruk blant eldre som mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester: Om erfaringer og læringsmuligheter blant ansatte i tjenestene (Masterstudie i organisasjon og ledelse, HiSF, 2010) Bakgrunn for studien Rusreformen 2004 Pasientrettigheter Tverrfaglig spesialisert behandling Opptrappingsplanen for rusfeltet (St.prp. nr 1, ) Helhetlig fokus Bedre kvalitet og økt kompetanse Kommunene ansvar for oppfølging Manglende kunnskap - uhensiktsmessige holdninger (Helsedir, IS.1162, 2005:16) Egen erfaring Fokus/målsetting Undersøke kompetansebehov relatert til rusmiddelbruk blant ansatte i pleie- og omsorg gjennom å belyse Kunnskap om rus Erfaringer og utfordringer i møte med rusmiddelbrukende pasienter Læringsmuligheter for ansatte i pleie og omsorgstjenestene Grunnlag for kompetansetiltak i kommunale tjenester 3

4 Metodisk tilnærming Empirisk studie Kvalitativ metode beskrivende og fortolkende design Semistrukturerte intervju - tilgjengelighetsutvalg 8 informanter (erfarne sykepleiere) fra hjemmetjeneste (4) og sykehjem (4) Analyse: tema- og personsentrert (komb.) Kategorisering og fortetting av meningsbærende enheter (Giorgi/Malterud) Abstrahering av informantenes fortellinger Funn kunnskap om rus Lite formell kunnskap, men noe praksiskunnskap Opplæring/kursing lite systematisert Erfaringsutveksling/fadderordning komponent i opplæring Ingen med videreutdanning i rus En avdeling hadde etablert rusgruppe Opplæring Opplæringen kan være litt learning by doing. Det står vel kanskje noe konkret på papiret, men sånn som det har vært i praksis, så synes jeg at det blir sånn, ja. (Informant 4) Funn erfaring med rus Yngre enn andre pasienter - rusrelaterte lidelser Mest alkohol, en del medikamenter, lite illegale rusmidler Alle informantene hadde erfaring med aktiv rus mest i hjemmetjenestene Korttidssavd./avlastning: abstinenser, mest medikamenter og noe alkohol Faste sykehjemsplasser: alvorlige rusrelaterte lidelser (psykiatri, demens og somatikk) Langvarig problem - sen hjelp ofte avdekket etter sykehusinnleggelse ved overføring til hjemmetjeneste: Og så avdekkes et stort rusproblem (Informant 8) De balanserer på grensen til multiorgansvikt lever og nyre (Informant 6) Rusrelaterte sykdommer og skader Jeg har bitt meg merke i at hvis du begynner å drikke i tjueårene og drikker stødig og helst hver dag, så vil du ha helse som en nittiåring i slutten av sekstiårene. Du er kroppslig ferdig 25 år før tiden. (Informant 6) Vi opplever en del fall og skader fordi rusen er så stor at de ikke klarer å føte seg. (Informant 2) 4

5 Sen start (late onset) Kvinner og rus - mer skam og i det skjulte Det er mye ensomme folk som gjerne ikke har så stort kontaktnett eller har mistet kontaktnettet sitt. Og så har de ikke så veldig mye igjen, og mange av de er egentlig ganske før til å komme seg ut, men de går inn i en depresjon veldig ofte. Og så kan det starte derifra både med alkohol og piller (Informant 8) Kvinner har kanskje mer pillemisbruk, bruker mer beroligende og sovemedisiner og smertestillende tabletter. Så baller det på seg og så tar de litt ekstra og så kommer de ikke ut av det. Så øker angsten og uroen pga bivirkninger og så øker forbruket. Jeg synes ofte det er mer det de bruker, men og alkohol. (Informant 8), og det er vel litt nytt at bestemor drikker pils også (Informant 4) Beruselse fører til uro og uforutsigbarhet for personale og medpasienter De er gjerne litt sløv. Nå er det jo stort sett alkohol. Litt snøvlete og gjerne ubehøvlede, litt ufine og føyser vekk folk og tenker ikkje på de andre pasientene. Det er ofte et stort problem. (Informant 3) Funn håndtering av rus Negative holdninger generelt - illegal rus og medikamenter spesielt Ressurskrevende og utfordrende pasientgruppe vanskelig å følge en prosedyre som kan føre til Utrygghet ved aktiv rus - mest i hjemmetjenesten Det er jo ofte sånn når du jobber helg og kveld du kommer ut for sånne spesielle situasjoner, som det kan være rus og sånt inni bildet. Mer enn gjerne en vanlig ordinær tidligvakt. (Informant 1) Følelsen av utrygghet når du kom inn til flere fulle menn. Føler at folk forandrer seg når de er fulle, og ja, hva kan skje. Det føles ubehagelig. (Informant 4) Det kan være ganske tøft innimellom. Det er ingen hemmelighet, det (Informant 8) Ja, det er for så vidt lettere å håndtere de gamle damene, da. De er mindre fysisk truende i alle fall. (Informant 3) Kompetanse gir trygghet Lettere å håndtere rus når en har kompetanse - det forventes at sykepleiere skal ordne opp. En ser lettere de psykiske problemene, mens ufaglærte ser en full, truende mann. Det kan forverre situasjonen. Personalet blir redde når de føler seg truet, uten at pasienten nødvendigvis er farlig. Det fører til mer stress og påkjenning for personalet. (Informant 3) 5

6 Etiske dilemma - autonomi og medbestemmelse Så har du noen da, som med en gang at de aner at det er noe på gang, så er de helt med. Og vi sier de gjerne kan få et par glass og sånn, men da er problemet etterpå. De går og leiter, blir veldig urolige, og da er problemstillingen hva skal du gjøre skal du la være å gi dem?... Den syns jeg ofte er vanskelig, det er jo ikke vi som bestemmer, så de har jo egentlig lov til å gjøre som de vil. De er ikke på tvang. (Informant 5) Jeg er litt i tenkeboksen hvor mye makt man skal bruke på folk som bor hjemme. (Informant 2) Manglende dokumentasjon og samhandling - risiko for feilbehandling og mer rusmiddelbruk Og så kommer de hjem igjen og så er det et kjempeproblem da har de bare seg selv og står på ingenting. Og da går de gjerne på alkohol i stedet, eller bruker av oppsparte medisiner..det er veldig lite system på det. Hver lege på hver sin institusjon kjører sitt eget løp, og fastlegen får ikke vite om det engang. (Informant 8) Ja, når man oppdager at en person står på vanedannende medikamenter som ikke er nødvendig, at man bør ha en nedtrappingsplan i stedet for å kutte det rett ut. For det kan umulig være bra for kropp og sjel. (Informant 2) Manglende samarbeid og dokumentasjon Når beroligende medisiner ikke gir forventet effekt, og en forstår først i ettertid at det skyldes et høyt forbruk. Og så har man feilbehandlet pasienten. Du føler deg litt sånn, ja, du har ikkje peilingen (Informant 5) Manglende behandlingsmuligheter Det er vanskelig å hjelpe på en god måte. Eldre får ikke behandling. De ender opp hos hjemmesykepleien som har mest fokus på somatikk, og lite tid og kompetanse på samtale, som de gjerne vil ha (Informant 2) Muligheter.? Det er viktig å finne ut om problemene er kommet på grunn av alkohol eller tabletter eller omvendt, og behandle deretter. Vi må ikke overse rusmiddelbruken. I eldreomsorgen er det muligheter. Utfordringen er å få det til å fungere. Det som er så frustrerende er at du ikke har tid til å snakke med dem, og det finnes ingen tilbud. Vi kan ikke sende de videre på noen måte. Jeg føler at vi ikke har noen steder eller tjenester å tilby dem når de bor hjemme. (Informant 2) Bolig og aktivitet - egne tilbud tilpasset kjønn, alder og kultur Jeg tror det av flere grunner kan være klokt å dele det litt opp. At det ikke er bare like gøy å gå oppi folk som gjerne er tretti år eldre. Det ser du jo ofte. Spesielt når det gjelder demens, og det kan jo ramme ganske tidlig. En kan jo bli syk allerede i femtiårene, og så skal du være på sykehjem med en haug med nittiåringer. Det er noe der og. (Informant 6) 6

7 Kunnskapsbehov spesialkompetanse vil øke rekruttering av fagpersoner Vi trenger mer kunnskap om medikamenter, fordi denne gruppen står på så mye forskjellig. Og på behandling og hvilken rolle vi har der. Vite mer om behandlingsmuligheter. De yngre har jo mer tilbud, men de eldre er det veldig vanskelig med. (Informant 8) Funn - Læringsmuligheter/kompetansebehov Generelt godt samarbeid, rom for refleksjon (?), læringsarenaer: rapport, lunsj, personalmøter Deltar på kurs og søker teoretisk kunnskap, men lite rom for å ta i bruk ny kunnskap Behov for bedre samarbeid og avklaring av ansvar og tjenestetilbud Ønsket undervisningsform: veksle mellom teori og praksis, forelesninger, spørsmål, erfaringsutveksling, refleksjon Om veiledning Behov for systematisk veiledning mest ad hoc individuell veiledning Det hadde vært stort med veiledning. Det vil jo hjelpe meg i veldig mye, i stedet for å hele tiden måtte finne ut av tingene selv. Og at ting blir gjort likt. (Informant 2) Konklusjon Store utfordringer med rus og rusrelaterte skader Lite formell kunnskap, men sykepleierne har erfaringsbasert kunnskap (fra praksis) Godt arbeidsmiljø, positive til nye utfordringer klima for å lære Knappe ressurser, mangelfull opplæring og lite fokus på erfaringer begrenser læringsmuligheter og kompetansehevende tiltak Taus kunnskap (erfaringer) om rusmiddelbruk blant eldre - en skjult ressurs som ikke nyttiggjøres verken i et individuelt eller organisatorisk perspektiv Tiltak - kompetanseutvikling og forskning Rusvaneundersøkelse alle aldersgrupper Kartlegging og korte intervensjoner med bruk av motiverende samtale (MI) Kartlegge rusrelatert demens Tilrettelagte bo/behandling/aktivitetstilbud Kompetanseutvikling på tvers av tjenestenivå erfaringsutveksling gjennom veiledning/refleksjon Fokus på eldre, rus og legemiddelbruk i dag : Oslo kommune prosjekt eldre, alkohol og legemidler (1 bydel) 2011: nettverk eldre og rusmiddelbruk i Oslo (5 bydeler + lokalsykehuset) 2011: kunnskapsoppsummering eldre, alkohol og legemiddelbruk (KoRus Oslo) Nov 2011: dagsseminar om eldre, alkohol og legemiddelbruk i regi av KoRus Oslo, på oppdrag fra H.dir. H.dir: eldre og rusmiddelbruk skal inkluderes i Tidlig Intervensjonssatsning framover Jan 2012: nasjonal konferanse om eldres bruk av alkohol og legemidler Jan 2012: nasj. KoRus-nettverk eldre og rus Stokka sykehjem, Stavanger + Stovnerhagen sykehjem, Oslo 7

8 .og hvordan begynne? Bramnes: Et lite brev kan være nok Johnsen: Våge å spørre.. Spørsmål???? Takk for meg Kontakt: 8

Eldre, alkohol og legemiddelbruk - utfordringer i pleie og omsorgstjenestene?

Eldre, alkohol og legemiddelbruk - utfordringer i pleie og omsorgstjenestene? HELSE OG OMSORGSKONFERANSEN I HORDALAND 25. 26. MARS 2015 Solstrand Hotell og Bad, Os kommune Eldre, alkohol og legemiddelbruk - utfordringer i pleie og omsorgstjenestene? Liv Flesland, spesialkonsulent

Detaljer

Eldre, alkohol og legemiddelbruk En kunnskapsoppsummering

Eldre, alkohol og legemiddelbruk En kunnskapsoppsummering Eldre, alkohol og legemiddelbruk 79 Rusfag nr. 1 2012 Foto: CF Wesenberg/kolonihaven.no Av: Runa Frydenlund, KoRus - Oslo Eldre mennesker, definert som de over 65 år, er en av målgruppene i KoRus-Oslos

Detaljer

ELDRE, ALKOHOL OG LEGEMIDDELBRUK En kunnskapsoppsummering

ELDRE, ALKOHOL OG LEGEMIDDELBRUK En kunnskapsoppsummering Foto: The Zimmers, Rock Band ELDRE, ALKOHOL OG LEGEMIDDELBRUK En kunnskapsoppsummering Te ka slags nøtte? Narvik 11. oktober 2012 Runa Frydenlund, Kompetansesenter rus - Oslo Hvem er vi? Kompetansesenter

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Eldre og rusproblematikk ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ELDRES BRUK AV ALKOHOL OG LEGEMIDLER

MANIFEST 2012-2016. Eldre og rusproblematikk ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ELDRES BRUK AV ALKOHOL OG LEGEMIDLER ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Eldre og rusproblematikk Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23

Detaljer

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Røyken Hurum 22. april 2015 Mange flere eldre I EU utgjør befolkningen

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner

Eldre med skadelige rusmiddelvaner ELDRE MED SKADELIGE RUSMIDDELVANER 81 Rusfag nr. 1 2015 Hvordan kan kommunene få en god oversikt over de eldre innbyggerne som sliter med rusvansker? Kan BrukerPlan være et verktøy i dette arbeidet? Den

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av

Detaljer

Snakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner

Snakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner Snakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Hva har vi gjort i Møre og Romsdal så langt? Folkehelsekonferansen,

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Bjørg Landmark, Drammen kommune, FoU leder/prosjektansvarlig Trygge Spor Sissel Eriksen, Drammen kommune, Rådgiver/ Ansvarlig for utprøving i Drammen Tone Øderud,

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Eldres bruk av alkohol og legemidler

Eldres bruk av alkohol og legemidler Eldres bruk av alkohol og legemidler Åse Christiansen Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie KILDER Eldre, alkohol og legemiddelbruk, En kunnskaps - oppsummering. Runa Frydenlund, Komp.rus, Oslo, 2011

Detaljer

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15 Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Bruk av alkohol og legemidler hos eldre mennesker

Bruk av alkohol og legemidler hos eldre mennesker Bruk av alkohol og legemidler hos eldre mennesker Et veiledningshefte til helse- og sosialarbeidere Viktig kunnskap om eldre og alkohol Eldre tåler ikke alkohol som yngre Alkohol og sovemedisin øker risikoen

Detaljer

Prosjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen

Prosjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen Prosjekt Rus Somatikk Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen Prosjektet * Prosjektleder 80%, Diana Lauritzen * Prosjektmedarbeider 20%, Randi E. Ødegaard * Samarbeid med

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten»

«Gevinsten ligger i åpenheten» «Gevinsten ligger i åpenheten» Flasketuten peker på kultur! Camilla Lynne Bakkeng Fagansvarlig og seniorrådgiver, Akan kompetansesenter 1 Innhold Arbeidsplassen unik forebyggingsarena Policy som virkemiddel

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll

Detaljer

Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent sammenheng mellom

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015 Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 15.09.2015 Hva er screening? Screening er en test i forhold til om det er et problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem nei ja Kartlegging

Detaljer

Pasientforløp skadelig bruk/avhengighet av alkohol

Pasientforløp skadelig bruk/avhengighet av alkohol Pasientforløp skadelig bruk/avhengighet av alkohol Et hjem hjem forløp Elin Katrine Vestly Oppdraget & hensikten Oppdrags- og bestiller dokumentet 2014 Kap 4. Tilgjengelighet og brukerorientering Et helhetlig

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Alkoholforbruk per innbygger 15 år og over (1851-2008) i Norge Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt

Detaljer

Kunnskapsoppsummering. Program for rusmiddelforskning, NFR Berit Grøholt

Kunnskapsoppsummering. Program for rusmiddelforskning, NFR Berit Grøholt Kunnskapsoppsummering Program for rusmiddelforskning, NFR Berit Grøholt Hva er utgangspunkt for rapporten? 26 søknader Framdriftsrapporter Artikkelsøk (på PubMed) Kontakt med prosjektledere og andre Programnotat

Detaljer

Rusreformen og rusfeltets utvikling

Rusreformen og rusfeltets utvikling Rusreformen og rusfeltets utvikling Sverre Nesvåg Forskningsleder Den nasjonale evalueringen Å skaffe tilveie kunnskap om hvordan reformen fungerer etter tre års virketid. Vurdere hvorvidt rusreformen

Detaljer

Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent sammenheng mellom totalforbruk

Detaljer

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen «Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen 1 Akan kompetansesenter 2013 400 oppdrag 30 åpne kurs 800 veiledningssamtaler 4 400 besøkende/mnd 85 mediesaker Alkohol Illegale rusmidler

Detaljer

Vedleggstabeller 145

Vedleggstabeller 145 45 Helse i Norge Tabell 2. Andel personer, etter kjønn, alder og utdanning, krysset med egenvurdert helse. 998. Prosent God/meget Verken god Dårlig/meget N god helse eller dårlig helse dårlig helse Alle...

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv «Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv 1 Alkohol i et livsløpsperspektiv «Arbeidsplassen vår Helsefremmende eller helseskremmende?» Seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng Akan kompetansesenter

Detaljer

www.koa-as.no Psykisk Helse

www.koa-as.no Psykisk Helse www.koa-as.no Psykisk Helse KOA Psykisk Helse AS gir et landsdekkende rehabiliterings- og behandlingstilbud for unge og voksne med psykiske vansker og/eller rusproblemer. I møte med pasientens hverdagslige

Detaljer

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1...

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1... Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1 AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk NHO LO STATEN STYRET NHO - LO - SIRUS AKAN

Detaljer

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad

Detaljer

Rus og Psykiske Lidelser

Rus og Psykiske Lidelser Rus og Psykiske Lidelser ROP- Seminar JDPS 16.10.2013 Åse Christiansen Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie Problemområdet Økt bruk av alkohol i Europa de siste 15 år er en trussel mot folkehelsen

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Fra prosjekt til drift..

Fra prosjekt til drift.. HVERDAGSREHABILITERING I ARENDAL ANNO 2013 Fra prosjekt til drift.. Bakgrunn Det har siden høsten 2011 vært jobbet med nye løsninger for Arendal kommune med tanke på krevende omsorgsutfordringer de neste

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Dag Ausen, prosjektleder SINTEF IKT Tone Øderud, Silje Bøthun, Kristine Holbø, Yngve Dahl, Ingrid Svagård SINTEF Fagdag, Utviklingssenter

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen

Detaljer

Årsrapport 2015 Alkoholintervensjon i somatikken

Årsrapport 2015 Alkoholintervensjon i somatikken Årsrapport 2015 Alkoholintervensjon i somatikken Ruskonsulentordningen ved SUS Rus-Psykiatri-Somatikk teamet Avdeling for unge voksne 1 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN side 3 PASIENTMÅLGRUPPER side 4 ARBEIDSMETODE...

Detaljer

Aktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012

Aktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012 Aktiv hver dag Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012 Innhold, hvorfor hverdagsrehabilitering? Alle er på vippen Helseutfordringer i Norge Hva mener og gjør de eldre selv?

Detaljer

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Hvorfor være opptatt av rusmiddelbruk blant psykiatriske pasienter? 1) Vanlig 2) Implikasjoner 3)

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

U"ordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming. Terje Fredheim, 2015

Uordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming. Terje Fredheim, 2015 U"ordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming Terje Fredheim, 2015 Innhold Psykisk utviklingshemming U"ordrende a"erd Som symptom på selvstendig underliggende diagnose Som symptom på andre

Detaljer

KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING

KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING Professor Fanny Duckert, Universitetet i Oslo KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING Professor Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Prof. Fanny Duckert, UiO Dagens

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Utfordringer sett fra Alderspsykiatrisk avdeling i Tromsø Mørketidskonferansen i Tromsø 18.-19. november 2015

Utfordringer sett fra Alderspsykiatrisk avdeling i Tromsø Mørketidskonferansen i Tromsø 18.-19. november 2015 Utfordringer sett fra Alderspsykiatrisk avdeling i Tromsø Mørketidskonferansen i Tromsø 18.-19. november 2015 Line T. Stelander Overlege ved alderspsykiatrisk avdeling Universitetssykehuset Nord-Norge

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Add a friend Jentegrupper

Add a friend Jentegrupper Add a friend Jentegrupper DelTa, Steinkjer 21. mai 2014 Jenter og rus Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge Illustrasjoner av Knut Høihjelle 1 Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Rus i Kroppen Prosjekt TSB/somatikk

Rus i Kroppen Prosjekt TSB/somatikk Rus i Kroppen Prosjekt TSB/somatikk ERFARINGER OG MULIGHETER TSB-NLSH avdeling Bodø Psykiatrisk Sykepleier 1 Vibeke Imøy Oslo 14.10.15 Historikk Forts. Historikk Nordlandsprosjektet 1986-90 1987 Planlagt

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem 2008 Tilsynet ble gjennomført over to dager i tre kommuner/sykehjem i perioden 3. juni til 24. juni 2008 1 Innhold:

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Helhetlig personorientert pasientforløp

Helhetlig personorientert pasientforløp Helhetlig personorientert pasientforløp -Jakten på mulighetene! Frøydis Nermoen, tilsynslege og lege i demensteam Cecilie Aalborg, spesialsykepleier og demenskoordinator Jakten på mulighetene! Case: Kvinne

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt 1 Rapport publisert 15.10.2014 Eldre og rus Kompetanseutviklingsprosjekt 2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mål... 3 3 Tiltak... 4 3.1 Økt informasjon og kunnskap om eldre og rus i befolkningen... 4 3.2 Økt informasjon

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson Hva betyr de for oss Rop Retningslinjene Foto: Carl-Erik Eriksson Ørlandet 9. April 2013 Rop Retningslinjene Etikk Brukermedvirkning Skjemabasert tilnærming ROP Nasjonal faglig retningslinje for utredning

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer