LRS Øvingsforum Nord-Trøndelag Medlemmer: Helsevesenet, Brannvesenet, Politiet, Sivilforsvaret, FORF og FM i Nord- Trøndelag. Erfaring/sammendrag

Transkript

1 Nord- Erfaring/sammendrag SEMINAR ETTERSØKNING/LETEAKSJON LRS Øvingsforum Nord- politidistrikt

2 Nord- Innledning Fredag gjennomførte Nord- politidistriktet (LRS Øvingsforum) seminar ettersøkning på Sannan Konferansesenter, i nært samarbeid med Nord- Røde Kors Hjelpekorps med deltagelse fra frivillige organisasjoner Norske Redningshunder, Heimevernet (HV12) Sivilforsvaret og 330 skvadron (Sea-King mannskap) Totalt 56 deltagere. Målet (visjon) for seminaret var; Bli bedre til å redde liv raskere Nord- Politidistriktet var representert med innsatsledere, hundeførere og mannskaper fra Operasjonssentralen samt leder (stabssjef) av Fellesoperativ enhet som åpnet seminaret. Det ble i 2009 gjennomført 51 leteaksjoner i Nord- pd. Av disse var 13 søk etter suicidale, 4 demente (eldre forsvunnet fra institusjon/bopel) og 34 andre (jegere, turfolk) I tillegg ble det registrert og administrert flere såkalte bekymringsmeldinger. Etter innledning og åpning ved leder FOE Jan Birger Jacobsen, ble enkel statistikk, innsatsplan og tiltakskort for innsatsleder ved leteaksjoner gjennomgått av leder Operasjonssentralen/FOE Svein Olav Bruun. Politiets plan for gjennomføring av leteaksjoner og tiltakskort for innsatsleder ble gjennomgått slik at alle deltagerne kunne ha fastsatte retningslinjer som et bakteppe under videre diskusjoner under seminaret. Bruk av uorganiserte frivillige, hvordan kommer raskt i gang med søk, ble innledet med et foredrag av innsatsleder Kjetil Reistad, region Midt med påfølgende debatt. Deretter holdt innsatsleder Rune Reinsborg foredrag/innledning til debatt omkring ledelse av leteaksjoner, Erfaring fra stor leteaksjon. Etter et innlegg med tema, Hvordan få helikopter raskt ut i effektivt søk, ved fartøysjef Asbjørn Singstad, 330 skvadron Ørlandet, ble seminaret avsluttet med debatt og en oppsummering av stabssjef. Oppstartfasen iverksettelse av søk, innkalling av mannskap Det ble uttrykt et klart ønske om at politiet kjører hardere ut i oppstartsfasen med utkalling av ressurser (søksmannskaper) etablering av et robust ledelsesapparat ved OPS/LRS og en søksledelse med en profesjonell innsatsleder og nødvendig politipersonell til å ivareta funksjoner i innsatsleders stab gjennom hele aksjonen. Det et samlet syn på at tiden fra varsel mottas, til søk igangsettes må kortes ned så mye som overhode mulig. Unødig tidsspille kan føre til at den savnede omkommer av skader, sykdom, kulde etc. Like viktig som rask utkalling er forhåndsvarsling slik at organisasjonene kan forberede oppdraget med varsling og informasjon internt i egen organisasjon

3 Nord- I oppstartsfasen er det av stor betydning at alle impliserte møter med nødvendig personlige utstyret og avdelingsmateriell, slik at det er for bruk og ikke må bruke tid på dette før en kan sette i gang. Ledelse innsatsleders stab, kommandoplass mv. Politiet må som ansvarlige etat for operativ ledelse av redningstjenesten, sørge for å ha nok politifolk til stede og bør ha utstyr og kjøretøy egnet til å opprette og drifte innsatsleders kommandoplass. Det ble understreket at det er mange lederutfordringer i redningsaksjoner (leteaksjoner) og at det betinger innsetting av tilstrekkelig med personell i innsatsledelsen. Innsatsleder må være faglig dyktig og forholde seg til lederne i de forskjellige innsatsenhetene på en åpen og profesjonell måte: Det er ikke ønskelig med for mye detaljstyring. Erfaringsmessig er det best at det gjennomføres korte ordremøter med lederne for de ulike etater/organisasjoner. Det er ikke nødvendig oppholder seg i innsatsleder kommandoplass under aksjonen. Når innsatsleder har tildelt et oppdrag, for eksempel en søketeig, bør leder for søket få arbeide selvstendig med løsningen, innenfor de rammene som er gitt i ordren. Når oppdraget meldes gjennomført bør innsatsleder sørge for en gjennomgang av oppdraget med ansvarlig leder, ble målet nådd, teigen gjennomsøkt, utfordringer, behov for søk i samme teig med andre søksmetoder osv. Dataoppkobling (skiriduckt) mellom Innsatsleders KOPL og operasjonssentralen (PO-logg) har vært gjort ved en anledning. Dette fungerte godt. Ordningen bør etableres som en fast rutine. Sivilforsvaret har vurdert å komplettere egne varmetelt med et sett stoler, bord, etc. for feltbruk med tanke på å kunne tilby dette som en del av en helhetsløsning for en kommandoplass for Innsatsleder, Hvis politiet kan stille med kjøretøy med samband/og datautstyr bør det være et konsept som absolutt burde realiseres. Selv om politiet ikke har egen kommandobil (Innsatslederbil) bør det være mulig å få til en midlertidig løsning med å bruke en cellevogn. Uansett om politiet makter å skaffe tilveie egnet kjøretøy. Et alternativ kan være å benytte cellevogn (maje) inntil man har funnet en bedre løsning. Det er stort forbedringspotensiale på flere områder hva angår drift av kommandoplass samt teknikker for å lede søksarbeidet.

4 Nord- Om etterretning: Lensmann er ansvarlig for lokal etterretning. I tillegg bør det være politipersonell i innsatsleders stab som ivaretar etterretninger som innhentes i søksområdet. Etterretningsopplysninger formidles til operasjonssentralen og/eller direkte til P2 seksjon, avhengig av hvilket apparat som er iverksatt. Pårørende - ansvar Ivaretakelse av pårørende tilligger politiet. Lokal lensmann har ansvaret for pårørende og ivaretar oppgaven som pårørendekontakt Pårørendkontakten må skal ha tett og jevnlig kontakt til med pårørende slik at de fortløpende blir informert om aksjon. Det er en oppfatning av at dette ikke alltid har fungert. Det har blant annet skjedd at pårørende har kommet uanmeldt til ko-område, overhørt samtaler som de ikke skulle ha hørt og påtruffet mannskap som har vært uvitende om deres status. Politiet må for ettertiden sørge for guidet besøk slik at uheldige situasjoner ikke oppstår. Det er viktig for søksledelsen at pårørende IKKE oppholder seg i kommandoplass. Ved bruk av lokale kjentmenn i helikopter (330 skv) må ikke pårørende benyttes. Mannskapet på Sea-King er klar på at det er en uheldig praksis og at politiet må vurdere behovet og sørge for at pårørende ikke blir benyttet til oppgaven. Bruk av hund iverksettelse av søk Søk med disponible mannskaper må iverksettes så snart som mulig uten å vente på hundekvipasjer. I enkelte situasjoner kan det ta tid før man får frem søkshund. Det er avgjørende at søket legges opp slik at hundene har best mulig søksforhold når den først starter jobben. Hundefører kan være rådgiver via radio / telefon på vei til søksområdet. Uansett er det viktig med dialog mellom Innsatsleder og hundefører før, under og etter. Hundefører må få vite hvor det er søkt med mannskaper. Søksmannskaper som har egen hund og som ønsker å ta med hunden på søk kan gjøre det. Selv om det ikke er en søkshund kan den være til hjelp både for hundeeier og søket. Her gjelder det imidlertid å være ekstra nøye med tanke på å ikke ødelegge mulighetene for de profesjonelle hundene når de ankommer.

5 Nord- Det oppfattes ikke som noe problem at helikopteret flyr over hundeekvipasjer som er i søk. Erfaringen viser at hunden fortsatt konsentrerer oppmerksomheten mot søket og ikke lar seg forstyrre av helikopter. For hunderfører (rådgiver hund) er det erfaringsvis en fordel å få et overblikk over søksområdet fra helikopter. Det anbefales at hundefører (rådgiver hund) gis anledning til en rekognosering fra helikopter når det ansees formålstjenelig. Diverse om taktikk søk/aktivitet etter mørkets frembrudd Det har nærmest vært en regel at alle bakkemannskaper skal trekkes inn fra søksområdet så snart det blir mørkt og at søk ikke skal iverksettes før det er lyst. Praksisen bør endres fordi mulighetene for å finne savnede om natten kan være store ved bruk av hjelpemidler / metoder som lyttepost (hund) bål på høyder med mer. De(n) savnede kan selv tenne bål, signaliserer med lykt osv og da er det behov for å ha observasjonsposter ute i terrenget. Når mannskaper benyttes på en slik måte må de nødvendige sikkerhetsmessige vurderinger gjøres. Både Røde Kors og Sivilforsvaret mener at aktivt søk/bruk av mannskaper i mørke ikke er noe problem.

6 Nord- Bruk av helikopter skvadron 330 skv Sea-King ønsker at flygemaskin blir benyttet til det de er mest egnet til dvs at de primært må benyttes til søk og at de får søksteiger i åpent terreng fremfor skogbevokste områder (tettvokst) Om søksteknikker: 330 skv Sea-King anser at det i de fleste tilfeller være en fordel at de tar en runde over søketeigen for et grovsøk før en lander for brief ved innsatsleders kommandoplass. Dette har ført til funn i mange tilfeller. Responstiden er normal ca 20 min, maks 12 timer flytid dagtid, med nattsyn 8 timer, og deretter hvile i 12 timer. Fylling av drivstoff må skje på nærmeste flyplass. 1 crew på vakt. Sea-King flyr i mørket om været tillater det. Hvis letemannskapene skal tenne signalbål er det viktig at dette gjøres etter en plan og at mannskapet i helikopteret er kjent med denne. En slik plan er selvsagt også viktig for ikke å skape forvirring for den savnede. Varmesøkende kamera fungerer best når omgivelsene er kalde. Det betyr at det i mange tilfeller er fornuftigst å søke i den tiden av døgnet hvor sola er borte og bakken og vegetasjonen er kalde. 330 skvadron er involvert i en utredning hvor det ses på mulighetene for å installere peileutstyr mot mobiltelefon dvs muligheter for å peile og lokalisere savnede via mobiltelefon. Kommunikasjon mellom operasjonssentralen og 330 skvadron via politiets arbeidskanal fungerer nå iht. fastsatte rutiner etter at frekvensene ble lagt inn i helikoptrene.

7 Nord- Uorganiserte frivillige bekjent, naboer, pårørende (familie) og andre Uorganiserte frivillige vil ofte melde seg til tjeneste. Det er viktig at politiet tar ansvaret for å vurdere egnethet. Det må stilles krav til alder (modenhet) psykiske og fysisk skikkethet samt bekledning og utstyr. Når de er godkjent og listeført kan uorganiserte frivillige etter situasjon/behov underlegges RKHK eller SIV FIG. RKHK eller FIG kan ta oppgaven med listeføringen på vegne av innsatsleder slik at det er kontroll på hvem som er i søk/avsluttet søk blir ivaretatt. Når uorganiserte blir underlagt RKHK eller FIG er det viktig at de utgjør et mindretall i gruppen de følger. Dette fordi de vanligvis ikke har den nødvendige kunnskapen om søksteknikker/ utførelse som øvde organiserte mannskap. Det er viktig at leder RKHK og /eller leder SIV FIG tar seg tid til et minimum av opplæring og en orientering om systemer, kommandoforhold etc., før de tar med seg uorganiserte frivillige ut i søk. Erfaringer har vist at bruk av uorganiserte frivillige ofte har vært både positivt og nyttig. For informasjon til aktuelle uorganiserte frivillige kan for eksempel lokalavisa brukes aktivt for å informere om behov/ikke behov for mannskap og at det vil bli stilt krav til egnethet iht. det som er nevnt ovenfor. Normalt bør ikke pårørende benyttes i søk. Eventuell bruk av pårørende i søk må vurderes individuelt av politiet. Kartløsninger elektroniske kart/logging Manglende kommunikasjonsmuligheter (data) mellom Innsatsleder og OPS/LRS medfører at Innsatsleder ikke har tilgang til det elektroniske kartsystemet, Geopol, som benytte ved OPS/LRS. Muligheten til en slik oppkobling er tilstede, men Innsatsleder mangler bærbar pc/maskin og programvare (skiriduckt) Både RKHK og NRH benytter elektroniske kartløsninger (bærbar pc) men benytter andre kartløsninger som ikke snakker sammen med politiets løsninger. I og med at politiet ikke har nødvendig teknologi til selv å sørge for elektronisk logging er det bred enighet om at en representant for RKHK (eller NRH) øremerkes til Innsatsleders kommandoplass for elektronisk logging. Elektroniske kart/logging sendes til operasjonssentralen; vakt-nord-trondelag@politiet.no

8 Nord- Sivilforsvaret - forpleining Det har vært litt misforståelser ute og gått vedrørende Sivilforsvarets levering av forpleining. Det er ikke slik at Sivilforsvaret på anmodning ikke leverer denne tjenesten. Til forskjell fra tidligere praksis forbeholder imidlertid Sivilforsvaret seg i større grad retten til å vurdere i hvert enkelt tilfelle hvilken mat som det er fornuftig å levere. Levering av containermat for eksempel varm lapsgaus har begrensninger mht holdbarhet og hygiene (anmerking fra Mattilsynet) og da er det ikke alltid fornuftig og kosteffektivt å nytte forpleiningsenheten. Det kan faktisk i mange tilfeller være smartere å kjøpe pizza på hjørnet eller å sende med styrkene real turmat/feltrasjonert ut i felt og sørge for varm/kald drikke og koke vann til lunsj og middagsporsjoner. Heimevernet en stor leverandør av ressurser Heimevernet er en stor leverandør av ressurser til leteaksjoner. Erfaring fra enkelte større aksjoner siste år viser at HV har levert over 80 % av mannskapsressursene. HV har en lovpålagt plikt til å yte bistand til det sivile samfunn (politiet) ved uønskede hendelser og kriser.

9 Nord- Det er avtalt rutiner for anmodning om bistand mellom politiet og Forsvaret (POD og FOH) og det er inngått lokal avtale om direkte kommunikasjon mellom politiet (operasjonssentralen/lrs) og HV12 (distrikt og områdenivå) etter at FOH er informert. Brannvesenet aktuell ressurs ved søksaksjoner Brannvesenet har vært benyttet i flere søksaksjoner de senere årene. I 2009 ble brannvesenet både på Steinkjer, Levanger og Stjørdal benyttet i søksaksjoner. Brannvesenet har kort responstid og kan for eksempel benyttes til søk ved/langs sjø/vann med bruk av båt eller til fots og patruljering med bil i by/tettsteder. Brannvesenet bør så absolutt rekvireres ifbm søk etter senile/demente som blir borte fra bopel eller institusjon. Brannvesenet (110-sentralen) inngår i trippelvarlingen ved alle hendelser. Det anbefales at brannvesenet blir benyttet ved behov og at det ikke er tilfeldigheter som avgjør om brannvesenet anmodes om bistand til søk. Politioverbetjent Svein Olav Bruun Leder Operasjonssentralen Nord- pd