KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID INDRE ØSTFOLD Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID INDRE ØSTFOLD. 09.04 2013 Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud"

Transkript

1 KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID INDRE ØSTFOLD Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud

2 DISPOSISJON DEL 1 GENERELT OM KOMMUNESTRUKTUR HVA ER STORE OG SMÅ KOMMUNER FORDELER OG ULEMPER STORE KONTRA SMÅ KOMMUNER RESULTATER DANSK KOMMUNALREFORM DEL 2 INTERKOMMUNALT SAMARBEID HVA ER INTERKOMMUNALT SAMARBEID NÆRMERE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID I NORGE INTERKOMMUNALT SAMARBEID - DEMOKRATISK UNDERSKUDD DEL 3 INDRE ØSTFOLD - KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID REGIONAL UTVIKLING OG REGIONALE FORTRINN KOMMUNALT INNTEKTSNIVÅ IKS-ER, VERTSKOMMUNESAMARBEID, AKSJESELSKAPER OG ANDRE SAMARBEID VURDERING AV SAMARBEIDET SAMARBEIDSUTFORDRINGER FRAMTIDIGE LØSNINGER

3 Kommunestørrelse målt i innbyggertall. Europa

4 EU (GJENNOMSNITT) OG NORGE NØKKELTALL KOMMUNESTRUKTUR EU (2008) NORGE (2008) GJENNONSNITTLIG KOMMUNESTØRRELSE INNBYGGERE GJENNOMSNITTLIG STØRRELSE AREAL KM2 710 KM2 ANDEL KOMMUNER MED FÆRRE ENN 5000 INNB KOMMUNE OG MELLOMNIVÅETS UTGIFTER SOM PST.ANDEL BNP 82 PST 55 PST 15,9 PST BNP 12,8 PST BNP FRATRKKET EKSPORTOVERSKUDD 15,8 PST 4

5 FORDELER OG ULEMPER STORE OG SMÅ KOMMUNER

6 FORDELER OG ULEMPER MED STORE OG SMÅ KOMMUNER KOSTNADER INGEN VESENTLIG FORSKJELL KOSTNADSVARIASJONER SKYLDES FØRST OG FREMST BOSETTINGSSTRUKTUR OG BEFOLKNINGSSAMMENSETTING REKRUTTERING PERSONALPOLITIKK OG FAGOMRÅDER ER MEST AVGJØRENDE KVALITET KOMMUNALE TJENESTER IFØLGE INBYGGERVURDERING ER SMÅ KOMMUNER BEST HELHETSTENKNING SMÅ KOMMUNER HAR LETTERE FOR Å SE PÅ TVERS AV SEKTORER DEMOKRATI OG TILLIT- SMÅ KOMMUNER SKÅRER VESENTLIG BEDRE ENN STORE FAGMILJØER- STORE KOMMUNER HAR STØRRE FAGMILJØER SENTRALSTYRING- STORE OG MEST MULIG LIKE KOMMUNER ER LETTERE Å STYRE FRA DEPARTEMENT OG DIREKTORATER KONKURRANSEUTSETTING/MARKEDSLØSNINGER STORE KOMMUNER GIR STØRST MULIGHETER FOR MARKEDSLØSNINGER OG KONKURRANSEUTSETTING

7 Kostnadsgevinster ved kommunesammenslåing? Langørgen et al. (2002) modellberegninger, basert på KOSTRA: Sammenslåing av alle kommuner <5.000, gevinst: 2,4% Sammenslåing til 90 kommuner, gevinst: 3,6% = 4,1 mrd Brandtzæg (2009): Evaluering av gjennomførte sammenslåinger de siste årene I forhold til effektivisering og innsparing, er det innen administrasjon, ledelse og fellesutgifter vi finner de største reduksjonene etter sammenslutningene, og vi ser at dette gjenspeiler seg i en økning i utgiftene til tjenesteproduksjonen. Det er for de minste kommunene vi ser de klart største effektene, noe som også blir en illustrasjon på de smådriftsulempene som mange små kommuner har innenfor administrasjon. Østre og Ranheim (2011): Innvending - KOSTRA-tall ikke sammenlignbare. Små kommuner fordeler ikke fellesutgifter. Kommunene klassifiserer og registrerer utgifter ulikt. KS (2013): «Besparelser, utover adm, betinger sentralisering av tjenestene» Den danske reformen: Svak kostnadsøking på kort sikt. For tidlig å vurdere langsiktige virkninger på kostnader?

8 Innbyggerundersøkelsen fra Inneholder mange interessante resultater om Samfunnsforhold Tjenestekvalitet Folkestyre og lokaldemokrati Forskjellene mellom små og store kommuner er påfallende sterke. Datamaterialet er veldig omfattende.

9 Kvaliteten på tjenestene? DIFI: «Innbyggerne mest fornøyd i små kommuner» «Innbyggerundersøkelsen viser at tilfredsheten jevnt over er størst i de minste kommunene. Dette gjelder særlig innenfor området helse- og omsorgstjenester som hjemmehjelp, hjemmesykepleie, sykehjem og omsorgsbolig/aldershjem, men også tjenester under oppvekst og utdanning.» (Mai 2010) 9

10 Hvor gode eller dårlige mener du følgende tjenester er for de som motta/bruker dem: Hjemmehjelp Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 58,0 6,1 51,9 Mellom 5 og 20 41,7 11,0 30,7 Mellom 20 og ,8 13,6 17,2 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 23,6 16,4 7,2

11 Hvor gode eller dårlige mener du følgende tjenester er for de som motta/bruker dem: Omsorgsbolig/aldershjem Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 60,9 8,5 52,4 Mellom 5 og 20 43,3 13,9 29,5 Mellom 20 og ,8 16,8 15,0 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 22,2 19,1 3,1

12 Hvor gode eller dårlige mener du følgende tjenester er for de som motta/bruker dem: Sosialtjenesten Ant N Fornøyd Misfornøy Differanse d Mindre enn 5 35,4 9,7 25,7 Mellom 5 og 20 26,0 11,2 14,8 Mellom 20 og ,5 13,0 7,5 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 17,8 18,3-0,5

13 Hvor gode eller dårlige mener du følgende tjenester er for de som mottar/bruker dem: Plan og bygningsetaten Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 44,1 18,1 26,1 Mellom 5 og 20 34,7 18,8 16,0 Mellom 20 og ,1 17,5 12,6 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 22,4 20,9 1,5

14 Innbyggernes mulighet for å påvirke administrative og politiske beslutninger i kommunen? Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 38,8 25,7 13,2 Mellom 5 og 20 32,4 29,7 2,7 Mellom 20 og ,9 29,7-0,8 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 24,1 33,9-9,8

15 Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å få innsyn i dokumenter og saker som behandles i kommunen Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 36,7 15,6 21,1 Mellom 5 og 20 26,3 16,1 10,2 Mellom 20 og ,1 14,9 7,2 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 18,1 17,9 0,2

16 Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å klage til kommunen Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 35,8 20,6 15,2 Mellom 5 og 20 23,1 23,8-0,8 Mellom 20 og ,1 24,3-6,2 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 13,0 27,0-13,9

17 Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å få informasjon fra de ansatte i kommunen Ant N Lett Vanskelig Differanse Mindre enn 5 52,4 18,2 34,2 Mellom 5 og 20 41,7 21,3 20,4 Mellom 20 og ,1 22,5 11,6 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 23,4 27,1-3,7

18 Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å få rett person i tale Ant N Lett Vanskelig Differanse Mindre enn 5 52,6 17,5 35,1 Mellom 5 og 20 37,6 22,7 14,9 Mellom 20 og ,2 24,5 3,7 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 18,0 30,0-12,0

19 STORE KOMMUNER SKÅRER PÅ DIFI- UNDERSØKELSEN BEST PÅ FØLGENDE OMRÅDER: MULIGHETEN TIL Å FÅ ARBEID KOMMUNIKASJONER KULTURTILBUD MEN DETTE SKYLDES HOVEDSAKELIG BOSETTINGSSTRUKTUR- SPREDTBYGDHET KONTRA BOSETTINGSTETTHET - ENDRES IKKE OM KOMMUNEGRENSENE ENDRES

20 Pettersen og Rose (2003) om lokalt samfunnsengasjement Informasjonen er enklere, politikken mer oversiktlig for den enkelte innbygger og innbyggerne betrakter kvaliteten på systemet som bedre i mindre kommuner I de små kommunene er organisasjonene og foreningene mest aktive og rekrutterer medlemmer, som siden engasjerer seg i samfunnsgagnlig arbeid. Kommunestørrelse spiller i så henseende en sentral rolle i forhold til vilkårene for et åpent gjennomskuelig lokalt selvstyre der de folkevalgte og systemets omdømme blir oppfattet på en positiv måte. For opprettholdelse av det lokale selvstyrets grunnvoll er dette ganske vesentlig

21 Kommunestørrelse.har stor betydning for hvordan tjenestene vurderes (tns-gallup kommuneundersøkelsen ) Brukere i små kommuner er betydelig mer fornøyd med tjenestetilbud relatert til velferdsstatens kjerneytelser. Dette gjelder blant annet for sykehjemstilbudet, aldershjem, hjemmehjelp, hjemmesykepleie, PPtjenesten, barne- og ungdomsskoletilbudet. Innbyggerne i Oslo. vurdere kommunen betydelig svakere enn innbyggerne i øvrige områder når det gjelder boligsituasjonen i kommunen, problemer med forurensning, renovasjon, trygghet ved å ferdes ute sentralt i kommunen og der man bor, oppvekstmiljøet for barn og ungdom, eldreomsorgstilbudet, barnehagedekningen, dekningen hjemmehjelp/ hjemmesykepleie og dekning eldreboliger.

22 OPPSUMMERING Kompetanse? Styringseffektivitet? Tilfredshet? Tillit? DIFI (2010): Tilfredshet med tjenestene. Store forskjeller mellom kommunene gruppert etter størrelse. Baldersheim m.fl. (2003): Større treffsikkerhet i små kommuner. Monkerud og Sørensen (2010): Tvil om resultatene høyere inntekt i små kommune gamle mennesker er «ja-siere» Østre (2011): Nærhetseffekten. Høye kostnader = smådriftsulemper som følge av bosettingsmønsteret. Store kommuner har også høyere kostnader, men ikke tilsvarende tilfredshet. Behov for videre forskning!

23 Baldersheim: Er demografien* og økonomien** viktigare enn kommunestorleik som forklaring på kor tilfreds folk er med kommunen? *Forbrukarrådet **R. Sørensen, BI NEI: H. Baldersheim, P.A. Pettersen & L. Rose (2011): Den krevende borger. ISV/UiO. Rapport :/:

24 Omfattende statistisk analyse av Innbyggerundersøkelsens resultater. DAG ARNE CHRISTENSEN (2011): «For det andre ser vi at innbyggere i større kommuner er gjennomgående mindre fornøyde med tjenestene enn innbyggere i mindre kommuner.» På kommunenivå viser det seg igjen at tilfredsheten er størst i de mindre kommunene, mens inntektsnivået ikke ser ut til å ha nevneverdig betydning for dette utvalget av kommuner. Inntektsnivået til kommunene har ikke effekt i disse modellene. Det denne analysen viser er at selv om tjenestetilbudet varierer mellom kommunene slår denne variasjonen ikke særlig merkbart ut i varierende tilfredshet med disse tjenestene. Det er andre egenskaper ved kommunene som blant annet, størrelse og bosettingsstruktur som forklarer det meste av variasjonen i tilfredshet mellom kommuner. En annen og tilsvarende debatt handler om småkommunenes betydning for velferdstjenestene. Argumentet er at disse kommunene vil få (og har) problemer med å levere likeverdige og kvalitetsmessig gode velferdstjenester Vår analyse, og andre (Monkerud og Sørensen 2011), viser at store kommuner ikke nødvendigvis har bedre tjenester eller mer fornøyde innbyggere.

25 Alternative forklaringsmodeller Tillit og kontroll. Institusjonell teori? Christie (2001): «Tette samfunn.. Der synlighet og gjensidig avhengighet er stor» og «Løse samfunn med usynlighet og uavhengighet» Sosial kontroll. (Nærhetseffekten) «Det lille samfunn er i høy grad preget av at det enkelte menneske er synlig for de fleste andre i alle sine aktiviteter Og hva som ikke direkte sees, får man høre om» «Vi kontrollerer hverandre, alle sammen, hele samværstiden et smil eller en rynke, et nikk eller en svak hoderysten» «Med den primære kontroll har jeg i tankene alle de former for belønninger og straffer som springer ut av og er bygget inn i det vanlige samvær» «I de store system med høy grad av indre differensiering vil derimot byggeklossene være roller, ikke personer..vanskelighetene øker ved at arbeidsplassene er store slik at kontaktflaten mellom de enkelte blir beskjeden»..«med den sekundære kontroll tenker jeg på tiltak som er overtatt av personale med avvikskontroll som sin spesielle siktemål»

26 Alternative forklaringsmodeller Tillit og kontroll. Institusjonell teori? E Ostrom (1972): Less studied, but potentially as important a means for achieving responsiveness and efficiency in producing public goods and services, are arrangements that allow ruleordered competition among two or more potential producers of public goods and services..current theories accepted by many political scientists, public administrators, and organization theorists, have not, on the other hand, seen any benefits in the possibility of competition among potential producers of public goods and services. A major reform tradition in both western Europe and the United States has consistently called for the elimination of multiple and overlapping producers that are essential to such a process E. Ostrom (1998) «The really big puzzle in the social sciences is the development of a consistent theory to explain why cooperation levels vary so much and why specific configurations of situational conditions increase or decrease coopertaion in first- or second level dilemmas.»

27 Konklusjon: Høyere kostnader i mindre kommuner skyldes i stor grad bosettingsmønsteret. Dersom kostnadene skal ned så må befolkningen sentraliseres. Innbyggernes vurdering av tjenestekvalitet varierer svært sterkt mellom store og små kommuner, for en rekke meget sentrale kommunale tjenester. Årsaken til denne variasjonen er omstridt. Innbyggernes innflytelse, innsyn, mulighet for å påvirke, mulighet for å få rett person i tale, mulighet for å klage er vesentlig bedre i de minste kommunene og blir dårligere jo større kommunene er. (I følge innbyggerne )

28 KONKLUSJON FORTS. Muligheten til små kommuner er i større grad til stede i distriktene enn i befolkningstette områder. Derfor er fortrinnene knyttet til små kommuner en særlig kvalitet som er tilgjengelig som virkemiddel for å styrke distriktene. Det er et av distriktenes viktige konkurransefortrinn i forhold til større byområder. Derfor vil satsing på større kommuner særlig slå negativt ut for befolkningen i distriktene.

29 ERFARINGER DANSK KOMMUNALREFORM 239 KOMMUNER BLE SAMMENSLÅTT TIL 66 KOMMUNER I 2007, MENS 32 KOMMUNER FORTSATTE UFORANDRET VIRKNINGER I FØLGE FORSKNING: 1. KVALITET KOMMUNALE TJENESTER - HAR IKKE MATERIALE TIL Å VURDERE DET 2. KOSTNADER SVAK ØKNING I KOSTNADSNIVÅ PÅ KORT SIKT LANG SIKT?? 3. DEMOKRATI: - ANTALL KOMMUNEPOLITIKERE REDUSERT FRA 4600 TIL STYRKET FOLKEVALGTE NØKKELPERSONER PÅ BEKOSTNING AV MENIGE - ADMINISTRASJONEN STYRKET SIN POSISJON - SENTRALE MYNDIGHETER STYRKET SIN POISJON 4. MINDRE FLINK TIL Å SE TJENESTER PÅ TVERS AV SEKTORGRENSER 5. MERE DIREKTIONSORGANISERING PÅ BEKOSTNING AV TRADISJONELL FORVALTNINGSORGANISERING 6. FLERE BORGERSERVICESENTRE OPPRETTHOLDT LOKALE SENTRA FOR TJENESTER MYE ER OGSÅ UENDRET VURDERINGEN BASERT PÅ INTERVJUER SYNSING? KILDE: Asmus Leth Olsen: Kommunalreformens konsekvenser. Tidsskriftet Politik (2011)

30 DEL 2 INTERKOMMUNALT SAMARBEID

31 HVA ER INTERKOMMUNALT SAMARBEID? Samarbeid for å lære av hverandre. Regionsamarbeid Samarbeid om felles tjenesteproduksjon. - Interkommunale selskaper - Vertskommunesamarbeid Næringssamarbeid Formålet med disse samarbeidene er ulike og de er i varierende grad formalisert. Det som de fleste vil definere som interkommunalt samarbeid er knyttet til: samarbeid om tjenesteproduksjon gjennom interkommunale selskaper og vertskommunesamarbeid regionrådsamarbeid.

32 KOMMUNENES BRUK AV KOMMUNALE FORETAK OG IKS-ER Kommunale foretak 220 (Knapt 7000 ansatte) Interkommunale selskaper 236 Interkommunalt samarbeid /300 Disse driver kommunal virksomhet særlig på det kommunaltekniske område, havner og revisjon/kontrollutvalg. Foretakene driver eiendomsforvaltning. Omfang utgjør mindre enn 4 pst av kommunenes utgifter BRUK AV IKS - ER I KOMMUNENES VIRKSOMHET OVERDRIVES

33 KOMMUNALT EIDE AKSJESELSKAPER Antall 2200/2300 selskaper Hva driver de med: Over 60 pst av AS-ene driver næringsvirksomhet. (Energiselskaper, vernete bedrifter, næringsutviklingsselskaper, reiseliv, finansiering) Innen kultur fritid (idrettshaller og kulturhus) og eiendomsforvaltning (utleiebygg/bygg som eies sammen med private) brukes også AS-er. Nødvendig når andre enn kommuner skal inn på eiersiden. Kommunen må garantere for at slike selskaper skal få lån. Få driver ordinær kommunal virksomhet (Rundt 30 stort sett vann, avløp og renovasjon).

34 EKSEMPEL PÅ ANALYSE AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID SITAT FRA FORSK. RAP. 3 VED BI 2007 S. 57 I GJENNOMSNITT OPPGA DISSE KOMMUNENE (158 KOMMUNER MIN ANMERKING) 14 SAMARBEIDSTILTAK, NOE SOM SKULLE TILSI AT DET EKSISTERER OVER 6000 INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER I NORGE FOR Å KOMME FRAM TIL TALLET 6000 ER ANTALL KOMMUNER 430 MULTIPLISERT MED 14. SER DERE HVA SOM ER GALT MED REGNESTYKKET? REGNESTYKKET STÅR I RAPPORTEN: OMSTILLING OG UTVIKLING I NORSKE KOMMUNER HOVEDFORFATTER ER PROFESSOR RUNE SØRENSEN. RAPORTEN KONKLUDERER BL.A. MED AT INTERKOMMUNALT SAMARBEID ER INEFFEKTIVT OG AT DEN ØKER MED ANTALL KOMMUNER SOM DELTAR I SAMARBEIDET. 34

35 INTERKOMMUNALT SAMARBEID OG DEMOKRATISK STYRING - FORSKNINGSRESULTATER ECON RAPPORTEN (2006): LOKALPOLITIKERNE ØNSKER: 1. BEDRE OVERSIKT OVER SAMARBEIDENE OG STERKERE POLITISK STYRING 2. MERE INTERKOMMUNALT SAMARBEID 3. INGEN FORSKJELL STORE OG SMÅ KOMMUNER UNIVERSITETET I AGDER RAPPORTEN (2011): 1. SENTRALE POLITIKERE/ADM DELTAR I STYRINGEN AV SAMARBEIDENE 2. INFORMASJON MANGELFULL, MEN IKKE DÅRLIGER ENN ORDINÆR KOMMUNAL DRIFT 3. IKKE SATELITTER PÅ UTSIDEN AV KOMMUNENE ELLER UTENFOR POLITISK KONTROLL 4. INGEN FORSKJELL PÅ STORE OG SMÅ KOMMUNER BALDERSHEIM (2011): INTERNASJONAL ERFARING: 1. OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID ØKER 2. BÅDE STORE OG SMÅ KOMMUNER ER LIKE SAMARBEIDSIVRIGE

36 HOVEDKONKLUSJONER DE SOM ØNSKER KOMMUNESAMMENSLUTNIGER: BRUKER DEMOKRATISK UNDERSKUDD VED INTERKOMMUNALT SAMARBEID SOM ET HOVEDARGUMENT FOR TVANGSSAMMENSLUTNING AV KOMMUNER. OVERDRIVER OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID BEHOV FOR BEDRE OVERSIKT OVER DE INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER BEHOV FOR AT DE STYRES POLITISK AV DELTAGERKOMMUNENE DET ER BLITT VANLIGERE Å UTFORME MERE AKTIVE STYRINGSSTRATEGIER FOR DE INTERKOMMUNALE SAMARBEIDENE

37 DEL 3 INDRE ØSTFOLD KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID

38 Regionene i Østfold til nå? Regioninndelingen er i endring. Rakkestad samarbeider ikke med indre Østfold, Aremark gjør derimot det.

39 HOVEDKONKLUSJONER POSTIV OG BALANSERT REGIONAL UTVIKLING FOR KJERNEOMRÅDET GRENSEKOMMUNENE NOE SVAKERE BEFOLKNINGSUTVIKLING ENN DE ANDRE BEFOLKNINGSVEKST LITT OVER LANDSGJENNOMSNITTET KLARE REGONALE FORTRINN SOM TILSIER FORTSATT GOD UTVIKLING

40 Folketallet utvikling og prognose 2040 SSBs midlere prognose og beregnet årlig vekst år %vekst pr år prognose år %vekst pr år 0118 Aremark ,2-0, ,2 0, Marker ,0 0, ,5 0, Rømskog ,7 0, ,8 1, Trøgstad ,4 0, ,4 1, Spydeberg ,5 1, ,1 1, Askim ,4 0, ,5 1, Eidsberg ,4 1, ,9 1, Skiptvet ,4 1, ,5 1, Hobøl ,2 0, ,1 1,6 SUM ,8 0, ,1 1,1

41 Utviklingen i folketallet Svakere vekst enn Oslo-regionen, sterkere enn landssnittet. Av regionsentrene vokser Askim litt svakere enn Eidsberg. Spydeberg har hatt sterkest vekst, Hobøl har sterkest prognose konsekvens av nærheten til Oslo. Inn og utpendlingen til Oslo og Akershus meget sterk. Vokser dobbelt så fort som folketallet vokser siste ti år. NIBRs flyttemotivundersøkelse bekrefter dette: folk flytter ikke for å få jobb, de flytter på grunn av familieforhold og det store flertall bosetter seg i egen eller partners oppvekstkommune. Kvaliteter knyttet til stedet og boligen og familiehensyn teller mest når folk velger bosted i dag. Kommunenes inntekter avhenger i hovedsak av utviklingen i folketallet. Bokvalitet viktig.

42 Betydelig pendling til og fra Oslo og Akershus

43 Sysselsettingsgrad i forhold til befolkningen år i norske kommuner og plassering i BA-regionar, 2011

44 REGIONAL TILKNYTTING OG REGIONALE FORTRINN INDRE ØSTFOLD OSLOREGIONEN, FOLLO, ROMERIKE OG SVERIGE LIKE VIKTIG SOM KYSTOMRÅDENE I ØSTFOLD UTVIKLING I KOMMUNIKASJONER VEI OG JERNBANE SVÆRT POSITIV GOD TILGANG PÅ BOLIGTOMTER/ATTRAKTIVE BOLIGOMRÅDER KAN LANGT PÅ VEI STYRE REGIONENS VEKST FYLKESKOMMUNEN OPPFATTES IKKE BARE SOM MEDSPILLER, MEN OGSÅ SOM MOTSPILLER SOM UTVIKLINGSAKTØR FOR REGIONEN REGIONENS OMDØMME POSITIV UTVIKLING REGIONRÅDET FUNGERER SOM UTVIKLINGSORGAN FOR OMRÅDET. DET ER BÅDE EN MØTEPLASS, ORGAN FOR Å KOORDINERE INNSATS OG PÅDRIVER FOR UTVIKLING I REGIONEN NETTOPP ETABLERT MER SAMARBEID OM NÆRINGSUTVIKLING GJENNOM ET NYTT IKS FOR NÆRINGSARBEID

45 INNTEKTSNIVÅ OG UTVIKLING FOR KOMMUNENE INDRE ØSTFOLD

46 Totalt (1 000 kr) Sum driftsinntekter - størst per innbygger 2011 (kr) Landet utenom Oslo Rømskog 0118 Aremark 0123 Spydeberg 0127 Skiptvet 0122 Trøgstad 0125 Eidsberg 0119 Marker 0124 Askim 0138 Hobøl per innbygger Totalt Kilde: KOSTRA/Rune Antonsen analyse av kommunale inntekter og inntektsutvikling

47 Vekst i sum driftsinntekter ,0 % 105,3 % 100,0 % 83,2 % 80,0 % 60,0 % Landet utenom Oslo 64,4 % 57,1 % 85,2 % 80,7 % 87,2 % 63,5 % 80,4 % 89,5 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Kilde: KOSTRA/Rune Antonsen analyse av kommunale inntekter og inntektsutvikling

48 Totalt (1 000 kr) Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd - størst per innbygger 2011 (kr) Landet utenom Oslo Rømskog 0118 Aremark 0119 Marker 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0127 Skiptvet 0125 Eidsberg 0138 Hobøl 0124 Askim Per innbygger Totalt Kilde: KOSTRA/Rune Antonsen analyse av kommunale inntekter og inntektsutvikling

49 120,0 % 100,0 % 92,9 % 80,0 % 60,0 % Vekst i skatt på inntekt og formue og rammetilskudd Landet utenom Oslo 72,4 % 56,9 % 64,3 % 84,2 % 102,2 % 93,9 % 94,5 % 93,8 % 93,4 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Kilde: KOSTRA/Rune Antonsen analyse av kommunale inntekter og inntektsutvikling

50 Totalt (1 000 kr) Brukerbetalinger - størst per innbygger 2011 (1 000 kr) Landet utenom Oslo Rømskog 0127 Skiptvet 0118 Aremark 0122 Trøgstad 0124 Askim 0123 Spydeberg 0138 Hobøl 0125 Eidsberg 0119 Marker Per innbygger Totalt Kilde: KOSTRA/Rune Antonsen analyse av kommunale inntekter og inntektsutvikling

51 Vekst i brukerbetalinger ,0 % 84,1 % 83,6 % 80,0 % 77,2 % 76,6 % 70,0 % 60,0 % 56,8 % 50,0 % 57,6 % 63,0 % Landet utenom Oslo 45,2 % 48,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 11,4 % 0,0 % 0121 Rømskog 0127 Skiptvet 0118 Aremark 0122 Trøgstad 0124 Askim 0123 Spydeberg 0138 Hobøl 0125 Eidsberg 0119 Marker Kilde: KOSTRA/Rune Antonsen analyse av kommunale inntekter og inntektsutvikling

52 OMFANG AV IKS-ER IKS-ER MED VIDERE DELTAGELSE ENN INDRE ØSTFOLD: DRIFTSASSISTANSEN I ØSTFOLD IKS ØSTFOLD INTERKOMMUNALE ARKIVSELSKAP IKS IKS-ER INDRE ØSTFOLD: ADMINISTRASJON: SMAALENSVEVEN IKS INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS (BESKJDENT OMFANG) INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS NÆRINGSUTVIKLING: INDRE ØSTFOLD UTVIKLING IKS (UNDER ETABLERING) KOMMUNALTEKNIKK: ASKIM, SPYDEBERG OG HOBØL AVØLØPSSAMARBEID IKS INDRE ØSTFOLD RENOVASJON IKS HELSE OG SOSIAL: LEGEVAKT, LOKALMEDISINSK SENTER OG MILJØRETTET HELSEVERN INDRE ØSTFOLD KRISESENTER IKS OPPSUIMMERING: OMFANGET AV IKS-ER ER RELATIVT NORMALT OG IKKE SPESIELT OMFATTENDE SAMMENLIGNET MED ANDRE REGIONER

53 VERTSKOMMUNESAMARBEID Barnevernsvakt (Askim) Kulturskole (Askim) Opplæring flyktninger (Askim) PP tjeneste i Spydeberg ivaretar også Hobøl og Skiptvedt PP tjeneste Eidsberg ivaretar også Marker, Rakkestad og Trøgstad Jordmor (Spydeberg) Innkjøpskontor-initiativ til felles innkjøp. Kommunene melder interesse (Eidsberg) Mortenstua skole 27 samarbeid (Eidsberg alle kommuner i indre Østfold deltar) Avlastingshjemmet Indre Østfold (Eidsberg) Brannmester (Askim) Brannvern Eidsberg og Rakkestad Skattekontor (Eidsberg) Skattekontor Hobøl og Spydeberg Landbrukskontor Askim, Hobøl og Spydeberg (Spydeberg) Eierskapstrategi/eierskapsmelding (Askim) Varierende deltakelse. Relativt begrensete virksomheter.

54 AKSJESELSKAPER: Aksjeselskaper som driver næringsvirksomhet: Tre attføringsbedrifter Deltagelse i aksjeselskaper i større område enn Indre Østfold: Østfold Energi AS (Eierandel Indre Østfold 15,73 pst Kommunekraft AS (Eierandel Indre Østfold 0,93 pst) Alarmsentral Brann Øst AS (Eierandel Indre Østfold 12,26 pst) Kompetanseforum AS (Eierandel Indre Østfold kommuner 55 pst) Aksjeselskap hvor kommuner og private bedrifter deltar Østfold bedriftssenter AS Aksjeselskaper som kun eies av kommuner og som kunne ha en viss karakter av interkommunalt samarbeid: Finka sykehjem i Spania -4 kommuner Kulturhuset i Askim (Askim kommune 91,67 pst) Opplevelsessenteret Østfoldbadet AS (Askim kommune 74,69 pst, andre Indre Østfold kommuner 4,68 pst) Det er ikke sannsynlig at noen av disse selskaper vil endre status om kommunene i Indre Østfold skulle velge å slå seg sammen til en større kommune. De har m.a.o. lite med spørsmålet om kommunestruktur å gjøre.

55 ANDRE VIKTIGE SAMARBEID REGIONRÅDET INDRE ØSTFOLD Sammensatt av ordfører og ett kommunestyremedlem fra hver kommune samt rådmannen fra hver kommune. Viktig møteplass, koordineringsorgan og utviklingsorgan for hele regionen og organ for samarbeid mellom kommunene RÅDMANNSUTVALGET Består av rådmennene fra hver av kommunene. Blanding av kollegialt organ og organ for samarbeid mellom kommunene. Månedlige møter Finnes også lignende møteplass for andre kommunale lederstillinger, men ikke så fast organisert.

56 RESULTATER INTERVJUUNDERSØKELSE ALLE INTERVJUEDE KOMMUNER HAR GOD OVERSIKT OVER DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET/SAMARBEID MELLOM KOMMUNENE TIDEN SOM BRUKES PÅ SAMARBEIDET OPPFATTES SOM NOE BELASTENDE I DE TO STØRSTE KOMMUNER. MENS DE MINDRE KOMMUNER IKKE SER DET SOM BELASTENDE. (GJELDER IKKE SAMARBEID SOM ER KOLEGIALT EKS RÅDMANNSMØTENE-DER ER ALLE SVÆRT FORNØYDE) VURDERING AV SAMMARBEIDET PÅ EN SKALA FRA 0 TIL 10 HVOR 10 ER MEGET GODT, MENS 0 ER DÅRLIGST: ASKIM OG EIDSBERG 5-6 DE MINDRE KOMMUNER 7-9, MED HOVEDVEKT PÅ 8 VARIERER OGSÅ FOR DE ENKELTE SAMARBEIDENE MED ETT UNNTAK (UTSETTER BARE EN NØDVENDIG OG ØNSKELIG KOMMUNESAMMENSLUTNING) SER ALLE POSITIVT PÅ SAMARBEIDET OG ER INNSTILT PÅ Å UTVIKLE DET BEVISET PÅ DET ER BL.A. AT DET OPPRETTES TO NYE IKS-ER : SAMARBEID OM HELSETJENESTER OG LEGEVAKT OG ARBEID MED NÆRINGSUTVIKLING

57 RESULTATER FORTS. - PROBLEMOMRÅDER SKAL ALLE HA LIK INNFLYTELSE DEN SOM VIL MINST BESTEMMER TEMPOET ASKIM/EIDSBERG OG DE MINDRE HAR ULIKT SYN PÅ OM DETTE ER ET PROBLEM FINANSIERING SKAL DET BETALES BARE I FORHOLD TIL INNBYGGERTALL ELLER SKAL DET OGSÅ VÆRE ET BASIS TILSKUDD PER KOMMUNE ASKIM/EIDSBERG OG DE MINDRE HAR ULIKT SYN STYRESAMMENSETNING? IKS-ENE LEVER SITT EGET LIV HAR SLUPPET ØKONOMISKE BUDSJETTTILPASNINGER SOM KOMMENENE MÅTTE GJØRE ALLE PÅPEKER AT PROBLEMET NÅ ER LØST/FORBEDRET ETTER ET FELLES SAMARBEID OM EIERSTYRING FOR MANGE SELSKAPER-ØNSKE OM FÆRRE OG STØRRE IKS-er

58 DEMOKRATISK UNDERSKUDD ASKIM OG EIDSBERG OPPFATTER DETTE SOM ET LITE PROBLEM DE ØVRIGE OPPFATTER IKKE DETTE SOM NOE PROBLEM INDRE ØSTFOLD HAR GJENNOM FELLES EIERSTRATEGI MER VELORDNET OG STRUKTURERT SAMARBEID OM STYRING OG DRIFT AV INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER ENN DET SOM ER VANLIG

59 FRAMTIDIGE LØSNINGER MED UNNTAK FOR EIDSBERG OG ASKIM SYNES ALLE Å VÆRE RELATIVT GODT FORNØYD MED DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET OG DE MINDRE KOMMUNER HAR DET SOM FØRSTE PRIORITET FOR FRAMTIDIG SAMARBEID OG UTVIKLING. ARGUMENTENE FOR DAGENS LØSNING: Opprettholder dagens kommunesentra Mange gode talsmenn for regionenes utvikling Bedre brukertilpasning og større innbyggertilfredshet Sunt for innbyggerne med konkurranse mellom kommunene ARGUMENTENE FOR SAMMENSLÅING: Store kommuner gir større fagetater/fagmiljøer En større enhet taler med en stemme og får større slagkraft utad Sparer tid på diskusjoner og møter

60 ASKIM OG EIDSBERG VURDERER SAMMENSLUTNING TIL EN STOR KOMMUNE SOM BESTE LØSNING, MEN ØNSKER OGSÅ Å VIDEREFØRE DAGENS INTERKOMMUNALE SAMARBEID ASKIM OG EIDSBERG VAR POSITIVE TIL SAMKOMMUNE SOM MIDLERTIDIG LØSNING FRAM TIL KOMMUNESAMMENSLUTNING OG SOM EN MER PERMANENT LØSNING OM DET IKKE BLIR KOMMUNESAMMENSLUTNING ARGUMENTER: REGIONEN TRENGER EN STERK ENHET SOM TALER REGIONENS SAK UTAD GIR STERKERE OG MER ROBUSTE FAGMILJØER ALLE DE ANDRE KOMMUNER NEGATIVE TIL SAMKOMMUNE

Hva betyr kommunestrukturen for bosettingsmønster, tjenestekvalitet og demokrati? Rena 28.02.2013

Hva betyr kommunestrukturen for bosettingsmønster, tjenestekvalitet og demokrati? Rena 28.02.2013 Hva betyr kommunestrukturen for bosettingsmønster, tjenestekvalitet og demokrati? Rena 28.02.2013 Oppfatninger om norske kommuner. Omtale og debatt om norske kommuner og fylkeskommuner gjenspeiler etter

Detaljer

KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE. Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014

KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE. Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014 KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014 KONSEKVENSER VABOUTVALGETS FORSLAG 1. DEN STØRSTE REFORM I VÅRT LOKALE DEMOKRATI SIDEN FORMANSKAPSLOVENE I 1837 2. VIL GI NORGE

Detaljer

Tjenestekvalitet og demokrati i ny kommunestruktur. Ole Gustav Narud Rena 28.01.15

Tjenestekvalitet og demokrati i ny kommunestruktur. Ole Gustav Narud Rena 28.01.15 Tjenestekvalitet og demokrati i ny kommunestruktur Ole Gustav Narud Rena 28.01.15 Om meg i denne sammenheng: Amanuensis i økonomi ved HH, Rena Leder i Lokalsamfunnsforeningen (2009) Tidligere ordfører

Detaljer

FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL. Alexander Berg Erichsen Trysil 22.09 2014

FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL. Alexander Berg Erichsen Trysil 22.09 2014 FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL Alexander Berg Erichsen Trysil 22.09 2014 Struktur på presentasjon og rapport Rapporten bestilt av Sør-Østerdal regionråd Forfattere: Bjarne

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL STYRING

Detaljer

KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM

KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM Professor Bjarne Jensen Herøy 15.03 2016 PROSESS EKSPRESSUTVALG OG SANNERS SOLDATER HÅNDPLUKKET VABO-UTVALGET SOM KONKLUDERTE MED CA. 100 KOMMUNER ETTER

Detaljer

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015 I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder

Detaljer

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR

Detaljer

Bjarne Jensen, Ole Gustav Narud, Alexander Berg Erichsen og Rune Antonsen. Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid Indre Østfold

Bjarne Jensen, Ole Gustav Narud, Alexander Berg Erichsen og Rune Antonsen. Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid Indre Østfold Bjarne Jensen, Ole Gustav Narud, Alexander Berg Erichsen og Rune Antonsen Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid Indre Østfold Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 5 2014 Fulltekstutgave Utgivelsessted:

Detaljer

AVVIKLING AV LARDAL KOMMUNE- GIR DET BEDRE UTVIKLING OG TJENESTER FOR LARDALS INNBYGGERE?

AVVIKLING AV LARDAL KOMMUNE- GIR DET BEDRE UTVIKLING OG TJENESTER FOR LARDALS INNBYGGERE? 30.05 2015 Professor Bjarne Jensen AVVIKLING AV LARDAL KOMMUNE- GIR DET BEDRE UTVIKLING OG TJENESTER FOR LARDALS INNBYGGERE? Kommentarer til rapporten Mulig sammenslåing av Lardal og Larvik kommune Utredning

Detaljer

Unni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi?

Unni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi? Unni Hagen, Fagforbundet Kommunesammenslåing Vil vi? Må vi? Skal vi? Debattmøte om kommunereformen, Lærdal 2.februar 2015 Debatten om kommunestruktur handler om to forhold: Hva bør skje og hvem skal bestemme?

Detaljer

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater fra evalueringen i perioden 2003-2007 og refleksjoner i ettertid Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Levanger og Verdal: Store

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Indre Østfold Utvikling IKS

Indre Østfold Utvikling IKS Indre Østfold Utvikling IKS Revidert selskapsavtale til behandling i representantskapet 28.04.2015 Bjørn Winther Johansen 20.04.2015 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn...

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Selskapsavtale for Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS

Selskapsavtale for Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS Selskapsavtale for Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS 1. Selskapets navn Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS (IØLK), er et interkommunalt selskap, opprettet med hjemmel i

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Statssekretær Kristin Holm Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger

Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger Hvilke konklusjoner kan trekkes? Høstkonferansen 2012, Førde Bent Aslak Brandtzæg Historikk kommunestruktur 1837-1938: 392 kommuner 1838-1930: Fra 392-744

Detaljer

Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15

Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15 Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15 Hobøl kommune Samlet areal: 140,4 km 2 Jordbruksareal : 30,0 km 2 Produktivt skogareal: 93,3 km 2 2014: 5187 innbyggere 2020: 6064 innbyggere 2040: 9127 innbyggere 3

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 SIDE 2 BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD

Detaljer

Kommunenavn og symboler

Kommunenavn og symboler Historien Begynte som ordfører høsten 2011 Så fort behov for mer samarbeid på tvers av kommunegrenser. Henvendte oss sammen med Stokke nordover (5K-6K) viljeserklæring om samarbeid. Regjeringsskifte og

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

ERFARINGER FRA FINLANDS

ERFARINGER FRA FINLANDS 15.09.2015 ERFARINGER FRA FINLANDS KOMMUNEREFORM ETTER STUDIETUR I REGI AV KS MIDT-NORGE PERSONALNETTVERK I MAI 2015 Om Finland og Finlands behov for reform: - ca. 5,5 mill innbyggere - Helsinki ca 620

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave. Referat fra Folkemøte 19.01.15 Haltdalen samfunnshus Kl. 19.00 21.15 Antall til stede: ca. 100 stk. inkl. andre politikere. Administrasjon representasjon: rådmann, ass.rådmann Politisk representasjon:

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Prinsipper for sammenslåingen

Prinsipper for sammenslåingen Historien Begynte som ordfører høsten 2011 Så fort behov for mer samarbeid på tvers av kommunegrenser. Henvendte oss sammen med Stokke nordover (5K-6K) viljeserklæring om samarbeid. Regjeringsskifte og

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

Bosetting av flyktninger. Nina Gran, Spesialrådgiver KS

Bosetting av flyktninger. Nina Gran, Spesialrådgiver KS Bosetting av flyktninger Nina Gran, Spesialrådgiver KS Hvor flykter syrerne? Libanon 1 133 834 Tyrkia 1 065 902 Jordan 619 376 Irak 222 468 Egypt 140 130 Sverige 2013+ tom okt 2014: 39 045 + 600 kvoteflyktninger

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

NORGES MEST MILJØVENNLIGE:

NORGES MEST MILJØVENNLIGE: Årsrapport 2012 NORGES MEST MILJØVENNLIGE: Den 290 meter lange Hobølelva bru blir norgeshistoriens mest miljøvennlige bru. Bare Sky-Langangen-brua på vestsiden av Oslofjorden har takrenner for å samle

Detaljer

REFORMER I KOMMUNESEKTOREN

REFORMER I KOMMUNESEKTOREN REFORMER I KOMMUNESEKTOREN Delinnstilling II, kommentarnotat fra fra Senterpartiets arbeidsgruppe Kommentarer og vurderinger til innstilling avgitt 31. mars 2014 fra Regjeringens ekspertutvalg. 2 Senterpartiets

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS

SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS 1 SELSKAPET Selskapets navn er Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS er en interkommunal

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

NYE MIDT-TELEMARK. Det er min framtid dere bestemmer.

NYE MIDT-TELEMARK. Det er min framtid dere bestemmer. NYE MIDT-TELEMARK Det er min framtid dere bestemmer. Intensjonsavtale for ny kommune i Midt-Telemark Stortinget har vedtatt at alle norske kommuner innen juni 2016 skal gå gjennom sin egen struktur og

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Aure som egen kommune. «Null-alternativet» Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5:

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Ny medlemsstruktur Årsmøtet 2010 vedtok at det skulle legges fram forslag til nye medlemsstruktur på årsmøtet 2012. Bakgrunnen er at

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Rådmennenes rolle i prosessen Ole Sverre Lund Telemarkforsking Forsker, Telemarkforsking Rådmann, Andebu kommune (12 år)

Detaljer

Eierskap, internkontroll og antikorrupsjon. Frode M. Lindtvedt Fagleder lokaldemokrati og styring 19. Mars 2013

Eierskap, internkontroll og antikorrupsjon. Frode M. Lindtvedt Fagleder lokaldemokrati og styring 19. Mars 2013 Eierskap, internkontroll og antikorrupsjon Frode M. Lindtvedt Fagleder lokaldemokrati og styring 19. Mars 2013 Kommunelovens formålsparagraf «Formålet med denne lov er å legge forholdene til rette for

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune Hva måler Borgerundersøkelsen? - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen som en plass å leve og bo i? - Hvordan ser innbyggerne på kommunens

Detaljer

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP Kommunal og moderniseringsdepartementet Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 4.02.2015 Fanny Voldnes / tlf. 41556805 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP Innledning og Sammendrag

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 Levanger kommune

Borgerundersøkelsen 2014 Levanger kommune Borgerundersøkelsen 2014 Levanger kommune Presentasjon for kommunestyret 19.11.14 Hva måler Borgerundersøkelsen? - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen som en plass å leve og bo

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Hvorfor driver vi med steds og næringsutvikling? Hva ønsker norske steder?

Detaljer

Avlastningshjemmet IKS Selskapsavtale Representantskapet 24.10.2014 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor...

Detaljer

Møteprotokoll for Eldrerådet

Møteprotokoll for Eldrerådet Trøgstad kommune Møtedato: 08.06.2015 Møtested: Trøgstad Bo-Servicesenter Møtetid: 10:00-11:00 Møteprotokoll for Eldrerådet Til stede Medlemmer: Johan Ekhaugen, Kjell Tore Grav, Kristin Skjelle Halvorsen,

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Opphør av interkommunalt samarbeid. Ordførersamling Molde, 11.11.15

Opphør av interkommunalt samarbeid. Ordførersamling Molde, 11.11.15 Opphør av interkommunalt samarbeid Ordførersamling Molde, 11.11.15 Bakgrunn Sundvolden-erklæringen fra 2013: «Fremveksten av interkommunale selskaper og samarbeid viser at dagens oppgaver allerede er for

Detaljer

Hvorfor har vi så mange små kommuner? 1

Hvorfor har vi så mange små kommuner? 1 F fra F Derfor 02.01 2012 Hvorfor har vi så mange små kommuner? 1 Innlegg på NHOs Årskonferanse, 5. januar 2012. Rune J. Sørensen Handelshøyskolen BI Innledning Det er mer kostbart å drive små enn store

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK

Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK 1. Innledning 28. august 2014 ble det holdt et felles formannskapsmøte for Lardal

Detaljer

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Hvorfor driver vi med steds- og næringsutvikling? Hva ønsker norske steder?

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011-2013

HANDLINGSPLAN 2011-2013 HANDLINGSPLAN 2011-2013 Bakgrunn Grensekomiteen ble etablert i 1990. Komiteen har hele tiden arbeidet aktivt med infrastrukturspørsmål og med spesifikke spørsmål knyttet til grensen. I tillegg har man

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

IA Situasjonsbeskrivelse og forventningsavklaring!

IA Situasjonsbeskrivelse og forventningsavklaring! IA Situasjonsbeskrivelse og forventningsavklaring! Hvordan redusere sykefraværet i Østfoldkommunene Per Ivar Clementsen, NAV Østfold KS 7. desember 2015. KS direktør Lasse Hansen: ARBEIDSGIVERUTFORDRINGER

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

NASJONALT MULIGHET FOR ARBEID I KOMMUNEN TILFREDSHET RESULTAT 2004

NASJONALT MULIGHET FOR ARBEID I KOMMUNEN TILFREDSHET RESULTAT 2004 MULIGHET FOR ARBEID I KOMMUNEN TILFREDSHET ALLE N=11277 50 (49) [] 1 Små, middels bundne k. N=5 40 (37) [42] 2 Små, middels bundne k. N=2 42 (42) [45] 3 Små, middels bundne k. N=3 35 (38) [45] 4 Små, høye

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 10/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Norske kommuner noen myter og realiter

Norske kommuner noen myter og realiter Professor Bjarne Jensen Amanuensis Ole Gustav Narud Artikkelen er FAGFELLEVURDERT Norske kommuner noen myter og realiter Oppsummering 36 1 2012 FOTO :COLOURBOX & SAMFUNN ØKONOMI Debatten om kommuner og

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer