KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID INDRE ØSTFOLD Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID INDRE ØSTFOLD. 09.04 2013 Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud"

Transkript

1 KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID INDRE ØSTFOLD Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud

2 DISPOSISJON DEL 1 GENERELT OM KOMMUNESTRUKTUR HVA ER STORE OG SMÅ KOMMUNER FORDELER OG ULEMPER STORE KONTRA SMÅ KOMMUNER RESULTATER DANSK KOMMUNALREFORM DEL 2 INTERKOMMUNALT SAMARBEID HVA ER INTERKOMMUNALT SAMARBEID NÆRMERE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID I NORGE INTERKOMMUNALT SAMARBEID - DEMOKRATISK UNDERSKUDD DEL 3 INDRE ØSTFOLD - KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID REGIONAL UTVIKLING OG REGIONALE FORTRINN KOMMUNALT INNTEKTSNIVÅ IKS-ER, VERTSKOMMUNESAMARBEID, AKSJESELSKAPER OG ANDRE SAMARBEID VURDERING AV SAMARBEIDET SAMARBEIDSUTFORDRINGER FRAMTIDIGE LØSNINGER

3 Kommunestørrelse målt i innbyggertall. Europa

4 EU (GJENNOMSNITT) OG NORGE NØKKELTALL KOMMUNESTRUKTUR EU (2008) NORGE (2008) GJENNONSNITTLIG KOMMUNESTØRRELSE INNBYGGERE GJENNOMSNITTLIG STØRRELSE AREAL KM2 710 KM2 ANDEL KOMMUNER MED FÆRRE ENN 5000 INNB KOMMUNE OG MELLOMNIVÅETS UTGIFTER SOM PST.ANDEL BNP 82 PST 55 PST 15,9 PST BNP 12,8 PST BNP FRATRKKET EKSPORTOVERSKUDD 15,8 PST 4

5 FORDELER OG ULEMPER STORE OG SMÅ KOMMUNER

6 FORDELER OG ULEMPER MED STORE OG SMÅ KOMMUNER KOSTNADER INGEN VESENTLIG FORSKJELL KOSTNADSVARIASJONER SKYLDES FØRST OG FREMST BOSETTINGSSTRUKTUR OG BEFOLKNINGSSAMMENSETTING REKRUTTERING PERSONALPOLITIKK OG FAGOMRÅDER ER MEST AVGJØRENDE KVALITET KOMMUNALE TJENESTER IFØLGE INBYGGERVURDERING ER SMÅ KOMMUNER BEST HELHETSTENKNING SMÅ KOMMUNER HAR LETTERE FOR Å SE PÅ TVERS AV SEKTORER DEMOKRATI OG TILLIT- SMÅ KOMMUNER SKÅRER VESENTLIG BEDRE ENN STORE FAGMILJØER- STORE KOMMUNER HAR STØRRE FAGMILJØER SENTRALSTYRING- STORE OG MEST MULIG LIKE KOMMUNER ER LETTERE Å STYRE FRA DEPARTEMENT OG DIREKTORATER KONKURRANSEUTSETTING/MARKEDSLØSNINGER STORE KOMMUNER GIR STØRST MULIGHETER FOR MARKEDSLØSNINGER OG KONKURRANSEUTSETTING

7 Kostnadsgevinster ved kommunesammenslåing? Langørgen et al. (2002) modellberegninger, basert på KOSTRA: Sammenslåing av alle kommuner <5.000, gevinst: 2,4% Sammenslåing til 90 kommuner, gevinst: 3,6% = 4,1 mrd Brandtzæg (2009): Evaluering av gjennomførte sammenslåinger de siste årene I forhold til effektivisering og innsparing, er det innen administrasjon, ledelse og fellesutgifter vi finner de største reduksjonene etter sammenslutningene, og vi ser at dette gjenspeiler seg i en økning i utgiftene til tjenesteproduksjonen. Det er for de minste kommunene vi ser de klart største effektene, noe som også blir en illustrasjon på de smådriftsulempene som mange små kommuner har innenfor administrasjon. Østre og Ranheim (2011): Innvending - KOSTRA-tall ikke sammenlignbare. Små kommuner fordeler ikke fellesutgifter. Kommunene klassifiserer og registrerer utgifter ulikt. KS (2013): «Besparelser, utover adm, betinger sentralisering av tjenestene» Den danske reformen: Svak kostnadsøking på kort sikt. For tidlig å vurdere langsiktige virkninger på kostnader?

8 Innbyggerundersøkelsen fra Inneholder mange interessante resultater om Samfunnsforhold Tjenestekvalitet Folkestyre og lokaldemokrati Forskjellene mellom små og store kommuner er påfallende sterke. Datamaterialet er veldig omfattende.

9 Kvaliteten på tjenestene? DIFI: «Innbyggerne mest fornøyd i små kommuner» «Innbyggerundersøkelsen viser at tilfredsheten jevnt over er størst i de minste kommunene. Dette gjelder særlig innenfor området helse- og omsorgstjenester som hjemmehjelp, hjemmesykepleie, sykehjem og omsorgsbolig/aldershjem, men også tjenester under oppvekst og utdanning.» (Mai 2010) 9

10 Hvor gode eller dårlige mener du følgende tjenester er for de som motta/bruker dem: Hjemmehjelp Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 58,0 6,1 51,9 Mellom 5 og 20 41,7 11,0 30,7 Mellom 20 og ,8 13,6 17,2 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 23,6 16,4 7,2

11 Hvor gode eller dårlige mener du følgende tjenester er for de som motta/bruker dem: Omsorgsbolig/aldershjem Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 60,9 8,5 52,4 Mellom 5 og 20 43,3 13,9 29,5 Mellom 20 og ,8 16,8 15,0 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 22,2 19,1 3,1

12 Hvor gode eller dårlige mener du følgende tjenester er for de som motta/bruker dem: Sosialtjenesten Ant N Fornøyd Misfornøy Differanse d Mindre enn 5 35,4 9,7 25,7 Mellom 5 og 20 26,0 11,2 14,8 Mellom 20 og ,5 13,0 7,5 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 17,8 18,3-0,5

13 Hvor gode eller dårlige mener du følgende tjenester er for de som mottar/bruker dem: Plan og bygningsetaten Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 44,1 18,1 26,1 Mellom 5 og 20 34,7 18,8 16,0 Mellom 20 og ,1 17,5 12,6 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 22,4 20,9 1,5

14 Innbyggernes mulighet for å påvirke administrative og politiske beslutninger i kommunen? Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 38,8 25,7 13,2 Mellom 5 og 20 32,4 29,7 2,7 Mellom 20 og ,9 29,7-0,8 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 24,1 33,9-9,8

15 Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å få innsyn i dokumenter og saker som behandles i kommunen Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 36,7 15,6 21,1 Mellom 5 og 20 26,3 16,1 10,2 Mellom 20 og ,1 14,9 7,2 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 18,1 17,9 0,2

16 Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å klage til kommunen Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 35,8 20,6 15,2 Mellom 5 og 20 23,1 23,8-0,8 Mellom 20 og ,1 24,3-6,2 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 13,0 27,0-13,9

17 Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å få informasjon fra de ansatte i kommunen Ant N Lett Vanskelig Differanse Mindre enn 5 52,4 18,2 34,2 Mellom 5 og 20 41,7 21,3 20,4 Mellom 20 og ,1 22,5 11,6 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 23,4 27,1-3,7

18 Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å få rett person i tale Ant N Lett Vanskelig Differanse Mindre enn 5 52,6 17,5 35,1 Mellom 5 og 20 37,6 22,7 14,9 Mellom 20 og ,2 24,5 3,7 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 18,0 30,0-12,0

19 STORE KOMMUNER SKÅRER PÅ DIFI- UNDERSØKELSEN BEST PÅ FØLGENDE OMRÅDER: MULIGHETEN TIL Å FÅ ARBEID KOMMUNIKASJONER KULTURTILBUD MEN DETTE SKYLDES HOVEDSAKELIG BOSETTINGSSTRUKTUR- SPREDTBYGDHET KONTRA BOSETTINGSTETTHET - ENDRES IKKE OM KOMMUNEGRENSENE ENDRES

20 Pettersen og Rose (2003) om lokalt samfunnsengasjement Informasjonen er enklere, politikken mer oversiktlig for den enkelte innbygger og innbyggerne betrakter kvaliteten på systemet som bedre i mindre kommuner I de små kommunene er organisasjonene og foreningene mest aktive og rekrutterer medlemmer, som siden engasjerer seg i samfunnsgagnlig arbeid. Kommunestørrelse spiller i så henseende en sentral rolle i forhold til vilkårene for et åpent gjennomskuelig lokalt selvstyre der de folkevalgte og systemets omdømme blir oppfattet på en positiv måte. For opprettholdelse av det lokale selvstyrets grunnvoll er dette ganske vesentlig

21 Kommunestørrelse.har stor betydning for hvordan tjenestene vurderes (tns-gallup kommuneundersøkelsen ) Brukere i små kommuner er betydelig mer fornøyd med tjenestetilbud relatert til velferdsstatens kjerneytelser. Dette gjelder blant annet for sykehjemstilbudet, aldershjem, hjemmehjelp, hjemmesykepleie, PPtjenesten, barne- og ungdomsskoletilbudet. Innbyggerne i Oslo. vurdere kommunen betydelig svakere enn innbyggerne i øvrige områder når det gjelder boligsituasjonen i kommunen, problemer med forurensning, renovasjon, trygghet ved å ferdes ute sentralt i kommunen og der man bor, oppvekstmiljøet for barn og ungdom, eldreomsorgstilbudet, barnehagedekningen, dekningen hjemmehjelp/ hjemmesykepleie og dekning eldreboliger.

22 OPPSUMMERING Kompetanse? Styringseffektivitet? Tilfredshet? Tillit? DIFI (2010): Tilfredshet med tjenestene. Store forskjeller mellom kommunene gruppert etter størrelse. Baldersheim m.fl. (2003): Større treffsikkerhet i små kommuner. Monkerud og Sørensen (2010): Tvil om resultatene høyere inntekt i små kommune gamle mennesker er «ja-siere» Østre (2011): Nærhetseffekten. Høye kostnader = smådriftsulemper som følge av bosettingsmønsteret. Store kommuner har også høyere kostnader, men ikke tilsvarende tilfredshet. Behov for videre forskning!

23 Baldersheim: Er demografien* og økonomien** viktigare enn kommunestorleik som forklaring på kor tilfreds folk er med kommunen? *Forbrukarrådet **R. Sørensen, BI NEI: H. Baldersheim, P.A. Pettersen & L. Rose (2011): Den krevende borger. ISV/UiO. Rapport :/:

24 Omfattende statistisk analyse av Innbyggerundersøkelsens resultater. DAG ARNE CHRISTENSEN (2011): «For det andre ser vi at innbyggere i større kommuner er gjennomgående mindre fornøyde med tjenestene enn innbyggere i mindre kommuner.» På kommunenivå viser det seg igjen at tilfredsheten er størst i de mindre kommunene, mens inntektsnivået ikke ser ut til å ha nevneverdig betydning for dette utvalget av kommuner. Inntektsnivået til kommunene har ikke effekt i disse modellene. Det denne analysen viser er at selv om tjenestetilbudet varierer mellom kommunene slår denne variasjonen ikke særlig merkbart ut i varierende tilfredshet med disse tjenestene. Det er andre egenskaper ved kommunene som blant annet, størrelse og bosettingsstruktur som forklarer det meste av variasjonen i tilfredshet mellom kommuner. En annen og tilsvarende debatt handler om småkommunenes betydning for velferdstjenestene. Argumentet er at disse kommunene vil få (og har) problemer med å levere likeverdige og kvalitetsmessig gode velferdstjenester Vår analyse, og andre (Monkerud og Sørensen 2011), viser at store kommuner ikke nødvendigvis har bedre tjenester eller mer fornøyde innbyggere.

25 Alternative forklaringsmodeller Tillit og kontroll. Institusjonell teori? Christie (2001): «Tette samfunn.. Der synlighet og gjensidig avhengighet er stor» og «Løse samfunn med usynlighet og uavhengighet» Sosial kontroll. (Nærhetseffekten) «Det lille samfunn er i høy grad preget av at det enkelte menneske er synlig for de fleste andre i alle sine aktiviteter Og hva som ikke direkte sees, får man høre om» «Vi kontrollerer hverandre, alle sammen, hele samværstiden et smil eller en rynke, et nikk eller en svak hoderysten» «Med den primære kontroll har jeg i tankene alle de former for belønninger og straffer som springer ut av og er bygget inn i det vanlige samvær» «I de store system med høy grad av indre differensiering vil derimot byggeklossene være roller, ikke personer..vanskelighetene øker ved at arbeidsplassene er store slik at kontaktflaten mellom de enkelte blir beskjeden»..«med den sekundære kontroll tenker jeg på tiltak som er overtatt av personale med avvikskontroll som sin spesielle siktemål»

26 Alternative forklaringsmodeller Tillit og kontroll. Institusjonell teori? E Ostrom (1972): Less studied, but potentially as important a means for achieving responsiveness and efficiency in producing public goods and services, are arrangements that allow ruleordered competition among two or more potential producers of public goods and services..current theories accepted by many political scientists, public administrators, and organization theorists, have not, on the other hand, seen any benefits in the possibility of competition among potential producers of public goods and services. A major reform tradition in both western Europe and the United States has consistently called for the elimination of multiple and overlapping producers that are essential to such a process E. Ostrom (1998) «The really big puzzle in the social sciences is the development of a consistent theory to explain why cooperation levels vary so much and why specific configurations of situational conditions increase or decrease coopertaion in first- or second level dilemmas.»

27 Konklusjon: Høyere kostnader i mindre kommuner skyldes i stor grad bosettingsmønsteret. Dersom kostnadene skal ned så må befolkningen sentraliseres. Innbyggernes vurdering av tjenestekvalitet varierer svært sterkt mellom store og små kommuner, for en rekke meget sentrale kommunale tjenester. Årsaken til denne variasjonen er omstridt. Innbyggernes innflytelse, innsyn, mulighet for å påvirke, mulighet for å få rett person i tale, mulighet for å klage er vesentlig bedre i de minste kommunene og blir dårligere jo større kommunene er. (I følge innbyggerne )

28 KONKLUSJON FORTS. Muligheten til små kommuner er i større grad til stede i distriktene enn i befolkningstette områder. Derfor er fortrinnene knyttet til små kommuner en særlig kvalitet som er tilgjengelig som virkemiddel for å styrke distriktene. Det er et av distriktenes viktige konkurransefortrinn i forhold til større byområder. Derfor vil satsing på større kommuner særlig slå negativt ut for befolkningen i distriktene.

29 ERFARINGER DANSK KOMMUNALREFORM 239 KOMMUNER BLE SAMMENSLÅTT TIL 66 KOMMUNER I 2007, MENS 32 KOMMUNER FORTSATTE UFORANDRET VIRKNINGER I FØLGE FORSKNING: 1. KVALITET KOMMUNALE TJENESTER - HAR IKKE MATERIALE TIL Å VURDERE DET 2. KOSTNADER SVAK ØKNING I KOSTNADSNIVÅ PÅ KORT SIKT LANG SIKT?? 3. DEMOKRATI: - ANTALL KOMMUNEPOLITIKERE REDUSERT FRA 4600 TIL STYRKET FOLKEVALGTE NØKKELPERSONER PÅ BEKOSTNING AV MENIGE - ADMINISTRASJONEN STYRKET SIN POSISJON - SENTRALE MYNDIGHETER STYRKET SIN POISJON 4. MINDRE FLINK TIL Å SE TJENESTER PÅ TVERS AV SEKTORGRENSER 5. MERE DIREKTIONSORGANISERING PÅ BEKOSTNING AV TRADISJONELL FORVALTNINGSORGANISERING 6. FLERE BORGERSERVICESENTRE OPPRETTHOLDT LOKALE SENTRA FOR TJENESTER MYE ER OGSÅ UENDRET VURDERINGEN BASERT PÅ INTERVJUER SYNSING? KILDE: Asmus Leth Olsen: Kommunalreformens konsekvenser. Tidsskriftet Politik (2011)

30 DEL 2 INTERKOMMUNALT SAMARBEID

31 HVA ER INTERKOMMUNALT SAMARBEID? Samarbeid for å lære av hverandre. Regionsamarbeid Samarbeid om felles tjenesteproduksjon. - Interkommunale selskaper - Vertskommunesamarbeid Næringssamarbeid Formålet med disse samarbeidene er ulike og de er i varierende grad formalisert. Det som de fleste vil definere som interkommunalt samarbeid er knyttet til: samarbeid om tjenesteproduksjon gjennom interkommunale selskaper og vertskommunesamarbeid regionrådsamarbeid.

32 KOMMUNENES BRUK AV KOMMUNALE FORETAK OG IKS-ER Kommunale foretak 220 (Knapt 7000 ansatte) Interkommunale selskaper 236 Interkommunalt samarbeid /300 Disse driver kommunal virksomhet særlig på det kommunaltekniske område, havner og revisjon/kontrollutvalg. Foretakene driver eiendomsforvaltning. Omfang utgjør mindre enn 4 pst av kommunenes utgifter BRUK AV IKS - ER I KOMMUNENES VIRKSOMHET OVERDRIVES

33 KOMMUNALT EIDE AKSJESELSKAPER Antall 2200/2300 selskaper Hva driver de med: Over 60 pst av AS-ene driver næringsvirksomhet. (Energiselskaper, vernete bedrifter, næringsutviklingsselskaper, reiseliv, finansiering) Innen kultur fritid (idrettshaller og kulturhus) og eiendomsforvaltning (utleiebygg/bygg som eies sammen med private) brukes også AS-er. Nødvendig når andre enn kommuner skal inn på eiersiden. Kommunen må garantere for at slike selskaper skal få lån. Få driver ordinær kommunal virksomhet (Rundt 30 stort sett vann, avløp og renovasjon).

34 EKSEMPEL PÅ ANALYSE AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID SITAT FRA FORSK. RAP. 3 VED BI 2007 S. 57 I GJENNOMSNITT OPPGA DISSE KOMMUNENE (158 KOMMUNER MIN ANMERKING) 14 SAMARBEIDSTILTAK, NOE SOM SKULLE TILSI AT DET EKSISTERER OVER 6000 INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER I NORGE FOR Å KOMME FRAM TIL TALLET 6000 ER ANTALL KOMMUNER 430 MULTIPLISERT MED 14. SER DERE HVA SOM ER GALT MED REGNESTYKKET? REGNESTYKKET STÅR I RAPPORTEN: OMSTILLING OG UTVIKLING I NORSKE KOMMUNER HOVEDFORFATTER ER PROFESSOR RUNE SØRENSEN. RAPORTEN KONKLUDERER BL.A. MED AT INTERKOMMUNALT SAMARBEID ER INEFFEKTIVT OG AT DEN ØKER MED ANTALL KOMMUNER SOM DELTAR I SAMARBEIDET. 34

35 INTERKOMMUNALT SAMARBEID OG DEMOKRATISK STYRING - FORSKNINGSRESULTATER ECON RAPPORTEN (2006): LOKALPOLITIKERNE ØNSKER: 1. BEDRE OVERSIKT OVER SAMARBEIDENE OG STERKERE POLITISK STYRING 2. MERE INTERKOMMUNALT SAMARBEID 3. INGEN FORSKJELL STORE OG SMÅ KOMMUNER UNIVERSITETET I AGDER RAPPORTEN (2011): 1. SENTRALE POLITIKERE/ADM DELTAR I STYRINGEN AV SAMARBEIDENE 2. INFORMASJON MANGELFULL, MEN IKKE DÅRLIGER ENN ORDINÆR KOMMUNAL DRIFT 3. IKKE SATELITTER PÅ UTSIDEN AV KOMMUNENE ELLER UTENFOR POLITISK KONTROLL 4. INGEN FORSKJELL PÅ STORE OG SMÅ KOMMUNER BALDERSHEIM (2011): INTERNASJONAL ERFARING: 1. OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID ØKER 2. BÅDE STORE OG SMÅ KOMMUNER ER LIKE SAMARBEIDSIVRIGE

36 HOVEDKONKLUSJONER DE SOM ØNSKER KOMMUNESAMMENSLUTNIGER: BRUKER DEMOKRATISK UNDERSKUDD VED INTERKOMMUNALT SAMARBEID SOM ET HOVEDARGUMENT FOR TVANGSSAMMENSLUTNING AV KOMMUNER. OVERDRIVER OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID BEHOV FOR BEDRE OVERSIKT OVER DE INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER BEHOV FOR AT DE STYRES POLITISK AV DELTAGERKOMMUNENE DET ER BLITT VANLIGERE Å UTFORME MERE AKTIVE STYRINGSSTRATEGIER FOR DE INTERKOMMUNALE SAMARBEIDENE

37 DEL 3 INDRE ØSTFOLD KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID

38 Regionene i Østfold til nå? Regioninndelingen er i endring. Rakkestad samarbeider ikke med indre Østfold, Aremark gjør derimot det.

39 HOVEDKONKLUSJONER POSTIV OG BALANSERT REGIONAL UTVIKLING FOR KJERNEOMRÅDET GRENSEKOMMUNENE NOE SVAKERE BEFOLKNINGSUTVIKLING ENN DE ANDRE BEFOLKNINGSVEKST LITT OVER LANDSGJENNOMSNITTET KLARE REGONALE FORTRINN SOM TILSIER FORTSATT GOD UTVIKLING

40 Folketallet utvikling og prognose 2040 SSBs midlere prognose og beregnet årlig vekst år %vekst pr år prognose år %vekst pr år 0118 Aremark ,2-0, ,2 0, Marker ,0 0, ,5 0, Rømskog ,7 0, ,8 1, Trøgstad ,4 0, ,4 1, Spydeberg ,5 1, ,1 1, Askim ,4 0, ,5 1, Eidsberg ,4 1, ,9 1, Skiptvet ,4 1, ,5 1, Hobøl ,2 0, ,1 1,6 SUM ,8 0, ,1 1,1

41 Utviklingen i folketallet Svakere vekst enn Oslo-regionen, sterkere enn landssnittet. Av regionsentrene vokser Askim litt svakere enn Eidsberg. Spydeberg har hatt sterkest vekst, Hobøl har sterkest prognose konsekvens av nærheten til Oslo. Inn og utpendlingen til Oslo og Akershus meget sterk. Vokser dobbelt så fort som folketallet vokser siste ti år. NIBRs flyttemotivundersøkelse bekrefter dette: folk flytter ikke for å få jobb, de flytter på grunn av familieforhold og det store flertall bosetter seg i egen eller partners oppvekstkommune. Kvaliteter knyttet til stedet og boligen og familiehensyn teller mest når folk velger bosted i dag. Kommunenes inntekter avhenger i hovedsak av utviklingen i folketallet. Bokvalitet viktig.

42 Betydelig pendling til og fra Oslo og Akershus

43 Sysselsettingsgrad i forhold til befolkningen år i norske kommuner og plassering i BA-regionar, 2011

44 REGIONAL TILKNYTTING OG REGIONALE FORTRINN INDRE ØSTFOLD OSLOREGIONEN, FOLLO, ROMERIKE OG SVERIGE LIKE VIKTIG SOM KYSTOMRÅDENE I ØSTFOLD UTVIKLING I KOMMUNIKASJONER VEI OG JERNBANE SVÆRT POSITIV GOD TILGANG PÅ BOLIGTOMTER/ATTRAKTIVE BOLIGOMRÅDER KAN LANGT PÅ VEI STYRE REGIONENS VEKST FYLKESKOMMUNEN OPPFATTES IKKE BARE SOM MEDSPILLER, MEN OGSÅ SOM MOTSPILLER SOM UTVIKLINGSAKTØR FOR REGIONEN REGIONENS OMDØMME POSITIV UTVIKLING REGIONRÅDET FUNGERER SOM UTVIKLINGSORGAN FOR OMRÅDET. DET ER BÅDE EN MØTEPLASS, ORGAN FOR Å KOORDINERE INNSATS OG PÅDRIVER FOR UTVIKLING I REGIONEN NETTOPP ETABLERT MER SAMARBEID OM NÆRINGSUTVIKLING GJENNOM ET NYTT IKS FOR NÆRINGSARBEID

45 INNTEKTSNIVÅ OG UTVIKLING FOR KOMMUNENE INDRE ØSTFOLD

46 Totalt (1 000 kr) Sum driftsinntekter - størst per innbygger 2011 (kr) Landet utenom Oslo Rømskog 0118 Aremark 0123 Spydeberg 0127 Skiptvet 0122 Trøgstad 0125 Eidsberg 0119 Marker 0124 Askim 0138 Hobøl per innbygger Totalt Kilde: KOSTRA/Rune Antonsen analyse av kommunale inntekter og inntektsutvikling

47 Vekst i sum driftsinntekter ,0 % 105,3 % 100,0 % 83,2 % 80,0 % 60,0 % Landet utenom Oslo 64,4 % 57,1 % 85,2 % 80,7 % 87,2 % 63,5 % 80,4 % 89,5 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Kilde: KOSTRA/Rune Antonsen analyse av kommunale inntekter og inntektsutvikling

48 Totalt (1 000 kr) Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd - størst per innbygger 2011 (kr) Landet utenom Oslo Rømskog 0118 Aremark 0119 Marker 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0127 Skiptvet 0125 Eidsberg 0138 Hobøl 0124 Askim Per innbygger Totalt Kilde: KOSTRA/Rune Antonsen analyse av kommunale inntekter og inntektsutvikling

49 120,0 % 100,0 % 92,9 % 80,0 % 60,0 % Vekst i skatt på inntekt og formue og rammetilskudd Landet utenom Oslo 72,4 % 56,9 % 64,3 % 84,2 % 102,2 % 93,9 % 94,5 % 93,8 % 93,4 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Kilde: KOSTRA/Rune Antonsen analyse av kommunale inntekter og inntektsutvikling

50 Totalt (1 000 kr) Brukerbetalinger - størst per innbygger 2011 (1 000 kr) Landet utenom Oslo Rømskog 0127 Skiptvet 0118 Aremark 0122 Trøgstad 0124 Askim 0123 Spydeberg 0138 Hobøl 0125 Eidsberg 0119 Marker Per innbygger Totalt Kilde: KOSTRA/Rune Antonsen analyse av kommunale inntekter og inntektsutvikling

51 Vekst i brukerbetalinger ,0 % 84,1 % 83,6 % 80,0 % 77,2 % 76,6 % 70,0 % 60,0 % 56,8 % 50,0 % 57,6 % 63,0 % Landet utenom Oslo 45,2 % 48,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 11,4 % 0,0 % 0121 Rømskog 0127 Skiptvet 0118 Aremark 0122 Trøgstad 0124 Askim 0123 Spydeberg 0138 Hobøl 0125 Eidsberg 0119 Marker Kilde: KOSTRA/Rune Antonsen analyse av kommunale inntekter og inntektsutvikling

52 OMFANG AV IKS-ER IKS-ER MED VIDERE DELTAGELSE ENN INDRE ØSTFOLD: DRIFTSASSISTANSEN I ØSTFOLD IKS ØSTFOLD INTERKOMMUNALE ARKIVSELSKAP IKS IKS-ER INDRE ØSTFOLD: ADMINISTRASJON: SMAALENSVEVEN IKS INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS (BESKJDENT OMFANG) INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS NÆRINGSUTVIKLING: INDRE ØSTFOLD UTVIKLING IKS (UNDER ETABLERING) KOMMUNALTEKNIKK: ASKIM, SPYDEBERG OG HOBØL AVØLØPSSAMARBEID IKS INDRE ØSTFOLD RENOVASJON IKS HELSE OG SOSIAL: LEGEVAKT, LOKALMEDISINSK SENTER OG MILJØRETTET HELSEVERN INDRE ØSTFOLD KRISESENTER IKS OPPSUIMMERING: OMFANGET AV IKS-ER ER RELATIVT NORMALT OG IKKE SPESIELT OMFATTENDE SAMMENLIGNET MED ANDRE REGIONER

53 VERTSKOMMUNESAMARBEID Barnevernsvakt (Askim) Kulturskole (Askim) Opplæring flyktninger (Askim) PP tjeneste i Spydeberg ivaretar også Hobøl og Skiptvedt PP tjeneste Eidsberg ivaretar også Marker, Rakkestad og Trøgstad Jordmor (Spydeberg) Innkjøpskontor-initiativ til felles innkjøp. Kommunene melder interesse (Eidsberg) Mortenstua skole 27 samarbeid (Eidsberg alle kommuner i indre Østfold deltar) Avlastingshjemmet Indre Østfold (Eidsberg) Brannmester (Askim) Brannvern Eidsberg og Rakkestad Skattekontor (Eidsberg) Skattekontor Hobøl og Spydeberg Landbrukskontor Askim, Hobøl og Spydeberg (Spydeberg) Eierskapstrategi/eierskapsmelding (Askim) Varierende deltakelse. Relativt begrensete virksomheter.

54 AKSJESELSKAPER: Aksjeselskaper som driver næringsvirksomhet: Tre attføringsbedrifter Deltagelse i aksjeselskaper i større område enn Indre Østfold: Østfold Energi AS (Eierandel Indre Østfold 15,73 pst Kommunekraft AS (Eierandel Indre Østfold 0,93 pst) Alarmsentral Brann Øst AS (Eierandel Indre Østfold 12,26 pst) Kompetanseforum AS (Eierandel Indre Østfold kommuner 55 pst) Aksjeselskap hvor kommuner og private bedrifter deltar Østfold bedriftssenter AS Aksjeselskaper som kun eies av kommuner og som kunne ha en viss karakter av interkommunalt samarbeid: Finka sykehjem i Spania -4 kommuner Kulturhuset i Askim (Askim kommune 91,67 pst) Opplevelsessenteret Østfoldbadet AS (Askim kommune 74,69 pst, andre Indre Østfold kommuner 4,68 pst) Det er ikke sannsynlig at noen av disse selskaper vil endre status om kommunene i Indre Østfold skulle velge å slå seg sammen til en større kommune. De har m.a.o. lite med spørsmålet om kommunestruktur å gjøre.

55 ANDRE VIKTIGE SAMARBEID REGIONRÅDET INDRE ØSTFOLD Sammensatt av ordfører og ett kommunestyremedlem fra hver kommune samt rådmannen fra hver kommune. Viktig møteplass, koordineringsorgan og utviklingsorgan for hele regionen og organ for samarbeid mellom kommunene RÅDMANNSUTVALGET Består av rådmennene fra hver av kommunene. Blanding av kollegialt organ og organ for samarbeid mellom kommunene. Månedlige møter Finnes også lignende møteplass for andre kommunale lederstillinger, men ikke så fast organisert.

56 RESULTATER INTERVJUUNDERSØKELSE ALLE INTERVJUEDE KOMMUNER HAR GOD OVERSIKT OVER DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET/SAMARBEID MELLOM KOMMUNENE TIDEN SOM BRUKES PÅ SAMARBEIDET OPPFATTES SOM NOE BELASTENDE I DE TO STØRSTE KOMMUNER. MENS DE MINDRE KOMMUNER IKKE SER DET SOM BELASTENDE. (GJELDER IKKE SAMARBEID SOM ER KOLEGIALT EKS RÅDMANNSMØTENE-DER ER ALLE SVÆRT FORNØYDE) VURDERING AV SAMMARBEIDET PÅ EN SKALA FRA 0 TIL 10 HVOR 10 ER MEGET GODT, MENS 0 ER DÅRLIGST: ASKIM OG EIDSBERG 5-6 DE MINDRE KOMMUNER 7-9, MED HOVEDVEKT PÅ 8 VARIERER OGSÅ FOR DE ENKELTE SAMARBEIDENE MED ETT UNNTAK (UTSETTER BARE EN NØDVENDIG OG ØNSKELIG KOMMUNESAMMENSLUTNING) SER ALLE POSITIVT PÅ SAMARBEIDET OG ER INNSTILT PÅ Å UTVIKLE DET BEVISET PÅ DET ER BL.A. AT DET OPPRETTES TO NYE IKS-ER : SAMARBEID OM HELSETJENESTER OG LEGEVAKT OG ARBEID MED NÆRINGSUTVIKLING

57 RESULTATER FORTS. - PROBLEMOMRÅDER SKAL ALLE HA LIK INNFLYTELSE DEN SOM VIL MINST BESTEMMER TEMPOET ASKIM/EIDSBERG OG DE MINDRE HAR ULIKT SYN PÅ OM DETTE ER ET PROBLEM FINANSIERING SKAL DET BETALES BARE I FORHOLD TIL INNBYGGERTALL ELLER SKAL DET OGSÅ VÆRE ET BASIS TILSKUDD PER KOMMUNE ASKIM/EIDSBERG OG DE MINDRE HAR ULIKT SYN STYRESAMMENSETNING? IKS-ENE LEVER SITT EGET LIV HAR SLUPPET ØKONOMISKE BUDSJETTTILPASNINGER SOM KOMMENENE MÅTTE GJØRE ALLE PÅPEKER AT PROBLEMET NÅ ER LØST/FORBEDRET ETTER ET FELLES SAMARBEID OM EIERSTYRING FOR MANGE SELSKAPER-ØNSKE OM FÆRRE OG STØRRE IKS-er

58 DEMOKRATISK UNDERSKUDD ASKIM OG EIDSBERG OPPFATTER DETTE SOM ET LITE PROBLEM DE ØVRIGE OPPFATTER IKKE DETTE SOM NOE PROBLEM INDRE ØSTFOLD HAR GJENNOM FELLES EIERSTRATEGI MER VELORDNET OG STRUKTURERT SAMARBEID OM STYRING OG DRIFT AV INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER ENN DET SOM ER VANLIG

59 FRAMTIDIGE LØSNINGER MED UNNTAK FOR EIDSBERG OG ASKIM SYNES ALLE Å VÆRE RELATIVT GODT FORNØYD MED DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET OG DE MINDRE KOMMUNER HAR DET SOM FØRSTE PRIORITET FOR FRAMTIDIG SAMARBEID OG UTVIKLING. ARGUMENTENE FOR DAGENS LØSNING: Opprettholder dagens kommunesentra Mange gode talsmenn for regionenes utvikling Bedre brukertilpasning og større innbyggertilfredshet Sunt for innbyggerne med konkurranse mellom kommunene ARGUMENTENE FOR SAMMENSLÅING: Store kommuner gir større fagetater/fagmiljøer En større enhet taler med en stemme og får større slagkraft utad Sparer tid på diskusjoner og møter

60 ASKIM OG EIDSBERG VURDERER SAMMENSLUTNING TIL EN STOR KOMMUNE SOM BESTE LØSNING, MEN ØNSKER OGSÅ Å VIDEREFØRE DAGENS INTERKOMMUNALE SAMARBEID ASKIM OG EIDSBERG VAR POSITIVE TIL SAMKOMMUNE SOM MIDLERTIDIG LØSNING FRAM TIL KOMMUNESAMMENSLUTNING OG SOM EN MER PERMANENT LØSNING OM DET IKKE BLIR KOMMUNESAMMENSLUTNING ARGUMENTER: REGIONEN TRENGER EN STERK ENHET SOM TALER REGIONENS SAK UTAD GIR STERKERE OG MER ROBUSTE FAGMILJØER ALLE DE ANDRE KOMMUNER NEGATIVE TIL SAMKOMMUNE

Hva betyr kommunestrukturen for bosettingsmønster, tjenestekvalitet og demokrati? Rena 28.02.2013

Hva betyr kommunestrukturen for bosettingsmønster, tjenestekvalitet og demokrati? Rena 28.02.2013 Hva betyr kommunestrukturen for bosettingsmønster, tjenestekvalitet og demokrati? Rena 28.02.2013 Oppfatninger om norske kommuner. Omtale og debatt om norske kommuner og fylkeskommuner gjenspeiler etter

Detaljer

KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE. Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014

KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE. Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014 KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014 KONSEKVENSER VABOUTVALGETS FORSLAG 1. DEN STØRSTE REFORM I VÅRT LOKALE DEMOKRATI SIDEN FORMANSKAPSLOVENE I 1837 2. VIL GI NORGE

Detaljer

Tjenestekvalitet og demokrati i ny kommunestruktur. Ole Gustav Narud Rena 28.01.15

Tjenestekvalitet og demokrati i ny kommunestruktur. Ole Gustav Narud Rena 28.01.15 Tjenestekvalitet og demokrati i ny kommunestruktur Ole Gustav Narud Rena 28.01.15 Om meg i denne sammenheng: Amanuensis i økonomi ved HH, Rena Leder i Lokalsamfunnsforeningen (2009) Tidligere ordfører

Detaljer

FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL. Alexander Berg Erichsen Trysil 22.09 2014

FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL. Alexander Berg Erichsen Trysil 22.09 2014 FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL Alexander Berg Erichsen Trysil 22.09 2014 Struktur på presentasjon og rapport Rapporten bestilt av Sør-Østerdal regionråd Forfattere: Bjarne

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL STYRING

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR

Detaljer

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015 I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder

Detaljer

KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM

KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM Professor Bjarne Jensen Herøy 15.03 2016 PROSESS EKSPRESSUTVALG OG SANNERS SOLDATER HÅNDPLUKKET VABO-UTVALGET SOM KONKLUDERTE MED CA. 100 KOMMUNER ETTER

Detaljer

Bjarne Jensen, Ole Gustav Narud, Alexander Berg Erichsen og Rune Antonsen. Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid Indre Østfold

Bjarne Jensen, Ole Gustav Narud, Alexander Berg Erichsen og Rune Antonsen. Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid Indre Østfold Bjarne Jensen, Ole Gustav Narud, Alexander Berg Erichsen og Rune Antonsen Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid Indre Østfold Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 5 2014 Fulltekstutgave Utgivelsessted:

Detaljer

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

AVVIKLING AV LARDAL KOMMUNE- GIR DET BEDRE UTVIKLING OG TJENESTER FOR LARDALS INNBYGGERE?

AVVIKLING AV LARDAL KOMMUNE- GIR DET BEDRE UTVIKLING OG TJENESTER FOR LARDALS INNBYGGERE? 30.05 2015 Professor Bjarne Jensen AVVIKLING AV LARDAL KOMMUNE- GIR DET BEDRE UTVIKLING OG TJENESTER FOR LARDALS INNBYGGERE? Kommentarer til rapporten Mulig sammenslåing av Lardal og Larvik kommune Utredning

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Unni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi?

Unni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi? Unni Hagen, Fagforbundet Kommunesammenslåing Vil vi? Må vi? Skal vi? Debattmøte om kommunereformen, Lærdal 2.februar 2015 Debatten om kommunestruktur handler om to forhold: Hva bør skje og hvem skal bestemme?

Detaljer

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater fra evalueringen i perioden 2003-2007 og refleksjoner i ettertid Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Levanger og Verdal: Store

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Trøgstad kommune Opinion AS Desember 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Trøgstad kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Kommuneøkonomi Østfold i Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg

Kommuneøkonomi Østfold i Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg Kommuneøkonomi Østfold i 2015 Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg Konsekvenser Endring fra årets regnskap til to år gamle regnskap for likeverdig behandling Grunnlag for beregning av pensjonskostnader ved tilskudd

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Skiptvet kommune Opinion AS Desember 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Skiptvet kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Kommunereform 6K eller 4K eller Marker?

Kommunereform 6K eller 4K eller Marker? Kommunereform 6K eller 4K eller Marker? Hvorfor vil Stortinget og regjeringen ha større kommuner? Kommunene har i de siste femti årene fått flere oppgaver og et mye større ansvar. I hovedtrekk er kommunestrukturen

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: -2016/147

Ørland kommune Arkiv: -2016/147 Ørland kommune Arkiv: -2016/147 Dato: 28.01.2016 Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet - Ørland kommune Forslag til nytt inntektssystem fra 2017 - høring

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Eidsberg kommune

Innbyggerundersøkelse Eidsberg kommune Innbyggerundersøkelse Eidsberg kommune Undersøkelse gjennomført for kommunene Askim, Eidsberg, Spydeberg, Hobøl og Marker Opinion AS September-oktober 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver

Detaljer

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger NØKKELTALLSANALYSE Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger Innhold Innledning... 2 Gamvik / Lebesby... 3 Befolkning og demografi... 3 Tjenesteproduksjon... 4 Sysselsetting...

Detaljer

Saksframlegg med vedtak

Saksframlegg med vedtak Saksframlegg med vedtak Kommunereformen Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tom-Arne Tørfoss FE - 002 14/3078 Saksnr Utvalg Type Dato 16/25 Partssammensatt utvalg - Administrasjonsutvalget PS 01.12.2016 16/81

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Grendemøter Nasjonal kommunereform Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og

Detaljer

Ajourført 23. Juni 2016.

Ajourført 23. Juni 2016. Kommuner Innbyggerhøringer folkemøter og undersøkelser Folkeavstemninger r og retningsvalg Vedtak om ev. sammenslåing Frist 1. Juli 0101 Halden Politikere deltok på folkemøte 27.04 i Aremark. Planlegger

Detaljer

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere

Detaljer

Indre Østfold Utvikling IKS

Indre Østfold Utvikling IKS Indre Østfold Utvikling IKS Revidert selskapsavtale til behandling i representantskapet 28.04.2015 Bjørn Winther Johansen 20.04.2015 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn...

Detaljer

Kvalsund & Hammerfest kommuner. INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM KVALSUND KOMMUNE OG HAMMERFEST KOMMUNE Avtaleutkast per 3.4.

Kvalsund & Hammerfest kommuner. INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM KVALSUND KOMMUNE OG HAMMERFEST KOMMUNE Avtaleutkast per 3.4. 2016 Kvalsund & Hammerfest kommuner INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM KVALSUND KOMMUNE OG HAMMERFEST KOMMUNE Avtaleutkast per 3.4.2016 Innledning Det er enighet i Kvalsund og Hammerfest kommuner

Detaljer

Selskapsavtale for Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS

Selskapsavtale for Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS Selskapsavtale for Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS 1. Selskapets navn Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS (IØLK), er et interkommunalt selskap, opprettet med hjemmel i

Detaljer

Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge 19.4.2016 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kunnskap om kommunesektoren FoU i kommunesektoren et satsingsområde

Detaljer

Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS

Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS Selskapsavtale Representantskapet 24.10.2014 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets

Detaljer

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi?

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Informasjonsmøte om statsbudsjettet 2014 Rakkestad kulturhus 17. oktober 2013 Del 1 UTFORDRINGENE 2 Prognoser for kommuneøkonomien Kombinasjonen av

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Østfold

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Østfold Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Østfold Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Indre Østfold Kommunerevisjon IKS

Indre Østfold Kommunerevisjon IKS Indre Østfold Kommunerevisjon IKS Selskapsavtale Vedtatt i representantskapet i IØKR IKS 14.11.2013, og korrigert 24.04.2013 og 27.08.2015 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn...

Detaljer

Handlingsplan Budsjett 2014

Handlingsplan Budsjett 2014 Handlingsplan 2014-2015 Budsjett 2014 FAKTA OM INDRE ØSTFOLD Befolkningsutvikling 2013 Folketalet ved inngangen av kvartalet, kilde: www.ssb.no 01.jan.13 2013K3 Endring K1-3 Endring i % 0118 Aremark 1425

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV ÉN NY KOMMUNE MED UTGANGSPUNKT I ROAN og ÅFJORD KOMMUNER

INTENSJONSAVTALE. FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV ÉN NY KOMMUNE MED UTGANGSPUNKT I ROAN og ÅFJORD KOMMUNER INTENSJONSAVTALE FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV ÉN NY KOMMUNE MED UTGANGSPUNKT I ROAN og ÅFJORD KOMMUNER STYRINGSGRUPPAS FORSLAG TIL INTENSJONSAVTALE FOR ETABLERINGEN AV EN NY KOMMUNE ---

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

ERFARINGER FRA FINLANDS

ERFARINGER FRA FINLANDS 15.09.2015 ERFARINGER FRA FINLANDS KOMMUNEREFORM ETTER STUDIETUR I REGI AV KS MIDT-NORGE PERSONALNETTVERK I MAI 2015 Om Finland og Finlands behov for reform: - ca. 5,5 mill innbyggere - Helsinki ca 620

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Prinsipper for sammenslåingen

Prinsipper for sammenslåingen Historien Begynte som ordfører høsten 2011 Så fort behov for mer samarbeid på tvers av kommunegrenser. Henvendte oss sammen med Stokke nordover (5K-6K) viljeserklæring om samarbeid. Regjeringsskifte og

Detaljer

Nullalternativet. Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Nullalternativet. Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015 Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord Presentasjon Ulvik 1. desember 201 1 Disposisjon Om gjennomføring av undersøkelsen Funn fra innbyggerundersøkelsen Vurderinger av tilhørighet

Detaljer

Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom?

Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom? Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom? Strategiske regioner i spenningsfeltet mellom demokratisk styring og effektivitet Forskningsprosjekt samarbeid mellom Nordlandsforskning

Detaljer

Kan Meråker bestå som egen kommune?

Kan Meråker bestå som egen kommune? Kan Meråker bestå som egen kommune? Presentasjon av utredningsrapport om selvstendighetsalternativet for Meråker kommune 14.4.2016 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kunnskap om kommunesektoren

Detaljer

Kommunereform økonomisk vurdering for Indre Østfold

Kommunereform økonomisk vurdering for Indre Østfold Kommunereform økonomisk vurdering for Indre Østfold Inndelingstilskudd Regjeringen har varslet økonomisk støtte til kommuner som slår seg sammen, i form av dekning av kommunenes engangskostnader (merutgifter)

Detaljer

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført for Eidsberg kommune Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Eidsberg kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave. Referat fra Folkemøte 19.01.15 Haltdalen samfunnshus Kl. 19.00 21.15 Antall til stede: ca. 100 stk. inkl. andre politikere. Administrasjon representasjon: rådmann, ass.rådmann Politisk representasjon:

Detaljer

Hvilke reelle valg har vi?

Hvilke reelle valg har vi? Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

Kommunenavn og symboler

Kommunenavn og symboler Historien Begynte som ordfører høsten 2011 Så fort behov for mer samarbeid på tvers av kommunegrenser. Henvendte oss sammen med Stokke nordover (5K-6K) viljeserklæring om samarbeid. Regjeringsskifte og

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger

Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger Hvilke konklusjoner kan trekkes? Høstkonferansen 2012, Førde Bent Aslak Brandtzæg Historikk kommunestruktur 1837-1938: 392 kommuner 1838-1930: Fra 392-744

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Hva er riktig perspektiv?

Hva er riktig perspektiv? Knut Arne Hovdal Hva er riktig perspektiv? Argumenterte erkjennelser som ligger i bunn for min tilnærming - noen vil åpenbart være uenig i denne og argumentere annerledes Framtiden skapes - handlingsrom

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Kommunereformen i Østfold - Fylkesmannens oppsummering og tilråding

Kommunereformen i Østfold - Fylkesmannens oppsummering og tilråding Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2014/4851 310 CHJ Vår dato: 29.09.2016 Kommunereformen i Østfold - Fylkesmannens oppsummering og tilråding Kommunal-

Detaljer

Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15

Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15 Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15 Hobøl kommune Samlet areal: 140,4 km 2 Jordbruksareal : 30,0 km 2 Produktivt skogareal: 93,3 km 2 2014: 5187 innbyggere 2020: 6064 innbyggere 2040: 9127 innbyggere 3

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

KS sin rolle i kommunereformen, lokalt og sentralt MNS, 14. november Marit Moe, KS Nord-Trøndelag

KS sin rolle i kommunereformen, lokalt og sentralt MNS, 14. november Marit Moe, KS Nord-Trøndelag KS sin rolle i kommunereformen, lokalt og sentralt MNS, 14. november 2014 Marit Moe, KS Nord-Trøndelag Landstingets uttalelse, februar 2012 Landstinget er KS øverste styrende organ. Det avholdes hvert

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret

Detaljer

GRUNNLAGSDOKUMENT FOR 6K KOMMUNE

GRUNNLAGSDOKUMENT FOR 6K KOMMUNE GRUNNLAGSDOKUMENT FOR 6K KOMMUNE Utkast, versjon 0.1 Grunnlagsdokumentet er utarbeidet av de seks kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Spydeberg og Trøgstad. Dokumentet danner grunnlag for en ny storkommunene

Detaljer

Kommunestrukturer på Helgeland

Kommunestrukturer på Helgeland Kommunestrukturer på Helgeland Prosjekt: «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland» Deltakende kommuner: Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Vefsn. Utreder for kommunene: Telemarksforskning

Detaljer

Kommunestrukturer på Helgeland. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf

Kommunestrukturer på Helgeland. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf Kommunestrukturer på Helgeland Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Prosjekt: «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland»

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2016 LEVANGER KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2016 LEVANGER KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2016 LEVANGER KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Levanger oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen 2016. Borgerskåren på 82 er høy og viser at innbyggerne er svært godt

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Statssekretær Kristin Holm Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten

Detaljer

Retningsvalg. Indre Smaalenene

Retningsvalg. Indre Smaalenene Retningsvalg Indre Smaalenene Oppdraget Utrede to ulike modeller: A. En kommune: bestående av alle 9 kommunene i Indre (Hobøl, Spydeberg, Skiptvet, Askim, Trøgstad, Eidsberg, Marker, Rømskog og ev Rakkestad)

Detaljer

UTREDNINGER OG NOTATER

UTREDNINGER OG NOTATER UTREDNINGER OG NOTATER Mandat fra kommunestyrene mars 2015 Statusbeskrivelse av dagens situasjon Fordeler og ulemper i et 20 års perspektiv 4 kommuner En ny kommune FELLESTREKK I RAPPORTENE: Fordeler ny

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen. Seniorrådgiver Tore Basmo Bergh

Innbyggerundersøkelsen. Seniorrådgiver Tore Basmo Bergh Innbyggerundersøkelsen Seniorrådgiver Tore Basmo Bergh Hvorfor Innbyggerundersøkelsen? Regjeringens fornyingsstrategi fra 2007 Det skal legges større vekt på innbyggernes opplevelse av det offentlige tjenestetilbud

Detaljer

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN STATUS I ØSTFOLDKOMMUNENE PR (Korrigert , med hensyn på begrepet «strategisk veivalg»)

KOMMUNEREFORMEN STATUS I ØSTFOLDKOMMUNENE PR (Korrigert , med hensyn på begrepet «strategisk veivalg») Fylkesmannen i Østfold Prosjektleder Torleif Gjellebæk 31.02.2015 KOMMUNEREFORMEN STATUS I ØSTFOLDKOMMUNENE PR 31.01.15 (Korrigert 09.02.15, med hensyn på begrepet «strategisk veivalg») Innholdet i denne

Detaljer

Kommunene sett fra innbygggernes ståsted:

Kommunene sett fra innbygggernes ståsted: UNIVERSITETET I OSLO Kommunene sett fra innbygggernes ståsted: Grasrotoppfatninger om lokal politikk og lokale tjenester Innlegg ved NFR / KS konferansen Institutt for statsvitenskap Lokaldemokrati i Norge:

Detaljer

Kommunereformen i Andøy

Kommunereformen i Andøy Kommunereformen i Andøy Folkemøte Andenes 8. juni kl. 18.00 20.30 i idrettshallen Folkemøte Dverberg 9. juni kl. 18.00 20.30 i Dverberg samfunnshus 1. Hvorfor kommunereform? Stortinget ga i forbindelse

Detaljer

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 SIDE 2 BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune.

Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-034, TI-&40 14/705 14/6961 Stian Skjærvik 19.10.2014 Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune. Utvalg

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

SMÅDRIFTSULEMPER I INNTEKTSSYSTEMET I LYS AV KOMMUNEREFORMEN. Lars-Erik Borge Første utkast: Endelig versjon:

SMÅDRIFTSULEMPER I INNTEKTSSYSTEMET I LYS AV KOMMUNEREFORMEN. Lars-Erik Borge Første utkast: Endelig versjon: SMÅDRIFTSULEMPER I INNTEKTSSYSTEMET I LYS AV KOMMUNEREFORMEN Lars-Erik Borge Første utkast: 24.03.15 Endelig versjon: 28.06.15 1. Innledning Formålet med dette notatet er å diskutere håndteringen av smådriftsulemper

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer