Lego. medlemsblad for Leir Nr. 1 Norge Leir nr. 1 Norge stiftet den 2. nov. 1919

Transkript

1 Årgang 3 nr 2/2006 Lego medlemsblad for Leir Nr. 1 Norge Leir nr. 1 Norge stiftet den 2. nov Foto: A.Solberg I Parken utenfor Logehuset på Kongsvinger kan en tidlig maidag fortone seg slik som på bildet. Logehuset i Festningsgt.1, som er det gule i bakgrunnen, er litt av en perle som er over 200 år gammelt. (Du nner mer om logehuset i Kongsvinger og nr. 67 Castrum på Leiren skal være et trivelig lærested hvor patriarkene ønsker å møtes (Leir Nr 1 Norge skal være kunnskapsrik, verdiskapende, utfordrende, gjensidig forpliktende, og hvor patriarkene nner det naturlig å ta med seg sin erfaring ut i samfunnet.)

2 Kjære patriark. HP har ordet: Livet er brutalt, deilig, vakkert og gåtefullt. Ja, så gåtefullt at vi bruker et helt liv til å nne ut av det, uten helt å komme i mål. Det avdekker seg liksom litt etter litt så lenge vi lever. Vi nner det i alle livets faser vi lever oss inn i og ut av. Vi nner det i alle rollene vi påtar oss. Vi nner det i alle beslutninger vi tar. Vi nner det i faktisk alt vi foretar oss. Så blir da alt vi foretar oss meget viktig. Viktige tanker. Viktige holdninger. Viktige relasjoner. Viktige handlinger. Hvis livet er så viktig, blir det et spørsmål om hva vi styrer våre liv etter. Hva er våre verdier? Hvordan nner vi frem til dem? Hvordan bevisstgjør vi oss disse verdiene? Hva er vårt fyrtårn? Vi som er medlemmer av Odd Fellow Ordenen er heldige, fordi vi har et sted hvor vi utfordres til å tenke igjennom etiske og moralske sider ved livet. Vi får også anledning til å ta frem våre talenter og prøve dem ut blant venner som vil oss det beste. Ved å undre seg over ritualene, tegnene, bildene, ordene og den kultur vi til sammen utgjør, blir vi forberedt på de utfordringer som livet byr på. Ved å delta jevnlig på møtene, dannes det over tid en verdibase som det er lettere å styre etter eller øse av når livets utfordringer møter oss. Vi som embetsmenn har i tillegg oppgaven med å gjøre møtenes innhold så tilgjengelige som mulig for medlemmene. Vi prøver derfor å utføre våre handlinger stadig bedre, vinkle temaene på forskjellige måter, komme med nye introduksjoner til ritualene og ved å forbedre utviklingsprogrammet. Sist høst og vinter har vi prøvd ut noen nye veier å gå uten å stresse. De gode erfaringene tar vi vare på, men vi ønsker oss videre. Vi søker å holde leiren i en kontinuerlig prosess fordi vi vil at leiren skal være et spennende, nyttig, godt og trivelig lærested for deg som patriark. Takk for at du er aktivt med og gir oss tilbakemeldinger. Vi blir aldri bedre enn siste korrigering. Velkommen til høstens møter! God sommer ønskes deg og dine! Med patriarkalsk hilsen i T. H. og B. Randulf Meyer Hovedpatriark Terminliste Leir nr.1 Norge høsten 2006: 6/9 kl P 4/10 kl DKP+ Galla 8/11 kl P Diskusjonsaften 6/12 kl P Julemøte Velkommen til leirmøte

3 Ved Leir nr.1 Norge sitt møte den 8.februar ble følgende resipienter tildelt Patriarkgraden: Loge1 Norvegia Sindre-Benedikt Henriksen Eilif Henriksen Bjørn Arve Sømhovd Loge 2 Eidsvold Svein-Erik Tosterud Glen Tolderlund Rudolph Tygesen Loge 56 Johan Middelton Christopher Rayner-Battle Ronald Rolfsen Loge 67 Castrum Tønnes Bjerkrheim Per Henning Fredriksen Arnt Kristian Haug Øyvind Ruud Loge 92 Romerike Per Johannessen Ole Jørgen Kolderup Bjørn-Per Kyltveit Harold Ingjald Misund Rune Kristoffer Aamodt Arild Kallevig Loge 122 Gyldenborg Frank Normann Bjørnstad Bjørn Reidar Dybendal Åge Aasvangen Loge 132 Albert Schweitzer Jan Eriksen Stig Micael Mørneby Arild Kristensen Haavard Lislien Einar Gunleif Mortensen Loge 136 Millenium Kjell Dølven Espen Sanna.Sindre-Benedikt Henriksen representerte alle resipientene ved opptaket. Det kan også nevnes at patriark Sindre-Benedikt er YP Kjell Henrik Henriksens kjødelige sønn og at dette derfor nok ble noe spesielt.for alle tilstedeværende patriarker. Dessuten kk Olav Strøm fra loge 64 Olaf Hallan (blivende patriark i Leir nr. 17 Buskerud ) også Patriarkgraden Ved Leir nr. 1 Norge sitt møte den 5.april 2006 ble følgende patriarker befordret til Den Gode Leveregels grad: Nr. 1 Norvegia Jon Lillehagen Arve Michelson Atle Ustad Nr. 56 Johan Middelthon Finn Olsen Per Chr.Sommerfeldt Nr.67 Castrum Yngvar Mykkestue Nr.92 Romerike Stein Denneche Terje Lund Kai Haftor Olsen Sverre Skrolsvik Nr.122 Gyldenborg Per Danielsen Per Chr.Sternberg 132 Albert Schweitzer John Eriksen Thor Gerhard Magnus Ved befordringen til DGL graden representerte Terje Lund fra loge 92 Romerike sine medresipienter. Det ble en meget ott kveld for oss alle og det var særdeles hyggelig med besøk fra leir nr.19 Wärmlandia fra Karlstad i Sverige. Loge 146 Raumar Einar Radem Helge Rutle

4 ODD FELLOW SENIORKLUBB OSLO Oslo, mars 2006 Kjære seniorer ORIENTERING OM SENIORKLUBBENS VIRKSOMHET I 2006 Seniorklubbens formål er gjennom samvær å fremme kontakt og trivsel blant medlemmene. Dette søker vi å gjennomføre ved å møtes annen hver torsdag, og ved reiser og ekskursjoner til interessante steder i inn- og utland. Da har vi gjerne våre kvinnelige ledsagere med oss. En fast post på våre møter er et kåseri eller foredrag over aktuelle temaer. I tillegg hygger vi oss med kaffe og kaker, og allsang når tiden tillater. Møtene varer gjerne i halvannen til to timer fra kl For den resterende del av inneværende år planlegger vi følgende arrangementer: Mandag 22. mai:kanaltur på Haldensvassdraget med M/S Turisten. Avreise fra Oslo til Strømsfoss kl 0830 med moderne turbuss. M/S Turisten har avgang kl 1100, og ankommer Halden kl Varm mat serveres om bord. Etter ankomst Halden setter vi oss i bussen og kjører over Svinesund til Norbysenteret. Om ønskelig vil det kjøres til Strømstad for eventuell handling på Systembolaget. Pris kr pr person ved min 40 betalende Pris kr pr person ved min 30 betalende Etter sommeren starter vi opp igjen med ordinært møte, torsdag 21. september. På dette møtet vil tidl statsråd Johan J Jakobsen holde foredrag. Seniorklubben fyller 30 år i år. I den forbindelse vil vi avholde festmøte med damer, torsdag 16. november kl Det vil bli servert kaffe og smørbrød, og vi vil sørge for lødig underholdning. Høstens program for øvrig er ennå ikke planlagt i detalj, men vi har allerede vært i kontakt med ere som vil kåsere eller holde foredrag. Vi planlegger også en ekskursjon til Gamle Oslo - med logebror Kjell-Henrik Henriksen som cicerone. Vi avslutter høstterminen med julemøte 14. desember, med en høytidelighet i A-salen. Vanlig logeantrekk. Til dette møtet akter vi å invitere våre venner i seniorklubben i Drammen. Vennlig hilsen John G Martinsen Dramatisk hjemtur for patriarker Kongsvingerpatriarkene på vei hjem fra Leirslagning i Oslo den 8.februar kk en opplevelse som vi gjerne skulle vært foruten. Snøfallet gjorde kjøreforholdene for å si det mildt ikke gode. Vi kjørte riksveg 175 fra Skarnes og (for lokalkjente) i den beryktede svingen i bunnen av Krogsrudbakken, skle vi regelrett av veien og inn i diverse trær og busker. Frontrute og ett par sideruter gikk øyten, og ere kk merke glassbitenes vrede i bussen. Vi måtte konkludere med at vi hadde hatt aks, trots alt var ingen skadet bortsett fra noen med småsår etter glassbitene og litt ømhet i muskler. (ømheten kom etter hvert) Det hører med til historien at ere av oss måtte støvsuge våre klær før de kunne henges vekk. Glassbiter hadde jo lurt seg inn både her og der. Vi ble selvfølgelig betydelig forsinket hjem,

5 og for de este ble nok klokken både to og tre om natten før en kunne krype til sengs. I så måte ble nok nattesøvnen kort for organist Kjell Bakken som skulle innover igjen til Oslo i halvsekstiden torsdag morgen. For de nye patriarker som var oppstemte etter ett minnerikt opptak i Leiren, ble avkjøringen med bussen på hjemturen litt av ett antiklimaks. Men vi vil berømme sjåfør og den nye patriark Tønnes Bjerkrheim for hans rolige og profesjonelle opptreden etter at utkjøringen hadde skjedd. Alt gikk som på skinner og ny buss kom og tok oss hjem, mens Tønnes ble igjen for å vente på redningsbilen. Det hører med til historien at Tønnes kjørte bussen hjem til Kongsvinger etter at den var dratt opp på veien, dog med gjennomtrekk som passet særdeles dårlig med årstid og værforhold. En Leir i utvikling. Det er en selvfølge for noen at det er slik. Det aller meste går av seg selv og de som mener det, tror selvfølgelig også på det i positiv mening. Enkelte oppfatter nok også Leiren som den reneste antikvariat som kun verner om arv og tradisjoner. Det er sikkert noen som er fornøyd med det, uten at det er noe galt i det. Tvert imot kan Leiren være både gammeldags og tradisjonsbundet, uten at modernisering og tilpassing til dagens samfunn er det mest fremtredende. Ja, til og med det konservative kan være meget dominerende. Det gamle kan og må ivaretas selv om vi arbeider aktivt med utviklingen av vår leir. En positiv utvikling! Er det ikke lett for ett nytt kollegium å ta opp hansken, videreføre arven fra tidligere embedsmenn og kollegier og være fornøyd? Det er kanskje det enkleste og det sikreste. Da skapes ikke indre uro og irritasjoner i visse deler av medlemsmassen. Men fører det oss videre? Gir det oss den utviklingen både vi som mennesker og Leiren som institusjon trenger for å komme nærmere vårt viktigste mål som OddFellows? Vi må ønske og ville utvikling, og det må arbeides intenst med utviklingen for å få den til å rulle rett vei. Utvikling er ikke noe som kommer rekende på ei fjøl! Jo, forresten. Negativ utvikling kan komme snikende av seg selv hvis vi ikke stiller til kamp og motarbeider en slik tendens. Min påstand er : En Leir i utvikling er ingen selvfølgelighet. Det kreves hardt arbeid for både embedsmenn og leirens øvrige patriarker hvis vi skal utvikle vår leir i den retning vi vil, alle har vi et ansvar. For noen er ansvaret større enn for andre. Embedskollegiet i Leir nr.1 Norge har etter min mening skjønt dette og tar både ansvaret og sine plikter på alvor. Det var en spennende høst i 2005 og vårterminen 2006 har ikke vært noe unntak så langt. Diskusjonsgrupper og strukturerte ettermøter er for meg (som er en yngre patriark) viktig når jeg ved hver leirslagning stiller med forventninger til hele leirkveldens agenda. Det meste av tiltak kan virke enkelt å få gjennomført, men noen må ta tak i det, ta initiativet og motivere og der mener jeg det sittende kollegium viser eksemplarisk vilje. Det må ikke bagatelliseres at det avsettes tid på ettermøtet til uformell prat og hygge, men det forhindrer ikke at det også ryddes plass til læringsmessige sysler. Det som jeg synes er et problem er at mange patriarker går hjem umiddelbart etter leirmøtet og ikke er med på ettermøtet. At vi alle en eller annen gang trenger å gå tidlig hjem, er noe jeg skjønner, men hvorfor er det så mange hver gang? Og ofte de samme? Jeg forstår en eldre (les erfaren) patriark (tilhørende en Oslo-loge) som ved marsmøtet i Stortingsgt. sa til meg: Hvordan i all verden skal dette bli hvis dere forsvinner herfra? Idet jeg bringer hans bekymring videre, kan ikke si meg annet enn enig. Vi som kommer med buss fra Kongsvinger overværer i hvert fall alle ettermøtene! Vi er sjelden hjemme før kl.0030 kl.0100, men det forhindrer ikke at vi er med, og du verden så trivelig vi har det. Jeg har ikke tenkt tanken før, men vi har faktisk både formøte i bussen innover, Leirmøte, ettermøte og etter-ettermøte i bussen på hjemveien. (Du verden så priviligerte vi er!) Jeg startet dette innlegget med overskriften En leir i utvikling. Til tross for noen destruktive og problematiserende tanker, så innser jeg at vi er på rett spor. Jeg er opptatt av viktigheten av å bevare våre tradisjoner og vår arv og at dette følges opp og at det må vernes om. Men vi må ha ett åpent sinn og dermed ikke bindes så sterkt opp i det gamle at det setter sperre for nye utviklende tanker og dermed gjerninger til beste for for vår Leir og dermed for vår Orden. I hvert fall fortjener nye ideer og forslag å bli drøftet godt før de legges i skuffen. Som jeg nevte tidligere i innlegget er det antakelig enklest for ett hvert kollegium å videreføre det som det foregående hadde som rettesnor. Det kan i mange tilfelle både være riktig og fornuftig da mye er gjennomprøvd, men allikevel er det plass til noe nytt, plass for den positive utvikling. Hvor raskt en ønsker utviklingen skal gå er alltid noe en bør ta i betraktning. Det sikreste for enhver sjåfør er å kjøre på kjente veier, men er det ikke trivelig og ofte overvei-

6 ende positivt å velge en ny trasè som allikevel fører til målet? Det som i hvert fall ikke passer, er å ta motorveien bare for å spare tid. Det går nok bra, men hva går vi da glipp av? For at det ikke skal være noen misforståelse hva gjelder mine betraktninger, - det rituelle må vernes om for alt hva det er verdt og må alltid ligge der som ett fundament. Jeg tenker da både på gradgivinger og gjennomføring av arbeidsmøter. Mitt utgangspunkt for denne ytringen er Leir nr.1 Norges Visjon og handlingsplan Det første som tiltrekker min oppmerksomhet er kanskje ikke overraskende handlingsplanens punkt nr.1 om ekspansjon. I handlingsplanen står det : Opprettelse av ny leir i distrikt nr Denne prosessen er i full gang med ett oppnevnt utvalg av Storrepresentanter som etter hva jeg forstår har kommet med svar på en del spørsmål: Håper noen av mine funderinger også har vært utvalgets funderinger og kanskje det viktigste; svarene/konklusjonene må ikke taes for gitt.. Blir/er Leir nr.1 for stor med de nye reglene hvor en kan kalle logemedlemmer til leiren kun 3 år etter at de har mottatt DHS-grad i sin loge? Møtet i februar kan tyde på det, også hvis en tenker ett år fram i tid med like mange resipienter. Vil dette være ett forbigående fenomen og dermed kun være ett problem på kort sikt? Er det plass til alle på ettermøtene? Er spisesal/lobby for liten hvis vi blir betydelig ere på ettermøtene? Skal vi fortsatt regne med at så få av patriarkene møter at vi fortsatt vil ha plass? Vil ere av patriarkene møte hvis vi har bedre plass? Vil ere være aktive også på ettermøtene hvis det er bedre fysisk plass? Kanskje, men det aller viktigste må være å utvikle Leiren i riktig og positiv retning, da vil patriarkene møte opp. Som handlingsplanen foreslår i pkt.2 Gi innhold til utviklingsprogrammet (Oktober 2006), er det et spesielt viktig tema som berøres. Utviklingsprogrammet må gjennomføres og det må gjennomføres etter for eksempel logenes opplegg. Og det må gjennomføres ved alle grader. Det betyr at leirens mest erfarne patriarker må engasjeres i dette arbeidet. Det er ganske lang tid mellom hver gang en patriark får repetert sin siste grad. Sett fra eget ståsted og min ringe erfaring er det vanskelig å forstå, uten et vel fundert og ikke minst vel gjennomført utviklingsprogram. Som YV i Leiren synes jeg det er veldig leit når patriarker kommer til møtet og ikke engang vet hvilken grad de har, hva slags regalie de har rett til å bære, for ikke å snakke om passord og tegn. Slike problemstillinger må da ha med manglende innhold i utviklingsprogrammet eller at det mangler totalt. De som skal gjennomføre programmet (mentorene) må være motiverte patriarker som kan dele med seg til oss yngre. Etter det som står i OddFellow bladet (nr ) så er Storlogen opptatt av Utviklingsprogrammer og at disse blir ensartet for OddFellow i Norge. Det forhindrer allikevel ikke at utviklingsprogrammene gis litt ekstra kjøtt på beinet. Desentraliseringen av utviklingsprogrammet i Leir nr.1 som nå blir forsøkt må kun sees på med positive øyne og fungerer etter hva jeg har oppfattet meget bra. Jeg hadde fornøyelsen av å overvære Pilot 13. januar En gjennomgang som var rettet spesielt mot potensielle patriarker, d.v.s. de kallede brødre i Distrikt 1. Foredraget (bakteppet) som her ble fremført kan med fordel holdes også for hele leiren. Kan jo fordelses på ere møter og komprimeres noe. Å holde ett kort bakteppe foran hver enkelt grad er glimrende, men bør kanskje kunne gjennomføres på møtet før selve gradspasseringen. Resipientene venter jo lenge nok ute før de skal ha sin grad! Dessuten vil dette bakteppet muligens gjøre oss patriarker ekstra oppmerksomme og lystne til å være tilstede ved gradgivningen på det påfølgende møte. Jeg vet ikke, jeg bare spør. Selv om vi, som vår YP sier det, ikke skal bli historikere, så er dette bakteppet også historisk meget interessant. I pkt. 5 står det: Leiren vil i perioden lage sin egen hjemmeside. Min kommentar er kort og lettfattet: Det haster. I skrivende stund har vi over 200 patriarker med adresse og jeg er sikker på at det reelle tall er enda større. Dette vil også øke etter hvert som nye kommer til. Vær så snill å få websiden på plass så fort som mulig. Det er både ett spørsmål om rasjonalitet og økonomi. (sparer porto og administrativt arbeid) Som logenes ansvar for å engasjere brødrene, må også Leiren engasjere sine patriarker. Jeg tenker både på de uerfarne og de erfarne, både unge og gamle. For de este er ikke passivitet det mest salighetsgjørende. Noen liker å sitte rolig, observere og nyte, det er vel forresten noe alle liker iblant, men de som har overskudd og tiltakslyst må kunne få arbeidsoppgaver av og til. I alle fall bør tiltakslysten stimuleres. Jeg er klar over at det ikke bare er enkelt med kun 5 møter vår og 4 høst hvorav 3 møter i året er avsatt til gradsarbeid. Jeg er i hvert fall glad for at Handlingsplanen i pkt.6 sier: Embedsmenn og nevnder skal ha fornuftige oppgaver og kjenne sine plikter. Etter hva jeg har fått opplyst er dette første

7 handlingsplan i Leir nr.1 Norge. Det er prisverdig at den har kommet. Det er ett betydningsfullt dokument som ikke må legges i en skuff, men den må følges opp kontinuerlig. I så måte er jeg glad for at planen blir kalt et arbeidsdokument. Det er nødvendig, slik jeg ser det, at det for eksempel ved hvert årsskifte presenteres for Leiren en kortfattet rapport over hva som er innfridd i henhold til handlingsplanen. Kan en slik rapport presenteres samtidig med regnskap og budsjett? Da får man også en helhet i oversikten på Leirens drift. Noe av stoffet i en slik rapport kan sikkert presenteres i LEGO. Tiltak med eksterne foredragsholdere er etterlengtet. Ikke fordi at jeg er lei av å høre på medpatriarker, tvert imot, men du verden så interessant det var å høre på for eks. Jan Egeland da han besøkte oss. Dessuten var Andreas Skartveit veldig bra (til tross for manglende lyd i høytaleranlegget som MÅ VÆRE I ORDEN NESTE GANG) Jeg har ett forslag: Hva med Nobelinstituttets leder Geir Lundestad som vi kjenner fra massemedia. Interessant kar! Det er bare ett minimum av det handlingsplanen inneholder som berøres i mine betraktninger her. Oppfordringen til alle patriarker er derfor : Sett deg inn i handlingsplanen og diskuter dette med dine medpatriarker. Bidra med ditt til at handlingsplanen gjennomføres og at DU bidrar til at den ved neste korsvei oppjusteres og forbedres og deretter følges opp. Det er først da vi får En Leir i utvikling. -POSITIV UTVIKLING! Sjelens fred av patriark Haakon Hansen Patriark Arvid Solberg Det er sen kveld. Jeg sitter på stokkbenken ved hytta på Finnskogen. Over meg er den dypblå himmelhvelvingen med myriader av funklende stjerner. Under meg et vakkert teppe av mose og lyng. Rundt meg ranke furustammer som søyler i et tempel. Stillheten, den velsignede stillheten, forsterkes av det nærmest uhørlige suset av vinden i furukronene. Inne i meg klinger det svakt av toner og jeg hører at det er Kjell som spiller Nocturne på orgelet. Der og da er jeg i verdens mest fullkomne logesal med en opplevelse av sinnets ro og sjelens fred. Jeg har fred med meg selv, fred med min neste og fred med min Gud. Hvorfor skriver jeg nå dette til dere, kjære patriarker, her i LEGO? Vel og bra at jeg har hatt en god opplevelse på hytta, men det er da ganske privat og kanskje egoistisk også. Mon det? Vi er jo alle oppmerksomme på at livets største oppgave nettopp er å nne sin egen sjels fred. Det er blitt min erfaring at det samme også kan gjelde i våre private Logesaler. Ideelt skal vi jo være Odd Fellows på heltid. Da kan det titt og ofte være greit og nødvendig å søke litt fred fra det spredte spill med livets terning. Vår Ordens formål, og vårt eget ønske, er at vi skal utvikle oss til å bli stadig bedre og mer menneskekjærlige medmennesker. Vitsen med en lukket Orden som vår er at dette arbeidet skal foregå med vennlighet, varme og ikke minst verdighet. Det er rotekte, slitesterk kvalitet som søkes og som vi så kan gå ut i samfunnet med som gangs mennesker og gi videre til andre. Å by andre å drikke av koppen vår til stadighet uten å få påfyll, medfører at den til slutt går tom. Det er ingen tjent med. Da må vi selv sørge for å få fylt den igjen. Dette gjør vi best som Odd Fellows bl.a. ved å møte jevnlig og delta aktivt i Ordensarbeidet. Da gir vi hverandre kjærlig påfyll i koppen, hvis vi selv holder den frem! Våre ritualer er her også egnet til påfyll. Det er en altruistisk livsholdning vi gjerne vil stå for, men vi må ikke glemme å ta vare på oss selv. Vi trenger pusterom, få påfyll i koppen. Når vi på denne måten søker vårt eget, vår egen velferd, så er det ikke egoisme. Tvert om, det er helt nødvendig hvis vi skal lykkes med det vi ønsker å få til. Vår Ordens lære hjelper oss også til å skjelne bedre mellom det som synes å ha verdi og det som virkelig har verdi. Da tømmes ikke koppen i utrengsmål. La dette få være en aldrende brors funderinger over noe av vår ordens lære. Dere, mine kjære brødre, nner gjerne også noe annet å fundere over. Del det gjerne med oss andre her i LEGO. H.Hansen

8 Returadresse: Leir nr. 1 Norge v/ Kjell Bakken Georg Stangsgt Kongsvinger Våren Enno ein Gong fekk eg Vetren å sjå for Våren å røma; Heggen med Tre som der Blomar var på, eg atter såg bløma. Enno ein Gong fekk eg Isen å sjå frå Landet å jota, Snjoen å bråna og Fossen i Å at fyssa og brjota. Graset det grøne eg enno ein Gong fekk skoda med Blomar; enno eg høyrde at Vårfuglen song mot Sol og mot Sumar. Eingong eg sjølv i den vårlege Eim, som mettar mit Auga, eingong eg der vil meg nna ein Heim og symjande lauga. Alt det, som Våren imøte meg bar og Blomen, eg plukkad, Federnes Ånder eg trudde det var, som dansad og sukkad, Derfor eg fann millom Bjørkar og Bar i Våren ei Gåta; derfor det Ljod i den Fløyta eg skar, meg tyktes at gråta. Aasmund Olavsson Vinje Redaksjonsnemd: Redaktør Knut Østbøll, Kjell Bakken, Arvid Solberg Stoff til Lego tas imot på cm@castrum.no