EIERSKAPSFORVALTNING ROGALAND FYLKESKOMMUNE AUGUST 2013

Transkript

1 EIERSKAPSFORVALTNING ROGALAND FYLKESKOMMUNE AUGUST 2013

2

3 INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, eierrepresentanter, styrerepresentanter og administrasjonen i fylkeskommunen. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og høringsuttalelser 2. Hovedrapporten med innledning, faktabeskrivelse med vurderinger og anbefalinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Høringsuttalelser... 8 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Kontrollkriterier og metode Faktabeskrivelse og vurderinger Fylkeskommunens selskaper Fylkeskommunens oppfølging av selskaper Eierrepresentantenes oppfølging av selskaper Vedlegg SELSKAPSKONTROLL RFK EIERSKAPSFORVALTNING

4 SAMMENDRAG Formålet med eierskapskontrollen er å se på hvordan fylkeskommunens eierinteresser i selskaper utøves, og om utøvingen er i tråd med fylkestingets vedtak og forutsetninger. Det ses på hvordan eierstyringen er forankret og hvordan det enkelte eierskap (selskap) følges opp rent praktisk. Arbeidsmetodene har bestått av en kombinasjon av intervjuer, spørreskjemaer og gjennomgang av dokumenter. Fylkeskommunen er eier i 43 selskaper. De fleste av selskapene er aksjeselskaper (36 selskaper). Det er fire interkommunale selskaper og tre selskaper med andre selskapsformer. Fylkeskommunens selskaper har forskjellige formål, men de er primært regionalrettet. De vanligste formålene er næringsutvikling, arbeidsmarkedsbedrifter og bompengeselskaper. I tillegg har fylkeskommunen to fylkeskommunale foretak og er med i en rekke foreninger og stiftelser. Foreninger og stiftelser er selveide, og eierstyring kan da i prinsippet ikke foretas. Vi har ikke sett på eieroppfølgingen av datterselskaper. Fylkeskommunens selskaper har imidlertid kun fem datterselskaper, hvorav tre gjelder arbeidsmarkedsbedrifter. Eierorganet i et datterselskap vil normalt være styret i morselskapet. Fylkeskommunen vil særlig ha styremedlemmer i selskaper hvor den har større eierandeler. Det er spesielt selskapene Dale Eiendomsutvikling AS, Museum Stavanger AS og Innovasjon Norge som av fylkeskommunen (fylkesordfører) trekkes fram som viktige selskaper. Innovasjon Norge er et strategisk viktig selskap, men det er mange eiere (hele landet). Også de andre næringsutviklingsselskapene er viktige, men som for Innovasjon Norge er det her gjerne mange eiere. Mange eiere kompliserer eierstyringen når det ikke er utarbeidet spesifikke eierstrategier som er felles for eierne. Fylkesrådmannen legger årlig fram en eierskapsmelding for fylkestinget. Eierskapsmeldingen består av to deler. Del I presenterer de ulike selskapsformene som fylkeskommunen kan ta i bruk og fylkeskommunens vedtatte prinsipper i eierstyringen av selskapene. Del II presenterer de enkelte selskapene i konsernstrukturen. Vi har ingen anmerkninger til eierskapsmeldingens del I. Denne delen har med seg det som kan forventes av en eierskapsmelding. Vi bemerker imidlertid at eierskapsmeldingen for 2012 ikke er fullstendig da det mangler 8 selskaper i del II. Dette skyldes til dels at eierskapsmeldingen baserer seg på data for 2011, og hvor nye selskaper dermed ikke er kommet med. Fylkeskommunen kan ellers vurdere å innarbeide KS Eierforum sine anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunale selskaper i sin eierskapsmelding. Dette blir da i hvilken grad fylkeskommunen vil forholde seg til disse. SELSKAPSKONTROLL RFK EIERSKAPSFORVALTNING

5 Vi ser at det har vært 77 eierskapssaker i fylkesutvalget/fylkestinget i perioden 2010 til medio En oversikt over disse sakene er tatt med i vedlegg. Oversikten gir uttrykk for at det er praksis i fylkeskommunen å legge frem politiske saker ved viktige endringer, og på den måten skape forankring i fylkesutvalget/fylkestinget. Har fylkeskommunen etablert tydelige føringer for sine eierskap (selskaper)? Det er etablert tydelige føringer på et overordnet nivå. Fylkeskommunen har utarbeidet overordnede eierstrategier. Disse eierstrategiene er utviklet sammen med de fire kommunene på Nord-Jæren, og hvor det ble tatt utgangspunkt i statens eierstrategier. Overordnede eierstrategier er gjeldende for fylkeskommunens eier- og styrerepresentanter. De forutsettes å være kjent med disse. Eierskapsmelding med overordnede eierstrategier vedtas årlig av fylkestinget. På denne måten er eierstrategiene gjort kjent for hele det politiske miljø. Vi ser at dette stemmer med vår spørreundersøkelse til eierrepresentantene. Fylkeskommunens overordnede eierstrategier er i store trekk like de andre kommunene i den interkommunale eierskapsgruppen i Sør-Rogaland. Eierskapsgruppen består i dag av Rogaland fylkeskommune samt kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Time, Klepp, Gjesdal og Hå. Fylkeskommunen og kommunene utgjør eiermajoriteten i mange selskaper. Disse selskapene vil derfor kunne forholde seg til felles overordnede eierstrategier. Spesifikke eierstrategier er kun utarbeidet for Rogaland Revisjon IKS. Eierstrategien her er felles for de 17 kommunale eierne. For andre selskaper vil strategier gjerne bli diskutert og vedtatt politisk. Dette gjelder enkeltsaker av prinsipiell eller av stor betydning. Det er ikke fullstendige eierstrategier. Fylkeskommunen kan vurdere å utarbeide spesifikke eierstrategier for flere av sine selskaper. Et slikt arbeid vil omfatte alle eierne, og initiativet vil gjerne komme fra de største eierne. Har fylkeskommunen etablert hensiktsmessige regler og rutiner for eierskapsoppfølgingen, herunder føringer og rapporteringer mellom fylkestinget og eierrepresentantene? Forvaltes fylkeskommunens eierskap i tråd med de etablerte regler og rutiner? For reglene har vi intet å bemerke. Vi finner en del mangler ved rutinene. Dette gjelder både selve rutinene og praktiseringen av dem. Det nye eierskapssekretariatet vil bedre rutinene. En del eierskapssaker må iht. lovreglene behandles av fylkestinget, eksempelvis etablering og avvikling av selskaper. Andre saker kan delegeres. Enkeltsaker av uvanlig art eller stor strategisk betydning vil fremmes til fylkesutvalget i forkant av behandling i eierorganet. Fylkesutvalget kan binde/instruere fylkeskommunens eierrepresentanter i slike saker. På denne måten vil det avklares på forhånd hva som er fylkeskommunens standpunkt i sakene. Viktige selskaper og viktige saker forankres da politisk. Det vil også kunne avholdes eiermøter med selskapene ved større saker. SELSKAPSKONTROLL RFK EIERSKAPSFORVALTNING

6 Ved fylkestingets årlige behandling av eierskapsmeldingen vil rapportering fra selskapene og fylkeskommunens eierstrategier drøftes samlet. Eventuelle endringer i strategier og/eller tiltak i forhold til enkeltselskaper behandles i dette møtet. Fylkeskommunens arkivplan har rutiner vedrørende håndtering av innkallinger og eierskapsprotokoller. Det skal opprettes en sak pr. firma/selskap hvor de aktuelle dokumenter skal arkiveres. I ettertid nå ser det ut til at disse rutinene ikke har vært tilstrekkelig kjent. Fylkesrådmannen kommer i eierskapsmeldingen for 2012 inn på om fylkeskommunen skal etablere et eget administrativt eierskapssekretariat. Eierskapssekretariatet ble etablert i mai Det nye eierskapssekretariatet vil bedre samordne fylkeskommunens eierskapsforvaltning. Det vil også være med på å forberede og bevisstgjøre eierrepresentantene til selskapenes eiermøter. Fylkeskommunen hadde i 2012 en større opprydding av selskapsnoten til årsregnskapet. Den stemmer nå i store trekk med fylkeskommunens eierskap, men det gjenstår fremdeles noe opprydding. Det mangler ett selskap og 11 selskaper har feil/gammelt navn. Vi ser nå for oss at selskapsinformasjonen i fylkeskommunens eierskapsmelding og selskapsnoten i årsregnskapet blir fullstendig og korrekt. Det samme gjelder en ordnet arkivering av innkallinger og eierskapsprotokoller for alle selskaper. Fylkeskommunen har ingen nettsider om eierskapsforvaltningen. Slike nettsider vil bedre informasjonen om fylkeskommunens eierskap og selskaper, og det vil bli lettere tilgjengelig for offentligheten og fylkeskommunens representanter i selskapene. Eierrepresentantenes oppfølging av selskaper Eierrepresentantenes oppfølging av selskaper kan sies å være i tråd med fylkestingets vedtak og forutsetninger når det gjelder selve sakene, men vi har bemerkninger til en rekke andre forhold. Oppfølging og politiske saker av enkeltselskaper er særlig aktuelt når det er risikoforhold vedrørende økonomi. Det samme gjelder etablering, nedleggelse, oppkjøp, sammenslåing o.l. Fylkeskommunens styrerepresentanter tar kontakt med fylkesutvalget/fylkestinget i forkant når store/prinsipielle saker kommer opp. Det er ganske sjeldent det er slike saker. Fylkeskommunen er her bevisst på hvem som møter på eiermøtene, ellers vil det kunne være noe tilfeldig (både administrasjonen og politikere er aktuelle). Det er ikke faste eierrepresentanter ved aksjeselskapene. Vi antar at faste eierrepresentanter er å foretrekke. Faste eierrepresentanter har bedre muligheter til å følge opp selskapene. Faste eierrepresentanter kan også redusere problemet (kabalen) som det er å utpeke alle eierrepresentantene til eiermøtene som avholdes i mai/juni (det er mange møter på engang). Personer fra administrasjonen var ofte utpekt som eierrepresentanter. Vi anser det hensiktsmessig at fylkestinget oppnevner politisk ledelse som eierrepresentanter. Eierutøvelsen skal speile fylkestingets samlede flertallsbeslutning og det er da viktig med en klar kommunikasjon mellom fylkesting og eierorgan i forkant av SELSKAPSKONTROLL RFK EIERSKAPSFORVALTNING

7 eiermøter. Faste eierrepresentanter og politisk ledelse i eierorganene anses av oss særlig aktuelt for selskaper hvor fylkeskommunen har store eierandeler eller vesentlige interesser. Men fylkeskommunen står fritt til å velge hvem som skal være deres eierrepresentanter på de enkelte generalforsamlinger. Det var enkelte tilfeller hvor samme person var eier- og styrerepresentant i det samme selskapet. Det er ikke ulovlig med en slik representasjon, men den bør unngås da den kan medføre en uheldig rolleblanding. Fylkeskommunen har ikke etablert en obligatorisk ordning for opplæring av og informasjon til folkevalgte om eierstyring og selskapsledelse. En obligatorisk ordning gir de folkevalgte innsikt i de ulike roller man innehar, både som folkevalgt og som styremedlem og eierrepresentant. Dette vil være med på å sikre at beslutninger blir tatt i rett organ og hindrer en uheldig rolleblanding. Det kan ellers tenkes et tilpasset opplegg ut fra hvilke selskaper det gjelder. Ved vår spørreundersøkelse til eierrepresentantene ser vi at mange av dem ikke kjente til om fylkeskommunens prinsipper for godt eierskap praktiseres av fylkeskommunen og selskapene. Dette kan nok tilskrives at det ikke er faste eierrepresentanter i aksjeselskapene. De overordnede eierstrategiene må imidlertid anses for å være allmenngyldige. Alle selskapene opererte i tråd med formålet (formålsparagrafen i vedtektene). For flere av selskapene har det ikke vært nærmere vurderinger av styremedlemmenes habilitet og/eller kompetanse ved styreutnevnelsen. Vi anser at slike vurderinger er viktige med tanke på selskapene. Vurderingene tas av valgkomitéen. En valgkomité vil omfatte alle eierne i ett selskap. Fylkeskommunen har her satt i gang egen sak om sammensetning av styrer i foretak/selskaper hvor de eier hele eller majoriteten av selskapet. Dette med tanke på styrenes samlede kompetanse og erfaring samt prosessen bak utnevnelsene. Saken er fremdeles under arbeid. Vi gir følgende anbefalinger Fylkeskommunen bør sørge for at eierskapsmeldingen får med seg hele eierskapet (alle selskapene) på det tidspunkt den legges fram for fylkestinget. Fylkeskommunen bør etablere en egen nettside om selskap og samarbeid hvor det fremkommer informasjon om fylkeskommunens eierskap og selskaper. Fylkestinget bør oppnevne faste eierrepresentanter fra den politiske ledelse. Anbefalingen her gjelder primært selskaper hvor fylkeskommunen har store eierandeler eller vesentlige interesser. Det bør ikke være samme person som eier- og styrerepresentant i det samme selskapet. Fylkeskommunen bør etablere en obligatorisk ordning for opplæring av og informasjon til folkevalgte om eierstyring og selskapsledelse. Ordningen bør også involvere eier- og styrerepresentanter fra administrasjonen og eventuelt andre. Fylkeskommunen kan her søke samarbeid med andre (fylkes)kommuner som har etablert slike ordninger. SELSKAPSKONTROLL RFK EIERSKAPSFORVALTNING

8 Vi mottok fylkeskommunens kommentarer HØRINGSUTTALELSER Fylkesrådmannen har ikke spesielle merknader til rapporten og tar anbefalingene til orientering. Fylkesrådmannen viser til vedtak i fylkesutvalget i møte , sak 65/13: Eierskap - sammensetning av styrer for selskaper som Rogaland fylkeskommune er eier i. Forvaltningsrevisjonsrapporten om eierskap vil være et godt grunnlag for det videre arbeid i den oppnevnte styringsgruppen. SELSKAPSKONTROLL RFK EIERSKAPSFORVALTNING

9 RAPPORTEN SELSKAPSKONTROLL RFK EIERSKAPSFORVALTNING

10 Formålet med eierskapskontrollen er å se på hvordan fylkeskommunens eierinteresser i selskaper utøves, og om utøvingen er i tråd med fylkestingets vedtak og forutsetninger. Det ses på hvordan eierstyringen er forankret og hvordan det enkelte eierskap (selskap) følges opp rent praktisk. Det fremgår av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Har fylkeskommunen etablert tydelige føringer for sine eierskap (selskaper)? Har fylkeskommunen etablert hensiktsmessige regler og rutiner for eierskapsoppfølgingen, herunder føringer og rapporteringer mellom fylkestinget og eierrepresentantene? Forvaltes fylkeskommunens eierskap i tråd med de etablerte regler og rutiner? Bakgrunnen for selskapskontrollen er fylkeskommunens plan for selskapskontroll som prioriterer en obligatorisk eierskapskontroll. Slik eierskapskontroll følger av kommunelovens Kontrollkriterier er elementer som inneholder krav eller forventninger, og som vi bruker for å vurdere funnene i våre undersøkelser. Kriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f.eks. lovverk og politiske vedtak. Ved denne eierskapskontrollen er det tatt utgangspunkt i følgende kilder: Fylkeskommunens saker og vedtak om eierskap og eierstrategier, herunder o Fylkeskommunens eierskapsmelding o Motiver for eierskap, prinsipper for godt eierskap og kjøreregler for eierstyring (dette fremkommer av fylkeskommunens eierskapsmelding) KS Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunale selskaper Metodisk er det benyttet intervjuer, spørreskjemaer og dokumentgransking. En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare kontrollens formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. 1 Lov om kommuner og fylkeskommuner. For enkelthets skyld bruker vi lovens offisielle korttittel. SELSKAPSKONTROLL RFK EIERSKAPSFORVALTNING

11 Nedenfor har vi tatt med en figur som viser hvordan fylkeskommunen kan velge å organisere sin egen virksomhet. Organiseringen øverst gjelder fylkeskommunen som «eneeier», mens organiseringen nederst omfatter flere (fylkes)kommuner eller andre eiere. Muligheten til eierstyring er sterkest til venstre i figuren, for så å falle gradvis. Figur 1 Kommunal virksomhetsorganisering Kilde: Agendum strategi og ledelse AS Aksjeselskapsformen kan anses godt tilpasset for virksomheter som opererer i et marked med risiko- og konkurranseeksponering. IKS-formen kan anses godt tilpasset for virksomheter som håndterer (fylkes)kommunale oppgaver i egenregi for eierne (deltakerne) og det er ellers ikke er aktuelt med fortjeneste/utbytte. Etableringen av (fylkes)kommunale foretak vil gjerne begrunnes i flere forhold. Stikkord kan sies å være ansvarliggjøring, synliggjøring, rolleforståelse, innsparinger, samt å hindre kryssubsidiering. Opprettelsen av foreninger og stiftelser har ett eller flere bestemte formål. Dette kan være av humanitær, sosial, økonomisk eller annen art. SELSKAPSKONTROLL RFK EIERSKAPSFORVALTNING

12 Fylkeskommunen er eier i 43 selskaper. De fleste av selskapene er aksjeselskaper (36 selskaper). Det er fire interkommunale selskaper og tre selskaper med andre selskapsformer. OVERS IKT OVER SELSKAPER Tabell 1 Fylkeskommunens selskaper Selskap Eierandel Dale Eiendomsutvikling AS 100,00 % Rogfast AS 100,00 % Dalane Kystutvikling AS 82,19 % Jæren Kompetansesenter AS 66,66 % Ryfast AS 57,14 % Filmkraft Rogaland AS 50,00 % Informasjon Rogaland AS 50,00 % Museum Stavanger AS 50,00 % Magma Geopark AS 40,24 % Universitetsfondet Rogaland AS 37,37 % Rogaland Forsknings- og Nyskapningsfond AS 36,57 % Marin Energi Testsenter AS 35,70 % Ipark AS 33,40 % Finnfast AS 33,33 % Stavanger Forum AS 33,33 % Allservice AS 29,60 % Gastronomisk Institutt AS 29,60 % Rogaland Kunnskapsinvest AS 29,41 % Haugaland Industri AS 28,20 % Rogaland Revisjon IKS 25,00 % Den norske filmfestivalen AS 20,00 % Haugaland Vekst IKS 20,00 % Innovasjon Norge Fylkeskommunen har mindre eierandeler i 19 selskaper. I tillegg kommer fylkeskommunale foretak, foreninger og stiftelser. Det er utført selskapskontroller i 6 selskaper (en oversikt er tatt med i vedlegg). FORMÅ LET MED SELSKAPENE O G SELSKAPSDANNELSEN - VALG AV SELSKAPSFORM Fylkeskommunens selskaper har forskjellige formål, men de er primært regionalrettet. De vanligste formålene er næringsutvikling, arbeidsmarkedsbedrifter og bompengeselskaper. I tillegg kan vi nevne eiendomsutvikling gjennom Dale Eiendomsutvikling AS. Vi har i vedlegget om fylkeskommunens selskaper tatt med en oversikt over alle selskapene. Det er her også en kort informasjon om selskapenes formål og regnskapstallene fra 2011/2012. Formålet med selskapsdannelsen og valg av selskapsform er omtalt i fylkeskommunens eierskapsmelding. Dette er imidlertid en generell orientering, og gjelder i liten grad det enkelte selskap. Fylkestinget har bedt fylkesrådmannen om å belyse formålet med fylkeskommunalt eierskap i det enkelte selskap ved neste eierskapsmelding. Dette var en del av fylkestingets vedtak ved behandlingen av siste eierskapsmelding (2012). SELSKAPSKONTROLL RFK EIERSKAPSFORVALTNING

13 Arbeidet startet opp i august 2013 i forbindelse med forberedelsen til eierskapsmeldingen for Det foreligger enda ikke noe materiell her. ANDRE SELSKAPER Fylkeskommunen har to fylkeskommunale foretak (Rogaland Kollektivtrafikk FKF/Kolumbus og Tannhelse Rogaland FKF). Fylkeskommunale foretak er en del av fylkeskommunen som rettssubjekt og er formelt sett utenfor rekkevidden av selskapskontroll iht. lovreglene. Ved fylkeskommunale foretak vil kontrollutvalget ha samme ansvar og myndighet som overfor andre deler av fylkeskommunens egen forvaltning. Hele fylkestinget utgjør eierorganet for fylkeskommunale foretak. Foretakenes styrer er følgelig direkte underordnet fylkestinget. I tillegg kommer foreninger og stiftelser som er selveide, og hvor eierstyring i prinsippet ikke kan foretas. Begrepet "foreninger" omfatter mange forskjellige typer av sammenslutninger. Felles for dem alle er at det ikke er ett eget lovverk som regulerer "foreningsretten" eller de juridiske spørsmål knyttet til slike foreninger. For stiftelser et det utarbeidet ett eget lovverk. I stiftelseslovens 7 er det bestemmelser om stiftelsestilsyn, som skal føre tilsyn og kontroll med at forvaltningen av stiftelsene skjer i samsvar med stiftelsens vedtekter og stiftelsesloven. I vedtektene kan det bestemmes at stiftelsen skal ha andre organer enn styre og daglig leder, jf. stiftelseslovens 36. Her står det bl.a. at disse organene kan få tildelt myndighet til å velge/avsette styremedlemmer, føre tilsyn eller beslutte gransking av stiftelsen. I det videre ser vi bort fra foreninger og stiftelser. Vi har imidlertid sett om fylkeskommunen har vedtektsført muligheter for innsyn i stiftelser. Fylkeskommunen hadde ingen oversikt over eventuelle stiftelser hvor det var vedtektsført muligheter for innsyn. Iht. fylkeskommunens oversikt over egne styremedlemmer, er den representert i 23 stiftelser. 2 I eierskapsmeldingen er det tatt med 7 stiftelser. Administrasjonen (næringsavdelingen) har nylig startet opp arbeidet med registrering av stiftelser hvor fylkeskommunen har gitt kapital. Dette vil da primært være stiftelser hvor fylkeskommunen er stifteren (eller en av stifterne). 3 I forbindelse med eierskapsmeldingen for 2013 vil forhold omkring stiftelser bli særskilt kommentert. 2 Gul Bok (siste utgave ). Gjelder styre- og eierrepresentasjonen i alle selskaper (unntatt aksjeselskaper hvor det ikke er utpekt faste eierrepresentanter). Av Gul Bok fremgår det ellers at fylkeskommunen er med i 5 foreninger. Dette er Fjordvegen, Norsk Gassforum, Ungt Entreprenørskap, Kunstskolen i Rogaland og Rogaland Kunstsenter. 3 Vi har for de 23 stiftelsene søkt på stiftelsesregisteret. Det fremkom der i liten grad hvem som var stifterne. SELSKAPSKONTROLL RFK EIERSKAPSFORVALTNING

14 GENERELT OM EIERS KAPS MELDINGEN Eierstyring innebærer at eier av selskap fokuserer på rollen som (offentlig) eier, og betydningen av å utøve en aktiv og langsiktig eierstrategi. Ved å sette klare mål for hensikten med eierskapet, gis styret tydelige styringssignaler. Aktiv og langsiktig eierstyring, med klart uttrykte forventninger om resultatoppnåelse og ambisjoner, krever at fylkeskommunen har definerte prinsipper for godt eierskap. Figur 2 Rogaland fylkeskommune Oppbygging av eierskapsmeldingen Eierskapsmelding Presentasjon selskaper Motiver for eierskap Prinsipper for godt eierskap Regler for eierstyring Fylkesrådmannen legger årlig fram en eierskapsmelding for fylkestinget. Eierskapsmeldingen består av to deler. Del I presenterer de ulike selskapsformene som fylkeskommunen kan ta i bruk og fylkeskommunens vedtatte prinsipper i eierstyringen av selskapene. Del II presenterer de enkelte selskapene i konsernstrukturen. Del I har med motiver for eierskap, prinsipper for godt eierskap (overordnede eierstrategier) og regler for eierstyringen. Regler (kjøreregler) tar for seg rolleavklaringer, utøvelse av eierstyringen samt rapportering og drøfting av eierstrategiene i fylkestingets årlige eiermøte. 4 I dette punktet omtaler vi fylkeskommunens eierskapsmelding med regler og rutiner for eierstyringen. Eierrepresentantenes oppfølging av selskaper tas med i et eget punkt. SELSKAPSKONTROLL RFK EIERSKAPSFORVALTNING

15 Eierskapsmeldingen (2012) har ikke med alle fylkeskommunens selskaper. Det mangler 8 selskaper. 5 I eierskapsmeldingen er det en oversikt over navn på deres styrerepresentanter i de enkelte selskaper. Tilsvarende oversikt mangler for eierrepresentanter, men her er det ikke oppnevnt så mange faste representanter. Fylkeskommunen har valgt å holde de fylkeskommunale foretakene utenfor eierskapsmeldingen. Begrunnelsen som fremgår av eierskapsmeldingen er at fylkeskommunale foretak rapporterer direkte til fylkestinget. Vurderinger av fylkeskommunens eierskapsmelding (2012) Vi har ingen anmerkninger til eierskapsmeldingens del I. Denne delen har med seg det som kan forventes av en eierskapsmelding. Vi bemerker imidlertid at eierskapsmeldingen ikke er fullstendig da det mangler 8 selskaper i del II. Dette skyldes til dels at eierskapsmeldingen baserer seg på data for 2011, og hvor nye selskaper dermed ikke er kommet med. Del II har også tatt med en forening og 7 stiftelser. Foreninger og stiftelser er selveide, og eierstyring kan da i prinsippet ikke foretas. Disse selskapene kan eventuelt kun listes opp som en oversikt. Fylkeskommunen kan ellers vurdere å innarbeide KS Eierforum sine anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunale selskaper i sin eierskapsmelding. Dette blir da i hvilken grad fylkeskommunen vil forholde seg til disse. Vi kjenner til at enkelte kommuner har gjort dette (bl.a. Stavanger kommune). Anbefaling Fylkeskommunen bør sørge for at eierskapsmeldingen får med seg hele eierskapet (alle selskapene) på det tidspunkt den legges fram for fylkestinget. FORMÅLET MED SELSKAPENE (SELSKAPSDANNELSEN) I all hovedsak er fylkeskommunens eierandeler etablert etter invitasjon fra eksterne parter. Bare et meget lite antall er initiert av fylkeskommunen. Fylkeskommunens eierskapsmelding tar for seg fire-fem ulike motiver for selskapsdannelse. Vi har listet opp disse i tabellen nedenunder. Det kan også tenkes en blanding av motivene. Tabell 2 Motiver for eierskap - Fylkeskommunens eierskapsmelding Motiver for eierskap (kommunale selskaper): finansielt motivert (økonomisk utbytte) effektivisering av tjenesteproduksjonen (fellesløsninger) samfunnsøkonomisk motivert (samfunnsøkonomiske resultater) politisk motivert og regionalpolitisk motivert (begge: posisjonere fylkeskommunen/regionen) Fylkeskommunen har i dag ingen eierandeler i selskaper som er finansielt motivert. 5 Dette er aksjeselskapene Ryfast AS, Rogfast AS, Vigo IKS, Marin Energi Testsenter AS, Museum Stavanger AS og Interoperabilitetstjenester AS. I tillegg kommer Innovasjon Norge og KLP. De fleste aksjeselskapene her ble etablert i 2012 eller fylkeskommunen kjøpte eierandeler det året. Museum Stavanger AS ble etablert i Ryfast AS ble etablert i Forus Industri AS har inngått fusjon med Invivo AS fra Nytt selskap er Attende AS. Eierskapsmeldingen har med foreningen Fjordvegen og 7 stiftelser. Disse har gitt samme informasjon til eierskapsmeldingen som de andre selskapene. SELSKAPSKONTROLL RFK EIERSKAPSFORVALTNING

16 Fylkeskommunen har to selskaper hvor de er eneeier (Dale Eiendomsutvikling AS og bompengeselskapet Rogfast AS). De andre selskapene har flere eiere. Selskapenes formål (formålsparagrafer i vedtekter/selskapsavtaler) vil være felles for eierne. VALG AV SELSKAPSFORM Eierne står ganske fritt i valg av selskapsform. Aksjeselskapsformen er imidlertid lovkrav/anbefaling for arbeidsmarkedsbedrifter og for bompengeselskaper. Tabell 3 Begrunnelse for valg av selskapsform - Fylkeskommunens eierskapsmelding Aksjeselskap (AS) som selskapsform har blitt valgt i forbindelse med regional utvikling og i tilknytning til større prosjekter hvor tidshorisonten er mer langsiktig. Samferdsel, energi og næringsutvikling er de oppgaveområdene der denne selskapsformen er tatt i bruk. Når det gjelder valg av selskapsformer som interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeid (IS, kommuneloven 27), er disse ofte begrunnet med mål om mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og oppgaveløsning ved å samarbeide, endringer i rammebetingelser og eller lovverk, og i noen grad regionalpolitisk hensyn. I forbindelse med etablering av fylkeskommunale foretak (FKF) vil hensynet til muligheter for mer forretningsmessig drift, konkurranseforholdene for virksomheten, og muligheter for økt konkurransekvalifisering kunne være grunner for valg av løsning. EIERS KAPSSAKER I FYLKESUTVALGET/FYLKES TINGET Vi ser at det har vært 77 eierskapssaker i fylkesutvalget/fylkestinget i perioden 2010 til medio En oversikt over disse sakene er tatt med i vedlegg. Oversikten gir uttrykk for at det er praksis i fylkeskommunen å legge frem politiske saker ved viktige endringer, og på den måten skape forankring i fylkesutvalget/fylkestinget. GENERELLE (OVERORD NEDE) EIERS TRATEGIER Generelle eierstrategier kan være egne utarbeide eierstrategier, men hvor det gjerne er tatt utgangspunkt i statens eierstrategier, etter hvert også med innslag fra KS Eierforum 6 sine anbefalinger. I de generelle eierstrategier vil (fylkes)kommunene kunne ha utarbeidet nærmere bestemmelser om hvem som kan sitte i styrende organer for selskaper (selskapenes styrer), krav til styrets arbeid, generelle mål- og resultatkrav til (fylkes)kommunens selskaper, vurdering av om (fylkes)kommunen skal gå inn som eier i andre selskaper eller selge seg ut av selskaper. Fylkeskommunen har utarbeidet overordnede eierstrategier. Disse eierstrategiene er utviklet sammen 7 med de fire kommunene på Nord-Jæren, og hvor det ble tatt utgangspunkt i statens eierstrategier. Samarbeidet er formalisert gjennom en administrativ interkommunal eierskapsgruppe. 8 Eierskapsgruppen er siden utvidet, og består nå 6 KS Eierforum kom med sin anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunale selskaper første gang i Siste versjon er fra Overordnede eierstrategier er felles for deltakerne i eierskapsgruppen, men det kan være enkelte mindre ulikheter. 8 Det er ikke utarbeidet noe mandat eller retningslinjer for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens saker er felles. SELSKAPSKONTROLL RFK EIERSKAPSFORVALTNING

17 av Rogaland fylkeskommune samt kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Time, Klepp, Gjesdal og Hå. Fylkeskommunens overordnede eierstrategier Tabell 4 Overordnede eierstrategier - Fylkeskommunens eierskapsmelding Krav rettet mot eier 1. Det skal være åpenhet knyttet til fylkeskommunens eierskap. 2. Før en mulig selskapsdannelse bør analyseres hva eier ønsker oppnådd ved å opprette et selskap fremfor en mer tradisjonell etatsorganisering. Tilsvarende analyse bør gjøres ved utarbeiding av eierstrategi. 3. Eier bør fremme sine interesser gjennom generalforsamling og representantskap. 4. Eier gir klare mål for selskapet. Styret er ansvarlig for realisering av målene. Krav rettet mot selskapet 5. Foretaket skal være bevisst sitt samfunnsansvar. 6. Eierne skal likebehandles. 7. Selskapets åpningsbalanse skal være tilpasset formålet med eierskapet og selskapets situasjon. 8. Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra selskapets egenart. Styremedlem representerer foretaket. 9. Styret skal, overfor daglig leder, på uavhengig grunnlag ha en aktiv rolle med henhold til service, kontroll, strategi og ressurssituasjon. 10. Saksforberedelse til møter i eierorgan. (Krav om saksliste, saksdokumenter og tidsfrister for utsendelse) Merknad: De overordnede eierstrategier er nærmere utdypet i fylkeskommunens eierskapsmelding. Fylkesrådmannen har et løpende samarbeid med administrasjonen/rådmennene i de øvrige eierkommunene i eierskapsgruppen. Samarbeidet legger til rette for en koordinert eieroppfølging av selskap med flere eiere og bidrar til kompetanseoverføring knyttet til prinsipper og retningslinjer for deltakernes eierstyring. Vurderinger vedrørende fylkeskommunens overordnede eierstrategier Overordnede eierstrategier er gjeldende for fylkeskommunens eier- og styrerepresentanter. De forutsettes å være kjent med disse. Eierskapsmelding med overordnede eierstrategier vedtas årlig av fylkestinget. På denne måten er eierstrategiene gjort kjent for hele det politiske miljø. Vi ser at dette stemmer med vår spørreundersøkelse til eierrepresentantene. Fylkeskommunens overordnede eierstrategier er i store trekk like de andre kommunene i den interkommunale eierskapsgruppen i Sør-Rogaland (Stavanger, Sandnes, Sola mv.). Fylkeskommunen og kommunene og utgjør eiermajoriteten i mange selskaper. Disse selskapene vil derfor kunne forholde seg til felles overordnede eierstrategier. SPESIF IKKE EIERSTRA TE GIER Den administrative eierskapsgruppen utarbeider også forslag til felles eierstrategier for selskaper som fylket og kommunene eier sammen. Forslagene utarbeides i samråd med selskapene. SELSKAPSKONTROLL RFK EIERSKAPSFORVALTNING

18 Vurderinger vedrørende spesifikke eierstrategeier Spesifikke eierstrategier er kun utarbeidet for Rogaland Revisjon IKS. 9 Eierstrategien her er felles for de 17 kommunale eierne. For andre selskaper vil strategier gjerne bli diskutert og vedtatt politisk. Dette gjelder enkeltsaker av prinsipiell eller av stor betydning. Det er ikke fullstendige eierstrategier. Fylkeskommunen kan vurdere å utarbeide spesifikke eierstrategier for flere av sine selskaper. Et slikt arbeid vil omfatte alle eierne, og initiativet vil gjerne komme fra de største eierne. Enkelte kommuner har sett det hensiktsmessig å rendyrke «eierrollen» overfor sine kommunale foretak. De har derfor utarbeidet eierstrategier for disse som et ledd i profesjonaliseringen av sin eierrolle. Dette har ikke fylkeskommunen gjort. REGLER FOR EIERS TYRINGEN Regler for eierstyringen gjelder hvordan eierrepresentantene skaffer råd og avklaring i forkant av møter i eierorganene. Det omfatter også rapportering av eierstyringen. Kjøreregler - Arbeidsformer for politisk og administrativ utøvelse av eierstyring. I fylkeskommunens eierskapsmelding presiseres rollene til eierorganer og styrene. Eierrepresentantene skal ivareta fylkeskommunens interesser gjennom en aktiv deltakelse i selskapenes eierorgan. I styrene løses oppgaver til beste for selskapets utvikling og i samsvar med eiernes krav. Nærmere om regler for eierstyringen: Der det er mer enn én representant valgt av fylkestinget, skal det utpekes en fraksjonsleder som har særlig ansvar for koordinering i forkant av eiermøter i selskapet. I enkeltsaker av prinsipiell eller av stor betydning kan fylkesutvalget etter delegert myndighet instruere eierrepresentantene. Vedtak i sakene må gjøres på de formelle lovmessige eiermøtene (generalforsamlingen/representantskapet). Det kan til tider avholdes andre eiermøter for selskapene. Andre eiermøter avholdes gjerne med tanke på en nærmere diskusjon av (enkelt)saker av prinsipiell eller av stor betydning. Vedtakene som binder selskapene må imidlertid gjøres i det lovmessige eierorganet. Rapportering og utvikling av eierstrategiene Ved fylkestingets årlige behandling av eierskapsmeldingen vil rapportering fra selskapene og fylkeskommunens eierstrategier drøftes samlet. Eventuelle endringer i strategier og/eller tiltak i forhold til enkeltselskaper behandles i dette møtet. Fylkeskommunens samlede eierstrategier utformes og følges opp av fylkestinget. Nøkkeltall, ev. årsrapport og -regnskap fra selskapene, legges frem for fylkestinget. 9 Fylkestinget i FT-sak 57/12 fra SELSKAPSKONTROLL RFK EIERSKAPSFORVALTNING

19 Ved behandlingen vektlegges følgende punkter: o utviklingen i selskapene generelt og i forhold til utvalgte nøkkeltall o risiko og fremtidsutsikter o behov og ønsker om mulige endringer og tiltak fremover (for eksempel avvikling, styrking) Vurderinger av regler for eierstyringen En del eierskapssaker må iht. lovreglene behandles av fylkestinget, eksempelvis etablering og avvikling av selskaper. Andre saker kan delegeres. Enkeltsaker av uvanlig art eller stor strategisk betydning vil fremmes til fylkesutvalget i forkant av behandling i eierorganet. Fylkesutvalget kan binde/instruere fylkeskommunens eierrepresentanter i slike saker. På denne måten vil det avklares på forhånd hva som er fylkeskommunens standpunkt i sakene. Viktige selskaper og viktige saker forankres da politisk. Det vil også kunne avholdes eiermøter med selskapene ved større saker. RUTINER FOR EIERS TYRI NGEN (A RKIVERING OG RAPPORTERING MV.) Rutiner for eierstyringen gjelder hvordan arbeidsfordelingen mellom eierorganer (generalforsamlingen, representantskapet og andre eierorgan) og fylkeskommunens administrasjon/fylkesrådmannen er lagt opp. Rapportering skal skje fra fylkeskommunens representanter i eierorganene til fylkestinget, men fylkeskommunens administrasjon/fylkesrådmannen står her for det administrative arbeidet. Administrative rutiner for oppfølging av selskaper (arkivering mv.) Fylkeskommunens arkivplan har rutiner vedrørende håndtering av innkallinger og eierskapsprotokoller (generalforsamlingen/representantskapet) med tilhørende årsberetninger, årsregnskaper, årsbudsjetter og ev. økonomiplaner. Det skal opprettes en sak pr. firma/selskap hvor de aktuelle dokumenter skal arkiveres. I ettertid nå ser det ut til at disse rutinene ikke har vært tilstrekkelig kjent. I tillegg kommer arkiveringen av den årlige eierskapsmeldingen. Fylkesrådmannen kommer i siste eierskapsmelding (2012) inn på om fylkeskommunen skal etablere et eget administrativt eierskapssekretariat som kan bistå/bevisstgjøre fylkeskommunens representanter i de operative eierorgan. Eierskapssekretariatet ble etablert i mai Det består av representanter fra fylkesadvokaten, økonomiavdelingen og næringsavdelingen. Næringsavdelingen har ansvar for drifting av sekretariatet. Sekretariatet avholder sine møter etter behov. I referatet fra etableringen av eierskapssekretariatet fremkommer følgende: SELSKAPSKONTROLL RFK EIERSKAPSFORVALTNING

20 Tabell 5 Eierskapssekretariatets (foreløpige) arbeidsoppgaver På en bedre måte å samordne ivaretakelsen av fylkeskommunens eierskapsforvaltning i ulike selskap/iks. Dette innebærer bl.a. å være bindeledd mellom fylkeskommunen og de selskap/foretak som RFK er involvert i. Å forberede og bevisstgjøre fylkeskommunens eierrepresentanter til selskapenes generalforsamlinger og representantskapsmøter. Dette innebærer at en blir kjent med/får tilgang til innkallingene til sådanne møter (jfr. ESA). Sekretariatet må tilsvarende ha tilgang til protokollene fra forannevnte møter. Videre at sekretariatet involveres i forbindelse med utarbeidelse av de årlige eierskapsmeldinger og løpende blir orientert om økonomiske og organisatoriske endringer i selskap/foretak som RFK er eller blir involvert i. Herunder ligger også ajourhold av fylkeskommunens balanseregnskap. Det må også løpende vurderes hvorvidt sekretariatet skal involveres/gi råd vedrørende ulike styrevalg (komiteer) og valg av eierrepresentanter til de aktuelle selskap/iks. Oversikt over fylkeskommunens selskaper i årsregnskapet (selskapsnoten) Fylkeskommunen hadde i 2012 en større opprydding av selskapsnoten til årsregnskapet. Den stemmer nå i store trekk med fylkeskommunens eierskap, men det gjenstår fremdeles noe opprydding. Det mangler ett selskap og 11 selskaper har feil/gammelt navn. 10 Rapportering fra selskapene i den årlige eierskapsmeldingen Selskapene blir årlig bedt om å sende inn informasjon ut fra et fastsatt skjema. Det bes her om følgende informasjon fra selskapene: Tabell 6 Informasjon fra selskapene til fylkeskommunens eierskapsmelding 1. Foretakets navn og organisasjonsform 2. Organisasjonsnummer 3. Selskapets formål 4. Deltakere/andelseiere 5. Sentrale arbeidsoppgaver 6. Antall styremedlemmer 7. Eventuell fylkeskommunal representasjon i styret 8. Fylkeskommunens andel i antall aksjer og prosent. Innskutt kapital i kroner. 9. Nøkkeltall fra årsmelding/årsregnskap to siste år (tall i tusen kr) Særskilt redegjørelse ved underskudd for foretak med fylkeskommunal eierandel over 50 % Det er ikke noen egen rapportering pr. selskap, men det er ofte saker om selskapene som går til fylkesutvalget/fylkestinget. 10 Selskapet Vigo IKS mangler. Selskaper oppført med feil/gammelt navn er aksjeselskapene Ryfylkesambandet (ett av to steder), Stavanger Museumsforvaltning, Jæren Kompetanse, Karmøy Industri, Fiskeriinvest, Filmfestivalen i Haugesund, Fagforum for mat og drikke, Haugesund Simulatorservice og KIOS, samt IKS et Nytt Konserthus og samvirket Høgskulen for landbruk (ett av to steder). Riktige navn er Ryfast, Museum Stavanger, Jæren Kompetansesenter, Aski, Dalane Kystutvikling, Den Norske Filmfestivalen, Måltidets Hus, Simsea, Interoperabilitetstjenester, Nytt Konserthus Stavanger og Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling. Fire selskaper er oppført to ganger i noten. Det oppførte selskapet Rogaland Industriutvikling har vi ikke kunnet finne noe informasjon om (det antas avviklet e.a.) Det er i noten også tatt med selskaper hvor videregående skoler (VGS) står oppført som eier. Dette gjelder kun noen få selskaper. 11 Ettersom fylkeskommunens eierskapsmelding behandles av fylkestinget i slutten av året (normalt desember), vil regnskapsdata naturlig nok gjelde for de to foregående år. SELSKAPSKONTROLL RFK EIERSKAPSFORVALTNING

21 Informasjon om eierskapsforvaltningen på fylkeskommunens nettsider Fylkeskommunens eierskapsmelding ligger på fylkeskommunens nettsider (under politiske saker). Det er på nettsidene ellers ingen spesiell informasjon om eierskapsforvaltningen. Vurderinger av rutiner for eierstyringen Det nye eierskapssekretariatet vil bedre samordne fylkeskommunens eierskapsforvaltning. Det vil også være med på å forberede og bevisstgjøre eierrepresentantene til selskapenes eiermøter (generalforsamlingen/representantskapet). Vi ser nå for oss at selskapsinformasjonen i fylkeskommunens eierskapsmelding og selskapsnoten i årsregnskapet blir fullstendig og korrekt. Det samme gjelder en ordnet arkivering av innkallinger og eierskapsprotokoller for alle selskaper. Skjemaet til selskapene i forbindelse med den årlige eierskapsmeldingen har ikke med spørsmål om hvordan selskapet følger selskapet opp formålet i vedtektene (formålsparagrafen). Vi antar imidlertid at fylkeskommunen alene ikke uten videre kan be om dette ut fra hensynet til andre eiere. Fylkeskommunen har ingen nettsider om eierskapsforvaltningen. Slike nettsider vil bedre informasjonen om fylkeskommunens eierskap og selskaper, og det vil bli lettere tilgjengelig for offentligheten og fylkeskommunens representanter i selskapene. Vi kan her spesielt vise til Stavanger kommunes nettsider om selskap og samarbeid. Anbefaling Fylkeskommunen bør etablere en egen nettside om selskap og samarbeid hvor det fremkommer informasjon om fylkeskommunens eierskap og selskaper. FYLKESUTVALGETS ROLLE Fylkesutvalget er gitt fullmakt til å avgjøre hvilke virksomheter fylkeskommunen skal delta på eiersiden i, og skal dermed fatte strategiske beslutninger om fylkeskommunens eierskap. Dersom det er snakk om en strategisk viktig og/eller kostbar inntreden i et eksisterende selskap, vil dette ikke kunne besluttes i fylkesutvalget, men må forelegges fylkestinget til endelig godkjenning. Stiftelse og avvikling av selskaper tilligger alltid fylkestinget (dette må da gjøres sammen med eventuelt andre eiere). Som det fremgår ovenfor kan fylkesutvalget, etter delegert myndighet fra fylkestinget, drøfte og behandle saker i forkant av lovmessige eiermøter (generalforsamlingen/representantskapet), og ut fra dette benytte mulighetene til å instruere fylkeskommunens eierrepresentanter. Binding/instruering vil gjelde enkeltsaker av prinsipiell eller av stor betydning. SELSKAPSKONTROLL RFK EIERSKAPSFORVALTNING

22 ANDRE FORHOLD Nye habilitetsregler vedrørende styrerepresentasjonen i selskaper Stortinget vedtok 10. juni 2009 endringer i habilitetsreglene i forvaltningslovens 6. Det gjelder nå samme strenge regler for engasjement i offentlige selskaper som for private selskaper. Lovendringen gjør rollene innenfor den kommunale virksomheten klarere. Tydelige roller anses viktig om innbyggerne skal ha tillit til kommunene. Lovendringen innebærer at folkevalgte og tjenestemenn som også er leder, styremedlem eller medlem av bedriftsforsamlingen i et selskap blir inhabil til å behandle saker hvor selskapet er part når saken blir behandlet i kommunale organ, også når selskapet er fullt ut eiet av det offentlige. De nye habilitetsregler trådte i kraft , dvs. etter siste (fylkes)kommunevalg. Det er utarbeidet veileder til lovbestemmelsen. Det vises til KRD sin pressemelding fra «Ny rettleiar om inhabilitetsreglar». Styrerepresentasjonen i fylkeskommunens selskaper og om lærlinger i selskapene I forbindelse med fylkeskommunen siste eierskapsmelding (2012) ba fylkestinget fylkesrådmannen om å fremme sak om sammensetning av styrer i foretak/selskaper der de eide hele eller majoriteten av selskapet. Dette med tanke på styrenes samlede kompetanse og erfaring samt prosessen bak utnevnelsene. Fylkestinget ba i denne sammenheng også om at praksisen med eksisterende fylkespolitikere og ansatte i administrasjonen som styremedlemmer vurderes og i hvilken utstrekning det er hensiktsmessig med aktive fylkespolitikere i styrene. Fylkestinget ba også om en oversikt over i hvilken grad selskapene som fylkeskommunen har eierskap i tar samfunnsansvar gjennom å ta inn lærlinger. Saken om styrerepresentasjon var oppe til behandling i fylkesutvalget i mai Vedtaket gikk ut på å sende saken i retur til fylkesrådmannen, men med følgende tillegg: Det opprettes en styringsgruppe bestående av gruppelederne. Det skal utformes prinsipper for eierskap og utnevning av styremedlemmer i alle selskap og foretak tilknyttet eller eid av fylkeskommunen. Det bør vurderes å opprette valgkomité i foretak og selskaper der det er formålstjenlig. Administrasjonen bes om å hente inn opplysninger om hvordan dette praktiseres i andre fylker. Når det gjelder lærlinger har vi mottatt en oversikt pr fra næringsavdelingen. Oversikten viser hvilke selskaper som har eller har hatt lærlinger. Det fremkommer der at kun to selskaper har lærlinger. Oversikten er imidlertid ikke ferdig oppdatert. Den endelige oversikten vil presenteres fylkestinget ved fylkestingets behandling av neste eierskapsmelding (2013). SELSKAPSKONTROLL RFK EIERSKAPSFORVALTNING

23 GENERELT OM EIERREPRE SENTANTENES OPPF ØLGI NG AV SELSKAPER Det er særlig selskapene Dale Eiendomsutvikling AS, Museum Stavanger AS og Innovasjon Norge som av fylkeskommunen (fylkesordfører) trekkes fram som viktige selskaper. Innovasjon Norge er et strategisk viktig selskap, men det er mange eiere (hele landet). Også de andre næringsutviklingsselskapene er viktige, men som for Innovasjon Norge er det her gjerne mange eiere. Mange eiere kompliserer eierstyringen når det ikke er utarbeidet spesifikke eierstrategier som er felles for eierne. Oppfølging og politiske saker av enkeltselskaper er særlig aktuelt når det er risikoforhold vedrørende økonomi. Det samme gjelder etablering, nedleggelse, oppkjøp, sammenslåing o.l. Fylkeskommunens styrerepresentanter tar kontakt med fylkesutvalget/fylkestinget i forkant når store/prinsipielle saker kommer opp. Det er ganske sjeldent det er slike saker. Fylkeskommunen er her bevisst på hvem som møter på eiermøtene, ellers vil det kunne være noe tilfeldig (både administrasjonen og politikere er aktuelle). Fylkesordfører mente ellers at det hadde vært en stor fordel om selskapene hadde gitt fylkeskommunen tidspunktet for eiermøter i god tid da det var litt av en kabal å utpeke alle eierrepresentantene (fullmakter ved aksjeselskapene) til eiermøtene som avholdes i mai/juni (det er mange møter på engang). I tillegg nevner vi her fylkesutvalgets rolle (omtalt i eget punkt foran) hvor de kan binde/instruere fylkeskommunens eierrepresentanter i enkeltsaker av prinsipiell eller av stor betydning. FYLKESKOMMUNENS EIERREPRESENTA SJON Vi har i vedlegg tatt med en oversikt over fylkeskommunens eier- og styrerepresentanter. Det bemerkes at styrerepresentantene iht. lovreglene skal representere selskapet og ikke eieren. Styremedlemmene er derfor ikke spurt om eieroppfølging. Aksjeloven sier ikke noe om hvem som skal møte som aksjonær. Dette vil etter kommuneloven være fylkestinget med mindre vedtektene sier noe annet. Fylkesordfører eller andre kan møte etter fullmakt og stemme på generalforsamling. Medlemmer av et representantskap ved interkommunale selskaper er personlige medlemmer og i motsetning til aksjeloven tillates det ikke at andre møter etter fullmakt. 12 Dette er også en del av fylkeskommunens oppfølging av selskaper. Vi velger imidlertid å skille eierrepresentantenes oppfølging av selskaper i et eget punkt. Den formelle eierstyringen av selskapene må skje ved eierrepresentantenes deltakelse på de lovmessige eiermøtene. SELSKAPSKONTROLL RFK EIERSKAPSFORVALTNING

24 Eiermøter i 2012/2013 Innkallinger til generalforsamlinger ved aksjeselskaper går til fylkesordfører og hvor utpeking ofte skjer ved fullmakt pr. møte. Ellers møter fylkesordfører selv eller ingen. Andre selskaper (interkommunale selskaper mv.) har faste eierrepresentanter som får innkallinger til eiermøter. Administrasjonen var representert i eiermøtene til 18 selskaper. Dette omfattet flere typer av selskaper. Arbeidsmarkedsbedrifter og bompengeselskaper hadde stort sett eierrepresentasjon fra administrasjonen. For 10 selskaper var det ingen utpekte eierrepresentanter. Dette gjaldt mest selskaper hvor fylkeskommunen hadde mindre eierandeler. Det var 7 tilfeller hvor eierrepresentant var styremedlem i det samme selskapet. Ingen av kontrollutvalgsmedlemmene sitter i styrer for selskapene eller var representert i eierorganene, med unntak for styrerepresentasjon i Informasjon Rogaland AS og Gastronomisk Institutt AS. Vurderinger av fylkeskommunens eierrepresentasjon (2012/2013) Det er ikke faste eierrepresentanter i aksjeselskapene. Vi antar at faste eierrepresentanter er å foretrekke. Faste eierrepresentanter har bedre muligheter til å følge opp selskapene (dvs. at de opererer i tråd med virksomhetens formål og innenfor fylkeskommunens prinsipper for godt eierskap). Faste eierrepresentanter kan også redusere problemet (kabalen) som det er å utpeke alle eierrepresentantene (fullmakter ved aksjeselskapene) til eiermøtene som avholdes i mai/juni (det er mange møter på engang). Personer fra administrasjonen var ofte utpekt som eierrepresentanter. Vi anser det hensiktsmessig at fylkestinget oppnevner politisk ledelse som eierrepresentanter. Eierutøvelsen skal speile fylkestingets samlede flertallsbeslutning og det er da viktig med en klar kommunikasjon mellom fylkesting og eierorgan i forkant av eiermøter. Faste eierrepresentanter og politisk ledelse i eierorganene anses av oss særlig aktuelt for selskaper hvor fylkeskommunen har store eierandeler eller vesentlige interesser. Men fylkeskommunen står fritt til å velge hvem som skal være deres eierrepresentanter på de enkelte generalforsamlinger. Det var enkelte tilfeller hvor samme person var eier- og styrerepresentant i det samme selskapet. Det er ikke ulovlig med en slik representasjon, men den bør unngås da den kan medføre en uheldig rolleblanding. Interkommunale selskaper (IKS er) har gjerne med i selskapsavtalen at eier- og styrerepresentant ikke kan være samme person. Anbefalinger Fylkestinget bør oppnevne faste eierrepresentanter fra den politiske ledelse. Anbefalingen her gjelder primært selskaper hvor fylkeskommunen har store eierandeler eller vesentlige interesser. Det bør ikke være samme person som eier- og styrerepresentant i det samme selskapet. OPPLÆ RING AV OG INF ORMASJON OM EIERS TYRING OG SE LSKAPSLEDELSE Fylkeskommunen har ikke etablert en obligatorisk ordning for opplæring av og informasjon til folkevalgte om eierstyring og selskapsledelse. SELSKAPSKONTROLL RFK EIERSKAPSFORVALTNING