NIFnytt. Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening. Generalsekretæren har ordet side 2. Sleivspark og inkompetanse side 5

Transkript

1 NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2 Sleivspark og inkompetanse side 5 Ansvar for ledelsen mv. i selskaper side 9 Side 1 av 23

2 Leder av generalsekretær Thor A. Andersen I DAG ER DET SOMMER! Akkurat nå, i det jeg skriver dette innlegget er det sommer i Sandefjord. Vi har riktignok hatt noen fine dager i mai, men jaggu kan man bli bekymret. Vel, vi får la det stå til og se om ikke vi kan få flere sommerdager i 2008 enn i foregående år. Vi trenger det nå. Halvårsrapporter Vi nærmer oss tid for rapportering til Kredittilsynet. Det skal bli spennende å se hvordan utviklingen har vært. Minner også våre medlemmer om at kopi skal sendes til oss. Utdanningsplanen Har akkurat sendt ut grunnpakken vår for sesongen vinter 2008/vår Rett over ferien vil resten av kurstilbudet være klar, med nye påfyllings- og oppfriskningskurs. Vi kommer til å se på muligheten til å lage individuelle telefonkurs og vi er i dialog med Datatilsynet og Kredittilsynet om et spesialkurs på Internkontroll. Restanser i rettsapparatet Jeg fikk mange positive tilbakemeldinger når vi presenterte denne oversikten i forrige NIFnytt. Jeg kommer derfor til å be om en ny oversikt pr. 30. juni. Denne blir sendt dere i egen epost. Questback Jeg håper alle mottagere har tatt seg tid, eller tar seg tid til å svare på questback en. Det kan gi nyttige signaler til styret og de ansatte i arbeidet med å utvikle og drive foreningen. Side 2 av 23

3 Budsjettmøtet Her har jeg nylig sendt ut et oppdatert program. Vi arbeider fortsatt med muligheten til å kjøre inn ENDA mer faglig stoff. Og så vil jeg gjerne presisere at vi mer enn gjerne tar i mot forslag og innspill til budsjettet fra våre medlemmer allerede nå, slik at vi om nødvendig kan bake det inn i det forberedende budsjettarbeidet. Det er i denne delen av prosessen du virkelig kan være med på å sette kursen for bransjeforeningen. HA EN FORTREFFELIG SOMMER! Vil du ha inn en kunngjøring, noe du vil dele med andre, en annonse eller annet i NIFnytt? Ta kontakt med oss pr. telefon , eller send oss en e-post: lise@inkasso.no Side 3 av 23

4 Innholdsfortegnelse: Leder side 2 Møtekalender side 4 Kurskalender side 4 Formannen s hjørne side 5 HSH - motivasjon til innovasjon side 8 Ansvar for ledelsen mv. i selskaper...side 9 Ny forsinkelsesrente fra side 13 Historisk utvikling av forsinkelsesrenten..side 14 HSH - arbeidsgivers oppfølging av ansatte i prøvetid.side 15 HSH - ferie og sykdom....side 16 ErgoGroup s spalte.side 18 EDB Business Partner AS Informer..... side 21 Møtekalender 2008 Lovutvalget Inkassoklagenemnda Styremøte Inkassoklagenemnda Lovutvalget Budsjettmøte/ bransjetreff Color Magic Inkassoklagenemnda Styremøte Lovutvalget Inkassoklagenemnda Styremøte 21. august 08. september 11. september 13. oktober 14. oktober oktober 10. november 11. november 20. november 01. desember 11. desember Kurskalender 2008 Kurs III Kurs I Kurs II 02. oktober september november Kurs i internkontroll - i regi av Datatilsynet 23. september Kurs i nye tvisteloven - Tone Thomassen 25. september Påfyllingskurs - holdes hos Lindorff på Helsfyr oktober Inkassoloven - utvalgte emner, bev.havers ansvar m.m. samt gjennomgang av rapporter fra Kredittilsynets tilsyn - Tone Thomassen 06. november Tvistehåndteringskurs??. november Påfyllingskurs Namsfogden Dato ikke bestemt Side 4 av 23

5 Formannen av Baard Sig. Bratsberg KrediNor AS Sleivspark og inkompetanse Sleivspark og inkompetanse er to ord som sjelden blir forbundet med noe positivt. Av den grunn prøver de fleste å unngå å bli assosiert med begrepene. I en nylig avgitt innstilling til Odelstinget, Innst. O. nr. 44 ( ) avgir og dokumenterer imidlertid Justiskomiteen begge deler. Det er sjelden jeg har sett på trykk at et politisk organ til de grader har gått til angrep på en hel bransje uten overhode å vite hvorfor. SLEIVSPARK Det er et sleivspark fordi Innst. O. nr. 44 ( ) egentlig omhandler godkjenning av kvalifikasjonsbevis fra en annen EØS-stat m.m. som ble fremlagt i Ot. prp. nr. 18 ( ) og hvor inkassobransjen har avgitt sin uttalelse. I likhet med Justiskomiteen viste Inkassobransjen til det fremlagte lovforslag og begrunnelsen for dette, og hadde ingen ytterligere kommentarer til det fremlagte forslaget. Så lang full enighet mellom Justiskomiteen og Inkassobransjen, men så kommer sleivsparket fra representantene fra Fremskrittspartiet og Høyre. Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad fra Fremskrittspartiet og Elisabeth Aspaker og Andre Oktay Dahl, som også var saksordfører, fra Høyre, langer ut et sleivspark i et forsøk på å treffe en ball. Det er et sleivspark fordi Innstillingen på ingen måte berører det som tas opp av representantene fra Fremskrittspartiet og Høyre. Det er et sleivspark fordi Inkassobransjen og andre har fått seg forelagt et lovforslag og uttalt seg om det men har ikke fått seg forelagt det som tydeligvis opptar representantene fra Fremskrittspartiet og Høyre nemlig inkassoreformen fra 2006 hva nå enn det måtte være. I den utstrekning dette sleivsparket er forankret i de to partienes program må dette være en inkassoreform som er helt intern i de to partiene. Side 5 av 23

6 INKOMPETANSE Representantene for Fremskrittspartiet og Høyre tillater seg avslutningsvis i innstillingen å henvise til saken som ble behandlet i Dokument nr. 8:16 ( ) og forutsetter at Justisdepartementet og Finansdepartementet følger opp forslaget samt spørsmålet om utvidet bruk av såkalt egeninkasso som ble innført i Det representantene mener er formodentlig innføringen av den summariske prosessen ved innfordring av uimotsagte krav som trådte i kraft 1. januar Dette har imidlertid intet med egeninkasso å gjøre fordi situasjonen for den som ville inndrive sitt eget krav var akkurat den samme før 1/1-06 som etter. Hensikten med lovendringen var å skape et tosporet system hvor det primære var å forenkle selve inndrivelsesprosessen og i tillegg redusere kostnadene for skyldner der hvor kravet ikke var omtvistet. Lovendringen ble foreslått og frontet av inkassobransjen som deltaker i Betalingsinnfordringsutvalget som avga sin innstilling i NOU 92:36, altså i Det beklagelige er at Andre Oktay Dahl og de andre og tidligere representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet brukte 14 år på å få satt i kraft den inkassoreformen de nå snakker så varmt om og fullstendig misforstår. I Innstillingen gir representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet uttrykk for at denne (direkte tvangsinndrivelse) muligheten er lite kjent blant norske bedrifter og medfører at det skjer en formuesoverføring fra privatpersoner og verdiskapende næringsliv til et unødvendig byråkratisk mellomledd i form av inkassobyråer som har til dels grove avanser for minimalt arbeid. For en bransjemann er det vanskelig å forstå hva Høyre og Fremskrittspartiet mener med denne uttalelsen. At ordningen (direkte tvangsinndrivelse) er lite kjent er direkte feil. Inkassobransjen har både arrangert kurs og drevet informasjonsvirksomhet overfor norsk næringsliv i forbindelse med den lovendring som fant sted. Jeg vil faktisk hevde at alle mellomstore og store norske bedrifter kjenner ordningen. At ordningen ikke ble mye brukt i starten har sin forklaring. Det var to hovedmotiver for innføring av ordningen. Forenkling og kostnadsreduksjon for skyldner. Forenklingen kom med loven, men kostnadsreduksjonen uteble fordi politikerne i perioden fra forslaget ble fremlagt i1992 til ikrafttredelse i 2006 økte statens gebyrer i forbindelse med tvangsinndrivelse med over 300 %. Dette er ikke inkassobransjens inntekter, det var staten som lot de som hadde økonomiske problemer saldere statsbudsjettet. Det var først når Kristin Halvorsen ble finansminister at man i 2007 reduserte statens gebyrer såpass at bruken tiltok. I tillegg hadde politietaten fått et fagsystem som i starten hadde så store mangler at også dette begrenset bruken. Elektronisk overføring til SIAN systemet er først nå under uttesting. Det som er vanskeligst å forstå i den uttalelsen representantene i justiskomiteen fra Høyre og Fremskrittspartiet kommer med er hva som har trigget representantene til å Side 6 av 23

7 se på hele inkassobransjen som unødvendig og et byråkratisk mellomledd. Faktum er at dette unødvendige og byråkratiske mellomleddet behandler nær 4 millioner inkassooppdrag på vegne av norsk næringsliv hvert år. Dette unødvendige og byråkratiske mellomleddet forvalter 46 mrd kroner på vegne av næringslivet. Det er på det rene at næringslivet selv ikke ville hatt muligheter til å håndtere dette, selv om de hadde ønsket. Det er på det rene at det hadde vært ragnarok i norsk næringsliv hvis ikke inkassobransjen hadde lykkes i med inkassoen slik de gjør. Av i underkant av 4 millioner inkassooppdrag i 2007 ble ca. 90 % avsluttet uten bruk av rettslige skritt. I dette ligger at hovedtyngden av inkassosakene løses gjennom minnelige avtaler, avdragsordninger og forhandlinger mellom byrået og skyldner. Bransjen søker å finne løsninger fremfor noe annet. I tillegg har bransjen vært med på å etablere rutiner, lovgiving og betalingsmoral som medfører at Norge er best i klassen i Europa. I motsetning til justiskomiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har politikere i EU et sterkt fokus på hvor mye næringslivet taper i forbindelse med inkasso og konkurser. Combating late payment er et eget program for EU statene. Nå skal det hitsettes at når vi presenterte de uttalelsene som fremkommer i Innstillingen for Fremskrittspartiets representant Jan Arild Ellingsen la han seg omgående flat og beklaget uttalelsen og sa at dette nok hadde gått for fort. Saksordfører fra Høyre, Andre Oktay Dahl, var imidlertid noe mer forbeholden og mente at det som stod skrevet var basert på en rekke innspill de hadde fått. De innspillene skulle jeg gjerne ha sett. Det skal bli interessant å se hvordan Andre Oktay Dahls teori skal fungere i praksis når landets kemnerkontorer, de er jo inkassobyråer og derigjennom unødvendige byråkratiske mellomledd, skal legges ned, og alle landets ordførere, hver på sitt nes, skal begynne med egeninkasso. Det er mulig at sleivspark er mer vanlig i politikken enn ellers men inkompetanse forsøker de fleste å unngå. Baard Sig. Bratsberg Side 7 av 23

8 HSH - Motivasjon til innovasjon Situasjonen i de fleste markeder er slik at du må løpe fort bare for å stå stille. Videreutvikling krever mer. Læring, endring, innovasjon. Innovasjon er en viktig driver i den globale økonomien og for den enkelte virksomhet. Tre undersøkelser fra ledende konsulentselskaper[1] finner det samme; ledere i alle bransjer over hele verden prioriterer innovasjon: - Suksessen til små- og mellomstore bedrifter er knyttet til innovasjon. - Innovative bedrifter har sterkere vekst enn de som ikke innoverer - Virksomheter som øker sine markedsandeler og sin lønnsomhet er de som har høy innovasjonsevne. Vår evne til innovasjon og omstilling påvirkes av en rekke forhold og berører mange ulike politikkområder. Et av disse områdene er direkte bedrifts- og næringsrettede virkemidler. Disse virkemidlene består av offentlig støtte til forsknings- og innovasjonsprosjekter, for eksempel i form av finansiering, rådgivning, nettverk og/eller kompetanse. Mens størsteparten av midlene til forskning kanaliseres gjennom Norges forskningsråd, er det Innovasjon Norge som forvalter de fleste støtteordningene til innovasjonsprosjekter. Du kan lese mer om både de ulike støtteordningene og hvordan du skal gå fram for å søke ved å klikke på fanen til høyre hvem gir støtte til FoU. HSH oppfordrer våre medlemmer til å gi tilbakemelding på hva du mener er viktig politikk for å legge til rette for økt innovasjon i din bedrift. Del også gjerne dine erfaringer med virkemiddelapparatet med oss. Send e-post til info@hsh-org.no Hva er forskning, utvikling og innovasjon? Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er definert som kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser (OECD). FoU-virksomhet deles ofte inn i tre FoU-typer: grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. I sin videste forstand er innovasjon endring små og store forandringer i aktiviteter og produkter. Det opereres med et hovedskille mellom produkt- og prosessinnovasjoner. Disse blir ofte utvidet til andre innovasjonstyper, for eksempel organisatoriske, markedsmessige eller strategiske innovasjoner. Det kan være vanskelig å skille de tre hovedtypene av innovasjon fra hverandre fordi de kan være Side 8 av 23

9 gjensidig avhengige. For eksempel forutsetter mange produktinnovasjoner organisatoriske og prosessuelle endringer, og vica versa. Åpen innovasjon Innovasjon forbindes ofte med enkeltpersoner. Gjerne et geni, som på egenhånd tenker tanker ingen har tenkt før. Bedriftenes innovasjon blir imidlertid mer og mer åpen i betydningen av at ansatte, kunder, leverandører og konkurrenter trekkes inn i innovasjonsprosessen, fremfor å la innovasjon være en lukket prosess innenfor egen bedrift. En undersøkelse utført av IBM (The Global CEO Study 2006), viser at de viktigste bidragsyterne til en innovasjonsprosess er ansatte, samarbeidspartnere og kunder. De minst viktige er intern FoU og eksterne forskningsinstitusjoner. En av de viktigste kildene til videreutvikling er kundene. Ikke de som er fornøyde med det du gjør i dag, men de plagsomme. De som hele tiden stiller nye og tøffe krav, de som bruker produktet eller tjenesten din på en ny måte du ikke hadde forutsett. Har du en slik kunde, har du en potensiell innovasjonspartner. Innoverer dere sammen kan det fort bli din mest lønnsomme kunde. 1[1] Boston Consulting Group, McKinsey & Company og Booz Allen Hamilton Ansvar for ledelsen m.v. i selskaper av advokat Jan Erik Myrvold direktør Kreditorforeningen Øst 1. ANSVAR FOR LEDELSEN MV. I SELSKAPER 1.1. Har man levert varer eller tjenester til et selskap der deltakerne ikke har ansvar for selskapets forpliktelser, typisk et aksjeselskap, er hovedregelen at det kun er selskapet som er ansvarlig for å betale fakturaen for varene eller tjenestene. Blir fakturaen ikke betalt, vil inndrivelsen av kravet måtte skje mot selskapet, og ved betalingsmislighold vil et oppgjør være betinget av at selskapet har midler som kan tjene som sikkerhet for at oppgjør finner sted. Tas selskapet tatt under konkursbehandling, og det ikke er midler i boet til å dekke fordringen, er fordringen tapt. Side 9 av 23

10 nr årgang I noen tilfelle kan det tenkes at også andre enn selskapet, så som daglig leder, styremedlemmer, aksjeeiere eller revisor, kan holdes ansvarlig for forpliktelser som er stiftet på vegne av selskapet, mao. et ansvar overfor enkeltkreditorer. Videre gir bla. aksjeloven hjemmel for å holde de samme organer ansvarlig overfor selskapet som sådan. I et tilfelle hvor selskapet blir tatt under konkursbehandling kan boet gjøre gjeldende krav mot tillitsmenn eller aksjeeiere i selskapet, og slik at kravet derved kommer kreditorfellesskapet til gode. Jeg skal i det følgende gå nærmere inn på vilkårene for å fremme krav mot selskapets ledelse, tillitsmenn, eiere og revisor Aksjeloven 17-1 har følgende bestemmelse: Selskapet kan kreve at styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen, daglig leder, aksjeeiere, eller granskere erstatter tap som de forsettlig eller uaktsomt har voldt under utførelsen av sin oppgave. I motsetning til aksjeloven av 1976 har den någjeldende aksjeloven av 1997 ingen bestemmelse om ansvar for tillitsmenn og aksjeeiere overfor enkeltkreditorer. Som jeg skal komme tilbake til utelukker ikke det at enkeltkreditorer kan fremme krav om ansvar mot ledelsen. Ansvarsgrunnlaget overfor enkeltkreditorer vil på samme måte som i aksjeloven 17-1 være et erstatningsansvar for forsettlige eller uaktsomme skadevoldende handlinger. Den nye samvirkeloven av 29. juni 2007, som trer i kraft 1. januar 2008, har en noe annen utforming av ansvarsbestemmelsen enn i aksjeloven. Samvirkeloven 153 (1) lyder som følger: Foretaket, medlem eller andre kan krevje at dagleg leiar, styremedlem, medlem av representantskapet eller kontrollkomiteen, granskar eller medlem skal erstatte skade som dei i den nemnde eigenskapen forsettleg eller aktlaust har valda vedkomande. Som man ser av ansvarsbestemmelsen for samvirkeforetak er den gjort generell, i den forstand at den hjemler ansvar både overfor samvirkeforetaket, Advokat Jan Erik Myrvold Side 10 av 23

11 medlemmer av foretaket og enkeltkreditorer. I praksis vil imidlertid forskjellene i utforming av ansvarsbestemmelsene i aksjeloven og samvirkeloven ikke ha noen betydning for ledelsens ansvar. Bestemmelsene om ansvar i aksjeloven 17-1 og samvirkeloven 153 (1) vil også gjelde for varamedlemmer til styret, forutsatt at de har deltatt i den beslutningen som volder skade. Det samme gjelder også for medlemmer i avviklingsstyret eller andre organer som er i funksjon under avviklingen av et selskap Selv om aksjeloven som nevnt ikke har noen bestemmelse om ansvar overfor andre, eksempelvis enkeltkreditorer, er det sikker rett at bla. enkeltkreditorer kan kreve erstatning av den eller de personer i selskapet som forsettlig eller uaktsomt har forårsaket tapet. Dette følger som før nevnt av de alminnelige regler om ansvar for forsettlige eller uaktsomme skadevoldende handlinger. Bestemmelsen i aksjeloven og samvirkeloven kan ses som en lovfesting av den alminnelige erstatningsrettslige skyldregelen. Denne ulovfestede skyldregelen kommer til anvendelse også overfor andre personer enn de som konkret omfattes av opplistingen i aksjeloven 17-1 og samvirkeloven 153 (1) En forutsetning for ansvar både etter spesialbestemmelsene i aksjeloven og samvirkeloven, og for ansvar etter den alminnelige erstatningsrettslige skyldregelen er at vedkommende kan bebreides for handlingen, at det har oppstått et tap, og at det er en årsakssammenheng mellom handlingen og tapet. Hvorvidt det foreligger et ansvar for den enkelte medlem i styret, aksjonær eller ledelsen må bedømmes individuelt. Dette innebærer at det ikke er nødvendig å fremme et kollektiv ansvar mot et styre, og det enkelte styremedlem kan heller ikke kreve seg frifunnet med den begrunnelse at også de øvrige styremedlemmene skulle vært saksøkt. Grunnlaget for et ansvar kan være en aktiv handling, at man for eksempel har stemt for en beslutning i styret. Ansvar kan også begrunnes i at man har opptrådt passivt i en beslutningsprosess; at man ikke har gjort tilstrekkelig for å hindre en skade som andre er i ferd med å volde. Det er ingen forutsetning for ansvar at bestemmelser i lov eller vedtekter er overtrådt. På en annen side vil en tilsidesettelse av bestemmelser, lov eller vedtekter stå sentralt i vurderingen av om det foreligger en ansvarsbetingende skadevoldende handling. I vurderingen av styrets ansvar vil de regler som gjelder for styrets ansvars- og kontrollfunksjoner være av vesentlig betydning. Det samme gjelder bla. kravet i aksjeloven om forsvarlig aksjekapital og om handleplikt ved tap av egenkapital. Side 11 av 23

12 Overfor leverandør av varer og tjenester til selskapet vil det grunnleggende spørsmålet være om noen i styret, ledelsen eller aksjonærer kan holdes ansvarlig for oppgjør av leverandørens tilgodehavende, selv om selskapet er den formelle kontraktsmotparten. Ansvar ved siden av selskapet kan tenkes ved uaktsomhet i forbindelse med kontraktsslutningen. Dersom ledelsen eller den som inngår kontrakten er kjent med at det er en åpenbar fare for at selskapet ikke vil være i stand til å betale for leveransen, plikter man å informere leverandøren om dette før levering finner sted. Dette følger av den alminnelige lojalitetsplikten i kontraktsforhold. Unnlater man å gi slik informasjon, kan ansvar pådras for den/de som kan bebreides for mangelen på informasjon. Hvis det er et vurderingsspørsmål om selskapet vil være i stand til å oppfylle kontrakten, vil ansvarsspørsmålet avhenge av om vurderingen til de som har handlet på vegne av selskapet er forsvarlig. Gir man for eksempel beroligende opplysninger om selskapets økonomi, vil det kunne gi grunnlag for ansvar dersom det ikke var dekning for disse opplysningene. Når det er påført et tap som kan kreves erstattet, er skadevolderen ansvarlig for hele tapet. Er det flere ansvarlige, vil samtlige ansvarlige som hovedregel hefte solidarisk for hele tapet Etter aksjeloven er det generalforsamlingen som avgjør spørsmålet om erstatningskrav på vegne av selskapet, jfr. aksjeloven Hvis generalforsamlingen beslutter ansvarsfrihet eller forkaster et forslag om å kreve erstatning, kan aksjeeiere som utgjør minst en tidel av aksjekapitalen gjøre erstatningskravet gjeldende på vegne av selskapet og i selskapets navn. Hvis selskapet er tatt under konkursbehandling, tilligger det bostyret å ta standpunkt til om et erstatningskrav skal forfølges. Er det tvilsomt om boet bør gjøre gjeldende sin rett, skal beslutningen forelegges skiftesamlingen til avgjørelse. Hvis det besluttes å ikke fremme kravet på boets vegne, kan en fordringshaver som har stemt i mot under visse betingelser fremme kravet på boets vegne. Aksjeloven 17-6 åpner for at bla. kreditorer som er påført tap som en konsekvens av at selskapet er påført tap, også kan fremme krav på egne vegne. En slik kreditor er imidlertid bundet av selskapets skadeoppgjør og må stå tilbake for selskapets krav. Når det angis at kreditoren er bundet av selskapets skadeoppgjør, forutsetter det at selskapet har lagt til grunn at det foreligger erstatningsansvar og at det er reist søksmål eller i det minste forhandlet om ansvaret og erstatningens størrelse. Hvis så er tilfellet er kreditoren bundet av skadeoppgjøret, selv om han mener at resultatet er uakseptabelt. Skadeoppgjøret kan imidlertid angripes Side 12 av 23

13 dersom det må legges til grunn at den ansvarlige er søkt beskyttet på en måte som er illojal i forhold til kreditorenes interesser. Dersom en kreditor fremmer krav på egne vegne for tapt som er påført selskapet, vil vedkommende ikke kunne kreve mer enn sin forholdsmessige andel av selskapets tap For skade som er voldt en kreditor direkte, mao. ikke indirekte ved at selskapet er påført tap, eksempelvis ved uaktsom opptreden under en kontraktsslutning, kan kreditoren gjøre slikt ansvar gjeldende uavhengig av de særlige regler som gjelder for krav som er voldt selskapet. En slik kreditor kan for egen regning og risiko fremme krav og reise søksmål for hele sitt tap mot den eller de ansvarlige, uten å måtte innhente generalforsamlingens beslutning. Dette gjelder både i og utenfor konkurs Spørsmålet om revisors ansvar for skadevoldende handlinger er regulert i revisorloven 8-1. Bestemmelsen hjemler ansvar for forsettlige eller skadevoldende handlinger og gjelder både overfor selskapet, aksjeeiere og enkeltkreditorer. Forsinkelsesrenten endres fra 1. juli 2008 Finansdepartementet har fastsatt forsinkelsesrenten til 12,75 prosent. Denne rentesatsen gjelder fra 1. juli Forsinkelsesrenteloven ble endret med virkning fra 1. januar Endringene innebærer at rentesatsen for forsinkelsesrenten skal fastsettes hvert halvår, med virkning fra 1. januar og fra 1. juli. Myndigheten til å fastsette forsinkelsesrenten er lagt til Finansdepartementet, mens regelverket om forsinkelsesrenten er Justisdepartementet ansvarlig for. Satsen skal være Norges Banks styringsrente, tillagt minst 7 prosentpoeng. Norge følger med dette opp et EU-direktiv om forsinket betaling. Renten blir heretter fastsatt på samme måte som i Sverige og Danmark, men svenskene har et tillegg på 8 prosent. I forskrift er renten satt til 12,75 prosent fra 1. juli Side 13 av 23

14 Historisk utvikling av forsinkelsesrenten Fra 1. februar 1986 til 31. desember 1993 var den alminnelige rentesatsen 18 %, mens den i forbrukerforhold var 15 %. Fra 1. januar 1994 var satsen som følger: Tidsperiode Rentesats 1. juli desember ,75 % 1. januar juni ,25 % 1. juli desember ,5 % 1. januar juni ,5 % 1. juli desember ,75 % 1. januar juni ,25 % 1. juli desember ,00 % 1. januar juni ,75 % 1. juli desember ,75 % 1. januar juni ,25 % 1. januar desember ,00 % Fikk du ikke med deg forrige utgave NIFnytt: Sjekk her: Side 14 av 23

15 HSH - Arbeidsgivers oppfølging av ansatte i prøvetid Regler om oppsigelsesvern i arbeidsavtaler med bestemt prøvetid er regulert i arbeidsmiljøloven (aml) Regelen innebærer et begrenset vern mot oppsigelse for den enkelte ansatte, og det er derfor fra lovgivers side ansett nødvendig å oppstille særskilte krav for at denne særbestemmelsen skal komme til anvendelse. Når arbeidsgiver skal ansette en ny person på arbeidsplassen, vil det være viktig at den som ansettes har nødvendig faglig dyktighet og pålitelighet, og at personen klarer å tilpasse seg til det konkrete arbeidet. Formålet med prøvetiden er å etablere en begrenset tidsperiode etter ansettelsen, hvor arbeidsgiver gis mulighet til å vurdere ovennevnte forhold. Dersom det viser seg at den ansatte ikke innehar disse egenskapene, vil arbeidsgiver kunne gå til oppsigelse uten at det alminnelige kravet til saklighet i 15-7 kommer til anvendelse. Aml 15-6 inneholder ingen bestemmelse om hvilke plikter arbeidsgiver har til å følge opp den enkelte ansatte under den avtalte prøvetiden. Arbeidsgivers oppfølgning av den enkelte ansatte vil imidlertid klart være et moment ved vurderingen av om en oppsigelse iht 15-6 er å anse som gyldig. Formålet med prøvetiden er som ordet tilsier å gi både arbeidsgiver og arbeidstaker anledning til å prøve ut arbeidsforholdet. For at prøveperioden skal bli mest mulig reell, er det en forutsetning at arbeidstaker gis mulighet til å prøve seg frem, bli kjent med sine nye arbeidsoppgaver og bli kjent med de krav som stilles til ham/henne som ansatt. Arbeidsgiver vil gjennom ansettelsesprosessen mer eller mindre presist ha gitt informasjon til den ansatte om hva som forventes og kreves, og hvordan ting fungerer på arbeidsplassen. Det er imidlertid ikke alltid at det som formidles i forkant av en ansettelse er tilstrekkelig som rettesnor for den ansatte. Arbeidsgiver vil ha sin formening om krav og forventninger, og disse må formidles til den ansatte løpende og på en tilstrekkelig klar måte. Oppfølgning av den enkelte ansatte er viktig for at han/hun skal utvikle seg i takt med virksomhetens ønsker. Ved å gi tilbakemelding om hva som oppleves som riktig og gal arbeidsutførelse, vil arbeidsgiver kunne styre den ansatte i positiv retning, samt sørge for at partene har samme oppfatning av kravene til stillingen. Hvis slik tilbakemelding derimot ikke gis, vil arbeidsgiver risikere at den ansatte aldri blir klar over at den arbeidsutførelsen han/hun utfører, ikke oppfattes å være i samsvar med virksomhetens ønsker. Mangelfull oppfølgning fra arbeidsgivers side vil med bakgrunn i ovennevnte kunne føre til at prøvetiden for den ansatte faktisk ikke utnyttes riktig og derfor ikke blir reell. En arbeidstaker som møter opp på arbeidsplassen presis kl. 9, og som aldri er blitt fortalt at det forventes at personen kommer 5 minutter tidligere slik at han/hun er klar til å ekspedere kunder ved butikkens åpningstid, vil strengt tatt ikke kunne lastes for at den uriktige oppmøtetiden vedvarer. Det vil i et slikt eksempel være vanskelig for arbeidsgiver å få medhold i at arbeidstaker kan sies opp fra sin stilling med den begrunnelse at han/hun ikke er pålitelig eller ikke har klart å tilpasse seg den konkrete arbeidssituasjonen. Videre vil arbeidsgivers mangelfulle oppfølgning også kunne få konsekvenser for vurderingen av en oppsigelses gyldighet, selv om det fra arbeidsgivers side blir argumentert med at en oppfølgning i forhold Side 15 av 23

16 til denne konkrete personen ikke ville gitt positive resultater for arbeidsutførelsen. Det vil i en konkret sak være arbeidsgiver som har bevisbyrden for at en oppfølgning ikke ville hatt noen betydning, og dette vil kunne være vanskelig å vise i ettertid. Arbeidsgivers oppfølgning får mao ikke bare konsekvenser i forhold til kvaliteten på det daglige arbeidet, men også for arbeidsgivers mulighet til å si opp en ansatt med hjemmel i aml Det er derfor viktig at arbeidsgiver ser verdien i en god oppfølgning både i forhold til det daglige arbeidet, og samtidig ser de negative konsekvenser en mangelfull oppfølgning kan få dersom man har gått til ansettelse av feil person til den konkrete stillingen. Avslutningsvis er det viktig å understreke viktigheten av at arbeidsgiver sørger for å dokumentere den oppfølgningen som finner sted gjennom møtereferater, e-post, informasjonsskriv etc. Som nevnt er det arbeidsgiver som har bevisbyrden for at oppfølgning har funnet sted, og det er da dumt og unødvendig om en konkret oppsigelsessak skal strande ved at arbeidsgiver har glemt å sikre notoritet rundt sine faktiske handlinger. Av advokat Gaute Krokann i HSH HSH - Ferie og sykdom Ferieloven 9 regulerer hva som skjer dersom arbeidstaker blir syk før eller i ferien. Har arbeidstaker rett til å utsette ferien, og hva skjer med utbetalte feriepenger? Sykdom før ferien En ansatt som blir syk før den avtalte ferien skal avvikles, har rett til å få hele ferien utsatt til senere i samme ferieår, dersom visse kriterier er oppfylt, jf ferieloven 9 (1). Arbeidstaker må kreve utsettelse av ferie senest siste dag før avtalt ferie begynner. Dersom dette ikke skjer vil han/hun miste rettigheter til utsettelse av ferien, men kan likevel ha rett til nye feriedager senere i ferieåret etter reglene om sykdom i ferien, se nedenfor. Fraværet må dokumenteres med legeerklæring som bekrefter at arbeidstaker er 100 % sykmeldt. Egenmelding kan ikke benyttes. Er arbeidstaker delvis sykmeldt før ferien, avvikles ferien som planlagt, med mindre man blir enig om noe annet. Det er bare ved egen sykdom at arbeidstaker kan kreve utsatt ferie. Sykdom hos barn eller andre familiemedlemmer omfattes ikke av bestemmelsen. Arbeidstaker er forpliktet til å vende tilbake til jobb etter sykmeldingens utløp, selv om den opprinnelig avtalte ferieperioden ikke er avsluttet, da loven har som utgangspunkt at hele ferien skal utsettes. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale andre ordninger. Sykdom i ferien En arbeidstaker som blir syk i løpet av ferien kan kreve tilsvarende antall virkedager ferie utsatt. De tapte feriedager kan gis som ny ferie senere i ferieåret. Lovens vilkår for krav om ny ferie er at arbeidstaker må ha vært 100% arbeidsufør i minimum 6 sammenhengende virkedager, jf ferieloven 9 (1) annet ledd. Tariffavtaler kan inneholde et mindre restriktivt krav om antall dager enn lovens bestemmelse. Ferieloven opererer med lørdag som virkedag. Side 16 av 23

17 En arbeidstaker som blir syk mandag og frisk lørdag vil ha mistet 5 dager av ferien. Det er viktig å merke seg at ferieloven krever at fraværet er sammenhengende. Arbeidstaker kan altså ikke legge sammen flere korte perioder slik at dette til sammen blir 6 virkedager. Videre er det et krav om at arbeidstaker må dokumentere fraværet med legeerklæring. Arbeidstaker er forpliktet til å kreve utsettelse av ferien uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt. Krav om utsettelse av ferie Krav om utsettelse av ferie kan fremsettes skriftlig eller muntlig. Det er nok mest hensiktsmessig å fremsette kravet skriftlig, slik at arbeidstaker i ettertid kan dokumentere at kravet er fremsatt innen fristen. Glemmer arbeidstaker å kreve utsatt ferie, vil konsekvensen av dette være at rett til utsatt ferie faller bort. Det kan derfor være hensiktsmessig at arbeidsgiver informerer arbeidstaker om fristene loven setter, for eksempel i rundskriv, personalreglement e.l. Arbeidsgiver kan selv velge å praktisere ordningen mindre restriktivt. Hva skjer med den utsatte ferien? Arbeidsgiver har ansvar for å påse at arbeidstaker avvikler ferie, jf ferieloven 5 (1). Arbeidsgiver bør derfor ha rutiner for å ta kontakt med arbeidstaker etter sykmeldingsperioden for å avtale nytt tidspunkt for ferie. I enkelte tilfeller blir sykmeldingen så langvarig at det ikke er mulig for arbeidstaker å avvikle ferien innen ferieåret, jf ferieloven 9 (1) tredje ledd. Arbeidstaker har da krav på å få overført inntil 12 feriedager til påfølgende ferieår. Partene kan i tillegg avtale overføring av inntil ytterligere 12 feriedager til påfølgende ferieår, jf ferieloven 7 (3). Krav og ønske om overføring må fremsettes innen ferieårets utløp. Feriepenger ved sykdom og overføring av ferie Det er vanlig hos de fleste bedrifter at feriepenger utbetales i juni måned og ordinær lønn de øvrige 11 månedene i året, jf ferieloven 11 (1). Ved sykdom i forbindelse med ferie som inntrer etter feriepengeutbetalingen i juni, vil arbeidsgiver betale ut ordinær lønn i arbeidsgiverperioden. I de tilfeller der arbeidstaker blir syk før feriepenger er utbetalt, skal arbeidsgiver betale lønn i arbeidsgiverperioden. Feriepenger for utsatt ferie skal da tidligst utbetales når arbeidstaker avvikler ferie senere i ferieåret eller påfølgende ferieår, jf ferieloven 11 (2). Der overføring av ferie til neste år ikke har skjedd, vil arbeidstaker ha krav på å få utbetalt lønn for ikke avviklet ferie, første lønningsdag i januar, jf ferieloven 11 (2). Av advokat Ketil Sundbotten i Arbeidsgiveravdelingen i HSH. Side 17 av 23

18 ErgoGroups s spalte Nyheter fra ErgoGroup Innholdstjenester! Vi i ErgoGroup fortsetter å utvikle nye spennende ting for dere som jobber med inkasso. Etter lanseringen av vår nye tekniske handelsplattform, er vi i siget som aldri før med produkt- og løsningsutvikling. I dette førsommer-nifnytt vil vi benytte anledningen til å fokusere på noen av våre nyheter, og repetere noen produktnyheter fra forrige utgave som vi har fått veldig god respons på fra dere. Kanskje kan disse tjenestene skape bedre innkrevingsprosesser for dere? Det er i hvert fall meningen! Nyheter i nettbutikken! I infotorg.no er det nå tilgjengelig flere nye sammensatte produkter med innhold fra flere private og offentlige registre. Disse produktene er skapt for å gjøre informasjon dere benytter i saksbehandlingen, lettere tilgjenglig ved at dere sparer tid på å lete frem informasjonen og får alt i et søk. Mange av dere har begynt å benytte disse nye produktene, og her er en liten repetisjon over de vi allerede har lansert: Firmaattest online I januar lanserte vi Firmaattest Online som umiddelbart gir deg samme informasjon på skjermen som den offisielle attesten fra Brønnøysund. Rapporten har selvfølgelig Brønnøysund som kilde, og vi har hatt stor suksess med rapporten siden den ble lansert. Multisøk Person Multisøk Person gir deg i tillegg til riktig identifisering av debitor gjennom 3 ulike adressekilder, en umiddelbar oversikt over hvilke registre det finnes informasjon om omspurte. Vi lanserte en versjon av denne rett før NIF-samlingen, og er allerede i gang med å videreutvikle konseptet for de registre som av regulatoriske årsaker ikke var tilgjengelig på lanseringstidspunktet. Eiendeler og heftelser Rapporten viser samlede eiendeler (fast eiendom og borett) i eiendomsregisteret EDR, og heftelser på debitor fra Løsøreregisteret. Side 18 av 23

19 Samlerapport fra Eiendomsregisteret Rapporten for deg som i dag benytter både hjemmel og heftelser fra Eiendomsregisteret der også får med mer informasjon fra EDR.. Totalrapport Person Rapporten inkluderer nåværende og historiske adresser, telefonnummer, ligningstall og informasjon fra en rekke registre enten direkte i rapporten eller via linker til tilstøtende kilder. I tillegg vil vi torsdag 3. juli lansere nye løsninger fra nye kilder gjennom infotorg.no. Vi har arbeidet videre med deres ønsker om å finne mer informasjon om debitor, og nå kommer følgende nyheter fra ErgoGroup: Eiendomsverdi 3.0 Vårt datterselskap Eiendomsverdi AS har kommet med en helt ny versjon av sin løsning for å estimere markedsverdier på norske eiendommer. Vi vil produksjonssette den nye versjonen som også inneholder mye mer funksjonalitet enn den forrige, den 3. juli. Nå ligger forholdene til rette for at dere kan se sammenhengen mellom huset debitor eier, heftelsen som ligger der og huset i forhold til banklån og den reelle markedsverdien. Noen av dere bruker dagens produkt, EDV 2.0, og har god nytte av dette i vurdering av skyldners betalingsevne. Da begynner man å få litt innsikt i debitors økonomiske situasjon. Bruktbilverdi Gjennom et samarbeid med en av de ledende aktørene i Europa, lanserer vi torsdag 3. juli produktet Bruktbilverdi som gir dere markedsverdi på alle person-, vare- og kombibiler under 3,5 tonn registrert fra og med Ved å oppgi bilens registreringsnummer, kilometerstand og eventuelt ekstrautstyr, beregnes markedsverdi basert på teknisk informasjon fra DSM og salgsstatistikker fra de fleste merkeforhandlerne i Norge. Kombinerer man denne informasjon med heftelsesinformasjon fra Løsøreregisteret, så har man enda bedre innsikt i debitors evne til å gjøre opp for seg! Avslutningsvis så skal det også nevnes at det er planlagt flere produktnyheter utover høsten så håper at dere fortsetter og påvirke oss! Vaskenytt fra vaskemannen Dag (tidligere møkkamann): Flere av dere har ytret ønske om bedre automatiserte løsninger rundt dette med datakvalitet. Vi har tatt disse tilbakemeldingene på alvor og utviklet en helt ny vaskeløsning som vi har gitt navnet Hurtigvask. Med denne løsningen på plass er det nå mulig å utveksle filer, vaske og påføre informasjon samt returnere vaskeresultatet på rekordtid - ja helt ned på halvtimen om du vil.. I forlengelsen av dette så utvikler vi også en masseoppslagsløsning som gir dere muligheter for å vaske mot hittil ikke-tilgjengelige vaskekilder. Side 19 av 23

20 Andre nyheter: ErgoGroup er valgt for leveranse til offentlig innfordring! Etter anbudskonkurranse om levering av registertjenester til Skatteetatens SOFIE-system, valgte Skatteetaten ErgoGroup som leverandør! SOFIE er det nye landsdekkende regnskaps- og saksbehandlingssystemet for skatteoppkreverne i Norge. Systemet, som er resultat av skatteetatens SKARP prosjekt, er nå tatt i bruk for alle kommuner unntatt Oslo. Oslo skal etter planen ta SOFIE i bruk i august 2008, og fra dette tidspunkt vil SOFIE være landsdekkende. For å kunne drive et effektivt innkrevingsarbeid har skatteoppkreverne i hver kommune behov for en rekke opplysninger fra eksterne registre om skyldneres økonomiske forhold. Leveransen er nå ferdig testet og godkjent. Den omfatter tilpasning av Skattedirektoratets integrasjonsmodul i SOFIE for oppslag via web services i innholdstjenestene fra ErgoGroup. Avtalen omfatter også en spesialtilpasning av ErgoGroups handelsplattform for innholdstjenester, for oppslag i eksterne baser fra SOFIE. Vi ser dette som et bevis på at vi leverer kvalitet i både tekniske løsninger og innhold! ErgoGroup s kundeteam for NIF s medlemmer Kundeteamet jobber aktivt med både medlemmene og andre samarbeidspartnere av NIF for at dere skal få en mer effektiv og god arbeidshverdag. Ta kontakt med oss hvis dere har en utfordring. Fagområde Navn Telefon e-post Tjenesteutvikling Egil Årrestad egil.arrestad@ergogroup.no Tjenesteutvikling Ole Jonassen ole.jonassen@ergogroup.no Fagansvarlig Inkasso Per Stenerud per.stenerud@ergogroup.no Fagansvarlig Vask Dag Rustad dag.rustad@ergogroup.no Produktsjef Ole Petter Paulsrud ole.paulsrud@ergogroup.no Ole Jonassen Dag Rustad Per Stenerud Ting å tenke på i ferien (svarene sendes til Thor Andersen pr postkort) Liker menn kvinner som kler seg i lær, fordi de lukter ny bil? Hvorfor bruker egentlig kamikaze piloter hjelm? Hvorfor er hester så harde å sitte på når de er fulle av høy?? Vi ønsker dere alle en riktig god sommer! Hilsen Egil, Ole Petter, Dag, Per og Ole i ErgoGroup s kundeteam for NIF s(e) medlemmer Side 20 av 23

21 EDB Business Partner AS informerer Vi ønsker alle våre gamle og nye kunder en solfylt og hyggelig sommer! Kontakt oss gjerne for informasjon om våre registertjenester. Vi har selvfølgelig egne pristilbud til NIF medlemmer. Kontaktpersoner er som vanlig Terje og Terje. E-post: Mobil tlf Terje Mobil tlf Terje Side 21 av 23

22 Side 22 av 23

23 Sommerhilsen På vegne av styret, Thor Asbjørn, Hilde og meg selv, Lise, vil vi få ønske dere alle sammen en riktig god sommer, både store og små, og husk og koble ut fra alt jaget og maset i hverdagen og ta vare på hverandre. Håper varmen kommer etter hvert slik at vi kan ha noe å glede oss over ut over høsten. Og hvor du enn ferdes kjør forsiktig! NIFnytt, Postboks 311, 3201 Sandefjord Besøksadresse: Thor Dahls gt. 1a, tlf.: , fax: Redaktør: Lise Kristiansen, lise@inkasso.no Ansvarlig redaktør: Thor A. Andersen Side 23 av 23