«En god start er avgjørende for å få en robust fisk» Ny, viktig kunnskap om torskens tidligste faser. I samarbeid med kunnskapsplattformen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«En god start er avgjørende for å få en robust fisk» Ny, viktig kunnskap om torskens tidligste faser. I samarbeid med kunnskapsplattformen"

Transkript

1 NFE N / årgang 40 Biologi - CODE En spesialutgave av Norsk Fiskeoppdrett Foto: Terje van der Meeren Ny, viktig kunnskap om torskens tidligste faser I samarbeid med kunnskapsplattformen «En god start er avgjørende for å få en robust fisk»

2 HAVBRUK - FREMTIDENS OLJENÆRING Bærekraftig havbruk Besøk oss på cermaq.no cermaq.com Lingavegen Strandebarm Tlf: C hr. Mic hels ens gt. 6B, 5012 B ergen Telefon: eafood. no Telefon: Fax:

3 TOPPTEKST LiftUP Sentralpumping - Dødfisk direkte fra merden til kvern - Økt biologisk sikkerhet - Båt eller kran er unødvendig - Forbedret HMS. - Gjør dødfiskhåndtering mer behagelig - Røktes fra flåten. - Fungerer like godt i dårlig vær Se video på 3

4 241 MIL J ØME R K E T Trykks ak TOPPTEKST Innhold Besøks - og postadresse Skoltegrunnskaien 1 Postboks 4084 Sandviken 5835 Bergen Telefon Web Telefaks Adm./Red ABONNEMENT /05 ANSVARLIG REDAKTØR Gustav-Erik Blaalid / REDAKTØR Pål Mugaas Jensen / JOURNALIST Øyvind Sjøthun Røen JOURNALIST Linn Therese Skår Hosteland SALG CHILE Erich Guerrero SALGSSJEF Laila Indrebø KEY ACCOUNT MANAGER Jorge Piazza Cangas KEY ACCOUNT MANAGER IngerJo Tellefsen / Ny, viktig kunnskap om torskens tidligste faser Gjennom å ta i bruk nye molekylære analysemetoder, har en fullstendig revolusjonert mulighetene til å beskrive torskens utvikling, finne grunnleggende biologiske mekanismer og å få en dypere forståelse av cellulare og molekylære prosesser. Man kan dermed nå identifisere de underliggende faktorene som bestemmer yngelkvalitet og hva som skal til for å produsere en robust fisk. I dette særnummeret av Norsk Fiskeoppdrett presenteres nye og spennende resultater fra det store Forskningsrådsfinansierte prosjektet Cod Development (CODE). REGNSKAP Accountor UTGITT AV Norsk Fiskeoppdrett AS GRAFISK PRODUSKJON Rodrigo Orrego TRYKK Borge Grafisk AS BANKGIRO ORG. NR ABONNEMENT 2015 kr.3850,00 ISSN Norsk Fiskeoppdrett. Koplering av artikler og annonser er Ikke tillat uten samtykke fra Norsk Fiskeoppdrett. Ved oppsigelse av abonnement kun skriftlige henvendelser. Norsk Fiskeoppdrett gjør oppmerksom på at Innsendt Stoff også gjøres tilgjengelig elektronisk. Norsk Fiskeoppdrett tar ikke ansvar for innsendte bilder uten at det er gjort avtale om bruk disse. Norskfiskeoppdrett er et fritt og polistik uavhengig fagtidsskrift. Vi følger «Vær-varsom-plakaten» og «Redaktørplakaten» og er medlem av Mediebedriftenes Landsforening. Kontrollert godkjent årlig opplag. Kommentar Leder: En god start er av avgjørende betydning...7 Temperatur Høyere temperatur i tidlige livsstadier kan forbedre torskens vekst og kvalitet... 8 Byttedyrtype Effekter av byttedyrtype på vekst hos torskelarver: Stadier Utviklingsstadier i torsk basert på beindannelse Ernæring Næringsstoffer som begrenser vekst hos torskelarver fôret med hjuldyr Metabolisme Effekt av temperatur og ernæring på utvikling av torskelarver i tidlige stadier: RNA-sekvensering Hvilke faktorer gir en rasktvoksende fiskelarve av god kvalitet?...22 Redox Oksidativt stress forårsaket av taurinmangel - årsak til redusert vekst?...25 Appetitt Hvordan kan appetitt og fôrinntak stimuleres hos torskelarver? Forfatteroversikt Liste over alle bidragsyterne med adresser.. 31 Fettfordøyelse Fettfordøyelse i torskelarver Beinutvikling Skjelettutvikling og beinmetabolisme i tidlige livsstadier hos torsk...34 Osmoregulering Utvikling av osmoregulering hos torskelarver - rotatorier vs naturlig zooplankton...36 Synsutvikling Fra planktonfangst til fiskepredator; endring av syn gjennom utvikling...39 Langtidseffekt Langtidseffekter av ulike startfôr

5 NetKem notimpregnering reduserer begroing 27 Netwax produktene er godt dokumenterte og bidrar også til å lette rengjøring, hindre uttørring og beskytte mot UV-stråling. Naturlig dyreplankton versus hjuldyr og saltkreps Det har lenge vært kjent at naturlig dyreplankton gir god vekst hos torskelarver. I tidligere forsøk har larver som spiser plankton økt vekten med mellom 14 og 22% daglig fra dag 4 etter klekking til de er ca 5 uker gamle. Forsøket i CODE viser at dette mest sannsynlig skyldes god ernæring Underliggende faktorer som gir en rasktvoksende fiskelarve av god kvalitet Selv om fordelen med å startfôre en rekke fiskearter med naturlig dyreplankton er beskrevet i tallrike studier, har de underliggende mekanismene som skaper forskjellene i vekst og utvikling ikke vært forstått. I CODE er vi kommet et langt skritt videre med å beskrive disse mekanismene. Foto: Per Eide Studio Netwax NI 3 Fortsatt på topp etter mer enn 25 år. Norges mest solgte notimpregnering. Netwax E4 Greenline Utviklet for grønne konsesjoner. Kan med fordel brukes til alle typer notposer. Fra planktonfangst til fiskepredator; endring av syn gjennom utvikling Hvordan oppfatter torsken fargen på sluken, og hvordan den er i stand til å se omgivelsene rundt seg? Ved å studere synet til torsken kan vi finne svar på dette, samt finne ut om synet er likt gjennom hele livet Langtidseffekter av ulike startfôr Torsk som ble startfôret enten på naturlig dyreplankton eller med rotatorier etterfulgt av Artemia, ble fulgt frem til kjønnsmodning ved to års alder. Selv om fisken økte i vekt fra 10 g til 1 kg, kunne vi spore effekten av ulikt fôr i larvestadiene hos den kjønnsmodne fisken to år senere. Netwax NI Gold Gir optimal beskyttelse mot groe. Netpolish NP Super Coating som beskytter mot mekanisk slitasje ved gjentatt spyling av nøter i sjøen. Kontakt din forhandler for mer informasjon Telefon:

6

7 Leder Av professor Ivar Rønnestad og professor Kristin Hamre, hhv leder og nestleder av CODE Foto: Norges Sjømatråd/Per Eide Studios En god start er av avgjørende betydning Forskningen på torskens tidlige utvikling har lange og stolte tradisjoner i Norge. Noen av våre mest kjente havforskere, bl.a. G.O. Sars, startet for over 100 år siden med og systematisk beskrive torskens utvikling og biologi fra det befruktede egget. I dag arbeider vi fremdeles med mange av de samme spørsmål og problemstillinger, men verktøyene vi har til rådighet blir stadig bedre og åpner helt nye muligheter. I løpet av det siste tiåret har vi tatt i bruk molekylære analysemetoder som fullstendig har revolusjonert våre muligheter til å beskrive torskens utvikling, finne grunnleggende biologiske mekanismer og få en dypere forståelse av cellulære og molekylære prosesser. Dette har gjort oss i stand til å etablere en mer helhetlig forståelse for torskens fysiologi og biologi. Vi kan dermed for eksempel identifisere de underliggende faktorene som bestemmer yngelkvalitet og hva som skal til for å produsere en robust fisk. I dette særnummeret av Norsk Fiskeoppdrett vil vi presentere nye og spennende resultater fra prosjektet Cod Development (CODE). Prosjektet er nylig avsluttet og har hatt som mål å bygge langsiktig kompetanse og grunnleggende kunnskap om tidlige livsstadier hos torsk. Den brede kunnskapen vi nå har fått er viktig ikke bare for fremtidig torskeoppdrett, men er også overførbar til mange av de andre marine fiskeartene i oppdrett, bl. a. berggylt. Internasjonalt er oppdrett av marin fisk mer utbredt enn oppdrett av laksefisk og selv om aktiviteten i oppdrett av marine arter i Norge for tiden er lav, vil dette trolig ta seg opp igjen. Torsken har en unik stilling i norsk marin fauna og for norske fiskerier, og CODE har etablert kunnskap om grunnleggende utviklingsbiologi som er relevant for forvaltning av ville bestander og hvordan torsken påvirkes av miljøendringer. Resultatene i CODE kan også brukes i praktisk oppdrett. Vi har vist at temperatur og ernæring i de tidlige livsstadier har betydning for hele livsløpet. De samlede miljøbetingelsene i de tidlige stadiene hos fisk kan derfor ha langtidseffekter som holder stand senere i livssyklusen og som vil ha betydning for fiskens produksjonsegenskaper i oppdrett. Vi har dessuten vist at feilernæring gir store forskjeller i vekst på larvestadiet og identifisert næringsstoffer som er for lave i fôrorganismene som brukes i intensivt oppdrett, og som trolig kan forklare disse vekstforskjellene. Oversikt over alle bidragsyterne og deres adresser, finnes på side 31. CODE - Torskens utvikling Cod Development CODE er et prosjekt som har vært finansiert (med 21 mill. kr) av Havbruksprogrammet i Norges Forskningsråd, og har hatt med deltagere fra ni ulike forskningsmiljøer i Norge. Prosjektet er nettopp avsluttet CODE har vært en strategisk satsing på grunnforskning, en såkalt kunnskapsplattform, og har hatt som mål å bygge langsiktig kompetanse og grunnleggende kunnskap av utviklingsprosesser i torsk, samt hvordan miljøfaktorer (ernæring og temperatur) påvirker utviklingen. En viktig del av arbeidet har bestått i å identifisere mekanismene som forklarer forskjeller i larvekvalitet og utvikling. Norske partnere har vært Universitetet i Bergen, Nifes, Havforskningsinstituttet, Nofima Marin, Sintef, NTNU, Universitetet i Nordland, Universitetet i Tromsø og Uni Research Miljø. CODE har vært ledet fra Universitetet i Bergen. 7

8 Temperatur Epigenetikk Epigenetikk betyr «over genetikk» og refererer til endringer i genuttrykk uten endringer av den underliggende DNA-sekvensen. Epigenomet regulerer hvordan genene uttrykkes. Forandringer i epigenomet kan skje på grunn av ytre faktorer slik som temperatur og ernæring og kan være forbigående eller permanente og refereres ofte til som epigenetisk programmering. Slik programmering er en viktig del av embryoutvikling fra befruktning til utvikling av vev og organer. For å studere sammenhengen mellom eksterne temperaturfaktorer og epigenetisk programmering hos torsk analyserte vi graden av metylering i genomet. Det ble gjort ved hjelp av en metode som heter RRBS (Reduced Representation Bisulphite sequencing). Høyere temperatur i tidlige livsstadier kan forbedre torskens vekst og kvalitet Det er en vanlig oppfatning at høye temperaturer under inkubasjon av egg vil resultere i mer misdannelser, lavere overlevelse og lavere vekst hos torsk sammenliknet med lave temperaturer. Nye resultater fra Nofima viser imidlertid at yngel som i eggfasen ble utsatt for relativt høye temperaturer faktisk hadde mindre misdannelser, høyere overlevelse og bedre vekst enn de som gikk på lave temperaturer. To andre forsøk har også bekreftet disse resultatene. Derfor kommer vi til å innføre protokollen (høy temperatur inkubasjon) i avlsprogrammet for torsk. Velmurugu Puvanendran, Hilde Toften, Helge Tveiten, Ingrid Lein, Bjørn-Steinar Sæther & Hanne Johnsen Oppdrett av torsk vokste raskt tidlig på 2000-tallet, men siden opplevde man FIGUR 1 en nedgang på grunn av flere biologiske, teknologiske og økonomiske flaskehalser. Dårlig egg-, larve- og yngelkvalitet har blitt identifisert som de største biologiske problemområdene. I plattformprosjektet CODE har en jobbet med disse problemområdene gjennom å studere funksjon, mekanismer og prosesser i torskens tidlige livsstadier, spesielt knyttet til ernæring og miljøforhold. Økt kunnskap om dette er ikke bare en forutsetning for en vellykket utvikling av akvakulturnæringen, men kan Torskeyngel holdt ved lav (A) og høy temperatur (B) fra eggstadiet. Ved dag 135 etter klekkingen var fisk holdt ved høyere temperaturer større og hadde langt mindre deformiteter enn yngel holdt ved lavere temperaturer (Bilder av Hege Lysne). 8

9 Temperatur FIGUR 2 Nivåer av tyroksin (T4) i torskeembryoer (A) og kortisolnivåer i yngel etter akutt temperaturstress (B). også bidra i forskingen på naturlige torskebestander. Kunnskapen kan i tillegg brukes til å bedre forståelsen av biologien til andre marine fiskearter. Vi vet at fiskelarver gjennomgår mange utviklingsendringer i løpet av en meget kort tidsperiode og at denne prosessen kan påvirkes av mange ytre faktorer slik som endringer i diett og miljø. Det er imidlertid lite konkret kunnskap om hvordan slike forandringer kan påvirke torskens utvikling og funksjonsnivå på kort og lang sikt. Temperaturens rolle i tidlig livsutvikling Temperatur påvirker hvor hurtig fiskeembryoer og larver utvikler seg og hvordan fiskens utseende, vevsfunksjon og stoffskifte blir. Temperaturskapte forandringer kan trolig også påvirke fiskens fysiologi og dermed fiskens evne til å takle miljømessige utfordringer senere i livet. Inkubasjonstemperatur på tidlige livsstadier kan gi langtidseffekter på fiskens ytelsesevne senere i livet gjennom noe som kalles en programmeringseffekt og epigenetikk. Vi vet lite om langtidseffekten av slike tidlige programmeringseffekter hos torsk. I CODE har vi derfor studert temperaturens rolle i forhold til livshistorieprogrammering. Vi så på fiskens tilpasning til temperatur på kort sikt og om eventuelle forskjeller ville vedvare til senere livsstadier. I forsøket ble torskeegg og larver holdt ved både lave (4-5 C) og høye (9-12 C) temperaturer. Vekst, overlevelse og misdannelser ble registrert fra larvestadiet til slakting (~2.4 kg). Resultatene viste at torskelarver holdt ved høyere temperatur var tyngre både som yngel ved 6 måneder og som voksne ved slakting. Selv om andre studier har vist negative effekter av høy temperatur på eggkvalitet, har disse til forskjell fra vårt vært korttidsstudier som ikke gir hele bildet. Vi fant også at temperaturforskjeller gjennom de tidlige livsstadiene påvirket nivåene av tyroideahormoner (THs- triiodothyronin og tyroksin). Disse hormonene spiller en viktig rolle under embryoutviklingen og organutviklingen. Vi har studert uttrykket av gener relatert til stress-aksen i løpet av torskens tidlige livsstadier. I samme tidsrom ble også nivået av stresshormonet kortisol undersøkt. THs og kortisol virker sammen med andre hormoner (f.eks. prolaktin og veksthormon) under fiskens utvikling. Dermed kan endringer i disse komponentene påvirke vekst og utvikling av torsk og være viktig i produksjonssammenheng. Resultatene fra epigenetiske analyser viste signifikante forskjeller i metyleringsmønster mellom larver fra alle temperaturbehandlinger, noe som tyder på at temperaturforskjeller på tidlige tidspunkt i livet kan forandre epigenomet. Det gjenstår å se om slike forandringer vil vedvare og eventuelt ha transgenerasjonseffekt. Implikasjoner for oppdrettsnæringen Høyere vanntemperatur i klekkeriet og under startfôringen vil redusere produksjonstiden av egg og yngel og vil tillate mer effektiv bruk av anlegget. Det er noen indikasjoner på forskjeller i stressaksens utvikling når torsk har blitt holdt ved forskjellig temperatur i løpet av tidlige utviklingsstadier. I tillegg ble evnen til å mestre akutt stress bedre i høy-temperaturgruppa, noe som kan reflektere økende robusthet hos yngelen. Det trengs imidlertid mer forskning før vi kan dra sikre konklusjoner. Videre viste data fra epigenetiske analyser en klar sammenheng mellom temperatur og metyleringsmønster. Viktigheten av dette, samt mulige trans-generasjons effekter, bør studeres videre. Det er kjent at epigenetisk programmering kan forandre individets fenotype, og det kan igjen ha innvirkninger på produksjon i akvakultur. Det er sannsynligvis et stort potensial for oppdrettsnæringen å kunne bruke informasjon fra studier på epigenetikk for å bedre produksjonspraksis. Våre resultater kan også gi innsikt til oppdrettsnæringen om hvordan best tilpasse seg klimaendringer. Spørsmålet om temperatureffekt er også svært relevant i forhold til hvilken framtidig rolle klimaendringer (global oppvarming) kan tenkes å ha på villfisk. 9

10 Byttedyrtype Oppdrettsmetoder for torskeyngel og bruk av ulike typer levende byttedyr. Effekter av byttedyrtype på vekst hos torskelarver: Naturlig dyreplankton versus hjuldyr og saltkreps Det har lenge vært kjent at naturlig dyreplankton gir god vekst hos torskelarver. I tidligere forsøk ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Austevoll har larver som spiser plankton økt vekten med mellom 14 og 22% daglig fra dag 4 etter klekking til de er ca 5 uker gamle. I ett tilfelle var vektøkningen faktisk hele 37% daglig hos 7 uker gamle torskelarver. Alle disse forsøkene ble utført i store poser (5,2 m 3 ) der fôret bestod av ulike stadier av hoppekreps (copepoder) samlet inn fra et pollsystem. Samlet har forsøkene vist at torskelarver har et stort vekstpotensial når ernæring og oppdrettsmiljø er optimale. Terje van der Meeren, Ørjan Karlsen, Anders Mangor-Jensen, Ivar Rønnestad og Kristin Hamre Produksjon av torskeyngel i industriell skala skjer imidlertid med hjuldyr (rotatorier) og saltkreps (Artemia) som byttedyr i den perioden larvene må ha levendefôr. Det benyttes grønt vann (alger eller algepasta), og oppdrettet foregår innendørs i kar av ulike størrelser. Metoden kalles intensivt oppdrett i motsetning til oppdrett i poll der yngelen produseres ved en ekstensiv metode. Yngel produsert med den intensive metoden har oftest betydelig mer skjelettdeformiteter enn ved ekstensivt oppdrett i poll. En del av arbeidspakkene i CODE-prosjektet ble derfor etablert for å kartlegge effekter av ernæring på torskelarvers vekst og utvikling, helt ned til et molekylært nivå. Det er klare forskjeller i innhold av essensielle næringsstoffer hos rotatorier, Artemia og copepoder, og det er også forskjeller i størrelse på disse byttedyrene. Et sentralt spørsmål her var hvordan 10

11 Byttedyrtype FIGUR 1 disse byttedyrtypene ville påvirke vekst og utvikling hos torskelarver drettet opp under samme miljøforhold som ved den intensive metoden. Copepoder fra Svartatjern For å skaffe nok copepoder til et slikt forsøk ble det tidligere pollsystemet Svartatjern i Austevoll gjenoppbygget. I Svartatjern produseres copepoder fra hvileegg som overvintrer i sedimentet. Eggene klekker når bassenget fylles med sjøvann i mars, og da blir det store mengder copepodelarver (nauplier) tilgjengelig samtidig med at torsken gyter. Nauplier er den viktigste maten til fiskelarver i sjøen, og fiskelarvers fordøyelse, metabolisme, ernæring og utvikling er trolig tilpasset disse byttedyrene gjennom mange millioner år med evolusjon. Et hjulfiltersystem i Svartatjern både konsentrerer og fraksjonerer copepodene i ulike størrelser. Etter at dødt organisk materiale er skilt fra det levende planktonet kan copepodene ytterligere konsentreres og enkelt bringes til oppdrettskarene med torskelarver. Startfôring med ulike byttedyr Det ble gjennomført to forsøk ved Austevoll forskningsstasjon der fordøyelse, ernæring, vekst og utvikling hos torskelarver ble undersøkt. I begge forsøkene fikk en larvegruppe nauplier og siden umodne copepoder av økende størrelse (copepoditter), mens en annen larvegruppe ble fôret med rotatorier fulgt av Artemia når larvene ble eldre. Disse to byttedyrregimene var den eneste behandlingen i det første forsøket (Forsøk-1), mens i det andre forsøket (Forsøk-2) ble en tredje larvegruppe kun tilbudt små copepodstadier (hovedsakelig nauplier som var like store eller mindre enn rotatoriene). Dette ble gjort for å undersøke om byttedyrstørrelse kunne forklare observerte forskjeller i vekst i det første forsøket. Lengde hos torskelarver med ulike fôrregimer i de to forsøkene. Pilene i figuren til venstre angir tidspunkt for tilvenning til formulert fôr. og det ble gitt byttedyr i overskudd slik at det alltid var en liten rest igjen ved neste fôring. Det ble tatt prøver av torskelarvene og byttedyrene for analyse av biokjemisk innhold. Videre ble det tatt prøver for andre arbeidspakker i CODE-prosjektet for blant annet å undersøke regulering av gener og biologiske prosesser som appetitt, fordøyelse, metabolisme, vekst, vann- og ionebalanse, utvikling av syn, samt bein- og muskelutvikling hos larvene. Prøvetakingen ble tilpasset larvenes Omfattende innsamling av prøver Forsøk-1 ble gjennomført i 12 stk. 500 liters kar, med torskelarver satt ut i hvert kar på dag 4 etter klekking. Det ble brukt grøntvann (algepasta) til larvene var 5 uker gamle, og i halvparten av karene ble ulike stadier av copepoder benyttet som fôr (planktongruppen) mens den andre halvparten kun fikk rotatorier og Artemia (intensivgruppen). Fôring ble gjennomført som tre måltider om dagen: formiddag, ettermiddag og kveld. Mengde av byttedyr ble vurdert ut fra torskelarvenes størrelse, 11

12 Byttedyrtype FIGUR 2 Sammenligning av torskelarver som er fôret med copepoder (nauplier/copepoditter) og rotatorier/artemia (fra Forsøk-1). Tabell 1: Vekstdata beregnet fra standardlengde og tørrvekt for torskelarvene i ulike faser av Forsøk-1. Periode Fôr Lengdeøkning Vektøkning Kondisjon* (dag etter (%/døgn) (%/døgn) klekking) Intensivgruppen: 4-22 Rotatorier 2,4 13,9 0, Rotatorier/Artemia 2,4 8,6 1, Formulert fôr 4,0 11,6 1,52 Planktongruppen: 4-22 Nauplier 2,5 14,3 0, Nauplier/Copepoditter 4,5 15,2 1, Formulert fôr 4,0 11,9 1,64 * Kondisjon = 1000 x Vekt (mg)/lengde (mm) 3 størrelse i hvert av de to fôrregimene, og på denne måten kunne sammenligninger gjøres ved noenlunde like utviklingstrinn hos larvene. Copepoder gir raskere vekst Resultatene viste at begge gruppene av torskelarvene vokste omtrent like bra frem til dag 22 etter klekking (Figur 1). Deretter var daglig vekst i lengde og vekt hos larvene som fikk nauplier nesten dobbelt så høy som i gruppen som fikk rotatorier (Tabell 1), og i samsvar med tidligere observasjoner fra pollene. Larvene som fikk copepoder var også kraftigere pigmentert enn rotatorielarvene (Figur 2). Vekstforskjellene førte til at tilvenning til formulert fôr 12

13 Byttedyrtype startet på dag 36 i planktongruppen, mens i intensivgruppen skjedde dette først på dag 57. Etter tilvenning til formulert fôr økte lengdeveksten hos larvene som hadde fått rotatorier og Artemia og ble den samme som i planktongruppen. Samtidig ble den daglige økningen i vekt noe redusert i planktongruppen, mens intensivgruppen økte veksten til samme nivå som planktongruppen (Tabell 1). Kondisjonsfaktoren, som var minst i planktongruppen etter dag 22 i perioden med levendefôr, ble jevnet ut mellom de to fôrregimene etter overgangen til formulert fôr. Endringer i kondisjon gjennom larvefasen skyldes for øvrig også at vanninnholdet i larvene synker med økende alder og at veksten ikke er isometrisk (lik i alle kroppsretningene). Er byttedyrstørrelse viktig? En mulig forklaring på vekstforskjellene mellom de to gruppene i Forsøk-1 kunne være at de eldre torskelarvene ikke klarte å spise nok rotatorier, mens larvene som spiste copepoder fikk dekket energibehovet sitt ved tilførsel av stadig større byttedyr gjennom en økende andel copepoditter i fôret. For å teste effekten av byttedyrstørrelse ble derfor Forsøk-2 gjennomført i 12 stk. 50 liters kar med tre ulike fôrregimer. To av disse var de samme som i Forsøk-1, mens det tredje fôrregimet bestod hovedsakelig av nauplier. Nauplier finnes i seks stadier som er like store eller mindre enn rotatoriene. På dag 4 etter klekking ble det satt ut 1900 larver i hvert kar, og algepasta ble benyttet frem til dag 33 etter klekking. Som i Forsøk-1 ble tre måltider gitt pr. dag, og forsøket ble avsluttet på dag 47 før tilvenning til formulert fôr. Næringsinnholdet er viktigst Resultatene fra dette forsøket viste akkurat det samme som i Forsøk-1. Torskelarvene i de tre fôrregimene vokste nesten likt frem til dag 20 (Figur 1). Deretter hadde gruppen som fikk rotatorier og Artemia betydelig dårligere vekst enn begge copepodgruppene. Det mest interessante var at gruppen som kun fikk nauplier vokste nesten like godt som gruppen med økende byttedyrstørrelse. Av dette kan man slutte at det ikke er byttedyrstørrelse som fører til de observerte vekstforskjellene hos torskelarvene. Den mest nærliggende forklaringen er derfor at dette skyldes forskjeller i næringsinnhold i de ulike byttedyrtypene. Utfordringen er å avdekke hvilke ernæringsmessige faktorer som er viktige i denne sammenheng, og hvordan disse påvirker torskelarvenes utvikling og vekst. De etterfølgende artiklene vil belyse noe av dette med utgangspunkt i materialet som er samlet inn fra Forsøk-1. 13

14 Stadier Utviklingsstadier i torsk basert på beindannelse Opp gjennom årene er det gjennomført en rekke studier der et bredt spekter av torskens tidlige biologi er karakterisert i forhold til f.eks temperatur, ernæring, både i felt og i laboratorier. Vi ser imidlertid at det kan være vanskelig å sammenligne data fra mange av disse forsøkene siden utviklingshastigheten og vekst varierer sterkt avhengig av en rekke faktorer bl.a. i miljø. Alder er de fleste enige om gir dårlig sammenligningsgrunnlag. I CODE forsøket har vi derfor definert og karakterisert utviklingsstadier som gir mulighet til å ta prøver fra ulike grupper med svært ulik behandling og sammenligne og beskrive forskjeller mellom dem. Øystein Sæle, Trine Haugen, Ørjan Karlsen, Terje van der Meeren, Kristin Hamre, Ivar Rønnestad og Kai K. Lie. Det finnes over arter av beinfisk, men utviklingsstrategien kan i hovedsak deles opp i to hovedtyper: direkte og indirekte utvikling. Hos arter med direkte utvikling ligner det nyklekte individet på en liten voksen, mens hos arter med indirekte utvikling skjer mye av utviklingen etter at embryoet er klekket, også etter at larven har begynt å spise. Torsk er en typisk art med sistnevnte strategi. Først når den er blitt en yngel (juvenil) ligner den på en liten voksen. Når plommesekken er oppbrukt og larvene begynner å spise krepsdyr nauplier er larven kun litt over 4 mm og gjennomsiktig, bortsett fra pigmenterte øyne den trenger for å se. Skjelettet består på dette tidspunktet kun av brusk, ikke ett eneste mineralisert bein. Men det varer ikke lenge, bare dager etter at larvene begynner å spise starter forbeiningen (mineraliseringen) av de første knoklene. Og det er nettopp rekkefølgen på knokler som blir forbeinet som er spennende. En rekke studier viser at rekkefølgen de forskjellige knoklene i hodet blir forbeinet er mer eller mindre den samme i all fisk som er beskrevet. Vi har tidligere brukt denne forbeiningsrekkefølgen i hodet på kveite til å definere utviklingsstadier, og nå har vi gjort det samme på torsk. Ved å farge bein røde med alizarin mens resten av fiskelarven er gjennomsiktig kan vi gi hodebeina en karakter fra 1 til 3, der 1 betyr begynnende forbeining, 2 betyr at knokkelen kan gjenkjennes på form og 3 betyr at knokkelen har en ferdig «juvenil» form. Karakterer på larver fôret med rotatorier etterfulgt av Artemia og så tørrfôr, er gitt i figur 1. Beskrivelse av stadiene er som følger: Stadium 1: Plommesekken er absorbert, tarmen har formet en løkke og hele finnefolden er på plass. Ryggstrengen er tykkere enn musklene i halen. Få spredte pigmentceller kan sees på ryggsiden av hodet og på halen. Skulderbuen er den første strukturen som forbeines, men da den ikke er en del av kraniet er den ikke med i figur 1. I dette stadiet vil også knokkeldannelsen starte i kjeven. Stadium 2: Musklene i halen er nå tykkere enn ryggstrengen. Forbeiningen i hodet er dominert av kjeveknoklene, mens FIGUR 2 Det delvise forbeinede kraniet på en torskelarve i stadium 4. Navn på knokler som er navngitt i teksten er indikert. 14

15 Stadier FIGUR 1 Karakterer gitt til larver med økende størrelse, alder er også oppgitt. Larvene ble fôret rotatorier fulgt av Artemia før tørrfôr. Fargefeltene illustrerer de forskjellige utviklingsstadiene fra 1 til 5. Yngel (juvenil) er gitt til sist i mørk blå. 15

16 Stadier FIGUR 3 HAVBRUK - FREMTIDENS OLJENÆRING Torsk ved ulike utviklingsstadier. Fargekoden på hvert stadium er den samme som i figur 1. noen av knoklene i hyoidbuen vil starte å forbeine i dette stadiet. Begynnende forbeining kan også observeres i gjellebuene, samt i deler av neurocraniet (spenoid beinet og i occipital gruppen). Stadium 3: Muskler er det dominerende vevet i halen nå, og pigmentceller er spredt over det meste av larvens overflate, men ikke på finnefolden. I dette stadiet vil finnefolden starte forvandlingen fra en fold til differensierte finner. Hos enkelte individer kan røde blodceller observeres i hjerteog gjelle regionen. Enkelte bein i kjeven har nå kommet så langt i forbeiningen at de kan identifiseres basert på form, og ikke bare hvor i kroppen de befinner seg. Flere av de neurocraniale knoklene blir forbeinet i dette stadiet. Mot slutten av stadium 3 vil ryggstrengen i haletippen bøyes oppover (flexion). Stadium 4: I dette stadiet vil den spredte forekomsten av pigmentceller tette seg til, men finnene forblir upigmenterte og halen vil fortsatt være gjennomsiktig. Finnene er utviklet, til torskens karakteristiske tre ryggfinner og to gattfinner. Flexion er nå på plass. De fleste bein i hodet er påbegynt/delvis forbeinet. De flate knoklene i gjellelokket har også startet å forbeine. Stadium 5: Dette stadet er best karakterisert av at de neurokraniale beinplatene vokser sammen. Det er den økte forbeiningen av den otiske knokkelgruppen som er viktigst her. Ser man larvens hode fra siden så er snutens profil svakt kurvet (litt oppstoppernese) i stadium 4. I stadium 5 forsvinner oppstoppernesen, og profilen fra pannen til nesen blir rettere. Dette skyldes veksten av en gruppe bein som heter ethmoid gruppen, samt et bein som heter nasale. Pigmentcellene er fortsatt ikke tett nok samlet til å forhindre at indre strukturer som ryggraden kan sees, og finnene er fortsatt ikke pigmentert. Juvenil fisk: Nå er pigmenteringen av fisken komplett, med mørk rygg, hale og finner og lys buk. Ethmoid knoklene og nasale beinet er fullt utviklet, noe som gir torsken rund snute i profil. Forbeining er godt kriterium for stadiuminndeling Vi har vist at rekkefølgen av forbeining av knokler i hodet hos torsk følger det samme mønsteret som vi ser hos andre beinfiskarter. Dette viser at forbeining av kraniet er et godt kriterium for stadiuminndeling. Som tidligere nevnt er denne inndelingen svært viktig for å analysere og ikke minst sammenligne resultater fra ulike forsøk og behandlinger. Veksten i ernæringsforsøket (van der Meeren m.fl. annet sted i bladet) viser at de to ulike fôrene ga svært ulik vekst. Imidlertid viste beinfarging av larver fra de to gruppene at forbeiningen av skjelettet var den samme i larver på samme størrelse og at de to behandlingene gjør at fisken når samme utviklingsstadium til forskjellig tid. Dette illustrerer at det lite hensiktsmessig å sammenligne effekten av behandling med hensyn på alder. 16

17 Ernæring Næringsstoffer som begrenser vekst hos torskelarver fôret med hjuldyr Det er allment kjent at naturlig dyreplankton gir bedre vekst hos torskelarver enn hjuldyr (rotatorier) og saltkreps (Artemia) selv om årsakene har vært en gåte. I CODE prosjektet har vi nå vist at forskjellene i vekst hovedsakelig skyldes ernæring, og mest sannsynlig store forskjeller i innhold av protein og taurin i fôrdyrene. I tillegg kan innholdet av sink, jod, fettsyrer, fosfolipider og pigmenter ha vært begrensende for vekst hos hjuldyr-fôrede larver, men nivåene her lå over antatt behov. Larvens proteinsammensetning er bestemt av den genetiske koden og er tilnærmet konstant. Mangel på protein eller enkelte aminosyrer vil derfor i første omgang gi redusert vekst. Taurin blir ofte gruppert som aminosyre, men er egentlig en sulfonsyre som er løst i kroppsvæskene og som ikke inngår som en bestanddel i proteiner. Taurin er nødvendig for dannelse av galle, for osmoregulering og for funksjon av mitokondrier, cellenes energikraftverk. Taurinmangel fører bl.a. til oksidativt stress. Kristin Hamre, Ørjan Karlsen, Terje van der Meeren og Ivar Rønnestad Før oppstart av CODE prosjektet hadde vi på NIFES studert ernæringsmessige forskjeller mellom rotatorier og naturlig zooplankton (som består hovedsakelig av copepoder) og funnet at spesielt når det gjaldt mikromineraler, hadde rotatoriene lave nivåer. Fettsyrer og vitaminer var stort sett til stede i riktige mengder i de kommersielle rotatoriefôrene. Det ble etablert anrikningsmetoder for mikromineraler hos rotatorier slik at man kunne kjøre behovsforsøk. Disse forsøkene viste at mineralbehovene hos torskelarver lå langt under det høye innholdet som finnes i copepoder, men ofte litt høyere enn innholdet i rotatorier. Denne kunnskapen ble brukt da en skulle designe dyrknings- og anrikningsprosedyrer for rotatorier (se faktaboks) i ernæringsforsøket i CODE (van der Meeren m.fl. annet sted i bladet). Det ble kjørt en pilotproduksjon av rotatorier før forsøket startet og analysene viste antatt riktig sammensetning for de næringsstoffene vi hadde kunnskap om og kunne kontrollere. Innhold av næringsstoffer i byttedyr Som vist i en annen artikkel i bladet (van der Meeren m.fl.) var det likevel stor forskjell i vekst mellom torskelarver fôret med rotatorier og copepoder, noe som i hovedsak ser ut til å skyldes forskjellen i byttedyrenes næringsinnhold. Tabell 1 angir nivået av de næringsstoffene som potensielt kan ha begrenset veksten hos larver fôret med rotatorier og Artemia. Innholdet av de Dyrkning og anrikning av rotatorier i CODE prosjektet Dyrkning 7-dager batch-kultur, 2m3 kar med kon, 24 C, hjuldyr/ml, fôring 4 ganger per time: Tørrgjær 0,11-0,18 g/million hjuldyr, Rotifer Diet (Reed Mariculture Inc.) 0,3-1,5 g/ million hjuldyr Anrikning hjuldyr/ml, fôring 1 gang per time, 0,6 mg Sel-Plex (Alltech Inc.) + 0,2 g Larviva Multigain (Biomar) per million hjuldyr. FIGUR 1 Fôrdyr for marine fiskelarver 17

18 Ernæring FIGUR 2 Torskelarvens sammensetning av kroppsprotein er bestemt av den genetiske koden og kan ikke påvirkes gjennom fôring. Hvis larven får for lite protein, eller den mangler en eller flere aminosyrer, vil dannelsen av protein og dermed veksten begrenses. Fiskelarver ser ut til å kompensere for lavt proteininnhold i byttedyrene ved å spise mer. Dette vil uansett føre til ubalanse i inntak av de ulike næringsstoffene. Et lavt totalt proteinnivå, kan øke larvenes sårbarhet for mangel på enkeltaminosyrer, for eksempel er metionin kjent å være lav i rotatorie-protein sammenlignet med andre animalske protein. Næringsstoffanalyser NIFES. næringsstoffene som ikke er inkludert i tabellen var omtrent som i copepoder eller litt høyere. Totalt fettinnhold og innhold av omega- 3 fettsyrer var noenlunde likt i rotatorier og copepoder. Arachidonsyre var noe lavere i copepoder enn i rotatorier, men ikke nok til å gi den store forskjellen i vekst. Heller ikke forskjellen i pigmentinnhold er forventet å gi en så stor vekstforskjell. Når det gjelder jod, har vi funnet at behovet ligger på ca 3,5 mg/kg tørrstoff og burde derfor være dekket av innholdet i rotatoriene. Det var stor forskjell i innhold av sink i byttedyrene, men torskelarvene hadde likevel ganske likt sinkinnhold. Siden sinknivået er strengt regulert i de fleste dyr, er det sannsynlig at rotatorier inneholdt tilstrekkelige mengder sink til å dekke behovet, og at overskuddet ble skilt ut i de larvene som fikk copepoder. Forskjellig nivå av polart lipid kan ha gitt en forskjell i vekst, men siden rotatoriene inneholdt mer enn 20% av fetter som fosfolipid er det lite sannsynlig at forskjellen ville blitt så stor som i dette forsøket. Protein og taurin kan forklare vekstforskjeller Lave nivå av protein og taurin i rotatorier er den mest sannsynlige årsaken til vekstforskjellen. Proteininnholdet i hjuldyr var bare ca 2/3 av nivået i copepoder. Protein er det viktigste av hovednæringsstoffene og danner grunnlaget for alle biologiske prosesser. Det består av aminosyrer som i tillegg til å gi proteinene sine unike funksjoner har en rekke andre roller i metabolismen. Tabell 1. Nivå av næringsstoffer i byttedyr brukt i ernæringsforsøket i CODE (TS: tørrstoff; TFS: totale fettsyrer; TL: total lipid; Asterixer angir signifikante forskjeller mellom rotatorier og copepoder: * p<0,05, ** p<0,01, *** p<0,001) Rotaorier Artemia copepoder Protein (g/100 g TS) 37 ± 4 39 ± 0 60 ± 2*** Taurin (µmol/g TS) 0,8 ± 0,3 29 ± 1 50 ± 6*** Pigmenter (mg/kg TS) Canthaxanthin 32 ± 4 86 ± ± 1*** Astaxanthin 11,1 ± 1,0 n.d. 141 ± 15*** Mineraler (mg/kg TS) Jod 2,6 ± 0,8 3.9 ± ± 13* Zink 41 ± ± ± 75*** Fett og fettsyrer 20:4n-6 ARA (% TFS) 1,9 ± 0,1 2,4± 0,0 0,6 ± 0,1* 20:5n-3 EPA (% TFS) 4,4 ± 0,2 4,1 ± 0,3 10,8 ± 1,9** 22:6n-3 DHA (% TFS) 32 ± 3 19 ± 3 22 ± 4* EPA/ARA 2,3 1,7 18,0 Sum totale fettsyrer (g/kg 98 ± ± ± 39 TS) Sum PL (% TL) 22 ± 2 25 ± 0 29 ± 2* Taurin viktig for fettmetabolisme og osmoregulering Taurin var mer enn 50 ganger lavere i rotatorier sammenlignet med copepoder. Taurin er kjent som en viktig komponent i galle, og lavt taurin kan derfor føre til dårlig fettfordøyelse. Taurin er også en osmolytt, og er derfor viktig for larvens osmoregulering. En velbalansert osmoregulering er kritisk for små fiskelarver som lever i sjøvann som er saltere enn kroppsvesken, og som også har svært stor overflate i forhold til volum. En annen viktig funksjon av taurin er som buffer i mitokondrier- cellenes energikraftverk. Aktiv inn-transport av taurin skaper et høyt osmotisk trykk i mitokondriene, noe som er en forutsetning for energiproduksjonen. Hvis denne funksjonen forsvinner vil mitokondriene begynne å produsere frie radikaler og forårsake oksidativt stress og celledød. Det er interessant å se at fôring av rotatorier anriket med taurin til larver av en flyndre (Rock sole) førte til en tilvarende vekststimulering som med dyreplankton i vårt forsøk (Hawkyard et al 2014). Anrike hjuldyr med protein og taurin Kan man anrike hjuldyr med protein og taurin? Proteinanrikning er vanskelig fordi rotatoriene har sin egen metabolisme og vil lage sitt kroppsprotein kun basert på sin genetiske kode. Ekstra protein i tarmen som kan imidlertid øke totalproteinet, og i våre forsøk er 45 % av tørrstoff det høyeste proteinnivå som er oppnådd. Under oppbevaring av rotatoriene vil anrikningen dessverre forsvinne etter kort tid. Man kan imidlertid kanskje utvikle fôrings-strategier der man gir ekstra protein som et tørt fôr ved siden av rotatoriene, for å bedre proteintilførselen til fiskelarver. 18

19 Ernæring Taurin er vannløselig. Man kan anrike rotatorier med taurin ved å løse det i vannet i anrikningstanken, men det kreves store mengder for å få riktig nivå. Det er kanskje mindre kostnadskrevende å anrike partikler med taurin som hjuldyrene kan filtrere ut av vannet. Slike metoder er under utvikling (Hawkyard et al., 2014). Analyser rotatoriene før bruk Hvordan kan man vite om man har et riktig sammensatt rotatorie ernæringsmessig sett? Mange ulike dyrknings- og anrikningsdietter kan gi rotatorier som har en god ernæringsmessig sammensetning for marine fiskelarver, men valg av dietter er et sjansespill fordi ulike dietter har ulike nivåer av mange av næringsstoffene. Det man kan gjøre er å analysere rotatoriene for kritiske næringsstoffer før man bruker dem i produksjonen. Ved eventuelle mangler kan man så tilsette ekstra av det aktuelle næringsstoffet i dyrknings- eller anrikningsfôret. Antatt optimale nivå av en del kritiske næringsstoff er gitt i Tabell 2. Tabell 2. Antatt optimale nivå av endel næringsstoffer i hjuldyr som skal brukes til torskelarver. Tallene er estimater, og hjuldyrene kan fungere også med store avvik fra anbefalingen. Dette er imidlertid et første forsøk på å anslå noen behov hos fiskelarver. (TS: tørrstoff; TFS: totale fettsyrer; TL: total lipid) A Anbefalt nivå Protein (g/100 g TS) 60 1 Taurin (µmol/g TS) 50 1 Vitaminer (mg/kg TS) A 2,4 2 C E (α-tokoferol.) Tiamin >15 4 Mineraler (mg/kg TS) Jod 3,5 3 Selen 0,3-2 3 Fett og fettsyrer 4 20:4n-6 ARA (% TFS) 0,6-2,4 20:5n-3 EPA (% TFS) :6n-3 DHA (% TFS) >20 Sum fatty acids (g/kg TS) Basert på innhold I naturlig plankton i dette studiet. Ikke oppnåelig med dagens metoder 2 Basert på forsøk med kveite postlarver (Moren m.fl., 2004) 3 Basert på forsøk med torskelarver (Penglase m.fl., 2010; 2013) 4 Basert på innhold i copepoder. 5 Basert på erfaring Fiskestørrelse fra 0.2g - 400g Over 99% nøyaktighet Opp til smolt i timen Snittvekt og størrelsesfordeling Database med bilde av hver fisk Tellerapport En til fire kanaler Spesial brønnbåt versjon vaki.is 19

20 Metabolisme NMR OG METABOLOMICS Kjernemagnetisk resonans spektroskopi (NMR) brukes for å studere atomkjerner som spinner i et sterkt magnetfelt. Metoden kan brukes til å studere bl.a. 1 H og 13 C, som forekommer i organiske molekyler. Signalene fra ulike kjerner endrer seg dersom de kjemiske omgivelsene endrer seg, så man kan se på forandringer i kjemiske prosesser. NMR-analyse gir store datasett som kan analyseres ved hjelp av statistikk for å hente ut informasjon, og metoden brukes til å studere opprinnelse og kvalitet i f.eks. olivenoljer, vindruer, juice, eller til å studere kvalitet/nedbrytning i fiskefilet el tran. Metoden brukes i medisin for å se etter tegn til sykdom i urin- eller plasmaprøver fra pasienter, og man kan avdekke f.eks. endringer i stoffskiftet eller ulike kreftformer. Magnet-resonans-signaler kan også avleses i bilder, og magnet resonans imaging (MRI) brukes i forskning og medisin for å avbilde organismer og se etter skader eller endringer i vev og strukturer. Alle levende organismer har et stoffskifte (metabolisme), der ulike "byggesteiner" bygges opp eller brytes ned. Metabolomics er studiet av de stoffene som inngår i dette stoffskiftet. NMR er godt egnet til å studere metabolisme og dynamiske prosesser, og man kan rette analysen mot spesifikke deler av et svært komplekst system. Det er mulig å analysere hele celler eller små organismer som f.eks. larver eller biller uten å dele de opp, men ofte brukes ekstrakter for å få bedre oppløsning eller mer spesifikk informasjon om visse byggesteiner eller molekyler. Effekt av temperatur og ernæring på utvikling av torskelarver i tidlige stadier: Hvordan påvirkes metabolismen? I alle levende organismer foregår et stoffskifte, eller metabolisme, som betegner kjemiske prosesser der stoffer brytes ned til enklere forbindelser eller nye forbindelser bygges opp. Stoffskiftet pågår hele tiden, og det er svært mange prosesser som må fungere for at organismen skal vokse og utvikle seg normalt. Prosessene er tilpasset en gitt kroppstemperatur og hos beinfisk som torsk reguleres kroppstemperatur i takt med omgivelsene. Endringer i vanntemperatur vil derfor kunne påvirke stoffskifteprosesser. Det samme gjelder for ernæring, fordi mange prosesser må tilføres «byggesteiner» fra maten som torskelarvene spiser, og kostholdet har innvirkning fra det øyeblikket larvene begynner å spise. Torskeyngel i ernæringsforsøk. Foto: Ivar Rønnestad Matilde S. Chauton Kjernemagnetisk resonans spektroskopi (NMR) er en metode der man studerer visse atomer i forskjellige forbindelser, og man kan observere isotoper av H, C, P, Si og N, for å nevne noen. Analysen fanger opp mange ulike forbindelser i en prøve, og gir stort datautbytte som kan bearbeides videre ved hjelp av statistiske analyser. Metoden brukes til å studere metabolomet (de stoffene som inngår stoffskiftet) hos mange ulike organismer, og det er mulig å studere hele celler eller organismer uten å ødelegge dem 1. Det er imidlertid en del utfordringer med å studere hele celler, så vanligvis ekstraheres vevsprøver før man foretar NMR-analysen. Hvordan påvirker metabolomet torskelarvene? Vi vet en del om enkeltprosesser i fiskens stoffskifte, og moderne analysemetoder gir oss mulighet til å analysere prøver for å få "øyeblikksbilder" av mange stoffskifteprosesser eller deler av dem for å utvide kunnskapen. I CODE-prosjektet har vi brukt NMR til å analysere ekstrakt fra hele torskelarver, og analysen gir oss informasjon om mange viktige forbindelser som inngår i stoffskiftet: aminosyrer, energiforbindelser, laktat, eller osmolytter. Analysene av stoffskifte hos torskelarver i temperatur- og ernæringsforsøkene i CODE-prosjektet har gitt viktig informasjon om hvordan disse variablene påvirker torskelarvene. Et eksempel fra ernæringsforsøket er gitt i figur 1, og NMR-dataene viser larver som er fra hhv stadium 1, 2, 3, 4 og 5. Man ser at det er forskjeller i metabolismen ettersom larvene blir eldre og får ulik diett (hjuldyr vs. copepoder). Fordi metabolomet påvirkes av mange faktorer må man tolke dataene både som følge av eksperimentelt oppsett og som følge av utvikling. Noen endringer skyldes forskjeller som følge av kostholdet (eksperimentelt oppsett) mens andre forskjeller kan skyldes f.eks. økt muskelaktivitet i eldre larver (biologisk variabel). 20

En nasjonal kunnskapsplattform for tidlige stadier med spesiell vekt på torsk

En nasjonal kunnskapsplattform for tidlige stadier med spesiell vekt på torsk Bergen, 9.-10. Februar, 2011 Torskenettverksmøte: En nasjonal kunnskapsplattform for tidlige stadier med spesiell vekt på torsk Ivar Rønnestad, Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Hva er en kunnskapsplattform?

Detaljer

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Ernæringsbehov hos marine fiskelarver Det er gjort få studier av ernæringsbehovene hos marine fiskelarver,

Detaljer

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og

Detaljer

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES God ernæring gir sunnere fisk Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES Stamfiskernæring - torsk Utgangspunkt: Blir stamfisken ernæringsmessig utarmet av å gå i oppdrett? Stamfiskens helse og velferd Levedyktighet

Detaljer

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for

Detaljer

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Hva er epigenetikk? Forandringer i egenskaper/genuttrykk som skyldes miljøpåvirkninger

Detaljer

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Kristin Hamre og Torstein

Detaljer

Næringsinnhold i rotatorier til bruk i produksjon av Berggylte yngel

Næringsinnhold i rotatorier til bruk i produksjon av Berggylte yngel Foreløpig rapport 2012 Næringsinnhold i rotatorier til bruk i produksjon av Berggylte yngel Kristin Hamre and Samuel J. Penglase Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 29.02.2012

Detaljer

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK Det komplette sortiment Yngel Foto: Vidar Vassvik Marine produkter 5g 10g 30g 60g 200g 400g 800g 1600g MULTIGAIN Anrikning LARVIVA WEAN-EX INICIO Pluss G INICIO

Detaljer

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB Framdriftsrapport Leppeprod Framdrift 1_. Halvår 2012 Status framdrift En er nå snart halvveis med prosjektet Produksjon av berggylt» (LeppeProd). En er således midt i en rekke av FoU-forsøk; der en delvis

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst. Andre oppdrettsarter

HAVBRUK en næring i vekst. Andre oppdrettsarter HAVBRUK en næring i vekst Andre oppdrettsarter Desinfeksjon og resirkulering påvirker de mikrobielle omgivelsene og overlevelsen av marine larver (torsk og hummer) Kari Attramadal 1, John Vegard Øien 2,

Detaljer

Heilt utruleg bra virkning av denne fisken.

Heilt utruleg bra virkning av denne fisken. Foto: Thomas Aahjem Heilt utruleg bra virkning av denne fisken. Dette sier Arne Stranden, driftsleder hos Marine Harvest Brudevik på Sunnmøre. Anlegget tok imot 26.000 stk oppdrettsbergylt, eller såkalte

Detaljer

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen STATUS STERIL LAKS Nina Santi AquaGen Hvorfor steril laks? Hindre genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og ville laksepopulasjoner En forutsetning for landbasert oppdrett To tilnærminger Triploid

Detaljer

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Rapport utarbeidet i forbindelse med prosjektet InCod - delprosjekt I YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Utarbeidet av Sigurd Handeland og Kjersti Bringsvor Mézeth ved Uni Miljø Forord: Prosjektet har vært

Detaljer

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,

Detaljer

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Alle har vi vel hørt at tidlige påvirkninger er viktige for vår utvikling. Men gjelder det samme for fisker?

Detaljer

RAPPORT. LeppeProd. Økt mengde phospholipid i fôr til Berggylte, molekylære og proteinomiske påvirkninger på tarm og lever. Preliminære funn.

RAPPORT. LeppeProd. Økt mengde phospholipid i fôr til Berggylte, molekylære og proteinomiske påvirkninger på tarm og lever. Preliminære funn. LeppeProd 2012 RAPPORT Økt mengde phospholipid i fôr til Berggylte, molekylære og proteinomiske påvirkninger på tarm og lever. Preliminære funn. Øystein Sæle, Andreas Nordgreen, Josef Rasinger, Anne-Berit

Detaljer

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml ESSENTIAL med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml 2/16 3/16 01 NOEN MENNESKER HOLDER SEG FRISKERE, LEVER LENGRE OG ELDES SAKTERE VED Å UNNGÅ ERNÆRINGSHULL I EGET KOSTHOLD. EQ Essential er et kosttilskudd

Detaljer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Omega-3 hva er det? Bente Ruyter -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Hva er omega-3 fettsyrer? ALA, forekommer i relativt høye nivåer i planteoljer

Detaljer

Hva er gode kvalitetsparametre for egg og yngel. Elin Kjørsvik Institutt for biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Hva er gode kvalitetsparametre for egg og yngel. Elin Kjørsvik Institutt for biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 1 Hva er gode kvalitetsparametre for egg og yngel Elin Kjørsvik Institutt for biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 2 Hva kjennetegner god yngel i oppdrett? Produksjonsegenskaper

Detaljer

Suksessfaktor kompetanse Høgskolen i Bodø sine erfaringer

Suksessfaktor kompetanse Høgskolen i Bodø sine erfaringer Suksessfaktor kompetanse Høgskolen i Bodø sine erfaringer Ved Marit Bjørnevik Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakta om Fakultet for biovitenskap og akvakultur 130 studenter på campus (2008/09)

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk

Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk Deformitetsprosjektet Forsinket pga ulike forhold Redusert forekomst i forhold til tidligere Ernæring, gassmetning

Detaljer

En sunn hund gir mer!

En sunn hund gir mer! En sunn hund gir mer! i test 4 ganger! TV2-2000 TV2 hjelper deg TV2-2004 TV2 hjelper deg NRK-2007 Forbrukerinspektørene VG-2009 Test av tørrfôr til hunder Norges mest solgte hundefôr! Hva kjennetegner

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

Konferanse program 4. 5. Scandic Bergen City. Støttes av:

Konferanse program 4. 5. Scandic Bergen City. Støttes av: Konferanse program Scandic Bergen City 4. 5. Støttes av: Åpningssesjon Møteleder: Grethe Adoff Onsdag 4. Februar 09:00 Registrering 11:10 Matproduksjon i Lysefjorden? 10:00 Velkommen Øivind Strand, IMR

Detaljer

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus

Detaljer

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Agenda 1. Biologisk og fysiologisk bakgrunn 1. Osmoregulering 1. Gjeller 2. Nyret 2. Smoltifisering 2. Sårutvikling i smoltfasen 1. Før, under og etter utsett

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Overlegen kvalitet! Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Norge har tradisjoner for fiske som går mange generasjoner tilbake i tid. Våre fiskeoljeprodukter er tilvirket av råstoffer fra fiskearter

Detaljer

Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør. Produs Aqua as

Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør. Produs Aqua as Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Utfordringene Befolkningsveksten Bærekra1ig matvareproduksjon Rammebe9ngelser Matvaresikkerhet Effek9v matvareproduksjon Miljømessige begrensninger

Detaljer

Et aktivt liv for hund og katt

Et aktivt liv for hund og katt Et aktivt liv for hund og katt 2 Leddene er skjelettets hengsler Bevegelsesapparatet består av muskler, bein, brusk og leddbånd. Dette gir kroppen stabilitet til å stå støtt på fire bein, samtidig som

Detaljer

Kapittel 5. Forfatterpresentasjoner

Kapittel 5. Forfatterpresentasjoner Kapittel 5 Forfatterpresentasjoner Adoff, Grethe Rønnevik. Cand. Real, Senior konsulent og medeier i Bergen Aqua AS. Viktigste arbeidsfelt er innen marin yngelproduksjon. Har arbeidet med utviklingprosjekter

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold Anna Haug NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Et allsidig kosthold er viktig for helsa Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Ingrid Overrein, Jose Rainuzzo, Gunvor Øie, Øyvind Prestvik, Bart van Delsen,

Detaljer

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og vintersår hos laksen Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen RAPPORT-TITTEL RUBIN-fôret. Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår"

Detaljer

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk BIOMAR DET BESTE FOR SETTEFISKEN Nye produktnavn: Optimalisert fôr til settefisk Det beste for SETTEFISKEN Det overordnede målet og filosofien er best totaløkonomi for oppdretteren best ytelse pr fôrkrone.

Detaljer

Resirkulering i marin akvakultur

Resirkulering i marin akvakultur Resirkulering i marin akvakultur Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk, Avd. Marin ressursteknologi To culture fish one has to culture the water kinesisk ordtak 1 Stabilitet - mikrobielt miljø Uttrykk

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk

Detaljer

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet

Detaljer

UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ

UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ 1\UDSSRUW -) UUHDNW UHU LQQHQ NYHLWHDYO 'HWHUHQDYNRQNOXVMRQHQHLHQQ\ UDSSRUWIUD$NYDIRUVNL6XQQGDOV UD 5DSSRUWHQVNLVVHUHURJVnHQPRGHOOIRU GHWYLGHUHDYOVDUEHLGHWPHGNYHLWH - Målet med avlsarbeid er å få ned produksjonstiden

Detaljer

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk? Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk? Grethe Rosenlund a nutreco company Det gjør fôrindustrien a nutreco company Takk for oppmerksomheten Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin

Detaljer

Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015

Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A. Havforskningsinstituttet, Postboks 1870, Nordnes, 5817 Bergen

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur? Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur? Nini H. Sissener FHFs fiskehelsesamling, 1.-2. sept 2015 Ingredienser

Detaljer

JVi. Ofte stilte spørsmål INNHOLD

JVi. Ofte stilte spørsmål INNHOLD JVi Ofte stilte spørsmål INNHOLD 1. Hva er JVi? 2. Hvorfor bør jeg ta 120 ml JVi? 3. Kan jeg ta JVi sammen med andre Nu Skin-produkter? 4. Er JVi et Skin Carotenoid Score-godkjent produkt? 5. Gjelder pengene

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Produksjon av steril yngel og all female fisk status og perspektiver

Produksjon av steril yngel og all female fisk status og perspektiver Produksjon av steril yngel og all female fisk status og perspektiver Geir Lasse Taranger, Trine Haugen, Håkon Otterå, Anders Thorsen, Ingegjerd Opstad Ørjan Karlsen,Per Gunnar Fjelldal, Craig Morton, Birgitta

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

Austevoll. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Austevoll. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Austevoll havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Velkommen til en kort presentasjon av et unikt forskningsanlegg for utvikling av oppdrett av marine arter et av de største og mest avanserte i sitt slag

Detaljer

Fargens innvirkning på fotosyntesen

Fargens innvirkning på fotosyntesen Fargens innvirkning på fotosyntesen Emily Jean Stadin, Kanutte Bye Røstad og Katinka Austad Kummeneje Ved å måle O 2 og CO 2 nivå i lys- og luftisolerte kasser med tre ulike lysforhold, ble det undersøkt

Detaljer

Kjønnssortering av torskeyngel. Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: + 47 90 09 81 60, rhole@online.no

Kjønnssortering av torskeyngel. Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: + 47 90 09 81 60, rhole@online.no Kjønnssortering av torskeyngel Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: + 47 90 09 81 60, rhole@online.no GenderGuide AS GenderGuide AS ble etablert i 2005 med målsetting om å levere teknologi og

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!)

Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!) Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!) Ragnar Nortvedt Anvendt & Industriell Biologi Universitetet i Bergen www.aib.uib.no Er dette tilstrekkelig? Primærkvalitet * Råvarens biologiske kvalitet - den

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen, Post-doc ved Havforskningsinstituttet AKVAgroup Bryne, 23.06.15 ind Korsøen Bakgrunn 2003-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for

Detaljer

1LIFE TEST REPORT. Fatty Acids Profile and Dietary Advice

1LIFE TEST REPORT. Fatty Acids Profile and Dietary Advice 1LIFE TEST REPORT Fatty Acids Profile and Dietary Advice Ditt resultatsammendrag Velkommen til 1Life Test Rapport Uansett hva resultatet ditt måtte være, så vil du kunne etablere et balansert kosthold

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB? FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB? Bjarne Hatlen, Sven Martin Jørgensen, Bente Ruyter (Nofima) Øystein Evensen (NMBU) % av resept Utvikling i oljetilsetning

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.)

Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.) Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.) 1. Litt om Produksjon og anleggstyper 2. Suksess kriterier Trine L. Danielsen tidl. Bass/bream oppdretter Gilthead Sea bream Spartus aurata

Detaljer

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Stor dødfisk er dyr dødfisk Stor dødfisk er dyr dødfisk driver då rlig lusebeha ndling opp økonom isk fôr fa k tor? Analysesjef John Harald Pettersen, EWOS AS Innledning Jeg vil prøve å se på hvordan utviklingen av en del nøkkeltall

Detaljer

Nytt fotopigment funnet hos fisk

Nytt fotopigment funnet hos fisk Nytt fotopigment funnet hos fisk I vår molekylære søken etter synspigmenter hos torsk ble et nytt fotopigment funnet, som tidligere ikke er kjent fra teleoster. Dette fotopigmentet hører til melanopsin

Detaljer

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no.

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no. RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no

Detaljer

Utvikling av strategi for tidlig overgang til tørrfôr hos torsk i kommersielle anlegg med ulike produksjonsstrategier

Utvikling av strategi for tidlig overgang til tørrfôr hos torsk i kommersielle anlegg med ulike produksjonsstrategier RAPPORT 23/2002 Utgitt desember 2002 Utvikling av strategi for tidlig overgang til tørrfôr hos torsk i kommersielle anlegg med ulike produksjonsstrategier Hans Kristian Strand Norut Gruppen er et konsern

Detaljer

Kartlegging av biokjemisk innhold i copepoder som basis for kvalitetsvurdering av fôr i oppdrett av marin fiskeyngel.

Kartlegging av biokjemisk innhold i copepoder som basis for kvalitetsvurdering av fôr i oppdrett av marin fiskeyngel. Kartlegging av biokjemisk innhold i copepoder som basis for kvalitetsvurdering av fôr i oppdrett av marin fiskeyngel. SLUTTRAPPORT Terje van der Meeren Havforskningsinstituttet, Senter for Havbruk, Austevoll

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!

Detaljer

EVALUATION OF ACTIONS TO PROMOTE SUSTAINABLE COEXISTENCE BETWEEN SALMON CULTURE AND COASTAL FISHERIES (ProCoEx)

EVALUATION OF ACTIONS TO PROMOTE SUSTAINABLE COEXISTENCE BETWEEN SALMON CULTURE AND COASTAL FISHERIES (ProCoEx) EVALUATION OF ACTIONS TO PROMOTE SUSTAINABLE COEXISTENCE BETWEEN SALMON CULTURE AND COASTAL FISHERIES (ProCoEx) Målsetningen - ProCoEx Oppsummere eksisterende og fremskaffe ny kunnskap som kan bedre sameksistensen

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger Forskning en forutsetning for godt fôr Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger 1 Torsk - behov for høyt proteinnivå i fôret En utfordring å etablere et bredere utvalg av proteinråvarer til torskefôr for

Detaljer