YOUR EXTREME. Drone Control. Joakim Holtan, Henrik Syrstad Moen

Transkript

1 YOUR EXTREME Drone Control Joakim Holtan, Henrik Syrstad Moen

2 Lagsammensetning En god sammensetning er etter vår mening personer med ulik utdannelse og bakgrunn, men det handler også om personlig tillitt og god kjemi. Vi utfyller hverandre og fungerer sammen som et team. Holtan har B.Sc. i materialteknologi fra HiST. Han er nå på 4. studieår siving i materialteknologi ved NTNU. I tillegg har Holtan erfaring med ledelse av prosjekt gjennom å ha ledet arbeidet med å arrangere karrieredag for teknologistudentene ved HiST. Moen studerer til maskiningeniør ved HiST, 2. studieår. Moen har i tillegg erfaring fra forsvaret som militærpoliti i inn- og utland. Problemavgrensning Vi skal være i stand til å kartlegge ekstremvær på et høyere detaljnivå. Det fører til at vi vet bedre hva som venter oss. Kunne bistå med rask hjelp i utilgjengelige områder, slik at vi kan redde flest mulig mennesker i nød. Evakuere folk, som ikke selv er i stand til å komme i sikkerhet. Dette gjelder særlig eldre, barn, og folk med funksjonshemninger. Rekognosere og få oversikt over skadeomfang, så man bedre kan ta avgjørelser for å finne overlevende. Bidra med bistandsarbeid i utilgjengelige områder etter ekstremværet. Kartlegge totalt skadeomfang etter storm for å kunne bygge opp infrastruktur på best mulig måte. Problemløsning Løsningen vil være å videreutvikle helikopterbaserte droner (UAV/RPA) for å løse de ulike utfordringene vi står ovenfor 7. oktober En løsning som dette vil være aktuell på globalt nivå i mange ulike ekstreme situasjoner. Dagens høyteknologiske droner er ofte utviklet for krig, og vi kan ta utgangspunkt i flere slike systemer og videreutvikle for bruk i ekstremvær. Fordel med droner er at man kan ta større risiko ved ekstremsituasjoner fordi det ikke lengre er behov for mannskap om bord. Fremtidens droner er også såpass godt utviklet at de kan utføre langt mer komplekse oppdrag enn dagens redningstjeneste. Ved kartlegging av ekstremværets herjinger kan man utvikle droner som er små og relativt billige. Disse har i oppgave å skaffe informasjon om tilstanden etter uværet til redningsmannskap som skal koordinere hjelpearbeidet. Litt større droner med radarer og masse annet utstyr for å forutse hvor været vil treffe hardest skal også utvikles. Disse må tåle å fly høyt over bakken og være der ei stund for å kartlegge værutsiktene. Dette skal hjelpe folk til å forberede seg på best mulig måte før ekstremværet kommer. Andre typer droner kan for eksempel være spesialutviklet for løfteoppdrag. Dette er nødvendig under evakuering, redningsarbeid og hjelpearbeid. Disse dronene må selvsagt være større for å kunne utføre jobben sin sikkert. Vi ser også for oss at flere droner sammen kan samarbeide om å utføre tunge løft.

3 Vår spesifikke utfordring vil være å lage droner som er komplekse nok til å takle ekstremvær samt løse konkrete oppgaver knyttet til ekstremvær. Her er det flere spennende utfordringer som er fremtidsrettet. Det vil være behov for en drone-park med ulike typer droner som vil bør bli styrt av det Norske Forsvaret. Det er det snakk om milliardkontrakter. Ser man i global sammenheng vil man også være i stand til å selge dette til andre nasjoner. Heimevernet får nå en helt annen betydning, siden trusselen fra ekstreme situasjoner vil bli mer dagsaktuelt enn konflikter. Og man kan ha flere dronestasjoner knyttet til befolkningskonsentrerte områder. I global sammenheng kan man benytte droner for å bistå i andre naturkatastrofer. Man kan sende droner som u-hjelp for lettere å nå frem i ekstreme områder, raskt nok.

4 Dronehelikopter på størrelse med et vanlig 5-seters helikopter. Til bruk i evakuering og tunge løft.

5 Drone til rekognosering. Liten drone som kan masseproduseres for å gi rekognosering i stort omfang.

6 Drone til innsamling av vær-data og rekognosering.