Idéen om slagkraft fordelt på mindre fartøyer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Idéen om slagkraft fordelt på mindre fartøyer"

Transkript

1 Idéen om slagkraft fordelt på mindre fartøyer To representanter for den lette flåtens menn: Aube og Beutlich diskussion & debatt av Inge Tjøstheim denne artikkel skal jeg redegjøre for en I form for sjømilitær tenkning som skiller seg fra det som kjennetegner de store flåtemaktenes. Både i Sverige og Norge kom der nye flåteplaner i 1960 som var preget av ideen övervattensfartygens slagkraft fördelades på mindre enheter. 1 Denne ideen er mye eldre og innenfor denne tenkning finnes det ulike skoler. Jeg vil her gi eksempler på to ytterpunkter, nemlig en basert på en offensiv og en basert på en defensiv strategi. Den franske admiral Aube og hans skole, jeune école, vil representere den første, og den norske marineoffiseren og sjøkrigshistorikeren Fredrik Beutlich den andre. Théophile Aube ble født i 1826 og i det meste av sin tid i den franske marinen tjenestegjorde han i de franske koloniene. Han avsluttet sin sjømilitære karriere som admiral og fransk marineminister fra 7. januar 1886 til 30. mai Under denne perioden tok han en rekke initiativer for å bruke de nye teknologiske innovasjonene til å utvikle nye fartøys- og våpenkonsepter. Han døde i Fredrik Christian Gerhard Beutlich ble født i 1875 og startet sin offiserskarriere i den norske marinen i Han tok avskjed med marinen som kommandørkaptein i 1933, og brukte resten av sin levetid på krigshistoriske studier. Han døde, tilsynelatende som en ganske fattig mann, i Jeg vil først si noen om idéen bak denne form for tenkning, hvor de mindre krigsfartøyene settes i sentrum den såkalte lette flåten. Deretter vil jeg kort si noe om det jeg oppfatter som hovedpunktene hos Aube og jeune école, slik at jeg kan bruke både idéene bak den lette flåten og Aubes tenkning som referansepunkter når jeg pre- 1 Marinplan Utdrag ur till Konungen ställd överlämningsskrivelse, Tidskrift i Sjöväsendet, 122:a årg. 1959, s Redaksjonen i Tidskrift i Sjöväsendet kunne høsten 1945 meddele at Beutlich hadde bett tidskriften meddela att en inbunden restupplaga av [Norges Sjöväpning og ] kunne kjøpes gjennom en adresse i Stockholm, fordi författaren för insamlande av källmaterial till ett nytt arbete erfordrar svensk valuta. Tidskrift i Sjöväsendet, 108:e årg. (1945), s

2 senterer noen utvalgte sider av Beutlichs tanker om den lette flåten. Til slutt vil jeg viser hvor Beutlichs tenkning skiller seg fra den franske jeune école. Artikkelen skal primært redegjøre for opprinnelsen til ulike idéer bak bruk av lette overflatefartøyer. Betydningen av de små konvensjonelle ubåtene, som også kan brukes innenfor både en offensiv og defensiv strategi, vil derfor ikke bli behandlet. Selv om jeg innledningsvis har antydet at det er en idéhistorisk forbindelse mellom den lette flåtens tenkere og de skandinaviske flåteplanene på 1960-tallet, vil dette ikke være et tema som jeg kommer til å behandle her. Idéen bak den lette flåten Den britiske sjøkrigshistoriker Julian S Corbett skriver i sitt teoretiske hovedverk Some Principles of Maritime Strategy, fra 1911, at alle sjømilitære operasjoner kan grupperes i to hovedkategorier, relatert til deres overordnede mål: The one is to obtain or dispute the command of the sea, and the other to exercise such control of communications as we have, whether the complete command has been secured or not. 3 Oppnåelsen av disse mål var, ifølge Corbett, bestemmende for sammensettingen av stormaktenes flåter under seilskipstiden: A battle-squadron whose primary function was to secure command was often so placed as to enable it to exercise control; and, vice versa, cruiser lines intended primarily to exercise control upon the trade routes were regarded as outposts of the battle-fleet to give it warning of the movements of hostile squadrons. 4 Utover denne inndeling av flåter i slagskip og kryssere, finnes det historisk betraktet et tredje element, nemlig flotiljen represented by the small frigates, brigantines, and similar crafts, which... were rowed by the fighting crew. 5 Hovedoppgaven til flotiljene var å sikre kontrollen med de indre ledene og motstå angrep fra sjøsiden altså en form for kyst- og invasjonsforsvar. Det som gjorde at sjømaktsteoretikerne mot slutten av 1800-tallet fattet interesse for flotiljene, var at disse som følge av den våpenteknologiske utviklingen hadde utviklet en reell slagkraft. Det var, ifølge Corbett, et helt nytt trekk ved sjøkrigen, noe som var unknown until the full development of the mobile torpedo 6. Når Corbett uttalte seg slik, mente han slagkraft i forhold til slagflåten. Den moderne flotiljen hadde fått et våpen som, når det ble plassert om bord i små hurtiggående båter, kunne true slagskipene direkte hvis de opererte for nær fiendens kyst. Konsekvensen for de store sjømaktene var at de måtte utvikle nye taktiske konsepter for bruk 3 Julian S Corbett: Some Principles of Maritime Strategy (London: Brassey s Defence Publishers, 1988), s Ibid, s Ibid, s Ibid, s

3 av slagflåten og krysserne, og ikke minst utvikle nye skipstyper både for selv å utnytte de nye våpen og for å kunne håndtere truslene fra de nye våpen. Den lette flåtens idé springer ut fra den erkjennelse at den teknologiske utviklingen gjorde det mulig å bygge ganske slagkraftige krigsskip i en lett utgave samtidig som den samme utvikling gjorde at de små og mellomstore marinene ikke hadde budsjetter til å investere de stadig dyrere kapitalskip. Denne erkjennelsen fikk i 1960-årene avgjørende betydning for utviklingen av de lette skandinaviske flåtene. Det var ikke bare Corbett som hadde oppdaget at flotiljens fartøyer hadde utviklet seg til potente kombattanter. Betenkningen fra den danske forsvarskommisjonen av 1902, skriver følgende om den sjømilitære utviklingen: Den vej Udviklingen har taget, er for de smaa Stater med de begrænsede Pengemidler en stor Fordel, idet de i Minen og Torpedoen har et Forsvarsmiddel, der direkte truer selv de største Skibe, og de danske Farvande med deres vanskelige Besejlingsforhold, moderate Strøm og ringe Forskel mellem Høj- og Lavvande egne sig særlig for disse Vaaben. [...] Anvendt paa rett Maade og i stor Udstrækning vil den passive Mine kunne tilføje en Angriber store Tab, der i høj Grad vil begrænse en fjendtlig Flaades Aktionsfrihed. [...] Medens den passive Mines Opgaver saaledes væsentlig har en defensiv Karakter, er Torpedobaaden Kystforsvarets vigtigste Angrebsmiddel. Bortsæt fra Undervandsbaadene, vil Torpedobaaden dog i Almidelighed kun kunne optræde om Natten eller, naar Artilleriet eller den passive Mine har brudt Fjendens Modstandskraft, og blottet, som den er, for defensive Egenskaber, (pandser), maa den bringes frem til Angreb under Artilleriets Beskyttelse. 7 Den amerikanske sjømilitære teoretikeren Alfred T Mahan tar også opp flotiljens betydning i moderne sjøkrig i sitt teoretiske hovedverk som kom ut samme år som Corbetts (1911). Flotiljen hadde spesielt betydning for de mindre sjømakter, hvor sjømilitære operasjoner normalt ble gjennomført innenfor en strategisk defensiv ramme. Endurance is a principal element of defensive strength in any general strategic scheme, skriver Mahan, fordi [t] he great gain of defense... is delay. 8 Han skriver videre at de stater som skal bruke sin marine innenfor en rent strategisk defensiv ramme, vil ha et naturlig behov for many small vessels, a gunboat policy, for the simple reason that tonnage put into large vessels cannot be subdivided. 9 I motsetning til en strategisk offensiv bruk av flåten hvor konsentrasjon av store slagskip skal avgjøre krigen, vil en defensiv 7 Betænkning afgiven af Forsvarskommissionen af 1902 til Regering og Rigsdag, København, 1908, s Mahan, Alfred T: i John B Hattendorf red, Mahan on Naval Strategy Naval Institute Press, Cambridge: 1991, s Alfred T Mahan (1991), s

4 bruk kreve strategisk spredning av mange hurtiggående båter langs kysten for deretter å kunne foreta en taktisk konsentrasjon mot en fiende, der fienden selv velger å angripe. En forsvarer vil, ifølge Mahan, kunne utnytte flere egenskaper ved kystfarvannet: Både sivil skipsfart og militære fartøyer could move behind the base from one port to another, as between two entrances of one port, sheltered from attack by intervening land 10. Den bevegelsesfrihet som de indre farvann gir, kan brukes til å forstyrre fiendtlig aktivitet i et belte av hav på utsiden, og det gir mulighet for å konsentrer små båter in such a number as would make the enemy cautious about near approach [T]orpedo warfare can be so utilized as to assure, in a military sense, the passage of single ships or small divisions from port to port of a threatened coast. 11 En kystlinje hvor flotiljen og eventuelt kystartilleri har som mål å holde skjærgården innenfor fri for fiendlige overgrep, betrakter Mahan som en strategic line, embracing several strategic point 12. Den danske forsvarskommisjonen av 1902 antyder en slik strategisk linje når den skriver følgende i i sin betenkning: Flaaden skal danne en bevægelig Magtfaktor, tiltrækkelig stærk til at dække de dele av Territoriet de mindre Øer og indre Farvande der er af strategisk Betydning for Operationer i Østersøen. 13 For den franske sjøkrigsteoretiker Raoul Castex ( ) finnes det fire store problemer i sjøkrigen: What hinders us if we want to attack the enemy coasts or communications?... Who threatens our own coasts or communications? 14 Selv om svarene for Castex er fiendens flåte, så hevder han at det finnes to prinsipielt forskjellige syn på hvordan de nevnte spørsmål kan besvares: Two schools of thought the empirical and the dogmatic or doctrinaire exist about the objective of naval operations. The latter treats the four problems of the attack and defense of coasts and communications in terms of means alone without taking into consideration the fleet. This is the approach of the Jeune Ecole. 15 Det Castex her mener er at jeune école og andre doktrinære skoler espouses a tight system of opinions, dogmas, or ideas, 16 basert på den nyeste tilgjengelige teknologi, uten å ta hensyn til historiske erfaringer eller den fiendtlige flåtens 10 Ibid, s Ibid, s Ibid s Op cit, fotnot 7, s Castex, Raoul: Strategic Theories Naval Institute Press, Annapolis, Maryland: 1994, s Ibid, s Ibid, s

5 eventuelle mottrekk. Vi skal i neste avsnitt se litt nærmere på bakgrunnen for denne tenkning i Frankrike og hva den egentlig innebar. Jeune école teknologi som strategi Hvis de fire strategiske formålene med sjøstridskrefter er, som Castex antyder, å angripe og forsvare kyster og kommunikasjonslinjer, og hvis motstanderens flåte utgjør grunnen til at disse formålene ikke kan realiseres, så er den naturlige slutning at fiendens flåte må tilintetgjøres av en større og sterkere flåte i et avgjørende slag. Det var også en av hovedgrunnene til at stormaktene under og 1700-tallet bygget mange og stadig større linjeskip (seilskipstidens slagskip). Under Napoleonskrigene viste det seg at Frankrike ikke kunne bygge og drive en linjeflåte som kunne konkurrere med britenes. Og under den fransk-tyske krig , spilte de store og kostbare franske krigskipene en minimal rolle. Det som hadde skjedd mellom 1815 og 1870, og som fortsatte i et stadig høyere tempo, var en rivende teknologisk utvikling, både med hensyn til skipstyper, fremdriftsmaskineri, pansring og våpensystemer. Frankrike lå langt fremme i denne utviklingen, og ifølge en brosjyre fra 1844, visst nok utgitt av den franske prinsen av Joinville, kunne det franske ångvapen til sjös datera sig från Årsaken til satsingen på teknologiske løsninger på sjøkrigens problemer må, etter min mening, søkes i følgende forhold. Frankrike hadde verken økonomiske eller menneskelige ressurser til å bemanne en moderne slagskipsstyrke som kunne sidestilles med den britiske, samtidig som landet måtte utruste en betydelig hær for å sikre sine vitale landgrenser. Sjøforsvarsproblemene måtte derfor løses på en annen måte. Det andre forhold er at det tekniske eliteuniversitetet École Polytechnique siden starten i 1794, blant annet hadde utdannet en rekke marineoffiserer i matematikk, fysikk og kjemi. 18 Denne kombinasjonen av behovet for å søke asymmetriske løsninger på sjøforsvarproblemene og en betydelig teknologisk kompetanse innenfor offiserskorpset, er en sannsynlig forklaring på at marinen i 1880-årene bare konsentrerte seg om å utvikle nye stridsmidler, uten å ta hensyn til fiendens flåter, for å bruke formuleringene til Castex. Aube var ikke den første franske marineoffiser som tilla teknologien avgjørende vekt i sin sjømilitære tenkning. Den nettopp nevnte prinsen av Joinville, er et eksempel på dette. Jeg vil sitere noe av det Joinville skriver fordi hans synspunkter på marinens rolle og hvordan den bør løse sine oppgaver, minner meget om den måten Aube og jeune école argumenterte 40 år senere bare at dampfartøy var erstattet med torpedobåt og kanonbåt. Ångfartygs 17 Prinsen af Joinville, Anmärkningar rörande tillståndet med franska sjökrigsväsendet, L J Hjerta, Stockholm 1844, s

6 användande till krigsbruk har förändrat sakernas utseende, skriver Joinville, og fortsetter: [D]et blir numera från våra militära tillgångar, som vår hittills fåtaliga sjöpersonal blir förstärkt. Vi ega alltid tillräckligt antal officerare och matroser till krigsångfartygen. 19 Joinville kommer her med en påstand som vi finner igjen hos jeune école, nemlig at sjømannsskap og fortrolighet med havet ikke er nødvendig ombord i de nye tekniske fartøyene man kan bare fylle dem opp med soldater fra hæren! Angående bruk av de nye fartøyene, skriver Joinville følgende: Våra framgångar komma icke att blifva lysande, emedan vi måste väl akta oss för att, uti afgörande strider, på en gång blottställa alla våra tillgångar. Men vi komma att göra säkra krig, emedan vi hafva att anfalla tvenne lika ömma delar, engelska folkets förtroende till sitt insulära läge och dess handel till sjös. Hvem skulle kunna tvifla på, att vi icke med ett starkt organiseradt ångvapen förorsaka okända förluster och lidanden för en nation som aldrig kännt hvad elände kriget medför? Och med dessa lidanden medföljande ondt, som äfvenväl blir nytt, nemligen det förlorade förtroendet. Då äfven de på kusterna och i hamnarna samlade rikedomar icke mera voro uti säkerhet. Och detta på samma gång som genom väl förda kryssare, vi på alla haf verksamt agerade emot dess handel. 20 I dette sitatet finner vi et godt eksempel på hva Castex mener når han sier at den doktrinære skolen ikke tar hensyn til fiendens flåter i sine teorier. Vi skal unngå trefninger med fiendens flåte, skriver Joinville; vi skal bare gjöra säkra krig ; vi skal bare angripe ömma deler. Joinville visste godt hva Englands strategiske tyngdepunkt var: At nu röra vid denna handel, det är att röra vid Englands lifsprinsip, det är att stöta på hjertat. 21 Disse betraktningen stemmer godt overens med Aubes tanker: In a fight against England, instead of stupidly trying to silence the forts of Gibraltar and Malta, we will strike at the heart, that is at the commercial ports, and so complete the ruin of the country begun by the cruisers. 22 I det svenske Tidskrift i Sjöväsendet (TiS) kunne man i 1887 lese følgende notis: I slutet af November månad sistlidet år aflöbte i La Seyne vid Toulon en... efter plan af franska marinministern, amiral Aube bygd båt av alldeles ny typ. Båten erhöll namnet Gabriel Charmes, och det är på ingifvelse af den bekante skriftställaren med detta namn som typen bateaucanon blifvit planlagd Op cit, fotnot 17, s Ibid, s Ibid, s Sitat i Theodore Ropp: The Development of a Modern Navy: French Naval Policy , edited by Stephen S Roberts, Naval Institute Press, Annapolis, Maryland 1987, s Amiral Aubes Bateau-canon, Tidskrift i Sjöväsendet 50:e Årg. 1887, s

7 Båten hadde et deplasement på 78 tonn, var 41 meter lang og skulle ha en fart på 19 knop. Dens hovedvåpen var en 14 cm kanon, men den skulle også armeres med torpedoer. Med 50 planlagte båter skulle denne type utgjøre kjerne i den af amiral Aube framlagda plan för franska flottans tillökning under närmaste fyraårsperiod. 24 Under de franske eskadreøvelsene i april-mai 1887 skulle kanonbåten og tilsvarende torpedobåter testes i angrep mot eskortert konvoi på åpent hav, men [v]äl kommen utanför hamnen möttes eskadern ett synnerligen upprörd haf, mot hvilket den kämpade i öfver en timmes tid. [...] Kanonbåten hade tidligt på förmiddagen gjort havari på sin kondensor och bogserades sedan kl 11 f m af [torpedobåten] Doudart de Lagrée, som sjelf knappast var tjenstbar. 25 Senere under øvelsene led flere torpedobåter til dels alvorlige havarier og signaturen G v D trakk i sin analyse av øvelsene følgende konklusjoner: Man uppoffrade sålunda en stor del af materielen för att visa att minbåtarne [torpedobåtene] vore dugliga i öppen sjö, änskönt att den dagliga erfarenheten ådagalagt denna menings ohållbarheten. [ ] Har af dessa senare s. k. större krigsöfningarne, sålunda inga nya rön eller lärdomar inhemtats, så har åtminstone en upprepad erfarenhet vunnits i det hänseendet, att minbåtarne, enligt officerarnes eget erkännande, visat sig oförmögna till att hålla sjön mer än 48 timmar i ganska medelmåttigt väder. 26 Alt var tilsynelatende lagt til rette for at disse eskadreøvelsene skulle vise at Aubes idéer var gjennomførbare i praksis. Ifølge øvelsesordren burde konvoien ej göra öfver 10 knop og det var medgifvit att oberoende af hafvets utseende skulle hvarje minbåt på skjutningsavstånd anses hafva skjutit en mina. 27 Bare dårlig vær kunne ødelegge det på forhånd oppgjorte resultatet. øvelsen ble forsinket to døgn fordi panserskipene i eskorten ikke var klare med sine torpedonett, og da eskortesjefen meddelte sjefen for torpedobåtseskadren at han sto til sjøs, var uværet også på vei. Det var ikke bare kanonbåten, oppkalt etter journalisten Gabriel Charmes ( ) som hadde arbeidet tett sammen med Aube, som havarert i mai Det samme gjorde Aube som avsluttet sin 17 måneders lange karriere som fransk marineminister, den 30. mai 1887 og med ham jeune école. Resultatet av flåteøvelsene i 1887 kan oppfattes som jeune école s endelige havari fordi allerede under flåtemanøvrene 24 Ibid, s G v D, Franska eskaderöfningar år 1887, Tidskrift i Sjöväsendet 51:a Årg. 1888, s Ibid s Ibid, s

8 i 1886 hadde skolens konsept for bruk av små hurtiggående torpedobåter lidd samme skjebne i åpen sjø som kanonbåten. Manøvrene i 1886 afsågo hufvudsakligen att studera torpedvapnets verkliga värde för striden. 28 I det første øvelsesmoment skulle torpedobåtene forsvare Toulon mot et angrep fra en slagskipsstyrke, og i følge en redaksjonell analyse i TiS var det fullstendig enighet om øvelsens resultat: En hamn, hvilken angrips af en pansarflotta, liknande den här använda [bl a syv slagskip og tre kryssere], kan endast i ringa mån skyddas genom ensamt torpedbåtar. 29 Resultatet var ikke bedre når torpedobåtene skulle forsøke å bryte en fiendtlig blokade bestående av slagskip og kryssere. De siste øvelsesmomentene gikk ut på att med disponibla stridskrafter under längre tid utföra effektiv bevakning till sjös, och derjemte att pröfva torpedbåtars stridsvärde i öppen sjö. 30 Også her var resultatene nedslående sett fra et jeune école perspektiv. En av konklusjonene som marineledelsen, ifølge franske aviser, trakk efter øvelsene var at torpedobåter föga lämpliga till sjelfständigt uppträdande och för operationer som räcka längre tid, äro förträffligt egnade till kustförsvar. 33 till 35 meters torpedbåtar äro dock härtill alltför små, och sådana böra icke byggas, utan båtar af betydligt större tontal. 31 Hva gikk så Aubes idéer ut på? Hvilken sjømilitær tenkning representerte hans skole, jeune école? Det mest interessante med denne skolen er den vekt som ble lagt på teknologiske nyvinninger og hvordan disse skulle brukes for å skaffe nye midler og metoder til å sikre Frankrikes strategiske mål. I 1885 etter et tokt med to torpedobåter som ble overrasket av hardt vær, kunne Charmes skrive at en ny og virkelig revolusjonerende begivenhet hadde funnet sted i Frankrike, og at det now [is] possible to send to sea, far from the coast, torpedo boats that are self-sufficient and that can sail round the Mediterranean or cross the Atlantic alone. 32 Dermed hadde den unge skolen tilsynelatende funnet sitt ultimative våpen (den hurtiggående torpedobåten og senere kanonbåten med et forsterket skrog). Aubes og Charmes nye form for krigføring var ikke primært rettet mot fiendens sjøstridsskrefter som hos Mahan og Corbett, men som hos prinsen av Joinville, mot skipstrafikken og motstanderens kystbyer. Fiendens krigsmoral skulle knekkes gjennom en overraskende og hensynsløs ødeleggelse av hans havnebyer og skipstrafikk. Midlene skulle være små hurtiggående kanon- og torpedobåter. For Aube og jeune école var det, med andre ord, en form for økonomisk og psykologisk krigføring som 28 Uten navn, Franska eskadermanöver 1886, Tidskrift i Sjöväsendet 50:e Årg. 1887, s Ibid, s Ibid, s Ibid, s Op cit, fotnot 22 s

9 skulle knekke Frankrikes motstanderes evne til å fortsette krigen. Det var mer en offensiv sjokkstrategi enn utmattelse (attrition), eller som Ropp skriver: Its major objective was not actual starvation, or stopping the raw materials and food necessary to carry on a war, but to produce an economic panic that would bring about social collapse. The reliance on economic paralysis and the threat of social revolution is the explanation for two other aspects of Jeune Ecole though its tendency to underestimate the forces necessary to overthrow England and its absolute insistence on a sudden paralyzing attack at the beginning of a war. 33 Jeune école var altså ingen fortaler for en defensiv strategi det stred mot tradisjonell fransk strategisk tenkning. Ny teknologi og en fullstendig tilsidesetting av folkeretten skulle gi den underlegne sjømakten en offensiv evne. Aube skrev året før han ble marineminister at krig er lovens negasjon og konkluderer: Everything is therefore not only permissible but legitimate against the enemy. En autonom torpedobåt ute på havet med to offiserer og et dusin mann ombord ville, ifølge Aube, ikke kunne overholde folkerettens bestemmelser om priser og oppbringelse av fartøyer med krigskontrabande. Han mente at torpedobåten i en fremtidig krig ville follow from afar, invisible, the liner it has met; and, once night has fallen, perfectly silently and tranquilly it will send into the abyss liner, cargo, crew, passengers. 34 En av grunnene til at skolen ble motarbeidet i Frankrike og at de store sjømaktene var uforberedt på denne form for krigføring var nettopp den forutsetningen at folkeretten måtte tilsidesettes fullstendig hvis den skulle han noen effekt, noe myndighetene mente at ingen sivilisert stat ville finne på å gjøre. En annen grunn var selvfølgelig uvilje i marineledelse mot å oppgi en strategisk tenkning som bygget på historisk utprøvde teser og skepsis til at teknologi var løsningen på alle strategiske spørsmål teknologi kunne ikke erstatte strategi og var ikke ubetinget en styrkemultiplikator; brukt på feil måte kunne den føre marinene inn i en blindgyte. Men det viktigste var nok at Aubes konsepter ikke var gjennomførbare, både fordi de teknologiske forutsetningene ikke var til stede og fordi fartøyskonseptene ikke var egnet for de formål de var tiltenkt det kunne selv den franske marineledelsen se efter flåteøvelsene i 1886 og Resultatene av de nevnte franske flåteøvelsene var sannsynligvis en viktig grunn til at jeune école ikke vekket noen faglig debatt i de sjømilitære tidsskriftene i Norden i denne perioden, selv om utviklingen av torpedoen og torpedobåten ble fulgt nøye og livlig diskutert. Det finnes likevel også en annen grunn: For de nordiske statene var en offensiv marinestrategi lite aktuell. 33 Ibid s 162 och Ibid, s

10 Men de teknologiske innovasjonene og de nye fartøyskonseptene kunne også, som den danske forsvarskommisjonen av 1902 viser, brukes innenfor en defensiv strategi. Det krevde imidlertid en annen konseptuell tilnærming og en slik tilnærming representerer Fredrik Beutlich. Jeg skal i det følgende først trekke frem Beutlichs kritikk av en ensidig teknologisk tenkning som rammer Aube og jeune école direkte. Deretter skal jeg si noe om Beutlichs metode som er klart historisk selv om han anerkjenner teknologiens betydning. Og til sist skal jeg redegjøre for Beutlich syn på den lette flåten som et strategisk defensivt sjøforsvar. Den materielle og menneskelige faktor i sjøkrigen Det var viktig for Beutlich at folket og dets representanter forstod at krigen på havet hadde en karakter som atskiller de sjømilitære fra de landmilitære problemer. 35 Han argumenterte kraftig for ulike organisatoriske løsninger for hæren og marinen og at man ikke måtte la seg forføre av forestillingen om at alle sjømilitære problemer kunne løses i likhet med Armeen. Han så bare en mulighet for å komme bort fra en slik feilaktig oppfattelse av forsvarsproblemet: I hvert offentlig forelæg, i hvert forsvarsforedrag, i brosjyrer og avisartikler, i hver samtale om landets forsvar må det gøres indlysende, at sjøforsvaret fordrer en fra landforsvaret forskjellig form.... Folk vil snart forstaa, at to velskapte brødre er mere værd, om man skal slaas, end det merkelige tvillingpar, som utenforliggende hensyn har gjort sammenvokset med den følge, at den ene av brødrene forkrøples. 36 Ved å bruke brødremetaforen, flyttet Beutlich seg bort fra det perspektivet som normalt ble lagt til grunn for sjømilitær tenkning ved begynnelsen av 1900-tallet, nemlig maskinen eller krigmaskinen. At dette ikke var tilfeldig, blir tydelig umiddelbart etter det anførte sitat, hvor han sier at denne erkjennelse kan være veien til den organiske utvikling av vort sjøforsvar, som maa være grundlaget for enhver flåteplan, 37 og ikke minst i artikkelens tredje del, hvor han diskuterer [e]ffektenheten tilsjøs. Beutlich legger her stor vekt på at sjøforsvaret må behandles annerledes enn hæren, fordi den skal operere i et helt annet miljø som krever både en annen organisasjonstenkning og en annen kompetanse. Effektsenheten til sjøs er for Beutlich krigsskipet, og dette er et produkt av materiel og personel. I motsetning til hva jeune école synes å mene, betyr det at begge aspekter er like viktige, og at man ut fra Beutlichs tankegang verken kan redusere den sjømilitære tenkningen til et teknisk problem (jf maskinmetaforen), eller til et moralsk problem (jf organismeme- 35 F B [Fredrik Beutlich], Omkring Flaateplanen II, Norsk Tidsskrift for Sjøvesen, 30te årgang 1912, s Ibid s Ibid, s

11 taforen). Det er produktet (ikke summen 38 ) av dem som er viktig, og derfor er det også viktig å holde fast i begge perspektivene når sjøforsvaret skal utvikles. Når det gjelder den første faktoren, materiellet eller krigsskipet, så avhenger denne, ifølge Beutlich, direkte og hovedsakelig av vedkommende lands finansielle evne. Derfor er det en faktor av økonomisk art. En konsekvens av dette er at bare få land kan legge hovedvekten på denne faktor, ifølge Beutlich: Kun de store folkerike land med de store virkelige slagskibe, som er den materielle kampenhet der i synderlig grad avgjør kampen om herredømmet på havet, den store krigs første og siste mål. De smaa land med de forholdsvis smaa statsbudgetter er derfor, set i forhold til stormagterne, henvist til at bygge sit sjøforsvar indenfor den lille krigs ramme med torpedoen og minen som angrepsvaaben mot de fiendlige slagskibe. 39 Målestokken for effektivitet hos Beutlich er altså sjøslaget, eller mer korrekt det avgjørende sjøslaget. Derfor mener han at når småstater bygger miniaturutgaven av slagskibet som Eidsvold-klassen (Norge) og F-båt typen (Sverige), så må disse land ha en idé om å kunne føre den store krig, riktignok i det smaa. Men hva kan det nytte, synes Beutlich å argumentere, når kampen om herredømme på havet også for småstater i aller høyeste grad er et spørsmål om landets finansielle evne? Det er dette ræsonnement, der for Norges vedkommende føres av det norske folk, hevder Beultlich, og han mener at det lett fører ut i mismot og selvopgivelse, 40 fordi alle kan se at landet verken har ressurser eller økonomi til denne form for krigføring. Hvis Beutlich hadde sluttet her, måtte han ha konkludert at småstatens sjøforsvar har en håpløs oppgave. Men det er her den andre faktoren kommer inn, og det viktige spørsmålet for Beutlich blir nå om personellets dyktighet helt eller delvis opveier materiellets underlegenhet. Ut fra en teoretisk vurdering svarer han et ubetinget ja, basert på størrelsen av den norske handelsflåte og de stolte skipsfartstradisjoner landet hviler på. Men dette er ikke nok, for i praksis gis svaret av den øvelse personellet faar, av øvelsernes art og utstrækning. Han utdyper dette på følgende måte: Hvor man som hos os har en skjærgaard, der byr chanser for den lille krig, maa de befalende være saa fortrolig med terrænget, at hver chanse det byr, kan utnyttes. Det maa derfor kræves mindst like megen øvelse for den norske marines 38 Den store forskjell på produkt og sum er at produktet ikke tillater at noen av faktorene er 0 hvis vi skal få et positivt resultat, altså forsterker den materielle og moralske faktor hverandre i Beutlichs tenkning. 39 F B [Fredrik Beutlich]: Omkring Flaateplanen III, Norsk Tidsskrift for Sjøvesen, 30te årgang 1912, s Ibid, s

12 personel, som de andre mariner gir sine folk, og for offiserernes vedkommende om mulig mere. Ti foruten at kunne bruke sjøkrigsmateriellet like godt som de andre mariners offiserer, maa de norske lære skjærgaardens tusener av løp at kjende, slik at de finder vei overalt hvor fartøi flyte kan. 41 Uten grundig skjærgårdskunnskap hos offiserene, vil den norske marine, ifølge Beutlich, aldrig ha andet end nederlag at by frem som sit bidrag til nasjonens krigerske minde. Han ser imidlertid et problem med å gjennomføre den systematiske og langsiktige trening som denne kunnskap fordrer, og det problem er et av de sikreste træk i det norske folks karakter, nemlig skippertaksmentaliteten. For å beskrive konsekvensene av denne mentalitet skiller han igjen mellom den materielle og menneskelige faktor. For krigsskipenes vedkommende mener han at det faktisk kan anføres meget gode grunde for en periodisk bevilgning fremfor en jevn aarlig, forutsat at ikke perioderne er for lange. 42 Men overfor personellets utdanning, trening og øvelser, medfører denne bevilgningsmaate blandt befalet motløshet hos nogen, likegyldighet hos andre, følelser der i længden vil skape en demoralisasjon hos hele personellet, som intet 20 millioners skippertak kan stanse. 43 Beutlichs poeng er at hvis personellets moral og kompetanse er borte, så er ikke ekstrabevilgninger tilstrekkelig for å få sjøforsvaret på fote igjen. En gjenreisning vil ta alt for lang tid til at det er mulig. Hans argument er følgende: Enhver forsømmelse, enhver sparet bevilgning med hensyn til øvelse medfører nedgang i professjonel dygtighet og interesse hos personellet.... Den offiser hvis øvelse som løitnant har vært mangelfuld eller utilstrækkelig kan nok utføre sin tjeneste som kaptein tilfredsstillende, men han blir aldrig nogen fremragende chef. Materiellet staar i saa maate ikke i det samme forhold til bevilgningsmaaten, særlig i en liten marine. 44 Beutlich bruker maskin- og organismemetaforene til å forklare forskjellen på de to faktorene som utgjør kampenheten: Skuter og kanoner kan man faa på kort varsel, bare man betaler godt. Men chefen paa kommandobroen og skytteren ved kanonen er endnu ikke blitt gjenstand for fabrikmæssig fremstilling; de er ikke at faa for penger. Selv om vi i dag kan argumenter for at skytteren kan fremstilles mekanisk, er Beutlichs poeng viktig, nemlig at chefen og skytteren, admiralen og den menige mand, i motsetning til skuter og kanoner, er led i en levende organisme 41 Ibid s 224 [kursiv i originalen]. 42 Ibid, s Ibid, s Ibid s

13 [...] som aldrig må forsømmes. 45 I den tredelte artikkelen som Beutlich skrev i 1912, er det personellet som har hans største interesse. Derfor avslutter han også artikkelserien med moralens betydning for kampevnen: En militæretat maa ha idealer... [o]g er den militære etats idealer ogsaa nasjonens, saa er landets forsvar sterkt, selv om den finansielle evne er svak. Norge har gode forutsetninger, ifølge Beutlich, fordi vi har en sjømandsstand som nasjonen med rette kan være og er stolt av. Han mener at denne internasjonalt respekterte profesjon kan sette standard for utvikling av sjøforsvarets anseelse: Den norske marines ideal maa... derfor være at ha et personel som internationalt har samme rang som den norske sjømandsstand. Dette ideal er det som vil kunne fange nasjonens fantasi, skape troen paa at landet virkelig kan forsvares ogsaa fra sjøsiden, som vil ingi det norske folk fuld tillid til sin marine. 46 Dette kan igjen bare oppnås gjennom personellets øvelser på samme måte som den dyktige styrmann eller sjømann som er et resultat av lang, variert og kontinuerlig fartstid. Denne opptatthet av den menneskelige faktor finner vi også i en artikkel han skrev i Norsk tidsskrift for Sjøvesen (TfS) i Den artikkelen var et svar på en artikkel daværende kaptein Olav Bergersen hadde skrevet som prisoppgave i Sjømilitære Samfund i 1913 om tilgang og utdannelse av sjøoffiserer, og vunnet gullmedalje. 48 Olav Bergersen, den senere kommandør og Tordenskioldbiograf, innledet sin prisoppgave med påstanden at i riktig gamle dage... var kravet til orlogsflaatens og koffardiflaatens befal ikke meget avvikende, men at dette skipperskjønnet ikke lenger slo til paa det militær-vitenskapelige omraade. 49 Bergersen forklarte kravet til nytt grunnlag for rekruttering og utdannelse av sjøoffiserer på følgende måte: Sjømandsskap i ordets gamle betydning har... for den moderne sjøoffisers vedkommende forlængst undergaat en meget værsentlig forandring. Et krigsfartøi i vore dage er et samlingssted for alle teknikens forskjellige brancher... Men herav fremgaar med tydelighet, at kravet til sjøof- 45 Ibid, s Ibid, s F Beutlich, Virker den nuværende plan for tilgang og utdannelse av sjøoffiserer tilfredsstillende, Norsk Tidsskrift for Sjøvesen, 32te årgang 1914, s og O Bergersen, Virker den nuværende plan for tilgang og utdannelse av sjøoffiserer tilfredsstillende, Norsk Tidsskrift for Sjøvesen, 31te årgang 1913, s og Norsk Tidsskrift for Sjøvesen, 32te årgang 1914, s O Bergersen, Virker den nuværende plan for tilgang og utdannelse av sjøoffiserer utilfredsstillende?, første del, Norsk tidsskrift for Sjøvesen, 31. årgang 1913, s

14 fiseren nu maa gaa væsentlig i teknisk retning; han blir ingeniør mere end han blir sjømand i ordets gamle betydning. 50 Dette kunne sikkert både prinsen av Joinville og Aube skrevet under på. Denne utvikling krevde, ifølge Bergersen, at man måtte kreve eksamen artium til opptak ved sjøkrigsskolen og at kravet om fartstid i handelsflåten, ble sløyfet: Det dobbelte antal av hvad der tiltrænges av kadetter embarkerer umiddelbart efter optagelsen... som aspiranter paa et av marinens utrustede fartøier, der paa forhaand har kadetter med inspeksjonsoffiserer ombord. Den endelige antagelse sker da paa grundlag av dette prøvetogt og artiumskarakteren. 51 Det som Beutlich reagerer på er Bergersens kraftige nedtoning av behovet for sjømannsutdannelse på bekostning av akademisk og teknisk dannelse: Sjømanden i ordets gamle betydning er altsaa nu blit overflødig til orlogs. Men har da sjøen skiftet natur? Er det stormende hav blit rolig?... Havet er det samme idag som det var igår, som det vil være i morgen.... Det fordrer den samme sjøvanthet av mennesker, enten dette anvender aarer eller seil eller propeller som fremdrivningsmiddel paa sin farkost. Havet har aldrig lovet noget. Og det lider ikke av nogen teknisk betathet. Naar menneskene i sin store selvbeundring glemmer at ta de skyldige hensyn til havets uforanderlighet, volder det stilfærdig deres tekniske vidunderes undergang, som nylig med kjæmpeskibet Titanic. 52 Denne kritikk kunne like godt vært rettet mot Aube og jeune école s syn på bemanningsproblematikken og valg av fartøystyper. Beutlich er ikke prinsipielt imot teknisk utdannelse. Det han reagerer på er tanken at den tekniske utdannelsen skal utvides på bekostning av sjømannsutdannelsen. Kravet til sjømandsskap og kravet til teknisk utdannelse er, ifølge Beutlich, betinget av to av hinanden uavhengige hensyn. Han mener at en sjøoffiser, og spesielt de faste som haandterer vore orlogsskibe først og fremst må gis sjømands- og militær utdannelse; kravet til den tekniske utdannelse kommer i anden række. 53 Militær utdannelse må her forstås som sjøtaktikk. For Beutlich er det viktigste kravet til en kommende sjøoffiser, sjømannsdyktighet og sjøvanthet, fordi disse utvikler noen helt sentrale egenskaper som marinens operative offiserer må være i besittelse av. Disse beskriver han på følgende poetiske måte: [1] Haardførhet og utholdenhet utvikles under sjøfart, egenskaper som under krig ikke nok han vurderes. [2] Raskhet fordres ombord. Fort i vendingen maa sjøgutten være, snar til at se og kvik til at ta sig for. [3] Aandsnærværelse trænger den som vil 50 Ibid, s Ibid, s Op cit, fotnot 47, s Ibid, s

15 færdes paa sjøen. Situasjonerne skifter raskt paa det gyngende hav. [4] Urædd maa en være, vil en bli hørt som kar ombord. [5] Mot og djærvhet agtes høit inden vor sjømandsstand. I den kamp for livet uavladelig, som føres paa hvert skib, blir disse egenskaper jevnlig sat paa prøve. [6] Selvtillit utvikles naar en tar fat paa sjøen i tidlig alder, og evnen til at gaa foruten krykker. 54 Den strategiske tenkningens historiske fundament I tiden etter første verdenskrig var det en livlig debatt i Norge om forsvarets fremtidige ordning. Når Beutlich tar opp sjøforsvarsproblemet i 1922, kan han konstatere at selv om det storpolitiske bildet har endret seg mye, så har man også blitt vitne til, at de samme stater som så høitidelig besvor den pakt der skulde danne grunnlaget for avrustning og inngangen til evig fred, allerede er sterkt optatt av visse andre forbund, sluttet mellom enkelte makter og rettet mot andre. 55 Det sentrale for Beutlich var at stormaktene, til tross for de geostrategiske endringene som hadde skjedd som følge av første verdenskrig og alle talene om nedrustning og evig fred, verken hadde endret sin grunnleggende strategiske tenkning eller atferd. Derfor kunne han konkludere at den spesielle foranledning til nu å ta forsvarsvesnets fremtidige ordning under revisjon... var bortfalt. 56 Beutlich ville finne tilbake til de grunnleggende prinsipper for organisasjonen av et militært vern under forhold der er rådende i dette land. Og ut fra prinsippet om åpen debatt, ønsket han å redegjøre for den strategiske tenkningen som lå til grunn for organisering og bruk av det norske sjøforsvaret. Hans metode er klart historisk, analogt til den Mahan brukte i utviklingen av sin mer berømte sjømaktsteori. Men der Mahan brukte den britiske sjøkrigshistorien som empirisk underlag, brukte Beutlich den norske. Beutlichs hovedverk, Norges sjøvæbning , kom ut i to bind i 1935 og Det består av omkring 1000 sider norsk sjøkrigshistorie, primært fra perioden Selv om verket kom ut lenge etter hans mer prinsipielle eller teoretiske betraktninger om sjøforsvarets organisering og bruk, så er det tydelig at det senere verk (som bygget på et livslangt historisk studium) tjener som et empirisk forsvar for hans prinsipper. Dette på samme måte som Mahans historiske redegjørelse i The Influence of Sea Power Upon History (1890), gjør for hans sjømaktsteori, som han formulerer det i det innledende kapittel i samme bok. I artikkelen fra 1922 bruker Beutlich mye plass til en redegjørelse av bakgrunnen og 54 Ibid, s Beutlich, F: Utvikling av vårt sjøforsvar, Norsk Tidsskrift for Sjøvesen, 40. årgang 1922, s Ibid, s

16 prinsippene for Norges første flåteplan. Under arbeidet med den såkalte Marinekommisjonen av 1833 var det, ifølge Beutlich, to klart forskjellige alternativer til organisering av flåten, enten efter mønster av de andre nordiske statene organisere det flytende forsvar med en sjøgående kampflåte som hovedelement, eller gå vår egen vei med det rene kystforsvar som mål. 57 Kommisjonen leverte sin beretning og innstilling til regjeringen i juli Den ble antatt av Marinedepartementet og etter en viss diskusjon i regjerningen hvor man fant både tilhengere av den lette og den tunge flåten, ble innstillingen fremmet til Stortinget som kongelig resolusjon og vedtatt den 29. oktober 1836, der således får regnes som fødselsdag for den norske marinens første organisasjonsplan, ifølge Beutlich. Det er i denne planen han finner ammunisjon til sin kritikk av bygging av miniatyrslagskip mot slutten av tallet og av det planarbeidet som var i gang i forbindelse med Forsvarskommisjonen av Han skriver blant annet: Hermed er der ikke alene i forfatningsmessige former fastsatt en plan der skal legges til grunn for Marinens fremtidige organisasjon og utvikling, men hva der er viktigere: den statsmakt hvem det tilkommer å bestemme arten og styrken av landets forsvar, har gjennom denne avgjørelse anvist en hovedretning for utviklingen av sjøvernet, og denne avgjørelse er truffet under kyndig vurdering av statens resurser på den ene side og forstandig hensyntagen til folkets forsvarsvilje på den annen. 58 Det er denne hovedretning for utvikling av sjøvernet som Beutlich forsvarer i artikkelen fra 1922 og boken fra 1929, og det er denne skolens dominerende rolle i norsk sjøkrigshistorie som han forsøker å underbygge eller påvise i de historiske verkene fra 1935 og Denne form for tenkning får dessuten en renessanse i de nordiske landene under den kalde krigens konsepter for sjøinvasjonsforsvar. Omtale av de siste ligger imidlertid utenfor det jeg skal behandle i denne artikkelen. 59 Hovedretning for utvikling av et defensivt sjøforsvar For Beutlich er det viktig at et lite land setter klare begrensninger i de oppgaver som stilles til organisasjonen av et sjøforsvar, og at disse er mulige å løse. Han berømmer kommisjonen av 1833 for å ha gjort dette, gjennom å sitere fra innstillingen: [1] at Norge formentlig bør søke å utvikle den del av Marinens materielle styrke 57 Beutlich, F: Sjøvæbning. sjøförrsvarsproblemet vårt og dets løsning Cammermeyers boghandel Oslo 1929, s Op cit, fotnot 55, s Det er ikke usannsynlig at Beutlich, hvis han hadde levd, ville ha kommentert det planarbeidet som ble satt igang like etter andre verdenskrig ut fra de samme strategiske grunnprinsipper som han gjorde i årene, og kanskje med større hell (jf fotnote 1). 98

17 som direkte tjener til kystens og havnenes forsvar, d. e. Skjærgårdsflåten, [2] at ved siden herav så mange sjøværbare krigsfartøier bør anskaffes som statens resurser tillater, og [3] at disse fartøier bør være av de mindre, men hurtig seilende slags. [...] [E]t lands forsvarsvesen... må være avhengig av dets resurser så at små stater må innskrenke sig til de foranstaltninger der med størst sannsynlighet kan tjene til landets forsvar mot fiendlig angrep. 60 For Beutlich setter disse prinsippene rammene for sjøforsvarets oppgaver under krig med en tydelighet som ikke gir skygge av tvil. Fordi han mente at de strategiske forutsetningene for forsvaret ikke var annerledes i 1920 enn i 1836, så burde også forsvarskommisjonen av 1920 arbeide ut fra disse grunnprinsippene. Det er viktig å forstå bakgrunnen for Beutlichs argumentasjon. Ved første øyekast kan det synes underlig å påstå at grunnplanen for sjøforsvaret i 1836 også burde gjelde i 1920-årene. Han skriver også selv at planleggingen av sjøforsvarets organisering må ta hensyn til tre nye viktige kjensgjerninger. For det første de rent eventyrlige fremskritt på det tekniske området ; for det andre en fordyrelse av orlogsmateriellet uten sidestykke sålenge krig til sjøs har eksistert ; og til siste, som er en konsekvens av disse, et skarpere skille og en større avstand mellom stormaktene og de mellomstore statene, som synker ned i klasse med de tidligere småmakter, mens disse, som nu ikke engang kan gjøre sig gjeldende i krysserkrigen, får nøie sig med verdensdramaets statistroller. 61 Det er imidlertid viktig å skille mellom strategiske analyser, og taktiske eller operative analyser. Utgangspunktet for Beutlich var en strategisk analyse basert på historiske studier av sjøforsvarets funksjon i tilfelle krig mot Norge, samt landets materielle, finansielle og personellmessige forutsetninger for en forsvarskrig mot en stormakt. Disse strategiske forutsetningene hadde, ifølge Beutlich, ikke endret seg nevneverdig siden 1836, til tross for en rivende teknologisk utvikling. Den teknologiske utvikling berører først og fremst den taktiske og operative tenkningen, og i mindre grad den strategiske tenkningen. Her mener Beutlich det motsatte av Aube og er helt på linje med Mahan. De mente begge at overgangen fra seil til damp og senere maskindrevne jernskip ikke reduserte betydningen av de overordnede eller strategiske prinsippene som kunne trekkes ut fra de historiske erfaringene. Beutlich mente videre at det ikke var opp til sjøforsvaret selv å endre de strategiske forutsetningene for sin egen organisering, og han hevdet at Stortinget ikke til denne dag har besluttet at der skal følges nogen annen hovedretning... eller angitt nye begrensninger av det bevegelige sjøverns opgaver i krig Op cit, fotnot 55, s Op cit, fotnot 57, s Op cit fotnot 55, s

18 Den teknologiske utvikling og fordyrelse bekreftet bare, ifølge Beutlich, at en undersøkelse av mål og midler for sjøvæpningen må ta utgangspunkt i vår egen krigserfaring. 63 For ham var det nettopp det og de finansielle realitetene i landet som grunnplanen for sjøforsvaret i 1836 hadde tatt hensyn til. Med referanse til Flåteplanen fra 1836 forklarer han de strategiske grunnlinjer for organisering av sjøvernet på følgende måte. [Organisasjonens strategiske grunnlinjer] gjennemfører forsvarskrigens prinsipp i form av et bevegelig kystforsvar, bygd op i 3 lag: Innerst kystvernet landvernets ekvivalent, så en mektig skjærgårdsflåte av de minste fartøier som var brukbare i den norske skjærgården, satt sammen av to deler den ene stasjonær og knyttet til de militært viktigste havnebyene, den andre bevegelig og forlagt i avdelinger til kystens hovedavsnitt... Ytterst en sjøgående styrke av den lette kryssertypen i et mindre [antall] og av en overgangstype mellem skjærgårdsfartøiet og det sjøværbare skib i et større antall. 64 De ulike elementene i grunnplanen hadde klart tildelte oppgaver i krig. Det er hele tiden viktig å ha klart for seg at den dimensjonerende faktoren, både i flåteplanen fra 1836 og for Beutlich, er krig forsvarskrig mot en stormakt. Kystvernet var sjøvæbningens bakre opbud og dannet den stedlige del av forsvaret utenfor orlogshavnene, mens skjærgårdsflåten hadde til oppgave å bevare herredømme over det indre farfann. 65 Det er ingen tvil om at skjærgårdsflåten for Beutlich spilte samme rolle i småstatens sjøforsvar som slagskipsflåten hos de store flåtemakter, for Mahan. Det er heller ingen tvil om at Beutlichs omfattende studier av sjøkrigen i Norge mellom 1801 og 1814 hadde til formål å bevise tesen om at denne flåten kunne sikre sjøherredømme i indre farvann. Hvis skjærgårdsflåten kunne sikre kontroll i indre farvann, kunne den både sikre kysttrafikken og gi et bredt ryggstø for den sjøgående styrken. Denne siste var tildelt flere oppgaver. For det første skulle den hevde herredømme over de mere åpne strekningene av kystfarvannet, og for det andre kunne den brukes offensivt mot fiendtlig sjøhandel. En tredje oppgave som Beutlich nevner, og her siterer han direkte fra flåteplanen av 1836, er harcellerende krig... ved idelige angrep på enkelte krigsfartøier eller mindre avdelinger av disse når dertil gunstige leiligheter frembyr sig, ved avskjæring av tilførsler eller ved uophørlig å forurolige fienden. 66 I dette sitatet finner vi, hvis vi bruker terminologien til den britiske sjømilitære tenker og 63 Op cit, fotnot 57, s 6 64 Ibid, s Ibid, s Ibid, s

19 historiker Julian S Corbett, to metoder for å bestride sjøherredømme, nemlig minor counter-attacks og fleet in being. 67 En siste oppgave som den sjøgående styrken skulle kunne påta seg, var beskyttelse av handlesflåten, men da primært mot krigførende parter når landet ikke var i krig. Jeg har flere ganger nevnt at Beutlich synes å ha et visst slektskap med det man skulle tro var hans rake motsetning, Alfred T. Mahan. Allerede i hans artikkel fra 1912 bruker han formuleringer som står for en oppfattelse av sjøkrigføringens mål og midler, som minner om Mahan. Det er kanskje ingen tilfeldighet for Mahan teoretiske verk, Naval Strategy kom ut i 1911 og i 1929 henviser Beutlich faktisk til Mahan for å forsvare sine synspunkter: Skal en tro vår tids mest ansette lærer i sjøkrigskunst, admiral Mahan, som ellers ikke gir sig større av med de små kårs forsvarssystemer, hører en slik løsning allikevel til de brukbare. Når en marine ikke har annen opgave enn den rent defensive, sier han i sin Naval Strategy, vil dette naturlig følges av kravet på mange små fartøier en kanonbåtpolitikk av den enkle grunn at tonnasje som er bygd inn i store fartøier, ikke lar sig dele op. 68 Beutlich er ikke ubetinget den lette flåtens mann, fordi hovedpoenget hans er at sjøforsvaret må ses som et forsvarssystem og ikke kan reduseres til en kamp om det ene eller det andre av de taktiske elementene som inngår i systemet. Avslutning: Beutlich og Aube Jeg skal avslutte med å fremheve tre forhold som skiller Beutlichs tenkning om den lette flåten fra Aubes og jeune école s. For det første er Beutlichs tenkning primært historisk, ikke materialistisk; for det andre, har den et strategisk tyngdepunkt, ikke taktisk; og for det tredje, er den strategiske defensiv. For å forklare disse begrepene skal jeg støtte meg til det skille som Castex gjør for å forklare sitt teoretiske standpunkt mellom Mahan og jeune école. Han skriver følgende: The results that one reaches through theory are almost exclusively approximations of principles verified by observation of a large number of cases. That is to say, theory rests in large part on the historical method, which works only when employed with critical acumen. Since the historical method will not serve us treating machines known in our own time, we will have to call upon the positive method to fill the gap. Outmoded methods can be distinguished from those valid today by means of intellectual exercises in which one imagines a strategic problem from the past and ask how to resolve it using 67 Julian S Corbett (1988), Chapter Three. 68 Op cit, fotnot 57, s Jf fotnot

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektronikk og data (M-ED)

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektronikk og data (M-ED) Innledning Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektronikk og data (M-ED) 1 INNLEDNING...2 2 LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER...2 3 EMNEOVERSIKT

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Kierkegaards originaltekst

Kierkegaards originaltekst Side 1 av 5 Fra Kjerlighedens Gjerninger Sist oppdatert: 17. desember 2003 Denne teksten er åpningsavsnittet fra Søren Kierkegaards berømte verk Kjerlighedens Gjerninger fra 1848. Et av hovedbudskapene

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

TB-615 / TB-617 Wireless slim keyboard. EN User guide SE Användarhandledning FI Käyttöohje DK Brugervejledning NO Bruksanvisning

TB-615 / TB-617 Wireless slim keyboard. EN User guide SE Användarhandledning FI Käyttöohje DK Brugervejledning NO Bruksanvisning TB-615 / TB-617 Wireless slim keyboard EN User guide SE Användarhandledning FI Käyttöohje DK Brugervejledning NO Bruksanvisning EN User guide You have bought a wireless keyboard to use with Windows XP,

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål

Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål Lysneutvalget 2014-2015 Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål Professor Olav Lysne Leder for Digitalt Sårbarhehtsutvalg Leder for Robuste Ne? Senteret 1 2 4 Lysneutvalget - Digitale sårbarheter

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund

Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund 2013 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz

Detaljer

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)?

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)? Læringsaktivitet forstå idealer Visit a well- known retail outlet, like an Apple, Nike, Levi, H&M or Ikea store. (The brand must be well- known and you must visit a shop where their products are being

Detaljer

User manual English Svenska Norsk

User manual English Svenska Norsk User manual English Svenska Norsk Copyright This manual is the copyright of CI no 556520-4137. No part of this manual may be revised, copied or transmitted in any way without written permission from CI

Detaljer

Commercial Marine. Yrjar Garshol Vice President Marketing. Trusted to deliver excellence

Commercial Marine. Yrjar Garshol Vice President Marketing. Trusted to deliver excellence Commercial Marine Yrjar Garshol Vice President Marketing 2014 Rolls-Royce plc The information in this document is the property of Rolls-Royce plc and may not be copied or communicated to a third party,

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Læreverk: New flight 3, Cappelen. 34-35 ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Week Chapter, themes, grammar Mål for perioden Projects, tests, etc. Vurdering My summer 2012/My trip to Drøfte

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Best Interest prinsippet et grunnleggende prinsipp. Information

Detaljer

HISTORIKK. Siden den tid har MTB-våpenet vært i stadig utvikling, og utgjør i dag kanskje den mest slagkraftige del av vårt sjøforsvar.

HISTORIKK. Siden den tid har MTB-våpenet vært i stadig utvikling, og utgjør i dag kanskje den mest slagkraftige del av vårt sjøforsvar. t HISTORIKK Det norske MTB-våpen har lange tradisjoner. Verdens første MTB, "RAP", ble bygget i 1873. MTB' enes hovedprinsipp; å utnytte skjærgården til egen fordel, er imidlertid enda eldre. Allerede

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Per Morten

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

En glemt polarhelt fra Telemark

En glemt polarhelt fra Telemark En glemt polarhelt fra Telemark av Lars Ravn Telemarksavisa 16.september 2011 Etter bl.a. kildemateriale fra Langesund og Omegns Sjømannsforenings historiske arkiv. Det er en utbredt oppfatning at tre

Detaljer

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Betraktninger om hvordan Sjøfartsdirektoratet vurderer maritim utdanning, og sin rolle i forhold til dette. Iboende sikkerhetsrisiko i sjømannsyrket. Sjømannsutdanningen

Detaljer

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden!

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden! E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E Nr. 1/11 Årgang 14 Canis - vi forandrer hundeverden! www.canis.no Tilvenning og innlaering av kontaktfelthinder AGILITY

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009 Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Ole Bjørn Rekdal, Høgskolen i Bergen Solstrand 17. sept., 2009 Kunnskapsløs eller juksemaker? Tvilen skal komme tiltalte til gode Hvordan eliminere tvilen? Plagiatprøve?

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG)

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG) Fagplan for Bachelor i militære studier Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG) Innhold INNLEDNING...2 2 LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER...2

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

klassisk angoragenser classic angora sweater

klassisk angoragenser classic angora sweater klassisk angoragenser classic angora sweater www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) XL (XXL) Garn Pickles Angora 150 (175) 200 (225) 250 (275) g Pinner 80 og 40 cm rundpinne og

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge Næring og kultur 1. Identitet 2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge 3. Miljø 4. Følelser Identitet hva er det? summen av trekk og egenskaper som gir et individ, samfunn etc.

Detaljer

En enkel innføring i croquet. Hagecroquet («Garden Croquet»)

En enkel innføring i croquet. Hagecroquet («Garden Croquet») En enkel innføring i croquet Croquet kan spilles på forskjellige måter. Det spilles turneringer på internasjonalt nivå, både individuelt og lag, men det vanligste er å spille croquet som et hyggelig sosialt

Detaljer

Rolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen

Rolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen Rolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen på Sunnmøre Knut Johan Rønningen 2011 Rolls-Royce plc The information in this document is the property of Rolls-Royce plc and may not be copied or communicated

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Generell oppfatning Additiv produksjon av komplekse geometrier i plast har kommet langt. «Brukes

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

Samlede Skrifter PDF. ==>Download: Samlede Skrifter PDF ebook

Samlede Skrifter PDF. ==>Download: Samlede Skrifter PDF ebook Samlede Skrifter PDF ==>Download: Samlede Skrifter PDF ebook Samlede Skrifter PDF - Are you searching for Samlede Skrifter Books? Now, you will be happy that at this time Samlede Skrifter PDF is available

Detaljer

Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song

Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song Come to praise We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song We ve come to sing and give you praise We worship you

Detaljer

En brosjyre fra White Star Line som reklamerer for cruise til Norge. Slike cruise var populære i mellomkrigstiden. Fra privat samling.

En brosjyre fra White Star Line som reklamerer for cruise til Norge. Slike cruise var populære i mellomkrigstiden. Fra privat samling. En brosjyre fra White Star Line som reklamerer for cruise til Norge. Slike cruise var populære i mellomkrigstiden. Fra privat samling. Hver deltager på fredscruiset kunne kjøpe en slik folder som inneholdt

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Lyslykter i porselen. De tre størrelsene: Katalog høst 2015. Alle priser i NOK inkl. mva.

Lyslykter i porselen. De tre størrelsene: Katalog høst 2015. Alle priser i NOK inkl. mva. Katalog høst 2015 Lyslykter i porselen Alle priser i NOK inkl. mva. Store: Medium: Små: Høyde ca. 15 cm, pris: kr. 975,Par kr. 1750,Høyde ca. 10 cm, pris: kr. 600,Høyde ca. 8 cm, pris: kr. 500,- Alle Lisas

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

George Eliot: Felix Holt: The Radical. Sitert i Motivation, Agency, and Public Policy. Of Knights & Knaves, Pawns & Queens av Julian Le Grand 2003

George Eliot: Felix Holt: The Radical. Sitert i Motivation, Agency, and Public Policy. Of Knights & Knaves, Pawns & Queens av Julian Le Grand 2003 Fancy what a game of chess would be if all the chessmen had passions and intellects, more or less small and cunning; if you were not only uncertain about your adversary s men, but a little uncertain about

Detaljer

ROV-personell PTIL/PSA

ROV-personell PTIL/PSA ROV-personell Aml. 1-2 (2), litra a) 1-2. 1 Hva loven omfatter (1) Loven gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker, 2 med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i loven. (2) Unntatt fra loven

Detaljer

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 1 LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 REGLEMENT FOR BRUK AV KALKULATOR OG ORDBOK SE SISTE SIDE 1. STUDIEÅR (ØKAD/REV): Finansregnskap m/ikt (ØABED1000) Markedsføring og

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Sør-og Vestlandet. Verktøy: image. Skriv ut bildet Last ned bildet

Sør-og Vestlandet. Verktøy: image. Skriv ut bildet Last ned bildet Sør-og Vestlandet image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet Region Sør-og Vestlandet Utvalget av bygninger og restene etter Forsvarets virksomhet på Sør- og Vestlandet som er tatt med i Landsverneplan

Detaljer

International Economics

International Economics International Economics School of Business Date: 19 February 2008 Time: 4 hours Total number of pages including the cover page: 4 Total number of questions: 4 The candidate should attempt to answer all

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:

AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009 Klager: Apotek Hjärtat AB Representert ved: Zacco Norway AS Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Lill Anita Grimstad, Arne Dag

Detaljer

1 User guide for the uioletter package

1 User guide for the uioletter package 1 User guide for the uioletter package The uioletter is used almost like the standard LATEX document classes. The main differences are: The letter is placed in a \begin{letter}... \end{letter} environment;

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Stuntskriving. Stuntskrive-arket er delt opp i 9 deler som skal inneholde følgende:

Stuntskriving. Stuntskrive-arket er delt opp i 9 deler som skal inneholde følgende: Stuntskriving Denne øvelsen er for at elevene skal få bedre oversikt og flyt i historiene de skriver. Den kan passe bra innenfor stil-skriving i alle språkfag. Stuntskriving er en god måte å komme i gang

Detaljer

Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching

Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching 10 år med earthcaching formål med kveldens treff Feire 10 år med earthcachingmed sosialt samvær Få innsikt om geologien i vårt område og hva den betyr for forming

Detaljer

Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål

Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål Lysneutvalget 2014-2015 Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål Professor Olav Lysne Leder for Digitalt Sårbarhehtsutvalg Leder for Robuste Nett Senteret 1 2 3 Kritiske infrastrukturer og innsatsfaktorer

Detaljer

Margunn Aanestad: Velkommen til INF3290! 27. august 2012

Margunn Aanestad: Velkommen til INF3290! 27. august 2012 Margunn Aanestad: Velkommen til INF3290! 27. august 2012 Praktisk om kurset: Forelesinger mandag 12-14 (rom 1456 Shell) Seminar tirsdag 12-14 (2438 Logo) Vi starter i morgen Diverse aktiviteter Vurdering

Detaljer

Datamining bibliografiske poster -FRBR-modellen (Functional Requirements for Bibliographic Records)

Datamining bibliografiske poster -FRBR-modellen (Functional Requirements for Bibliographic Records) Datamining bibliografiske poster -FRBR-modellen (Functional Requirements for Bibliographic Records) Knut Hegna Informatikkbiblioteket INF3180-05-11-2003 1 INF3180-05-11-2003 2 1 INF3180-05-11-2003 3 INF3180-05-11-2003

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning. Hva kan vi lære?

Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning. Hva kan vi lære? Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning Hva kan vi lære? Utdanningskonferanse, Tromsø 7.april 2011 v/marianne Aars, 1. lektor, Fysioterapeututdanningen, IHO, Universitetet i Tromsø Tenk dere et studium

Detaljer

Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen

Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen Intellectual Property Rethinking Kai Nielsen Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen Denne publikasjonen er en en del av verket Drapering av Anne Marthe Dyvi, laget til utstillingen Lost Garden på Henie Onstad

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON420 Matematikk 2: Matematisk analyse og lineær algebra Postponed exam: ECON420 Mathematics 2: Calculus and Linear Algebra Eksamensdag: Mandag

Detaljer