Idéen om slagkraft fordelt på mindre fartøyer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Idéen om slagkraft fordelt på mindre fartøyer"

Transkript

1 Idéen om slagkraft fordelt på mindre fartøyer To representanter for den lette flåtens menn: Aube og Beutlich diskussion & debatt av Inge Tjøstheim denne artikkel skal jeg redegjøre for en I form for sjømilitær tenkning som skiller seg fra det som kjennetegner de store flåtemaktenes. Både i Sverige og Norge kom der nye flåteplaner i 1960 som var preget av ideen övervattensfartygens slagkraft fördelades på mindre enheter. 1 Denne ideen er mye eldre og innenfor denne tenkning finnes det ulike skoler. Jeg vil her gi eksempler på to ytterpunkter, nemlig en basert på en offensiv og en basert på en defensiv strategi. Den franske admiral Aube og hans skole, jeune école, vil representere den første, og den norske marineoffiseren og sjøkrigshistorikeren Fredrik Beutlich den andre. Théophile Aube ble født i 1826 og i det meste av sin tid i den franske marinen tjenestegjorde han i de franske koloniene. Han avsluttet sin sjømilitære karriere som admiral og fransk marineminister fra 7. januar 1886 til 30. mai Under denne perioden tok han en rekke initiativer for å bruke de nye teknologiske innovasjonene til å utvikle nye fartøys- og våpenkonsepter. Han døde i Fredrik Christian Gerhard Beutlich ble født i 1875 og startet sin offiserskarriere i den norske marinen i Han tok avskjed med marinen som kommandørkaptein i 1933, og brukte resten av sin levetid på krigshistoriske studier. Han døde, tilsynelatende som en ganske fattig mann, i Jeg vil først si noen om idéen bak denne form for tenkning, hvor de mindre krigsfartøyene settes i sentrum den såkalte lette flåten. Deretter vil jeg kort si noe om det jeg oppfatter som hovedpunktene hos Aube og jeune école, slik at jeg kan bruke både idéene bak den lette flåten og Aubes tenkning som referansepunkter når jeg pre- 1 Marinplan Utdrag ur till Konungen ställd överlämningsskrivelse, Tidskrift i Sjöväsendet, 122:a årg. 1959, s Redaksjonen i Tidskrift i Sjöväsendet kunne høsten 1945 meddele at Beutlich hadde bett tidskriften meddela att en inbunden restupplaga av [Norges Sjöväpning og ] kunne kjøpes gjennom en adresse i Stockholm, fordi författaren för insamlande av källmaterial till ett nytt arbete erfordrar svensk valuta. Tidskrift i Sjöväsendet, 108:e årg. (1945), s

2 senterer noen utvalgte sider av Beutlichs tanker om den lette flåten. Til slutt vil jeg viser hvor Beutlichs tenkning skiller seg fra den franske jeune école. Artikkelen skal primært redegjøre for opprinnelsen til ulike idéer bak bruk av lette overflatefartøyer. Betydningen av de små konvensjonelle ubåtene, som også kan brukes innenfor både en offensiv og defensiv strategi, vil derfor ikke bli behandlet. Selv om jeg innledningsvis har antydet at det er en idéhistorisk forbindelse mellom den lette flåtens tenkere og de skandinaviske flåteplanene på 1960-tallet, vil dette ikke være et tema som jeg kommer til å behandle her. Idéen bak den lette flåten Den britiske sjøkrigshistoriker Julian S Corbett skriver i sitt teoretiske hovedverk Some Principles of Maritime Strategy, fra 1911, at alle sjømilitære operasjoner kan grupperes i to hovedkategorier, relatert til deres overordnede mål: The one is to obtain or dispute the command of the sea, and the other to exercise such control of communications as we have, whether the complete command has been secured or not. 3 Oppnåelsen av disse mål var, ifølge Corbett, bestemmende for sammensettingen av stormaktenes flåter under seilskipstiden: A battle-squadron whose primary function was to secure command was often so placed as to enable it to exercise control; and, vice versa, cruiser lines intended primarily to exercise control upon the trade routes were regarded as outposts of the battle-fleet to give it warning of the movements of hostile squadrons. 4 Utover denne inndeling av flåter i slagskip og kryssere, finnes det historisk betraktet et tredje element, nemlig flotiljen represented by the small frigates, brigantines, and similar crafts, which... were rowed by the fighting crew. 5 Hovedoppgaven til flotiljene var å sikre kontrollen med de indre ledene og motstå angrep fra sjøsiden altså en form for kyst- og invasjonsforsvar. Det som gjorde at sjømaktsteoretikerne mot slutten av 1800-tallet fattet interesse for flotiljene, var at disse som følge av den våpenteknologiske utviklingen hadde utviklet en reell slagkraft. Det var, ifølge Corbett, et helt nytt trekk ved sjøkrigen, noe som var unknown until the full development of the mobile torpedo 6. Når Corbett uttalte seg slik, mente han slagkraft i forhold til slagflåten. Den moderne flotiljen hadde fått et våpen som, når det ble plassert om bord i små hurtiggående båter, kunne true slagskipene direkte hvis de opererte for nær fiendens kyst. Konsekvensen for de store sjømaktene var at de måtte utvikle nye taktiske konsepter for bruk 3 Julian S Corbett: Some Principles of Maritime Strategy (London: Brassey s Defence Publishers, 1988), s Ibid, s Ibid, s Ibid, s

3 av slagflåten og krysserne, og ikke minst utvikle nye skipstyper både for selv å utnytte de nye våpen og for å kunne håndtere truslene fra de nye våpen. Den lette flåtens idé springer ut fra den erkjennelse at den teknologiske utviklingen gjorde det mulig å bygge ganske slagkraftige krigsskip i en lett utgave samtidig som den samme utvikling gjorde at de små og mellomstore marinene ikke hadde budsjetter til å investere de stadig dyrere kapitalskip. Denne erkjennelsen fikk i 1960-årene avgjørende betydning for utviklingen av de lette skandinaviske flåtene. Det var ikke bare Corbett som hadde oppdaget at flotiljens fartøyer hadde utviklet seg til potente kombattanter. Betenkningen fra den danske forsvarskommisjonen av 1902, skriver følgende om den sjømilitære utviklingen: Den vej Udviklingen har taget, er for de smaa Stater med de begrænsede Pengemidler en stor Fordel, idet de i Minen og Torpedoen har et Forsvarsmiddel, der direkte truer selv de største Skibe, og de danske Farvande med deres vanskelige Besejlingsforhold, moderate Strøm og ringe Forskel mellem Høj- og Lavvande egne sig særlig for disse Vaaben. [...] Anvendt paa rett Maade og i stor Udstrækning vil den passive Mine kunne tilføje en Angriber store Tab, der i høj Grad vil begrænse en fjendtlig Flaades Aktionsfrihed. [...] Medens den passive Mines Opgaver saaledes væsentlig har en defensiv Karakter, er Torpedobaaden Kystforsvarets vigtigste Angrebsmiddel. Bortsæt fra Undervandsbaadene, vil Torpedobaaden dog i Almidelighed kun kunne optræde om Natten eller, naar Artilleriet eller den passive Mine har brudt Fjendens Modstandskraft, og blottet, som den er, for defensive Egenskaber, (pandser), maa den bringes frem til Angreb under Artilleriets Beskyttelse. 7 Den amerikanske sjømilitære teoretikeren Alfred T Mahan tar også opp flotiljens betydning i moderne sjøkrig i sitt teoretiske hovedverk som kom ut samme år som Corbetts (1911). Flotiljen hadde spesielt betydning for de mindre sjømakter, hvor sjømilitære operasjoner normalt ble gjennomført innenfor en strategisk defensiv ramme. Endurance is a principal element of defensive strength in any general strategic scheme, skriver Mahan, fordi [t] he great gain of defense... is delay. 8 Han skriver videre at de stater som skal bruke sin marine innenfor en rent strategisk defensiv ramme, vil ha et naturlig behov for many small vessels, a gunboat policy, for the simple reason that tonnage put into large vessels cannot be subdivided. 9 I motsetning til en strategisk offensiv bruk av flåten hvor konsentrasjon av store slagskip skal avgjøre krigen, vil en defensiv 7 Betænkning afgiven af Forsvarskommissionen af 1902 til Regering og Rigsdag, København, 1908, s Mahan, Alfred T: i John B Hattendorf red, Mahan on Naval Strategy Naval Institute Press, Cambridge: 1991, s Alfred T Mahan (1991), s

4 bruk kreve strategisk spredning av mange hurtiggående båter langs kysten for deretter å kunne foreta en taktisk konsentrasjon mot en fiende, der fienden selv velger å angripe. En forsvarer vil, ifølge Mahan, kunne utnytte flere egenskaper ved kystfarvannet: Både sivil skipsfart og militære fartøyer could move behind the base from one port to another, as between two entrances of one port, sheltered from attack by intervening land 10. Den bevegelsesfrihet som de indre farvann gir, kan brukes til å forstyrre fiendtlig aktivitet i et belte av hav på utsiden, og det gir mulighet for å konsentrer små båter in such a number as would make the enemy cautious about near approach [T]orpedo warfare can be so utilized as to assure, in a military sense, the passage of single ships or small divisions from port to port of a threatened coast. 11 En kystlinje hvor flotiljen og eventuelt kystartilleri har som mål å holde skjærgården innenfor fri for fiendlige overgrep, betrakter Mahan som en strategic line, embracing several strategic point 12. Den danske forsvarskommisjonen av 1902 antyder en slik strategisk linje når den skriver følgende i i sin betenkning: Flaaden skal danne en bevægelig Magtfaktor, tiltrækkelig stærk til at dække de dele av Territoriet de mindre Øer og indre Farvande der er af strategisk Betydning for Operationer i Østersøen. 13 For den franske sjøkrigsteoretiker Raoul Castex ( ) finnes det fire store problemer i sjøkrigen: What hinders us if we want to attack the enemy coasts or communications?... Who threatens our own coasts or communications? 14 Selv om svarene for Castex er fiendens flåte, så hevder han at det finnes to prinsipielt forskjellige syn på hvordan de nevnte spørsmål kan besvares: Two schools of thought the empirical and the dogmatic or doctrinaire exist about the objective of naval operations. The latter treats the four problems of the attack and defense of coasts and communications in terms of means alone without taking into consideration the fleet. This is the approach of the Jeune Ecole. 15 Det Castex her mener er at jeune école og andre doktrinære skoler espouses a tight system of opinions, dogmas, or ideas, 16 basert på den nyeste tilgjengelige teknologi, uten å ta hensyn til historiske erfaringer eller den fiendtlige flåtens 10 Ibid, s Ibid, s Ibid s Op cit, fotnot 7, s Castex, Raoul: Strategic Theories Naval Institute Press, Annapolis, Maryland: 1994, s Ibid, s Ibid, s

5 eventuelle mottrekk. Vi skal i neste avsnitt se litt nærmere på bakgrunnen for denne tenkning i Frankrike og hva den egentlig innebar. Jeune école teknologi som strategi Hvis de fire strategiske formålene med sjøstridskrefter er, som Castex antyder, å angripe og forsvare kyster og kommunikasjonslinjer, og hvis motstanderens flåte utgjør grunnen til at disse formålene ikke kan realiseres, så er den naturlige slutning at fiendens flåte må tilintetgjøres av en større og sterkere flåte i et avgjørende slag. Det var også en av hovedgrunnene til at stormaktene under og 1700-tallet bygget mange og stadig større linjeskip (seilskipstidens slagskip). Under Napoleonskrigene viste det seg at Frankrike ikke kunne bygge og drive en linjeflåte som kunne konkurrere med britenes. Og under den fransk-tyske krig , spilte de store og kostbare franske krigskipene en minimal rolle. Det som hadde skjedd mellom 1815 og 1870, og som fortsatte i et stadig høyere tempo, var en rivende teknologisk utvikling, både med hensyn til skipstyper, fremdriftsmaskineri, pansring og våpensystemer. Frankrike lå langt fremme i denne utviklingen, og ifølge en brosjyre fra 1844, visst nok utgitt av den franske prinsen av Joinville, kunne det franske ångvapen til sjös datera sig från Årsaken til satsingen på teknologiske løsninger på sjøkrigens problemer må, etter min mening, søkes i følgende forhold. Frankrike hadde verken økonomiske eller menneskelige ressurser til å bemanne en moderne slagskipsstyrke som kunne sidestilles med den britiske, samtidig som landet måtte utruste en betydelig hær for å sikre sine vitale landgrenser. Sjøforsvarsproblemene måtte derfor løses på en annen måte. Det andre forhold er at det tekniske eliteuniversitetet École Polytechnique siden starten i 1794, blant annet hadde utdannet en rekke marineoffiserer i matematikk, fysikk og kjemi. 18 Denne kombinasjonen av behovet for å søke asymmetriske løsninger på sjøforsvarproblemene og en betydelig teknologisk kompetanse innenfor offiserskorpset, er en sannsynlig forklaring på at marinen i 1880-årene bare konsentrerte seg om å utvikle nye stridsmidler, uten å ta hensyn til fiendens flåter, for å bruke formuleringene til Castex. Aube var ikke den første franske marineoffiser som tilla teknologien avgjørende vekt i sin sjømilitære tenkning. Den nettopp nevnte prinsen av Joinville, er et eksempel på dette. Jeg vil sitere noe av det Joinville skriver fordi hans synspunkter på marinens rolle og hvordan den bør løse sine oppgaver, minner meget om den måten Aube og jeune école argumenterte 40 år senere bare at dampfartøy var erstattet med torpedobåt og kanonbåt. Ångfartygs 17 Prinsen af Joinville, Anmärkningar rörande tillståndet med franska sjökrigsväsendet, L J Hjerta, Stockholm 1844, s

6 användande till krigsbruk har förändrat sakernas utseende, skriver Joinville, og fortsetter: [D]et blir numera från våra militära tillgångar, som vår hittills fåtaliga sjöpersonal blir förstärkt. Vi ega alltid tillräckligt antal officerare och matroser till krigsångfartygen. 19 Joinville kommer her med en påstand som vi finner igjen hos jeune école, nemlig at sjømannsskap og fortrolighet med havet ikke er nødvendig ombord i de nye tekniske fartøyene man kan bare fylle dem opp med soldater fra hæren! Angående bruk av de nye fartøyene, skriver Joinville følgende: Våra framgångar komma icke att blifva lysande, emedan vi måste väl akta oss för att, uti afgörande strider, på en gång blottställa alla våra tillgångar. Men vi komma att göra säkra krig, emedan vi hafva att anfalla tvenne lika ömma delar, engelska folkets förtroende till sitt insulära läge och dess handel till sjös. Hvem skulle kunna tvifla på, att vi icke med ett starkt organiseradt ångvapen förorsaka okända förluster och lidanden för en nation som aldrig kännt hvad elände kriget medför? Och med dessa lidanden medföljande ondt, som äfvenväl blir nytt, nemligen det förlorade förtroendet. Då äfven de på kusterna och i hamnarna samlade rikedomar icke mera voro uti säkerhet. Och detta på samma gång som genom väl förda kryssare, vi på alla haf verksamt agerade emot dess handel. 20 I dette sitatet finner vi et godt eksempel på hva Castex mener når han sier at den doktrinære skolen ikke tar hensyn til fiendens flåter i sine teorier. Vi skal unngå trefninger med fiendens flåte, skriver Joinville; vi skal bare gjöra säkra krig ; vi skal bare angripe ömma deler. Joinville visste godt hva Englands strategiske tyngdepunkt var: At nu röra vid denna handel, det är att röra vid Englands lifsprinsip, det är att stöta på hjertat. 21 Disse betraktningen stemmer godt overens med Aubes tanker: In a fight against England, instead of stupidly trying to silence the forts of Gibraltar and Malta, we will strike at the heart, that is at the commercial ports, and so complete the ruin of the country begun by the cruisers. 22 I det svenske Tidskrift i Sjöväsendet (TiS) kunne man i 1887 lese følgende notis: I slutet af November månad sistlidet år aflöbte i La Seyne vid Toulon en... efter plan af franska marinministern, amiral Aube bygd båt av alldeles ny typ. Båten erhöll namnet Gabriel Charmes, och det är på ingifvelse af den bekante skriftställaren med detta namn som typen bateaucanon blifvit planlagd Op cit, fotnot 17, s Ibid, s Ibid, s Sitat i Theodore Ropp: The Development of a Modern Navy: French Naval Policy , edited by Stephen S Roberts, Naval Institute Press, Annapolis, Maryland 1987, s Amiral Aubes Bateau-canon, Tidskrift i Sjöväsendet 50:e Årg. 1887, s

7 Båten hadde et deplasement på 78 tonn, var 41 meter lang og skulle ha en fart på 19 knop. Dens hovedvåpen var en 14 cm kanon, men den skulle også armeres med torpedoer. Med 50 planlagte båter skulle denne type utgjøre kjerne i den af amiral Aube framlagda plan för franska flottans tillökning under närmaste fyraårsperiod. 24 Under de franske eskadreøvelsene i april-mai 1887 skulle kanonbåten og tilsvarende torpedobåter testes i angrep mot eskortert konvoi på åpent hav, men [v]äl kommen utanför hamnen möttes eskadern ett synnerligen upprörd haf, mot hvilket den kämpade i öfver en timmes tid. [...] Kanonbåten hade tidligt på förmiddagen gjort havari på sin kondensor och bogserades sedan kl 11 f m af [torpedobåten] Doudart de Lagrée, som sjelf knappast var tjenstbar. 25 Senere under øvelsene led flere torpedobåter til dels alvorlige havarier og signaturen G v D trakk i sin analyse av øvelsene følgende konklusjoner: Man uppoffrade sålunda en stor del af materielen för att visa att minbåtarne [torpedobåtene] vore dugliga i öppen sjö, änskönt att den dagliga erfarenheten ådagalagt denna menings ohållbarheten. [ ] Har af dessa senare s. k. större krigsöfningarne, sålunda inga nya rön eller lärdomar inhemtats, så har åtminstone en upprepad erfarenhet vunnits i det hänseendet, att minbåtarne, enligt officerarnes eget erkännande, visat sig oförmögna till att hålla sjön mer än 48 timmar i ganska medelmåttigt väder. 26 Alt var tilsynelatende lagt til rette for at disse eskadreøvelsene skulle vise at Aubes idéer var gjennomførbare i praksis. Ifølge øvelsesordren burde konvoien ej göra öfver 10 knop og det var medgifvit att oberoende af hafvets utseende skulle hvarje minbåt på skjutningsavstånd anses hafva skjutit en mina. 27 Bare dårlig vær kunne ødelegge det på forhånd oppgjorte resultatet. øvelsen ble forsinket to døgn fordi panserskipene i eskorten ikke var klare med sine torpedonett, og da eskortesjefen meddelte sjefen for torpedobåtseskadren at han sto til sjøs, var uværet også på vei. Det var ikke bare kanonbåten, oppkalt etter journalisten Gabriel Charmes ( ) som hadde arbeidet tett sammen med Aube, som havarert i mai Det samme gjorde Aube som avsluttet sin 17 måneders lange karriere som fransk marineminister, den 30. mai 1887 og med ham jeune école. Resultatet av flåteøvelsene i 1887 kan oppfattes som jeune école s endelige havari fordi allerede under flåtemanøvrene 24 Ibid, s G v D, Franska eskaderöfningar år 1887, Tidskrift i Sjöväsendet 51:a Årg. 1888, s Ibid s Ibid, s

8 i 1886 hadde skolens konsept for bruk av små hurtiggående torpedobåter lidd samme skjebne i åpen sjø som kanonbåten. Manøvrene i 1886 afsågo hufvudsakligen att studera torpedvapnets verkliga värde för striden. 28 I det første øvelsesmoment skulle torpedobåtene forsvare Toulon mot et angrep fra en slagskipsstyrke, og i følge en redaksjonell analyse i TiS var det fullstendig enighet om øvelsens resultat: En hamn, hvilken angrips af en pansarflotta, liknande den här använda [bl a syv slagskip og tre kryssere], kan endast i ringa mån skyddas genom ensamt torpedbåtar. 29 Resultatet var ikke bedre når torpedobåtene skulle forsøke å bryte en fiendtlig blokade bestående av slagskip og kryssere. De siste øvelsesmomentene gikk ut på att med disponibla stridskrafter under längre tid utföra effektiv bevakning till sjös, och derjemte att pröfva torpedbåtars stridsvärde i öppen sjö. 30 Også her var resultatene nedslående sett fra et jeune école perspektiv. En av konklusjonene som marineledelsen, ifølge franske aviser, trakk efter øvelsene var at torpedobåter föga lämpliga till sjelfständigt uppträdande och för operationer som räcka längre tid, äro förträffligt egnade till kustförsvar. 33 till 35 meters torpedbåtar äro dock härtill alltför små, och sådana böra icke byggas, utan båtar af betydligt större tontal. 31 Hva gikk så Aubes idéer ut på? Hvilken sjømilitær tenkning representerte hans skole, jeune école? Det mest interessante med denne skolen er den vekt som ble lagt på teknologiske nyvinninger og hvordan disse skulle brukes for å skaffe nye midler og metoder til å sikre Frankrikes strategiske mål. I 1885 etter et tokt med to torpedobåter som ble overrasket av hardt vær, kunne Charmes skrive at en ny og virkelig revolusjonerende begivenhet hadde funnet sted i Frankrike, og at det now [is] possible to send to sea, far from the coast, torpedo boats that are self-sufficient and that can sail round the Mediterranean or cross the Atlantic alone. 32 Dermed hadde den unge skolen tilsynelatende funnet sitt ultimative våpen (den hurtiggående torpedobåten og senere kanonbåten med et forsterket skrog). Aubes og Charmes nye form for krigføring var ikke primært rettet mot fiendens sjøstridsskrefter som hos Mahan og Corbett, men som hos prinsen av Joinville, mot skipstrafikken og motstanderens kystbyer. Fiendens krigsmoral skulle knekkes gjennom en overraskende og hensynsløs ødeleggelse av hans havnebyer og skipstrafikk. Midlene skulle være små hurtiggående kanon- og torpedobåter. For Aube og jeune école var det, med andre ord, en form for økonomisk og psykologisk krigføring som 28 Uten navn, Franska eskadermanöver 1886, Tidskrift i Sjöväsendet 50:e Årg. 1887, s Ibid, s Ibid, s Ibid, s Op cit, fotnot 22 s

9 skulle knekke Frankrikes motstanderes evne til å fortsette krigen. Det var mer en offensiv sjokkstrategi enn utmattelse (attrition), eller som Ropp skriver: Its major objective was not actual starvation, or stopping the raw materials and food necessary to carry on a war, but to produce an economic panic that would bring about social collapse. The reliance on economic paralysis and the threat of social revolution is the explanation for two other aspects of Jeune Ecole though its tendency to underestimate the forces necessary to overthrow England and its absolute insistence on a sudden paralyzing attack at the beginning of a war. 33 Jeune école var altså ingen fortaler for en defensiv strategi det stred mot tradisjonell fransk strategisk tenkning. Ny teknologi og en fullstendig tilsidesetting av folkeretten skulle gi den underlegne sjømakten en offensiv evne. Aube skrev året før han ble marineminister at krig er lovens negasjon og konkluderer: Everything is therefore not only permissible but legitimate against the enemy. En autonom torpedobåt ute på havet med to offiserer og et dusin mann ombord ville, ifølge Aube, ikke kunne overholde folkerettens bestemmelser om priser og oppbringelse av fartøyer med krigskontrabande. Han mente at torpedobåten i en fremtidig krig ville follow from afar, invisible, the liner it has met; and, once night has fallen, perfectly silently and tranquilly it will send into the abyss liner, cargo, crew, passengers. 34 En av grunnene til at skolen ble motarbeidet i Frankrike og at de store sjømaktene var uforberedt på denne form for krigføring var nettopp den forutsetningen at folkeretten måtte tilsidesettes fullstendig hvis den skulle han noen effekt, noe myndighetene mente at ingen sivilisert stat ville finne på å gjøre. En annen grunn var selvfølgelig uvilje i marineledelse mot å oppgi en strategisk tenkning som bygget på historisk utprøvde teser og skepsis til at teknologi var løsningen på alle strategiske spørsmål teknologi kunne ikke erstatte strategi og var ikke ubetinget en styrkemultiplikator; brukt på feil måte kunne den føre marinene inn i en blindgyte. Men det viktigste var nok at Aubes konsepter ikke var gjennomførbare, både fordi de teknologiske forutsetningene ikke var til stede og fordi fartøyskonseptene ikke var egnet for de formål de var tiltenkt det kunne selv den franske marineledelsen se efter flåteøvelsene i 1886 og Resultatene av de nevnte franske flåteøvelsene var sannsynligvis en viktig grunn til at jeune école ikke vekket noen faglig debatt i de sjømilitære tidsskriftene i Norden i denne perioden, selv om utviklingen av torpedoen og torpedobåten ble fulgt nøye og livlig diskutert. Det finnes likevel også en annen grunn: For de nordiske statene var en offensiv marinestrategi lite aktuell. 33 Ibid s 162 och Ibid, s

10 Men de teknologiske innovasjonene og de nye fartøyskonseptene kunne også, som den danske forsvarskommisjonen av 1902 viser, brukes innenfor en defensiv strategi. Det krevde imidlertid en annen konseptuell tilnærming og en slik tilnærming representerer Fredrik Beutlich. Jeg skal i det følgende først trekke frem Beutlichs kritikk av en ensidig teknologisk tenkning som rammer Aube og jeune école direkte. Deretter skal jeg si noe om Beutlichs metode som er klart historisk selv om han anerkjenner teknologiens betydning. Og til sist skal jeg redegjøre for Beutlich syn på den lette flåten som et strategisk defensivt sjøforsvar. Den materielle og menneskelige faktor i sjøkrigen Det var viktig for Beutlich at folket og dets representanter forstod at krigen på havet hadde en karakter som atskiller de sjømilitære fra de landmilitære problemer. 35 Han argumenterte kraftig for ulike organisatoriske løsninger for hæren og marinen og at man ikke måtte la seg forføre av forestillingen om at alle sjømilitære problemer kunne løses i likhet med Armeen. Han så bare en mulighet for å komme bort fra en slik feilaktig oppfattelse av forsvarsproblemet: I hvert offentlig forelæg, i hvert forsvarsforedrag, i brosjyrer og avisartikler, i hver samtale om landets forsvar må det gøres indlysende, at sjøforsvaret fordrer en fra landforsvaret forskjellig form.... Folk vil snart forstaa, at to velskapte brødre er mere værd, om man skal slaas, end det merkelige tvillingpar, som utenforliggende hensyn har gjort sammenvokset med den følge, at den ene av brødrene forkrøples. 36 Ved å bruke brødremetaforen, flyttet Beutlich seg bort fra det perspektivet som normalt ble lagt til grunn for sjømilitær tenkning ved begynnelsen av 1900-tallet, nemlig maskinen eller krigmaskinen. At dette ikke var tilfeldig, blir tydelig umiddelbart etter det anførte sitat, hvor han sier at denne erkjennelse kan være veien til den organiske utvikling av vort sjøforsvar, som maa være grundlaget for enhver flåteplan, 37 og ikke minst i artikkelens tredje del, hvor han diskuterer [e]ffektenheten tilsjøs. Beutlich legger her stor vekt på at sjøforsvaret må behandles annerledes enn hæren, fordi den skal operere i et helt annet miljø som krever både en annen organisasjonstenkning og en annen kompetanse. Effektsenheten til sjøs er for Beutlich krigsskipet, og dette er et produkt av materiel og personel. I motsetning til hva jeune école synes å mene, betyr det at begge aspekter er like viktige, og at man ut fra Beutlichs tankegang verken kan redusere den sjømilitære tenkningen til et teknisk problem (jf maskinmetaforen), eller til et moralsk problem (jf organismeme- 35 F B [Fredrik Beutlich], Omkring Flaateplanen II, Norsk Tidsskrift for Sjøvesen, 30te årgang 1912, s Ibid s Ibid, s

11 taforen). Det er produktet (ikke summen 38 ) av dem som er viktig, og derfor er det også viktig å holde fast i begge perspektivene når sjøforsvaret skal utvikles. Når det gjelder den første faktoren, materiellet eller krigsskipet, så avhenger denne, ifølge Beutlich, direkte og hovedsakelig av vedkommende lands finansielle evne. Derfor er det en faktor av økonomisk art. En konsekvens av dette er at bare få land kan legge hovedvekten på denne faktor, ifølge Beutlich: Kun de store folkerike land med de store virkelige slagskibe, som er den materielle kampenhet der i synderlig grad avgjør kampen om herredømmet på havet, den store krigs første og siste mål. De smaa land med de forholdsvis smaa statsbudgetter er derfor, set i forhold til stormagterne, henvist til at bygge sit sjøforsvar indenfor den lille krigs ramme med torpedoen og minen som angrepsvaaben mot de fiendlige slagskibe. 39 Målestokken for effektivitet hos Beutlich er altså sjøslaget, eller mer korrekt det avgjørende sjøslaget. Derfor mener han at når småstater bygger miniaturutgaven av slagskibet som Eidsvold-klassen (Norge) og F-båt typen (Sverige), så må disse land ha en idé om å kunne føre den store krig, riktignok i det smaa. Men hva kan det nytte, synes Beutlich å argumentere, når kampen om herredømme på havet også for småstater i aller høyeste grad er et spørsmål om landets finansielle evne? Det er dette ræsonnement, der for Norges vedkommende føres av det norske folk, hevder Beultlich, og han mener at det lett fører ut i mismot og selvopgivelse, 40 fordi alle kan se at landet verken har ressurser eller økonomi til denne form for krigføring. Hvis Beutlich hadde sluttet her, måtte han ha konkludert at småstatens sjøforsvar har en håpløs oppgave. Men det er her den andre faktoren kommer inn, og det viktige spørsmålet for Beutlich blir nå om personellets dyktighet helt eller delvis opveier materiellets underlegenhet. Ut fra en teoretisk vurdering svarer han et ubetinget ja, basert på størrelsen av den norske handelsflåte og de stolte skipsfartstradisjoner landet hviler på. Men dette er ikke nok, for i praksis gis svaret av den øvelse personellet faar, av øvelsernes art og utstrækning. Han utdyper dette på følgende måte: Hvor man som hos os har en skjærgaard, der byr chanser for den lille krig, maa de befalende være saa fortrolig med terrænget, at hver chanse det byr, kan utnyttes. Det maa derfor kræves mindst like megen øvelse for den norske marines 38 Den store forskjell på produkt og sum er at produktet ikke tillater at noen av faktorene er 0 hvis vi skal få et positivt resultat, altså forsterker den materielle og moralske faktor hverandre i Beutlichs tenkning. 39 F B [Fredrik Beutlich]: Omkring Flaateplanen III, Norsk Tidsskrift for Sjøvesen, 30te årgang 1912, s Ibid, s

12 personel, som de andre mariner gir sine folk, og for offiserernes vedkommende om mulig mere. Ti foruten at kunne bruke sjøkrigsmateriellet like godt som de andre mariners offiserer, maa de norske lære skjærgaardens tusener av løp at kjende, slik at de finder vei overalt hvor fartøi flyte kan. 41 Uten grundig skjærgårdskunnskap hos offiserene, vil den norske marine, ifølge Beutlich, aldrig ha andet end nederlag at by frem som sit bidrag til nasjonens krigerske minde. Han ser imidlertid et problem med å gjennomføre den systematiske og langsiktige trening som denne kunnskap fordrer, og det problem er et av de sikreste træk i det norske folks karakter, nemlig skippertaksmentaliteten. For å beskrive konsekvensene av denne mentalitet skiller han igjen mellom den materielle og menneskelige faktor. For krigsskipenes vedkommende mener han at det faktisk kan anføres meget gode grunde for en periodisk bevilgning fremfor en jevn aarlig, forutsat at ikke perioderne er for lange. 42 Men overfor personellets utdanning, trening og øvelser, medfører denne bevilgningsmaate blandt befalet motløshet hos nogen, likegyldighet hos andre, følelser der i længden vil skape en demoralisasjon hos hele personellet, som intet 20 millioners skippertak kan stanse. 43 Beutlichs poeng er at hvis personellets moral og kompetanse er borte, så er ikke ekstrabevilgninger tilstrekkelig for å få sjøforsvaret på fote igjen. En gjenreisning vil ta alt for lang tid til at det er mulig. Hans argument er følgende: Enhver forsømmelse, enhver sparet bevilgning med hensyn til øvelse medfører nedgang i professjonel dygtighet og interesse hos personellet.... Den offiser hvis øvelse som løitnant har vært mangelfuld eller utilstrækkelig kan nok utføre sin tjeneste som kaptein tilfredsstillende, men han blir aldrig nogen fremragende chef. Materiellet staar i saa maate ikke i det samme forhold til bevilgningsmaaten, særlig i en liten marine. 44 Beutlich bruker maskin- og organismemetaforene til å forklare forskjellen på de to faktorene som utgjør kampenheten: Skuter og kanoner kan man faa på kort varsel, bare man betaler godt. Men chefen paa kommandobroen og skytteren ved kanonen er endnu ikke blitt gjenstand for fabrikmæssig fremstilling; de er ikke at faa for penger. Selv om vi i dag kan argumenter for at skytteren kan fremstilles mekanisk, er Beutlichs poeng viktig, nemlig at chefen og skytteren, admiralen og den menige mand, i motsetning til skuter og kanoner, er led i en levende organisme 41 Ibid s 224 [kursiv i originalen]. 42 Ibid, s Ibid, s Ibid s

13 [...] som aldrig må forsømmes. 45 I den tredelte artikkelen som Beutlich skrev i 1912, er det personellet som har hans største interesse. Derfor avslutter han også artikkelserien med moralens betydning for kampevnen: En militæretat maa ha idealer... [o]g er den militære etats idealer ogsaa nasjonens, saa er landets forsvar sterkt, selv om den finansielle evne er svak. Norge har gode forutsetninger, ifølge Beutlich, fordi vi har en sjømandsstand som nasjonen med rette kan være og er stolt av. Han mener at denne internasjonalt respekterte profesjon kan sette standard for utvikling av sjøforsvarets anseelse: Den norske marines ideal maa... derfor være at ha et personel som internationalt har samme rang som den norske sjømandsstand. Dette ideal er det som vil kunne fange nasjonens fantasi, skape troen paa at landet virkelig kan forsvares ogsaa fra sjøsiden, som vil ingi det norske folk fuld tillid til sin marine. 46 Dette kan igjen bare oppnås gjennom personellets øvelser på samme måte som den dyktige styrmann eller sjømann som er et resultat av lang, variert og kontinuerlig fartstid. Denne opptatthet av den menneskelige faktor finner vi også i en artikkel han skrev i Norsk tidsskrift for Sjøvesen (TfS) i Den artikkelen var et svar på en artikkel daværende kaptein Olav Bergersen hadde skrevet som prisoppgave i Sjømilitære Samfund i 1913 om tilgang og utdannelse av sjøoffiserer, og vunnet gullmedalje. 48 Olav Bergersen, den senere kommandør og Tordenskioldbiograf, innledet sin prisoppgave med påstanden at i riktig gamle dage... var kravet til orlogsflaatens og koffardiflaatens befal ikke meget avvikende, men at dette skipperskjønnet ikke lenger slo til paa det militær-vitenskapelige omraade. 49 Bergersen forklarte kravet til nytt grunnlag for rekruttering og utdannelse av sjøoffiserer på følgende måte: Sjømandsskap i ordets gamle betydning har... for den moderne sjøoffisers vedkommende forlængst undergaat en meget værsentlig forandring. Et krigsfartøi i vore dage er et samlingssted for alle teknikens forskjellige brancher... Men herav fremgaar med tydelighet, at kravet til sjøof- 45 Ibid, s Ibid, s F Beutlich, Virker den nuværende plan for tilgang og utdannelse av sjøoffiserer tilfredsstillende, Norsk Tidsskrift for Sjøvesen, 32te årgang 1914, s og O Bergersen, Virker den nuværende plan for tilgang og utdannelse av sjøoffiserer tilfredsstillende, Norsk Tidsskrift for Sjøvesen, 31te årgang 1913, s og Norsk Tidsskrift for Sjøvesen, 32te årgang 1914, s O Bergersen, Virker den nuværende plan for tilgang og utdannelse av sjøoffiserer utilfredsstillende?, første del, Norsk tidsskrift for Sjøvesen, 31. årgang 1913, s

14 fiseren nu maa gaa væsentlig i teknisk retning; han blir ingeniør mere end han blir sjømand i ordets gamle betydning. 50 Dette kunne sikkert både prinsen av Joinville og Aube skrevet under på. Denne utvikling krevde, ifølge Bergersen, at man måtte kreve eksamen artium til opptak ved sjøkrigsskolen og at kravet om fartstid i handelsflåten, ble sløyfet: Det dobbelte antal av hvad der tiltrænges av kadetter embarkerer umiddelbart efter optagelsen... som aspiranter paa et av marinens utrustede fartøier, der paa forhaand har kadetter med inspeksjonsoffiserer ombord. Den endelige antagelse sker da paa grundlag av dette prøvetogt og artiumskarakteren. 51 Det som Beutlich reagerer på er Bergersens kraftige nedtoning av behovet for sjømannsutdannelse på bekostning av akademisk og teknisk dannelse: Sjømanden i ordets gamle betydning er altsaa nu blit overflødig til orlogs. Men har da sjøen skiftet natur? Er det stormende hav blit rolig?... Havet er det samme idag som det var igår, som det vil være i morgen.... Det fordrer den samme sjøvanthet av mennesker, enten dette anvender aarer eller seil eller propeller som fremdrivningsmiddel paa sin farkost. Havet har aldrig lovet noget. Og det lider ikke av nogen teknisk betathet. Naar menneskene i sin store selvbeundring glemmer at ta de skyldige hensyn til havets uforanderlighet, volder det stilfærdig deres tekniske vidunderes undergang, som nylig med kjæmpeskibet Titanic. 52 Denne kritikk kunne like godt vært rettet mot Aube og jeune école s syn på bemanningsproblematikken og valg av fartøystyper. Beutlich er ikke prinsipielt imot teknisk utdannelse. Det han reagerer på er tanken at den tekniske utdannelsen skal utvides på bekostning av sjømannsutdannelsen. Kravet til sjømandsskap og kravet til teknisk utdannelse er, ifølge Beutlich, betinget av to av hinanden uavhengige hensyn. Han mener at en sjøoffiser, og spesielt de faste som haandterer vore orlogsskibe først og fremst må gis sjømands- og militær utdannelse; kravet til den tekniske utdannelse kommer i anden række. 53 Militær utdannelse må her forstås som sjøtaktikk. For Beutlich er det viktigste kravet til en kommende sjøoffiser, sjømannsdyktighet og sjøvanthet, fordi disse utvikler noen helt sentrale egenskaper som marinens operative offiserer må være i besittelse av. Disse beskriver han på følgende poetiske måte: [1] Haardførhet og utholdenhet utvikles under sjøfart, egenskaper som under krig ikke nok han vurderes. [2] Raskhet fordres ombord. Fort i vendingen maa sjøgutten være, snar til at se og kvik til at ta sig for. [3] Aandsnærværelse trænger den som vil 50 Ibid, s Ibid, s Op cit, fotnot 47, s Ibid, s

15 færdes paa sjøen. Situasjonerne skifter raskt paa det gyngende hav. [4] Urædd maa en være, vil en bli hørt som kar ombord. [5] Mot og djærvhet agtes høit inden vor sjømandsstand. I den kamp for livet uavladelig, som føres paa hvert skib, blir disse egenskaper jevnlig sat paa prøve. [6] Selvtillit utvikles naar en tar fat paa sjøen i tidlig alder, og evnen til at gaa foruten krykker. 54 Den strategiske tenkningens historiske fundament I tiden etter første verdenskrig var det en livlig debatt i Norge om forsvarets fremtidige ordning. Når Beutlich tar opp sjøforsvarsproblemet i 1922, kan han konstatere at selv om det storpolitiske bildet har endret seg mye, så har man også blitt vitne til, at de samme stater som så høitidelig besvor den pakt der skulde danne grunnlaget for avrustning og inngangen til evig fred, allerede er sterkt optatt av visse andre forbund, sluttet mellom enkelte makter og rettet mot andre. 55 Det sentrale for Beutlich var at stormaktene, til tross for de geostrategiske endringene som hadde skjedd som følge av første verdenskrig og alle talene om nedrustning og evig fred, verken hadde endret sin grunnleggende strategiske tenkning eller atferd. Derfor kunne han konkludere at den spesielle foranledning til nu å ta forsvarsvesnets fremtidige ordning under revisjon... var bortfalt. 56 Beutlich ville finne tilbake til de grunnleggende prinsipper for organisasjonen av et militært vern under forhold der er rådende i dette land. Og ut fra prinsippet om åpen debatt, ønsket han å redegjøre for den strategiske tenkningen som lå til grunn for organisering og bruk av det norske sjøforsvaret. Hans metode er klart historisk, analogt til den Mahan brukte i utviklingen av sin mer berømte sjømaktsteori. Men der Mahan brukte den britiske sjøkrigshistorien som empirisk underlag, brukte Beutlich den norske. Beutlichs hovedverk, Norges sjøvæbning , kom ut i to bind i 1935 og Det består av omkring 1000 sider norsk sjøkrigshistorie, primært fra perioden Selv om verket kom ut lenge etter hans mer prinsipielle eller teoretiske betraktninger om sjøforsvarets organisering og bruk, så er det tydelig at det senere verk (som bygget på et livslangt historisk studium) tjener som et empirisk forsvar for hans prinsipper. Dette på samme måte som Mahans historiske redegjørelse i The Influence of Sea Power Upon History (1890), gjør for hans sjømaktsteori, som han formulerer det i det innledende kapittel i samme bok. I artikkelen fra 1922 bruker Beutlich mye plass til en redegjørelse av bakgrunnen og 54 Ibid, s Beutlich, F: Utvikling av vårt sjøforsvar, Norsk Tidsskrift for Sjøvesen, 40. årgang 1922, s Ibid, s

16 prinsippene for Norges første flåteplan. Under arbeidet med den såkalte Marinekommisjonen av 1833 var det, ifølge Beutlich, to klart forskjellige alternativer til organisering av flåten, enten efter mønster av de andre nordiske statene organisere det flytende forsvar med en sjøgående kampflåte som hovedelement, eller gå vår egen vei med det rene kystforsvar som mål. 57 Kommisjonen leverte sin beretning og innstilling til regjeringen i juli Den ble antatt av Marinedepartementet og etter en viss diskusjon i regjerningen hvor man fant både tilhengere av den lette og den tunge flåten, ble innstillingen fremmet til Stortinget som kongelig resolusjon og vedtatt den 29. oktober 1836, der således får regnes som fødselsdag for den norske marinens første organisasjonsplan, ifølge Beutlich. Det er i denne planen han finner ammunisjon til sin kritikk av bygging av miniatyrslagskip mot slutten av tallet og av det planarbeidet som var i gang i forbindelse med Forsvarskommisjonen av Han skriver blant annet: Hermed er der ikke alene i forfatningsmessige former fastsatt en plan der skal legges til grunn for Marinens fremtidige organisasjon og utvikling, men hva der er viktigere: den statsmakt hvem det tilkommer å bestemme arten og styrken av landets forsvar, har gjennom denne avgjørelse anvist en hovedretning for utviklingen av sjøvernet, og denne avgjørelse er truffet under kyndig vurdering av statens resurser på den ene side og forstandig hensyntagen til folkets forsvarsvilje på den annen. 58 Det er denne hovedretning for utvikling av sjøvernet som Beutlich forsvarer i artikkelen fra 1922 og boken fra 1929, og det er denne skolens dominerende rolle i norsk sjøkrigshistorie som han forsøker å underbygge eller påvise i de historiske verkene fra 1935 og Denne form for tenkning får dessuten en renessanse i de nordiske landene under den kalde krigens konsepter for sjøinvasjonsforsvar. Omtale av de siste ligger imidlertid utenfor det jeg skal behandle i denne artikkelen. 59 Hovedretning for utvikling av et defensivt sjøforsvar For Beutlich er det viktig at et lite land setter klare begrensninger i de oppgaver som stilles til organisasjonen av et sjøforsvar, og at disse er mulige å løse. Han berømmer kommisjonen av 1833 for å ha gjort dette, gjennom å sitere fra innstillingen: [1] at Norge formentlig bør søke å utvikle den del av Marinens materielle styrke 57 Beutlich, F: Sjøvæbning. sjøförrsvarsproblemet vårt og dets løsning Cammermeyers boghandel Oslo 1929, s Op cit, fotnot 55, s Det er ikke usannsynlig at Beutlich, hvis han hadde levd, ville ha kommentert det planarbeidet som ble satt igang like etter andre verdenskrig ut fra de samme strategiske grunnprinsipper som han gjorde i årene, og kanskje med større hell (jf fotnote 1). 98

17 som direkte tjener til kystens og havnenes forsvar, d. e. Skjærgårdsflåten, [2] at ved siden herav så mange sjøværbare krigsfartøier bør anskaffes som statens resurser tillater, og [3] at disse fartøier bør være av de mindre, men hurtig seilende slags. [...] [E]t lands forsvarsvesen... må være avhengig av dets resurser så at små stater må innskrenke sig til de foranstaltninger der med størst sannsynlighet kan tjene til landets forsvar mot fiendlig angrep. 60 For Beutlich setter disse prinsippene rammene for sjøforsvarets oppgaver under krig med en tydelighet som ikke gir skygge av tvil. Fordi han mente at de strategiske forutsetningene for forsvaret ikke var annerledes i 1920 enn i 1836, så burde også forsvarskommisjonen av 1920 arbeide ut fra disse grunnprinsippene. Det er viktig å forstå bakgrunnen for Beutlichs argumentasjon. Ved første øyekast kan det synes underlig å påstå at grunnplanen for sjøforsvaret i 1836 også burde gjelde i 1920-årene. Han skriver også selv at planleggingen av sjøforsvarets organisering må ta hensyn til tre nye viktige kjensgjerninger. For det første de rent eventyrlige fremskritt på det tekniske området ; for det andre en fordyrelse av orlogsmateriellet uten sidestykke sålenge krig til sjøs har eksistert ; og til siste, som er en konsekvens av disse, et skarpere skille og en større avstand mellom stormaktene og de mellomstore statene, som synker ned i klasse med de tidligere småmakter, mens disse, som nu ikke engang kan gjøre sig gjeldende i krysserkrigen, får nøie sig med verdensdramaets statistroller. 61 Det er imidlertid viktig å skille mellom strategiske analyser, og taktiske eller operative analyser. Utgangspunktet for Beutlich var en strategisk analyse basert på historiske studier av sjøforsvarets funksjon i tilfelle krig mot Norge, samt landets materielle, finansielle og personellmessige forutsetninger for en forsvarskrig mot en stormakt. Disse strategiske forutsetningene hadde, ifølge Beutlich, ikke endret seg nevneverdig siden 1836, til tross for en rivende teknologisk utvikling. Den teknologiske utvikling berører først og fremst den taktiske og operative tenkningen, og i mindre grad den strategiske tenkningen. Her mener Beutlich det motsatte av Aube og er helt på linje med Mahan. De mente begge at overgangen fra seil til damp og senere maskindrevne jernskip ikke reduserte betydningen av de overordnede eller strategiske prinsippene som kunne trekkes ut fra de historiske erfaringene. Beutlich mente videre at det ikke var opp til sjøforsvaret selv å endre de strategiske forutsetningene for sin egen organisering, og han hevdet at Stortinget ikke til denne dag har besluttet at der skal følges nogen annen hovedretning... eller angitt nye begrensninger av det bevegelige sjøverns opgaver i krig Op cit, fotnot 55, s Op cit, fotnot 57, s Op cit fotnot 55, s

18 Den teknologiske utvikling og fordyrelse bekreftet bare, ifølge Beutlich, at en undersøkelse av mål og midler for sjøvæpningen må ta utgangspunkt i vår egen krigserfaring. 63 For ham var det nettopp det og de finansielle realitetene i landet som grunnplanen for sjøforsvaret i 1836 hadde tatt hensyn til. Med referanse til Flåteplanen fra 1836 forklarer han de strategiske grunnlinjer for organisering av sjøvernet på følgende måte. [Organisasjonens strategiske grunnlinjer] gjennemfører forsvarskrigens prinsipp i form av et bevegelig kystforsvar, bygd op i 3 lag: Innerst kystvernet landvernets ekvivalent, så en mektig skjærgårdsflåte av de minste fartøier som var brukbare i den norske skjærgården, satt sammen av to deler den ene stasjonær og knyttet til de militært viktigste havnebyene, den andre bevegelig og forlagt i avdelinger til kystens hovedavsnitt... Ytterst en sjøgående styrke av den lette kryssertypen i et mindre [antall] og av en overgangstype mellem skjærgårdsfartøiet og det sjøværbare skib i et større antall. 64 De ulike elementene i grunnplanen hadde klart tildelte oppgaver i krig. Det er hele tiden viktig å ha klart for seg at den dimensjonerende faktoren, både i flåteplanen fra 1836 og for Beutlich, er krig forsvarskrig mot en stormakt. Kystvernet var sjøvæbningens bakre opbud og dannet den stedlige del av forsvaret utenfor orlogshavnene, mens skjærgårdsflåten hadde til oppgave å bevare herredømme over det indre farfann. 65 Det er ingen tvil om at skjærgårdsflåten for Beutlich spilte samme rolle i småstatens sjøforsvar som slagskipsflåten hos de store flåtemakter, for Mahan. Det er heller ingen tvil om at Beutlichs omfattende studier av sjøkrigen i Norge mellom 1801 og 1814 hadde til formål å bevise tesen om at denne flåten kunne sikre sjøherredømme i indre farvann. Hvis skjærgårdsflåten kunne sikre kontroll i indre farvann, kunne den både sikre kysttrafikken og gi et bredt ryggstø for den sjøgående styrken. Denne siste var tildelt flere oppgaver. For det første skulle den hevde herredømme over de mere åpne strekningene av kystfarvannet, og for det andre kunne den brukes offensivt mot fiendtlig sjøhandel. En tredje oppgave som Beutlich nevner, og her siterer han direkte fra flåteplanen av 1836, er harcellerende krig... ved idelige angrep på enkelte krigsfartøier eller mindre avdelinger av disse når dertil gunstige leiligheter frembyr sig, ved avskjæring av tilførsler eller ved uophørlig å forurolige fienden. 66 I dette sitatet finner vi, hvis vi bruker terminologien til den britiske sjømilitære tenker og 63 Op cit, fotnot 57, s 6 64 Ibid, s Ibid, s Ibid, s

19 historiker Julian S Corbett, to metoder for å bestride sjøherredømme, nemlig minor counter-attacks og fleet in being. 67 En siste oppgave som den sjøgående styrken skulle kunne påta seg, var beskyttelse av handlesflåten, men da primært mot krigførende parter når landet ikke var i krig. Jeg har flere ganger nevnt at Beutlich synes å ha et visst slektskap med det man skulle tro var hans rake motsetning, Alfred T. Mahan. Allerede i hans artikkel fra 1912 bruker han formuleringer som står for en oppfattelse av sjøkrigføringens mål og midler, som minner om Mahan. Det er kanskje ingen tilfeldighet for Mahan teoretiske verk, Naval Strategy kom ut i 1911 og i 1929 henviser Beutlich faktisk til Mahan for å forsvare sine synspunkter: Skal en tro vår tids mest ansette lærer i sjøkrigskunst, admiral Mahan, som ellers ikke gir sig større av med de små kårs forsvarssystemer, hører en slik løsning allikevel til de brukbare. Når en marine ikke har annen opgave enn den rent defensive, sier han i sin Naval Strategy, vil dette naturlig følges av kravet på mange små fartøier en kanonbåtpolitikk av den enkle grunn at tonnasje som er bygd inn i store fartøier, ikke lar sig dele op. 68 Beutlich er ikke ubetinget den lette flåtens mann, fordi hovedpoenget hans er at sjøforsvaret må ses som et forsvarssystem og ikke kan reduseres til en kamp om det ene eller det andre av de taktiske elementene som inngår i systemet. Avslutning: Beutlich og Aube Jeg skal avslutte med å fremheve tre forhold som skiller Beutlichs tenkning om den lette flåten fra Aubes og jeune école s. For det første er Beutlichs tenkning primært historisk, ikke materialistisk; for det andre, har den et strategisk tyngdepunkt, ikke taktisk; og for det tredje, er den strategiske defensiv. For å forklare disse begrepene skal jeg støtte meg til det skille som Castex gjør for å forklare sitt teoretiske standpunkt mellom Mahan og jeune école. Han skriver følgende: The results that one reaches through theory are almost exclusively approximations of principles verified by observation of a large number of cases. That is to say, theory rests in large part on the historical method, which works only when employed with critical acumen. Since the historical method will not serve us treating machines known in our own time, we will have to call upon the positive method to fill the gap. Outmoded methods can be distinguished from those valid today by means of intellectual exercises in which one imagines a strategic problem from the past and ask how to resolve it using 67 Julian S Corbett (1988), Chapter Three. 68 Op cit, fotnot 57, s Jf fotnot

20 the material means of our day Finally, above all, one attempts to integrate the application of today s weapons with the stable part of the lessons of the past, and, if possible, to extend this application to the immediate future. 69 Beutlich er en klar representant for den historiske metode, slik Castex her modifiserer den. Det betyr derfor, som Castex påpeker, at han ikke så bort fra betydningen av teknologiske fremskritt. Dette skiller ham klart fra jeune école, som ensidig la hovedvekten på den teknologiske utviklingen av stridsmidlene og så bort fra de historiske erfaringene. Men det skiller ham også fra Mahan, som hadde en tendens til å neglisjere teknologiens betydning for strategien. Det strategiske tyngdepunktet betyr at Beutlich ikke primært var opptatt av de taktiske midlene, altså fartøyene og våpnene. De nye fartøystypene og de tekniske innovasjoner, var viktig også for Beutlich. Men dette bare hvis disse kunne passes inn i en strategisk tenkning basert på historisk erfaring, og ut fra et organisk perspektiv hvor mennesket og teknikk var like viktige bidragsytere til effektsenheten. Her skiller hans seg klart fra Aube, som synes å mene at tekniske innovasjoner i seg selv kunne løse strategiske problemer. De historiske erfaringene og det organiske perspektivet gjorde at Beutlich la betydelige vekt på sjømannskap, trening og øvelser for de faste offiserene. Denne kjernen og den kompetanse personellet hadde, betydde, for ham, like mye som tekniske løsninger. Det siste forhold jeg vil trekke frem ved Beutlichs sjømilitær tenkning er at den er strategisk defensiv. Beutlich mente at det tydelig kunne vises gjennom organiseringen av sjøforsvaret: De enkelte våbens hovedavdelinger til lands, regimentet og brigade, er satt sammen av mindre og større avdelinger, mens flåten har et enkelt fartøi, slagskibet, som tilsvarende kampenhet. Hæren har derfor ifølge sin natur en organisasjon som gjør den egnet både for en offensiv og defensiv opptreden. Flåten får derimot enten en offensiv eller defensiv karakter eftersom de fartøiene den består av, er forskjellig konstruert. 70 Et hovedargument for et defensivt sjøforsvar var hos Beutlich økonomisk ettersom den store krigs formel over[stiger] de mindre staters økonomiske evne. 71 Dette argumentet er ikke ubetinget gyldig for jeune école baserte ikke sin offensive tenkning på slagskip, men på små havgående kanon- og torpedobåter. Författaren är tidigare kommendörkapten i norska marinen och tjänstgör som forskare vid Försvarshögskolan. 69 Op cit, fotnot 14, s Op cit, fotnot 57, s Fredrik Beutlich (1929), s

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Slope-Intercept Formula

Slope-Intercept Formula LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept

Detaljer

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Emneevaluering GEOV325 Vår 2016 Kommentarer til GEOV325 VÅR 2016 (emneansvarlig) Forelesingsrommet inneholdt ikke gode nok muligheter for å kunne skrive på tavle og samtidig ha mulighet for bruk av power

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

THE MONTH THE DISCIPLINE OF PRESSING

THE MONTH THE DISCIPLINE OF PRESSING THE MONTH THE DISCIPLINE OF PRESSING Nehemiah 4:1-9 NIV 1 [a ] When Sanballat heard that we were rebuilding the wall, he became angry and was greatly incensed. He ridiculed the Jews, 2 and in the presence

Detaljer

Kierkegaards originaltekst

Kierkegaards originaltekst Side 1 av 5 Fra Kjerlighedens Gjerninger Sist oppdatert: 17. desember 2003 Denne teksten er åpningsavsnittet fra Søren Kierkegaards berømte verk Kjerlighedens Gjerninger fra 1848. Et av hovedbudskapene

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF247 Er du? Er du? - Annet Ph.D. Student Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen,

Detaljer

Trigonometric Substitution

Trigonometric Substitution Trigonometric Substitution Alvin Lin Calculus II: August 06 - December 06 Trigonometric Substitution sin 4 (x) cos (x) dx When you have a product of sin and cos of different powers, you have three different

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS 2010 03 24 Kjære medlemmer Jeg ble selvfølgelig stolt over å bli spurt om jeg kunne tenke meg og stille som kandidat til vervet som president

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Kommunikasjon og muntlig aktivitet

Kommunikasjon og muntlig aktivitet Kommunikasjon og muntlig aktivitet 5. 7. trinn Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Kunnskapsløftet: Det er en del av den matematiske kompetansen å kunne kommunisere i og med matematikk.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I)

Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I) Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I) MEVIT4340 Informasjon & samfunnskontakt: Sosialt ansvar Fredag, 9. mars 2007 Øyvind Ihlen Dagens plan skal bedrifter ta sosialt ansvar? pliktetiske begrunnelser

Detaljer

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål

Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål Lysneutvalget 2014-2015 Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål Professor Olav Lysne Leder for Digitalt Sårbarhehtsutvalg Leder for Robuste Ne? Senteret 1 2 4 Lysneutvalget - Digitale sårbarheter

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:

Detaljer

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge Næring og kultur 1. Identitet 2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge 3. Miljø 4. Følelser Identitet hva er det? summen av trekk og egenskaper som gir et individ, samfunn etc.

Detaljer

LIBER II MESTER THERIONS BUDSKAP

LIBER II MESTER THERIONS BUDSKAP LIBER II MESTER THERIONS BUDSKAP V A.A. Publikasjon i Klasse E Imprimatur V.V. 6 =58 Imperator Redaktør: H.A.R. ^Omphalos VII LIBER II MESTER THERIONS BUDSKAP Oversettelse gjort ved Frater A.L.P. 2004,

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Hvordan snakke om bøker du ikke har lest?

Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? Pierre Bayard Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? Oversatt av Christine Amadou Oversetteren er medlem i Norsk Oversetterforening Originalens tittel: Comment parler des livres que l on n a pas lus?

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Sjøforsvaret «I operasjon eller i forberedelse til operasjon»

Sjøforsvaret «I operasjon eller i forberedelse til operasjon» Sjøforsvaret «I operasjon eller i forberedelse til operasjon» Ulvikseminaret 2014 Generalinspektøren for Sjøforsvaret Kontreadmiral Lars Saunes 27.08.2014 12:57 1 Sjøforsvaret 200 år - et perspektiv for

Detaljer

Dynamic Programming Longest Common Subsequence. Class 27

Dynamic Programming Longest Common Subsequence. Class 27 Dynamic Programming Longest Common Subsequence Class 27 Protein a protein is a complex molecule composed of long single-strand chains of amino acid molecules there are 20 amino acids that make up proteins

Detaljer

Kystforsvar eller havgående operasjoner hvor står vi?

Kystforsvar eller havgående operasjoner hvor står vi? Kystforsvar eller havgående operasjoner hvor står vi? Flaggkommandør Hans Chr. Helseth Deputy Director Operations International Military Staff HQ NATO, Brussel Spørsmålsavklaring Har Marinen har utviklet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektronikk og data (M-ED)

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektronikk og data (M-ED) Innledning Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektronikk og data (M-ED) 1 INNLEDNING...2 2 LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER...2 3 EMNEOVERSIKT

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

TB-615 / TB-617 Wireless slim keyboard. EN User guide SE Användarhandledning FI Käyttöohje DK Brugervejledning NO Bruksanvisning

TB-615 / TB-617 Wireless slim keyboard. EN User guide SE Användarhandledning FI Käyttöohje DK Brugervejledning NO Bruksanvisning TB-615 / TB-617 Wireless slim keyboard EN User guide SE Användarhandledning FI Käyttöohje DK Brugervejledning NO Bruksanvisning EN User guide You have bought a wireless keyboard to use with Windows XP,

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

Kafé - førerhund nektet adgang

Kafé - førerhund nektet adgang Vår ref.: Dato: 11/602-10- ASI 16.02.2012 Kafé - førerhund nektet adgang Svaksynt mann diskriminert da han ikke fikk ha førerhunden liggende under bordet i restaurant En mann klagde til Likestillings-

Detaljer

Moving Objects. We need to move our objects in 3D space.

Moving Objects. We need to move our objects in 3D space. Transformations Moving Objects We need to move our objects in 3D space. Moving Objects We need to move our objects in 3D space. An object/model (box, car, building, character,... ) is defined in one position

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding 5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding Genetics Fill in the Brown colour Blank Options Hair texture A field of biology that studies heredity, or the passing of traits from parents to

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Referat Kontaktkonferanse 2009

Referat Kontaktkonferanse 2009 1 Referat Kontaktkonferanse 2009 Torsdag 26.02 2009 Sjømilitære Samfund Stiftet 1835 Tid (dato, fra kl til kl): Sted: Hurtigruten, Innkalt av (avd og person): Hovedstyre SMS Ordstyrer: Bjørn Krohn Referent:

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT2400 Analyse 1. Eksamensdag: Onsdag 15. juni 2011. Tid for eksamen: 09.00 13.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering av undervisning Film 8 x 6. Fram til ca 5:30. I deler av diskusjonen er elevene nokså stille. Drøft mulige årsaker til det og se spesielt på

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:

AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009 Klager: Apotek Hjärtat AB Representert ved: Zacco Norway AS Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Lill Anita Grimstad, Arne Dag

Detaljer

FYSMEK1110 Eksamensverksted 23. Mai :15-18:00 Oppgave 1 (maks. 45 minutt)

FYSMEK1110 Eksamensverksted 23. Mai :15-18:00 Oppgave 1 (maks. 45 minutt) FYSMEK1110 Eksamensverksted 23. Mai 2018 14:15-18:00 Oppgave 1 (maks. 45 minutt) Page 1 of 9 Svar, eksempler, diskusjon og gode råd fra studenter (30 min) Hva får dere poeng for? Gode råd fra forelesere

Detaljer

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror Arild E. Syvertsen Norske sjøfolk i krig og terror Om boken: Dette er en dramatisk fortelling om norske sjøfolks krigsseilas i Persiabukta også kalt Den arabiske Gulf i perioden 1980 1988, kjent som

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Neural Network. Sensors Sorter

Neural Network. Sensors Sorter CSC 302 1.5 Neural Networks Simple Neural Nets for Pattern Recognition 1 Apple-Banana Sorter Neural Network Sensors Sorter Apples Bananas 2 Prototype Vectors Measurement vector p = [shape, texture, weight]

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2003/8 Klager: A Innklaget: Norse Securities ASA Postboks 1474 Vika

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si?

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? Det betenkeligste er at vi i disse betenkelige tider ennå ikke har begynt å tenke. Dette er interessante ord fra Martin Heidegger

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Per Morten

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster

Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster 01 Gud har skapt 02 Glory to Jesus 03 Herren er min hyrde 04 Vennesang 05 Vi deler den samme jord 06 Hjertesangen 07 En stille bønn 08 Brød for verden 09

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Økologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur

Økologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur Økologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur Grønn festival Nesodden, Hellviktangen, Søndag 30. August 2015 Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk/hhb/uin

Detaljer