Norges eldste militære tidsskrift siden 1831

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norges eldste militære tidsskrift siden 1831"

Transkript

1 UTGITT AV OSLO MILITÆRE SAMFUND ÅRGANG 184 NR. 4/2014 KR. 63,- Jan Sommerfelt- Pettersen Saniteten i Forsvaret et spørsmål om liv og død Side 4 Kristian Åtland og Una Hakvåg Russlands intervensjon på Krim gjennomføring og konsekvenser Side 16 Roald Gjelsten Klar for kamp Utdanning og trening av stridsklare besetninger Side 32 Solli, Ulriksen, Kristiansen Operasjonell tilgang Introduksjon til nygamle begreper og konsepter Side 40 RETURUKE 8 INTERPRESS NORGE NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 1 Norges eldste militære tidsskrift siden 1831

2 Innhold Redaktørens spalte 3 Jan Sommerfelt-Pettersen: 4 Saniteten i Forsvaret et spørsmål om liv og død Krstian Åtland og Una Hakvåg: 16 Russlands intervensjon på Krim gjennomføring og konsekvenser Roald Gjelsten: 32 Klar for kamp Utdanning og trening av stridsklare besetninger Per Erik Solli, Ståle Ulriksen og Bjørn Kristiansen: 40 Operasjonell tilgang Introduksjon til nygamle begreper og konsepter Fast stoff: Informasjon til medlemmene i OMS 56 NMT bøker 50 NMT fokus 13 NMT fokus Manuskripter til Norsk Militært Tidsskrift: Norsk Militært tidsskrift (NMT) er avhengig av bidrag til gode artikler og gjerne illustrasjoner. Bidraget skal normalt ikke tidligere være mangfoldiggjort. Manuskripter som sendes redaktøren må leveres fra forfatter i elektronisk form. Manuser skal normalt ikke overskride åtte sider, eller 3400 ord. Eventuelle bilder og figurer skal ha en kvalitet på minst 250 dpi/tiff/jpeg format. Eventuelle noter presenteres som sluttnoter i kursiv. Enten sluttnoter eller litteraturliste trykkes, ikke begge deler. Manuset skal ha påført navnet til forfatteren og en omtale av forfatter på 2 4 linjer. Telefonnummer og -adresse skal også fremgå på manuset, men disse opplysninger vil ikke bli trykket. Artikkelforfattere anmodes om å vedlegge bilde av seg selv. Redaktøren forbeholder seg retten til å gjøre mindre justeringer i teksten til fremsendte manuser. NMT betinger seg retten til senere å utgi alt stoff i tidsskriftet i elektronisk form. NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 2

3 Norsk Militært Tidsskrift Norsk Militært Tidsskrift skal ved selvstendige artikler og sitt øvrige innhold fremme militære, militærvitenskaplige og totalforsvarsmessige interesser og studier. Redaktør: Kommandørkaptein Tor Jørgen Melien Redaksjonsmedarbeider: Flaggkommandør Hans Christian Helseth Tollbugt. 10, 0152 Oslo Tlf: Tlf: (privat) Produksjon: Grafisk produksjon og annonser: Cox Bergen AS Trykk: Bodoni AS Abonnement: Henvendelser om abonnement: Intendant: Kommandør Tom Egil Lilletvedt Tlf (mobil) Abonnenten er selv ansvarlig for å melde adresseforandring. Tidsskriftet har 4 6 utgivelser i året. Abonnementspris: Årspris privat innland: kr. 200,- Årspris institusjoner innland: kr. 300,- Pris løssalg pr. nummer: kr. 63,- Årspris utland: kr. 400,- IBAN: NO BIC: DNBANOKKXXX Tilsynskomiteen for Norsk Militært Tidsskrift: Oberstløytnant Vidar Vik (leder) Oberstløytnant Egil Daltveit Kommunikasjonssjef Anne-Lise Hammer Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen Oberstløytnant Håvard Klevberg Oberstløytnant Tor Arne Berntsen Oberstløytnant Jan Frederik Geiner Forsker Iver Johansen Dekan Karl Erik Haug Stabssjef Jan Erik Torp Redaktørens spalte Dette nummeret starter med Saniteten i Forsvaret. Saniteten gir et tydelig bidrag til våre utenlandsoperasjoner, og den mangslungne virksomheten angår hele Forsvaret og er også relevant for vårt helsevesen. Et annet tema er krisen på Krim, som har satt et utfordrende Russland på dagsorden. I artikkelen stilles spørsmålene hva skjedde med Krim og med hvilke konsekvenser. Et tredje tema er utviklingen av vårt Forsvar. Norge trenger operative enheter som er kampklare. En egen artikkel ser på problemstillinger og mulige tiltak. Siste artikkel tar for seg USAs militære konsepttenkning og fremtidige operasjoner. Temaet har stor interesse både for Norge og andre samarbeidspartnere i Europa. Det fjerne Østen er preget av militær opprustning, og USA må fortsette å utvikle moderne styrker og operasjonskonsepter. Forsidebilde viser NATOs nye generalsekretær Jens Stoltenberg og hans militære øverstkommanderende (SACEUR) general Philip Breedlove ved NATOs operative hovedkvarter (SHAPE) ved Mons. Stoltenberg overtok som generalsekretær 1. oktober i år. For Norge er det historisk at vi for første gang har fått en nordmann som generalsekretær i NATO. Foto: NATO. Norsk Militært Tidsskrift er utgitt av Oslo Militære Samfund ISSN NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 3

4 AV JAN SOMMERFELT-PETTERSEN Saniteten i Forsvaret et spørsmål om liv og død Sanitet er militær, sanitet er vanskelig og sanitet kan ikke kjøpes sivilt. I et land uten militært helsevesen og militær helseutdannelse må en samvirkemodell legges til grunn for å utdanne, rekruttere, trene, øve og anvende sanitetspersonell. Mange biter er på plass, og Forsvarets Sanitet vil ta initiativ for å få på plass resten. Vi inviterer til dugnad. Kontreadmiral Jan Sommerfelt-Pettersen (1958) startet sin karriere som skipslege i Fra 1993 var han medisinsk hovedlærer i Sjøforsvaret og fra 2000 Sanitetsinspektør i Sjøforsvaret og sjef for Sani-teten i Sjøforsvaret. Han har gjennomført Stabs-skole I og II og Forsvarets Høyskole. Sommerfelt-Pettersen har jobbet som allmennpraktiker i mange år. Han har arbeidet som assisterende fylkeslege og er spesialist i samfunnsmedisin. Han ble sanitetssjef og sjef for Forsvarets Sanitet i NORSK MILITÆRT desember TIDSSKRIFT Foto: FMS SIDE Torgeir 4 Haugaard.

5 SANITETEN I FORSVARET ET SPØRSMÅL OM LIV OG DØD Den 2. mai 2010 var norske styrker fra Kystjegerkommandoen i en lengre heftig trefning i Ghowrmachdistriktet i Afghanistan. De fleste i styrken ble skadet, hvorav to alvorlig. En offiser ble skutt i ryggen og kulen gikk gjennom bukhule og brystkasse og kom ut ved hjertet. Han ble straks tatt under kyndig behandling av lagets medic. Styrken kom seg ut av bakholdsangrepet og et norsk ambulansehelikopter hentet de to hardt skadede og evakuerte disse til Mayhmanhe. Tilstanden var da livstruende, og offiseren ble straks operert. Personellet ble fraktet videre med ambulansehelikopter til det tyske militærsykehuset i Mazar-e Sharif og senere med strategisk luftambulanse til Norge. Begge de to hardt sårede offiserene er rehabilitert og igjen i tilpasset tjeneste. Forsiden på Magasinet Dagbladet 24. august Denne historien er verd å merke seg ikke minst i et sanitetsperspektiv. Alvorlig krigsskade langt borte fra det meste av vårt helsevesen og liv ble likevel reddet. Her virket alt førstehjelp, taktisk medisinsk luftevakuering, stabiliserende krigskirurgi, strategisk medisinsk luftevakuering, videre kirurgisk behandling, rehabilitering og tilbakeføring til arbeidet! En profesjonell sanitet med en velfungerende redningskjede fra skadested i Afghanistan og hjem til Norge krever en profesjonell sanitet i alle ledd. Tenk gjennom hvilket system som må etableres for å oppnå denne profesjonalitet. Integrert og militært øvet sanitet i styrken og på skadested, medisinsk luftambulanse som flyr også når skyting pågår, kompetent taktisk ledelse og kommunikasjonssystemer som virker, rask og effektiv krigskirurgisk beredskap og behandling i nærheten, videre kirurgisk og medisinsk behandling og en strategisk medisinsk evakuering hjem. Norge følger NATOs sanitetsdoktrine. Doktrinen krever at kvalifisert førstehjelp skal være tilgjengelig innen 10 minutter, skadebegrensende gjenopplivning innen en time og skadebegrensende kirurgi senest innen to timer. NATOs sanitetsdoktrine er erfaringsbasert. Å etablere et helhetlig sanitetssystem som skal sikre nødvendig kvalitet i alle ledd av den livgivende kjeden er krevende og utfordrende. I denne artikkelen vil jeg beskrive hva denne saniteten er og dreier seg om, hvorledes sanitetssystemet er bygget opp og fungerer og avslutte med noen innspill til ytterligere modernisering og forbedring av saniteten. Hva er sanitet? Sanitet er den militære helsetjeneste. Generalmajor Leif Rosén uttrykte det slik: «Sanitetstjenesten omfatter virksomhet med det formål å forebygge og behandle sykdom og skade hos personellet, og derved bidra til personellets stridsevne og utholdenhet. Virksomheten omfatter følgende funksjonsområder: Seleksjon, medisinsk etterretning, forebyggende medisin, evakuering, diagnostikk og behandling, forsyningstjeneste, ledelse. 6» Noen mener at sanitet er logistikk 7 og de har på en måte rett. Det er svært mye sanitet i logistikken; spesielt materielltjeneste og forsyning 8. Dog er det ganske klart at sanitet ikke ER logistikk og at det vil føre helt galt av sted dersom man skulle NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 5

6 SANITETEN I FORSVARET ET SPØRSMÅL OM LIV OG DØD forfølge en slik tanke til sin logiske slutning. Diskusjonen er imidlertid meget nyttig fordi den belyser sanitetens sanne natur. Sanitet må være med i enhver operasjon hvis operasjonen skal kunne lykkes. Organisatorisk blir dette utfordrende da sanitet både må være integrert i den enkelte operasjon og hos alle styrkeprodusenter, og samtidig være en egen bransje og fagområde innen den militære profesjon. Helse kan man få over det ganske land, men sanitet er en særegen spesialistfunksjon som det er svært vanskelig og krevende å produsere. Denne porselensbiten stemplet «Marinens Sykehus» ble funnet i 2009 blant restene etter bombingen i festningsverk.no/horten_februar_1945.htm Før jeg forlater drøftingen av sanitetskonseptet, må jeg trekke frem det særegne norske i diskusjonen. De fleste land vi liker å sammenligne oss med, har en sivil helsetjeneste og en militær sanitet. Slik hadde vi det også i gamle dager, men landets siste militære sykehus ble bombet i og ble ikke gjenoppbygget etter krigen. Siden den andre verdenskrig er modellen for saniteten i Forsvaret i større og større grad basert på en samvirkemodell med det sivile helsevesen. I Norge er det allmenn enighet om at vi skal ha ETT offentlig helsevesen. Det betyr at saniteten i Forsvaret ikke lenger er en fullstendig helsetjeneste, men kun har de deler av behandlingsapparatet som er særegne militære, mens de øvrige deler av behandlingsapparatet er felles. Dette betyr at en vesentlig del av Forsvarets sanitetsressurser ligger under Helse- og Omsorgsdepartementet og ikke Forsvarsdepartementet. Jeg vil komme tilbake til hvilke utfordringer denne organiseringen medfører. Forsvarets Sanitet har «helse for stridsevne» som sitt slagord. Det er nyttig å reflektere over dette slagordet. Forsvarets essens og eksistensgrunnlag er evnen til å føre strid og derigjennom å sikre landets suverenitet og handlingsfrihet. Forsvaret holder seg med en sanitet for å bygge, opprettholde og sikre stridsevne og som sådan er sanitet en nødvendig operativ disiplin. Historikk Saniteten er nok like gammel som krigen og krigeren. Krig vil nødvendigvis føre med seg død og elendighet og ikke minst skader og i enda større grad sykdom. Sviktende sanitet gir svekket operativ evne. Legen representerer sammen med offiseren en av verdens eldste profesjoner. I Forsvaret har leger og offiserer i fellesskap alltid jobbet sammen. Det er ganske naturlig, gitt krigens natur. I Marinen 10 seilte den første navngitte skipslege i Den første fast ansatte lege på flåtens hovedbase ble ansatt i Den første sanitetssjef i Marinen ble utnevnt i I den norske hær ble den første lege ansatt i Fra 1814 har Marinen og Hæren hatt hver sine operativt integrerte sanitetstjenester. På utefronten i Storbritannina i 1941 ble Forsvarets Sanitet etablert. I 1944 ble et felles flyvåpen etablert på grunnlag av Marinens og Hærens flystyrker. Saniteten ble etablert og tuftet på de sanitetsoffiserer som hadde sin bakgrunn fra Marinen og i en viss grad Hæren. Sanitetstjenesten spesielt i Marinen var en komplett tjeneste som ivaretok alle sider av personellets helsebehov og inkluderte sykehusdrift samt syke- og pensjonsordninger. Marinens sanitet er en helsetjeneste som har vært i drift i godt over 500 år og er en av landets eldste helseinstitusjoner. Marinens særegenhet gjør at en integrert sanitetstjeneste er en nødvendighet det er få andre som tilbyr NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 6

7 SANITETEN I FORSVARET ET SPØRSMÅL OM LIV OG DØD denne tjenesten på de syv hav. Hærens sanitet er noe yngre, men har en meget lang og interessant historie. Jeg skal ikke gå i detaljer i sanitetens historie i denne artikkelen, men jeg kan ikke dy meg for å påpeke da man i 2003 her i landet feiret at den offentlige sivile helsetjeneste rundet 400 år 12, hadde Forsvaret hatt en offentlig militær helsetjeneste sanitetstjeneste i mer enn fem hundre år. Om ikke det var nok, så var flertallet av landets leger militære leger til et godt stykke ut på 1800-tallet. Organisering Forsvarets Sanitet er den øverste sanitetsinstitusjon i Forsvaret. Forsvarets Sanitet har flere roller. Forsvarets Sanitet er en styrkeprodusent og er mål- og resultatansvarlig for virksomheten FSAN er organisert som en Driftsenhet i Forsvaret (DIF) direkte under Forsvarssjefen på linje med o Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) og Etterretningstjenesten. o Forsvarsgrenene Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, samt Heimevernet og Forsvarets Spesialstyrker. o Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) og Cyberforsvaret. Som sanitetssjef i Forsvaret er sjefen for Forsvarets Sanitet Forsvarssjefens rådgiver i sanitet, ivaretar fagområdet i forhold til Forsvarsstaben og indirekte sanitetsrådgiver for Forsvarsdepartementet. Sanitetssjefen utøver fagmyndighet sanitet på vegne av Forsvarssjefen og skal ivareta et helhetlig samordnings- og pådriveransvar i hele Forsvaret. Sanitetssjefen er Forsvarets felles kontaktpunkt mot sivile helsemyndigheter. Sanitetssjefen er Forsvarets felles kontaktpunkt mot våre allierte og representerer Norge i NA- TOs Committee of the Chiefs of Military Medical Services (COMEDS) og ivaretar også en rekke bilaterale forbindelser. Sjefen for Forsvarets Sanitet er kontreadmiral/ generalmajor (OF-7) 13. Sjefen for saniteten i armeen ble benevnt generalkirurg fra 1819 og generalmajor i 1889, generalløytnant i 1901 og senere oberst. Sjefen for saniteten i Marinen ble benevnt divisjonskirurg fra 1814, kommandørkaptein fra 1898 og senere kommandør. Ved opprettelsen av Forsvarets Sanitet i 1941 var sjefen oberst og fra 1947 generalmajor. Fra 1941 til 2005 var saniteten direkte underlagt Forsvarssjefen eller en del av Forsvarets Overkommando. Fra 2005 til 2009 var Forsvarets Sanitet underlagt Fellesstaben og senket ett nivå. Dette var en uheldig organisering som også medførte en kritisk distanse mellom saniteten og Forsvarets ledelse. Dagens organisering av saniteten i forhold til Forsvarets ledelse er etter min oppfatning meget velfungerende og svært hensiktsmessig. Dagens struktur Forsvarets Sanitet består i dag av en sanitetsstab ledet av en stabssjef (oberst). FSAN har en stedfortredende sanitetssjef (brigader) som også er sjef for Medisinsk Avdeling. FSAN har videre et Veterinærinspektorat (oberst) og Forsvarets Felles Sanitets Styrker (FFSS) (oberst), samt en Sanitetsreserve (personell som innkalles iht. Vernepliktsloven). FSAN har 438 yrkestilsatte og et antall vernepliktige, til sammen 574 årsverk. Komplett Oppsetningsplan (KOP) er på vel 1500 personer. Det er også sanitetselementer i Forsvarets øvrige organisasjon, og hvis man beregner antall personer som har sanitet som eneoppgave er antallet rundt Det er en rekke kontorer i de nevnte avdelinger som både ivaretar styrkeproduksjon og fagkompetanse. FSAN har i dag vel 60 enheter på 26 geografiske lokasjoner. Herunder kan nevnes: Medisinsk Avdeling o Flymedisinsk Institutt (FMI) o Forsvarets Mikrobiologiske Institutt (FML) o UVB-Dykkerlegens Kontor (UVBDK) o Kontor for fagutvikling og militærmedisin o Kontor for Militærmedisinsk Epidemiologi (MME) og Forsvarets Helseregister (FHR) NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 7

8 SANITETEN I FORSVARET ET SPØRSMÅL OM LIV OG DØD o Nasjonal Militærmedisinsk Poliklinikk (NMP) o Forsvarets Tannhelsetjeneste med regionale tannlegekontorer o Kontor for Psykiatri med regionale stressmestringsteam o Forsvarets Allmennhelsetjeneste med regionale sykestuer Forsvarets Felles Sanitets Styrker (FSSS) o Forsvarets Sanitets Skole o Operasjonsgruppe o Sykehusgruppe o Evakueringsgruppe Veterinærinspektoratet (VETINSP) o Kontor for næringsmiddelhygiene o Kontor for dyrehelse I tillegg leverer FSAN råd innen medisinsk etterretning og har en rekke råd innen faget, eksempelvis Forsvarets Sanitets Strategiske Sanitetsråd, Forsvarets Sanitets Forskningsråd, Forsvarets Sanitets Vaksineråd, Forsvarets Sanitets Prehosptialt Råd og Forsvarets Sanitets Hospitalt Råd. Leveranser Alle militære operasjoner må ha sanitet. På øvelser her hjemme kan dette være noe utydelig siden Forsvaret nasjonalt er omgitt av et solid helsevesen som er mange ganger større enn Forsvaret. Straks man kaster loss, letter fra flyplassen eller forflytter landstyrker til utlandet, fremstår imidlertid behovet for sanitet klart. Driver man i tillegg skarpe operasjoner og tar tap, blir en god sanitet en kritisk innsatsfaktor. General Otto Ruge oppsummerte sine sanitetserfaringer fra felttoget i Norge i 1940 slik: «Utfallet av en krig er ikke avgjort med hvor mange døde og sårede man har, men av den effekt dette har på de overlevende». De siste ti år har saniteten i Forsvaret deltatt i følgende operasjoner i utlandet: Sanitetselement, Op Enduring Freedom, Jagerfly, Kirgisistan 2003 Role 1, OP STROG (Strait of Gibraltar), Cadiz, Spania 2003 Role 1, ISAF, Kabul, Afghanistan C130, samt diverse sanitetselementer, Tsunami, Indiahavet 2005 Sanitetselement, UNAMIS, Khartoum, Sudan 2005 Sanitetselement, Operation Baltic Accession, Luft, Litauen 2006 Sanitetselement, ISAF, Luft, Afghanistan 2006 Role II, ISAF, Mazar-e-Sharif, Afghanistan 2006 Kirurgisk enhet, ISAF, Meymaneh, Afghanistan UNIFIL II, Limassol, Kypros Norwegian Aeromedical Detacment (NAD), ISAF, Afghanistan 2009 Role II, MINURCAT, Abeche, Tchad Fremskutt Traume Team, EU OP ATALANTA, Adenbukten 2011 Role II, ISAF, Meymaneh, Afghanistan 2011 Role 1, Op. Ocean Shield, 333 skv., Seychellene 2011 Sanitetselement, Jagerfly, 132 og 138 skv., Sicilia 2013 Fremskutt Traume Team og AE, Terror, In Amenas, Algerie 2013 Fremskutt Traume Team, NATO SMMG1, Adenbukten Opplistingen viser tydelig evne til å levere. I tillegg har saniteten levert på nasjonale øvelser og treninger. Hver dag levers sanitetstjenester i forsvarsgrener, øvrige institusjoner og baser. Forsvarets Sanitet har sanitetsleveranser på 26 forskjellige lokasjoner i kongeriket. En kompetansebærende organisasjon Forsvarets Sanitet er en meget liten organisasjon med svært begrensede ressurser. Virksomheten er nødvendigvis innrettet mot de spesielle områder som er militært nødvendige og særegne og som ikke kan leveres av andre. Jeg vil i det følgende beskrive noen av disse «nisjekapasiter». Flymedisinsk Institutt ble etablert i 1949 og er det nasjonale flymedisinske kompetansesenter. UVB Dykkerlegens kontor ble etablert i 1953 NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 8

9 SANITETEN I FORSVARET ET SPØRSMÅL OM LIV OG DØD og ivaretar spisskompetanse innen dykkermedisin, ubåtmedisin og ubåtredning. Forsvarets Sanitet har en sentral rolle i krigskirurgi i forhold til kompetanse, krigskirurgikurs og leveranser. Kompetanse innen katastrofe- og krigspsykiatri og psykologi, samt at spesialkunnskap om våre veteraner ivaretas i stor grad av Forsvaret. Veteraner har særegne rettigheter til utredning og behandling i Forsvaret. 14 Forsvarets Helseregister 15 er en unik institusjon som har etablert en kunnskapsbase som kan gi grunnlag for utredninger og forskning og sikre kunnskapsbasert forebyggelse og behandling. Kunnskapen formidles bl.a. gjennom de årlige rapportene «Helse for Stridsevne». Forsvarets Mikrobiologiske Laboratorium åpnet i 1969 og besitter spesialkompetanse på vern mot bakteriologisk krigføring. Forsvaret har også mulighet til å sende ut Rapidly deployable outbreak investigation teams (RDOITs) og har betydelig erfaring innen Sanitetsrekognosering (SANREK). Forsvaret driver landets desidert største virksomhet innen seleksjon av personell gjennom medisinske undersøkelser før, under og etter tjeneste og har særegen kompetanse innen dette spesielle fagområde. Forsvaret har bygget opp en særegen kompetanse på strategisk medisinsk luftevakuering og har siden Tsunamien i 2004 fraktet hjem over 120 syke og skadede militære. Fra 2008 til 2012 organiserte Forsvaret en stridsluftambulansestjeneste i Afghanistan (Norwegian Aeromedical Detachment) som reddet mange liv. Marinejegerkommandoen har i samarbeid med sanitetsmiljøet i Sjøforsvaret og FSAN samt Blodbanken på Haukeland Universitetssykehus utviklet og utprøver konsepter for Remote Damage Control Resuscitation og blodtransfusjon prehospitalt. En gledelig spin-off av dette arbeidet er at Luftambulansen i Bergen nå bringer med seg blod ut og kan gi transfusjon på skadested. Saniteten i Forsvaret representerer en meget kompleks kompetansebærende institusjon med et mangfold av mindre fagmiljøer. På de fleste av disse særegne fagområdene er det nødvendig å hente kunnskap og samarbeide med tilsvarende fagmiljøer i utlandet og spesielt gjennom NATO. Saniteten har et utstrakt samarbeid med arbeidsgrupper og ekspertpaneler underlagt NATO COMEDS og NATO Standardization Office (NSO) samt NATO Science Technology Organization (STO). I tillegg har saniteten samarbeid med en rekke land og spesielle fagmiljøer. Utfordringer Er det slik å forstå at alt står bra til med saniteten? Nei, slett ikke. Det har vært mye kritikk mot saniteten. Det er behov for en betydelig modernisering og utvikling av saniteten for at den skal bli effektiv, nyttig, tidsmessig og robust. Jeg har startet en omorganisering av Forsvarets Sanitet som skal være ferdig i løpet av neste år. Hensikten med omorganiseringen er ikke å fjerne NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 9

10 SANITETEN I FORSVARET ET SPØRSMÅL OM LIV OG DØD stillinger, ressurser eller oppgaver, men å legge forholdene bedre til rette for en god sanitet i Forsvaret. Omorganiseringen pågår og jeg skal ikke foregripe begivenhetene, men har gitt følgende føringer for prosessen: Organisasjonen skal få en vesentlig flatere struktur hvor avstand fra de mange meget gode kompetansemiljøer til ledelsen skal bli vesentlig kortere. Videre skal sykestuene vurderes flyttet til forsvarsgrenene og operasjonaliseres som en del av grenenes ansvar for egen Role I sanitetstjeneste. Utover omorganisering av Forsvarets Sanitet er det noen utfordringer knyttet til aksen fred, krise, katastrofe og krig, samt aksen nasjonalt og internasjonalt. Stikkord er her rekruttering, faglige og lønnsmessige forhold, militær utdannelse og livslang karriere. Jeg vil belyse disse utfordringene i det neste avsnittet. Samvirkemodellen Forsvarets Sanitet skal «Utvikle og vedlikeholde en fullverdig sanitetstjeneste i fred, krise og krig nasjonalt og internasjonalt». Dette er ikke uten utfordringer. Når Forsvaret drar ut til utlandet følger ikke det norske helsevesenet med. I INTOPS skal saniteten tilby en vegg til vegg helsetjeneste som saniteten ikke tilbyr hjemme. Rekruttering har vist seg å være særlig vanskelig, og mange vil huske sammenbruddet i sanitetstjenesten i Afghanistan i 2007 som en følge av manglende rekruttering av kirurgiske team. Slik kan vi ikke ha det. Som sagt har vi ETT helsevesen i Norge. Det betyr at de fleste av de helseressurser vi trenger i Forsvaret er det Helseministeren som eier. Helsedepartementet har ikke fått oppdrag om å være «supporting» til Forsvaret, men Forsvaret har rett til å rekvirere personell til sine oppsetninger i krig. Denne modellen er uheldig og må moderniseres ved at Helsedepartementet gir oppdrag til underlagte helseinstitusjoner om å støtte Forsvaret og hvorledes dette konkret skal gjøres må utvirkes omforent mellom Forsvaret og Helseforetakene. Det bør etableres en samvirkemodell mellom helse og forsvar som dekker hele spekteret fra fred, gjennom krise og katastrofe, til krig. Samvirkemodellen må også kunne fungere så vel nasjonalt som internasjonalt. Forsvaret må selv eie en del spisse sanitetsressurser i fred som en følge av Forsvarets stående styrker og deres klartider. Disse sanitetskapasitetene kan Forsvaret støtte det sivile samfunn med (bistand) i kriser og katastrofer. I krig må helseforetakene styrke Forsvaret med øvde og trente sanitetsressurser som kan gi Forsvaret den nødvendige robusthet og redundans. Samvirkemodellen må også ta høyde for dimensjonen nasjonalt og internasjonalt. Spesielt leger og spesialsykepleiere er det krevende å rekruttere. Det kan ikke understrekes for ofte at saniteten skiller seg ut fra alle andre fagområder som Forsvaret er avhengig av å ha kontroll med. Noen fagfolk utdanner Forsvaret selv. Andre fagfolk utdannes sivilt og gis nødvendig militær tilleggskompetanse. Det sistnevnte har Forsvaret gjort med sanitetsoffiserskurs for leger siden Det helt spesielle med helsepersonell er siden det IKKE finnes kurative helseinstitusjoner inne i Forsvaret til vanlig må alt sanitetspersonell som skal opprettholde klinisk kompetanse jobbe skarpt i helsevesenet for å sikre helsemessig beredskap i Forsvaret. En løsning som virker bra er de 24 overlegestillinger som Forsvaret har etablert på utvalgte sykehus. Disse overlegene har 50 % av sin tjenestetid på sykehuset og resten i Forsvaret. Ordningen trenger noen mindre justeringer for også å sikre Forsvaret en ryggrad av traumespesialister. En annen ordning som ser ut til å være hensiktsmessig er Sjøforsvarets prøveordning med Leger i Spesialisering (LIS) på Haukeland Universitetssykehus. Her er det også valgt en 50/50 modell. Modellen bør videreutvikles og utvides og dette er en viktig måte å sikre rekruttering til overlegestillingene og gi en mulighet til gjennomgående karrierer for leger i Forsvaret. Videre bør det etableres tilsvarende ordninger for spesialsykepleiere og sykepleiere. Forsvaret er med sin sanitet en meget liten aktør i den store helseverden. En forutsetning for rekruttering er at jobben er faglig interessant. 50/50 modellen ser ut til å løse den utfordringen. En videre forutsetning er at lønn og arbeidsforhold er tilfredsstillende. Saniteten er ikke og bør ikke være lønnsledende, men det må gis mulighet for å tilby NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 10

11 SANITETEN I FORSVARET ET SPØRSMÅL OM LIV OG DØD de samme betingelser som de kollegene man jobber sammen med på det samme sykehus får. Her har Forvaret en vei å gå. Sanitet er en militær helsetjeneste. Det krever at personellet ikke bare må være helsefaglig utdannet og ha et permanent forhold til helsevesenet for å opprettholde forsvarlig klinisk kompetanse, men også at personellet må tilføres tilstrekkelig militær kompetanse og kunnskap. Sanitet er på mange områder en meget særegen helsetjeneste som utføres under svært spesielle forhold hvor risikobildet avviker vesentlig fra den trygge verden hos fastlegen eller på sykehus. Sanitetsoffiserskurset har siden 1892 vært portalen inn og grunnlaget for å gi militær kompetanse, status og kommando. Sanitetsoffiserskurset må revideres og tilpasses dagens utfordringer og i tillegg må Forsvarets Sanitet få kontroll med nødvendig videre militær utdannelse og kompetansegiving gjennom et helt karriereløp dersom denne spesielle fagkategorien kan forventes å finne tjeneste i Forsvaret tilstrekkelig interessant. Her har Forvaret en vei å gå. Det er et nasjonalt ansvar å gi befolkningen en tilfredsstillende helsetjeneste. Derom er det ingen uenighet. I det «store helsevesenet» er dette organisert med primærhelsetjeneste i kommunal regi og spesialisthelsetjeneste i regi av helseforetakene. Personellet utdannes på høyskoler, universiteter og i helseforetakene. Forsvaret er et spesialtilfelle som har hele spekteret fra primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste i samme organisasjon og samtidig har særegne nisjeområder og en vesentlig annerledes prehospital tjeneste enn sivilt. Om det ikke var nok, endrer saniteten vesentlig karakter når Forsvaret beveger seg fra fred til krig. I tillegg gir INTOPS særegne utfordringer siden saniteten da blir totalleverandør av «vegg til vegg» tjeneste i en verden hvor nasjonale helselover ikke gjelder, og reach back til norsk helsevesen kun skjer gjennom strategisk evakuering. Samvirkemodellen bør videreutvikles for også å sikre militære tilfredsstillende helsetjeneste uavhengig om myndighetene beordrer dem til Troms eller Irak. Det er etter min oppfatning ikke spesielt vanskelig, men krever samvirke mellom forsvar, helse, justis og kunnskap. Våre soldater fortjener intet mindre. Vi har kommet et godt stykke på den veien, men mye godt dugnadsarbeide gjenstår. Epilog «I fredelige tider blir som nevnt sanitetsoffiserene av de militære ofte betraktet som leger som mest mulig bør holde seg til sin jod og sine piller. Men, blir det fare på ferde, stiger deres anseelse. En sanitetsoffiser som tar sitt spesielle arbeid alvorlig, søker også å skaffe seg innsikt i militære problemstillinger Med andre ord, den gode sanitetsoffiser må lære seg å tenke også militært. Det er ikke noe som kan improviseres over natten» skrev daværende major, senere professor, Leiv Kreyberg om sin tjeneste under krigen. Sanitet er militær, sanitet er vanskelig og sanitet kan ikke kjøpes sivilt. I et land uten militært helsevesen og militær helseutdannelse må en samvirkemodell legges til grunn for å utdanne, rekruttere, trene, øve og anvende sanitetspersonell. Mange biter er på plass, og Forsvarets Sanitet vil ta initiativ for å få på plass resten. Vi inviterer til dugnad. Telemarksbataljonen under øvelse Silver Arrow i Latvia i oktober i år. Foto: FMS. NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 11

12 SANITETEN I FORSVARET ET SPØRSMÅL OM LIV OG DØD 1 Regelverk for sanitet i NATO er hierarkisk organisert. Øverst finner vi det militærstrategiske dokumentet utgitt av Militærkomiteen; MC NATO Principles and Policies of Operational Medical Support. Neste nivå er en Allied Joint Publication, AJP-4.10(A) 2006 Medical Support Doctrine. Under denne finner man en rekke Allied Joint Medical Publications (AJMP) og derunder mange Allied Medical Publications (AMedP). Alle dokumentene under MC dokumentet er hjemlet i standardiseringsavtaler, STANAG-er. Alle disse dokumentene er ratifisert av Norge og juridisk bindende regelen. Denne reglen er en modernisering av konseptet «the golden hour». 3 Enhanced First Aid. 4 Damage Control Resuscitation. 5 Damage Control Surgery. 6 Foredrag i Oslo Militære Samfund 24. mars 2003 ved Generalmajor Leif Rosén Sjef Forsvarets sanitet. 7 I NATO defineres logistikk som følger: «Logistics is defined as4 the science of planning and carrying out the movement and maintenance of forces. In its most comprehensive sense, the aspects of military operations which deal with: a. design and development, acquisition, storage, movement, distribution, maintenance, evacuation and disposition of materiel; b. transport of personnel; c. acquisition, construction, maintenance, operation and disposition of facilities; d. acquisition or furnishing of services; e. medical and health service support.» (Allied Administrative Publication-6 (AAP-6) NATO Glossary of Terms and Definitions.). Belgium (BEL) and Germany (DEU) do not consider Medical Support to be a logistic function. 8 Sanitetsmateriell og forsyningstjenesten ble i 2002 overført fra Forsvarets Sanitet til Forsvarets Logistikkorganisasjon i forbindelse med en omorganisering hvor sanitetsmagasinene ble nedlagt og virksomheten satt ut på anbud. 9 Britene bombet marinebasen Karljohansvern den 23. februar 1945 og Marinens Sykehus ble totalskadet. 10 Den dansk-norske fellesflåte hadde en betydelig sanitet. Ved adskillelsen fra Norge i 1814 beholdt Norge deler av flåten og personellet samt en del av Sjøkvesthuskassen (etablert 1658) som dekket utgifter til helsestell og pensjoner. Allerede den 12. september 1814 ble sjefslegen i Fredriksvern utnevnt til Marinens øverste lege. 11 Granå, Moseng. OG Det offentlige helsevesen i Norge Ansvar for undersåttenes helse Oslo. Universitetsforlaget. 13 STANAG ED6 NATO Codes for Grades of Military Personnel. 14 LOV Forsvarspersonelloven; 12a. 15 FOR Forskrift om Forsvarets helseregister. 16 Hjemlet i LOV Forsvarspersonelloven og LOV Vernepliktsloven. Instant Shelter Bruksområder Forlegning Messer Verksted Lager Selskap Ring NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 12

13 NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT FOKUS F Avtalen mellom NATO og Afghanistan endelig signert Fokus Avtalen om NATOs støtte til de afghanske sikkerhetsstyrkene signeres i presidentpalasset 30. september. Sittende i midten ser man NATO Senior Civilian Representative, ambassadør Maurits Jochems. For Afghanistan undertegner National Security Advisor Mohammad Atmar. Direkte bak Ambassadør Jochems står den nyvalgte presidenten Ashraf Ghani Ahmadzai og (delvis skjult) Abdullah Abdullah, som vil få rollen som statsminister. På president Ghanis side skimtes general Abdul Dostum, som har en broket fortid fra konflikten i landet. Avtalen, Status of Forces Agreement, kanskje bedre kjent under forkortelsen SOFA, regulerer under hvilke juridiske og administrative betingelser NATO skal operere i Afghanistan. For eksempel slås det fast at eventuelle lovovergrep skal pådømmes i hjemlandet til den enkelte soldat. Dette er viktig av mange grunner, spesielt fordi Afghanistan praktiserer dødsstraff for alvorlige forbrytelser. En SOFA var en klar betingelse for Resolute Support, som starter 1. januar 2015 som etterfølgeren til ISAF. Resolute Support har som siktemål å trene, støtte og gi råd til de afghanske sikkerhetsstyrkene i departementene og på hovedkvarternivå, men ikke å delta i kampoperasjoner. NATO fortsetter samtidig det viktige arbeidet med å integrere partnerland i den nye operasjonen. Til nå har fjorten nasjoner, som også deltok i ISAF, forpliktet seg til å stille med personell. Dette gir NATO en god politisk ryggdekning og utgjør viktige militære bidrag. Det er verd å notere seg at land som Georgia og Ukraina deltar; for Georgias del i et omfang som gjør dem til en av de viktigste bidragsyterne totalt sett. En resolusjon i Sikkerhetsrådet er forventet i desember, men et slikt mandat fra FN er ikke noen betingelse, da NATO er i Afghanistan etter innbydelse fra den sittende regjeringen. Kilder NATO og NMT. Foto: Presidentpalasset. NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 13

14 LEVERANDØRER LEVERANDØRER TIL TIL DET NORSKE FORSVAR Elajo Installasjon AS utfører alle typer elektroinstallasjoner * Adgangskontroll * Sikkerhet-alarm * Tele-Data-Fiber * Elektro * Internkontroll elsjekk-termografering Storbyens elektriker * Service Lørenveien 68 - Telefon Telefaks Spesialtilpasning Kjøl & Frys ISO Sprengstoff Lager Brakker Brukte Vekselbeholdere NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 14

15 NORSK FLYTTEFORBUND LEVERANDØRER DET NORSKE FORSVAR TIL DET NORSKE FORSVAR 2 Kleven Florø AS Tlf Vi har avtale med FORSVARET TEMPEST RUGGED Datautstyr bedriftssystemer.no WWW Brynsengv. Peter Møllers 2, 0667 v. 12, Oslo, Boks PB , Økern, Økern OsloTlf: Oslo, Tlf Fax: Tillit i over 120 år... TRANSPORT AS - Siden From Defence to Medical equipment Se mer om oss på and everything in between. vinjes.no Your EMS partner NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 15

16 PLANER OG REALITETER AV KRISTIAN ÅTLAND OG UNA HAKVÅG Russlands intervensjon på Krim gjennomføring og konsekvenser Russlands militære intervensjon i Ukraina i februar mars 2014 og den påfølgende anneksjonen av Krim-halvøya har bidratt til å skape usikkerhet på det europeiske kontinentet og fått EU og NATO til å revurdere mange sider ved sin russlandspolitikk. Denne artikkelen belyser hvordan intervensjonen rent praktisk ble gjennomført og hvilke konsekvenser den har fått, og vil kunne få, for Ukraina, Russland og den vestlige verden, inkludert Norge. Kristian Åtland, Forsvarets forskningsinstitutt Una Hakvåg, Forsvarets forskningsinstitutt NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 16

17 RUSSLANDS INTERVENSJON PÅ KRIM GJENNOMFØRING OG KONSEKVENSER Russlands militære maktbruk mot Ukraina senvinteren 2014 og den påfølgende anneksjonen av Krim-halvøya har skapt en ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa. Russlands forhold til Vesten er mer anstrengt enn på lenge, og mange av Russlands vestlige naboland, særlig de som har store russiske minoriteter innenfor sine grenser, frykter at Krim-scenarioet skal gjenta seg på deres territorium. Også tidligere sovjetrepublikker som Hviterussland, Moldova og Kazakhstan følger Russlands politikk overfor det nære utland med stor bekymring. Intervensjonen på Krim har anskueliggjort at Russlands interesser og verdier i økende grad er på kollisjonskurs med Vestens, og at utsiktene for vellykket integrasjon av Russland i det vestlige sikkerhetsfellesskapet er heller mørke. Videre har intervensjonen demonstrert at den storstilte moderniseringen av Russlands væpnede styrker som har pågått siden 2008, har begynt å gi synlige resultater. Det russiske forsvaret er i dag mer profesjonelt, bedre utstyrt, bedre trent og mer mobilt enn det var for seks år siden, og landets politiske ledelse går ikke av veien for å bruke det når dette anses å tjene Russlands geopolitiske interesser. Det er også mye som tyder på at Russland i senere år er blitt mer sofistikert i sin virkemiddelbruk, i den forstand at den militære maktbruken i større grad enn før inngår i en helhetlig strategi der bruk av andre virkemidler, herunder informasjons- og cyberoperasjoner, tillegges stor vekt. Russlands handlemåte på Krim har på grunnleggende vis utfordret antagelsen om at Russland i det 21. århundre har til hensikt å følge det internasjonale samfunns spilleregler og respektere andre lands suverenitet og territorielle integritet. Etter den kalde krigens slutt har det vært en utbredt og generelt rådende oppfatning på vestlig side at mellomstatlig krig i Europa er noe som hører fortiden til. Russlands krig mot Georgia i august 2008 bidro til å så tvil om denne antagelsen en tvil som er blitt ytterligere forsterket etter Russland intervensjon i Ukraina. Den militære operasjonen Operasjonen på Krim ble i all hovedsak gjennomført av profesjonelle avdelinger tilhørende de russiske spesialstyrkene (Spetsnaz), luftlandestyrkene (VDV) og marineinfanteriet (morskaja pekhota). Styrkene klarte å utnytte overraskelsesmomentet til sin fordel og etablerte raskt kontroll over sentrale punkter og objekter på den ukrainske halvøya, herunder ukrainske militærbaser. At styrkene flere steder opptrådte i uniformer uten synlige kjennemerker, bidro til å skape forvirring om de var offisielle russiske styrker eller lokal milits, noe som i den tidlige fasen av operasjonen ga Russlands politiske ledelse en form for deniability, iallfall i egne øyne. Styrkene ble i minimal grad møtt med organisert militær motstand fra ukrainsk side. Ei heller ble de møtt med væpnet motstand fra lokale politistyrker eller sikkerhetsvakter, eksempelvis da de tok kontroll over parlamentet, regjeringsbygningene og flyplassen i Simferopol den 27. februar. 1 Som militær operasjon betraktet, skiller Russlands intervensjon på Krim seg grunnleggende fra operasjonene som ble gjennomført under femdagerskrigen mot Georgia i august 2008 og de to Tsjetsjenia-krigene ( og ), blant annet når det gjelder maktbrukens art, omfang og varighet, graden av måloppnåelse, og ikke minst samspillet mellom militære og andre virkemidler. Georgia-krigen i 2008 var en klassisk, om enn kortvarig, mellomstatlig konflikt der regulære russiske hæravdelinger, oppsatt med tunge kjøretøyer og med et betydelig innslag av vernepliktige (rundt 30 prosent), 2 ble benyttet i intensive kamphandlinger mot regulære georgiske styrker. Krigene i Tsjetjenia på 1990-tallet, som etter hvert utviklet seg til en blodig og langvarig kamp mot muslimske separatister, ble også i stor grad utkjempet med tradisjonelle midler og av dårlig trente vernepliktige, særlig i perioden Disse krigene medførte store tap på NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 17

18 RUSSLANDS INTERVENSJON PÅ KRIM GJENNOMFØRING OG KONSEKVENSER NATOs generalsekretær og Ukrainas utenriksminister Pavlo Klimkin på vei til møte i NATO-Ukraina-kommisjonen 25. juni Foto: NATO. begge sider, store materielle ødeleggelser og ikke minst store lidelser for sivilbefolkningen. Den russiske intervensjonen på Krim i februar mars 2014 ble i stor grad gjennomført som en spesialstyrkeoperasjon, nærmest uten at skudd ble avfyrt. Soldatene som deltok var uten unntak profesjonelle og ga inntrykk av å være veltrente og høyt motiverte, også ideologisk. De viste seg aldri alkoholpåvirket, opptrådte besluttsomt, disiplinert og med stor selvtillit, og var utstyrt med tidsriktig individuell utrustning, inkludert kevlarhjelm, splintvest og beskyttelsesbriller, moderne håndvåpen, kryptert kommunikasjonsutstyr, satellittbaserte navigasjonssystemer og utstyr for nattobservasjon. Styrken som ble satt inn, var i utgangspunktet liten i volum (rundt soldater), 3 men godt organisert og tilsynelatende effektivt ledet. Den spredte seg ut over et forholdsvis stort geografisk område langs flere akser, blant annet ved hjelp av sine hjulgående, pansrede personellkjøretøyer (BTR-80), og tok i løpet av relativt kort tid kontroll over rundt 190 strategisk viktige objekter. Ikke minst var det viktig å stenge inne de ukrainske styrkene før de fikk reagert og mobilisert, og etablere kontroll over ukrainske flybaser før de fikk sendt sine fly i luften. Dette gjaldt blant annet basen i Belbek, hvor det fantes i underkant av 40 MiG-29 jagerfly. Heller enn å satse på numerisk overlegenhet, tungt materiell og overlegen ildkraft (som i Georgia i 2008), ble det denne gangen satset på mobilitet, hurtighet og manøverevne. Economy of effort synes også å ha vært et grunnleggende prinsipp for Russlands strategi og taktiske disposisjoner. 4 De russiske avdelingene som allerede fantes på Krim da den militære intervensjonen startet, herunder Svartehavsflåtens marineinfanteri og spesialstyrker, kunne på kort varsel og relativt uhindret infiltrere halvøya fra Sevastopol. Andre avdelinger (personell og materiell) ble flydd inn ved hjelp av russiske transportfly. Atter andre ble fraktet med ferje over Kertsj-stredet eller landsatt fra sjøen ved hjelp av landgangsfartøyer. Utenfor Jevpatoria på vestsiden av halvøya senket russerne en av sine utrangerte destroyere for å hindre den ukrainske marines derværende fartøyer i å seile ut. Russland etablerte også raskt luftherredømme over og utenfor Krim-halvøya. Overføring av tyngre materiell startet først etter noen uker. Den 11. mars begynte de russiske styrkene å etablere defensive posisjoner ulike steder på halvøya, særlig i nord, og det ble i denne forbindelse overført 22 artillerienheter og BM-21 Grad rakettartilleri. 5 Innen 19. mars, tre uker etter at den militære intervensjonen startet, hadde de russiske styrkene og deres lokale støttespillere etablert full territoriell kontroll over Krim og effektivt avskåret muligheten for overføring av ukrainske forsterkninger fra fastlandet over kontrollpunktene Perekop og Turetskij Val i nordvest og Tsjongar i nordøst. Et observatørteam fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) hadde ti dager tidligere forsøkt å ta seg inn på Krim via nevnte veiakser, men måtte gjøre vendereis etter å ha blitt truet med håndvåpen av små grønne menn. 6 Russlands styrkeoppbygging langs grensen mot Ukraina og frykten for en russisk invasjon av Øst-Ukraina tilsa at Ukraina i den oppståtte situasjonen ikke hadde styrker å avse til forsvaret av Krim. Mange fryktet også at ukrainsk militær maktbruk mot de russiske styrkene på Krim ville kunne fremprovosere et slikt scenario. 7 Ukrainas handlingsrom var med andre ord svært begrenset. Hovedtyngden av den ukrainske marines fartøyer NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 18

19 RUSSLANDS INTERVENSJON PÅ KRIM GJENNOMFØRING OG KONSEKVENSER havnet tidlig under russisk kontroll (de få som er igjen, ligger hovedsakelig i Odessa). Et betydelig antall ukrainske offiserer og soldater valgte på et tidlig tidspunkt å overgi seg eller desertere. Det siste gjaldt blant andre den nyutnevnte sjefen for den ukrainske svartehavsflåten, viseadmiral Denis Berezovskij. 8 Den 21. mars ratifiserte det russiske parlamentets overhus, Føderasjonsrådet, en erklæring om innlemmelse av Krim i Den russiske føderasjon. Tre dager senere, den 24. mars, ga Ukrainas midlertidige president, Oleksandr Tortsjunov, ordre om tilbaketrekking av alle gjenværende ukrainske styrker fra Krim. 9 Rundt samme tidspunkt, dvs. i andre halvdel av mars og begynnelsen av april, ble den russiske militære infrastrukturen på Krim, særlig rundt flybasen i Gvardejskoje, supplert med blant annet 30 T 72 stridsvogner, 122 og 152 mm tauet artilleri og S-300 luftvernsystemer med tilhørende radarer. Materiellet ble overført med ferje over Kertsj-stredet og transportert videre med jernbane. 10 Spesialstyrkene på Krim, som hadde spilt hovedrollen i den tidlige fasen av operasjonen, ble også gradvis erstattet av regulære infanterienheter fra Militærdistrikt Sør. Russlands militære intervensjon på Krim i februar mars 2014 er på flere hold blitt tolket som et uttrykk for at den ambisiøse moderniseringen av landets væpnede styrker som ble igangsatt av tidligere forsvarsminister Anatolij Serdjukov etter Georgia-krigen i 2008, har gitt konkrete resultater i form av økt operativ evne. Russlands væpnede styrker er i dag bedre utstyrt, bedre trent og mer profesjonelle enn de var for seks år siden. Styrkene er også mer mobile enn de var da Serdjukov-reformen startet, og de har bedre kommando-, kontroll- og informasjonssystemer. 11 Dette ble i høy grad anskueliggjort på Krim. Ettersom de russiske avdelingene som deltok i operasjonen på Krim, aldri kom i reell kamp med ukrainske avdelinger, er det selvsagt vanskelig å vurdere deres stridsdyktighet på dette grunnlag. Dersom det hadde kommet til aktive kamphandlinger, kan det ikke utelukkes at mange av de svakheter som ble avdekket under Georgia-krigen i 2008, igjen hadde kommet til syne. Samtidig er det hevet over tvil at de russiske styrkene på Krim stod overfor en teknologisk underlegen og langt på vei uforberedt motstander, som i stor grad ble tatt på senga. Blant de russiske innbyggerne på halvøya, innen de lokale politistyrkene, sågar innen deler av den ukrainske marine, var det mange som på tidspunktet for intervensjonen følte en sterkere lojalitet til Russland enn til de nye sentralmyndighetene i Kiev. I denne situasjonen ville de russiske styrkene og deres lokale støttespillere sannsynligvis hatt gode muligheter til å gå seirende ut av en væpnet konfrontasjon med ukrainske styrker, dersom den hadde blitt en realitet. Russlands bruk av militære maktmidler under intervensjonen på Krim må ses i sammenheng med landets parallelle bruk av andre virkemidler og påvirkningsformer, herunder informasjonsoperasjoner og cyberoperasjoner. Den militære maktbruken inngikk i en helhetlig strategi hvis formål ikke bare var å innlemme Krim i Den russiske føderasjon, men også å ydmyke det nye regimet i Kiev og vanskeliggjøre Ukrainas integrasjon i vestlige samarbeidsstrukturer. Informasjonsoperasjoner Et sentralt siktemål for de russiske (des)informasjonsoperasjonene som ble gjennomført før, under og etter den militære intervensjonen på Krim, var å vinne folkelig støtte for operasjonens overordnede mål, på Krim så vel som i Russland, og svekke grunnlaget for væpnet mostand fra ukrainsk side. Store ressurser ble satt inn på å vinne Krimrussernes hearts and minds, primært gjennom å fremstille makthaverne i Kiev som anti-russiske kuppmakere og nazi-sympatisører. Narrativet som ble formidlet i russiske og russisk-kontrollerte medier i og utenfor Russland, gikk kort fortalt ut på at president Janukovytsj 22. februar var blitt avsatt av en klikk av ukrainske ekstremister og militante nasjonalister. Disse utgjorde angivelig en trussel mot landets etnisk russiske befolkning og hadde til hensikt å hindre offisiell bruk av det russiske språk i Ukraina. Videre ble det hevdet at hundretusener av russere bosatt i Ukraina var blitt drevet på flukt, at en humanitær NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 19

20 RUSSLANDS INTERVENSJON PÅ KRIM GJENNOMFØRING OG KONSEKVENSER krise var under oppseiling og at Russland stod i fare for å miste tilgangen til sin strategisk viktige marinebase i Sevastopol. Disse og andre påstander ble imøtegått på ukrainsk og vestlig side, blant annet av det amerikanske utenriksdepartementet i et sjeldent skarpt notat med tittelen President Putin s Fiction: 10 False Claims About Ukraine, som ble publisert på departementets nettsider den 5. mars. 12 Innholdet i det amerikanske notatet ble i sin tur avvist av det russiske utenriksministeriets pressetalsmann Aleksandr Lukasjevitsj, som i en pressemelding 6. mars kalte påstandene for sjokkerende og primitive. 13 Et annet gjennomgangstema i den russiske propagandaen var at demonstrasjonene på Maidanplassen i Kiev vinteren , og den påfølgende avsettelsen av president Jankovitsj, hadde skjedd som resultat av involvering fra Vestens, USAs og NATOs side. Dette ble blant annet påstått av president Putin under et innringingsprogram på riksdekkende russisk TV den 17. april. Her bekreftet den russiske presidenten at det stod russiske soldater på Krim, samtidig som han begrunnet tilstedeværelsen med at den var nødvendig for å hindre NATO i å innlemme Ukraina. 14 Den ukrainske interimsregjeringens angivelig antisemittiske orientering ble også trukket frem i de russiskkontrollerte mediene, og det ble ved flere anledninger rapportert om angrep på kirker og synagoger i Ukraina. Ukrainas sjefsrabbiner, Yaakov Don Bleich, ga på sin side uttrykk for at det var Russland og russere som stod bak det som måtte være av antisemittiske provokasjoner på ukrainsk jord, inkludert Krim, snarere enn den ukrainske interimsregjeringen og landets midlertidige president, Oleksandr Tortsjunov. 15 Ikke desto mindre ble den russisk-initierte folkeavstemningen på Krim 16. april, om løsrivelse av halvøya fra Ukraina, fremstilt som et valg mellom ukrainsk nynazisme og russisk orden og velstand. Russiske myndigheters evne til å påvirke og manipulere egen befolkning, samt opinionen på Krim og den russisktalende befolkningen ellers i Ukraina, må ses i sammenheng med innstrammingen og ensrettingen som i senere år har skjedd i russisk mediepolitikk. Dette er en utvikling som startet lenge før intervensjonen på Krim, men som later til å ha blitt forsterket under og etter den. Fellesnevner for utviklingen er økt statlig kontroll over hvilke ytringer som slipper til i russiske medier og på russiske nettsider. I desember 2013 beordret president Putin en omstrukturering av eierskapet til det statseide, men tradisjonelt frittalende nyhetsbyrået RIA Novosti. En stor del av byråets virksomhet ble nedlagt, og restene av det ble slått sammen med Russia Today, under ledelse av den konservative og Putin-vennlige sjefsredaktøren Dmitrij Kiseljov. Den uavhengige TV-kanalen Dozjd ble brakt til taushet i forkant av OL i Sotsji, og den internasjonalt respekterte radiokanalen Ekho Moskvy fikk sin redaktør erstattet en mer regimetro etterfølger kort tid etter. Andre kanaler og nettsider, deriblant Lenta. ru, har opplevd en lignende skjebne. Listen inkluderer også engelskspråklige nyhetskanaler som Russia Today (RT), som formidler nyheter utenfor Russlands grenser. Den amerikanske journalisten og skribenten Anne Applebaum skrev 7. mars, med referanse til kanalens dekning av begivenhetene på Krim, at RT is openly joining an information war being conducted on an unprecedented scale. 16 På russiske sosiale medier, herunder Facebook og dens russiske ekvivalent Vkontakte, verserte det forut for og under intervensjonen på Krim tallrike historier om russere i Ukraina som angivelig var blitt utsatt for diskriminering, trakassering eller vold fra ukrainske ekstremisters side. Historiene var ofte ledsaget av bilder eller videosnutter fra mer eller mindre tilfeldige ofre og øyenvitner. De fleste av disse historiene, som spredte seg som ild i tørt gress på nettet i og utenfor Russland, viste seg ved nærmere undersøkelse å være usanne. Mange av videoene og bildene som ble anført som bevis, var tatt andre steder, på andre tidspunkter, iscenesatt av fotografen eller komponert ved hjelp av photoshopping. Det er nærliggende å anta at mange av historienes opphavsmenn i realiteten var såkalte informasjonskrigere tilknyttet Russlands hemmelige tjenester. Det er mye som tyder på at Russlands massive desinformasjonskampanje forut for og under okkupasjonen og anneksjonen av Krim var et vesentlig virkemiddel i operasjonen som helhet. NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 20

Forsvarets Sanitet. Forsvarets Felles Sanitetsstyrker

Forsvarets Sanitet. Forsvarets Felles Sanitetsstyrker Forsvarets Sanitet Forsvarets Felles Sanitetsstyrker Forsvarets Felles Sanitetsstyrker (FFSS) FFSS har som hovedoppgave å levere operative sanitetskapasiteter til støtte for hele Forsvarets organisasjon

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Vel møtt! Velkommen til Sessvollmoen! Helsefaglig implementering av Regjeringens handlngsplan for veteraner 28 november 2012 Sessvollmoen

Vel møtt! Velkommen til Sessvollmoen! Helsefaglig implementering av Regjeringens handlngsplan for veteraner 28 november 2012 Sessvollmoen Vel møtt! Velkommen til Sessvollmoen! Helsefaglig implementering av Regjeringens handlngsplan for veteraner 28 november 2012 Sessvollmoen 28.11.12 1 28.11.12 2 Praktiske forhold 28.11.12 3 FORSVARET Kirurgibygg

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Professor Bent Erik Bakken Forsker, Forsvarets stabsskole Avdeling for logistikk og virksomhetsstyring bebakken@fhs.mil.no - februar 2014 1 Agenda Om

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Militærmedisinsk Fagseminar 2010-09-24-26. MS Color Fantasy Oslo-Kiel T/R. Norsk Militærmedisinsk Forening

Militærmedisinsk Fagseminar 2010-09-24-26. MS Color Fantasy Oslo-Kiel T/R. Norsk Militærmedisinsk Forening Militærmedisinsk Fagseminar Norsk Militærmedisinsk Forening Etablert 21. desember 1882 Bergen 27. september 2010 Kjære kollega Velkommen til militærmedisinsk fagseminar på Kielfergen. Dette er første gang

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Saniteten i Sjøforsvaret - operativt nødvendig eller en klamp om foten? Kommandør Jan Sommerfelt-Pettersen Sjef SANSJØ SMS Frokostforedrag 2008-05-09

Saniteten i Sjøforsvaret - operativt nødvendig eller en klamp om foten? Kommandør Jan Sommerfelt-Pettersen Sjef SANSJØ SMS Frokostforedrag 2008-05-09 Saniteten i Sjøforsvaret - operativt nødvendig eller en klamp om foten? Kommandør Jan Sommerfelt-Pettersen Sjef SANSJØ SMS Frokostforedrag 2008-05-09 Agenda Problemstilling Premisser Historikk Visjon Status

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Petter Jansen Administrerende direktør 6. November 2013 07.11.2013 Forfatter Prosjektittel Økt operativ evne gjennom effektiv logistikk 1 07.11.2013 1 Fra regjeringsplattformen

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2013 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2013 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2012. All rights reserved.

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager logistikkorganisasjon Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager Jon G. Reichelt Institutt for militærpsykiatri (IMP) Tidligere kjent som KPS Forfatter Prosjektittel 29.11.12 1 Veteranbegrepet

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Brigader Tor Sæther, Sjef lokal øvingsledelse Innhold Øvelsenes hensikt Fakta om øvelsene Øvingsaktiviteten (tid/sted) Sikkerhet

Detaljer

Forsvarets fremtidige sanitetskonsept

Forsvarets fremtidige sanitetskonsept 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 9. februar 2009 ved Brigader Dag Hjelle, Fungerende sanitetssjef Forsvarets fremtidige sanitetskonsept Foto: Aksel Strømsheim, OMS Innledning Først vil jeg få

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

FORSVARET Forsvarsstaben

FORSVARET Forsvarsstaben FORSVARET Forsvarsstaben 1 av 1 Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Pia Helene Willanger, pwillanger@mil.no 2012-04-23 2012/015948-001/FORSVARET/ 23 +47 23 09 66 20, 0510 66 20 FST/P/Incentiver Tidligere

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Strategier og kompetanseplan i FLO

Strategier og kompetanseplan i FLO Strategier og kompetanseplan i FLO Presentert for Marineingeniørenes forening 2006-11-04 Kommandør Tom-Egil Lilletvedt Sjef FLO/Stab/Strategiavdeling Tjenesteområder i FLO Flight line tjenester Vedlikehold

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Innhold Del A Generelle spørsmål

Innhold Del A Generelle spørsmål Innhold Del A Generelle spørsmål............................. 21 Del B Internasjonal væpnet konflikt.................... 39 Del C Intern væpnet konflikt (borgerkrig).............. 282 Del D Internasjonale

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

LOGMAKT 2011. Sessvollmoen, 4-5. mai 2011. Forsvarets logistikkonferanse. FORSVARET Forsvarets logistikkorganisasjon

LOGMAKT 2011. Sessvollmoen, 4-5. mai 2011. Forsvarets logistikkonferanse. FORSVARET Forsvarets logistikkorganisasjon FORSVARET Forsvarets logistikkorganisasjon LOGMAKT 2011 Forsvarets logistikkonferanse Sessvollmoen, 4-5. mai 2011 Forfatter Prosjektittel Økt operativ evne gjennom effektiv 29.04.2011 1 29.04.2011 1 Sjefen

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september.

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september. Månedsrapport 9/14 Rentemøtet i Norges Bank i fokus Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september. Ved forrige rentemøte, 19. juni, kommenterte Sentralbanken at

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2014 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2014 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2014. All rights reserved.

Detaljer

Er rolleutvidelser for radiografer en god ide?

Er rolleutvidelser for radiografer en god ide? Er rolleutvidelser for radiografer en god ide? Anna Pettersen forbundsleder Norsk Radiografforbund Radiografiens dag 8.november 2007 Høgskolen i Gjøvik Bør radiografer gis utvidede roller? (stikkord fra

Detaljer

Satser mer på veteraner

Satser mer på veteraner Satser mer på veteraner I løpet av januar går Robert Mood av som Forsvarets første generalinspektør for veteraner. Han mener hovedutfordringen fremover er at fastleger og psykologer mangler kunnskap om

Detaljer

Terroristangrepet i In Amenas, Algerie

Terroristangrepet i In Amenas, Algerie Terroristangrepet i In Amenas, Algerie Jan Erik Nilsen URE Helse Skandinavisk akuttmedisin 2014 Utenriksdepartementets utrykningsenhet Utenriksdepartementet (UD); kriseplan for å kunne hjelpe norske borgere

Detaljer

Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes:

Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes: Nyhetsbrev Forbundsstyret Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes: Årets første Pro Patria og medlemskontingenten kommer sammen Årets giro

Detaljer

georgia og norge Det georgiske angrepet mot

georgia og norge Det georgiske angrepet mot georgia og norge Vil det russiske angrepet føre til at NATO setter fokus på de tradisjonelle oppgavene? Vil alliansen legge til side de provoserende innlemmelser av nye medlemsland? Nils Naastad Det georgiske

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S

F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S Norwegian Ministry of Defence F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S OMS 1. oktober 2012 Morten Klever Brigader, NK F-35 Programmet Agenda Hvorfor F-35? Utviklingen i det norske F-35

Detaljer

Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013

Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013 NATO Litt tilbakeblikk og personlige opplevelser Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013 «Huskeliste» NATOs historie Hvem og hvorfor NATOs milepæler NATOs flagg Kort om NATOs utvikling fra «felles

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

NORD- OG SØR-KOREA INNGIKK

NORD- OG SØR-KOREA INNGIKK ALLSANG: Nils S. Egelien ble hedret med en ærepris under årsmøtet til Norsk-Koreansk vennskapsforening i forrige uke. 77-åringen takket for prisen ved å få forsamlingen til å synge med på den koreanske

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

Ambulansejournalen livsviktig!

Ambulansejournalen livsviktig! Ambulansejournalen livsviktig! Kjetil G. Ringdal Stiftelsen Norsk Luftambulanse Akuttmedisin 2010, Lillestrøm Traumesystem Traumeregistrering Prehospitale data Traumesystem Rett pasient levert til rett

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

ÅPENHET vs. SIKKERHET

ÅPENHET vs. SIKKERHET ÅPENHET vs. SIKKERHET Når den tause taler Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen Forsvarets høgskole/forsvarets stabsskole E-TJENESTENS UGRADERTE PRODUKTER Fokusrapportene 2011, 2012, 2013 Etterretningsdoktrinen

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK Historie og om oss Historie og om oss HISTORIKK Det har vært utført lufttransport av pasienter i Norge siden 1930-tallet. Røde Kors lanserte ideen i 1926, men første kjente luftambulansetransport skjedde

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

manual for kursledere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad

manual for kursledere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Juridisk kontekst Øvelse 1: Rettigheter i kontekst Utdypes i PowerPoint-bilde 3-7; omtrent 55 minutter Kurslederen velger to land der det skjer menneskerettighetsbrudd som deltakerne kjenner

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Malin Stensønes På våre vegne. Soldatberetninger fra Afghanistan

Malin Stensønes På våre vegne. Soldatberetninger fra Afghanistan Malin Stensønes På våre vegne Soldatberetninger fra Afghanistan 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-29369-6 Bibliotekutgave

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

CRED, CASH ELLER C00P

CRED, CASH ELLER C00P CRED, CASH ELLER C00P Noen betraktninger om kvinner og eldreomsorg NOVA-konferansen ALDRING OMSORG SAMFUNN Kommunenes Hus 30.november 2009 Steinar Barstad Lakmustesten på sivilisasjon På tidlig 90-tall

Detaljer

NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK

NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK PERNILLE RIEKER OG WALTER CARLSNAES (RED.) NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK AKTØRER, INSTRUMENTER OG OPERASIONER UNIVERSITETSFORLAGET FORORD 11 KAPITTEL 1 INNLEDNING 13 Pernille Rieker

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006 1 ved Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold Generalinspektør for Heimevernet Foto: Stig Morten Karlsen Oslo Militære Samfund Status og utfordringer

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Masseskadesituasjoner i utkantstrøk. Kari Schrøder Hansen

Masseskadesituasjoner i utkantstrøk. Kari Schrøder Hansen Masseskadesituasjoner i utkantstrøk Kari Schrøder Hansen Konklusjon Masseskader i utkantstrøk kommer til å skje Vi vet ikke når eller hvor. Planer og basiskunnskaper må være på plass Stikkord: Enkelt,

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Norsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI

Norsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI Norsk Sjømakt 2030 Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger Jan Erik Torp Fungerende stabssjef FFI Målsetting: Belyse grunnlaget for Norges fremtidige sjømilitære behov Nytten og bruken av fremtidsanalyser

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Ny utdanningsordning MUF 20. november 2006 Bernt Grimstvedt, Sjef Sjøforsvarets Skoler Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011 FFI-presentasjon 2011 Versjon 10. august 2011 Forsvarets forskningsinstitutt Etablert 1946 719 ansatte (alle sivile med unntak av 3 offiserer) Norges viktigste forskningsinstitusjon innen forsvarsrelatert

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer