Kontreadmiral Nils Johan Holte Sjef Forsvarets spesialstyrker. Manus til Tale i OMS den 31 mars 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kontreadmiral Nils Johan Holte Sjef Forsvarets spesialstyrker. Manus til Tale i OMS den 31 mars 2014"

Transkript

1 Kontreadmiral Nils Johan Holte Sjef Forsvarets spesialstyrker Manus til Tale i OMS den 31 mars 2014 Innledning Forsvarets spesialstyrker som en organisatorisk enhet er en ny konstruksjon i Forsvarets struktur. Jeg er derfor glad for denne tidlige anledningen til å informere om vår organisasjon i denne ærverdige sal. Forsvarets spesialstyrker (eller FS, som jeg vil si noen ganger i kveld) har eksistert i tre måneder. Det er derfor ikke unaturlig at OMS benyttet formuleringen «i støpeskjeen» i invitasjonen til foredrag. Jeg vil imidlertid vise at nyorganiseringen slett ikke representerer en så vidt radikal omforming av spesialstyrkene, men heller en relativt betydelig «reform». Jeg har et ønske om å orientere dere om hva reformen innebærer, - om hva spesialstyrkene er i dag og jeg vil dele mine refleksjoner om hvordan vi på beste måte skal utvikle oss inn i fremtiden. Historikk Dagens spesialavdelinger sporer sin opprinnelse tilbake til Storbritannia under annen verdenskrig: Norwegian Independent Company No 1 (Lingekompaniet) og Norwegian Naval Independent Unit (Shetlandsgjengen) - som forøvrig fra 1943 fikk betegnelsen Royal Norwegian Naval Special Unit - bestod av selekterte mannskaper som etter krevende trening og med spesielt utstyr gjennomførte offensive operasjoner og etterretningsoperasjoner. De løste oppdrag med høy risiko og opererte i små grupper og brukte ukonvensjonelle metoder. Både oppdragene de løste og metodene de benyttet samsvarer med dagens gjeldende doktrine for spesialoperasjoner. Som den første felles sjef for de norske spesialsyrkene kan jeg ikke unnlate å fremheve poenget med at både Lingekompaniet og Shetlandsgjengen var underlagt SOE Special Operations Executive. Vi fremhever dem som vår opprinnelse. Er jeg da den første felles sjef for Forsvarets spesialstyrker? - eller skal vi kanskje heller si at ved min innsettelse den 14. januar 2014 ble ringen sluttet? Jeg må også nevne Norwegian Independent Parachute Company (Fallskjermkompaniet) og No 5 Troop 10 Interallied Commando (Commandos) som viktige elementer i vår stolte opprinnelse, selv om disse ikke var under kommando av SOE.

2 Etter krigen ble disse avdelingene i likhet med f eks britiske Special Air Service nedlagt. Mens Storbritannia gjennomrettet SAS allerede i 1947, skulle det ta mange år før spesialstyrker igjen ble en del av det norske Forsvaret. Marinen opprettet sine Froskemenn i 1953 og Hæren utdannet de første Fallskjermjegere på starten av 60 tallet. Norge var dypt inne i den kalde krigen og noen initiativrike personligheter så igjen behovet for spesielt selekterte mannskaper som etter krevende trening og med spesielt utstyr skulle kunne gjennomføre offensive operasjoner og etterretningsoperasjoner, - i små grupper, selvstendig, og i all slags klima. Oppdrag på Balkan og i Afghanistan har utviklet Forsvarets spesialstyrker til det vi er i dag; en profesjonell, fullverdig og moderne spesialstyrkekomponent med den høyeste internasjonale anseelse. Bildet til høyre er tatt i februar 2013 under 70 års jubileet for Vemork aksjonen. Nettopp den aksjonen er omtalt som den best gjennomførte spesialoperasjonen utført av de allierte. Den ønskede strategiske effekt ble oppnådd uten at et skudd ble løsnet. Bildet viser Joakim Rønneberg som var leder for operasjonen sammen med en representant for vår tids spesialjegere. Opprinnelsen møter nåtiden Organisasjon Forsvarets spesialstyrker (FS) består av FS Stab, Forsvarets spesialkommando (FSK) og Marinejegerkommandoen (MJK). FSK har sin hovedbase på Rena i Østerdalen og et maritimt treningssenter i Horten. MJK har hovedbasen på Haakonsvern med Ramsund som utdanningsog treningssenter. Mens FSST er etablert på Akershus festning. Det er FS Stab som nu representerer den strategiske ledelsen og som skal lede den videre utviklingen av norske spesialstyrker. Som en ny selvstendig Driftsenhet i Forsvaret (DIF) er FS etablert på nivå 2, altså på samme nivå som generalinspektørene. Offiserer og befal i FS vil fortsatt være formelt tilsatt i forsvarsgrenene og det vil være generalinspektørene som også i fremtiden vil ha ansvaret for offiserenes livslange karriereløp. Generalinspektørenes råd i fm besettelse av stillinger i FS vil derfor bli tillagt stor vekt når jeg fremmer mine anbefalinger til Forsvarsstaben.

3 Mitt mål er at vi sammen skal sikre en god personellflyt mellom FS og forsvarsgrenene for kompetanseutveksling og til beste for den enkeltes karriereutvikling. Spesialavdelingenes aktiviteter reguleres i stort av mitt fagmyndighetsansvar, men samtidig reguleres mange delaktiviteter av generalinspektørenes fagmyndighet. Jeg må derfor legge til rette for at generalinspektørenes skal kunne etterleve sine ansvarsområder også i ft spesialstyrkenes aktiviteter. Og vi må i tillegg ha god dialog ift spesialavdelingenes evne til å gi spesifikk støtte til Land-, luft- og sjømilitære operasjoner. Det vil, av nevnte grunner, være avgjørende å opprettholde de dedikerte SOF-stillingene i generalinspektørenes staber, og også i andre driftsenheter som FLO og CYFOR. Sjefen for Forsvarets spesialstyrker og hans stab har ikke en rolle i den operative kommandostrukturen. Min alminnelige kommando er altså avgrenset til forvaltning, styrkeproduksjon og utvikling. I operative sammenhenger ledes FSK og MJK direkte fra FOH. I samarbeid med FOH vurderes nå etablering av en felles taktisk ledelse over spesialavdelingene med kapasitet til å ta inn under seg også allierte styrkebidrag. Hensikten er å redusere hovedkvarterets kontrollspenn. Jeg støtter en slik utvikling og mener det vil være fornuftig at FS stab inkluderes som styrkebrønn når en slik taktisk ledelse skal settes opp. I en nasjonal trusselsituasjon må alle tilgjengelige ressurser prioriteres for bidrag i forsvaret av landet. FS Oppdrag FOH har som oppgave å produsere og vedlikeholdet nasjonale forsvarsplaner. I felles operasjonsplaner tildeles også spesialstyrkene oppdrag og oppgaver i likhet med alle andre operative strukturelementer. Det er disse oppdragene - gjennom utledede operative behov og krav - som er dimensjonerende for kontinuerlig styrkeproduksjon og videre utvikling av FS. Å utvikle spesialstyrkenes bidrag til forsvaret av Norge er min høyeste prioritet. I fredstid utnyttes denne kapasiteten til å levere styrkeelementer på HØY beredskap for nasjonal krisehåndtering, dvs offshore kontra terror og annen håndhevelsesbistand til politiet, pluss gisselredningsoperasjoner i utlandet. I tillegg bidrar FS til internasjonal krisehåndtering som for eksempel ved deployeringene til Afghanistan i NATO rammen. Evnen til å løse terrorsituasjoner prioriteres høyt. Primæroppdraget i denne sammenhengen er å kunne håndtere maritim kontraterror og da

4 handler det om skip ute i åpent hav og komplekse offshore-installasjoner. En operasjon offshore vil kreve koordinert innsats fra mange av Forsvarets ressurser for å lykkes. De ulike militære enhetene som øves på slike scenarier benevner vi med fellesbetegnelsen «System kontraterror». I tillegg skal spesialstyrkene som nevnt være forberedt på å støtte politiet med håndhevelsesbistand på landjorda. FSK har stått på beredskap for kontra-terror i 30 år. Fra august 2013 er også MJK satt på KT-beredskap innenfor den kapasiteten avdelingen besitter. FSK og MJK er begge fullverdige spesialavdelinger. Samtidig har de utviklet seg gjennom 50 og 60 år i to ulike forsvarsgrener, - mest i samme retning men likevel med noen ulikheter kapasitetsmessig og organisatorisk. Jeg vil påse at ressurser som er unike i en av avdelingene også må kunne støtte den andre. Visse skvadroner må kunne betraktes som fellesressurser. For eksempel må FSKs sanitetstropp kunne deployeres sammen med MJK og båtdroppkapasitet må krysstrenes. Slik vil ulikhetene gi oss dynamikk og være en styrke for vår felles evne til å levere operative bidrag til oppdukkende operasjoner. Under årets vinterøvelse som nettopp ble avsluttet - gjennomførte FSK og MJK operasjoner sammen, og avdelingenes båtkapasiteter ble samlet i en felles spesialbåtgruppe. Erfaringene var svært gode. Samvirkepotensialet innad i FS skal utvikles videre på min vakt. SOF- Operasjonsformer Forsvarets spesialstyrker er iht doktrinen definert som strategiske styrker, dvs styrker dedikert til oppgaver som er ment å gi strategisk effekt. I tråd med den samme doktrinen er både FSK og MJK i stand til å gjennomfører såkalt fullt spektrum av spesialoperasjoner. Dette innebærer kapasitet til SR/Spesiell Rekognosering, DA/Direkte Aksjoner og MA/Militær Assistanse. I tillegg kommer Gisselredning som en spesiell type aksjon som avdelingene er trent for. Når en skal beskrive hva spesialoperasjoner er, er det normalt å bruke de fire operasjonsformene som NATO definerer. Gjennom Spesiell rekognosering (SR) innhentes spesifikk, veldefinert og tidssensitiv informasjon av strategisk eller operasjonell betydning. Dette kan supplere andre innsamlingsmetoder som til tider blir begrenset av påvirkningen av vær, terreng, fiendtlige mottiltak med mer. SR er kort sagt å plassere øyne på målet i områder som ikke er tilgjengelige for andre enn personell ned særskilte egenskaper, spesiell trening og spesielt materiell.

5 Direkte aksjoner (DA) er presise operasjoner som normalt er begrenset i omfang og varighet. DA innebærer anslag mot spesifikke, veldefinerte mål av strategisk og operasjonell betydning. Spesialavdelinger kan utføre disse oppgavene selvstendig, eller støttet av konvensjonelle styrker eller til støtte for konvensjonelle styrker. Målet vil kunne rammes med egne ressurser eller ved å lede inn avstandsleverte våpen. Militær assistanse (MA) inndeles ofte i tre elementer: Trene, assistere og mentorere. Dette kan inkludere et bredt spekter av tiltak til støtte for egne og vennligsinnede styrker gjennom hele konfliktspekteret. Militær assistanse har blitt gjennomført av norske spesialstyrker i Afghanistan over flere år, der nordmenn har stått for seleksjon, trening og operativ støtte til afghanske sikkerhetsstyrker. En Gisselredningsoperasjon (GRO) er også en Direkte Aksjon, men er Ekstremt sensitivt for kompromittering og preges av HØY risiko for gislene så vel som HØY risiko for angrepsstyrken. Internasjonal Erfaring Forsvarets spesialavdelinger har deltatt i internasjonale operasjoner kontinuerlig siden midten av 90-tallet da begge avdelingene ble satt inn på Balkan. De deltok i Bosnia, Kosovo, FYROM og Montenegro. Deretter i Afghanistan siden Jeg vil nå kort orientere om to representative oppdrag utenfor Norge; et som nylig ble gjennomført og et som fortsatt er pågående. Kontra-pirat operasjoner MJK deltok i fjor i anti-piratoperasjoner utenfor Somalia. Avdelingen stilte et bordingslag på en norsk fregatt, noe avdelingen også gjorde i Bordingslaget leverte et oppsiktsvekkende godt bidrag spesielt gjennom informasjonsinnsamling langs kysten og påfølgende analyse støttet av E- tjenesten, og bidro på denne måten til økt situasjonsforståelse både for fartøysjefen og for NATO. CRU Spesialstyrkenes innsats var avgjørende for den tidlige etableringen av den afghanske spesialpolitienheten i Kabul i Enheten med betegnelsen CRU (Crisis Response Unit) har ved norsk assistanse hatt en vesentlig raskere utvikling enn andre sammenliknbare enheter, og er i dag i stand til selv å gjennomføre utrykninger og operasjoner som for eksempel arrestoperasjoner mot fiendtlige nettverk og rask respons på anslag i Kabul.

6 CRU har siden etableringen i 2007 vært mentorert av norske spesialstyrker, med unntak av perioden , da New Zeelandsk SAS hadde oppdraget. Både MJK og FSK har vært engasjert i denne mentoreringen. FSK har hatt oppdraget fra Samarbeidet mellom Norge og New Zealand er et eksempel på hvordan små nasjoner kan oppnå kontinuitet og høy effekt gjennom samarbeid. Mentoreringen av CRU er i 2014 vårt høyest prioriterte internasjonale bidrag. I ht strategiske føringer planlegger vi nå med videreføring av dette oppdraget fra januar 2015 som ledd i NATOs kommende Resolute Support Mission. Vi avventer fortsatt politisk beslutning. Gisselredningsoperasjoner Spesialstyrkenes beredskap for Gisselredning i utlandet er en del av Forsvarets beredskap for nasjonal krisehåndtering. Under terroraksjonen i In Amenas i januar 2013 ble den norske GRO kapasiteten aktivert. På ordre fra FOH ble en aksjonsgruppe fra FSK klargjort og en innsats ble forberedt, men som kjent ikke iverksatt. Hendelsen var en realistisk test på beredskapen og gav oss verdifull læring. Koordinering med internasjonale samarbeidspartnere fungerte meget godt. Strategisk samarbeid - USSOCOM I fjor høst ble gisselredningskonseptet utprøvd i et samarbeid med den amerikanske spesialoperasjonskommandoen (USSOCOM) hvor sentrale aktører fra taktisk til strategisk nivå deltok i Strategic Leadership Dialogue. Hensikten var å gjennomgå våre prosedyrer for å håndtere en gisselsituasjon i utlandet. Dette ga oss en utmerket mulighet til å studere egne prosedyrer samt mulighetene for amerikansk støtte ifm komplekse gisselredningsoperasjoner i utlandet. Norske gisler i utlandet er et nasjonalt ansvar, og FS er alltid klar til slik innsats. Dialogen gav oss en unik mulighet til kritisk å gjennomgå våre interne og eksterne prosedyrer. Av den samlede norsk-amerikanske deltagelse nevnes ambassaden i Washington, Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben, Forsvarets operative HK, MJK, FSK og andre norske militære og sivile bidragsytere. USA deltok med ekspertise fra USSOCOM, FBI med flere.

7 Miljøtrening Forsvarets spesialstyrker gjennomfører utdanning og trening i alle klimatiske miljø. Norges beliggenhet, geografi og klima medfører svært gode forhold for vintertrening og tilvenning til arktisk miljø. Hvert år trener mange av våre samarbeidspartnere i Norge for å tilegne seg denne erfaringen. Våre spesialavdelinger skal selvsagt være ledende blant våre allierte på norsk type miljø; fjell, vinter og utfordrende kyst. Men våre soldater skal også beherske alle andre klima, og med støtte fra samarbeidspartnere skal vi fortsette kompetanseutviklingen på jungel- og ørkenmiljø. I tillegg må norske spesialstyrker utenlands for å kunne trene operasjoner i meget store høyder. Internasjonalt SOF samarbeid På den internasjonale arena er spesialstyrker som en tett integrert familie. De innehar de samme grunnleggende ferdigheter og kompetanse gjennom tilnærmet like oppdragssett, krav og kapasiteter. Trening, øvelser og operativ erfaring gir en felles plattform hvorfra det er enkelt å samarbeide også under fremmede og uvante forhold. Nettopp dette aspekt er viktig for en nasjonal spesialstyrke idet de skal være i stand til å operere hvor som helst i verden, under alle forhold, sammen med allierte og mot høyt kvalifiserte motstandere. Vi bidrar også i nordisk forsvarssamarbeid under NORDEFCO. Nylig gjennomførte vi et svært vellykket 20-ukers kurs for sanitetsspesialister med deltakere fra spesialstyrkene i alle de nordiske landene, - også baltikum. Alliert Nettverk Det viktigste organisatoriske elementet i NATO er for oss NATO Special Operations Headquarters (NSHQ) ved SHAPE i Mons, Belgia. NSHQ ble besluttet etablert i 2006 etter et 4 nasjoners initiativ herunder Norge etter dokumenterte behov for å koordinere spesialstyrkene i NATO. Norge har siden starten deltatt med SOF offiserer. I dag har NSHQ over 200 personell fra 28 nasjoner under samme tak. Norge har for tiden 8 offiserer i NSHQ - som sammen med allierte kolleger utvikler prosedyrer, kapasiteter, infrastruktur og utstyr til fellesskapets beste. I tillegg leveres operativ støtte og plankapasitet til spesialoperasjoner i regi av NATO, - som i Afghanistan ved tilstedeværelse, utdanning og materiellbistand i aksjonsområdet.

8 Norsk spesialstyrke-personell i utlandet Til enhver tid tjenestegjør et 20-talls norske SOF offiserer ved ulike avdelinger og hovedkvarter utenfor Norge, i den hensikt å ivareta internasjonale forpliktelser, koordinering opp mot våre nærmeste allierte. Selv om noen av dem bekler internasjonale stillinger og bare et fåtall rapporterer direkte til meg, så tillater jeg meg å betrakte dem alle som mine representerer ut i det internasjonale samarbeidende SOFnettverket. Utvikling av FS fremtidige konflikter I utviklingen av Forsvarets Spesialstyrker må vi gjøre valg basert på hva vi forventer kan bli fremtidens konflikter og utfordringer. Analytikere i mange land befatter seg med fremtidsstudier, -også militærteoretikere. Det konkluderes kanskje noe ulikt, men en nylig levert analyse av den anerkjente forskeren og forfatteren Dr David Kilcullen har etter min vurdering noen interessante perspektiver. Jeg velger å dele med dere noen av konklusjonene fra hans trendanalyse. Kilcullens klare konklusjon er at fremtidens konflikter IKKE vil fortone seg som Afghanistan. Han hevder at innsatsområdene derimot vil være preget av følgende stikkord: Urbane, kystnære områder med høyt innslag av digitale nettverk. I hovedsak legger han til grunn følgende observasjoner: Verdens befolkningsøkning skjer i den tredje verden og i byer ved eller nær kyst. Fra 2011 er verdens urbane befolkning større enn den rurale befolkning. 30% av de urbane bor i slum og slike enorme slummer preges av lovløshet og ikke-statlige bevæpnede grupperinger. Kriminelle grupper vil utnytte manglende statlig styring til å regjere i slumområder som omkranser de mere kontrollerte bysentra. Vi bevitner en voldsom økning av mobiltelefoni og internettilgang, der den største prosentvise endringen skjer i den tredje verden. En eksplosjon av nett-tilknytning endrer militære utfordringer radikalt, der landegrenser får mindre og mindre betydning for terrorist- og kriminelle nettverk. Ut fra Kilcullens analyse vil innsats med spesialstyrker i fremtiden preges av operasjoner i urbane miljø, innsettinger fra hav mot land, trening av vennligsinnede sikkerhetsstyrker (MA) for at disse skal mestre egne sikkerhetsutfordringer, og kapasitet til å utnytte cyber-domenet. Vi ser allerede denne utviklingen som Kilcullen beskriver: Afrikas horn, Midtøsten og Libya er bare noen få av mange konfliktfylte områder svært

9 ulike Afghanistan. I tillegg har vi alle fått med oss hvor nettverkstilknyttet de ulike gruppene har vært i den siste tids opprør og andre konflikter. Trendanalyser som denne må gi følge med på for at vi skal holde oss relevante ift mulig innsats i fremtidige konfliktområder. Utvikling av FS Mobilitet Spesialstyrker er i hovedsak svært ulik konvensjonelle styrker. De grupperer aldri på samlet front og hverken tar eller holder landområder. Spesialstyrker bekjemper ikke flåtestyrker eller skyter ned fiendens fly. De skal løse oppdrag som konvensjonelle avdelinger ikke er forutsatt å kunne løse og derfor ikke er trenet eller utrustet for å løse. SOF vil ha sitt utgangspunkt bak de konvensjonelle styrkene, men operere foran dem på dypet. Derfor vil de være avhengig av dedikert transportstøtte på land, vann og gjennom luften - for å kunne «pumpe» inn spesialoperasjoner i form av små grupper som under høy risiko skal inn mot mål og trekkes ut igjen. Fortløpende. Og vi skal kunne fortsette å gjøre det over tid, for å understøtte den strategiske og den operasjonelle kampanjen. Vi har midler til å bevege oss på landjorden. Vi har plattformer for hurtig infiltrasjon og uttrekning over sjøen. Men det er som oftest helikoptertransport som er den raskeste og mest hensiktsmessige metoden for innsetting og uttrekning av spesialsoldater. Her ligger vår svakhet og min største bekymring. Vi har ingen dedikerte ressurser for transport av spesialstyrker gjennom luften. I en evt nasjonal krisesituasjon vil spesialstyrkene måtte anmode om en situasjonsbestemt tildeling av svært begrensede helikopterressurser i konkurranse med forsvarsgrenenes behov. I krise og krig vil Marinens kommende helikoptre være vitale for fregattenes evne til innsats og vår Bell-flåte vil få nok å henge fingrene i med det de er ment å gjøre; støtte Hæren. Og jeg vil anta at redningshelikoptre forblir knyttet til sin primærrolle; å redde liv. Noen av Kystvaktens nye helikoptre kan kanskje bli gjenstand for omdisponering etter hovedkvarterets prioriteringer, men konklusjonen blir uansett at tilgangen på helikoptre med dagens og planlagt helikopterpark er kritisk lav. For spesialstyrkenes evne til å understøtte nasjonal krisehåndtering i fred, krise og krig, er dette svært alvorlig. Spesialstyrkenes høye krav til spesialisering vil bety at ad hoc tildeling ikke vil være et akseptabelt alternativ, fordi transportressursene og mannskapene bare kan tilfredsstille spesialoperasjonenes krav gjennom spesielt tilpasset styrkeproduksjon, trening og øvelser. Jeg hevder derfor at Forsvarets spesialstyrker må tilføres dedikert og organisk

10 helikopterstøtte for å kunne fungere som forutsatt i en krise- og krigssituasjon. Utvikling av FS Felles retning La meg avslutningsvis få lov til å snakke om organisasjonskulturen i Forsvarets spesialstyrker, med en forsiktig henvisning til fjorårets oppslag i pressen det noe negative inntrykk som kan ha etablert seg. Alle toppledere som har samlet tidligere atskilte organisasjoner under en felles ledelse legger vekt på den kulturelle dimensjonen, fordi en enhetlig og erkjent bedriftskultur som alle ansatte identifiserer seg med og visjon og mål som erkjennes og understøttes av alle ansatte, betraktes som viktige faktorer for å lykkes i den nye felles organisasjonen. Det etableres ofte samlende symboler og felles slagord, og felles bestemmelser for profilering. Dette er også er i mitt fokus, fordi etableringen av FS har samlet to organisasjoner som tidligere var atskilt. Jeg oppfatter at mange er av den formening at FS har tatt opp i seg to ulike organisasjonskulturer bestående av to grupper som på mange måter står et stykke fra hverandre. Etter 10 uker i jobben har jeg allerede konkludert med at dette ikke er et korrekt bilde. Selvsagt er der kulturelle forskjeller mellom FSK og MJK. Avdelingene har utviklet seg i hver sin forsvarsgren. Kulturelle ulikheter er relativt åpenbare mellom Hæren og Sjøforsvaret, og dette gjenspeiler seg også i MJK og FSK. Representerer MJK og FSK derved to ulike organisasjons-kulturer? Mitt svar på det spørsmålet er litt ja, men mest Nei. Etter å ha besøkt begge avdelingene og snakket om fremtiden om hvor vi må gå sammen oppfatter jeg at vi alle ser i samme retning og har et samlet ønske om at FS skal lykkes. Og jeg har funnet at forskjellighetene klart domineres av kulturelle likhetstrekk slik disse er utviklet ut fra spesialavdelingenes sammenfall i oppdrag, materiell, operative fokus, seleksjon av personell, operative erfaringer etc. Jeg er satt til å etablere en ny gren i Forsvarets struktur på lik linje med forsvarsgrenene, HV, FLO og CYFOR. Og som de andre sjefene er det også mitt mål at min organisasjon skal preges av et positivt fellesskap, respekt og vilje til utvikling inn i fremtiden sammen. Det skal vi klare å få til, samtidig som vi aksepterer og respekterer noen særegenheter både på Haakonsvern og på Rena leir. Begge avdelingene skal jo også i

11 fremtiden fortsette å dyrke nære relasjoner til de to forsvarsgrenene som de har utspring fra. Utgangspunktet for å kunne skape en gjenkjennbar og positiv FS-kultur er hos oss som hos andre organisasjoner å befeste TILLIT innad i organisasjonen; - mellom enkeltmennesker, grupper og avdelingene. I den grad tillitt er et problem så er det utfordrende for oss. Tillitt kan nemlig ikke beordres eller innføres. Tillit må skapes og befestes gjennom en prosess over tid. Min strategi er å legge til rette for konstruktiv interaksjon innad i FS. Gjennom fokus på samhandling og tosidig demonstrasjon av kompetanse i kontaktpunktene vil det legges til rette for at tillit vokser frem også der hvor det skulle ha hatt dårlige kår. Det vil etter hvert komme beslutninger fra min side som ikke nødvendigvis vil være populære blant alle, men dersom vår organisasjon da preges av tillit så vil den også være i stand til å absorbere ting som oppfattes som utfordrende, - uten splittelse og negativ kommunikasjon gjennom media. Jeg er sikker på at vi som har vårt virke i Forsvarets spesialstyrker sammen skal lykkes i å skape og befeste en organisasjon som kjennetegnes av samhold. Men det er altså til til syvende og sist det eksterne blikk som stadfester om og når denne målsetningen er nådd. Vi må nemlig oppfattes slik før vi med troverdighet kan hevde at vi faktisk har oppfylt denne forutsetningen for fremtidig optimal utvikling. Avslutning Når jeg nu nærmer meg slutten på denne orienteringen om Forsvarets spesialstyrker vil jeg håpe at jeg har maktet å fylle et informasjonsbehov, og at dere finn å kunne dele min optimisme. Vi skal nemlig lykkes. Fordi: Opprettelsen av FS er i samsvar med NATO s anbefaling for organisering av spesialstyrker, og er samtidig et signal om at spesialstyrkene skal prioriteres også i fremtiden. Dette følges opp ved betydelige investeringer i fornying og kapasitetsforbedringer i årene som kommer. FS skal ha et uforstyrret blikk fremover og oppover; i retning av videreutvikling mot enda bedre leveranser, enda høyere effektivitet. Vi skal prioritere satsing på nasjonale oppdrag gitt i fellesoperativt planverk, samtidig som FS skal bidra utenlands innenfor alle typer oppdrag, der våre politikere ønsker at vi skal delta. Spesialavdelingene har gjennom tidene vært preget av innovativ tenking og kontinuerlig utvikling. Dette er egenskaper jeg vil videreføre. Vi har et

12 tett samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt som skal ytterligere forsterkes. Samarbeidet med etterretningstjenesten har vært, - og vil alltid være, svært viktig for vellykket gjennomføring av presise, effektive spesialoperasjoner. Dette vil jeg i samarbeid med sjefen for e-tjenesten satse på å utvikle til enda høyere nivå. Og sist; det aller viktigste kritrium for suksess: Medarbeiderne mine i FS kjennetegnes så til de grader av profesjonalisme og de søker alltid etter å bli så dyktige som overhode mulig i det de gjør. Slik er det i min stab, i begge avdelingene, i alle skvadroner, tropper og lag. Å lede dem er i sannhet et privilegium! Helt til slutt: Vår visjon er at FS skal være et unikt, fleksibelt og pålitelig sikkerhetspolitisk virkemiddel som med høy reaksjonsevne og kvalitet gir strategisk effekt. Vi skal etterleve denne visjon og alltid forbli egnet for å møte de sikkerhetsutfordringene vi måtte komme til å stå overfor i framtiden. Takk for oppmerksomheten.

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Redningskonferansen 29. september 2014

Redningskonferansen 29. september 2014 Redningskonferansen 29. september 2014 «Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt og respekt for andre samfunnsaktørers rolle og ansvar». St.mld 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet

Detaljer

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Bakgrunn rapport Utenriksministermøtet 26. august 2005 - beslutning om å styrke samarbeidet mellom nordiske land ved

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

Vi øver for din sikkerhet

Vi øver for din sikkerhet Viktig informasjon til beboere i Nord-Norge Forsvaret arrangerer øvelsen Cold Response fra 7. 21. mars Vi øver for din sikkerhet Neste uke kommer over 16 000 soldater fra 15 nasjoner til Nord-Norge. Sammen

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

Fremtidens Heimevern

Fremtidens Heimevern Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 7. februar 2005 1 ved Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold Generalinspektør for Heimevernet Fremtidens Heimevern Heimevernet har siden 1993 tilpasset den operative

Detaljer

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1 ressurser pr. 7.02.4 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE Ressurser fra Barriere og 2 kan benyttes i kystnært oljevern NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 2 Operativ organisering

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

Lov om næringsberedskap

Lov om næringsberedskap Lov om næringsberedskap 1 Mål for NHDs beredskapsarbeid Utvikle og vedlikeholde en kriseberedskap som gjør departementet og næringslivet i stand til å håndtere og minimalisere virkningene av kriser 2 Ambisjonsnivå

Detaljer

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Innhold 1. Historikk 2. Værnes Garnison og HV 12 i dag 3. Muligheter 4. Utfordringer Historikk

Detaljer

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Brigader Tor Sæther, Sjef lokal øvingsledelse Innhold Øvelsenes hensikt Fakta om øvelsene Øvingsaktiviteten (tid/sted) Sikkerhet

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

Strategier og kompetanseplan i FLO

Strategier og kompetanseplan i FLO Strategier og kompetanseplan i FLO Presentert for Marineingeniørenes forening 2006-11-04 Kommandør Tom-Egil Lilletvedt Sjef FLO/Stab/Strategiavdeling Tjenesteområder i FLO Flight line tjenester Vedlikehold

Detaljer

Forsvarets Sanitet. Forsvarets Felles Sanitetsstyrker

Forsvarets Sanitet. Forsvarets Felles Sanitetsstyrker Forsvarets Sanitet Forsvarets Felles Sanitetsstyrker Forsvarets Felles Sanitetsstyrker (FFSS) FFSS har som hovedoppgave å levere operative sanitetskapasiteter til støtte for hele Forsvarets organisasjon

Detaljer

Planlegging for krisehåndtering

Planlegging for krisehåndtering Planlegging for krisehåndtering Bjørn Ivar Kruke ESRA Norge-seminar på UIS 8. november 2012 Eksempel: politiets helikopterberedskap Politihelikopteret på Gardermoen Bruk av forsvarets helikoptre, for eksempel

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner

Detaljer

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager logistikkorganisasjon Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager Jon G. Reichelt Institutt for militærpsykiatri (IMP) Tidligere kjent som KPS Forfatter Prosjektittel 29.11.12 1 Veteranbegrepet

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi NOFO og Kystverkets teknologiutviklingsprogram Oljevern205 Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi Stavanger 9. september 204 Steinar L.Gyltnes Seksjonsleder,

Detaljer

Handlingsplan for likestilling 2015-2017 Forsvarets høgskole Akershus festning, 28. januar 2015

Handlingsplan for likestilling 2015-2017 Forsvarets høgskole Akershus festning, 28. januar 2015 FORSVARETS HØGSKOLE Handlingsplan for likestilling 2015-2017 Forsvarets høgskole Akershus festning, 28. januar 2015 Louise Kathrine Dedichen kontreadmiral sjef Forsvarets høgskole Innhold VISJON 3 MÅL

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Forsvarets overvåkning i nordområdene Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Ny forretningsidé for Forsvaret? Militære utfordringer i Nord

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet

Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet Forsvarssjefen fastsetter Familiedirektivet til bruk i Forsvaret. Oslo, 1. april 2009 Sverre Diesen General Forsvarssjef Metadata KORTTITTEL:

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund 3. mars 2003 ved Arne Bård Dalhaug

Foredrag i Oslo Militære Samfund 3. mars 2003 ved Arne Bård Dalhaug 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 3. mars 2003 ved Arne Bård Dalhaug Generalmajor Utredningsleder ISL Forsvarsdepartementet INNLEDNING Ærede forsamling! La meg innledningsvis få takke så mye for å ha

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging.

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging. ; u POLITIET -)() mum ~; Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse I cir refiranse 2012/00867 2011/01324-35 011.1 Dato 11.05.2012 Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Emneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1

Emneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1 versjon 0.1 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.2.1. STCW referanse.... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr og

Detaljer

Norges Skiforbund Langrenn

Norges Skiforbund Langrenn Norges Skiforbund Langrenn NSF - LANGRENN Gode sammen! Målsetting Hva er realistisk? Skal være noe å strekke seg etter! 3-punkts lister Må være kjent for alle involverte. Skaper vinnere dersom en tar konsekvensen

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006 1 ved Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold Generalinspektør for Heimevernet Foto: Stig Morten Karlsen Oslo Militære Samfund Status og utfordringer

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik

Detaljer

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nordisk samarbeid, Hagaerklæringen Erklæring om nordisk samarbeid vedtatt på nordisk ministermøte i 2009, Hagaerklæringen

Detaljer

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Professor Bent Erik Bakken Forsker, Forsvarets stabsskole Avdeling for logistikk og virksomhetsstyring bebakken@fhs.mil.no - februar 2014 1 Agenda Om

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Luftforsvarets 330 skvadron 2014

Luftforsvarets 330 skvadron 2014 Luftforsvarets 330 skvadron 2014 Visjon 330 skvadron Overordnet organisasjon Justisdepartementet Redningstjeneste Innkjøp av helikoptre Forsvarsdepartementet Driftsansvar for Sea King Utdanning personell

Detaljer

Sammenhengen mellom og

Sammenhengen mellom og Sammenhengen mellom og Kvalitet HMS v/ Geir A. Molland Haugaland Kraft EBL 4. mars 2008 Forenklet historikk, et utgangspunkt HMS: Fra lavstatus til kritisk suksessfaktor Kvalitet: Fra selvfølgelighet /

Detaljer

Malin Stensønes På våre vegne. Soldatberetninger fra Afghanistan

Malin Stensønes På våre vegne. Soldatberetninger fra Afghanistan Malin Stensønes På våre vegne Soldatberetninger fra Afghanistan 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-29369-6 Bibliotekutgave

Detaljer

Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes:

Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes: Nyhetsbrev Forbundsstyret Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes: Årets første Pro Patria og medlemskontingenten kommer sammen Årets giro

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Teamutvikling. Fremgangsrike team gir fremgangsrike bedrifter. www.silsethconsulting.no

Teamutvikling. Fremgangsrike team gir fremgangsrike bedrifter. www.silsethconsulting.no Teamutvikling Fremgangsrike team gir fremgangsrike bedrifter www.silsethconsulting.no Team er til for åskape resultater Velfungerende team kan nå resultater som enkeltpersoner aldri kan klare på egen hånd

Detaljer

Turnaround. www. bedriftsradgivning.org

Turnaround. www. bedriftsradgivning.org Turnaround www. bedriftsradgivning.org Noen omstillinger krever tilførsel av kapital andre er nødvendig for å sikre at kapital ikke går tapt. Lønnsomhet Planlegge for alternative scenarier i en krisesituasjon

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET OPPGAVER, ANSVAR, OG SIKKERHETSTILSTANDEN Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 2 oktober 2014 Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Johnsen 1 INNHOLD NSMs ansvars- og arbeidsoppgaver NSMs organisasjon Nyheter Sikkerhetstilstanden

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

VIRKSOMHETSSTRATEGI FOR LÅNEKASSEN 2020

VIRKSOMHETSSTRATEGI FOR LÅNEKASSEN 2020 VIRKSOMHETSSTRATEGI FOR LÅNEKASSEN 2020 Arkivreferanse: 201301919 Plandokument Strategiplan Versjon: 1.0 Ansvarlig: Adm. dir. Erstatter: Strategiplan 2014-2018 Gyldig fra: 12.06.14 Utarbeides av: Ledergruppen

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Host Nation Support Veileder for vertsnasjonstøtte Tonje Espeland 4. november 2014 Innhold 1. Vertsnasjonstøtte 2. Veileder for vertsnasjonstøtte 2014 3.

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

"Marinens nye kapasiteter. Hva blir operasjonsmønsteret? " FKOM Henning Amundsen

Marinens nye kapasiteter. Hva blir operasjonsmønsteret?  FKOM Henning Amundsen Sjef Kysteskadren Commander Norwegian Task Group "Marinens nye kapasiteter. Hva blir operasjonsmønsteret? " SJKE og COM NorTG Denne presentasjonen er UGRADERT 1 Sjømaktens kompleksitet Tydeliggjøre nasjonal

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007 Politiets sikkerhetstjeneste utarbeider hvert år en trusselvurdering med beskrivelse av forventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder. Trusselvurderingen som er gradert, bygger på ulike kilder, inkludert

Detaljer

Kolsåstrollet Barnehage

Kolsåstrollet Barnehage 1 Kolsåstrollet Barnehage Plan for strategisk utvikling 2015-2019 Veien videre Vi strekker oss mot stjernene gjennom å gjøre hver dag verdifull 1 Kolsåstrollet barnehage Veien videre 2015-2019 Kolsåstrollet

Detaljer

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Forvaltning for samfunnssikkerhet Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Oppstartsamtale for ny lærer

Oppstartsamtale for ny lærer Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5

Detaljer

VERDIER OG ETIKK I CRAMO

VERDIER OG ETIKK I CRAMO VERDIER OG ETIKK I CRAMO Kjære kollega og samarbeidspartnere, I Cramo er det gjennomført et omfattende arbeid for å utarbeide og implementere visjon, strategi og de verdier som skal prege konsernet. Disse

Detaljer

IFS og Skolesenterets akademisering

IFS og Skolesenterets akademisering IFS og Skolesenterets akademisering Status og veien videre Rolf Tamnes Direktør r IFS OMS 25. februar 2008 Disposisjon Akademisering IFS Samspillet IFS - FSS Forsvarets skolesenter Sjef FSS Stab Forsvarets

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Forsvarssjefens årlige tale i Oslo Militære Samfund

Forsvarssjefens årlige tale i Oslo Militære Samfund Forsvarssjefens årlige tale i Oslo Militære Samfund Takk for invitasjonen og godt nytt år! Forsvarssjefens tale i Oslo Militære Samfund er en tradisjon, så er også temaet «Status og utfordringer i Forsvaret».

Detaljer

For å starte med begynnelsen, så ble Sjøheimevernet opprettet i 1951 med en spesifikk oppgave for øyet:

For å starte med begynnelsen, så ble Sjøheimevernet opprettet i 1951 med en spesifikk oppgave for øyet: Foredrag i Sjømilitært Forum 290212 Kapt.lt. Jens Ch. Mikkelsen Mine damer og herrer Først la meg takke for invitasjonen, introduksjonen og denne muligheten til å fortelle litt om Sjøheimevernet i dag

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

J ID. \ s. ID j, Ordføreren ~ \ Y5 -Oq. OlDi~ksbeh6J.1: ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER.

J ID. \ s. ID j, Ordføreren ~ \ Y5 -Oq. OlDi~ksbeh6J.1: ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER. ~ Fauske kommune OlDi~ksbeh6J.1: \ Y5 -Oq Ordføreren ~ kommune Klassering,.-----Bodø den 2009-05-07 J ID. \ s. ID j, ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER. På vegne av

Detaljer