Kontreadmiral Nils Johan Holte Sjef Forsvarets spesialstyrker. Manus til Tale i OMS den 31 mars 2014

Transkript

1 Kontreadmiral Nils Johan Holte Sjef Forsvarets spesialstyrker Manus til Tale i OMS den 31 mars 2014 Innledning Forsvarets spesialstyrker som en organisatorisk enhet er en ny konstruksjon i Forsvarets struktur. Jeg er derfor glad for denne tidlige anledningen til å informere om vår organisasjon i denne ærverdige sal. Forsvarets spesialstyrker (eller FS, som jeg vil si noen ganger i kveld) har eksistert i tre måneder. Det er derfor ikke unaturlig at OMS benyttet formuleringen «i støpeskjeen» i invitasjonen til foredrag. Jeg vil imidlertid vise at nyorganiseringen slett ikke representerer en så vidt radikal omforming av spesialstyrkene, men heller en relativt betydelig «reform». Jeg har et ønske om å orientere dere om hva reformen innebærer, - om hva spesialstyrkene er i dag og jeg vil dele mine refleksjoner om hvordan vi på beste måte skal utvikle oss inn i fremtiden. Historikk Dagens spesialavdelinger sporer sin opprinnelse tilbake til Storbritannia under annen verdenskrig: Norwegian Independent Company No 1 (Lingekompaniet) og Norwegian Naval Independent Unit (Shetlandsgjengen) - som forøvrig fra 1943 fikk betegnelsen Royal Norwegian Naval Special Unit - bestod av selekterte mannskaper som etter krevende trening og med spesielt utstyr gjennomførte offensive operasjoner og etterretningsoperasjoner. De løste oppdrag med høy risiko og opererte i små grupper og brukte ukonvensjonelle metoder. Både oppdragene de løste og metodene de benyttet samsvarer med dagens gjeldende doktrine for spesialoperasjoner. Som den første felles sjef for de norske spesialsyrkene kan jeg ikke unnlate å fremheve poenget med at både Lingekompaniet og Shetlandsgjengen var underlagt SOE Special Operations Executive. Vi fremhever dem som vår opprinnelse. Er jeg da den første felles sjef for Forsvarets spesialstyrker? - eller skal vi kanskje heller si at ved min innsettelse den 14. januar 2014 ble ringen sluttet? Jeg må også nevne Norwegian Independent Parachute Company (Fallskjermkompaniet) og No 5 Troop 10 Interallied Commando (Commandos) som viktige elementer i vår stolte opprinnelse, selv om disse ikke var under kommando av SOE.

2 Etter krigen ble disse avdelingene i likhet med f eks britiske Special Air Service nedlagt. Mens Storbritannia gjennomrettet SAS allerede i 1947, skulle det ta mange år før spesialstyrker igjen ble en del av det norske Forsvaret. Marinen opprettet sine Froskemenn i 1953 og Hæren utdannet de første Fallskjermjegere på starten av 60 tallet. Norge var dypt inne i den kalde krigen og noen initiativrike personligheter så igjen behovet for spesielt selekterte mannskaper som etter krevende trening og med spesielt utstyr skulle kunne gjennomføre offensive operasjoner og etterretningsoperasjoner, - i små grupper, selvstendig, og i all slags klima. Oppdrag på Balkan og i Afghanistan har utviklet Forsvarets spesialstyrker til det vi er i dag; en profesjonell, fullverdig og moderne spesialstyrkekomponent med den høyeste internasjonale anseelse. Bildet til høyre er tatt i februar 2013 under 70 års jubileet for Vemork aksjonen. Nettopp den aksjonen er omtalt som den best gjennomførte spesialoperasjonen utført av de allierte. Den ønskede strategiske effekt ble oppnådd uten at et skudd ble løsnet. Bildet viser Joakim Rønneberg som var leder for operasjonen sammen med en representant for vår tids spesialjegere. Opprinnelsen møter nåtiden Organisasjon Forsvarets spesialstyrker (FS) består av FS Stab, Forsvarets spesialkommando (FSK) og Marinejegerkommandoen (MJK). FSK har sin hovedbase på Rena i Østerdalen og et maritimt treningssenter i Horten. MJK har hovedbasen på Haakonsvern med Ramsund som utdanningsog treningssenter. Mens FSST er etablert på Akershus festning. Det er FS Stab som nu representerer den strategiske ledelsen og som skal lede den videre utviklingen av norske spesialstyrker. Som en ny selvstendig Driftsenhet i Forsvaret (DIF) er FS etablert på nivå 2, altså på samme nivå som generalinspektørene. Offiserer og befal i FS vil fortsatt være formelt tilsatt i forsvarsgrenene og det vil være generalinspektørene som også i fremtiden vil ha ansvaret for offiserenes livslange karriereløp. Generalinspektørenes råd i fm besettelse av stillinger i FS vil derfor bli tillagt stor vekt når jeg fremmer mine anbefalinger til Forsvarsstaben.

3 Mitt mål er at vi sammen skal sikre en god personellflyt mellom FS og forsvarsgrenene for kompetanseutveksling og til beste for den enkeltes karriereutvikling. Spesialavdelingenes aktiviteter reguleres i stort av mitt fagmyndighetsansvar, men samtidig reguleres mange delaktiviteter av generalinspektørenes fagmyndighet. Jeg må derfor legge til rette for at generalinspektørenes skal kunne etterleve sine ansvarsområder også i ft spesialstyrkenes aktiviteter. Og vi må i tillegg ha god dialog ift spesialavdelingenes evne til å gi spesifikk støtte til Land-, luft- og sjømilitære operasjoner. Det vil, av nevnte grunner, være avgjørende å opprettholde de dedikerte SOF-stillingene i generalinspektørenes staber, og også i andre driftsenheter som FLO og CYFOR. Sjefen for Forsvarets spesialstyrker og hans stab har ikke en rolle i den operative kommandostrukturen. Min alminnelige kommando er altså avgrenset til forvaltning, styrkeproduksjon og utvikling. I operative sammenhenger ledes FSK og MJK direkte fra FOH. I samarbeid med FOH vurderes nå etablering av en felles taktisk ledelse over spesialavdelingene med kapasitet til å ta inn under seg også allierte styrkebidrag. Hensikten er å redusere hovedkvarterets kontrollspenn. Jeg støtter en slik utvikling og mener det vil være fornuftig at FS stab inkluderes som styrkebrønn når en slik taktisk ledelse skal settes opp. I en nasjonal trusselsituasjon må alle tilgjengelige ressurser prioriteres for bidrag i forsvaret av landet. FS Oppdrag FOH har som oppgave å produsere og vedlikeholdet nasjonale forsvarsplaner. I felles operasjonsplaner tildeles også spesialstyrkene oppdrag og oppgaver i likhet med alle andre operative strukturelementer. Det er disse oppdragene - gjennom utledede operative behov og krav - som er dimensjonerende for kontinuerlig styrkeproduksjon og videre utvikling av FS. Å utvikle spesialstyrkenes bidrag til forsvaret av Norge er min høyeste prioritet. I fredstid utnyttes denne kapasiteten til å levere styrkeelementer på HØY beredskap for nasjonal krisehåndtering, dvs offshore kontra terror og annen håndhevelsesbistand til politiet, pluss gisselredningsoperasjoner i utlandet. I tillegg bidrar FS til internasjonal krisehåndtering som for eksempel ved deployeringene til Afghanistan i NATO rammen. Evnen til å løse terrorsituasjoner prioriteres høyt. Primæroppdraget i denne sammenhengen er å kunne håndtere maritim kontraterror og da

4 handler det om skip ute i åpent hav og komplekse offshore-installasjoner. En operasjon offshore vil kreve koordinert innsats fra mange av Forsvarets ressurser for å lykkes. De ulike militære enhetene som øves på slike scenarier benevner vi med fellesbetegnelsen «System kontraterror». I tillegg skal spesialstyrkene som nevnt være forberedt på å støtte politiet med håndhevelsesbistand på landjorda. FSK har stått på beredskap for kontra-terror i 30 år. Fra august 2013 er også MJK satt på KT-beredskap innenfor den kapasiteten avdelingen besitter. FSK og MJK er begge fullverdige spesialavdelinger. Samtidig har de utviklet seg gjennom 50 og 60 år i to ulike forsvarsgrener, - mest i samme retning men likevel med noen ulikheter kapasitetsmessig og organisatorisk. Jeg vil påse at ressurser som er unike i en av avdelingene også må kunne støtte den andre. Visse skvadroner må kunne betraktes som fellesressurser. For eksempel må FSKs sanitetstropp kunne deployeres sammen med MJK og båtdroppkapasitet må krysstrenes. Slik vil ulikhetene gi oss dynamikk og være en styrke for vår felles evne til å levere operative bidrag til oppdukkende operasjoner. Under årets vinterøvelse som nettopp ble avsluttet - gjennomførte FSK og MJK operasjoner sammen, og avdelingenes båtkapasiteter ble samlet i en felles spesialbåtgruppe. Erfaringene var svært gode. Samvirkepotensialet innad i FS skal utvikles videre på min vakt. SOF- Operasjonsformer Forsvarets spesialstyrker er iht doktrinen definert som strategiske styrker, dvs styrker dedikert til oppgaver som er ment å gi strategisk effekt. I tråd med den samme doktrinen er både FSK og MJK i stand til å gjennomfører såkalt fullt spektrum av spesialoperasjoner. Dette innebærer kapasitet til SR/Spesiell Rekognosering, DA/Direkte Aksjoner og MA/Militær Assistanse. I tillegg kommer Gisselredning som en spesiell type aksjon som avdelingene er trent for. Når en skal beskrive hva spesialoperasjoner er, er det normalt å bruke de fire operasjonsformene som NATO definerer. Gjennom Spesiell rekognosering (SR) innhentes spesifikk, veldefinert og tidssensitiv informasjon av strategisk eller operasjonell betydning. Dette kan supplere andre innsamlingsmetoder som til tider blir begrenset av påvirkningen av vær, terreng, fiendtlige mottiltak med mer. SR er kort sagt å plassere øyne på målet i områder som ikke er tilgjengelige for andre enn personell ned særskilte egenskaper, spesiell trening og spesielt materiell.

5 Direkte aksjoner (DA) er presise operasjoner som normalt er begrenset i omfang og varighet. DA innebærer anslag mot spesifikke, veldefinerte mål av strategisk og operasjonell betydning. Spesialavdelinger kan utføre disse oppgavene selvstendig, eller støttet av konvensjonelle styrker eller til støtte for konvensjonelle styrker. Målet vil kunne rammes med egne ressurser eller ved å lede inn avstandsleverte våpen. Militær assistanse (MA) inndeles ofte i tre elementer: Trene, assistere og mentorere. Dette kan inkludere et bredt spekter av tiltak til støtte for egne og vennligsinnede styrker gjennom hele konfliktspekteret. Militær assistanse har blitt gjennomført av norske spesialstyrker i Afghanistan over flere år, der nordmenn har stått for seleksjon, trening og operativ støtte til afghanske sikkerhetsstyrker. En Gisselredningsoperasjon (GRO) er også en Direkte Aksjon, men er Ekstremt sensitivt for kompromittering og preges av HØY risiko for gislene så vel som HØY risiko for angrepsstyrken. Internasjonal Erfaring Forsvarets spesialavdelinger har deltatt i internasjonale operasjoner kontinuerlig siden midten av 90-tallet da begge avdelingene ble satt inn på Balkan. De deltok i Bosnia, Kosovo, FYROM og Montenegro. Deretter i Afghanistan siden Jeg vil nå kort orientere om to representative oppdrag utenfor Norge; et som nylig ble gjennomført og et som fortsatt er pågående. Kontra-pirat operasjoner MJK deltok i fjor i anti-piratoperasjoner utenfor Somalia. Avdelingen stilte et bordingslag på en norsk fregatt, noe avdelingen også gjorde i Bordingslaget leverte et oppsiktsvekkende godt bidrag spesielt gjennom informasjonsinnsamling langs kysten og påfølgende analyse støttet av E- tjenesten, og bidro på denne måten til økt situasjonsforståelse både for fartøysjefen og for NATO. CRU Spesialstyrkenes innsats var avgjørende for den tidlige etableringen av den afghanske spesialpolitienheten i Kabul i Enheten med betegnelsen CRU (Crisis Response Unit) har ved norsk assistanse hatt en vesentlig raskere utvikling enn andre sammenliknbare enheter, og er i dag i stand til selv å gjennomføre utrykninger og operasjoner som for eksempel arrestoperasjoner mot fiendtlige nettverk og rask respons på anslag i Kabul.

6 CRU har siden etableringen i 2007 vært mentorert av norske spesialstyrker, med unntak av perioden , da New Zeelandsk SAS hadde oppdraget. Både MJK og FSK har vært engasjert i denne mentoreringen. FSK har hatt oppdraget fra Samarbeidet mellom Norge og New Zealand er et eksempel på hvordan små nasjoner kan oppnå kontinuitet og høy effekt gjennom samarbeid. Mentoreringen av CRU er i 2014 vårt høyest prioriterte internasjonale bidrag. I ht strategiske føringer planlegger vi nå med videreføring av dette oppdraget fra januar 2015 som ledd i NATOs kommende Resolute Support Mission. Vi avventer fortsatt politisk beslutning. Gisselredningsoperasjoner Spesialstyrkenes beredskap for Gisselredning i utlandet er en del av Forsvarets beredskap for nasjonal krisehåndtering. Under terroraksjonen i In Amenas i januar 2013 ble den norske GRO kapasiteten aktivert. På ordre fra FOH ble en aksjonsgruppe fra FSK klargjort og en innsats ble forberedt, men som kjent ikke iverksatt. Hendelsen var en realistisk test på beredskapen og gav oss verdifull læring. Koordinering med internasjonale samarbeidspartnere fungerte meget godt. Strategisk samarbeid - USSOCOM I fjor høst ble gisselredningskonseptet utprøvd i et samarbeid med den amerikanske spesialoperasjonskommandoen (USSOCOM) hvor sentrale aktører fra taktisk til strategisk nivå deltok i Strategic Leadership Dialogue. Hensikten var å gjennomgå våre prosedyrer for å håndtere en gisselsituasjon i utlandet. Dette ga oss en utmerket mulighet til å studere egne prosedyrer samt mulighetene for amerikansk støtte ifm komplekse gisselredningsoperasjoner i utlandet. Norske gisler i utlandet er et nasjonalt ansvar, og FS er alltid klar til slik innsats. Dialogen gav oss en unik mulighet til kritisk å gjennomgå våre interne og eksterne prosedyrer. Av den samlede norsk-amerikanske deltagelse nevnes ambassaden i Washington, Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben, Forsvarets operative HK, MJK, FSK og andre norske militære og sivile bidragsytere. USA deltok med ekspertise fra USSOCOM, FBI med flere.

7 Miljøtrening Forsvarets spesialstyrker gjennomfører utdanning og trening i alle klimatiske miljø. Norges beliggenhet, geografi og klima medfører svært gode forhold for vintertrening og tilvenning til arktisk miljø. Hvert år trener mange av våre samarbeidspartnere i Norge for å tilegne seg denne erfaringen. Våre spesialavdelinger skal selvsagt være ledende blant våre allierte på norsk type miljø; fjell, vinter og utfordrende kyst. Men våre soldater skal også beherske alle andre klima, og med støtte fra samarbeidspartnere skal vi fortsette kompetanseutviklingen på jungel- og ørkenmiljø. I tillegg må norske spesialstyrker utenlands for å kunne trene operasjoner i meget store høyder. Internasjonalt SOF samarbeid På den internasjonale arena er spesialstyrker som en tett integrert familie. De innehar de samme grunnleggende ferdigheter og kompetanse gjennom tilnærmet like oppdragssett, krav og kapasiteter. Trening, øvelser og operativ erfaring gir en felles plattform hvorfra det er enkelt å samarbeide også under fremmede og uvante forhold. Nettopp dette aspekt er viktig for en nasjonal spesialstyrke idet de skal være i stand til å operere hvor som helst i verden, under alle forhold, sammen med allierte og mot høyt kvalifiserte motstandere. Vi bidrar også i nordisk forsvarssamarbeid under NORDEFCO. Nylig gjennomførte vi et svært vellykket 20-ukers kurs for sanitetsspesialister med deltakere fra spesialstyrkene i alle de nordiske landene, - også baltikum. Alliert Nettverk Det viktigste organisatoriske elementet i NATO er for oss NATO Special Operations Headquarters (NSHQ) ved SHAPE i Mons, Belgia. NSHQ ble besluttet etablert i 2006 etter et 4 nasjoners initiativ herunder Norge etter dokumenterte behov for å koordinere spesialstyrkene i NATO. Norge har siden starten deltatt med SOF offiserer. I dag har NSHQ over 200 personell fra 28 nasjoner under samme tak. Norge har for tiden 8 offiserer i NSHQ - som sammen med allierte kolleger utvikler prosedyrer, kapasiteter, infrastruktur og utstyr til fellesskapets beste. I tillegg leveres operativ støtte og plankapasitet til spesialoperasjoner i regi av NATO, - som i Afghanistan ved tilstedeværelse, utdanning og materiellbistand i aksjonsområdet.

8 Norsk spesialstyrke-personell i utlandet Til enhver tid tjenestegjør et 20-talls norske SOF offiserer ved ulike avdelinger og hovedkvarter utenfor Norge, i den hensikt å ivareta internasjonale forpliktelser, koordinering opp mot våre nærmeste allierte. Selv om noen av dem bekler internasjonale stillinger og bare et fåtall rapporterer direkte til meg, så tillater jeg meg å betrakte dem alle som mine representerer ut i det internasjonale samarbeidende SOFnettverket. Utvikling av FS fremtidige konflikter I utviklingen av Forsvarets Spesialstyrker må vi gjøre valg basert på hva vi forventer kan bli fremtidens konflikter og utfordringer. Analytikere i mange land befatter seg med fremtidsstudier, -også militærteoretikere. Det konkluderes kanskje noe ulikt, men en nylig levert analyse av den anerkjente forskeren og forfatteren Dr David Kilcullen har etter min vurdering noen interessante perspektiver. Jeg velger å dele med dere noen av konklusjonene fra hans trendanalyse. Kilcullens klare konklusjon er at fremtidens konflikter IKKE vil fortone seg som Afghanistan. Han hevder at innsatsområdene derimot vil være preget av følgende stikkord: Urbane, kystnære områder med høyt innslag av digitale nettverk. I hovedsak legger han til grunn følgende observasjoner: Verdens befolkningsøkning skjer i den tredje verden og i byer ved eller nær kyst. Fra 2011 er verdens urbane befolkning større enn den rurale befolkning. 30% av de urbane bor i slum og slike enorme slummer preges av lovløshet og ikke-statlige bevæpnede grupperinger. Kriminelle grupper vil utnytte manglende statlig styring til å regjere i slumområder som omkranser de mere kontrollerte bysentra. Vi bevitner en voldsom økning av mobiltelefoni og internettilgang, der den største prosentvise endringen skjer i den tredje verden. En eksplosjon av nett-tilknytning endrer militære utfordringer radikalt, der landegrenser får mindre og mindre betydning for terrorist- og kriminelle nettverk. Ut fra Kilcullens analyse vil innsats med spesialstyrker i fremtiden preges av operasjoner i urbane miljø, innsettinger fra hav mot land, trening av vennligsinnede sikkerhetsstyrker (MA) for at disse skal mestre egne sikkerhetsutfordringer, og kapasitet til å utnytte cyber-domenet. Vi ser allerede denne utviklingen som Kilcullen beskriver: Afrikas horn, Midtøsten og Libya er bare noen få av mange konfliktfylte områder svært

9 ulike Afghanistan. I tillegg har vi alle fått med oss hvor nettverkstilknyttet de ulike gruppene har vært i den siste tids opprør og andre konflikter. Trendanalyser som denne må gi følge med på for at vi skal holde oss relevante ift mulig innsats i fremtidige konfliktområder. Utvikling av FS Mobilitet Spesialstyrker er i hovedsak svært ulik konvensjonelle styrker. De grupperer aldri på samlet front og hverken tar eller holder landområder. Spesialstyrker bekjemper ikke flåtestyrker eller skyter ned fiendens fly. De skal løse oppdrag som konvensjonelle avdelinger ikke er forutsatt å kunne løse og derfor ikke er trenet eller utrustet for å løse. SOF vil ha sitt utgangspunkt bak de konvensjonelle styrkene, men operere foran dem på dypet. Derfor vil de være avhengig av dedikert transportstøtte på land, vann og gjennom luften - for å kunne «pumpe» inn spesialoperasjoner i form av små grupper som under høy risiko skal inn mot mål og trekkes ut igjen. Fortløpende. Og vi skal kunne fortsette å gjøre det over tid, for å understøtte den strategiske og den operasjonelle kampanjen. Vi har midler til å bevege oss på landjorden. Vi har plattformer for hurtig infiltrasjon og uttrekning over sjøen. Men det er som oftest helikoptertransport som er den raskeste og mest hensiktsmessige metoden for innsetting og uttrekning av spesialsoldater. Her ligger vår svakhet og min største bekymring. Vi har ingen dedikerte ressurser for transport av spesialstyrker gjennom luften. I en evt nasjonal krisesituasjon vil spesialstyrkene måtte anmode om en situasjonsbestemt tildeling av svært begrensede helikopterressurser i konkurranse med forsvarsgrenenes behov. I krise og krig vil Marinens kommende helikoptre være vitale for fregattenes evne til innsats og vår Bell-flåte vil få nok å henge fingrene i med det de er ment å gjøre; støtte Hæren. Og jeg vil anta at redningshelikoptre forblir knyttet til sin primærrolle; å redde liv. Noen av Kystvaktens nye helikoptre kan kanskje bli gjenstand for omdisponering etter hovedkvarterets prioriteringer, men konklusjonen blir uansett at tilgangen på helikoptre med dagens og planlagt helikopterpark er kritisk lav. For spesialstyrkenes evne til å understøtte nasjonal krisehåndtering i fred, krise og krig, er dette svært alvorlig. Spesialstyrkenes høye krav til spesialisering vil bety at ad hoc tildeling ikke vil være et akseptabelt alternativ, fordi transportressursene og mannskapene bare kan tilfredsstille spesialoperasjonenes krav gjennom spesielt tilpasset styrkeproduksjon, trening og øvelser. Jeg hevder derfor at Forsvarets spesialstyrker må tilføres dedikert og organisk

10 helikopterstøtte for å kunne fungere som forutsatt i en krise- og krigssituasjon. Utvikling av FS Felles retning La meg avslutningsvis få lov til å snakke om organisasjonskulturen i Forsvarets spesialstyrker, med en forsiktig henvisning til fjorårets oppslag i pressen det noe negative inntrykk som kan ha etablert seg. Alle toppledere som har samlet tidligere atskilte organisasjoner under en felles ledelse legger vekt på den kulturelle dimensjonen, fordi en enhetlig og erkjent bedriftskultur som alle ansatte identifiserer seg med og visjon og mål som erkjennes og understøttes av alle ansatte, betraktes som viktige faktorer for å lykkes i den nye felles organisasjonen. Det etableres ofte samlende symboler og felles slagord, og felles bestemmelser for profilering. Dette er også er i mitt fokus, fordi etableringen av FS har samlet to organisasjoner som tidligere var atskilt. Jeg oppfatter at mange er av den formening at FS har tatt opp i seg to ulike organisasjonskulturer bestående av to grupper som på mange måter står et stykke fra hverandre. Etter 10 uker i jobben har jeg allerede konkludert med at dette ikke er et korrekt bilde. Selvsagt er der kulturelle forskjeller mellom FSK og MJK. Avdelingene har utviklet seg i hver sin forsvarsgren. Kulturelle ulikheter er relativt åpenbare mellom Hæren og Sjøforsvaret, og dette gjenspeiler seg også i MJK og FSK. Representerer MJK og FSK derved to ulike organisasjons-kulturer? Mitt svar på det spørsmålet er litt ja, men mest Nei. Etter å ha besøkt begge avdelingene og snakket om fremtiden om hvor vi må gå sammen oppfatter jeg at vi alle ser i samme retning og har et samlet ønske om at FS skal lykkes. Og jeg har funnet at forskjellighetene klart domineres av kulturelle likhetstrekk slik disse er utviklet ut fra spesialavdelingenes sammenfall i oppdrag, materiell, operative fokus, seleksjon av personell, operative erfaringer etc. Jeg er satt til å etablere en ny gren i Forsvarets struktur på lik linje med forsvarsgrenene, HV, FLO og CYFOR. Og som de andre sjefene er det også mitt mål at min organisasjon skal preges av et positivt fellesskap, respekt og vilje til utvikling inn i fremtiden sammen. Det skal vi klare å få til, samtidig som vi aksepterer og respekterer noen særegenheter både på Haakonsvern og på Rena leir. Begge avdelingene skal jo også i

11 fremtiden fortsette å dyrke nære relasjoner til de to forsvarsgrenene som de har utspring fra. Utgangspunktet for å kunne skape en gjenkjennbar og positiv FS-kultur er hos oss som hos andre organisasjoner å befeste TILLIT innad i organisasjonen; - mellom enkeltmennesker, grupper og avdelingene. I den grad tillitt er et problem så er det utfordrende for oss. Tillitt kan nemlig ikke beordres eller innføres. Tillit må skapes og befestes gjennom en prosess over tid. Min strategi er å legge til rette for konstruktiv interaksjon innad i FS. Gjennom fokus på samhandling og tosidig demonstrasjon av kompetanse i kontaktpunktene vil det legges til rette for at tillit vokser frem også der hvor det skulle ha hatt dårlige kår. Det vil etter hvert komme beslutninger fra min side som ikke nødvendigvis vil være populære blant alle, men dersom vår organisasjon da preges av tillit så vil den også være i stand til å absorbere ting som oppfattes som utfordrende, - uten splittelse og negativ kommunikasjon gjennom media. Jeg er sikker på at vi som har vårt virke i Forsvarets spesialstyrker sammen skal lykkes i å skape og befeste en organisasjon som kjennetegnes av samhold. Men det er altså til til syvende og sist det eksterne blikk som stadfester om og når denne målsetningen er nådd. Vi må nemlig oppfattes slik før vi med troverdighet kan hevde at vi faktisk har oppfylt denne forutsetningen for fremtidig optimal utvikling. Avslutning Når jeg nu nærmer meg slutten på denne orienteringen om Forsvarets spesialstyrker vil jeg håpe at jeg har maktet å fylle et informasjonsbehov, og at dere finn å kunne dele min optimisme. Vi skal nemlig lykkes. Fordi: Opprettelsen av FS er i samsvar med NATO s anbefaling for organisering av spesialstyrker, og er samtidig et signal om at spesialstyrkene skal prioriteres også i fremtiden. Dette følges opp ved betydelige investeringer i fornying og kapasitetsforbedringer i årene som kommer. FS skal ha et uforstyrret blikk fremover og oppover; i retning av videreutvikling mot enda bedre leveranser, enda høyere effektivitet. Vi skal prioritere satsing på nasjonale oppdrag gitt i fellesoperativt planverk, samtidig som FS skal bidra utenlands innenfor alle typer oppdrag, der våre politikere ønsker at vi skal delta. Spesialavdelingene har gjennom tidene vært preget av innovativ tenking og kontinuerlig utvikling. Dette er egenskaper jeg vil videreføre. Vi har et

12 tett samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt som skal ytterligere forsterkes. Samarbeidet med etterretningstjenesten har vært, - og vil alltid være, svært viktig for vellykket gjennomføring av presise, effektive spesialoperasjoner. Dette vil jeg i samarbeid med sjefen for e-tjenesten satse på å utvikle til enda høyere nivå. Og sist; det aller viktigste kritrium for suksess: Medarbeiderne mine i FS kjennetegnes så til de grader av profesjonalisme og de søker alltid etter å bli så dyktige som overhode mulig i det de gjør. Slik er det i min stab, i begge avdelingene, i alle skvadroner, tropper og lag. Å lede dem er i sannhet et privilegium! Helt til slutt: Vår visjon er at FS skal være et unikt, fleksibelt og pålitelig sikkerhetspolitisk virkemiddel som med høy reaksjonsevne og kvalitet gir strategisk effekt. Vi skal etterleve denne visjon og alltid forbli egnet for å møte de sikkerhetsutfordringene vi måtte komme til å stå overfor i framtiden. Takk for oppmerksomheten.