Lat oss ikkje forfedrane gløyma, under alt som me venda og snu, For dei gav oss ein arv til å gøyma, han er større enn mange vil tru. Ivar Aasen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lat oss ikkje forfedrane gløyma, under alt som me venda og snu, For dei gav oss ein arv til å gøyma, han er større enn mange vil tru. Ivar Aasen."

Transkript

1 BIRKENES III

2 Lat oss ikkje forfedrane gløyma, under alt som me venda og snu, For dei gav oss ein arv til å gøyma, han er større enn mange vil tru. Ivar Aasen.

3 KRISTIAN DOLVEN BIRKENES III ARV OG VEKST KULTURBIND UTGITT AV BIRKENES BYGDEBOKNEMND 1975

4 Sats, prent og innbinding E D G A R H Ø G F E L D T A. S Kristiansand S. COPYRIGHT: BIRKENES BYGDEBOKNEMND

5 Forord Opptak til bygdebok for Birkenes ble gjort i Johan Tveite, som var bygdemann og på den tid studerte, ba i brev herredstyret velge bygdesogenemnd til å ta seg av arbeidet. Det resulterte i at en arbeidsgruppe på 9 medlemmer ble valgt, men det ser ikke ut, til at nemnda da kom i virksomhet. Siden ble det prøvd å engasjere skolene i å samle tilfang som kunne nyttes, men heller ikke det syntes å gi noe resultat. På sine eldre dager hadde skolestyrer Arnt Stensvand, Arendal, ferdig et manuskript til bygdehistorie for Birkenes. Det ble innkjøpt av Birkenes Sparebank, som fikk Samuel Tveiten til å omarbeide en del av manuskriptet og føre det a jour. Det foreliggende arbeid ble vurdert, bl.a. av statsarkivar Helland-Hansen, som fant at manuskriptet bygde for lite på systematisk arkivgransking og rådde til at det ble gjort. Det synte seg og at Sparebanken etter vedtektene ikke kunne disponere penger til utgivelse av bygdebok, uten ved midler som var avsatt til gavefond. Forstanderskapet i Birkenes Sparebank valgte derfor i 1946 ei nemnd til å ta seg av bygdesogearbeidet, nemlig ordfører Johs. Røinaas, lærer Peder Knutson og lærer Kristian Dolven, den siste som formann. Den plan som ble lagt, tok først sikte på å skaffe til veie midler for å finansiere arbeidet med avskriving av stoff fra ymse arkiv. Både Birkenes kommune og Sparebanken har stilt seg imøtekommende til søknader om pengehjelp, så avskrivingsarbeidet kontinuerlig har kunnet holde fram, under råd og rettledning av Johan Tveite, som påtok seg dette viktige verv. Det meste av avskrivingsarbeidet har, fru Magnhild Tveite utført og skaffet til veie et rikholdig kildemateriale. I 1962 kunne så Johan Tveite gjennomgå resten av kildestoffet og ta fatt på uforming av bygdeboka. Den var ferdig i 1969 og kom ut i 2 bind: Bind I: «Gard og grend» gardshistorie Bind II: «Ætt og odel» slektshistorie, et grundig arbeid, som er blitt godt mottatt. Bygdeboknemnda sier forfatteren Johan Tveite og alle hjelpere hjertelig takk for vel utført arbeid. Planen var at et 3. bind av bygdeboka skulle ta for seg kulturutviklingen i bygda: om kirke, skole, næringsliv, samferdsel, bygdestyring osv. Bygdeboknemnda fikk derfor i oppdrag å fort. sette arbeidet med kulturbindet. På oppfordring gikk formannen i nemnda i gang med å samle stoff, både fra kildemateriell i arkivavskrifter og ved registrering av forskjellige

6 kommunale og kirkelige protokoller, likeså møtebøker for lag og foreninger. Opplysninger i Arnt Stensvands manuskript om forhold i forrige århundre o.a. har vært til god nytte under utarbeidelsen. Med velvillig tillatelse fra sogneprest Dalan's familie er verdifullt stoff om kirkelige forhold hentet fra S. Dalan's bok: «Kirkeliv i Tveit prestegjeld». Eldre folk har vært flinke til å fortelle om tradisjoner, forhold og skikker i gamle dager, noe som holder på å forsvinne fra bygdemiljøet. Framstillingen gjelder stort sett «gamle» Birkenes, og er for det meste ført fram til kommunesammenslåingen Forfatteren vil få si universitetslektor Arne Torp takk for råd, likeså Johan Tveite, som har lest igjennom manuskriptet. For øvrig henvises til liste over kildeopplysninger sist i boka. Når nå 3. bind av Birkenesboka, «Arv og vekst», foreligger, vil bygdeboknemnda takke alle sibm har vært med og gjort det mulig å få gjennomført oppdraget som var gitt oss. Takk til Birkenes Sparebank og til Birkenes kommune for økonomisk stønad, og takk for all interesse som vårt arbeid er blitt møtt med av Birkenesfolk. Birkeland i mai Martin Bjorvand Ole T veide Kristian Dolven «Lat det merkast i meir enn i ordi, at me halda den arven i stand. At, når lederne sjå att på jordi, dei kan kjenna sitt folk og sitt land.» bygdebok for Birkenes. Et arbeid som nå Disse ordene av Ivar Aasen danner et naturlig utgangspunkt for arbeidet med å lage en er avsluttet i og med utgivelsen av bind nr. 3 «Arv og Vekst» som i hovedtrekkene tar for seg kulturlivet i bygda. Dette bind er skrevet av Kristian Dolven som også har vært formann i bygdesogenemnda helt siden oppstartingen i De to bind som kom ut i 1969, «Gard og grend» og «Ætt og odel», er skrevet av Johan Tveite. Jeg vil nå få rette en stor takk til alle som har vært med på å gjøre dette store arbeid mulig. Takken går til den første bygdesogenemnd som Birkenes Sparebank valgte i 1946: Kristian Dolven, Johs. Røinaas og Peder Knutson, og til den nemnda som kommunen valgte senere Kristian Dolven, Ole Tveide og Martin Bjorvand, likeså til forfatteren av de to tidligere bind, Johan Tveite. En institusjon som har båret dette verket fram, er Birkenes Sparebank uten den interesse og hjelp om er ytt derfra, ville det ha vært vanskelig å gjennomføre arbeidet med utgivelsen av disse bøkene. Ildsjelen i arbeidet har hele tiden vært Kristian Dolven. Som formann i bygdesogenemnda helt siden starten i 1946 og fram til i dag har han koordinert det hele. Og sin store interesse har han så vist ved å skrive kulturbindet «Arv og Vekst». Det meste av fritiden er gått med til dette arbeidet, og han fortjener stor takk. Disse tre bind forteller oss og kommende slekter om liv og lagnad til folk i bygda fram til i dag. Kommende slekter vil skrive historien videre. Birkeland i juli Kristen K. Flaa ordfører

7 Birkelandsangen Du vakre Birkeland, vår heimegrend, i søndagsglans du i vårt minne kviler, og når du blidt og venleg til oss smiler, det er som helsing frå ein trufast ven. I solmild vår du smiler aller best, når du er blomeprydd og kledd til fest. Den mørke graneskogen ringar inn dei grøne vollar og dei fagre haugar, og Morhomkollen brei i sol seg laugar, det er vår festplass fri i friske vind, og Berse drøymer blidt ned under li med glim og glans den sommarljose tid. Her streva fedrene på eng og voll, her braut dei jord, og her dei sleit og rudde, her grov dei tuft og tun, og her dei budde. Nå kviler dei i haugen under mold, men rudningsverket som det lyser av, det er den arv dei sine søner gav. Nå lyser heimane frå haug og vang, og åkrane i sol og vind seg voggar, og Herrens signing åkermolda doggar, og folket går til arbeids dagen lang, og heimen byggjer me med kjærleg hand, og elskar deg, du fagre Birkeland. Peder Knutson.

8 V

9 Innhold FORORD... 5 Communikantpenger og kongetiende Bygdeboknemnda... 5 Orgel og salmebøker Ordfører Kristen K. Flaa... 6 Altertavle og kirkeklokker Birkelandssangen... 7 Søndagsprekener på heiene Eget sognekall? BYGDA FØR OG NÅ Bedre neste gang Geologisk oversyn Vedlikehold Fornminner Prydelser Busetting Menighetsråd Værlag Kirkekampen Vekstlivet Kirken 100 år Birkenesmålet Minnedager Bårehus «FEDRENEKYRKJA I NOREGS LAND» Utvidelse av kallet Kristningen av Agder GEISTLIG BETJENING Kirkebygg og prestekall Prester i katolsk tid En stat i staten Fra reformasjonen til kallet blir delt REFORMASJONEN I eget sognekall Kirkens eiendeler Klokkere, organister og kirketjenere Inntekter og utgifter «Gå derfor ut» misjonærer Kirken på salg Stoltildeling SKOLESTELLET Sakristi blir bygd Målsetting og framvokster Ny stoltildeling Pietismens skolemønster Krav om ny kirke Skoleloven Det blir bygging Motstand og utsettelse Steinkirken rives Utdanning av lærere Nykirken vigsles Distriktsinndeling og de første skoleholdere 97 Oppvarming og lys Eidsvollsverket og skolen Gamle kirkestier Viktig skolemøte På kirkebakken Landsskoleloven «Folket forsamles» Overhøringer... Kirkegården Skoleordning Prestestuen En forsøksordning Kirketjeneste Lønn og utregningsmåter Kirketilsyn 60 Forsømmelser

10 Strid om bedre kretsordning Skatter og ytelser Fast skole? Andre oppdrag Lærermangel Øst eller vest? Kontakt skole heim Økonomi og skattegrunnlag Demokratisk ansvar Treg innbetaling Skoleloven Konsesjoner Kretsinndelinger Rasjonering Utvidet fagkrets Harde år Lærere siste halvdel av 1800-tallet Krig og okkupasjon Mot fastere ordning Ny bygdestyring Første skolehus Frigjøring og fred Egne skolehus i kretsene Kommunen og rusdrikkspørsmålet Birkenes (Mollestad) Utbygging av fellesgoder Birkeland Lov og rett Abel En hard lensmann Svaland (As) Lofthusbevegelsen Sirekilen (Klepp) Valgordning Håbesland og Holte Ordførere i Birkenes Flå og Senumstad Lensmenn Vestheia (Mosfjell) Kommunekasserere Læremidler Lesebokstriden HELSESTELL OG FORSORG Skolebibliotek Husråd og bygdedoktere Sammenslåing av kretser? Helseloven Lærerinner i skolen Felles kommunelege og distriktslegeordning 196 Korporlig straff Jordmødre Reinhold Forsorg i eldre tid Målformer Fattigkommisjoner Videreutdanning Legdordning Et forslag Sosial stønad Folkehøyskolen Fordeling av utgifter Sørlandets Kristelige Ungdomsskole... Realskole- og Gymnasklasse Fra Pleieheim på Flakk til Birkenesheimen 205 Framhaldsskole BYGDENÆRINGER OG ARBEIDSLIV Kommunal realskole Jordbruk: Eiendomsforhold og drift årig enhetsskole Støttetiltak Videre planer Fra korn til ku Faglig hjelp HUS OG HEIM Meieridrift Byggemåter Strukturendringer Oppvarming God ambod Bryggerhus og uthus Konjunkturfall Innbu Siste verdenskrig og siden Belysning Hagebruk Klesdrakt Birøkt Annet utstyr Skogbruk: I eldre tid Restriksjoner BYGDESTYRING Sagbruksdrift... Framvokster Skipsvyrke og kolbrenning Formannskapsloven Salgsmuligheter

11 Krise dg krakk Folkebiblioteket Skoglaget Folkeakademi Tvangshogst Ungdomslaget Oppgang Idrettslaget 290 Avvirkning Skytterlaget Jakt, fangst og fiske Motstandsrørsla Fra håndverk til industri Handelsforhold: Byprivilegier SAMFERDSEL Handelsloven Veiplikter før Landhandler Sambandsveier innetter og utetter Birkelands Forbruksforening Mollestad Vassbotten Birkenes Sparebank Ferging ved Mollestad Håbeslandsheia BYGDELIVET Røynås Naboforhold Mosfjell En folkefiende Svalandsheia Kirkens reaksjon Drangsholt V. Molands grense Åndelig vårløysing Tveite Bedehuset blir bygd Birkeland Amlisund Foreningsliv vokser fram Hagestad Spjote For NMS Risdalsveien Kristelig ungdomsforening Risvann og a. s Kinaforening Bruer Særmerkte forkynnere Vedlikehold Ymse misjonslag Kjøreredskap Indremisjonsforeninger Skyssordning Søndagsskole Bilferdsla Speidere Jernbanesaken Edruskapsarbeid Postordning Frivillig fattigpleie Telefonsamband Diakonisseforening Tømmerfløting Sanitetsforening INN- OG UTFLYTTING Vanførelag og Blindeforening Flytting bygdimellom Husmorlag, Bondekvinnelag Til Amerika Landboforening og Bondelag Amerikabrev Sang- og musikkliv: Sangkor FOLKEMINNE Salongorkester og hornmusikk Guttemusikken Kilder

12 Bygda før og nå Birkenes herred er ei av de sørvestre bygder i Aust-Agder fylke. Bygda har sitt navn etter gården Birkenes, der kirken ligger. Herredet strekker seg på begge sider av Tovdalselva, nordvest for Lillesand. Det er eget lensmannsdistrikt, og hører til Sand tinglag. Siden 1905 har det vært eget prestegjeld, før anneks til Tveit. Folketallet var i 1835: 1485, i 1891: 1744, i 1900: 1890, i 1930: 1795, i 1967: 1880 innbyggere. Birkenes grenser i sør og vest til Tveit og Vennesla i Vest-Agder fylke, videre til Iveland, Vegusdal, Herefoss, Landvik, Vestre-Moland og Høvåg. Bygda er 19,6 km nord-syd, 16,8 km øst-vest, og utgjør 236,8 km2, hvorav 23,2 km2 er snaufjell og myr. Det er over 50 vann, som til sammen utgjør 7,67 km2. Hele Sørlandet dekkes av det geologene kaller et grunnfjellsområde. Det ble dannet til jordskorpe i urtiden, kanskje for 1500 mill, år siden. Det består for det meste av granitter med sterkt utpresset struktur. I et område som strekker seg rundformet fra Sønlevannet i øst til Hellerslitraktene i vest, fra Hagestad i sør til Vinterstøa ved Herefossfjorden i nord, er der en egen type granitt. Ved naturomveltning for ca mill år siden trengte glødende smeltemasser fram fra jordens indre og dekket dette området i 1,8-2 km høyde. Denne masse størknet til en grovkornet granittart som er blitt kalt Herefoss Birkenesgranitten. Et mindre felt av samme slag finnes borte ved Grimstad. Sør og utenom nevnte distrikt finnes nærslektede bergarter, som er blitt omformet ved stort trykk og sterk oppheting under naturomveltninger og fått finere struktur ved det, slik som gneis, der utgjør hovedmassen ellers i Birkenes, skiftevis isprengt med granitt, dioritt, hornblende, kortsitt o.a. Noen steder nær Herefossgrensen finnes enkelte kvartsganger, likeså ganger av gabbro, hvor det er påvist nikkel. I Rosselandsbygda er det kalkholdig fjell, hvor det har vært brent kalk så sent som under siste verdenskrig. Feltet henger sammen med kalkforekomstene ved Bakken i Tveit. Likeså finnes det i samme egn jernholdig malm i ei gruve som Vigeland jernverk drev omkring år Geologiske kart syner at det over Sørlandet går et tydelig skille mellom innlandet og kystbeltet, noe som er merkbart i vekstlivet og. Statsgeolog Arne Bugge har påvist at dette skille kommer av en gammel forkastningsbreksje. På grunn av indre spenningsforhold i jorden kan sprekk i jordskorpa oppstå, og den ene siden skifte høydeplass i forhold til den andre. Det skjedde ved naturomveltningen for ca. 1000

13 14 Birkenes Arv og vekst HEREFOSS r I r E + -I _E _i_ _i i_ D.L. Ē + -i i + -i i i Ē i i + -i i i -i- + -i- -i- -i- - ī ī- + -i- -i- -i- J- + ' + + i

14 Utbredelsen av Herefoss (Birkeland). granitten. BIRKELAND

15 Bygda før og nå 15 mill. år siden. Ved forkastningsbreksjen fant det og sted en forskyvning så østsiden av feltet ble presset noen hundre meter sørover mot Årdalen. Statsgeolog Bugge mener at etter sprekkdannelsen har de sundrevne bergmasser kittet seg sammen igjen langs forkastningslinjen, og det er det geologene kaller en breksje. Det er flere hundre meter bred, og kommer inn i Aust- Agder midt i Gjerstad og følger stort sett terrenget der Sørlandsbanen går fram til Herefoss, og videre ut dalen til Birkenes og Tveit. Det antas at kystbeltet, kalt Kongsberg- eller Bamleformasjonen, er skjøvet opp i høyde med den indre, Telemarksforma:sjonen, som er typisk ved Trogfjellet i Åmli Så tok naturkreftene fatt på sitt store omformingsarbeid i naturen. Istiden la sin store tyngde av sammenhengende isbreer over Skandinavia og enda videre. Tusenårig isskruing slet ned og avrundet terrenget. En stor endemorene dannet seg foran kanten av den veldige isbreen som dekket størstedelen av landet vårt. Rester av denne endemorenen fra istiden for ca år siden, Ra-trinnet, er godt synlig i Birkenes. Den kan følges i linje gjennom Vestfold og videre nedover Sørlandskysten, til den kommer inn i Birkenes ved Slottet på Håbeslandsheia, og går så over Froholtskjær og Risvann til Mofiane og Tveite. Der går morenebeltet i en stor bue tvers over den flate dalbunnen med 5-6 m høye rygger, og vider seg ut til en vid grusog rullesteinsflate, Tveitemoen, 71 m o. h. Fra Tveite kan en følge morenen over Tveiteåsen til Varpelia, der ryggene er opp til 1.5 m høye ut mot dalsiden, mens de ute på grusterrassen vanligvis er 2-5 m høye. Den marine høyde på platået utenfor kirken er vel 53 m, ved Hauge m, d.v.s. at havet gikk hit en gang. Ryggene fortsetter på tilsvarende måte tvers over terrasseflaten på vestsiden av elva, forbi Havsåsen, over Ås og Svaland til Vennesla. På Svalandsheia er morenen tynnere og ikke så langt framskutt, men blir det mere nedover mot Otradalen. I fjell på Svaland er det tydelige merker etter isskuring. I dalsenkningene sør for endemorenen har smeltevannselver avsatt gruslag foran breporten. Ei stor smeltevannselv har lagt etter seg store bunnmasser (esker) fra Ardalen, langs Spelefjellet ved Birkeland til Birkenesheimen, over Digerhaug, Grantunfeltet, Speiderhuset, Valstrand skole, langs østsiden av Valtjønn og spylt store grusmasser over Tveitemoen og nedover Modalen mot Lillesand. Vest og nordvest for eskerryggen på Birkeland ligger en vid, flat grusterrasse ca. 55 m o.h. På nordvestsiden av Flaksvatn finnes det ikke noen tilsvarende terrasse. Det skulle tyde på at det har ligget en bre-is i Flaksvatnet og tvunget smeltevannselva over til den østlige dalsiden. Det må og ha ligget bre-is i forsenkningene der det finnes småvann, f.eks. Valtjønn og Vassbotntjønna, og vel også Berse i forbindelse med Flaksvatn, så Birkelandsterrassen er sannsynligvis avsatt i en randsjø. Kiselgur finnes ved Valtjønn sør for den gamle Valstrand skole. Kiselalger har en gang i tiden levd der. Når de små vesenene døde, sank celleveggene til bunns og dannet avleiringer, en lett porøs masse, som bl.a. kan nyttes til isolasjon av varme, og andre tekniske ting. I bre-elvene under isen kunne det danne seg jettegryter. Ved veien mellom Tjønntveit og Hellerslia er det to slike, den ene er ca. en halv meter dyp. På Kleppeheia er der ei som

16 er cm i tverrmål og 1 m dyp. I Teinefossen er det to store jettegryter. Noen ungdommer oppdaget under bading for noen år siden ei stor jettegryte på vestsiden av fossen. Den ligger bak fossesløret og er bare tilgjengelig ved låg vannstand. Den er ca. 8 m dyp, og har oppe et tverrmål av ca. 1,5 m og vider seg ut nedover til nesten det dobbelte.

17 16 Birkenes Arv og vekst På østsiden er det ei som er 4 m i tverrmål og 2 m dyp. Store vandreblokker ble på isryggen ført annetsteds fra og satt igjen på heiene. Alt gikk i sørvestlig retning, vesentlig på grunn av jordrotasjonen og den Baltiske strøm fra øst. Særlig på Håbeslandsheia er der store vandreblokker, som ikke stammer fra fjellpartier omkring, men er antagelig fraktet dit fra Larvikstraktene. De kan være store som hus, 2-3 m høye og like brede og tykke. På Kjørfallheia er der ei firkanta blokk, 11/2 in og flat ovenpå. Den hviler på tre mindre steiner på en halv meters tykkelse. Sauer kan gå under den og søke ly i uvær. Fra denne steinen har en utsikt helt til Skagerak. De store steinene på jordene i Refstein er og slike vandreblokker, store som skogløer. Så kom tider med varmere klima. Breene trakk seg tilbake, og landet steg langsomt fram, så de marine grenser ble høydeforskjøvet m. «I revnene var vårliv å se», som innbød til landnåm, «den gang vårt eget land vi tok og lagde det for sol og varme, og bygde det med lov og plog». Morenejord utgjør den største del av jordmengden i Birkenes, både når det gjelder dyrkingsjord og skogbunn. Moldjord er dannet av plante- og dyrerester, og er for det meste ved kultivering blandet inn i sand og morenejord, men det finnes og mindre områder med dyp moldjord. Til samme gruppe hører og torvjord, som her finnes atskillig av, særlig på heiene. Død mosemasse blir ved langsom forkullingsprosess omdannet til torv, som ved videre kultivering gir dyrkingsjord. Leire finnes det lite av, bare i bakkeskråninger utover dalen stikker den fram. Leirkleiv har fått navnet av at der er leire i undergrunnen, noe som før lett kom til syne på veien der i teleløsingen. Ved ø. Vassbotten er der og leiravsetninger fra istiden. Selv om Birkenes regnes med til de indre Flyttblokk på Kjørfallheia

18 bygder i fylket, så er høydeforholdene her mye

19 Bygda før og nå 17 på linje med det de er i kystbygdene. Flaksvatn ligger således bare 22 m over havet, og dalpartiet utover kun få meter høyere. Høyeste punkt innen herredet er Rislåknuten, 366 m o.h. Foruten dalstrøket, som ved Flaksvatn og Berse vider seg ut i Birkelandsgården og Tveitegrenda, består Birkenes av heiestrekninger på begge sider av dalen. De er ved tverrelver igjen naturlig avgrenset, to og to på hver side, nemlig Svalandshei og Mosfjellhei på vestsiden, og Røynåshei og Håbeslandshei på østsiden. Heiene utgjør vel to tredjedeler av området, og dalføret ca. en tredjedel. Fornminner De spor og vitnemål gravminner gir fra svunne tider, er viktige kilder til å lære å kjenne våre forfedres livsforhold. Etterlatte bruksting gir opplysning om materiell kultur, om kunstsans o.l. Men vi får og glytt inn i deres tanker og forestillinger om livet og dødens situasjon. De regnet med at et liv etter dette skulle fortsette i kroppslig eksistens med graven som bolig. Derfor ble ofte den døde gravlagt med våpen og bruksting, som de ville få nytte av i den kommende tilværelse. At det er få spor fra bronsealderen ( f. K.) kan bero på at skikken med likbrenning da ofte ble praktisert. Ved det tenktes den dødes sjel frigjort fra kroppen. Skikken var sikkert en følge av innflytelse fra fremmed religion. Restene av bålet ble lagt i ei urne av brent leir eller ei lita kiste av never eller tre i et rom av steinheller. Det samme finner vi i graver fra eldre jernalder (500 til K. f.) her i Birkenes. Det skal være registrert fornfunn i Birkenes, mest fra eldre og yngre jernalder. Det syner seg at det på den tid var fast busetting over hele bygda, også på heiene. Fra steinalderen er det gjort ett funn, ei steinøks. Om årsaken til at det er lite fra bronsealderen, er det nevnt ovenfor. Flere funn fra jernalderen syner at bronse måtte være kostbart metall, siden det er nyttet til å pryde gjenstander av jern. De fleste gravhauger var godt synlige, og vel kjent at de inneholdt jordiske levninger av fedrene. Det hendte nok at gravrøvere var på ferde i håp om å finne verdier, men stort sett ble gravplassene vernet om med stor pietet. Sagnet om gravingen i Angershaugen på Raen da huset under arbeidet kom i brann, er sikkert en på- minning om å la fedrene hvile i ro. De største gravfeltene finner vi på Birkelandsgarden, både på øvre, nedre og vestre. Hauane nord for Valtjønn har jo navn etter de mange gravhauger som var synlig der før, likeså flere graver på Haugen noe lenger vest. Det er ikke å undres at folkefantasien har formet ut sagn om at her en gang i gammel tid var blitt utkjempet et slag med stort mannefall, som er årsak til gravlegging i haugene her. I atskillige hauger er det blitt gravd før kyndig arkeologisk hjelp kom inn i bildet, så viktige funn er forsvunnet og ting ødelagt. Også ved jorddyrking er flere gravfelt slettet ut. Historikeren Jens E. Kraft forteller at det i 1838 på Birkeland var hauger. Ved senere registrering er 70 gravhauger lokalisert på Birkelandsgården. Det er ofte funnet noe i haugene, således i 1845 ei øks, 2 pilodder av jern, ei leirpotte med hank i og et stykke av ei sjelden urne. Funnet var fra romertiden (fra K. f. til 400 e. K.). I 1858 ble det ved utgraving funnet en lenke med løv av messing, 4 ravperler, et knivskaft av tre med messingbeslag, en liten spiral av messing, et lite smykke eller beslag i form av en hest, samt et trespann med band og beslag av messing. Funnet lå i et gravkammer av stein, belagt 2 Birkenes III

20 18 Birkenes Arv og vekst Gravfunn fra nedre Birkeland Fra 9.: bolle av leirgods, vortekar, kokekar (Aust-Agder-museet) med heller, som lå i en klynge omtrent i midten. Mot nordsiden av haugen var der et større gravkammer, 6 fot langt, fot bredt, og ved siden av dette igjen et mindre, ca. 3 fot langt. I disse rom fantes det ikke noe. Antikvar N. Nicolaysen undersøkte i hauger og gjorde interessante funn. Under planering ble det funnet en temmelig stor gullring, som ble solgt til Museet i Arendal, men skal senere være gitt tilbake til finneren. Dette siste funn skal være gjort på Tveite, hvor det skal finnes mange gravhauger, som også Nicolaysen undersøkte en del av. Et av funnene der har mye likhet med nevnte funn på Birkeland, og syner at prydgjenstander var nokså like i utforming på den tid. Her er funnet på Tveite: spenne av bronse fra eldre jernalder, en mindre spenne av bronse, et par smykkenåler av bronse med kjede, også av bronse, en større bronsekjede, noen små jernstykker som endebeslag på rem, småstykkek av buet leirurne, gulaktige, gjennomsiktige glass stykker, samt brente beinstumper. På samme gård var tidligere funnet en bronsenål og 11 glassperler. Et trebilde som forestiller menneskehode på tynn hals, ble funnet i 1902 og innsendt til Oldsaksamlingen av sokneprest Bødker. Ved byggingen av skolehuset på Birkeland i 1875 ble det i tomta funnet 2 heile og deler av ei leirurne. Like ved ble det litt senere gjort et rikt funn fra yngre romertid: ramme tilhørende liten remspenne av bronse, spydspiss av jern, stykke av odden til en kniv eller spyd, bryne av lys grålig kvartsitt, bolle, uten hank, av lys brunt, tynt gods, halvparten av et tutekar av lys grålig, temmelig tykt gods, «vortekar» med hank, av lyst grålig, tynt gods, 11 skår fra buken til et kar av lyst brunlig gods, kokekar med hank, nok et kokekar, og en del brente bein. Funnet er nå å se i Aust-Agder-museet, Arendal. På Rennemoen, nedenfor Hauane, var det et ganske interessant gravfelt. Der lå det to store kjempehauger, ca. 60 m fra hverandre, i retning

21 Bygda før og nå NV til SØ. Den nedre var størst, m i tverrmål. Da de i 1909 holdt på å bryte jord der, støtte en av arbeidsfolkene på noe hardt i et spadestikks dybde. Jorda ble gravd vekk, og til syne kom et gravkammer, bygd opp av flate steinheller, satt på kant, og dekt med heller. Kammeret var ca. 1,2 m langt og 60 cm bredt. Denne grava lå midt mellom de to kjempehaugene med gravas lengderetning vinkelrett på siktelinjen mellom kjempehaugene. Gravkammeret var fylt med fin sand. En av karene ville undersøke om det var noe som skjulte seg under sanden og hogg spaden nedi. Den traff noe som gikk i stykker, og som synte seg å være ei urne av leire. På bunnen midt i gravkammeret lå det en fin, flat stein som urna hadde stått på, ca. 60 cm lang, 30 cm bred og 4 cm tykk. Under denne steinen lå tre små, flate steiner med hull i midten. Den minste var på størrelse som en gammeldags femøring, de andre noe større. Ved siden av steinene lå ei spenne eller sølje av bronse. De funne saker ble senere vist Oldsaksamlingen, som mente det måtte være fra ei kvinnegrav frafra ca. 500 f. K. Da ikke Museet -kunne betale noe for gjenstandene, ble de tatt heim og oppbevart en tid, men kom dessverre bort ved bygging av nytt uthus. Stein og jordmassen i kjempehaugene ble fjernet og for det meste brukt til fyll ved veibygging. Da Gunnar G. Birkeland i 1955 ryddet tomt til hus like nord for Valstrand skole, støtte han på ei vel bevart klebersteinsgryte, men jernbeslaget ved ørene var nokså bortrustet. Rundt grava lå ringer av stein. Ei grav fra den eldre jernalder kom til syne i 1938 i tunet på Spillings gard på øvre Birkeland. Det var ei kistegrav av steinheller, og i den fantes følgende: deler av skjoldbule, krukkestykke av mørkt, fint glass, trerester, jernfragmenter, beinrester og en ildstein av flint. Grava er fredet og ligger åpen. På Haugen hos Nils A. Birkeland ble i 1938 funnet: 2 fibula (bøylenål), sølv og bronse, deler av sammensatt beinkam, bronsekjel av Østlandstypen, stykker trekarkitt og brente bein. Funnet skriver seg fra romertiden. På vestre Birkeland var der tidligere tre større kjempehauger, men bare en er blitt bevart, dessverre. De ble alle undersøkt i 1889 av antikvar Nicolaysen. Et interessant og rikholdig gravfunn fra yngre jernalder ble i 1889 gjort på vestre Mollestad. Der ble avdekket ei grav, hvor en smed var lagt ned med hele sin samling verktøy. Smeder ble jo i jernaldertiden regnet som viktigste yrkesklasse, og stod for arbeid i både tre og metall. Grava inneholdt ikke mindre enn 21 gjenstander, som var følgende: tveegget sverd, økseblad av jern, ei større og ei mindre tang, ambolt, hammer, smalmeisel, jerncelt med krum egg, jernstykke med firkantet tverrsnitt, et helt og et stykke av ljåblad, rester av pilespisser, støpeform for sølvbarrer i ldeberstein, bryne av blågrå skifer, tildannet stein som bismerlodd, ringnål og spiralring av bronse, og deler av en bronsestang. Også i en annen gravhaug på samme sted ble funnet lignende jernsaker. På haugen der forpakteren av Prestegården på Birkenes bygde hus, fant de i 1939 et gravfunn fra folkevandringstiden: en ring av sølvblandet gull, brott av et tynt, sortpolert leirkar og brott av et leirkar med glatt overflate. På Rugslandsgarden er der og mange gravminner. Rundt om i bebyggelsen er der ikke mindre enn sju godt synlige gravhauger. De har visst alle vært åpnet, men inneholder fint oppbygde kistegraver. For en tid tilbake ble ei av de åpnet og så

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

ARKEOLOGISK BEFARING, MANDALSELVA

ARKEOLOGISK BEFARING, MANDALSELVA N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK BEFARING, MANDALSELVA MANDAL KOMMUNE Rapport ved: Silje Hauge 1 R A P P O R

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND SONGDALEN KOMMUNE GNR 88 BNR 2 Rapport ved: Rune A.

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen ARKEOLOGI HVA ER ARKEOLOGI? Arkeologi er læren om det gamle. Arkeologen er interessert i mennesker, samfunn, og de tingene de hadde i fortida. Fortiden regner vi fra 10 000 år før Kristus fram til 1536

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Kjære bygdefolk! Vi Vi gratulerer med dagen! Gratulerer med dagen! Vel møtt! Hilsen hovedkomiteen 2012 2006. Birkeland Servicesenter

Kjære bygdefolk! Vi Vi gratulerer med dagen! Gratulerer med dagen! Vel møtt! Hilsen hovedkomiteen 2012 2006. Birkeland Servicesenter Kjære bygdefolk! Gratulerer med dagen! La oss sammen vise at at vi vi er er glade glade over og å takknemlige leve i et fritt land over og å leve takknemlige i et fritt for land. den Vi friheten oppfordrer

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR 75 BNR 5,6.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR 75 BNR 5,6. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ROSSELANDSVEIEN 46 SONGDALEN KOMMUNE GNR 75 BNR 5,6 Rapport ved:

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER Øye Gnr 114 Bnr Diverse Kvinesdal kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Heidi A Haugene Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tjørve Gnr 33 Bnr 563 og 564 Farsund kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K E O

Detaljer

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby 2/32 Farsund kommune R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

TROLL Troll har magiske evner. De kan gjøre seg usynlige. De kan også skape seg om. Trollene blir veldig gamle. Trollene er store og kjempesterke.

TROLL Troll har magiske evner. De kan gjøre seg usynlige. De kan også skape seg om. Trollene blir veldig gamle. Trollene er store og kjempesterke. Theodor Kittelsen Theodor Kittelsen Theodor Severin Kittelsen ble født 27. april 1857. Faren døde da Theodor var 11 år, og enken satt igjen med åtte barn. Da ble familien fattig, og Theodor måtte jobbe

Detaljer

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61 Personalia 1 Familie 5 Samtaler 8 På skolen 11 Hva er klokka? 13 Daglige rutiner 16 Måltider 18 Butikk og klær 20 I nærmiljøet 25 Bolig og møbler 28 Transport og reiser 32 Vær og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

2012/4788 Hurum kommune

2012/4788 Hurum kommune 2012/4788 Hurum kommune Nordlig del av planområdet, sett mot SØ Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2013 Saksnavn Søndre Sætrevei Saksnummer 2012/4788 Kommune Gårdsnavn Gårds- og bruksnummer

Detaljer

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet Vår ref.: 04/05176 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan på Kjærnes, gbnr. 111/1, 82, 125, 168, 187, 212, 235, i Ås kommune, Akershus fylke. V/Stig

Detaljer

Rapport ved: Silje Hauge

Rapport ved: Silje Hauge N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, AGNEFEST, HOLMSUNDET, ROSFJORD LYNGDAL KOMMUNE Ill. Utsikt mot

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Ytre Åros Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27, BNR 2,41

FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27, BNR 2,41 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L OG IS K R E G I ST R E R IN G, DY N GVO L L FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27,

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE LYNGDAL KOMMUNE GNR 172 BNR 1 Rapport ved: Rune

Detaljer

DE TI BESTE LEVEREGLENE

DE TI BESTE LEVEREGLENE DE TI BESTE LEVEREGLENE TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: De ti bud (2. Mosebok 20, 1 17 og 5. Mosebok 5, 1 21) Hellig historie Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Reol for hellige historier Elementer:

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

KIRKEGÅRDENE I ASKØY. - En orientering -

KIRKEGÅRDENE I ASKØY. - En orientering - DEN NORSKE KIRKE Askøy kirkelige fellesråd Kirkekontoret Lyngneset 26, 5302 Strusshamn Telefon 56 15 71 00 KIRKEGÅRDENE I ASKØY - En orientering - Til deg som skal sørge for gravferden. Etter vedtektene

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST TIDEN VAR EN ENGEL du hadde kraft og glødet du kunne se klart du hadde sett et bilde som hadde brent seg fast og en tanke gikk i pakt med hjertet ditt det var på tide å forandre forbedre verden litt og

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Huseby Gnr 2 Bnr 32 Farsund kommune

Huseby Gnr 2 Bnr 32 Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby Gnr 2 Bnr 32 Farsund kommune Rapport ved Bente Isaksen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter.

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. I. Sagn Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. Ordet sagn betyr «å fortelle noe» eller «å si». Et sagn er en kort fortelling fra eldre tid. Et sagn

Detaljer

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org)

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org) Post 1 - Makrell Makrell (Scomberscombrus) kan bli opptil 70 cm og 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g. Makrellen har en muskuløs og spoleformet kropp som er perfekt tilpasset hurtig svømming. Ryggen

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen Fiskeraksjonen for Surna Foto: Lars Jostein Tellesbø Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen 2014-07-21 Forord: Fiskeraksjonen vil med dette takke alle bidragsytere for gode og meningsfylte innlegg i

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Skien kommune Nordre Grini

Skien kommune Nordre Grini TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 ALM lunt le barkebrød nødstid kjerneved ASK hamning formere væske elastisk astma DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 BARLIND klima innlandet giftig eksklusiv baret BJØRK brennverdi

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58 Martin Enger Holm 3:36 Vokal: Martin og Henrik Enger Holm Trompet: Tine Thing Helseth Høyr kor englar syng frå sky Krist er fødd i Davids by kjem med frelse til oss ned gir oss med Gud Fader fred Glade

Detaljer

Tinn kommune Flisterminal Atrå

Tinn kommune Flisterminal Atrå TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Nemnder råd og utvalg 2015-2019 Forslag fra valgkomiteen til sakene 104/15-105/15-106/15

Nemnder råd og utvalg 2015-2019 Forslag fra valgkomiteen til sakene 104/15-105/15-106/15 Formannskap - sak 102/15 Planutvalg - personidentisk med formannskapet sak 103/15 Sak 104/15 Kontrollutvalg komm.lovens 25 leder og nestleder velges i kommunestyret 3-5 mer mer Wiggo Svendsen Leder Olav

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr

Detaljer

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE NJÅL ERLEND HANSEN DEFLU 1 09.10.2005 KART OVER OMRÅDET Reinen skole Reinen Grillhytta Trollskogen Tarsanskogen 2 LEIRPLASSEN Etter ca.1km og 20min rolig

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever

Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Hva har vi gjort i oktober og november? Turer. I denne høstperioden har vi hatt mange fine stunder ute, både på tur og i barnehagens uteområde. Det har

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.99/17

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.99/17 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER LØYNINGA, HOLUM GNR.99/17 MANDAL KOMMUNE Deler av planområdet

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer