Vernepliktsprogrammet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vernepliktsprogrammet 2014-2016"

Transkript

1 Vernepliktsprogrammet

2 Innledning Vernepliktsprogrammet er Tillitsmannsordningen i Forsvarets (TMO) overordnede og prinsipielle vernepliktspolitikk. Programmet er inndelt i 22 kapitler som tar for seg ulike områder som er viktig for soldatene. Prosessen med Vernepliktsprogrammet startet med en åpen høringsrunde høsten Her var det mulig for alle som hadde interesse å komme med innspill på innhold eller oppsett. Førsteutkastet var klart i januar 2014, med en påfølgende høringsrunde avsluttet i mars. Andreutkastet ble behandlet på landsstyret i april, før det endelige forslaget ble fremmet for Landskonferansen. Landskonferansen behandlet og vedtok Vernepliktsprogrammet i juni Under hvert av de 22 kapitlene finner du, utfyllende tekst og vedtak. Prinsippene er styrende for TMOs holdning til de ulike temaene, mens teksten beskriver hva TMO mener mer utfyllende. Vedtakene tar for seg konkrete punkter TMO vil arbeide dedikert med i den kommende toårsperioden. De totalt 68 vedtakene er nummerert fortløpende innenfor kapitlene de hører hjemme i. Ti av vedtakene er prioritert som viktigst, og disse står med fet skrift. Innholdsfortegnelse Kapittel A: Tillitsmannsordningen i Forsvaret 4 Kapittel B: Verneplikt 6 Kapittel C: Førstegangstjeneste 8 Kapittel D: Lærlingordningen 12 Kapittel E: Heimevernet 14 Kapittel F: Informasjon 16 Kapittel G: Rekruttering 20 Kapittel H: Sesjon, seleksjon, innrykk og fordeling 22 Kapittel I: Forvaltning under førstegangstjenesten 26 Kapittel J: Militær Utdanning 30 Kapittel K: Sivil utdanning og akkreditering 32 Kapittel L: Økonomiske vilkår 36 Kapittel M: Transport 38 Kapittel N: Religion og livssyn 40 Kapittel O: Aksept for seksuell legning 44 Kapittel P: Velferdstjenesten 46 Kapittel Q: Idrett 50 Kapittel R: Forpleining og kosthold 52 Kapittel S: Eiendom, bygg og anlegg (EBA) 54 Kapittel T: Helse 56 Kapittel U: Miljø 58 Kapittel V: Sikkerhet 62 Vedtaksprotokoll proriterte vedtak 72 Foto: Soldatnytt

3 KAPITTEl a: TILLITSMANNSORDNINGEN I FORSVARET Tillitsmannsordningen i Forsvaret skal aktivt søke gjennomslag på alle nivå slik at TMO-reglementet kan følges etter sitt formål. Gjennomslag og medbestemmelse For TMO har det alltid vært et viktig prinsipp at saker skal løses på lavest mulig nivå. Samtidig har ordningen mulighet til å løfte saker opp til neste nivå dersom saker ikke synes å få en løsning på nivået under. For flere av TMOs saker er det vesentlig å få politisk gjennomslag. TMO skal derfor være aktive opp mot de politiske miljøene for å fremme viktige saker for soldatene. TMO mener at ordningens virke er avgjørende for mannskapenes trivsel og Forsvarets effektivitet. TMO-reglementet gir ordningens formål. TMO handler om kommunikasjon, samarbeid og vilje til å løse de problemene som oppstår. Det handler også om viljen til forandring, viljen til å lytte til andre og respekt for andre synspunkter og meninger. Det er viktig med et godt samarbeid mellom tillitsvalgte og befal for å lykkes. Arbeidet starter i allmøtene og troppens time. Kompetanse er avgjørende, og det er derfor viktig at alle tillitsvalgte får TMO-kurset så tidlig som mulig. Ved de avdelingene der ordningen ikke fungerer til beste for den enkelte soldat og Forsvaret som helhet, er det som oftest ledere uten tilstrekkelig kunnskap om ordningen som er utfordringen. God ledelse er også viktig for å hjelpe de tillitsvalgte med å gjøre en god jobb. Det er derfor svært viktig at elever under utdanning ved befalsskoler, krigsskoler og stabsskoler, samt annet befal i tjeneste, får tilstrekkelig informasjon og opplæring om TMO. Et viktig tiltak blir at TMO får gi opplæring om ordningen på de aktuelle skoler og kurs. TMOs oppheng Gjennom TMO-reglementet fastsettes det at hoved- og avdelingstillitsvalgte skal knyttes så nært opp til sine respektive sjefer som mulig, både organisatorisk og administrativt. Dette er et prinsipp som til dels også blir fulgt av TMOs sentrale organ, Vernepliktsrådet. Vernepliktsrådet er til for hele Forsvaret, og det er ikke knyttet opp til en spesiell stab eller forsvarsgren. Det er derfor viktig at rådet har en strategisk plassering for å kunne ivareta hele organisasjonen. Vernepliktsrådet har i dag sitt oppheng i Forsvarets Personell- og Vernepliktssenter (FPVS), med kontor i lokaler i Oslo sentrum. TMO anser dette som en god geografisk plassering, da det er kort fysisk avstand til både øverste militære og politiske ledelse. Det påpekes at dersom det ikke lenger blir aktuelt med dagens kontorplassering med et oppheng i FPVS, må ordningen få et nytt oppheng som ivaretar TMOs behov for å ha Vernepliktsrådet lokalisert i Oslo sentrum. A.2 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret krever at TMO sentralt, uavhengig av oppheng, er sikret lokalisering i Oslo sentrum..» A.1 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret krever at TMOs medbestemmelse styrkes på alle nivå. Dette gjøres gjennom å gi informasjon og opplæring om TMO til alle personellgrupper, spesielt elever og befal..» 4 5 5

4 kapittel B: VERNEPLIKT Forsvaret skal være basert på en allmenn verneplikt. B.1 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener det med innføringen av allmenn verneplikt skal være likeverdige forhold for både kvinnelige og mannlige soldater.» Verneplikt Å være norsk innebærer både rettigheter og plikter. Verneplikten, som sier at alle norske statsborgere skal kunne være med på å forsvare landet og demokratiet, er en av disse pliktene. Prinsippet bak den allmenne verneplikten ble formelt fastsatt gjennom Grunnloven av Grunnloven 109 gir at «Enhver Statens Borger er i Almindelighed lige forpligtet, i en vis Tid at værne om sit Fædreland, uden Hensyn til Fødsel eller Formue. Denne Grundsætnings Anvendelse, og de Indskrænkinger den bør undergaa, bestemmes ved Lov.» En form for verneplikt har likevel eksistert i Norge i over tusen år. I middelalderen var leidangen et organisert forsvar, der bygdene måtte stille med skip, mannskap og mat for å bistå kongen mot en fiendtlig invasjon. Vernepliktsloven av 17. juli 1953 forteller at alle norske menn kan bli vernepliktige fra året de fyller 19 år, til utgangen av året de fyller 44 år. Stortinget har videre bestemt at den totale lengden på verneplikten er 19 måneder. TMO mener både kvinner og menn skal kunne være likeverdige soldater i Forsvaret. Stortinget vedtok sommeren 2013 prinsippet om allmenn verneplikt. TMO mener dette vil bli en styrke for Forsvaret, og ser at allmenn verneplikt innføres i praksis på en slik måte at det kommer alle soldater til gode. Likeverdige forhold omhandler blant annet sanitærtilbud, utstyr, bekledning og holdninger. Etter TMOs syn bidrar verneplikten til at Forsvaret forankres i folket. De siste årene har vist at Forsvaret i større grad enn tidligere deltar i utenlandsoppdrag. For at slike operasjoner skal møte aksept blant befolkningen, er man avhengig av at samfunnets oppfatning av Forsvaret er god. Verneplikten kan være med å bidra til dette. Forsvaret er statens ytterste maktmiddel, og verneplikten sikrer at Forsvaret kan rekruttere de best kvalifiserte til å tjenestegjøre. Antallet som kalles inn hvert år vil kunne variere etter Forsvarets behov, men TMO mener absolutt at Norge fortsatt er tjent med å ha verneplikten som grunnlag for Forsvarets virke. Verneplikten har bred støtte blant befolkningen og de politiske partiene. Blant soldatene som har gjennomført førstegangstjenesten forteller åtte av ti at verneplikten bør bestå (Vernepliktsundersøkelsen 2012 del 3). En undersøkelse gjort av Folk og Forsvar i 2013 viser at to tredjedeler av befolkningen ønsker å beholde verneplikten. TMO mener Forsvaret må intensivere arbeidet med å klargjøre for allmenn verneplikt. Foto: Soldatnytt 6 7

5 kapittel C: førstegangstjeneste Førstegangstjenesten skal være en sentral del av Forsvarets virksomhet, og samtidig være en viktig inngangsportal til videre tjeneste. Førstegangstjenestens rolle, omfang og innhold Forsvarets organisasjon og oppdrag har endret seg markant i løpet av de siste to tiårene. Invasjonsforsvarets store antall soldater har blitt erstattet av færre, godt trente og kompetente soldater. Disse utgjør dagens innsatsforsvar. I dag gjennomfører rundt soldater førstegangstjenesten hvert år. Det vil si at mindre enn en sjettedel av hvert årskull gjennomfører førstegangstjeneste. TMO støtter at antallet inne til tjeneste varierer med Forsvarets behov. Det viktigste er at soldatene som er inne til tjeneste har meningsfulle oppgaver. Samtidig må antallet være tilstrekkelig til at arbeidsbelastningen på hver enkelt soldat som er inne ikke bryter med gjeldende lover og bestemmelser. Riktig antall soldater bidrar til godkjent arbeidsbelastning og meningsfull tjeneste. Soldater i førstegangstjenesten utfører et bredt spekter av oppgaver, og mange av disse har en tjenestehverdag som bidrar operativt for Forsvaret. Blant annet bidrar vakt- og sikringssoldater daglig til vakthold av militære baser og leirer. Kystvaktens mannskap står hver dag for suverenitetshevdelse i norsk farvann. Førstegangstjenestesoldater i Kysteskadren har bidratt i internasjonale operasjoner i Adenbukten. Hver dag står Hans Majestet Kongens Garde for vakthold av de kongelige residenser og er på beredskap for hovedstaden, og Grensevakten kontrollerer og overvåker Schengens yttergrense langs den norsk-russiske grensen. I tillegg bidrar førstegangstjenestegjørende soldater til Forsvaret gjennom helt avgjørende støttefunksjoner. Det er ingen tvil om at soldatene til daglig tar en sentral del i det å utøve et forsvar av Norge. TMO mener de førstegangstjenestegjørende soldatene skal være en sentral del av Norges forsvar. Vernepliktsundersøkelsen 2012 viser at bare halvparten av soldatene inne til førstegangstjeneste ser på sin egen tjeneste som meningsfull. Soldatene ser gjerne på sin egen tjeneste som ensformig og rutinepreget, uten å vite hvilken rolle man spiller for Forsvaret som helhet. TMO mener enhver soldat må kunne kjenne til sin rolle i en krise- eller krigssituasjon. Slik kan soldatene oppfatte sine tjenestestillinger som mer meningsfulle, og de vil kunne være bedre forberedt på å gjøre sine militære oppgaver den dagen Forsvaret ikke lenger er i fredstid. C.1 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener enhver soldat skal kjenne til og ha opplæring i sin rolle i en krise-/krigssituasjon, herunder situasjoner som kan oppstå under førstegangstjenesten.» Differensiert lengde på førstegangstjenesten Modernisering av Forsvaret stiller stadig større krav til utdanning, og TMO mener derfor det er behov for å se på nye måter å legge opp førstegangstjenesten på. Tjenesteplikten er på 19 måneder, og det gjelder å utnytte denne tiden på best mulig måte. Stortingets langtidsplan for Forsvaret har åpnet opp for at førstegangstjenesten kan være mellom 6 og 18 måneder. De aller fleste gjennomfører nå en førstegangstjeneste på 12 måneder, mens et lite antall i Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret i 2014 gjennomfører et prøveprosjekt på 18 måneders førstegangstjeneste. TMO stiller seg svært positiv til en differensiert lengde på førstegangstjenesten, og kan være åpen for enda større differensiering enn det Stortinget legger opp til. TMO har likevel klare forventninger og krav til en differensiert førstegangstjeneste. Ett av de viktigste punktene her er holdninger. Med differensiert førstegangstjeneste vil soldater med ulik lengde på førstegangstjenesten omgås hverandre. Det må her være en klar holdning om at alle er like mye verdt for Forsvaret. Den totale tjenestelengden er på 19 måneder, uavhengig av førstegangstjenestens lengde. Soldatene skal derfor ha krav på lik anerkjennelse for den innsatsen de gjør i Forsvaret. TMO krever at Forsvaret gjennomfører en stor kartlegging av sine tjenestestillinger, og gjennom det vurderer behovet for tjenestelengde. Det å utføre samme oppgave i 18 måneder kan blant annet føre til at man går lei av rutinene. Forsvaret må derfor være bevisst på hvilke tjenestestillinger som eventuelt skal være av 18 måneders lengde. TMO er klar på at det å fullføre store deler av tjenesteplikten gjennom førstegangstjenesten må basere seg på frivillighet fra den enkelte soldat, slik det også er fastsatt i Bestemmelser om utskriving og verneplikt del 5. Omfanget av en 18 måneders førstegangstjeneste må derfor begrenses, slik at man er sikker på å kunne fylle disse plassene av frivillige. Forsvaret må også sørge for ekstra goder til de soldatene som ønsker å fullføre hele plikten med én gang. Disse godene må være tydelige og avklarte før soldaten melder seg til 18 måneders tjeneste. Dette innebærer blant annet å tilpasse antall permisjonsdager og frie reiser til lengden på førstegangstjenesten. Soldatene skal motta en grundigere utdanning, og få mer tid til å lære å løse oppgavene sine. Dette kan i seg selv være fristende goder, og samtidig gi bedre effektivitet og presisjon. Flere muligheter til å ta kurs og sertifikater vil være goder som kan få flere til å ønske en lang førstegangstjeneste, uten å skape statusforskjell mellom de ulike tjenestemodellene. En økt bruk av 18 måneders førstegangstjeneste vil gå ut over Heimevernets tilgang på soldater. For å sikre soldater til Heimevernet, mener TMO at Forsvaret må se på muligheten for en kortere utgave av førstegangstjenesten. Hvor kort denne kan være, vil være avhengig av hvilke krav til utdanning Heimevernet stiller til sine soldater. Dersom det er mulig å få gitt en intensiv soldatutdanning, som tilfredsstiller kravene, er TMO positiv til en ytterligere differensiering av lengden på førstegangstjenesten. 8 9

6 TMO mener førstegangstjenesten må tilrettelegges slik at utdannelsen soldatene får kan brukes og bygges på i videre tjeneste. Det finnes fellestrekk i samtlige grunnutdanninger. Alle utdanningsprogrammene for førstegangstjenesten skal kunne tilfredsstille Heimevernets krav. Enhver soldat trenger uavhengig av stilling en viss mengde grunnutdanning. TMO ønsker å kalle denne utdanningen for «grunnleggende tjeneste». Hvor lang den grunnleggende tjenesten skal være, vil avhenge av kravene som stilles til en heimevernssoldat, og hvor raskt forsvarsgrenene kan klare å gi denne utdanningen. TMO ønsker å overlate denne vurderingen til riktige fagmiljø i Forsvaret. Denne ordningen bør også kunne ses i sammenheng med befalsutdanningene. C.2 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret støtter en ytterligere differensiering av lengden på førstegangstjenesten.» C.3 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener at Forsvaret må se på mulige nye modeller for gjennomføring av førstegangstjenesten for å få en best mulig utnyttelse av verneplikten, der TMO er deltakende i arbeidet.» Vernepliktsundersøkelsen 2012 viser at bare halvparten av soldatene inne til førstegangstjeneste ser på sin egen tjeneste som meningsfull. Soldatene ser gjerne på sin egen tjeneste som ensformig og rutinepreget, uten å vite hvilken rolle man spiller for Forsvaret som helhet. TMO mener enhver soldat må kunne kjenne til sin rolle i en krise- eller krigssituasjon. Slik kan soldatene oppfatte sine tjenestestillinger som mer meningsfulle, og de vil kunne være bedre forberedt på å gjøre sine militære oppgaver den dagen Forsvaret ikke lenger er i fredstid. C.4 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener oppfølgingsansvaret for VAB-ordningen må klargjøres ytterligere. Dersom Tillitsmannsordningen skal følge opp VAB-ordningen, må dette følge av TMOreglementet.» C.5 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener Forsvaret må se på statushevende tiltak for personell som blir kalt inn til førstegangstjeneste på bakgrunn av sivil utdannelse som fagbrev eller høyere utdanning.» Personell innkalt på bakgrunn av sivil utdanning Vernepliktig akademisk befal (VAB) er en ordning som med hjemmel i Vernepliktsloven gir Forsvaret mulighet til å kalle inn personell med sivil utdanning på mastergradsnivå eller høyere, ut fra Forsvarets behov for akademisk kompetanse. Disse gjennomfører sin vernepliktstid som befal. Første del av tiden i tjeneste går befalet gjennom et offiserkurs som fenrik. Etter at dette kurset er bestått, beskikkes VAB-ene til løytnant i den forsvarsgrenen de skal tjenestegjøre i den resterende tjenestetiden. TMO er positive til VAB-ordningen. Selv om VAB-er gjennomfører sin vernepliktstid, skal gruppen forvaltes som yrkesbefal. Dette fører til at gruppen står i fare for å falle mellom to stoler når det gjelder oppfølging. Det er Reglement for forvaltning av vernepliktig akademisk befal (VAB) som gir føringer for VAB-ordningen. Her har TMO gjennom Vernepliktsrådet ansvar for å være koordinerende i saker som gjelder VAB-ordningen som system. Samtidig kan saker som handler om økonomi, bolig, og tjenestevilkår bli ivaretatt gjennom arbeidstakerorganisasjonene. TMO opplever til tider noen uklarheter knyttet til oppfølgingsansvaret for VAB-ene, og ser behov for at dette blir mer klargjort. Det er ikke bare VAB-er som blir kalt inn i Forsvaret med bakgrunn i sivil utdanning, som er kritisk kompetanse for Forsvaret. Dette gjelder også personer som blir kalt inn til tjeneste som har fagbrev eller utdanning på bachelornivå. Disse soldatene innehar gjerne en fast jobb i det sivile, og har også gjerne større økonomiske forpliktelser. For å motvirke frafall blant denne gruppen, mener TMO at Forsvaret må se på mulighetene for statushevende tiltak. Dette kan for eksempel være et økonomisk tillegg som skal kompensere for deres kritiske kompetanse. Foto: Soldatnytt 10 11

7 kapittel D: LÆRLINGORDNINGEN Forsvaret skal benytte seg av lærlinger. Lærlingene skal gis grunnleggende soldatutdanning. Kravet til grunnleggende soldatutdanning Det er ikke uten grunn at Forsvaret er Norges største lærlingvirksomhet. Som offentlig etat har Forsvaret et samfunnsansvar for å ta inn lærlinger. Ved å gjennomføre læretiden sin i Forsvaret, får lærlingene over to år gjennomført sin læretid, tatt fagbrev og gjennomført førstegangstjenesten. Denne pakken er det ingen sivile virksomheter som kan tilby. Et mer spesialisert forsvar stiller fortløpende høyere krav til spesialkompetanse. Lærlingene besitter slik kompetanse. TMO ivaretar lærlingenes interesser under deres første år i Forsvaret. I denne perioden gjennomføres den grunnleggende soldatutdanningen, og lærlingene er å regne som førstegangstjenestegjørende soldater. I sitt andre år i Forsvaret blir lærlingene regnet som ansatte, og faller derfor utenfor TMOs virkeområde. TMO ser viktigheten av at lærlingene i Forsvaret tilbys en like god førstegangstjeneste som andre soldater. Lærlinger er også soldater, og skal kunne benyttes av Heimevernet og ha mulighet til å fortsette innen den militære delen av Forsvaret. Dette stiller spesielt krav til den grunnleggende soldatutdanningen. TMO ser med forundring at lærlinger etter endt kontrakt sjeldent blir tilbudt videre jobb i Forsvaret. Lærlingene innehar spesialkompetanse innen en rekke fag som Forsvaret har behov for. For å fortsette i Forsvaret etter endt førstegangstjeneste har man tre muligheter. Man kan enten søke seg til en stilling som vervet eller sivil, eller ta befalsutdanning. Flere lærlinger har ikke generell studiekompetanse, og har derfor i dag få muligheter for å søke seg inn på befalsskole. Mange lærlinger ønsker likevel å fortsette i Forsvaret etter gode opplevelser i sin læretid, og Forsvaret bør arbeide for å legge til rette for dette. Eventuelle løsninger kan være å legge til rette for verving eller sivil ansettelse av lærlinger. Lærlingers kompetanse kan i større grad vektlegges ved opptak til skoler og videre tjeneste i Forsvaret. D.1 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret krever at alle militære lærlinger i Forsvaret skal motta grunnleggende soldatutdanning.» D.2 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener Forsvaret må se på tiltak for å beholde flere lærlinger og deres kompetanse etter endt læretid.» Foto: Soldatnytt 12 13

8 kapittel E: Heimevernet Alle som er inne til førstegangstjeneste må forvente å bli kalt inn til tjeneste i Heimevernet. Forsvaret må sikre motiverte soldater til Heimevernet, blant annet gjennom informasjon. Heimevernet i dag Omlag soldater fra Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret overføres hvert år til Heimevernets styrkestruktur. De trenes og videreutdannes for å kunne gjøre en innsats ved behov. Heimevernet består av innsatsstyrker og områder. Områdestrukturen står for kvantitet, utholdenhet og kjennskap til lokale objekter, og innsatsstyrkene bidrar med hurtighet, kvalitet og reaksjonsevne. Soldatene og offiserene er i hovedsak sivile, men rundt 500 personer jobber til daglig i Forsvaret. Disse er fordelt på 11 distrikter, stab og tre skoler og utdanningsinstitusjoner. Heimevernets oppgaver er blant annet å stille med vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter. Det skal på anmodning gi bistand til politiet og støtte til det sivile samfunn ved kriser og ulykker. TMO ser med forundring at lærlinger etter endt kontrakt sjeldent blir tilbudt videre jobb i Forsvaret. Lærlingene innehar spesialkompetanse innen en rekke fag som Forsvaret har behov for. For å fortsette i Forsvaret etter endt førstegangstjeneste har man tre muligheter. Man kan enten søke seg til en stilling som vervet eller sivil, eller ta befalsutdanning. Flere lærlinger har ikke generell studiekompetanse, og har derfor i dag få muligheter for å søke seg inn på befalsskole. Mange lærlinger ønsker likevel å fortsette i Forsvaret etter gode opplevelser i sin læretid, og Forsvaret bør arbeide for å legge til rette for dette. Eventuelle løsninger kan være å legge til rette for verving eller sivil ansettelse av lærlinger. Lærlingers kompetanse kan i større grad vektlegges ved opptak til skoler og videre tjeneste i Forsvaret. særlig soldater fra områder med liten befolkning. Blant dagens soldater er det svært varierende hvor attraktivt det å bli innkalt til heimevernstjeneste fremstår. Dette gjør at flere er umotivert til tjeneste, og møter opp kun fordi de er pliktige til det. Forsvaret må sikre at riktig og god informasjon om den resterende plikttjenesten blir gitt. Soldatene som mot slutten av førstegangstjenesten er motivert for tjeneste i Heimevernet, må særlig informeres om innsatsstyrkene. TMO mener derfor Forsvaret som en del av sluttsamtalen skal informere og motivere soldatene for Heimevernstjeneste. TMO mener Forsvaret bør se på statushevende tiltak for heimevernstjeneste. Økonomi er en motivasjonsfaktor for videre tjeneste i Heimevernet. Betalt permisjon for tiden man er borte fra jobb grunnet lovpålagt heimevernstjeneste (tilsvarende modellen som gjelder ved foreldrepermisjon), kan være et eksempel på et tiltak som bør undersøkes. E.1 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener Forsvaret bør se på muligheten for å starte opp egen styrkeproduksjon for å dekke Heimevernets behov for soldater.» E.2 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret krever at Forsvaret før, under og etter førstegangstjenesten informerer om plikter og muligheter i Heimevernet.» E.3 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener Forsvaret bør se på statushevende tiltak for heimevernstjeneste.» Utfordringer for Heimevernet Heimevernet får sine soldater fra førstegangstjenesten. Her fullfører soldatene tjenesteplikten på 19 måneder. En eventuell utvidelse av førstegangstjenesten til 18 måneder vil gå ut over Heimevernets tilgang på soldater. Forsvaret må være oppmerksom på utfordringen, og se på andre muligheter for å sikre et tilstrekkelig soldatantall. Et alternativ kan her være at Heimevernet selv starter med egen styrkeproduksjon. Blant dagens soldater er det svært varierende hvor attraktivt det å bli innkalt til heimevernstjeneste fremstår. Dette gjør at flere er umotivert til tjeneste, og møter opp kun fordi de er pliktige til det. I seleksjonsprosessen til førstegangstjenesten retter man seg inn mot de personene som fyller kravene til den sosiale og helsebaserte profilen, samtidig som motivasjon også er en faktor. Alle som gjennomfører førstegangstjeneste må forvente å bli kalt inn til heimevernstjeneste. Dette gjelder 14 15

9 kapittel F: Informasjon Informasjonen som Forsvaret sender ut skal være korrekt og bidra til å skape realistiske forventninger. Alle skal oppleve å bli godt informert om Forsvaret, både før og etter sesjon og innrykk. Informasjon om Forsvaret Da verneplikten ble gjort gjeldende for alle menn i 1897, gjennomførte majoriteten av unge gutter førstegangstjenesten. Med endringer i Forsvarets oppbygning, og et endret trusselbilde, har denne massen minket betraktelig, og i dag gjennomfører rundt kvinner og menn førstegangstjenesten. Denne massen utgjør kun en sjettedel av årskullet, og når innføringen av allmenn verneplikt er gjennomført vil all ungdom, både kvinner og menn, kunne bli kalt inn til tjeneste. Når så få gjennomfører sin førstegangstjeneste, blir det desto viktigere at Forsvaret er dyktige til å informere godt. I grunnskolen og under videregående opplæring blir det i dag ikke gitt undervisning om Forsvaret og førstegangstjenesten. Som statens ytterste maktmiddel, og som eneste institusjon som med loven i hånd kan kalle ungdom inn til å avtjene 19 måneders samfunnsplikt, bør det være en selvfølge at dette undervises om i skolen. Forsvaret bør være inkludert i kompetansemålene i grunnskolen eller videregående skole. Etter TMOs syn burde dette være en naturlig del av samfunnsfag, slik som informasjon om politiet og rettsvesenet er i dag. Så lenge dette ikke har innpass i skoleverket må Forsvaret selv ta ansvar for å gi informasjon. TMO mener det er viktig at Forsvaret her legger ned et stort arbeid med å gjøre informasjonen tilgjengelig i aktuelle fora, for eksempel gjennom ulike sosiale medier. Gjennom kampanjer og markedsføring bør Forsvaret bidra til å skape realistiske forventninger til førstegangstjenesten. Målet må være at de som er aktuelle for tjeneste i Forsvaret er godt og riktig informert før de besvarer sesjon del 1. F.1 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener kompetansemålene i læreplanen for samfunnsfag i ungdomsskolen og/eller den videregående skolen må inkludere kunnskap om Forsvaret som et konkret mål.» F.2 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener Forsvaret må informere om Forsvaret gjennom kampanjer og markedsføring, med mål om å skape realistiske forventninger til førstegangstjenesten.» Informasjon før innryk Når utskrivningspliktige har kommet gjennom nåløyet på sesjon og blitt fordelt videre til innrykk, er det viktig at Forsvaret bruker ventetiden til å knytte tettere bånd til den enkelte soldat. Styrkeprodusentenes vernepliktsseksjoner har de siste årene ringt kvinner før innrykk for å gi dem informasjon om hva det kommende året vil inneholde. Forsvaret er avhengig av begge kjønn, og TMO ønsker at styrkeprodusentene tar kontakt med både kvinner og menn i årene fremover. En av de største utfordringene i perioden mellom sesjon og innrykk, er at Forsvaret og innkallingen til førstegangstjenesten har en tendens til å bli glemt når ungdommen er i ferd med å fullføre videregående skole. Etter fordeling til innrykk er det derfor viktig at Forsvaret er ute med god informasjon, og kontinuerlig holder en dialog åpen med den enkelte. Mailer med informasjon om innrykket, hva den enkelte kan forvente under rekruttskolen og lignende kan være en god måte å kontinuerlig minne den enkelte på at Forsvaret ønsker nettopp dem til å tjenestegjøre. Flere avdelinger har de siste årene også opprettet egne Facebook-grupper for hele kontingenter i forkant av sine innrykk. På disse sidene står hver og en fritt til å komme med spørsmål som blir besvart av personell som tjenestegjør i avdelingen, og grunntanken med sidene er at ingen spørsmål er for dumme. TMO ser svært positivt på at Forsvarets avdelinger i stor grad møter de kommende soldatene der de er, og håper dette arbeidet videreutvikles. I tiden som kommer bør Forsvaret satse på økt bruk av applikasjoner og andre digitale løsninger. TMO mener at det er viktig at det noen uker i forkant av oppmøte til innrykk sendes ut informasjon som beskriver avdelingens virke til de kommende rekruttene. Ved tilstedeværelse på innrykk har TMO observert en stor variasjon i mengde og kvalitet på informasjonen utsendt i forkant av innrykk. Med kvalitet menes det her at informasjonen i brosjyrene er realistisk, og nøkternt beskriver avdelingens virke. TMO mener også at FPVS i samarbeid med FMS, styrkeprodusentene og TMO har et ansvar for at all informasjon som ligger tilgjengelig på forsvaret.no er oppdatert til enhver tid, og at innholdet presenteres på en ryddig og oversiktlig måte. Forsvarets hjemmeside bør ha som mål å skape forventninger hos de kommende førstegangstjenestegjørende, men forventningene bør aldri overskride virkeligheten soldatene møter i tjenesten. F.3 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener Forsvaret må gi god informasjon i forkant av innrykk. Informasjonen skal være oppdatert, korrekt og skape realistiske forventninger..» 16 17

10 Informasjon om videre karrieremuligheter Førstegangstjenesten synliggjør Forsvarets virksomhet. En førstegangstjeneste som svarer til forventningene er derfor den beste reklame for videre utdanning i Forsvaret. TMO mener at tjenestegjørende avdeling her må bli flinkere til å informere soldatene om mulighetene de har etter endt førstegangstjeneste. Voksenopplæringen (FOKUS) har gode karriereveiledere for studier i det sivile, men TMO ønsker at Forsvaret i større grad informerer soldater som er motivert til videre tjeneste om hvilke alternativer de har for å oppnå dette. Forsvaret gir ut informasjon om videre karrieremuligheter gjennom midtveis- og sluttsamtale. Disse samtalene er en viktig del av evalueringen av hvordan soldaten har løst sine arbeidsoppgaver. Midtveis- og sluttsamtalens kvalitet kan være utslagsgivende for et eventuelt valg av en videre karriere i Forsvaret. Tall fra Vernepliktsundersøkelsen 2012 viser at mange ikke får den oppfølgingen de har krav på, og at midtveis- og sluttsamtalene uteblir for noen. TMO mener at dette er uakseptabelt, og at dette må forbedres. F.4 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener at de tjenestegjørende avdelingene i større grad må informere de førstegangstjenestegjørende om sine videre karrieremuligheter i Forsvaret.» Foto: Soldatnytt 18 19

11 kapittel G: rekruttering Forsvaret skal rekruttere de beste kvinnene og mennene til førstegangstjenesten. Rekruttering til førstegangstjenesten Antallet som gjennomfører sin førstegangstjeneste har aldri vært lavere enn det er i dag. Dagens struktur er et resultat av mange endringer i Forsvarets oppbygning de siste årene. Det har vært utført store endringer i tjenestens innhold, og stillingene til de førstegangstjenestegjørende har blitt mer spesialisert. Det stilles tydelige krav til soldatens kompetanse, fysikk, disiplin og samarbeidsevner. Grunnet tjenestelengde og viktigheten av hver enkelt stilling, er det avgjørende at Forsvaret rekrutterer de best skikkede kvinnene og mennene til å gjennomføre førstegangstjenesten. Tillitsmannsordningen i Forsvaret er godt fornøyd med arbeidet som gjøres rundt rekruttering i Forsvaret, og mener det bør rekrutteres inn til førstegangstjenesten. Fra og med sommeren 2015 vil allmenn verneplikt være innført, og man vil da med loven på sin side kunne selektere fra hele årskullene. Dette vil potensielt kunne føre til at flere kvinner og færre menn gjennomfører sin førstegangstjeneste, en endring som vil gjøre fokuset på et godt rekrutteringsarbeid enda viktigere. Det er viktig at rekrutteringsarbeidet som gjennomføres er aktivt. Det er rimelig å anta at den nye verneplikten fører til usikkerhet hos den enkelte ungdom. Mange lurer nok på om alle nå må inn, eller hvem som eventuelt skal gjennomføre førstegangstjenesten. En slik lovendring påvirker hele befolkningen og stiller krav til at Forsvaret gir god informasjon om etatens virksomhet og ulike tjenestemuligheter. TMO mener at når så få gjennomfører førstegangstjenesten, burde det å bli selektert inn være et privilegium. Resultater fra Vernepliktsundersøkelsen 2012 viser at mange av de som ikke er motivert for tjeneste i Forsvaret føler at de setter livet på vent. TMO mener derfor det er viktig at det kommer frem at førstegangstjenesten er en utdanning som gir en unik kompetanse. Førstegangstjenestens omdømme er helt avgjørende i rekrutteringsarbeidet. Dette er ikke noe de rekrutteringsansvarlige kan utrette alene, og Forsvaret er derfor avhengig av at alle avdelinger jobber samlet for å oppnå dette målet. G.1 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener rekruttering til førstegangstjenesten skal være et av hovedpunktene i Forsvarets rekrutteringsplan.» Foto: Soldatnytt 20 21

12 kapittel H: sesjon, seleksjon, innrykk og fordeling De førstegangstjenestegjørende skal gjennom hele sesjons- og innrykksprosessen oppleve å bli ivaretatt på best mulig måte. Sesjon og seleksjon Innrykksordningen har i de siste årene gjennomgått flere store endringer. En god klassifisering på sesjon har blant annet ført til at Forsvaret ikke lenger behøver å gjennomføre obligatorisk legeundersøkelse ved innrykk. Utfasingen av obligatorisk legeundersøkelse ved innrykk har bidratt til å redusere frafallet på innrykksdagen, noe som har skapt en større forutsigbarhet for soldatene selv og for Forsvaret. Styrkeprodusentene opplever på grunn av dette sjeldnere at de sitter igjen med en mindre soldatmasse enn hva de i utgangspunktet hadde rekvirert fra Forsvarets personell- og vernepliktssenter. Også ungdommen har vært tjent med at den obligatoriske legesjekken under innrykk har blitt utfaset. TMO ser fremdeles utfordringer ved sesjonsordningen slik den er i dag. Forsvaret må utarbeide et bedre system, som øker muligheten til å kartlegge soldatenes skikkethet til å gjennomføre førstegangstjeneste allerede på sesjon del 2. Avtjening av militærtjeneste gir som oftest utsettelse på nedbetaling av blant annet studielån, men ordningen dekker ikke alle former for økonomiske byrder. Også i forbindelse med innføring av allmenn verneplikt vil det være viktig å kunne innhente enda mer informasjon i løpet av sesjon del 1 og 2, slik at man har et bedre grunnlag for tilrettelegging for den enkelte når soldatene møter på innrykk. Det er viktig å få til en ordning der det er mulig å registrere kroppsmål på sesjon del 2, slik at soldatene får en korrekt PBU-sats når de møter til tjeneste. TMO ser med bekymring på sesjonsoffiserenes utfordringer med å fordele til vinterinnrykk. Påbegynner soldaten sin førstegangstjeneste på sommeren eller høsten, vil han eller hun ved førtidsdimisjon være i stand til å fortsette direkte på et videre karriereløp i det sivile eller militære etter avtjent førstegangstjeneste. De fleste høyskoler, og flere linjer ved universiteter, har kun inntak ved høstsemesteret hvert år. Dette medfører at soldater som blir fordelt til vinterog vårinnrykk i denne sammenhengen føler at de mister et år sammenlignet med sine medsoldater fra sommer- og høstinnrykkene. Under sesjon del 2 gjennomføres det fysiske tester for å kartlegge den enkeltes kondisjon og styrke. Kondisjonen bedømmes ut fra en løpetest på tredemølle, der fart og stigning øker utover i løpet. Styrke i ben- og armer måles ved hjelp av et statisk apparat, der personen på sesjon skal presse mot en flate som måler motstand. TMO er i utgangspunktet positive til at Forsvaret velger å kartlegge ungdommens kondisjon og fysiske styrke før man møter til innrykk, men mener at testene som gjennomføres på sesjon del 2 ikke innhenter de riktige dataene for å kunne fordele korrekt. Dette understøttes av at styrkeprodusentene i liten eller ingen grad bruker dataene fra styrketestene i arbeidet med å selektere til de ulike stillingene. Det bør derfor utredes andre måter for å måle fysisk og psykisk robusthet som i større grad samsvarer med styrkeprodusentenes behov. H.1 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener Forsvaret må fortsette å videreutvikle sin gode sesjonsordning, med mål om å få innsamlet alle nødvendige data om den enkelte før vedkommende møter til innrykk.» H.2 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener Forsvaret må utarbeide et velfungerende system der dataene som innhentes under styrketestene på sesjon del 2 kan benyttes i seleksjonsprosessen. Lykkes man ikke i dette arbeidet bør styrketestene fjernes.» Innrykk For mange av soldatene er inntrykkene under innrykksdagen med på å skape et bilde av Forsvaret. Selv om de fleste som rykker inn er svært motiverte for tjeneste, gjelder dette av ulike grunner ikke alle. Det å motivere soldatene er en prosess som må starte allerede på sesjon del 1, og TMO mener at et stort steg i riktig retning vil være å gi et så profesjonelt inntrykk av Forsvaret som mulig, også under innrykket. TMO har til enhver tid prioritert å være til stede på Forsvarets innrykk for å synliggjøre ordningen overfor soldatene, men også for å kunne danne seg et inntrykk av hvilke områder Forsvaret fremdeles kan forbedre seg på. TMO har observert at redusering av ventetiden, åpenhet, vennlighet, mulighet for spørsmålsstilling og det å se enkeltpersonene kan være positive forbedringer. Informasjonen som gis ut både før og under innrykk er nærmere beskrevet i kapittel F. For TMO er det viktig å være til stede under innrykk. Her får ordningen en god mulighet til å presentere seg for en stor gruppe soldater. Det gjennomføres i dag innrykk både om sommeren (juli/august), høsten (september/oktober), vinter (januar) og vår (mars/april). TMO har forståelse for at Forsvaret har behov for å gjennomføre innrykk flere ganger i året, men ser noen utfordringer med dagens inntaksordning. Særlig gjelder dette innrykkene i høstmånedene september og oktober, som gjennomføres i Luftforsvaret, Sjøforsvaret og Hans Majestet Kongens Garde. Soldater har mulighet til å søke dimisjon på bakgrunn av mottatt studieplass inntil 6 uker før opprinnelig dimisjonsdato. På grunn av oppstart av studier i august, blir dette særlig aktuelt for soldatene med innrykk i september og oktober. TMO er svært positive til ordningen med dimisjon på bakgrunn av mottatt studieplass, og synes det er riktig at Forsvaret legger 22 23

13 til rette for dette. Dette har likevel klare negative konsekvenser knyttet til bemanningssituasjon. Grunnet skoledimisjoner vil soldatantallet i august og september måned hvert år være noe usikkert. Dette kan føre til underbemanning. TMO har gjentatte ganger sett alvorlige brudd på bestemmelsene om tjenestetid disse månedene. Dette har Luftforsvaret selv påpekt gjennom en egen utredning av inntaksordningen i Utredningens klare anbefaling var å gå over til en treinntaksordning, med innrykk i januar, april og august, for å ivareta tjenestetidsbestemmelsene. Noen utfordringer med tre innrykk i året er forlegningskapasitet og befalsantall, grunnet at hvert enkelt innrykk blir større. Dette må derfor tas med i framtidsplanlegging av forlegninger. TMO mener innrykk til 12 måneders førstegangstjeneste ikke bør finne sted i september og oktober. Det er Forsvarets behov som er styrende, men Forsvaret bør tilstrebe å gjennomføre innrykk slik at det i minst mulig grad går utover mer enn ett skoleår (fra sommer til sommer). Sommerinnrykkene bør derfor i utgangspunktet kun være rettet mot soldater med 12 måneders førstegangstjeneste. Januarinnrykk bør benyttes som innrykksmåned for soldater til 18 måneders førstegangstjeneste, og ellers begrenses til å sørge for kritisk kontinuerlig drift av tjenestesteder med 12 måneders førstegangstjeneste. Vårinnrykkene bør tilstrebes kun å bli benyttet som innrykksmåned for soldater med allerede fullført utdannelse, fagbrev osv. Høst-, vinter- og vår-innrykk kan også benyttes som innrykk til eventuelle førstegangstjenester med kortere lengde, så lenge tjenestetiden da holdes innenfor det samme skoleåret. Ungdommer som er innkalt til innrykk i januar er i dag ikke sikret skoleplass dersom de avbryter påbegynt utdanning halvveis i studieåret. De risikerer således å miste to studieår ved å gå inn i førstegangstjenesten. TMO ønsker at de som har vinterinnrykk skal kunne reservere seg skoleplass. Da vil det eksempelvis være mulig å starte på studier i august, gjennomføre 12 måneders førstegangstjeneste etter det første semesteret, for så å fortsette på det andre semesteret året etter. Dette vil være et godt tiltak for å unngå at førstegangstjenesten kommer i veien for sivile studier. H.3 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener Forsvaret må se på om antall innrykk i året kan reduseres.» H.4 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener alle soldater som har påbegynt studier, og som så gjennomfører førstegangstjenesten, skal kunne gjenoppta studiene der de forlot dem, uavhengig av tidspunkt for innrykk.» Fordeling og klarering Fra det øyeblikket soldater har møtt til innrykk er de fordelt til en styrkeprodusent. Ansvaret for å forvalte rekruttene er i denne fasen av stor betydning for den videre tjenesten. Mange soldater blir ikke sikkerhetsklarert før de skal tre inn i stilling etter endt rekruttskole. Dette fører til at styrkeprodusentene får problemer med sin videre fordeling av mannskap, da man risikerer at soldater ikke blir sikkerhetsklarert når de allerede er fordelt til tjenestestilling. Noen soldater må da omfordeles. Dette kan føre til overbelastning på tjenestestedet som mister sitt personell. TMO mener Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling må se på tiltak for å effektivisere prosessen. To tiltak kan være å innføre elektronisk personopplysningsblankett og å øke saksbehandlingskapasiteten til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. TMO ser med bekymring på at det ved flere avdelinger gjøres videre seleksjon som fører til at mange omfordeles til annen tjeneste eller avdeling etter at de har møtt til tjeneste. Slike seleksjonsprosesser svekker verdien av arbeidet som allerede er gjort på sesjon. Fordeling til førstegangstjeneste på sesjon er basert på den enkeltes ønsker og kvalifikasjoner målt opp mot stillingens krav. Har Forsvarets personell- og vernepliktssenter mottatt tilstrekkelige krav fra styrkeprodusentene til bruk på sesjon, vil seleksjonsarbeidet som gjennomføres her fullt ut ivareta fordeling til alle tjenestestillinger. TMO mener at ved å vektlegge dette kan antallet omfordelinger i førstegangstjenesten reduseres betraktelig. H.5 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener det må sees på tiltak for å effektivisere sikkerhetsklareringsprosessen, blant annet ved å innføre elektronisk personopplysningsblankett og ved å øke saksbehandlingskapasiteten til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM).» H.6 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret krever at styrkeprodusentene i størst mulig grad forholder seg til den fordeling som har skjedd på sesjon.» H.7 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret ber om at styrkeprodusentene kontinuerlig vurderer hvilket klareringsbehov de enkelte stillingene bør ha.» 24 25

14 kapittel I: FORVALTNING UNDER FØRSTEGANGSTJENESTEN Alle soldater skal gjennom hele sin førstegangstjeneste oppleve å bli forvaltet forsvarlig, slik at alle rettigheter og krav den enkelte soldat har under førstegangstjenesten ivaretas. Forvaltning Det å ha dyktige vernepliktsforvaltere ute på avdelingene er en forutsetning for at de førstegangstjenestegjørende skal bli behandlet riktig i sin tid i Forsvaret. TMO har de siste årene sett en positiv utvikling med hensyn til kontinuiteten på vernepliktsforvalterne ved Forsvarets avdelinger. Der man tidligere har slitt med å få militære forvaltere til å sitte lenge i stillingene, har sivilt ansatte kommet inn og gjort en god jobb. For TMO er det viktig at vernepliktsforvalterne på avdeling har tilstrekkelig kunnskap om regelverkene som omhandler de førstegangstjenestegjørende. TMO registrer at sjefsstillingene i vernepliktsseksjonene i grenstabene har et lavere gradsnivå enn de andre seksjonssjefene. TMO mener det bør vurderes å øke dette gradsnivået, for å synliggjøre den viktige rollen og det store ansvaret vernepliktsforvalterne har. Dette kan bidra til å bedre stabens fokus på og prioritering av førstegangstjenesten. Samlende bestemmelsesverk som Bestemmelser for utskriving og verneplikt del 5 (BUV del 5), Permisjonsdirektivet og FR del I er svært viktig for de førstegangstjenestegjørende. Her har soldatene mulighet til å finne ulike regler som gjelder og rettigheter de har når de er inne til førstegangstjeneste. TMO ønsker at arbeidet med å samle og oppdatere gjeldende bestemmelsesverk, som omhandler de førstegangstjenestegjørende, videreføres. Vernepliktige utfør en tredjedel av Forsvarets personell, og hele denne personellgruppen skiftes ut årlig. I tillegg ivaretas de vernepliktige av flere ulike regelverk. Med dagens struktur bremses arbeidet i TMO og forsvarsgrenene av at Forsvarsstaben (FST) ikke har tilstrekkelig med saksbehandlingskapasitet innen vernepliktsforvaltning. Dette medfører at saker som blir vedtatt av TMO, tar svært lang tid å realitetsbehandle. Det er forventet at opprettelsen av Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) kommer til å endre ansvarsfordelingen sentralt i Forsvaret. Flere deler av arbeidet med vernepliktssaker som i dag utføres av Forsvarsstaben vil i fremtiden antageligvis utføres av FPVS. TMO foreslår derfor en gjennomgang av ansvarsfordelingen mellom FST, FPVS og forsvarsgrenene for å sikre en mer effektiv vernepliktsforvaltning som samsvarer med soldatenes behov. TMO ønsker spesielt å påpeke at det ikke er noen i FST som jobber med å se på vernepliktsforvaltningen som enhelhet. I dette ligger den overordnede oversikten over styrkeproduksjon av vernepliktige mannskaper, utdanning og personellforvaltning av menige. TMO mener det er en forutsetning for en forsvarlig forvaltning og et helhetlig syn på verneplikten som instans, at det sentralt i Forsvaret sitter noen med denne kompetansen og erfaringen. Det er nå én stabsoffiser som jobber spesifikt med forvaltning av vernepliktige. Vernepliktsforvaltning er et svært snevert felt internt i FST, noe som fører til at det er vanskelig å få flere innfallsvinkler på aktuelle saker, samt ivareta kontinuitet og erfaring. På bakgrunn av dette krever TMO at FST oppretter en stillingshjemmel som senior stabsoffiser vernepliktige. Det kan også nevnes at vernepliktsforvaltere, på sentralt nivå så vel som på lokalt nivå, ofte blir pålagt andre oppgaver (ivaretakelse av grenaderer, andreårs-lærlinger med mer), i tillegg til oppfølging og ivaretakelse av de som er inne til førstegangstjeneste. Dette fører til at en allerede presset ressurs må prioritere hvilke grupper han eller hun skal fokusere på. TMO tror dette ofte kan gå utover den enkelte vernepliktige. Problematikken vedrørende dette har flere ganger vært tatt opp i Ombudsmannen for Forsvarets årlige innberetning til Stortinget, Dokument nr. 5. I.1 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener at Forsvaret bør oppdatere gjeldende regelverk for de førstegangstjenestegjørende for bedre å ivareta endringer i førstegangstjenesten.» I.2 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret krever at vernepliktsforvaltningen sentralt i Forsvaret blir mer effektiv. Ansvarsfordelingen mellom Forsvarsstaben, Forsvarets personell- og vernepliktssenter og forsvarsgrenene bør gjennomgås.» Personlig bekledning og utstyr TMO krever at alle soldater får utdelt personlig bekledning og utstyr som passer, og som er godt nok til å løse oppgavene. Soldatenes bekledning og utstyr får stadig høyere kvalitet, og TMO mottar mange positive tilbakemeldinger på dette. Selv om utstyret som finnes er meget godt, er det likevel noen utfordringer Forsvaret må ta tak i. Blant soldatene som tjenestegjør i Forsvaret i dag, er det stor variasjon i både høyde og kroppsfasong. Det er viktig at utstyret som leveres ut til soldatene kan tilpasses disse variasjonene. Tilbakemeldinger fra soldatene er at det ofte ikke er god nok tilgang på veldig små og veldig store størrelser. Med en økende andel kvinner vil det også bli behov for større tilgang på ulike størrelser og utstyrstilpasninger. Rett utstyr er en forutsetning for å klare å gjennomføre soldatoppgavene på en god måte. Selv med mye godt utstyr tilgjengelig, opplever soldatene gjentatte ganger at ikke alt utstyr er tilgjengelig på depotene. Selv om Forsvarets logistikkorganisasjon har mye utstyr tilgjengelig, hjelper ikke dette hvis ikke soldatene får utstyret utlevert innen det skal tas i bruk. Forsvaret må derfor finne gode løsninger som sørger for at soldatene får det de har behov for

15 TMO stiller krav om at gammelt utstyr utfases, og at samtlige forsvarsgrener får tilgang på moderne bekledning, som tilfredsstiller stillingens behov. Spesielt må soldatenes håndbekledning forbedres. I.3 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret krever at alle soldater får utlevert PBU av høy kvalitet, og som passer hver enkelt soldat. Hvilket utstyr som utleveres må sees i sammenheng med tjenestestilling og tjenesteplassering.» Stillingsbeskrivelser TMO krever at alle som gjennomfører førstegangstjenesten skal ha en konkret stillingsbeskrivelse som beskriver hva tjenesten går ut på og hvilken utdanning soldaten har krav på. Flere avdelinger i Forsvaret har de siste årene jobbet godt med å utarbeide stillingsbeskrivelser. TMO ser fortsatt at mange soldater enten ikke har, eller ikke kjenner til den, til tross for at stillingsbeskrivelser er satt som krav i Vernepliktshåndboken. Stillingsbeskrivelser for de førstegangstjenestegjørende er viktig både for soldaten selv, og for Forsvaret som helhet. Soldatene vil bedre kjenne til sine oppgaver, og hva som kan forventes i tjenesten. Stillingsbeskrivelsene skal følge en felles mal på tvers av forsvarsgrenene og minimum inneholde hvilke arbeidsoppgaver soldaten har, hvilke kvalifikasjoner stillingen krever og behov for sikkerhetsklarering. For Forsvaret vil utarbeiding av stillingsbeskrivelser være en naturlig del av en nødvendig kartlegging av soldatenes oppgaver og krav. Nye datasystemer for personellforvaltning er knyttet opp mot stillingskoder. Stillingsbeskrivelsene er derfor helt avgjørende for at slike nye systemer også skal fungere for soldatene inne til førstegangstjeneste. Befal vil enklere kunne stille krav til soldaten og også skrive en tjenesteuttalelse som vurderer hvordan soldaten har løst sine faktiske oppgaver. I.4 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret krever en konkret stillingsbeskrivelse for alle soldater. Denne skal følge en felles mal, og minimum inneholde arbeidsoppgaver, krav til kvalifikasjoner, utdanning og sikkerhetsklareringsnivå.» Foto: Soldatnytt 28 29

16 kapittel J: MILITÆR UTDANNING Alle soldater inne til førstegangstjeneste skal få tilstrekkelig militærfaglig utdanning, slik at de kan bli godkjente soldater. Dagens soldat Bestemmelser om utskrivning og verneplikt (BUV) del 5 beskriver utdanningskravene som følger: «11 Krav til utdanning Tjenestegjørende enhet plikter å sørge for at mannskapene gjennom hele førstegangstjenesten får tilstrekkelig militær utdanning, herunder grunnleggende enkeltmannsferdigheter, slik at de etter fullført førstegangstjeneste kan nyttes i Forsvarets styrkestruktur, inkludert Heimevernet.» Dette er det absolutte kravet, gitt av Forsvarssjef. Vernepliktsundersøkelsen 2012 viser at tjenestens innhold er viktig for dagens soldater. TMO har i de siste to årene jobbet aktivt for at soldatene skal oppfatte sine arbeidsoppgaver som meningsfulle og at den militære utdanningen skal gjenspeile utdanningsmålene, samt at soldatene skal ha en beskrivelse av sin stilling og gjøremål. Dette har fremdeles ikke blitt godt nok, og det bør være en selvfølge at samtlige soldater opplever at den militære utdanningen er tilfredsstillende og meningsfull. Med Vernepliktsloven i hånd kan Forsvaret pålegge den enkelte å gjennomføre førstegangstjeneste. TMO mener da at det minste soldatene kan forvente av Forsvaret er at den militære utdanningen skal fungere etter intensjonen. Soldater inne til førstegangstjenesten skal ikke være billig arbeidskraft for Forsvaret. Soldatutdanning skal gi solid fagkompetanse og militærfaglig utdanning innen enkeltmannsdisipliner. Den militære treningen må ha et høyt nivå for at førstegangstjenesten skal ha status som en særegen kompetanse. J.1 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener at fagmålene i den grunnleggende soldatutdanningen er det absolutte minimum av hva samtlige soldater kan forvente av en førstegangstjeneste, uavhengig av tjenestested og stilling.» Foto: Soldatnytt 30 31

17 kapittel K: SIVIL UTDANNING OG AKKREDITERING Kurs og utdanning som soldatene gjennomfører i sin førstegangstjeneste skal kunne ha sivil verdi. Høyere utdanning I dag gir Forsvaret muligheten for å ta 15 studiepoeng i førstegangstjenesten. Dette kan soldatene gjøre ved å gjennomføre en høgskoleeksamen innen de tre militære emnene Militær fysisk trening (MFT), Jus og militærmakt (JUMA) og Etikk og militærmakt (EMA). Emnene er en del av den grunnleggende soldatutdanningen, og er noe samtlige soldater skal gjennom i løpet av sin førstegangstjeneste. Å ta eksamen i fagene er et tilbud som gis de som ønsker det. Dersom soldatene velger å ta eksamen i fagene, kan studiepoengene benyttes som en del av en rekke høyskole- og universitetsutdanninger senere i livet. Innføringen av de studiepoenggivende emnene har blitt noe varierende mottatt. TMO har sett at emnene ofte blir sett på som noe som ligger ved siden av soldatutdanningen. Inntrykket er at disse emnene ikke blir anerkjent som militær utdanning på lik linje med for eksempel skyting og stridsteknikk. Fagene skal være en naturlig del av resten av soldatutdanningen. Når soldatene driver med fysisk trening, er det viktig å samtidig lære hvordan man skal trene riktig. Når soldatene lærer å skyte, er det også helt sentralt å lære hvordan slik makt skal brukes i en krigssituasjon. Interessen for å ta høyere utdanning i førstegangstjenesten er liten. Dette viser både tallene for oppmelding til eksamen, og tall fra Vernepliktsundersøkelsen del Under 10 prosent av soldatene gjennomfører eksamen i høyskolefag i førstegangstjenesten. Hovedgrunnene til at soldater ikke tar eksamen, er at soldatene ikke ser behovet for studiepoengene, eller ikke er interessert i noen av emnene som tilbys. Dette tyder på at de fleste soldatene ikke ønsker å bruke førstegangstjenesten sin til skole og utdanning, men derimot som et friår fra dette. Forsvaret må rette seg etter dette og ha mindre eksamensfokus, og en undervisning mer praktisk rettet mot soldathverdagen. Noen av soldatene har heller ikke generell studiekompetanse. Dette gjør også at de sivile eksamenene ikke bør være hovedfokuset i undervisningen. Likevel mener TMO at ordningen med studiepoeng har et større potensial enn resultatene viser i dag, når bare en av tre sier seg fornøyd med informasjonen om ordningen. TMO tror mye av grunnen til at soldater ikke ser et behov for studiepoengene er manglende informasjon. Majoriteten av soldatene kommer inn i Forsvaret direkte fra videregående skole, og har dermed ikke tidligere erfaring med høyere utdanning. TMO mener derfor det bør gis bedre informasjon om hva studiepoeng er, og hvordan disse kan brukes som en del av svært mange høgskole- og universitetsutdanninger. Muligheten for å ta eksamener til bruk i høyere utdanning er et godt tilbud til de som ønsker det. TMO ønsker at Forsvaret skal være en attraktiv plass også for ungdom med akademiske ambisjoner. Førstegangstjenesten kan bli sett på som et «tapt utdanningsår». Ved at Forsvaret legger til rette for å ta emner innen høyere utdanning, minker dette tapet. Ettersom mange av soldatene ikke har generell studiekompetanse, er det viktig at Forsvaret også legger til rette for å ta opp fag fra videregående skole i løpet av førstegangstjenesten. Når soldater ikke tar eksamen grunnet manglende interesse for de emnene som tilbys, kan Forsvaret også se på nye fagområder som kan knyttes opp mot sivil utdanning. Forsvaret har i dag et samarbeid med universiteter der det legges opp til nettbasert undervisning. Forsvarets høgskole la i 2013 frem en utredning der Forsvarets idrettsutdanning og sanitetsutdanning var to av fagområdene der det potensielt kan gis tilbud om eksamen innen høyere utdanning. Forsvaret har i større grad mulighet til å legge til rette for samarbeid med sivile høgskoler og universiteter. På denne måten kan soldater soldater soldfå mulighet til å ta enkeltemner der innholdet har tydelige likhetstrekk med den militære utdanningen K.1 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener Forsvaret må gjennomføre undervisningen i de studiepoengsgivende emnene på en måte som er praktisk rettet mot soldathverdagen, samtidig som det legges til rette for at de som ønsker å ta eksamen skal ha mulighet til dette.» K.2 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener Forsvaret må se på alternative fagområder som kan knyttes opp til studiepoengsgivende sivile eksamener.» Sivile kurs og stipend Sivile kurs og stipend i Forsvaret blir styrt gjennom Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter (Fokus). Hensikten bak Fokus er å kompensere tap av utdanning og yrkespraksis som følge av den lovbestemte verneplikten. Hver enkelt soldat skal kunne få en utdanning som kan være til hjelp for videre karrieremuligheter etter førstegangstjenesten. Opprinnelig var dette ment for å hindre arbeidsledighet etter dimisjon. Ved hjelp av tilbudet til Fokus skal det være mulig å søke seg til en jobb etter endt førstegangstjeneste. Samarbeidet mellom soldatene og Fokus er viktig, slik at kurstilbudet retter seg etter soldatenes ønsker. TMO mener alle soldater, uavhengig av tjenestested, skal få et godt Fokus-tilbud. Dette er ikke tilfellet i dag. Enkelte tjenestesteder holder Fokus-kontorene bare åpent mens soldatene har tjeneste. Fokus-kontorene bør holde tilstrekkelig åpent, slik at alle soldater kan benytte seg av tilbudet. For soldater i turnusstillinger og for seilende soldater i Sjøforsvaret er det i dag vanskelig å få utnyttet tilbudet til Fokus. Ved turnusfri har soldatene ofte reist hjem, og har derfor ikke sitt lokale Fokus-kontor tilgjengelig. En løsning på dette er å legge bedre til rette for å besøke Fokus-kontorer nær hjemstedet. Dette er tillatt i dag, men informasjonen om muligheten er for dårlig. En løsning er derfor å legge bedre til 32 33

18 rette for kurs gjennom elektronisk læring (E-læring), undervisning på podcast og lignende. Soldatene bør kunne ta direkte kontakt med det nærmest beliggende Fokus-kontoret. De burde også ha muligheten til å søke direkte til dette kontoret, noe de ikke har i dag. Ved å kombinere dette med Fokus-tilbudet gitt i leirene og på fartøyene, vil det være lettere å få gjennomført kurs for alle soldater. K.6 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener Forsvaret må arbeide for at militær utdanning kan akkrediteres sivilt.» Stipendordningen gir soldater mulighet til å få dekket inntil kroner hvert år. TMO ser på dette som en svært god ordning for soldatene til å ta utdanning og kurs som Fokus ellers ikke tilbyr. I følge Vernepliktsundersøkelsen del ble likevel stipendordningen bare brukt av en sjettedel av soldatene. Mye av årsaken til dette er trolig informasjonen om hva stipendpengene faktisk kan brukes til. Stipendet kan brukes ikke bare til kursavgifter, men også lærebøker, opphold og reise til kursstedet. Det er i dag ikke mulighet til å søke stipend for å ta førerkort klasse B. Å kunne ta førerkort i førstegangstjenesten er svært etterspurt blant soldatene. Selv om et førerkort ikke nødvendigvis gir deg jobbmulighet direkte, er det flere jobber hvor førerkort er påkrevd. K.3 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener Fokus-kontorene må holde tilstrekkelig åpent, slik at alle soldater har mulighet til å benytte seg av tilbudet.» K.4 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener Fokus må legge bedre til rette for bruk av e-læring, og utvide tilbudet.» K.5 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener soldater skal kunne benytte Fokus-stipendet til å ta førerkort klasse B.» Sivile kurs og stipend Mange militære utdanninger kan gi en konkret sivil verdi, synliggjort med kursbevis og sertifikater. Forsvarets Høgskole har utredet noen alternativer for akkreditert utdanning i førstegangstjenesten. Her fremheves særlig idrettsassistentutdanning og vakt- og sikringsutdanning. Gjennom en idrettsutdanning i Forsvaret vil det være mulig å få lagt inn sivilt godkjente kursbevis. Eksempler på dette kan være livredningskurs for tjenestesteder med svømmebasseng, brattkort for idrettsanlegg med klatrevegg og lignende. For vakt- og sikringssoldater foreslår utredningen at dette kan bli godkjent som vekterutdanning. I denne sammenhengen ser TMO det som naturlig at Militærpolitiet og de med tilsvarende tjeneste i Hans Majestet Kongens Garde og Grensevakten blir inkludert. At den militære utdanningen også kan dras nytte av sivilt, vil ha verdi både for hver enkelt soldat og for samfunnet. Gjennom Forsvaret bruker samfunnet store summer på å utdanne en soldat, og denne utdanningen kan gi jobbmuligheter sivilt. Sivil akkreditering vil være et godt statushevende tiltak for soldatene. Foto: Soldatnytt 34 35

19 kapittel L: ØKONOMISKE VILKÅR Vernepliktige inne til førstegangstjeneste skal bli tilbudt tilstrekkelige økonomiske goder. Dimisjonsgodtgjørelsen er en engangssum utbetalt etter gjennomført tjeneste. Godtgjørelsen sees på som en kompensasjon gitt av Forsvaret for at den enkelte ikke skal ha problemer i overgangen fra det militære til det sivile liv. For å harmonisere dimisjonsgodtgjørelsen og tjenestetillegget, mener TMO at dimisjonsgodtgjørelsen bør heves gradvis til den ligger på halvparten av G. Deretter bør godtgjørelsen følge justeringen i G. Helhetlig plan TMO har over lengre tid arbeidet for at de vernepliktige inne til førstegangstjeneste skal tjenestegjøre under stadig bedre økonomiske vilkår. Det har gjennom det siste tiåret vært tatt flere grep for å sikre at rammene for de tjenestegjørende blir solide. Satsene for de ulike økonomiske tilleggene blir hvert år regulert gjennom Fredsregulativet del 1. Følgende satser gjelder fra 1. juli 2013: K.1 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener tjenestetillegget må gradvis heves til det ligger på grunnbeløpet i folketrygden (G), for deretter følge justeringen av G gjort av Stortinget.» K.2 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener dimisjonsgodtgjørelsen må gradvis heves til det ligger på halvparten av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G), for deretter følge justeringen av G gjort av Stortinget.» Tjenestetillegg Kr 163,- per dag Tillegg for visekorporal/vingsoldat/visekonstabel Kr 20,40 per dag Tillegg for korporal Kr 21,- per dag Kompensasjonstillegg Kr 457,- per dag Ektefelletillegg Kr 4 395,- per måned Barnetillegg, første barn Kr 4 998,- per måned Barnetillegg for barn, utenom det første Kr 2 058,- per måned Dimisjonsgodtgjørelse 12 måneders tjeneste Kr ,- Utdanningsbonus, dagsats Kr 61,- per dag Operativt tillegg ( 13-oppdrag) Kr 1 259,- per dag Tjenestetillegg Heimevernets innsatsstyrke Kr 881,- per dag Det er hovedsakelig to goder som det må fokuseres på: tjenestetillegget og dimisjonsgodtgjørelsen. TMO mener at begge tilleggene må knyttes opp mot grunnbeløpet i folketrygden (G), da dette blir ansett som en toneangivende mekanisme i samfunnet ellers. G blir hvert år fastsatt av Stortinget. Per 1. mai 2013 tilsvarer G kr ,-. Tjenestetillegget er et tillegg som den enkelte vernepliktige inne til førstegangstjeneste månedlig mottar, utregnet fra en dagsats. TMO mener dagens tjenestetillegg ikke gjenspeiler det arbeidet soldatene faktisk utfører og de utgifter de har, og derfor må det heves. Dette anser TMO som oppnådd når det totale tjenestetillegget etter 365 dager tilsvarer G. Tillegget må gradvis økes for å imøtekomme dette, for så å følge justeringene i G. Ved å følge justeringene vil det bli tatt høyde for inflasjon og generell prisstigning

20 kapittel M: TRANSPORT Soldater inne til førstegangstjeneste skal under hele tjenesten ha et transporttilbud som er tilpasset tjenestetillegget. Fylkeskommunal kollektivtransport Soldater inne til førstegangstjeneste er flittige brukere av fylkeskommunal kollektivtransport, som er all kollektivtransport drevet av fylkeskommunen. Dette inkluder buss og båt innad i fylker, og i fylker med interfylkeskommunalt samarbeid. Langdistansebusser, lengre togreiser og flyreiser regnes ikke som fylkeskommunal kollektivtransport. Transporten blir benyttet til flere formål, blant annet velferd og permisjon. På grunn av dette er også transport en av de større utgiftene vernepliktige inne til førstegangstjeneste har. Forsvaret har per i dag utarbeidet avtaler om rabattordninger med hvert enkelt fylkeskommunale selskap. Prisen for samme avstand i de ulike fylkene varierer likevel stort. Oversikten her viser variasjonen i prisen for nærmeste avstand, altså innenfor første sone. Merk at Finnmark og Sogn og Fjordane ikke bruker sonetakst, og derfor er oppgitt med minstepris innenfor avstandstaksten. En gratis ordning ved bruk av uniform for soldatene er per i dag gjeldende praksis i Danmark. Dette er en ordning som er et stort gode for den enkelte. En innføring av en slik ordning i Norge vil være et godt statushevende tiltak. TMO mener at det burde være et mål for Forsvaret at det skal være gratis for vernepliktige inne til førstegangstjeneste å reise med fylkeskommunal kollektivtransport. Det bør utvikles en plan for hvordan Forsvaret kan nå et slikt mål. Forsvaret må arbeide med å nå et slikt mål på lengre sikt, blant annet gjennom stadig bedring av eksisterende avtaler. I dag foreligger det allerede gode rabattordninger på nasjonal/regional kollektivtransport (90 prosent rabatt med uniform hos blant annet NSB og NorWay), og dette er noe Forsvaret også bør strekke seg etter i de fylkeskommunale avtalene. Soldater inne til førstegangstjeneste iført uniform på reise blir ansett som Forsvarets ansikt utad. At soldater skal få reise gratis med kollektivtransport anser TMO som en kompensasjon for representasjons- og samfunnsansvaret man påtar seg i det sivile bildet. M.1 «Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener vernepliktige inne til førstegangstjeneste med uniform må få reise gratis med fylkeskommunal kollektivtransport.» FYLKE FYLKESKOMMUNALT SELSKAP PRIS FOR ÉN SONE Oslo Ruter kr 15 Akershus Ruter kr 15 Vestfold VKT kr 16 Hedmark Hedmark Trafikk kr 17 Aust-Agder AKT kr 17 Nord-Trøndelag - kr 17 Østfold Østfold Kollektivtrafikk kr 18 Sør-Trøndelag AtB kr 25 Sogn og Fjordane - kr 28 Hordaland Skyss kr 29 Rogaland Kolumbus kr 31 Telemark VKT kr 32 Møre og Romsdal - kr 32 Troms Troms Fylkestrafikk FKF kr 33 Nordland - kr 34 Oppland Opplandstrafikk kr 35 Buskerud Brakar kr 35 Finnmark - kr 35 Vest-Agder AKT kr 38 Tabelldata er hentet fra selskapenes internettsider

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

-Ny sesjonsordning. "Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle"

-Ny sesjonsordning. Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle -Ny sesjonsordning "Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle" Oslo Militære Samfund, 30 mars 2009 Brigader John Einar Hynaas, sjef 30.03.2009 1 Innhold Bakgrunn og formål Sesjon Grunnlagsdokumenter

Detaljer

Vernepliktundersøkelsen 2014. Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter

Vernepliktundersøkelsen 2014. Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter Vernepliktundersøkelsen 2014 Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter Beskrivelse: Utvalg og metode Vernepliktundersøkelsen gjennomføres på vernepliktig personell i førstegangstjenesten. Soldatene skal

Detaljer

SPESIALJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO

SPESIALJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO Forsvarets Spesialkommando/ Hærens Jegerkommando SPESIALJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO SPESIALJEGER Er dette deg? Lærer raskt Liker utfordringer Løsningsorientert Selvstendig Fysisk robust Psykisk sterk

Detaljer

Innst. S. nr. 31. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. Beriktiget. St.meld. nr. 36 (2006-2007)

Innst. S. nr. 31. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. Beriktiget. St.meld. nr. 36 (2006-2007) Innst. S. nr. 31 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen St.meld. nr. 36 (2006-2007) Innstilling fra forsvarskomiteen om økt rekruttering av kvinner til Forsvaret Til Stortinget 1.

Detaljer

Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet

Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet Forsvarssjefen fastsetter Familiedirektivet til bruk i Forsvaret. Oslo, 1. april 2009 Sverre Diesen General Forsvarssjef Metadata KORTTITTEL:

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Befalets Fellesorganisasjons forslag til ny befalsordning Innspill til arbeidet med Langtidsproposisjonen

Befalets Fellesorganisasjons forslag til ny befalsordning Innspill til arbeidet med Langtidsproposisjonen 1 av1 Vår dato Vår referanse 2008-02-06 2008/TS Vårsaksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Til Kopi til Det kongelige forsvarsdepartement Internt Intern kopi til Befalets Fellesorganisasjons forslag

Detaljer

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune 2013 Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune Plan- og utviklingsavdelingen 03.05.2013 Innhold Innledning... 3 Målsetning... 3 Nøkkeltall... 3 Kompetanse... 4 Finansiering... 4 Intern/eksternopplæring...

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 Innhold INNLEDNING... 3 VISJON... 3 VIRKSOMHETSIDÈ... 4 VERDIER... 4 SAMSVAR MED PLANER OG STRATEGIER I KLUBBEN (SPESIELT SPORTSLIG PLAN)... 5 HOVEDMÅL...

Detaljer

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Oppdrag/mandat Hvorfor klarer ikke Norge å få opp kvinneandelen i Forsvaret? Problemstillinger 1. Hva er kvinners opplevelser og erfaringer med

Detaljer

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole Tale på kvinnekonferansen 11 mai 2012 Først av alt, takk for invitasjonen til å komme hit og tale til Kvinnekonferansen. Temaet Kvinner i Forsvaret er høyaktuelt i disse tider, og ikke bare fordi vi har

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Dato: 10 februar 2011 Forsvarets lønnssystem -Problemer med dagens system og KOLs forslag til løsning- Dagens situasjon i korte trekk: Stillingsutlysning med

Detaljer

Handlingsplan for likestilling 2015-2017 Forsvarets høgskole Akershus festning, 28. januar 2015

Handlingsplan for likestilling 2015-2017 Forsvarets høgskole Akershus festning, 28. januar 2015 FORSVARETS HØGSKOLE Handlingsplan for likestilling 2015-2017 Forsvarets høgskole Akershus festning, 28. januar 2015 Louise Kathrine Dedichen kontreadmiral sjef Forsvarets høgskole Innhold VISJON 3 MÅL

Detaljer

VERNEPLIKTSPROGRAMMET 2012-2014

VERNEPLIKTSPROGRAMMET 2012-2014 VERNEPLIKTSPROGRAMMET 2012-2014 Innledning Landskonferansen (LK) er Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) sitt høyeste organ. Etter innstilling fra Vernepliktsrådet (VPR) og påfølgende behandling i Landsstyret

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve Gruppeoppgaver fagprøve Oppsummering Hensikten med å drøfte temaet fagprøve var å sette i gang prosesser rundt om i selskapene og prøvenemndene for å få fokus på at fagprøvene etter kunnskapsløftet i forhold

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner

Detaljer

EVALUERINGEN AV BRUKEN AV SIVILE VERNEPLIKTIGE TIL VOLDSFOREBYGGENDE TJENESTER I REGI AV SIVILTJENESTE- ADMINISTRASJONEN PÅ DILLINGØY (SAD) I 2002

EVALUERINGEN AV BRUKEN AV SIVILE VERNEPLIKTIGE TIL VOLDSFOREBYGGENDE TJENESTER I REGI AV SIVILTJENESTE- ADMINISTRASJONEN PÅ DILLINGØY (SAD) I 2002 ÅRSRAPPORT FRA EVALUERINGEN AV BRUKEN AV SIVILE VERNEPLIKTIGE TIL VOLDSFOREBYGGENDE TJENESTER I REGI AV SIVILTJENESTE- ADMINISTRASJONEN PÅ DILLINGØY (SAD) I 2002 Utarbeidet av Knut Aarvak Stiftelsen Østfoldforskning

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Bestemmelser for Forsvarets boligvirksomhet

Bestemmelser for Forsvarets boligvirksomhet Bestemmelser for Forsvarets boligvirksomhet fastsettes til bruk i Forsvaret Oslo, 11. juni 2012 Tom Simonsen Direktør Sjef Forsvarsstaben/Personellavdelingen Bestemmelser for Forsvarets boligvirksomhet

Detaljer

Teknisk utdanning. ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen

Teknisk utdanning. ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen Teknisk utdanning ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen En tekniker i Hæren har ansvar og plikter som ingen andre i samfunnet. Teknikeren bidrar til å opprettholde stridsutholdenhet, og gir forutsigbarhet

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

VPV 8. desember 2010 Major Cathrine Thorshaug-Wang

VPV 8. desember 2010 Major Cathrine Thorshaug-Wang Delrapport prosjekt Forskning på årskull Hvorfor velger jenter og gutter, som har søkt befalsskoleutdanning, bort Forsvaret? Vernepliktsverket VPV 8. desember 2010 Major Cathrine Thorshaug-Wang 1 Innhold

Detaljer

Status teknisk utdanning i Sjøforsvaret?

Status teknisk utdanning i Sjøforsvaret? Harlans Seminar 26 Status teknisk utdanning i Sjøforsvaret? KK Stein Erik Sund Sjøforsvarets skoler Stab KNM HH Befalssolen Sjøkrigsskolen KNM Tordenskjold Seniorinspektør OK Jens Ekerhovd (midl) Sjef

Detaljer

SAMMEN OM LÆRING. Pedagogisk plattform for Meløy VGS. Sammen om læring

SAMMEN OM LÆRING. Pedagogisk plattform for Meløy VGS. Sammen om læring SAMMEN OM LÆRING Pedagogisk plattform for Meløy VGS Sammen om læring PEDAGOGISK PLATTFORM FOR MELØY VIDEREGÅENDE SKOLE SAMMEN OM LÆRING MVGS skal gi elevene nødvendig grunnlag for å møte dagens krav til

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

Langtidsplan Midt-Norge Bandyregion 2012-2015

Langtidsplan Midt-Norge Bandyregion 2012-2015 Langtidsplan Midt-Norge Bandyregion 2012-2015 Dokumentet skal si noe om hvilke prioriteringer Midt-Norge Bandyregion ønsker å handle etter som administrerende myndighet i Midt-Norge de kommende år. Planen

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE Gjeldende fra 01.04.2009 Utformet etter drøftinger med de ansattes organisasjoner 26.03.2009 Supplement til sentrale tariffavtaler og retningslinjer gitt i sentrale

Detaljer

Skoleutredning for SNU09- elevene ved BSS

Skoleutredning for SNU09- elevene ved BSS Skoleutredning for SNU09- elevene ved BSS Bakgrunn Under Høstkonferansen 2011 ble SNU09 elevene utfordret til å skrive en utredning av utdanningsløpet ved BSS(Befalsskolen for Sjøforsvaret). Dette vil

Detaljer

Forsvarets Sanitet. Forsvarets Felles Sanitetsstyrker

Forsvarets Sanitet. Forsvarets Felles Sanitetsstyrker Forsvarets Sanitet Forsvarets Felles Sanitetsstyrker Forsvarets Felles Sanitetsstyrker (FFSS) FFSS har som hovedoppgave å levere operative sanitetskapasiteter til støtte for hele Forsvarets organisasjon

Detaljer

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid Krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning Seniorrådgiver Andrea Lundgren Avdeling for utenlandsk utdanning Tema 1. Hva er GSU-listen?

Detaljer

Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL)

Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) 1 NAVN OG STATUS Foreningens navn er Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL). KOL er en selvstendig, partipolitisk nøytral forening

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2012 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2012 Ipsos MMI Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2012 Ipsos MMI. All

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Ny utdanningsordning MUF 20. november 2006 Bernt Grimstvedt, Sjef Sjøforsvarets Skoler Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2006-2010

HANDLINGSPROGRAM 2006-2010 HANDLINGSPROGRAM 2006-2010 1. Påvirkning Norges Offisersforbund skal videreutvikle og profilere NOF som en viktig premissleverandør i forsvars- og sikkerhetspolitiske saker. Norges Offisersforbund skal

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Slyngepatruljen tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for ungdom med nedsatt hørsel, tinnitus og Menieres sykdom.

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Vidaregåande opplæring i Hordaland 2009 Orientering om inntak av minoritetspråklige søkere Hvem kan søke videregående opplæring? Det er samme kravet

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Innhold. Hvordan gjennomføres rekruttering til Forsvaret?

Innhold. Hvordan gjennomføres rekruttering til Forsvaret? Roy Larsen Innhold Hvordan gjennomføres rekruttering til Forsvaret? Hvordan fungerer sesjonsordningen? Hvem ser vi etter? Hva er allmenn verneplikt? Vinterkontingenter Lærlingeordningen Lederutdanning

Detaljer

KONGRE SS DINÆRE R.O 9 1 S O F E P INNKOMNE SAKER

KONGRE SS DINÆRE R.O 9 1 S O F E P INNKOMNE SAKER PEFOS 19. ORDINÆRE KONGRESS INNKOMNE SAKER PRINSIPPROGRAM 2015-2019 Personellforbundets overordnede visjon er: ALLTID TILFREDSE MEDLEMMER 1.INNLEDNING Personellforbundet er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

FALLSKJERMJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO

FALLSKJERMJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO Forsvarets Spesialkommando/ Hærens jegerkommando FALLSKJERMJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO FALLSKJERMJEGER Kontakt Post FSK/HJK Pb 124 2451 Rena Tlf 6240 3363/64 4888 3363/64 SØKNADSFRIST 1. MARS E-post info@fallskjermjeger.no

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

KAFOs PRINSIPPROGRAM. 2012-2013 Endret 26.03.13 Hajk Makarjan

KAFOs PRINSIPPROGRAM. 2012-2013 Endret 26.03.13 Hajk Makarjan KAFOs PRINSIPPROGRAM 2012-2013 Endret 26.03.13 Hajk Makarjan Formål KAFO (Kadettforum) er et partipolitisk uavhengig organ for kadetter på Forsvarets krigsskoler, som er medlemmer i Befalets Fellesorganisasjon.

Detaljer

09/664-37-AKL 11.02.2011 UTTALELSE I KLAGESAK OM CØLIAKERE OG FØRSTEGANGSTJENESTE

09/664-37-AKL 11.02.2011 UTTALELSE I KLAGESAK OM CØLIAKERE OG FØRSTEGANGSTJENESTE Norsk cøliakiforenings ungdom v/nestleder Vegard Jensrud Postboks 4725 Nydalen 0421 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/664-37-AKL 11.02.2011 UTTALELSE I KLAGESAK OM CØLIAKERE OG FØRSTEGANGSTJENESTE Likestillings-

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret (forsvarsloven)

Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret (forsvarsloven) Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret (forsvarsloven) Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser... 4 1 Formål... 4 2 Hva og hvem loven gjelder... 4 3 Definisjoner... 4 4 Tjeneste for personer under

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter 2015-2017 KORT OM STRATEGIPROSESSEN Kvarterets strategi for 2015 2017 er utarbeidet på strategiseminar mandag 6. oktober. Det har i forkant blitt sendt ut

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

INFORMASJON OM TJENESTE I POLITIRESERVEN

INFORMASJON OM TJENESTE I POLITIRESERVEN INFORMASJON OM TJENESTE I POLITIRESERVEN Politireserven er en del av den sivile beredskapen i Norge i tilfelle krise eller krig. Politireserven ble opprettet ved lov av 21. november 1952 og skal være en

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Vår saksbehandler: Trond Åsheim Vår dato: 09.08.2013 Vår referanse: 037-13/8.0

Vår saksbehandler: Trond Åsheim Vår dato: 09.08.2013 Vår referanse: 037-13/8.0 Vår saksbehandler: Trond Åsheim Vår dato: 09.08.2013 Vår referanse: 037-13/8.0 Justis- og beredskapsdepartementet Rednings og beredskapsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høring NOU 2013:5 Når det

Detaljer

YNGRE LEDERE I IDRETTEN

YNGRE LEDERE I IDRETTEN YNGRE LEDERE I IDRETTEN BLI EN UNG, DYKTIG IDRETTSLEDER! Nivå 3: Coaching og ledelse for unge ledere fra 18-29 år Starter opp i september 2008 Nivå 2: Lederutdanning for ungdommer fra 15 20 år Starter

Detaljer

EVALUERING AV KAMERATSTØTTE- ORDNINGEN

EVALUERING AV KAMERATSTØTTE- ORDNINGEN EVALUERING AV KAMERATSTØTTE- ORDNINGEN Av Knut Aarvak Fredrikstad desember 2002 1 RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR 35.02 ISBN nr: 82-7520-470-4 ISSN nr: 0803-6659 Rapporttype: Oppdragsrapport Rapporttittel:

Detaljer

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte 1 Sammensetning Kontrollkomiteens beretning for perioden 2014/2015 Press landsmøte 2015 Sittende Kontrollkomité har etter vedtektenes

Detaljer

Strategier og kompetanseplan i FLO

Strategier og kompetanseplan i FLO Strategier og kompetanseplan i FLO Presentert for Marineingeniørenes forening 2006-11-04 Kommandør Tom-Egil Lilletvedt Sjef FLO/Stab/Strategiavdeling Tjenesteområder i FLO Flight line tjenester Vedlikehold

Detaljer

Foto: Vibeke Brath. Strategier for Norsk Kennel Klub 2015 2019

Foto: Vibeke Brath. Strategier for Norsk Kennel Klub 2015 2019 Foto: Vibeke Brath. Strategier for Norsk Kennel Klub 2015 2019 1. Visjon «Ivareta hundens og hundeholdets beste. Hund til nytte og glede» Hunder har eksistert i flere tusen år. Hund engasjerer og gleder,

Detaljer

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Overordnede mål og prinsipper for lokal lønnpolitikk... 3 Hvem omfattes av planen?... 4 Taushetsplikt...

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 30.01.2014 Ref. nr.: 13/34800 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 02/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet:

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Trevare og trelastbransjene i Hedmark er en betydelig samfunnsaktør med ca. 3200 årsverk og en samlet omsetning på ca. 4 mrd. Gjennomsnittsalderen på

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Ledelse i Skatteetaten

Ledelse i Skatteetaten Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 2013 STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 STRATEGI INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Situasjonsbeskrivelse Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler 3. Formål 4. Visjon

Detaljer

1. Skole (s 12): ÅM SAK 12 Behandling av Stortingsvalgprogrammet. Dissens:

1. Skole (s 12): ÅM SAK 12 Behandling av Stortingsvalgprogrammet. Dissens: ÅM SAK 12 Behandling av Stortingsvalgprogrammet Dissenser 1. Skole (s 12): Venstre vil videreutvikle arbeidet med «vurdering for læring» på alle trinn i grunnskolen og videregående opplæring. Gjennom dette

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Virksomhetsplan for IK Grand Bodø. IK Grand Bodø skal være flaggskipet i nord! VIRKSOMHETSPLAN FOR

Virksomhetsplan for IK Grand Bodø. IK Grand Bodø skal være flaggskipet i nord! VIRKSOMHETSPLAN FOR VIRKSOMHETSPLAN FOR IK GRAND BODØ 2014 2016 IK Grand Bodø skal være flaggskipet i nord! 1 INNLEDNING IK Grand Bodø ble stiftet i 1917 og er en fleridrettsklubb som nå driver med fotball og turmarsj, og

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2014 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2014 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2014. All rights reserved.

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer