Gjennomførte PSYOPS kampanjer - betydning for det psykologiske fokus i dansk PSYOPS utdannelse?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjennomførte PSYOPS kampanjer - betydning for det psykologiske fokus i dansk PSYOPS utdannelse?"

Transkript

1 FORSVARSAKADEMIET Institutt for Militære Operasjoner VUT II/L-STK 2004/2005 Maj Lars Kristian Fossum April 2005 Gjennomførte PSYOPS kampanjer - betydning for det psykologiske fokus i dansk PSYOPS utdannelse? Problemformulering: Bør kunnskap om psykologiske teorier utgjøre en større del av den nasjonale PSYOPS utdanning? SPECIALE

2 Resymé Gjennomførte PSYOPS kampanjer - betydning for det psykologiske fokus i dansk PSYOPS utdannelse? Innledning MOTIVASJON VALG AV TEMA/AKTUALITET FORMÅL STRUKTUR PROBLEMFELT Problemdiskusjon Problemformulering Grensegangen mellom PSYOPS og Informasjonsoperasjoner (INFO OPS) PSYOPS definisjon METODE Krigføringens trekant Valg av metode Analysemodell Empiri/datainnsamling FORUTSETNINGER AVGRENSNING Doktrine Teknologi Organisasjon Teori/operasjonalisering KURSUS I PSYKOLOGISKE OPERASJONER, FSMO Personlighetspsykologi Sosialpsykologi Kulturpsykologi Fokuspunkter i PSYOPS DOKTRINER FOR PSYOPS AJP 3.7 NATO PSYOPS Doctrine MC 402/1 NATO PSYOPS Policy FKO direktiv for Psykologiske Operasjoner Andre viktige dokumenter PSYKOLOGISK RAMMEVERK Kommunikasjon Persepsjon Holdninger Holdningsendring/overtalelse Påvirkning/overtalelse Empati Motivasjon Psykometri Case analyser/empiri GENERELT AKTUELLE CASER FOR SPESIALET CASE A: PRE DEPLOYMENT PSYOPS FOR DET DANSKE STYRKEBIDRAGET TIL IRAK LØPESEDDEL/RADIOSPOT Case A vurdert i forhold til psykologiske teorier Case A vurdert i forhold til utdanningsmodellen Case A vurdert i forhold til doktrinegrunnlaget Sammendrag CASE B: KFOR/KOSOVO IKKE VENT PÅ MEG!, LØPESEDDEL

3 3.4.1 Case B vurdert i forhold til psykologiske teorier Case B vurdert i forhold til utdanningsmodellen Case B vurdert i forhold til doktrinegrunnlaget Sammendrag CASE C: ISAF, ISAF AVISEN 9/ Case C vurdert i forhold til psykologiske teorier Case C vurdert i forhold til utdanningsmodellen Case C vurdert i forhold til doktrinegrunnlaget Sammendrag CASE D: P-2 ISAF, OBLT ODLO, PRINT/LOUDSPEAKER Case D vurdert i forhold til psykologiske teorier Case D vurdert i forhold til utdanningsmodellen Case D vurdert i forhold til doktrinegrunnlaget Sammendrag CASE E: ISAF, TV-SPOT, INFORMASJON, DDR PROSESSEN Case E vurdert i forhold til psykologiske teorier Case E vurdert i forhold til utdanningsmodellen Case E vurdert i forhold til doktrinegrunnlaget Sammendrag CASE F: ISAF, BARN ER NÅ I SKOLE Case F vurdert i forhold til psykologiske teorier Case F vurdert i forhold til utdanningsmodellen Case F vurdert i forhold til doktrinegrunnlaget i AJP Sammendrag DISKUSJON ANALYSENS BEGRENSNINGER Konklusjon PERSPEKTIVERING...57 Kildehenvisninger...59 VEDLEGGSLISTE

4 Resymé Gjennomførte PSYOPS kampanjer - betydning for det psykologiske fokus i dansk PSYOPS utdannelse? Gjennom flere år har dansk personell bekledd PSYOPS - stillinger i militære kampanjer ledet av NATO. Deltakelsen har i stor grad vært preget av at spesielt interesserte offiserer har gjort en betydelig innsats, og med dette vist det danske flagg på en utmerket måte i det internasjonale militære miljø. Gjennom disse erfaringer har en gruppe reserveoffiserer skaffet seg en meget god kompetanse innenfor feltet. Videre har dette bidratt til at et nasjonalt kursus i PSYOPS er utviklet ved Forsvarsakademiet. Gjennom Forsvarsakademiets FSMO-214, Kursus i Psykologiske Operationer (PSYOPS) er det utdannet offiserer som er tenkt benyttet i fremtidige psykologiske operasjoner. Utgangspunktet for dette spesialet er imidlertid en undring over den vektlegging det psykologiske feltet har i FSMO-214, og hvordan erfaringer fra gjennomførte PSYOPS-kampanjer kan bidra til å avdekke et eventuelt behov for å øke fokus på selve fundamentet for PSYOPS. Studien tar utgangspunkt i seks NATO PSYOPS-kampanjer, og har følgende problemstilling: Bør kunnskap om psykologiske teorier utgjøre en større del av den nasjonale PSYOPS utdanning? FAK FSMO-214 gjennomføres som et to ukers (10 dagers) kursus, hvor et meget bredt spekter av temaer behandles. Fasene i gjennomføringen av kampanjer gjennomgås, samt at det brukes mye tid på praktisk oppgaveløsning. Totalt består kursus av ca 64 leksjoner/ a 45 minutters varighet. Av disse utgjør det psykologiske grunnlag for PSYOPS ca fire leksjoner, eller 6.25%. Dette var også utgangspunktet for ønsket om å analysere nærmere hvilke behov dagens PSYOPS personell møter, når de skal utføre sine oppdrag i et virkelig krigsmiljø. Casene ble analysert med utgangspunkt i tre forskjellige tilnærminger. For det første ble de analysert ut ifra hvilket psykologisk teoriapparat som kunne brukes til å forklare hvilke psykologiske mekanismer den enkelte kampanje søkte å benytte. Dette ble så vurdert opp imot hvilket fokus det aktuelle teoriapparat får i FSMO-214. For det tredje ble de benyttede psykologiske mekanismer vurdert i forhold til hvordan doktrinen AJP 3.7 vektlegger det aktuelle teoriområdet. Det teoretiske rammeverk for analysen tar utgangspunkt i de psykologiske begreper som benyttes i det doktrinære rammeverk, definert av NATO NATO Psyops Doctrine, AJP 3.7. I denne settes fokus hovedsakelig på de teoretiske begreper som inngår i definisjonen av PSYOPS. PSYOPS are planned psychological activities using methods of communications and other means directed to approved audiences in order to influence perceptions, attitudes and behaviour, affecting the achievement of political and military objectives, ref AJP 3.7. Med utgangspunkt i denne 4

5 definisjonen vil kommunikasjon, påvirkning, persepsjon, holdninger og atferd være sentrale begreper. Disse får dermed et særskilt fokus i analysen av de utvalgte caser. Analysens konklusjon trekker frem de viktigste funn i forhold til hvordan FSMO-214 kan bidra til å utjevne kompetansemessige behov. Dette er: A. Tverrkulturell forståelse og kommunikasjon ift det kampmiljø som anses relevant i framtiden. Jfr case A ( Dansk pre-deployment ), bør forsterkes B. Betydningen av holdningskomponentens struktur og hvor vanskelig holdningsendring kan være i en PSYOPS kampanje. Jfr case A ( Dansk pre-deployment ), bør forsterkes C. Sosial kontroll og hvilken effekt autoritet og makt har ift å kunne påvirke atferd. Jfr case B ( Ikke vent på meg ), bør forsterkes D. Sosial kognitiv teori og Self-Efficasy (selvbilde) anses som svært viktig i forhold til å forstå hvordan positiv påvirkning av mennesker kan ha en avgjørende effekt i en kampanje. Dette bør relateres til forståelsen av kommunikasjonsmessige aspekter ift levering av PSYOPS. Jfr Case C (ISAF Avisen), denne tematikk bør innføres E. Terrorvirksomhet og hvordan ekstreme handlinger blir gjenstand for rasjonalisering og rettferdiggjøring. Jfr case D ( Oblt Odlo ), bør vurderes innført, men må sees i relasjon til mangelen på dette fokus i doktrinen, AJP 3.7. F. Holdningsdannelse og hvordan holdninger etableres, vedlikeholdes og endres i relasjon til miljøet kan gi et verdifullt bidrag til PSYOPS utdannelsen. Jfr Case E, ISAF TV-spot, DDR-prosessen, bør forsterkes G. Det motivasjonsorienterte fokus i utdanningen utvides ift en dyptgående behandling av hvordan fundamentale behov bidrar til effektiv påvirkning av TA. Jfr case F ( Barn er nå i skole ), bør forsterkes For å kunne gjøre disse temaene tilstrekkelig dyptgående, vil det være et behov for å utvide FAK FSMO-214 rent tidsmessig. Konkret hvor mye dette vil være snakk om, avhenger av hvilke undervisningskrefter som stilles til rådighet, og hvor mange ressurser som ønskes benyttet til dette formål. Anslagsvis vil en utvidelse med opp imot en uke, eller fem arbeidsdager, gi et vesentlig tyngre utgangspunkt for å forstå de grunnleggende psykologiske mekanismer man søker å benytte gjennom PSYOPS. Med et tyngre fundament kan grunnlaget legges for at det personell man sender ut i internasjonale operasjoner også gjør en så god jobb som mulig. 5

6 1 Innledning Military activity is never directed against material force alone; it is always aimed simultaneously at the moral forces which give it life, and the two cannot be separated, Clausewitz 1 Psykologiske operasjoner er ingen ny oppfinnelse. Det har vært et vesentlig element i krigføring gjennom alle tider. Imidlertid er det i de siste tiårene at feltet har gjennomgått en betydelig utvikling i form av nye metoder og ny teknologi. PSYOPS har blitt en integrert del av alle større militære operasjoner, både i NATO og FN- regi. I sitt verk On War, beskriver krigsteoretikeren Clausewitz, viktigheten av de psykologiske mekanismer. Spesielt fokuserer han på begreper som moral, effekten av fare og betydningen av emosjoner i krig. De samme mekanismer er også gjeldende på dagens moderne slagmark. Kan man påvirke sin fiende til å legge ned våpnene før kamphandlinger er startet, har man spart mange ressurser og ikke minst menneskeliv. Tittel på dette spesialet er: Gjennomførte PSYOPS kampanjer - betydning for det psykologiske fokus i dansk PSYOPS utdannelse? Temaet hører inn under Fakultet for Strategi og Militære Operasjoner, og den overordnede målsetning vil være å vurdere sammenhengen mellom den nasjonale utdanning innen dette feltet og den virkelighet man kan finne i gjennomføringen av PSYOPS i virkelige kampanjer. I den grad dette ikke er tilfelle, vil det være en målsetning å komme med forslag til hvordan den nasjonale danske utdanningsmodellen kan tilrettelegges for å møte noen av de krav dagens krigsmiljø setter. 1.1 Motivasjon Utgangspunktet for valget av dette temaet er erfaringer fra det norske Grunnkurs i PSYOPS. Våren 2004 deltok jeg på dette kurset og under selve gjennomføringen og umiddelbart etter, satt jeg igjen med en undring i forhold til fokus og vektlegging av de forskjellige emner i kurset. Etter en umiddelbare vurdering var de psykologiske aspekter og forståelsen for de psykologiske mekanismer man søker å utnytte i en PSYOPS-kampanje svært stemoderlig behandlet. I tillegg har min faglige forankring i det psykologiske feltet også en innvirkning på valget av emne Med dette som bakgrunn ville det være spennende å granske den danske modellen for tilsvarende kurs nærmere og undersøke om det samme var tilfellet i dansk PSYOPS utdanning. 1.2 Valg av tema/aktualitet Historisk sett har det alltid vært viktig for militære ledere å påvirke sin motstander slik at man kan oppnå en fordel i gjennomføring av operasjoner. 1 Clausewitz, On War. Princeton, s 137 6

7 I løpet av de siste tiårene har imidlertid begrepet psykologiske operasjoner (PSYOPS) fått stadig nye virkeområder, og viktigheten av effektiv PSYOPS er uttrykkelig bevist ved flere anledninger. De siste eksempler finner vi i de to Irak-krigene, konflikten på Balkan og i krigen mot terror i Afghanistan. Operasjonene i Irak og på Balkan demonstrerte hvilket potensial som ligger i å påvirke en fiende/motstanders oppfatninger og holdninger gjennom psykologiske kampanjer. Denne typen operasjoner er aktivt benyttet som force protection av egne styrker i konfliktområdet. Begrepet PSYOPS har ytterligere økt sin relevans ved at NATO utvider sin oppdragportefølje, og tar mer utradisjonelle oppdrag enn det som var tilfellet tidligere. Viktige aktører innenfor PSYOPS - feltet som USA, Tyskland, Polen og Storbritannia, har etter hvert bygd opp en betydelig erfaring med denne formen for krigføring. Nasjoner som Danmark og Norge er i en noe annen situasjonen. Her har oppbygging av kompetanse og standardisering av utdanningsopplegg vært preget mer av tilfeldigheter og entusiastiske enkeltpersoner som ved sin spesielle interesse for feltet, utvilsomt har gjort et meget godt stykke arbeid. I forbindelse med Force Proposal , stiller NATO et styrkemålsforslag til Danmark, mtp oppbygning av et PSYOPS SUPPORT ELEMENT 3, primært på bataljons og brigadenivå. Videre spesifiseres i dette dokument at enhver deployerbar bataljon bør råde over et Tactical PSYOPS SUPPORT ELEMENT 4. En slik utvikling stiller krav til utdannelse og trening av PSYOPS personell. I det danske Forsvaret finnes i dag et utdanningsopplegg som står for den nasjonale utdannelse innen PSYOPS. Videre finnes det kurstilbud utenlands og i regi av NATO. 1.3 Formål Formålet med denne analysen er å sette et kritisk fokus på den nasjonale danske utdanningsmodell innen PSYOPS. Denne relateres til og vurderes opp i mot den praktiske gjennomføring av PSYOPS operasjoner. Problemstillingen søkes undersøkt i relasjon til krigsføringens trekant, hvor samspillet mellom doktrine, organisasjon, teknologi og utdannelse sees opp i mot den virkelighet som møter dansk PSYOPS-personell ute i felten. Hvis det skulle vise seg at den utdannelse man får hjemme før utsendelse, har store mangler ift psykologisk fokus, vil det være hensiktsmessig å foreslå forbedringer eller forandringer i det eksisterende utdanningsopplegg ved FSMO Struktur Analysen bygger på følgende struktur. I kapittel I, presenteres problemfeltet PSYOPS. Her utledes en problemformulering for analysen, samt at PSYOPS-begrepet defineres. Det gjøres en nødvendig grensegang opp informasjonsoperasjoner (INFO OPS). 2 Force Proposal 2004 (FP-2004) EG 3540, PSYOPS Support Elements 3 PSYOP SUPPORT ELEMENT, betyr 3-4 trenede soldater for gjennomføring av target audience analysis, Ref FSMO 214 Kursusopplegg 4 Tactical PSYOPS SUPPORT ELEMENT, betyr fire soldater og to kjøretøy, ref FSMO 214 kursusopplegg 7

8 Videre redegjøres det for de metodiske valg, samt forutsetninger og avgrensninger nødvendig for det påfølgende arbeidet. I kapittel II operasjonaliseres de viktigste begreper slik at det vil være mulig å behandle disse i den påfølgende analysen av de utvalgte caser. Deretter gis et teoretisk rammeverk basert på aktuell doktrine (AJP 3.7), samt en introduksjon til teoretiske begreper, relevant for gjennomføring av PSYOPSkampanjer. I kapittel III, gjennomføres caseanalyse av seks forskjellige PSYOPSkampanjer. Deretter gis en diskusjon av de funn caseanalysen har avdekket. Her gjøres det avslutningsvis i kapittel III, en kritisk vurdering av begrensninger og svakheter som kan identifiseres i den analyse som er gjennomført. Denne diskusjon legges her fordi svakheter og begrensninger først og fremst kan relateres til analysemessige og metodiske aspekter som direkte har bæring på de vurderinger som ligger i analysen. Endelige konklusjoner i forhold til problemformulering trekkes i kapittel V Konklusjon. Her fremmes også forslag til tiltak mtp å forbedre den nasjonale utdannelse innen PSYOPS. Til slutt i dette kapittelet settes spesialet i perspektiv, i forhold til hvordan feltet PSYOPS har utviklet seg, og hvordan denne analysen kan være et bidrag til en diskusjon som kan lede frem til en målrettet utdannelse. 1.5 Problemfelt Her gjennomføres en problemdiskusjon som setter PSYOPS og PSYOPS utdannelse inn i et overordnet perspektiv. Deretter formuleres problemstillingen for det videre arbeide. Grensegangen mellom psykologiske operasjoner (PSYOPS) og informasjonsoperasjoner (INFO OPS). Avslutningsvis defineres PSYOPS- begrepet Problemdiskusjon Den teknologiske utvikling har gjennom de siste tiårene hatt en enorm hastighet og dette har i sin tur påvirket den militære slagmarken på mange felter. Tilgang til nye kilder for kommunikasjon mellom mennesker, som for eksempel Internett og mobiltelefoni, har i stor grad påvirket muligheten og metodene for gjennomføring av psykologiske operasjoner. Videre karakteriseres informasjonsstrømmen i dag av et stort antall aktører. Det skal derfor mye til for å bli sett, eller hørt i denne stadig økende strømmen av informasjon. Ønsker man å påvirke fienden slik at den militære kamp blir lettere, er det svært viktig at man er i stand til å nå sitt publikum med den riktige informasjon. I dette bildet har det blitt en trend at små nasjoner har oppdaget mulighetene for å bidra til internasjonale operasjoner innen for PSYOPS. Her vil det ligge muligheter for å bidra med relevante ressurser for mindre nasjoner som Danmark. Dette er en kampform som ikke er så ressurskrevende som ordinære militære styrker, men som i stor grad har vist sin effekt og verdi. Nasjoner som USA, England, Tyskland og Polen har lagt svært stor vekt på nettopp denne formen for krigføring. PSYOPS kan fungere som en Force 8

9 Multiplier, og dermed ha en avgjørende effekt på det endelige utfall av en militær kampanje. Gjennom de siste NATO-kampanjer har bruken av PSYOPS fått en meget sentral rolle, sammen med informasjonsoperasjoner og sivilt-militært samarbeid (CIMIC). Danmark har også hatt offiserer og militært personell i de siste NATO-operasjoner. Dette har ikke vært som selvstendige PSYOPS-enheter, men heller som enkeltpersoner/stabsoffiserer i større etablerte PSYOPS-team. Det danske Forsvaret har pr. i dag ingen gjeldende doktrine for bruken av PSYOPS. Imidlertid eksisterer et nasjonalt utdanningsopplegg, FSMO 214 Kursus i Psykologisk Operationer (PSYOPS), hvor dansk militært personell får utdanning i planlegging og gjennomføring av PSYOPS-kampanjer. I og med at man ønsker å bygge opp en dansk PSYOPS-kapasitet, kan det være av vesentlig betydning å sette fokus på de erfaringer som er gjort gjennom de siste militære kampanjer. Et overordnet spørsmål vil være om det ut fra de disse er mulig å vurdere om den nasjonale utdanning er i samsvar med de krav krigsmiljøet setter. Er det slik at kunnskap om de fundamentale psykologiske mekanismer er mangelfull i dagens danske utdanningsprogram? Og i hvilken grad vil et fokus på grunnleggende psykologisk forståelse være relevant? Dette spesialet vil hovedsakelig fokusere på utdanningsmessige områder innenfor feltet psykologiske operasjoner. Den praktiske utførelse og utdanningsmessige forhold, kan umiddelbart plasseres inn under Institutt for Militære Operasjoners interessesfære. Noe vanskeligere er det med psykologiske grunnmekanismer og empiri forbundet med forskning innenfor det psykologiske feltet. Argumentasjonen for at et slikt psykologisk fokus har sin rettmessig plass, ligger i det faktum at PSYOPS utelukkende søker å påvirke et publikum ved å spille på fundamentale psykologiske mekanismer. I den forbindelse vil det være nødvendig å undersøke hvorvidt dette fokus også gjenspeiles i den undervisning som gjennomføres i PSYOPS. Den teoretiske empiri og sivil forskning innen psykologiske emner kan og bør derfor inkorporeres i en diskusjon omkring nasjonal dansk utdannelse i PSYOPS Problemformulering Overordnet tittel for spesialet: Gjennomførte PSYOPS kampanjer - betydning for det psykologiske fokus i dansk PSYOPS utdannelse? For å kunne vurdere dette nærmere samt spisse fokus mot fundamentet for PSYOPS, vurderes følgende problemstilling som relevant: Bør kunnskap om psykologiske teorier utgjøre en større del av den nasjonale PSYOPS utdanning? 9

10 1.5.3 Grensegangen mellom PSYOPS og Informasjonsoperasjoner (INFO OPS) INFO OPS har som formål å påvirke beslutningstaking, samt beskytte egen beslutningstaking. INFO OPS foregår på strategisk, operativt og taktisk nivå, og har som formål å koordinere innsettelsen av en rekke kapasiteter/elementer for dermed å oppnå informasjonsoverlegenhet. På det strategiske nivå søker man å oppnå det overordnete strategiske mål, gjennom en informasjonsstrategi. Dette gjøres ved en rekke virkemidler så som: diplomati, jus, økonomi, humanitær støtte, INFO OPS, MIL INFO OPS, Presse og Informasjon. På det operative nivå er INFO OPS koordinerte handlinger for å påvirke motstanderens beslutningstaking for derved å støtte alliansens overordnede målsetting, ved å påvirke deres informasjon, informasjonsbaserte prosesser og systemer, mens man utnytter og beskytter egne tilsvarende 5. INFO OPS er en integrert del av Joint Force Commanders kampanjeplan og retter seg direkte mot å påvirke viljen og forståelsen hos sentrale beslutningstakere. Samt påvirke de kapasiteter som direkte påvirker deres evne og vilje til å kjempe. De verktøy som så relateres til INFO OPS er: OPSEC (Operational Security), PSYOPS (Psykologisk Operasjoner), Villedningsoperasjoner, Elektronisk Krigføring (EW), Fysisk Ødeleggelse, CNO (Computer Network Operations), Presence, Posture and Profile (PPP), Civil and Military Cooperation (CIMIC) og Press & IMFO (P&I) 6. PSYOPS er derfor ett av virkemidlene Joint Force Commander har til rådighet når han gjennomfører sin militære informasjonskampanje i forhold til en motstander. Det er nettopp dette verktøyet som er fokus for det videre arbeidet. Figur 1: Info ops Informasjonsoperasjoner C2W Fred - krise Væpnet konflikt Krig Krise - fred Figur 1: Info ops. Sammenhengen mellom begreper og operasjonsspekteret innenfor informasjonsoperasjoner. Informasjonsoperasjoner griper inn i hele spekteret av operasjoner. Fra fred, konflikt til krig. 5 AJP 3.10 NATO INFORMATION OPERATIONS DOCTRINE 6 AJP 3.10 NATO INFORMATION OPERATIONS DOCTRINE 10

11 1.5.4 PSYOPS definisjon Psykologisk påvirkning av en militær fiende kan skje både skjult og åpent, i fred/krise, konflikt eller i krig. Psykologiske operasjoner har som målsetting å oppnå politiske eller militære mål med minst mulig bruk av egne ressurser, eller tap av liv. Ved å bruke PSYOPS integrert i vanlige militære operasjoner, oppnås en såkalt styrkemultiplikator. Det betyr at operasjonen får en større effekt enn om man ikke brukte PSYOPS. 7 Dette blir dermed en del av det som kan benevnes som effektbaserte operasjoner, hvor man søker å utnytte en synergieffekt ut av hele spekteret av militære og ikke-militære kapasiteter på alle nivå av krigføringen 8. PSYOPS kampanjer i fredsstøttende operasjoner starter med å bearbeide atferd. Dette gjøres gjennom budskaper som treffer den enkeltes egeninteresse og dermed skaper støtte til de ideer og interesser som ligger til grunn for det internasjonale engasjement 9. Følgende definisjon av PSYOPS er gjeldende i NATO: PSYOPS are planned psychological activities using methods of communications and other means directed to approved audiences in order to influence perceptions, attitudes and behaviour, affecting the achievement of political and military objectives 10 PSYOPS rolle: er påvirkning av målgruppens persepsjon, holdninger og atferd, det være seg individer eller grupper for å nå politiske eller militære mål, samtidig som man effektivt forhindrer en fiende å bruke disse midler mot våre styrker. Suksessfull PSYOPS svekker motstanderens vilje, forsterker følelser og stimulerer til samarbeid hos den lojale og sympatiske, samtidig som man skaper støtte fra den uinteresserte. PSYOPS benyttes for å viderebringe utvalgt informasjon og indikatorer til regjeringer, organisasjoner, grupper og individer med målsetning om å påvirke deres følelser, holdninger, motiv, persepsjoner, tenkning og ultimativt deres atferd og beslutninger. PSYOPS omfatter: Strategiske psykologiske operasjoner Planned psychological operations that pursue objectives to gain the support and co-operation of supportive and neutral audiences and to reduce the will and the capability of hostile or potentially hostile adiences to commit aggressive action, and contribute to crisis management and deterrence in support of diplomatic actions Kriseresponderende psykologiske operasjoner Planned psychological operations conducted as an integral part of Crisis Response Operations, designed to create a supportive 7 Forsvarets Fellesoperative Doktrine, Operasjoner, Forsvarets Overkommando, feb Effektbaserte operasjoner: A process for obtaining a desired strategic outcome or "effect" on the enemy, through the synergistic, multiplicative, and cumulative application of the full range of military and nonmilitary capabilities at the tactical, operational, and strategic levels, IWS The Information Warfare Site 9 Bach, Per. & Jensen, Carl. Henrik, (2002) FOV Nyhedsbrev nr AJP 3-7 NATO PSYOPS DOCTRINE 11

12 atmosphere and a willingness to co-operate among the parties in conflict and civilian population in the Joint Operations Area (JOA), in order to assist in the achievement of the mission objectives and protect the force Feltmessige psykologiske operasjoner Planned psychological operations conducted against approved target audiences 11 in support of the commander as an integral part of combat operations and designed to defeat the enemy by reducing or eliminating the will to continue aggression in the Joint Operations Area (JOA), as well as to support the operational freedom of the commander 12 AJP 3-7, NATO PSYOPS Doctrine, beskriver den overordnete målsetning med PSYOPS ift at det skal forårsake eller forsterke oppfatninger, holdninger, atferd og beslutninger slik at disse går i vår favør. For å oppnå dette, beskriver doktrinen viktigheten av å ha et klart definert mål. Videre understrekes evnen til å analysere, evaluere målet og effekten, samt forstå metoder som er best egnet for å kommunisere med målgruppen. Det må være en svært høy implementeringshastighet, og man må hele tiden vurdere bruken av ny medieteknologi. Robust, hurtig og pålitelig stemmeog datakommunikasjon er essensielt for at PSYOPS kan utføre sine oppdrag og gjøre riktige justeringer basert på hurtige endringer i situasjonen. 1.6 Metode Nedenfor vil det bli redegjort for de metodiske valg som er relevant for det videre arbeidet Krigføringens trekant Generelt kan man si at doktrinearbeid er en dynamisk og vekselvirkende prosess hvor mange forhold påvirker hverandre på samme tid. Dette er også i stor grad gjeldende for arbeide innenfor utdanning, og kanskje spesielt innenfor militær utdanning. For dette spesialets vedkommende vil altså hovedfokus settes på hvordan PSYOPS-kampanjer gjennomføres, vurdert opp imot den PSYOPS-utdannelse som i dag foregår nasjonalt. Fokus kan derfor skisseres ved hjelp av en figur som viser krigføringens elementer. 11 Target Audience: Et individ eller gruppe valgt ut som mål for påvirkning eller angrep ved hjelp av psykologiske operasjoner. Ref NATO PSYOPS Doctrine, Glossary. 12 MC 402/1 NATO Military Policy on PSYCHOLOGICAL OPERATIONS 12

13 Figur 2. Krigføringens trekant Teknologi Utdannelse Erfaringer Doktrine Organisasjon Fig 2: Krigføringens trekant viser hvordan de fire fasettene interaktivt påvirker hverandre, slik at forandring på et sted får konsekvenser et annet sted i modellen. De brede piler, og uthevede bokser viser hovedfokus for det videre arbeidet Valg av metode For å gjøre en meningsfull analyse av hvordan PSYOPS gjennomføres i dag, vil det være påkrevd å undersøke PSYOPS kampanjer gjennomført i løpet av de siste årene. Det er derfor som utgangspunkt for dette spesialet valgt en metodisk tilnærmingsmåte i form av et casestudie. Casene har den funksjon at de skal klargjøre hvilke utfordringer dagens PSYOPS-personell står overfor når de skal analysere og utvikle nye kampanjer. Casene skal bidra til å synliggjøre behovet for teoretisk kompetanse og forståelse for fundamentale psykologiske mekanismer som man søker å utnytte gjennom PSYOPS. Casene skal gjøre det mulig å trekke inn et psykologisk teoriapparat som utgangspunkt for et eventuelt økt fokus på psykologisk teori i den nasjonale PSYOPS utdannelsen. Casene brukt i denne studien er viktige ift til hvilket budskap de søker å frembringe, og dermed hvilke atferd hos Target Audience (TA) man vil påvirke. Det kan her være mange tolkninger av nettopp dette. Det vil derfor for hver case bli gitt en generell vurdering av hvilke mekanismer som vurderes relevante i det enkelte tilfelle. Her kunne det argumenteres for at en dypere analyse av en eller to caser ville vært mer fornuftig og ville gitt en større innsikt og dypere behandling av den enkelt case. Imidlertid er det mer ønskelig å demonstrere et generelt kompetansemessig behov. Derfor vil en bred innfallsvinkel være mer fruktbar, da denne kan bidra til å understreke et større spekter av psykologisk mekanismer som man kan benytte i PSYOPS Analysemodell For å vurdere den nasjonale utdanning i PSYOPS, vil det være et behov for å gjøre en kritisk omgang av utdanningsmodellen, og de psykologiske teorier som beskrives i AJP 3.7. Derfor vil disse aspekter operasjonaliseres slik at man kan holde de konkrete PSYOPS kampanjer/caser opp og vurdere dem imot de operasjonaliserte variabler. Disse variablene (dansk nasjonal 13

14 utdanningsmodell, doktrinære rammeverk og det psykologiske rammeverk) operasjonaliseres i kapittel 2. Det vil imidlertid gjøres en mer detaljert teoriredegjørelse i den enkelte analyse av de caser/kampanjer som undersøkes. Her vil teorier som har relevans og forklaringskraft ift den aktuelle kampanje, trekkes inn i analysen for derved å bidra til et grunnlag for å vurdere i hvilken grad kunnskap innenfor disse kan ha en verdi for personell som skal gjennomføre praktisk PSYOPS. Dette holdes sammen med dagens nasjonale utdanningsmodell for derved å vurdere om det teoretiske aspekt av PSYOPS bør få en mer sentral plassering i utdanningen Empiri/datainnsamling Empirien består av reelle caser som er fremskaffet i forarbeidet til analysen. Det er på sin plass å presisere at dette IKKE er erfaringer frembrakt gjennom intervjuer eller spørreskjemaer. Erfaringer i denne forstand vil være de konkrete kampanjer og disses gjennomføring, med tanke på hvilket budskap man har søkt å frembringe til den aktuelle målgruppe (Target Audience, TA). De aktuelle caser er fremkommet gjennom intervju med OS Thomas Nissen ved FAK. Intervju med T. Nissen ble gjennomført i november, desember 2004 og januar På grunn av en eksisterende rutine for tilbakesendelse av anvendt PSYOPS-materiale, var det mulig å skaffe tilveie en detaljert beskrivelse av noen PSYOPS-kampanjer. De kampanjer som er behandlet er alle gjennomført. Det er videre tilstrebet å benytte kampanjer hvor dansk personell har deltatt i planlegging og gjennomføring. Dette ble etter hvert en meget begrensende faktor som resulterte i at en mer pragmatisk caseutvelgelse måtte foretas. Noen av casene er derfor gjennomført i NATO-regi, uten dokumentert dansk involvering. FIIN og Forsvarets Mailsystem er benyttet ift å avklare den danske deltakelse i de aktuelle PSYOPS-kampanjer. Dette har skjedd gjennom direkte kontakt med dansk personell som besitter stillinger i Irak og Afghanistan. Imidlertid er disse caser av en slik karakter at de vurderes som representativ for kampanjer dansk personell må forvente å kunne gjennomføre. Totalt ble det skaffet til veie seks kampanjebeskrivelser som danner utgangspunktet for den etterfølgende analyse. I forhold til enkelte av casene har det vært mulig å skaffe tilveie selve PSYOPS Product Action Worksheet, dvs den detaljerte beskrivelse av målsetting, hensikt, TA, formidlingsform etc. I andre caser har det kun vært mulig å få tilgang til selve PSYOPS-produktet. Dette kan være løpesedler, aviser, radiospots etc. Bakgrunnsmaterialet for de enkelte caser vil være mulig å se i vedleggene til studien. Dette gjelder imidlertid ikke graderte Procuct Action Woorksheet. 1.7 Forutsetninger Dette spesialet tar utgangspunkt i at det danske ambisjonsnivået ift bidrag innen PSYOPS, ikke endrer seg i vesentlig grad ift det som har vært vanlig de siste årene. Videre må Forliget 2004, legges til grunn for hvilket bidrag Danmark reelt sett vil bidra med i eventuelle fremtidige operasjoner. I følge 14

15 dette skal den danske 1. Brigade inneholde et PSYKK- element (PSYOPS), bestående av totalt 10 personer 13. Det må videre være en forutsetning at det personell som sendes ut i PSYOPS-kampanjer faktisk har gjennomført den nasjonale utdanningen på forhånd. I forarbeidet til denne studien kom det gjennom mailkontakt med ISAF, frem at av seks danske PSYOPS ere hadde kun en gjennomført FSMO Det vil også være en forutsetning at det psykologiske fokus som etterspørres i det videre arbeidet ikke ivaretas ved andre kursus eller utdannelser innen PSYOPS for dansk personell. 1.8 Avgrensning Casene som er valgt ut anses relevante ift å avspeile hvordan moderne PSYOPS gjennomføres. Analysen vil med utgangspunkt i deler av krigføringens trekant (ref: Figur 2) berøre hovedsakelig tre fasetter. Dette er det rent doktrinemessige aspekt ift AJP 3.7, det utdannelsesmessige aspekt ift FSMOs kursus i PSYOPS, og den erfaringsmessige delen i form av reelle caser fra virkelige misjoner i felten. Den nasjonale utdanningsmodells ambisjonsnivå, er å utdanne PSYOPS personell på taktisk nivå. FAK FSMO-214 inngår i det nasjonale utdanningsopplegg for dansk PSYOPS-personell. For denne besvarelsens del, vil det derfor være mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i det gjennom Forliget 2004, eksisterende ambisjonsnivå. Det vil si et PSYOPS-element innenfor rammen av brigadestrukturen. Derved kan fokus settes på å vurdere utdanningsmessige forhold i kompetanseoppbyggingen ved FAK FSMO Videre gjennomføres det ved FAK et videregående kurs på Ad Hoc basis. Dette er: FSMO-215, Videregående kursus. Eventuelle andre kursus bør også bli gjenstand for en tilsvarende analyse, men dette vil bli for omfattende for dette spesialet. Derfor anbefales dette vurdert på et senere tidspunkt. PSYOPS planleggingssyklus består av seks faser 15. Dette er: 1. Oppgaveanalyse 2. Etterretningstjeneste 3. Produktutvikling 4. Test og evaluering 5. Godkjennelse 6. Integrasjon For å gjøre en vurdering opp imot kompetansemessige krav ift psykologiske teorier, vil det være mest hensiktsmessig å betrakte de faser hvor den 13 Ref FIIN, HOKs hjemmeside, pr 22/12, Forliget 2004: Ref HOK hjemmeside på FIIN: 01/1%20BDE/A12%20STKMP%201%20BDE.pdf 15 AJP 3.7 NATO PSYOPS Doctrine 15

16 psykologisk kunnskap er spesielt viktig. Dette gjelder i første omgang; oppgaveanalysen og produktutviklingen. Dette fordi det her vil være de største behov for å forstå de grunnleggende psykologiske aspekter og hvor det vil være viktig å ha kunnskap om psykologiske teorier. Her tenkes spesielt på emner som omhandler påvirkning av holdninger og atferd hos andre mennesker. Det vil av omfangsmessige årsaker ikke være anledning til å gå inn i vurderinger omkring de analyserte kampanjers effektivitet i denne studien. Dette fordi det naturlig nok vil være problematisk å søke reliabel informasjon omkring dette i ettertid. Det vil være slik at for de caser som analyseres i studien, vil det være teoretiske innfallsvinkler som kan være felles for flere caser. Slike teorier burde dermed vært gjenstand for analyse flere steder. Dette er ikke gjort fordi det har vært viktig å gjøre analysen så leservennlig som mulig, uten unødvendige gjentakelser av teoretisk materiale. Derfor er de teoretiske aspekter som peker seg særskilt ut ift den enkelt case behandlet Doktrine Aktuell NATO doktrine i PSYOPS, AJP 3.7, vil være sentral ift å beskrive karakteristika ved denne formen for krigføring. De psykologiske mekanismer som søkes utnyttet i forbindelse med PSYOPS, er meget omfattende. Det vil derfor være nødvendig å avgrense bruken av psykologisk teori og empiri til kun de som er aktuelle og relevante ihht de krav og retningslinjer AJP 3.7 stiller til gjennomføring av PSYOPS. Dette vil hovedsakelig være: holdningsteorier, atferdsteorier, kommunikasjonsteorier og persepsjonsteorier 16. Grunnen til at det settes et spesielt fokus på disse områder ligger i at AJP 3.7 spesifikt påpeker disse i definisjonen av PSYOPS (ref: pkt ovenfor). Et overordnet fokus for PSYOPS er påvirkning. Dette medfører at dette feltet og forskning på hvordan mennesker kan påvirkes til å endre holdninger, atferd og hvordan persepsjon kan påvirkes, behandles som sentralt i det videre arbeidet. Begrepene benyttet i AJP 3.7, utgjør det overordnede teoretiske fundament for det videre arbeidet Teknologi Denne studien vil ikke fokusere på den teknologiske utvikling og de teknologiske muligheter som har utviklet seg ift gjennomføring av moderne PSYOPS. Dette vil kreve et større fokus enn denne oppgaven er tenkt å omfavne. Videre vil den teknologiske utvikling ha så stor påvirkning på selve gjennomføringen av PSYOPS, at det i seg selv bør være gjenstand for en selvstendig analyse opp i mot doktrine og utdannelse. Teknologi vil derfor falle utenfor denne analysens nedslagsfelt Organisasjon Organisasjonsbegrepet i relasjon til PSYOPS vil nødvendigvis måtte avgrense seg til den gruppe av personell som utgjør det nasjonale bidrag ift reell gjennomføring av PSYOPS. Med dette forstås de danske soldater og offiserer 16 AJP 3.7 NATO PSYOPS Doctrine 16

17 som har vært, eller skal sendes ut i militære misjoner med en PSYOPSfunksjon. I denne studien vil ikke organisasjonsbegrepet bli behandlet videre, da dette vil bidra til å gjøre fokuset for analysen svært vidt og uoversiktlig. Det vil videre kunne bidra til å svekke vektleggingen av det kompetansemessige fokus som er det overordnede mål. 2 Teori/operasjonalisering I dette kapittelet vil de variabler som er aktuelle for å vurdere den nasjonale utdanningsmodellen operasjonaliseres. Det vil derfor være et overordnet fokus på følgende hovedelementer: 1. Den danske nasjonale utdanning, i form av Kursus i Psykologiske Operasjoner, FAK FSMO-214, ref det som beskrives i leksjonsopplegg 2. Doktriner for PSYOPS, med utgangspunkt i MC 402/1 NATOs PSYOPS Policy og NATOs doktrine for PSYOPS AJP 3.7. Hvor AJP 3.7 vil være det viktigste dokument 3. Det psykologiske rammeverk, i form av de psykologiske teoriretninger som kan søkes anvendt i PSYOPS. 2.1 Kursus i Psykologiske Operasjoner, FSMO-214 FSMO-214 Kursus i PSYOPS er et 10 dagers kursus som gjennomføres ved Forsvarsakademiet (FAK)/København. Kursus gjennomføres som en vekselvirkning mellom teoriundervisning og praktiske øvelser. Kursus er meget fokusert på praktisk trening, og hver dag gjennomføres, eller fortsettes et arbeide med en pågående praktisk case. FSMO-214, har som målsetting: At give eleven en sådan viden og færdigheder om psykologiske operationer, der sætter ham i stand til at virke som PSYOPS-specialist primært på det taktiske niveau (DIV, BDE og BTN), men også som stabsofficer/befalingsmand på KORPS og det operative niveau, herunder i internationale stabe 17. Dette er en ambisiøs målsettning og et viktig spørsmål å få besvart er derfor i hvilken grad PSYOPS-personell får bygget opp tilstrekkelig kompetanse gjennom 10 dagers kursus ved FAK. Av totalt 64 leksjoner/ a 45 minutters varighet kan man ut av kursusopplegget lese at det er totalt fire leksjoner som setter fokus på det psykologiske grunnlag for PSYOPS. Den resterende del av kursus er i stor grad rettet inn mot de forskjellige faser innenfor utvikling av produkter og prosessen med godkjennelse og gjennomføring av en kampanje. Totalt sett vurderes det dit hen at fire leksjoner av 64 har et fokus på overordnete psykologiske mekanismer. Dette utgjør 6.25% av det totale kursus. For en detaljert studie av kursusplanen for FSMO-214, henvises til VEDLEGG A til denne studie. For å kunne vurdere den danske nasjonale utdanningsmodellen med den virkelighet som møter dansk PSYOPS- personell i felten, er det behov for å bryte ned Kursus i Psykologiske Operationer, FAK FSMO-214, og se på hvilke psykologiske mekanismer som er gjenstand for undervisning, ref VEDLEGG 17 FAK FSMO-214 Kursusopplegg, vedlagt målsetting, Vedlegg H 17

18 A. Ser man på kursusopplegget, viser dette at svært mange psykologiske aspekter berøres gjennom de få timer som er avsatt til dette formål. Videre er det fire hovedområder som peker seg ut: personlighetspsykologi, sosialpsykologi, gruppepsykologi og kulturpsykologi. For oppgaveanalysen, planleggingsfasen og test/evalueringsfasen vil kompetanse innenfor de emner nevnt ovenfor være av stor betydning. I gjennomgangen av Planleggingsfasen behandler utdanningsopplegget: Hvordan PSYOPS skal støtte sjefens gjennomføring av de militære operasjoner, hvordan tid og rom påvirker operasjonene, situasjonen og egne kapasiteter, samt utvikling av et PSYOPS-estimate, med bl.a. overordnet målsetning. I produktutviklingsfasen settes fokus på: Valg av medier, symboler og budskap, samt den interne gjennomgang av utforming, utseende, fremstilling og behov for eventuell støtte fra andre enheter Personlighetspsykologi Denne delen av utdanningsopplegget behandler definisjonen av personlighetsbegrepet, samt hvordan identitetopplevelsen kan forklares. Dette gjøres ved en gjennomgang av hvordan det indre, fysiske, sosiale og materielle jeget dannes og vedlikeholdes. I forhold til personlighetspsykologien, behandles: fenomen som persepsjon 19, stimulus responsteori, dannelsen av skjema 20, motivasjon og behov (inkl Maslows behovshierarki), holdninger og holdningsdannelse Sosialpsykologi Her går utdanningsopplegget inn på hva sosialpsykologi er, og viktigheten av det sosialpsykologiske felt ift å kunne gjennomføre PSYOPS. Argumentasjonen for dette ligger i at mennesket ikke fungerer alene, men er avhengig av grupper i omgivelsene. Dermed fremheves viktigheten av gruppepsykologi ift PSYOPS. Videre undervises i sosialiseringsprosessen, ulike former for grupper og betydningen av sosial kontroll Kulturpsykologi Her settes fokus på grunnleggende kommunikasjon og krysskulturell kommunikasjon. Kulturbegrepet defineres og forholdet mellom persepsjon og kommunikasjon gjennomgås. Videre gis noen generelle råd om hvordan tverrkulturell kommunikasjon bør foregå, samt hvilke forberedelser en bør gjøre før en drar ut i misjonsområdet. I kursus inngår imidlertid også to leksjoner (17-18) som fokuserer på kulturforståelse Fokuspunkter i PSYOPS Her setter undervisningen fokus på en del viktige momenter ift en del generelle psykologiske aspekter. Dette være seg: menneskeansamlinger 18 CD ROM FAK FSMO-214 [2004-2]. Kursusopplegg, Leksjon 8 19 Persepsjon: Oppfatning av omgivelsene ved hjelp av sansene mens stimuli er tilstede, Ilstad ( 2002) 20 Skjema: En generell kognitiv struktur som organiserer informasjon, Gleitman (1999) 21 CD ROM FAK FSMO-214 [2004-2]. Leksjon 3-5, CD ROM FAK FSMO-214 [2004-2]\Lektioner 18

19 / crowds, OODA-loopen, hvordan informasjon tolkes meninger dannes, narrativer 23 ulike forståelser av et fenomen, grunnlaget for påvirkning og tenkestiler. Disse hovedområder dekkes i løpet av totalt tre undervisningstimer a 45 minutter på Grunnkursus FAK FSMO-21 (samt 2 timer kulturpsykologi). 2.2 Doktriner for PSYOPS Av de reglementer og beskrivelser som regulerer bruken av PSYOPS i militære kampanjer for dansk personell, vil følgende være av størst betydning: AJP 3.7 NATO PSYOPS Doctrine, MC 402/1 NATO PSYOPS Policy, og PL FKO direktiv for Psykologiske Operasjoner AJP 3.7 NATO PSYOPS Doctrine AJP 3.7 definerer begrepet PSYOPS, og setter også grensene mellom PSYOPS, CIMIC og INFO OPS. AJP 3.7 skiller også mellom de forskjellig nivå av PSYOPS, og hvilke typer operasjoner som finnes innenfor dette feltet. NATO doktrinen definerer hva PSYOPS er og hvilke former for PSYOPS som benyttes. Hovedtrekkene i doktrinen er at PSYOPS generelt skal støtte de andre operasjoner og fungere som en styrkemultiplikator. I AJP 3.7 skilles det mellom ulike former for PSYOPS. Dette er: Crisis Response Operations (Non article 5), Article 5 Ops, Support of Special Ops og Support of CIMIC Ops. For muliggjøre en operasjonalisering av doktrinen og derved kunne nyttiggjøre seg denne ift å behandle psykologiske mekanismer, vil selve definisjonen av PSYOPS-begrepet være det naturlige utgangspunktet. I følge AJP , er det som kan trekkes ut av definisjonen følgende: Planlagte aktiviteter for å påvirke et publikum Bruk av kommunikasjon og andre midler Påvirkning av persepsjon Påvirkning av holdninger Påvirkning av atferd Oppnåelse av politiske og militære målsettinger Videre fremhever doktrinen viktigheten av å opparbeide en vesentlig grad av empati ift det target audience man jobber opp i mot 25. Det må imidlertid nevnes her at Draft AJP 3.7 October 2004, refereres i enkelte deler av analysen. Dette gjøres selv om draftet ikke er formelt godkjent når denne analysen gjennomføres. Grunnen til dette er at frigitte draft er godkjent for bruk i undervisning innen PSYOPS Narrativ: Information/viden, både personlig og social, som vi bruger til at skabe mening fra begivenheder omkring os ~ Give det meningsløse mening, FSMO- kursusopplegg, Leksjon Ref pkt AJP 3.7 Section IV, Principles of PSYOPS 26 Ref samtale med Thomas Nissen, FAK 16 mar, 05 19

20 Før en går videre vil det være viktig at de psykologiske begreper som doktrinen nevner, defineres slik at den danske utdanning kan holdes opp i mot disse. Dette gjøres nedenfor i pkt 2.3 Psykologisk rammeverk MC 402/1 NATO PSYOPS Policy Målsetting med dokumentet er å beskrive den overordnede policy for hvordan PSYOPS skal gjennomføres i regi av NATO. Det fremhever at PSYOPS alltid har vært en viktig del av krigføring, men at man i den såkalte informasjonsalderen står overfor mer sofistikerte anvendelsesmetoder enn tidligere. PSYOPS skal baseres på sann og riktig informasjon, og effekten av PSYOPS avhenger i stor grad av den kommanderende offisers evne til å etablere tillit hos det aktuelle TA. Videre gir MC 402/1 de generelle retningslinjer for PSYOPS-kampanjer, og opererer derfor på et overordnet nivå FKO direktiv for Psykologiske Operasjoner Dette direktivet er ikke ajourført de siste år, og anses derfor som lite relevant i forbindelse med det videre arbeidet med denne analysen Andre viktige dokumenter Det er flere dokumenter og reglementer som berører områder nært tilgrenset PSYOPS. Eksempelvis gjelder dette MC 422/1 NATO Information Operations Policy, MC 348 NATO Command and Control Warfare Policy og MC 327/2 NATO Military Policy for Non-Article 5 Crisis Response Operations. Disse berører i mindre grad de psykologiske mekanismer søkt utnyttet i PSYOPS, og vil derfor ikke bli ytterligere redegjort for her. Videre eksisterer ulike SOP er for hvordan styrker skal utstyres og oppføre seg i kampsonen. Dette er i hovedsak SOP er fra USA og UK, og disse vil derfor ikke være særlig relevant for dette spesialet. 2.3 Psykologisk rammeverk Det vil bli svært omfattende å gå inn i en detaljert beskrivelse av alle reglementer som påvirker de psykologiske mekanismer man søker å påvirke i en militær kampanje. Det vil derfor være mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i definisjonen av de viktigste begrepene, samt en kort redegjørelse for hvordan disse kan inkorporeres i et militært miljø og inn i en PSYOPS-kampanje. Utgangspunktet for hvilke psykologiske teorier som blir behandlet, ligger i AJP 3.7. De mekanismer dette reglementet bruker i sin beskrivelse av PSYOPS, vil være styrende for den videre redegjørelse, ref pkt ovenfor. Nedenfor vil det bli gitt en grov tilnærming til en overordnet teoriforståelse. Videre i behandlingen av den enkelte case, vil det bli trukket inn ytterligere teorirammeverk som et ledd i å forstå hvilke psykologiske mekanismer som ligger implisitt i de undersøkte caser Kommunikasjon For å kunne påvirke holdninger, persepsjoner og atferd vil forståelse for kommunikasjon være av helt avgjørende betydning. 27 MC 402/1 NATO Military Policy on PSYCHOLOGICAL OPERATIONS 20

21 Kommunikasjon omfatter den del av psykologien som undersøker utveksling av alle former for informasjon, mellom individer og grupper. Et fellestrekk ved alle former for kommunikasjon er at det foregår et samspill mellom sender og mottaker. Senderen må kode sitt budskap slik at det passer for den kanal det skal sendes igjennom. Mottaker må på sin side avkode budskapet for å kunne forstå innholdet. Mellom sender og mottaker foreligger det alltid muligheter både for forståelse og misforståelse, kommunikasjon og kommunikasjonssvikt Persepsjon Hvordan oppfattes verden omkring oss? Hvordan registrerer og behandles den informasjonsstrøm mennesket står overfor hver dag? Begrepet kommer fra det latinske percipere = oppfatte. Med andre ord vår oppfatning av omverdenen. For at denne skal komme i stand, må det foreligge påvirkninger (stimuli), som aktiverer våre sanseorganer. Det må videre eksistere indre kognitive strukturer (skjema) som påvirkningen kan passe inn i, og som kan styre vårt opptak av informasjon fra omgivelsene. Persepsjon kan derfor beskrives som; (1) en selektiv prosess hvor både våre sanseorganer og vår oppmerksomhets kapasitet bestemmer hvor stor del av alle påvirkninger som skal nå fram til bevissthet. (2) som en konstruktiv prosess hvor inntrykkene organiseres og tillegges mening 29. I forhold til PSYOPS, vil begge disse prosesser være av stor betydning for gjennomføring av effektive psykologiske operasjoner Holdninger Tradisjonelt er holdninger definert som å være tro, følelser og disposisjoner for å handle. Dette har gjennom de senere årene endret seg til at man vurderer holdninger mer i form av evalueringer som på en kompleks måte forholder seg til tro, følelser og handlinger. Dette muliggjør en kobling mellom holdning og atferd som et empirisk spørsmål, mer enn et definisjonsspørsmål. Dagens forståelse av holdningsbegrepet kan enkelt beskrives som evalueringer av forskjellige objekter 30. Objekter kan i denne sammenheng forstås som mennesker, handlinger, hendelser, byer, politikk, mat kort sagt alt som kan utsettes for evaluering. Holdninger har tre hovedfunksjoner. (1) De hjelper oss mennesker med å definere sosiale grupper, (2) de hjelper oss med å etablere vår identitet, (3) de styrer vår tenkning og vår atferd 31. Et vesentlig forhold mtp holdninger, er det faktum at de binder sammen individuell kognisjon (tankemessig atferd), med sosial deltakelse i en større enhet. Det er derfor vel verdt å merke seg at holdningsbegrepet befinner seg i grensegangen mellom det som er rent individuelt, og det som er den sosiale del av mennesket; interaksjon med andre individer/grupper 32. Derfor blir forståelse for 28 Ilstad, S. (2002). Generell Psykologi. 29 K. Råheim (red) (1975). Grunnbok i Psykologi. 30 Fazio, R. H., Sanbonmatsu, D.M., Powell, M.C., & Kardes, F.R. (1986) 31 Schlenker, B. R. (1982) 32 Sabini, John (1992), Social Psychology, p613 21

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

05.12.2006 Side 1 av 5. Studieplan. Operativ Psykologi. (15 studiepoeng)

05.12.2006 Side 1 av 5. Studieplan. Operativ Psykologi. (15 studiepoeng) 05.12.2006 Side 1 av 5 Studieplan Operativ Psykologi (15 studiepoeng) Generelle læringsmål Operativ psykologi er et relativt nytt emneområde innen det anvendt psykologi, der fokus er lagt på betydningen

Detaljer

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Mons Bendixen Tlf.:73 59 19 60 Eksamensdato:19.12.13 Eksamenstid (fra-til):09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess.

Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess. Sammendrag Innledning Organisatorisk innovasjon følges ofte av problemer [e.g. van de Ven 1986; Leonard-Barton 1988/1995; Geerts 1999; Laudon & Laudon 2000/2002; van Stijn 2006]. Vi mener at kunnskap er

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Onsdag 03.11. 2010 KL: 09:00 Gjør rede for ulike former for hukommelse og drøft forhold som kan påvirke hukommelsen. Gjør rede for hvordan tilstedeværelsen

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Emosjoner, stress og ledelse

Emosjoner, stress og ledelse Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM)

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Sammendrag: TØI-rapport 912/2007 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2007, 50 sider En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Denne undersøkelsen

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

Voksnes læring motivasjon og motstand

Voksnes læring motivasjon og motstand Voksnes læring motivasjon og motstand Tjøme, 17.09.2013 Lis Karin Andersen, Vox Endres i topp-/bunntekst Voksnes behov i læringssituasjonen Å bruke (nytteperspektiv) Se relevans (mening) Se sammenhenger

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår

Detaljer

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.

Detaljer

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Tirsdag 19.05.2015 kl. 09.00 Gjør rede for behaviorismen.

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Mål... 4 3 Målgruppe... 4 4 Opptakskrav... 4 5 Kompetanse...

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel:

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Nordland Idrettskrets DL-samling 25. sept 2015. Konflikthåndtering. Tor-Anders Hanssen, generalsekretær

Nordland Idrettskrets DL-samling 25. sept 2015. Konflikthåndtering. Tor-Anders Hanssen, generalsekretær Nordland Idrettskrets DL-samling 25. sept 2015 Konflikthåndtering Tor-Anders Hanssen, generalsekretær Sigmund Freud: Blomster er beroligende å se på. De har verken følelser eller konflikter Forventningsavklaring:

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................. 11 Innledning Hva er kommunikasjon?.................... 13 Hva er en teori?........................... 14 Hvorfor kommunikasjon?................... 14 Hvordan fungerer

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Program Dag 1: Profil og omdømme Dag 2: Markedsføring, sosiale medier og pressearbeid Studentliv - Kurs i Kommunikasjon

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Markedsføring av bibliotek: et kursopplegg i 5 deler, desember 2007 mars 2008. Arrangører: NBF Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkesbibliotek.

Markedsføring av bibliotek: et kursopplegg i 5 deler, desember 2007 mars 2008. Arrangører: NBF Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkesbibliotek. Markedsføring av bibliotek: et kursopplegg i 5 deler, desember 2007 mars 2008. Arrangører: NBF Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkesbibliotek. Hvorfor kurs i markedsføring? Å vite hvordan en kan selge

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi Kode/emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY112 Biologisk og kognitiv psykologi (10 studiepoeng) Dato: Onsdag 12.2. 2014 Kl: 09:00 Gjør rede for sentralnervesystemets oppbygning

Detaljer

Kommunikasjonstenking

Kommunikasjonstenking Kommunikasjonstenking Skognæringa Kyst Morten Stene Stjørdal 23.10.13 Hvorfor kommunikasjon? Et virkemiddel for å nå mål Mål Alle virksomheter står konstant samspill med omgivelsen og interessenter Handlinger

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020»

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020» Kirken i Stavanger mot Kortrapport fra samlinger i mars og april 16 16 om «Kirken i Stavanger mot» 1 Takk til ansatte og menighetsrådsrepresentanter som svarte på samtaleskjema og deltok på samlingene

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM Utkast til LEDERUTVIKLINGSPROGRAM for Introduksjon 3 Bakgrunn og tema 3 Metode og tilnærming 3 Gjennomføringsplan 4 Ressurspersoner 8 Vilkår og betingelser 8 3015 DRAMMEN Tlf. +47 917 21 000 2 Introduksjon

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS Kommunereformarbeid Kommunikasjonsplan som del av en god prosess 1 Agenda Arbeidsgiverpolitiske perspektiver på kommunesammenslåingsprosesser Kort om åpenhet vs. lukking Presentasjon og utvikling av en

Detaljer

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 24.01.2014 Vår ref.: 13-1730 Deres ref.: 13/632 EEr Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF

Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF Nasjonalt topplederprogram Nina Olkvam Oslo, 20. april 2012 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Nasjonalt topplederprogram Aage Westlie Gjøvik 11.4.2010 1. Bakgrunn Divisjon Prehospitale tjenester består av følgende avdelinger:

Detaljer

Kommunikasjon når du vil nå mål når du vil ha gjennomslag

Kommunikasjon når du vil nå mål når du vil ha gjennomslag Kommunikasjon når du vil nå mål når du vil ha gjennomslag Noen enkle betraktninger og smarte tips Bergljot Gundersen og Roy Hovdan En strategisk plan er et verktøy, uansett område, som skal bidra til å

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

1. Hva er fotballferdighet?

1. Hva er fotballferdighet? 1. Hva er fotballferdighet? Hva er fotballferdighet? Fotballferdighet defineres som: Hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger (utførelse) for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Kristine Rensvik Viddal Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 23. mai Eksamenstid

Detaljer

Prosjektplan. Tiltak på bygg i flomutsatte områder

Prosjektplan. Tiltak på bygg i flomutsatte områder Prosjektplan Tiltak på bygg i flomutsatte områder Begrunnelse: I flomutsatte områder finnes det folk som får ødeleggelser på sine hus pga. vann. Dette temaet har fått økt interesse med klimaendringene,

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2016 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av inntil 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse

Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse Kode/emne/studiepoeng: PSY 204 Ledelse og helse (10 studiepoeng) Dato: fredag 28.05.2010 Gjør rede for ledelsesperspektiver som historisk har vært

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Aggresjonsperspektivet

Aggresjonsperspektivet Aggresjonsperspektivet To Case Begrepet aggresjon (Aronson, 2004; Berkowitz, 1993) Sinne, aggresjon, aggresjonsutløser, frustrasjon, provokasjon Aggresjon: definisjon Anderson og Bushman (2002) Human aggression

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer