Gjennomførte PSYOPS kampanjer - betydning for det psykologiske fokus i dansk PSYOPS utdannelse?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjennomførte PSYOPS kampanjer - betydning for det psykologiske fokus i dansk PSYOPS utdannelse?"

Transkript

1 FORSVARSAKADEMIET Institutt for Militære Operasjoner VUT II/L-STK 2004/2005 Maj Lars Kristian Fossum April 2005 Gjennomførte PSYOPS kampanjer - betydning for det psykologiske fokus i dansk PSYOPS utdannelse? Problemformulering: Bør kunnskap om psykologiske teorier utgjøre en større del av den nasjonale PSYOPS utdanning? SPECIALE

2 Resymé Gjennomførte PSYOPS kampanjer - betydning for det psykologiske fokus i dansk PSYOPS utdannelse? Innledning MOTIVASJON VALG AV TEMA/AKTUALITET FORMÅL STRUKTUR PROBLEMFELT Problemdiskusjon Problemformulering Grensegangen mellom PSYOPS og Informasjonsoperasjoner (INFO OPS) PSYOPS definisjon METODE Krigføringens trekant Valg av metode Analysemodell Empiri/datainnsamling FORUTSETNINGER AVGRENSNING Doktrine Teknologi Organisasjon Teori/operasjonalisering KURSUS I PSYKOLOGISKE OPERASJONER, FSMO Personlighetspsykologi Sosialpsykologi Kulturpsykologi Fokuspunkter i PSYOPS DOKTRINER FOR PSYOPS AJP 3.7 NATO PSYOPS Doctrine MC 402/1 NATO PSYOPS Policy FKO direktiv for Psykologiske Operasjoner Andre viktige dokumenter PSYKOLOGISK RAMMEVERK Kommunikasjon Persepsjon Holdninger Holdningsendring/overtalelse Påvirkning/overtalelse Empati Motivasjon Psykometri Case analyser/empiri GENERELT AKTUELLE CASER FOR SPESIALET CASE A: PRE DEPLOYMENT PSYOPS FOR DET DANSKE STYRKEBIDRAGET TIL IRAK LØPESEDDEL/RADIOSPOT Case A vurdert i forhold til psykologiske teorier Case A vurdert i forhold til utdanningsmodellen Case A vurdert i forhold til doktrinegrunnlaget Sammendrag CASE B: KFOR/KOSOVO IKKE VENT PÅ MEG!, LØPESEDDEL

3 3.4.1 Case B vurdert i forhold til psykologiske teorier Case B vurdert i forhold til utdanningsmodellen Case B vurdert i forhold til doktrinegrunnlaget Sammendrag CASE C: ISAF, ISAF AVISEN 9/ Case C vurdert i forhold til psykologiske teorier Case C vurdert i forhold til utdanningsmodellen Case C vurdert i forhold til doktrinegrunnlaget Sammendrag CASE D: P-2 ISAF, OBLT ODLO, PRINT/LOUDSPEAKER Case D vurdert i forhold til psykologiske teorier Case D vurdert i forhold til utdanningsmodellen Case D vurdert i forhold til doktrinegrunnlaget Sammendrag CASE E: ISAF, TV-SPOT, INFORMASJON, DDR PROSESSEN Case E vurdert i forhold til psykologiske teorier Case E vurdert i forhold til utdanningsmodellen Case E vurdert i forhold til doktrinegrunnlaget Sammendrag CASE F: ISAF, BARN ER NÅ I SKOLE Case F vurdert i forhold til psykologiske teorier Case F vurdert i forhold til utdanningsmodellen Case F vurdert i forhold til doktrinegrunnlaget i AJP Sammendrag DISKUSJON ANALYSENS BEGRENSNINGER Konklusjon PERSPEKTIVERING...57 Kildehenvisninger...59 VEDLEGGSLISTE

4 Resymé Gjennomførte PSYOPS kampanjer - betydning for det psykologiske fokus i dansk PSYOPS utdannelse? Gjennom flere år har dansk personell bekledd PSYOPS - stillinger i militære kampanjer ledet av NATO. Deltakelsen har i stor grad vært preget av at spesielt interesserte offiserer har gjort en betydelig innsats, og med dette vist det danske flagg på en utmerket måte i det internasjonale militære miljø. Gjennom disse erfaringer har en gruppe reserveoffiserer skaffet seg en meget god kompetanse innenfor feltet. Videre har dette bidratt til at et nasjonalt kursus i PSYOPS er utviklet ved Forsvarsakademiet. Gjennom Forsvarsakademiets FSMO-214, Kursus i Psykologiske Operationer (PSYOPS) er det utdannet offiserer som er tenkt benyttet i fremtidige psykologiske operasjoner. Utgangspunktet for dette spesialet er imidlertid en undring over den vektlegging det psykologiske feltet har i FSMO-214, og hvordan erfaringer fra gjennomførte PSYOPS-kampanjer kan bidra til å avdekke et eventuelt behov for å øke fokus på selve fundamentet for PSYOPS. Studien tar utgangspunkt i seks NATO PSYOPS-kampanjer, og har følgende problemstilling: Bør kunnskap om psykologiske teorier utgjøre en større del av den nasjonale PSYOPS utdanning? FAK FSMO-214 gjennomføres som et to ukers (10 dagers) kursus, hvor et meget bredt spekter av temaer behandles. Fasene i gjennomføringen av kampanjer gjennomgås, samt at det brukes mye tid på praktisk oppgaveløsning. Totalt består kursus av ca 64 leksjoner/ a 45 minutters varighet. Av disse utgjør det psykologiske grunnlag for PSYOPS ca fire leksjoner, eller 6.25%. Dette var også utgangspunktet for ønsket om å analysere nærmere hvilke behov dagens PSYOPS personell møter, når de skal utføre sine oppdrag i et virkelig krigsmiljø. Casene ble analysert med utgangspunkt i tre forskjellige tilnærminger. For det første ble de analysert ut ifra hvilket psykologisk teoriapparat som kunne brukes til å forklare hvilke psykologiske mekanismer den enkelte kampanje søkte å benytte. Dette ble så vurdert opp imot hvilket fokus det aktuelle teoriapparat får i FSMO-214. For det tredje ble de benyttede psykologiske mekanismer vurdert i forhold til hvordan doktrinen AJP 3.7 vektlegger det aktuelle teoriområdet. Det teoretiske rammeverk for analysen tar utgangspunkt i de psykologiske begreper som benyttes i det doktrinære rammeverk, definert av NATO NATO Psyops Doctrine, AJP 3.7. I denne settes fokus hovedsakelig på de teoretiske begreper som inngår i definisjonen av PSYOPS. PSYOPS are planned psychological activities using methods of communications and other means directed to approved audiences in order to influence perceptions, attitudes and behaviour, affecting the achievement of political and military objectives, ref AJP 3.7. Med utgangspunkt i denne 4

5 definisjonen vil kommunikasjon, påvirkning, persepsjon, holdninger og atferd være sentrale begreper. Disse får dermed et særskilt fokus i analysen av de utvalgte caser. Analysens konklusjon trekker frem de viktigste funn i forhold til hvordan FSMO-214 kan bidra til å utjevne kompetansemessige behov. Dette er: A. Tverrkulturell forståelse og kommunikasjon ift det kampmiljø som anses relevant i framtiden. Jfr case A ( Dansk pre-deployment ), bør forsterkes B. Betydningen av holdningskomponentens struktur og hvor vanskelig holdningsendring kan være i en PSYOPS kampanje. Jfr case A ( Dansk pre-deployment ), bør forsterkes C. Sosial kontroll og hvilken effekt autoritet og makt har ift å kunne påvirke atferd. Jfr case B ( Ikke vent på meg ), bør forsterkes D. Sosial kognitiv teori og Self-Efficasy (selvbilde) anses som svært viktig i forhold til å forstå hvordan positiv påvirkning av mennesker kan ha en avgjørende effekt i en kampanje. Dette bør relateres til forståelsen av kommunikasjonsmessige aspekter ift levering av PSYOPS. Jfr Case C (ISAF Avisen), denne tematikk bør innføres E. Terrorvirksomhet og hvordan ekstreme handlinger blir gjenstand for rasjonalisering og rettferdiggjøring. Jfr case D ( Oblt Odlo ), bør vurderes innført, men må sees i relasjon til mangelen på dette fokus i doktrinen, AJP 3.7. F. Holdningsdannelse og hvordan holdninger etableres, vedlikeholdes og endres i relasjon til miljøet kan gi et verdifullt bidrag til PSYOPS utdannelsen. Jfr Case E, ISAF TV-spot, DDR-prosessen, bør forsterkes G. Det motivasjonsorienterte fokus i utdanningen utvides ift en dyptgående behandling av hvordan fundamentale behov bidrar til effektiv påvirkning av TA. Jfr case F ( Barn er nå i skole ), bør forsterkes For å kunne gjøre disse temaene tilstrekkelig dyptgående, vil det være et behov for å utvide FAK FSMO-214 rent tidsmessig. Konkret hvor mye dette vil være snakk om, avhenger av hvilke undervisningskrefter som stilles til rådighet, og hvor mange ressurser som ønskes benyttet til dette formål. Anslagsvis vil en utvidelse med opp imot en uke, eller fem arbeidsdager, gi et vesentlig tyngre utgangspunkt for å forstå de grunnleggende psykologiske mekanismer man søker å benytte gjennom PSYOPS. Med et tyngre fundament kan grunnlaget legges for at det personell man sender ut i internasjonale operasjoner også gjør en så god jobb som mulig. 5

6 1 Innledning Military activity is never directed against material force alone; it is always aimed simultaneously at the moral forces which give it life, and the two cannot be separated, Clausewitz 1 Psykologiske operasjoner er ingen ny oppfinnelse. Det har vært et vesentlig element i krigføring gjennom alle tider. Imidlertid er det i de siste tiårene at feltet har gjennomgått en betydelig utvikling i form av nye metoder og ny teknologi. PSYOPS har blitt en integrert del av alle større militære operasjoner, både i NATO og FN- regi. I sitt verk On War, beskriver krigsteoretikeren Clausewitz, viktigheten av de psykologiske mekanismer. Spesielt fokuserer han på begreper som moral, effekten av fare og betydningen av emosjoner i krig. De samme mekanismer er også gjeldende på dagens moderne slagmark. Kan man påvirke sin fiende til å legge ned våpnene før kamphandlinger er startet, har man spart mange ressurser og ikke minst menneskeliv. Tittel på dette spesialet er: Gjennomførte PSYOPS kampanjer - betydning for det psykologiske fokus i dansk PSYOPS utdannelse? Temaet hører inn under Fakultet for Strategi og Militære Operasjoner, og den overordnede målsetning vil være å vurdere sammenhengen mellom den nasjonale utdanning innen dette feltet og den virkelighet man kan finne i gjennomføringen av PSYOPS i virkelige kampanjer. I den grad dette ikke er tilfelle, vil det være en målsetning å komme med forslag til hvordan den nasjonale danske utdanningsmodellen kan tilrettelegges for å møte noen av de krav dagens krigsmiljø setter. 1.1 Motivasjon Utgangspunktet for valget av dette temaet er erfaringer fra det norske Grunnkurs i PSYOPS. Våren 2004 deltok jeg på dette kurset og under selve gjennomføringen og umiddelbart etter, satt jeg igjen med en undring i forhold til fokus og vektlegging av de forskjellige emner i kurset. Etter en umiddelbare vurdering var de psykologiske aspekter og forståelsen for de psykologiske mekanismer man søker å utnytte i en PSYOPS-kampanje svært stemoderlig behandlet. I tillegg har min faglige forankring i det psykologiske feltet også en innvirkning på valget av emne Med dette som bakgrunn ville det være spennende å granske den danske modellen for tilsvarende kurs nærmere og undersøke om det samme var tilfellet i dansk PSYOPS utdanning. 1.2 Valg av tema/aktualitet Historisk sett har det alltid vært viktig for militære ledere å påvirke sin motstander slik at man kan oppnå en fordel i gjennomføring av operasjoner. 1 Clausewitz, On War. Princeton, s 137 6

7 I løpet av de siste tiårene har imidlertid begrepet psykologiske operasjoner (PSYOPS) fått stadig nye virkeområder, og viktigheten av effektiv PSYOPS er uttrykkelig bevist ved flere anledninger. De siste eksempler finner vi i de to Irak-krigene, konflikten på Balkan og i krigen mot terror i Afghanistan. Operasjonene i Irak og på Balkan demonstrerte hvilket potensial som ligger i å påvirke en fiende/motstanders oppfatninger og holdninger gjennom psykologiske kampanjer. Denne typen operasjoner er aktivt benyttet som force protection av egne styrker i konfliktområdet. Begrepet PSYOPS har ytterligere økt sin relevans ved at NATO utvider sin oppdragportefølje, og tar mer utradisjonelle oppdrag enn det som var tilfellet tidligere. Viktige aktører innenfor PSYOPS - feltet som USA, Tyskland, Polen og Storbritannia, har etter hvert bygd opp en betydelig erfaring med denne formen for krigføring. Nasjoner som Danmark og Norge er i en noe annen situasjonen. Her har oppbygging av kompetanse og standardisering av utdanningsopplegg vært preget mer av tilfeldigheter og entusiastiske enkeltpersoner som ved sin spesielle interesse for feltet, utvilsomt har gjort et meget godt stykke arbeid. I forbindelse med Force Proposal , stiller NATO et styrkemålsforslag til Danmark, mtp oppbygning av et PSYOPS SUPPORT ELEMENT 3, primært på bataljons og brigadenivå. Videre spesifiseres i dette dokument at enhver deployerbar bataljon bør råde over et Tactical PSYOPS SUPPORT ELEMENT 4. En slik utvikling stiller krav til utdannelse og trening av PSYOPS personell. I det danske Forsvaret finnes i dag et utdanningsopplegg som står for den nasjonale utdannelse innen PSYOPS. Videre finnes det kurstilbud utenlands og i regi av NATO. 1.3 Formål Formålet med denne analysen er å sette et kritisk fokus på den nasjonale danske utdanningsmodell innen PSYOPS. Denne relateres til og vurderes opp i mot den praktiske gjennomføring av PSYOPS operasjoner. Problemstillingen søkes undersøkt i relasjon til krigsføringens trekant, hvor samspillet mellom doktrine, organisasjon, teknologi og utdannelse sees opp i mot den virkelighet som møter dansk PSYOPS-personell ute i felten. Hvis det skulle vise seg at den utdannelse man får hjemme før utsendelse, har store mangler ift psykologisk fokus, vil det være hensiktsmessig å foreslå forbedringer eller forandringer i det eksisterende utdanningsopplegg ved FSMO Struktur Analysen bygger på følgende struktur. I kapittel I, presenteres problemfeltet PSYOPS. Her utledes en problemformulering for analysen, samt at PSYOPS-begrepet defineres. Det gjøres en nødvendig grensegang opp informasjonsoperasjoner (INFO OPS). 2 Force Proposal 2004 (FP-2004) EG 3540, PSYOPS Support Elements 3 PSYOP SUPPORT ELEMENT, betyr 3-4 trenede soldater for gjennomføring av target audience analysis, Ref FSMO 214 Kursusopplegg 4 Tactical PSYOPS SUPPORT ELEMENT, betyr fire soldater og to kjøretøy, ref FSMO 214 kursusopplegg 7

8 Videre redegjøres det for de metodiske valg, samt forutsetninger og avgrensninger nødvendig for det påfølgende arbeidet. I kapittel II operasjonaliseres de viktigste begreper slik at det vil være mulig å behandle disse i den påfølgende analysen av de utvalgte caser. Deretter gis et teoretisk rammeverk basert på aktuell doktrine (AJP 3.7), samt en introduksjon til teoretiske begreper, relevant for gjennomføring av PSYOPSkampanjer. I kapittel III, gjennomføres caseanalyse av seks forskjellige PSYOPSkampanjer. Deretter gis en diskusjon av de funn caseanalysen har avdekket. Her gjøres det avslutningsvis i kapittel III, en kritisk vurdering av begrensninger og svakheter som kan identifiseres i den analyse som er gjennomført. Denne diskusjon legges her fordi svakheter og begrensninger først og fremst kan relateres til analysemessige og metodiske aspekter som direkte har bæring på de vurderinger som ligger i analysen. Endelige konklusjoner i forhold til problemformulering trekkes i kapittel V Konklusjon. Her fremmes også forslag til tiltak mtp å forbedre den nasjonale utdannelse innen PSYOPS. Til slutt i dette kapittelet settes spesialet i perspektiv, i forhold til hvordan feltet PSYOPS har utviklet seg, og hvordan denne analysen kan være et bidrag til en diskusjon som kan lede frem til en målrettet utdannelse. 1.5 Problemfelt Her gjennomføres en problemdiskusjon som setter PSYOPS og PSYOPS utdannelse inn i et overordnet perspektiv. Deretter formuleres problemstillingen for det videre arbeide. Grensegangen mellom psykologiske operasjoner (PSYOPS) og informasjonsoperasjoner (INFO OPS). Avslutningsvis defineres PSYOPS- begrepet Problemdiskusjon Den teknologiske utvikling har gjennom de siste tiårene hatt en enorm hastighet og dette har i sin tur påvirket den militære slagmarken på mange felter. Tilgang til nye kilder for kommunikasjon mellom mennesker, som for eksempel Internett og mobiltelefoni, har i stor grad påvirket muligheten og metodene for gjennomføring av psykologiske operasjoner. Videre karakteriseres informasjonsstrømmen i dag av et stort antall aktører. Det skal derfor mye til for å bli sett, eller hørt i denne stadig økende strømmen av informasjon. Ønsker man å påvirke fienden slik at den militære kamp blir lettere, er det svært viktig at man er i stand til å nå sitt publikum med den riktige informasjon. I dette bildet har det blitt en trend at små nasjoner har oppdaget mulighetene for å bidra til internasjonale operasjoner innen for PSYOPS. Her vil det ligge muligheter for å bidra med relevante ressurser for mindre nasjoner som Danmark. Dette er en kampform som ikke er så ressurskrevende som ordinære militære styrker, men som i stor grad har vist sin effekt og verdi. Nasjoner som USA, England, Tyskland og Polen har lagt svært stor vekt på nettopp denne formen for krigføring. PSYOPS kan fungere som en Force 8

9 Multiplier, og dermed ha en avgjørende effekt på det endelige utfall av en militær kampanje. Gjennom de siste NATO-kampanjer har bruken av PSYOPS fått en meget sentral rolle, sammen med informasjonsoperasjoner og sivilt-militært samarbeid (CIMIC). Danmark har også hatt offiserer og militært personell i de siste NATO-operasjoner. Dette har ikke vært som selvstendige PSYOPS-enheter, men heller som enkeltpersoner/stabsoffiserer i større etablerte PSYOPS-team. Det danske Forsvaret har pr. i dag ingen gjeldende doktrine for bruken av PSYOPS. Imidlertid eksisterer et nasjonalt utdanningsopplegg, FSMO 214 Kursus i Psykologisk Operationer (PSYOPS), hvor dansk militært personell får utdanning i planlegging og gjennomføring av PSYOPS-kampanjer. I og med at man ønsker å bygge opp en dansk PSYOPS-kapasitet, kan det være av vesentlig betydning å sette fokus på de erfaringer som er gjort gjennom de siste militære kampanjer. Et overordnet spørsmål vil være om det ut fra de disse er mulig å vurdere om den nasjonale utdanning er i samsvar med de krav krigsmiljøet setter. Er det slik at kunnskap om de fundamentale psykologiske mekanismer er mangelfull i dagens danske utdanningsprogram? Og i hvilken grad vil et fokus på grunnleggende psykologisk forståelse være relevant? Dette spesialet vil hovedsakelig fokusere på utdanningsmessige områder innenfor feltet psykologiske operasjoner. Den praktiske utførelse og utdanningsmessige forhold, kan umiddelbart plasseres inn under Institutt for Militære Operasjoners interessesfære. Noe vanskeligere er det med psykologiske grunnmekanismer og empiri forbundet med forskning innenfor det psykologiske feltet. Argumentasjonen for at et slikt psykologisk fokus har sin rettmessig plass, ligger i det faktum at PSYOPS utelukkende søker å påvirke et publikum ved å spille på fundamentale psykologiske mekanismer. I den forbindelse vil det være nødvendig å undersøke hvorvidt dette fokus også gjenspeiles i den undervisning som gjennomføres i PSYOPS. Den teoretiske empiri og sivil forskning innen psykologiske emner kan og bør derfor inkorporeres i en diskusjon omkring nasjonal dansk utdannelse i PSYOPS Problemformulering Overordnet tittel for spesialet: Gjennomførte PSYOPS kampanjer - betydning for det psykologiske fokus i dansk PSYOPS utdannelse? For å kunne vurdere dette nærmere samt spisse fokus mot fundamentet for PSYOPS, vurderes følgende problemstilling som relevant: Bør kunnskap om psykologiske teorier utgjøre en større del av den nasjonale PSYOPS utdanning? 9

10 1.5.3 Grensegangen mellom PSYOPS og Informasjonsoperasjoner (INFO OPS) INFO OPS har som formål å påvirke beslutningstaking, samt beskytte egen beslutningstaking. INFO OPS foregår på strategisk, operativt og taktisk nivå, og har som formål å koordinere innsettelsen av en rekke kapasiteter/elementer for dermed å oppnå informasjonsoverlegenhet. På det strategiske nivå søker man å oppnå det overordnete strategiske mål, gjennom en informasjonsstrategi. Dette gjøres ved en rekke virkemidler så som: diplomati, jus, økonomi, humanitær støtte, INFO OPS, MIL INFO OPS, Presse og Informasjon. På det operative nivå er INFO OPS koordinerte handlinger for å påvirke motstanderens beslutningstaking for derved å støtte alliansens overordnede målsetting, ved å påvirke deres informasjon, informasjonsbaserte prosesser og systemer, mens man utnytter og beskytter egne tilsvarende 5. INFO OPS er en integrert del av Joint Force Commanders kampanjeplan og retter seg direkte mot å påvirke viljen og forståelsen hos sentrale beslutningstakere. Samt påvirke de kapasiteter som direkte påvirker deres evne og vilje til å kjempe. De verktøy som så relateres til INFO OPS er: OPSEC (Operational Security), PSYOPS (Psykologisk Operasjoner), Villedningsoperasjoner, Elektronisk Krigføring (EW), Fysisk Ødeleggelse, CNO (Computer Network Operations), Presence, Posture and Profile (PPP), Civil and Military Cooperation (CIMIC) og Press & IMFO (P&I) 6. PSYOPS er derfor ett av virkemidlene Joint Force Commander har til rådighet når han gjennomfører sin militære informasjonskampanje i forhold til en motstander. Det er nettopp dette verktøyet som er fokus for det videre arbeidet. Figur 1: Info ops Informasjonsoperasjoner C2W Fred - krise Væpnet konflikt Krig Krise - fred Figur 1: Info ops. Sammenhengen mellom begreper og operasjonsspekteret innenfor informasjonsoperasjoner. Informasjonsoperasjoner griper inn i hele spekteret av operasjoner. Fra fred, konflikt til krig. 5 AJP 3.10 NATO INFORMATION OPERATIONS DOCTRINE 6 AJP 3.10 NATO INFORMATION OPERATIONS DOCTRINE 10

11 1.5.4 PSYOPS definisjon Psykologisk påvirkning av en militær fiende kan skje både skjult og åpent, i fred/krise, konflikt eller i krig. Psykologiske operasjoner har som målsetting å oppnå politiske eller militære mål med minst mulig bruk av egne ressurser, eller tap av liv. Ved å bruke PSYOPS integrert i vanlige militære operasjoner, oppnås en såkalt styrkemultiplikator. Det betyr at operasjonen får en større effekt enn om man ikke brukte PSYOPS. 7 Dette blir dermed en del av det som kan benevnes som effektbaserte operasjoner, hvor man søker å utnytte en synergieffekt ut av hele spekteret av militære og ikke-militære kapasiteter på alle nivå av krigføringen 8. PSYOPS kampanjer i fredsstøttende operasjoner starter med å bearbeide atferd. Dette gjøres gjennom budskaper som treffer den enkeltes egeninteresse og dermed skaper støtte til de ideer og interesser som ligger til grunn for det internasjonale engasjement 9. Følgende definisjon av PSYOPS er gjeldende i NATO: PSYOPS are planned psychological activities using methods of communications and other means directed to approved audiences in order to influence perceptions, attitudes and behaviour, affecting the achievement of political and military objectives 10 PSYOPS rolle: er påvirkning av målgruppens persepsjon, holdninger og atferd, det være seg individer eller grupper for å nå politiske eller militære mål, samtidig som man effektivt forhindrer en fiende å bruke disse midler mot våre styrker. Suksessfull PSYOPS svekker motstanderens vilje, forsterker følelser og stimulerer til samarbeid hos den lojale og sympatiske, samtidig som man skaper støtte fra den uinteresserte. PSYOPS benyttes for å viderebringe utvalgt informasjon og indikatorer til regjeringer, organisasjoner, grupper og individer med målsetning om å påvirke deres følelser, holdninger, motiv, persepsjoner, tenkning og ultimativt deres atferd og beslutninger. PSYOPS omfatter: Strategiske psykologiske operasjoner Planned psychological operations that pursue objectives to gain the support and co-operation of supportive and neutral audiences and to reduce the will and the capability of hostile or potentially hostile adiences to commit aggressive action, and contribute to crisis management and deterrence in support of diplomatic actions Kriseresponderende psykologiske operasjoner Planned psychological operations conducted as an integral part of Crisis Response Operations, designed to create a supportive 7 Forsvarets Fellesoperative Doktrine, Operasjoner, Forsvarets Overkommando, feb Effektbaserte operasjoner: A process for obtaining a desired strategic outcome or "effect" on the enemy, through the synergistic, multiplicative, and cumulative application of the full range of military and nonmilitary capabilities at the tactical, operational, and strategic levels, IWS The Information Warfare Site 9 Bach, Per. & Jensen, Carl. Henrik, (2002) FOV Nyhedsbrev nr AJP 3-7 NATO PSYOPS DOCTRINE 11

12 atmosphere and a willingness to co-operate among the parties in conflict and civilian population in the Joint Operations Area (JOA), in order to assist in the achievement of the mission objectives and protect the force Feltmessige psykologiske operasjoner Planned psychological operations conducted against approved target audiences 11 in support of the commander as an integral part of combat operations and designed to defeat the enemy by reducing or eliminating the will to continue aggression in the Joint Operations Area (JOA), as well as to support the operational freedom of the commander 12 AJP 3-7, NATO PSYOPS Doctrine, beskriver den overordnete målsetning med PSYOPS ift at det skal forårsake eller forsterke oppfatninger, holdninger, atferd og beslutninger slik at disse går i vår favør. For å oppnå dette, beskriver doktrinen viktigheten av å ha et klart definert mål. Videre understrekes evnen til å analysere, evaluere målet og effekten, samt forstå metoder som er best egnet for å kommunisere med målgruppen. Det må være en svært høy implementeringshastighet, og man må hele tiden vurdere bruken av ny medieteknologi. Robust, hurtig og pålitelig stemmeog datakommunikasjon er essensielt for at PSYOPS kan utføre sine oppdrag og gjøre riktige justeringer basert på hurtige endringer i situasjonen. 1.6 Metode Nedenfor vil det bli redegjort for de metodiske valg som er relevant for det videre arbeidet Krigføringens trekant Generelt kan man si at doktrinearbeid er en dynamisk og vekselvirkende prosess hvor mange forhold påvirker hverandre på samme tid. Dette er også i stor grad gjeldende for arbeide innenfor utdanning, og kanskje spesielt innenfor militær utdanning. For dette spesialets vedkommende vil altså hovedfokus settes på hvordan PSYOPS-kampanjer gjennomføres, vurdert opp imot den PSYOPS-utdannelse som i dag foregår nasjonalt. Fokus kan derfor skisseres ved hjelp av en figur som viser krigføringens elementer. 11 Target Audience: Et individ eller gruppe valgt ut som mål for påvirkning eller angrep ved hjelp av psykologiske operasjoner. Ref NATO PSYOPS Doctrine, Glossary. 12 MC 402/1 NATO Military Policy on PSYCHOLOGICAL OPERATIONS 12

13 Figur 2. Krigføringens trekant Teknologi Utdannelse Erfaringer Doktrine Organisasjon Fig 2: Krigføringens trekant viser hvordan de fire fasettene interaktivt påvirker hverandre, slik at forandring på et sted får konsekvenser et annet sted i modellen. De brede piler, og uthevede bokser viser hovedfokus for det videre arbeidet Valg av metode For å gjøre en meningsfull analyse av hvordan PSYOPS gjennomføres i dag, vil det være påkrevd å undersøke PSYOPS kampanjer gjennomført i løpet av de siste årene. Det er derfor som utgangspunkt for dette spesialet valgt en metodisk tilnærmingsmåte i form av et casestudie. Casene har den funksjon at de skal klargjøre hvilke utfordringer dagens PSYOPS-personell står overfor når de skal analysere og utvikle nye kampanjer. Casene skal bidra til å synliggjøre behovet for teoretisk kompetanse og forståelse for fundamentale psykologiske mekanismer som man søker å utnytte gjennom PSYOPS. Casene skal gjøre det mulig å trekke inn et psykologisk teoriapparat som utgangspunkt for et eventuelt økt fokus på psykologisk teori i den nasjonale PSYOPS utdannelsen. Casene brukt i denne studien er viktige ift til hvilket budskap de søker å frembringe, og dermed hvilke atferd hos Target Audience (TA) man vil påvirke. Det kan her være mange tolkninger av nettopp dette. Det vil derfor for hver case bli gitt en generell vurdering av hvilke mekanismer som vurderes relevante i det enkelte tilfelle. Her kunne det argumenteres for at en dypere analyse av en eller to caser ville vært mer fornuftig og ville gitt en større innsikt og dypere behandling av den enkelt case. Imidlertid er det mer ønskelig å demonstrere et generelt kompetansemessig behov. Derfor vil en bred innfallsvinkel være mer fruktbar, da denne kan bidra til å understreke et større spekter av psykologisk mekanismer som man kan benytte i PSYOPS Analysemodell For å vurdere den nasjonale utdanning i PSYOPS, vil det være et behov for å gjøre en kritisk omgang av utdanningsmodellen, og de psykologiske teorier som beskrives i AJP 3.7. Derfor vil disse aspekter operasjonaliseres slik at man kan holde de konkrete PSYOPS kampanjer/caser opp og vurdere dem imot de operasjonaliserte variabler. Disse variablene (dansk nasjonal 13

14 utdanningsmodell, doktrinære rammeverk og det psykologiske rammeverk) operasjonaliseres i kapittel 2. Det vil imidlertid gjøres en mer detaljert teoriredegjørelse i den enkelte analyse av de caser/kampanjer som undersøkes. Her vil teorier som har relevans og forklaringskraft ift den aktuelle kampanje, trekkes inn i analysen for derved å bidra til et grunnlag for å vurdere i hvilken grad kunnskap innenfor disse kan ha en verdi for personell som skal gjennomføre praktisk PSYOPS. Dette holdes sammen med dagens nasjonale utdanningsmodell for derved å vurdere om det teoretiske aspekt av PSYOPS bør få en mer sentral plassering i utdanningen Empiri/datainnsamling Empirien består av reelle caser som er fremskaffet i forarbeidet til analysen. Det er på sin plass å presisere at dette IKKE er erfaringer frembrakt gjennom intervjuer eller spørreskjemaer. Erfaringer i denne forstand vil være de konkrete kampanjer og disses gjennomføring, med tanke på hvilket budskap man har søkt å frembringe til den aktuelle målgruppe (Target Audience, TA). De aktuelle caser er fremkommet gjennom intervju med OS Thomas Nissen ved FAK. Intervju med T. Nissen ble gjennomført i november, desember 2004 og januar På grunn av en eksisterende rutine for tilbakesendelse av anvendt PSYOPS-materiale, var det mulig å skaffe tilveie en detaljert beskrivelse av noen PSYOPS-kampanjer. De kampanjer som er behandlet er alle gjennomført. Det er videre tilstrebet å benytte kampanjer hvor dansk personell har deltatt i planlegging og gjennomføring. Dette ble etter hvert en meget begrensende faktor som resulterte i at en mer pragmatisk caseutvelgelse måtte foretas. Noen av casene er derfor gjennomført i NATO-regi, uten dokumentert dansk involvering. FIIN og Forsvarets Mailsystem er benyttet ift å avklare den danske deltakelse i de aktuelle PSYOPS-kampanjer. Dette har skjedd gjennom direkte kontakt med dansk personell som besitter stillinger i Irak og Afghanistan. Imidlertid er disse caser av en slik karakter at de vurderes som representativ for kampanjer dansk personell må forvente å kunne gjennomføre. Totalt ble det skaffet til veie seks kampanjebeskrivelser som danner utgangspunktet for den etterfølgende analyse. I forhold til enkelte av casene har det vært mulig å skaffe tilveie selve PSYOPS Product Action Worksheet, dvs den detaljerte beskrivelse av målsetting, hensikt, TA, formidlingsform etc. I andre caser har det kun vært mulig å få tilgang til selve PSYOPS-produktet. Dette kan være løpesedler, aviser, radiospots etc. Bakgrunnsmaterialet for de enkelte caser vil være mulig å se i vedleggene til studien. Dette gjelder imidlertid ikke graderte Procuct Action Woorksheet. 1.7 Forutsetninger Dette spesialet tar utgangspunkt i at det danske ambisjonsnivået ift bidrag innen PSYOPS, ikke endrer seg i vesentlig grad ift det som har vært vanlig de siste årene. Videre må Forliget 2004, legges til grunn for hvilket bidrag Danmark reelt sett vil bidra med i eventuelle fremtidige operasjoner. I følge 14

15 dette skal den danske 1. Brigade inneholde et PSYKK- element (PSYOPS), bestående av totalt 10 personer 13. Det må videre være en forutsetning at det personell som sendes ut i PSYOPS-kampanjer faktisk har gjennomført den nasjonale utdanningen på forhånd. I forarbeidet til denne studien kom det gjennom mailkontakt med ISAF, frem at av seks danske PSYOPS ere hadde kun en gjennomført FSMO Det vil også være en forutsetning at det psykologiske fokus som etterspørres i det videre arbeidet ikke ivaretas ved andre kursus eller utdannelser innen PSYOPS for dansk personell. 1.8 Avgrensning Casene som er valgt ut anses relevante ift å avspeile hvordan moderne PSYOPS gjennomføres. Analysen vil med utgangspunkt i deler av krigføringens trekant (ref: Figur 2) berøre hovedsakelig tre fasetter. Dette er det rent doktrinemessige aspekt ift AJP 3.7, det utdannelsesmessige aspekt ift FSMOs kursus i PSYOPS, og den erfaringsmessige delen i form av reelle caser fra virkelige misjoner i felten. Den nasjonale utdanningsmodells ambisjonsnivå, er å utdanne PSYOPS personell på taktisk nivå. FAK FSMO-214 inngår i det nasjonale utdanningsopplegg for dansk PSYOPS-personell. For denne besvarelsens del, vil det derfor være mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i det gjennom Forliget 2004, eksisterende ambisjonsnivå. Det vil si et PSYOPS-element innenfor rammen av brigadestrukturen. Derved kan fokus settes på å vurdere utdanningsmessige forhold i kompetanseoppbyggingen ved FAK FSMO Videre gjennomføres det ved FAK et videregående kurs på Ad Hoc basis. Dette er: FSMO-215, Videregående kursus. Eventuelle andre kursus bør også bli gjenstand for en tilsvarende analyse, men dette vil bli for omfattende for dette spesialet. Derfor anbefales dette vurdert på et senere tidspunkt. PSYOPS planleggingssyklus består av seks faser 15. Dette er: 1. Oppgaveanalyse 2. Etterretningstjeneste 3. Produktutvikling 4. Test og evaluering 5. Godkjennelse 6. Integrasjon For å gjøre en vurdering opp imot kompetansemessige krav ift psykologiske teorier, vil det være mest hensiktsmessig å betrakte de faser hvor den 13 Ref FIIN, HOKs hjemmeside, pr 22/12, Forliget 2004: Ref HOK hjemmeside på FIIN: 01/1%20BDE/A12%20STKMP%201%20BDE.pdf 15 AJP 3.7 NATO PSYOPS Doctrine 15

16 psykologisk kunnskap er spesielt viktig. Dette gjelder i første omgang; oppgaveanalysen og produktutviklingen. Dette fordi det her vil være de største behov for å forstå de grunnleggende psykologiske aspekter og hvor det vil være viktig å ha kunnskap om psykologiske teorier. Her tenkes spesielt på emner som omhandler påvirkning av holdninger og atferd hos andre mennesker. Det vil av omfangsmessige årsaker ikke være anledning til å gå inn i vurderinger omkring de analyserte kampanjers effektivitet i denne studien. Dette fordi det naturlig nok vil være problematisk å søke reliabel informasjon omkring dette i ettertid. Det vil være slik at for de caser som analyseres i studien, vil det være teoretiske innfallsvinkler som kan være felles for flere caser. Slike teorier burde dermed vært gjenstand for analyse flere steder. Dette er ikke gjort fordi det har vært viktig å gjøre analysen så leservennlig som mulig, uten unødvendige gjentakelser av teoretisk materiale. Derfor er de teoretiske aspekter som peker seg særskilt ut ift den enkelt case behandlet Doktrine Aktuell NATO doktrine i PSYOPS, AJP 3.7, vil være sentral ift å beskrive karakteristika ved denne formen for krigføring. De psykologiske mekanismer som søkes utnyttet i forbindelse med PSYOPS, er meget omfattende. Det vil derfor være nødvendig å avgrense bruken av psykologisk teori og empiri til kun de som er aktuelle og relevante ihht de krav og retningslinjer AJP 3.7 stiller til gjennomføring av PSYOPS. Dette vil hovedsakelig være: holdningsteorier, atferdsteorier, kommunikasjonsteorier og persepsjonsteorier 16. Grunnen til at det settes et spesielt fokus på disse områder ligger i at AJP 3.7 spesifikt påpeker disse i definisjonen av PSYOPS (ref: pkt ovenfor). Et overordnet fokus for PSYOPS er påvirkning. Dette medfører at dette feltet og forskning på hvordan mennesker kan påvirkes til å endre holdninger, atferd og hvordan persepsjon kan påvirkes, behandles som sentralt i det videre arbeidet. Begrepene benyttet i AJP 3.7, utgjør det overordnede teoretiske fundament for det videre arbeidet Teknologi Denne studien vil ikke fokusere på den teknologiske utvikling og de teknologiske muligheter som har utviklet seg ift gjennomføring av moderne PSYOPS. Dette vil kreve et større fokus enn denne oppgaven er tenkt å omfavne. Videre vil den teknologiske utvikling ha så stor påvirkning på selve gjennomføringen av PSYOPS, at det i seg selv bør være gjenstand for en selvstendig analyse opp i mot doktrine og utdannelse. Teknologi vil derfor falle utenfor denne analysens nedslagsfelt Organisasjon Organisasjonsbegrepet i relasjon til PSYOPS vil nødvendigvis måtte avgrense seg til den gruppe av personell som utgjør det nasjonale bidrag ift reell gjennomføring av PSYOPS. Med dette forstås de danske soldater og offiserer 16 AJP 3.7 NATO PSYOPS Doctrine 16

17 som har vært, eller skal sendes ut i militære misjoner med en PSYOPSfunksjon. I denne studien vil ikke organisasjonsbegrepet bli behandlet videre, da dette vil bidra til å gjøre fokuset for analysen svært vidt og uoversiktlig. Det vil videre kunne bidra til å svekke vektleggingen av det kompetansemessige fokus som er det overordnede mål. 2 Teori/operasjonalisering I dette kapittelet vil de variabler som er aktuelle for å vurdere den nasjonale utdanningsmodellen operasjonaliseres. Det vil derfor være et overordnet fokus på følgende hovedelementer: 1. Den danske nasjonale utdanning, i form av Kursus i Psykologiske Operasjoner, FAK FSMO-214, ref det som beskrives i leksjonsopplegg 2. Doktriner for PSYOPS, med utgangspunkt i MC 402/1 NATOs PSYOPS Policy og NATOs doktrine for PSYOPS AJP 3.7. Hvor AJP 3.7 vil være det viktigste dokument 3. Det psykologiske rammeverk, i form av de psykologiske teoriretninger som kan søkes anvendt i PSYOPS. 2.1 Kursus i Psykologiske Operasjoner, FSMO-214 FSMO-214 Kursus i PSYOPS er et 10 dagers kursus som gjennomføres ved Forsvarsakademiet (FAK)/København. Kursus gjennomføres som en vekselvirkning mellom teoriundervisning og praktiske øvelser. Kursus er meget fokusert på praktisk trening, og hver dag gjennomføres, eller fortsettes et arbeide med en pågående praktisk case. FSMO-214, har som målsetting: At give eleven en sådan viden og færdigheder om psykologiske operationer, der sætter ham i stand til at virke som PSYOPS-specialist primært på det taktiske niveau (DIV, BDE og BTN), men også som stabsofficer/befalingsmand på KORPS og det operative niveau, herunder i internationale stabe 17. Dette er en ambisiøs målsettning og et viktig spørsmål å få besvart er derfor i hvilken grad PSYOPS-personell får bygget opp tilstrekkelig kompetanse gjennom 10 dagers kursus ved FAK. Av totalt 64 leksjoner/ a 45 minutters varighet kan man ut av kursusopplegget lese at det er totalt fire leksjoner som setter fokus på det psykologiske grunnlag for PSYOPS. Den resterende del av kursus er i stor grad rettet inn mot de forskjellige faser innenfor utvikling av produkter og prosessen med godkjennelse og gjennomføring av en kampanje. Totalt sett vurderes det dit hen at fire leksjoner av 64 har et fokus på overordnete psykologiske mekanismer. Dette utgjør 6.25% av det totale kursus. For en detaljert studie av kursusplanen for FSMO-214, henvises til VEDLEGG A til denne studie. For å kunne vurdere den danske nasjonale utdanningsmodellen med den virkelighet som møter dansk PSYOPS- personell i felten, er det behov for å bryte ned Kursus i Psykologiske Operationer, FAK FSMO-214, og se på hvilke psykologiske mekanismer som er gjenstand for undervisning, ref VEDLEGG 17 FAK FSMO-214 Kursusopplegg, vedlagt målsetting, Vedlegg H 17

18 A. Ser man på kursusopplegget, viser dette at svært mange psykologiske aspekter berøres gjennom de få timer som er avsatt til dette formål. Videre er det fire hovedområder som peker seg ut: personlighetspsykologi, sosialpsykologi, gruppepsykologi og kulturpsykologi. For oppgaveanalysen, planleggingsfasen og test/evalueringsfasen vil kompetanse innenfor de emner nevnt ovenfor være av stor betydning. I gjennomgangen av Planleggingsfasen behandler utdanningsopplegget: Hvordan PSYOPS skal støtte sjefens gjennomføring av de militære operasjoner, hvordan tid og rom påvirker operasjonene, situasjonen og egne kapasiteter, samt utvikling av et PSYOPS-estimate, med bl.a. overordnet målsetning. I produktutviklingsfasen settes fokus på: Valg av medier, symboler og budskap, samt den interne gjennomgang av utforming, utseende, fremstilling og behov for eventuell støtte fra andre enheter Personlighetspsykologi Denne delen av utdanningsopplegget behandler definisjonen av personlighetsbegrepet, samt hvordan identitetopplevelsen kan forklares. Dette gjøres ved en gjennomgang av hvordan det indre, fysiske, sosiale og materielle jeget dannes og vedlikeholdes. I forhold til personlighetspsykologien, behandles: fenomen som persepsjon 19, stimulus responsteori, dannelsen av skjema 20, motivasjon og behov (inkl Maslows behovshierarki), holdninger og holdningsdannelse Sosialpsykologi Her går utdanningsopplegget inn på hva sosialpsykologi er, og viktigheten av det sosialpsykologiske felt ift å kunne gjennomføre PSYOPS. Argumentasjonen for dette ligger i at mennesket ikke fungerer alene, men er avhengig av grupper i omgivelsene. Dermed fremheves viktigheten av gruppepsykologi ift PSYOPS. Videre undervises i sosialiseringsprosessen, ulike former for grupper og betydningen av sosial kontroll Kulturpsykologi Her settes fokus på grunnleggende kommunikasjon og krysskulturell kommunikasjon. Kulturbegrepet defineres og forholdet mellom persepsjon og kommunikasjon gjennomgås. Videre gis noen generelle råd om hvordan tverrkulturell kommunikasjon bør foregå, samt hvilke forberedelser en bør gjøre før en drar ut i misjonsområdet. I kursus inngår imidlertid også to leksjoner (17-18) som fokuserer på kulturforståelse Fokuspunkter i PSYOPS Her setter undervisningen fokus på en del viktige momenter ift en del generelle psykologiske aspekter. Dette være seg: menneskeansamlinger 18 CD ROM FAK FSMO-214 [2004-2]. Kursusopplegg, Leksjon 8 19 Persepsjon: Oppfatning av omgivelsene ved hjelp av sansene mens stimuli er tilstede, Ilstad ( 2002) 20 Skjema: En generell kognitiv struktur som organiserer informasjon, Gleitman (1999) 21 CD ROM FAK FSMO-214 [2004-2]. Leksjon 3-5, CD ROM FAK FSMO-214 [2004-2]\Lektioner 18

19 / crowds, OODA-loopen, hvordan informasjon tolkes meninger dannes, narrativer 23 ulike forståelser av et fenomen, grunnlaget for påvirkning og tenkestiler. Disse hovedområder dekkes i løpet av totalt tre undervisningstimer a 45 minutter på Grunnkursus FAK FSMO-21 (samt 2 timer kulturpsykologi). 2.2 Doktriner for PSYOPS Av de reglementer og beskrivelser som regulerer bruken av PSYOPS i militære kampanjer for dansk personell, vil følgende være av størst betydning: AJP 3.7 NATO PSYOPS Doctrine, MC 402/1 NATO PSYOPS Policy, og PL FKO direktiv for Psykologiske Operasjoner AJP 3.7 NATO PSYOPS Doctrine AJP 3.7 definerer begrepet PSYOPS, og setter også grensene mellom PSYOPS, CIMIC og INFO OPS. AJP 3.7 skiller også mellom de forskjellig nivå av PSYOPS, og hvilke typer operasjoner som finnes innenfor dette feltet. NATO doktrinen definerer hva PSYOPS er og hvilke former for PSYOPS som benyttes. Hovedtrekkene i doktrinen er at PSYOPS generelt skal støtte de andre operasjoner og fungere som en styrkemultiplikator. I AJP 3.7 skilles det mellom ulike former for PSYOPS. Dette er: Crisis Response Operations (Non article 5), Article 5 Ops, Support of Special Ops og Support of CIMIC Ops. For muliggjøre en operasjonalisering av doktrinen og derved kunne nyttiggjøre seg denne ift å behandle psykologiske mekanismer, vil selve definisjonen av PSYOPS-begrepet være det naturlige utgangspunktet. I følge AJP , er det som kan trekkes ut av definisjonen følgende: Planlagte aktiviteter for å påvirke et publikum Bruk av kommunikasjon og andre midler Påvirkning av persepsjon Påvirkning av holdninger Påvirkning av atferd Oppnåelse av politiske og militære målsettinger Videre fremhever doktrinen viktigheten av å opparbeide en vesentlig grad av empati ift det target audience man jobber opp i mot 25. Det må imidlertid nevnes her at Draft AJP 3.7 October 2004, refereres i enkelte deler av analysen. Dette gjøres selv om draftet ikke er formelt godkjent når denne analysen gjennomføres. Grunnen til dette er at frigitte draft er godkjent for bruk i undervisning innen PSYOPS Narrativ: Information/viden, både personlig og social, som vi bruger til at skabe mening fra begivenheder omkring os ~ Give det meningsløse mening, FSMO- kursusopplegg, Leksjon Ref pkt AJP 3.7 Section IV, Principles of PSYOPS 26 Ref samtale med Thomas Nissen, FAK 16 mar, 05 19

20 Før en går videre vil det være viktig at de psykologiske begreper som doktrinen nevner, defineres slik at den danske utdanning kan holdes opp i mot disse. Dette gjøres nedenfor i pkt 2.3 Psykologisk rammeverk MC 402/1 NATO PSYOPS Policy Målsetting med dokumentet er å beskrive den overordnede policy for hvordan PSYOPS skal gjennomføres i regi av NATO. Det fremhever at PSYOPS alltid har vært en viktig del av krigføring, men at man i den såkalte informasjonsalderen står overfor mer sofistikerte anvendelsesmetoder enn tidligere. PSYOPS skal baseres på sann og riktig informasjon, og effekten av PSYOPS avhenger i stor grad av den kommanderende offisers evne til å etablere tillit hos det aktuelle TA. Videre gir MC 402/1 de generelle retningslinjer for PSYOPS-kampanjer, og opererer derfor på et overordnet nivå FKO direktiv for Psykologiske Operasjoner Dette direktivet er ikke ajourført de siste år, og anses derfor som lite relevant i forbindelse med det videre arbeidet med denne analysen Andre viktige dokumenter Det er flere dokumenter og reglementer som berører områder nært tilgrenset PSYOPS. Eksempelvis gjelder dette MC 422/1 NATO Information Operations Policy, MC 348 NATO Command and Control Warfare Policy og MC 327/2 NATO Military Policy for Non-Article 5 Crisis Response Operations. Disse berører i mindre grad de psykologiske mekanismer søkt utnyttet i PSYOPS, og vil derfor ikke bli ytterligere redegjort for her. Videre eksisterer ulike SOP er for hvordan styrker skal utstyres og oppføre seg i kampsonen. Dette er i hovedsak SOP er fra USA og UK, og disse vil derfor ikke være særlig relevant for dette spesialet. 2.3 Psykologisk rammeverk Det vil bli svært omfattende å gå inn i en detaljert beskrivelse av alle reglementer som påvirker de psykologiske mekanismer man søker å påvirke i en militær kampanje. Det vil derfor være mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i definisjonen av de viktigste begrepene, samt en kort redegjørelse for hvordan disse kan inkorporeres i et militært miljø og inn i en PSYOPS-kampanje. Utgangspunktet for hvilke psykologiske teorier som blir behandlet, ligger i AJP 3.7. De mekanismer dette reglementet bruker i sin beskrivelse av PSYOPS, vil være styrende for den videre redegjørelse, ref pkt ovenfor. Nedenfor vil det bli gitt en grov tilnærming til en overordnet teoriforståelse. Videre i behandlingen av den enkelte case, vil det bli trukket inn ytterligere teorirammeverk som et ledd i å forstå hvilke psykologiske mekanismer som ligger implisitt i de undersøkte caser Kommunikasjon For å kunne påvirke holdninger, persepsjoner og atferd vil forståelse for kommunikasjon være av helt avgjørende betydning. 27 MC 402/1 NATO Military Policy on PSYCHOLOGICAL OPERATIONS 20

21 Kommunikasjon omfatter den del av psykologien som undersøker utveksling av alle former for informasjon, mellom individer og grupper. Et fellestrekk ved alle former for kommunikasjon er at det foregår et samspill mellom sender og mottaker. Senderen må kode sitt budskap slik at det passer for den kanal det skal sendes igjennom. Mottaker må på sin side avkode budskapet for å kunne forstå innholdet. Mellom sender og mottaker foreligger det alltid muligheter både for forståelse og misforståelse, kommunikasjon og kommunikasjonssvikt Persepsjon Hvordan oppfattes verden omkring oss? Hvordan registrerer og behandles den informasjonsstrøm mennesket står overfor hver dag? Begrepet kommer fra det latinske percipere = oppfatte. Med andre ord vår oppfatning av omverdenen. For at denne skal komme i stand, må det foreligge påvirkninger (stimuli), som aktiverer våre sanseorganer. Det må videre eksistere indre kognitive strukturer (skjema) som påvirkningen kan passe inn i, og som kan styre vårt opptak av informasjon fra omgivelsene. Persepsjon kan derfor beskrives som; (1) en selektiv prosess hvor både våre sanseorganer og vår oppmerksomhets kapasitet bestemmer hvor stor del av alle påvirkninger som skal nå fram til bevissthet. (2) som en konstruktiv prosess hvor inntrykkene organiseres og tillegges mening 29. I forhold til PSYOPS, vil begge disse prosesser være av stor betydning for gjennomføring av effektive psykologiske operasjoner Holdninger Tradisjonelt er holdninger definert som å være tro, følelser og disposisjoner for å handle. Dette har gjennom de senere årene endret seg til at man vurderer holdninger mer i form av evalueringer som på en kompleks måte forholder seg til tro, følelser og handlinger. Dette muliggjør en kobling mellom holdning og atferd som et empirisk spørsmål, mer enn et definisjonsspørsmål. Dagens forståelse av holdningsbegrepet kan enkelt beskrives som evalueringer av forskjellige objekter 30. Objekter kan i denne sammenheng forstås som mennesker, handlinger, hendelser, byer, politikk, mat kort sagt alt som kan utsettes for evaluering. Holdninger har tre hovedfunksjoner. (1) De hjelper oss mennesker med å definere sosiale grupper, (2) de hjelper oss med å etablere vår identitet, (3) de styrer vår tenkning og vår atferd 31. Et vesentlig forhold mtp holdninger, er det faktum at de binder sammen individuell kognisjon (tankemessig atferd), med sosial deltakelse i en større enhet. Det er derfor vel verdt å merke seg at holdningsbegrepet befinner seg i grensegangen mellom det som er rent individuelt, og det som er den sosiale del av mennesket; interaksjon med andre individer/grupper 32. Derfor blir forståelse for 28 Ilstad, S. (2002). Generell Psykologi. 29 K. Råheim (red) (1975). Grunnbok i Psykologi. 30 Fazio, R. H., Sanbonmatsu, D.M., Powell, M.C., & Kardes, F.R. (1986) 31 Schlenker, B. R. (1982) 32 Sabini, John (1992), Social Psychology, p613 21

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Emosjoner, stress og ledelse

Emosjoner, stress og ledelse Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess.

Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess. Sammendrag Innledning Organisatorisk innovasjon følges ofte av problemer [e.g. van de Ven 1986; Leonard-Barton 1988/1995; Geerts 1999; Laudon & Laudon 2000/2002; van Stijn 2006]. Vi mener at kunnskap er

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

05.12.2006 Side 1 av 5. Studieplan. Operativ Psykologi. (15 studiepoeng)

05.12.2006 Side 1 av 5. Studieplan. Operativ Psykologi. (15 studiepoeng) 05.12.2006 Side 1 av 5 Studieplan Operativ Psykologi (15 studiepoeng) Generelle læringsmål Operativ psykologi er et relativt nytt emneområde innen det anvendt psykologi, der fokus er lagt på betydningen

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Onsdag 03.11. 2010 KL: 09:00 Gjør rede for ulike former for hukommelse og drøft forhold som kan påvirke hukommelsen. Gjør rede for hvordan tilstedeværelsen

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Voksnes læring motivasjon og motstand

Voksnes læring motivasjon og motstand Voksnes læring motivasjon og motstand Tjøme, 17.09.2013 Lis Karin Andersen, Vox Endres i topp-/bunntekst Voksnes behov i læringssituasjonen Å bruke (nytteperspektiv) Se relevans (mening) Se sammenhenger

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave

Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave Krav til besvarelsens form: Semesteroppgaven skal være på minimum 10, maksimum 12 sider. Forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste kommer i tillegg. Linjeavstand

Detaljer

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

FRAGMENTERING: Stadig flere inntrykk. TEMPO: Alt skjer mye raskere. DEMOKRATISERING: Grenser viskes ut. Det som journalisten vil høre

FRAGMENTERING: Stadig flere inntrykk. TEMPO: Alt skjer mye raskere. DEMOKRATISERING: Grenser viskes ut. Det som journalisten vil høre N T P B A G B Q A C W U K R C H A N M O P F O R D R A G A N U I L R T R Æ Q L I J Å Q Y A P Æ H F Å N G B S F H L Y C F K O M M U N I K A S J O N L A Ø T H B K L R P S R Å D G V N I N G N I V F B P Z J

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut.

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Mange personer med ASF har tilleggsdiagnoser, men ikke alle. Vi kjenner ikke til årsaken til autisme,

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Program Dag 1: Profil og omdømme Dag 2: Markedsføring, sosiale medier og pressearbeid Studentliv - Kurs i Kommunikasjon

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020»

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020» Kirken i Stavanger mot Kortrapport fra samlinger i mars og april 16 16 om «Kirken i Stavanger mot» 1 Takk til ansatte og menighetsrådsrepresentanter som svarte på samtaleskjema og deltok på samlingene

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Internasjonal politikk (vår 2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Evalueringsrapporten. Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort

Evalueringsrapporten. Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort Evalueringsrapporten Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort Rapportere og formidle resultatene Lage en sluttrapport som beskriver hele evalueringsprosessen Beskrive prosjektgjennomføringen

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED Sendes til studieadministrasjon når evalueringen er gjennomført. Inngår i underveisevaluering av studieprogram. Emne PED4480 Praksis Semester H-2016

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Psykososiale målemetoder og psykometri.

Psykososiale målemetoder og psykometri. Psykososiale målemetoder og psykometri. Kliniske og psykososiale konstruksjoner: Spørreskjema, måleskalaer og målemetoder i teori og praksis. Kort om emnet De fleste kliniske forsknings-studier, uansett

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland Inf1510: Oppsummering Rune Rosseland Plan Gjennomgang av evalueringskriterier Læringsmål Hva gir en god / dårlig karakter? Svare på spørsmål 3 Læringsmål 1. Bruke flere metoder for bruks-orientert design.

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S. Fag: IKT, Emne 2 Navn: Janne Susort Innlevering: 12. februar Oppgave: Bruke informasjonsteoretisk programanalyse (ITP) og MAKVIS analyse til å vurdere det pedagogiske programmet Matemania. Side 1av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2016 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av inntil 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter?

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Mange prosjekter kan kun gjennomføres ved at flere virksomheter samarbeider. I bygg- og anleggsprosjekter

Detaljer

BEREDSKAPSSIMULATOR ADMS-AIRBASE. Markedets mest realistiske simulatortrenings-system for beredskapsaktører

BEREDSKAPSSIMULATOR ADMS-AIRBASE. Markedets mest realistiske simulatortrenings-system for beredskapsaktører BEREDSKAPSSIMULATOR ADMS-AIRBASE Markedets mest realistiske simulatortrenings-system for beredskapsaktører www.practik.no ET STERKT FUNDAMENT ADMS er en interaktiv og dynamisk virtuell virkelighetsplattform

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Organisasjon, ledelse og arbeids- og organisasjonspsykologi i oppvekstsektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i organisasjon, ledelse og

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Versjon 4 Innhold 1.0. Innledning... 3 1.1. Kvalitetssystemet... 3 1.2. Mål med KSS... 3 1.3. Kvalitetssystemets forankring... 4 1.3.1. Forankring i kravene

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Mål... 4 3 Målgruppe... 4 4 Opptakskrav... 4 5 Kompetanse...

Detaljer

Militær (sjø-) makt og teknologi. KK Erik Bøe Forsvarets Stabsskole Sjef Sjøavdeling

Militær (sjø-) makt og teknologi. KK Erik Bøe Forsvarets Stabsskole Sjef Sjøavdeling Militær (sjø-) makt og teknologi KK Erik Bøe Forsvarets Stabsskole Sjef Sjøavdeling Mål og hensikt Sette teknologien i perspektiv Bygge en liten bro mellom operative kjernepunkter og marineingeniørenes

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

Hjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5

Hjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5 Hjemmeeksamen Gruppe Studium: MAM1 Master i Markedsføring og markedskunnskap Emnekode/navn: FOR4100 Forbrukermarkedsføring Emneansvarlig: Adrian Peretz Utleveringsdato/tid: 22.08.13 klokken 09:00 Innleveringsdato/tid:

Detaljer

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde

Detaljer

Politiet og Forsvaret

Politiet og Forsvaret Politiet og Forsvaret Regler som fremmer og hemmer godt samarbeid Kai Spurkland Politiadvokat / ph.d-kandidat Meg Politiadvokat ved Oslo politidistrikt Arbeidet med ordensjuss og beredskap. Er P6 (juridisk

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt

Detaljer