Helhetlig gjennomføringsplan for Akershus festning

Transkript

1 Helhetlig gjennomføringsplan for Akershus festning

2

3 Helhetlig gjennomføringsplan for Akershus festning Forord Foreliggende helhetlig gjennomføringsplan for Akershus festning er utarbeidet etter oppdrag datert 07. januar 2009 fra Forsvarsdepartementet, og er en revidert plan basert på Helhetsplanen fra Behovet for revideringen er å nne i nye brukerbehov presentert av Forsvarssektoren og ønske om en optimal utnyttelse av festningens bygningsmasse. Videre har det vært ønske og behov for å videreføre og operasjonalisere visjonen for Akershus festning, med særlig vekt på visjonspunkt 3 som omhandler allmennhetens bruk av Akershus. Arbeidet med planen har vært inndelt i en hovedplan med underliggende delplaner for kontordisponering og enkeltprosjekter. Det har ligget som en forutsetning for arbeidet at hovedplanen skulle foreligge først, og at delplanene/prosjektene skulle bygge på den overordnede. Planarbeidet har vært ledet av Forsvarsbygg og har vært organisert med en styringsgruppe med medlemmer fra Forsvarsdepartementet - FD III og FD IV, Forsvarsstaben, FAKT (Kommandantskapet Akershus festning) og Forsvarsbygg. En referansegruppe med representanter fra Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben og Forsvarsbygg har bistått prosjektledelsen og koordinert forslagene mot departementet Forsvaret. I løpet av planperioden har visjoner, strategier og delutredninger blitt presentert og diskutert med brukergrupper og involverte interessenter i mange prosesser. Hovedprinsipper i planen er presentert ved deltagelse i Oslo kommunes seminarer om pågående planarbeid i festningens umiddelbare nærhet. Prosjektledelsen har også deltatt aktivt som medlem i styringsgruppe og arbeidsgruppe for ny Handlingsplan for Kvadraturen og gitt innspill for å ivareta Akershus festnings interesse og rolle som viktig aktør i Oslo sentrum. Helhetlig gjennomføringsplan er en anbefaling til Forsvarsdepartementet som eier for både kortsiktig og langsiktig utvikling av Akershus festning. Helhetlig gjennomføringsplan for Akershus gir underlag for beslutninger og føringer for forsvarssektoren som bruker og Forsvarsbygg som forvalter i spørsmål relatert til den helhetlige utviklingen av Akershus festning de neste tiårene. Planen anbefaler et utvidet samarbeid med aktører utenfor Forsvarssektoren, både offentlige og private, for å nne en god balanse og samvirke mellom militære og allmenne interesser. Oslo, mars 2010 Administrerende Direktør Forsvarsbygg

4

5 Innhold Sammendrag 7 Visjon Hoveddisposisjon Hovedføringer Gjennomføring Del 1 Overordnet strategi og rolle 11 Visjon Identitet og omdømmebygging Målsetting bruk Forvaltning og verdibevaring av Akershus festning Del 2 Anbefalinger 19 Forsvarerts bruk av Akershus festning EBA kapasiteter Anbefalte prosjekter skal, bør, kan lokaliseres Kortsiktige og langsiktige strategier Del 3 Strategier 25 Kortsiktige og langsiktige strategier Videre prosess anbefalte konkrete oppdrag Vedlegg 31

6

7 Sammendrag Den helhetlige gjennomføringsplanen for Akershus festning er resultat av et kontinuerlig arbeid som har pågått siden Den er en videreføring av ideene om kraftsamling av det norske forsvaret på Akershus festning som medførte samlokalisering av Forsvarsdepartementet og daværende Forsvarets overkommando i nybygg og restaurerte bygninger på Akershus festning. Komplekset benevnes i dag Forsvarets ledelsesbygg. Dette arbeidet viste at Akershus festning hadde et potensial for militær bruk som kunne forsterkes. Arbeidet viste også at det innenfor festningen var mulighet for å regulere nybyggingsareal som kunne bygges ut i arkitektonisk samspill med den vernede bebyggelsen. Samtidig ble det klart at festningsområdet kunne styrkes som kulturarena og byområde for allmennheten, uten kon ikt med militær bruk. På bakgrunn av dette ble det etablert følgende visjon for festningsområdet: Visjon Festningen skal: - utvikles til hovedsete for Forsvaret - ivareta rollen som nasjonalt monument - styrkes som byområde for allmennheten Akershus festning helhetlig gjennomføringsplan

8 Hoveddisposisjon På bakgrunn av visjonen er så helheten utviklet på disse tre områdene gjennom arbeidet med gjennomføringsplanen. Planen etablerer en prinsipiell og naturlig todeling av festningsområdet som plattform for å ivareta visjonen: Indre festning med tilstøtende områder med hovedvekt på nasjonalt monument og allmenn bruk, ytre festning som hovedsetet for Forsvaret. Festningens rolle som hovedsete for Forsvaret ble aktualisert og styrket gjennom nytt ledelsesbygg. Den nye lokaliseringen av Forsvarsdepartementet frigjorde arealer i eksisterende bebyggelse på festningen. Gjennom arbeidet med kontordisponeringen som en del av helhetsplanen, er militære funksjoner lokalisert på festningen. Dette innebærer også vurderinger i Forsvaret av hva som må, bør og kan lokaliseres på festningen. Denne prosessen har resultert i en kontordisponeringsplan (senest revidert feb. 2010) som en delplan i helhetsplanen. Rollen som nasjonalt monument videreføres ved nasjonal bruk av slottet som kongelig mausoleum og sted for nasjonal representasjon og for nasjonale seremonier. Arbeidet med restaurering av slott, murer og andre fredede bygninger videreføres. Festningsområdets rolle som byområde for allmennheten og viktig kulturarena i Oslo sentrum er utviklet gjennom ere prosesser: i) det er etablert et kontinuerlig samarbeid mellom Forsvarsbygg, Oslo kommune og ledende aktører i Kvadraturen om styrking av hele byområdet inn mot festningen gjennom utarbeidelse av helhetlig gjennomføringsplan for Akershus festning og handlingsplan for Kvadraturen ii) i helhetsplansammenheng er det arbeidet med mulighetsstudier for bygningsanlegg og kvartaler som grenser ut mot Kvadraturen (eks. Myntgata 2 kvartalet) iii) det er under utvikling prosjekter for sivil bruk av festningen (eks. Karpedammen scene for konserter/ events og sivil bruk av bygning 022). iv) AK/FAKT utvider sitt engasjement bl. a. gjennom økt bruk og engasjement av Forsvarets Musikk (FM) og Forsvarets Stabsmusikkorps (FSMK) der ombygning av bygning 043 nå fremstår som et av byens beste, mest intime og er et ittig brukt konsertlokale. 8 Akershus festning helhetlig gjennomføringsplan

9 Hovedføringer Plandokumentet anbefaler følgende gjennomføringsstrategier: Hovedsete for Forsvaret Disponering av festningen for militære brukere er behandlet i egen delplan etter prinsipper for hvem som skal, bør og kan være på Akershus festning. Til grunn for anbefalingene i denne delplanen ligger forslag fra Forsvarstaben presentert i utredning, datert , etter oppdrag fra Forsvarsdepartementet. I løpet av planperioden i 2009 har imidlertid forutsetninger i den militære sektor endret seg, spesielt når det gjelder utvikling og lokaliseringsønsker fra store brukere. I tråd med ønsker fra Forsvarstaben er delplanen justert for å imøtekomme disse endringene. Planen påpeker også at det i dag er betydelig ubrukte EBA -ressurser på Akershus festning, dels i form av bygg som står tomme på grunn av manglende vedlikehold og dels i form av ledig tomteareal. Dette gjelder blant annet: Bygning 058 med 2500 m² som står tomt i påvente av rehabilitering Bygning 060 med 800 m² som også står tomt Verkstedtomten, stadfestet regulert til kontorbygg på 5000 m² Nybygg på 2000 m2 i indere gård i Myntgata 1 kvartalet, beskrevet i løsningsdokument Den militære struktur og organisering vil imidlertid være under kontinuerlig forandring, med de følger det får for løpende EBA planlegging og disponering. Det er derfor viktig å ha organer knyttet til og de nerte prosesser for forvaltningen som kan gi føringer for optimal arealutnyttelse. Alle disse prosjektene er de nert som delprosjekter som må utredes utover denne overordnede planen, og må nansieres særskilt for å kunne realiseres. Gjennomføring Gjennomføringsplanen søker å de nere kortsiktige og langsiktige strategier for gjennomføring. Kortsiktige strategier bør oppnås innenfor en femårs-periode. Gjennomføringsplanen identi serer ca m2 bebygget areal for Forsvaret på festningen. Dette antas å kunne økes med m2 ved bruk av regulert potensial og realisering av allerede identi serte muligheter. Gjennomføringsplanen peker også på mulig framtidig potensial ved ytting og alternative plasseringer for deler av Forsvarsmuseet. Gjennomføringsplanen påviser mulig allmenn bruk for m2, ca 5 % av totalt bebygget arealet på Akershus Ved regulering av og evt. avhending i Myntgata 2 kvartalet økes potensialet med m2. Rollen som nasjonalt monument Fullføre infrastrukturplanen for indre festning 100 % Gjennomføre planene for ny belysning av festningen Utføre sikringsarbeid av festningsmurer og voller Byområde for allmennheten Gjennomføre samarbeid med privat interessent for utvikling av bygning 22 Regulere frem til stadfestet plan Myntgata 2 kvartalet i den hensikt å selge evt. utvikle området i samarbeid med sivile aktører Legge til rette for sivil utvikling av det gml. nedlagte renseanlegget mot Kongens gate. Forberede planmessig oppdeling av Forsvarsmuseet med for eksempel avdeling og publikumsintroduksjon i Myntgata 2 kvartalet. Invitere til samarbeid med privat aktør vedr. daglig drift av Tollbugaten 10 Akershus festning helhetlig gjennomføringsplan

10

11 Del 1 Overordnet strategi og rolle

12 Visjon Akershus festning skal være hovedsete for Forsvaret. Samtidig skal festningen spesielt ta vare på de store kulturhistoriske og antikvariske verdier som er representert ved festningsanlegg, Slottet og øvrig bygningsmasse. Akershus festning har også en viktig rolle å spille som en del av Oslo sentrum. Akershus festning skal: utvikles til hovedsete for Forsvaret Samlokalisering: Samlokalisering av Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben i Ledelsesbygget er gjennomført. Forskning og høyere utdannelse: Forsvarets Høgskole, FHS er etablert på indre festning. Videre utvikling må sees i sammenheng med organisering av forskning og høyere utdannelse i Forsvaret. Annen forsvarsvirksomhet: Det skal fortrinnsvis etableres forsvarsvirksomhet og fellestjenester som understøtter hovedsetefunksjonene. ivareta rollen som nasjonalt monument som utøver og forvalter av militær kunst, kultur og tradisjon. Staten ved Forsvarsdepartementet har gitt Forsvarsbygg v/ Nasjonale Festningsverk overordnet koordinerende forvaltningsrolle på indre festning. Gjennomførte tiltak: Bygningene 043 og 044 er totalrenovert og huser i dag Forsvarets musikk med øvings-og konsertsal der det arrangeres ulike musikkog konsertarrangement sammen med både norske og internasjonale utøvere. Fast scene ved Karpedammen er prosjektert. Allmenn bruk og restaurantaktivitet i bygning 022 er under planlegging. Mulighetsstudie for Myntgata 2 kvartalet er utarbeidet og det planlegges for militært- sivilt sambruk der det gis plass for etablering av kulturaktiviteter i samarbeid med Oslo kommune og sivile aktører. Foreslåtte tiltak: Det gml. renseanlegget mot Kongens gate utvikles av privat aktør etter retningslinjer trukket opp i helhetsplanen. Tollbugaten 10 åpnes for allmenn bruk og det foreslås at den daglige driften tas over av privat aktør etter retningslinjer som er forenlig med Krigsskolens bruk. Representativitet: Istandsetting av murer og festningsvollene gjennomføres. Dette sammen med ny lyssetting av hele festningen er en forutsetning for at festningen visuelt fremstår slik at rollen blir oppfylt. Kulturminnene bevares og bygninger og monumenter knyttet til representasjonsoppgaver ivaretas. Tilstedeværelsen av Hans Majestets Kongens Garde opprettholdes. styrkes som byområde for allmennheten Tilgjengelighet: Porter og gangveier kan utbedres og tydeliggjøres. Sjøporten, Bryggegata og Glacisgata er gjenåpnet. Skilting med anvisninger må forbedres. Festningens åpningstid forlenges om sommeren. Kultur- og rekreasjonstilbud: Kulturvirksomheten ivaretas av Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT), Stiftelsen for kunst og kultur (SAKK), samt sivile aktører. Administreringen av de forskjellige kulturaktiviteter er i dag forankret i g. instrukser: Forsvarssjefen har gitt Kommandanten ved Akershus festning lokal koordinerende myndighet for de militære aktiviteter i tråd med FAKT s rolle 12 Akershus festning helhetlig gjennomføringsplan

13 Illustrasjon: museum i Renseanlegget Illustrasjon: temporær utstilling indre festning Illustrasjon: Karpedammen Illustrasjon: event på indre festning Illustrasjon: opplevelsessenter Renseanlegget Akershus festning helhetlig gjennomføringsplan

14 14 Akershus festning helhetlig gjennomføringsplan

15 Identitet og omdømmebygging Byområdet og Kvadraturen Kvadraturens rettvinklete gatenett gir bydelen en klar de nert avgrensing og struktur. Bebyggelsen i området er sammensatt. Kvadraturen representerer i dag et tverrsnitt av byens arkitekturhistorie, med et tidsspenn på over 400 år fra de ulike epokene i byens liv. Bebyggelse fra annen halvdel av 1800-tallet er dominerende i Kvadraturen. Større monumentalbygg og store tomter gir området en helt unik karakter i forhold til øvrige deler av sentrum. Kvadraturens mange bevaringsverdige bygg og nasjonale verneinteresser knyttet til blant annet Akershus festning, setter området i en nasjonal særstilling. Området ligger i umiddelbar nærhet til viktige knutepunkter i byen og er lokalisert meget sentralt mellom Oslo øst og vest. På tross av dette har Kvadraturen utviklet seg til å bli en mer perifer og stille del av sentrum. Ved etablering av nye offentlige kulturbygg i Bjørvika og ved Vestbanen vil Kvadraturen og festningsområdet få en enda mer sentral beliggenhet i forhold til Oslos kulturtilbud. Funksjoner i Kvadraturen og festningsområdet vil kunne supplere og utfylle det øvrige tilbudet i Fjordbyen. Funksjoner som etableres i festningsområdet bør bygge opp om områdets særlige karakter i sentrum. Kvadraturen tilfører et historisk element i Fjordbyen der Akershus festningsområdet er en sterk formidler mellom Pipervika og Bjørvika. En vellykket utvikling av Kvadraturen vil ha positiv virkning på hele Oslo sentrum og vil fremstå som en god og naturlig inngangsport til Akershus festning. økt allmenn bruk og tilgjengelighet. Det forutsettes å nne sted i samspill med nasjonal representasjon og lokalisering av forsvarsfunksjoner med økt offentlighet. Ytre festning er en senere utvidelse av festningsarealene, med bebyggelse hovedsaklig fra 1800-tallet. Arkitektene von Hannos og Schirmers planer fra 1850 introduserte bystrukturer med sammenheng til Kvadraturen i Oslo sentrum. Områdets hovedfunksjon er hovedsete for Forsvaret med lokalisering av ledelse og øvrige sentrale funksjoner. Områdets sentrale deler er allment tilgjengelig på dagtid. Bruken av området er imidlertid først og fremst militært, men er også en viktig formidler av militær kultur gjennom Forsvarsmuseet, med konserter i det gamle Ridehuset og med arrangementer på Festningsplassen samt seremonier knyttet til Nasjonalmonumentet og Minnelunden. Lokalisering av Forsvarsdepartementet i dette området har etablert og forsterket områdets rolle som hovedsete. I tillegg vil utviklingen av Fjordbyen skape en forsterket sentral posisjon som øker attraktiviteten av Forsvarets arealer og bygninger på Akershus. Akershus festningsområde Indre festning inkluderer Akershus slott som er kjernepunktet i det fredede nasjonale monumentet fra middelalderen; Det tilstøtende områder mellom Munks tårn i sør og Kongens og Dronningens bastion i nord, den eldre festningsutvidelsen nord for middelalderområdet med Retterstedet, Norges hjemmefrontmuseum, saluttbatteriet og Skarpenords kruttårn og den yngre festningsutvidelsen mellom Kongens gate og områdene nevnt ovenfor. Festningen er et viktig symbol for Oslo og nasjonen Norge. Anlegget har en klar avgrensing i form av topogra, bygg og omsluttende bastioner. Intensjonen for denne delen av festningsområdet, i tråd med Forsvarets og byens ambisjoner, vil være Akershus festning helhetlig gjennomføringsplan

16 Målsetting bruk Ytre festning - militær bruk: Ytre festning bør fortsatt forsterkes som hovedsete og som et administrativt område for Forsvaret. Den vedlagte kontordisponeringsplan viser hvilke avdelinger og funksjoner i den militære sektor som pr. i dag ønskes lokalisert til Akershus festning innenfor de fysiske rammer som er gitt i den bygningsmassen som disponeres. For på sikt å oppnå full dekning er det nødvendig å utnytte de muligheter som ligger i g. forhold: Utnytte effektivt de EBA ressurser som eksisterer ved å ta i bruk midlertidige ubenyttede bygg, for eksempel bygningene 058 og 060 ved å prioritere vedlikehold og fornyelse. Utøve den rettighet som ligger ved utbygging i henhold til stadfestet reguleringen av Verkstedtomten mot Glacisgata. Utvikle det potensial som er beskrevet i løsningsdokumentet for Myntgata 1 kvartalet med erstatning av bygg 038 (midlertidig kontorbrakke) med nybygg. Få stadfestet ved reguleringsplan det utviklingspotensial ( m²) som er påvist i Mulighetsstudien for Myntgata 2 kvartalet (vedlegg mulighetsstudie). Legge frem planer for transformasjon av bygning 062 og 065 med forslag til ytting/rokade av fanelager og forsvarsmuseum. utvidet arrangements og aktivitetstilbud til et generelt publikum som bør følges opp gjennom tilrettelegging av både utomhus områder og lokaler. Områdets karakter, arkitektur og beliggenhet er i bysammenheng ekstraordinær. Indre festning har i dag en opplagt henvendelse mot turister og har i tillegg store kvaliteter som et bynært rekreasjonsområde. Dette må utnyttes sterkere til fordel også for byens befolkning. For å øke bevisstheten om områdets attraktivitet må indre festning bedre legges til rette for ere besøkende gjennom å tilby arrangementer og funksjoner som i større grad er utadvendt enn det som er tilfelle i dag. Aktiv bruk er anerkjent som det beste verneprisnippet av antikvariske myndigheter. Allmenne funksjoner som bør utvikles sterkere er: Representasjonen på Slottet (utvidet bruk) Satellitter av Forsvarsmuseet for å forsterke militærhistorisk formidling i området Serveringssteder (helårs- og sesongdrift) Scene og konsertlokaler både inne- og utendørs (events og musikkarrangementer) Kulturfunksjoner (museum, gallerier med mer) Håndverks- og ateliervirksomhet (marked og salg) Skiftende utstillinger (inne - og utendørs) Ytre festning - allmenn bruk: Sivil bruk av ytre festning skal ikke fortrenge eller gå på bekostning av militær virksomhet. Forsvarsmuseet og Ridehuset (konsertlokale) er lokalisert på ytre festning og vil fortsatt betjene allmennheten. Festningsplassen kan anvendes til ulike arrangementer uten at balansen mellom militær og sivil virksomhet forrykkes. I mulighetsstudien for Myntgata 2 kvartalet er vist mulighet for sameksistens av militære og allmenne funksjoner. Indre festning - militær bruk: For å opprettholde en historisk kontinuitet må militær tilstedeværelse på indre festning opprettholdes og pro leres. Alle dagens militære funksjoner er foreslått opprettholdt, og det er ingen motsetningsforhold mellom å beholde de eksisterende militære funksjonene, representert ved Forsvarets Høgskole og Kongens Garde og samtidig utvikle indre festning i tråd med visjonens punkt om å åpne for mer allmennyttig bruk. Indre festning - allmenn bruk: En langsiktig strategi er å fortsette å utvikle indre festning med allment tilgjengelige funksjoner og tilbud. Både FAKT og SAKK satser på et 16 Akershus festning helhetlig gjennomføringsplan

17 Randsoner: Myntgata 2 kvartalet er bebyggelsesmessig og arkitektonisk en naturlig del av festningsområdet og er samtidig viktig som bindeledd til Kvadraturen i Oslo sentrum og som inngangsportal for indre festning. Bruken av Myntgata 2 kvartalet er i dag i hovedsak sivil med enkelte perifere militære kontorfunksjoner. Men bruken er lukket (departement). Utearealene er blokkert av biler og sikkerhetstiltak. Kontorvirksomheten bidrar ikke til kveldsbruk. I Oslo kommunes Handlingsplan for Kvadraturen (mai 2009) pekes det på under overskriften, Strategiske nøkkeltiltak, at Akershus festning med Myntgata 2 er et viktig målpunkt som må utvikles med publikumsrettede tiltak. En forutsetning for å få til en sammenknytning mellom Kvadraturen og indre festning er at den sivile bruken av Myntgata 2 kvartalet intensiveres. Etablering av museumsaktivitet med presentasjon av, og en eventuell introduksjon av Forsvarsmuseet, representerer en slik mulighet. En mulig etablering av hotell / overnatting / innkvartering vil kunne forsterke bildet av et levende kvartal og bidra til byliv over større deler av døgnet. Mulighetsstudien som er utført for Myntgata 2 kvartalet (vedlegg) konkluderer derfor med at museumsfunksjonen kombinert med nødvendig administrasjon og hotell/innkvartering, kan være hovedalternativet for en økt offentlighet i kvartalet. En slik utvikling vil være nøkkelen til økt kontakt mellom byens sentrum og den indre festningen. Derfor er en transformasjon av kvartalet en viktig brikke i utviklingsstrategien for Akershus festning. Det ligger i en slik utvikling grunnlag for salg og et betydelig potensial for kapitalfrigjøring. Akershus festning helhetlig gjennomføringsplan

18 Forvaltning og verdibevaring av Akershus festning For Oslo by er Akershus festning et svært viktig identitetskapende element. Byens nåværende sentrum ble etablert under Akershus murer i Festningen har bestandig vært et viktig landemerke og raget tidligere høyt over den lave bebyggelsen i Christiania. Også i dag er Akershus et landemerke og utgjør ved siden av Rådhuset Oslos mest markante silhuett mot sjøen. Både for turister og innbyggere i Oslo er Akershus en grønn lunge midt i sentrum. Etter at bevisstheten om hvilke kulturverdier Akershus representerte ble vekket mot slutten av forrige århundre, har det vært foretatt store reparasjons- og restaureringsarbeider med sikte på å synliggjøre og foredle Akershus verdi som nasjonalt monument. Derfor er Akershus rolle som Forsvarets hovedsete og nasjonalt monument i dag meget sterk. Rollen som attraktivt byområde for både lokalbefolkning og tilreisende er derimot ikke fullt utnyttet. Gjennomføringsplanen ønsker å skissere hva som kan gjøres på kort og langt sikt både for å øke publikumstilstrømningen og for å bedre kvaliteten og på tilbudet og opplevelsene de besøkende får. I 2009 var det ca besøkende på festningen og tallet er stigende. Fordelingen mellom antall tilreisende og lokale besøkende er uvisst, men det er grunn til å tro at andelen turister er størst sammenlignet med andre festninger. Publikumstallene fra festningene gir grunn til å tro at Oslos befolkning i for liten grad benytter seg av av festningens utomhusområder. Grunner for dette er sammensatte, men de to første punktene i helhetsplanens visjon (militært hovedsete og nasjonalmonument) gjør at festningen av mange oppfattes som lite tilgjengelig, lukket, litt streng og hovedsakelig for militære aktiviteter. Det er heller ikke noe helårstilbud for bespisning og guiding. Formidlingstilbudet og åpningstider er begrenset og fasiliteter som toalett, servering og salg er ikke godt nok tilrettelagt noe som medvirker til å begrense besøket. Planene for å gjøre festningen mer attraktiv som byområde vil måtte foregå i ere faser og i et tempo som ikke går på akkord med festningens rolle som hovedsete for Forsvaret, anleggets verdighet, eller den særegne stemningen og roen som hersker her. Planen på lengre sikt er i større grad å tilgjengliggjøre den indre del av festningen.. Militær aktivitet skal være synlig og pro lert, og festningen skal fremstå som en arena for formidling av militær kultur og tradisjon. Dette kan uttrykkes gjennom seremonielle militære aktiviteter som parade, musikk, drill, vaktavløsning og gardistens synlige rolle, snarere enn gjennom Forsvarets kontorvirksomhet. Det må frigjøres bygningsareal som kan benyttes til mer publikumsrettet aktivitet for at publikumsbehov for fasiliteter dekkes. Den indre delen av festningen vil da kunne utvikles til et svært attraktivt og levende bymiljø gjennom hele året. Akershus festning vil fremstå som et naturlig og spennende byområde mellom den etablerte Rådhusplassen, med Aker Brygge og den nye bydelen som vokser frem i Bjørvika. Ønskelige og mulige strakstiltak På kort sikt er det ønskelig å etablere ere spisesteder på festningen. I første omgang arbeides det med et restauranttilbud i bygning 022 (Laboratoriekjøkkenet), et bygg med Oslos kanskje otteste beliggenhet. Det er også ønskelig å oppgradere tilbudet på Karpedammen kafé og å utvide åpningstidene her. Besøkssenteret ved Karpedammen er gjenåpnet i ny drakt. Dette vil være det naturlige mottaket for alle besøkende og utgangspunktet for guidede turer og annen informasjon. Det er også ønskelig å få en enkel servering i dette besøkssenteret. I det samme bygget vil det bli etablere et Festningsgalleri hvor det vil være muligheter for utstilling av billedkunst, foto, kunsthåndverk, videoinstallasjoner og annet. Kulturopplevelsen på indre festning vil også bli styrket når en ny scene ved Karpedammen kommer på plass. Visjonen for denne scenen er at den skal bli en nasjonal utescene som skal kunne benyttes av ulike kulturinstitusjoner. Ny bruk av Høylageret (bygning 025) er også et tiltak som er igangsatt, og som kan ytterligere tilrettelegges på kort sikt. Dette er en svært attraktiv bygning for konserter, så vel som utstillinger og mer ambulerende serveringsvirksomhet. Bygningen har en eksponert og strategisk plassering og vil bidra til å trekke byen enda nærmere festningen. En økt bruk av festningens utomhusområder og plasser til korttidsarrangementer, temporære utstillinger og markeder vil også gjøre festningen mer levende og attraktiv for besøkende. Disse områdene vil kunne brukes aktivt både av militære og sivile aktører. Dette er tiltak som kan igangsettes umiddelbart for å vise at Akershus festning er en pulserende arena i Oslo sentrum. 18 Akershus festning helhetlig gjennomføringsplan

19 Del 2 Anbefalinger

20 Del 3 Strategier

21 Kortsiktige og langsiktige strategier Det vil være riktig å dele utviklingen av festningsområdet opp i tiltak som gjennomføres på kortere og lengre sikt. Det foreslås en målsetting som re ekterer det man tror vil være mulig å gjennomføre med bakgrunn i den informasjon som foreligger i dag med hensyn til presenterte behov, fysiske begrensninger og gitte økonomiske signaler. Disse forslag kan og bør justeres ved at helhetsplanen rulleres årlig i tråd med samfunnsmessige, politiske og administrative endringer. Strakstiltak Det er viktig å synliggjøre aktivitet straks som uttrykk for vilje til forbedringer og for å vise vekst i aktivitetsnivået på Akershus festning ytter fra bygning 001 og frivillige organisasjoner som i dag er lokalisert i bygningen 022 (se pkt. 5). Den permanente løsning for disse er i h. h. til kontordisponeringsplanen lokalisering i bygningene 048 og 058 når bygning 058 er ferdig totalrenovert. Ny scene ved Karpedammen har i regi av SAKK vært gjenstand for arkitektkonkurranse. Den endelige utforming er avklaret med Riksantikvaren og scenen ventes å være etablert til sesongstart sommeren Mulighetsstudie for bygning 022 er utarbeidet. Prosessen med utvikling, drift og vedlikehold i privat regi igangsettes Gjennomføre tiltak i h. h. til kontordisponeringsplanen som er forankret i behovsanalyser og anskaffelses- og fornyelsesplaner. Arbeidet med restaurering av slott, murer og andre fredede bygninger intensiveres. Bygningene 003, og 025 er per november 2009 fristilt fra militær bruk og foreslås utviklet til allmenne formål. For bygning 003 anbefales at det utarbeides et løsningsdokument der blant annet utvikling i samarbeid med privat interessent belyses. Bygningen vil imidlertid bli midlertidig leiet av FAKT og huse SAKK som Ny driftsform for Tollbugata 10 utarbeides i detalj og endringer iverksettes. Videreutvikling av bygning 18, Besøkssenteret, med utvidet informasjon, formidling og enkel servering. Tømming av bygning 019, Skarpenords Kruttårn, iverksettes(tårnet ved sortieporten) for omgjøring fra lager til ny publikumsrettet virksomhet. Skisse av mulig utbyggingspotensial i Myntgata 2 kvartelet 26 Akershus festning helhetlig gjennomføringsplan

22 Fem års perspektiv Større tiltak med forankring i vedtatte hovedføringer bør iverksettes for gjennomføring innen en periode på fem år: I henhold til anbefalingene i Kontordisponeringsplanen og i tråd med forslag til Fornyelsesplanen skal bygningene 058 og 060 rehabiliteres i perioden. Renseanlegget utvikles etter mønster fra bygning 022, med tilsvarende avtaleverk. Mulighetsstudie for Myntgata 2 kvartalet er utarbeidet og ny foreslått sambruk etter at Miljøverndepartementet er yttet ut i 2012/2013 er foreslått i egen delplan. Reguleringsplanarbeidet igangsettes og gjennomføres. Dette vil klargjøre realistisk potensial og angi bruk og verdi av kvartalet som grunnlag for utvikling i samarbeid med private aktører og/eller avhending Forprosjektering for å avdekke utbyggingspotensial som er identi sert i løsningsdokument for Myntgata 1 kvartalet igangsettes for å oppfylle intensjonen i Kontordisponeringsplanen. Prosjektering av nybygg på Verkstedtomten i h. h. til stadfestet plan gjennomføres med sikte på bygging for å oppfylle ønske/krav om lokalisering av utpekte militære funksjoner og derved redusere ekstern leie. Karpedammen plass/bygulv Snitt gjennom Myntkvartalet Akershus festning helhetlig gjennomføringsplan

23 Ti års perspektiv Prosjekter som trenger lengre tid for avklaring og mulig gjennomføring Relokalisering og integrering av Forsvarsmuseet både på indre og ytre festning. Ny bruk av renseanlegget vil som et alternativ kunne være del av dette, i likhet med bruk av bygningsstrukturer både i Myntgata 2 kvartalet og på indre festning. Sammen med Oslo kommune reetablere de gamle festningsvollene på ytre festning mot Skippergate og Vippetangen. Dette kan gi arealpotensial for Forsvars funksjoner i fremtiden. Det kan også være med på å løse tra kk- og parkeringssituasjonen for den nye Revierhavna og vil være et positivt element i kommunes gjennomføring av intensjoner i Fjorbyplanen og Oslo Havns planer for Akershusstranda med Vippetangen. Videre prosess anbefalte konkrete oppdrag med oppstart i 2010 Introduksjon til museet Livet i forti kasjonen Infosenter I planens Del 3, Strategier, vises til tiltak som uttrykker vilje og evne til å utvikle festning i tråd med Visjonen som er forankret for Akershus festning. For å følge opp dette konkret og for ikke å miste fremdrift foreslår derfor Forsvarsbygg at følgende delplaner som er utviklet parallelt i helhetsplanarbeidet, dog med noe ulik status, føres videre etter konkrete gitte oppdrag fra Forsvarsdepartementet. 1. Utvikling av bygning 022 i tråd med anbefaling i fremsendt Mulighetsstudie. Hjemmefrontmuseet 3 Akershus slott 4 Det moderne Forsvaret 6 Dvs. umiddelbar utlysning av bygning for leie etter prinsippene i Bare House avtale. 2. Utvikling av Gml. Renseanlegg mot Kongens gate med bruk av avtaleverk utviklet i mulighetsstudien for bygning 022. Forsvarsmuseet fast utstilling/bibliotek 7 Forsvarsbyggs forhåndsdiskusjoner med Oslo kommune og antikvariske myndigheter viser at en utnyttelse som antydet i helhetsplanen er mulig og akseptabel. Markedet har reagert positivt på tidligere presentasjoner av helhetsplanearbeidet der muligheter for utvikling er vist. Private aktører har med grunnlag i dette presentert interesse og ideer som er i tråd med festningens visjon og som støtter opp om kommunens strategiplan for Kvadraturen Myntgata 2 kvartalet Skarpenords kruttårn, bygn. 019 Hjemmefrontmuseet Slottet Infosenter, bygn. 018 Renseanlegget Forsvarsmuseet, bygn. 062 Avtaleverk/modell utarbeidet for bygning 022 tilpasses og utlysning av anlegget iverksettes. 3. Den fremlagte Mulighetsstudien for Myntgata 2 kvartalet, med diskuterte løsninger og enkle økonomiske modeller,foreslås videreført ved at 28 Akershus festning helhetlig gjennomføringsplan

24 arbeidet med utarbeidelse av reguleringsplan igangsettes umiddelbart. Myntgata 2 kvartalet er i helhetsplanen foreslått utviklet innefor et 5 års perspektiv. I god tid før Miljøverndepartementet har fra yttet kvartalet i 2012/2013 må det foreligge konkrete planer for hvilket innhold dette viktige byrommet skal ha, hvordan det skal formes og hvordan utviklingen skal gjennomføres. Dette kan best skje gjennom utarbeidelse av en detaljert reguleringsplanprosess. 4. Det utarbeides et detaljert driftsopplegg for Den gml. Krigsskolen (T.1 0) i Tollbugata. Det vil være nødvendig å oppjustere eksisterende tilstandsvurdering og beregne nødvendige nyinvesteringer med grunnlag i en ny driftsmodell Oppsummerende kart med anbefalte prosjekter med oppstart i Akershus festning helhetlig gjennomføringsplan

25 Pågående planprosesser omkring Akershus festning Planarbeidet på Akershus festning med de foreslåtte konkrete prosjektene vil møte et stadig sterkere press fra byen rundt festningen og ønsker fra Oslo kommune om å integrere festningsområde med sentrale funksjoner i sentrum. Havnepromenade/ny pir Fjordtrikken Nye gater Øst-vest sykkelforbindelse Rådhuset Nasjonalmuseet Oslo S utredningsstudie Rådhusgaten Deichmanske hovedbibliotek Festningsallmenningen Den Norske Opera Munch/ Stenersen museet Attraksjon Vippetangen Pågående prosjekter under utvikling i festningens umiddelbare nærhet (Ill. etter PBE) 30 Akershus festning helhetlig gjennomføringsplan

26 Vedlegg trykte vedlegg: Tollbugata 10 - en mulighetsstudie Renseanlegget - en idéskisse Myntgata 2 kvartalet - en mulighetsstudie Bygning en mulighetsstudie utrykte vedlegg: (tidligere utarbeidede rapporter som har gitt bakgrunnsstoff til denne helhetsplanen) Akershus Festning Ressurser og muligheter - juni 2003 Helhetsplan Akershus Festning Delplan - Fase B - Strategiske avklaringer - august 2003 Kontordisponeringsplan Fase C - Helhetsplan Akershus Festning - Delplan september 2003 Ny giv i Kvadraturen - Handlingsplan , Oslo Kommune - PBE Akershus festning helhetlig gjennomføringsplan