Mars 2008 Kyrkjeliv nr. 1 Årg. 44

Transkript

1 Kyrkjeliv :16 Side 1 Mars 2008 Kyrkjeliv nr. 1 Årg. 44 Vi står foran påske, kirkens viktigste høytid. Enda engang skal påskens dramatiske og skjellsettende budskap lyde i våre kirker. Vi lar dette vakre og stemningsfulle bildet av Skrautvål kyrkje i vinterskrud være en påminning om det rike gudstjenestetilbudet som venter både innfødte og påsketurister i kirkene våre i påsken. (Foto Jan Arne Sebuødegård) Til ettertanke ved Sigmund Tveit Vårens konfirmanter Prost og sokneprest splittet i homofilisaken Nord-aurdøler om homofile i partnerskap Helge Halvorsen i serien Tro og tvil Av innholdet: Stor sangglede i Tingnes barnekor Alterkalkene i kirkene våre Store forventninger til inspirasjonsuke Sisteside-intervju med Ola Kjørli God påske!

2 Kyrkjeliv :16 Side 2 Nord-Aurdal prestegjeld Kirkekontoret i Rådhuset, Fagernes: Postboks 143, 2901 Fagernes. Kontortid tirsdag fredag Kirkeverge/daglig leder Bjørn Haugen tlf , mobil E-post: bjorn.haugen@nord-aurdal.kommune.no Ellers etter avtale. Saksbehandler Dennis Økland, tlf Fax , mobil E-post: dennis.okland@nord-aurdal.kommune.no Kontorfullmektig Line Frydenlund, tlf E-post: line.frydenlund@nord-aurdal kommune.no Prester: Prost Georg Espolin Johnson, kontor , mobil E-post: georg.espolin.johnson@nord-aurdal. kommune.no Sokneprest Jostein Enger, kontor , mobil E-post: jostein.enger@nord-aurdal.kommune.no Prostiprest Eli Vatn, mobil E-post: elivatn@start.no Prostiprest Tordis Ødegaard, kontor , mobil E-post: tordis.odegard@nord-aurdal.kommune.no Prestevikar Terje Eklund, tlf , mobil: E-post: terje.eklund@n2u.no Mandag er fridagen til prestene. Organister: Kantor Monica Korsli Solberg, kontor , mobil (Aurdal, Tingnes og Strand). Kåre Madslangrud (Skrautvål, Ulnes og Tisleidalen), tlf Kontortid: Prost og sokneprest onsdag og fredag 10 12, kantor onsdag Kirkegårdsarbeidere: Arve Bakke. Priv.tlf: , Mobiltlf Tor Hermann Lie. Priv. tlf Mobiltlf Menighetsrådsledere: Aurdal: Arne Tønsager, 2910 Aurdal. Tlf Tingnes: Hans Enger, 2900 Fagernes. Tlf Skrautvål: Jan Arne Sebuødegård, 2917 Skrautvål. Tlf Tisleidalen: Kjell Ove Halvorsen, 2923 Tisleidalen. Tlf Svenes: Svein Olav Grøndahl Strand, 2900 Fagernes, Tlf Ulnes: Terje Eklund, 2918 Ulnes. Tlf Leder av Kirkelig fellesråd: Anne Grete Odden, 2900 Fagernes, tlf E-post: anne.grete.odden@online.no Jesu kamp og seier La oss prøve å få noen glimt av det Jesus måtte gå gjennom for å åpne veien tilbake til Gud, for deg og meg. Jeg har vært i Getsemane og prøvd å tenke meg hvordan Jesus kjempet i sin kamp mot det onde. Men ingen kan fatte hva Jesus gjennomgikk i Getsemane. Han ber til sin himmelske Far, Matteus 26,39: "Min Far! Er det mulig, så la dette beger gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil". Og i vers 42: "Min Far! Kan ikke dette beger gå meg forbi, men må jeg drikke det, så la din vilje skje". Vi må ikke glemme at Jesus var et menneske som du og jeg, og i tillegg visste han hva som ventet ham det neste døgnet. Av kjærlighet til deg og meg, vant Jesus kampen i Getsemane. Etter Getsemane måtte Jesus gjennom flere forhør og måtte til slutt bære korset opp mot Golgata-høyden. Her ble han spikret fast til korset, mens han ba for soldatene: "Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør" (Lukas 23,34). Lidelsen var ubeskrivelig, men hans kjærlighet til deg og meg var større. For å fullføre sin frelsesgjerning, måtte Jesus også oppleve å bli forlatt av sin Far i himmelen. Matteus 27,46: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?". Til slutt da han hadde vunnet over det onde, ropte han: "Det er fullbrakt!". Så bøyde han sitt hode og utåndet. Jesus døde på korset i ditt og mitt sted, men døden kunne ikke holde ham i graven. Tredje dagen sto han opp. Veien til Gud var gjenåpnet, slik at du og jeg kan komme til ham. Her må vi tra fram den lille bibel, Johannes 3,16: "For så høyt elsket Gud verden at han gav sin Sønn den enbårne, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. Jesus fòr opp til himmelen mens disiplene så på. Han sitter nå ved Guds høyre hånd. Hør hva han gjør der: Hebreerne 7,25: "Derfor kan Han (Jesus) også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved han, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem. La oss denne påsken prøve å følge Jesus gjennom kamp til seier, og takke ham for hva han gjorde for deg og meg. Sigmund Tveit 2 KYRKJELIV I NORD-AURDAL

3 Kyrkjeliv :16 Side 3 Vårens konfirmanter Strand kirke, 2. pinsedag, 12. mai, kl : Malin Iversen Celius, Vilde Marie Lexberg, Henrik Lome, Raymond Rabben, Einar Rime, Torstein Kige Rye, Gaute Nilsen Sebakk, Sondre Strand, Hilde Ødegaard. Ulnes kyrkje, søndag 25. mai, kl : Berit Haugli Brujord, Daniel Haugene, Karoline Sæther Huset, Ingunn Vedvik Jensen, Ida Loftu Myrvold, Christina Madhavi Olsrud, Erik Kvale Rye, Anita Strand, Lene Skogstad Svendsen, Linn Marie Ulvestad. Fjorårets konfirmantbilde er denne gang fra Skrautvål. Et historisk bilde i dobbelt forstand etter som dette er det siste konfirmantkullet til Georg E. Johnson som prost i Valdres. (Foto Trygve Lien, Valdres) Tingnes kirke, 1. pinsedag, 11. mai, kl : Øyvind Asheim, Geir Olav Einvik Bakkene, Silje Kristin Brateng, Knut Eirik Brenden, Katrine Gjertrud Bang Fossberg, Egil Bakkejordet Gunderhuset, Erling Melchior Hagabråten, Anja Kampen Hamre. Tingnes kirke, 1. pinsedag, 11. mai, kl : Monica Helena Kvehaugen, Nils Marius Hagen Lium, Kaja Østgård Martinsen, Mari Lauvhaug Rye, Kine Marie Emilie Sebu, Marte Lauvhaug Styve, Maren Duvrud Stølen, Kim Daniel Vorpvik. Aurdal kirke, 2. pinsedag, 12. mai, kl : Torjus Bakken, Henrik Bøe, Ida- Caroline Lundgård Christiansen, Silje Diserud, Marita Hovda, Karin Årnes Midthus, Anne-Line Hjelle Midthus, Tor Martin Nettum, Magnus Berntsen Nilsen, Annika Cecilia Näsström, Hilde Onstad, Synnøve Støa Stokkebryn, Siri Muldbakken Sundvold. Aurdal kirke, 2. pinsedag, 12. mai, kl : Endre Saxgård Biribakken, Magnus Olav Bjerke Bratrud, Caroline Nythun Bøe, Steinar Hovrud, Hanne Kittelsen, David Aleksander Kvaal, Linn-Kristin Gottenborg Lund, Line Lie Mårnes, Anniken Olsrud, Ådne Karlsen Persmoen, Kjersti Skogstad, Sigbjørn Skogstad. Skrautvål kyrkje, søndag 25. mai, kl : Stian Andrè Bakkene, Sondre Berger, Marita Bjørnshagen, Nina Hansen, Thora Ranum Nyhagen, Linn Kristin Bratvold anne, Ove Bakkene Stokkebryn, Svein Erik Tjernslien. Tisleidalen kirke, søndag 25. mai, kl : Kjetil Andrè Haganæs, Tom Helge Haganæs. SKRAUTVÅL MISJONSFOR- ENING markerte sitt 150-årsjubilueum søndag 6. januar, og det presis på samme dag foreningen i sin tid ble stiftet. Formann i foreningen, Harda Bakkene, forteller at det ble en flott samling i Skrautvål kyrkje med både gudstjeneste og derpå følgende trivelig samvær, hvor også Eiliv Revling Holm fra NMS Oppland/Hedmark var til stede. PÅ SMØRLITOPPEN blir det også i år påskeandakt 1. påskedag ved diakon Sigmund Tveit kl. 13. Ansvarlig redaktør: Terje Eklund, Hilmebøl, 2918 Ulnes, tlf mobil , e-post adr. terje.eklund@n2u.no Redaksjonsmedlemmer: Olav Robøle Eigil Steinsfjord Postgirokonto: Bankkonto: Opplag 3000 Trykt i Valdres Trykkeri 2900 Fagernes Kasserer: Torlaug Øen Wårum, 2918 Ulnes Utgiver: Menighetsrådene i Nord-Aurdal KYRKJELIV I NORD-AURDAL 3

4 Kyrkjeliv :16 Side 4 Prost Georg Espolin Johnson er imot HOMOFILT PARTN - Guds ord står fast Det gikk den veien som det var forventet før Kirkemøtet i Øyer i høst; Den norske kirke har nå to likestilte syn på homofili. Og i Nord-Aurdal har soknepresten og prosten forskjellig syn i spørsmålet om to som lever i homofilt partnerskap kan være prester. Kyrkjeliv har snakket med de Jostein Enger og Georg Espolin Johnson for å få frem deres meninger og synspunkter. - Georg E. Johnson, hvilken betydning får det for kirken at det nå er to likestilte syn på homofili? - Det kan bare fremtiden svare på. Jeg tror ikke på noen maseutmelding. Teologisk er det enighet om hva Bibelen sier; det finnes intet sted der som ordlig tillater homofili. Det er når det gjelder hvordan dette materialet skal brukes i vår tid synene skilles. Men i en kirke med et splittet syn, er Kirkemøtets vedtak det eneste mulige. Kirken mangler motkultur - Tror du de likestilte synene vil føre til utmeldinger? - Det har alltid vært forskjellige teologiske retninger innenfor kirken. Det viktigste er at man er innstilt på å samarbeide. Det er svært få som mener at eneste løsning er å endre teologi eller melde seg ut. Det har vært lite med reaksjoner og mange synes min beslutning er klok. Tilhengerne av den liberale linjen vil nok si at homofili til slutt blir akseptert på lik linje med andre tidligere stridsspørsmål, men jeg tror det om noen år kommer en ny debatt når man ser konsekvensene av det som nå skjer. - Er dette et uttrykk for kirkens lære eller er det et resultat av populisme og politisk korrekthet? 4 ROAR MOEN - Jeg kan verken godta forbønn eller velsignelse av ekteskap eller partnerskap mellom homofile, sier Georg E. Johnson. (Foto Terje Eklund) Jeg må si at endringen har kommet mye raskere enn jeg forventet. Folkemeningene toleranse, likestilling og likeverd har slått igjennom med en veldig kraft både i kirke og samfunn. For meg er relasjonen kvinne, mann og barn helt grunnleggende. Barn trenger å vokse opp med foreldre av begge kjønn. Det vi nå ser er en refleks der man tar etter de holdninger som er i samfunnet i forhold til likestilling. Kirken mangler en motkultur; kirken har kanskje hatt sine beste stunder når den har hatt en motkultur. Bibelsk konservativt belegg - Er Hamar et bispedømme der homofile samles? Det har vel vært en tendens. Selv om jeg er imot flertallsvedtaket på Kirkemøtet, har jeg prost valgt å forholde meg til de vedtak som er fattet. Jeg synes det er sensasjonelt at alle tre soknerådene i Vestre Slidre enstemmig har gått inn for å ansette den homofile presten Anne Borchgrevink; hun er jo den første menighetsprest i landet som er homofilt samboende med barn. Men, jeg har som prost bestemt meg for å innsette henne, selv om det kan bli sett på som inkonsekvens. - Hva er ditt eget syn på homofili? Jeg mener Guds ord står fast. Jeg kan ikke se at Bibelen åpner for homofilt samliv. Nå er ikke så enkelt som bare å si at det står i Bibelen - og alle problemer er løst, men jeg vil påstå at det er klarere bibelsk belegg for en konservativ holdning til homofili enn i forhold til andre tidligere stridsspørsmål. Mot Guds vilje - Hvilke tanker gjør du deg rundt den forestående politiske behandlingen av kjønnsnøytrale ekteskap? - Ekteskapslovgivningen som er foreslått er helt forferdelig, sier prosten mens han rister på hodet. - Den er en konsekvens av videreføring av den liberale linjen. Jeg kan ikke godta verken forbønn eller velsignelse av ekteskap eller partnerskap mellom homofile. - Men, er ikke den kjærlighet homofile opplever Guds vilje? - Jeg vet ikke om den kjærlighet homofile opplever er Guds vilje, men som kirke må vi forholde oss til det Bibelen sier. Kirken må vite hva den selv skal mene i eget rom! Jeg påpeker ikke hva homofile skal gjøre eller mene i min veiledning. - Å åpne for homofili er det å tillate synd? - Jeg vil ikke bruke begrepet synd men mot Guds vilje, sier Johnson. KYRKJELIV I NORD-AURDAL

5 Kyrkjeliv :16 Side 5 OFILT PARTNERSKAP sokneprest Jostein Enger er for - Tror det er mye godt i et partnerskap ROAR MOEN - Jostein Enger, hvilken betydning får det at kirken vår nå har to likestilte syn på homofili? - Det er to sprikende syn som går hver sin vei. Det er viktig å få til gode ordninger for å ta vare på begge synene, slik at alle kan føle seg ivaretatt. Man må ta utgangspunkt i at det er to likestilte syn og at det ikke er gitt at dette bare er en overgangsperiode. Det er mange som nå stiller seg spørrende til om de kan bli værende i kirken. Derfor er det viktig med gode rutiner som sikrer at alle mennesker og syn blir ivaretatt og hindrer utmelding fra den kirken de hører hjemme i. Velsigne partnerskap - Er det sprikende synet et uttrykk for kirkens lære eller populisme og politisk korrekthet? - Jeg tror det ligger dype erfaringer bak fremveksten av et såkalt liberalt syn. Erfaringer som utfordrer den tradisjonelle måten å lese Bibelen på. Det nye synet på homofili er ikke først og fremst et uttrykk for populisme. Det er nok snarere et uttrykk for omsorg overfor stigmatiserte mennesker, sier en ettertenksom Jostein Enger med sympati i stemmen. - Men, tror du vi kommer til å se en splittelse i kirken etter dette? - Jeg håper ikke at det blir noen splittelse. Jeg håper på gode ordninger, slik at alle kan finne sin plass, uavhengig av syn. - Har du fått noen reaksjoner? - Jeg har erfart at enkelte ser med vemod på at kirkens tradisjonelle syn ikke lenger er enerådende i homofilispørsmålet. Det nye synet kan nok for mange oppleves som vanskelig å forene med den kirken man er oppvokst i. - Jeg tror jeg kunne vært med på å velsigne partnerskap i kirken. (Foto Terje Eklund) - Er Hamar bispedømme et bispedømme der homofile samles? - Nei. De to likestilte synene i homofilispørsmålet gjelder ikke bare i Hamar bispedømme. Da vil det heller ikke være noen grunn til at Hamar blir et trekkplaster for homofile. - Hva er så ditt eget syn? - Et heterofilt samliv er naturlig nok nødvendig for opprettholdelsen av menneskeslekten. Og Gud har gitt oss gode rammer for familielivet. Det er dette jeg er opptatt av å formidle, gjennom samtale og forkynnelse. Men noen mennesker er homofile. Seksuell avholdenhet er ikke alltid en farbar løsning for alle homofile. For min del vil jeg gjerne være med å formidle kristen samlivsetikk til homofile partnere, slik som troskap og forpliktelse. Jeg tror jeg kunne vært med å velsigne partnerskap i kirken. Husk at kjærlighet og seksualitet er Guds gode gave til oss mennesker. En gave vi riktignok skal forsyne oss av med omhu. Men jeg ser ingen grunn som er tungtveiende nok til at ikke homofile kan få ta imot den gaven selvsagt også med omhu. Populistiske bibelvers - Vestre Slidre får nå en homofil samboende prest. Vil du kunne samarbeide med henne? - Ja, jeg vil ikke ha noen problemer med det. - Ny ekteskapslovgivningen står jo også på trappene til politisk behandling nå. Hva tenker du så om denne, da? - Ekteskap er et begrep jeg forbinder med samliv mellom kvinne og mann. Jeg er ikke uten videre med på å utvide det begrepet til også å gjelde homofile partnere. - Vi har snakket litt lite om bibelens vers om homofili. Hvilke tanker har du rundt disse? - Enkelte vers i bibelen omtaler homofil atferd som synd. Jeg har ikke strøket disse versene fra min bibel. De står der og utfordrer meg. Samtidig hender det at Bibelen omtaler homofili som en synd likestilt med mord og Gudsforakt. Dette blir for meg litt søkt. Versene treffer ikke helt og faller på sin egen urimelighet. De homofile menneskene jeg kjenner, står selvsagt ikke noe tilbake moralsk, sammenlignet med heterofile. Enkelte bibelvers virker nærmest populistiske for tiden de er skrevet i: La oss putte homofile og mordere i samme bås! Så enkelt må det ikke være i dag! - Er det noe du ønsker å tilføye? - Når kirken omtales i media, handler det gjerne om homofili. Det er dumt. For kirken handler om så mye mer! Det fins til og med viktigere moralske spørsmål som gjerne kommer i skyggen av homofilispørsmålet. For eksempel Nord/Sør-problematikken og klimautfordringene. - Konservativ liberal: Hvilken fløy ville du plassere deg selv i? - For mange er homofilispørsmålet det eneste de trenger å få vite, før de er klare til å putte folk i bås. For min egen del føler jeg meg absolutt hjemme i en konservativ tradisjon, der syndserkjennelse og syndstilgivelse står sentralt. Folk får putte meg i den båsen de synes jeg passer best i. KYRKJELIV I NORD-AURDAL 5

6 Kyrkjeliv :16 Side 6 Ulike meninger om homofile i partnerskap skal få være prester OLAV TERJE EKLUND, OLAV ROBØLE og EIGIL STEINSFJORD På Kirkemøtet i Øyer i høst ble det flertall for at bispedømmerådene nå kan tilsette homofile som lever i partnerskap i vigslede kirkelige stillinger. Men det er mange som står på det som i alle år har vært Kirkens grunnsyn, og Kirken er derfor fortsatt delt i dette spørsmålet. Det viser også en tydelig en rundspørring Kyrkjeliv har foretatt i Nord- Aurdal, der vi spurte folk hva de synes om vedtaket som ble fattet på Kirkemøtet. Arne Anmarkrud, Aurdal: - Jeg mener at Kirkemøtets flertallsvedtak er på kollisjonskurs med Guds ord. Dette synes jeg er veldig trist. Jeg har selvsagt ingenting imot homofile, men ut i fra Bibelen kan jeg ikke forstå at det kan åpnes for homofile i partnerskap i kirkelige stillinger. I Bibelen omtales seksuell omgang med samme kjønn som en vederstyggelighet. Homofilt samliv er strid med skaperordningen. Gud skapte mann og kvinne. Jeg velger å stå fast på det som har vært Kirkens tradisjon, og da synes jeg det er underlig å bli karakterisert som mørkemann og intolerant. Man kan jo virkelig spørre om hvem som er intolerant når det blir slik at det unormale er blitt normalt. 6 Kjersti Ødegaard, Fagernes: - For meg handler det om at alle mennesker er like mye verd, og ut i fra det synes jeg det er rimelig at også homofile som lever i partnerskap skal få være prester i Den norske kirke. Du skal ikke dømmes ut i fra det du er, men hva du gjør. Jeg tror homofile kan være en berikelse for Kirken og skape mangfold, og alle burde da være velkomne i Guds hus? Jeg skjønner at dette er et komplisert spørsmål for mange, kanskje ikke minst for de mer konservative i Kirken, og jeg respekterer deres syn. For eget vedkommende synes jeg det er fint med verdier og tradisjoner, men samtidig mener jeg også at vi må være åpne for det som er nytt. Tor Hermann Lie, Aurdal: - Kirkemøtets flertallsvedtak kom ikke overraskende på meg. Det lå liksom i kortene hvilken vei vinden blåste. Men jeg synes det er sterkt beklagelig. Folkekirken smuldrer opp, og jeg skjønner godt at de kristne organisasjonene, prester og andre innen Kirken tar avstand fra det som nå har skjedd. Folk kan få være homofile for meg, men de kan ikke være prester ut i fra Bibelens ord. Jenny Kristine Hole, Leira: - Eg har ingen rett til å setje meg til dommar over nokon. Eg trur at Guds allmakt er så stor at han vil gripe inn og hindre homofile i å bli prestar om dette er imot Hans vilje. Når så ikkje er skjedd, kan det tyde på at me kjem til å få nok prestar i framtida. Eg er overtydd om at ein del menneske kjem til å melde seg ut av statskyrkja etter vedtaket. Sjølv har eg ikkje noko anna ynskje enn å bli ståande. Eg trur ikkje så mange vil melde seg inn, jamvel om dei talar dei homofile si sak. Dei er nemleg ikkje kyrkjegjengarar, men har funne kyrkja som ein arena i debatten. Jan Erik Helleren, Fagernes: - Jeg har ikke reflektert mye over spørsmålet, men den umiddelbare reaksjonen må være at her må enhver få ha sin egen oppfatning. Og hvilken legning en person har, det kan da ikke vedkommende noe for, dette bør ikke ha noen avgjørende betydning for yrkesvalget. Marie Asheim, Skrautvål: - Tida var inne for å åpne for at også homofile i partnerskap skal få gjøre prestetjeneste. Vi må leve med at det er to ulike syn på dette spørmålet, og at slik vil det komme til å bli. Så får vi lære oss opp i å lytte til hverandre og respektere hverandres synsmåter. Det tror jeg er nødvendig med tanke på kirkas videre utvikling. Anners Håvelsrud, Fagernes: - Jeg ser tilbake med takknemlighet på den kristendomskunnskap kirken har klart å formidle til KYRKJELIV I NORD-AURDAL

7 Kyrkjeliv :16 Side 7 vårt samfunn, noe som har gitt oss anledning til å velge vår vei for tid og evighet. Med sorg opplever jeg nå at noen av kirkens biskoper og prester bryter ned den lære og de verdier vår kirke har hegnet om gjennom generasjoner. Jeg undrer meg også over den dobbeltrolle andre biskoper og prester viser. De hevder å ha sitt syn forankeret i Bibelens lære som fordømmer homofilt samliv, men stiller seg likevel til tjeneste for vigsling og innsettelse av prester som lærer og lever i strid med Guds ord. Unni Fossnes, Fagernes: - Jeg har ikke noen motforestillinger til at homofile i partnerskap kan være prester i Den norske kirke. Vi er jo alle like for Gud, og da er det også til hans velbehag med alle som trer inn i tjenesten for ham, uansett hvilke forutsetninger de er skapt med. Torlaug Øen Wårum, Ulnes: - Homofile prester som lever i partnerskap er fremmed for meg. Jeg synes ikke det passer seg at en prest som skal forkynne Guds ord lever i et homoseksuelt forhold. Det strider mot selve skaperordningen og er ikke normalt. Gud skapte mann og kvinne for at de skal leve sammen, hvis en da ikke velger å leve som enslig. Etter min mening er Kirkemøtets vedtak sterkt beklagelig, og jeg er urolig for det som nå skjer i Kirken. Olav Bjærum, Leira: - Jeg har ingen absolutt holdning til dette spørsmålet, og må vel helst si at slik situasjonen er, må kirken leve med begge oppfatningene. Kløyving må vi for all del unngå, og jeg er redd for at settes det hardt mot hardt, vil det føre til et stort frafall, uansett hvilket synspunkt som måtte vinne fram. Og det er jo det verste som kan skje. Margit Hilmen- Fodnes, Fodnes: - Jeg synes det er merkelig at et flertall på Kirkemøtet kan overse Guds ord slik de gjør i homofilisaken. Hva blir tilbake av det vi kaller Kirkens enhet? Dette er en ulykke for Kirken. Jeg har sterkt overveid om jeg skal gå til det skritt å melde meg ut. Men jeg er jo glad i kirken, og heldigvis har jeg min plass i Misjonssambandet. Hadde jeg vært yngre ville jeg meldt meg ut og dannet en frimenighet. Dette er veldig trist. Olaf Nils Diserud, Aurdal: - Eg er liberal. Eg meiner homofile som lever i partnarskap bør få ja til å tene i kyrkja på linje med alle andre. Eg trur det ville bidra til ein meir open og inkluderande kyrkje. Homofile er like mykje verde som andre menneske. Det er gått i den retning elles i samfunnet at ein godtek homofile samlevande, og kyrkja har på mange måtar følgt etter. Prestane har i større grad tilpassa seg det samfunnet vi har i dag. Marit Nythun Utheim, Fagernes: - Jeg har ingen problemer med å akseptere homofile prester i partnerskap. Vi lever jo i et moderne samfunn der det erkjennes at noen mennesker er homofile av legning. Det skulle da bare mangle om ikke også de kunne finne seg livsledsagere. Samtidig må det godtas at noen tenker annerledes. Helge Hansen, Leira: - Jeg har for liten teologisk innsikt til å ha noen klar mening om dette. Jeg tror at Gud er så mye større enn alle våre menneskelige tanker. Vi er alle skapt i Guds bilde og han kan bruke oss alle, og jeg har stor forståelse for at homofile som føler at de har et kall til å bli prest, synes det er vondt å bli utestengt. Følgene av vedtaket for kirken vil muligens bli en økt polarisering mellom konservative og liberale, og dette vil føre til at en del vil melde seg ut. Dette har vi jo allerede sett eksempler på. Men vedtaket vil nok også åpne opp for at flere føler seg hjemme i kirken. SØNDAGSSKOLEN på Fagernes startet opp i vinter og har samlinger følgende søndager i Tingnes kirke fra kl ; 30/3, 13/4, 27/4, 4/5, 25/5 og 8/6. I AURDAL KIRKE kom det ved gudstjenesten 14. oktober inn et takkoffer på nesten 5000 kr. til ny kirkeportal. Kasserer i menighetsrådet, Knut Alhaug, forteller at gullkonfirmantene var samlet til gjensynsfest denne søndagen, og han er ikke i tvil om at jubilanter fra fjern og nær på denne måten ville vise at de ønsker kirkeportalen tilbake i Aurdal. NORODD STAVENJORD fra Ulnes, nå prost i Haugesund, var før jul uheldig å bli frastjålet prestekjolen under en friluftsgudstjeneste i byen. Norodd forteller at kofferten senere kom til rette, men kjolen anser han som tapt. Nå har han måttet låne prestekjole, men har bestilt ny og regner med å få den innen påske. KYRKJELIV I NORD-AURDAL 7

8 Kyrkjeliv :16 Side 8 Ordfører Helge Halvorsen er imot blanding av stat og - Jeg tror på en kraft som er større enn meg selv TERJE EKLUND Ordfører Helge Halvorsen (60) svarer ja med en eneste gang på forespørselen fra Kyrkjeliv om intervju. Han kommenterer raskt at han leser menighetsbladet med glede. Det har han gjort i mange år, og det til tross for at han ikke har noe forhold verken til kirke eller menighetsliv. Men en form for tro har han. Halvorsen er fersk i ordførerstolen i Rådhuset på Fagernes, men medgir at han stortrives og at han ser det som et privilegium og en utfordring å inneha det øverste politiske vervet i Nord-Aurdal kommune. Aftenbønn en del av oppdragelsen Helge Halvorsen er utdannet boktrykker, og kom til Valdres Trykkeri i Der har han jobbet både som trykker, faktor og senest som markedssjef, en stilling han nå har permisjon fra etter at han i september ble direkte valgt til ordfører. Han vokste opp på Grorud i et sosialdemokratisk hjem. Faren var bussjåfør og aktiv i Transportarbeiderforbundet. - Aftenbønn var en del av oppdragelsen. Foreldrene ville at jeg skulle gå på søndagsskolen, men jeg kom meg aldri ditt, var for travelt opptatt med fotball og ski. Derimot var jeg i tenårene med i "Yngres". Det var helt ok, - ikke minst skyldtes det presten Philip Einarsen. Han var en flott ungdomsleder, raus og trivelig. Noen ganger hadde vi misjonærer på besøk som viste lysbilder og film og fortalte fra sine reiser, noe som var både eksotisk og spennende for oss som vokste opp i en tid uten fjernsyn. Disse opplevelsene vekket utvilsomt reiselysten min. Vi var også på sommerleir ute i Åros, med masse lek og moro, forteller Halvorsen, som både er døpt og konfirmert i Grorud kirke. Ingen religionsmotstander Etter ungdomsårene har ikke Helge Halvorsen hatt noen befatning med Kirken, bortsett fra at de tre barna både er døpt og konfirmert. Også de tre barnebarna er døpt. Han synes det er fint med tradisjoner og mye av det kirken står for. Selv meldte han seg ut av Den norske kirke i 2005 da Ole Christian Kvarme ble biskop i Oslo. - Kvarme er sikkert en flink og hyggelig mann han, men jeg ble veldig indignert over hans holdning i homofilispørsmålet. Jeg er dypt uenig i at medmennesker rangeres etter seksuell legning. - Men respekterer du ikke at det innen Kirken er to ulike syn i spørsmålet om homofile i partnerskap skal få være prester? - Jo, men jeg er imot diskriminering. Jeg synes imidlertid det er flott Kirkemøtet i høst åpnet for at også homofile skal få være prester i Den norske kirke. Men det var altså ikke av religiøse, men av politiske årsaker jeg meldte meg ut. Jeg tror heller ikke det er slik at Vårherre spør om jeg er medlem av kirken eller ikke. - La meg samtidig understreke at jeg ikke har noe imot verken kirke eller kristendom, jeg er ingen religionsmotsander, fortsetter Halvorsen. - Jeg mener statskirken bør avvikles. Kirken bør få være herre i eget hus og selv få utnevne for eksempel sine biskoper. Å blande stat og religion synes jeg lite om. Opptatt av normer og verdier - Har du noen tro? - Jeg tror de aller fleste mennesker har behov for å tro på et eller annet. For mitt eget vedkommende tror jeg på en kraft som er større enn meg selv. Folk flest har en gud de tror på, og det ville ikke forundre meg om det er den samme folk tilber. Selv er jeg ikke avhengig av å være medlem i en kirke for å ha en tro. En kan jo også ha ditt eget, lille kapell inni deg. - Hvilket forhold har du til Jesus, ser du på ham som Guds sønn? - Jeg betviler ikke at Jesus har levd. Han må ha vært fremragende karismatisk person, en som representerte det gode. Men jeg stiller meg mer kritisk til at han er Guds sønn og at han døde på korset for at dem som tror på ham skal få evig liv. Jeg har imidlertid stor respekt for dem som har en religiøs tilknytning, men mener samtidig vi skal være kritiske til ulike religionutøvelser. - Hender det at du ber? - Ikke etter at jeg ble voksen. Men jeg har en form for verdidebatt med meg selv, hvor jeg etter beste evne går i dialog med mitt eget jeg og 8 KYRKJELIV I NORD-AURDAL

9 Kyrkjeliv :16 Side 9 ng av stat og religion og mener statskirken bør avvikles - Kristendommen og sosialdemokratiet er bygd på mange av de samme grunnverdier, som menneskeverd, tilgivelse, rettferd og solidaritet, sier ordfører Helge Halvorsen. (Foto Terje Eklund) hvordan jeg er som menneske. Jeg er opptatt av normer, holdninger og verdier. Du vet, kristendommen og sosialdemokratiet er bygd på mange av de samme grunnverdier, som menneskeverd, tilgivelse, rettferd og solidaritet. Jeg er takknemlig for det jeg fikk med meg hjemmefra både når det gjelder det sosialdemokratiske fundament og den kristne kulturbakgrunn. Imot kristen formålsparagraf: - Jeg er imot kristen formålsparagraf i skolen. Norge er et flerkulturelt samfunn, og ingen har vondt av å lære om ulike religioner og livssyn. Tror ikke vår kristenarv tar skade av et større mangfold, og elevene vil fortsatt lære om den kristne tro, sier Halvorsen som ikke legger skjul på at han er opptatt av åpne dørene for folk fra andre nasjoner og kulturer. For snart fire år siden var han med på å starte foreningen "Verden i Valdres", som nettopp er ment som et forum til å hjelpe innvandrere til å bli bedre integrert. Ordføreren liker å reise utenlands. Han og kona Turid har en leilighet i Budapest som de drar til så fort anledningen byr seg. - Det er en flott by, full av kultur, med et rikt musikkliv og vakre bygninger. Vi er ofte på konsert, og det hender også vi besøker kirker. Det gir tid for ettertanke og undring. Synes det er fint å se folk tenne lys og har en stille stund i kirkerommet. Det gjør noe med deg. Hva gjelder kirkene i Nord-Aurdal har ordføreren vært innom alle, bortsett fra Skrautvål og Tisleidalen. Han ser på kirkene som verdifulle kulturhistoriske bygninger som må tas vare på. - Jeg er fullstendig klar over at det mangler penger på budsjettet til vedlikehold av kirkene i kommunen, men jeg kan ikke gi meg ut på å love bevilgninger her og nå. - Sånn på tampen, hva tror du er meningen med livet? - Det må være å bidra med det beste i en selv i forhold til medmennesker og samfunn, - gjøre verden til enda et bedre sted å leve. - Hvis du skulle karakterisere deg selv? - Håper jeg oppleves som omsorgsfull. Jeg er et følelsesmenneske, kan ta fort til tårene. Av type er jeg løsningsorientert og til tider kreativ. Med årene har jeg blitt mer pragmatisk, og jeg er ydmyk i forhold til at jeg har et stort forbedringspotensiale, slutter Helge Halvorsen. KYRKJELIV I NORD-AURDAL 9

10 Kyrkjeliv :16 Side 10 På skattejakt i våre kirker med Jahn Børe Jahnsen Alterkalk- og disk de hellige kar Ordet kalk kommer av latin calix, som betyr kopp, drikkebeger, pokal, glass med stett. Alterkalk er begeret som brukes ved utdeling av vin under nattverden. De eldste kalker var laget av glass, stein, leire eller tre, siden ble edelt metall, oftest sølv, det vanlige materialet. I den norske kirke er det siden 1914 adgang til å bruke særkalker, små begre for hver nattverdsgjest. Særkalkene fylles ved nattverdsutdelingen med vin fra den store kalken på alteret. Alterdisken er til å legge alterbrød på under nattverden. Dette kalles også en oblatskål, oblat er Ulneskyrkja er den eneste av kirkene i Nord-Aurdal hvor det finnes to alterkalker, som her vises frem av kirketjener Dennis Økland. Den ene er fra begynnelsen av 1700-tallet og den andre fra (Foto Terje Eklund) 10 det latinske ordet for nattverdbrød. Den eldste alterkalk i Valdres finnes i Slidredomen. Denne sølvkalken ble som kjent gitt som fra biskop Salomon Taraldson i Oslo, som takk for at han (som den eneste av biskopene) overlevde Svartedauen i Alterkalken har innskriften Denna kalik gaf Salomon biskup i Oslo Slidra kirkiu, og regnes som kosteligste middelalderkalk som er bevart her til lands. Alterdisken i sølv er trolig like gammel som kalken. Kirkene i Nord-Aurdal har disse alterkalker: Ulnes: To sølvkalker. Den ene er fra omkring 1730, med innskrift Ulnæs Kirke og stemplet I.T., som enten betyr Jørgen Thrane, Bragernes, eller Jakob Tostrup, Kristiania. Den andre er del av et nattverdsett fra 1957, med følgende inskripsjon: Dette nattverdsett er til minne om Ragnhild og Lars Brujord gitt til Ulnes kirke av deres barn Knut Erik, Ivar, Ola og Ingebjørg. År Kirkens alterdisk (1675) og en oblateske skal være innkjøpt hos Rafens Efterfølger i Kristiania. Strand (Svenes): Alterkalk kanskje fra midt på 1700-tallet, men helst noe yngre, fra omkring 1800, stemplet I.T., dvs. Jakob Tostrup, gullsmed i Oslo. En oblateske og oblat skål har innskriften Svenæs Kirke. Aurdal: Kalk med guardein Jakob Møllers merke og med Christiania bystempel En guardein er en norsk offentlig tjenestemann (i Oslo) som på forlangende skal prøve finheten av arbeider i gull, sølv og legeringer av disse metaller. Sokneprest Peder Landt og Maria Hedevig Landts navn er på kalken. Under IM (Jakob Møller) står initialene STW. Alterdisken har inngravert et kors på kanten, årstallet 1746, de samme initialer IM og STW og samme merke. Også disken er en gave fra sokneprest Landt og frue. Skrautvål: Kalk og disk av sølv er fra den gamle stavkirken, som ble revet omkring Også kalken her har guardein Jakob Møllers merke og Kristiania bystempel Tingnes: Alterkalken og disken er en gave fra Nicolai Berg og frue til innvielsen Tisleidalen: Alterkalk og disk som ble innkjøpt til innvielsen i KYRKJELIV I NORD-AURDAL

11 Kyrkjeliv :16 Side 11 Stor sangglede i Tingnes barnekor TORODD LYBECK Nye Tingnes barnekor vart starta av Bente Hove P. Stundal for nærmare fem år sidan. I mai legg dei opp til jubileumskonsert. Tek imot alle - Det er 24 ungar med i koret no, men dei brukar sjeldan å vera meir enn 20 om gongen. Vi har fått 11 nye etter jul, men har plass til endå fleire, seier Bente. - Det ville vera kjekt å vera ekstra mange på jubileumskonserten. Då Kyrkjeliv var på ei øving i februar, var det berre 14 til stades. Alderen spenner frå 3 år opp til rundt Nokre har pause frå koret no midt i skisesongen. Vi tek imot alle som vil vera med, også frå andre kommunar. Vi har tidlegare hatt med songarar frå Røn. No kjem dei fleste frå Skrautvål, Fagernes og Leira, fortel Bente. - Vi legg vekt på songgleda. Koret har sunge ein del på Aurdalsheimen, og dét har vore til glede både for liten og stor. Mange har også hørt koret på gudstenestene i Tingneskyrkja og i andre kyrkjer, til dømes Slidredomen. Julaftan syng koret fast i Tingnes. Koret har også halde basar på Vikatunet, der dei har gjeve bort leikane sine til utlodding. Barnekorfestivalar Kvart år er koret med på ein barnekorfestival saman med dei andre barnekora i Valdres no er det seks kor i alt. Festivalane har vore i Begnadalen, Fagernes og Øystre Slidre. På desse festivalane kjem det kjente songarar som er inspirerande å lære av: Ivar Skippervold, Hanne Krogh, Tore Thommassen, Bjarte Leithaug og Jenny Jensen. - Det må vera eit tålmodighetsarbeid å ha ansvar for så mange små? - Ja, men ungane lærer så fort. Eg storkosar meg med dette, svarar Bente. Ho er utdanna førskulelærar med tilleggsutdanning i musikkpedagogikk. Ho har også vidareutdanning med tanke på arbeid i grunnskulen, og framfor alt: Ho har mykje erfaring med ungar. Men ho er avhengig av å ha med seg ein habil pianist i dette arbeidet. Både Rune Glimsdal, Jørn Slette og Sigrun Bjørgo har tidlegare gjort teneste på pianokrakken for barnekoret. No er turen komen til Stian Alexander Olsen. Han er alt inne i sin andre sesong med å akkompagnere Tingnes barnekor. Sjølv har Bente nok med å leie songen og ha augekontakt med ungane. Der må fokuset vera 100 prosent på øvingane. Lista passe høg - Korleis legg du opp repertoaret? - Det gjeld å legge lista passe høgt. Songane bør ikkje vera altfor enkle, men heller ikkje for vanskelege. Fyrst og fremst legg vi vekt på gleda ved å synge og å ha det triveleg samen. Det blir naturlegvis ein del uro på øvingane, men lite bråk. Vi har ei fin aldersspreiing på ungane, slik at dei små kan lære av dei store. Det er dei eldste som må ta mest ansvar med å bera songen. Det er også nødvendig at ein del av foreldra er med på øvingane, seier Bente. Kostnadene med barnekoret blir handtert gjennom soknerådet, pluss at tilbodet er organisert gjennom den kommunale musikkskulen. Tidspunkt og program for jubileumskonserten er ikkje bestemt enno, men det blir nok i mai ein gong. Bente Hove P. Stundal storkosar seg saman med ungane og har vore leiar av Tingnes barnekor dei siste fem åra. (Foto Torodd Lybeck Store og små ungar kosar seg i lag på øvingane i Tingnes barnekor. Det er for tida 24 ungar med i koret, men det er plass til fleire. (Foto Torodd Lybeck) KYRKJELIV I NORD-AURDAL 11

12 Kyrkjeliv :16 Side 12 Store forventninger til inspirasjonsdager Det er knyttet store forventninger til inspirasjonsdagene i Tingnes kirke april. Initiativtakerne, med blant andre prost Georg E. Johnson og Olav Bjærum i spissen, har sydd sammen et imponerende program som så absolutt burde være noe for enhver smak. - Vårt ønske er å vekke interessen hos folk flest, og ikke nødvendigvis bare de etablerte innen kirken. Vi håper at disse samlingene vil skape inspirasjon og vekest i menighetene i Valdres, sier Olav Bjærum. Programmet for dagene er som følger: Tirsdag 1. april kl. 19: Prest og forfatter Karsten Isachsen: Hva tror du på? Intervju/samtale: Tidligere stortingsrepresentant Åge Hovengen og Eli Johanne Grue Asheim. Sang/musikk: Hedalskoret. Leder for kvelden: Georg E. Johnson. Onsdag 2. april kl. 19: Prest og forfatter Per Arne Dahl: Er kristne mennesker bedre enn andre? Intervju/samtale: Spesialpedagog Anne Grethe Odden og en til Sang/musikk: Sanger Sverre Moe. Leder for kvelden: Tore Mork. Torsdag 3. april kl Prost Georg Espolin Johnson: Når det røyner på. Intervju/samtale: Husmor Karin Mork og rusterapeut Engebret Maanum. Sang/musikk: Nord-Aurdal sanglag. Leder for kvelden: Olav Bjærum. Fredag 4. april kl. 19: Tema: Kirka er di! Tar kirka medlemmene sine på alvor, og tar medlemmene kirka si på alvor? Panelsamtale: Biskop Solveig Fiske, sokneprest Carl Philip Weisser, ordfører Eivind Brenna og rådmann Svanhild Mosebakken. Sang/musikk: Honning og Rigabalsam fra Etnedal. Leder for kvelden: Olav Bjærum. Lørdag 5. april: Tema for dagen: Livets Perler øvelser i livsmot, livsslyst, ansvar & kjærlighet. Seminar på dagtid ved kunstner Torill Glimsdal: Bli kjent med Kristuskransen i ord og bilder. Utstilling i kirka hele uka. Lørdag kveld kl. 19: Konsert Dialog med Livets Perler Kjente salmer i ny drakt & instrumentalmusikk ved musiker Rune Glimsdal. Håkon Rasmussen, Heidi Glimsdal, Rune Temte, Simen Motrøen & Harald Høyvik. Etter konserten uformelt samvær med pølser og snacks. Leder for kvelden: Unni Kaupang Søndag 6. april kl. 11: Gudstjeneste med nattverd ved sokneprest Jostein Enger og prost Georg Espolin Johnson, Tensing og Tingnes kammerkor. Kirkekaffe. Livets gang Døypte Svenes 20/1 Viktor Rotevatn Dahlen Ulnes 26/12 Tamika Jannali Gee Skrautvål 26/12 Linn Therese Fuying Helgesen 27/01 Andreas Bakkene Myhre 27/01 Linnea Berg Tingnes 27/01 Eskil Larsson Vigde Aurdal 23/11 Karen Faye Williams Fjelle Tofte og Gunnar Bertel Sundvold Jordfestingar Aurdal 12/12 Ingrid Petersborg f /12 Olga Sofie Sørbråten f /12 Erling Teodor Karlsen f /12 Arnbjørg Bakke f /12 Jenny Hagen f /12 Einar Bøe f /01 Helge Glomsaker f /01 Lilly Stensaker f /01 Asbjørn Diserud f Tingnes 06/12 Ole Jens Finøen f /12 Sigurd S Hagene f /12 Ingrid Orderdalen f /01 Alfred Rognås f ARNT RINGSAKER har sagt seg villig til å vikariere som kyrkjetjener i Ulnes de ganger Dennis Økland har behov for frihelg eller har ferie Arnt er godt kjent i Ulneskyrkja og er leder av kyrkjegardsnemnd og blomsterfond. Hans far, Einar Ringsaker, var for øvrig kyrkjetjener i Ulnes fra ULNES MENIGHET vil denne gang legge sin årlige sommertur til Bruflat. Dagen er torsdag 12. juni. Det blir omvisning og gudstjeneste i Bruflat kyrkje ved sokneprest Marit Slettum, foruten kaffe og åresalg 12 underveis. På hjemturen serveres det middag på Nythun Høyfjellstue. Egenandel for turen er 100 kr. Påmelding til Bjørg Marie Rye, tlf / innen 7. juni. HAMAR BISKOP har fra 2008 fastsatt følgende antall forordnede (minimum) gudstjenester for soknene i Nord-Aurdal. Tallene i parantes viser tallene som har vært fram til nå. Aurdal 36 (32), Tingnes 36 (30). Ulnes 22 (22), Skrautvål 20 (19), Strand 18 (18), Tisleidalen 11 (10). TINGNES KIRKEKOR har skiftet navn og heter nå Tingnes kammerkor. Leder for koret, kantor Monica Korsli Solberg forteller at repertoaret vil bli mer allsidig og at oppslutningen om koret aldri har vært så stor som nå. Koret teller for tiden 24 medlemmer og sangerne kommer både fra Valdres og Hallingdal. Søndag 9. mars hadde kammerkoret storslått konsert i Tingnes kirke, der de fremførte Allegris "Miserere" sammen med Valdresstrykerne og solister fra Det Norske Solistkor. HANS NIKOLAISEN (44) (Frp) fra Aurdal er valgt som kommunestyrets representant i kirkelig fellesråd. KYRKJELIV I NORD-AURDAL

13 Kyrkjeliv :27 Side 13 Dei unge overtok i Ulneskyrkja OLAV ROBØLE Fyrste februarmessa i Ulneskyrkja fekk ein svært ungdomeleg dåm. Vesle Vilde vart gjenom dåpen innlemma i kyrkjelyden og femteklassingane i soknet fekk sine nytestament. Men framfor alt var det dei om lag sytti konfirmantane frå heile Nord-Aurdal som sette sin svip på samlinga. Karneval og rollespill For dei unge sette gudstenesta punktum for eit intenst leiropphald på Brennabu. Der hadde det vorte rikeleg høve til å boltre seg i løyper og bakkar, men sanneleg var det òg funne tid til å drille på innadørs sysler. Gjennom tekstlesing og rollespel hadde dei førebudd seg svært godt til den eksamen som venta, jamvel eit lite kor hadde dei greidd å stable på føtene. Innleiinga til fasta er òg karnevalstid, noko som hadde inspirert dei unge til ymse rollespel, der dei synleggjorde kven vi eigentleg er, med eller utan maske, og elles tok ulike mennesketyper på kornet. Og så fekk dei gå til altars, saman med dei som alt har vore vaksne ei stund. Det er fullbrakt På stien til Golgatas grufulle topp, min frelser, forsoner nu vandrer dit opp for seier å vinne for meg. Og korset han bærer mens ryggen hans svir, og hjertet i kvalfylte lidelser lir, for meg går han lidelsens vei. Han synker i kne under byrden så svær, og farget av svette og blod er hans klær, mens bødlene driver ham frem. Og ansiktet vrir seg for dødsangstens stund, men ikke en klage er hørt fra hans munn, for frelsen er også for dem. Konfirmantane i Nord-Aurdal sette sitt preg på familiegudstenesta i Ulnes fastelavssundag. Jamvel eit lite kor hadde dei stabla på føtene. (Foto Olav Robøle) Så reises det kors med den hellige, rene, han kampen uskyldig må stride alene mot ondskapens fyrste på jord. Mens naglene ruver i gapende sår, utkjemper han kampen og skylden er vår, ufattelig offer og kjærlighet stor. Velkomen til kyrkje Forts. fra side juni, 3. søndag etter pinse 1.Kor 1,26-31 Tingnes kirke kl : Blomstergudstjeneste. Tordis Ødegaard. Takkoffer: Barnearbeidet. 5. juni Aurdalsheimen kl : Nattverdgudstjeneste. Jostein Enger 8. juni, 4. søndag etter pinse Luk 15,11-32 Ulneskyrkja kl : Blomstergudsteneste. Tordis Ødegaard. Takkoffer: Norsk Søndagsskoleforbund. Valdres Folkemuseum kl : Gudstjeneste. Jostein Enger 15. juni, 5. søndag etter pinse Joh 8,2-11 Skrautvål kyrkje kl : Høgmesse. Georg E. Johnson. Nattverd. Takkoffer: Kirkens SOS Aurdal kirke kl : Høymesse. Jostein Enger. Nattverd. Takkoffer: Menighetshuset. Du vet det min frelser, jeg aldri kan makte, å takke deg nok for det offer du brakte da villig du gikk i mitt sted. Men du skal få eie mitt liv og mitt virke, min fremtid skal tilhøre deg og din kirke fordi du mitt hjerte gav fred. Sigmund Tveit KYRKJELIV I NORD-AURDAL 13

14 Kyrkjeliv :16 Side 14 Advokatene Sveen 2900 Fagernes Tlf STØTT KYRKJELIVS ANNONSØRER FRANITA Ring hele døgnet Valdres Apotek 2900 Fagernes Tlf Gjensidigegården Tlf VALDRES KOMMUNALE RENOVASJON Postboks Fagernes - tlf Fagernes Tlf Fax VALDRES Tlf MILJØ AVFALL VKR GJENVINNING Torstein Jordet Gullsmedvn Fagernes Tlf Tlf Fagernes Tlf Valdres Auto AS Bygdinvegen 29, 2900 Fagernes. Tlf Fagernes Tlf GULL OG SØLV Etablert Fagernes Tlf Gullsmed UR Gjensidigegården, 2900 Fagernes Tlf: Tlf As. Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap 2900 Fagernes Tlf Fagernes Taxisentral Tlf Tlf Fax Ruteoppl. utenom åpningstider 177 Fagerborg Gjestehus 2920 Leira, tlf Jernbanevn Fagernes, Tlf Fagernes Tlf har du behov for elektriker? LEIRA TLF: GULLSMED O. K. Hagen A/S - UR 2920 LEIRA TLF: OPTIKER 2900 Fagernes Tlf AURDAL, LEIRA, FAGERNES Musikkhjørnet RØEDGÅRDEN - FAGERNES Tlf Valdres Gravferdsbyrå Henning Andersen Mona Dalen Anne Britt Skåthun Sørum Døgnvakt: EL-FAG A.S Kåre Solberg Aut. Installatør 2900 Fagernes. Tlf Fax Vakt Fagernes Tlf Fagernes Tlf Valdres Storsenter, Leira - Tlf Gullhagens Eftf Fagernes Tlf Tannlege Jarle Buczek, Jernbanevegen Fagernes Tlf Fagernes Tlf Fagernes, tlf Bilder&Rammer v/inger R.Døvre, Fagernes, tlf Barne- og ungdomsklær 0 14 år 2900 Fagernes Tlf Valdres Eiendomskontor Tlf KROON MASKIN AS Mobil Fagernes Valdres Storsenter 2920 Leira Tlf BAKKEN & BAKKEN A.S 2900 Fagernes Tlf Leira Tel INGER HELENE G-SPORT A/S 2920 Leira Tlf Gol. Tlf Fagernes Tlf Fagernes, tlf FAGERNES Tel Tlf Nærmere de gode opplevelsene TOYOTA KVALITET HELE VEIEN Leira Tlf: Fagernes Tlf Munke kroen 2910 Aurdal - Tlf LEIRA TLF: FAGERNES SPORTSFORRETNING AS 2900 Fagernes Tlf Fax Org.nr mail: fagernes.sport@online.no MØBELHUSET AS Valdres Storsenter, LEIRA TLF KYRKJELIV I NORD-AURDAL

15 Kyrkjeliv :26 Side 15 VELKOMEN KYRKJE 16.mars, Palmesøndag Joh 12,12-24 Aurdal fjellkirke kl : Gudstjeneste. Arne Anmarkrud. Strand kirke kl : Familiegudstjeneste. Jostein Enger. Takkoffer: Menighetsarbeidet. Årsmøte kirkekaffe. 20. mars, Skjærtorsdag Joh 13,1-15 Aurdal kirke kl : Nattverdmesse. Georg E. Johnson. Takkoffer: Frelsesarmeen. Aurdalsheimen kl : Nattverdmesse. Jostein Enger. Tingnes kirke kl : Nattverdmesse. Jostein Enger. Takkoffer: Norsk Luthersk Misjonssamband. Ulneskyrkja kl : Nattverdmesse. Georg E. Johnson. Takkoffer: Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag. Aurdal fjellkirke kl : Nattverdmesse. Predikant Helge Norrud. 21. mars, Langfredag Joh 18,1-19,30 Tisleidalen kirke kl : Gudstjeneste ved Frelsesarmeen. Takkoffer: Frelsesarmeen. Aurdal fjellkirke kl : Pasjonsgudstjeneste. Trygve Tyreid. Skrautvål kyrkje kl : Pasjonsgudsteneste. Georg E. Johnson. Takkoffer: Fasteaksjonen 23. mars, 1. påskedag Joh 20,1-10 Aurdal kirke kl : Høytidsmesse. Georg E. Johnson. Nattverd. Takkoffer: Menighetsfakultetet. Ulneskyrkja kl : Høgtidsmesse. Jostein Enger. Nattverd. Takkoffer: Menighetsfakultetet. Tingnes kirke kl : Høytidsmesse. Tordis Ødegaard. Nattverd. Takkoffer: Kirkens Nødhjelp. Tisleidalen kirke kl : Høytidsmesse. Trygve Tyreid. Nattverd.Takkoffer: Menighetsfakultetet. Aurdal fjellkirke kl : Høytidsgudstjeneste. Ragnar Enger. Smørlitoppen kl : Påskeandakt. Sigmund Tveit. 24. mars, 2. påskedag Joh 20,1-10 Strand kirke kl : Høytidsmesse. Jostein Enger. Nattverd. Takkoffer: Normisjon. Skrautvål kyrkje kl : Høgtidsmesse. Georg E. Johnson. Nattverd. Takkoffer: Menighetsfakultetet. 30. mars 1. søndag etter påske Joh 21,1-14 Aurdal kirke kl : Gudstjeneste. Georg E. Johnson. Takkoffer: Redd Barna. 6. april, 2. søndag etter påske Sal 23 Tingnes kirke kl : Fellesgudstjeneste. Avslutning, evangelisk aksjon. Jostein Enger og Georg E. Johnson. Nattverd. Takkoffer: Menighetsarbeidet. 13. april, 3. søndag etter påske Joh 14,1-11 Ulneskyrkja kl Gudstjeneste. Samtale med konfirmantane. Jostein Enger. Takkoffer: Barne- og undomsarbeidet. Årsmøte/fest med kyrkjekaffe. Strand kirke kl : Gudstjeneste. Samtale med konfirmantene. Jostein Enger. Takkoffer: Det Norske Misjonsselskap. 20. april, 4. søndag etter påske Joh 15,10-17 Skrautvål kyrkje kl : Gudsteneste. Samtale med konfirmantane. Eli Vatn.Kyrkjekaffe på grendehuset. Tingnes kirke kl : Kveldsgudstjeneste. Samtale med konfirmantene. Jostein Enger. Takkoffer: Misjonsprosjekt Mali Normisjon. 27. april, 5. søndag etter påske Matt 6,6-13 Aurdal kirke kl 11.00: Gudstjeneste. Samtale med konfirmantene. Eli Vatn.Takkoffer: Barne- og ungdomsarbeidet. Kirkekaffe Tisleidalen kirke kl : Høymesse. Georg E. Johnson. Nattverd. Takkoffer: Redd Barna. 1. mai, Kristi himmelfartsdag Hebr 2,5-9 Tingnes kirke kl : 1.mai-gudstjeneste. Jostein Enger. Takkoffer: Kristne arbeideres forbund. Kirkeskyss Aurdal Kirkeskyss Strand Kirkeskyss Tingnes Kyrkjeskyss Ulnes Kyrkjeskyss Skrautvål mai, 6. søndag etter påske Joh 17,9-17 Aurdal kirke kl : Høymesse. Tordis Ødegaard. Nattverd. Takkoffer: Portalen. Ulneskyrkja kl : Kveldsgudstjeneste. Terje Eklund. Takkoffer: Kyrkjelydsarbeidet. Song ved Aurdal Sanglag. 11. mai, pinsedag Joh 14,15-21 Tingnes kirke kl : Konfirmasjonsgudstjeneste. Jostein Enger. Takkoffer: Ungdomsarbeidet. Tingnes kirke kl : Konfirmasjonsgudstjeneste. Jostein Enger. Takkoffer: Ungdomsarbeidet. 12. mai, 2. pinsedag Joh 6,44-47 Aurdal kirke kl : Konfirmasjonsgudstjeneste. Eli Vatn Takkoffer: Menighetsarbeidet Aurdal kirke kl : Konfirmasjonsgudstjeneste. Eli Vatn Takkoffer: Menighetsarbeidet Strand kirke kl : Konfirmasjonsgudstjeneste. Jostein Enger Takkoffer: Barne- og ungdomsarbeidet. 17. mai Joh 12,35-36 Tingnes kirke kl : Familiegudstjeneste.Jostein Enger. Takkoffer: Den Norske Sjømannskirken Skrautvål kyrkje kl : Familiegudsteneste. Tordis Ødegaard. Takkoffer: Soknerådsarbeidet Aurdal kirke kl : Familiegudstjeneste. Georg E. Johnson. Takkoffer: Den Norske Sjømannskirke Ulneskyrkja kl : Familiegudsteneste. Jostein Enger. Ulnes musikklag. Takkoffer: Kyrkjelydsarbeidet. 25.mai, 2. søndag etter pinse Luk 12,13-21 Ulneskyrkja kl : Konfirmasjonsgudsteneste. Jostein Enger. Takkoffer: Kyrkjelydsarbeidet. Skrautvål kyrkje kl : Konfirmasjonsgudsteneste. Eli Vatn Tisleidalen kirke kl : Konfirmasjonsgudstjeneste. Jostein Enger. Takkoffer: Menighetsarbeidet. Tingnes kirke kl : Høymesse. Georg E. Johnson. Nattverd. Takkoffer: Norges kr. folkehøgskolelag. Forts. side 13 KYRKJELIV I NORD-AURDAL 15

16 Kyrkjeliv :16 Side 16 Ola Kjørli kulturprisvinnar, idrettsmann og soknerådsmedlem Føler fellesskap i gudstjenesten OLAV ROBØLE - Det tok nok ei stund før det gjekk opp for meg at det var sant då eg før jul fekk veta at eg var tildelt Nord-Aurdal kommunes kulturpris. Men litt etter litt demra det, og eg tok imot påskjøninga som eit teikn på at det eg har utretta, verkeleg blir sett pris på. Og dette med gode tilbakemeldingar er ein god stimulans i arbeidet, seier Ola Kjørli (60), kasserar i Skrautvål sokneråd. stavar over skaparverket, som kjem så underleg nær ute i naturen. Naturen er ein kjær tumleplass om sumaren med, ikkje minst dei 300 tusenmetertoppane som skal gjestast. Berre sju av dei står att no, og dei skulle vorte tekne i fjor sumar. Men dette sette vêret ein effektiv bom for. Men turen gav naturopplevingar i stort mon, og det å kjenne si begrensing oppfatta han som ein like stor siger som å kunne stå attmed varden. Disiplin utan harde ord Ein mangslungen innsats vart lagd til grunn då sambygdingane fann tida inne til å heidre denne lågmælte karen frå Skrautvål, men framfor alt arbeidet gjennom ein mannsalder med å dyrke fram det beste i unge talent i langrenn og skiskyting. I dei tidene då ungdomar som Inger Helene Nybråten og Oddvin Bakkene raserte premieborda som verst, tenkte han nok med seg sjølv at slikt er noko ein liten landsens trenar berre opplever ein gong i karrieren. Men så i vinter ser vi det på ny, talent med Solveig Rogstad i brodden legg konkurrentane bak seg og står fram i TV-ruta med ein dialekt som fjernar all tvil om kor dei har røtene sine. - Det er heilt framandt for meg å brøle og vera sint, seier Ola Kjørli. Men disiplin oppnår han, ved å opptre som eit føredøme. Det blir det òg drege fram vitnemål om frå klassa han styrer med på Valdres vidaregåande. Nært forhold til skaparverket Ein gong har Ola vore betenkt over å ta på seg verv, og det var for snart 40 år sidan, då han kom heim etter militærtenesta. Då galdt det nett skigruppa, og underforstått trenarfunksjonen. Kulturprisvinnar Ola Kjørli synest det er svært meiningsfylt å vere med i Skrautvål sokneråd. (Foto Terje Eklund) Eg visste at det kom til å krevja mykje tid, og kanskje òg gå ut over eigne idrettslege ambisjonar. For skulle eg fyrst gå inn for jobben, måtte det bli fullt og heilt,seier han. Tidsbruken vart truleg større enn han førestilte seg, men den personlege forma vart det òg teke vare på. Premiar ramla inn i ulike disiplinar, med ei meisterskapsmedalje frå Landsskyttarstemne og ei femteplass i VM-stafett i skiskyting som noko av det gjævaste. Framleis blir det fleire treningsøkter for eigen del i veka. Men det treng ikkje støtt gå fort, det ligg hugnad i å stanse for ein prat med kjenstfolk, eller rett og slett falle i Kveldsbøn med barnebarnet Nokon stor avstand i høve til andre aktivitetar vart det ikkje då han for vel to år sidan tok plass i Skrautvål sokneråd, eit organ han har funne det svært meiningsfylt å arbeide i. Medlemene har ulik bakgrunn, og samla utfyller dei kvarandre på ein god måte. Og framleis er det tale om omsorg for mennesket, her på dei meir åndelege sida. Etter halvkjørt løp synest Ola mykje er gjort for å sette kyrkje og kyrkjegard i fin stand, og meir skal det bli, om ein berre får løyvande styresmakter med på laget. Men det har også vist seg at ein får gjort mykje utan pengar, folk tek gjerne eit tak for kyrkja si når det trengst. Ikkje minst gjeld dette skuleborna. Eige kristenliv karakteriserer Ola på det jamne. Blant dei flittigaste kyrkjegjengarane reknar han seg ikkje, men han føler fellesskapen om gudstenestene som noko av det faste i tilværet. Og her med har han eitt ærgjerrig mål han skal ha vore innom alle kyrkjer i Valdres før han gjev seg. Blant de fine stundene er elles kveldsbøna med yngste barnebarnet når det fell seg slik, ein tradisjon frå eigen barndomsheim. 16 KYRKJELIV I NORD-AURDAL