Årsrapport fra Studentparlamentet ved UiT

Transkript

1 Årsrapport fra Studentparlamentet ved UiT Kjære Statsråd, Studentboliger er kjempeviktig for studentene ved UiT Årsrapport Arbeidsutvalget

2 Arbeidsutvalgets årsrapport Denne årsrapporten vil ta for seg studentparlamentets arbeid året 2013/2014. Rapporten er skrevet av studentparlamentets arbeidsutvalg der alle medlemmene har bidratt, slik at hver del og kapittel inneholder korrekt informasjon og gjenspeiler studentparlamentets arbeid og forutsetninger. Årsrapporten er delt inn i saker og områder slik at det er enkelt for leseren å slå opp til relevant avsnitt. Forhåpentligvis vil dette gi god forståelse for studentparlamentets arbeid samtidig som framtidige studentparlament for en bedre innsikt i arbeidet vårt. Dette er vår rapport vårt ettermæle og stolthet. Innhold Arbeidsutvalgets årsrapport... 2 Innledning... 3 Arbeidsutvalget... 4 Parlamentets medlemmer... 5 Møtevirksomhet... 5 Tillitsvalgte oppnevnt av parlamentet... 5 Innleder og foredrag på konferanser og slikt... 6 Deltakelse på konferanser... 7 Fusjonen mellom studentsamskipnadene... 7 Semesteravgifts komitéen... 8 Velferdstiltak i Finnmark og Midt-Troms... 9 Vertsbymelding... 9 Studentparlamentets investeringsfond Studentombud Studentboliger Organisering Arbeidsutvalg medlem med base i Finnmark Har det fungert? Utveksling Internasjonalisering av campus Hviterussland NSO Lederforum Landsmøte

3 Landsstyre STiNN Læringsmiljøutvalget Digital eksamen Strategien Studie- og undervisningstilbudet Fleksibel utdanning Miljøfokus Fornybardagen Styrking av studentdemokratiet Studentmedvirkning i Finnmark Studentutvalgene i Tromsø og Super SU Studentparlamentsvalget Innledning I denne avsluttende tid for arbeidsutvalget har vi jobbet med å samle inn informasjon om all vår aktivitet slik at det kan bli lagret i denne årsrapporten. Dette året har vært innholdsrikt må mange måter, og rapporten vitner om varierte formål for studentparlamentet. Når jeg som leder ser tilbake på året kan jeg si helt ærlig at dette har vært det mest effektive arbeidsutvalget noen sinne, og et aktivt parlament som har deltatt i stor grad. Det har vært veldig viktig i dette året, fordi store endringer har krevd dette av oss. Derfor har dette vært en grunntanke for AU. Målet om å være effektiv ble satt av AU ganske tidlig, årsaken til dette er at vi skjønte at arbeidet med å implementere fusjonen med Finnmark ville være krevende, samtidig ville vi få flere oppgaver i året, noen relatert til fusjonen, andre til endringer på UiT og nytt rektorat, I tillegg har vi vår visjon og politikk som innebar at det skulle bygges flere studentboliger i Tromsø og at det skulle ble mere fokus på kvalitet i utdanningen og digitalisering av eksamen. Som dere vil lese i denne årsrapporten er det mange oppgaver som er relatert til fusjonen, disse har vært krevende, men stort sett det det handlet om studentmedvirkning. Vårt demokrati krever av oss at vi streber etter en bredes mulig representasjon hos studentene. Samtidig er det et formål at studentene skal være medvirkende og får påvirke beslutninger, i disse har studentparlamentet representert studentene. Bolig her vært viktig for driften av dette års studentparlament. AU hadde selv et mål for perioden å få spaden i jorda, men selv om dette har vært en nokså selvdreven prosess har studentparlamentets representanter stilt strenge krav til AU og vedtatt at vi skulle arrangere et boligmøte som tar for seg studentenes boligsituasjon og stiller relevante politikkere til vegs. Dette har hjulpet AU og presset oss til å være bedre. Med dette ønsker jeg å takke studentparlamentet, jeg og resten av arbeidsutvalget setter pris på det arbeidet dere har lagt ned i vervene deres og rollen som 3

4 representant i studentparlamentet. Det er viktig for studentdemokratiet at dere er så aktive og bringer inn saker som dere har tro på og at dere er og tar inn essensen av UiT studentene inn i beslutningene. Mvh Marianne Haukland Arbeidsutvalget Studentparlamentets arbeidsutvalg har i perioden bestått av Marianne Haukland (leder), Tommy Robertsen Hagen (nestleder), Steffen Eriksen Haneboe (velferdsansvarlig), Oda Knutsen Berntzen (internasjonalt ansvarlig) og Markus Halfdan Akselbo Johansen (fag- og forskningsansvarlig) 4

5 Parlamentets medlemmer Studentparlamentet har i perioden bestått av 25 medlemmer. Det har vært noe utskiftning av representanter i løpet av perioden, men ved periodens avslutning er parlamentets medlemmer følgende: Finnmarkslista: Jared Laine Smith, Moderat Liste: Erlend S. Bøe, Kari E. Brodahl, Mathias Olsen, Asgeir F. Langberg, Tonje K. Sandnes, Daniel H. Hermansen, Sosialistisk Studentlag: Jonas Toennis, Anna Maria Hatland, Sosialdemokratiske Studenter: Kari R. Eie, Jarl O. Kaasen, Stine J. Andersen, Eirin K. Kjær, Mikkel Ersdal, Liberal Liste: Øyvind Dammerud, Erik Iversen, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning: Oliver Mizero, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi: Karl Svensson, Det helsevitenskapelige fakultet: Sophia Løksa, Det juridiske fakultet: Martin Gunnerius Unneberg, Fakultet for naturvitenskap og teknologi: Vijitha Hegna, Finnmarksfakultetet: Michael P. Haug, Det kunstfaglige fakultet: Mats Lasse Jangås, International Students Union: Fartun Hussein, Samisk Studentforening: Saia Stueng Møtevirksomhet Studentparlamentet har i perioden avholdt ti møter. Datoer for disse møtene har vært: 28. august 25. september 30. oktober 6. november 4. desember 29. januar 19. februar 26. mars 30. april 22. mai Tillitsvalgte oppnevnt av parlamentet Studentparlamentet fungerer som valgforsamling for studentene i en rekke sammenhenger. Studentparlamentet har dette året oppnevnt følgende studentrepresentanter Universitetsstyret: Daniel Sørdahl, Christoffer Sommerstad, Isabell P. Vikan Læringsmiljøutvalget: Tommy R. Hagen, Sveinung S. Løfaldli, Øyvind Dammerud, Endré Wenz Styret i Studentsamskipnaden: Aleksander Helberg, Maria Lilljedal, Aurora Meland, Stine A. Hasselberg RESULT: Håvar U. Halvorsen, Markus H.A. Johansen 5

6 SESAM: Matias Olsen Kvinnforsk: Daniel Hermansen Universitetsbibliotekets styre: Oliver Mizero, Kristian Johansen Universitetsmuseets styre: Mathias Olsen, Svein Håkon Hansen Brukerrådet for kantinene: Johanne Hagen, Berzy Wasfy Skikkethetsnemnda: Torje Imøy, Johannes Matsson UiTs valgstyre: Håvar U. Halvorsen Forskningsetisk utvalg: Stine J. Andersen, Daniel Hermansen Styret for Barents instituttet: Erlend S. Bøe Klagenemnda: Kari E. Brodahl, Maria Liljedal Likestillingsutvalget: Reidun Heggen, Daniel Hermansen Studentprestens råd: Asgeir F. Langberg, Jonas Toennis Innleder og foredrag på konferanser og slikt Introdudtion programe UiT Oda Berntzen Åpningen av studieåret UiT, Tromsø Marianne Haukland Åpningen av studieåret UiT, Alta Marianne Haukland Åpningen av studieåret UiT, Alta Oda Berntzen Jarle Aarbakke tildeles st. UiT, Adna Marianne Haukland Olavsordenen ridder av første grad Introduction programme UiT Oda Berntzen Presentasjon av UiT på NSO Marianne Haukland Ledersamling UiTøs årsfest 2014 Hilsen fra UiT Tommy Robertsen Hagen studentene. Åpningen av nye Driv Samfunnet Driv Marianne Haukland Utdanningskonferanse ved UiT, MH Tommy Robertsen Hagen Helsefak, UiT Studentaktiv læring Når to skal bli 1 Fusjon og økt virke for Studentparlamentet Nasjonal utdanningskonferanse Fremmer kvalitetssikringssystemet utdanningskvalitet? UiA, Kristiansand Marianne Haukland UiB Tommy Robertsen Hagen 6

7 Deltakelse på konferanser Avspark NSO Marianne Haukland, Øyvind Dammerud Finnmark Fast Forward 2033 Alta Marianne Haukland Sikt 2013: Konferanse om Kongehuset Marianne Haukland fremtidens Norge Høstkonferansen NSO Marianne Haukland, Øyvind Dammerud Nordisk Ordførende Møte i NSO 11- Oda Berntzen Klaipeda, Litauen Leder og organisasjonskonsulent samling Akan: fyll, fest og akademiskdannelse Fri flyt i fadderuken NSO Marianne Haukland, Eva Marie Haugen, Frode Henriksen Akan Oda Berntzen, Marianne Haukland, Maya Åsli (debutuka) Vårkonferansen NSO Oda Berntzen Steffen Eriksen Haneboe Læringslivet Konferanse om NHO- Marianne Haukland læringslivet Finnmark Trippelkonferanse NSO Oda Berntzen, Steffen Eriksen Haneboe Regionmøte NSO Marianne Haukland, Oda Berntzen, Markus Halftan Johansen, Landsmøte NSO Konferanse om inkluderende læringsmiljø «Building bridges between yesterday and tomorrow» Marianne Haukland, Oda Berntzen, Markus Halftan Johansen, Tommy Robertsen Hagen, Øyvind Dammerud, Endre Wenz Fusjonen mellom studentsamskipnadene Som en følge av at utdanningsinstitusjonene fusjonerte begynte også samskipnadene og planlegge sin fusjon. Ved årsskifte 2013/14 fusjonerte studentsamskipnaden i Tromsø og i Finnmark, og studentparlamentet ble bedt om å komme med innspill til denne prosessen. Det ble opprettet en prosjektgruppe fra studentparlamentet. Nestleder fra AU ledet gruppen bestående av 7 studenter: Anders Aarvåg (Campus Hammerfest), Maria Liljedal, Lene Sedolfsen, Stian Sætermo (Campus Alta), 7

8 Svein Håkon Hansen og Øyvind Dammerud. Gruppen var gitt mandat av styret til å gi innspill på hva studentene ønsket av velferdstiltak som studentsamskipnaden skulle levere. Studentarbeidsgruppen hadde flere møter og la mye arbeid i innspillet til samskipnaden. Gruppen inkluderte og representerte Tromsø, Alta og Hammerfest. Voksne studenter, yngre studenter, studenter med barn og studenter på hybel. Dette arbeidet kulminerte til en 30 siders rapport som ble levert til samskipnaden**. Vi kartla eksisterende tilbud, og summerte opp nye velferdstiltak for studentene i regionen. Våre hovedfokusområder var helsetilbudet, studenter med barn, bolig & miljø og tilrettelegging for studentaktivitet. Andre ting vi etterspurte var umiddelbar endring på internettsituasjonen i samskipnadens boliger, noe som er tatt hensyn til, der samskipnaden sammen med IT avdelingen har lovet at det skal være ferdig utbygd trådløstnett allerede til høsten. AU ser positivt på at samskipnaden følger opp rapporten og håper de vil innføre flere av tiltakene vi foreslo. **Relaterte dokumenter: RAPPORT STUDENTARBEIDSGRUPPEN Fusjonen mellom SITO og SIF Semesteravgifts komitéen Velferdsansvarlig i Arbeidsutvalget har ledet møtene til semesteravgifts komitéen, hvor disse har sittet i komitéen: Daniel Hermansen (Moderat Liste), Kari Ripel Eie (Sos.Dem), Asgeir Fagerli Langberg (Moderat Liste), og Jarl Kaasen (Sos.Dem) som trakk seg fra vervet etter to møter ble ikke erstattet. Og under behandlingen av den lille semesteravftsfordelingen deltok alle i komiteen bortsett fra Jarl. Organisasjonskonsulent Frode Haugstvedt Henriksen vært sekretær for komitéen. Alle våre møter har vært konstruktive gode møter hvor vi har behandlet alle søknadene som har kommet inn og gitt vår innstilling til studentparlamentet. Velferdsansvarlig opplever at søkingen kunne vært bedre, spesielt til den lille semesteravgifts fordeling, der studentparlamentet hadde overbudsjettert med søkere. Vi anbefaler derfor det vil bli gjort noe for å ha et bedre register på hvilke studentorganisasjoner vi har på universitetet, hvor ofte de har søkt penger, og hvor mye penger de har søkt. Dette vil gjøre det lettere for de fremtidige velferdsansvarlige å få sendt ut mail til studentforeningene, slik at man kan få opp søkertallet ved neste vårfordeling. 8

9 Velferdsansvarlig i en overgangsperiode sittet i Samskipnaden i Finnmark sitt velferdsutvalg. Der vi har delt ut semesteravgift til studentorganisasjoner i Finnmark. Den totale potten var på kr. Etter at vi gjorde denne fordelingen vil Velferdsutvalget legges ned, og studentorganisasjonene i Finnmark vil fra neste periode kunne søke om driftsmidler fra den ordinære semesesteravgiftsfordelingen Fordelingen fra Høst og Vår semesteravgiftfordelingen ses i de blå og røde tabellene som er lagt ved. Velferdstiltak i Finnmark og Midt-Troms Det siste året har Arbeidsutvalget og Velferdsansvarlig jobbet mye i Alta for å få opp studentaktiviteten på Campus Alta. Vi har jobbet sammen med lederen av Studentunionen, og vi har et samarbeid med Studenthuset City og Samskipnaden. Vi tror at campus Alta har alle forutsetningene til å oppleve en merkbar økning når det gjelder liv på campus. Men satsningen på fleksibel utdanning har ført til at det for få studenter på campus. En av målsetningene til arbeidsutvalget har vært å skape en levende campus i Alta. Her har vi tenkt på flere ting, men først og fremst mente vi at et treningstilbud var noe studenten i Alta trengte. Trening er også viktig for å skape et studentmiljø på Campus. Vi har jobbet med å få på plass et velutstyrt treningsrom på campus i Alta, Dette er vedtatt at skal startes med snarlig. Dette tror vi at legger til rette for student tilstedeværelses gjennom hele dagen, ettermiddag og kveldstid. UiT har som kjent registrerte studenter i Midt-Troms. I starten av året hadde vi mye kontakt med en studentforening i Bardufoss som ville bygge opp velferdstilbudet de hadde der. Vi fikk beskjed av samskipnaden at de i hvert fall skulle prøve å hjelpe til med noe, for å forbedre velferden for studentene våre der nede i tillegg. Vertsbymelding Det jobbes per dags dato i Alta kommune å få på plass en vertsbymelding mellom studentene og Altakommune. Velferdsansvarlig Steffen Eriksen Haneboe, universitetsstyrerepresentanten Christoffer Sommerstad og leder av studentparlamentet Marianne Haukland, har alle vært involvert i å få denne prosessen i gang. Dette er viktig for studentvelferden i Alta og vi ser på det som en fordel at vertsbymeldingen kan knyttes opp mot en større strategisk sammenheng for Altakommune 9

10 Arbeidsutvalget anbefaler å fortsette arbeidet med vertsbymeldingen og sikte seg mot Hammerfest når man har sluttført vertsbymeldingen i Alta. Vi mener at studentene er viktig for kommunen i Hammerfest og at det er behov for mer tilrettelegging, spesielt når det kommer til boligplanlegging. Studentparlamentets investeringsfond Investeringsfondet er i praksis studentparlamentets egenkapital og denne har over lenger tid bygget seg opp til å bli veldig stor. Egenkapitalen er et resultat av veldrevne studentparlament og bør ikke sløses bort, men arbeidsutvalget har funnet to tiltak man mente det var viktig å investere i. Studenthuset Driv er et prosjekt som studentparlamentet har vært med på helt fra starten når vi vedtok å øke semesteravgiften for å få økt finansiering. Studenthuset trengte tilleggs finansiering til møbler i Sidebaren/Kafé Hvit og jeg ønsket at studentparlamentet skulle bruke sin egenkapital for å bistå Driv i ferdig stille studenthuset. Driv fikk kr fra investeringsfondet. Universitetets studentavis er viktig for studiemiljøet og Utropia hadde i sine kontorer behov for oppussing av utstyr. Dette betydde nye kameraer, datamaskiner, dataskjermer og blitzer. Slikt utstyr er dyrt når så mye må oppdateres på én gang, de fikk inntil kr til dette. Derfor valgte AU å forslå at vi skulle bruke vår egenkapital på Utropia. Vedtaket om å bruke investeringsfondet til studentparlamentet til disse to formålene ble gjort på studentparlamentets møte. Studentombud Dette er en av årets viktigste saker for studentene ved vår institusjon og landsdelen. Bakgrunnen for forslaget er UiO sine erfaringer med sitt studentombud. Forslaget om at dette var noe man skulle i Tromsø kom fra Landstyrerepresentantene. Det har vært godt arbeid av parlamentet, arbeidsutvalget og universitetsstyrerepresentantene for å vinne frem med denne saken, og hele veien så fikk vi kun positive tilbakemeldinger om å få til dette på universitetet. Fra vi vedtok dette i parlamentet, tok det ikke mange månedene før dette var vedtatt av universitetsstyret. Dette er en velferdssak som kommer til å ha en god betydning for våre studenter i alle år fremover, og noe vi som parlament skal være stolt over å ha kjempet igjennom. Studentboliger I Tromsø sto det over 1900 studenter i kø hos samskipnaden ved studiestart. Dermed ble raskt tydelig at dette var den saken ville få størst konsekvens for studentene i Tromsø. Arbeidsutvalget satt seg et konkret mål for perioden, der 10

11 målet var å få spaden i jorden. Våren var preget av mye politisk arbeid med studentboliger der lederen av studentparlamentet utnyttet sin tale ved åpningen av studieåret til å snakke om dette problemet. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen fikk en koffert full av laban av studentparlamentet, som symboliserte alle studentene som måtte reise hjem på grunn av manglende bo plass i Tromsø. Studentparlamentet har også vært på stortinget for å snakke med Tromsø politikere om studentboliger. Når Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var i Tromsø, fikk leder for studentparlamentet noen minutter med statsråden, disse ble brukt til å snakke om boligsituasjonen og at vi ønsket å starte første byggetrinn i Dramsveien. Det ble også overgitt et lobbynotat med informasjon om prosjektet og noen argumenter fra studnetparlamentet. Etter oppdrag fra parlamentet før jul, begynte vi arbeidet med å arrangere et boligmøte om studentboligkrisa i Tromsø. Møtet ble avholdt på nye Driv i forbindelse med studentparlamentsvalget. Det var godt oppmøte i salen, gode spørsmål og et bra panel som bestod av stortingspolitikere fra Tromsbenken. Enkelte i panelet kom med noen løfter, det ble for eksempel lovet fra FrP Øyvind Korsberg at studentboliger ville ligge i det reviderte statsbudsjettet, og at de sammen skulle jobbe for at flere av disse gikk til Tromsø. Dette skjedde jo ikke og det er beklagelig at slike løfter ble gitt. Tilbakemeldingene etter boligmøtet har vært gode, og representanten fra rektoratet mente vi måtte gjøre en tradisjon å arrangere lignende møter fremover samme sted. Endringer i reglement for tildeling av boliger ble gjort endringer på for å frigjøre flere studentboliger og gjøre dem tilgjengelig for første års studenter. Etter møter med Studentsamskipnaden på begynnelsen av året tok vi initiativ til å endre boligreglementet for studentboligene. Det kom frem at reglementet hadde enkelte bestemmelser som vi så på som urettferdig. Blant annet at studenter kunne bo i studentboliger i opptil syv år og at mange også hadde bodd lengre enn dette. Nå er dette endret til fem år, som gjør at vi frigjorde 200 boliger som kan deles ut til andre studenter til høsten. Når vi har så få boliger som vi har, er vi nødt å dele på det knapphetsgode som en studentbolig er. Nytt er også det at 30 % av boligene skal gå til de internasjonale studentene, og dette var en vanskelig sak for oss da vi skulle ønske at vi hadde nok boliger til alle, men sånn er situasjonen ikke i dag og da må vi gjøre det 11

12 beste ut av det. Dette er også noe som sender et signal til politikerne om at Tromsø trenger flere studentboliger nå. Reglementet å prioritere også unge studenter som skal begynne å studere her, da det er veldig viktig for de som har mindre kontakter og kjennskap til byen å bli hjulpet først. Samskipnaden endret også regelverket etter oppfordring fra parlamentet til at studenter som sa fra seg en bolig, ikke ville bli prioritert ved ny søknad. Organisering Arbeidsutvalget har vært organisert etter tradisjonell/ordinær fordeling av ansvarsområder. Endringer etter fusjonen er at AU har en organisasjonskonsulent i Alta og at Nestleder ikke velger mellom de definerte ansvarsområdene, velferd, utdanning og internasjonal. Etter reglementet som ble vedtatt i forbindelse med fusjonen har Nestleder hatt ansvar for kontakt med det øvrige studentdemokratiet, samt informasjon og promotering. Velferdsansvarlig har vært lokalisert i Alta sammen med Organisasjonskonsulent Eva Marie Haugen. Dette sier rapporten mer om i avsnittet under. Arbeidsutvalg medlem med base i Finnmark Har det fungert? Det siste året har velferdsansvarlig vært den eneste med base i Alta, og dette har selvfølgelig tatt med seg noen utfordringer som ikke skal undervurderes. Driftskostnaden til studentparlamentet er større med en slik to lokalisering. For å kunne delta på lik linje med andre må man fly ned AU-medlemmet en til flere ganger i måneden for å delta og avholde møter som essensiell for driften av 12

13 Studentparlamentet. Dette kan også innebære hotellkostnader dagene aktiviteten krever det. En annen ting man bør legge vekt på er at man har ikke et arbeidsmiljø man daglig møter, og man ser kollegene sine svært sjeldent enn man ville med en samlokalisjon. Det bør også nevnes at de andre i arbeidsutvalget har vært i Finnmark/Alta i mindre grad enn jeg kunne så for meg, de er her ganske sjeldent, med unntak av leder, som har vært i Alta i forbindelse med studentparlamentets virksomhet når oppgaven har krevd dette. At et medlem av AU har vært lokalisert i Alta har ført til en uoffisiell organisering innad der man har fått en Finnmarks ansvarlig, som har tatt på seg mere ansvar for virksomheten til studentparlamentet i Alta. Dermed vil vi si at det å ha en person i Alta har avløst mye reising for de andre medlemmene i AU. Velferdsansvarlig har fått delta på de fleste rektormøtene og arbeidsutvalgsmøtene over telefon eller videolink mellom Alta og Tromsø, dette har funger greit. På Studentparlamentsmøtene har velferdsansvarlig alltid vært tilstede. Til andre arbeidsutvalg som har en slik lokalisering, er det viktig at man planlegger ting litt møysommelig når et møte skal avholdes. Kanskje er det lurt om man har Rektormøte og studentparlamentsmøte på samme dag slik at man utnytter de dagene hele AU er samlet. Eva Marie Organisasjonskonsulen Steffen Velferd (Finnmarksansvarlig) Alta Frode Henriksen Organisasjonskonsulent Marianne Leder Tommy Nestleder Oda Internasjonal Markus Utdanning Tromsø Utveksling Arbeidet med å få ut mer informasjon om utveksling har foregått i form av en kampanje med det mål å spre praktisk informasjon om utveksling og prosessen rundt å søke, med blant annet opplysning og frister. Vi fikk lagd noen plakater og brosjyrer som har blitt hengt opp på MH, HSL, Teorifagbygget og Administrasjonsbygget. I forbindelse med dette var vi rundt på alle byggene på campus for å se etter ledige plasser på tavlene og de tavlene som Studentparlamentet disponerer, men det var ikke alle plasser det fantes tavler å henge opp plakater på. Det er vanskelig å måle effekten av slike plakater, men 13

14 ifølge Studentparlamentets Facebook side hvor vi la ut bilde av plakaten var det 350 stykker som så innlegget. Denne kampanjen dekket punkt 1 og 2 på arbeidsprogrammet. I løpet av dette arbeidet var vi i kontakt med Seksjon for internasjonalisering av studier for å få deres innspill hva som burde være med i en slik kampanje. På plakatene står det Studentparlamentet i Tromsø som avsender, og vi mener dette er en viktig arena for parlamentet å vise hva vi jobber med, slik at folk får mer informasjon om oss. Vi har også deltatt på møter med alle de som er ansvarlig for utveksling ved fakultetene for å se hva de jobber med og hvordan vi kan nå bredere ut til studentene. Å tenke nytt angående utveksling er et prosjekt som det har vært veldig spennende å jobbe med og det har utviklet seg til å bli et mye større prosjekt enn det vi forventet. I denne arbeidsgruppen ble det bestemt at vi skulle skrive et innspill til universitetets strategi, noe som ble gjort. Innspillet ble ikke tatt med i den ferdige versjonen til strategien, men vi anser dette som ivaretatt under følgende punkt i strategien: UiT skal ha en kultur for fremragende ledelse og medarbeiderskap, og fremme samarbeid på tvers i organisasjonen UiT skal gjennom utdanning, forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid og formidling bygge kunnskap og kompetanse sammen med internasjonale partnere UiT skal ha en kultur for fremragende ledelse og medarbeiderskap, og fremme samarbeid på tvers i organisasjonen UiT skal bidra i videreutviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv, og aktivt dele kunnskap Dette initiativet har altså utviklet seg fra å bli en del som bare dreide seg om utveksling til å bli en visjon for hele universitetet på hvordan man skal forholde seg til Russland. Nå er dette prosjektet enda i en startfase, men vi har fått en muntlig tillatelse fra øverste hold om å fortsette arbeidet med dette. Internasjonalisering av campus Engelsk skilting på campus har blitt gjennomført i Tromsø, og i Alta skulle det være underveis når vi forespurte om dette i midten av august. Vi anser derfor denne saken som avsluttet. Når det kommer til obligatoriske fag slik som ex.fac og ex.phil på engelsk, hadde vi en underskriftskampanje for å se om det var noen interesse for dette. Det var mange som var interesserte i dette, men institutt for filosofi valgte og ikke å ta saken videre da det er vanskelig å finne pensum til ex.fac på engelsk. Ex.phil er allerede tilgjengelig på engelsk, men det er ikke så godt kjent at dette tilbudet eksisterer. Dette tok vi opp som et problem, og det vil være viktig å følge dette opp fremover. En annen ting som vi har brukt mye tid på, og som ikke står i arbeidsprogrammet, men som vi mener er verdifull bruk av tid er å samkjøre semesterstart for norske og internasjonale studenter. Dette arbeidet har i stor grad foregått mellom Studentparlamentet, internasjonalt kontor, ISU og Debutuka. Årets semesterstart blir en test for å se om dette fungerer eller ikke, og det vil være viktig for internasjonalt ansvarlig å følge dette opp fremover. 14

15 Hviterussland Arbeidet med Studentdemokrati i Hviterussland er et arbeid som går veldig bra. Det har blitt videreført til nasjonalt nivå, Internasjonal Komite i NSO skal jobbe videre med dette. På den måten får man flinke folk fra hele landet til å jobbe sammen om dette, og man kan benytte seg av de internasjonale kontaktene NSO allerede har. Det er planlagt aktivitet med dette arbeidet ut året. Under trippelkonferansen var temaet bedre integrering blant internasjonale studenter, og det var veldig nyttig, spesielt i det arbeidet som vi har gjort i Tromsø med de internasjonale studentene her. Vi snakket også om utveksling for norske studenter, og da spesielt Erasmus og hvordan man kan få flere til å reise på utveksling. NSO Deltakelse på den nasjonale arenaen har vært viktig for studentparlamentet og arbeidsutvalgets kompetanseheving og påvirkning. Organisasjonen som UiT er medlem av representerer 220 tusen studenter i Norge og er den organisasjonen som har best påvirkningsmulighet på beslutningstakere og regjering. Det er viktig at UiT sine interesser blir ivaretatt på den nasjonale arena og NSO er viktig kanal for å oppnå innflytelse. NSO arrangerer også flere konferanser som er spennende å få med seg. Lederforum Ledersamling Norsk Studentorganisasjon Lederforum oktober Hastemøte Statsbudsjettet Lederforum, organisasjonskonsulent NSO toppleder møte Revidert statsbudsjett med Krf, Venstre Eva Marie Haugen Frode Henriksen Erna Solberg 10. November 9-10 januar 1 mars Som leder av studentparlamentet har jeg deltatt i NSO sitt lederforum. Leder forumet har vært brukt til litt forskjellige nødvendigheter. 10 november ble det etter at statsbudsjettet til Høyre og Frp ble lagt fram kalt inn til hastemøte. Der ble elleve måneder studiestøtte diskutert etter at den nye regjeringen ikke hadde tatt dette med på sitt statsbudsjett. Studentlederne var ganske skuffet og diskuterte dette med representanten fra Venstre og representanten fra Krf. I etterkant av møtet var det lagt opp til at alle lederne skulle jobbe med å få publisert leserinnlegg eller nyhetssaker lokalt, NSO stilte opp med fotograf og konsulentene ga lederne litt hjelp med å komme i gang. Dette ga oss veldig gode resultater og de fleste lederne fikk publisert. 15

16 På toppleder møte med Erna Solberg snakket vi om revidert statsbudsjett og Marskonferansen som avgjørende for utfallet av revidert statsbusjett. Her brukte vi også muligheten til å få noen leserinnlegg på trykk. Vanligvis har ledersamlingene vært brukt til kompetanseheving for studentlederne. På en av samlingene i januar var også organisasjonskonsulentene med på møtet. Jeg var den eneste med to organisasjonskonsulenter. Landsmøte Den mars 2014 ble landsmøtet til Norsk studentorganisasjon avholdt i Tønsberg. Arbeidsutvalget hadde som utgangspunkt at man ønsket å møte opp på landsmøtet med de mest engasjerte studentene i studentparlamentet og øvrig studentdemokrati, og vi gikk mye bredere ut enn det som har vært vanlig tidligere. Totalt elleve delegater, en vara og tre landstyrerepresentanter ble sendt til Tønsberg. I forkant ble det holdt noen forberedende møter i Tromsø og et Regions møte i Alta der delegater fra hele Nord-Norge deltok. Vi ønsket at Tromsø skulle være en samlet gjeng på landsmøtet og satt pris på at det alltid var koselig stemning i laget. Fra rektor Anne Husebekk fikk alle representantene UiT-gensere som vi brukte på regionmøte og på landsmøte. Alle i delegasjon var innstilt på at det var viktig at Nord-Norge måtte samarbeide og at vi fra UIT måtte være med på å legge forholdene til rette for dette. Landsmøte var preget av at hele Nord-Norge virket samlet, dette var med på å styrke UiT sin posisjon nasjonalt og vi fikk tross alt valgt inn en av våre delegater i NSO sitt AU. Oda Berntzen ble valgt inn i internasjonalkomité og Bjørn-Åge fra UiN ble valgt inn NSO sin valgkomité Landsstyre Studentparlamentets landsstyre representanter ble valgt på konstituerende møte. Faste representanter har vært Christoffer Sommerstad, Øyvind Dammerud og Mikkel Hedvig Ersdal. Landsstyret er innstillende organ til landsmøtet. En god deltakelse i dette organet er en viktig forutsetning for å gjøre det godt på landsmøtet. STiNN Studenttinget i Nord-Norge var ikke lengre et aktivt organ for studentdemokratiene i Nord-Norge. Dette var noe arbeidsutvalget mente man burde gjøre noe med. Sammen med Studentledere fra UiN, HiN og HiNe holdt man et uoffisielt møte under NSO sitt regions møte i Alta. Der ble man ening om at StiNN var noe man ønsket. Første møte i STiNN ble avholdt i Bodø april på Universitetet i Nordland. Av det vi vedtok i Bodø var at StiNN ønsket et felles studentombud for Nord-Norge, her ble det oversendt sakspapirer fra STiNN til Råd for høyere utdanning i Nord-Norge som skal gjøre det endelige vedtaket for studentombudet. StiNN ble enig om at vi ønsket en felles avspark for studentparlamentene i Nord-Norge. Dette vil være med på at kulturen og samarbeidet mellom studentdemokratiene ville bedre seg og at dette var noe 16

17 medlemmene av STiNN så på som viktig. Studentparlamentet ved UiT har allerede søkt om midler for å kunne avholde et slikt avspark. Organisasjonskonsulenten for studentparlamentet ved UiT fungerer som sekretær for STiNN. Læringsmiljøutvalget Ved forrige sjekk av kvalitetssikringssystemet ved UiT kom NOKUT med en del kritikkverdige tilbakemeldinger. Læringsmiljøutvalget har siden den gang fokusert på å opprette tiltak gjennom et studentmobiliserende prosjekt for å forbedre systemene NOKUT påpekte trengte ettersyn. Super SU sitt arbeid har gjort dette lettere, da både valgveko, og honorering av studentverv har vært ledd i dette prosjektet. Studentparlamentets nestleder har i år vært leder av Læringsmiljøutvalget. Prosjektet har stor fokus på tillitsvalgte, men også øvrige verv høyere opp i systemet. Det ønsker å bidra til økt aktivitet fra studentene i kvalitetssikringsarbeidet, og i de råd og utvalg man er valgt til å representere. Et viktig ledd videre for prosjektet er opprettelse av tillitsvalgtkurs, både på «lavt» nivå som en innføring i arbeidet, men også et tyngre studiepoenggivende tillitsvalgtkurs som valgbart emne ved UiT. Dette er noe som er fastsatt etter fusjonsavtalen mellom UiT og HiF at skal opprettes. Prosjektet ønsker også å opprette vervs beskrivelser for alle råd og utvalg. Gjennom økt nivå av standardisering på tvers av fakultet blir det lettere å forholde seg til studentdemokratiet som helhet, og enklere å dra i samme retning når det er saker man ønsker å gjennomføre. Digital eksamen Digital eksamen har gjennom hele året vært den viktigste enkeltsaken på utdanningsområdet. Den første tiden gikk til å sette seg inn i hva som hadde blitt gjort tidligere og de prøveprosjektene som har blitt gjort lokalt og nasjonalt. Vi begynte med å ta opp temaet i blant annet rektormøter og Utdanningsstrategisk utvalg for å følge opp rektoratets lovnader rundt dette. Vi tok også kontakt med avdeling for IT og fikk klarhet i hva det er som hindrer en storstilt endring til digitale vurderingsformer. Videre har det også vært et poeng å få klart frem at det ikke er digital eksamen i seg selv som er målet, men nye og bedre vurderingsformer, mer tilpasset de læringsmålene studentene har. Dette har nærmest vært nevnt i hvert eneste møte vi har hatt angående digital eksamen og vi mener det har bredt seg en god forståelse for dette blant de relevante ansatte og avdelinger. Vi har også prøvd å få dette tydeligere frem blant studentene gjennom leserinnlegg og intervju i Utropia. Når det kommer til det tekniske, har avdeling for IT gått til bestilling av systemer for å avholde digital eksamen i stor skala. En utfordring er fremdeles infrastrukturen på campus for og faktisk å ha nok kapasitet på areal, strømforsyning og support under eksamen. Dette er problemer hovedsakelig knyttet til det som ofte blir kalt digital skrivemaskineksamen. Altså en direkte overgang fra dagens tradisjonelle skoleeksamen til en digital skoleeksamen. For mange fag vil ikke dette gi noen betydelig bedre evalueringsform bortsett fra skrivemetoden i seg selv. En videre løsning på situasjonen vil derfor være å jobbe for flere hjemmeeksamener eller andre evalueringsformer som muntlig eksamen. Dette er noe vi også har jobbet med, spesielt i møter med ledelse og administrasjon. En arena hvor arbeidet med å få til en slik endring i evalueringsformer vil være avgjørende er under den videre implementeringen av strategien. Det skal settes i gang forskjellige workshop grupper til høsten hvor man skal utarbeide implementeringen av den nylig vedtatte strategien og vi håper dette vil være løsningen på hvordan man 17

18 skal spre nye evalueringsformer ut til alle fagområdene. Når det kommer til digital eksamen i tradisjonell form vil nok dette utvides gradvis fra dagens prøveordninger på de mest relevante fagområdene. For å få til en storstilt overgang til bedre evalueringsformer bør imidlertid arbeidet fremover konsentreres mot fakulteter og institutter og hvordan de kan gå over til flere hjemmeeksamener og nye evalueringsformer. Strategien En viktig mulighet som åpnet seg for oss i år var arbeidet med universitetets nye strategi UiT2020. Gjennom deltakelse i universitetets strategistyre og formelle innspill til strategien valgte vi å legge vekt på de viktigste satsningsområdene i vårt arbeidsprogram. Digital eksamen, undervisningskvalitet, fleksible studier, studentboliger, kontakt med arbeidslivet, internasjonalisering og utveksling samt studietilbudet er alle områder vi tok opp, både under arbeidet og under den formelle innspillfasen. Vi i Arbeidsutvalget mener vi har fått gode gjennomslag på disse punktene og at dette er noen av de mest konkrete punktene i universitetets nye strategi. Når det kommer til arbeidet med strategien fra AUs side valgte vi å se på universitetets tidligere strategier og andre norske universiteters strategier før vi deltok i strategistyremøtene for å se hva som hadde blitt gjort før. UiT valgte å gå etter Horizon2020 (EUs gjeldende forskningsstrategi) som modell for strategien som legger opp til en ny og mer overordnet strategi, med langsiktige mål. Ved neste møte kom vi med en del innspill på områder fra vårt arbeidsprogram og prøvde å flette det inn med andre ønsker som ble nevnt i styret. Dette ble gjort i to omganger før strategien ble sendt ut på høring. I høringsinnspillet la vi vekt på de områdene vi ikke hadde fått med i styret og ved fremlegg for Studentparlamentet kom det innspill som også ble satt inn i høringsdokumentet. Videre hadde vi formøte med en av universitetsstyrerepresentantene for å vise til hvilke områder som var viktigst av den nye strategien og ved vedtaket i strategistyret fulgte studentrepresentantene opp dette og kom med videre innspill ved redigeringen av dokumentet. Vi føler vi la mye energi inn i arbeidet med strategien og at vi fikk viktige gjennomslag som binder universitet til å ta tak i en del av de sakene Studentparlamentet har jobbet med de siste årene. Dette krever selvsagt videre oppfølging fra fremtidige Arbeidsutvalg og strategien kan bli et viktig verktøy for å holde universitetet til det de har lovet i fremtidige diskusjoner med ledelse og administrasjon. Studie- og undervisningstilbudet Når vi begynte i AU sist høst hadde vi som målsetning at vi skulle jobbe for et bedre undervisningstilbud for studentene, og at vi skulle jobbe imot nedleggelser av studieprogram. Etter hvert som vi har deltatt i møter angående både undervisningstilbudet og universitetets programportefølje har vi måtte omstille våre målsetninger på forskjellige måter for de to områdene. Når det kommer til undervisningstilbudet er det tydelig at det er krefter som jobber både for og imot dette på campus. En klar forutsetning er at alle studier bør ha nok undervisning i form av forelesninger, men for studentene er det fordelaktig at det også legges til rette for undervisning utover det helt nødvendige. Det vi har lagt vekt på i møter med universitetet er primært at det bør satses på ytterligere 18

19 seminarundervisning som supplement til forelesningene. Når det kommer til sikring av kvaliteten på forelesere var forholdene verre enn vi hadde forutsett. Vitenskapelig ansatte som var ansatt før universitetet satt et krav om pedagogisk basiskompetanse for ansatte, er ikke pålagt å benytte seg av tilbudet om pedagogisk basiskompetanse. Dette viste vi, men at universitetet heller ikke har kapasitet til å gi alle nyansatte dette tilbudet var vi overrasket over. Universitetet skal gi denne kompetansen til nye tilsatte i løpet av en treårsperiode etter ansettelse, noe de har problemer med i dag. Det er ytterligere flere ansatte som ønsker å benytte tilbudet, men som ikke får plass på grunn av de som er pålagt å ta det, og universitet kan i hvert fall ikke oppfordre de som ikke vil ta tilbudet (og kanskje de som trenger det mest) hvis de ikke har nok kapasitet for de to andre nevnte gruppene. Derfor har vi valgt å spille dette inn til ledelsen både under arbeidet med strategien og ved årets budsjettinnspill. Dette ble også gjort gjennom universitetsstyrerepresentantene. Vi la her vekt på at RESULT burde styrkes økonomisk og gjerne gjennom øremerkede midler for det pedagogiske basistilbudet. Videre har dette blitt nevnt i alle fora hvor undervisningskvalitet har blitt diskutert, samt at utdanningsstrategisk utvalg har hatt en debatt rundt hvordan man kan styrke den pedagogiske kompetansen blant forelesere. Vi merker oss at det ofte er lite vilje til å satse på undervisningstilbudet nede på instituttene og at særlig forskning har forrang blant de vitenskapelige ansatte. I våre innspill har vi lagt vekt på at også undervisningstilbudet er viktig og vi merker oss at det fra rektoratets side er fokus på at undervisning og forskning skal likestilles. Dette bør også fremtidige AU bruke og igjen er det kommunikasjonen på kryss og tvers av institusjonen som vil være sentralt for å påvirke dette fra studentenes side. Universitetet har en stor og bred studieportefølje, og det har vært et uttalt mål både fra studentene og universitetet at UiT skal fortsette å være et breddeuniversitet. Det er imidlertid et stort problem at mange studieprogram ved UiT sliter med å opprettholde nok studenter. På nåværende tidspunkt har universitetet 50 studieprogram med færre enn 20 studenter, og 10 av disse har under 5 studenter, fordelt på alle kull i studieprogrammet. Selv om enkelte av studieprogrammene er nødvendige og så smale at man kan forså hvorfor studenttallet er lavt er det flere av de som bør revurderes. Veldig små fagmiljø er en dårlig forutsetning for studentene, og vil ikke minst være vanskelig å rettferdiggjøre ovenfor Kunnskapsdepartementet i fremtiden. Vi har diskutert dette med rektorat og i utdanningsstrategisk utvalg for å komme frem til løsninger for disse studieprogrammene. Det er imidlertid opp til fagmiljøene selv å forbedre sine studieprogrammer slik at de blir attraktive for flere studenter, og det begynner å spre seg en konsensus i utdanningsstrategisk utvalg for at studieprogram uten studenter bør kuttes fortløpende. Vi ble også enige om at nye studieprogram kun bør utlyses med strenge forutsetninger om stort nok studenttall, men hvor høyt dette tallet bør være får være opp til universitetsstyret. Dette vil si at man setter et fast antall, for eksempel 10 studenter som et minimum for at programmet opprettes, og at dette kommuniseres ut til potensielle søkere. På denne måten sikrer man at studieprogrammene blir store nok over tid uten at det går ut over studenter som allerede er på et studieprogram. Vi opplever det også som at studentene og enkelte ansatte har forskjellige tolkninger av begrepet breddeuniversitet, noe som bør tas i betraktning av kommende AU. 19

20 Fleksibel utdanning I AUs arbeidsprogram la vi vekt på at vi ønsket flere løsninger for fleksibel utdanning ved universitetet og særlig at ordningen med videoforelesninger utvides. Gjennom møter med RESULT, Styringsgruppen for fleksibel utdanning og Utdanningsstrategisk utvalg kommer det frem at det ofte er liten velvilje til å ta i bruk de åpne løsningene for podcast som finnes på universitets maskiner. Det er også tydelig at det hovedsakelig er ildsjelene for fleksibel utdanning som tar i bruk tilbudet RESULT har, og at det fremdeles er vanskelig å få løsninger som podcast til å bli brukt i stor skala av de ansatte. Vår fremste prioritering var at det tilbudet som i dag eksisterer bør brukes i større grad. Vi har derfor i økonomiske innspill til universitetet langt vekt på at RESULT som avdeling bør styrkes, ikke nødvendigvis prosjektet for fleksibel utdanning og dette fremkommer også i vårt innspill til strategien. Når fleksibel utdanning tas opp, både sentralt og ute på fakultetene er folk som oftest positive, men det virker som at resultatet av dette er svært variabelt. Også her ser vi hvordan det er vanskelig for universitetet sentralt å pålegge fagmiljøene noe særlig bortsett fra det som ligger i de økonomiske rammene. Derfor støttet vi beslutningen som nylig ble tatt om å legge prosjektet for fleksibel utdanning inn under utdanningsstrategisk utvalg. Dermed er det utvalget som vil fordele midlene som gis hvert år i prosjektet for fleksibel utdanning. Vi håper dette vil gjøre prosjektet mer kjent og tilgjengelig for andre enn ildsjelene, og at man skaper et potensiale for spredning på tvers av fakultetene. Utdanningsstrategisk utvalg har imidlertid heller ikke beslutningsmyndighet, så vår oppfordring til fremtidige arbeidsutvalg er å bruke det for å spre ordet om studentenes ønsker for så å jobbe direkte mot fakultetene i ettertid. Man bør også se på ytterligere muligheter for utvidelse av RESULT, kanskje spesielt på produksjonen av podcast og at tilgjengeligheten for dette til de ansatte bør økes. Miljøfokus Vi har bemerket oss at det er lite synlig fokus på miljø som temaområde ved UiT og prøvd å gjøre noe med denne situasjonen. Universitetet har få studieprogrammer som kan regnes som fremtidsrettede, og på tross av å være en stor organisasjons med mange tusen ansatte, studenter og milliarder i budsjettet, skjer det lite for å virke som en miljøvennlig organisasjon utad. Nestleder i Studentparlamentet har deltatt i styregruppen for Miljøledelse og vært med i å konkretisere miljømålene til organisasjonen slik at dette kan få økt fokus. Vi har fått stor gjennomslag for våre krav om at det skal gjøres mer opplæring på dette blant de ansatte, og ikke minst være synlig ovenfor både studenter og ansatte at universitetet tenker grønt ikke bare på papirinnsparinger. Et av tiltakene vi kom med i denne gruppen var forslaget om å ansette en person som har ansvaret for innovativ miljøtenkning og formidling av dette på universitetet. Dette forslaget ble godt mottatt av gruppen, men ble dessverre ikke i denne omgangen foreslått innført. Vi håper neste års Studentparlament kan følge opp på denne oppfordringen, da det virker som om det kunne vært en stor fordel for både studenter og ansatte. De som jobber med miljøspørsmål i dag har ikke dette som primær arbeidsoppgave og de få styremøtene som eksisterer i løpet av et år er ikke tilstrekkelig for å gjøre noe krafttak på miljøområdet. Vi foreslo også at universitetet skulle gå etter å få et miljøfyrtårn sertifisering, dette ville ikke universitetet gjennomføre, da det paradoksalt nok er veldig mye byråkratisk papirarbeid, som reduserer 20

21 miljøgevinsten. Vi ønsker også at det skal opprettes flere kildesorteringsstasjoner, men har ikke kommet noe lengre i dette arbeidet. Fornybardagen Forrige års studentparlament opprettet Studentparlamentets Miljøkomité som i samarbeid med Davvin avholdt et pilotprosjekt for fornybardagen september Tilbakemeldingene fra alle deltakere, enten studenter, vitenskapelige eller administrativt ansatte og media var svært positiv. Vi har i vår jobbet målrettet for å ha på plass konferansen klar til neste høst, med fokus på en større og mer profesjonell konferanse og karrieredag. Dagen er blitt møtt godt av universitets ledelse og har samlet nærmere ,- i sponsormidler, kun 5000,- fra Studentparlamentets eget driftsbudsjett. Fornybardagen tar sikte på å være delaktig i å endre studenters og ansattes syn på miljø som ikke en «utfordring» og et «ansvar» man må ta vare på, men et område bestående av uendelige muligheter både innenfor utdanning og entreprenørskap som enda ikke er blitt utnyttet i nevneverdig grad. Dette vil gi gjøre med debatter, seminarer, foredrag, karrieredag, lokal matservering, konsert, og i samarbeid med næringslivet, forhåpentligvis internships og praksisplasser. Vi håper neste års parlament holder miljøkomitéen ved like og hjelper til med å drifte arbeidet med dagen videre, og være behjelpelig når konferansen avholdes i oktober. Styrking av studentdemokratiet Et av våre fokusområder i år har vært å styrke kontakten med det øvrige studentdemokratiet, dette har vi gjort ved å gjøre dette til et fast ansvarsområde for nestleder. I begynnelsen av perioden opplevde mangler ved kommunikasjonen mellom de forskjellige nivåene i studentdemokratiet, i noen tilfeller manglet tillitsvalgte. Vi opplevde at dette var en trussel for student medvikningen ved institusjon, og ønsket å forbedre dette. Det var også flere studentutvalg som manglet overlapp og følte at de hadde fått litt vann over hodet i sitt nye verv ved studiestart. Nøkkel ordet i dette arbeidet var å spre kunnskap og skape møtearene for studentutvalgene. Studentmedvirkning i Finnmark Ved starten av studieåret 2013/14 var en tidlig oppgave å opprette et studentutvalg ved Finnmarksfakultetet. Vi reiste til Alta og avholdt allmøte, vi fikk valgt inn representanter til de fleste stillingene. Senere i studieåret har vi også bistått ved å gjøre klart til nytt valg for nye representanter. Arbeidsutvalget og organisasjonskonsulentene har sammen jobbet målrettet for å sikre grunnlaget for et aktivt studentdemokrati i Finnmark. Vi har også bidratt til at studentutvalget i Finnmark har fått møtt og utvekslet erfaring med andre studentutvalg i Tromsø. Vi har bistått dem i å opprette vedtekter og samarbeidsavtaler som skal gjøre det enklere å håndtere studenter som har tilhørighet på flere campus eller fakulteter, eksempelvis studenter under Finnmarksfakultetet som har studiested i Tromsø, og motsatt. En av kjerneverdiene vi ønsket at studentutvalget i Finnmark skulle inneha var å være et kontaktpunkt for alle studenter uansett fakultet som har tilhørighet til campus Alta. Dette føler vi at vi har lykkes med å tilrettelegge for, og det er viktig at AU følger dette opp kontinuerlig. 21

22 Studentutvalgene i Tromsø og Super SU Vi ville at Arbeidsutvalget skulle være en ressurs for studentutvalget og deres arbeid, og vi har tilrettelagt for at det skal være lav terskel for kontakt mellom nivåene. Vi begynte med å møte alle studentutvalg og lære om deres arbeid, og har vært åpne for å hjelpe til der studentutvalgene ønsket det. Dette har de benyttet seg av i forskjellig grad og vi mener det har fungert greit. Vi har også hjulpet til med å arrangere allmøter på tvers av campuser ved hjelp av våre organisasjonskonsulenter. Noen av studentutvalgene har etterspurt har vært noe innføring i rollen sin på starten av året, hjelp til revisjon (eller opprettelse av) vedtekter, økonomispørsmål, tillitsvalgte, forretningsorden i forhold til allmøter og administrative oppgaver. Tilbakemeldingen fra enkelte studentutvalg har vært at en slik assistanse har det hatt behov for. Arbeidsutvalget har videreført fellesorganet for studentutvalgene, kalt Super SU. Dette er en møtearena der alle studentutvalgene samles for å diskutere felles saker og erfaringsutveksling. Gjennom dette arbeidet har flere nyttige ting dukket opp, for eksempel behovet for å standardisere minimumshonorering til alle studentverv på alle fakultet. Det har tidligere vært svært variabelt der noen fakultet har nytt av god honorering og gjennomslagskraft, mens andre ikke har hatt noen form for godtgjøring. Det kom fram at en slik standardisering eksisterte gjennom et vedtak gjort i universitetsstyret i 1996, men det er enten ikke er fulgt opp, eller så har det falt fra i ettertid. Gjennom godt samarbeid mellom studentutvalgene, studentparlamentet og universitetsstyrerepresentantene er det nå fullført en endring der alle representanter er sikret et minimum som skal administreres av hvert enkelt fakultet uten å gå på bekostning av de midlene studentutvalgene har til rådighet for å gi til studentaktivitet. Vi tror dette vil sikre bedre aktivitet, og være behjelpelig i at fakultetsadministrasjonene tar høyde for og benytter seg mer av studentutvalgenes ressurser. Tidligere har Super SU jobbet med «valgveko» som ble innført ved NT fakultetet og Helsefakultetet. Dette har vist til meget gode resultater som har forbedret tilstanden og økt andelen av tillitsvalgte ved disse fakultetene. Super SU har i år jobbet for å innføre valgveko ved resterende fakultet og vil valg av tillitsvalgte ved samtlige fakultet gjøres. Dette er administrasjonen blitt bevisstgjort og har gått med på å stille seg bak og bidra med ressurser til, blant annet via profilering i ledd av Kommunikasjons- og Samfunnskontakts avdelingen, og fakultetene skal være behjelpelige ovenfor studentutvalgenes gjennomføring. Vi håper dette vil sikre de tillitsvalgtes rolle ved samtlige fakultet videre. Studentparlamentsvalget 1-10 april ble det avholdt listevalg til studentparlamentet. Totalt utgjør listene 16 av 25 mandater i studentparlamentet. to mandater er forbeholdt Internasjonal Students Union (ISU) og samiske studentforening i Tromsø (SSSR), disse blir valgt på årsmøte til foreningene. Universitetet har etter opprettelsen av Finnmarks Fakultetet til sammen sju fakulteter som har vært sitt mandat i parlamentet. Disse blir valgt av Allmøte på fakultetene. Til listevalget var det til sammen seks lister som stilte til valg, Finnmarkslisten, Moderat Liste, Sosialdemokratiske Studenter, Sosialistisk Studentlag og Pedagogisk Liste. Det ble avgitt 1501 godkjente stemmer, noe som gir en valgoppslutning på 13,48 % 22