OG Lørdag 9. Mar's 1957 SNO. Forgyllingen. av! flasser. I forbindelse med Arthur at det er på tide at vi kommer på

Transkript

1 Stiftelsen nrsk Okkupasjnshistrie, 2014 Nr årg. H~a nu nernes s3dvitti;:het? Strmaktene selv betraktet ikke Nrge sm krigførende! Men dmmerne under «rett sppgjøret» påstd alle sm en at hvert eneste NS-mede m visste det. Etter kgl. res. av 10. juni 1927 avlegger ikke nrske dmere lenger ed, - men avgir følgende skriftlige frsikring: Nrge var i krig ken, jeg satt i fengsel da, hel var verdig til å vite Sannhe Paul Hartman berett.er fra ler ikke min hustru hørte ten av min prest. Sa ikke «Jeg frsikrer at jeg samvittighetsfullt vil ppfylle mine plikter sm Av feltmarskalk Alanbrkes nå ffentliggjrte dag Og dømmes skulle vi. Derfelvens 86 krever frsett). dmer - at jeg vil handle bkspptegnelser (kfr. Flk fr «visste» vi islerte, kl{uperte menigmenn mye mer g g dømme således sm jeg g Land fr 23. februar) går etter lven g fr min det fram at Churchill i 1942 ne helt annet enn dem sm samvittighet kan frsvare, g hverken av hat el ikke betraktet Nrge sm ledet hele krigen! krigs deltaker i krigen mt Men hva med dmmer -egen, ler vennskap, hverken fr Tyskland. Regjeringen Ny- eller rettere sagt med dmgårdsvld ble ikke engang un- mernes frsikring på ære g annen årsak vike fra rett gunst eller gave eller av derrettet m hans planer m samvittighet? g rettferdighet.» invasjn i Nrd-Nrge. Fra Hans E~gede Nissen. før vet vi j til verfld at hverken Svjet eller USA anså Nrge sm krigsdeltaker Til en prest etter 10. juni Dagbladet 17. mars 1956 gjenga rdrett på engelsk et dkument fra ffisielle kretser i USA, hvr det bl. a. he 1945 du hldt din stre pre- skriftefar, g jeg la så.vlsst Det va" l' søndag den 13. mai " prest, min sjælesørger g ~in ter; «t is dubted was cnsidered a cuntry allied with minnes fremdeles i din me- g min virksmhet. HØsten. k l ken i din kirke, den lever g kke s JU pa mm e melllnger _ the U.s. in Wrld War l. t nighet. Du var kmmet tilba var jeg hs deg fr å is my understanding tha t ke til din kirke g ditt lmll, nå skrive inn mitt første barn Nrway endewred t be and så langt avsted hadde du ikke til kristing, våren 1942 var jeg was cnsidered a neutrah. På vært, bare ute på ditt landsted på Nesdden. Det var fr mitt annet barn. Også du atter hs deg i samme ærend dkumentet står presidentkandidaten Thmas E. Deweys navn! påskedag 1942 du la ned ditt. visste gdt hvem jeg var g embete i prtest. Det å legge hva jeg std fr, men ikke et Presis det samme syn, at ned sitt embete er jus med en rettledende, ikke et frmanende rd uttalte du til meg, Nrge var neutralt, rådet altloa ffisielt i England gså, i skarp bismak av plitikk, fagrganisasjn g selvpptatthet, Kristi etterfølgelse er det tilknapppede kn trmannen. du var bare den litt grå g Og heller ikke i 1945 endret dette frhld seg i favør i alle fall ikke. Jeg fikk ikke N fikk jeg vite at jeg på av den nrske myten m at høre din navnkundige pre grunn av min ndskap ikke OG Lørdag 9. Mar's 1957 Frgyllingen av! Løssalg 65 øre flasser Efter lærums appell av 2. Jhn Lærum!har fremhldt frbindelse med Arthur at det er på tide at vi kmmer på Bryan~ bk m Churchills taleft med hverandre, vi tidligere invasjnsplaner i Nrge i 1942 NS g Hjemmefrnte beste Dette Dled -43 får- den aldrende cigar- mellll.,«kjærligheten til fedrelan.. til;:iwelse Olga Bjner. Jhn Lærum har i dagens fått så mangle henvendelser ang. me tider da de trenger ss, da avis et nytt innlegg, se side 4,. avisen. «dette med å tugi» at hun ikke har livet g frhldene tvinger :=~""~=-=:c::- ku=et rekke å besvare hver en- frem en frståelse, da vil det «Haugesunds Dagblad». Nrge el." et land med li ke. Nen er fr, nen imt, nær- væ're g,dt a' v te at det var V At han ikke var så sær g stre mulig'heter, m:~n Vå1'0 glad i Nrge visste vi fra før, mest halv m halvt. Etter dette sm først rakte hånden frem. evner til å utnytt' ii cm er slutter hun at saken bre=er hs O d t kk f l' va' l' g at han ikke lt hensynet g er ee egen sterkt begrenset. Vi må såtil det nrske flk vermanne våre flk. Fr å klarlegge sitt syn Sjelef~eds skyld at vi Vi,l t~lgi? ledes erkjenne at "d.. et,r., el~s. seg har vi vel gså vært klar næ:rmere anfører hun videre: Det lgger langt mere sjels- ikke er mulig å byg'ge <j~:; de ver. Så fr ss er det nye, Enkelte av,brevskriverne strhet i å tilgi enn i å hate. veier flk rper på ra hver bare, at vi var nkså nær en synes å tr at jeg mener at vi Jeg synes at alle de sm i ide- sin kant av landet ~h'.+'(y;)p invasjn sm vule ha kstet nå skal avstå fra videre aksj- alisme gikk med i NS i Nrges derfr er det desb l:vidvenss svært mange menneskeliv ne' i frbindelse med ppreis- største trengselstid g prøvet digere å finne den b,~3tc milg sm vel ikke. ville ha spart ning, falle til fte g be m å berge det sm berges kun- setting g metnde. S::=c2:0rdså meget av bebyggelsen la.ngs tilgivelse. Til dem vil jeg si: ne, de må være like stre når selsprblemene må n{eukysten vår. Les artiklen m igjen. Den det gjelder å frlate. Nettpp fr partiplitikken,,; det må Det faller ellers nkså na- tanke at vi skal gi pp g bare dette at vi sm har lidd så skje ut fra hndsheuc'yn. _ turlig fr ss å spørre m den tigge m tilgivelse er helt ab- umenneskelig under jøssing- Samferdselsmi.dlene e'.' C'l avnrske regjeringen var infr- surd. Jeg akter iallfall ikke å enes hat g frfølgelse, at vi gjørende faktr fol' fr2ffimert m disse planene, g m fire en tmme når det gjelder står ferdig med tilgivelse vi- gang, g fra alle kante'~ av hvrfr det i tilfelle ikke er ppreisning. Vi har fått den ser at de fleste av våre flk landet finnes det ekse~p;~er. blitt nevnt hverken i Trygve juridiske preisning, nå er var kvalitetsmennesker. på umiddelbare vldm:;";'cr av Lies krigserindringer eller på målet den mralske, dette at Og så dette med å hate. Fra f. eks. en ny vei, bedre teleannen måte., samfundet erkjener sin skyld hat til hevn er skrittet meget fnfl'hld, hyppig-ere li~ tfm:". g SØker råde bt så langt det krt. JØssingene sådde g bindeiser, m. v. Nædp~':,"yet er mulig. Mange ting kan ik- pleiet hatet g tk hevn. Det er blmstret pp, n~'e mnligke rettes på. De døde kan ikke er hat g hevn sm idag rider heter er skapt fgr fk:jg bringes tillive, de årene vi har SOlØr herredsrett distrikter. mistet kan ikke gis tilbake, SamferdseisrlLi. - har en sårene på legeme g sj el kan lenes utvikling er fte e,l ::wgjørende faktr fr å utnytte ar mann uten faste bpel fått 90 ikke heles, men ne kan dg!fru veterinær Ska l' d, Tå- de naturlige muligheter bl' dages fengsel fr å ha stjålet rettes pp igj en, særlig fr de senveien 't9 var 75 frleden. spredning av industri i vått unge. lønningspsen (305 krnerd' fra en mann han hadde ranglet sammen med. Altså en hverdagshistrie. Det samme kan man neppe Men, skriver nen, våre mtsandere har ik,ke bruk fr vår tilgivelse, de bryr seg ikke Flk g Land gratulerer pst land g det kan ikke h<,,':.;ke festum. tvil m at kmm:.mikcr.s':,;:,c- ~O ao,r ne utgjør en vital del a\t h,j:l- 'ti dets prduksjnsap1ant. Gårdbruker Niels Mel and, Uten verdrivelse kan d~t S1-

2 Nrway endewred t be and så langt avsted hadde du ikke was cnsidered a neutrab. På vært, bare ute på ditt landdkumentet Stiftelsen står nrsk president- Okkupasjnshistrie, sted 2014 på Nesdden. Det var kandidaten Thmas E. De- påskedag 1942 du la ned ditt weys navn! embete i prtest. Det å legge Presis det samme syn, at ned sitt embete er jus med en Nrge var neutralt, rådet altså ffisielt i England gså, i skarp bismak av plitikk, fagrganisasjn g selvpptatthet, Kristi etterfølgelse er Og heller ikke i 1945 en- det dret dette frhld seg i favør i alle fall ikke. Jeg fikk ikke a v den nrske myten m at høre din na vnkundige pre Nrge var i krig ken, jeg satt i fengsel da, hel- Paul Hartman beretter fra ler ikke min hustru hørte 3/ m Churchills g den, hun måtte sitte hjemme Trumans frhandlinger med g passe våre t små barn. Sverige m en invasjn i Nr- Kirken var helt verfyllt den ge fra øst med 4 svenske di- vårsøndagen, fr første g si- Visjner. Heller ikke svenske- ste gang i din prestetid, det ne spurte Nygaardsvld til var en befrielsens, en gledens, råds. Hvrfr? Nrge var neu- en takkens dag. Det må ha tralt. Dette ffisielle engelsl{c vært et betagende syn fr deg til kristing, våren 1942 var jeg atter hs deg i samme ærend fr mitt annet barn. Også du visste gdt hvem jeg var g hva jeg std fr, men ikke et rettledende, ikke et frmanende rd uttalte du til meg, du var bare den litt grå g tilknapppede kn trmannen. N fikk jeg vite at jeg på grunn av min ndskap ikke var verdig til å vite Sannheten a v min prest. Sa ikke Kirkens Herre g Mester til sine apstler g dermed til alle. deres etterfølgere: Vkt mine får. Han sa gså at det er Sannheten sm skal gjøre ss fri av syndens drepende vld. Når anbefalte Me- Frts. side le, SOlØr herredsrett har en mann uten fast \)pel fått 90 dages fengsel fr,å ha stjålet lønningspsen (g05 krner:)' fra en mann han hadde ranglet sammen med. Altså en hverdagshistrie. Ul"""",,U'O'-HV ",a.uuv ut'> bindeser, m. v. Nærir -';"'vet er mulig. Mange ting kan ik- pleiet hatet g tk hevn. Det er blmstret pp, n~'e mnhgke rettes på. De døde kan ikke er hat g hevn sm idag rider heter er skapt fe' flk g bringes tillive, de årene vi har mistet kan ikke gis tilbake, ============= distrikter. Samferdsesr:.1i.:ilenes utvikling er fte en av sårene på legeme g sj el kan ar gjørende faktr fr å utnytte ikke. heles, men ne kan dg ifru veterinær Ska r d, Tå- de naturlige mulighei~l. f"r rettes pp igjen, særlig fr de senveien '/9 var 75 frleden. spredning av industri. i vål't unge. Flk g Land gratulerer pst land g det kan ikk~ i't'l,,::ke Men, skriver nen, våre festum. tvil m at kmmunikas'c::1?- mtsandere har ikke bruk fr vår tilgivelse, de bryr seg ikke ~O. ne utgjør en vital del av lanfl ar dets prduksjnsappar3"t. _ Det samme kan man neppe Gårdbruker Niels Mel and, uten verdrivelse lita d~t :3J.- si m dmspremissene! Her ning under siste krig g da Kjeldås, Sande i Vestfld er es at Nrges plass i v.::,';>:;nsheter det nemlig bl. a.: gjrde en gd innsats. 70 år nsdag 13. mars. Men. hushldningen er.f,:.,~.~~; av Tiltalte hadde tidligere *. det skulle ingen se på ham! hvr effektivt vi.. ' ':.1.:..ngjrt seg skyldig i frmues- Nå vet vi altså det! Selv det Både helse g kamphumør er funnets transp(lrtapl'.~,."t. frbrytelser, men ved bedøm- simpleste tyveri skal straffes i SkjØnneste rden. Flk Og, ~ed~isse ~d h~~1):,:' ~,.'~k~~r mesen av hans karakter, tk mildere hvis ma~ bare hldt Land gratulerer, g takker Fnt~ Reber ~::~:). ~c~~ab cc ~_10 c_. f teknisk Fremn",,c,"" u,sdu 6, L"lS retten gså hensyn til a,t han seg «på den rette slden» r fr gd kntakt g str f- emne var: «Aktuelle sau;:udse!s_ hadde vist gd mralsk hld år siden. fervilje. prblemer». g amerikanske synet i 1945 å se ut ver denne fulltallige ===========;===-=============...::.=-:.:~"-,==.. på det legendarisk krigføren- menighet der du std på pre- Tysdag 23. ktber de Nrge vakte enstemmg g kestlen før du senket ditt h- Hendingane i Plen har str frbitrelse l regjeringen. de, fldet dine hender g bad gjrt strt inntrykk i Buda Fr regjeringen ville ha både din brennende bønn m å få pest. Studentar demnstrerer, i pse g sekk. idet er ikke nåde til å gi din menighet li- g krev at Ungarn skal gå sarart at general Øen nå hev vets brød, det levende g me vegen. mre Nagy må kder at Churchills invasjns- brennende rd, ikke mennes- ma til makta att, Ungarn må planer i 1942 representerte en kenes kalde, hårde stenrd. ta til på vegen mt sjølvstyre tala klkka 20. ulykke. Nettpp disse planer Du fyll te dine lunger til bred- g flkestyre. Plitiet grip inn gnger). viser til evidens at hele «retts- den, du pustet befriende ut, med tåregass, strid bryt laus ppgjøret» mt NS hviler på g sa at du fr første gang i gatene. Byen blir lyst i kriet falsum, nemlig den illusjn på fem år kunne frkynne setilstand. at det kkuperte g betingel Ordet fullt g fritt. Ham til sesløst kapitulerte Nrge var ære, ss til gavn. Radi Budapest, innanriksprgram, kl. 10,00: i krig med Tyskland gså etter den betingelsesløse kapitulasjnhet at vi, ikke bare hadde gått «På studentmøta vart det Du frl~ynte fr din menig Englands, Sveriges g USA's i fiendens sld fr ussel' vinnings skyld mt vårt flk g patidemnstrasjn ved den vedteke å halda ein stille sym ledere har altså meget langt fra vært på det rene med at vårt fedreland, men at vi gså plske ambassaden... Dei Nrge var i krig med Tyskland etter 10. juni mt Herrens menighet g at alle cl?'.!, bråkande, prvser var gått i Den ndes tjeneste vedtcl< g ein reslusjn mt Men samtlige nrske dmmere skrev med bred penn at Strengt tatt var dette gam alle våre gjerninger var nde. and,:) 0:5 urdna demnstra S;OJ:l""'~,... Universitetsungdm~n,~kal samlast klkka hvert eneste NS-medlem i melt nytt fr din menighet, 14,30». dete land visste det. Alle prtester fra NS-manen selv ble verlegning at det var nød men du mente etter mden Same sendaren, kl. 12,53: avvist med frakt. vendig at gså dette budskap «Eit kmmunike frå innanriksdepartementet: Fr å hal - Hvrfr? ble frkynt i Guds hus. -J frdi vedkmmende Det var i denne din preken da ppe ffentleg rden, har ikke kunne dømmes hvis han at du km med din bemerkelsesverdige uttalelse at vi på innanriksministeren sett frbd mt ffentlege møte ikke hadde visst det. {Straf- g Naturligvis når flk ingen srger har må de lage seg nen. (Hj. Christensen). Det verflødige, en høyst n.ødvendig ting. Vltaire. grunn av vår ndskap ikke var verdige til å få høre den fulle g hele sannhet. Det var høsten 1939 vi flyttet til din menighet min hustru g jeg, vi var unge g glade dengang g vi ventet vårt første barn. bu var min demns trasj nar». (Sendt på ny kl. 13,15). Same sendaren, kl. 14,23: «lnnanriksministeren har teke attende møtefrbdet. Generalsekretæren i kmmunistpartiet, kamerat Gerø, vil Un;:arntra&;'edien fra da&;' til da;: (Sendt fleire Radi Budapest, utanrikllsending, kl. 17,30: «Ungarske flagg, unge menneske sm ber nasjnale fargar g syng KssUJth-sngen, Marseillaisen g nternasjnalen... Frå først var dei berre nkre tusen, men studentar g prfessrar fekk fylgje av arbeidarar, sldatar, gamle, skulebrn, - flk sm gjekk på gata sl lag, bilkøyrarar sette vgna att g gjekk med. Flkken auka til ti tusen, til mange gnger ti tusen. Rp klang gjennm gatene: «Eit nytt styre. - Vi vil ha Nagy». Nasjnalfargane svingar fr auga, eit fridmsver brusar gj ennm Budapests gater...». Same sendaren, innanriks, kl. 10, Gerø talar: «Kjære kameratar! Kjære vener! Ungarske arbeidsflk!.... Det er vår fulle g faste vilje å byggja ut g fremja flkestyret i landet vårt... Men sjølvsagt vil vi ha eit ~- (Sendt fleire gnger). Kl. 5,50: «Vi har ei kunngjering frå innanriksdepartementet... li'lk i BUdapest bør iskj e gå ut på gata før kl fr aksjnen mt plyndrnde ~~~~"""' Nagy sit nå i møte med ein kntrarevlusjnære grupper Etter prfessl'l Magne ungdmsdelegasj n». held ennå fram». Skdvin i Syn g Segn. Kl. 9: Han har hatt pptak av Onsdag 24. ktber «Bandittane har h:e'1:st inn rganisasjnen Fritt Eu- Nye svjetstyrkar kjem inn i fabrikkar g ffentlege byg- i Budapest. Dei kjem pp i rpa sm kjelde. ningar g har myrda mange gatestrid med ungararar. Nagy blir statsminister, men Gesivile, medlemer av fcc'svarssialistisk demkrati, ikkje eit rø held fram sm partisekre- styrkane g dei scrlege plitistyrkane. Regjeringa var ikkje førebudd på sli;:e fei::se brgarleg... Det sm vårt tær. OpprØrarane får frist til flkedemkrati har skapt, vil å gje seg, fristen vert flytta verfall, g har derfr i samvi verna mt all fare, same ut gng etter gng. Det kjem svar med Warszava-'Jstalen kvar han kj em frå.,fiendar meldingar m strid i Debre- bede m hjelp frå SOVi 8~styrcen g fleire andre byar. av flket vil ta makta frå ar- kane i Ungarn, sc,m nå er beidarklassen...: så strid med i arbeidet fr å atter- mellm flket g partiet... Radi BUdapest, innanriks, reisa rdenen». bry ta venskapsbandet mellm kl. 4,30: vårt g dei andre ssialistiske «Vi har ei melding. Fas- Kl. 12,30: landa, Svjetsamveldet fram- cistiske, reaksjnære element «Nasjnalt sjølvstende, yenfr alle... Dei fer med {lar gått til væpna åtak på skap med Svjetsamvcl:iet, i usanning mt SOVjetflket, våre Offentlege bygningar g respekt g likskap _ desse dei seier at handelen er ein- verfalle våre væpna styrkar. krrekte tankane lå::; til sidig, at vi må frsvara sjølv- Fr å atterreisa ffentleg r- grunn fr studentd":t.0:1strastendet vårt, ikkje mt im- den, g få sett i verk vidare sjnen i går. Kva 11'1" det perialistane, men mt Svjet. tiltak, må vi frby alle sa- vrte av dei nå? Skyting i Det er blank løgn, slik talar manstimlingar, møte g de- gatene... plyndring... fiendar...». Same sendaren, kl. 21,23: «l ettermiddag marsj erte Budapests ungdm pp til parlamentet. Om kvelden tala mre Nagy til del. Kamerat mnstrasjnar inntil vidare. valdsferd... Desse er ik:cje Dei væpna styrkane har fått patritar. Dei er svarte kjeltpålegg m å bruka lva i sin ringar, eller ungdm pi vele fulle styrke mt dei sm bryt vegar. Sldatane g arbeidij~rdenne rdren. Underskrive ane sm kjem fr å avvæpna av den ungarske regjering». Frts. side 3

3 \ ), ".' '1, ) \ ) LØrdag 9. mars 1957 Stiftelsen nrsk Okkupasjnshistrie, 2014 FOLK OG LAND UAVHENGG UKEAVS ~ Ansvarlig redaktør Jhannes Kringlebtn Tysklandsfan;:enes dilemma Fikk du straffen skjerpet etter anke av påtalemyndigheten? Undersøk da saksdkumentene! Bnn-regjeringens svar på nen gave-utbetaling til de de nrske Tysklandsfangenes eksfanger sm lider nød i sitt erstatningskrav, 'krt mtalt i hjemland..auke kan ~ære fr sent frem_et Flk g Land 2. mars, har ;Det er en frekkhet. vakt harme nær sagt på alle Vi går da ut fra at vårt. land hld. -. sm med sølvstemme g Prvisrisk anrdning m ØKONOMSKE vendelse, hvis man ikke kan Det kan vi så gdt skjønne. andre A-stemmer prises sm rettergang i landssviksaker av FORPLKTELSER si at den i realiteten brtfalt. Vi er aldeles enig i at det er en kulturstat g et fregangsland når det gjelder ssiale legg gitt i Kgl. reslusjn av Fr Øknmiske krav fra nemlig bestemt: 16. februar ,- med et til denne Kgl. reslusjn ble det li tt av et arrgan t gddag mann Økseskaft. gder, - at et slikt land ikke 31. august bestemte i statens side sm.ble pådømt i «Når det ankes i en straffesak sm behandles etter Vi hadde respektert et utvetydig nei, med den begrun lar sine frihetskjempere frkmme i nød. Kan ne slikt ter enn dem sm etter straf fastsatte anrdnigens 37 en reglene i denne anrdning, 28 krtere rettsmiddelfris frbindelse med straffesaken, nelse at man ikke mente seg ha vært antydet i det skriftlig frmulerte kravet til 'l"'ysk fr straffesaker frøvrig. De måned. Denne frist ble imid krav sm har vært påkjent feprsesslvens 382 gjelder en spesiel ank,trist på 1 - en fskal fristen fr anke ver erstatningspliktig. land, siden tyskerne øyensynlig regner med at så er tilningens 28 var disse: lusjn av 31. august ken, være den samme sm riktige frister etter anrdlertid allerede ved Kgl. res- i frbindelse med straffesa- Vi hadde respektert et utvetydig j a på spørsmålet felle? sterkt innskrenket i sin an- i straffesaken.~ m erstatningsp'likt, med en Og hvis det skulle være tilfelle, så er ikke Tyskland den HERREDS- OG etterfølgende diskusj n m BYRETTSSAKER. Vi har i det siste kmmet ver dmsutskrifter fra underrdnede h v em sm efter flkeretten rette til å etablere Nrgestilkmmer Dmfeldtes frist til å be retter i «landssvikppgjøret» hvr dm erstatning. hjplp. Da bør rette vedkm- gjære frnyet behandling ved men er gitt påtegning m at fristen fr anke g be Vi respekterer derimt ikke mende henvende seg til de lagmannsrett eller til å erklære gjæring m frnyet behandling er 14 - fjrten - da det svar sm er gitt: at man!"'n-rganisasjner sm stelikke anke, var 8 - åtte - ger fra frkynnelsen. Påtegningen er gitt av den rett erkj enner nen sm helst ler med hj elp' til det sm der dager fr dmmens frkynnelse. sm har dømt i saken. Fr alle dmmer sm er avsagt Hvis han intet fretk før 15. mars 1947 gjelder imidlertid ikke 14 dagers plikt, men at man aller nå- i gården kalles underutvikdigst kan verveie en g an- lede g tilbakeliggende land. seg - altså hverken vedtk frist, men 8 ~'-åtte. eller angrep dmmen, hadde Hvis påtaletp.yndighetens representanter har vært like u:vitend,., m dette sm enkelte dmmere, frelig Neste nummer: Flk g på talemyndigheten ytterligere 8 dages frist til å ta standger det en flulighet fr at de sm har fått sine straf Land nminerer et nrsk På taleft? skygge-kabinett sm alternativ punkt, slik at påtalemyndigfer skjerpet etter anke fra påtalemyndigheten, har til den sittende regjering. Har med interesse lest ar- heten i dette tilfelle hadde 16 fått denne tilleggsstraff på grunnlag aven anke sm tiki ene sm er skrevet m - seksten - dagrs frist fra er fr sent erklært! dette g er selvsagt hjertens dmmen ble frkynt fr tilenig i at vi må kmme på ta- talte. mener at aue de sm ble dømt av herreds (by)-rett Vi påstår ikke at ne slikt tilfelle freligger, men vi ' Hall Fanebust! Vi gjenga fr ikke lenge left med hverandre. - Men Hvis dmfeldte vedtk dmsiden eller lagmannsrett før 15. mars 1947, bør undersøke i flg. etter din avis: er vi ikke det? Har ikke de men, eller avga en utvetydig sine saksdkumenter når dmmen er frkynt, g når «Når først bldhevn skulle fleste av ss kjente innen erklæring m at han angrep påtalemyndighetens anke er innkmmet. brukes i fredens Nrge rea- hjemmefrnten g blant de den, var påtalem.fndighetens En av våre juridiske medarbeidere gir her en koirt gerte selv ikke jeg nevnever- såkaldte «Gde Nrdmelln?~ frist fr å bruke rettsmidler redegjørels~ fr de regler sm gjaldt før Lv m rettergang dig på denne dødsdmmen. Det er fte vanskelig å få dis- mt dmen 8 - åtte - dager i landssviksaker 21. febr trådte i kraft men Quisling var j ikke selv kutert etter krigsppgjøret fra den dag vedtagelsen eller 15. mars samme år. prinsipielt mtstander av med disse, g ennu vanskeli- angrepserklæringen ble innbldheyn~. gere å få en saklig diskusjn, gitt. Vm~GENEAV Kan du påvise når, eller men på taleft et vi da. FRS,TFO~søMMELSE nevnt i straffeprsesslvens 382. hvr Vidkun QuiSling har gitt Skal vi kunne tenke gjen- LAGMANNSRETTSSAKER De frister sm her er nevnt, uttrykk fr et syn sm i den nmført nen revisjn av etgrad er i strid med hele hans terkrigsppgjøret må det vel ppfatning av lv g rett, g Skje gjennm strting eller menneskelighet? høyesterett. Det finnes ikke Rer gjaldt samme frist fr gjaldt inntil 15. mars 1947, da dmfeldt g påtalemyndighet, Lv m rette~ang i Landsg fr begges vedkmmende sviksaker av 21. februar 1947 ~~rden.- å~te dager. Her _lø~ tr~dte ~ kra_ft.. ;Den:ne lven in- Det er imidlertid et faktum at enkelte dmmere i underrdnede retter i tidsrmmet mai mars svevet i den villfarelse at det var «Den imliserte prfessr Hurwitz» Han kalte seg Guds tjener Uttrykket - «den impliserte~ - er fra Frbundskasse- Fra eh fredsgludstj eneste en rer Rlf Ruyters artikkel 19. av de første dager etter ik.ajanuar, g det er riktig, fr pituilasjnen i 1945 kunne rm nen er implisert i all den ganisten i en kirke i TrØnde Galskap, sm har funnet sted lag frtelle følgende: Fr ani Danmark siden 1945, så er ledningen var en yngre tildet vel nk Stephan Hureitz, reisende prest g en emissær sm vi, der er danske av bld til stede. - Krigen hadde vi g ånd, i høy grad må føle lite merket i vår bygd, takket ss skamfuhe, når samme være en aktet g dyktig mann Hurwitz i en annen artikkel sm mtvillig hadde påtatt i samme blad benevnes sm seg hvervet sm rdfører. «dansk juridisk prfessr~. Han hadde ført bygda ut av Det er ikke rdet «j uridisk» Øknmisk kas g rt til rvi hefter ss ved, fr siden den g velstand, g alt had har vi j alle funnet ut, de gått rlig g stille. FlJk at de t rd - mral g jura hadde hatt arbeide g gd - ikke dekker hinannen. frtjeneste. Vi hadde meget å Men -- at han skal regnes takke fr, g flk km glade fr dansk - det går vi ikke g lykkelige ti~ kirken frdi med på. Dertil har han alt fr det var fred. mange gemenheter på sin Men gudstj ensten ble en kappe. rystende pplevelse. De t At jeg ikke blukte rdet talere duret ivei med en gang samvit~ighet i stedet fr bl.p- m trengsler g frfølgelser, pe er frdi flk. av hans slag g hisset etterhvert hverneppe er belemret med den- andre g menigheten pp ne «Guds stemme~. med redselsskildringer m fi- Det kan frem.førea mange endens grusmheter. Og til premisser fr ell sådan kjen- fienden hørte NS. Tilslutt nese, men jeg tr~lr at et par rpte presten at rdføreren av de mest :Øynefallende er g alle NS-flk var frbrytere, g alle sm hldt med nk. Og her er de; Da det Danmark, sm ikke dem var medskyldige. Herren var dansk, i 1945 std i den har nå gitt ss hevnens dag, kattepine, at Danmark j ikke havde vært i krig med ferdig fr alle svi!k.ere, skyl g den skal bli streng g rett Tyskland, så var det Stephan dige g medskyldige. Det er Hurwitz sm reddet situasjnen fr det kcmplt sm var Flk var så.frvirret g Guds vilje. kmmet til makten ved å hitte på følgende sm ble gd var redd alle. Men de ntr skremt da de km lut at alle tatt ::.V sammenslutningen - iske skrythalser g pøbler tk men neppe av Kng Christian øyeblikkelig ledelsen g gjrden X - fr Hurwitz sa nem- de seg til dagens helter. Det lig: at «Kng Christian den X var de sm hadde vunnet hadde avsakt en tavs krigserklæring mt Tyskland den prestens tydelige tale riktig krigen, g nå s~ulde de etter 29. august 1929»... vise hva de dugde til. Gal Og slikt måtte vi alle fi nne Skapen grep m seg sm en ss i, at galebusregjeringen ildebrand. Menneskej akten aksepterte. Og da der - (etter at de begynte. [lenne hetsgudstj eneste var

4 gerte selv ikke jeg nevnever- SGtKcUUvt «\.:fuu:: ~~ U~ UUL<:a.LU' 1 dig på denne dødsdmmen, Det er fte vanskelig å få dismen Quisling var j ikke selv kutert etter krigsppgjøret fra den dag vedtagelsen eller 15. mars,amme år. men neppe a v Kng Christian Øyeblikkelig ledelsen g gjr mt dmen 8 - åtte - dager tergang i Jandssviksaker 21. febr trådte i kraft tatt av sammenslutningen - lske skryulgtl~el' g P\OUll::l" VUl\. Stiftelsen nrsk Okkupasjnshistrie, 2014 prinsipiellt mtstander av med disse, g ennu vanskehbldhe.rn». gere å få en saklig diskusjn, gitt. VRKNlNGENE AV lig: at «Kng Christian den X var de sm hadde vunnet angrepserklæringen ble inn it den X - fr Hurwitz sa nemde seg til dagens helter. Det Kan du påvise når, eller men på taleft er vi da. FRSTFORS0MMELSE nevnt i straffeprsesslvens hadde avsakt en tavs krigs- krigen, g nå sk,ulde de etter hvr Vidkun Quisling har gitt Skal vi kunne tenke gjenuttrykk fr et syn sm i den nmført nen revisjn av et Her gjaldt samme frist fr gjaldt inntil 15. mars 1947, da LAGMANNSRETTSSAKER 382. erklæring mt Tyskland den prestens tydelige tale riktig De frister stn her er nevnt, Det er imidlertid et faktum 29. august 1929»... vise hva de dugde til. Galat enkelte dmmere i under- Og slikt måtte vi alle fi:me skapen grep m seg sm en grad er i strid med hele hans terkrigsppgjøret må det vel dmfeldt g påtalemyndighet, Lv m rettergang i Landsg fr begges vedkmmende sviksaker av 21. februar 1947 rdnede retter i tidsrmmet ss i, at galebusregjeringen ildebrand. Menneskejakten ppfatning av 10V g rett, g Skje gjennm strting eller mai mars 1947 sve- aksepterte. begynte. menneskelighet? høyesterett. Det finnes ikke va.r den - åtte dager. Her.løp trådte i kraft. Denne lven infns ten fra dmmens avslgel stituerte på nytt de samme vet i den villfarelse at det V<ir Og da der - (etter at de Penne hetsgudstj eneste var Vi synes fr Øvrig ikke det e n man n hverken i strer riktig at du til stadighet ting eller høyesterett sm ik- 14 dages fristene i straffeprse. rettsmiddelfrister sm er sesslvens 382 sm gjaldt en nesten daglig plage fr verdigende j eg har pplevd, meningsløse henrettelser ble det uhyggeligste g mest nedbruker betegnelsen «nazisme" ke er klar ver at hele «rettsg «nazister;) m Nasjnal ppgjøret» strider mt vår gså i «landssviksaker», g at samvittighetsfulle kristne slutter rganisten. de ga dmsutskriftene påteg- dansker sm i radien mtning i samsvar med dette. En tk den rå erkjennelse herav Samlings medlemmer g pr- grunnlv g ikke har ne med Til Trndheim 16 februar 1957 en prest gram. Hvrfr «nazifører»? rett g rettferdighet å gjøre. F'rts. fra side 1 Er det ikke riktigere med Men er det tenkelig at de nuslik villfarelse g en sli!{ på- like til mrgenkafen) -- besteren sine etterfølgere å fr- gen følte jeg sterkt g smer- tegning kan etter min me- gyndte:1 reise sp.g en ::nengde NS'-fØrer? værende statsmenn vil gå inn fr revisj n? Det er en kj ent valte Sannheten, han var telig t ting, at ånden i kir- ning ikke endre de frister sm prtester mt jette ukristelikmmet til vår jrd fr å fr- ken var vanniåktens ånd g er fastsatt i gjeldende lv, ge g udanske barbari, så var sin årsberetning til Kirke- Hilsen Flk g Land sak fr alle at flertallet av departementet m den kirdisse har vært med på å frem- kynne, etter stand g verdig- at jeg var blitt kirkefremmed, selvm de vel fr dmfeldte det atter den «juridisk alvise» kelige situasjn i Hamar bispedømme skriver bisk:1> Kris LenSTann Slum me disse grunnlvstridige 10- het. Gikk ikke han inn til disse følelserlfar ikke frlatt vil være et gdt grunnlag fr prfessr Hurwitz, sm litt før ver med tilbakevirkende kraft syndere, tllere g skjøger? meg. Kirken std på et høyt, å ppnå ppreisning fr e'/en- hadde representert Danmark i tian Schjelderup bl. a,: Etter 80 ar. g vi kan vel ikke vente at de! Det er den syke sm trenger ja hellig sted f flkets sinn tuell fristversittelse. Om den Niirnberg-prsessen, sm ble det heftige rdskifte i den vil dømme seg selv.!lege, det ~de m~nneske sm hjemme i Vlda, den var inn- eventuellt gir påtalemyndig- satt til å frpurre g nedkirkelige g kristelige presse Fhv, lensmann S. Slum er Nei veien går m velgerne, : trenger Knstus tl frelse g gangen g utgangen, den tk heten et like gdt grunnlag kjempe slike kristelige tanker mkring bispedømmemøtet i mrgen den 10. mars 80 år. ppreisning. Den annen grunn imt meg da jeg sm lite barn fr ppreisning, anser jeg mer gjennm et fredrag i radi- Han er født bndegutt på g der kan vi hver fr ss gjø-. på Lillehammer kunne en Lmb G d. R d l l re påvirkninger, ved å spre du streket under var den at ble båret l'nn til krl'stnl'ng, der tvilsmt. en, sm gikk lt p a å «evse» b. kanskje få inntrykk av at nes. ar l en a en. pplysninger, diskutere «Den du kunne risikere frihet g ei- gikk jeg inn sm knfirmant Jeg anser det imidlertid li- at det «ville være urettferdig man her i bispedømmet vesendm, kanskje livet, ved å fr å få min Vigsel til livet. te praktisk å diskutere dette mt de, sm man '.lllt;rede entlig var pptatt med strids- Han har vært lensmann i Nrska Rattsuppgrelsen». lang tid g på frskj ellige steder g etter at han sluttet sm s. v. Det er gjennm velgerne gå til ss g frkynne Hans Den var så lys g gd min spørsmål, samt spørsmålet hadde henrettet, m man ikrd g Vilje. Kallet fra Den barndms g ungdms kirke, m eventuell revisjn av av- ke frtsatte til den bitre ende det seg på ngen måte. Det er spørsmål. Men slik frhlder vi må få menn sm atter vil sådan, har han fra 1947 bdd gjenpprette en rettsstat med høyeste til Hans tjeneste er g Jhannes prest, han kun- sagte dmmer, før det er fa~t - g henrettet alle sm var ikke så meget i sm utenfr hs sin svigersønn, lensmann tillit i flket. abslutt g altmfattende. - ne refse med alvr g velde, slått m påtalemyndigheten i dødsdømte». Hamar bispe'dømme den nye H. A. Myhre i søndre Land. Vær frimodige, sa Mesteren, men han kunhe stryke lint g ne tilfelle virkelig har ver- BebhØves det mer fr å «kirkestrid» hldes gående. denne tid har han vun- Anders Hafsk, ld g Han g bldvitnene gikk i trøstende sri en eldre, erfa- sittet frister g allikevel fått klargjøre, at denne jurists net seg mange venner i bygda døden fr sin frkynnelse g ren sykepleietske, vi takker sin anke fremmet med skjer- påstand er falske. - venner sm setter str pris etterlevelse av Sannh.eten. ham fr alvrlig rettlednl'ng, pelse av straffen sm resu-11 BJ'ergby p r. Hj'Ørrl'ng Enkeltmenneskenes frihet på ham fr hans elskverdighet, vennlighet g hj elpsm- Agnar Mykles rman.«,sangen m den røde rubin» er gjenstand Du sluttet din gledes- g vi minnes ham sm den gde, tat.. Frederjk J. Geddebl'. krever enkeltmenneskenes fr en masse vrøvl fram g tilhet. De sm ik.ke vet det kan bake, både i g utenfr pressen. visningen m at n ville alle ne kirke er det jeg har mistet vårt er blitt et stående m- Japan har gått frbi Str- Jens Møller-Jensen. takkepreken med å uttale fr- milde g ydmyke hyrde. Den- innsats g ansvar. neppe tr at han fyller så Hadde en slik gjennm-skitten bk vi få vår rettferdige straff, g g ikke kan finne tilbake til. ment i enhver preken ser det britannia g er nå verde... s H mange år. På trss av alderen kmmet i minister Gulbrand LUl1l-,.. vrledes kan vi kreve at d t 'd 'ld d 'kk d en takk fr at det gde atter Du sm prest, du frstår sik- ut til. største Skl psbyggernasj n. - er han i besiddeise aven klar- es l V een l e un er nen en annen skal bevare vår het i tanken g en vitalitet mstendighet ha vært sluppet løs en gang hadde seiret ver de kert denne tragedie. På dette punkt blir vi t ik- SkipsprduksJ'nen i Japan hemmelighet, når vi ikkl~ kan på nrsk ungdm, men øyeblikke- nde makter, at de gde men- Det var disse tankene sm ke enige, jeg mener at Den var i 1956 ver dbbelt så str bevare den selv ft sm er frbausende. Vi, dine lig blitt utslettet. Deretter hadde nesker hadde seiret ver mør- arbeidet i mitt sinn n sist nrske kirke i en bemerkel- sm året før, blir det pplyst., venner takker deg fr hygge- Lunde temmelig sikkert anbefalt kets flk. Menigheten reiste SØndag jeg satt g hørte på sesverdig grad helt siden 1940 i Llyds årsrapprt m skips- La Rchefucauld. Hg samvær g interessante frfatteren minst 1 års grøftingsseg spntant g sang: «N er din preken m at de kristne har skikket seg etter denne bygging. Det går videre frem Staten er hva den er, frdi samtaler gjennm de år du arbeide i Mæresmyrene, fr å gi ham s]'angsen til å gj'envinne sj'e- det i Nreg atter dag». Der har ikke skal skikke seg etter den- verden, g at den har høstet at Nrge satte ny rekrd ifj'r brgerne er hva de er. Om har vært i vår bygd. lelig sunnhet, den nrske prest g den nr- ne verden, en meget viktig denne verdens lønn - van- med en økning på ver staten skal bli bedre, berr Vi Ønsker deg tillykke med ske menighet stått siden, i tekst fr en J;>rest å legge ut g maktens ånd. Denne ppfat- bl'. tnn. det på ss selv. Platn. dagen g at du enda vt få Det er bedre å gi enn å lå- tlv lange år har den stått fr en meni&het å leve etter. ning kan ikke bispemøter, mange gde år. ne brt, g det kster m- der. Sm i alle dine p'rekener, fant hyrdebrev eller menighetsak- Mt 44 stemmer - g etterat en rekke alternative frslag Venner i Land. Der gikk fem år, atter var du gså her anledning til å sjner få meg fra. "ar nedstemt - har Strtinget vedtatt at den maksimale Den mest bemerkelsesverdige ved undere, er at de undertiden inntreffer. G. K. Chestertn. trent det samme, Philip Gibbs. jeg\fri mann g skulle begyn- dvele ved ss g vår tid - m Jeg gikk stille ut før du bene livet på nytt, frfra g ne- hvrdan kirken ikke gav etter gynte din pplesning av kir Hvert Menneskes Liver et denfra. En av de første søn- fr de nde anslag, hvrdan kebønnen g kirkens freds Æventyr skrevet av Guds dagene jeg var hjemme var den ikke skikket seg etter bønn. Finger. H. C. Andersen. jeg til høgmesse. Den sønda- denne verdens krav. Ja, vi g Alfred Dale. utbyttesats fr aksjeselskaper frtsatt skal være 6 prsent. Videre ble med samme stemmetall vedtatt at unntaksbestemmelsen skal gjøres gjeldende fr selskaper sm ikke har større aksjekapital enn krner, hvis det ikke deles ut større samlet utbytte enn krner.

5 Stiftelsen nrsk Okkupasjnshistrie, 2014 Un;:arntra;:edien Fra FORBUNDET Bruk Kle Dem LØrdag 9. mars 1957 var m t g hen sik t sm ess i g! Vi appellerer til alle g enhver - hvis de ikke alt har et lysende, glitrende band. Det skar seg strekrett ver my «Det var blank sl, g på avstand tk skispret seg ut sm fra da;: til da;: gjrdt det - m å rdne med FOLK OG LAND rer g vatn, det smat inn i dalene, kravlet iherdig pp kntingenten fr :1957! gjennm bratte fjellhaller, strøk nesten usynlig langs snaublåste kammer, g seilte uvørent utver bratte ufs». Frbundskassereren. i dine Frts. Ta side 1 (Fra Mikkjel F'Ønhus: Reinsbukken på Jtunfjell). Denne dagen tolk sendaren vert nå g sambandet mellm Selv m De ikke kan skildre naturen på samme friske dei, er verkelege patritar. Vi i Misklc til å senda eigne Plen g Svjetsamveldet m- rar til punkt g prikke. Alle annnser! måten sm FØnhus, kan De ppleve den. Men De må være varmt g hensiktsmessig kledd, g det er her vi kan hels ar dei, g dei svjetrus- innslag, g det heitte m. a.: rganisert. Regjeringa vil gje væpna grupper skal halda siske sldatane sm skundar «Stans mrdet på ungarske amnesti til alle sm har vre fram med å likvidera væpna hjelpe Dem: seg til hjelp. Flk i hvud- brgarar i BUdapest. Tru ik- med i stridane, på eitt einaste mtstandsreir g skapa r- T R Y K K E R Herreanrakker, hvite, dunlerret g chambric, kun kr. 29,-. staden, de må g hjelpa til kje på lygn. avjetst~y}'kane vilkår: dei må leggj~' ned den... General Janza, frver alt!» må ut av Ungarn. Streik!» våpna innan kl dei svarsminister». søker allsidig typgraf sna- kr til kr Dame- g herreanrakker i førstekl. pplin, grå beige fra sm ikkje gjer det, skal slåast Den frie sendaren i Misklc, rest. Leilighet kan skaffes. Bluser, prima silkepplin, beige g blå fr herrer ufret kr. Kl. 13,24: Fredag 26. ktber 1956: ned utan nåde». kl. 15,40: Trivelig sted. - Bill. mrk.:, Bluser, prima med fr, beige g blå fr damer g «Desse svjetsldatane set Den frie Misklc-sendaren!Same sendaren, kl. 18,56: «t dagar har byen Mis- «Allsidig fagmann» til FlK herrer kr Kakiskjrter, alle nr., rigtig bra kvalitet kr. livet på spel til vern fr vårt «Det har vre prtfrbd kle vre styrd av arbeidar- g Lands eksp., Dsl Nyhet! Fjelltruser fr herrer fret m/ dunlerret kr. frede lege hvudstadsflk, g heldt fram kl. 1,10: «Prklamasj nen vår til frå klkka 13. Alle dører skal rådet g studenttinget. Ararbeidarane inneheld fire vera stengde. Prtnarar g beidarrådet har ført kntrll nr kr Herrestrekkbukser mørkeblå 1/1 u11s Strekkbukser fr damer, mørkeblå 1/1 ulls gabardin Ungarns fred. Arbeidarar i Budapest, ta mt våre vener punkt. vaktmeistrar må ikkj e sleppa ver garnisnen g plitiet. gabard. nr kr NB! Strekkbuksene har tidliger kstet fra kr til kr Guttenickerser, grå- g g allierte med venskap!» Elever i filin inn nkn sm høyrer til an- Arbendarar g studfentarhar 1. Vi krev at svjetstyrkane dre stader». sendt ut kunngjetingane sine brunrutet, prima vare, 6 år kr , 14 g 16 år kr Kl. 13,54: skal uta v landet straks. gjennm radi g presse - g samspill Vadmelsbukser, 1/1 ulls, mørkegrå, m/ beltestr. g bak. «Om nkre få minutt er 2. Ny regj ering i Ungarn. Den frie sendaren Nyiregy- både dei 21 punkta frå arfr krigsrett. Set radien i arar sm har vre med i re": påby fred g rden Gå... Ennå har ikkje reger Telefn ved kjøp fr minst 75 kr. Ga~'anti: Full tilfredshe'~ eller lmmer, leveres med livvidde 92, 95, 100, 105 g 110. klkka t. Dei sm vergir seg 3. Streikerett. haza, kl. 18,30: beidarråda g dei 11 punkta Jim Jhannessen HerreundertØY, lange benklær, trøyer lang erm, prima før klkka t, vil ikkj ekrna <~Sentralkmiteen 4. Fullt amnesti fr vil nå ungar~ frå imiversitetsfl~. Hjelmsgate 2 b makk 8,90 pr. par. Sendes veralt mt ppkrav. Prt8fritt vindauga, så alle kan høyra». vlusjnsstyrkane. til sentrum, ber vårt eige inga retta seg etter våre krav, pengene tilbake! {... flagg, vis den kraft vi fører 5. Så lenge desse krava ik g serleg ikkje det viktigaste Takk fr at De leste denne annnsen! Kl. 14,07: inn i vårt nye, frie liv, der kj e er imøtekmne, vil flket av dei, at svjetstyrlmne Arkitekt Det blir kunngjrt at frisi dette mrådet streika, så straks må ut av landet. går heile nasj nen skal stå samla. Vennlig hilsen ten fr vergjeving er sett Arbeidarar, bønder, tenestenær sm i jarnvegane, gru- hevda regjeringa at først JOHN SAND AlS, BJERKA fram til kl. 18. «Styrkane sm menn g skuleflk i byen har HUSTAD måtte det bli r, deretter hadde trengt inn i kringkast- vene, helsestellet, frsyning- str ære av det sm her skjer kunne styrkane drå seg ut.. Tanmæce. h t kl t'l lngs lse, er na ar l a ar, krafttilførsle g aviser... V' har tl lll t tl'l at den Arbeidarar g studentar, vis Vi seier at s~etstyrkane Bærumsv. 5, 0. Ullern MA.RTN vergje seg». nye regjeringa vil. handla KJllLDAA.S Gård brukere skal ut straks. FØl'$t når det disiplin; La ikkje styremakte- utan baktankar, ærleg g Telefn er gjrt, kan detthi r... Hansteensit. 2 Kl. 14,12: ne få påskt til å grip a inn. med gd. vilje, til beste fr Her i Brsd har det ikkj e. 0':8 l Tlf «Kvinner! La ikkje men- Den beste måten å hjelpa Bu- flket sm nå står samla i Og så er det tiden til å tenke på smmerredskapene. vre stre samal'l.støyt... nene dykkar setja livet på dapest på, er å gjennmføra nasjnal g demkratisk VED BESØK EGERSUND streiken med disiplin g utan La ss vera stlte av dette. spel. MØdre! La ikkj e sønene ånd». Vi skaffer Dem alt De får La ss halda fram '1 same r. d kk k t t d demnstrasjnar i utrengsy a ma u pa ga a, er 'fl. t d' mål. Prvkasjn g sab- vernatt på Annelise Parw 19,07: La ss hj elpa vaktene med å bruk fr, fra kjente fabrikker, g det meste blir levert TANNNNSETN1NG n emunnmgar ven ar pa el. De m h' d d' f a m ra el ra a h' Jel tasje kan berre skada ss, fr «Dette var ei åtvaring sm halda rden, men la g strei- Victria GJ' esteheim Tr ndhel'm Dem fraktfritt D:::les nerk t l di det vil skapa strid ss i vi aldri må gløyma, g vi har ken gå vidare til 'Vi har fått pa 011 rar ev usjnen». mellm Syn ss tillit! lært at vi må SjØlve gjennm- ppfylt krava våre., Kjære Strandgt Telefn 497 Gisle Jhnsnsgt. 5 - V. Lade- \ meste jernbanestasjn. Vi er valde av arbeidarane, føra vår revlusjn. Fr di vi ungarske brør sm er i strid, men kirke - Vldsmin«e Kl. 14,53: ikkj e gj rde det, men tk mt vi står bak dykk. Vi arbeider «nnanriksministeren ikkj e a v regj eringa...». har kunngjrt prtfrbd frå Opprpet var underskrive revlusjnen sm ei gåve, fr å få svjetstyrkane ut r UR av arbeidarrådet i Brsd g H. Snaprud &, pplevde vi år sm prøvde å landet straks. Vi,har hatt C. Je~ kl. 18 til k.l Der er enfører alle de kjente Malerarbeide Str-Misklc. frfalska vår eigen nedervde samband med deu-svjetrusskikk, la band på ss g fekk siske kmmandeniom dette nå kntrarevlusjnære grupper i byen.... Så lenge prt. Radi Pecs, kl.2,20:",ss. til å tvilapåframtida. så-dej! kanta d~t:bppmed Lncines, Certina, Cyma, utføres sveitsermerker sm Omega, Kngsberg frbdet varer, skal alle dører «Dette er Pecs. Vi vil gjera denne utlelege situasjnen Mskva... g dei,held seg Tisst, Revue, Antima g vera stengde». Maski ner-redskaper Henvendelse telefn det klart fr flket i byen g kunne flket ikkj e finna r. passive nå...». Allsprt. mlandet at her er det ikkje Det sm skjedde, måtte sl~.ie. Budapest, kl. 21,15: Kl. 17, 55: nk revlusjnsråd. Saman-... Strmaktene, sm held «Bystyret i BaJ'a vende seg Utvalg sendes prtfritt «Berre nkre få minutt nå hengen er denne: nkre uan- på retten til å leva etter sin til frsvarsde:t>artementet i... til å unngå dødsdm i ~.~~._"... _'_.. 11~,~ ~ U 1) Spis Tlf OBL spisesalng

6 Vi er valde av arbeidarane, røra var revlusjn. Fr di vi ungarske brøl' sm er i strid, men KlrK:e - VOla.smmfle Kl. 14,53: ikkj e a v regj eringa...». ikkj e gj rde det, men tk mt vi står bak dykk. V,; arbeider «nnanriksministeren Stiftelsen nrsk Okkupasjnshistrie, Opprpet 2014 var underskrive revlusjnen sm ei gåve, fr å få svjetstyrkfme ut r UR har kunngj rt prtfrbod frå av arbeidarrådet i Brsd g pplevde vi år sm prøvde å landet straks. Vi har hatt kl. 18 til kl Der er ennå kntrarevlusjnære grup sveitsermerker sm Omega, Jeg fører alle de kjente Malerarbeide H. Snaprud &, CO. Str-Misklc. frfalska vår eigen nedervde samband med densvjetrussiske kmmanden<i"m dette, Kngsberg skikk, la band på ss g fekk per i byen.... Så lenge prtfrbdet varer, skal alle dører RadiPecs, kl. 2,20: b.s'stn å tvil a på framtida. så. dej kan facmtjpp med Lngines, Ceriina, Cyma, utføres denne utlelege situasjnen Mskva... g det held seg Tisst,. Revue, Anttma g vera stengde». «Dette er Pecs. Vi vil gj era Maskiner-Redskaper det klart fr flket i byen g kunne flket ikkje finna r. passive nå "..». Alspri. Henvendelse telefn Kl. 17, 55: mlandet at her er det ikkje Det sm skjedde, måtte sl~:ie. Tlf Budapest, kl. 21,15: nk revlusjnsråd. Saman-... Strmaktene, sm held «Bystyret i Baja vende seg Utvalg sendes prtfritt «Berre nkre få minutt nå på retten til å leva etter sin hengen er denne: nkre uan-... til å unngå dødsdm i. k'kk k l l til frsvarsdepartementet i Spis OBL spisesalng svarlege persnal' braut seg elgen Sl, S u e a ss få krigsrett». ettermiddag g bad m ei R. Gjessing inn i studi i kveldstimane g leva i vår menneskelege g rientering. Falske rykter har, las ei kunngjering... Det nasjnale frm. Denne frma URMAKER Kl. 18,10: vrte sp'reidde i Baja m at Hjemmelaget gd mat a er prtfrbd til kl. 5. ngen er ingen ting anna, kan ikkj e Appell til bakarane m svjetstyrkar skulle driva st- DRAMMEN c må syna seg utandørs... vera anna enn ssialt dembaka brød. k t re perasj nar i BUdapest.. Telefn Niels Juels gt. 31, - Osl - Telefn Oberst Bradacs, distriktssjef ra i g nasjnalt sjølvsten- Frsvarsdepart.ementet vil under nnanriksdepartemen- de. nnhaldet i denne frma Kl. 18,48: pplysa at dette ryktet ikkje tet». er flkeviljen, slik eit nasj «Freldra til Laszl (etternalt riksstyre kan utføra aksjnar er nå avg;rensa til Den histriske Bg «Vrt danske Galehus» (m Dan talar sanning "';' Militære Tannlege Maamen Aktuelle danske bøker namnet er ikkje med i refe- Same sendaren, kl. 2,30: han». Hansteensgt. 2 ratet), 17 år gamal, har fått berre eit par mtstandsreir. mark i 1945 af Læge Justesen) g en Gendigtning af greie på at han er med i gate- «Alle administrasjnsrgan Laurdag 27. ktber 1956: Det er tilfelle at s~jettrpper Te/ef Oscar Wide's meget spændende etiske Digt m «Reading i stat g kmmune i Pecs står har hjelpt, g framleis hjel- Tugthus». Prisen fr begge Var Kr. 6,00 - men vi sender striden. Mr hans har fått fast samla m flkedemkra- Radi Budapest, innanriks, skap sm de alltid har møtt per til med å lilevidera grup-. nu begge prtfritt til Nrge fr 3 Kr. tilsammen. (Nrske nervøst samanbrt. Dersm tiet. Dei har ikkje gått ver kl. 9,33: hs ss: tru våre rd, fylg Frimærker mdtages) eller 2 Eks. af hver Bg fr en han ynskjer å sjå henne i li- «Vi bed m rsaking fr per sm har reist seg mt ar- vårt råd... De vil få fritt til revlusjnsrådet g kjem be'd rst t M t Femkrnesedde. ve, ma "h an ga "h' em s t ra k S». ikkj'e til å gj'era det. Når dei brtet i sendinga. Vi har ein l a yre". en mange s a- lel'de g full amnest' - når de der har islerte pprørarar får tak på revlusjnære, vil appell frå verkmmanden. har lagt ned våpna, g kan FORLAGET BEN,.BJERGBY, HJ0RRNG, DAN1UARK. Kl. 20,50: bede m å få vergje seg til dei hengja dei utan tids Huskmitear g leigebuarar fritt venda heim,... Tenk «Parti g regjering har her- spille». ungarske avdelingar. Df'tte må gripa inn mt skyttarar på dykkar næraste, g på sivilflket i husa tvers ver ~------~--~~' ~ redømme ver situasj nen. har dei fått høve til». sm held til på hustak eller Men dette vil ikkje seia at det Radi Baranya (same sen- l ft.... Hk' us mltear må S frnten dykkar. Fristen fr å UTREDNNGEN FRA NSTTUTTET FOR er r g den ver alt». d aren, sm l. me l m t'd l a er straks melda frå til militære undag 28. cktber. leggja ned våpna vil bli kunnkmen pa" andre hendel'l)1 kl. e l er pliti f k.... Alle må Dette var dagen då regj'er- gj'rt frå høgtalarbl lar. Te"'.k ~, OFFENTLG OGH NTERNATONELL Kl. 21,23: 1145' '. g4era ~ alt f r å ta livet av inga lyst våpenkvile, g Nagy nøy e ver dette". " Appell til bldgj evarar m kunngjrde at l'ussarane ville «Mtstandsgruppene Kinizwy g Zrinyi må straks melda Same, kl. 12: falske rykte...». d t t t Ratt m å melda seg... ra seg u. M s a.ndsråda t iden frie GYØr-sendaren, kl vertk styringa i st{>re deler 8,13: Trsdag 25, ktber: seg, g dessutan halda sam- «Prtfrbdet vil halda av Ungarn. «Svj etkmmanden i Gyør Kl. 8,40: band med einannan. Ataket fram til det er full r g r- Den nrska rattsuppgrelsen Budapest, kl. 11: har sagt: Vi ynskj er ikkj e å held fram med same mål». den i b en BO d fob d «Frsvarsministeren har.y.. a e ran a- «Hall, Kilian-garnisnen, leggja ss PP i indre ungarsendt ut denne appellen: Eg Radi Budapest, innanriks- pest g frå andre byar kjem hall Crvin! (Kilian-garni- ske spørsmål. Eg finn den ungir alle medlemer av heren sending, kl. 13: det meldingar m at væpna snen under general Maleter garske reisinga mt under- Kster kr. 30 prt inkl. - Benytt pstgir OSLO sm av ein eller annen grunn Kmmunik.e frå.sentral- grupper deler ut trykte pr- var hv uds entret fr reisinga. kuing rettferdiggjrt har vre brte frå avd.elinga kmiteen i «det ungarske ar- klamasjnar sm seier seg å i Budapest, Crvin er by- Kmmandanten takka dei av sine, rdre m å melda seg beidarpartiet» m den nye vera frå regjeringa eller andre delen). Her er ei melding sm sivilflket i Gyør sm jamvel innan kl. 12». regjeringa. H skal retta på statsrgan, g skaper str fr- vi sender med t frhand- i går spurde etter kva den -----"P--r- -s-t-a-.- E-.-H-e-d.-;..e-m «mistak g brtsverk» sm vlrrmg. Vi understrekar at larar. Vi har sendt svaret russiske garnisnen trng, g Kl. 11,47: den gamle har gjrt, innleida dette er falske dkument. dykkar vidare til sjefen fr sende 40 liter mjølk til brna «... uansvarlege element tingingar med Svjetsam- Flk må halda seg til slike russiske g ungarske st yrka- der, endå ingen hadde bede Og små grupper prøver å ska- veldet «på grunnlag av sjølv- kunngjeringar sm er i sam- ne. Dei finn at dei ikkje kan dei m slikt... Han bad ss pa frvirring, g det er sky- stende, likskap g ikkje-inn- svar med plitikken til mre godta vilkåra dykk ar. Dei ser melda frå dersm nkn svting i gatene... vi bed flk blanding», g sm eit første Nagy g sentralkmiteen». det slik at den nye ungarske jetsldat misfr seg, g pp- STATSMAKTENES REVOLUSJONÆR: FORHOLD T L GRUNNLOVEN halda seg innandørs». steg mt dette målet vil sv- Same, kl. 15,06: regjeringa, sm de har fått lyste at ein svjetsldat had- 1ste pplag er revet vekk. 2net pplag langt på vei til å jetstyrkane straks venda att- «Etter utnemning frå re- namneliste ver, representer- de fått 23 års fengsel fr di bli utslgt. Send ss navnelister. Pris kr. 2, -pr. ekspl. + Kl. 14, 25: ende til basane sine. Begge gjeringa har eg verteke fr- er heile det ungarske flket. han sl eit barn... Då km- kr. 0,25. Benytt pstgir Nagy talar, g lvar refrm- landa har all interesse av at svarsdepartementet. mg ven- Dette er gså vår vertyding. mandaten tk 'farvel, sa han prgram, frhandlingar med dei står sm likemenn, fr tar at alle sm høyrer til he- Kjære vener! De kjenner vi kunne lita på at svjet Svjet, g amnesti fr dei sm berre på den måten kan eit ren, vil gi meg full stønad i ss gdt. Ein av ss har ~jrt styrkane ikkje førebur nkn legg ned våpna straks. Gerø verkeleg g varande venskap den ansvarsfulle g vanske- teneste sm lækjar fr dykk. perasjn her, fr verdsfreden FORBUNDET Pstbks 3214, O s l har gått av. byggjast pp. denne ånda lege ppgåva, g utfører rd- Vi bed dykk i den same ven- '01'tB. fde 4