STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 07. SEPTEMBER SEPTEMBER NTNU 100 ÅR 48: ARKITEKTSTUDENTER FORTVILER 14: BOIKOTTER JUBILEET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR. 11 96. ÅRGANG 07. SEPTEMBER - 21. SEPTEMBER 2010 26 NTNU 100 ÅR 48: ARKITEKTSTUDENTER FORTVILER 14: BOIKOTTER JUBILEET"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 07. SEPTEMBER SEPTEMBER NTNU 100 ÅR 14: BOIKOTTER JUBILEET 48: ARKITEKTSTUDENTER FORTVILER

2 2 innhold 6 20 Meninger Unngå dobbeltarbeidet Nyhet 32 På rektors kontor 58 Dystre utsikter for samling av kunstutdanningene Foto: Bendik laukeland knapstad Vi trenger en langsiktighet i hvordan KD ser for seg økningen i studieplasser. Dette hadde gjort det mye enklere å utarbeide en konkret handlingsplan enn når man får bevilgninger fra år til år 03 Leder 03 Nyhetskommentar 05 Dette har hendt 06 Ingen plan for studentbølgen 08 Retter skyts mot SiT 09 Feiring til 21 millionwe 10 Krev veiledning før utreise 12 SiT skrur opp prisene 14 Ikke alle mener NTNU er 100 år 15 Forskningsfunn: Forhold 16 Transit: Pakistan 18 Dagsorden: Høyreekstremisme 20 Meninger 24 Kronikk 26 Aktualitet: Skapelsesberetningen 32 Portrett: Torbjørn Digernes 36 Klein kavalkade 38 Sidespor: Salt og pepper, takk 40 Kulturkommentar: Røyk på film 41 Kulturpuls - lest og hørt 42 Intet bygg for skapelse av nye bygg 44 SIT-skuespillere i teaterklassiker 47 Symfoniorkester savner studentene 48 Dukkedrama ved togskinnene 51 Kulturprofilen: Tiger Garté 52 Kulturtegn: Mat og identitet 54 Anmeldelser 57 Kulturkalender Elgesetergate 1, 7030 Trondheim Tlf: E-post: Adresse: Lucas-bygget, Singsakerbakken 2e REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Anne Skalleberg Gjerde, tlf: DAGLIG LEDER Bendik Laukeland Knapstad, tlf: LAYOUTSJEF: Kristin Nymo Malvik, tlf: NYHETSREDAKTØR Thomas Solberg, tlf: FOTOREDAKTØR Eivind Sponga, tlf: MARKEDSANSVARLIG Hanne Næss, tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Silje Løvstad Thjømøe, tlf: ØKONOMIsjef Marthe Rosenvinge Ervik, tlf: MASKINIST Magnus Kirø, tlf: FOTOGRAFER Bendik Laukeland Knapstad, Christina Undrum Andersen, Severin Sadjina, Eirik Indergaard, Lars Erlend Leganger og Torje Næss. ILLUSTRATØRER Asbjørn Hammervik Flø, Kristine Hovemoen Solli, Vegard Stolpnessæter og Truls Aastebøl GRAFISKE MEDARBEIDERE, Katrine Elise Pedersen (nyhet), Kristin Nymo Malvik (reportasje), Line Skjærvik (nyhet), Stine Krogh Hagen (kultur) og Henning Smistad KORREKTUR David Bach, Bjørn Grimsmo, Inger Sodeland, Anne Marit Haugland Grimsbo, Hanne Brønmo, Ann-Helen Kjøde OMSLAGSFOTO Eivind Sponga DESIGNMAL Ingrid Elise Kirknes / mustasj.no TRYKK Trykkpartner Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REPORTASJEREDAKTØR Karoline Marie Aursland, tlf: KULTURREDAKTØR Sveinung Wålengen, tlf: NETTREDAKTØR John Thomas Silseth Aarø, tlf: JOURNALISTER Ann-Helen Kjøde, Atli Bjarnason, Eline Eidvin, Henrik Sigstad, Hilde Ørbo, John Thomas Silseth Aarø, Krista Indrehus, Line Hammeren, Markus Tobiassen, Marthe Rosenvinge Ervik, Tharald Giæver, Christian Preben Bang, Silje Thjømøe, Amanda Larimore, Visahan Koneswaran, Eline Baalsrud Lundh, Eirin Stensønes, Erik Meling Sele, Hanne Grydeland og Lars Vingelsgård ANNONSE OG MARKEDSFØRING Anna Jørgensdotter Svisdal, Sigurd Buskov og Sinthuja Sriharan DATA Marvin Bredal Lillehaug, Jørgen Bøe Svendsen, Håvar Aambø Fosstveit, Jan-Preben Mossin, Benjamin Bjørnseth, Magnus Kirø og Magnus Westergaard Det sa brura å!

3 3 NYHET Kultur 3 Blir ikke belønnet Denne måneden vil være fylt med tilbakeblikk og kavalkader, hyldningstaler og storslåtte arrangementer. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet fyller 100 år, og det nok av grunner til å feire. I dette nummeret setter Under Dusken fokus på de verdenskjente og banebrytende resultatene av de 100 skapende årene. Med solide satsinger på både forskning og utdanning har NTNU opp gjennom det 20. århundret blitt verdensledende på flere felt. Men et jubileum er også en anledning til å se framover. For selv om de kommende jubileumstalene vil inneholde velberettigede ord som «verdensledende», «banebrytende» og «nytenkende», er det lite som åpner for muligheten til et hvileskjær i nær framtid. Campusutvikling er et viktig nøkkelord i denne sammenhengen. Dette er helt avgjørende for gjennomføringen av NTNUs planer for å oppnå både sine egne skyhøye ambisjoner og svulstige visjoner. Samlokaliseringsprosjektene er spesielt viktige med tanke på veien som nå blir staket ut - kanskje mot 100 nye år. Blant punktene på prioriteringslista er Innovasjonssenteret på Hesthagen nedenfor Gløshaugen og Kulturarena Høyskolebakken. På Hesthagen er det planlagt et innovasjons- og økonomisentrum, med NTNUs innovasjonsmiljøer og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. HiST har dessuten vedtatt at innovasjonssenteret er den mest ønskelige nye beliggenheten til Trondheim økonomiske høgskole. På Fengselstomta har planen vært å samle byens kunstutdanninger under samme tak: Utdanningene innen kunst, arkitektur og musikk skal er ment å skape synergier på Kulturarena Høyskolebakken. Begge prosjektene er glimrende muligheter for å realisere drømmen om et virkelig breddeuniversitet, med tverrfaglig samarbeid og synergieffekter. Nå ser det ut til at tiden renner ut for gjennomføringen av Kulturarena Høyskolebakken. Fengselstomta, med Samfundet som pådriver, skriker etter et nybygg. NTNU på sin side har fem andre prosjekter høyere på prioriteringslisten enn den sterkt nødvendige kunst- og kulturarenaen. Men også Innovasjonssenteret, som står høyere opp på prioriteringslista, står i stampe. Selv om planer vedtatt av NTNU-ledelsen, avhenger en eventuell gjennomførelse av prosjektene av Kunnskapsdepartementet og Stortinget. Foreløpig har man ikke fått vedtak i Stortinget på noe. Dermed lar finansieringsmidlene vente på seg, og prosjektene blir lagt på is. I verste fall renner tiden ut for prosjektene, slik utfallet ser ut til å bli med Kulturarena Høyskoleparken. Campusplanene er vedtatt. Gjennomføringsviljen finnes. Potensialet er stort. Satsingen fra sentralt hold er dessverre fraværende. En jubileumsgave en 100-årsjubilant verdig, hadde derfor vært en budsjettbevilgning som verdsetter NTNUs ambisjoner om, og vilje til, å sikre flere skapende år. leder Det har vært en sjeldent bra sommer for studentpolitisk debatt i riksmediene. Det er ikke NSO sin fortjeneste. kommentar Anne Skalleberg Gjerde Ansvarlig redaktør «Gjør det usexy sexy!» Slik lød oppfordringen fra redaksjonsleder og debattredaktør Anna Werenskjold i Universitas til leder Anne Karine Nymoen i Norsk Studentorganisasjon (NSO) i en kommentar tidligere denne høsten. Werenskjold etterlyser en leder med slagkraft, karisma og evnen til å skape kontrovers, og Natur og ungdom-leder Ingeborg Gjærums tårevåte sinne etter regjeringens ja til gasskraftverk på Mongstad i 2006 ble trukket fram som et eksempel til etterfølgelse. Som journalist kan jeg selvfølgelig kjenne meg igjen i Werenskjolds ønske om litt mer saftige sitater fra Nymoen. Men som student ønsker jeg absolutt ikke å bli representert av en sutrete leder som feller krokodilletårer eller går inn i et «Frp-sjokk» hver eneste gang studentene blir forfordelt. Etter min mening skal det ikke være nødvendig med irrasjonelt sinne foran blitzlampene for å trigge til debatt. Har man problemstillinger som er interessante nok klarer man uansett å sette dagsorden. Og med landets beste dybdekunnskap om studentenes utfordringer, burde studentenes egen interesseorganisasjon hatt det beste utgangspunktet for å fremme de mest interessante temaene i utdanningsdebatten og gjøre dette tilgjengelig og spennende for studentene selv. Det viktigste er derfor ikke hvorvidt NSO bør avholde flere og bedre mediehåndteringskurs. Det handler heller om kunsten å debattere på egne premisser. Kunsten å være fus. Siden opprettelsen av gigantorganisasjonen med medlemmer denne våren, har NSO og Nymoen blitt nevnt i et stort antall nyhetsartikler. Rikspressen har denne sommeren kastet seg over saker om blant annet studieavgift, eldre studenter, taktisk stryking, tre (Illustrasjon: Jesper Kierland Grieg) Kunsten å være fus semestre, elleve måneders studiestøtte og selvfølgelig studentboligkrise. Ved første øyekast kan det se ut som den ferske organisasjonen har hatt en drømmestart. Så hvorfor klarer NSO likevel å framstå som så usynlige og tannløse i den nasjonale utdanningsdebatten? Problemet er at det ikke er NSOs fortjeneste at disse sakene har skapt offentlig debatt. Det er stort sett andre aktører som har fyrt opp debattene. Gratisprinsippet i høyere utdanning ble utfordret av NTNU-professor Torberg Falch. Det var UiO-professor Ivar Sønbø Kristiansen som startet debatten om taktisk stryking, ved å foreslå bøtelegging av studenter som stryker. Diskusjonen om hvorvidt eldre studenter er en byrde var det Werenskjold selv som startet i Dagens Næringsliv. Forslaget om å dele studieåret opp i tre semestre ble fremmet av Frp, KrF og Høyre. Ikke en gang da kampen for elleve måneders studiestøtte ble manifestert gjennom store protestmarsjer i landets størstestudiebyer denne våren var det på initiativ fra NSO. Det er det enkeltstudenten Sindre Markussen, og hans ide om opprettelsen av en Facebook-gruppe, som skal ha æren for. I stedet for å selv være først ute med en problemstilling og dermed få debattere sine egne fokussaker på sine egne premisser har altså NSO så langt vært et haleheng. Det forunderlige er som nevnt det åpenbare fortrinnet til NSO og Nymoen når det kommer til utdanningsfeltet. Det er fryktelig feil at den organisasjonen med størst innsikt i norske studenters utfordringer ikke klarer å bruke denne kunnskapen til å starte en eneste engasjerende og nyttig diskusjon. For å snakke i studentpolitiske termer kommer Anne Karine Nymoen altfor ofte kun med replikker til andres innlegg. Når man blir redusert til en sidelinje-kommentator til andres saker, er det vanskelig å tilføre debatten noe nytt og spennende. Man skal ikke lenger enn tre sider lenger fram i denne utgaven av Under Dusken for å finne et bevis på det.

4

5 NYHET 5 ud for hendt: 12-tonns vuvuzela i gave Eller er det en ropert det skal forestille? Et atten meter langt og seks meter høyt stålrør er i alle fall NTNUs gave til byen i anledning universitetets egen bursdag. Det enorme røret, som er svart inni og hvitt utenpå, er å finne i Tordenskioldsparken i midtbyen. «Talerøret» er et resultat av prosjektet «arkitektur møter musikk», gjennomført av femteårs arkitektstudenter ved NTNU. Arkitektstudent Einar Bye understreker at Talerøret ikke er et kunstverk. Den er laget for at det skal brukes, gjerne som scene til ulike arrangementer, men kanskje først og fremst utenfor slike faste rammer. Den er til å teste sanser med, et sted man kan oppleve lyd- og lyseffekter, sier han til Universitetsavisa. Norges største kakefest I anledning NTNUs 100-årsdag den 15. september vil Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) spandere gratis kake på studenter og ansatte ved universitetet. Vi har beregnet at cirka vil ta turen i løpet av de to timene det pågår, sier kafésjef Snorre Simonsen i SiT. Dermed skal det lages kakestykker, eller om lag 106 meter marsipankake, av typen «lukket valnøtt». Hele 405 kilo marsipan og 1500 liter pisket krem går med når kaken skal lages. Vi i SiT ville gi NTNU en bursdagsgave, samtidig som vi ville at flest mulig skulle få nyte godt av denne gaven. Det var slik ideen med bursdagskake ble født, sier en kakeklar kafésjef. Hva med allergikerne? Vil de få muligheten til å spise kremet kake? Ja, det vil bli laget glutenfrie og laktosereduserte kaker for allergikerne, og dessuten enkelte kaker uten nøtter, sier han. Prisen på det tertefine kakekalaset vil han derimot ikke ut med. Det er ikke gratis. Det vil koste både å få laget og distribuert kaken, men det er en gave til studentene og NTNU. Det er ikke hvert år at universitetet fyller 100, sier en feststemt Simonsen halvlitersbokser med Dahls pils ble solgt på Bunnpris i Vollabakken de første fem dagene i fadderuka. (foto: Eivind Sponga) Kronet med energipris Vi holdt foredraget vårt rett etter Kongen, sier en fornøyd ingeniørstudent Ahmet Tetik ved HiST. Han og kameratene fra NTNU, Boris Mocialov, Serkan Eren og Muhammad Ali Mohsin, kom nylig tilbake fra et besøk på oljemessa ONS i Stavanger. Der presenterte de vinnerbidraget i den Statoil-arrangerte konkurransen Energy 2050, som hadde som formål å finne nye gode idéer til bærekraftig energi. Vi har brukt over ett år på utarbeidelsen av idéene, forklarer Boris. Resultatet ble fire forslag til utnyttelse av alternative energikilder, med blant annet magnetisme og bevegelsesenergi som sentrale komponenter, sier Monsin. Et eksempel er utnyttelsen av energien fra svingdører på steder med mye folk, eller fra motorveier med mange biler. Denne bevegelsesenergien kan omdannes til elektrisitet og brukes til å lade opp for eksempel el-biler, sier han. 75 år siden Hvad vi vil, og hvad vi ikke vil Det er ganske naturlig at professorene som har anledning til å følge studentene fra dag til dag, er klar over idrettens spesielle betydning her ved Høiskolen. Betrakt studentene en dag på vårparten under eksamen, og det er ikke vanskelig å se at det de mest av alt trenger er en lang tur i frisk luft. «Har ikke tid», sier de fleste. «Har ikke tid til å være fornuftig», vil jeg kalle det. 25 år siden Enslige mødre får ikke stipend Heidi Steine er enslig mor med to barn. Hun er en av dem som virkelig har fått merke regjeringa sin politikk på studiefinansiering. Etter at det nye stønadssystemet blei innført i høst, har hun fått enda større problemer med å få endene til å møtes. Det er visst ikke meininga at vi som er enslige forsørgere skal ha rett til å få ei utdanning, sier Heidi. Etter at den nye stønadsordninga fra lånekassa kom i høst, har det blitt enda verre. Jeg ble avspist med 650 kroner i stipend pr. semester. Enkelte borteboere uten barn får over kroner. Det kan da ikke være rettferdig! «I kveld kunngjør jeg at det amerikanske kampoppdraget i Irak er avsluttet. Operasjon irakisk frihet er over.» USAs president Barack Obama i en tale til folket tirsdag 2. september. Én av fire toppsjefer fra BI Treffer du en toppleder, er sjansen en til fire for at vedkommende er uteksaminert ved Handelshøyskolen BI, melder Dagens Næringsliv (DN). Slike undersøkelser er veldig viktig for vårt renommé, handelshøyskoler lever for prestisje. Det viser at vi utdanner kandidater som er attraktive i arbeidsmarkedet, sier rektor Tom Colbjørnsen ved Handelshøyskolen BI til DN. Rådgiver Kenneth Stoltz og studentassistent Eirik Åm ved NTNU sendte ut en spørreundersøkelse til 500 ledere i Norges største bedrifter, og fikk svar fra 394 av dem. 24 prosent av disse hadde tatt utdannelsen ved BI. På andreplass kommer Norges Handelshøyskole (NHH), med 18,5 prosent. NTNU får bronsemedalje med 14,5 prosent. Den typiske toppsjefen er en siviløkonom eller sivilingeniør med tilleggsgrad i ledelse, forteller Stoltz. Klaget seg fra F til B En student ved journalistutdanningen ved Høgskolen i Bodø (HiB) gikk fra strykkarakter til nest beste karakter etter å ha klaget, melder NRK. Jeg ble utrolig skuffet, og ikke minst overrasket da jeg fikk strykkarakteren, for jeg mente at oppgaven vi leverte var veldig god, sier avgangsstudenten til NRK. Sammen med medstudent Kenneth Stensrud fikk Stian Johnsen karakteren F av de interne sensorene ved HiB. Vi klaget umiddelbart, vi var aldri i tvil om at vi skulle gjøre det. Vi følte at vi hadde blitt veldig urettferdig vurdert, sier Johnsen. Førstelektor Hege Lamark ved Høgskolen ser problemet med å bruke kun interne sensorer. Det er ikke ideelt, sier hun til Avisa Nordland. Høgskolen i Bodø vil nå ta opp saken internt, for å se om de har gjort en god nok jobb. 10 år siden Bolighets mot studenter Kritiske røster hevder at studentene forslummer attraktive boområder i sentrum. Den siste uka har det vært fokusert mye på hvorvidt det er positivt eller ikke med for mange studenter bosatt på samme område. Adresseavisen melder at byantikvar Gunnar Houen er bekymret for at studentene skal overta sentrum, og at disse områdene skal bli uattraktive bosteder for andre. Det er spesielt bydelene Rosenborg, Møllenberg, Sanden og Løkkan som er bebodd av mange studenter.

6 6 NYHET Kultur Ingen plan for yngreb Store barnekull og økt studenttilbøyelighet kan gi Norge flere studenter før Det finnes ingen konkret plan, sier prorektor ved NTNU. STUDENTVEKST Tekst: FOTO: Marthe Rosenvinge Ervik Bendik Laukeland Knapstad Vi rekker ikke å øke med flere tusen nye studieplasser innen Det er forespurt fra departementet, men vi har svart at vi trenger tid til å tilrettelegge for dette, sier prorektor Berit Kjeldstad for utdanning og læringskvalitet ved NTNU. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjør store barnekull på 80- og 90-tallet at aldersgruppen år vil øke med mer enn i perioden 2008 til Økningen vil være størst tidlig i perioden, og Kunnskapsdepartementet (KD) forventer i stortingsmelding 44 «Utdanningslinja» nærmere flere studenter før En større økning av studieplasser Jeg forventer at regjeringen lager en plan for å bygge ut kapasiteten hos utdanningsinstitusjonene. Kvaliteten må sikres samtidig som det må tenkes helhetlig, sier leder Anne Karine Nymoen for NSO. Hun etterlyser en langsiktighet i planleggingen. Det er ikke bare studieplasser som trengs, man må tenke på alt som ligger rundt også, som dimensjonen rundt bolig og velferd, sier Nymoen. Hvilke forventninger har du til det budsjettet som nå skal legges fram? Jeg forventer nye studieplasser. Statsråd Tora Aasland har sagt at dette er en av hennes viktigste prioriteter. Jeg forventer at Aasland også sikrer at de nye studentene får god kvalitet på studiene, og veiledning og oppfølging underveis, sier Nymoen. Hun får støtte fra Kjeldstad ved NTNU. Det er mindre ressurskrevende å ta opp studenter ved det humanistiske fakultet enn ved teknologiske fag Historiker og forsker Ola Nordal ved informasjonsavdelingen på NTNU hos oss krever fullfinansiering og infrastruktur, sier Kjelstad. Etterlyser finansiering Samtidig øker studietilbøyeligheten blant unge, og det er liten grunn til å tro at dette vil avta. SSB anslår at det som resultat vil komme mellom til nye studenter på landsbasis innen NTNU har ingen konkret plan utover den årlige ordinære økningen i studieplasser. Vi er i dialog med KD om mulighetene for nye studieplasser, men departementet så ikke grunn til å opprette ekstraplasser i 2010, sier Kjeldstad. Hun mener de ikke kan opprette noen umiddelbar beredskapsplan før de vet hvor mange som søker til de ulike fagområdene. Før vi kan ta imot flere studenter må det skje vesentlige ting innen utbygging infrastruktur og finansiering. Vi kan ikke legge konkrete planer uten at finansieringen er på plass, sier Kjeldstad. Krever en plan Den siste budsjettkonferansen om neste års statsbudsjett ble avholdt tirsdag 31. august. Forskerforbundet og Norsk Studentorganisasjon (NSO) fremmet i den forbindelse krav om at regjeringen tar grep med hensyn til den kommende yngrebølgen. Vi trenger en langsiktighet i hvordan KD ser for seg økningen i studieplasser. Dette hadde gjort det mye enklere å utarbeide en konkret handlingsplan enn når man får bevilgninger fra år til år, sier Kjeldstad. Frykter billig løsning Historiker og forsker Ola Nordal ved infoavdelingen på NTNU har nær kjennskap til yngrebølgen på 80- og 90-tallet. Han frykter at universitetene vil prioritere kvantitet framfor kvalitet. Det er klart det er mindre ressurskrevende å ta opp studenter ved det humanistiske fakultet enn ved teknologiske fag på Gløshaugen, sier Nordal. Nordal er en av forfatterne av NTNUs jubileumsbok, og har i den forbindelse studert NTNUs historikk. Han mener at NTNU har taklet studentmassene godt, men savner finansiell oppfølging fra sentralt hold. Fysisk avvikling av studiehverdagen er ofte vanskelig med tanke på plassmangel, da den fysiske utbyggelsen ikke alltid har gått i takt med veksten i studentmassen. Flere av lovnadene som ligger i Kvalitetsreformen om studentveiledning og oppfølging har ikke blitt fulgt opp med tilstrekkelige midler, sier Nordal.UD VIL ØKE KRAFTIG: Kunnskapsdepartementet forventer nærmere flere studenter før 2013.

7 7 ølgen kommentar Thomas Solberg Nyhetsredaktør Må planlegge selv Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland legger ansvaret på universitetene. Aasland mener at utdanningsinstitusjonene allerede har en svært forutsigbar finansiell situasjon, og at de dermed kan legge de langsiktige planene som trengs i forbindelse med utdanningsbølgen. Institusjonene er forholdsvis uavhengige og skal planlegge selv. Langsiktigheten ligger i grunnbevilgningen, og de har en god oversikt over finansieringen sin, sier Aasland. Har KD en konkret plan for økningen i studentmassen i Norge? Man kan ikke etterlyse en konkret plan når så mange elementer er usikre. Vi vil revurdere og da eventuelt oppgradere bevilgningene etter hvert som nye prognoser kommer inn, men før den tid er det nesten umulig å vite hvor mange studenter det blir, sier Aasland. Hun mener at regjeringen er i rute for å håndtere situasjonen, og peker på økte bevilgninger til studieplasser både i 2009 og Vi har god oversikt over situasjonen, sier Aasland. Det er ikke bare nye studieplasser som trengs, hva med apparatet rundt? Vi skal ikke fire på kvaliteten. I midlene som er bevilget til studieplasser ligger det også inne en garanti for kvalitet, og vi skal ikke stappe inn så mange som mulig, sier Aasland.UD Studentvekst I 2009 hadde Norge ifølge SSB rundt studenter. NTNU anslår å ha omtrent studenter, rundt 11,75 prosent av den nasjonale studentmassen. Om Norge får flere studenter før 2013, vil NTNU etter en slik fordeling få mer enn 3500 av disse. Kilder: SSB.no fakta om: På kvaliteten løs For å ta det åpenbare først: At det ikke finnes noen plan for yngrebølgen er merkverdig, den har vært spådd lenge. «Det er overraskende at andelen kvalifiserte søkere har økt så sterkt» skrev Tora Aasland i en pressemelding i sommer. Gang på gang virker det som om Kunnskapsdepartementet (KD) blir tatt på senga. Prorektor Berit Kjeldstad og NTNU savner «langsiktighet i hvordan KD ser for seg økningen av studieplasser», mens Aasland og KD mener de har den langsiktigheten de trenger. Det er etter mitt syn KD som må være tydeligere overfor utdanningsinstitusjonene: Studieplasser og infrastruktur veives ikke frem ved et trylleslag. Man forventer nye studenter på landsbasis innen 2013, med anslagsvis 3500 av disse til NTNU. NTNU mener de umulig kan tilrettelegge for så mange studenter, fordi finansieringen er utrygg. Studieplassene finansieres i dag fra år til år, med 60 prosent ved studiestart, og 40 prosent på grunnlag av avlagte studiepoeng etter to år ofte kalt «fullfinansiering av studieplasser». Når universitetene får en plutselig strøm av nye studenter, vil det dermed bli et økonomisk gap: Man får flere studenter, men ikke tilsvarende midler til å dekke de nye studieplassene. Da blir det mindre penger per studieplass, og man kan umulig opprettholde samme studiekvalitet ikke det at den jevnt over er alt for mye å skryte av per i dag. Jeg har i fire år sognet til Dragvoll. I hvert fag leverer jeg maksimalt én semesteroppgave i semesteret enkelte fag har ikke råd til det en gang så går jeg opp til eksamen. Og gjennom årene jeg har gått her har det blitt mindre - ikke mer oppfølging. Jeg vet at jeg koster langt mindre enn en Gløshaugenstudent. På 90-tallet var man i samme situasjon som i dag, med en enorm studentvekst: Da valgte man å opprettet billige studieplasser. Blant andre opplevde Dragvolls studentmasse en massiv vekst ettersom studieplasser ved det humanistiske og samfunnsvitenskapelige fakultet krever færre ressurser enn ved de andre fakultetene. Det håper jeg vi unngår denne gangen. Jeg vil ikke ta livet av menigmanns drøm om å bli litteraturviter, men det finnes en grense for hvor mange slike samfunnet trenger. La oss unngå flere billige løsninger hvis universitetene ikke kan garantere kvaliteten på de uteksaminerte, må vi ikke på død og liv presse inn flest mulig. Ihvertfall ikke når man ikke en gang kan tilby dagens studenter det de har krav på.

8 8 NYHET Kultur Braker sammen: Det er både trist og oppsiktsvekkende at SiT er så lite imøtekommende overfor de valgte studentorganene, mener leder Sjur Øyen for NTNUI, til høyre. Her er han flankert av treningsansvarlig Andreas Nordvang i skiskyttergruppa. Retter skyts mot SiT NTNUI-leder Sjur Øyen mener SiT har utøvd sterkt press for å få kastet skyttergruppa ut av deres lokaler. Idrettssjefen i SiT kjenner seg ikke igjen i anklagene. idrett Tekst: FOTO: Henrik Sigstad Eirik Indergaard Det er et stort spørsmål for meg hva Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) ønsker å oppnå med å være så kompromissløse som i denne prosessen, sier leder Sjur Øyen i NTNUI. Under Dusken skrev i forrige utgave at NTNUI skyting ble forsøkt kastet ut av sine lokaler for å gi plass til utvidelse av et styrkerom med sprengt kapasitet. Øyen mener SiT i stor grad har utøvd press i saken og vært lite lydhøre overfor studentorganene. Brukerutvalget har hele veien bedt om at det må finnes et fullverdig alternativ for skytterne før de blir kastet ut, men likevel presset SiT avgjørelsen gjennom, sier Øyen. Da saken ble tatt opp igjen og det ble klart at en flerbruksløsning var mulig, hevder Øyen at SiT fortsatt var urokkelige. SiT Idrett opprettholdt synspunktet og presenterte en kompromissløs innstilling: «Nå gjør vi det på vår måte, ellers så gjør vi ingenting.» Det er både trist og oppsiktsvekkende at SiT er så lite imøtekommende overfor de valgte studentorganene, sier Øyen. Kjenner seg ikke igjen Idrettssjef Arne Brevik i SiT er uenig i Øyens anklager. Avgjørelsen om å utvide styrkerommet ble enstemmig vedtatt av Brukerutvalget i mars, og vi kjenner oss ikke igjen i å ha utøvd noe som helst press i saken, sier han. Da saken kom opp på nytt og Brukerutvalget gikk inn for flerbruksløsningen, mener Brevik at SiT forholdt seg til det. Grunnen til at vi ikke så flerbruksrom som et alternativ var i utgangspunktet at vi så for oss at tyngre styrkeapparater ikke kunne være der med tanke på rikosjettfare, hevder Brevik. Idrettssjefen synes det blir feil når Øyen sier at de ikke er lydhøre. Vi prøver å være lydhøre i alle sammenhenger, men man kan ikke gjøre alle fornøyde. Det er ikke vårt ønske at skyttergruppa skal forsvinne, men samtidig er det ingen tvil om at det er veldig mange studenter som ønsker en utvidelse av styrkerommet, sier han. Krangler om oppussing Øyen mener at SiT tross lovnader har gjort lite for å klargjøre skyterommet til flerbruksløsningen. Samskipnaden uttalte i en pressemelding før sommerferien at en kombinasjonsløsning skulle være klar til semesterstart, men de har fortsatt ikke startet oppussingen eller sagt noe konkret om hva de ønsker å realisere på skyterommet, sier Øyen. Brevik hevder SiT aldri har lovet dette. Det vi har sagt er at vi starter opp med innredning av rommet. I sommer ble det installert ribbevegger og annet lett styrketreningsutstyr i rommet som kan brukes, men siden det er veldig travelt nå ved semesterstart er innredningen ikke ferdig enda, sier han. Noen større oppussing av det støvete rommet blir det ifølge idrettsjefen ikke i nærmeste framtid. På grunn av fuktproblematikk vil en eventuell oppussing være omfattende, og vi har ikke kapasitet til å sette i gang med det nå, sier han. Burde sett det i 2005 Sjur Øyen mener at SiT heller burde tenkt i et større perspektiv da de planla oppussingen og utvidelsen av Idrettsbygget i Hvis det er slik at man skal flytte den organiserte idretten ut fra egen hjemmebane kan man jo lure på om SiT også vil innstille på at NTNUI håndball og NTNUI basketball skal flytte til Trondheim Spektrum, for at man skal få 1600 kvadratmeter mer plass til å drive styrkeromstilbud, sier Øyen.UD dette er saken: Skyteromsaken I mars avgjorde Brukerutvalget for idrettsbyggene å innlemme skyterommet i styrkerom-arealene på Idrettsbygget ved Gløshaugen. Avgjørelsen ble klaget inn av NTNUI skyting, og det ble deretter inngått et kompromiss der skytterne fikk bli mot at rommet skal kunne brukes til lettere styrketrening mellom skyteøktene.

9 NYHET 99 Prislapp: 21 millioner 21 millioner kroner skal brukes på NTNUs 100-årsfest. Nettspill, kaffebordbok, historiebok og en gigantisk skulptur formet som et talerør er blant utgiftspostene. jubileum Tekst: FOTO: Eirin Holm Stensønes Bendick Laukeland Knapstad 100-årsfesten vil koste 21 millioner kroner, sier prosjektleder Åse Sjømæling for «NTNU 100 skapende år». De siste to årene har hun jobbet fulltid med å få jubileumsfesten vel i havn. NTNU har valgt å finansiere jubileumsfeiring selv, hovedsakelig uten bruk av sponsorer, sier hun. Av de 21 millionene som brukes over tre år er det NTNUs historiebokprosjekt på 600 sider trykket i et opplag på 2300, som tar størstedelen av den totale pengeboksen med seks millioner kroner. Vitenskapsmuseets jubileumsutstilling dekkes også av jubileumsprosjektet med 2,1 millioner kroner, mens utviklingen av nettspillet «Kampen om framtiden», lansert i februar, endte på 1,8 millioner kroner. I mai lanserte også NTNU en såkalt «kaffebordbok» i engelsk utgave som ifølge NTNU går for å være «gode fortellinger om forskning fra fagmiljøene», skriver Universitetsavisa. 2,7 millioner på en uke 10 av millionene fra budsjettrammen vil bli brukt i selve jubileumsåret, der det blant annet er satt av 2,7 millioner Koster på seg mer enn ballonger: NTNU har valgt å finansiere jubileumsfeiring selv, hovedsakelig uten bruk av sponsorer. kroner til festuken i september, forteller Sjømæling. Til posten «Fagmiljøer og kulturelt samarbeid» skal det brukes 2,3 millioner kroner, mens en million kroner vil gå med til å arrangere en festaften for NTNUs ansatte den 14. september, der nærmere 3000 deltakere er ventet. Selve 100-årsdagen feires den 15. september. Fakultet for arktitektur, plan og billedkunst har mottatt kroner til finansiering av installasjonen «Talerøret». «Talerøret» er en gave fra universitetet til Trondheim by og er finansiert av NTNU, Sparebank1 og NTE. Denne vil avdukes i Tordenskioldparken den 8. september, og er laget av arkitektstudenter, sier hun. Maskeradeball og selvforsvarskurs NTNU har også bidratt økonomisk til studentenes 100-årsfeiring (S2010). I følge S2010s hjemmeside skal feiringen ha fokus på studentene med ulike arrangementer fra august til november. Blant annet vil det bli tilbudt gratis kurs i personlig økonomi, selvforsvar, matlaging, motivasjon og studieteknikk. Andre arrangementer vil være NTNU-lekene som vil finne sted september. I tillegg vil det bli holdt kinodager, quizaften og et maskeradeball. NTNU er imidlertid ikke den eneste jubilanten i år. Både Studentersamfundet i Trondhjem og NTNUI er 100 år, og Det kongelige norske videskabers selskab (DKNVS) feirer 250 år.ud Vurderer oppgradering av It s learning Men NTNUs egen brukerundersøkelse viser at flertallet er tilfreds med systemet i dag. it`s Learning Tekst: Atli Bjarnason Resultatene fra spørreundersøkelsen som i april i år lå ute på NTNUs internsider har nå blitt offentliggjort i en ny rapport. Rapporten konkluderer med at de fleste er fornøyd med systemet: 56 prosent av studentene og 57 prosent av de ansatte svarte at de er tilfredse med brukersystemet. Det er hverken nytt eller revolusjonerende. Men vi er fornøyde, fordi denne rapporten hjelper oss å sortere det vi visste fra før, sier seniorrådgiver Kirsti Rye Ramberg i Utdanning- og læringskvalitetsstaben ved NTNU. Vridde spørsmål Gjennom sine år ved NTNU har student Ida Aalen ved masterstudiet i media, kommunikasjon og IT ofte hatt behov for å bruke It s Learning. Hun har lite positivt å si om systemet, og er skeptisk til resultatet av undersøkelsen. Selvfølgelig er folk glade for at de kan laste dokumenter opp og ned, og levere oppgaver digitalt. Det er slikt It s Learning gjør mulig. Men det betyr ikke at It s Learning er det beste, rimeligste og mest effektive verktøyet for NTNU og studentene, sier hun. Aalen har tidligere kritisert spørsmålene i undersøkelsen, som hun opplever som vridde. Problemet er at undersøkelsen har stilt spørsmål som ikke avdekker hvorvidt It s Learning i seg selv er en god løsning, men om folk synes noe av funksjonaliteten som finnes der er kjekt å ha, sier hun. Vurderer oppgradering Direktør Nils Viken i selskapet som leverer It s Learning medgir at systemet ikke er det beste alternativet i alle situasjoner, og at de derfor har lansert en ny versjon. Denne skal gi mulighet til å samkjøre med andre, kanskje mer relevante, systemer, forteller han. Ramberg sier at NTNU vurderer å oppgradere til dette. Det foregår nå forsøk ved NTNU for å finne ut hvordan vi skal koordinere og tilby en god utdanning, og dette er et av initiativene. Det er imidlertid ingen som vet hvordan det vil se ut, da dette fortsatt er oppe til drøfting, sier hun. UD

10 10 NYHET Har en plan: Leder Amund Aarvelta ved Studenttinget foreslår at hvert institutt setter sammen fire til fem ferdige pakkeløsninger som studentene kan velge mellom, og at hvert institutt oppretter en internasjonal kontakt. Krev veiledning før utreise Studenter som vil til utlandet blir kasteballer mellom instituttene og Internasjonal seksjon. Instituttene må ta ansvar, mener Studenttinget. Utveksling Tekst: FOTO: Line Hammeren Torje Næss Fagmiljøene må begynne å hjelpe studenter som vil reise ut, sier studenttingsleder Amund Aarvelta. Han mener at den store mengden utvekslingslystne NTNU-studenter har krav på bedre faglig veiledning fra instituttene. Fra 2005 til i år har tallet på studenter som drar på utveksling økt fra 505 til 880. Under Dusken har tidligere skrevet om sprengt kapasitet ved Internasjonal seksjon og behovet for flere ressurser til veiledning. Aarvelta mener dette er et for snevert fokus. Internasjonal seksjon har ikke som oppgave å kjenne til alle fag i hele verden, dette bør være instituttenes oppgave. Men slik det er i dag er ikke instituttene kompetente nok. Det gjør at studenter som vil til utlandet blir sendt frem og tilbake mellom instansene, sier Aarvelta. Enkle løsninger Studenttingslederen ser for seg to konkrete tiltak som kunne gjort situasjonen mindre stressende for hver enkelt student. Et forslag er at hvert institutt setter sammen fire til fem ferdige pakkeløsninger som studentene kan velge mellom. De sære bohemene som vil reise andre steder kan få friheten til det hvis de ønsker å jobbe litt ekstra for det. Et annet tiltak er å opprette en internasjonal kontakt ved instituttene som spesialiserer seg på å veilede studenter som vil reise ut, sier Aarvelta. Han mener at slike tiltak er nødvendige for at NTNU skal kunne oppfylle ambisjonene om å sende flere studenter til utlandet. Kvaliteten på utvekslingen må sikres. Det går ikke an å fraskrive seg ansvaret for utvekslingsstudentene og tenke at «nå er vi kvitt dem for en stund», sier studenttingslederen. Han oppfordrer studenter som planlegger utenlandsopphold til å kreve bedre veiledning ved sitt institutt. Jeg mener at det bør legges til rette for at alle studenter skal kunne reise ut. Det tilfører noe annerledes og viktig til universitetsutdanningen. Dessverre blir man sjeldent oppfordret av institutt og forelesere til å benytte seg av denne muligheten, sier Aarvelta. Åpne dører Universitetslektor og internasjonal ansvarlig Stian Hauge ved Institutt for historie og klassiske fag er uenig i Aarveltas påstand om at instituttet ikke er flinke nok til å oppfordre studentene. Vi vil gjerne at flere skal reise ut. Vi har en «åpen dør»-politikk og ønsker alle velkommen til veiledning, sier Hauge. Han er enig med Aarvelta i at det er instituttene som må ta seg av faglig veiledning. Jeg vil si at det er galskap å oppsøke faglig veiledning vedrørende historie noen andre steder enn hos oss som underviser i historie, sier Hauge. Det er galskap å oppsøke faglig veiledning vedrørende historie noen andre steder enn hos oss som underviser i historie. Stian Hauge, universitetslektor og internasjonal ansvarlig Han understreker at instituttet har den beste fagkompetansen, men synes det er vanskelig å svare på om denne kompetansen blir gjort tilgjengelig nok for studentene. Hauge er ikke udelt positiv til Aarveltas forslag om pakkeløsninger. Det aller viktigste er at vi klarer å ivareta hver enkelt students ønsker og behov på en forsvarlig og god måte. Det er de som Aarvelta noe respektløst kaller «de sære bohemene» som er regelen, ikke unntaket, slik vi opplever det, sier Hauge. Forvirrende system Ved sosialantropologisk institutt er førstekonsulent Siv Mora forstående til at veiledningsprosessen kan virke forvirrende. Det trengs en klargjøring på hva som er instituttenes, fakultetenes, studentservice og internasjonal seksjon sitt ansvar i studentveiledningen, mener Mora. Hun er skeptisk til Aarveltas forslag om pakkeløsninger. Pakkeløsninger høres fint ut i teorien, men er vanskelig å få til i praksis. Fagtilbudet ved de ulike universitetene forandrer seg hele tiden, og det er krevende å følge med. Dessuten vil studentene dra til forskjellige steder. Det er neppe tre av de 120 studentene vi tar opp på sosialantropologi hvert år som har lyst til å dra til samme sted, sier Mora. UD

11 A ANNONSERE I UNDER DUSKEN? DUSKEN.NO/ANNONSER

12 12 NYHET Kultur MIN STUDIETID SiT skrur opp prisene Bor du på studenthybel? Da har du ingenting du skulle sagt når husleia øker. Steinar Supphellen Professor emeritus ved Institutt for historie og klassiske fag. Kåret til NTNUs beste foreleser i Studerte norsk, russisk og historie ved UiO. Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? Jeg ville bruke året i militæret til noe fornuftig, så derfor lærte jeg meg russisk. Resten falt helt naturlig for meg, ettersom jeg alltid har vært svært interessert i historie, og opptatt av norsk språk og kultur. Hva er ditt beste studieminne? Studietiden var generelt en veldig fin tid, fordi jeg kunne legge opp dagene som jeg ville. Men det beste var nok arbeidet med hovedoppgaven, og det å kunne fordype seg i kilder. Også drev jeg med studentidrett, det var veldig kjekt. Får strammere budsjett: Ingeborg Briseid har fått en leieøkning på fire prosent så langt i år. Enkelte andre beboere på Nedre Singsakerslette har fått en økning på hele 10 prosent. Siden SiT fornyer leiekontraktene hvert år kan de justere prisene som de vil. Hva er ditt verste studieminne? Jeg har lite dårlige minner egentlig, men er det noe jeg angrer på så er det at jeg ikke benyttet meg av muligheten til å reise mer. Sommerferien gikk kun med til jobbing, dessverre. Hvordan var du som student? I forhold til 60-tallets studentopprør og bevegelser var jeg nok forholdsvis rolig og beskjeden, og brukte mye tid på å lese. Har du noen råd til dagens studenter? Studenttilværelsen er en helt unikt periode i livet ditt som du aldri får igjen, så ikke bare grav deg ned i bøker, men bruk fritiden godt og vær allsidig. Samtidig vil jeg oppfordre studenter til å være mer kritiske til sitt fagfelt, og ikke bare godta alle mulige påstander. Av Silje Løvstad Thjømøe u n d e r v i s n i n g Tekst: FOTO: Line Hammeren Eirik Indergaard Det er veldig synd at husleia blir satt opp. Budsjettet var allerede stramt, og det bør ikke være slik at alt studielånet brukes kun til bolig, sier Ingeborg Briseid Kraft som bor i hybelleilighet på Nedre Singsakerslette. I juli fikk hun melding om at husleia på alle SiT-boliger vil øke med i gjennomsnitt 2,5-3 prosent fra fjorårets leie. Det verste var at jeg måtte si ifra om fornyelse av kontrakten i februar, men meldingen om økning kom ikke før i juli. Da var det allerede for sent å lete etter et annet sted å bo, forklarer Briseid Kraft, som selv har fått en økning på nesten fire prosent. Under Dusken kjenner til studenter i samme område på Nedre Singsakerslette som har fått en økning på 10 prosent. Briseid Kraft er heller ikke fornøyd med informasjonen hun har fått om leieøkningen. Vi har ikke fått noe annen beskjed enn det som står på nettsidene. Naboen min visste ikke at leia skulle øke før jeg fortalte henne det, sier hun. Gjør ikke noe galt Ifølge husleieloven skal økning i husleie følge økningen i konsumprisindeksen. SiTs økning av husleie på 2,5-3 prosent i gjennomsnitt er høyere enn økningen i konsumprisindeksen fra juli 2009 til juli 2010 på 1,9 prosent. Dette er desverre fullt lovlig, sier leder Arild Pedersen i Oslo Kommunale leieboerforening. Han er selv oppgitt over det han kaller en «firkanta husleielov». Det finnes ingen lov om hvor mye leien kan økes med når det inngås ny leiekontrakt. Det er opp til utleier å bestemme dette, forklarer han. SiT fornyer leiekontraktene hvert år, selv om du bor på samme hybel flere år på rad. For at husleielovens regler om leieøkning skal gjelde er man nødt til å ha en flerårskontrakt, noe som ikke er påbudt for studenthybler. Det betyr at SiT i prinsippet kan øke leia så mye de vil uten at leietaker har noe som helst å slå i bordet med. Jevner ut prisforskjellene Det er jo absolutt ikke slik at vi bestemmer fritt hvor høy husleia skal være, sier Cathrine Kristiansen hos SiT bolig. Hun påpeker at de retter seg etter budsjettet som er utarbeidet av Velferdstinget, og at man derfor kan si at studentene selv har vært med å bestemme økningen. Noen har fått en stor økning, andre har fått veldig lav økning. Dette er for å jevne ut prisforskjellene mellom boligene, slik at leietakere i boliger med samme standard skal betale samme pris, forklarer Kristiansen. Hun legger til at økningen har gått mest utover leietakerne på Nedre Singsakerslette, men at økningen er med på å skape en mer rettferdig løsning for alle SiTs leieboere. Inntektene fra husleie går til driften av boliger, understreker Kristiansen.UD

13

14 14 NYHET Kultur Dragvoll burde holdt seg unna feiringen jubler ikke: Jeg mener dette er sivilingeniørenes feiring alene. I 1910 var det NTH, og ikke NTNU som åpnet, sier amanuensis Trond Andresen ved Institutt for teknisk kybernetikk. Selv boikotter han feiringen. Ikke alle mener NTNU er 100 år. Enkelte ansatte på Gløshaugen og Dragvoll mener sammenslåingen var et feilgrep. jubileum Tekst: FOTO: Silje Løvstad Thjømøe Eirik Indergaard Jeg mener dette er sivilingeniørenes feiring alene, og at det ville vært alminnelig høflighet fra Dragvoll sin side å holde seg unna. I 1910 var det NTH, og ikke NTNU som åpnet, sier amanuensis Trond Andresen ved Institutt for teknisk kybernetikk. Han tar avstand fra NTNUs hundreårs feiring slik den fremstår, og hevder de åttifem første årene er gamle NTH sin fortjeneste alene. Han mener dessuten at sammenslåingen aldri burde ha skjedd. Jeg mener fusjonen mellom Dragvoll og Gløshaugen var et meget stort feilgrep. Det er få som orker å si dette offentlig lenger, men jeg vet det finnes mange på Gløshaugen som mener det, sier Andresen. Han tror ingeniørutdanningen har tapt på sammenslåingen. NTH trakk de beste hodene før, men siden vi nå må ta hensyn til Dragvoll og det tverrfaglige taper vi i det lange løp, sier Andresen. Elefanten i jubileumsstua Andresen argumenterer for at det er NTH som har skapt høyteknologien i Norge, og at jubileumsdatoen 15.september burde vært brukt til å hylle nettopp dette. Hvis jeg skulle ha bestemt ville jeg Siden vi nå må ta hensyn til Dragvoll og det tverrfaglige taper vi i det lange løp. Trond Andresen kalt det «NTNU/NTH: 100 skapende år». Ved å ta bort NTH-navnet i feiringen, underslår man alle de som har hatt sin fartstid her, og de blir fremmedgjort i forhold til jubileumet, mener den gamle NTH-eren. Andresen har prøvd å få igang en debatt rundt temaet, og skrev blant annet leserinnlegget «Elefanten i jubileumsstua» i Universitetsavisa 19. februar, men fikk liten respons. Dette er noe som alle er klar over, men som ingen vil, eller orker å snakke om. Det faktum at det kun reklameres for NTNU i denne hundreårsfeiringen er både påfallende og uærlig. Jeg skygger unna hele opplegget, sier Andresen. Det startet ikke i 1910 Førsteamanuensis Anders Kirkhusmo ved Institutt for historie og klassiske fag mener Andresen har et noe snevert syn på saken, og kaller det en tradisjonell NTH-oppfatning. Man må huske på at Trondheim er en gammel studie- og kunnskapsby, og at dette jubileet ikke er gamle NTH og Gløshaugens alene, sier førsteamanuensisen. Kirkhusmo ble ansatt ved Norges Lærerhøgskole i Trondheim (NLHT) allerede i 1965, og har selv sett utviklingen til det som i dag er Dragvoll og humanioradelen av NTNU. Fra dannelsen av NLHT i 1922 har det vært en lang tradisjon der lærerutdanningen og humanistiske studier har stått i sentrum, og det er en viktig del av det NTNU er i dag. Forøvrig er det heller ikke riktig at det hele startet med NTH i 1910, poengterer Kirkhusmo. Han viser til at strømningene frem mot dagens NTNU startet allerede med Videnskabsselskapet på 1700-tallet. Og det er flere institusjoner inne i bildet enn bare NTH. Hvis vi skal feire 1910 som starten på universitetet kan vi like gjerne kalle dette NTHs jubileum, sier Kirkhusmo. Mer helhetlig før Det var mer helhetlig før, da realfag holdt til på Dragvoll sammen med humaniora. Da bandt lærerutdanningen de to fagfeltene sammen, i motsetningen til dagens situasjon, mener Kirkhusmo. Realfag ble flyttet til Gløshaugen i 1991, og førsteamanuensisen mener at alt fokus ble dratt mot NTH etter dette. Det som er litt artig er at under den store studentbølgen på 1990-tallet så var det Dragvoll, og ikke NTH som trakk flest studenter, humrer Kirkhusmo. Direktør Trond Singsaas ved NTNU ønsker ikke å kommentere saken spesifikt. Dette spørsmålet dreier seg om historisk forståelse, og for min del synes jeg problemstillingen belyses best gjennom jubileumsboka til NTNU som kommer ut den 14. september, sier Singsaas.UD

15 NYHET 15 forskningsfunn under lupen Ikke Guds skyld likevel Professor Stephen Hawking, som utvilsomt må regnes som en av verdens mest berømte vitenskapsmenn, påstår i sin nye bok «The Grand Design» at universets tilblivelse ikke på noen måte var del av en guddommelig plan. Ifølge Hawking var den heller et uunngåelig resultat av en fysisk lov i dette tilfellet tyngdekraften, melder The Times. «Ettersom tyngdeloven eksisterer, både kan og vil universet skape seg selv ut av ingenting. Spontan skapelse er grunnen til at det eksisterer noe, i stedet for ingenting. Derfor eksisterer universet, derfor eksisterer vi», skriver Hawking i boka. I en bok fra 1988 «Univers uten grenser» synes Hawking å ha akseptert Guds rolle i skapelsen. Men i denne runden har han altså snudd. Like par leker lengst Hvorfor ønsker vi å holde på kjæresten etter at forelskelsen har gitt seg? TEKST: jonathan økland torstensen En av grunnene til at mange ønsker å være i et forhold er at de har mulighet til å være «backstage», altså være seg selv nesten hundre prosent, uten å bli evaluert så hardt som i andre sosiale settinger, forteller Stig Myrheim Brakken. Han har skrevet masteroppgaven «How Do You Keep Love Alive?». Den baserer seg på intervjuer av ni heterofile kvinner og to heterofile menn som har vært i forhold med varighet lengre enn to år. Jeg prøvde å få kjønnsbalanse med tanke på intervjuobjektene, men flere menn vegret seg fra å prate om temaet, og noen trakk seg, forteller Brakken. Hent kaffe til kjæresten Forskning Brakken har brukt, viser at forelskelsen i begynnelsen av et forhold sjeldent varer lenger enn to år. I intervjuene kom det frem at de ønsket å holde på den sosiale tryggheten man får i et forhold. Etter at forelskelsen hadde tatt slutt, gikk forholdet over i en lidenskap basert på vennskap mellom dem. Da haddde de smeltet sammen, og blitt en del av hverandres identitet, sier Brakken. Det var flere fellestrekk ved forholdene. I alle forholdene var vennskap fundamentet i forholdet, sammen med illustrasjon: Jesper kierland grieg kjærlighet. Partnerne kunne ikke se for seg et liv uten den andre, sier Brakken Det viktigste var ifølge intervjuobjektene å ikke ta hverandre for gitt, og fortsette å gjøre «de små tingene». For eksempel å hente kaffe til kjæresten. Det kom også frem at det var viktigere å love hverandre en fremtid, enn å gifte seg, Hvordan taklet parene konflikter i forholdet? De pratet alltid om problemene. Ofte rådførte de seg med venninner eller venner før man tok det opp med kjæresten. Jeg fikk inntrykk av at jentene følte det mer naturlig å ta opp relasjonelle ting i forholdet, sier han. Mister personligheten Brakken henviser til forskning som viser at forhold mellom personer med likt livssyn og moral varer lengst. Partnere som i utgangspunktet var ulike, lærte å tilpasse seg den andre. De tok hverandres holdninger, og enkelte personlighetstrekk, sier Brakken. Var det noen som var misfornøyd med noen offer de måtte gjøre? En av de jeg intervjuet var litt ambivalent til det han måtte velge vekk. En annen fortalte at hun og kjæresten hadde bestemt seg for å være borte fra hverandre i tre år. Likevel fungerte forholdet bra. Dette viser at det viktigste er at man er enige om hva man vil, sier han. Fordi om et par blir likere hverandre etter hvert, understreker Brakken at ofrene ikke må bli for store. De jeg intervjuet mente at det var viktig at man gjorde ting sammen som et par. Generelt viser forskning at partnerne må ha et kollektivt syn på forholdet, men at de må ha selvstendige liv i tillegg for at forholdet skal fungere, forklarer Brakken. «Holder dritten ute» Blant de elleve deltakerne var det et aldersspenn fra 22 til 57 år. Det jeg merket var at kjønnsrollene var mye tydeligere definert i forholdet hos kvinnen på 57 år. Hos de yngre var det viktig at begge bidro like mye med det praktiske og det relasjonelle. Likevel fikk jeg inntrykk av at kvinnene i større grad følte det som sitt ansvar å ta initiativ til å gjøre ting sammen, mener Brakken. Var de eldre mer opptatte av trygghet og økonomi enn selve forholdet? Nei. Den eldste beskrev mannen sin som en «vegg i huset som holder sorgen og kulden og all dritten ute», sier han.ud Tuten brister, hjernen rister En regional undersøkelse blant ni tusen ungdommer fra Nord-Trøndelag viser at tenåringer kan drikke på seg hjerneskader, melder Aftenposten. Forskningen viser at stort alkoholforbruk får konsekvenser for helsen, særlig for ungdom under utvikling. Foreldrenes holdninger er avgjørende for å få begrenset forbruket, sier- Avdelingsdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet til avisa. Undersøkelsen viser videre at én av tre ungdommer mellom 15 og 17 år kjenner noen som er blitt pumpet fordi de har drukket for mye alkohol, mens én av fire kjenner noen som måtte på legevakten etter fylleslagsmål. Digital krigstolk Gode og troverdige afghanske tolker er mangelvare i den amerikanske hæren. Nå skal soldatenes smarttelefoner tolke i krigssonen, ved hjelp av et oversettelsesprogram. Soldaten snakker direkte inn i telefonen sin, som lynraskt oversetter beskjeden til pashto. Deretter kan afghaneren bruke telefonen til å svare, og telefonen vil oversette tilbake til engelsk. Det er tre steder hvor det kan oppstå problemer i et slikt program. Først skal programmet gjenkjenne de talte ordene korrekt. Deretter er det maskinoversettelsen og endelig talesyntesen, altså det å generere forståelig tale fra tekst, forklarer språkforsker Anders Søgaard fra Det Humanistiske Fakultet på Københavns Universitet til forskning.no.

16 16 transit Kultur / fokus på utdanning utenfor norge Med hodet over van Pakistanske NTNUstudenter mener vestlige mediers fremstilling av Taliban i Pakistan er feilaktig. Overskygger den humanitære katastrofen og den internasjonale støtten landet vårt trenger, sier de. transit Tekst: Eirin Holm Stensønes Foto: Eirik Indergaard Tenk deg et land med 177 millioner innbyggere, og en flom som legger en femtedel av landområdene under vann. Akkurat det skjedde nylig i Pakistan. Det kraftige monsunregnet i juli medførte at Indus-elven gikk over sine bredder, og berørte mer enn 20 millioner mennesker. Ifølge FN er dette tall som overgår det totale antallet berørte av tsunamien i 2004, jordskjelvene i Kashmir i 2005 og på Haiti i 2010 til sammen. Under Dusken har snakket med doktorgradstudentene Umer Farooq, Fazal Warab Karam og ingeniør Qasi Sohail Ahmad om de alvorlige tilstandene i hjemlandet Pakistan. Fordi mesteparten av befolkningen bor og lever langs Indus-elven, har flommen påvirket et helt land, forteller Farooq. Matkrise og inflasjon De tre studentene er opptatte av flommens langsiktige konsekvenser både i og utenfor Pakistan. Siden mesteparten av landets dyrkede landområdene nå er flomlagt, blir fremtidige matreserver også vasket bort. Dette er også alvorlig, siden Pakistans hovedeksportvarer er ris, hvete og bomull. På det globale markedet vil dette merkes godt, tror Farooq. I tillegg ligger innlandet lavere enn ved elvemunningen, noe som medfører at vannet kan bli liggende i opptil seks måneder, sier Karam. State Bank of Pakistan har også estimert at den nåværende inflasjonen på 10 prosent vil øke til 25 prosent om få måneder. Selv om altfor mange allerede er direkte påvirket av flommen, er en inflasjon noe hele befolkningen vil kjenne på, sier Farooq. Skeptiske norske givere Samler penger til flomofrene: Doktorgradstudentene Umer Farooq, Fazal Warab Karam og ingeniør Qasi Sohail Ahmad er blant pakistanerne som på eget initiativ har samlet inn penger til flomofrene i hjemlandet. Pakistanere i Trondheim har ene og alene samlet inn kroner, forteller Farooq. Gjennom Røde Kors, Det Muslimske Samfunnet i Trondheim og på eget initiativ har pakistanere i byen den siste tide samlet inn penger til flomofrene. På et tidspunkt samlet vi inn kroner på 30 minutter. Pakistanere i Trondheim har ene og alene samlet inn kroner, forteller Farooq. Ifølge FN er 63 prosent av nødhjelpen på 460 millioner dollar nå lovet eller bevilget, men hastigheten i redningsarbeidet står i skarp kontrast til eksempelvis jordskjelvet på Haiti i januar i år. Studentene forteller at de har møtt skeptiske givere, noe de tror er som følge av vestlig medias overdrevne fokus på Taliban og korrupsjonsanklagene mot regjeringen. De er likevel optimis- tiske og mener innsamlingsaksjonene også har medført noe positivt. Vi har vært nødt til å overbevise givere om at de faktisk gir direkte penger. På en måte har flommen også gitt oss en ekstern mulighet til å fortelle hva som skjer i hjemlandet vårt, og vi merker at folk har lyst å vite mer om Pakistan i dag. forteller Karam. Talibans grep medieskapt I etterkant av flommen har internasjonale medier vektlagt økte politiske kamper i landet, og at regjeringen har forsøkt å stoppe radikale islamistiske grupper fra å sikre seg lojalitet og støtte fra folket. Karam mener dette ikke er den fulle sannheten, men heller et resultat av vestlig propaganda og overdrivelse av Talibans makt. I denne humanitære krisen må vi ikke la fokuset forsvinne over i politikk og terrorisme. Selv for et utviklingsland ville det være vanskelig for Taliban å ta kontroll når de fra før har så dårlig fotfeste, sier han. Han forteller at det først var da han kom til Sverige for å ta mastergraden sin at han hørte om Taliban-fenomenet. Farooq er enig. Gjennom mine 33 år i Pakistan har jeg aldri sett noe til Taliban selv om jeg kommer fra områder det sies de holder til. Selv om de sikkert eksisterer, mener jeg de først og fremst eksisterer i vestlig media som følge av globale og regionale

17 17 Verden Rundt net Da vi nylig så nyheter fra flommen på CNN, ble de umiddelbart fulgt opp av nyheter om Talibans fremtog. Fazal Warab Karam pakistan Norsk student drept Den norske studenten Pernille Marie Thronsen (21) ble funnet død på et hostell i Budapest søndag 29. september. Ungarsk politi hevder at hun er drept, og har satt igang en kriminaletterforskning. Hun var en utmerket student og alle elsket henne, både forelesere og elever, forteller leder Laszlo Bulyovszky ved seksjonen for internasjonale studier ved McDaniel College i Budapest til NRK.no. Hennes eks-kjæreste, den 26 år gamle kinesiske statsborgeren Zhao Fei, er nå etterlyst for drapet. Kineseren har vært sporløst forsvunnet siden drapsnatten, og ingen av studievennene har fått livstegn fra ham etter at han skrev en mystisk Facebook-melding på Thronsens vegg natt til lørdag. Bolivia Argentina Hovedstad: Islamabad Brasil Paraguay Har med 177 millioner innbyggere verdens sjette største befolkning. Ifølge beregninger vil landet ha verdens tredje største befolkning innen % av befolkningen er muslimer. Krevde sex for ståkarakter En tidligere foreleser ved det australske Curtin University of Technology skal i 2009 ha krevd seksuelle tjenester av studentene i bytte mot gode karakter. Det kommer frem av en rapport utarbeidet av den australske krim- og korrupsjonskommisjonen. I 2009 skal han ha tilbudt tre kinesiske studenter tidlig i 20-årene gode karakterer i bytte mot sex. Alle tre var avhengige av å bestå foreleserens kurs for ikke å miste studentvisumene sine og dermed bli sendt hjem til Kina. Det er imidlertid ikke funnet bevis for at han faktisk har hatt seksuell kontakt med noen av sine studenter. Som en følge av at opplysningene ble offentliggjort, har foreleseren nå blitt sparket fra sin nåværende arbeidsplass, melder australske ABC News. maktkamper, sier han. De tre pakistanerne er også skuffet over mediedekningen i etterkant av flommen. Da vi nylig så nyheter fra flommen på CNN, ble de umiddelbart fulgt opp av nyheter om Talibans fremtog, påpeker Karam. Uavhengig media et våpen De tre vektlegger også at mye har endret seg i hjemlandet de siste årene. At Pakistan fikk uavhengige domstoler i 2007 har hjulpet mye, men spesielt som følge av at media også har blitt uavhengig. Folk har blitt mye mer politisk bevisste i forhold til tidligere, og vet at landet er gjennomkorrupt både generalene, politiske ledere og byråkrater. Før år 2000 fantes det bare én TV-kanal, forteller Karam. Nasjonale medier har eksempelvis vært sentrale i å avsløre politisk spill i etterkant av flommen. For å vinne velgernes gunst har politikere i lokale distriker forsøkt å redde sine områder ved å åpne demninger andre steder i landet. Konsekvensene av dette er at noen landsbyer og dyrkede landområder blir ødelagt for å kunne redde andre, forteller Sohail Ahmad. UD «Pakistan» er et akronym laget av navnene til muslimene i Sør-Asia: P for Punjab, A for de afghanske områdene, K for Kashmir, S for Sindh og «tan» for Baluchistan. En «i» ble lagt til for å lette uttalen. Offisielt er Pakistan en føderal republikk, men landets politiske historie er delt inn i vekslende perioder med valgt demokrati og autoritære militærdiktatur. Landet ble i 1947 separert fra den britiske kolonien India, til en selvstendig muslimsk stat, og er i dag delt opp i fire provinser: Punjab, Sind, Balutsjistan og North West Frontier Province (NWFP). (Kilder: CIA World Factbook, Yahoo News, CNN) Russerinvasjon Antallet russiske studenter i Norge ha økt med 33 prosent siden 2009, og russere er nå den største gruppen internasjonale studenter i Norge, melder Universitas. Den største veksten i russiske studenter har skjedd i nord, særlig ved Høgskolen i Bodø (HiBO). Professor Anatoli Bourmistrov ved HiBO er programkonsulent på et av de første norsk-russiske akademisk samarbeidsprosjektene, som startet allerede i Han tror det er to grunner til at så mange russere velger Norge. For det første har Norge hatt et økt fokus på Russland og det er mye akademisk samarbeid her i nord. For det andre er Norge attraktivt fordi det ikke koster mye å studere her. Det er klart at levekostnadene er høye, men jeg tror flere og flere russere skjønner at de ikke trenger å bruke så mye. Man må ikke dra på puben hver dag, sier Bourmistrov til Universitas.

18 18 dagsorden Kultur / fakta og meninger om et aktuelt tema

19 19 På ytterste høyrefløy Ytterliggående partier gjør seg bemerket rundt om i Europa, blant annet i vårt naboland Sverige. Er høyreekstremismen på full fart framover? Intervju med Anders todal jenssen Professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU nasjonalisme Tekst: ILL: Eline Baalsrud Lundh Vegard Stolpnessæter Det nasjonalistiske partiet Jobbik gjorde et brakvalg i Ungarn tidligere i år, og Sverigedemokraterna har fått mye oppmerksomhet foran riksdagsvalget i september. Opplever man en oppblomstring av høyreekstreme partier i Europa? Høyreekstreme partier kommer og går. Det er vanskelig for de mest ytterliggående bevegelsene å etablere en stabil og vedvarende organisasjon. Slike partier kan gå under betegnelsen «flashpartier»: de får umiddelbart stor oppmerksomhet, sanker en god del stemmer og vinner en andel av oppslutningen. Etterhvert går de i oppløsning. Har de høyreekstreme partiene en fellesnevner? Hva er deres fremste kampsaker? Det er to hovedgrener i det høyreekstreme landskapet. Den eldste bevegelsen har rot i andre verdenskrig, og bygger på den såkalte gammelnazismen. De andre grupperingene er startet senere, og disse har innvandringsfiendlighet som sin kjernesak. Det kan være spesielle konfrontasjoner mellom ulike grupper som utløser denne typen politiske bevegelser, og det er nettopp innvandringsproblematikk de høyreekstreme partiene vinner oppslutning for. Hvem er det som sympatiserer med høyreekstreme partier, og hvorfor? Det er ulike grunner til at noen velger å slutte seg til slike ytterliggående partier. Noen har sterke ideologiske forankringer, og innrømmer gjerne at de er nazister eller rasister. Katrine Fangens «En bok om nynazister» viste imidlertid at den sosiale rekrutteringen er vel så viktig, ofte mye viktigere enn å identifisere seg ideologisk. De som slutter seg til slike bevegelser er personer som ikke har følt seg hjemme andre steder, men som blir tatt imot med åpne armer i de ekstreme miljøene. Forskningen viser også tendenser til at disse personene ikke er født med så gode sosiale antenner. Kan finanskrisen være en utløsende årsak til at høyreekstreme bevegelser får vind i seilene? Det er ikke først og fremst de arbeidsledige som gir innvandrerne skylden. Det er heller de opprinnelig innvandringsfiendtlige som benytter seg av nedgangstidene som ytterligere et argument mot innvandring. Kan fremveksten av høyreekstreme partier skape problemer for EU-integrasjonen? Det kan oppstå uenigheter mellom de ulike EU-landene. Blant annet nyter den spanske og den italienske økonomien godt av den frie flyten av arbeidskraft innenfor Schengen-området. Andre land ønsker en innstramming av denne praksisen. Har høyreekstreme partier noen sterk forankring i Norge? Kan økt fremmedfrykt gjøre høyreekstrem politikk stueren også her hjemme? I Norge er bildet tvetydig. Det har til tider blomstret opp ekstreme organisasjoner, men disse har brent seg ut på grunn av interne konflikter. Det er gjort en rekke forsøk, og den nasjonalistiske organisasjonen Vigrid opplevde stor lokal oppslutning i sin tid. Det var bortimot utenkelig, men det skjedde altså. I dag har Fremskrittspartiet på mange måter tatt brodden av, og ufarliggjort debatten, som et solid talerør for innvandringsfiendtlighet i Norge. Det nasjonalistiske partiet Sverigedemokraterna ser ut til å gjøre et forholdsvis godt valg i det kommende riksdagsvalget. Er det større grobunn for høyreekstremisme i Sverige enn i Norge og Danmark? Bevegelsene som stammer fra gammelnazismen overlevde i større grad i Sverige enn i Norge og Danmark. Det finner sted en svært interessant debatt i Sverige om dagen, som man i lang tid har forsøkt å legge et lokk på. Innvandringsmotstanderne har i Sverigedemokraterna nå funnet en form og et lederskap som gjør dem mer overlevelsesdyktige som organisasjon. Dette skaper større muligheter for at de kan komme over sperregrensen på fem prosent ved Riksdagsvalget i september. Utgjør høyreekstremismen noen trussel i Europa per i dag? Høyreekstremisme er ikke en stor trussel for øyeblikket. Spørsmålet er i så v vfall mot hvem, og mot hva. Det som kan komme til å skje, er at vi får en økning av voldssammenstøt mellom høyreekstreme og innvandrere. UD

20 20 Meninger Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Silje Løvstad Thjømøe på: Frist: onsdag 15. sept Samme problemer annethvert år: Audun Bjørkøy (bildet) og Nicolas Elvemo er blant studentene som har forfattet Eksperter i Teamrapporten «Frivillighet i Trondheim Realistiske tiltak for en bedre studieby». De medgir at Trondheims frivillighetskultur er enestående på landsbasis, men advarer mot å ta for gitt at dette skal være fasiten i all fremtid. (Arkivfoto: Bendik Laukeland Knapstad) Best med mulighet til å bli bedre studentfrivillighet Nicolas Elvemo og Audun Bjørkøy Rapportforfattere «Frivillighet i Trondheim Realistiske tiltak for en bedre studieby» ISFiT-president Kine Karlsen var i Under Dusken nummer 10 i år kritisk til svartmaling av situasjonen for Trondheims studentfrivillighetsmiljø, og negativ til vår kritikk av de frivilliges arbeidsstrategier i UD 9. Som to av forfatterne bak rapporten «Frivillighet i Trondheim Realistiske tiltak for en bedre studieby», ønsker vi å kommentere dette. Et premiss for rapporten vår var at Trondheim er enestående på landsbasis når det gjelder frivillighetskultur for studenter, og at denne kulturen blant annet er viktig for byens studentrekruttering. En av konklusjonene våre var imidlertid at det derfor er svært farlig å ta denne posisjonen for gitt. Svartmaling eller ikke - når andre studiebyer får sterkere frivillighetsmiljøer, må Trondheim forbedre seg for å beholde fortrinnet sitt. Selv om vi er suverene akkurat nå. Karlsen mener også at vi i UD 9 er kritiske til studentorganisasjonenes arbeidsstrategier. Vår rapport peker på hvordan studentorganisasjoner enkelt kan forbedre seg slik vi også peker på mulige tiltak hos utdanningsinstitusjonene og SiT. Det ville selvsagt gjort jobben enklere for engasjerte studenter som Karlsen om kun omgivelsene måtte tilpasse seg dem, men så lenge ingen av aktørene i studiebyen er perfekte, er det rom for forbedring hos alle. Studentlederen som starter med høye ambisjoner, men ikke å rekker oppfylle valgløftene før året er omme, distrahert av de dagligdagse oppgavene. Medarbeideren som ikke ser sine egne begrensninger, lar seg rive med og lar karakterene dale mer enn planlagt. Studenten som nærmer seg utbrenthet fordi det er så mye å gjøre både før og etter skoletid. Og organisasjonene som har stoppet opp å utvikle seg, og strever med å løse de samme problemene annethvert år. Disse «arbeidsstrategiene» er vanligere enn de trenger å være. De finnes i mange små studentorganisasjoner, og sannsynligvis også i Karlsens ISFiT Medisiner mot de ovennevnte «organisasjonssykdommene» er verken kostbare eller hemmelige. Men for å få medisin som virker, må man være åpen for at problemet finnes og la seg diagnostisere. En del studentorganisasjoner vil snarere avfeie nevnte problemer som uløselige, ubetydelige eller som verdifulle for læring, snarere enn å være et hinder for mer verdifull læring. Om så alle byens studentorganisasjoner hadde denne holdningen, ville nok ikke frivillighetskulturen i Trondheim dø ut. Skal vi beholde den nasjonalt ubestridte lederposisjonen som både vi og Karlsen med rette er stolte av, spørs det likevel om vi ikke må lære oss å se grundig på oss selv og arbeidsstrategiene våre, samtidig som vi er stolte over alt vi får til i dag.

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Forskningsjournalistikk i Adresseavisen

Forskningsjournalistikk i Adresseavisen Forskningsjournalistikk i Adresseavisen Mediehuset Adresseavisen Adresseavisen Leserdekning på nett, print og dobbeldekning (Tall i tusen) Leser kun papir Dobbeldekning, leser begge medier Leser kun nett

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ JUNI 2014 Hei alle sammen! Tenk at nå er året deres på Brynjå over. Tiden har gått så alt for fort. Vi har opplevd veldig mye fint sammen. Turer, prosjektarbeid, førskolegrupper,

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

FORELDRE + HÅNDBALL = SANT

FORELDRE + HÅNDBALL = SANT Utgitt av: Norges Håndballforbund Redaksjon: Tone Kluge Opplegg: Torbjørn Johnsen Illustrasjoner: Øistein Kristiansen Grafisk prod.: Kurer Grafisk AS Utgitt: August 1997 Opplag: 20 000 Velkommen til håndballfamilien

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Dato: 29.04.2015 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U2 TILSTEDE: Leder,NA,MA,UA,SA,ØA,HRx2, FA, SPA, PT:Leder,HR Sak 59 15: Til behandling: Valg av ordstyrer

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L fra møte i Styret 14.05.2009, kl. 10.00 13.45 Møtested: Møterom

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Naiv.Super. av Erlend Loe

Naiv.Super. av Erlend Loe Analyse av ''Naiv.Super'' av Erlend Loe Webmaster ( 21.02.05 19:09 ) Naiv.Super. av Erlend Loe Romanen Naiv.Super. er skrevet av Erlend Loe i 1996 og ble en stor publikumsuksess da den ble gitt ut i 1997.

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 20.11.14 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2014/17380 Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer for

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Medlemmene av ekspertgruppen Torbjørn Hægeland (leder), forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Positiv psykologi... 3 Tankemodell... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Positiv psykologi

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET SEPTEMBER 2011 Hei alle sammen! September er allerede over, og høsten er i full gang! Denne måneden har det vært mye regn og våte klær, og det er flott at dere foreldre

Detaljer

Studentenes årlige boligundersøkelse

Studentenes årlige boligundersøkelse Studentboligundersøkelsen 2012 Studentenes årlige boligundersøkelse Også i 2012 ser vi at studenter blir en mer og mer utsatt gruppe på boligmarkedet, og tilgang til billige studentboliger er et av de

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA)

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA) AITeL Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 90 00 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Birgitte Fidjeland Adresse: Møllenberg gate 70 Postnr: 7043 Trondheim E-post: birgitte.fidjeland@gmail.com

Detaljer

Avd. for informatikk og e-læring 7004 Trondheim Tlf. 73 55 95 40 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD. Navn: Eirik Kvalheim. Adresse: Seljeveien 4, Porgrunn

Avd. for informatikk og e-læring 7004 Trondheim Tlf. 73 55 95 40 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD. Navn: Eirik Kvalheim. Adresse: Seljeveien 4, Porgrunn Avd. for informatikk og e-læring 7004 Trondheim Tlf. 73 55 95 40 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Eirik Kvalheim Adresse: Seljeveien 4, Porgrunn Postnummer: 3940 Epost: eirikkva@stud.hist.no Utdanning

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE STUDVEST

SPØRREUNDERSØKELSE STUDVEST Innledning: På vegne av Studvest utarbeidet BIS Kommunikasjon våren 2004 en markedsundersøkelse for å kartlegge kundetilfredshet og brukermasse. Respondentene ble spurt på sine respektive fakultet, henholdsvis;

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer