Eiendommen AREAL da (Hardangervidda) TRESLAGSFORDELING 10 % av kubikkmassen. AVVIRKNING Foryngelseshogst m 3 Tynningshogst m 3

Transkript

1

2

3 Eiendommen AREAL Totalareal Fjell Produktivt areal da da (Hardangervidda) da TRESLAGSFORDELING Gran 75 % av kubikkmassen Furu 15 % av kubikkmassen Løv 10 % av kubikkmassen AVVIRKNING Foryngelseshogst m 3 Tynningshogst m 3 TILVEKST Beregnet årlig tilvekst m 3

4 Ledelse Gudmund Nordtun Fritzøe Skoger Treschow Fritzøe AS Fritzøe Eiendom AS Støttefunksjoner som regnskap, juridisk bistand med mer kjøpes av Treschow Fritzøe AS

5 Utmark Skog Kraft Eiendom Drift/ Avvirkning/ Vei Skogkultur Plan/ GIS Miljøsertifisering

6 Fast sysselsatte 2012 Adm Fritzøe Skoger 5 Manuelle skogsarbeidere 5 SUM 10 Maskinentreprenører, sluttavvirkning (fast) 5 Maskinentreprenører vei 3 SUM 8 Antall fast sysselsatte I tillegg kommer sesongarbeidskraft i sommerhalvåret samt perioder med innleide maskinentreprenører til tynning og sluttavvirkning. Antall sysselsatte

7 Skogsdrift AVVIRKNING 2011 Skurtømmer m 3 Massevirke m 3 Energivirke m 3 Massevirke løv m 3 Vedtømmer m 3 Totalt m 3 Tømmerinntekt 25 mill kr 98 % av avvirkningen er fullmekanisert SKOGKULTUR Foryngelsesareal Planting Løvrydding / ungskogpleie Sprøyting da pr år stk pr år da pr år 2011:0 2012: 600 da

8 Utmark Elg 116 felt i 2011 (409 felt i 1993) Hjort Økende bestand, 70 felt i 2011 Guidet elgjakt Småvilt 500 leietagere (ca) Utleie til lokale jaktforeninger Kortsalg Fiske: Vesentlig fiskekort, noe eksklusivt fiske

9 Hus og hytter Utleie 110 stk (ca) Festetomter 130 stk Salg av tomter og hus / hytter

10 Øvrig virksomhet Kraftstasjon i Farris, ca 15 GWh/år Utleie av arealer til steinbrudd Bioenergi: I støpeskjeen Fritzøehus Park

11 Skogtypedefinisjon Skogtype 1: Lett tilgjengelig bar og løvskog på bonitet G23- G14. Skogtype 2: Skogarealer unntatt fra sluttavvirkning grunnet spesielle flerbrukshensyn. Skogtype 3: Lett tilgjengelig barskog, bonitet G8-G11. Skogtype 4: Skogarealer uegnet til kulturskogbruk. (ekstensiv drift) grunnet terreng, tilgjengelighet, treslagsammensetning. Skogtype 5: Gjenvekst uten utviklingsmuligheter. (beiteskader) Skogtype 6: Uproduktive arealer (impediment, myr etc) (Skogtype 7: Nøkkelbiotoper)

12 Miljøregistrering/nøkkelbiotoper da av Fritzøe Skogers arealer er underlagt forskjellige former for vern. Dette tilsvarer ca 12 % av Fritzøe Skogers fastmarksareal. Reservater og landskapsvern: da ( 5,8 % av fastmarksarealet) Nøkkelbiotoper: 215 nøkkelbiotoper på til sammen da. Dette utgjør 6,8 % av fastmarksarealet Nøkkelbiotoper i produktiv skogareal utgjør ca 5,4 % av arealet.

13 Arealfordeling, totalt da Vann; 55 Fastmark; 560

14 Arealfordeling fastmarks areal % Nøkkelbiotioper (MIS) 6 % Reservater/frivillig vern/landskapsvern 6 % Skogtype 5 = ikke gjenvekst 2 % Skogtype 6 = uproduktivt 6 % Skogtype 1 = Intensiv drift 52 % Skogtype 4 = ekstensiv drift 6 % Skogtype 3 = bonitet 11 og mindre 19 % Skogtype 2 = vilt/landskapshensyn 1 %

15 Arealfordeling fastmarks areal % Skogtype 6 = uproduktivt 6 % Skogtype 5 = ikke gjenvekst 2 % Skogtype 4 = ekstensiv drift 6 % Skogtype 3 = bonitet 11 og mindre 19 % Skogtype 2 = vilt/landskapshensyn 1 %

16 Arealfordeling produktivt areal % Reservater/frivillig vern/landskapsvern 6 % Nøkkelbiotioper (MIS) 6 %

17 Arealfordeling fastmarks areal % Skogtype 1 = Intensiv drift 52 %

18 Miljøsertifisering Sertifisert i Norsk Skogsertifisering Basert på Levende Skog standard Praktisk planlegging av hogst: Berører hogsten nøkkelbiotop (MIS) Gps og / merkebånd Etterkontroll i felt eller på ortofoto Sjekke eksterne databaser Arter - Naturtyper, vern - Berøres areal med krav til kantsone meter Berører hogsten andre naturverdier Interne databaser: reir, tiurleiker etc I felt: lauvtrær, sumpskog, hule eiker etc

19 Miljøsertifisering forts. Valg av livløpstrær, 1 per dekar Krav til kartfesting/dokumentasjon Berører hogsten kulturminner Ekstern database, Lokale historielag Synlige kulturminner i marka; kullmiler etc Hensyn til sti/løyper Info til turistforening o.l i forkant Opprydding i etterkant Kjøretrase i / ved bekk eller myr Avrenning til drikkevann og gytebekk Kjøreskader pusses opp uten unntak, som oftest umiddelbart etter drift

20 Dokumentasjon

21 Problemstillinger Rovfuglreir 50 m radius Har en kostnad Skoghygiene Økende bestand av hønsehauk Kantsone kontra stor gran som blåser overende Livsløpstrær 1 per dekar Kan samle livsløpstrær for et område, ikke nødvendig i hvert bestand Lite problemer pr i dag

22 Problemstillinger forts. Nøyaktighet i eksterne databaser Huldrestry funnet på 20 tallet Bille funnet på 60 tallet Vepsevåk som har «passert» på 90 tallet Geografisk nøyaktighet Ønske om en felles database Hvem kan legge inn data og hvor god er kompetansen? Kvalitetssikring av data Burde naturtyperegistering i større grad vært samkjørt med MIS/nøkkelbiotiop registering?

23 Problemstillinger forts. Begrepsforvirring / behov for opprydding Naturtype DN Naturtype - lokalt viktig DN Naturtype viktig DN Naturtype svært viktig - DN Utvalgt naturtype - DN Prioritert naturtype Norsk Skogsertifisering, Viken Skog Viktig naturtype PEFC Truet naturtype etter den norske rødlista for naturtyper PEFC Naturtype av nasjonal verdi etter den kommunale kartleggingen PEFC Naturtype nasjonalt og regionalt viktig Naturbase (DN)????? Ikke tydelig nok signal fra det offentlige til hvordan man skal forvalte «vanlige naturtyper». Behov for avklaring.

24

25 Ressurser og planlegging Linnea (Norskog) Bestandsregister Takstgrunnlag fra 2004 Framskriving en gang per år Behandlingsforslag Statistikk til eget bruk og til det offentlige Uttak av lister som grunnlag for valg av bestand for avvirkning, ungskogpleie, tynning, sprøyting etc ArcGis (Norskog & Geodata) Sammenkoblet med Linnea Tidligere brukt DinSkog (Viken Skog) Ønske om mer GIS i eget hus og egen ajourføring Kjøp av ArcGis i 2012 nå integrert med Linnea. Eksport til WebGis (Foran) som er en kopi av ArcGis på nett

26 Ressurser og planlegging Driftsplanlegging I hovedsak to driftsplanleggere Lister fra Linnea sortert på driftsområde (vei) med visse kriterier Hogstmodenhet minus 10 år Befaring i felt, vurdering av hogstmodenhet Alder / bonitetskontroll Sunnhet Visuelt inntrykk, sjiktning, tetthet etc Driftsbank PO skjema og kart scannes inn og legges på server. Data overføres til driftsbank (excel) som gir oversikt over alle planlagte bestand per vei Volum i driftsbank kbm. Ønskelig med 1-2 års volum men dette gir andre utfordringer

27 Ressurser og planlegging Langtidsplanlegging Kamfjordmetoden Statistikk over hele bestand som er avvirka Ca 350 bestand per 2011 Gir oss volum per dekar per bonitetsklasse Brukes som grunnlag for beregning av hvilke ressurser vi til enhver tid har (gitt riktig bonitet) : Ca kbm per år : Ca kbm per år : Ca kbm per år : Ca kbm per år : Ca kbm per år : Ca kbm per år

28 Veier Skogsbilveinett: Ca 600 km Tilfredsstillende veidekning (1,4 km/da produktivt areal) Veivedlikehold, lettere opprusting 2 mill kr/år Ekstraordinær opprustning siste årene (forsterkning av bærelag, oppgradering stikkrenner, bruer, snuplasser) 2 mill kr/år Veiavgifter og bominntekter ,2 mill Veivedlikehold utføres av fast tilknyttede entreprenører på timebasis

29 Veiene skal kunne brukes av vogntog på 22 meter og opptil 56 tonn totalvekt.

30 Pr i dag har vi 89 bruer på eiendommen.

31 De siste 10 åra har vi bygget om / totalrenovert 23 bruer.

32 FØR ETTER

33 Enten så bygges det bru, eller

34 ..eller vi bytter ut brua med store veirør. Mikke Mus renner er det slutt på!

35 Grovt overslag : 6000 stikkrenner dim. 100 mm til 1000 mm kulverter dim > 1000 mm. 99 % av utskiftinger > dim min 500 mm.

36 Øke dim på veirør for å unngå dette.

37 Og dette

38 Osv

39 Men værgudene tar ikke alltid hensyn til rørdim..

40 Lett tilgjengelige massetak på egen grunn, opparbeidet av mobile knuseverk er gull verdt! Store gevinster på masser og transport!