Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen

Transkript

1 Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside ( og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen Redaksjonen

2 MIDDELALDEREN Mordere slo til i k Vennskap med kongen kostet biskop livet I 1170 ble den engelske erkebiskopen Thomas Becket drept i domkirken i Canterbury av Henrik 2.s riddere. Thomas Becket hadde vært kongens nærmeste venn. Men i kampen mellom kirke og stat var ingen av dem villige til å la vennskap komme i veien for ambisjoner. THOMAS BECKET var opprinnelig Henrik 2.s venn, men ble som erkebiskop kongens verste fiende.

3 ENGLAND/1170 I 1154 blir Henrik 2. konge over et borgerkrigsherjet England. Den dyktige ENGLAND kongen får imidlertid snart kontroll CANTERBUR Y med den opprørske adelen. For å få makten over hele samfunnet vender Henrik 2. blikket mot kirken, som han ønsker å kontrollere. atedralen HERITAGE IMAGE PARTNERSHIP HENRIK 2. ønsket å få full kontroll med kirken og skydde ingen midler for å nå sitt mål. PAVE ALEXANDER 3. trengte Henrik 2.s støtte og ville derfor ikke blande seg i konflikten. AV PELLE STAMPE Hvor er forræderen Thomas? Ropet runget som torden under hvelvingene i katedralen i Canterbury. Det nærmet seg kveld den 29. desember 1170, og tussmørket hadde krøpet helt inn i domkirken, der Englands erkebiskop Thomas Becket hadde trådt inn få sekunder før. Ropet kom fra den ene av de fire bevæpnede ridderne som hadde trengt seg inn i kirken etter en del knuffing og oppstyr. Jeg er her, svarte erkebiskopen rolig. Ikke forræder, men erkebiskop og Guds prest! De fire ridderne brøytet seg gjennom den vesle gruppen med munker som hadde samlet seg rundt Thomas Becket. Uten tegn til frykt tok erkebiskopen et steg bort fra munkene. Angriperne tok tak i Becket og forsøkte å tvinge ham med ut av kirken. Men både han og munkene satte seg til motverge. Gi syndsforlatelse, og gjenoppta dem som du har lyst i bann, ropte en av angriperne rasende. Jeg gir dem ikke syndsforlatelse, svarte Thomas Becket med opphøyet ro i stemmen. Så dø, som du har fortjent! ropte ridderne, før de trakk sverdene. Munken Edward Grim, som sto ved Thomas Beckets side, forsøkte å avverge det første sverdhogget, men klingen skar tvers gjennom munkens arm og snittet erkebiskopens hodeskalle. Det neste hogget tvang Thomas Becket i kne. Deretter rettet en av ridderne et kraftig slag mot Beckets hode. Sverdhogget var så voldsomt at den øverste halvdelen av erkebiskopens kranium ble kappet av, mens sverdklingen fortsatte ned i steingulvet og knakk i to deler. Erkebiskopen lå livløs igjen. La oss komme oss ut herfra, riddere. Han reiser seg ikke igjen, ropte Historie

4 MIDDELALDEREN Canterbury var kirkens maktsenter Det vakte raseri da Englands erkebiskop ble drept i kirken som var utgangspunktet da engelskmennene ble kristnet 600 år før. Domkirken i Canterbury var selve hjertet i kristendommens England i middelalderen. Det var herfra kristendommen var blitt utbredt til det engelske folk, og det var her erkebiskopen holdt til. Derfor følte store deler av den engelske befolkningen at mordet på Thomas Becket inne i kirken var et slag mot selve religionen. Erkebispesetet i Canterbury ble grunnlagt helt tilbake i 597, da paven sendte munken Augustin fra Roma til England for å kristne landets hedenske befolkning. Etter ankomsten til England dro Augustin til byen Canterbury, der kong Ethelbert av England holdt hoff. Augustin omvendte kongen, og snart etter grunnla han både et kloster og landets første domkirke i byen. Kongen utnevnte deretter Augustin til landets erkebiskop. Etter mordet på Thomas Becket i 1170 vokste katedralen i Canterburys rikdom og anseelse for alvor, og pilegrimer valfartet til St. Thomas' grav. I 1380 udødeliggjorde Geoffrey Chaucer en av disse pilegrimsferdene med sin berømte bok The Canterbury Tales, som er et hovedverk i britisk litteratur. I løpet av middelalderen ble domkirken i Canterbury stadig utbygd, og i 1498 fremsto katedralen omtrent slik den gjør i dag. Etter reformasjonen på 1500-tallet ble klosteret nedlagt, men selve domkirken fortsatte å fungere som hovedsete for den engelske kirke. Augustin grunnla Englands første kirke i Canterbury. lederen blant angriperne, før morderne skyndte seg ut i Canterburys mørke. Kongen beskyldes Detaljene rundt det brutale mordet på Thomas Becket ble senere nedskrevet av Edward Grim munken som forsøkte å avverge det første sverdhogget. Drapet på overhodet for den engelske kirke var det dramatiske toppunktet på flere års bitter strid mellom Thomas Becket og den mektige og ambisiøse engelske kong Henrik 2. om kirkens rettigheter. Erkebiskopen hadde tidligere vært en av kongens nærmeste venner, men det nære vennskapet var senere blitt avløst av gjensidig hat. Mordet sendte rystelser gjennom hele middelalderens Europa. En erkebiskop som brutalt blir hogd ned i sin egen domkirke var ikke noe verken Europas konger eller paven i Roma kunne ignorere. Særlig ikke når ryktene svirret om at det var kong Henrik selv som personlig hadde beordret Thomas Becket ryddet av veien. Derfor utløste de fatale begivenhetene i Canterburys domkirke i desember 1170 den verste krisen i Henrik 2.s regjeringstid. Den ellers så mektige kongen måtte snart erkjenne at hvis Thomas Becket hadde vært en formidabel motstander mens han levde, så var han etter sin død blitt så godt som uovervinnelig. Fattig riddersønn Da Thomas Becket og kong Henrik 2. møtte hverandre 15 år tidligere var det ingen som kunne se for seg at de en dag skulle bli dødsfiender. Den 12 år

5 eldre Thomas Becket var sønn av en fattig ridder, og på denne tiden var det uhørt at en fra borgerskapet skulle få høye stillinger innenfor regjeringen eller kirken. Men Beckets far hadde hatt store ambisjoner på sin begavede sønns vegne, og sendt sønnen til de beste skolene i England, og siden til universitetene i Paris og Bologna. Da Thomas Becket kom hjem igjen, ble han på anbefaling av rektoren for universitetet i Paris ansatt som førstesekretær for erkebiskopen. Beckets evner, pliktoppfyllenhet og enorme arbeidsinnsats gjorde at erkebiskopen av Canterbury anbefalte ham til den nykronte Henrik 2. da embetet som kansler og kongens personlige rådgiver ble ledig i Mot alle odds fikk Thomas Becket embetet, og i en alder av bare 36 år var han plutselig blitt en av Englands mektigste menn. Middelalderens kronikører forteller i det vide og brede om det usedvanlig nære forholdet mellom kongen og hans kansler fra første dag, og folket erklærte at det var som om de to mennene delte hjerte og sjel. Henrik vil begrense kirkens makt Gjennom hele 1100-tallet hadde den engelske kongemakten kjempet mot landets mektige kirke om hvem som hadde retten til å dømme de geistlige kirkens folk. Overalt i Europa var det vanlig at bare kirken kunne dømme sine egne. Problemet var imidlertid at kirken ofte i kongemaktens øyne lot synderne slippe altfor billig når den skulle utmåle straff. En tyv som ved en kongelig rett ble dømt til å få hendene hogd av, kunne ved kirkens domstol for eksempel bare bli sendt på pilegrimsreise til Det hellige land. Sett med kongens øyne var denne praksisen et stort problem, fordi omtrent hver sjette borger i landet kunne påberope seg å høre inn under kirkens domstoler. Ifølge Henrik 2. bidro dette til å undergrave kongens makt, og han var derfor fast bestemt på å få endret praksisen. Sammen med sin nye kansler satte kongen i gang en prosess for å begrense kirkens makt så mye som mulig. Ved hjelp av Thomas Beckets store retoriske evner og Henriks oppfarenhet, kunne de to vennene snart innkassere flere viktige seire: Henrik fikk blant annet rett til å beskatte kirken, og i alle de viktigste kirkelige embetene satt nå folk Thomas Becket satte stor pris på all den pomp og prakt som fulgte med embetet som kansler. I 1158 besøkte han Frankrike med et følge på ikke mindre enn 200 riddere og tjenere. som var utnevnt av kongen. Verken kirken eller adelen torde sette seg opp mot Thomas Beckets drevenhet eller Henriks temperament. Kongen får seg et sjokk I sju år arbeidet Thomas Becket utrettelig for kongen. Han var ikke bare kongens mest betrodde medarbeider og rådgiver, han var også blitt kongens nærmeste venn og svirebror. Og han deltok med stor iver i kongens jaktselskaper og drikkegilder. Da erkebiskopen av Canterbury overhodet for den engelske kirken døde i 1161, øynet Henrik en enestående sjanse til å få full kontroll med kirken. Året etter utnevnte han derfor Thomas Becket til posten. Becket var sterkt imot å bli utnevnt til erkebiskop, fordi han mente at vennskapet deres da kom til å ende i hat. Men det ville ikke den temperamentsfulle kongen høre snakk om, og til slutt lot Becket seg overtale. I samme øyeblikk som Thomas Becket hadde overtatt det nye embetet, endret han til kongens ubehagelige overraskelse fullstendig karakter. Han la av seg alle de dyre vanene og all den pomp og prakt han hadde omgitt seg med som kansler. Han drakk bare vann og spiste bare brød, sov på gulvet i stedet for i praktsengen sin, og ba hele tiden. Samtidig begynte den nye erkebiskopen, som i egenskap av kansler hadde arbeidet for å begrense kirkens makt, å arbeide kompromissløst for at kirken skulle løsrive seg fra Henriks Botsskjorter av ull ble brukt helt tilbake fra kristendommens barndom. Folket gikk amok over botsskjorte Da Thomas Beckets lik ble stelt, oppdaget munkene at han bar en såkalt botsskjorte av stivt, ubearbeidet geitehår under de fine bispeklærne. Botsskjorten skulle klø så mye som mulig for å vise at bæreren tuktet seg selv til ære for Gud. Ryktet om Beckets botsskjorte fikk folket til å ære ham som en helgen. I tillegg til at de klødde fælt var botsskjorter også fulle av utøy. BRIDGEMAN BRIDGEMAN

6 MIDDELALDEREN kontroll. Nå arbeidet han bare for Gud og paven, ikke for kongen. Vennskap blir til hat Thomas Beckets brå personlighetsforandring kom overraskende på alle. Ikke minst på kongen, som følte seg forrådt av sin tidligere venn. Konflikten eskalerte da Philip de Brois en prest fra byen Bedford ble frikjent av den kirkelige domstolen for drapet på en ridder. Kong Henrik krevde straks at presten i stedet ble stilt for de kongelige domstolene. Men Thomas Becket nektet blankt, fordi han mente at en slik innrømmelse ville kunne undergrave kirkens suverenitet. Kongen fikk straks et av sine berømte raserianfall. Selv om Becket kjempet for kirkens rettigheter, fikk han ingen støtte fra Paven ofret Thomas Becket på maktens alter Thomas Becket kjempet i årevis for kirken, men likevel nektet paven å støtte ham. Becket var langt mer verdt død enn levende. Gjennom hele middelalderen utkjempet paven og kongene drabelige kamper om makten i Europas riker. Men selv om kampen ofte var hard, kunne ingen av partene unnvære hverandre. Det fikk Thomas Becket merke da han i 1164 ba paven om hjelp til å sikre kirkens rettigheter i England. Pave Alexander 3. nektet plent å blande seg i konflikten. Han hadde flere år før kommet i klammeri med den tysk-romerske keiser Fredrik Barbarossa. Alexander hadde derfor ikke råd til å miste Henrik 2.s støtte. Da erkebiskopen ble drept i 1170, var pave Alexander imidlertid ikke sen om å innse at den besværlige Beckets død kunne brukes til å sette Henrik 2. på plass for alltid. I 1173, mindre en tre år etter drapet, kåret paven Becket til helgen. Slike prosesser kunne gjerne ta flere år, men som helgen ble erkebiskopen et langt mer verdifullt våpen mot kongen. Ingen kunne argumentere mot en helgens gjerninger, og St. Thomas som Becket nå ble kalt ble et uhyre mektig instrument for kirken i kampen mot Europas konger. Pave Alexander 3. visste hvordan han skulle få Europas konger til å føye seg. SCANPIX/AKG-IMAGES Englands biskoper. De fleste av dem var tidligere kongelige embetsmenn som Henrik personlig hadde utnevnt til biskoper, og de sto derfor i takknemlighetsgjeld til kongen. Biskopen av London gikk til og med så langt som til offentlig å gjøre narr av Thomas Beckets beskjedne herkomst. Etter mange måneders tautrekking møttes kongen og alle kirkens og statens stormenn ved det såkalte Clarendon-møtet i Kong Henrik hadde satt alle toppjuristene sine på saken og la frem en liste med 16 forskjellige punkter som klargjorde maktdelingen mellom kirke og stat, og i praksis fratok kirken mesteparten av dens privilegier. Tre av punktene beskrev dessuten hvordan geistlige som ble tiltalt for spesielt alvorlige forbrytelser, i fremtiden skulle dømmes ved kongens domstoler. Til å begynne med avviste Becket blankt å skrive under på listen. Men etter tre dager forandret han plutselig mening og svor at han ville anerkjenne kongens lovtekst. Henrik mente nå at han hadde vunnet en stor seier. Gleden ble imidlertid snart til raseri, da han fikk vite at Becket hadde iført seg botsklær og offentlig angret sin ed til kongen. Henriks raseri ble nå til rent hat. Slik han så det, var Beckets handling det ultimate forræderi. Fra nå av satte han alt inn på å knuse Thomas Becket, og gikk så langt som til å få ham anklaget for underslag og forræderi. Becket innså at han ikke hadde en sjanse mot den rasende kongen, og flyktet til Frankrike. Becket blir drept Under den franske kongens beskyttelse fortsatte han sin kompromissløse kamp mot Henrik, og han appellerte gjentatte ganger til pave Alexander 3. om å straffe England ved å forby alle kirkelige handlinger i landet unntatt dåp. Beckets sak satte Alexander i et ubehagelig dilemma. Ut fra et kirkelig og teologisk synspunkt kunne ikke paven annet enn å støtte Thomas, men han ønsket ikke å få Henrik som fiende, og unnlot derfor å blande seg.

7 Da Thomas Becket hadde vært i eksil i seks år, gikk paven i 1170 endelig inn i saken. Han fikk Henrik 2. til å slutte fred med erkebiskopen, som like etter vendte hjem. Beckets eksil hadde imidlertid ikke mildnet ham, og han staket snart ut en kurs som bare kunne ende i katastrofe. I løpet av høsten kastet han alle biskopene som var innsatt av Henrik ut av kirken. Opptrappingen av konflikten fikk Henrik til å bryte ut i et av sine beryktede raserianfall, der han ropte: Fri meg fra denne nevenyttige presten! Fire høytstående riddere tok Henrik på ordet i håp om at det kunne fremme deres egen posisjon. 29. desember 1170 red de til Canterbury for å utføre det de oppfattet som kongens befaling. En martyr blir skapt Det ingen hadde forutsett var den voldsomme reaksjonen som drapet på Thomas Becket utløste. Etter sin død ble erkebiskopen straks utropt til martyr, og den blodige kappen hans og det brukne sverdet som drepte ham, ble betraktet som relikvier med hellige egenskaper. Da det ble kjent at Thomas bar en botsskjorte under de fine klærne sine, spredte dyrkelsen av ham seg blant befolkningen i både England og resten av Vest-Europa. Det vakte folkelig harme at lederen for landets kirke ble drept i Guds eget hus. Botsskjorten beviste dessuten at han var en ydmyk og sterkt troende mann. Henrik 2. hadde ikke noe annet valg enn å nekte for at han sto bak forbrytelsen, og få de fire ridderne sine hengt. Henrettelsene skjedde ikke med kongens gode vilje, men den voldsomme reaksjonen på mordet tvang Henrik til drastiske handlinger. I juli 1174 måtte Henrik 2. la seg rituelt piske som bot for drapet på Thomas Becket. Erkebiskopen ble etter sin død helgenkåret og utnevnt til Londons skytsengel. Europa fordømmer De fleste historikere er enige om at Henrik 2. ikke beordret Thomas Becket drept, og at de fire drapsmennene handlet på egenhånd for å vinne kongens gunst. Men etter mordet var de fleste overbevist om at Henrik sto bak. Europas konger fordømte høylytt mordet på Thomas Becket, og krevde at Henrik ble kastet ut av den katolske kirke. Den franske kongen gikk så langt som til å kalle drapet den verste forbrytelsen i historien, som til og med overgikk keiser Neros forfølgelse av de kristne og Judas' forræderi overfor Jesus. Paven var heller ikke sen om å se mulighetene i Thomas Beckets død, og forbød kong Henrik å delta i kirkens messer før han hadde angret sine synder. Selv Henriks egen sønn mente at kongen med sin forbrytelse hadde mistet retten til å regjere England. Med støtte fra den franske kongen gikk han til krig mot sin far. Kampen var hard, men i løpet av 1173 og 1174 klarte Henrik 2. å slå ned opprøret. Den før så fryktede kongens posisjon var imidlertid sterkt svekket, og han visste at han måtte komme med innrømmelser til kirken hvis han skulle gjenvinne sin fordums styrke. Henrik 2. må ydmyke seg Henrik så ingen annen utvei for å få kirkens tilgivelse og gjenvinne dens støtte enn å ydmyke seg offentlig. I juli 1174 gjorde Europas mektigste konge offentlig bot for forbrytelsen han offisielt aldri hadde gitt ordre om. Bare iført botsskjorte gikk han barfot og uten hodebekledning gjennom Canterbury til Thomas Beckets helligdom inne i domkirken. Her fikk han rituell juling av kirkens prester, mens han ba om tilgivelse. Handlingen viste at Henrik underkastet seg Gud og kirken, og selv om det var en stor ydmykelse, reddet det hans anseelse i befolkningen. Som nok en innrømmelse måtte Henrik annullere 16-punktslisten sin, og gi kirken tilbake retten til å dømme sine egne. Thomas Becket ble til gjengjeld helgenkåret, og graven hans ble et yndet pilegrimsmål. De ydmykende innrømmelsene til kirken kostet ikke Henrik 2. annet enn tap av prestisje. Men ved å gi opp kampen skapte han grobunn for enda flere spenninger mellom kongemakt og kirke de neste århundrene. I år etter Beckets død kulminerte kampen, da kong Henrik 8. brøt med paven og erklærte den engelske kirke uavhengig. To år senere beordret kongen at Thomas Beckets grav i Canterbury skulle ødelegges. LES MER: Michael Staunton: The Lives of Thomas Becket, Manchester Medieval Sources, 2001 James Anthony Froude: The Life And Times Of Thomas Becket, Kessinger Publishing, thomasbecket.html SCANPIX/AKG-IMAGES & ULLSTEIN Historie