NYHETSBREV FOR NFFS FAGGRUPPE FOR NEVROLOGI, ORTOPEDI OG REVMATOLOGI Nr.2, 2011

Transkript

1 NYHETSBREV FOR NFFS FAGGRUPPE FOR NEVROLOGI, ORTOPEDI OG REVMATOLOGI Nr.2, 2011 Fysioterapeuter er sentrale i rehabiliteringen av skadete soldater i krigene i Iran og Afghanistan, og amerikanske myndigheter treffer tiltak for å dekke den økende etterspørselen etter fysioterapeuter.

2 AGEISM FØLER DU DEG SKYLDIG? Erfaring fra egen hverdag; en dame kommer på poliklinikken. Hun er over 80 år og har hatt hoftebrudd for noen måneder siden. Nå kommer hun gående og det ser ikke så veldig bra ut: Hun bruker stokk og er tydelig ustø. Vi prater litt og hun forteller at hun ikke har vært så mye ute etter hoftebruddet, men heldigvis har hun butikken like i nærheten. Stokken er god å ha. Innendørs greier hun seg uten stokk, for møblene står så tett at hun kan støtte seg til dem når hun skal bevege seg rundt i leiligheten. Hoften er riktignok litt vond, men for det meste er det ikke uutholdelig. Hjemmehjelpen tar unna det verste støvet. Jeg for min del konstaterer at hun har uavhengig gangfunksjon og tar det som bevis på at skruene i hoften står omtrent der de skal. Hennes ellers litt sørgelige forfatning tilskriver jeg fremskreden alder. Eldre mennesker blir jo fort litt småtufse med årene, og det er vel naturens gang? Jeg vet ikke om noe godt norsk ord for ageism. Det innebærer stereotypering eller diskriminering av individer eller grupper grunnet deres alder. Selv har jeg gjort meg skyldig i det utallige ganger: Når en eldre person skyfler forbi med korte skritt har jeg ubevisst tenkt at slik er det å bli gammel, da forfaller vi og blir lutryggete med knekk i knærne. Med hvilke andre pasientgrupper ville vi i det hele tatt vurdert å ha en slik holdning? Med ryggpasienter? Neppe. Ryggpasienter tilbys de beste bio-psykososiale behandlingsmodellene som de skarpeste hjerner kan klekke ut. Og den gjennomsnittlige ryggpasient har en uendelig mye bedre prognose enn en hoftebruddspasient. Hadde jeg gjort jobben min med damen på poliklinikken ville jeg gått mye grundigere til verks. Hva var det som var galt med hoften hennes? Haltet hun? Hvor ustø var hun egentlig? Hvor mye muskelkraft hadde hun? Var hun redd for å falle? Hvor lett var det for henne å reise og sette seg fra en stol? Hvor god balanse hadde hun? Var hun deprimert? Så hun godt? Alt dette har vi gode måleinstrumenter for, men jeg benyttet meg ikke av dem. Og etterpå, når hun dro, hva da? Hadde jeg foreslått et godt treningsopplegg for henne? Hadde jeg bestilt en time til fysioterapeut? Diskutert med fysioterapeuten på grunnlag av den omfattende balanse- og gangfunksjonundersøkelsen jeg burde ha gjort? Kontaktet fastlegen angående en synsundersøkelse? Verktøykassen var full, men jeg åpnet den knapt. Applaus til alle samvittighetsfulle fysioterapeuter som ser forbi alder og retter oppmerksomheten mot individet vi har foran oss, med alle sine styrker og svakheter. For min egen del, så kan jeg bare si at jeg håper at jeg lærer så lenge jeg praktiserer, og at min neste pasient blir min beste! Bård Bogen, fagbladred. Årsmøteseminaret i Trondheim i mars ble svært vellykket, med mange flotte innlegg. Olav Sletvold (NTNU) snakket om aldringsprosesser, Rikke Moe fra Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter snakket om ikke-medikamentell og ikke-kirurgisk behandling av artrose, Hild Fjærtoft fra St. Olavs hospital snakket om Norsk hjerneslagregister, Pernille Thingstad (NTNU) snakket om rehabilitering etter hoftebrudd, Randi Granbo snakket om samhandlingsreformen, Mari Hoff (St. Olavs hospital) snakket om osteoporose, Aarid Liland Olsen fra Haukeland Universitetssykehus snakket om retningslinjer for behandling av osteoporosepasienter, Torunn Askim (NTNU) snakket om trening etter hjerneslag og Jorunn L. Helbostad snakket om Fysisk aktivitet hos eldre.

3 Faggruppen NOR gratulerer fysioterapeut og manuell terapeut Kjartan Vibe Fersum ved Centrum fysioterapi i Bergen og Universitetet i Bergen med sitt forsvar av avhandlingen Classification and targeted treatment of patients with non-specific chronic low back pain for graden PhD (UiB). Sammendrag (fra UiBs pressemelding) Ryggplager i befolkningen er svært vanlig, men det har likevel vist seg vanskelig å finne en spesifikk diagnose i opp til 85 prosent av tilfellene. Mange ryggpasienter blir spontant bedre uansett behandling, men nesten halvparten kan få tilbakefall og langvarige symptomer. Som et resultat av å ikke få en spesifikk diagnose har det resultert i usikkerhet omkring hvilken behandling som hjelper for hvem. Til tross for mange studier på kroniske ryggplager, er det ikke bevis for at enkelttiltak rettet mot dette komplekse problemet har ført frem. Nyere forskning viser at disse plagene ofte er sammensatt av uhensiktsmessige kognitive, bevegelses- og livsstilsmessige komponenter som er med på å skape en ond smertesirkel. Det foreligger få utprøvde klassifikasjonssystem for ryggsmerter som tar utgangspunkt i både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Disse har heller ikke vært testet i randomiserte kontrollerte studier. Professor Peter O Sullivan fra Australia har siden 1997 jobbet med et klassifikasjonssystem som inkorporerer alle disse ulike dimensjonene i undersøkelse og behandling av de bakenforliggende mekanismer hos kroniske ryggpasienter. Avhandlingen inneholder tre deler. Den første delen er en litteraturstudie som viser at klassifikasjonsbasert behandling for kroniske ryggplager har vært svært lite benyttet. Andre del dokumenterer god enighet mellom ulike testere i klassifisering og støtter systemet til O Sullivan. Siste del har bestått i å teste dette systemet på kroniske ryggpasienter opp mot tradisjonell manuellterapi og øvelser i en randomisert kontrollert studie. Klassifikasjonsbasert behandling resulterte i betydelig mindre smerte, bedre funksjon, færre tilbakefall og mindre sykefravær, både på kort og lang sikt. Ryggplager i befolkningen er svært vanlig, men det har likevel vist seg vanskelig å finne en spesifikk diagnose i opp til 85 prosent av tilfellene. Mange ryggpasienter blir spontant bedre uansett behandling, men nesten halvparten kan få tilbakefall og langvarige symptomer. Som et resultat av å ikke få en spesifikk diagnose har det resultert i usikkerhet omkring hvilken behandling som hjelper for hvem. Til tross for mange studier på kroniske ryggplager, er det ikke bevis for at enkelttiltak rettet mot dette komplekse problemet har ført frem. Nyere forskning viser at disse plagene ofte er sammensatt av uhensiktsmessige kognitive, bevegelses- og livsstilsmessige komponenter som er med på å skape en ond smertesirkel. Det foreligger få utprøvde klassifikasjonssystem for ryggsmerter som tar utgangspunkt i både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Disse har heller ikke vært testet i randomiserte kontrollerte studier. Professor Peter O Sullivan fra Australia har siden 1997 jobbet med et klassifikasjonssystem som inkorporerer alle disse ulike dimensjonene i undersøkelse og behandling av de bakenforliggende mekanismer hos kroniske

4 ryggpasienter. Avhandlingen inneholder tre deler. Den første delen er en litteraturstudie som viser at klassifikasjonsbasert behandling for kroniske ryggplager har vært svært lite benyttet. Andre del dokumenterer god enighet mellom ulike testere i klassifisering og støtter systemet til O Sullivan. Siste del har bestått i å teste dette systemet på kroniske ryggpasienter opp mot tradisjonell manuellterapi og øvelser i en randomisert kontrollert studie. Klassifikasjonsbasert behandling resulterte i betydelig mindre smerte, bedre funksjon, færre tilbakefall og mindre sykefravær, både på kort og lang sikt. Noen publikasjoner fra Kjartan Vibe Fersum og medarbeidere: Fersum KV, Dankaerts W, O'Sullivan PB, Maes J, Skouen JS, Bjordal JM, Kvåle A. Integration of subclassification strategies in randomised QUIZ: 1. Hva er diaforese? 2. Hvilken er kroppens minste skjelettmuskel? 3. I USA er tittelen PTA vanlig; hva står PTA for? Enn DPT? 4. Hvor my er behovet for fysioterapeuter i USA anslått å øke frem mot 2016? Over eller under 10%? 5. Hva har rockegruppen U2 og maratonløper Paula Radcliffe til felles? 6. Hvor mange ble (primær-) korsbåndsoperert i Norge i 2009? Flere eller færre enn 3000? 7. Hvem var første fysioterapeut som publiserte i verdens tyngste vitenskapelige tidsskrift The Lancet? controlled clinical trials evaluating manual therapy treatment and exercise therapy for non-specific chronic low back pain: a systematic review. Br J Sports Med Nov; 44(14): Vibe Fersum K, O'Sullivan PB, Kvåle A, Skouen JS. Inter-examiner reliability of a classification system for patients with non-specific low back pain. Man Ther. 2009;14(5): SVAR: 1. Å svette 2. M. stapedius (i det indre øret) 3. Physical therapy assistant (PTA), Doctor of physical therapy (DPT) 4. 27%, 5.Begge benytter seg av den irske fysioterapeuten Gerard Hartmans tjenester personer 7. Lillemor Lundin-Olsson fra Umeå (Sverige), i 1997

5 Faggruppen NOR gratulerer fysioterapeut Anne Christie ved Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) med sitt forsvar av avhandlingen "Measuring outcomes of shoulder surgery in patients with rheumatic diseases" for graden PhD (UiO). Sammendrag (fra UiOs pressemelding) Ved langtkommen revmatisk leddsykdom kan skulderleddet bli affisert, noe som medfører smerter og nedsatt leddbevegelighet. Dersom symptomene vedvarer til tross for adekvat konservativ behandling er kirurgi et relevant behandlingsalternativ. Hensikten med avhandlingen var å sammenfatte forskningsbasert kunnskap om effekt og komplikasjoner ved innsetting av skulderproteser hos personer med revmatoid artritt (RA). Videre å vurdere metodiske egenskaper og skulderspesifikke terskelverdier ved standardiserte skuldermål som benyttes ved måling av skulderfunksjon ved revmatisk leddlidelse. En systematisk litteraturgjennomgang identifiserte bare en randomisert kontrollert studie. Det konkluderes derfor med at det er lite forskningsbasert kunnskap om resultater etter innsetting av skulderproteser ved RA og at det er behov for flere studier med adekvat design. Det er også behov for stringente observasjonsstudier med lang oppfølgingstid, for eksempel registerstudier, for å oppdage både kjente og ukjente komplikasjoner ved skulderproteser. Sammenligning av metodiske egenskaper (validitet og responsiveness) i seks standardiserte skulderfunksjonsmål viste at disse ikke vurderer skulderstatus eller effekt av skulderkirurgi likt. Resultater på tvers av studier som benytter ulike skulderfunksjonsmål kan derfor ikke sammenlignes direkte. Våre resultater gir støtte til studier som argumenterer for å kombinere funksjonsbaserte og pasientrapporterte målemetoder, da de to målemetodene fanger opp ulike aspekter av funksjonsbegrepet og derved gir komplementær informasjon. Terskelverdier, eller nivået der pasientene vurderte sin situasjon som akseptabel, ble estimert for hvert av skuldermålene. Verdiene var ulike for de forskjellige skuldermålene, og noen av dem ga stor grad av falsk positive klassifiseringer. Avhandlingen reiser videre tvil om egnetheten til to hyppig brukte standardiserte skuldermål (Constant shoulder score og DASH) ved skulderkirurgi hos pasienter med revmatiske leddsykdommer. Noen publikasjoner fra Anne Christie og medarbeidere: Beneficial and harmful effects of shoulder arthroplasty in patients with rheumatoid arthritis: results from a Cochrane review. Rheumatology (Oxford). 2011;50(3): Identification of shoulder-specific patient acceptable symptom state in patients with rheumatic diseases undergoing shoulder surgery. J Hand Ther. 2011;24(1):53-60 Surgical interventions for the rheumatoid shoulder. Cochrane Database Syst Rev Jan 20;(1):CD Review. Methodological properties of six shoulder disability measures in patients with rheumatic diseases referred for shoulder surgery. J Shoulder Elbow Surg Jan-Feb;18(1):89-95 Effectiveness of nonpharmacological and nonsurgical interventions for patients with rheumatoid arthritis: an overview of systematic reviews. Phys Ther. 2007;87(12): Review

6 Hva skjer: Norsk Ortopedisk Forenings høstmøte, Oslo oktober 2011 NFF: Undersøkelse og behandling av voksne med nevrologiske tilstander - Bobathkonseptet, Oslo. Avholdes 31.okt- 5.nov nov 2011 og 1 uke i FULLT NFF: Søk, finn, les - et innføringskurs i evidensbasert praksis, Oslo. Kurset er bygget opp med 3 samlinger: 10. og 24. oktober og november EULAR 2012, Berlin Juni 2012 ( OARSI World Congress on Osteoarthritis April 26-29, 2012, Barcelona ( Joint World Congress of International Society of Posture and Gait Research and Gait & Mental Function, Trondheim juni, ( 2012/conference-overview-copy-1/index.html) Lurer du på å ta en mastergrad? Klinisk nevrologisk fysioterapi (UiTø): ment_id= Master i klinisk fysioterapi, fordypning innen revmatologi eller ortopedi (HiB): Forskningsmaster i fysioterapi (UiB): Master i manuell terapi (UiB): Master i idrettsfysioterapi (NiH): aspx

7 NYTT FRA FORSKNINGEN: Osteoarthritis Cartilage Oct;18(10): Epub 2010 Jul 13. Efficacy of patient education and supervised exercise vs patient education alone in patients with hip osteoarthritis: a single blind randomized clinical trial. Fernandes L, Storheim K, Sandvik L, Nordsletten L, Risberg MA. FORMÅL: Å sammenligne effekten av pasientundervisning og øvelser under instruksjon med pasientundervisning alene for smerte hos pasienter med hofteleddsartrose. DESIGN: Enkeltblindet randomisert kontrollert forsøk. HVOR: Deltakere ble rekruttert fra sykehus, primærhelsetjenesten og gjennom annonsering i Oslo. DELTAKERE: 109 pasienter med røntgenpåvist og symptomatisk hofteleddsartrose med lette til moderate symptomer. INTERVENSJON: Pasientundervisning (PE). Pasientundervisning og instruerte øvelser (PE+SE). HOVEDUTFALSMÅL: Smertesubskalaen i Western Ontario and McMaster Universities Osteoarthritis Index (WOMAC pain). RESULTATER: Det ble ikke funnet statistisk significant forskjell mellom gruppene for WOMAC pain i løpet av den 16 måneder lange oppfølgingsperioden. Signifikant forbedring ble funnet for sekundærutfallsmålet WOMAC physical function (p=0,011) for gruppen som fikke PE+SE sammenlignet med gruppen som fikk kun PE. Ingen signifikante forskjeller ble funnet for WOMAC stiffness, SF36-subskalaene eller aktivitetsskalaen. Effektstørrelsene (95% konfidensintervall) for WOMAC pain var -0,26(0,11,-0,64),-0,35 (0,07,-0,77) og -0,30(0,15, -0,75), og for WOMAC physical function -0,29(0,09,-0,67),-0,48 (-0,06,-0,91) og -0,47(- 0,02, -0,93) ved respektivt 4, 10 og 16 måneders oppfølging, i favør av gruppen som fikk PE+SE. Alle deltakerne deltok på de 3 pasientundervisningssesjonene, og 75% var med på 16 eller fler sesjoner I det 12-ukers øvelsesprogrammet. KONKLUSJON: Studien kunne ikke vise signifikant forskjell i smertereduksjon over tid mellom PE+SE vs. PE alene. Instruerte øvelser i tillegg til pasientundervisning kan forbedre fysisk funksjon, men hvor størrelsen på den eventuelle forbedringen er usikker da 95% konfidensintervallene rundt gjennomsnittsforskjellen var store.

8 HOLD AV DAGENE: FAGGRUPPEN NORS ÅRSMØTESEMINAR 2012: REHABILITERING MARS 2012 I OSLO

9 NYTT FRA FORSKNINGEN: Sylliaas H, Brovold T, Wyller TB, Bergland A. Progressive strength training in older patients after hip fracture: a randomised controlled trial. Age Ageing Mar;40(2): HENSIKT: Målet med studien var å måle effekten av et 3-måneder langt styrketreningsprogram på funksjon og selvrapportert helse I en gruppe hjemmeboende, elder hoftebruddspasienter. DESIGN: Randomisert, kontrollert, enkeltblindet parallel-gruppe forsøk STED: Intervensjonen foregikk på en poliklinikk DELTAKERE: 150 pasienter som har gjennomgått kirurgi etter hoftebrudd METODE: Styrketrening ble integrert i alle faser av programmet. Programmet bestod av 4 øvelser, halvparten av dem i stående, utført ved 80% av 1RM. Målinger ble foretatt etter den 3 måneder lange intervensjonen. Hovedendepunktet var Bergs balanseskala. Sekundærendepunkt var Sit-to-stand-test, Timed Up& go -test, maksimal ganghastighet, 6- minutters gangtest, Nottingham Extended Activities of Daily Living Scale og SF-12. RESULTATER: Ved studiens oppstart var det ingen statistisk signifikante forskjeller mellom gruppene. Ved oppfølgingen var det høysignifikante forbedringer både ved primærendepunkte (Bergs balanseskala, gjennomsnittsforskjell 4,7 poeng) og ved sekundærendepunkt som måler styrke, mobilitet og IADL. KONKLUSJON: Hjemmeboende hoftebruddspasienter kan ha nytte av et utvidet, veiledet styrketreningsprogrami en rehabiliterings- setting. Disse pasientene er i stand til å gjennomføre høyintensitetstrening, som kan optimalisere forbedringer i fysisk funksjon, styrke og balanse. Det virker som om motstandstrening påvirker funksjon.

10 Protokoll fra Årsmøte for NFFs Faggruppe NOR Torsdag 10 mars 2011 kl Sted: Statens hus Auditorium 1. etg., Trondheim Referenter: Willemijn Vervaat og Bård Bogen Tilstede: 13 medlemmer - herav 6 styremedlemmer i Faggruppe NOR Sak 1 Godkjenning av innkalling og saksliste Saksliste og innkalling ble godkjent. Sak 2 Valg av møteleder Birgit Gran ble valgt som møteleder. Sak 3 Valg av referent (2) og rep. til underskiving av protokoll (2) Willemijn Vervaat og Bård Bogen ble valgt som referenter. Eli Olsen og Joanna Hauken ble valgt til å underskive protokollen. Sak 4 Godkjenning av årsberetning fra styret Årsberetning fra styret ble sendt ut via post og/eller mail. Styreleder Birgit Gran gikk gjennom årsberetningen. Vedtak: Årsberetningen fra styret blir godkjent. Det ble informert om at; - Faggruppen kan tenke seg å bruke mer e-post til medlemmene i tillegg til fagbladene, - Faggruppen har hatt problemer med å legge ut informasjon på nettsidene til NFF - Medlemmene ble oppfordret til å søke stipend fra faggruppe NOR. Sak 5 Godkjenning av regnskap 2010 Resultatregnskapet for 2010 ble lagt frem av styreleder Birgit Gran. Overskudd på ,- for Vedtak: Resultatregnskapet ble godkjent. Sak 6 Budsjett 2011, Inkl. fastsettelse av styrehonorarer og medlemskontingent. Budsjett for 2011 ble lagt frem av styreleder Birgit Gran. Det søkes om ,- i tilskudd fra NFF i forbindelse med mulig underskudd i forbindelse med årsmøteseminaret.

11 Forklaring styrehonorar: kroner til styremedlemmene + evt kompensasjon for skattetrekk (kr 2.000) kroner til vara medlem som har ansvar for nettsiden til leder ( ,- kompensasjon for skattetrekk) Feilført i budsjettet stipend skal endres fra til Styret får i oppdrag å justere stipendposten til samt å justere de andre postene slik at det blir balanse. Vedtak: Budsjettet godkjennes med forbehold om justering av overnevnte postene. Sak 7 Valg a. Leder Birgit Gran (på valg) tar gjenvalg Det fremmes ingen benkeforslag til styreleder, og sittende styreleder Birgit Gran blir valgt for en ny periode. b. Styremedlemmer Nestleder/nevrologikontakt Mona K. Aaslund (ikke på valg) Redaktør/styremedlem Bård Bogen (på valg tar gjenvalg) Styremedlem/revmatologikontakt Kirsten Enger (tar ikke gjenvalg) Sekretær Aarid Liland Olsen (ikke på valg) Styremedlem/ortopedikontakt Willemijn Vervaat (ikke på valg) Varamedlem/web ansvarlig Stein Ødegård (ikke på valg) Forslag til nye styremedlemmer: Anne Drønen (revmatologi) Susan Dagnell Lotsberg (nevro) Det fremmes ingen benkeforslag til nye styremedlemmer. Kandidater på valg blir valgt inn ved akklamasjon. c. Valgkomite Anne Drønen blir sittende i valgkommiteen Kirsten Enger og Gerlinde Denecke ble forslått inn i valgkommiteen Kandidatene velges ved akklamasjon. d. Rep. ifht spesialistordningen/spesialistgodkjenning Representantene fortsetter inntil videre. Ortopedi Anne Ervik Nevrologi - Julia Hetebrij Reumatologi Grete Mellingen Homstøl Sak 8 Innkomne saker. Fra styret: A. Kompetansemål for spesialistordningen (se vedlegg) Randi Granbo innledet med tanker om spesialistordningen: Spesialisttittel skal bygges på en master. Det er viktigere hva en spesialist skal kunne, mer enn hvilke kurs en har vært på. Hvilken kunnskap skal en spesialist ha?

12 Ferdighetsmål: Den praktiske delen må beskrives. Kunnskap om og ferdigheter i. Avansert og spesialisert kunnskap på et område må beskrives. En spesialist skal ha avansert kompetanse og dybdekunnskap, dybdekunnskap innen å fremme helse, undersøke, vurdere, behandle, og forebygge plager. Skal være en kunnskapsformidler som kan veilede og informere pasient/bruker, pårørende, annet helsepersonell og samarbeidspartner. Bevisbyrden er på søker til spesialisttittel. Det er viktig å presisere at master i seg selv ikke er nok til å bli spesialist; det finnes kliniske mastere, kan det da kreves mindre veiledet praksis etter denne, enn etter en mer tverrfaglig master. Kompetansemålene bør være målbare. NFFs kurs må være relevante i forhold til spesialistkompetanse. Gir de kliniske masterne den kompetansen som vi ønsker oss av spesialister? Hvorfor finnes det videreutdanninger, som ikke er mastere? Alle skal ikke bli spesialister. Kan videreutdanninger inngå i mastere, kan man shoppe kurs til masteren? Dette diskuteres på Høgskolene og Universitetene. Noen punkter fra diskusjonen: Det ble tatt opp at det å finne veiledere kan være et problem. Det er viktig å få en beskrivelse av hva vi mener spesialistene bør kunne, i stedet for hvilken kurs de bør ha. Mål og visjoner bør skilles fra hverandre i beskrivelsen av spesialitetene. Viktig med konkrete mål. Noen mente at det blir feil med obligatoriske kurs i tillegg til Master. B. Faggruppe NORs måldokument (se vedlegg) Målene til Faggruppe NOR godkjennes C. Oppdatere vedtekter iht. Landsmøte vedtak (se vedlegg) Mønstervedtektene for faggrupper ble endret på Landsmøte i Det ble foreslått en endring/et tillegg i vedtektene for faggruppe NOR - at styret kan utpeke representanter innenfor hvert av fagfeltene nevrologi, ortopedi og revmatologi som kan samarbeide med sekretariatet om spesialistsøknader knyttet til faggruppens fagfelt. Forslaget til endring ble vedtatt. Avslutningsvis på årsmøte ble Kirsten Enger takket for sitt arbeid med organisering av årsmøteseminaret og for sin innsats i Faggruppe NOR Joanna Hauken Eli Olsen

13 Retningslinjer for tildeling av stipend NFFs Faggruppe NOR deler ut stipend på inntil kr ,- til medlemmer av faggruppen som ønsker faglig utvikling innen fagområdene nevrologi, ortopedi og revmatologi. Søknadene blir behandlet av faggruppens styre to ganger i året, med søknadsfrist 15. april og 15. oktober. Det avsettes inntil kr ,- pr. år hvorav inntil ,- fordeles i april avhengig av Faggruppens økonomiske situasjon. Søknaden kan gjelde fagutviklingsprosjekter, kurs, seminarer, hospitering, reiser og lignende. Søknad sendes fortrinnsvis i forkant og kan ikke sendes inn senere enn et halvt år etter gjennomføring av kurset/formålet. Fagutviklingsprosjekter blir prioritert. Ved flere søknader til samme kurs/formål, vil søkerens arbeid innen faggruppen være avgjørende. Dette inkluderer arbeid i styret, kursutvalget, oppdrag for faggruppen eller NFF etter forespørsel fra faggruppen samt ledere av kurs innen faggruppens områder. Begrunnelse for tildeling av stipend til styremedlemmer, forelegges faggruppens representant i Fag- og Spesialistrådet. Styret kan særstille noen formål foran andre ut i fra faglige kriterier og grad av relevans til faggruppens fagområder. Stipendmidlene behøver ikke fordeles likt mellom de tre fagområdene. Søkerens totale utgifter legges til grunn ved vurdering av stipendets størrelse. Det forutsettes at det hvis mulig søkes Fondet om dekning av reise- og oppholdsutgifter. Mastergradstudenter vil i utgangspunktet ikke få innvilget mer enn kr 1.000,- i støtte til studiet. Søkere som nylig er tildelt stipend kan ikke regne med å bli prioritert. Oversikt over tildelte stipend skal følge med styrets årsberetning. Den som tildeles stipend forplikter seg til å sende en kort sammenfatning/rapport (min. 1 side) av kursets/formålets innhold, utbytte med mer. Rapporten må leveres elektronisk. Stipendet blir ikke utbetalt før styret har mottatt rapporten. Styret forbeholder seg retten til å trykke rapporten i faggruppens medlemsblad. Stipend søkes på eget skjema som fås hos styret eller lastes ned fra nettsiden. Dersom kurset/formålet ikke gjennomføres, må dette meddeles styret så snart som mulig. Før utbetaling av stipendet kan skje, må stipendmottakeren helst levere originalkvitteringer. Dersom stipendet kun dekker deler av utgiftene, vil faggruppens dekning bli påført kvitteringene. Krav om utbetaling skal i utgangspunktet skje innen i tildelingsåret. Meld fra dersom dette ikke er mulig.

14 SØKNAD OM STIPEND NAVN : ADRESSE: ARBEIDSSTED: TLF/MOBIL: MAIL: Det søkes om følgende beløp: (max kr 5.000,-) FORMÅL: (Legg ved begrunnelse/kursprogram + oversikt over forventede utgifter) HAR DU SØKT OM STØTTE ANDRE STEDER? JA NEI I TILFELLE JA HVOR STORT BELØP? - FRA HVOR?

15 - Evt innvilget beløp HAR DU TIDLIGERE MOTTATT STIPEND FRA FAGGRUPPE NOR? JA NEI STED/DATO UNDERSKRIFT Søknad sendes: NFFs Faggruppe NOR v/birgit Gran Øvre Sædaslv Bergen Revidert 2010

16 Vedrørende rapport fra stipendmottakere Vi gjør oppmerksom på at rapporten kan bli trykket i faggruppens medlemsblad. Dette er en måte å spre opplysning om kurs, kongresser og annet som foregår. Stipendrapporten sendes elektronisk til styrets kasserer, gjerne sammen med bilde (r) Oppgi følgende opplysninger: Navn: Adresse: Arbeidssted: Mail-adresse: Telefonnr privat/jobb: Bankkonto nummer: Tittel, sted og dato for kurset/kongressen/formålet: Arrangør: Selve rapporten skal være på min 1 side og skal beskrive: Faglig innhold og nivå. Hva du hadde mest utbytte av og eventuelt hvorfor. Enkelte høydepunkter/nyheter. Kort om det arrangementsmessige. Det er ønskelig med bilder. Eventuelt annet. Takk for hjelpen! Hilsen Styret

17 I forbindelse med Norsk Ortopedisk Forenings høstmøte arrangeres tverrfaglig Seminar om diabetes fot - pris pr. person kr. 1700,- Tirsdag 25. oktober kl Sted: Radisson Blu Plaza Hotel Påmelding: Velkommen til tverrfaglig seminar om diabetes fotkomplikasjoner. Målgruppen er alle som arbeider med diabetes fot, leger, sykepleiere, ortopediingeniører, fotterapeuter. Foredragsholdere: Bente Kvarv Kilhovd, overlege (Klinikk for forebyggende medisin, Oslo Universitetssykehus), Bo Jørgensen (overlæge, Vidensenter for sårtilheling, Bispebjerg Hospital, Danmark), Erik Halbakken (overlege karkirurgi, Sykehuset i Vestfold), Ranveig Tvedt Breivik (fotterapeut, Ålesund), Anita Skafjeld, (diabetessykepleier, Oslo Universitetssykehus),Tore Fjeld (ortopediingeniør Sophies Minde Ortopedi), Sissel Braut (ortopediingeniør, Ortopeditekninkk AS), Rana Tariq (overlege radiologi, Oslo), Eivind Witsøe (overlege ortopedi St. Olavs Hospital), Bent von der Lippe (overlege infeksjonsmedisin, Oslo Universitetssykehus), Kjetil Hvaal (overlege ortopedi, Oslo Universitetssykehus) PROGRAM 0900 Innledning og velkommen. (Hvaal) 0910 Diabetes biologi innledning generelt med epidemiologi (Kilhovd ) 0940 Sårbiologi hva vet vi om sårmiljøet hvordan oppstår sår, biofilm, hvordan stimulere tilheling ved systemisk og lokal miljøpåvirkning. Hvilke pasienter kan hjelpes med hyperbarbehandling? ( Jørgensen) 1010 Hva er et spesielt for et mekanisk, nevropatisk trykksår? (Hvaal) 1020 Pause

18 1040 Sårbehandling: forebyggende behandling av føtter ved diabetes (Ranveig Tvedt Breivik) 1100 Lokal behandling av trykksår, bandasjevalg, larver, pasientrådgivning (Anita Skafjeld) Kar kirurgi ved diabetes fot utredning-behandling nyvinninger i distal revaskularisering? (Erik Halbakken) 1150 Biomekanisk behandling av trykksår, ortoser, seriegipsing (Hvaal) Hva er diabetes spes sko, ortopediske sko?: hvordan virker en fotseng? Materialer og deres egenskaper, fremstillingsmetoder? (Tore Fjeld) 1220 Lunsj 1250 Radiologi/Imaging ved diabetes fot. MR protokoller. Er 3 T spole nyttig? Diff. Diagnose Charcot osteomyelitt (R Tariq) 1310 Charcot deformitet historikk, antatt patogenese oversikt med komplikasjoner (Hvaal) 1330 Ortoser ved sår og Charcot biomekanikk (Sissel Braut) 1350 Kirurgi ved Charcot: Når og ved hvilken type deformitet? Exostectomi? Artrodeser? (Eivind Witsøe) 1410 Pause 1430 Diabetiske fotinfeksjoner (Bent von der Lippe) 1450 Osteomyelitt i den diabetiske fot, kirurgisk behandling. (Eivind Witsøe) 1510 Diskusjon med egne kasus, panel av forfedragsholdere Slutt

19 ADRESSELISTE STYRET FAGGRUPPE NOR Leder/Kasserer Birgit Gran Øvre Sædalsv.47, 5099 Bergen Telefon: mobil: arbeid: Fax: og Nestleder Mona Kristin Aaslund Kristofer Jansonsv 73, 5089 Bergen Telefon mobil: arbeid: privat: og Sekretær Aarid Liland Olsen Conrad Mohrsvei 34B, 5072 Bergen Telefon: mobil: arbeid: og Redaktør Fagbladet og web-ansvarlig Bård Bogen Sandvikens Torggt. 4, 5036 Bergen Telefon: mobil : bard.bogen@isf.uib.no Kontaktperson nevrologi Susan Marie Dagnall Lotsberg Lyngveien 25, 5101 Eidsvågneset Telefon: mobil : arbeid: privat: SusanDagnall.Lotsberg@HARALDSPLASS.NO og susandagnall28@hotmail.com Kontaktperson ortopedi Willemijn Vervaat Lægdesvingen 90 C, 5096 Bergen Telefon: mobil: Willemijn.Vervaat@haraldsplass.no Kontaktperson revmatologi Anne E. Drønen Pavelsvei 19, 5067 Bergen Telefon mobil: arbeid: , privat: , anne.dronen@helse-bergen.no og annepv19@online.no