Norsk Bergindustri Postboks 7072 Majorstua 0306 OSLO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk Bergindustri Postboks 7072 Majorstua 0306 OSLO www.norskbergindustri.no"

Transkript

1 Norsk Bergindustri Postboks 7072 Majorstua 0306 OSLO Norsk Bergindustri mener det er behov for en strategi for mineralressurser i Norge. Her følger en gjennomgang av hvorfor dette er nødvendig og hva en slik strategi bør inneholde.

2 Mineralske ressurser som mulighet - behov for en mineralstrategi Norsk Bergindustri er en bransjeforening for bedrifter som leter etter, utvikler og driver forekomster av mineralske ressurser i Norge, leverandører av varer og tjenester, eller bedrifter med annen tilknytning til bergindustrien. Fra vårt ståsted oppleves det som om det politiske Norge er lite bevisst de verdier og den betydning våre mineralske ressurser har. Vi mener det er behov for en strategi for mineralressurser i Norge. Både olje- og kraftressurser, og for så vidt også andre naturressurser som skog, fisk og landbruk har en tydelig definert politikk og strategi. En slik strategi fordrer et samarbeid mellom næringsliv og myndigheter. I dette notatet peker vi på en rekke utfordringer som i første rekke ligger hos myndighetene. Norsk Bergindustri og våre medlemmer er selvsagt innstilt på å gjøre vår del av jobben. Notatet er bygd opp rundt disse punktene: Mineralske råstoffer som ressurs Behov for mineralske råstoffer Bærekraftig verdiskaping Behovet for stimulerende rammer Et nasjonalt forvaltningsapparat for geologiske ressurser Kompetanse Hovedpoenget i notatet er at behovet for mineralske råstoffer og verdien av disse råstoffene underbygger viktigheten av en bevisst holdning fra forvaltningsapparat og fra myndigheter for øvrig til den rolle slike mineraler fyller i samfunnet. Mineralske råstoffer som ressurs Malm og mineraler, pukk og grus og naturstein er geologiske naturressurser på linje med olje, gass og vannressurser. Norges geologiske undersøkelse anslo ved begynnelsen av dette tiåret verdien av norske mineraler til mrd. kr. Den gang utgjorde dette den dobbelte verdien av oljefondet. I dag sier NGU at om man skulle oppdatert dette anslaget ville man trolig komme langt over mrd. kr. for malm og mineraler alene. Bjørnevannsforekomsten i Finnmark har en anslått verdi på mer enn 100 mrd. kr. alene, noe som tilsvarer et middels oljefelt i Nordsjøen. Det samme gjelder Titanias ilmenittforekomst i Rogaland. I tillegg til malm og mineraler kommer byggeråstoffer og naturstein. Et konservativt anslag for denne delen av bransjen er å ta utgangspunkt i dagens samlede årsomsetning på ca 5 mrd. kr og gange dette med 100. Reserver hos de 20 største pukkprodusentene kan anslås til sammen 150 mrd. kr., 2

3 mens verdien av vår nasjonalbergart larvikitt kan anslås til ca. 100 mrd. kr og at man kan plusse på mrd. kr for øvrige typer naturstein. Disse verdianslagene er satt opp basert på at nåværende produksjons- og markedsforhold fortsetter. I tillegg kan framtiden med ny teknologi muliggjøre ny bruk av forekomster som vi i dag ikke verdsetter. De industrimineraler Norge i dag tjener gode penger på var som hovedregel lite påaktet for 50 år siden. Norskproduserte og importerte mineralske ressurser skaper også et betydelig grunnlag for verdier lengre ut i verdikjeden, noe denne figuren, som er laget av Norges geologiske undersøkelse (med basis i tall fra SSB), viser: Behov for mineralske ressurser Vi er helt avhengig av tilgang på mineralske råstoffer for å opprettholde og videreutvikle vårt moderne samfunn. Slike råstoffer brukes i så forskjellige produkter som pc er, mobiltelefoner, maling, sminke, filler til papir, batterier, pigment, miljøforbedrende tiltak som kalking og rensing av røykgass, solceller og til en rekke andre industrielle formål, til framstilling av metaller og en rekke ulike bygningsmaterialer herunder bl.a. sement og betong, til vegbygging, faktisk selv i mat fins ufarlige mineralske tilsetningsstoffer. Gjennomsnittsnordmannen stifter bekjentskap med bergindustrien allerede i sandkassa, avslutter med gravsteinen og bruker i løpet av et liv 850 tonn mineraler eller mer. Forbruket av mineralske råstoffer har økt i takt med utviklingen av det moderne samfunnet. For eksempel har vi i løpet av de siste 25 år forbrukt halvparten av det samlede volum kobber som er funnet gjennom tidene. Det anslåtte behovet for kobber viser fortsatt økning. Dette vil stille store krav til fremskaffelse av nye ressurser. 3

4 Tendensen når det gjelder leting etter mineralske ressurser gjennom de siste 50 år er redusert funnsuksess. De forekomster som er lett tilgjengelige og som kan settes i gang uten store kostnader er allerede funnet. En gjør færre store funn. De ressursene som oppdages er generelt vanskeligere tilgjengelig, mindre, ligger dypere, har lavere mineralinnhold osv. Det letes mye mindre i Norge enn i våre naboland som Finland og Sverige. I 2006 var beløpet det ble lett for i Norge omtrent en tiendedel av tilsvarende beløp i Sverige. Tall for dette er imidlertid usikre. Globalt sett ser vi at et land som Kina kontrollerer store markedsandeler av viktige ressurser. I en oversikt utarbeidet av NGU er Kina blant topp-3 produsentene for 13 av de 19 viktigste malmene og mineralene. Stabilitet i Kina er avhengig av gradvis økende velstand, noe som må bygge på fortsatt vekst i Kinas industri. For å nå dette målet har Kina en strategi som omfatter bl.a.: o En dramatisk økning i egen produksjon av metalliske/mineralske ressurser o Strategiske avtaler med andre land som har forekomster (særlig i Afrika) o Oppkjøp av selskaper i andre land (for eksempel Australia, Canada) o Maksimalisering av verdiskapning, herunder foredling i eget land Flere land ser ut til å velge lignende strategier, herunder bl.a. India. Videreføring av en slik utvikling kommer til å føre til økte priser. Europa er underforsynt av mineralske råstoffer. Når det gjelder malmer og mineraler forbruker Europa mer enn 20 % av verdensproduksjonen, mens det kun produseres 3 % i vår verdensdel. For byggeråstoffer er Europa selvforsynt, men det er også her store regionale forskjeller på tilgangen av slike. Dette innebærer til sammen at EU har begynt å bekymre seg for langsiktig tilgang på slike ressurser. For å sikre arbeidsplasser/verdiskaping/miljømessig forsvarlig utnyttelse av ressursene m.m. MÅ Europa utvikle sin egen strategi som baserer seg bl.a. på utnyttelse av egne ressurser og økt satsing på gjenbruk. Daværende visepresident i EU Günther Verheügen presenterte på denne bakgrunn høsten 2008 EUs råmaterialsinitiativ. Norge får som ikke EU-medlem ikke være med i dette viktige europeiske arbeidet. Norsk bergindustri produserte i 2008 verdier for 11,4 mrd kr, hvorav 64 % ble eksportert. Norden er ett av to områder i Europa (det andre er sørøst Europa) hvor man har et potensial for en betydelig økning i produksjon av mineralske ressurser (gitt utsikter for en positiv utvikling av priser) og hvor man også har teknologi for å sikre at dette blir gjort på en miljømessig forsvarlig måte. Norsk Bergindustri har dialog med EU-kommisjonen og deltok i møte i Brüssel 21. januar 2010 sammen med norske myndigheter og vår europeiske bransjeorganisasjon Euromines. Tema var norske mineralske råstoffers plass i dette arbeidet. Det er av avgjørende betydning for norske interesser at adgangen til det europeiske markedet opprettholdes for våre leverandører av mineralske råstoffer. Samtidig vil det være viktig for EU å sikre seg tilgang til 4

5 norske ressurser, som ligger nært, produseres innen stabile politiske rammer og med høy miljøstandard, noe som også ble understreket i møtet fra EUs side. Bærekraftig verdiskaping Bl.a. strenge krav fra myndighetene har medført at norsk bergindustri har et internasjonalt sett høyt nivå på sitt miljøarbeid og er konkurransedyktige innenfor bærekraftig verdiskaping. Norske bergindustribedrifter bestreber seg på å produsere med så lave utslipp som mulig. Norsk Bergindustris medlemmer har forpliktet seg til å følge våre Etiske retningslinjer hvor det i tillegg til krav om at en ikke bruker sin posisjon til egen fordel og for øvrig oppfører seg i tråd med god forretningsetikk bl.a. forutsettes at medlemmet viser respekt for urfolks levevis og at medlemmet oppfordres til så langt det er mulig å ta rede på under hvilke forhold råstoffer i egen leverandørkjede produseres. Norske bidrag til bergindustriell produksjon er med på å sikre bærekraftighet også globalt. En lang kystlinje og nærheten til det europeiske markedet medfører at norske mineraler kommer positivt ut i et miljøregnskap i forhold til produsenter i fjerne verdensdeler. De gangene vi sier nei til et uttak her hjemme vil dette medføre at behovet for det aktuelle råstoffet dekkes fra andre kilder. Disse kildene omfatter også land hvor menneskerettigheter, miljøstandarder osv. ikke ivaretas på samme måte som hjemme i Norge. En bergindustribedrift medfører store positive ringvirkninger for verdiskapningen hos underleverandører og i lokalsamfunnet. Bergindustrien er en distriktsnæring som utgjør en bærebjelke i mange lokalsamfunn. Videreutviklingen av denne industrien vil derfor bidra til å opprettholde vårt bosettingsmønster. Mineralloven, som kom i juni 2009, er et viktig steg videre for å ansvarliggjøre norsk bergindustri. Det er nå viktig at en bygger videre på dette rammeverket og overbeviser investorene om at Norge er et godt sted å være for den som vil investere i bergindustriprosjekter. Da blir forutsigbarhet viktig. Med dette mener vi forutsigbarhet med hensyn på rettighetsspørsmål, på prosess, på forutsetninger, på tid osv. Med uavklarte forhold er det vanskelig å vekke investorenes interesse. Det innebærer bl.a. at det er nødvendig å jobbe videre med urfolksproblematikk på en slik måte at investorer ikke avskrekkes. Norsk Bergindustri har helt siden Finnmarksloven kom ment at det bør være mulig med samtidig tilstedeværelse av bergindustri og samiske formål. En stor del av nåværende og fremtidige mineralressurser ligger i de tre nordligste fylkene der denne problematikken skaper stor usikkerhet. Sjødeponi har vært en problemstilling som har fått mediefokus i tilknytning til flere norske bergindustribedrifter i det siste. Et eksempel på hvordan Norsk Bergindustri jobber er at vi har nedsatt en egen arbeidsgruppe som ser på hva som skal til for at deponering av mineralavfall skal skje forsvarlig. Vi kjenner også til at SFT/KLIF har nedsatt en egen arbeidsgruppe. EUs mineralavfallsdirektiv legger rammer for hvordan slik deponering kan 5

6 skje. På grunn av topografi og mange kystnære forekomster vil bærekraftige løsninger for slik deponering være en forutsetning for å kunne videreføre og etablere ny bergindustri i Norge. I dag er det slik at motstandere av enkelttiltak kan spille på frykt og uvitenhet blant naboer og berørte interessenter. Bergindustrien er en typisk not in my back yard (NIMBY) bransje: for folk flest er det i og for seg greit at samfunnet produserer disse råstoffene, og de er ofte positive til sluttproduktene (ref. mobiltelefonen), men motstanden mot å leve tett inn på uttaksstedene med de konsekvenser dette medfører, er stor. Det er greit om råstoffene tas ut rundt neste sving, men ikke her. Samtidig kan ikke mineralske forekomster flyttes. En må velge mellom uttak eller ikke uttak. Fakta og kunnskap må ligge til grunn for beslutninger om etablering av bergindustribedrifter. Hva som skjer med våre råstoffer etter uttak er et annet aspekt. Jo mer av bearbeidingen som beholdes i Norge, jo mer verdier skapes og beholdes i det norske samfunn. Dette krever vilje fra politikerne til å akseptere at industriell virksomhet er noe Norge skal leve av og med. Det innebærer også å akseptere lokale ubehagelige effekter av næringsvirksomhet framfor en mer behagelig det kan de drive med andre steder holdning. Betydningen av stimulerende rammer På samme måte som resten av næringslivet er bergindustrien avhengig av stimulerende rammer. Med dette mener vi at generelle næringspolitiske virkemidler som rentepolitikk og kronekurs, skattepolitikk osv. må legges til rette for at det kan satses på verdiskaping i Norge. Norsk Bergindustris medlemskap i Fennoscandian Review Board, som forvalter et regelverk for beskrivelse av mineralforekomster, bidrar til økt trygghet for investorer som ønsker å vurdere bergindustri og investeringsmuligheter i forekomster i Norge. Leting etter mineralske råstoffer er sentralt i bergindustriens utviklingsarbeid. Tiltak for å stimulere til slik leting vil legge grunnlag for nyetableringer innen bransjen. Oljeindustrien har enkelte skatteincentiver til leting som med fordel kan overføres til bergindustrien. SkatteFUNN-ordningen, som er ment å stimulere til utviklingsarbeid og forskning, brukes også av bergindustrien. Denne ordningen har unntak for såkalt alminnelig bedriftsorientert produktutvikling uten forskningspreg, herunder spesielt prosjekter som har til formål å lete etter eller å påvise mineralske forekomster, naturressurser eller lignende, med mindre det dreier seg om å utvikle nye avanserte teknikker som kan patenteres. Bergindustrien har lenge arbeidet for å fjerne dette unntaket. Det viktigste utviklingsarbeidet for bergindustrien er å påvise nye, drivverdige forekomster. Norges geologiske undersøkelse har ansvaret for geologisk kartlegging i Norge. Nå som landet er grovkartlagt bør det satses på videre målrettet kartlegging i områder med 6

7 potensial for mineralressurser og også på geofysiske målinger som viser potensial for funn under jordoverflaten. Videre er det viktig med tilgang på infrastruktur av høy kvalitet, herunder transportkorridorer som gir god tilgang til markedet. Det betyr bl.a. at bransjen lider under dagens dårlige veg- og togstandard. Det må sikres at samferdselsbevilgningene i årene framover er på tilstrekkelig høyt nivå til at vi får gode nok samferdselsårer i Norge til at de bidrar positivt heller enn å være en hemsko for norsk næringsliv. Norsk energi- og klimapolitikk blir også av avgjørende betydning for drift av mineralske ressurser i Norge. Mange bergindustriprodukter brukes i energikrevende prosessindustri, og en del krever også tørking og prosessering som krever betydelig tilførsel av energi allerede før videre bruk. Norsk Bergindustri stiller seg bak Norsk Industris holdning innen dette politikkområdet: Europeisk klimapolitikk og kvotehandelssystem må gjennomføres i Norge slik at norske bedrifter får de samme vilkårene som andre europeiske industribedrifter. Europas arbeid for å motvirke karbonlekkasje må også settes i verk i Norge. Dette betyr at det må kompenseres for de indirekte karbonkostnadene som industrien i dag betaler gjennom kraftprisen. Det må settes fortgang i utnyttelsen av landets ressurser innen fornybar energi og slik skape en basis for at norsk leverandørindustri kan ta en ledende rolle både i og utenfor Norge. Utnyttelsen av olje- og gassressursene i nordområdene må bidra til å sikre og videreutvikle norsk leverandørindustris posisjon. Industriens mulighet til å skaffe seg langsiktig krafttilgang i form av å kunne disponere egen kraft eller å kunne inngå langsiktige avtaler med kraftprodusenter må forbedres. Investeringer i kraftnett, organisering av nettregimene og tariffen for transport av kraft må legges opp slik at det styrker norsk industris konkurranseevne Spesielt viktig blir tilgang på og muligheter for bruk av norsk gass, bl.a. i Nord-Norge, som utgangspunkt for uttak av og foredling basert på nye mineralske forekomster. Videre kan det nevnes at silisiumråstoff fra norsk kvarts allerede er i bruk til produksjon av solceller. Et nasjonalt forvaltningsapparat for geologiske ressurser Det er viktig at det settes av tilstrekkelig med ressurser til Direktoratet for mineralforvaltning, tidligere Bergvesenet, når de nå får økte oppgaver ved implementering av ny minerallov. 7

8 Norsk Bergindustri ønsker at direktoratet blir en hjørnestein i norske myndigheters forvaltning av mineralske ressurser. Herunder ønsker vi at de igjen blir ansvarlig myndighet for konsekvensutredninger av bergverkssaker, et ansvar som siden ca har ligget i kommunen. Dette medfører i praksis ulike vilkår fra kommune til kommune. Disse sakene er også så komplekse at kommunene helst vil slippe hovedansvaret. Direktoratet har i dag anledning til å gi innsigelse i saker hvor de mener at det ikke tas tilstrekkelig hensyn til de mineralske ressursene. Lovhjemmel for å gi slik innsigelse er imidlertid svak sett i forhold til lovverk som skal ivareta andre formål. Fra årsskiftet 2009/2010 brukes formålsparagrafen i mineralloven ( 1: Formålet med loven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling), mens det tidligere manglet slik hjemmel helt. Det er ønskelig at slik hjemmel styrkes ytterligere. På regionalt nivå finnes det i dag hele avdelinger for ivaretakelse av de formål bergindustrien konkurrerer om arealene med, herunder kulturminner og miljø. Det er imidlertid høyst tilfeldig hvordan de geologiske ressursene ivaretas regionalt og lokalt. Bl.a. er det under halvparten av fylkene som har egen fylkesgeolog. Det bør stilles krav om geologisk kompetanse på regionalt nivå, for eksempel ved å stille krav om at fylkene knytter til seg en egen fylkesgeolog og om at de geologiske resursene også skal forvaltes på helhetlig vis regionalt. Det kreves både godkjent reguleringsplan etter Plan- og bygningsloven og utslippstillatelse etter Forurensningsloven før drift kan settes i gang. Disse prosessene er ment å gå parallelt. Forholdet mellom disse lovverkene er uklart for kommunene. Dette bør tydeliggjøres. Begge berører delvis samme tema. Kommunene er redde for å gi betingede vedtak (godkjenne reguleringsplanen under forutsetning av at utslippsplanen blir godkjent). Dette forsinker prosessen. Det settes i dag ikke fra kommunenes side av tilstrekkelige arealer til deponi av rene masser. Det er i dagens regelverk kommet krav om avfallsplaner ved bygge- og riveprosjekter over hele landet, noe som er et skritt i riktig retning. For å unngå at slike masser går til villfylling, og for å spare uttak av nye masser, bør kommunenes bevissthet rundt slike masser økes, og dette formålet bør i økt grad tilgodeses i kommunale og regionale planer. Ved ulike former for båndlegging av arealer, herunder verning, bør det stilles krav om geologisk kartlegging av områdene. Vernebeslutninger er tunge å snu, og dersom en ved å skaffe seg slik kunnskap i forkant av beslutningen kan åpne for å justere litt på verneområdet eller åpne for skånsom bruk kan det legges til rette for samtidig tilstedeværelse av bergindustri og verneformål. EUs Natura system åpner for slik samtidig tilstedeværelse. Bergindustrien er opptatt av at samfunnets behov for mineralske råstoffer skal vektlegges. Selvsagt finner vi oss i at våre ønsker noen ganger veies og finnes for lett i 8

9 fht. andre formål, men vi er svært opptatt av at en skal gjøre slike beslutninger på grunnlag av en helhetsvurdering. Kompetanse Det kreves kompetanse for å ta ut mineralske råstoffer på en god måte. Norsk bergindustri har dyktige og motiverte medarbeidere som er en avgjørende ressurs for å realisere potensialet i de geologiske ressursene. Det er viktig at krav om kompetanse doseres riktig slik at det stimulerer bransjen til økt ansvarlighet, samtidig som det ikke må tolkes så strengt at det stenger for minerallovens formål om økt aktivitet i bransjen. Det bør legges til rette for forskning og utvikling i bergindustrien slik at nye produkter og prosesser kan utvikles. Det kan nevnes at Sverige har et bransjeforskningsprosjekt rettet mot svensk mineralindustri, som delvis konkurrerer med den norske, som pågår og som består av fem programområder og et stort antall prosjekter. Totalt budsjett for perioden er 55 Mill SEK hvorav industrien finansierer med 29 Mill SEK og den svenske staten via Sveriges geologiska undersökning bidrar med 26 Mill SEK. Gjentatte forsøk på å foreslå dette for norske myndigheter har så langt ikke nådd fram. Vi er klar over at dette vil kreve en innsats også fra bransjehold. Det nasjonale forvaltningssystemet for kunnskap bør styrkes for å ivareta det nasjonale ansvaret for bransjerelevant nøkkelkompetanse som bergingeniører og fagskole med fordypning i bergfag. Bergingeniører utdannes ved Institutt for geologi og bergteknikk på NTNU. Nå som mineralloven fra nyttår har innført krav om bergmessig kompetanse er det ekstra viktig at denne studieretningen ivaretas. NTNUs finansieringsmodell premierer institutter med høyt studentantall. Det innebærer at Institutt for geologi og bergteknikk kjemper en kamp for overlevelse siden det utdannes få personer der hvert år, fagmiljøet er lite og reserver bygges ned for å finansiere drift. Det er heller ikke en enkel løsning å kompensere ved å importere bergingeniører fra utlandet. Antallet bergingeniører gått ned også internasjonalt. I tillegg er det nødvendig med omfattende norskkunnskaper for å ivareta sikkerhet på arbeidsplassen og god kommunikasjon med myndigheter og naboer. Så langt har bransjen fått støtte bl.a. fra Stortinget næringskomité om at opprettholdelse av denne studieretningen er viktig, og fra utdanningskomiteen om at presset på små fag ikke er i tråd med intensjonen bak dagens finansieringsmodell av universitetene. Et grep med å opprette eget studieprogram for teknisk geologi har også medført økt søknad til bergrelevante studieretninger. Et forsøk på å få noen i det nasjonale forvaltningssystemet for kunnskap til å ivareta det nasjonale ansvar for fag hvor det utdannes bransjerelevant nøkkelkompetanse har imidlertid så langt ført til at Kunnskapsdepartementet kaster ballen til NTNU, som kaster den videre ned til fakultetsnivå. Ingen ser ut til egentlig å ville ha dette ansvaret. En strategi for forvaltning av mineralske ressurser bør ivareta behovet for utdannelse av slikt nøkkelpersonell. 9

10 Tilsvarende fins det ved Stjørdal tekniske fagskole en bergteknikerutdanning. I henhold til den nye forvaltningsmodellen for fagskoler blir det gitt fylkesvise rammetildelinger fra staten som fylkene i sin tur skal fordele på de ulike fagskoletilbudene sine. Det synes å herske usikkerhet både omkring størrelsen på statlig tilskudd og hvordan finansieringen av studenter hjemmehørende i annet fylke er ment å fungere. Som et resultat av dette opplevde Stjørdal fagskole at fylkesutdanningssjefen i Nord-Trøndelag ikke godkjente inntak av til sammen 30 kvalifiserte søkere på studietilbud med fjernundervisning, hvorav 10 på fordypning bergteknikk, fra høsten På samme vis som for bergingeniørene bør det nasjonale ansvaret plasseres slik at denne viktige bransjerelevante utdanningen ivaretas. Det er viktig at en innføring av grepet krav om bergteknisk kompetanse ikke gjør næringen ensidig avhengig av konsulenter med høy timepris. Norsk Bergindustri ønsker derfor i samarbeid med bl.a. Direktoratet for mineralforvaltning, Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU og bergteknisk fagskole på Stjørdal å se på mulighetene for å omsette den praktiske kompetansen som fins i bransjen via tilleggsskolering til at formelle krav om bergmessig kompetanse oppfylles. I forbindelse med oppbygging av kompetanse i den norske bransjen kan også bevissthet rundt bruk av materialer hos offentlige byggherrer nevnes. Det kraftige fokuset på pris har blant annet gjort norske natursteinsressurser mer utsatt for konkurranse fra lavkostland. Norsk Bergindustri mener det er en egen kulturpolitisk dimensjon ved valg av materialer i norske signalbygg. Våre medlemsbedrifter er innstilt på å konkurrere på kvalitet, leveringsdyktighet, miljøstandard, HMS, service og på at våre steinslag egner seg godt til bruk i norsk klima. Et ensidig fokus på pris må ikke gå på bekostning av vektlegging av bærekraftighet og ivaretakelse av kompetanse i det norske næringslivet. 10

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Hanne Markussen Eek, styreleder i Norsk Bergindustri Fagseminar mineraler Hva skal jeg snakke om Hvilken rolle har bergindustrien Norsk Bergindustri Hvordan

Detaljer

Bergindustriens behov for en mineralstrategi. Elisabeth Gammelsæter, generalsekretær i Norsk Bergindustri NGU-dagene, 8.

Bergindustriens behov for en mineralstrategi. Elisabeth Gammelsæter, generalsekretær i Norsk Bergindustri NGU-dagene, 8. Bergindustriens behov for en mineralstrategi Elisabeth Gammelsæter, generalsekretær i Norsk Bergindustri NGU-dagene, 8. februar 2011 Verden trenger ressurser Ressursknapphet Verdens befolkning øker Økt

Detaljer

Står vi overfor en ny industrialisering i Barentsregionen? Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri. Finnmarkskonferansen Alta, 8.

Står vi overfor en ny industrialisering i Barentsregionen? Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri. Finnmarkskonferansen Alta, 8. Står vi overfor en ny industrialisering i Barentsregionen? Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri Finnmarkskonferansen Alta, 8. september 2010 I løpet av foredraget skal jeg Presentere meg selv og hvem

Detaljer

Muligheter og utfordringer innen bergindustrien. Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri. CIENS, 31. mai 2011

Muligheter og utfordringer innen bergindustrien. Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri. CIENS, 31. mai 2011 Muligheter og utfordringer innen bergindustrien Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri CIENS, 31. mai 2011 Jeg skal snakke om Hvorfor bergindustri Behov for samfunnsaksept Behov for bærekraft Behov for

Detaljer

Byggeråstoffer i Hordaland Ressurstilgang og utfordringer Bergen 16.1.2014

Byggeråstoffer i Hordaland Ressurstilgang og utfordringer Bergen 16.1.2014 Byggeråstoffer i Hordaland Ressurstilgang og utfordringer Bergen 16.1.2014 Kort om meg Mitt navn er Gunnar Nilsen og jeg er engasjert som rådgiver i Norsk Bergindustri. Guni Consult Jeg har min bakgrunn

Detaljer

Byggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015

Byggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015 Byggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015 Kort om meg Mitt navn er Gunnar Nilsen og jeg er engasjert som rådgiver i Norsk Bergindustri. Guni Consult Jeg har min «pukk og grus»

Detaljer

Bergindustrien. - hva betyr den for deg? www.norskbergindustri.no

Bergindustrien. - hva betyr den for deg? www.norskbergindustri.no Bergindustrien - hva betyr den for deg? www.norskbergindustri.no Alt som ikke gror er mineraler og alt som gror trenger mineraler I norske fjell er det viktige ressurser. Siden det første steinaldermennesket

Detaljer

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om Bergindustriens rolle Behovet for forvaltning Utfordringer, herunder deponi Behovet for dialog med

Detaljer

Mineralstrategi for Finnmark

Mineralstrategi for Finnmark Høringsuttalelse fra Finnmark SV Mineralstrategi for Finnmark 2015 2019 1. Innledning/Generelle kommentarer 1.1. Innledning Finnmark SV har vinteren 2015 hatt Høringsutkast til Mineralstrategi for Finnmark

Detaljer

Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri

Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Geonor-konferansen Mo i Rana, 1.-2. februar 2012 Norsk Bergindustri "Hvordan mobilisere Bergindustrien for økt FoU-aktivitet? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Hva ønsker vi at bergindustrien

Detaljer

Mineralske ressurser i Hordaland. Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse

Mineralske ressurser i Hordaland. Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse Mineralske ressurser i Hordaland Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse Geologi for samfunnet NGUs data og kunnskap er et kollektivt gode Forvaltning av kunnskap til bruk for industri

Detaljer

Utviklingstrekk og framtidsutfordringer. innenfor bergindustrien. Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri

Utviklingstrekk og framtidsutfordringer. innenfor bergindustrien. Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri Utviklingstrekk og framtidsutfordringer innenfor bergindustrien Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri NGU-dagene 2009, Trondheim, 5. februar 2009 Norsk Bergindustri Takk for invitasjonen! Våre medlemmer

Detaljer

Hvordan kan norsk bergindustri bli best på bærekraft? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri NGU-dagene, 7.

Hvordan kan norsk bergindustri bli best på bærekraft? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri NGU-dagene, 7. Hvordan kan norsk bergindustri bli best på bærekraft? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri NGU-dagene, 7. februar 2014 Men først. en liten digresjon Hvordan kan norsk bergindustri

Detaljer

Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning

Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning Fylkesrådsleder Odd Eriksen Tale på GeoNor konferansen Mo i Rana, 31. januar 2013 Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning (Lysark 1) Som arrangør, sammen med SINTEF og Norges geologiske

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010

Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010 Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010 Dir. Svein Sundsbø, Norsk Industri Kort disposisjon Rammebetingelser for bruk av gass, intensjoner og lovverk Politisk vilje kommunikasjon

Detaljer

Fagdag for kommunene i Oppland

Fagdag for kommunene i Oppland Fagdag for kommunene i Oppland -Planlegging og drift av massetak- Lillehammer 10.12 2014 Knut J. Wolden og Lars Libach Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Underlagt Nærings- og

Detaljer

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark 1 Finnmark der drømmer blir virkelighet Vi bygger på kunnskap om egen

Detaljer

Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster

Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster Ola Torstensen, fylkesgeolog 23.04.2014 Foto: Bjarne Eriksen Mineralindustri i Nordland: Rana Gruver, Rana LKAB, Narvik Brønnøy Kalk, Brønnøy

Detaljer

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN?

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? NETTUTBYGGING ENESTE ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? Polyteknisk forening 30. september 2010 Ole Børge Yttredal Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar energi Tradisjonell leverandørindustri

Detaljer

Mineralressurser i lokal forvaltning Sand smører samfunnsmaskineriet. Peer-Richard Neeb NGU - dagen 8 februar 2010

Mineralressurser i lokal forvaltning Sand smører samfunnsmaskineriet. Peer-Richard Neeb NGU - dagen 8 februar 2010 Mineralressurser i lokal forvaltning Sand smører samfunnsmaskineriet Peer-Richard Neeb NGU - dagen 8 februar 2010 Mineraler i Norge Norge har en variert geologi med et stort potensial for mineralproduksjon

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

Jobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU

Jobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU Jobben som gjøres i Norge Tom Heldal med flere, NGU Lete og kartlegge Forstå hva som skjuler seg under overflaten God arealforvaltning av mineralressurser Hvorfor Kartlegging med moderne metoder har dokumentert

Detaljer

Jeg var på NGU-dagen i fjor. Tusen takk for invitasjonen til å komme hit også i dag.

Jeg var på NGU-dagen i fjor. Tusen takk for invitasjonen til å komme hit også i dag. Side 1 av 10 Nærings- og handelsdepartementet Tale 6. februar 2013, kl. 12:40 Taler: Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 20 min. Lengde: 2400 ord NGU-dagen Regjeringens arbeid med strategi for

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Mineraler som vekstnæring i Finnmark

Mineraler som vekstnæring i Finnmark Mineraler som vekstnæring i Finnmark Av Jørgen Stenvold, Store Norske Gull AS Finnmarkskonferansen 2007 Korte fakta om Store Norske Gull AS Et heleid datterselskap av Store Norske Spitsbergen kulkompani

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Deres ref: 14/1013 (KMD) Oslo 10.10.14 13/4565 (KLD)

Deres ref: 14/1013 (KMD) Oslo 10.10.14 13/4565 (KLD) Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Klima- og miljødepartementet (KLD) Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo Deres ref: 14/1013 (KMD) Oslo 10.10.14 13/4565 (KLD) Høringsuttalelse

Detaljer

Informasjonsmøte i Larvik kommune angående Kodal

Informasjonsmøte i Larvik kommune angående Kodal Informasjonsmøte i Larvik kommune angående Kodal 27.11.2014 senioringeniør Alf Viktor Larsen Dagens tema 1. Om Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) 2. Fra undersøkelser til drift forholdet til mineralloven

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Innst. 109 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:153 S (2010 2011)

Innst. 109 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:153 S (2010 2011) Innst. 109 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:153 S (2010 2011) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Bakke-Jensen,

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

FAGDAG MASSETAK. Planlegging og forvaltning i Hedmark. Lars Libach 29. Januar 2015

FAGDAG MASSETAK. Planlegging og forvaltning i Hedmark. Lars Libach 29. Januar 2015 FAGDAG MASSETAK Planlegging og forvaltning i Hedmark Lars Libach 29. Januar 2015 Norges geologiske undersøkelse Landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Utviklingsscenarier for mineralnæringa i Barentsregionen. Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri. Kirkeneskonferansen, 8.

Utviklingsscenarier for mineralnæringa i Barentsregionen. Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri. Kirkeneskonferansen, 8. Utviklingsscenarier for mineralnæringa i Barentsregionen Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri Kirkeneskonferansen, 8. februar 2012 Vi er her for å fylle samfunnets behov for mineraler! Innhold Verden

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Industristrategi for Nordland. kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri

Industristrategi for Nordland. kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri Industristrategi for Nordland kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri 1 Stort industrifylke nest største industricluster Norcem Kjøpsvik LKAB Narvik Glomfjord Elkem Salten Alcoa Mosjøen

Detaljer

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 1 MULIGHETSSTUDIE 2010 Økt bruk av naturgass i Nordland 2 Synliggjorde stort verdiskapingspotensial

Detaljer

Fagdag - planlegging og drift av massetak. Marte Kristoffersen Lillehammer 10. desember 2014

Fagdag - planlegging og drift av massetak. Marte Kristoffersen Lillehammer 10. desember 2014 Fagdag - planlegging og drift av massetak Marte Kristoffersen Lillehammer 10. desember 2014 Generelt om DMF Direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Forvalter

Detaljer

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen?

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen? Ja, tenke det; ønske det; ville det men gjøre det... Ubrukte muligheter og utfordringer - kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen? Lerchendal konferansen januar 2011 Vibecke Hverven

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE NOTAT Til: Sogn og Fjordane Fylkeskommune v/ Trond Sundby Fra: NGU Arkiv: Dato: 11. november 2010 Kopi: MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE Under følger en kortfattet vurdering

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

FeFos strategiplan fra 2011 gir overordnede føringer for FeFos forvaltning av land og ressurser.

FeFos strategiplan fra 2011 gir overordnede føringer for FeFos forvaltning av land og ressurser. Fremlagt på møte 22.05.2015 Styresak 36/2015 Saksnr 15/830- Mineralstrategi for Finnmark 2015-2019 - høringssvar Innledning Finnmark fylkeskommune har sendt ut forslag til mineralstrategier for Finnmark

Detaljer

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010 Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Dette er Finnfjord AS Produserer 100.000 tonn ferrosilisium Produserer 20.000 tonn microsilica 120 ansatte

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Veileder utfylling driftsrapport 2013 OM DRIFTSRAPPORTEN

Veileder utfylling driftsrapport 2013 OM DRIFTSRAPPORTEN OM DRIFTSRAPPORTEN FORMÅLET MED DRIFTSRAPPORTEN Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har fra og med året 2006 utgitt Mineralressurser

Detaljer

Næringslivet I Nordland. Odd Henriksen Regiondirektør NHO Nordland

Næringslivet I Nordland. Odd Henriksen Regiondirektør NHO Nordland Næringslivet I Nordland Odd Henriksen Regiondirektør NHO Nordland Nordland Fylke Geografisk størrelse NHO Næringslivets Hovedorganisasjon Nordland: 1200 medlemsbedrifter 21 500satte Norge: 19 900 medlemsbedrifter

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Fagseminar om Bergverk og Miljø. Meldal kommune 7. Mai 2013

Fagseminar om Bergverk og Miljø. Meldal kommune 7. Mai 2013 Fagseminar om Bergverk og Miljø Meldal kommune 7. Mai 2013 Disposisjon dagen Om DMF generelt Vårt samfunnsoppdrag Forvaltningsansvar Mineralstrategien for dagen Samfunnsoppdraget vårt DMF skal arbeide

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

Bærekraftig utnyttelse av geologiske ressurser

Bærekraftig utnyttelse av geologiske ressurser Bærekraftig utnyttelse av geologiske ressurser Innlegg på det 21. Nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi Norges Geologiske Undersøkelse Onsdag 15 Februar 2012 Per Helge Høgaas Senior forretningsutvikler

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Regional plan for masseforvaltning i Akershus - status

Regional plan for masseforvaltning i Akershus - status Regional plan for masseforvaltning i Akershus - status Landbruk i arealplaner FM i Oslo og Akershus Solveig Viste, 9.juni 2015 Hva er en regional plan? Prosess Utarbeides i samarbeid med stat, fylke og

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden. Tom Heldal

Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden. Tom Heldal Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden Tom Heldal Hver av oss bruker 13 tonn norske råstoffer pr år. pluss en del av andres ressurser 600 500 S=180 000 488 400 Mrd kr

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr. Kultur-, nærings- og samferdselsutvalget 15.-16.3.2011 11/6 MINERALFYLKET FINNMARK - TREÅRIG MINERALPROSJEKT

Saksgang Møtedato Saksnr. Kultur-, nærings- og samferdselsutvalget 15.-16.3.2011 11/6 MINERALFYLKET FINNMARK - TREÅRIG MINERALPROSJEKT Sentraladministrasjonen Næringsavdelinga Arkivsak: 10/00639 Ugradert Arkivkode: _ Saksbeh: Hans Inge Gloppen Saksgang Møtedato Saksnr. Kultur-, nærings- og samferdselsutvalget 15.-16.3.2011 11/6 (KNS)

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge. Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri

Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge. Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar

Detaljer

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge

Detaljer

Miljøutfordringer i bergindustrien. Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri

Miljøutfordringer i bergindustrien. Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri Miljøutfordringer i bergindustrien Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri DET 21. NASJONALE SEMINAR OM HYDROGEOLOGI OG MILJØGEOKJEMI Tirsdag 14. og onsdag 15. februar 2012 Knut S. Heiers konferansesenter,

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Konferanse om bærekraftig utvikling

Konferanse om bærekraftig utvikling Konferanse om bærekraftig utvikling Finansdepartementet 20.2.03 Adm.dir. Per Terje Vold Prosessindustriens Landsforening (PIL) Bærekraftig økonomisk utvikling (2) Oljefond Olje Verdigap Trad. industri

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem er blant verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metaller og materialer

Detaljer

Satsing på bærekraftig industri i Norge

Satsing på bærekraftig industri i Norge Satsing på bærekraftig industri i Norge, 16. august 2012 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri 2050 - To viktige politiske visjoner for Norge Bærekraftvisjonen: En politikk som vektlegger en forvaltning

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Fortsatt avindustrialisering av Finnmark?

Fortsatt avindustrialisering av Finnmark? Fortsatt avindustrialisering av Finnmark? Er det rom for en sjømatindustri i Norge? Av Geir Ove Ystmark Generalsekretær Kysten inn i EU KYSTEN SKAPER VERDIENE Tromstun Ungdomskole KYSTEN SKAPER VERDIENE

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/1789-10 7134/14 U24 21.03.2014

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/1789-10 7134/14 U24 21.03.2014 RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/1789-10 7134/14 U24 21.03.2014 UTTAK, TRANSPORT OG FYLLING AV MASSER - STATUS, LOVVERK OG KONTROLLREGIME Status

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

Renessanse for gruveindustrien. Hvordan løses miljøutfordringen. Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri

Renessanse for gruveindustrien. Hvordan løses miljøutfordringen. Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri Renessanse for gruveindustrien. Hvordan løses miljøutfordringen Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri Miljøringens temamøte om Miljøutfordringer forurenset grunn og sedimenter, KLIF, 13. mars 2012 bærekraftighetsbegrepet

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap Landbrukskonferansen 2013. Rogaland Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap Nils Vagstad Matsikkerhet nok mat? Er det noe å bekymre seg for? Uforståelig problemstilling? Alt kan

Detaljer

Miljøringen. 12. Juni 2013 Randi Skirstad Grini

Miljøringen. 12. Juni 2013 Randi Skirstad Grini Miljøringen 12. Juni 2013 Randi Skirstad Grini Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard «Det minste direktoratet, med det lengste navnet» Disposisjon dagen Om DMF generelt Samfunnsoppdrag

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet EUs KLIMAPAKKE Fra sprikende staur til skreddersøm? Jørgen Wettestad Seminar om EUs satsning på fornybar energi, Polhøgda 17/6 2009 Struktur Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk

Detaljer

Det ukjente grønne milliardeventyret: Hvordan utløse potensialet i Norges neste store fornybare næring?

Det ukjente grønne milliardeventyret: Hvordan utløse potensialet i Norges neste store fornybare næring? Det ukjente grønne milliardeventyret: Hvordan utløse potensialet i Norges neste store fornybare næring? Stortare en stor og lite utnyttet fornybar ressurs i Norge 50-60 mill tonn biomasse og i vekst Storm

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Akademia og næringslivet konkurrenter eller felles interesser? Carla Botten-Verboven

Akademia og næringslivet konkurrenter eller felles interesser? Carla Botten-Verboven Akademia og næringslivet konkurrenter eller felles interesser? Carla Botten-Verboven Direktør Kompetanseavdelingen Norsk Industri 6. november 2007 Konkurrenter Ja! Felles interesser Ja! 2 Spørsmål / debatt

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Kommunedelplan - Tromsdalen

Kommunedelplan - Tromsdalen Kommunedelplan - Tromsdalen 18. mars 2013 Per Brevik Dir. Alt. Fuels NORCEM en del av HeidelbergCement Nr 3 innen sement Nr 1 innnen Pukk og grus Nr 3 innen ferdigbetong Sement Pukk og grus Slide 2-18.03.2013

Detaljer